Medieanalyse Forskningsdagene 2018

Transkript

1 1 Medieanalyse Forskningsdagene 2018 Turid Beate Edvardsen Analyseperiode: 1. november oktober

2 Kolumnetittel Forskningsdagene, Forsker Grand Prix og Researchers Night

3 Forskningsdagene, Forsker Grand Prix og Researchers Night i 2015, 2016, 2017 og Egentlig 550 oppslag som omtaler Forskningsdagene Forskningsdagene Forsker Grand prix Researchers' Night Grafen over gir en oversikt over mediedekningen til Forskningsdagene, Forsker Grand Prix og Researches Night i 2015, 2016, 2017 og I år er tallene noe lavere enn tidligere år. I år er det imidlertid bare 26 oppslag tar utgangspunkt i Forskningsdagene, men som ikke eksplisitt nevner merkevaren, i fjor var dette tallet 120. Det kan tyde på at hadde man brukt mer tid på å få inn mer omtale ville tallene for i år også blitt høyere. Det er reelt 16 oppslag som nevner Researchers Night, imidlertid er dette oppslag hvor Forskningsdagene som festival har hovedfokus, de sorterer under Forskningsdagenes utvalg. Tilsvarende er det to oppslag til som nevner Forsker Grand Prix. 550 som reelt nevner forskingsdagene, 31 sorterer imidertid under FGP.

4 Share of voice 2018 Totalt antall oppslag Forsker Grand prix 21 % Researchers' Night 2 % Forskningsdagene 77 % Grafen over viser hvor stor andel de forskjellige merkevarene Forskningsdagene, Forsker Grand Prix og Researchers Night har av total omtale. N=635

5 5 Nøkkeltall Forskningsdagene, Forsker Grand Prix og Researchers Night. Det er til sammen 635 oppslag som omtaler enten Forskningsdagene, Forsker Grand Prix, Researchers Night, det er en nedgang sammenlignet med tidligere år. Samlet sett er det en liten overvekt av positive oppslag. Troms, etterfulgt av Nordland, er fylkene med mest omtale. Samlet rekkevidde for hele perioden: 20,98 millioner. Det er klart mest omtale innen lokalavis, med nærmere 60 prosent av total omtale. Forskningsrådet omtales i 113 oppslag, det vil si nesten 18 prosent av oppslagene. John-Arne Røttingen er talsperson i 18 av oppslagene, forskningsminister Iselin Nybø er talsperson i like mange oppslag. Forsker Grand Prix er det arrangementet hvor forbindelsen til Forskningsrådet og Forskningsdagene er tydeligst. Tendens for total omtale 53 % Nøytral 47 % Positiv Profil Nøytral Positiv Totalt Forsker Grand Prix Researchers Night Forskningsdagene Totalt Nøytral Positiv

6 6 Rekkevidde Forsker Grand Prix Researchers Night Forskningsdagene Diagrammet over viser rekkevidden til omtalen av Forsker Grand Prix, Researchers Night og Forskningsdagene, altså potensielle lesere, lyttere og seere som kan ha sett, hørt eller lest om Forskningsdagene i løpet av analyseperioden. Forskningsdagene har desidert høyest rekkevidde, på ca 17,8 millioner. Samlet rekkevidde for hele perioden: 20,98 millioner. NB: Tallene for Forsker Grand Prix inneholder ikke NRK kunnskapskanalen. Tallene for Aftenposten junior er heller ikke inkludert. Kilde: Mediebedriftenes landsforening og TNS-gallups Forbruker og Media, via Retriever.

7 Redaksjonell omtale per fylke Inkluderer omtalen til Forskningsdagene, Forsker Grand Prix og Researchers Night 7 Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Oppland Finnmark Rogaland Aust-Agder Vest-Agder Oslo Hordaland Hedmark Vestfold Buskerud Akershus Østfold Telemark Grafen over viser hvordan den totale redaksjonelle andelen av omtalen til Forskningsdagene, Forsker Grand Prix og Researchers Night fordeler seg ut fra fylke. Ikkeredaksjonell omtale er ikke med i dette utvalget, heller ikke riksaviser, nettaviser eller andre medier som ikke har en spesifikk fylkestilhørighet. Aftenposten og Aftenposten junior er lagt til Oslo på tross av at de kategoriseres som riksmedier, ettersom arrangementene de viser til er i Oslo. N=492

8 Forskningsdagene 8

9 Forskningsdagene oppsummert Det er 519 oppslag som handler om Forskningsdagene i analyseperioden 1. november 2017 til 31. oktober omslag som faktisk omtaler Forskningsdagene, men de resterende 31 handler primært om Forsker Grand Prix, og ligger under denne profilen. Sammenlignet med tidligere år er det uansett en nedgang i antall oppslag. Omtalen fordeler seg svært jevnt mellom positiv og nøytral omtale, tidligere år har det vært en litt høyere anden nøytrale oppslag. Det er ingen negative oppslag, et er kritisk, dette er et oppslag i Reset av Geir Aaslid fra Klimarealistene, som reagerer på at Samset får Formidlingsprisen. Potensiell rekkevidde er 17,8 millioner. I 21 prosent av oppslagene har Forskningsdagene full fokus, eller er en sentral aktør. Antall oppslag som nevner Forskningsrådet er 73, eller 14 prosent andel av oppslagene. Mange av disse er om Formidlingsprisen. Andelen omtale som nevner Forskningsrådet er høyere for Forskningsdagene, Forsker Grand Prix og Researchers Night samlet, ettersom Forsker Grand Prix trekker snittet opp. De mest brukte kildene i oppslagene er John-Arne Røttingen (18), forskningsminister Iselin Nybø (13) og Bjørn Samset (12). I totalt 15 prosent av oppslagene er det enten talsperson fra Forskningrådet eller en av samarbeidsinstitusjonene. Tendens 2018 Positiv 49 % Nøytral 51 % Tendens Nøytral Positiv Negativ Sum

10 10 Forskningsdagene oppsummert Omtalen til Forskningsdagene består av mest lokal mediedekning, med hele 62 prosent i lokalavis, og det er en liten overvekt av positive oppslag. Det er også her det er flest oppslag med høyest synlighet for merkevaren Forskningsdagene. Det er en nedgang i antall riksoppslag, antall oppslag i regionavis holder seg stabilt. Om lag 22 prosent av oppslagene nevner at årets tema er oppvekst. Det er flest lokalaviser som refererer til dette, etterfulgt av nettsider og fagpresse. Oppslagene i lokalavis som nevner at årets tema er oppvekst, er stort sett enten kronikker eller forhåndsomtale. Noen få oppslag fra festival nevner også at oppvekst er årets tema. Oppslag hvor Forskningsdagene er hovedaktør, eller er en synlig og sentral aktør i oppslaget utgjør til sammen 21 prosent, eller nesten en femtedel av omtalen. 6 prosent av oppslagene nevner ikke Forskningsdagene i det hele tatt. Dette er oppslag som tar utgangspunkt i Forskningsdagene, men hvor merkevaren ikke er synlig. Det er en vesentlig lavere andel enn fjorårets 20 prosent. I absolutte tall er det i år 26 oppslag, i fjor var det hele 120 oppslag. Antall oppslag i trykte medier fortsetter å synke. I 2016 var det 333 oppslag på pair, i 2017 var det 267 og i år er det 227 oppslag i trykte medier. I år er det 108 kronikker av den totale omtalen på 519 oppslag. Det utgjør drøye en femtedel av omtalen, og er en høy andel sammenlignet med andre virksomheter. Det er likevel en nedgang sammenlignet med tidligere år. To tredjedeler av kronikkene er positive, og det er flest fra Nordland Ellers er det mest reportasjer/artikler i omtalen, med 54 prosent. Omtalen eller fordeler seg nok så likt mellom forhåndsomtale, oppslag fra festival/arrangement og annen omtale (inkluderer kronikker og andre oppslag som ikke direkte handler om Forskningsdagene). Det er høyest synlighet for Forskningsdagene innen forhåndsomtalen, i hele 30 prosent av denne har merkevaren svært høy synlighet eller er hovedaktør i oppslaget. Det er en halvering i antall radioinnslag. I fjor var det 39, i år er det 18 innslag. Høyest medietrykk under festival, etterfulgt av tiden før og tiden etter. 79 prosent av årets omtale er i perioden 10.september til 7.oktober. Nordland har også i år flest oppslag, etterfulgt av Troms. Troms har imidlertid flest oppslag innen Forsker Grand Prix, så samlet sett har Troms noen få oppslag mer enn Nordland. Enkeltmedier med flest oppslag er Avisa Nordland (18), etterfulgt av Harstad Tidende (15) og Møre-Nytt (14).

11 Forskningsdagene år for år I 2018 er det 519 oppslag som handler om Forskningsdagene. Det er 15 prosents reduksjon fra fjorårets 611. Verd å merke seg er imidertid at Forskningsdagene også omtales i 31 oppslag som egentlig handler om Forsker Grand Prix. Ettersom disse har hovedfokus på Forsker Grand Prix (Forskningsdagene nevnes mer perifert) så sorterer de under dette utvalget. Antall oppslag som reelt nevner Forskningsdagene er derfor Antall oppslag per år I år som i fjor inkluderer tallet ikke-redaksjonell omtale, det vil si nettsider til bedrifter og institusjoner. Disse utgjør 59 oppslag, 10 flere enn i fjor. Det er også noen oppslag som ikke nevner Forskningsdagene i det hele tatt, men som handler om arrangementer under Forskningsdagene og derfor regnes med. Noen av disse oppslagene er om Forskningsrådets formidlingspris, et par refererer til forskningstorg og noen til Forsker Battle. Det er også fire kronikker som refererer til arrangement under Forskningsdagene, men hvor Forskningsdagene ikke nevnes eksplisitt. Dette er til sammen 29 oppslag. I 2017 var det 120 som var med i utvalget, men ikke nevnte Forskningsdagene, og i 2016 var det 67. En av grunnene til at tallene var så høye for 2017 var to arrangement under Forskingsdagene som fikk mye medieomtale, men hvor Forskningsdagene konsekvent ikke ble nevnt. Ellers var det tidligere flere kronikker som handlet om Forskningsdag-tema, men som ikke nevnte Forskningsdagene. Dette er det blitt færre av. Enten har folk blitt flinkere til å huske å tagge Forskningsdagene, ellers så fanger vi opp færre oppslag

12 12 Share of Voice Forskningsdagene, Forskningskampanjen og Forskningsrådets formidlingspris Forskningstorg 5 % Forskningskampanjen 3 % Formidlingsprisen 6 % Forskningsdagene 86 % Diagrammet over viser hvor stor andel Forskningskampanjen, Formidlingsprisen og Forskningstorg utgjør av Forskningsdagenes omtale. N=519

13 Antall oppslag over tid, måned for måned Steinkjer-avisa 16. februar 250 Sunnmørsposten 24. sept. Bergens Tidende 25. september Harstad Tidende 18.sept Østlandets Blad 19.sept. Uniforum 19.september Steinkjer-avisa 21. sept Rana.no 17. sept. nov.17 des.17 jan.18 feb.18 mar.18 apr.18 mai.18 jun.18 jul.18 aug.18 sep.18 okt.18 Grafen over viser hvordan alle oppslagene fordeler seg ut over hele analyseperioden i 2017 og Medietrykket er høyest i september, før og under festival. N= Firda 30.september 66

14 Medieomtalen måned for måned med tendens 0 nov.17 des.17 jan.18 feb.18 mar.18 apr.18 mai.18 jun.18 jul.18 aug.18 sep.18 okt.18 nøytral positiv

15 Utviklingen i medieomtalen og tendens 10. september - 7. oktober Nøytral Positiv Grafen over viser utviklingen i medieomtalen i uke 37, 38, 39 og 40, som er perioden med høyest mediedekning. Dette utgjør 79 prosent av hele dekningen. Årets festival er i tidsrommet september. Medietrykket er som vanlig høyt under festivalen, med unntak av søndagene (16., 23., 30.) N=410

16 Rekkevidde nov.17 des.17 jan.18 feb.18 mar.18 apr.18 mai.18 jun.18 jul.18 aug.18 sep.18 okt.18 Grafen over viser den potensielle rekkevidden til omtalen av Forskningene, altså potensielle lesere, lyttere og seere som kan ha sett, hørt eller lest om Forskningsdagene i løpet av analyseperioden. September har desidert høyest rekkevidde, på ca 11,6 millioner. Samlet for hele perioden: 17,8 millioner Kilde: Mediebedriftenes landsforening og TNS-gallups Forbruker og Media, via Retriever.

17 17 Synlighet i oppslaget Det er flest oppslag hvor Forskningsdagene er en medvirkende aktør. Dette er en type midt på treet-synlighet, hvor Forskningsdagene ikke har hovedfokus, men er en synlig medaktør. Mange av kronikkene som refererer til Forskningsdagene kategoriseres som medvirkende aktør. sentral aktør 11 % full fokus 10 % ikke nevnt 6 % perifer omtale 9 % Oppslag hvor Forskningsdagene er hovedaktør, eller er en synlig og sentral aktør i oppslaget utgjør til sammen 21 prosent, eller nesten en femtedel av omtalen. Her er merkevaren Forskningsdagen godt synlig i både brødtekst og gjennom bilde, ingress eller overskrift. Mange av oppslagene hvor Forskningsdagene er en godt synlig aktør finnes under forhåndsomtale av arrangement i lokalaviser. medvirkend e 38 % delvis medvirkend e 26 % Oppslag hvor Forskningsdagene har lav synlighet, altså delvis medvirkende eller perifer omtale, utgjør til sammen 35 prosent. Dette er omtale hvor Forskningsdagene nevnes helt perifert, og gjerne langt ut i oppslaget. 6 prosent av oppslagene nevner ikke Forskningsdagene i det hele tatt. Det er en vesentlig lavere andel enn fjorårets 20 prosent. I absolutte tall er det i år 26 oppslag, i fjor var det hele 120 oppslag. Diagrammet over viser hvordan omtalen til Forskningsdagene fordeler seg ut fra synlighet. N=519 Synligheten vektes ut fra en femdelt skala: Full fokus, sentral aktør, medvirkende aktør, delvis medvirkende aktør og perifer aktør.

18 Medietype og kildekategori 18 Medietype Radio; 18; 3 % TV; 4; 1 % Regionavis 7 % Kildekategori Rikspresse 6 % Fagpresse 3 % Magasin / Tidsskrift 0 % Fagpresse Nett; 270; 52 % Papir; 227; 44 % Lokalavis 84 % Lokalavis Magasin / Tidsskrift Regionavis Rikspresse Diagrammet over viser hvordan medieoppslagene fordeler seg ut fra medietyper. N= 519 Andelen dekning på papir er på 44 prosent. Det er på linje med fjorårets 43 prosent. I absolutte tall er det imidlertid en nedgang. I fjor var det 267 oppslag på papir, i år er det 227. Det er også en nedgang i antall radioinnslag. I fjor var det 37, i år er det 18 innslag. Diagrammet over viser hvordan medieoppslagene som er papirbaserte fordeler seg ut fra kildekategori. N=227 Som tidligere år er det desidert mest omtale i trykte lokalaviser, med hele 84 prosent. Andelen omtale på papir fortsetter å synke. I fjor var det 267 oppslag i trykte medier, i 2016 var det 333 oppslag. Andelen av omtalen som er i regionavisene (på papir) har sunket jevnt og trutt siden 2014, da den var på 15 prosent. I fjor var den nede i 4 prosent, i år har den økt noe, til 7 prosent. I absolutte tall tilsvarer det en økning på 5 oppslag.

19 19 Kildekategori papir og nett Rikspresse 6 % Fagpresse 6 % Regionavis 6 % Nettaviser/ nisjeaviser 6 % TV 1 % Radio 3 % Lokalavis 62 % Lokalavis Nettsider nettaviser/nisjeaviser Regionavis Fagpresse Rikspresse Radio TV Magasin / Tidsskrift Nettsider 10 % Diagrammet over viser hvordan medieomtalen til Forskningsdagene fordeler seg ut fra kildekategori - uavhengig av om oppslaget er i trykte medier eller på nett. Det er fortsatt lokalavis som har mest omtale, men andelen synker betraktelig når man også inkluderer omtalen på nett. N=519

20 Kildekategori papir og nett i 2017 og Grafen til venstre viser hvordan omtalen fordeler seg ut fra kildekategori, i 2017 og Det var mer omtale i 2017, og denne differansen viser seg spesielt innen lokalavis. 200 Antall innslag i radio har mer enn halvert seg siden i fjor. 150 Det er også noen færre oppslag i riksavisene enn i fjor. 100 Det er flere noen flere oppslag innen nettaviser/nisjeaviser i år : 611 oppslag 2018: 519 oppslag

21 Kildekategori og tendens Det er mest omtale innen lokalavis, og det er en overvekt av positive oppslag innen denne kategorien. 174 oppslag av disse er vektet positivt, det vil si at det kommer tydelig fram at arrangementet er en del av Forskningsdagene, at hensikten med festivalen blir kommunisert, eller at festivalen presenteres på en fordelaktig måte. Dette utgjør 55 prosent av total lokalavisomtale De fleste radioinnslagene er positive. Disse oppslagene handler enten om Forskningsdagene som festival, eller det kommer tydelig fram at tema det snakkes er en del av forskningsfestivalen Forskningsdagene To tredjedeler av omtalen i rikspressen er nøytral, dette er oppslag hvor Forskningsdagene har lav synlighet. nøytral positiv

22 Sjanger 22 Hva skjer 5 % Notis 5 % Kun bildetekst 2 % Redaksjonell omtale 2 % Førstesideoppslag 1 % Reportasje/artikkel Oppslag på nettsider 10 % Kronikk/debatt Oppslag på nettsider Kronikk/debatt 21 % Reportasje/artikkel 54 % Notis Hva skjer Kun bildetekst Redaksjonell omtale Førstesideoppslag Diagrammet over viser hvordan omtalen for Forskningsdagene fordeler seg ut fra sjanger. N=519 Det er aller flest reportasjer/artikler i den totale omtale til Forskningsdagene. To tredjedeler av reportasje/artiklene finnes innen kildekategorien lokalavis. Andelen kronikk/debatt er høy i år også, og på linje med fjorårets 22 prosent. I absolutte tall er det midlertid en nedgang, se neste side.

23 Sjanger 2017 og 2018 Grafen over viser hvordan redaksjonelle delen av omtalen i 2017 og 2018 fordeler seg ut fra sjanger på oppslaget Det at det i år er færre oppslag gir størst utslag innen kategorien reportasjer/artikler. Oppslagene under den bolken som heter kun bildetekst lå før under reportasje/artikkel, eller annet, avhengig av type innslag. Noen av oppslagene innen nettsider lå også i fjor under reportasje/artikkel, dette er med på å gi lavere tall i år. Det er også færre kronikker i år enn i fjor. Antall positive kronikker er imidlertid likt som i Hva skjer og notiser er på linje med forrige år. N= 467 (omtale på nettsider er ikke inkludert her, utgjør 52 oppslag)

24 24 Sjanger og tendens 300 Det er mest reportasjer/artikler i omtalen av Forskningsdagene, og det fordeler seg nok så likt mellom nøytralt og positivt. 134 av oppslagene er positiv omtale, dette utgjør 26 prosent av total omtale. De nøytrale reportasjene utgjør 28 prosent av all omtale. I 2017 var det en høyere andel nøytrale reportasjer/artikler enn i år. Ettersom det var 120 oppslag i fjor som ikke eksplisitt nevnte Forskningsdagene, ligger nok noe av forklaringen der. Disse blir nødvendigvis vektet nøytralt, ettersom Forskningsdagene som merkevare ikke er synlig. Det er en tydelig overvekt positive oppslag innen kronikk/debattinnlegg. Antall positive kronikker er imidlertid likt som i fjor, men samlet sett har antall kronikker gått ned Det er flere nøytrale oppslag under hva skjer. Dette er oppslag hvor Forskningsdagene har lav synlighet. Denne omtalen er likevel veldig viktig for de lokale arrangementene, ettersom mange fortsatt bruker lokalavisa for å orientere seg om hva som skjer i nærmiljøet. nøytral positiv Diagrammet over viser hvordan omtalen fordeler seg ut sjanger og tendensen i oppslaget. N=467 (oppslag på nettsider utgjør 52 oppslag, 32 nøytrale 20 positive)

25 Positiv omtale - høyest synlighet innen forhåndsomtale i lokalavis Det er 256 positive oppslag, eller 49 prosent av omtalen. En hovedvekt av de positive oppslagene finnes i lokalaviser, som også utgjør den kildekategorien med desidert mest omtale. Det er 174 positive oppslag i lokalaviser, det utgjør 34 prosent av total omtale. Denne omtalen består i hovedsak av reportasjer/artikler (96) og kronikker (60). Omtalen til Forskningsdagene kan generelt deles inn i forhåndsomtale, oppslag fra festival og andre oppslag. Den positive omtalen i lokalaviser har flest oppslag som er fra festival/arrangement (51), etterfulgt av kronikker (60 - av disse handler 10 av kronikkene om forhåndsavtale), og resten er forhåndsomtale (38). Det er imidlertid blant dekningen som utgjør forhåndsomtale i lokalavis at Forskningsdagene har aller høyest synlighet. Oppslag vektes som positive hvis Forskningsdagene framstår som en tydelig aktør, er fordelaktig presentert, eller noen av festivalens målsetninger kommer godt fram i oppslaget. Øvrig positiv omtale er presentert under de respektive kildekategoriene/sjangrene. God forhåndsomtale i Steinkjer-Avisa 17. september, hvor Forskningsdagene er hovedaktør.

26 Nøytrale oppslag 26 Det er 263 oppslag som vektes som nøytrale, det vil si 51 prosent av alle oppslagene. Mest av denne nøytrale omtalen er innen kildekategorien lokalavis, med 148 nøytrale oppslag. Dette utgjør 28 prosent av total omtale. 91 av disse nøytrale oppslagene i lokalavis er reportasjer ellers så er det noen notiser (18), kronikker (17)og hva skjeroppslag (15). Også innen nøytrale oppslag fordeler omtalen seg i forhåndsomtale, oppslag fra festival/arrangement og annen omtale. 65 nøytrale oppslag er forhåndsomtale, 53 av oppslagene er fra festival, 30 er annen omtale. Sistnevnte er kronikker og andre oppslag, og mange av disse har lav synlighet eller mer perifer tilknytning til Forskningsdagene. Den nøytrale omtale er oppslag hvor Forskningsdagene har begrenset synlighet. Det kan være den lokale arrangøren som er i fokus, og at Forskningsdagene forsvinner i oppslaget, både som aktør eller konsept. Eller at det nevnes perifert at en person har deltatt i et arrangement eller vunnet Forskningsrådets formidlingspris mens oppslaget egentlig handler om noe annet. Også oppslag som handler om et arrangement, men hvor Forskningsdagene ikke nevnes vurderes som nøytral omtale. Det er imidlertid viktig å påpeke at uavhengig av om Forskningsdagene er en synlig aktør eller ei, gir mediedekning rundt arrangement utvilsomt en positiv effekt. Også de nøytralt vektede oppslagene består av svært mye god omtale. Imidlertid, for å kunne gi et nyansert bilde av mediedekningen må lista ligge et sted, og synlighet er derfor en av markørene som brukes for å vurdere dette. Netthe ts i junior. Dette er et godt eksempel på et supert oppslag som paradoksalt nok vektes nøytralt, på grunn av lav synlighet for Forskningsdagene. I dette oppslaget formidles viktig forskning ut til et yngre publikum, gjennom en av deres egne kanaler, barneavisa Aftenposten Junior. Og det er jo en av målsetningene med Forskningsdagene, å nå ut til alle lag av befolkningen med forskning. Flott oppslag, men Forskningsdagene lite synlige. Det er NIBIO som er sentral aktør.

27 Type omtale Omtalen til Forskningsdagene fordeler seg grovt sett mellom forhåndsomtale, omtale fra festival og annen omtale. Annen omtale inkluderer så å si alle kronikkene skrevet i tilknytning til festival, omtale av Forskningskampanjen og perifer omtale av Forskningsdagene ikke knyttet til forhåndsomtale eller direkte til festivalomtale. Det er med knapp margin høyest andel forhåndsomtale, og det er også her at Forskningsdagene har høyest synlighet. I hele 30 prosent av forhåndsomtalen har Forskningsdagene svært høy synlighet eller er hovedaktør i oppslaget. Forhåndsomtalen starter allerede på vinteren, når årets tema for Forskningsdagene er lansert, og forsetter i små drypp fram mot slutten av august, da det begynner å bli mer. Aller mest forhåndsomtale finnes i uke 37, 38 og 39, mellom 10. september og 30. september. Oppslag fra festival er det desidert mest av under festivalen, og rett i etterkant. 35 prosent av omtalen er reportasjer eller artikler fra et av de mange arrangementene. Fordeling type omtale 34 % 30 % 36 % Annet Forhåndsomtale Fra festival Forhåndsomtale allerede i februar: Steinkjer-Avisa 16. februar 27

28 Lokalavis Positiv forhåndsomtale 28 Sogn avis 19.september. Helgelands blad 19. september.

29 Lokalavis Positiv forhåndsomtale 29 Forhåndsomtale, Harstad Tidende 18. september. Oppslaget også omtalt på førstesiden. Steinkjer-avisa 21. september Rana.no 17.september.

30 Lokalavis Positiv forhåndsomtale Kolumnetittel 30 Innherred 17.september Sunnmørsposten 14.09

31 31 Lokalavis Positiv omtale fra festival Førstesideoppslag. Harstad Tidende 21.sept

32 Lokalavis Positiv omtale fra festival Kolumnetittel 32 Trønderavisa ekstra 28.sept. Steinkjer-Avisa 28. september. Bladet Vesterålen 21. september.

33 Lokalavis Positiv omtale fra festival 33 Sunnmørsposten 24.september. Firda 3. oktober

34 Lokalavis positiv omtale fra festival 34 itromsø 24. sept Hitra-Frøya 21.september

35 Lokalavis Positiv omtale fra festival 35 Snåsingen 3. oktober. Namdalsavisa 24. september

36 Lokalavis Positiv omtale fra festival 36 ifinnmark Pluss 27.september Avisa Nordland 24. september

37 Lokalavis Positiv omtale fra Forskningstorg 37 Firda.no 30 sept Sogn Avis 25. september.

38 Lokalavis Positiv omtale fra Forskningstorg 38 Agderposten 17.september Steinkjer-Avisa 28.september

39 Lokalavis Positiv omtale fra festival 39 Hamar Arbeiderblad 2. oktober. Sør-Varanger Avis 27.september Østlandsposten pluss 25. september

40 Kronikker Fin kronikk fra marinbiolog om Forskningsdagene og forskerens hverdag. Nordlys 22.oktober. 40 I år er det 108 kronikker av den totale omtalen på 519 oppslag. Det utgjør drøye en femtedel av omtalen, og er en høy andel sammenlignet med andre virksomheter. Sammenlignet med 2016 og 2017 er det likevel et lavere antall. I 2016 var det 149 kronikker, i I fjor ble det jobbet en del for finne kronikker som ble skrevet i forbindelse med Forskningsdagene, men som ikke fanges opp av Retriever. Det resulterte i 22 kronikker. Tilsvarende i år er det bare fire kronikker hvor Forskningsdagene ikke er synlig. Ettersom antall kronikker i år er noe lavere enn i fjor kan være at ikke alle kronikkene er fanget opp. Alternativt, at det bare er færre kronikker i år, men at arrangørene/avisene er blitt flinkere til å inkludere Forskningsdagslogoen. To tredjedeler av kronikkene er positive, det vil si at det kommer godt fram at kronikken er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene. Det er om lag samme antall som i fjor. Lofotposten 20. september. Det er flest kronikker fra Nordland (19), etterfulgt av Sogn og Fjordane (15) og Oppland (14). Det er noen enkeltmedier med et veldig høyt kronikkantall. De enkeltmediene med flest kronikker er Gudbrandsdølen Dagningen (10), Firda (10), Lofotposten (8), Avisa Nordland (8) og Agderposten (7). John-Arne Røttingen skriver innlegg i debatt om framtidens skole, og trekker fram Forskningsdagene og Forskningskampanjen. Dagbladet 1. mars 2018.

41 Kronikk Synlighet i teksten 41 Viserektor Wroldsen skriver om Forskningsdagene, og NTNUs forskning innen årets tema for festival, oppvekst. Fin kronikk hvor Wroldsen reklamerer for deres arrangementer under Forskningsdagene. Oppland Arbeiderblad 19. september. God synlighet om Forskningsdagene i innlegg fra prorektor Korten ved Høgskolen i Innlandet. Om forskning ved institusjonen, Forskningsdagene, og lokale arrangement. Gudbrandsdølen Dagningen 20. september. Jens Haugan bruker årets tema «oppvekst» som en inngang til å skrive om språk. Bra måte å synligjøre årets festival, og samtidig sette fokus/aktualisere eget fagområde. Hamar Arbeiderblad 19.september.

42 Kronikk, god synlighet 42 Sogn Avis 21. september. Gudbrandsdølen Dagningen 29. september. Logo og faktaboks. Lofotposten 24.september.

43 Kronikker 43 Romsdals budstikke 27.september Forskningsdagenes logo godt synlig i kronikken. Avisa Nordland 22. september. Kronikk med informativ og godt synlig «heading» og omfattende tekstboks. Agderposten 21. og 24. september.

44 Kronikker på nettet: 44 Godt synlig faktaboks midtveis i teksten. Trenger ikke scrolle helt ned. Firdaposten 26. september. Faktaboks om forskningsformidling og Forskningsdagene, plassert midtveis i teksten. Forskning.no 19. september.

45 45 Kronikker, nøytral: Geir Aaslid, Klimarealistene, bruker tall fra fjorårets undersøkelse «tillit til forskning» til inntekt for sitt eget ståsted, at det er mange som er skeptiske til den rådende klimaforskningen. Stavanger Aftenblad 12. august. Tilsvarende innlegg i Dagsavisen 2. august. Kronikk om kunstgress. Refererer helt sist til et arrangement under Forskningsdagene i september. Fint med forhåndsomtale av arrangement i fagkronikk, men litt lav synlighet. Nordlys 26. september.

46 Fagpresse Uniforum 19. september Fra arrangement. Panorama Molde 1. oktober. 46 Det er 31 oppslag innen fagpressen - 6 prosent av omtalen - og 11 av disse er vektet positivt. I 2017 var det 42 oppslag, det er altså en liten nedgang siden i fjor. Enkeltmediene innen fagpresse er i hovedsak fra Universitet- og høyskolesektoren, og inkluderer medier som Khrono, Uniforum, Forskning.no, Forskningsetikk, Panorama Molde og Den norske tannlegeforenings Tidende. Forskning.no er enkeltmediet med flest oppslag, 9 totalt. Om lag halvparten av oppslagene er fra festival, altså fra et arrangement. Oppslag fra godt besøkt arrangement i Oslo. Uniforum 28. september Leder roser Bjørn Samset, som har fått Forskningsrådets formidlingspris. Forskningsetikk 15. oktober Oppslag fra forskningstorg. Ikke høy synlighet for Forskningsdagene, men fin rapport fra arrangement. På Høyden 21.september Fra arrangement Den norske tannlegeforenings Tidende Forskningstorg i Oslo. Uniforum 21. september.

47 47 Regionavis Kronikk i Fedrelandsvennen Det er totalt 29 oppslag fra regionavis. Det utgjør 6 prosent og er på nivå med Omtalen fordeler seg fra svært perifer synlighet til høy synlighet, med et tyngdepunkt «midt på treet». Alle de 5 regionavisene er representert. Ettersom regionavisene har stort nedslagsfelt når omtalen mange lesere. Bergens Tidene 5. september Kronikk, som refererer til festival. Nordlys 22.okt Entusiastisk forhåndsreklame for Forskningstorg i «Twitret om»-notis. Adresseavisa 18. september Forhåndsomtale av arrangementer. Stavanger Aftenblad 14 sept.

48 48 Riksoppslag Det er til sammen 29 oppslag i rikspresse. Det utgjør en nedgang fra 41 oppslag i Forhåndsomtale: God synlighet i hva skjer-spalten i Aftenposten 20. sept. Av disse er 9 positive, og Forskningsdagene har en viss synlighet. De andre oppslagene i riksavisene har mer begrenset synlighet. Selv om omlag 2/3 av oppslagene i riksaviser byr på begrensa synlighet for merkevaren Forskningsdagene, er det likevel utvilsomt god omtale for prosjektet eller arrangementet det gjelder, ettersom informasjon om eller fra arrangementet når ut til et bredt publikum. Lengre artikkel på nett og i papir, om funn fra forskningsprosjekt som presenteres under Forskningdagene Aftenposten 23.september John-Arne Røttingen skriver innlegg i debatt om framtidens skole, og trekker fram Forskningsdagene og Forskningskampanjen. Dagbladet 1. mars Notis som reklamerer for strømming av Forskningsdagarrangement. Morgenbladet 21.sept. Vinner av Forskningsrådets formidlingpris. Nationen 24. september og VG.

49 Radio Det er 18 innslag i radio i år. Dette er en halvering fra de to foregående år. 14 innslag er positive, 3 er nøytrale. Det er flest innslag fra Nordland og Hedmark/Oppland. Så å si alle innslag er i en av NRKs distriktssendinger. Det er mest forhåndsomtale, med 11 av 18 innslag. Dette er veldig bra omtale som når et bredt lag av befolkningen, og innslagene skaper blest om arrangementene. Noen innslag handler spesifikt om Forskningsdagene. Disse har høy synlighet, eksempelvis intervju med Sidsel Flock Backman om forskningsformidling og Forskningsdagene som konsept. Andre innslag presenterer arrangement eller forskere som skal delta på Forskningsdagene. Det er varierende i hvor stor grad Forskningsdagene er synlig i sistnevnte. Et fint eksempel er fra NRK P1 Hedmark og Oppland, hvor programleder har en lengre innledning og avslutning om Forskningsdagene, og blant annet henviser til nettsidene Forskningsdagene.no for mer informasjon. Kildenavn Fylke Antall NRK P1 distriktsprogram Nordland Nordland 3 NRK P1 distriktsprogram Hedmark og Oppland Hedmark og Oppland 3 NRK P1 distriktsprogram Trøndelag Trøndelag 2 Radio Nova Oslo 1 NRK Østlandssendingen Oslo 1 NRK P1 distriktsprogram Vestfold Vestfold 1 NRK P1 distriktsprogram Hordaland Hordaland 1 NRK P1 distriktsprogram Telemark Telemark 1 NRK P1 distriktsprogram Rogaland Rogaland 1 NRK P1 distriktsprogram Troms Troms 1 NRK P2 Nyhetsmorgen Riks 1 NRK P1 distriktsprogram Sørlandet Aust-Agder og Vest-Agder 1 NRK P1 distriktsprogram Buskerud Buskerud 1 Totalsum: 18 49

50 TV Kolumnetittel Det er i år 4 TV-innslag, ett mer enn i fjor, men de er mer perifere og lokalt forankret enn i 2016 og 2017, da Forskningsdagene var en godt synlig aktør både i God morgen Norge og Supernytt. De to innslagene i NRK2 Dagsnytt atten 18 har potensiell stor rekkevidde, men ettersom omtalen her er helt perifer, vektes dette som nøytral omtale. I det ene innslaget nevnes forskningstorg helt perifert, i det andre refereres det til et arrangement om munntørrhet på Kulturhuset under Forskningsdagene. Likevel, det at arrangementer under Forskningsdagene er en del av det offentlige ordskiftet, at for eksempel arrangementet om munntørrhet blir referert til i den politiske debatten rundt munnhelse, viser at Forskningsdagene også er en viktig møteplass på tross av lav synlighet for Forskningsdagene i innslaget. De to øvrige innslagene er i TV Vest Rogaland og NRK Midtnytt, og er flott lokalomtale som når ut til et bredt lag av befolkningen. I det ene innslaget skal folk få testet sine bakterier, i det andre er live TV-reportasje fra Forskningstorget, hvor marinbiolog Henriette Vaagland og prosjektleder Randi Wenche Haugen ble intervjuet. Kildenavn Fylke Antall TV Vest Rogaland Rogaland 1 NRK2 Dagsnytt atten Riks 2 NRK Midtnytt Trøndelag 1

51 51 Nettsider Det er 51 oppslag som består av nettsider, eller ikke-redaksjonell omtale. I en tredjedel av disse har Forskningsdagene høy synlighet. Det er omtrent like mange oppslag på nettsider i år som i fjor. Universitetet i Agder er den største enkeltkilden innen denne omtalen, med hele 13 oppslag. Universitetet i Agder 13. september Nibio.no 17.September

52 Talsperson 52 John-Arne Røttingen Iselin Nybø Bjørn Samset, CICERO Andreas Førde, Nord Universitet Geir Tangen Kjetil Nilsen, UiT Harstad Marit Møllhausen Marianne Nilsen, Sogndal Bente Kjørstad Walaker Thomas Evensen Anne Sofie Elgseter, Nord universitet Sidsel Flock Bachmann Jan Arve Olsen, UiA Irene Mercer, UiT Inger Elin Utsi, UiT Emmy Gram Lauvanger Dag Oppen Berntsen, Forskningsrådet Barbro Fjellheim Holm, Nord universitet Aina Hildrum, Nord Universitet Namsos Omlag 15 prosent av oppslagene inneholder sitater fra representanter fra Forskningsrådet eller de lokale kontaktpersonene. Noen av oppslagene har flere kilder, diagrammet over viser antall ganger de forskjellige kildene til Forskningsdagene er sitert. Røttingen brukes som talsperson flest ganger, med 18 siteringer. Dette er oppslag som handler om Forskningskampanjen, Forskningsrådets formidlingspris og fjorårets undersøkelse «tillit til forskning». Iselin Nybø uttaler seg i forbindelse med Forskningsrådets formidlingspris, likeså Bjørn Samset.

53 Redaksjonell omtale antall oppslag per fylke Kolumnetittel 53 Nordland Troms Møre og Romsdal Trøndelag Sogn og Fjordane Oppland Aust-Agder Finnmark Rogaland Oslo Hedmark Vestfold Akershus Vest-Agder Hordaland Telemark Buskerud Østfold Grafen over viser hvordan den redaksjonelle omtalen fordeler seg ut fra fylke. N=403 Nordland har også i år flest oppslag, etterfulgt av Troms. Troms har imidlertid flest oppslag innen Forsker Grand Prix, så samlet sett har Troms noen få oppslag mer enn Nordland. Nettsider, nettaviser og andre medier som ikke har en spesifikk fylkestilhørighet er ikke inkludert i dette utvalget. Aftenposten og Aftenposten junior er lagt til Oslo på tross av at de kategoriseres som riksmedier, ettersom arrangementene de viser til er i Oslo. Universitetsavisa, Uniforum og På Høyden sorterer til sine respektive fylker, men Khrono sorterer i år under fagpresse og er ikke med i denne oversikten.

54 Fylke og kildekategori 54 Radetiketter Fagpresse Lokalavis Nisje-/nettavis Radio Regionavis Rikspresse TV Sum Nordland Troms Møre og Romsdal Trøndelag Sogn og Fjordane Aust-Agder Oppland Finnmark Rogaland Oslo Hedmark Akershus 7 7 Vestfold Hordaland Vest-Agder Telemark Buskerud Østfold 2 3 Sum Tabellen over viser oppslagene fylkesvis, sortert eller kildekategori. Kilder som ikke kan plasseres ut fra fylke er ikke tatt med. N=403

55 Enkeltmedier med flest oppslag 55 Papir Nett Totalsum Avisa Nordland Harstad Tidende Møre-Nytt Universitetet i Agder Firda Hamar Arbeiderblad Agderposten Gudbrandsdølen Dagningen Sunnmørsposten Forskning.no 9 9 Harstad Tidende Pluss 9 9 Altaposten Lofotposten 8 8 Rana Blad Pluss 8 8 Innherred Vikebladet Vestposten Grimstad Adressetidende 6 6 Helgelands Blad Tabellene over viser de enkelmediene som har flest oppslag. N=276 Avisa Nordland har flest oppslag, etterfulgt av Harstad Tidende. Papir Nett Totalsum Altaposten Pluss 5 5 Fædrelandsvennen 5 5 Fædrelandsvennen - Login 5 5 Grimstad Adressetidende Login 5 5 Khrono 5 5 Nordlys Pluss 5 5 Rana Blad Steinkjer-Avisa 5 5 Aftenposten Junior 4 4 Avisa Nordland Pluss 4 4 Bladet Vesterålen 4 4 Dagbladet Den norske tannlegeforenings Tidende Hitra-Frøya itromsø Nord universitet 4 4 Oppland Arbeiderblad Romsdals Budstikke 4 4 Sogn Avis Stavanger Aftenblad - Login 4 4 Sør-Varanger Avis 4 4

56 Kolumnetittel Forskningskampanjen

57 Forskningskampanjen Tendens 57 Det er 16 oppslag som omtaler Forskningskampanjen vektes positivt, 5 nøytralt. Forskningskampanjen har høy synlighet i 7 av de positive oppslagene. 12 Omtalen med høy synlighet består av forhåndsomtale av Forskningskampanjen egen pressemelding som har fått gjennomslag i lokalnyhetene, samt ett radioinnslag med Marit Møllhausen i Østlandssendingen og omtale av resultater etter endt kampanje oppslag i lokalavis med kilde fra Forskningsrådet. Dette er svært positivt for Forskningskampanjen. Merkevaren blir synliggjort, forhåndsomtale skaper blest om kampanjen og kan bidra til å rekruttere flere deltakere, omtale av resultater er med på å spre kunnskap og sette fokus på barns matpakkevaner, samt barns deltakelse i forskning alt i tråd med kampanjens målsetninger. I de nøytrale oppslagene har Forskningskampanjen lav synlighet. 9 av oppslagene er i lokalavis, 3 i regionmedier (Nordlys og Østlandssendingen), 3 i riksmedier (Dagbladet og Aftenposten junior) og 1 på nettsted. 4 oppslag er kronikker, resten er reportasjer/artikler. Det er to talspersoner som benyttes, John-Arne Røttingen (5 hvorav to er kronikker) og Marit Møllhausen (3). Forskningsrådet omtales i 11 av oppslagene. Forskningsdagene omtales i 7 av oppslagene Medieomtalen til Forskningskampanjen i 2018

58 Forskningskampanjen 58 God synlighet i radioinnslag om Forskningskampanjen, med Marit Møllhausen. Østlandssendingen 26. september. Forhåndsomtale av Forskningskampanjen i pressemelding fra Forskningsrådet. Høy synlighet, John-Arne Røttingen er talsperson. Numedalsnett og Hamar Arbeiderblad 26. sept. Førstesideoppslag. Ikke veldig høy synlighet for Forskningskampanjen, men fint oppslag, når målgruppen i egen kanal. Aftenposten Junior. God synlighet for Forskningskampanjen. Grannar 1. oktober. Resultater etter Forskningskampanjen. God synlighet, uttalelse fra Marit Møllhausen ved Forskningsrådet. Bergensavisen 8. oktober.

59 Kolumnetittel Forskningsrådets formidlingspris

60 60 Forskningsrådets formidlingspris Det er 29 oppslag som omtaler Forskningsrådets formidlingspris, av disse er 19 positive og 10 nøytrale oppslag. Ett oppslag er kritisk til tildelingen (vektet nøytralt). Det er et innlegg av Geir Aaslid fra Klimarealistene. Han er kritisk til at Samset får Formidlingsprisen, og uttaler til sist «Det er utvilsomt mange i Forskningsrådet som skammer seg over denne tildelingen». Resett 26. sept. I 18 av oppslagene har Forskningsrådets formidlingspris høy synlighet. Den potensielle rekkevidden er ca. 2,9 millioner lesere. Det er mest omtale i lokalavis med 10 oppslag, etterfulgt av fagpresse (5 oppslag). I kun ett av oppslagene omtales ikke Forskningsrådet i det hele tatt, prisvinner Bjørn Samset. Forskningsdagene nevnes ikke i denne omtalen. Geir Aaslid refererer for øvrig også til undersøkelsen Tillit til forskning når han i to andre innlegg (under Forskningsdagene, ikke relatert til formidlingprisen) kritiserer klimaforskere. Diagramtittel 34 % 66 % Nøytral Positiv Kildekategori og enkeltmedier Fagpresse 5 Forskning.no 2 Forskningsetikk 2 Khrono 1 Lokalavis 10 Firda Tidend 1 Fjordabladet 1 Namdalsavisa 1 Rogalands Avis 1 Sunnmøringen 1 Sør-Varanger Avis 1 Østlandets Blad 2 Ås Avis 1 Ås Avis Pluss 1 Nettaviser 3 Dagens Perspektiv 1 Prosa 1 Resett 1 Nettsider 2 CICERO 1 Norges forskningsråd 1 Rikspresse 9 Aftenposten - Login 1 Dagbladet 2 Dagsavisen 2 Nationen 1 VG 1 VG Nyhetsdøgnet 1 Vårt Land 1 Totalsum 29

61 61 Forskningsrådets formidlingspris Dagsavisen 1. oktober Forskning.no 19. september Pressemelding via NTB, trykket blant annet i Aftenposten, Nationen, Fjordabladet og Sunnmøringen. Alle 19. september. Samset trekkes fram som et positivt forbilde i en leder 15. i Forskningsetikk 15. oktober: «Nylig ble CICERO-forsker Bjørn samset tildelt Forskningsrådets formidlingspris for sin uredde og tydelige formidling av klima forskning.(...) Samfunnet trenger flere som Samset.» Lokale oppslag: Østlandets Blad og Ås avis pluss 19.september. Geir Aaslid fra Klimarealistene er kritisk til at Samset får Formidlingsprisen. Han uttaler «Det er utvilsomt mange i Forskningsrådet som skammer seg over denne tildelingen». Resett 26. sept.

62 Metodiske presiseringer Analyseobjekt, søk og utvalg Analyseperiode er 1. november oktober Utvalget er basert på søk i Retriever på søkeordene Forskningsdagene, Forsker Grand Prix, Researchers Night, Forskningskampanjen og Forskningsrådets formidlingspris (samt forskjellig stavemåter) og andre aktuelle søkeord for å fange opp omtale av Forskningsdagenes arrangementer. Utvalget består av oppslag i redaksjonelle medier samt oppslag på nettsider/hjemmesider til forskningsinstitusjoner og kommuner. Disse ikkeredaksjonelle oppslagene kan være verdifull omtale av et arrangement, siden hjemmesider også er en god kilde til informasjon, og inkluderes derfor i utvalget. Det presiseres imidlertid i de tilfellene/oversiktene disse oppslagene ikke tas med, når utvalget kun består av redaksjonell omtale. Utvalget til medieanalysen Forskningsdagene består av omtale av Forskningsdagene og de forskjellige arrangementene under Forskningsdagene, og inkluderer Forskningskampanjen og Forskningsrådets formidlingspris. Alle tallene i medieanalysen om Forskningsdagenes inkluderer altså disse to sistnevnte. Helt bakerst i analysen er det imidlertid to mindre og frittstående analyser av kun de oppslagene som utgjør medieomtalen til Forskningsdagenes formidlingspris og Forskningskampanjen. Mens den generelle omtalen til Forskningsdagene kodes ut fra at Forskningsdagene er analyseobjekt, altså synlighet for merkevaren Forskningsdagene, kodes omtalen av Forskningskampanjen og Forskningsrådets formidlingspris ut fra at de er egne merkevarer, altså hvor synlig Forskningsdagenes formidlingspris og Forskningskampanjen er i omtalen, og ikke Forskningsdagene. Medieomtalen til Forsker Grand Prix og Researchers Night inkluderes ikke i omtalen til Forskningsdagene. Det laget egne analyser for disse to arrangementene, ut fra at de er sine egne merkevarer. Imidlertid, helt først i omtalen av Forskningsdagene presenteres samlede tall for Forskningsdagene, Forsker Grand Prix og Researchers Night, sett under ett. Noen oppslag nevner flere merkevarer, for eksempel Forsker Grand Prix og Forskningsdagene. Oppslaget inkluderes i omtalen til analyseobjektet som er mest fremtredende i artikkelen, men det nevnes i oppsummering hvor mange oppslag som egentlig omtaler analyseobjekt. Eksempel: I 2018 består medieomtalen til Forskningsdagene av 519 oppslag. Reelt sett er det 550 oppslag som omtaler Forskningsdagene, men 31 av disse oppslagene er fra finalene i Forsker Grand Prix, hvor det nevnes (bla) at dommer er fra Forskningsdagene, eller «sier prosjektleder i Forskningsdagene». Disse oppslagene sorterer derfor under profilen Forsker Grand Prix, for at de ikke skal telles dobbelt. Tidligere har det ikke vært mange oppslag som har nevnt flere analyseobjekt, og de det gjelder har blitt inkludert i tallene for alle analyseobjekt som nevnes. Denne måten å organisere analysen på gjør imidlertid at man opererer med flere forskjellige tall for de forskjellige profilene, ettersom man ikke kan telle et oppslag to ganger. Man må da, når man ser på tallene samlet sett, trekke fra de oppslag som nevnes to ganger. Ved å velge hvilken profil disse skal tilhøre, slipper man dette.