INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2017

Transkript

1 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2017 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet DOKTORGRADSPROGRAMMET (DRGR) DET KUNSTNERISKE STIPENDIATPROGRAMMET (KUST) Tuva Aune Wettland, kvalitetskoordinator Rapport 16 (2017)

2 Innledning 2 2

3 Innledning 3 Innhold 1. Innledning Nøkkeltall Doktorgradsprogrammet... 6 Antall søkere til doktorgradsprogrammet... 6 Antall ph.d-stipendiater tatt opp:... 6 Avlagte grader Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid stipendiater på NMH... 8 Antall søkere til kunststipendiatstillinger ved NMH... 8 Antall kunststipendiater tatt opp ved NMH... 8 Avlagte grader Stipendiatenes evaluering av programmene Innledning Svarprosent Respondenter Spørreskjema Resultatfremstilling Evaluering av doktorgradsprogrammet og program for kunstnerisk utviklingsarbeid 12 Opplæringsdelen doktorgradsprogrammet Opplæringsdelen program for kunstnerisk utviklingsarbeid Veiledning Arbeidsmiljø Organisering av doktorgradsprogrammet (DRGR) Organisering av program for kunstnerisk utviklingsarbeid ved NMH Avsluttende tilbakemeldinger Oppsummering og vurdering

4 Innledning 4 4

5 Innledning 5 1. Innledning I henhold til kapittel 2.4 i Norges musikkhøgskoles (NMH) kvalitetssystem, system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet, skal alle studieprogram evalueres hvert tredje år. Doktorgradsprogrammet (DRGR) ble sist evaluert i Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid drives av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) og er et statlig program og ble sist evaluert i Hovedvekten av faglig innhold i det kunstneriske stipendiatprogrammet organiseres og levers av andre enn NMH. For noen år siden ble mer ansvar for organisering av programmet flyttet over fra PKU til utdanningsinstitusjonene. I år har vi derfor valgt å se på både doktorgradsprogrammet og det kunstneriske stipendiatprogrammet da det er flere faktorer som vil være like, eller tilnærmet like, for de to programmene. Rapporten består av nøkkeltall om søkertall, ansettelser, avlagte grader og progresjon for de to programmene og studentenes evaluering av doktorgradsprogrammet og det kunstneriske stipendiatprogrammet. Årets resultater er sammenlignet med resultatene fra tidligere evalueringer det kommenteres fortløpende i rapporten der det er har v ært bedring, nedgang eller interessante utviklingstrekk i løpet av årene fra forrige evaluering. Det kunstneriske stipendiatprogrammet ble sist evaluert i 2011 og resultatframstillingen i 2011-rapporten er gjort på en slik måte at det er vanskelig å sammenligne tallene. Vi har derfor valgt å kun sammenligne med historiske tall fra doktorgradsrapporten i Evalueringen har vært oppe til behandling i Doktorgradsutvalget (DRU) og i Utvalg for det kunstneriske stipendiatprogrammet (KUST). Begge utvalg har gjennomgått evalueringen og skrevet deres vurdering med forslag til tiltak som oppfølging av rapporten. Disse vurderingene følger denne rapporten som vedlegg, og ligger til grunn for FoU-utvalgets behandling av rapporten. I det neste vil vi gjennomgå nøkkeltall til de to programmene før resultatene fra studentenes evaluering fremstilles. Til slutt i rapporten blir resultatene oppsummert med kommentarer fra NMHs kvalitetskoordinator og Studie- og FoU-sjef. 5

6 Nøkkeltall 6 2. Nøkkeltall I det følgende vil nøkkeltall for doktorgradsprogrammet og det kunstneriske stipendiatprogrammet framstilles. De framstilles hver for seg av hensyn til at dette er to helt separate program og at vi har ulik tilgang til data for vårt eget doktorgradsprogram og det kunstneriske stipendiatprogrammet som vi ikke selv eier. 2.1 Doktorgradsprogrammet Antall søkere til doktorgradsprogrammet Tabell 1 viser antall søkere både som totalt antall søkere per år. I 2013 var det markant flere søkere enn noen andre år, med en tilnærmet halvering fram mot I 2017 går det midlertidig opp igjen til et relativt høyt historisk nivå. Tabell 1 Antall søkere doktorgradsprogrammet Søkere Antall søkere Antall ph.d-stipendiater tatt opp: Av tabell 2 ser man at antall ph.d-stipendiater tatt opp hvert år har holdt seg relativt stabilt de siste 8 årene. Kvinneandelen av opptatte studenter varierer fra 25% til 66% og i snitt ligger kvinneandelen på 41% i årene fra 2010 til Tabell 2 Antall ph.d-studenter tatt opp År Totalt Kvinner % andel kvinner % % % % % % % % % 6

7 Nøkkeltall 7 Avlagte grader Tabell 3 viser antall avlagte doktorgrader fordelt på år, samt kvinneandelen av de ph.d - studentene som har avlagt grad. Tabell 4 viser hvor mange studenter per kull som fortsatt var aktive i desember Disse tallene er kun til og med 2013, da opptatte studenter i 2014 ennå ikke er ferdig med ordinær studietid. Som tabellene viser varierer det hvor mange grader som avlegges per år, og det er tydelig at mange bruker tid utover normert studietid på å avlegge doktorgraden. Dette ser i midlertid ut til å gå litt i sykluser med perioder hvor mange fullfører graden sin. Ledelsen ved doktorgradsprogrammet melder også om at det nå, sommeren 2017, er mange kandidater som er i ferd med å levere inn avhandlingen sin og forventer at 7-8 doktorgradsstipendiater vil fullføre graden sin i løpet av Tabell 3 Antall grader doktorgradsprogrammet År Totalt Kvinner % ander kvinner % % % % % % % % Tabell 4 Progresjon doktorgradsprogrammet Årskull Antall startet Antall fullført Antall sluttet Aktiv des

8 Nøkkeltall Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid stipendiater på NMH Antall søkere til kunststipendiatstillinger ved NMH Tabell 5 viser antall søkere til kunststipendiatplassene på NMH de siste fire årene. Antall søkere har økt betraktelig fra 2014 til 2017, selv om det de to siste årene har holdt seg ganske stabilt. Tabell 5 Antall søkere til kunststipendiatstillinger ved NMH Stipendiatprogrammet Antall søkere Antall kunststipendiater tatt opp ved NMH NMH får hvert år tildelt et visst antall PKU-stipendiatstillinger, og disse reflekteres i opptakstallene. Kvinneandelen er relativt lav fram til 2017 hvor alle kunststipendiatene som ble tatt opp er kvinner. Det gir en samlet kvinneandel på 25%. Tabell 6 Antall kunststipendiater tatt opp År Totalt Kvinner % andel kvinner % % ,3% % % % ,3% ,3% % Avlagte grader Tabell 7 viser antall avlagte grader på det kunstneriske stipendiatprogrammet ved NMH og tabell 8 viser hvor mange stipendiater per kull som fortsatt var aktive studenter ved utgangen av På samme måte som på doktorgradsprogrammet går det litt opp og ned hvor mange grader som avlegges hvert år og mange bruker tid utover normert tid for å fullføre graden. 8

9 Nøkkeltall 9 Tabell 7 Antall grader det kunstneriske stipendiatprogrammet År Totalt Kvinner % ander kvinner % % % ,3% % Tabell 8 Progresjon det kunstneriske stipendiatprogrammet Årskull Antall startet Antall fullført Antall sluttet Aktiv des

10 10 3. Stipendiatenes evaluering av programmene 3.1 Innledning I denne delen av rapporten fremstilles både stipendiatene på doktorgradsprogrammet (DRGR) og på program for kunstnerisk utviklingsarbeid (KUST). Stipendiatenes tilbakemeldinger er innhentet via en nettbasert spørreundersøkelse, og alle svar behandles konfidensielt. Noen av spørsmålene i spørreundersøkelsen hadde åpne felt for fritekstkommentarer og i rapporten er disse kommentarene oppsummert i sammendrag. I rapporten er resultatene for de to programmene framstilt samlet der hvor det ikke er mulig å se systematiske forskjeller mellom de to programmene, og hver for seg der det er større forskjeller mellom programmene. Noen av spørsmålene er stilt kun studenter tilknyttet doktorgradsprogrammet og noen spørsmål er kun stil til studenter ved det kunstneriske stipendiatprogrammet. I rapporten kommer det klart frem hvem som har svart på de ulike spørsmålene. 3.2 Svarprosent Til sammen er det det 27 av 38 ph.d-studenter som har svart på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 71%. Av disse er 20 stipendiater tilknyttet doktorgradsprogrammet (heretter kalt ph.d-stipendiater) og 7 tilknyttet det kunstneriske stipendiatprogrammet (heretter kalt KUST-stipendiater). 27 ph.d-stipendiater ble invitert til å svare på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 74% blant ph.d-stipendiatene. 11 KUST-stipendiater ble invitert til å svare på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 64% blant KUST-stipendiatene Svarstatistikk Ph.d-stipendiat KUST-stipendiat Til sammen Svarprosent Invitert Svart Svart Distribuert Figur 2: Antall respondenter Figur 1: Svarprosent 10

11 11 Fordi antallet respondenter er såpass lavt blant KUST-stipendiatene vil vi ikke kunne trekke generelle konklusjoner fra svarene. Vi har likevel valgt å ha disse svarene med, da man kan kumulere de over tid og på den måten kunne si noe om deres opplevelse av å være KUST - stipendiat på NMH og om hvorvidt eventuelle tiltak har hatt ønsket effekt. 3.3 Respondenter Stipendiatene ble bedt om å oppgi hvilket år de startet på doktorgradsprogrammet eller det kunstneriske stipendiatprogrammet, samt hvilken finansiering de har. Figur 3 viser hvilket år respondentene startet på studiene. På spørsmål om finansiering svarte 22 respondenter at de er finansiert av NMH, mens 4 svarte at de er eksternfinansiert og 1 har delt finansiering. Av stipendiatene som har svart på undersøkelsen er 52% av respondentene menn og 45% kvinner. Figur 3 Hvilket år startet du på doktorgrads-/det kunstneriske stipendiatprogrammet? 3.4 Spørreskjema Spørreskjemaet ble utviklet i et samarbeid mellom doktorgradsutvalget, utvalg for det kunstneriske stipendiatprogrammet, studieadministrasjonen, studie- og FoU-sjefen og viserektor for utdanning. Spørreskjemaet ble inndelt i følgende kategorier: A. Bakgrunnsopplysninger B. Opplæringsdelen C. Veiledning D. Arbeidsmiljø E. Organisering av programmet F. Avsluttende tilbakemeldinger 11

12 12 I mange av spørsmålene ble respondentene bedt om å vurdere en påstand eller et spørsmål med likert-skala fra 1-5, hvor 1 alltid er det mest negative alternativet og 5 er det mest positive alternativet. Alle likert-skalaene har hatt «vet ikke» eller «har ikke deltatt» som et svaralternativ. 3.5 Resultatfremstilling Det er gjort frekvensanalyser og gjennomsnittsanalyser av de fleste resultatene i undersøkelsen. Frekvensanalysene gir svar i % og synliggjør i prosent hvor mange som har svart de ulike svaralternativene. I gjennomsnittsanalysene fremstilles svaret som et tall på en skala mellom 1 og 5, hvor 1 er dårligst og 5 er best. I kvalitetsarbeidet ved NMH har vi satt en grenseverdi på 4 for hva vi mener er et akseptabelt resultat på hovedemner og 3,5 på støtteemner. I denne rapporten vil doktorgradsavhandling/-prosjekt og veiledning regnes som hovedemner. Fritekstkommentarer er skrevet om til sammendrag for å ivareta anonymiteten til respondentene. 3.6 Evaluering av doktorgradsprogrammet og program for kunstnerisk utviklingsarbeid Opplæringsdelen doktorgradsprogrammet Respondentene ble bedt om å vurdere en rekke interne kurs på en skala fra 1-5 hvor 1 var lite godt og 5 var svært godt. Respondentene ble bedt om å vurdere kursets faglige innhold, undervisningen, kursets relevans for respondentens prosjekt og respondentens innsats i kurset. Resultatene er fremstilt som frekvenser i figur 4 og som gjennomsnitt i figur 5. 12

13 13 Figur 4 Frekvensanalyse av interne kurs doktorgradsprogram 13

14 14 Figur 5 Gjennomsnitt interne kurs doktorgradsprogram Etter spørsmålene om de ulike kursene var det et åpent kommentarfelt hvor respondentene kunne komme med øvrige kommentarer og innspill. Metodekurset er det som har dårligst gjennomsnittscore på både faglig innhold, undervisning og relevans og mange respondenter kommenterer at de opplevde kurset som for generelt, at de savner en grundigere innføring i flere ulike metoder og at de ikke opplevde det som relevant for sitt prosjekt. Spesielt opplever stipendiater innen oppføringspraksis at metodekurset og vitenskapsteori blir lite relevant. En 14

15 15 respondent mener at kvaliteten på undervisningen i både metode og vitenskapsteori har variert veldig fra gang til gang, at noe har vært veldig bra mens andre ting har vært veldig dårlig. En respondent ønsker seg en grundigere generell innføring i akademisk engelsk skriving, da respondenten opplevde at man i stor grad brukte undervisningen på å få konkret tilbakemelding på egen tekst. En annen respondent kommenterer at undervisningen i forskningsetikk var god men at det burde være mer undervisning. Til slutt er det en respondent som mener at man kunne utnyttet tiden bedre dersom man hadde flere tretimersbolker med kurs heller enn heldagsseminar, da heldagsseminarene oppleves å flyte litt ut til tider. Som man ser av figurene har de fleste kurs fått gode tilbakemeldinger, både når det gjelder faglig innhold, undervisning og relevans, med noen unntak. I tillegg til de som nevnes over har forskningsetikk fått ganske lav score, og spesielt faglig innhold og relevans scorer lavt. Dette kommenteres ikke av respondentene utover at én ønsker seg mer undervisning i dette faget, og det er av interesse å forsøke å finne ut hva respondentene ikke er fornøyde med i dette faget. Metodefaget har gått en del ned i score fra undersøkelsen i 2014 både når det gjelder faglig innhold (fra 4 til 3), undervisning (fra 4,1 til 3,2) og relevans (fra 3,3 til 2,7). Også vitenskapsteori går litt ned fra 2014 til 2017 på alle spørsmål. Forskerforum Stipendiatene på ph.d-programmet har også deltatt på Forskerforum, og de ble bedt om å vurdere ulike påstander om forumet. Resultatene er framstilt i figur 6 og 7. Figur 6 Frekvensanalyse forskerforum Figur 7 Gjennomsnittscore forskerforum 15

16 16 Av de tre påstandene de skulle vurdere har den siste, forskerforum gir deg muligheten til å øve på akademiske ferdigheter som framlegg av paper, opposisjon og diskusjon, fått en høy score på 4,6. Det som får dårligst score er forskerforum hjelper deg med å strukturere progresjonen på prosjektet ditt. Denne har gått ned fra 3,7 i 2014 til 3,2 i Respondentene fikk et fritekstspørsmål hvor de ble bedt om å svare på hva de har opplevd som mest nyttig ved å delta på forumet og mange trekker fram at forskerforum gir en følelse av felleskap og at det er positivt å ha en faglig og sosial arena med kollegaer. Det er også veldig mange som mener at det å ha fått trene på å artikulere eget prosjekt, øve på å opponere og å holde innlegg, samt å sette seg inn i andres prosjekter har gitt størst nytte. Noen nevner at det å få tilbakemeldinger har vært verdifullt. Flere nevner det å ha faglige diskusjoner som nyttig og noen trekker fram at forskerforum har hjulpet de å strukturere sitt eget prosjekt. Det var også et åpent fritekstspørsmål hvor respondentene ble bedt om å komme med forslag til forbedringer eller videreutvikling av forumet og flere problematiserer at det er knapt med t id og at det bør gjøres en vurdering om hvorvidt det er viktig å øve på å forsvare seg under opposisjon eller om det er viktigst å få flest mulig innspill. Noen ønsker å heller kutte ned på antall innlegg slik at det blir mer tid til faglig debatten, mens en annen ønsker å kutte opposisjonene. Flere foreslår å ha parallellsesjoner inndelt etter de ulike fagområdene eller andre tema som for eksempel metodekapittel, intervjuanalyse og gjennomføring av en studie slik at man kan få diskutert det man selv jobber med i større grad. En respondent ønsker at tekster skal legges ut tidligere slik at man får bedre tid til å forberede seg i forkant av forumet og en respondent skulle gjerne sett at man fikk inn ekstern foreleser for faglig påfyll. Eksterne kurs Ph.d-stipendiatene tilknyttet doktorgradsprogrammet har mulighet til å delta på eksterne kurs i som del av opplæringsdelen av doktorgraden. Halvparten (10) av respondentene svarte at de hadde deltatt på eksterne kurs. Tabell 1 viser hvilke kurs de har deltatt på. Kurs Hermeneutikk- og fenomenologiseminarer Seminar i diskursteori og -analyse Seminar om artistic research Profesjonsteori Akademisk skriving Statistikk Forskningsetikk Begreps- og teoriutvikling Teoriutvikling i kvalitativ forskning Sted Universitetet i Oslo Høgskolen i innlandet Grieg Research School Nasjonal forskerskole for lærerutdanning Nasjonal forskerskole for lærerutdanning Universitetet i Oslo Høgskolen i Oslo og Akershus Universitetet i Oslo 16

17 17 Profesjonsteori Labour market for music workers The art of edition Senter for profesjonsstudier, HiOA Norsk musikkarv, Paris På spørsmål om hvorfor de hadde valgt å delta på eksterne kurs svarte de fleste at de ønsket faglig påfyll som ikke ble dekket av NMHs kurstilbud eller at de ønsket å fordype seg i metoder som ikke ble dekket av NMHs metodekurs. Hos de som ikke har deltatt på eksterne kurs var årsaken enten at de ikke hadde behov for det da de fant interessante og mer relevante kurs på NMH, at det ikke praktisk hadde lat t seg gjøre eller at de ikke har kommet så langt i studieløpet ennå men at de ser for seg å delta på eksterne kurs senere. Ph.d-stipendiatene fikk også spørsmål om hvorvidt det var kurs de savner og mener NMH burde arrangere, noe halvparten (10) svarte ja på. De aller fleste savner kurs innenfor spesifikke metoder eller innenfor kvantitativ metode mer generelt. En respondent ønsker seg kurs innen høyskolepedagogikk, en annen ønsker kurs som fokuserer på ulike tilnærminger til musikkbegrepet, og en tredje ønsker seg kurs som er spesifikke for ph.d-stipendiatene på oppføringspraksis. Opplæringsdelen program for kunstnerisk utviklingsarbeid Interne aktiviteter KUST-stipendiatene får hovedsakelig sin opplæringsdel gjennom Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), men NMH arrangerer noen interne aktiviteter med de stipendiatene som er tilknyttet institusjonen. Respondentene ble bedt om å vurdere faglig innhold, relevans og omfang på de interne aktivitetene de hadde deltatt på. Resultatene av de spørsmålene vises i figur 8 og 9. Figur 8 Frekvensanalyse interne aktiviteter 17

18 18 Figur 9 Gjennomsnitt interne aktiviteter De interne aktivitetene scorer jevnt over ganske dårlig, selv om det faglige innholdet er det de er mest fornøyd med. På et åpent fritekstspørsmål hvor respondentene kunne komme med kommentarer til de interne aktivitetene er det tre respondenter som kommer med tilbakemelding. Én respondent opplever at det har blitt færre og færre interne aktiviteter i løpet av årene, og at man mister en god møtearena når det ikke gjennomføres, og en annen foreslår at man bør ha noen datoer og noen aktuelle temaer klare ved begynnelsen av hvert år slik at folk får satt av datoene. Det blir presisert at obligatorisk oppmøte er viktig på grunn av at det er en liten og sårbar gruppe dersom det blir frafall. Den tredje respondenten ønsker seg flere faglige aktiviteter. Ut i fra tilbakemeldingene er det ikke mulig å si noe om hvorfor relevans og faglig innhold scorer lavt, men det kan tyde på at det er for få aktiviteter i løpet av året. Det er for få respondenter til at man kan si noe generelt om de interne aktivitetene, men det tyder på at det er forbedringspotensial både ved organisering og innhold i de interne aktivitetene som NMH arrangerer. Veiledning KUST-stipendiatene har alle delt veiledning. Blant ph.d-stipendiatene oppgir 67%, 13 av 20, at de har delt veiledning. De fleste har én biveileder, mens 5 respondenter oppgir at de har 2 biveiledere. På spørsmål om hvor fornøyd ph.d-stipendiatene er med ordningen med delt veileder er de fleste veldig fornøyd og spørsmålet får en gjennomsnittscore på 4,6. Hovedveileder Respondentene ble bedt om å oppgi hvor tilfreds de var ved ulike sider av hovedveile dningen. Det er ingen betydelig forskjell i tilfredshet mellom ph.d-stipendiatene og KUST-stipendiatene og i figur 10 og 11 vises resultatene samlet for de to gruppene. Spesifisert resultat for de ulike gruppene finnes i vedlegg 1. 18

19 19 Figur 10 Frekvensrapport hovedveileder Figur 11 Gjennomsnitt hovedveileder På et åpent spørsmål hvor respondentene kunne komme med kommentarer til veilederforholdet har de fleste kun positive kommentarer. De opplever veilederne som solide og tilpasningsdyktige, tilgjengelige og forberedt. En kommenterer i midlertid at hovedveileder ble tildelt sent, og at de hittil har hatt lite kontakt. Ph.d-studentene er gjennomgående godt fornøyde med hovedveilederne både når de t gjelder tilgjengelighet, engasjement, kunnskap, forberedelse og omfang av veiledning. Alle disse faktorene scoret høyt i 2014, men de har gått systematisk opp fra forrige evaluering. Biveileder Resultatene på spørsmål om biveiledning er også veldig jevne i de to gruppene og resultatene fremstilles samlet. Resultatene for de ulike gruppene finnes i vedlegg 1. Respondentene fikk de samme spørsmålene om biveileder som de fikk om hovedveileder. Resultatene er framstilt i figur 12 og 13 og viser at også her er ph.d-studentene jevnt over godt fornøyde. 19

20 20 Figur 12 Frekvensanalyse biveileder Figur 13 Gjennomsnitt biveileder På et åpent spørsmål hvor respondentene kunne kommentere biveilederforholdet har de fleste kommet med positive kommentarer om veiledningen. Noen kommenterer at de har lite kontakt med biveileder, men trekker det fram som en naturlig konsekvens av at man har en annen hovedveileder. Én respondent kommenterer at biveilederen er veldig opptat t mens en annen mener at biveiledningsressursen fastsettes for tidlig slik at man må bestemme seg før man vet hva man trenger ekstra veiledning på. De respondentene som har to biveiledere har fått tilsvarende spørsmål om den andre biveilederen. Det er imidlertid så få svar på disse spørsmålene at det ikke er hensiktsmessig å ta de med i denne rapporten da man ikke kan si noe generelt på bakgrunn av svarene. Resultatene av spørsmål om andre biveileder er å finne i vedlegg 1. I 2014 ble det ikke spurt om biveileder og det finnes derfor ingen tallmateriale å sammenligne årets resultater med. Progresjon Respondentene ble stilt tre spørsmål vedrørende progresjon; hvorvidt veileder bidrar til å opprettholde tilfredsstillende progresjon; hvorvidt man selv er tilfreds med egen progresjon det siste året og sannsynligheten for at man vil fullføre prosjektet innen den sluttdatoen som er satt. Figur 14 viser resultatene samlet for de to respondentgruppene. 20

21 21 Figur 14 Frekvensanalyse progresjon I det følgende vil resultatene for de to respondentgruppene framstilles hver for seg, da det tidvis er stor variasjon i resultatene mellom ph.d-stipendiatene og KUST-stipendiatene. 5 Progresjon 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 4,7 3,9 4 3,8 3,4 3,5 3,6 3,6 3,3 Veileder hjelper Egen tilfredshet Fullføre til sluttdato DRGR PKU Totalt Figur 15 Vurdering av progresjon Figur 15 viser at det små forskjeller mellom ph.d-studentene på doktorgradsprogrammet og PKU når det gjelder hvorvidt de opplever at veileder hjelper til med å opprettholde tilfredsstillende progresjon og hvorvidt de selv er tilfreds med egen progresjon det siste året. Når det kommer til å fullføre til fastsatt sluttdato er det derimot ganske stor forskjell. Respondentene tilknyttet doktorgradsprogrammet scorer 3,3 mens respondentene tilknyttet PKU scorer 4,7. Datamaterialet gir ikke grunnlag til å si noe om hvorfor det er så stor forskjell, men igjen er antall respondenter tilknyttet PKU så få at det er vanskelig å si noe på generelt grunnlag. På et åpent spørsmål om progresjon er det to som kommenterer at de er på overtid, mens fire kommenterer at de har levert eller kommer til å levere på normert tid. 21

22 22 Når det gjelder progresjon for ph.d-stipendiatene er egen tilfredshet med progresjon gått litt ned fra 3,8 i 2014 til 3,5 i 2017 og sannsynligheten for å fullføre innen fastsatt sluttdato er gått ned fra 4,1 i 2014 til 3,3 i Arbeid med essay - doktorgradsprogrammet Ph.d-stipendiatene ble bedt om å vurdere i hvor stor grad de opplever arbeidet med essay som relevant for kunnskapsutviklingen og i hvor stor grad de er tilfreds med utbyttet de får av tilbakemeldingene fra sensor på essay. Resultatene er fremstilt i figur 16 og 17. Figur 16 Frekvensanalyse essay Figur 17 Gjennomsnitt essay Respondentene er ganske samstemte i at arbeidet med essay er relevant for deres kunnskapsutvikling med noen ytterst få som har gitt en score lavere enn 4. Når det gjelder utbytte av tilbakemeldinger er scoren ganske lav med 3,3. Respondentene fikk mulighet til å komme med innspill til forbedringer eller ting de savner i arbeidet med essay, men ingen av de kommentarene går på tilbakemeldinger. Det er altså ingenting i datagrunnlaget som gir noen indikasjon på hvorfor dette får lav score. Av de som har kommentarer om essayarbeidet har de fleste respondert at de opplever det som lite hensiktsmessig at litteraturen i hovedsak skal være basert på skolens pensum fordi dette ikke alltid er den mest relevante litteraturen for deres prosjekt. Dette gjør det tidvis vanskelig å tilpasse essayarbeidet eget prosjekt. Én respondent trekker fram at det opplevdes som utfordrende å skrive essay allerede i andre semester, men at dette er positivt for å komme i gang med skrivingen. Spørsmålene rundt arbeidet med essay er omformulert fra evalueringen i 2014 på grunn av at de hadde en ordlyd som gjorde det vanskelig å forstå hva man spurte om. Spørsmål om hvordan man vurderer utbyttet man får fra sensur på essay er gått opp fra 3,1 i 2014 til 3,3 i Spørsmålet om relevans for kunnskapsutvikling er nytt i år. 22

23 23 Arbeidsmiljø Respondentene ble bedt om å vurdere fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, hvorvidt de opplever at de blir integrert i det faglige miljøet ved institusjonen og hvilke sparringspartnere som er viktigst for dem. Fysisk arbeidsmiljø Alle respondenter ble bedt om å vurdere tilgang på noter/bibliotekressurser, kantinetilbudet, luftkvaliteten og tilgangen på ressurser til gjennomføring av prosjektet. Kun ph.d-studenter finansiert av NMH ble bedt om å vurdere kontorsituasjonen ved NMH. Frekvensanalysen for de to gruppene (finansiert av NMH og eksternfinansiert) finnes i vedlegg 1. Gjennomsnittscorene fremstilles i figur 18 både med separate og samlede scorer. Arbeidsmiljø 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 4,5 4,5 4,5 3,3 3,1 3 3,1 3,1 3,1 Biblioteksressurser Kantinetilbud Luftkvalitet Kontorsituasjon Tilgang på ressurser 3,4 0 3,4 4,3 3,8 4,2 Internfinansiert Eksternfinansiert Totalt Figur 18 Gjennomsnitt fysisk arbeidsmiljø Tilgangen på litteratur og noter via biblioteket på NMH får gjennomgående høy score, det samme gjelder tilgang på ressurser til gjennomføring av prosjekt. Det er Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) som drifter NMHs kantine og denne får lavest score med 3,1 i gjennomsnitt. Luftkvaliteten får samme score samlet, selv om de eksternfinansierte respondentene vurderer den noe høyere. Det er ingen store forskjeller mellom resultatene i 2014 og resultatene i 2017 når det gjelder arbeidsmiljø, med unntak av kontorsituasjonen som har gått ned fra 4 i 2014 til 3,4 i Da evalueringen ble gjennomført i 2014 hadde alle stipendiatene eget eller 23

24 24 tomannskontor. På grunn av arealmangel ved institusjonen har man vært nødt til å endre dette, og mange sitter nå på firemannskontor. Kontorsituasjonen får en litt lav score, og dette er noe flere kommenterer på et åpent spørsmål hvor respondentene kunne komme med kommentarer til det fysiske arbeidsmiljøet. 5 av respondentene kommenterer ulike sider ved kontorsituasjonen de opplever som problematisk. Flere nevner utfordringer ved å være 3-4 som deler kontor på grunn av støy og forstyrrelser, mens to mener det er fint å dele kontor. Andre nevner manglende tilgang på tilrettelagt kontorutstyr som heve-senke-pult og gode stoler. Én etterlyser også en grundigere behovsprøving av hvem som trenger enekontor. Utover dette er kommentarene stort sett positive, med unntak av én som etterlyser mulighet for å øve uten å måtte konkurrere om øvingsrom med de andre studentene på institusjonen. Psykososialt miljø Samtlige respondenter ble bedt om å vurdere det psykososiale miljøet for stipendiatene ved NMH. Figur 19 og 20 viser resultatene. Figur 19 Frekvensrapport psykososialt miljø Figur 20 Gjennomsnitt psykososialt miljø Som figurene viser er ph.d-studentene i gjennomsnitt godt fornøyd med det psykososiale miljøet for stipendiater ved NMH. Også evalueringen fra 2014 viser en høy score på det psykososiale miljøet, noe som tyder på at det er et stabilt resultat som holder seg over tid. Integrering i fagmiljø og faglig inspirasjon Respondentene ble bedt om å vurdere i hvor stor grad de opplever å bli integrert i sitt fagmiljø ved NMH, hvor godt NMH som institusjon integrerer stipendiatene i virksomheten, hvorvidt de opplever stipendiatmiljøet ved NMH som inspirerende og hvorvidt de mener de selv bidrar til et inspirerende fagmiljø. Resultatene er framstilt i figur 21 og

25 25 Figur 21 Frekvensanalyse integrering og faglig inspirasjon 4 Integrering og faglig inspirasjon 3,5 3 2,5 2,8 2,8 2,8 3 3,6 3,8 3,7 3,5 3 3,4 2 1,5 1 0,5 2,1 2,3 0 Integrering i fagmiljø Integrering i virksomhet Inspirerende stipendiatmiljø DRGR KUST Totalt Bidrar selv til inspirerende fagmiljø Figur 22 Gjennomsnitt integrering og faglig inspirasjon Det er gjennomgående lave score på både integrering i fagmiljø og integrering i virksomheten. Dette har gått betydelig ned fra evalueringen i 2014, hvor integrering i fagmiljø fikk en score på 3,7 og integrering i virksomheten fikk en score på 3,6. På et åpent spørsmål hvor respondentene kunne komme med innspill til hvordan stipendiatene kan bli mer integrert i fagmiljøet og i NMH som institusjon er det veldig mange som uttrykker et ønske om å få undervise på institusjonen. Én mener at man som minimum burde kunne brukes som vikar ved behov, og flere påpeker at de trenger undervisningserfaring og at mangelen på det gjør at de stiller svakere enn mange andre når de skal søke jobb. Det blir påpekt av en respondent at man må forlenge doktorgraden til fire år dersom man skal undervise og ha andre arbeidsoppgaver. Det er flere som også nevner at få delta på møter i fagseksjonen og i forskningssentrene ville bidratt til integrering, og flere ønsker å bli tildelt arbeidsoppgaver fra fagseksjonen. Én respondent mener at det er vanskelig å 25

26 26 bli involvert i øvrig virksomhet som bidragsyter fordi man ikke får tilbud om kompensasjon dersom man blir spurt om å bidra. Å bli inkludert i seniorforskeres prosjekter blir nevnt av en respondent som mulig tiltak for integrering, og en annen etterlyser et orienteringsmøte med alle ph.d-studenter hvert år, slik at de nye kan få den informasjonen de trenger og at de kan få lære tips og triks av de mer erfarne. Én respondent uttrykker at hen blir veldig inkludert i sitt fagmiljø. På et åpent spørsmål hvor respondentene kunne komme med kommentarer og forslag til forbedringer av det faglige og sosiale miljøet blant stipendiatene er det flere som mener at mye fungerer godt i dag. Det imidlertid flere som etterlyser flere jevnlige møteplasser og samlokalisering av alle ph.d-studenters kontorer, både de tilknyttet doktorgradsprogrammet og PKU. Én etterlyser også bedre fasiliteter. Et par stykker nevner at ph.d-studentene tilknyttet de ulike fagområdene bør ha kontor sammen og i nærheten av hverandre. Én respondent foreslår at man bør utvikle mer spissede miljøer rundt noen satsningsområder (for eksempel øving) slik at ph.d-studentene kan arbeide i forskningsteam. Det er flere som kommenterer at både det faglige og det sosiale miljøet er avhengig av at ph.d-studentene er sammen, også over tid, og en foreslår å holde alle forskerforumene i reiseavstand slik at det ikke er kun under selve forumet man er sammen. Én mener at alle ph.d-studenter bør ha tilhold i Oslo, og en annen etterlyser en reell felleslunsj for alle faglige og administrative ansatte ved institusjonen. Diskusjons- og sparringspartnere Respondentene ble bedt om å vurdere viktigheten av ulike grupper som diskusjons - og sparringspartnere for dem i deres arbeid. Figur 23 og 24 viser resultatene. Figur 23 Frekvensanalyse diskusjons- og sparringspartnere 26

27 27 Diskusjons- og sparringspartnere 5 4,5 4 3,5 3 2,5 4,5 4,7 4,6 4,1 4,2 4,1 3,3 3,2 3 3,5 3,3 3,5 4,2 3,7 2 1,5 2,2 1 0,5 0 Veiledere Stipendiater ved NMH Faglige ansatte ved Kollegaer ved andre NMH institusjoner Andre DRGR KUST Totalt Figur 24 Gjennomsnitt diskusjons- og sparringspartnere Som man ser av figurene er det veiledere og andre stipendiater som i hovedsak er de viktigste diskusjons- og sparringspartnerne, etterfulgt av andre. Minst viktig er de faglige ansatte ved NMH. På et åpent kommentarfelt hvor respondentene kunne komme med kommentarer til diskusjons- og sparringspartnere er det flere som tar opp igjen tråden fra spørsmålet om faglig integrering på institusjonen og etterlyser interesse om deres prosjekt bla nt andre tilsatte samt flere møteplasser for ph.d-studentene. Felles lunsj nevnes her igjen som mulig tiltak, og det er et ønske om at rom 139, fellesrommet, bør være tilgjengelig for slikt. Én respondent uttrykker at det er positivt med møtepunkter for stipendiater på tvers av institusjoner med referanse til samarbeidet med Institutt for musikkvitenskap på Universitetet i Oslo. Organisering av doktorgradsprogrammet (DRGR) Ph.d-stipendiatene ble bedt om å vurdere hvor tilfreds de er med ulike sider av organisering, administrering og ledelse av programmet. Figur 25 og 26 viser resultatene. Figur 25 Frekvensanalyse organisering av doktorgradsprogrammet 27

28 28 Figur 26 Gjennomsnitt organisering av doktorgradsprogrammet Respondentene er godt fornøyde med tilgjengeligheten og oppfølgingen fra DRU -ledelsen og DRU-administrasjonen, samt oppfølgingen fra stipendiatrepresentantene i DRU. Kun halvparten av ph.d-stipendiatene har hatt saker til behandling i DRU, men de som har hatt det er stort sett godt fornøyde. Respondentene fikk også muligheten til å kommentere informasjon og kommunikasjon fra DRU-ledelsen hvor to respondenter har benyttet anledningen til å komme med positive tilbakemeldinger om kommunikasjon med, og hjelp fra, DRU-ledelsen og administrasjonen. Én respondent tar opp igjen tråden fra spørsmål om essay, og kommenterer at det oppleves som unødvendig detaljstyring at man ikke har frihet til å utvikle sitt eget opplegg når man skal skrive essay. En annen respondent er misfornøyd med behandlingen av en sak i DRU. Respondentene ble også bedt om å vurdere hvor enkelt de opplever at det er å forstå ansvarsfordelingen mellom fagseksjonsleder, DRU-leder/administrasjon og NMHs økonomi- og personalseksjon. Resultatet er framstilt i figur 27 og 28. Figur 27 Frekvensanalyse ansvarsfordeling doktorgradsprogrammet Figur 28 Gjennomsnitt ansvarsfordeling doktorgradsprogrammet Med en gjennomsnittscore på 2,9 er det mye som tyder på at ansvarslinjene mellom DRUledelse/administrasjon, fagseksjonsledelse og NMHs økonomi- og personalseksjon er vanskelig å orientere seg i. Ved evalueringen i 2014 var det 58% av respondentene som svarte «vet ikke» på spørsmålet, noe som tydet på at spørsmålsformuleringen var vanskelig å forstå. Vi endret derfor ordlyd på spørsmålet for å tydeliggjøre hva vi spurte om i år. Dette resulterte i en nedgang 28

29 29 i score fra 4,1 i 2014 til 2,9 i 2017, men med markant mer aktiv respons. Det er fortsatt ikke et godt spørsmål og det er vanskelig å fortolke resultatet. Respondentene fikk i midlertid mulighet til å kommentere arbeidsdelingen i et åpent spørsmål og flere nevner at dette er vanskelig å sette seg inn i. Én respondent foreslår en oppstartsamtale hvor fordeling av ansvarsområder kunne vært et tema, og to respondenter etterlyser medarbeidersamtaler. Én respondent kommenterer at fagseksjonsleder er helt fraværende, og at det da blir vanskelig å vite hva dennes rolle er. Samarbeid med Institutt for musikkvitenskap, UiO Ph.d-stipendiatene ble bedt om å vurdere i hvilken grad de opplever at samarbeidet med Institutt for musikkvitenskap på Universitetet i Oslo er relevant. Figur 29 og 30 viser resultatet. Figur 29 Frekvensanalyse samarbeid med Institutt for musikkvitenskap, UiO Figur 30 Gjennomsnitt samarbeid med Institutt for musikkvitenskap, UiO I gjennomsnitt er respondentene godt fornøyde med samarbeidet med Institutt for musikkvitenskap på Universitetet i Oslo, og resultatet går markant opp fra 2,7 i 2014 til 4,3 i På et åpent spørsmål hvor respondentene kunne komme med kommentarer eller forslag til samarbeidstiltak er det flere som kommenterer at samarbeidet er relevant, men at det fo rtsatt har potensiale til å bli bedre og flere etterspør tettere kontakt. To respondenter uttrykker at de har opplevd at det ikke har fungert så godt, men at de fortsatt mener det er svært relevant. Én respondent mener at man bør kartlegge satsningsområder hos de to institusjonene og deretter sette noen felles mål slik at man vet hva som er intensjonen med samarbeidet, og et par respondenter foreslår samarbeid om kurs, forskerforum og seminarer som mulige tiltak for å bedre samarbeidet. 29

30 30 Organisering av program for kunstnerisk utviklingsarbeid ved NMH Respondentene tilknyttet program for kunstnerisk utviklingsarbeid ved NMH ble bedt o å vurdere ulike sider ved organiseringen, ledelsen og administreringen av PKU lokalt på NMH. Resultatene er framstilt i figur 31 og 32. Figur 31 Frekvensanalyse organisering av PKU Figur 32 Gjennomsnitt organisering av PKU Her er antall respondenter så få at man ikke vil kunne trekke noen generelle slutninger ut i fra resultatene, men det er tydelig at de som har svart er godt fornøyde. På et åpent spørsmål hvor respondentene kunne komme med kommentarer til informasjon og kommunikasjon fra KUST - ledelsen på NMH er det kommet kun én kommentar hvor respondenten skryter av dagen s KUSTadministrasjon og påpeker at ting var mye mer uklart tidligere. KUST-stipendiatene ble også spurt om hvor enkelt de opplever at det er å forstå ansvarsfordelingen mellom fagseksjonsleder og KUST-leder/administrasjon. Resultatet vises i figur 33 og 34. Figur 33 Frekvensanalyse ansvarsfordeling KUST 30

31 31 Figur 34 Gjennomsnitt ansvarsfordeling KUST Igjen er tallene så små at det ikke er mulig å trekke noen generelle konklusjoner, men av de som har svart er det kun én som har svart 4, på en skala fra 1-5 og resten har svar 3 eller lavere. Det er heller ikke et godt spørsmål og det er vanskelig å fortolke resultatet. Respondentene ble også bedt om å vurdere hvor godt de opplever interaksjonen og ansvarsfordelingen mellom NMH og Program for kunstnerisk utviklingsarbeid fungerer. Figur 35 og 36 viser resultatet. Figur 35 Frekvensanalyse interaksjon mellom NMH og PKU Figur 36 Gjennomsnitt interaksjon mellom NMH og PKU Selv om vi ikke kan trekke noen generelle slutninger basert på dataene er respondentene som har svart stort sett godt fornøyd med interaksjonen og ansvarsfordelingen mellom NMH og PKU. På et åpent kommentarfelt er det to som responderer at de opplever at dette har blitt veldig mye bedre etter at en ny koordinator kom på plass. Avsluttende tilbakemeldinger Skriftspråk Alle respondenter fikk spørsmål om hvilket språk de skriver avhandlingen/refleksjonsnotatet sitt på og svarene framstilles i figur 37. Spørsmålene om skriftspråk og internasjonal aktivitet er nye for året, og vi har derfor ingen historiske tall å sammenligne med. 31

32 Prosentandel Stipendiatenes evaluering av programmene 32 Skriftspråk avhandling Norsk Engelsk Annet Språk 4 DRGR PKU Totalt Figur 37 Prosentvis fordeling av skriftspråk på avhandling Hos de respondentene som har svart «annet» er det uavklart hvorvidt de kommer til å skrive på norsk eller engelsk ennå. Totalt er det 62 prosent av respondentene som skriver sin avhandling/refleksjonsnotat på engelsk, og 35 prosent som skriver på norsk. Respondentene ble spurt om hvorfor de har valgt å skrive på henholdsvis norsk eller engelsk. Nedenfor følger et sammendrag av svarene for de som har valgt norsk og et sammendrag av svarene for de som har valgt engelsk. Norsk Flere av respondentene forklarer at de i oppgaven fordrer at de må utvikle språk og nye begreper og hos én handler selve oppgaven om språk. Tre av respondentene mener at det er enklere å formidle nyanser på morsmålet og derfor har valgt norsk. Det er også flere som mener at det ville tatt for mye tid å skrive på engelsk da de ikke har like gode engelskkunnskaper, eller fordi de ville måtte «oversette tankene sine» fra norsk til engelsk. Én respondent ønsker å skrive på norsk av prinsipielle årsaker fordi man ønsker å styrke norsk som akademisk språk, og flere sier at de har planer om å skrive artikler på engelsk. Engelsk Veldig mange av respondentene trekker fram muligheten for å kunne publisere avhandlingen internasjonalt og å få et internasjonalt publikum og nedslagsfelt som den viktigste årsaken til at de har valgt å skrive avhandlingen på engelsk. Det er også flere som skriver oppgaver som har internasjonal relevans. Flere kommenterer at det å skrive på engelsk gjør at de må utfordre seg 32

33 33 selv mer og at det er en god anledning til å få bedret engelskkunnskapene sine. Et par respondenter ønsker å få en internasjonal vurdering og sensur og har valgt å skrive på engelsk av den grunn, mens to av respondentene har engelsk som morsmål. Én respondent reflekterer over at minussiden med å skrive på engelsk er at det svekker norsk som akademisk språk og at språket i avhandlingen generelt blir dårligere av det. Språkferdigheter Respondentene ble bedt om å vurdere om de har de språklige ferdighetene til å skrive avhandlingen/refleksjonsnotatet på henholdsvis norsk og engelsk på en skala fra 1 til 5, hvor 1 var i svært liten grad og 5 i svært stor grad. Figur 38 og 39 viser resultatene. Figur 38 Frekvensanalyse språkferdigheter Figur 39 Gjennomsnitt språkferdigheter Som vi ser av figurene vurderer de fleste sine ferdigheter i norsk langt høyere enn sine ferdigheter i engelsk. Likevel er det flere som har valgt å skrive avhandlingen sin på engelsk enn på norsk. Dette tyder på at ph.d-studentene ikke nødvendigvis velger å skrive på det språket de er mest komfortable med. Internasjonal aktivitet Respondentene ble spurt om de har planlagt eller gjennomført noen internasjonale aktiviteter eller opphold i løpet av studietiden. Resultatene er framstilt i figur

34 34 Figur 40 Prosentandel av representanter som planlegger internasjonal aktivitet Som vi ser av figuren er det 19% (5 stk) av respondentene som ikke har planer om noen internasjonal aktivitet eller internasjonalt opphold. Hele 73% har planer om å presentere paper på en konferanse eller lignende mens 16% planlegger et opphold på en institusjon utenfor Norge. De som har svart «annet» har blitt bedt om å spesifisere, og de nevner arkivstudier, datainnsamling/research i utlandet presentasjon ved andre institusjoner, publisering av artikler internasjonalt og konserter og mesterklasser som internasjonal aktivitet. Informasjon om sluttprosedyrer for doktorgradsprogrammet Respondentene tilknyttet doktorgradsprogrammet ble bedt om å vurdere hvor tilfredsstillende de opplever informasjonen om prosedyrer og rutiner for avslutting av ph.d (innlevering) på nmh.no og på It s learning. Resultatet er framstilt i figur 41 og 42. Disse spørsmålene var nye for året. Figur 41 Frekvensanalyse informasjon om sluttprosedyre DRGR Figur 42 Gjennomsnitt informasjon om sluttprosedyre I gjennomsnitt er respondentene godt tilfredse med informasjonen på nmh.no og It s Learning i forbindelse med sluttprosedyrene for innlevering av avhandling. I et åpent kommentarfelt om 34

35 35 informasjonen er det én som kommenterer at det hadde vært en fordel med et informasjonsmøte med sjekkliste slik at man kan føle seg trygg på at man ikke har glemt noe i en litt stressende innleveringsperiode. En annen kommenterer at det var for få som jobbet med ombrekking av avhandlinger slik at det ble kø for å få innlevert avhandlingen. Til slutt i undersøkelsen fikk respondentene et åpent kommentarfelt hvor de kunne komme med forslag til forbedringer av doktorgradsprogrammet og program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Flere benytter anledningen til å uttrykke at de er godt fornøyd med programmet i sin helhet, og de som har forslag til forbedringer gjentar kommentarer fra tidligere spørsmål og vil derfor ikke bli referert på nytt. 4. Oppsummering og vurdering Alt i alt viser evalueringen at NMHs eget doktorgradsprogram er av god kvalitet og at vi leverer god kvalitet til stipendiatene tilknyttet Program og kunstnerisk utvikling. Det er i midlertid flere områder med forbedringspotensial, og vi vil avslutningsvis kommentere de områdene hvor det er behov for å arbeide videre med kvalitetsutviklingen. Det er behov for å se på metodefaget som tilbys i opplæringsdelen i doktorgradsprogrammet. Her er det mye misnøye spesielt når det gjelder faglig innhold og relevans for eget prosjekt. Det er også grunnlag for å se på faget vitenskapsteori, selv om scorene er over grensen på 3,5 på de fleste faktorene. Doktorgradsutvalget bes om å se på mulige tiltak for å bedre kvaliteten i disse fagene. Når det gjelder faglig innhold i stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er det behov for å se på mengden interne aktiviteter som arrangeres for stipendiatene tilknyttet NMH, samt innholdet i disse aktivitetene. Utvalg for det kunstneriske stipendiatprogrammet (KUST) bes se grundigere på dette og foreslå mulige tiltak for å bedre kva liteten i de interne aktivitetene. Kantinetilbudet og kontorsituasjonen for stipendiatene med kontor på institusjonen får litt lave score fra studentene. Kantinen driftes av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) og det er en pågående prosess mellom SiO og Studentutvalget ved NMH (SUT) for å bedre tilbudet i kantinen. Dette er også noe som får lav score i andre undersøkelser hvor de øvrige studentene ved NMH blir bedt om å evaluere kantinetilbudet. Når det gjelder kontorsituasjonen er dette noe som alltid kan bli bedre, men med knappe ressurser når det gjelder antall kvadratmeter tilgjengelig på institusjonen er det en problemstilling man må håndtere i et langtidsperspektiv. Både DRU og KUST bes se på hvordan kontorer tildeles og sikre at dette gjøres på en mest mulig optimal måte. 35

36 36 Når det gjelder stipendiatenes integrering i fagmiljø og virksomheten for øvrig er dette noe både KUST-stipendiatene og ph.d-stipendiatene er mindre fornøyde med, selv om KUSTstipendiatene er noe mer fornøyd med integreringen i virksomheten for øvrig. Ut i fra fritekstkommentarene er det tydelig at integreringen i fagmiljø varierer mellom de ulike fagmiljøene, og at noen fagmiljø har fått dette til på en god måte. Det er flere som etterspør å få mulighet til å undervise på institusjonen. Det vil innebære at man må gå bort fra treårig doktorgradsutdanning til en fireårig doktorgradsutdanning. Problemstillingen rundt involvering i fagmiljø og mulighet for å kunne undervise ble løftet av stipendiatene foregående skoleår, og dette skal avklares i løpet av kommende skoleår. Dette har nok medført økt bevissthet om situasjonen blant stipendiatene slik at nedgangen i score ikke nødvendigvis avspeiler en faktisk forverring. En del av ph.d-studentene oppfatter det som utfordrende å forstå ansvarsfordelingen mellom fagseksjonsleder, DRU/KUST-leder/administrasjon og NMHs økonomi- og personalseksjon. Her er det rom for å jobbe med informering og tydeliggjøring av organisatoriske skillelinjer. Selv om det er flere områder med forbedringspotensial er det en hovedvekt av positive resultater i denne evalueringen, og stipendiatene er i all hovedsak godt fornøyd med studieprogrammene. Spesielt gledelig er det å se at 62% av stipendiatene skriver avha ndlingen sin på engelsk. At 85% har planer om internasjonal aktivitet eller internasjonalt opphold i løpet av studietiden er også gledelig, selv om institusjonen har en ambisjon om at flere skal gjennomføre et lengre opphold på en institusjon utenfor Norge i løpet av studietiden. 36