INDRE VIKSFJORD VEL. Prosjekt Indre Viksfjord. Grønnalger Ålegras. Figur 1 Kart over området hentet fra Naturbase.

Transkript

1 INDRE VIKSFJORD VEL Prosjekt Indre Viksfjord Grønnalger Ålegras Figur 1 Kart over området hentet fra Naturbase. ÅRSRAPPORT FOR

2 1 Innhold 2 Forord Sammendrag Bakgrunn Verneområde(ne)r og naturtyper i Indre Viksfjord Ålegras og grønnalger Grønnalger i Indre Viksfjord Ålegrass og grønnalger Brukerinteresser Søknad og tildeling Søknad Tildeling Organisering Deltakere Indre Viksfjord Vel Prosjekt Indre Viksfjord Leverandører til prosjektet Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) SINTEF Akvaplan-niva AS Prosjektorganisasjon Kunnskapsgrunnlaget Perioden Gjennomføring Observasjoner fra befaringer Grønnalgenes vekst gjennom sesongen Erfaringer gjennom sesongen Vann- og sedimentprøver Vannutskifting med tidevannsport Ubalanse i økosystemet mengde og tetthet av nøkkelarter Tiltak Maskinelt opptak av grønnalger Prøvefelt for sedimentfjerning Informasjon og formidling Informasjonsaktivitet i Side 2

3 7.3.2 Fagseminar WEB side Økonomi Kostnader og tilskudd for Noter Verdi egeninnsats Planlagte arbeider i Side 3

4 2 Forord Prosjekt Indre Viksfjord er et prosjekt der Indre Viksfjord Vel (IVIV) samarbeider med Norsk Institutt for Vannforskning(NIVA), Havforskningsinstituttet (HI) og Akvaplan-niva (APN). Prosjektet er nå inne i sitt første år i driftsfasen, etter en 3års utviklingsfase ( ). Prosjektet er finansiert gjennom Miljødirektoratets tilskuddsordning for trua naturtyper. Nøkkelpersoner i Prosjekt Indre Viksfjord i dette året har vært: - Hartvig Christie (NIVA) - Øyvind Leikvin (APN) - Gustav E Piene (IVIV styreleder og prosjektansvarlig, Prosjektets styringsgruppe) - Sten Rune Haakestad (IVIV kasserer og økonomiansvarlig, Prosjektets styringsgruppe) - Jan Erik Strand (IVIV styremedlem) - Bjørn Tveter (IVIV styremedlem) - Ivar E Trondsen (IVIV prosjektleder) Rapporten er i hovedsak forfattet av prosjektleder (PL) Ivar E Trondsen med bistand fra Prosjektets styringsgruppe (SG). Rapporten er en oppsummering av det arbeidet som er utført i Vedlegg til rapporten finnes på hjemmesiden og det er laget link til aktuelle vedlegg som det henvises til i dokumentet. Figur 2: Opptaksplassen har i blitt utvidet og bedre tilrettelagt (foto IVIV/ Ivar E. Trondsen). 3 Sammendrag Indre Viksfjord Vel er søker og mottaker av skjøtselstilskudd gitt av Fylkesmann i Vestfold, med formål å ( prøve ut tiltak og innhente kunnskap som grunnlag for en tiltaksplan for aktiv) gjennomføre en kunnskapsbasert skjøtsel av truede ålegrasenger i Indre Viksfjord, Larvik kommune. For 2015 søkte Prosjektet om ca. kr.2,4 mill. Tildeling fra Fylkesmannen i Vestfold (FMVE) for 2015 ble kr Dertil har Prosjektet selv skutt inn ca. kr av egne midler. Prosjektet har tidligere blitt tildelt: 2012: kr hvorav benyttet kr : kr hvorav benyttet kr : kr Hvorav benyttet 100% og ca av Prosjektets egne midler. Side 4

5 Hensikten med skjøtselsplan(en) og tiltak er å ivareta ålegressengene (Zostera marina) i indre Viksfjord. Ålegressengene er vurdert (nasjonal) som svært viktig (A-områder) for det biologisk mangfoldet, i Miljødirektoratets Naturbase. Ålegressengene tjener som livgivende vegetasjon og oppvekstområde for fisk og andre organismer. Tilskuddet i 2015 er brukt til: - Prosjektet har videreutviklet farkosten "Slikken" som benyttes til fremmatning av grønnalger til opptaksstedet. Vedlikehold og driftsutgifter og leie? ble ikke et spesielt bra år med tanke på opptak, med ca samme volum som Årsaken var en kald vår og en sommer med mye sørvest vind som medførte at det meste av alger drev inn i fuglereservatet der det ble liggende. Det ble tatt ut totalt 272 tonn alger (våtvekt). Opptak foregikk i juni og august - september. Grunnet reduserte tilskudd i 2015 og en reell bekymring for at Prosjektet skulle gå tom for midler til opptak (ref situasjonen i 2014), ble det besluttet stopp på alle andre arbeider. Opptak av alger har topp prioritet. Først i september fikk Prosjektet oversikt over opptaksforbruk. Dette er en stor utfordring når mulighetene for opptak varierer så mye som de gjør fra år til år. - Opptaksstedet er utbedret og utvidet noe og flere lenser utlagt for å bedre opptaksforhold. - SINTEF rapport vedrørende tidevannsport er utført. - Det er utarbeidet en analyse basert på en partikkeltransportmodell fra Akvaplan-niva, slik at man kan påvise effekten av en eventuell tidevannsport. Dette er også anbefalt i rapport fra SINTEF. - Det er filmet og registrert en del faste posisjoner i Varildfjorden gjennom sesongen. Det er også tatt opp biomasseprøver som er analysert av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). - Det er utført feltarbeid gjennom sesongen, befaringer og vannprøver er tatt for å dokumentere tilstanden i Varildfjorden. Hartvig Christie fra NIVA har deltatt på feltdag. - NIVA (Hartvig Christie) har utarbeidet rapport vedrørende ålegrasstilstand i indre Viksfjord. - Det er foretatt månedlig rapportering til FMVE i tillegg til utarbeidelse av tilstandsanalyser. - Det er startet forberedelser til etablering av to mindre prøvefelt for sedimentfjerning. 4 Bakgrunn Bakgrunn for Prosjektet er å ivareta ålegressengene (Zostera marina) i Indre Viksfjord. Ålegressengene er vurdert som nasjonal svært viktige (A-områder) for det biologisk mangfoldet, i Miljødirektoratets Naturbase. Ålegressengene tjener som livgivende vegetasjon og oppvekstområde for fisk og andre organismer. Indre Viksfjord er også viktig beitemark for vannfugl og den innerste delen av fjordbassenget er fredet som Indre Viksfjord Naturreservat. Fredningsformål er å "bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og verne om et spesielt rikt og interessant fugleliv, vegetasjon og annet dyreliv". Forvaltning av fredningsbestemmelsene er tillagt Fylkesmannen i Vestfold. 4.1 Verneområde(ne)r og naturtyper i Indre Viksfjord Området berører følgende Naturbase områder: Verneområde IID: VV Indre Viksfjord naturreservat Verneområde IID: VV Vikerøya landskapsvernområde Naturtypeområde IID: KF Helhetlig kulturlandskap Side 5

6 Naturtypeområde Naturtypeområde Naturtypeområde Naturtypeområde IID: BN Bløtgrunnsområde i strandsonen IID: BN Ålegrassamfunn IID: BN Ålegrassamfunn IID: BN Ålegrassamfunn Figur 3: Indre (gjelder også teksten på kartet..)viksfjord Naturreservat og Vikerøya Landskapsvernområde (ill. fra Naturbase) Indre Viksfjord naturreservat ble opprettet i 1981 (ved Forskrift om fredning for indre Viksfjord naturreservat, Tjølling kommune, Vestfold. Indre Viksfjord naturreservat er) som en videreføring og utvidelse av Klåstadkilen naturreservat (som ble opprettet 26. mai) fra Reservatet omfatter nå et 810 dekar stort område bestående av gruntvannsområdene Varildfjorden, Kolladjupet og Skisakerleia. Formålet med fredningen (av Indre Viksfjord naturreservat) er å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og verne om et spesielt rikt og interessant fugleliv, vegetasjonen og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Vikerøya landskapsvernområde ble opprettet i 2006 (ved Forskrift om vern av Vikerøya landskapsvernområde. Landskapsvernområdet) og omfatter 1464 dekar, hvorav 331 dekar er sjøareal. Formålet med (opprettelsen av Vikerøya landskapsvernområde var) vernet er å ta vare på et kystområde med et vakkert og egenartet natur- og kulturlandskap med det biologiske mangfold som preger landskapet. 4.2 Ålegras og grønnalger Ålegras er noe så spesielt som en karplante som danner grønne enger på ugjestmilde mudderbunner i havet. Planten overvintrer som rotstengel som er festet til sedimentene og om våren spirer det lange smale blad. Ålegraset er en flerårig plante og gjennomsnittlig livslengde er funnet å være rundt 1,5 år i Danmark. Ålegrasenger finnes på grunne bløtbunnsområder, både på leire, mudder og sand. Den nedre voksegrensen er avhengig av siktedypet, altså hvor langt ned i vannet lyset rekker for tilstrekkelig fotosyntese for opprettholdelse av vekst og overlevelse. Ålegraset krever mye lys, minst 15 prosent av overflatelyset. Ålegrassengene er kraftig truet av gjengroing av store mengder årvisse, kortlevede, trådformede grønnalger (Cladophora vagabunda) som i overflatestadiet dekker for lystilgang og kveler ålegrassengene, bunndyrene og Side 6

7 det øvrige livet i fjorden når de dør og råtner på bunnen utover høst og vinter. Slike ålegrassenger har i tilsvarende? områder i Sverige (og andre steder i verden) forsvunnet grunnet denne overgroingen av grønnalger. Ålegrassforekomsten i Indre Viksfjord er kraftig truet av de store grønnalgemengdene og det antas at uten de siste års opptak ville store deler av ålegrassengene vært forsvunnet (Hartvig Christie, NIVA). Figur 4: Ålegrasseng i Viksfjord (foto IVIV/ Ivar E. Trondsen). 4.3 Grønnalger i Indre Viksfjord Store grønnalgematter dekker til tider området og truer ålegrassengenes vitalitet og overlevelse. Masseforekomster av grønnalger i indre Viksfjord/ Varildfjorden er de største som er identifisert i Norge. Det er i norsk sammenheng liten erfaring med skjøtselstiltak for å motvirke denne type miljøutfordringer. Prosjektet har en betydelig allmenn og vitenskapelig interesse og en rekke aktører har deltatt med datagrunnlag og innhenting av kunnskap om naturverdier, trusler og gitt forslag til skjøtselstiltak. Figur 5: I ekstreme år dekkes Varildfjorden fullstendig av grønnalger (foto IVIV). Side 7

8 4.4 Ålegrass og grønnalger Figur 6: Ålegrassforekomst i Indre Viksfjord (ill. fra Havforskningsinstituttet) Indre Viksfjords store ålegrassforekomster er av nasjonal viktighet. Ålegrass er en type sjøgrass som danner enger på grunne bløtbunnsområder. Vi har flere arter sjøgrass i Norge, men vanlig ålegras (Zostera marina) er den mest vanlige arten. Ålegrasenger er beskyttet i henhold til Bernkonvensjonen og er listet i Rio deklarasjonen (1992/93: 13) som et habitat/naturtype med behov for fredning (verneverdig). I tillegg er sjøgrasenger prioritert i EUs Habitat Directive Annex I og er en av 11 prioriterte naturtyper i det nasjonale kartleggingsprogrammet av marin biodiversitet (se Rinde et al og Figur 7: Illustrasjon fra HI. Ålegrassforekomstene i indre Viksfjord er kartlagt gjennom det nasjonale naturtype- Side 8

9 kartleggingsprogrammet. 3 A-enger (nasjonalt viktige) er identifisert i indre Viksfjord. Figur 8: Trådalger i bunnstadium, fra slutten av april (foto IVIV/ Ivar E. Trondsen). Oppblomstring av store grønnalgeforekomster, som danner flytende grønnalgematter, truer ålegrasset gjennom å redusere lystilgang og skape dårligere vekstvilkår for ålegresset. Masseforekomster av grønnalger i indre Viksfjord er de største som er identifisert i Norge. Den fattige bunnfaunaen (Berge et al 2009, NIVA-rapport 5834) indikerer et økosystem under press. Dårlig fungerende økosystem forringer resipientkapasiteten, dvs. resipientens evnen til å omsette det organiske materialet som produseres eller tilføres. Det kan være flere årsaker til ubalanse i økosystemet: fysisk-kjemisk som vannutskiftning og næringssalter, og biologisk som at en viktig art mangler eller er overrepresentert. Dette siste kan også gi visuelt liknende effekter som overgjødsling. Mer informasjon med linker til forskrifter og annen informasjon, finnes på Brukerinteresser Området benyttes til rekreasjon både på land og i sjø. Det er flere hytter i området og en småbåthavn med ca. 200 båtplasser med tilhørende båtliv og bading. Området er også et yndet fiskested, med blant annet en fin sjøørretbestand og ål. Det er aktivt jordbruk på alle sider av området, men fuglereservatet legger noen begrensninger i området mot nord. Området har uten tvil stor allmenn verdi med stor bruk og mange bruksinteresser. Indre Viksfjord Vel, som organiserer grunneiere og brukere av området, arbeider for å oppnå en god miljøtilstand i området. 4.6 Søknad og tildeling Søknad Søknad om tilskudd for 2015 ble utarbeidet på grunnlag av resultater og erfaringer fra undersøkelser og utprøving av tiltak i perioden , inkludert kunnskap om miljøtilstanden fra NIVA og Side 9

10 Havforskningsinstituttets undersøkelser. Tilskuddet skal brukes til aktiv skjøtsel og kartlegging av årsaker og mulige tiltak mot gjengroingen av grønnalger, utførelse av skjøtselstiltak som inkluderer forsøk på rydding og oppsamling av grønnalger, samt formidle informasjon og kunnskap fra prosjektet til forvaltningen og allmennheten. Indre Viksfjord Vel er søker og mottaker av skjøtselstilskudd gitt av Fylkesmann i Vestfold, med formål å gjennomføre en kunnskapsbasert skjøtsel av truede ålegrasenger i Indre Viksfjord, Larvik kommune. For 2015 søkte Prosjektet om kr til tiltak Tildeling Tildeling fra Fylkesmannen i Vestfold (FMVE) for 2015 ble ut fra følgende formål: Tildelingen går til aktive skjøtselstiltak og målrettede undersøkelser for å ta vare på store og verdifulle ålegressenger som trues av massiv overgroing med grønnalger. Både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap legges til grunn i arbeidet. Tiltak og aktiviteter utformes og gjennomføres slik at naturmiljøet ikke påføres skader, ulemper eller forstyrrelser av betydning. Med utgangspunkt i søknaden og etterfølgende kontakt med velforeningen vektlegges følgende tiltak og aktiviteter i 2015: 1. Opptak av grønnalger v.hj.a. nye og forbedrete opptaksløsninger. 2. Tilstandsdokumentasjon av ålegress og grønnalger. Prøveflater etablert i ålegrassengene i 2014 videreføres som grunnlag for å vurdere endringer og mulige effekter av opptak av grønnalger og andre tiltak. 3. Supplerende vannprøver og -analyser. Omfang og opplegg avklares i samråd med kompetent fagmiljø. 4. Formidling av informasjon om naturverdier og tiltak til allmennhet og forvaltning videreføres, herunder drift og vedlikehold av prosjektets webside. 5. Forundersøkelser og eventuell prosjektering av en tidevannsport. I samråd med velforeningen vil tilpasningen til en mindre tildeling enn omsøkt bl.a. bestå i å redusere omfanget av tiltakspunktene 1-4, samt at planlagt opptak av råtne bunnsedimenter sløyfes helt. Vi legger til grunn at hovedinnsatsen rettes inn mot tiltakspunkt 1. Når det gjelder tiltakspunkt 5, åpnes det for forundersøkelser som nevnt. Den tekniske og hydrologiske delen av undersøkelsene må her følges opp med vurderinger av påregnelige effekter for vannkvalitet og naturmiljø, både positive og eventuelle negative virkninger, foretatt av et kompetent fagmiljø. Tilsagnet ble gitt på følgende vilkår: Faglige vilkår 1. Tiltaket avgrenses og utformes i samsvar med vilkår og merknader i dette brevet. 2. Det alt vesentlige av tildelingen disponeres til skjøtselstiltak. I noen grad benyttes tildelingen også til tilstandsvurdering (overvåking) av ålegressengene, supplerende vannprøver og -analyser, informasjonstiltak og forundersøkelser av en eventuell tidevannsport. 3. Tiltak og undersøkelser forankres i skjøtselsplanen og lokal erfaringskunnskap, supplert med ny kunnskap der dette er nødvendig. 4. Tiltaket utformes og gjennomføres slik at naturmiljøet ikke påføres skader, ulemper eller forstyrrelser av betydning. 5. Tiltakshaver er ansvarlig for å fremme eventuelle søknader om tiltak som krever særskilt behandling eller tillatelse. 6. Det utarbeides månedsrapporter til Fylkesmannen. 7. Tiltaket skal være avsluttet og rapportert innen 1. desember Rapporten skal i tekst og Side 10

11 foto/illustrasjoner vise hva som er gjort og hvilke justeringer som eventuelt er foretatt underveis. Rapportering gjøres direkte i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. 8. Dersom noen av forutsetningene i dette brevet ikke lar seg gjennomføre teknisk, faglig eller økonomisk, varsles Fylkesmannen så snart som mulig. Økonomi 1. Det utarbeides månedsrapporter til Fylkesmannen. 2. Regninger fra firmaer der ansatte er involvert både som premissgivere og leverandører til prosjektet, viderefaktureres i forbindelse med månedsrapporten. Det samme gjelder fakturaer fra innleid prosjektleder. 3. Velforeningen kan viderefakturere regninger fra andre underleverandører løpende. 4. For å gi Velforeningen likviditet til å betale mindre fakturaer i perioden mellom månedsrapportene, til kontante kjøp, samt for å sikre at alle fakturaer blir betalt til forfallsdato, kan Velforeningen sende en a konto faktura på inntil fem prosent av tilsagnsbeløpet, dvs kr. 5. Velforeningen kan fakturere Fylkesmannen med forfall per 15 dager. 6. Sluttrapportering med regnskap og siste faktura leveres når arbeidet er avsluttet, senest innen 1. desember Fylkesmannen og Riksrevisjonen har anledning til å iverksette kontrolltiltak for å sikre at midlene blir nyttet i samsvar med forutsetningene, jf. Bevilgningsreglementet 12. Tilskuddet eller deler av det kan bli krevd tilbakebetalt hvis tiltaket ikke blir gjennomført etter vilkårene eller hvis opplysningene i søknaden ikke stemmer. 8. Regnskapsbilag skal oppbevares i minst ti år. 5 Organisering 5.1 Deltakere Miljødirektoratet har gjennom Fylkesmannen i Vestfold finansiert Indre Viksfjord Vels prosjekt for å ta vare på disse ålegressengene, Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel Indre Viksfjord Vel ble stiftet 3. januar 2012 og har per 30. november medlemmer. Indre Viksfjord Vel er søker og mottaker av tilskuddet. Om Indre Viksfjord Vel: Prosjekt Indre Viksfjord Prosjekt Indre Viksfjord har vært gjennom en 3 års utviklingsfase ( ) og har i 2015 hatt sitt første år i driftsfasen. Side 11

12 Figur 9: Illustrasjonen viser prosjektets primærområde, at dette også vil innvirke i deler av naturreservatet og ålegressengenes plassering Leverandører til prosjektet Leverandørene til prosjektet ledes av personer med lokal forankring og ønske om å finne en løsning på grønnalgeproblemet. Disse bidrar til gjennomføring av prosjektet ved å levere tjenester til sterkt rabatterte priser. Hovedleverandørene til prosjektet er: SINTEF har levert notat vedrørende vannutskiftning ved tidevannsport. NIVA har levert vitenskaping bistand og rapportering ifm tilstandsvurdering, analyser og lab.tjenester, bistand ifm utarbeidelse av skjøtselsplan. Akvaplan-niva AS (APN) har levert notat vedrørende vannutskiftning ved tidevannsport samt modellering av vannutskiftningen ved hjelp av partikkeltransportmodell. Bjørn og Øyvind Tveter AS leverer entreprenørtjenester til prosjektet. AGN Skjærgårdstjenester AS leverer tjenester ifm utvikling og utleie av "Slikken". IT-tek AS har levert tjenester som prosjektleder. Dertil kommer en betydelig dugnadsinnsats. I 2015 er det per 30. november nedlagt ca. 650 dugnadstimer. Verdi av dugnad samt rabatterte tjenester fremkommer under punktet økonomi. Rapporter og notater fra samarbeidsparter er gjengitt på hjemmesiden Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) NIVA, ved Hartvig Christie har siden 2014 bistått Prosjektet faglig. Det har vært tatt opp biomasse og sedimentprøver, der marin fauna også har vært analysert ved NIVAs laboratorier. Rapport vedrørende tilstanden i Viksfjord er utarbeidet av Hartvig Christie SINTEF SINTEF ved Grim Eidnes har vurdert effekt av tidevannsport på vannutskiftning., se pkt. 6.4 Side 12

13 5.1.6 Akvaplan-niva AS Akvaplan-niva ved Øyvind Leikvin har bistått Prosjektet med en tilsvarende analytisk gjennomgang av virkningene av en tidevannsport som SINTEF, etterfulgt av modellering ved hjelp av partikkeltransportmodell for å validere resultatet, se pkt Prosjektorganisasjon Prosjektet har i 2015 vært organisert som følger: Prosjekteier: Indre Viksfjord Vel (IVIV) ved styret. Figur 10: Prosjekt organisasjon. Styringsgruppe: - Gustav E Piene, Prosjektansvarlig - Sten Rune Haakestad, Økonomiansvarlig - Ivar E Trondsen, Prosjektleder. 6 Kunnskapsgrunnlaget 6.1 Perioden Gjennomføring Prosjektet har i 2015 tatt en ytterligere vridning mot tiltak. Kunnskapsgrunnlaget er undersøkelser og erfaringer i perioden , nedfelt i skjøtselsplanen fra Prosjektet har etter tre prøveår vært inne i sitt første ordinære driftsår med hovedfokus på tiltaksgjennomføring og tiltaksevaluering (første året) ble brukt til å kartlegge og innhente kunnskap om årsaker til og mulige tiltak mot gjengroing som grunnlag for en skjøtselsplan. Forsøk på oppsamling (rydding) av grønnalgebiomasse og sedimenter ble Side 13

14 testet ut for å vinne erfaring. Noen alternative løsninger/utstyr for oppsamling av grønnalger er utprøvd og det søkes kontinuerlig etter nye, egnede løsninger. I 2013 (andre året) ble vekstforløp og oppvekstområder for grønnalger gjennom sesongen kartlagt. Det ble gjennomført et forsøk med biologisk tiltak med børstemark. Gjennom sesongen ble det gjennomført systematisk vannprøvetaking i fire posisjoner. Fysisk tiltak har bestått i å ta opp grønnalger som fløt innenfor rekkevidde av gravemaskin plassert på midlertidig kai. Grønnalgen ble ledet inn mot opptakssted ved hjelp av utlagte lenser. Figur 11: Opptaksstedet med fremmatning og opptak av grønnalger. I 2014 (tredje året) hadde optimalisering av opptak av grønnalger hovedprioritet. Egenutviklet farkost, «SLIKKEN», til fremmatning av grønnalger til opptaksstedet, ble satt inn ved sesongstart. Det ble også gjennomført omfattende registrering og filming av tilstand til ålegrassengene. Det ble utarbeidet mediestrategi og media dekket Prosjektet, både lokalt og riksdekkende. Prosjektet er presentert for styringsgruppen for Horten-Larvik vannområde. Skjøtselsplan for Indre Viksfjord ble ferdigstilt. I 2015 Har det vært hovedfokus på opptak av grønnalger. Det har også vært gjennomført tilstandsregistrering, i samarbeid med NIVA. Prosjektet har også vurdert etablering av en tidevannsport for å bedre Side 14

15 vannutskiftningen i Indre Viksfjord, i tillegg til at man også starter etablering av to prøvefelt hvor bunnsedimentet vil bli fjernet. NIVA ved Hartvig Christie var i 2015 vært en meget viktig deltaker når det gjelder vitenskapelig støtte. Figur 12: Bildet er fra Pos D på feltdagen og viser Hartvig Christie fra NIVA i ferd med å fotografere ålegrassets tilstand Observasjoner fra befaringer Generelle observasjoner Etter omfattende opptak av trådalger i 2014 på nesten 1000t våtvekt ble det i 2015 kun tatt opp 272 tonn. Årsaken til dette henger sammen med at en kald vår med lite sol som utsatte oppblomstringen, mens en vindfull sommer medførte at algene ble blåst inn i fuglereservatet der de strandet og råtnet. Det er liten grunn til å tro at mengden alger har vært spesielt mindre enn vanlig, det er sannsynlig at opptaksforholdene er hovedårsaken til redusert opptak Grønnalgenes vekst gjennom sesongen Grønnalgeveksten startet først i slutten av juni (overflatestadiet), med første opptaksdag 22. juni, men sterk vind fra sørvest medførte en måned uten opptak. Først i august ble det gjennomført opptak med litt volum, 168 tonn. Igjen i september kom det en vindperiode som medførte begrenset med opptak, 32tonn. 6.2 Erfaringer gjennom sesongen Det er gjennomført regelmessige befaringer gjennom sesongen, 4 stk totalt, for å observere grønnalgenes vekstforløp, se vedlagte tilstand og månedsrapporter. Det ble observert på de samme 4 posisjonene som i fjor. Side 15

16 Figur 13: Posisjon A,B,C og D. 6.3 Vann- og sedimentprøver Det ble tatt vannprøver ved feltdagen Figur 14: Kart/foto over Viksfjorden der stasjoner for vannprøver er merket av. Posisjon 1 er erstattet av vannprøver tatt på posisjonene A, C, D. Vannprøvene som ble tatt ved feltdagen viste total nitrogen: Side 16

17 Varildfjorden: Pos A: 405 μg N/l - Mindre god Pos B: 310 μg N/l God/ Mindre god Pos C: 320 μg N/l - God/ Mindre god Prøvene som ble tatt utenfor i Viksfjord lå mellom μg N/l - Meget god. Figur 15: Oversikt over vannkvalitet. Resultater fra analyse av total P og total N fra vannprøvene tatt i august 2015 sammenliknet med vannprøver fra Varildfjorden i august 2014 og juni Tilstanden for total fosfor er god og for total nitrogen mindre god inne i Varildfjorden. µg P/l µg N/l Salinitet D 2-1 D 6-1 Dato Merking/stasjon Prøvetype Prøve 1 sjø Prøve 2 sjø Prøve3 sjø Juni C sjø D sjø August 2015 Aug 2015 A sjø 23, Aug 2015 C sjø 23, Aug 2015 D sjø 23, Aug sjø 24, Aug sjø 23, Aug sjø 23, Aug sjø 23, Aug sjø 23, Tabell for vannprøver, Hartvig Christie NIVA: Side 17

18 Figur 16: Sedimentprøver tatt av Hartvig Christie, NIVA Sedimentprøver ble tatt og analysert av NIVA: "Under innsamling av sedimentprøver kunne sedimentet på alle de aktuelle stasjonene virke meget løst og svart, og det ble ikke sett antydning til dyr nedi sedimentet (se Figur 3). Det svømte sandkutling på sedimentoverflaten (Figur 15) og dyreliv som snegl og muslinger på overflaten viser at det var tilstrekkelige oksygenforhold i vannmassene. Både farge, lukt av H2S, og det at muslinger som normalt skal leve nedi sedimentet var å se på overflaten, tyder på at høy organisk belastning (grønnalgene som råtner på sedimentoverflaten) medfører oksygensvinn og livløse forhold i sedimentene både under og ved siden av algemattene (se for øvrig bilder lenger bak av algemattene på bunnen). Analyse av sedimentforholdene (se Tabell 2) viser at tilstanden ligger langt over grensen for meget dårlig (grensen for meget dårlig er over 41for organisk C). Figur 3 viser sedimentprøver fra posisjon C og D og viser svart sediment nedover i hele sedimentsøylen. Sedimentet er som nevnt uegnet for dyreliv, mens ålegraset kan være mere tolerant (inntil et visst nivå) ved at de kan transportere oksygen ned i røttene. Det løse sedimentet med H2S innhold og lite tørrstoff (80 % vann) kan virke som lite egnet også for ålegras og tyder på at ålegraset er utsatt ved slike forhold." Hartvig Christie, NIVA Tabell 2. Resultat av analyser av overflatesediment fra stasjonene A, C og D. Prøvene er tatt fra kjerneprøvene (se bildene) fra de øverste 3 cm. Tilstandsklasse meget dårlig har grenseverdi fra 41 mg/g organisk karbon, dvs at alle prøvene ligger klart høyere. For organisk C er verdiene korrigert for innhold av finstoff og disse korrigerte verdiene er satt i parentes. Stasjon Fraksjon <63µ tørrstoff Organisk C mg/g A 44 20,1 53,9 (64) C 35 20,6 62,9 (75) D 32 20,4 53,1 (65) 2 tabell for sedimentprøver, Hartvig Christie NIVA 6.4 Vannutskifting med tidevannsport Arbeidet har i 2015 vært konsentrert om egenutviklet idé om en tidevannsport i Vikerøysundet. Etter stengning av porten ved flo eller fjære sjø vil vannmassene ut fra eller inn i Varildfjorden finne vei gjennom Klåstadrenna. Med stengt tidevannsport vil anslagsvis m³ per lukningsoperasjon tvinges til å sirkulere rundt Vikerøya. Teorien er at det ''sunne'' vannet tilført fra ytre Viksfjord vil føre til bedring av vann- Side 18

19 utskiftningen i Varildfjorden. Figur 17: Illustrasjon tidevannsport SINTEF ved Grim Eidnes ble innledningsvis engasjert til å foreta en analytisk gjennomgang av tidevannsporten med henblikk på mulig bedring av vannutskiftning i Indre Viksfjord. Gjennomgangen ga følgende konklusjon: Det er ut fra dette ikke rimelig å forvente en forbedret vannkvalitet i Varildfjorden / Vikerøysundet ved etablering av en tidevannsport under Vikerøybrua. En validering kan trolig gjøres ved å kjøre partikkel-spredning i den eksisterende strømmodellen omtalt i Leikvin m. fl. (2014). Prosjektet avfant seg ikke med denne konklusjonen som, etter Prosjektets mening, savnet underbygning i så vel de løpende forutgående drøftinger som i den endelige rapporten. Akvaplan-niva ved Øyvind Leikvin ble følgelig engasjert til å foreta en tilsvarende analytisk gjennomgang. Akvaplan-nivas notat konkluderer med følgende: det er sannsynlig at mengden av "nytt" vann vil være betydelig større per tidevannsinnstrømning enn uten tidevannsport. anbefales å sette opp og kjøre en numerisk partikkelspredningsmodell både uten og med tidevannsport, for å få en veiledning på utskiftningen av vannmassene i Varildfjorden. Etter disse to analytiske gjennomgangene med motsetningsfylte konklusjoner ble Akvaplan-niva engasjert til å modellere vannutskiftningen ved hjelp av partikkeltransportmodell for derved å etablere en betydelig mer kvalifisert oppfatning av potensialet for en tidevannsport. Noe som altså også SINTEF anbefalte i sin rapport. Akvaplan-niva konkluderer med at en tidevannsport vil kunne gi omtrent en fordobling av mengde «nye» vannmasser som tilføres Varildfjorden ved innstrømmende tidevann. Side 19

20 Den endelige rapporten, som ikke er ferdigstilt ved avslutning av denne årsrapporten, vil snarlig bli lagt ut på vår hjemmeside Ubalanse i økosystemet mengde og tetthet av nøkkelarter Figur 18: Skjematisk næringskjede i Viksfjord med topp-predatorer (sjøørret) som spiser småfisk som lever av krepsdyr og snegl med flere planteetere (ill IVIV/ IE Trondsen). Ubalanse i økosystemet er med på å bidra til algeoppblomstringene. Biomasseprøver tatt sommeren 2014 viser at antall snegl, tanglopper og andre smådyr er lavere enn i sammenlignbare områder. I prøver fra ålegrassenger på Skagerrakkysten har en funnet tettheter på over pr m 2, mens den høyeste tettheten funnet i prøvene fra Viksfjorden var rundt pr m 2. Deres økologiske funksjon er å beite på trådalger eller organiske partikler (råtnende plante og dyremateriale), og de bidrar til å holde ålegrassets overflate fint og rent samtidig som de er næringsdyr for fisk. Om topp-predatorer som sjøørret, torsk osv. blir redusert eller forsvinner, vil beitetrykket på småfiskene avta og bestanden øke. Dette vil kunne være en årsak til lite antall snegl og tanglopper som beiter på grønnalger og som bidrar til å holde grønnalgeframveksten nede. Selve ålegrasset er lite attraktivt som næring, og bare ved spesielt høye tettheter er disse dyrene funnet å skade ålegrasset. Hensikten med å klassifisere og kvantifisere et slikt dyreliv er å se hvilke potensial som finnes for å ha biologisk kontroll på framvekst av trådalger. Det ble på feltdag også tatt biomasseprøver fra posisjon C og D. Side 20

21 3 Tabell. En oversikt over mengde ålegras og grønnalger, og tetthet av fauna i prøvene samlet inn på posisjon C og D 16. august Dataene er gjennomsnitt av de to prøvene og omregnet til mengder per m 2. Hartvig Christie, NIVA 7 Tiltak 2015 Prosjektet har også i 2015 arbeidet med å fjerne og ta på land grønnalger som flyter på overflaten for således å fjerne næringsrikt materiale fra området. 7.1 Maskinelt opptak av grønnalger. Prosjektet har i 2014 utviklet og lansert farkosten, "SLIKKEN", som benyttes til å skyve matter av grønnalger bort til et opptakssted, for så å bli tatt opp maskinelt og transportert til deponi for avrenning av sjøvann. Algemassen har så blitt benyttet som vekstfremmende tiltak på jorder på Vikerøya med godt resultat. Side 21

22 Figur 44: Opptak av grønnalger, sommeren 2014 "SLIKKEN" tok i 2015 tok opp 272 tonn grønnalger og totalt over 3 år blitt tatt opp ca tonn våtvekt med grønnalger. Dette har flere positive effekter ved at det fjernes store mengder næringssalter (i størrelsesorden over 2 tonn nitrogen og 300 kg fosfor) og at det fjernes store mengder plantemateriale som ellers ville ført til forråtnelse, oksygensvinn og nedslamming av bunnen. Et slikt opptak medfører at næringssalter blir tatt ut av kretsløpet og at behovet for å tilføre nye næringssalter i jordbruket reduseres. Det at grønnalgemattene fjernes bedrer også leveforholdene for ålegrasset i form av at lystilgang ivaretas og tilgang av råtnende grønnalge-lag begrenses. Figur 45: Lensefeller ved opptaksstedet. Side 22

23 Det er satt ut et system med lensefeller som sørger for at grønnalgemattene ledes mot opptaksstedet. Erfaringer viser at når grønnalgene slipper bunnstadiet og går over i overflatestadiet er det viktig at det ikke driver til land, da dette igjen medfører at det fester seg til de grunne områdets vegetasjon og blir der. Det har også vist seg lite tjenlig å skyve mattene over lengre avstander. Med øket hastighet går deler av mattene i oppløsning og bunnfeller. Om mengde grønnalger blir for stor er det heller ikke mulig å skyve disse da motstanden blir for stor. I slike tilfeller må "SLIKKEN" starte fremmatningen ved opptaksplassen for så å arbeide seg utover. Figur 46: "Slikken", farkosten som prosjektet har utviklet (foto Østlands-Posten / Mari Eia Bringedal). "SLIKKEN" består av en flytebryggeseksjon med fremdrift bestående av 2 stk 15 hk utenbordsmotorer plassert på vinger på utsiden av farkosten, en på hver side akter. Da grønnalgene tetter inntakene for kjølevann er det anbrakt en egen tank med kjølevann hvor motorene henter algefritt vann. Kjølevannet går ut med motorens utspyling så det er behov for tidvis etterfylling av tanken. Dette utføres med en egen pumpe om bord, som drives av bensinaggregat. Plogen som benyttes til å skyve algemattene er laget av en lense med et bord som stikker ca. 15 cm ned i vannet. Lensen er hengt opp i et hengslet firkantrør som gjør det mulig å løfte hele plogen opp av vannet i forbindelse med bakking, noe som også er gunstig med henblikk på god fri-fart. Det er ikke nødvendig med sving på fremdriften da dette gjøres med å bakke en av motorene. Man har forsøkt seg frem til denne løsningen som gitr en god kombinasjon av lav kostnad, enkelt vedlikehold og god tilgang til reservedeler. Det har kommet mange og gode tilbakemeldinger fra fastboende og hyttefolk om at strender og badeplasser har vært renere enn på mange år. Opptak av grønnalger vil sannsynligvis i flere år fremover være det viktigste skjøtselstiltaket (del av skjøtselen for Prosjektet.) Side 23

24 Figur 19: Opptak av grønnalger, pr mnd. for 2013, 2014 og 2015 (IVIV). Figur 20: Opptak av grønnalger, akkumulert pr mnd. for 2013, 2014 og (IVIV). Side 24

25 7.2 Prøvefelt for sedimentfjerning. Prosjektet vil igangsette fjerning av bunnsediment på to utvalgte posisjoner i Indre Viksfjord/ Varildfjorden. Formålet er å utprøve om dette vil bidra til at ålegrasset får bedrede levekår for reetablering, dette som en metodeutprøving med henblikk på senere mulig storskala tiltak for reetablering av sjøbunnen. Tiltaket iverksettes i samråd med Hartvig Christie, NIVA og i samsvar med mudringstillatelse fra Fylkesmannen i Vestfold. Figur 21: Illustrasjon på sedimentflytting Prøvefeltene vil være ca 5x5m i størrelse og i umiddelbar nærhet til to av våre etablerte posisjoner. Ved posisjonene er det ca 1,5m vanndybde og det er spredte ålegrassenger i nærheten. Forsøket er ikke bare tenkt som kunnskapsinnhenting i forbindelse med å observere endringer i ålegrasset, men også for å utprøve kostnadseffektive måter å fjerne det døde sedimentet på. Sedimentet tenkes forsøksvis pumpet med en enkel nedsenkbar pumpe påmontert en 10-15m lang slange. Pumpen vil få strøm fra aggregat som monteres på oppankret farkost «SLIKKEN». Andre løsninger vil også bli vurdert. Figur 22: Prøvefelt sett i perspektiv Opptak av bunnsediment antas å ha en god effekt på flere områder. Primært fjernes dødt og oksygenfattig Side 25

26 sedimentlag som hindrer ålegrassets trivsel og vekst. Det ble i august tatt sedimentprøver ved posisjonene og disse viser et innehold av organisk karbon som ligger langt over grensen for "meget dårlig tilstand". Det svarte og oksygenfrie sedimentet og de fiolette bakterieteppene skyldes at nedfallet av trådalger ikke blir brutt ned effektivt. Dette, sammen med at det meget flyktige sedimentet (80% vann) også gir dårlig feste for rotsystemet, medfører dårlige kår for ålegrasset. Arbeidet forutsettes gjort i vinterhalvåret når vegetasjonen er i dvale. En utførelse i vinter vil gi mulighet for allerede til våren å registrere eventuelle endringer i prøvefeltene. Det skal også vurderes i samråd med NIVA om det skal utplantes ålegrass i eksempelvis ett av prøvefeltene, for å studere effekten av dette. Det er ved tidligere opptak av bunnsediment (2012) foretatt analyser av sedimentet, uten at det er funnet spor etter forurensning. Det vil si at massene er klassifisert som rene og at det ikke er fare for spredning av forurensning. Analysene fra august viser høye verdier av nitrogen og fosfor med vanninnhold på ca 80%. Ved storskalaforsøk og opptak av bunnsediment vil dette kunne benyttes som kortreist jordforbedringsmiddel på tilstøtende landbruksarealer. Det er noe meget spredt ålegrass i området, men en anser ikke prøvefeltene som i konflikt med dette. Figur 23: Snitt av prøvefelt med fjernet bunnsediment. Det antas at de store mengdene med næringssalter som er magasinert i bunnsedimentet er med på å stimulere de voldsomme oppblomstringene av grønnalger i området. Det er et stort behov for å kartlegge tiltak for å få gjenopprettet en naturlig balanse i et område som av NIVA er klassifisert som det hardest rammete i landet. Tiltaket skal skaffe prosjektet ny og bedre kunnskap om landskapet og fremtidige tiltak. Risiko for skade på ålegrass-populasjonen anses som lav. 7.3 Informasjon og formidling Prosjektet har i 2015 måttet kutte ned informasjonsaktiviteten, grunnet begrenset tilskudd Informasjonsaktivitet i 2015 I 2015 har prosjektet lagt ut ytterlige 3 stk videotilstandsrapporter som er lastet opp på Youtube og iviv.no sin hjemmeside Fagseminar 16.desember 2014 avholdt Prosjektet et fagseminar hos Fylkesmannen i Vestfold i Statens Hus i Tønsberg. Dette fordi man ønsket å formidle informasjon om prosjektet og for første gang med video vise hvordan forholdene er under vann. Dette ble en stor suksess og det ble derfor besluttet å gjenta dette også i 2015, for å nå bredere ut og legge frem ny informasjon fra året som hadde gått. 16. desember 2015 ble det igjen avholdt nytt fagseminar på Statens Hus. Det var ca 20 deltagere som hadde meldt seg på fra forskjellige hold, blant annet ordfører i Larvik, flere fra Larvik kommune, Fylkesmannen i Vestfold, Vestfold Fylkeskommune osv. Igjen var dette svært vellykket seminar og mange og gode foredragsholdere WEB side Side 26

27 Websiden blir kontinuerlig oppdatert. I 2015 er denne oppdatert med betydelige mengder aktuell informasjon i nedlastbar form og websiden er et nyttig arbeidsverktøy som bibliotek over informasjon og ved utveksling av informasjon. Adresse: (eller Alle vedlegg til Årsrapport 2015 ligger på websiden og årsrapporten benytter linker til vedleggene i dokumentet slik at det skal være enkelt å hente ut vedlegg man ønsker å se nærmere på. 8 Økonomi Prosjektet har hatt fokus på sterk kostnadskontroll for å utnytte midlene best mulig. Verdi av egeninnsats i form av rabatter og dugnad utgjør NOK Total kostnad for arbeidene i 2015 er NOK hvorav NOK er finansiert med tilskudd under ordningen Tilskudd til utvalgte naturtyper. Indre Viksfjord Vel ble tildelt et tilskudd på NOK Alle midlene for perioden er benyttet i tillegg til at det er benyttet NOK av egne midler. 8.1 Kostnader og tilskudd for 2015 Prosjektet ble tildelt et tilskudd på NOK for Forbruk per 1. desember 2015 er NOK Indre Viksfjord Vel - økonomistatus 2015 Totale kostnader Tilskudd budsjett Tilskudd fakturert Rest tilskudd Note NOK NOK NOK NOK a Driftsutgifter i. Lønn inklusive arbeidsgiveravgift 1) ii. Forbruksmateriell - lokaler etc. 2) iii. Reiser, transport og opphold 3) iv. Konsulenthjelp/kjøp av tjenester 4) Prosjektleder/konsulenter 4 a) NIVA 4 b) Utførelse tiltak 4 c) Modellering av vannstrømmer vedr tidevannsport 4 d) Miljøanalyser 4 e) v. Husleie og andre leieutgifter 5) vi. Skatter og avgifter 6) b Investeringer i. Varige driftsmidler 7) ii. Andre, utstyr 8) c Finansiering i. Tilskudd fra miljøforvaltningen 9) ii. Andre offentlige tilskudd 10) iii. Egne midler egeninnsats 11) iv. Total kostnad ) Tabell 4: Kostnadsoversikt for Side 27

28 8.2 Noter 1) Indre Viksfjord Vel har ikke egne ansatte men kjøper tjenester i markedet. 2) Ingen kostnader påløpt i ) Reiser, transport og opphold er basert på satser og dokumentasjonskrav i henhold til Statens Reiseregulativ. 4) Posten omfatter som følger: 4 a) Innleie Prosjektleder fra IT-Tek AS, Ivar Eidsten Trondsen. 4 b) Norsk Institutt for Vannforskning bidrar med feltundersøkelser samt ved utarbeidelse av rapporter etc. 4 c) Posten gjelder kostnader til opptak av grønnalger. 4 d) Rapport fra SINTEF, notat og modellering ved Akvaplan-niva AS for å studere mulig bedret vannutskiftingen dersom det etableres en tidevannsport ved Vikerøysundet bro. 5 Ingen poster i Merverdiavgift av postene. Endring av en post medfører tilsvarende endring av posten for merverdiavgift. 7 Det er ikke planlagt å foreta investeringer i varige driftsmidler som en del av prosjektet. 8 Ingen poster i Tildelt tilskuddsbeløp 10 Det er ikke mottatt tilskudd fra andre. 11 Egeninnsats: Viksfjord Båtforening Anleggskontor i klubbhus Bjørn og Thor Olav Tveter Areal for lagring av utstyr og bruk av dyrket mark. Rabatterte priser: Bjørn og Øyvind Tveter AS gir rabatterte priser på leie av anleggsmaskiner. Nedlagte ubetalte dugnadstimer: ca. 650 timer Benyttet egne midler i prosjektet i 2015: kr Total verdi Egeninnsats: NOK inklusive mva. 12 Total kostnad for prosjektet i Verdi egeninnsats 2015 Egeninnsats utgjøres av dugnad fra medlemmer i Indre Viksfjord Vel samt rabatterte priser fra leverandører til prosjektet. Total verdi av egeninnsats er beregnet til kroner i forhold til om markedspriser hadde blitt benyttet og at alle tjenester hadde blitt kjøpt. Totalt antall dugnadstimer i Indre Viksfjord Vel i 2015 er 650 timer direkte relatert prosjektet. 9 Planlagte arbeider i 2016 Med hensyn til planlagte arbeider, ut over det som er beskrevet i det ovenstående, vises det til søknaden om tilskudd for 2016 som er lagt ut på hjemmesiden Side 28