INDRE VIKSFJORD VEL. Prosjekt Indre Viksfjord. Grønnalger Ålegras

Transkript

1 INDRE VIKSFJORD VEL Prosjekt Indre Viksfjord Grønnalger Ålegras ÅRSRAPPORT FOR 2013

2 Forside: Kart over området hentet fra Naturbase. Alle fotos i rapporten er tatt av Bjørn Nygård med mindre annet er anført. 2

3 Innhold Innhold...3 Forord...5 Sammendrag Bakgrunn Generell beskrivelse av ålegras Grønnalgeproblemet i Indre Viksfjord Verneområdene i Indre Viksfjord Brukerinteresser Søknad tilskudd Tildeling...7 Organisering Indre Viksfjord Vel Havforskningsinstituttet Leverandører til prosjektet Deltakere...8 Aktører i prosjektet...9 Faglig arbeid Arbeidsoppgaver i Forventet resultat Gjennomføring Observasjoner fra befaringer Generelle observasjoner Grønnalgenes vekst gjennom sesongen Befaringer gjennom sesongen Befaring 14. mai Befaring 18. til 20. mai Befaring 28. mai Befaringer mellom 28. mai til 28. august Befaring 28. august Befaring 14. september. Observasjoner 22. september Vannprøver Strømmåling og modellering Ubalanse i økosystemet

4 4 Tiltak Opptak av grønnalger med gravemaskin Opptak med gravemaskin - lenser Feltforsøk (tiltak) børstemark...29 Skjøtselsplan Mål Forslag til skjøtselstiltak Økonomi Kostnader og tilskudd for Verdi egeninnsats Informasjon Innledning Pressebriefing 8. juli WEB side Informasjonsplan for (aktivitet i) 2013 noen erfaringer Informasjonsaktivitet i Status for planlagte undersøkelser og tiltak i Oppfølging analyser og vurderinger Aktuelle tiltak Metoder...37 Planlagte arbeider i Vedlegg

5 Forord Prosjekt Indre Viksfjord er et samarbeidsprosjekt mellom Indre Viksfjord Vel og Havforskningsinstituttet (HI), stasjon Flødevigen i Arendal, med Frithjof Moy som ansvarlig for Havforskningsinstituttet. Indre Viksfjord Vel ved Bjørn Nygård er leder for prosjektet Indre Viksfjord Vel. Prosjektet er finansiert gjennom tilskuddsordningen for utvalgte naturtyper. Rapporten er i hovedsak forfattet av Frithjof Moy og Bjørn Nygård med bidrag fra andre i prosjektgruppen. Rapporten er en (summarisk) oppsummering av (arbeid) undersøkelser, tiltak og observasjoner i Vedlegg til rapporten finnes på hjemmesiden og det er laget link til aktuelle vedlegg som det henvises til i dokumentet. Sammendrag Indre Viksfjord Vel er søker og mottaker av skjøtselstilskudd gitt av Fylkesmann i Vestfold, med formål å prøve ut tiltak og innhente kunnskap (gjennomføre kunnskapsinnhenting til) som grunnlag for en tiltaksplan for aktiv skjøtsel av truede ålegrasenger i Indre Viksfjord, Larvik kommune. Disse ålegrasengene er truet av gjengroing av trådformede grønnalger, sannsynlig forårsaket av overgjødsling. Tilskuddet er blant annet brukt til: Opptak av grønnalger, ca. 280 tonn våtvekt. Måling av vannstrømmer og strømmodellering. Feltforsøk med børstemark. Befaringer og rapportering. Uttak av 280 tonn (våtvekt) grønnalger betyr et uttak av kg nitrogen og kg fosfor. Dette er beregninger med stor usikkerhet da vanninnholdet i våtvekten er anslått. Likevel viser tiltaket at det med enkel midler er mulig å ta ut store mengder næringssalter fra systemet. Strømmålinger indikerer at mudring av kanal innerst i fjorden absolutt kan ha en sterk positiv effekt på vannsirkulasjonen rundt Vikerøya. Nyere forskning viser at ubalanse i økosystemet er årsak eller medvirkende årsak til dårlig økologisk status i mange kystsystemer, som for eksempel bortfall av sukkertare. Igangsatt arbeid med Vannforskriften (Vanndirektivet) medfører kartlegging av næringssalttilførsler til fjordområdene. For «Horten Larvik Vannområde» er det utarbeidet en «Lokal tiltaksanalyse datert 15. november 2013». Her er Indre Viksfjord omtalt under punkt Arbeidet med Vannforskriften antas å gi et vesentlig bidrag til kunnskap om tilførsler av næringssalter til Indre Viksfjord. Foreslåtte skjøtselstiltak innebærer primært årlig høsting av overskudd av grønnalgebiomasse. Det er også viktig å fortsette å undersøke muligheten til biologisk bekjempelse av grønnalgene. I løpet av prosjektet er det regelmessig foretatt systematisk befaring av tiltaksområdet for å kartlegge tilstand og oppvekstområder for grønnalger. Total kostnad for arbeidene i 2013 er NOK hvorav NOK er finansiert med tilskudd under ordningen Tilskudd til utvalgte naturtyper. Indre Viksfjord Vel ble tildelt et tilskudd på NOK ,00. Ikke benyttet del av tilskudd er NOK noe som blant annet henger sammen med sterk kostnadskontroll, kansellering av planlagt kartlegging av næringstilførsler og laboratorieforsøk med oppdrett av børstemark samt rimeligere leie av utstyr enn forutsatt. 5

6 1 Bakgrunn Bakgrunn for prosjektet er HIs kartlegging av ålegrasengene i og «grønnalgetrusselen» mot ålegraset. Ålegrasenger er kandidat til å bli en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven, og omfattes fra 2012 av tilskuddsordningen for utvalgte naturtyper. Det arbeides med en nasjonal handlingsplan for ålegrasenger, og et utkast ble sendt på høring våren 2012 av Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratets anbefalinger er oversendt Miljøverndepartementet til videre oppfølging. 1.1 Generell beskrivelse av ålegras Ålegras er marine blomsterplanter med rot, stengel, blad, blomster og frø, ikke ulikt vanlige gress. I Norge er det trolig 2 arter hvor vanlig ålegras er vår vanligste og viktigste art. Dvergålegras er en sydlig art som er funnet noen få plasser i Sør-Norge, deriblant i Viksfjord (sørsiden av Vikerøya). Den regnes som sjelden i Norge, og er foreslått som prioritert art etter naturmangfoldloven. Det er laget en handlingsplan for denne arten, utgitt av Miljødirektoratet. Andre sjøgressarter i Norge er småhavgras og skruehavgras. Begge disse er vanlige i Sør-Norge. Foto: F Moy Ålegras er foreslått som en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven og kartlegges på nasjonalt plan gjennom nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold. Se foredrag om ålegras på: Grønnalgeproblemet i Indre Viksfjord I 2009 dekket store mengder grønnalger Indre Viksfjord, grønnalger fløt ut Vikerøysundet, ble liggende på store arealer i flomålet og råtne (lukt) til stor sjenanse for brukere av området. Grønnalgeteppet medførte hard belastning på ålegraset ved å hindre tilgang på lys. En annen belastning kan være at grønnalgene råtner og legger seg over ålegraset. Når grønnalgene råtner forbrukes oksygen og kan føre til dårlig (dødt) bunnvann i indre Viksfjord. Grønnalgeproblemet er vurdert til å være truende for den store ålegrasengen (klasse A) i indre Viksfjord og skjøtsel er vurdert som nødvendig. 6

7 1.3 Verneområdene i Indre Viksfjord Indre Viksfjord naturreservat ble opprettet i 1981 ved Forskrift om fredning for Indre Viksfjord naturreservat, Tjølling kommune, Vestfold. Reservatet omfatter et 810 dekar stort område bestående av de grunne vannområdene Varildfjorden, Kolladjupet og Skisakerleira. Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og verne om et spesielt rikt og interessant fugleliv, vegetasjonen og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Vikerøya landskapsvernområde ble opprettet i 2006 ved Forskrift om vern av Vikerøya landskapsvernområde. Landskapsvernområdet omfatter ca dekar, hvorav 331 dekar er sjøareal. Formålet med opprettelsen av Vikerøya landskapsvernområde er å ta vare på et kystområde med et vakkert og egenartet natur- og kulturlandskap med det biologiske mangfold som preger landskapet. Mer informasjon med linker til forskrifter og annen informasjon, finnes på Brukerinteresser Indre Viksfjord Vel organiserer grunneiere og brukere av området og arbeider for å oppnå en god miljøtilstand i området Søknad tilskudd Søknad om tilskudd for 2013 ble utarbeidet på grunnlag av resultater og erfaringer fra undersøkelser og utprøving av tiltak i 2012, inkludert kunnskap om miljøtilstanden fra Havforskningsinstituttets undersøkelser. Målet med tilskuddet er å utarbeide og gjennomføre en kunnskapsbasert tiltaksplan for aktiv skjøtsel av truede ålegrasenger i Indre Viksfjord, Larvik kommune. Disse ålegrasengene er truet av gjengroing av grønnalger. Årsaker til gjengroing er ikke klart, men overgjødsling og liten vannutskiftning er sannsynlige medvirkende årsaker. Gjengroingen har negativ effekt på ålegrasets livskraft og økologiske funksjon. Tiltak mot gjengroing er derfor innenfor kriteriene for skjøtselsmidler prioritert til ålegras. Tilskuddet skal brukes til å lage en plan for aktiv skjøtsel gjennom å kartlegge årsaker og mulige tiltak mot gjengroingen av grønnalger, prøve ut skjøtselstiltak som inkluderer forsøk på rydding og oppsamling av grønnalger, samt formidle informasjon og kunnskap fra prosjektet til forvaltningen og allmennheten. Søknad om tilskudd for 2013: Tilskuddsbrev for 2013: Tildeling Prosjektet ble tildelt kr 2,5 millioner i tilskudd for Noen punkter fra Fylkesmannens tilsagnsbrev av 29. mai Første etappe i et langsiktig arbeid med miljøutfordringene i Indre Viksfjord. Søknaden er forankret i erfaringskunnskap så vel som vitenskapelig kunnskap om miljøtilstanden i området (HI). Supplerende strøm- og dybdemålinger for å få et godt grunnlag for å vurdere dimensjonering og effekt av en mudret kanal for å bedre gjennomstrømning/vannutskifting i det indre fjordbassenget. 7

8 Supplerende vannprøver og vannanalyser for å få et mer fullstendig bilde av variasjonen i næringssaltkonsentrasjoner (over året og i hele bassenget). Biologisk bekjempelse av grønnalger (børstemark, tanglopper etc.) skal utredes videre med sikte på forsøk. Inntil videre er det naturlig fortsatt å legge vekt på mekanisk fjerning av grønnalgene, maskinelt og/eller med enklere metoder/innretninger for oppsamling. Tiltaket skal fortsatt gjennomføres som en kombinasjon av kunnskapsinnhenting, utprøving av tiltak og metodeutvikling Tiltaket skal være godt forankret i Havforskningsinstituttets (HI) fagkompetanse, undersøkelser og anbefalinger. Det skal legges vekt på å formidle kunnskap om ålegrasenger og tilhørende naturverdier til lokalmiljø, allmennhet og forvaltning. Det skal legges vekt på å formidle metodeutvikling og erfaringer, slik at kunnskapen kan komme til nytte andre steder med tilsvarende utfordringer. Tiltaket skal utformes og gjennomføres på en miljøvennlig måte, slik at naturomgivelsene ikke påføres skader, ulemper eller forstyrrelser av betydning. 2 Organisering 2.1 Deltakere Prosjektet gjennomføres i regi av Indre Viksfjord Vel i nær kontakt med Fylkesmannen i Vestfold og Larvik Kommune Indre Viksfjord Vel Indre Viksfjord Vel ble stiftet 3. januar 2012 og har per 30. november medlemmer. Indre Viksfjord Vel er søker og mottaker av tilskuddet. Om Indre Viksfjord Vel: Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttets oppgaver i 2013: Hydrografi (modellering av vannutskifting) Effekter av tiltak på ålegras og vannkvalitet. Tiltak (feltforsøk) med børstemark i liten skala i Viksfjorden. Analyse av vannprøver. Arbeid med skjøtselsplan Informasjons- og kunnskapsformidling 8

9 2.1.3 Leverandører til prosjektet Leverandørene til prosjektet ledes av personer med lokal forankring og ønske om å finne en løsning på grønnalgeproblemet. Disse bidrar til gjennomføring av prosjektet ved å levere tjenester til sterkt rabatterte priser. Hovedleverandørene til prosjektet er: Havforskningsinstituttet leverer vitenskapelige tjenester og analyser. Bjørn og Øyvind Tveter AS leverer entreprenørtjenester til prosjektet. Yarconsult AS leverer tjenester som prosjektleder. NIVA har vært underleverandør til prosjektet og bidratt i forsøket med børstemark innhentet lokalt og har også utført nye strømmålinger med sikte på ny kjøring av strømmodellen. Dertil kommer en betydelig dugnadsinnsats. Verdi av dugnad samt rabatterte tjenester fremkommer under punktet økonomi. 2.2 Aktører i prosjektet Prosjektet er organisert som følger: Prosjekteier: Indre Viksfjord Vel (IVIV) ved styret. Prosjektstyringsgruppe utgått av styret i IVIV. Prosjektleder: Bjørn Nygård Yarconsult AS 3 Faglig arbeid Prosjektet består av en vitenskapelig og en operativ del med forsøk på fjerning av grønnalger og søk etter utstyr for dette formålet. Havforskningsinstituttet er en viktig deltaker når det gjelder de vitenskapelige arbeidene. I 2013 er det fokusert på gjennomføring av tiltak. 3.1 Arbeidsoppgaver i 2013 Oppgaver det er arbeidet med i 2013: Kartlagt utstrekning av områdene hvor det vokser opp grønnalger. Opptak av grønnalger. Tatt opp til sammen 280 tonn våtvekt. Vannanalyser. Utplassert strømmålere i juli tatt inn august. Teste alternative metoder og utstyr for opptak av grønnalger. Vurdert nye tiltak basert på vunnet erfaring. 9

10 3.1.1 Forventet resultat Noen mål for prosjektet er: Prosjektet skal gjennom en periode på tre år utarbeide en kunnskapsbasert tiltaks-/handlingsplan for aktiv skjøtsel og gjennomføre oppryddingstiltak som reduserer grønnalgebelastningen på ålegrasforekomsten. Prosjektet skal ha overføringsverdi med hensyn til forvaltning av andre ålegrasforekomster som er truet av gjengroing ved grønnalger. Skjøtsel av det aktuelle området må høyst sannsynlig utføres i mange år. En prosjektperiode på 3 år antas å være tilstrekkelig til å dokumentere mulige kostnadseffektive tiltak med positive konsekvenser for ålegraset og fuglereservatområdet som helhet Gjennomføring Prosjektet er planlagt gjennomført over tre år hvor arbeid med skjøtselsplan, tiltaksgjennomføring og tiltaksevaluering inngår (første året) ble brukt til å kartlegge og innhente kunnskap om årsaker til og mulige tiltak mot gjengroing som grunnlag for en skjøtselsplan. Forsøk på oppsamling (rydding) av grønnalgebiomasse og sedimenter ble testet ut for å vinne erfaring. Noen alternative løsninger/utstyr for oppsamling av grønnalger er utprøvd og det søkes kontinuerlig etter nye, egnede løsninger. I 2013 er vekstforløp og oppvekstområder for grønnalger gjennom sesongen kartlagt. Det er gjennomført et forsøk med biologisk tiltak med børstemark. Gjennom sesongen er det gjennomført systematisk vannprøvetaking i fire posisjoner. Fysisk tiltak har bestått i å ta opp grønnalger som fløt innenfor rekkevidde av gravemaskin plassert på midlertidig kai. Grønnalgen ble ledet inn mot opptakssted ved hjelp av utlagte lenser. I 2014 er det planlagt å fokusere på å bygge videre på aktiviteter fra 2013 sesongen, herunder optimalisering av opptaksmetoder. 3.2 Observasjoner fra befaringer Generelle observasjoner Det blåste mye fra sør sommeren 2013 samtidig som det ikke ble spesielt varmt om natten. Grønnalgene drev inn i reservatet etter hvert som de vokste og løsnet fra bunnen. Fjerning av sedimenter i Vikerøysundet langs Vikerøya synes å ha hatt tilsiktet effekt. Dog kan effekten først vurderes fra 2014 og fremover. Opptak av 280 tonn med grønnalger antas også å ha hatt en positiv effekt når det gjelder følt problem med grønnalger i tiltaksområdet. Opptatt grønnalgebiomasse med tilhørende bortfall av tilbakeførte næringssalter til sjø er entydig positivt for miljøet i indre Viksfjord. Sommeren 2013 ble derfor oppfattet å medføre mindre problemer med grønnalger i Vikerøysundet enn tidligere sesonger. 10

11 3.2.2 Grønnalgenes vekst gjennom sesongen Det følgende er en oppsummering av observert vekstforløp i sesongen Kartet viser områder som omtales i det følgende. Tabellen nedenfor er et sammendrag av observasjoner av grønnalgevekst gjennom sesongen. Vurderingen er basert på mengde synlig på overflaten samt vekst fra bunnen observert ved klart vann fra båt. Gjelder vanndyp inntil 1,5 meter. Den største tilveksten av grønnalger skjer på dybder fra null til ca. en meter. Område A B C D E F G H Vekst i april/mai Ingen/beskjeden Ingen/beskjeden Ingen/beskjeden Ingen/beskjeden Ingen/beskjeden Høy Ingen/beskjeden Ingen/beskjeden Vekst i juni Høy Beskjeden Begynnende/høy Begynnende/høy Begynnende/høy Svært høy Begynnende/høy Beskjeden Vekst i juli Høy Beskjeden Høy Høy Høy Høy Høy Høy Vekst i august Høy Begynnende Høy Høy Svært høy Svært høy Svært høy Svært høy Vekst i september Beskjeden Beskjeden Høy, fallende Høy, fallende Høy, fallende Høy Høy Høy, fallende Vekst i oktober november Ingen Beskjeden/ingen Beskjeden/ingen Beskjeden/ingen Beskjeden/ingen Beskjeden/ingen Beskjeden/ingen Ingen Veksten startet tidlig i område F. Grønnalgene dannet et teppe som dekket bunnen med en tykkelse på ca cm. Tilveksten av grønnalger på dypere vann (under vannoverflaten) er vanskelig å overvåke og estimere. Men det antas at grønnalgene vokser godt, men først i juli blir synlig. Fra begynnelsen av juni økte grønnalgeveksten i de fleste områdene med unntak av område B som ble mudret høsten/vinteren 2012/2013. Her ser det ut til at grønnalgene begynte å reetablere seg i august på grunn av tilførsel av flytende grønnalger /sporer. VEKSTFORLØP Grønnalgene synes å ha et vekstforløp som er relativt uavhengig av tid på året. Bildene viser veksten i de forskjellige faser. Foto tidlig fase. «Ullfasen» Foto tidlig fase. «Ullfasen» 11

12 Bildene viser typisk utseende når grønnalgene har begynt å vokse. Grønnalgene ligger som et teppe av ull over bunnen med en tykkelse på cm. Vanndybder i snitt ca. 0,7 meter. (Kan forskjellen i farge og struktur indikere to forskjellige typer?) Foto Foto Bildene viser grønnalger i senere vekstfase men fortsatt «forankret» i bunnen. På bildet til høyre begynner oksygenmengden å gi nok oppdrift til at grønnalgene kan løsne og flyte fritt på overflaten. Bildene er tatt ved vanndyp på ca. 1 meter. Bildene under viser fritt flytende grønnalger som er fanget av lense ved opptakssted. 12

13 3.3 Befaringer gjennom sesongen Det er gjennomført regelmessige befaringer gjennom sesongen for å observere grønnalgenes vekstforløp. I det følgende omtales de viktigste Befaring 14. mai Ved befaring 14. mai var det første gang i 2013 sjøen var så klar at det var mulig å se bunnen fra overflaten. Været vekslet mellom lett regn, opphold med sol, litt vind og vindstille. Kartet viser ruten som ble gått. På grunn av høyt vann var det mulig å gå igjennom på nordsiden av Vikerøya. Befaringen begynte ved punkt A etter å ha tatt vannprøve i punktet. På strekningen A B var det ingen eller svært beskjeden grønnalgevekst å se. Bunnen var relativt lys med skjellrester. Bildet under er tatt ved punkt B. Bilde tatt ved punkt B Bilder er tatt ca. ved punkt C. Grønnalgeveksten er beskrivende for observasjoner mellom C til E. Bilder er tatt ved punkt E F og viser type grønnalgevekst på strekningen. 13

14 Mengden grønnalger økte noe fra punkt B til punkt C. Fra punkt C til punkt D økte tetthet av observerte grønnalger og videre tette grønnalgetepper mellom punkt D og E. Fra punkt E avtok mengden grønnalger noe mot punkt F. Fra punkt F til G var det liten eller ingen grønnalgevekst å observere. På strekningen G til H ble det observert beskjeden vekst av grønnalger helt inn mot land. Planen var å observere mengden grønnalger innover i reservatet. Imidlertid ble sikten i sjøen for dårlig og befaringen ble avsluttet ved punkt H. Befaringen ble gjenopptatt ved punkt I. På strekningen I til J kunne det observeres flekkvis forekomst av grønnalger i tidlig vekstfase. Bunnen var stedvis dekket av skjell og det virket ikke som veksten var kommet i gang i noen deler av dette området. Det var ingen synlige forskjeller mellom områdene langs Vikerøya og langs fastlandet. Det er således for tidlig å si noe om effekt av mudringen Befaring 18. til 20. mai Perioden startet med svært lavt tidevann som tørrla områder nær land med noe høyere lavvann i slutten av perioden. Vinden var nordlig og flytende grønnalger ble observert i Vikerøysundet. Noe ble fanget i båthavnen mens en del drev videre utover i Viksfjorden. Befaring ble utført 19. og 20. mai. Ruter er vist på kartet. Det kunne ikke observeres vesentlige endringer i grønnalgevekst noe sted i forhold til befaring 14. mai. Mellom punkt B og C var mengde grønnalger litt redusert, noe som kan skyldes at grønnalger var ført ut i Vikerøysundet samt at det hadde skjedd en konsentrasjon av grønnalger på overflaten inne i bukten (skravert område). Det kunne ikke observeres noen utvikling i grønnalgevekst langs fastlandet. Befaringen ble vanskeliggjort av lav vannstand. 18. mai 2013 vind fra nord. Lavvann. 19. mai 2013 Stille, lavvann med tørrfallsområder. Været vekslet i perioden fra vind med sol og varmt til regn, overskyet og lavere temperaturer. 20. mai 2013 Grønnalger i båthavn. 14

15 3.3.3 Befaring 28. mai Kartet viser ruten som ble gått. Startpunkt i A. Ganske kraftig men varierende vind fra nordøst. Nordøstlig vindretning blåser flytende grønnalger ut av fjorden. Bildene ble tatt da vinden løyet noe, på stigende vann og sol. Sikten var ca. 2 meter selv om det hadde regnet kraftig på formiddagen. Det ble observer begrensede mengder med fritt flytende grønnalger på overflaten. Bildene viser grønnalger som fortsatt har adhesjonsfeste til bunnen. Ålegras ble observert men grønnalgene dominerte i traseen. Foto ved punkt B Foto ved punkt C Foto ved punkt D Foto ved punkt E 15

16 3.3.4 Befaringer mellom 28. mai til 28. august Befaringer utført i perioden viste at grønnalgeveksten i stor grad så ut som ved befaringene i slutten av mai og august. Veksten varierte fra område til område Befaring 28. august Befaringen ble foretatt samtidig med vannprøvetaking. Kartet under viser rutene som ble fulgt. Observasjoner med bilder: Bilde i punkt A Bilde i punkt B Grønnalger som vokser i strandkanten. Fra startpunktet og frem til punkt A ble det observert varierende vekst av grønnalger med noen bare flekker inne imellom. Bildet viser grønnalger i ferd med å råtne i strandsonen. Synes som et rosa teppe. 16

17 Bilde tatt i punkt C sett mot reservatet. Flekkene med grønnalger vokser opp fra og henger fast til bunnen. Vanndybden er ca. 1 meter. Bildet til høyre viser detalj av en av grønnalgeflekkene med underliggende vekst. Bilde tatt i punkt D sett mot reservatet. Bilde tatt i punkt D sett sørover. Steinbrygge som markerer grense for reservatet sees øverst til høyre i bildet.. Bildene viser hvordan noe av grønnalgene flyter på overflaten mens store deler av veksten ikke er kommet til overflaten. Nærbildet til venstre er illustrerende for tilstanden fra punkt C og frem til punkt H. Et lag med «grønnalge ull» dekket hele bunnen i området som ble observert. Ingen flekker uten grønnalgevekst ble observert. Bilde tatt i punkt D av grønnalgevekst på bunnen. Gjennomsnittlig dybde ved observasjoner ca. 0,7 m. E-F E F- G G Bildene over viser grønnalger som ligger langs land innerst i reservatet samt ved løpet mellom fastlandet og Vikerøya. Dybdeforholdene gjorde umulig å gå med båt helt inn til grønnalgeteppene. Dog antas det at teppene dels består av grønnalger blåst inn ved sørlige vindretninger og dels grønnalger som spirer lokalt. 17

18 Bildene i det følgende er tatt fortløpende mellom punktene J og K, se tegning og nummerering. J K 2 J K 1 J K 4 J K 3 J K 5 Befaringen ved Kolladjupet startet i punkt I og fulgte traseen skissert på tegningen. Mellom punkt I og punkt J var store områder av bunnen dekket med «grønnalge ull». Imidlertid var det enkelte flekker som var uten tegn på grønnalgevekst og som var relativt lys med skjellrester. Dybden mellom I og J var gjennomsnittlig rundt 0,7 meter. Mellom J og K ble det observert en betydelig vekst av grønnalger på dybde fra ca.1,5 meter og oppover. Grønnalgene på bildene må ha vokst opp på stedet da disse hadde forbindelse helt til bunnen. Området ligger i le for de fleste vindretninger noe som antakelig er årsak til at grønnalgene så ut til å være stedfaste. J K 6 Befaringen viste en kraftig vekst av grønnalger under vann i store områder. Siden grønnalgene ikke synes på overflaten er det umulig å se hvor stort problemet er i virkeligheten. Grønnalgene fremstår i store områder som et teppe av ull opp til ca. 0,2 meter under overflaten. Dybden grønnalgene vokser på og hvor det ser ut som et teppe av ull, er fra +/- 1 meter og grunnere. Stadiet hvor grønnalgene danner noe som ligner et teppe av ull er observert gjennom hele sesongen. Det arbeides med å finne en løsning for å fjerne grønnalgene i dette stadium neste sesong for å se om dette kan bidra til reduksjon av grønnalger som flyter på overflaten. 18

19 3.3.6 Befaring 14. september. Observasjoner 22. september. Befaringen 14. september ble utført med vadere for å komme inn på grunnere vann enn det var mulig å gå med båt da befaringen ble gjort ved lavvann (alle udaterte fotos tatt 14. september). Bildene i det følgende viser tilstanden ved befaringen 14. september. Nord vest i fjorden lå det et tykt grønnalgeteppe på overflaten. Teppet hadde stedvis en tykkelse på cm og bredte seg innover i fuglereservatet. Veksten av grønnalger var i flere stadier med fortsatt mye vekst under vann i hele området. Dog var innslaget av grønnalger i forskjellig grad av forråtnelse betydelig høyere enn ved befaringen 28. august. Ved vannprøvetaking 22. september lå det ikke synlige grønnalger på overflaten eller i lensene. Observert vekst på bunnen (mindre område) var betydelig mindre enn ved befaring 14. september. Foto i posisjon A Foto i posisjon B Foto i posisjon C Foto i posisjon D 19

20 Foto i posisjon E Foto i posisjon F Foto i posisjon G Foto i posisjon H Foto i posisjon I Foto i posisjon J 20

21 Foto i posisjon K Foto 22. september 2013 Vekst av grønnalger i første del av september synes fortsatt å være betydelig og grønnalgene hadde, på grunn av vind og tidevannsstrøm, samlet seg i et tett og tykt teppe i deler av Indre Viksfjord. Grønnalgeteppet lå konsentrert på overflaten i deler av området og med egnet utstyr kunne store deler av grønnalgeteppet blitt fjernet, spesielt fordi vanndybdene var mellom cm over det meste av området. Vanndybden innover i reservatet estimeres til å være rund 50 cm basert på sammenligning med tidligere erfarte dybdevariasjoner. 22. september ble det tatt vannprøver i de faste stasjonene. Samtidig ble enkelte punkter kontrollert for grønnalgevekst. I perioden etter 14. september hadde alle grønnalger som lå på overflaten forsvunnet. Antakelig var grønnalgene blåst inn og strandet innerst i Fuglereservatet. Det var ingen sammenhengende grønnalgetepper å observere 22. september, verken i Indre Viksfjord, i Kolladjupet eller som var fanget av lensene. Vekst av grønnalger i kontrollerte punkter var mer beskjeden enn tidligere og forråtnelsesprosessen var i god gang enkelte steder. Det synes klart at man for neste sesong må fokusere på å samle inn grønnalger i flere forskjellige stadier enn bare det som flyter på overflaten og som kan fanges av lensene. 21

22 3.4 Vannprøver Det er tatt regelmessige vannprøver i fire posisjoner. Posisjonene er vist i kartet under: Prøvested 1: Ytterst på flytebrygge i Vikerøysundet posisjon N E Prøvested 2: Innløp til Vikerøysundet posisjon N E (midt i åpning mellom bøyer) Prøvested 3: Kolladjupet posisjon N E Prøvested 4: Ute i Viksfjord ved åpning led mot Svenner fyr posisjon N E Alle prøver er tatt av prosjektleder. Vannprøvene ble innsamlet av B. Nygård og analysert på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon Flødevigen. Resultat av prøvene er oppsummert i figurer nedenfor ug/l PO4 4 N03 25 ug/l Figur 1. Konsentrasjoner av næringssaltene fosfat (PO4) og nitrat (NO3) i perioden fra 26. april til 30. oktober 2013 på 4 stasjoner (prøvesteder). 22

23 PO4 i forhold til kontrollstasjon Ratio NO3 i forhold til kontrollstasjon Ratio Figur 2. Konsentrasjoner av næringssalter i forhold til kontrollstasjon 4. Forholdstall over 1 betyr høyere konsentrasjon enn på kontrollstasjonen. Figurene fra vannprøvene viser normale konsentrasjoner av næringssaltene fosfat og nitrat (figur 1) og at det til tider var forhøyede konsentrasjoner i indre Viksfjord og Kolladjupet (figur 2) sammenliknet med kontrollstasjonen (stasjon 4). Alle fosfatverdier lå i tilstandsklasse I meget god (grenseverdi 4 mikrogram P/l). Nitrat var også i tilstandsklasse I med unntak av mai som var i tilstandsklasse II god (grenseverdi 12 mikrogram N/l). Sammenliknet med kontrollstasjonen i midtre (ytre) del av Viksfjorden, ble det funnet forhøyede konsentrasjoner i mai (nitrogen), juli-august (fosfor) og oktober (nitrogen) (figur 2). Ved disse tidspunkt var fosfatverdiene ca. 10 ganger høyere enn kontrollstasjonen og nitratverdiene var 4-5 ganger høyere. Generelt ble det funnet lave verdier av løste næringssalter i vannmassene. 23

24 3.5 Strømmåling og modellering I 2012 etablerte Havforskningsinstituttet et høyoppløselig modellsystem for å beskrive vannsirkulasjonen i Viksfjorden, og disse eksperimentene viste tydelig en positiv effekt på vannsirkulasjonen rundt Vikerøya dersom man har en permanent åpning innerst, f.eks. i form av en kanal. De viktigste drivkreftene i Viksfjorden er tidevann, vinder og utveksling av vannmasser med Larviksfjorden som følge av endringer i tetthet innenfor og utenfor Viksfjorden. Alle disse drivkreftene er godt representert i modellsystemet som igjen viste at gjennomstrømningen sør for Vikerøya og ved brua er sterkt avhengig av at det er åpent innenfor øya, enten fordi vannstanden går over tørrfallssonen eller at det er åpnet opp med en kanal. I 2013 er det samme modellsystemet testet og validert mot nye strømmålinger. NIVA utførte en målekampanje fra 8/7-9/ der strømfart og retning, samt saltholdighet og temperatur ble målt på tre lokaliteter rundt Vikerøya (se posisjoner i Fig. 3) på ca. 2m dyp. Tilsvarende er strømresultater hentet ut fra de samme lokalitetene i modellsystemet, og overalt viser modellen god overensstemmelse med målingene. Fra de tre lokalitetene er strømroser fra måler og modell vist i Figur 4a-4c. Denne valideringsanalysen viser at tiltroen til modellsystemet er god, og at mudring av kanal innerst i fjorden absolutt kan ha en sterk positiv effekt på vannsirkulasjonen rundt Vikerøya. Detaljer rundt f.eks. størrelsen (tverrsnittet) på kanal er ikke mulig å estimere med dette modellsystemet. Det anbefales å følge opp dette arbeidet med alternativt modellsystem dersom mudring av kanal blir et aktuelt inngrep. Figur 3. Kart over Viksfjorden som viser posisjonene hvor strømmålerne stod ute i juli/august Måler N14 var plassert under brua til Vikerøya, N5 sør for øya og N8 et stykke utenfor Vikerøya. Figur 4a. Strømrose fra lokaliteten under brua til Vikerøya (N14) basert på målinger (venstre) og modell (høyre) for perioden 8/7-9/ med én times intervaller. Sektorenes lengde angir hvor ofte en måling er 24

25 registrert i den retningen (sektorene mot nordvest angir strøm mot nordvest), m.a.o. strøm innover i Indre Viksfjord i dette tilfellet), mens fargene angir strømstyrken. Figur 4b. Strømrose fra lokaliteten sør for Vikerøya (N5) basert på målinger (venstre) og modell (høyre) Figur 4c. Strømrose fra lokaliteten utenfor Vikerøya (N8) basert på målinger (venstre) og modell (høyre) 25

26 3.6 Ubalanse i økosystemet Nyere forskning viser at ubalanse i økosystemet er årsak eller medvirkende årsak til dårlig økologisk status i mange kystsystemer, som for eksempel bortfall av sukkertare. Ubalanse i økosystemet ble diskutert på et tidlig tidspunkt i prosjekt i indre Viksfjord, men det ble tidlig klargjort at biologiske undersøkelser ikke lå innenfor rammene av skjøtselsmidler. Slik sett er det beklagelig at det ikke har vært tilgjengelige midler til nødvendige biologiske undersøkelser for en kunnskapsbasert skjøtsel. Et presseoppslag fokuserte på sammenhengen mellom lite kysttorsk og oppblomstring av grønnalger. Denne sammenhengen kan forklares ved hjelp av figuren til venstre, hvor grønnalgene er på bunnen av næringskjeden opp til torsken på toppen av næringskjeden. I et normalt balansert økosystem produserer algene (på bunnen av kjeden) mat og energi til hele næringskjeden ut fra sollys, næringssalter og vann. Krepsdyr og snegler (og noen børstemark) spiser algene og blir selv spist av småfisk og krabber (m.fl. arter), som igjen blir spist av for eksempel torsk. Hvis det blir lite torsk, blir det et lavt beitetrykk på småfisk og krabber, Og når færre blir spist øker antallet av småfisk og krabbe. Et større antall småfisk og krabbe vil nødvendigvis spise mer snegl og tanglopper. Færre snegl og tanglopper gir mindre beitetrykk på grønnalgene og grønnalgen kan vokse ukontrollert oppblomstring. Bortfall eller lite torsk kan derfor gi opphav til økt grønnalgebiomasse. Dette kalles pseudoeutrofi fordi det ser ut som et overgjødslingsproblem men skylles noe annet. Bare en biologisk kartlegging av økosystemet i indre Viksfjord kan avdekke om det er ubalanse i økosystemet og hvilket trinn som er det svake leddet som trenger tiltak. 26

27 4 Tiltak Prosjektet har også i 2013 arbeidet med å finne løsninger for å kunne fjerne og ta på land grønnalger som flyter på overflaten for således å fjerne næringsrikt materiale fra området. 4.1 Opptak av grønnalger med gravemaskin I 2012 ble det etablert en midlertidig brygge og vei til Vikerøysundet på Vikerøya samt midlertidig deponi på Vikerøya. Etableringen krevde en rekke tillatelser som medførte at alt var ferdig etablert over midtveis i sesongen. All infrastruktur for opptak av grønnalger var imidlertid klart ved oppstart av sesongen Opptak med gravemaskin - lenser Lenser til bruk på Vikerøysiden ble satt sammen av 160 mm plastrør fredag 24. mai. Tilsvarende løsning ble laget i 2012 og satt ut fra fastlandssiden. Lensen (lengde 96 meter) på fastlandssiden ble for vinteren 2012/2013 lagret langs land over flomålet og var klar for bruk i år. Bildet under viser lensen (lengde 84 meter) laget i år under transport ned til midlertidig kai for utsetting. Lensene ble satt ut lørdag 25. mai På grunn av nordlig vindretning drev grønnalgene ut av Indre Viksfjord og lensene fyltes raskt opp med flytende grønnalger og grønnalgene ble hindret i å flyte ut i Vikerøysundet. Bildene nedenfor viser arbeid med ilandtaking av grønnalger søndag 26. mai (bilder BT). 27

28 Lense på Vikerøysiden. Gravemaskinen benyttes til opptak av grønnalger. Lense på fastlandssiden. Bildet er tatt ved stigende vann. Lensene er svært effektive og hindrer det meste av grønnalger å flyte videre ut i Vikerøysundet. Grønnalgene stopper mot lensene og danner et teppe fra lensen og innover. Det er svært begrenset hvor mye grønnalger som går under lensene. Grønnalger i deponi. Mengde ca m³. Lensene er forlagt slik at lensen fra Vikerøya må gå full før noe går igjennom åpningen mellom lensene. Til tross for kraftig nordøstlig vind, var det små mengder som fløt videre ned Vikerøysundet da gravemaskinen arbeidet kontinuerlig med opptak. Grønnalger i båthavn. Mengden grønnalger i båthavnen illustrerer effekten av lensene. Tidligere ville havnen mellom flytebrygge og land vært fylt med grønnalger. Fuglene kan mange steder stå på teppet av grønnalger. Grønnalgene fører med seg smådyr når de flyter opp fra bunnen som fuglene beiter på. Det er observert betydelig mengder snegl og småfisk fanget i overflaten av grønnalgeteppet. Det er tatt opp ca. 280 tonn (våtvekt) grønnalger ved bruk av gravemaskin. Utfordringen er imidlertid å få tilstrekkelig mengde grønnalger til å flyte innenfor rekkevidde av gravemaskinen. Forskjellige løsninger for å få til dette er prøvd ut og diskuteres videre. Uttak av 280 tonn (våtvekt) grønnalger betyr et uttak av kg nitrogen og kg fosfor. Dette er beregninger med stor usikkerhet da vanninnholdet i våtvekten er anslått. Likevel viser tiltaket at det med enkel midler er mulig å ta ut store mengder næringssalter fra systemet. I tillegg, som «spinn off» av dette uttaket, er massene blitt benyttet med positivt resultat som næringsgjødsel på jordbruksarealer til erstatning for kunstgjødsel.. 28

29 4.1.2 Feltforsøk (tiltak) børstemark Bilde: Forsøksfelt for bruk av børstemark i bekjempelse av grønnalger. Feltet ble satt opp med 8 ringer hvorav 4 ble podet med 40 børstemark hver (Hediste diversicolor). Både nasjonale og internasjonale studier peker på denne artens beitetrykk på grønnalger og at den kan holde grunne mudderflater rene for grønnalger. Det ble besluttet at et forsøk med børstemark skulle testes ut i Viksfjorden. Forsøket ble planlagt og gjennomført av HI i samarbeid med NIVA. Bilde: Utsetting av forsøksringer på grunt vann. Karl Norling (NIVA) og Frithjof Moy (HI) Beslutningen om forsøket kom for sent til å kunne teste effekten av børstemark på våroppblomstring av grønnalger. Forsøket, med oppstart 1. juli, ble derfor satt opp for å teste hvordan børstemark fungerer i et system som i tillegg til groe av grønnalger også influeres av drivende grønnalgematter, slik forholdene er i store deler av indre Viksfjord.. Bilde: To ringer fotografert ovenifra før opptak 1. november. Der er mindre brunt (rester av nedbrutte grønnalger) i ringen med børstemark, men over alle ringer var det ikke et like klart mønster. Figuren viser en kraftig tilbakegang i antall børstemark fra 40 til 0-8. Det ble funnet opptil 4 børstemark i kontrollringene. Det kan ha vært utvandrere fra utsettingen eller også naturlig forekomst og spredning. Resultatet viser at børstemarkene ikke har trivdes i forsøksfeltene og har rømt eller død. Det kan være mange årsaker til dette, blant annet at de tette grønnalgemattene kveler dyrelivet i sedimentet. Et børstemarktiltak må derfor iverksettes tidlig om våren før den kraftige oppblomstringen av grønnalger.. 29

30 Problemet på disse grunne tørrfallsflatene er at børstemarken fryser ihjel om vinteren. Rekrutteringen skjer om våren, men i mange sammenhenger, og i Indre Viksfjord, for langsom t til å kunne ha innvirkning på oppblomstringen av grønnalger. Et stort antall børstemark må være tilstede i april mai og det ble derfor utredet muligheter for oppdett av børstemark (med flere arter) til utsåing om våren. Den ønskede arten (Hediste diversicolor) har en utfordrende rekrutteringsbiologi og oppdrett må utprøves før realismen i et slikt tiltak mot grønnalger kan vurderes. Andre arter har også vært diskutert for biologisk bekjempelse av grønnalgeveksten i vannsøylen i ålegrasengene. Det er teoretisk mulig, men realistiske pilotforsøk må gjennomføres for tiltaket kan vurderes. 30

31 5 Skjøtselsplan Havforskningsinstituttet har i 2012 foretatt en rekke undersøkelser og beregninger, se rapport ʺSkjøtsel av gruntvannsområder i Indre Viksfjord. Rapport fra undersøkelser i 2012.ʺ se Denne rapporten vil bli oppdatert med resultater fra Resultater fra undersøkelsene vil bli lagt til grunn for utarbeidelse av en skjøtselsplan. Dette er et viktig ledd i tiltaket siden det ikke foreligger erfaringskunnskap fra denne type tiltak i Norge. Kunnskapsgrunnlaget spiller derfor en avgjørende rolle for utfallet, i nært samspill med gjennomføring av skjøtselstiltak. Strømmåling og strømmodellering viser at en kanal vil bedre vannsirkulasjonen og med det også bedre vannkvaliteten. Friskere bunnvann vil ha stor betydning for ålegraset i indre Viksfjord. Produksjonen av grønnalgebiomasse og spesielt flytende matter av grønnalger, stjeler livsviktig lys fra ålegraset og er vurdert som en trussel mot ålegrasenga i indre Viksfjord. I tillegg til at ålegraseng er en utvalgt naturtype (og foreslått beskyttet gjennom naturmangfoldloven) gir ålegraset viktige tjenester til økosystemet indre Viksfjord. Uten ålegras vil bunnen i hele området sannsynlig død av mangel på oksygen. Råttent bunnvann er vurdert å kunne bli en stor plage for bruken av fjordbasseng både i og utenfor indre Viksfjord. Ikke minst kan det ha negativ innvirkning på ål og sjøørret i området. Tiltak og skjøtsel for å bevare ålegraset har derfor positive konsekvenser utover selve ålegrasets ve og vel. 5.1 Mål Hensikten med å lage en skjøtselsplan er å få målrettet og prioritert skjøtselstiltak slik at disse bygger opp under (om) målet om friske og livskraftige ålegrasenger i indre Viksfjord. I dette ligger det mål om økologisk balanse. Det er viktig at ålegraset og dets funksjon blir ivaretatt sammen med fuglereservatets funksjon. Det overordnede målet kan nås gjennom å redusere tilførsler av næringssalter til indre Viksfjord. å ta opp/fjerne (redusere de store mengder med) grønnalger å bedre vannutskiftningen rundt Vikerøya Det er sannsynlig at målrettede tiltak må gjennomføres over lang tid. Økologisk ubalanse er også diskutert som en medvirkende årsak til overproduksjon av grønnalger og påfølgende dårlige livsforhold for ålegras, men er definert utenfor hva som ligger innenfor rammen av vilkår for skjøtselsmidler. 5.2 Forslag til skjøtselstiltak Strakstiltak: Kanalutredning økt vannsirkulasjon: Beregninger har vist at en kanal nord av Vikerøya vil øke vannsirkulasjonen i systemene på begge sider av Vikerøya. Økt vannutskiftning er vurdert å ha positiv effekt på vannkvaliteten og på ålegrasets situasjon gjennom bedre bunnvanntilstand. Det anbefales å følge opp dette arbeidet med et alternativt modellsystem, blant annet for dimensjonering av kanal, for best mulig dokumentasjon i videre tiltaksutredning. 31

32 Uttak av biomasse: Fortsette utprøving og evaluering av metoder for å høste overskudd av grønnalgebiomasse. Dette har vist gode resultater, men også svakheter i dagens metoder. Imidlertid finnes det tekniske løsninger som sannsynlig kan mangedoble utbyttet. Våtmarksrestaurering: Utrede sammenfallende interesser for felles tiltak for restaurering av indre Viksfjord som sikrer en livskraftig ålegrasbiotop og fuglereservat. Langsiktige tiltak: Næringssalttilførsler: Redusere lokale tilførsler basert på kildekartlegging. Høsting av grønnalgebiomasse: Årlig høsting / uttak av overskudd av grønnalgebiomasse (slam, slikk og grønnalgematter) i indre Viksfjord. Høsting gjennomføres årlig inntil mengden av grønnalger ikke lenger ansees som en trussel mot ålegraset. Skjøtsel av kantvegetasjon og våtmarksområder inklusive Klåstadbekken: Skjøtselstiltak som vedlikeholder en variert kantvegetasjon mellom jordbruksmark og vannforekomst. Skjøtsel av våtmarksområdet for å sikre grunnlag for et variert fugleliv. Restaurere våtmarksområdet i nedre del av Klåstadbekken. 32

33 6 Økonomi Prosjektet har hatt fokus på sterk kostnadskontroll for å utnytte midlene best mulig. Verdi av egeninnsats i form av rabatter og dugnad utgjør NOK Total kostnad for arbeidene i 2013 er NOK hvorav NOK er finansiert med tilskudd under ordningen Tilskudd til utvalgte naturtyper. Indre Viksfjord Vel ble tildelt et tilskudd på NOK ,00. Ikke benyttet del av tilskudd er NOK noe som blant annet henger sammen med sterk kostnadskontroll, kansellering av planlagt kartlegging av næringstilførsler og laboratorieforsøk med oppdrett av børstemark samt rimeligere leie av utstyr enn forutsatt. 6.1 Kostnader og tilskudd for 2013 Prosjektet ble tildelt et tilskudd på NOK for Forbruk per desember 2013 er NOK Totale kostnader Tilskudd budsjett Tilskudd fakturert Rest tilskudd Note NOK NOK NOK NOK 0 Indre Viksfjord Vel - økonomistatus 2013 a Driftsutgifter i. Lønn inklusive arbeidsgiveravgift 1) ii. Forbruksmateriell - lokaler etc. 2) iii. Reiser, transport og opphold iv. Konsulenthjelp/kjøp av tjenester ) ) Prosjektleder/konsulenter 4 a) Havforskningsinstituttet 4 b) Utførelse tiltak 4 c) Modellering av vannstrømmer 4 d) Miljøanalyser 4 e) v. Husleie og andre leieutgifter 5) vi. Skatter og avgifter annet enn AGA = MVA 6) b Investeringer i. Varige driftsmidler 7) ii. Andre, utstyr 8) c Finansiering i. Tilskudd fra miljøforvaltningen 9) ii. Andre offentlige tilskudd 10) iii. Egne midler egeninnsats 11) ) iv. Total kostnad Udisponert tilskudd

34 Noter 1) Indre Viksfjord Vel har ikke egne ansatte men kjøper tjenester i markedet. 2) Forbruksmateriell som kontorutstyr, kopiering mm. Refusjon dokumenterte utlegg til styremedlemmer IVIV. Her er også medtatt beløp for leie av lokaler etc. ref. punkt 5. 3) Reiser, transport og opphold er basert på satser og dokumentasjonskrav i henhold til Statens Reiseregulativ. 4) Posten omfatter kjøp av tjenester til prøvetaking og innleie av utstyr (lastebiler, containere, gravemaskiner og arbeidsfartøy) etc. 4 a) Innleie Prosjektleder og andre konsulenter.. 4 b) Havforskningsinstituttet bidrar med feltundersøkelser samt ved utarbeidelse av rapporter etc. 4 c) Posten gjelder kostnader til opptak av grønnalger og fjerning av sediment med tilhørende aktiviteter inklusive informasjonsarbeid. 4 d) Strømmåling og modellering for å se om vannutskiftingen blir bedre hvis opp grunnet område mudres. 4 e) Det ble ikke tatt miljøprøver i Posten omfatter estimert verdi av leie av anleggskontor og leie av kaiplass for båt samt lagring av utstyr til NOK ,00 (summert inn under punkt 2). 6 Merverdiavgift av postene. Endring av en post medfører tilsvarende endring av posten for merverdiavgift. 7 Det er ikke planlagt å foreta investeringer i varige driftsmidler som en del av prosjektet. 8 Posten omfatter kostnader til modifikasjon av utstyr for tilpasning til arbeidet. Tilbakeføring av utstyr til førtilstand inngår også her. Utbetalt beløp gjelder anskaffelse av lenser. 9 Tildelt tilskuddsbeløp 10 Det er ikke mottatt tilskudd fra andre. 11 Egeninnsats: Viksfjord Båtforening Anleggskontor i klubbhus Viksfjord Båtforening Bruk av brygge/fortøyningsmulighet Bjørn Tveter Areal for lagring av utstyr Rabatterte priser: Bjørn og Øyvind Tveter AS gir rabatterte priser på leie av anleggsmaskiner. Prestegårdsskogen Sameie: Prosjektleder er hytteeier og daglig leder i Yarconsult AS og gir en sterkt rabattert timerate på NOK mva.. Normal timerate (seniorkonsulent) er NOK 1200,00 + mva. Total verdi Egeninnsats: NOK inklusive mva. 12 Total kostnad for prosjektet i Udisponert tilskudd: NOK

35 6.2 Verdi egeninnsats 2013 Egeninnsats utgjøres av dugnad fra medlemmer i Indre Viksfjord Vel samt rabatterte priser fra leverandører til prosjektet.. Total verdi av egeninnsats er beregnet til millioner kroner i forhold til om markedspriser hadde blitt benyttet og at alle tjenester hadde blitt kjøpt Totalt antall dugnadstimer i Indre Viksfjord Vel i 2013 er 654 timer hvorav rundt 600 timer er direkte relatert prosjektet. 7 Informasjon 7.1 Innledning I tilsagnsbrevet ble prosjektet bedt om å utarbeide en enkel plan for informasjonsarbeidet i Det ble utarbeidet en plan som senere viste seg vanskelig å gjennomføre av flere årsaker. Blant annet var det ikke tatt høyde for kostnader og ressursbruk for å kunne gjennomføre planen Pressebriefing 8. juli Fylkesmann Erling Lae og Østlandsposten var på besøk 8. juli. Dette resulterte i en artikkel om prosjektet i Østlandsposten, se WEB side I informasjonsplanen var opprettelse av en webside fremmet som en viktig informasjonskanal. På websiden samles all informasjon av offentlig interesse. Websiden blir kontinuerlig oppdatert av et styremedlem i IVIV. Vi legger ut kopi av aktuell informasjon i nedlastbar form og websiden har vist seg som et nyttig arbeidsverktøy ved utveksling av informasjon. Adresse: (eller Vi er i ferd med å ta i bruk MailChimp som er en gratis løsning for nyhetsbrev. Det vil da bli mulig for interesserte å melde seg på og av listen over mottakere av nyheter fra prosjektet. Alle vedlegg til Årsrapport 2013 ligger på websiden og årsrapporten benytter linker til vedleggene i dokumentet slik at det skal være enkelt å hente ut vedlegg man ønsker å se nærmere på Informasjonsplan for (aktivitet i) 2013 noen erfaringer Informasjonsaktiviteten i 2013 ble begrenset til: Østlandsposten 8. juli. ( WEB side. Løpende oppdateringer om prosjektet. Hvorfor: For sent i gang med planlegging av aktiviteter. Undervurdert kompleksitet og arbeidsomfang. Betydelige kostnader hvis utarbeidet skisse til Informasjonsplan av 9. juli skulle gjennomføres. Vanskelig å ha tilgjengelig fagpersoner i juli og august. Vanskelig å forutse når det var aktivitet av interesse for pressen. 35