MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Rådhuset - møterom "Lågen" Møtedato: Tid: 08:30-14:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 101/14 14/1620 SAKSPROTOKOLL - REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER - BUDSJETT /14 14/247 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SPILLEMIDLER TIL IDRETTSANLEGG /14 14/1441 SAKSPROTOKOLL - DELTAKELSE I FJELLNETTVERKET 104/14 14/1597 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I ØYER 105/14 14/1618 SAKSPROTOKOLL - BRUVIN GRAVLUND - SLUTTRAPPORT 106/14 14/1629 SAKSPROTOKOLL - HØRING OFFENTLIG ETTERSYN AV "FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION LOMMA, VANNOMRÅDE MJØSA, FOR PERIODEN /14 14/1630 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV 108/14 14/1288 Unntatt offentlig ofl 13 Ofl 13 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD VIDAR NERAASEN

2 109/14 14/1651 SAKSPROTOKOLL - FORSKUTTERING SPILLEMIDLER MØTEPLASSEN ØYER IDRETTSPLASS

3 Sak 101/14 SAKSPROTOKOLL - REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER - BUDSJETT 2014 Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/1620 Saksnr.: Utvalg Møtedato 101/14 Formannskapet Vedlegg: 1. Tabell 1 budsjettjustering av investeringsprosjekter Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag: I henhold til gjeldende regler for budsjettering og regnskapsføring av investeringsprosjekter skal det gjøres en rebudsjettering av investeringsprosjekter hvor det påløper utgifter i 2014, der vedtak om finansiering er gjort tidligere år. Det foreslås at kommunestyret vedtar budsjettjusteringer som en følge av dette. Saksutredning: Kommunal og regionaldepartementet (KRD) har i brev av 4. april 2010 til Norges Kommunerevisorforbund presisert enkelte forhold knyttet til budsjettering og regnskapsføring av investeringer. Departementet påpeker blant annet følgende: 1. Investeringsbudsjettet er ettårig og ikke årsuavhengig 2. Årsbudsjettet er bindende for underordnede organer og årlige bevilgninger er nødvendig for å kunne pådra kommunen [ ] utgifter i budsjettåret. Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstille lovens krav til balanse, realisme mv. 3. Begrepet udekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler i året og ikke avvik på [ ] enkeltprosjektnivå. Dette forsterker investeringsbudsjettets ettårige karakter og innebærer at budsjetterte prosjekt som ikke er iverksatt eller fullført innenfor planlagt budsjettår må tas med på nytt i investeringsbudsjettet det året prosjektet kommer til utførelse. Ut fra dette må det gjennomføres en rebudsjettering hvor det påløper utgifter i 2014, der vedtak om finansiering er gjort tidligere år. Videre presiserer KRD i samme brev at forsinkelser/forseringer av investeringsprosjekter som påvirker kommunestyrets bevilgninger må innarbeides i revidert budsjett når avvikene tilsier det. Dette tilsier at investeringsprosjekter med bevilgning i 2014 bør justeres etter aktuell prognose. Det er tidligere år foretatt budsjettjustering etter prognose for inneværende års investeringsprosjekter i desember. Med bakgrunn i erfaring fra andre Side 3 av 37

4 Sak 101/14 kommuner, samt råd fra NKK Norges kommuneøkonomers forbund er det besluttet å rebudsjettere årets investeringsprosjekter når regnskapsresultatet for 2014 foreligger, det vil si våren Vedlagte tabell gir en samlet oversikt over behov for budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet for Dette gjelder prosjekter der vedtak om finansiering er gjort tidligere år. Alle justeringer som er foretatt er innenfor samlet total bevilgning for prosjektene. Bruk av lån reduseres noe i 2014 med bakgrunn i salgsinntekter fra boligområder. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i henhold til vedlagte tabell. Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 101/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i henhold til vedlagte tabell. Side 4 av 37

5 Sak 102/14 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SPILLEMIDLER TIL IDRETTSANLEGG 2015 Saksbehandler: Frode Fossbakken Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 14/247 Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/14 Formannskapet Vedlegg: 1. Forslag til rullering av handlingsprogrammet for 2015 til Kommuneplan for idrett og friluftsliv Handlingsprogram for 2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Spillemiddelsøknader fra ØTI ski, ØTI fotball, ØTI orientering, Hafjell Freepark AS, og Øyer kommune Sammendrag: Handlingsprogrammet i Kommunedelplan for idrett og friluftsliv skal rulleres årlig. Det er innkommet ti spillemiddelsøknader for 2015, åtte på ordinære anlegg og to på nærmiljøanlegg. ØTI fotball fornyer sin søknad om midler til kunstgressbane på Idrettsplassen. ØTI ski har fire søknader på videre utvikling av lysløype på Mosætertoppen; lys, vannforsyning, snøproduksjon og løype gjennom Haugan. ØTI orientering søker midler til nytt orienteringskart for Hafjell-Mosætertoppen. Hafjell Freepark AS søker om midler til freestyleanlegg i Hafjell. Øyer kommune fornyer søknad om midler til Øyerhallen, samt to nye søknader om midler til nærmiljøanlegg på Aurvoll skole og Øyer ungdomsskole. Alle anleggene ligger innenfor kommunedelplanens mål og strategi, og kan derfor prioriteres inn i handlingsprogrammet. Rådmannen anbefaler at rullering av handlingsprogrammet vedtas, og at årets spillemiddelsøknader prioriteres i følgende rekkefølge: Nærmiljøanlegg: 1: Anlegg for bevegelse Aurvoll skole 2: Sandvolleyballanlegg Øyer ungdomsskole Ordinære anlegg: 1: Øyerhallen 2: Kunstgressbane Idrettsplassen Side 5 av 37

6 Sak 102/14 3: Freestyleanlegg Hafjell 4: Lys SL 1 Mosætertoppen 5: Vannforsyning snøproduksjon Mosætertoppen 6: Snøproduksjonsanlegg Mosætertoppen 7: Skiløype Haugan Mosætertoppen 8: Orienteringskart Hafjell-Mosætertoppen Saksutredning: Generelt Ordningen med spillemidler til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i Lov om pengespill mv av 28. august 1987 nr 103 med endringer av 21. juni 2002 nr 37. Kulturdepartementet og fylkeskommunen administrerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping - de midlene som hvert år settes av til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Kommunenes oppgaver er bl.a. å veilede søkerne, godkjenne planer og sørge for at søknadene som oversendes fylkeskommunen oppfyller kravene i departementets bestemmelser. Kommunen skal foreslå en prioritering av søknadene og søknadene prioriteres i følgende to kategorier: Ordinære anlegg (både nybygg og rehabilitering) Nærmiljøanlegg Forslaget til kommunal prioritering skal behandles politisk. Søkere på tilskudd fra spillemidlene kan være fylkeskommuner, kommuner, idrettslag, andelslag, samvirkeforetak eller andre sammenslutninger som ikke har kommersielt formål. Kommunen eller anleggseier må eie grunnen eller ha tinglyst leieavtale på minimum 40 år, for nærmiljøanlegg er kravet 20 år. For søknader om støtte til anlegg med store bygge- og driftskostnader (f.eks. svømmehaller, idrettshaller ol.) godtas som regel bare kommune eller fylkeskommune som eier. Tilskuddenes størrelse Det ytes vanligvis tilskudd til ordinære anlegg på inntil 1/3 av godkjent kostnadsramme. Maksimalt tilskudd er generelt kr ,-. For større anlegg, som idrettshallen på Solvang, er andre satser gjeldende nærmere bestemt kr For nærmiljøanlegg er satsene ½ av godkjent kostnad, med en øvre grense på kr ,- Øyer kommune Kommunedelplan for idrett og friluftsliv ble vedtatt av kommunestyret i K-sak 102/07. Ny Kulturplan, hvori opptatt plan for idrett og friluftsliv, står på tur for rullering, med oppstart februar Planens handlingsprogram rulleres årlig. Kulturdepartementet (KUD) stiller krav om at anlegg det søkes spillemidler til må være prioritert i handlingsprogrammet for å kunne tas i betraktning ved den årlige tildelingen. I flg. veileder fra KUD om kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (V-0798) defineres en rullering av handlingsprogrammet som mindre vesentlige endringer, uten krav om offentlig høring. Det å endre prioriteringsrekkefølge på anleggene som er oppført i handlingsprogrammet er dermed innenfor denne definisjonen. Nye nærmiljøanlegg og Side 6 av 37

7 Sak 102/14 mindre ordinære anlegg kan tas inn i rulleringen dersom den er innenfor planens mål og strategier. Ved rullering av handlingsprogrammet forholder kommunen seg til de faktiske søknader. I år er det kommet inn 10 søknader om spillemidler 2 til nærmiljøanlegg og 8 til ordinære anlegg. Øyer kommune, Nærmiljøanlegg på Aurvoll skole og Øyer ungdomsskole Det planlegges et anlegg for bevegelse på Aurvoll skole, tilsvarende det som er bygd opp på Solvang skole. På Øyer ungdomsskole planlegges det en sandvolleyballbane med samværsarena. Slike anlegg vil styrke de sosiale forholdene ved skolene, samt at det bidrar til økt mulighet for fritidsaktiviteter i nærmiljøet for lokalsamfunnet. ØTI fotball, kunstgressbane Idrettsplassen ØTI fornyer søknad om kunstgressbane til Idrettsplassen. ØTI ski, Mosætertoppen ØTI fortsetter arbeidet med opparbeiding av lysløypeanlegget på Mosætertoppen. I denne omgangen dreier det seg om lyssetting av deler av løypa, vannforsyning og snøproduksjonsanlegg, samt løypetrase gjennom Haugan. ØTI orientering Orienteringsgruppa i ØTI trenger oppdaterte kart, og søker om tilskudd til kart for området Hafjell-Mosætertoppen. Hafjell Freepark AS, Freestyleanlegg Hafjell I forlengelse av arbeidet med Nasjonalanleggsstatus i Hafjell har Oppland Skikrets, Hafjell Alpinsenter og Øyer kommune dannet selskapet Hafjell Freepark AS for å stå for opparbeidingen av et freestyleanlegg i Hafjell som imøtekommer kravene til bl.a. YOG Lillehammer Øyer kommune, Øyerhallen Øyer kommune fornyer sin søknad om midler til Øyerhallen. Vurdering: Alle innkomne søknader faller inn under mål og strategier i Kommunedelplan for idrett og friluftsliv. ØTIs anlegg på Mosætertoppen vil være et viktig virkemiddel for at Lillehammerregionen skal nå sitt mål om å bli Nord-Europas mest komplette vinterdestinasjon. Anlegget vil vært godt tilgjengelig for alle aldersklasser og funksjonsnivåer, og vil på sikt kunne gi Øyer mulighet til å arrangere større skiarrangement. Øyerhallen på Solvang vil gi gode utviklingsmuligheter for ØTIs satsing på hallidretter, samt bidra til langt bedre dekningsgrad også for andre brukere og brukergrupper. En kan også se for seg at hallen vil være attraktive for større arrangementer i regionen, samt samarbeid med NTG på Lillehammer og idrettsstudiene ved Høgskolen i Lillehammer. Kunstgressbane på Idrettsplassen på Side 7 av 37

8 Sak 102/14 Granrudmoen vil høyne kvaliteten på tilgjengelig bane for alle aldersklasser i en lengre sesong. De opprinnelige banene opplever stor slitasje ved bruk tidlig på våren og sent på høsten, som gir store utfordringer. Freestyleanlegg i Hafjell Alpinsenter bidrar til å komplementere hele alpinanlegget, og øke attraktiviteten både i fritids- og konkurransesegmentet. Oppdaterte orienteringskart er nødvendig for å kunne tilby slik aktivitet i kommunen. Nærmiljøanleggene tilfører både skolene og bomiljøet mange muligheter til utvidet aktivitetstilbud. Øyer har hatt mange søknader på spillemidler de seneste årene, og etterslepet på tilgjengelige midler i forhold til omsøkt behov er stort. Prioriteringsrekkefølgen påvirkes av at noen søknader fornyes for andre eller tredje gang, og skyver derfor nye søknader nedover i prioriteringslista. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar forslag til rullert handlingsprogram til gjeldende kommunedelplan for idrett og friluftsliv , datert , og gir påtegning om spillemidler for Prioritering av årets søknader i handlingsprogrammet: Nærmiljøanlegg: 1: Anlegg for bevegelse, Aurvoll skole 2: Sandvolleyballbane, Øyer ungdomsskole Ordinære anlegg: 1: Øyerhallen (fornyet) 2: Kunstgressbane (fornyet) 3: Freestyleanlegg Hafjell 4: Lys SL 1 Mosætertoppen 5: Vannforsyning snøproduksjon Mosætertoppen 6: Snøproduksjonsanlegg Mosætertoppen 7: Skiløype Haugan Mosætertoppen 8: Orienteringskart Hafjell-Mosætertoppen Søknadene godkjennes under forutsetning av komplettering innen fristen for oversendelse til Oppland fylkeskommune for videre saksbehandling. 3. Eventuell kommunal medfinansiering i anlegg og aktiviteter avhenger av særskilt behandling av søknad. 4. Utbetaling av evt. Kommunalt tilskudd skjer gjennom prioritering ved årlig behandling av økonomiplan og årsbudsjett. Sveinar Kildal Rådmann Frode Fossbakken Side 8 av 37

9 Sak 102/14 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 102/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak: 1. Formannskapet vedtar forslag til rullert handlingsprogram til gjeldende kommunedelplan for idrett og friluftsliv , datert , og gir påtegning om spillemidler for Prioritering av årets søknader i handlingsprogrammet: Nærmiljøanlegg: 1: Anlegg for bevegelse, Aurvoll skole 2: Sandvolleyballbane, Øyer ungdomsskole Ordinære anlegg: 1: Øyerhallen (fornyet) 2: Kunstgressbane (fornyet) 3: Freestyleanlegg Hafjell 4: Lys SL 1 Mosætertoppen 5: Vannforsyning snøproduksjon Mosætertoppen 6: Snøproduksjonsanlegg Mosætertoppen 7: Skiløype Haugan Mosætertoppen 8: Orienteringskart Hafjell-Mosætertoppen Søknadene godkjennes under forutsetning av komplettering innen fristen for oversendelse til Oppland fylkeskommune for videre saksbehandling. 3. Eventuell kommunal medfinansiering i anlegg og aktiviteter avhenger av særskilt behandling av søknad. 4. Utbetaling av evt. Kommunalt tilskudd skjer gjennom prioritering ved årlig behandling av økonomiplan og årsbudsjett. Side 9 av 37

10 Sak 103/14 SAKSPROTOKOLL - DELTAKELSE I FJELLNETTVERKET Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/1441 Saksnr.: Utvalg Møtedato 103/14 Formannskapet Vedlegg: Vedtekter for Fjellnettverket, vedtatt på rådsmøte Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Rådmannen foreslår at Øyer kommune melder seg inn i Fjellnettverket. Medlemskontingenten finansieres ved bruk av kommunalt næringsfond. Saksutredning: Fjellnettverket (tidligere Fjellregionsamarbeidet) er et politisk nettverk bestående av kommuner, regionråd og fylkeskommuner, som arbeider for levende og livskraftige bygder i fjellområdene. Nettverket arbeider for å bedre rammevilkårene for de som lever og driver næring i fjellområdene, og taler med samlet stemme inn mot Storting og regjering. Fjellnettverket er pådriver for politikk som sikrer at ressurser og verdier i fjellområdene gir grunnlag for utvikling og trivsel i fjellbygdene. Nettverket arbeider gjennom å: - være en aktiv deltaker og leverandør i regionalpolitiske diskusjoner - formidle kunnskap om fjellområdene - delta aktivt i internasjonalt samarbeid - sette i verk egne prosjekt og tiltak Fjellnettverket har eksistert i ti år, og dekker totalt 52 av 77 fjellkommuner i Midt-Norge. En fjellkommune er definert som en kommune der minst 50 % av arealet ligger over 700 meter over havet. Om lag 75 % av totalarealet i Øyer kommune ligger over 700 meter over havet. Medlemskontingenten til Fjellnettverket utgjør årlig 3 kr per innbygger. Vurdering: Øyer kommune oppfyller arealkriteriet som fjellkommune, og Fjellnettverket ønsker at både Øyer og Gausdal slutter seg til samarbeidet. Med de føringer og målsettinger som ligger i Øyer kommunes nylig vedtatte kommuneplanens samfunnsdel, særlig innenfor fokusområde Verdiskaping og næringsutvikling, mener rådmannen at deltakelse i Fjellnettverket vil være en riktig satsing for Øyer. Dette underbygges også av mål og satsingsområder i Kommunedelplan Landbruk i Lillehammerregionen. Side 10 av 37

11 Sak 103/14 I arbeidet med å følge opp målsettinger i samfunnsdelen og kommunedelplan landbruk bør Øyer koble seg til ulike nettverk, og komme i kontakt med andre aktører for å utvikle og dele kunnskap og erfaring. Fjellnettverket er nettopp en slik arena. De viktigste arbeidsområdene til Fjellnettverket er landbruk, bruk og vern, internasjonalt arbeid, arbeidsliv og reiseliv. For Øyers del er særlig utvikling av landbruket, lokal matproduksjon og reiseliv aktuelle satsingsområder. Valdres, Nord-Østerdalen og Røros-området er medlemmer av nettverket og har satset aktivt, og lykkes godt, med innovasjon og lokal matproduksjon. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, godkjente 26. februar 2014 Norges forslag til virkeområde for distriktsrettet støtte til næringslivet. Sju kommuner går ut av dagens virkeområde, mens fire nye kommuner kommer inn, deriblant Øyer. Virkeområdet bestemmer hvor offentlige myndigheter kan gi støtte til næringsvirksomhet for å fremme utviklingen i områder med særskilte utfordringer. Fjellnettverket vil være en inngang til samarbeid med europeiske aktører og mulighet til å søke midler gjennom EU-prosjekter. I forbindelse med Byutviklingsprogrammet for Lillehammer og Gudbrandsdalen har regionrådene i Lillehammer-regionen og Midt-Gudbrandsdalen drøftet aktuelle områder å samarbeide om. Her er et uforløst potensiale i å dyrke fram fjellprofilen i ByR-regionen trekt fram. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Øyer kommune melder seg inn i Fjellnettverket f.o.m Medlemskontingenten (ca kr årlig) finansieres ved bruk av kommunalt næringsfond. Sveinar Kildal Rådmann Anne Hjelmstadstuen Jorde Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 103/14 Behandling: Det ble fremmet følgende forslag, nytt pkt. 3. Ordfører representerer Øyer i rådet med varaordfører som vararepresentant. Rådmannens forslag med tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt, Vedtak: 1. Øyer kommune melder seg inn i Fjellnettverket f.o.m Medlemskontingenten (ca kr årlig) finansieres ved bruk av kommunalt næringsfond. 3. Ordfører representerer Øyer i rådet med varaordfører som vararepresentant. Side 11 av 37

12 Sak 104/14 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I ØYER Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/1597 Saksnr.: Utvalg Møtedato 104/14 Formannskapet Vedlegg: KS-sak 83/14 Kommunereform oppstart av prosess, vedtatt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: I denne saken presenteres en plan for arbeidet med kommunereformen i Øyer kommune. Fylkesmannen har bedt om å få oversendt planen innen 10. desember. Saksutredning: Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen tar sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak. Målet er deretter å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur. Kommunal- og moderniseringsministeren legger vekt på at det skal være to løp i reformprosessen: Side 12 av 37

13 Sak 104/14 1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslutning i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslutningen skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon våren 2016, slik at den kan tre i kraft fra 1. januar Betingelsene er at vedtakene i kommunene som skal slå seg sammen er likelydende, at sammenslutningen er i tråd med målene i reformen og at ikke mer enn én kommune må skifte fylkestilhørighet. 2. Det andre løpet, som antas å gjelde de fleste kommunene, krever vedtak innen sommeren Hvilke nye oppgaver kommunene får, vil da være kjent gjennom en stortingsmelding om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner som forutsettes framlagt våren Proposisjonen om ny kommunestruktur som skal legges frem våren 2017, vil føre til at sammenslutningene som blir vedtatt av Stortinget som hovedregel vil tre i kraft fra 1. januar Kommunestyret i Øyer vedtok 30. oktober følgende: 1. Øyer kommune ønsker å delta i første pulje av kommunereformen. Det må brukes ressurser på å gi folkevalgte best mulig tid og mulighet til å delta i denne prosessen. 2. Videre prosess vil være med en eller flere av følgende kommuner: o Lillehammer o Gausdal o Ringebu o Sør-Fron o Nord-Fron o Ringsaker 3. Konkretisering av videre prosess, med utgangspunkt i reformens mål og avklaringene i punkt 1 og 2, legges fram for kommunestyret i november. 4. Rådmannen legger fram en oversikt over planlagt ressursbruk, administrasjon, politikere og innkjøp av tjenester for 2015, sammen med konkretiseringen for prosessen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt Fylkesmannen i oppdrag å legge til rette for og koordinere prosesser knyttet til arbeidet med kommunereformen. Fylkesmannen ber alle kommuner om å utarbeide en plan for arbeidet innen 10. desember d.å. der følgende konkretiseres: 1. Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger 2. Administrative og politiske forankringer og prosesser 3. Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal analyseres og diskuteres i forhold til målene for reformen 4. Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggerne, næringsliv og andre interessegrupper i kommunen 5. Kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv 6. Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner man konkret vil jobbe med 7. Framdriftsplan og milepæler, herunder formelle vedtak Side 13 av 37

14 Sak 104/14 Fylkesmannen understreker at arbeidet med kommunereformen må sikres solid forankring i kommunestyret, og i denne første fasen er det forventet at den enkelte kommune leverer en selvstendig utredning til fylkesmannen der det kommer frem hvem man vil vurdere å slå seg sammen med. Kommunene i Lillehammer-regionen har av praktiske og ressursmessige hensyn koordinert og samarbeidet om sine innspill, og saken var ikke klar til utsending før formannskapsmøtet i Øyer i november. Kommunestyrebehandling i Øyer skjer derfor etter fylkesmannens frist 10. desember. Vurdering: 1. Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger Øyer kommune deltok sammen med Gausdal og Lillehammer i prosjektet Fremtidens kommunestruktur i , og fikk midler til videre utredning av fordeler og ulemper ved en eventuell kommunesammenslutning i perioden Dette resulterte i 16 delutredninger i all hovedsak foretatt av ansatte i de tre kommunene, supplert av enkelte utredninger gjennomført av Asplan Viak, som var prosessveiledere. Asplan Viak utarbeidet også en samlerapport med anbefalinger som ble behandlet i de tre kommunestyrene i februar 2008, sammen med en intensjonserklæring om å slå de tre kommunene sammen. De 16 delutredningene som ble produsert for Gausdal, Lillehammer og Øyer i er: 1. Barnehage fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og Øyer 2. Skole med fokus på skolestruktur, spesielt for ungdomsskolene 3. Pleie og omsorg med spesielt fokus på lokalisering og institusjoner 4. Lokalisering av administrative tjenester hva er nødvendige tilbud i distriktene og hvordan sikre disse 5. Konsekvenser for ansatte reduksjon av arbeidsplasser, endret arbeidssted, reisetid, ny ledelse 6. Utvikling av felles identitet 7. Jakt-, fiske- og fjellrettigheter 8. Samferdsel 9. Arealbruk 10. Endringer i offentlig forvaltning; region- og kommunenivå konsekvenser av Forvaltningsreformen 11. Interkommunalt samarbeid (mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer pr. november 2007) 12. Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling 13. Kommuneøkonomi kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer og avgiftsnivå 14. Innsparingspotensial politisk og administrativ ledelse og styring 15. Politisk organisering og konsekvenser for lokaldemokratiet 16. Næringsutvikling i Lillehammer-regionen Det vil være hensiktsmessig å se på hvilke av disse utredningene som fortsatt er aktuelle, og som med relativt enkle grep kan oppdateres, evt. utvides til å gjelde flere kommuner, avhengig av hvilke kommuner som ønsker å slå seg sammen. Side 14 av 37

15 Sak 104/14 Kommunene har dessuten ulike utfordringer. Det kan derfor være aktuelt for den enkelte kommune å utrede særskilte problemområder. Innspill til hva som bør utredes, kan komme fra folkevalgte og innbyggerne generelt. Det må legges til rette for løsninger som inviterer til slike innspill, for eksempel via sosiale medier. Ekspertutvalget for kommunereform har satt opp ti kriterier som alle kommuner må vurdere. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Temaene gjenfinnes i flere av de 16 delutredningene fra TEMA HANDLER OM UTR. NR. 1 Tilstrekkelig kapasitet Faglig og administrativ kapasitet til fornuftig 1, 2, 3, 4 oppgaveløsning 2 Relevant kompetanse Riktig og bred nok fagkompetanse 1, 2, 3, 4 3 Tilstrekkelig distanse Avstand mellom saksbehandler og innbyggere 1, 2, 3, 4 som sikrer habilitet, likebehandling og lovhjemlede rettigheter for den enkelte 4 Effektiv Stordriftsfordeler på enkelte tjenester, 1, 2, 3, 4 tjenesteproduksjon kombinert med nærhet til innbyggerne 5 Økonomisk soliditet God økonomisk kontroll, rom for å håndtere 13, 14 uforutsette hendelser 6 Valgfrihet Bredde i tilbudet til innbyggerne 1, 2, 3, 4 7 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Mulighet for helhetlige planløsninger, særlig på områdene areal og transport 8, 9 8 Høy politisk deltakelse Aktivt lokaldemokrati, ulike arenaer for innbyggermedvirkning 15 9 Lokal politisk styring Mindre interkommunalt samarbeid som ikke 11 styres av direkte folkevalgte organer 10 Lokal identitet Opplevd tilhørighet til evt. ny kommune 6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har utarbeidet en veileder for utredning og prosess «Veien mot en ny kommune» og et elektronisk utredningsverktøy for sammenslåing av kommuner. Nettløsningen viser nøkkeltall for den enkelte kommune og for en sammenslått kommune mht. befolkning og demografi, sysselsetting og kommuneøkonomi. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Les mer og prøv selv her: Veilederen anbefaler at kommunene supplerer tilgjengelig statistikk og planer med egne oversikter og kartlegginger av Kapasitet, kompetanse og rekruttering særlig innen spesialiserte tjenester Hvor mange tjenester som er lagt til interkommunale samarbeid Totalt omfang av interkommunalt samarbeid, og hvilke kommuner en samarbeider mest med Dette ble utredet i 2007, men må oppdateres. Side 15 av 37

16 Sak 104/14 2. Administrative og politiske forankringer og prosesser Gjennomføringen av en kommunereform er og blir et politisk ansvar. En slik reform er helt avhengig av at lokale politikere setter seg i førersetet og tar ansvar for fremdriften. Kommunestyret og Formannskapet må være tett på gjennom hele prosessen, men det vil være hensiktsmessig å nedsette et arbeidsutvalg som kan møtes hyppigere og kan ta seg av mindre avklaringer og løpende oppgaver underveis, som møter med andre kommuner o.l. Et slikt arbeidsutvalg kan bestå av ordfører, opposisjonsleder og to-tre andre folkevalgte fra Formannskap/Kommunestyre. Distriktssenteret kompetansesenter for distriktsutvikling, har utarbeidet en rapport «Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåing». Her presenteres kunnskap og erfaringer fra 14 prosesser, der sju endte i sammenslåing og sju ikke gjorde det, heriblant prosessen i Lillehammerregionen. Distriktssenteret har trukket frem 13 ulike faktorer som har bidratt til at kommuner har lykkes med sammenslåingsprosessen. Fem av dem dreier seg om kommunalt lederskap administrativt, men særlig politisk. Disse er: Reelt lokalt initiativ og eierskap til prosessen. Det er lokale politiske og administrative ledere som har satt i gang arbeidet på grunnlag av lokale forhold og erkjente utfordringer og muligheter. Politisk engasjement i den forstand at politikere har gått ut og flagget sine synspunkter Klare anbefalinger fra ordførere og rådmenn kan ha stor betydning for utfallet i folkeavstemminger. (Gjelder både i favør og disfavør av sammenslåing). Kommunens elite (ordfører og rådmann) og innbyggerne la i stor grad vekt på de samme argumentene. Den kommunale eliten har kommunisert godt med velgerne. Velgerne har hatt tiltro til elitens argumenter og eliten har ikke «snakket forbi» velgerne. Dette stemmer godt med oppsummeringen etter vårt lokale prosjekt «Kommunestruktur i Lillehammer-regionen». Under punktet «Hva har vi lært?» i prosjektrapporten påpekes blant annet følgende negative erfaringer: Utydelige standpunkt: Kommunestyremedlemmene har vært uklare på hva de mener om både folkeavstemning og kommunesammenslutning. Flere hadde behov for tid til å ta et endelig standpunkt, og hadde forutsatt at debatten skulle komme først etter at vedtak om folkeavstemning var gjort. Det har i ettertid vist seg uheldig i forhold til å skape engasjement og debatt blant innbyggerne; å presentere fordeler og ulemper er ikke nok. For dårlige begrunnelser: For mange ble det aldri klart hvorfor spørsmålet om kommunesammenslutning ble satt på dagsorden, hvilke fordeler en sammenslutning kunne gi og for hvem. Dette blir kanskje det viktigste spørsmålet å gi svar på innledningsvis, dersom sammenslutningsspørsmålet skal tas opp på ny. Side 16 av 37

17 Sak 104/14 Valdres-syndromet : Også i Lillehammer-regionen ble det i for stor grad ordførerne og øvrige medlemmer i prosjektgruppa som ivret for prosjektet. Spørsmålet blir da hva som kunne vært gjort for å forankre det bedre i de nyvalgte kommunestyrene som helhet. Når det gjelder administrativ forankring, er det selvsagt viktig at kommunens ledelse er godt kjent med og involvert i prosessen, men det er ikke nok. De mer enn 450 ansatte i Øyer kommune er viktige ambassadører for kommunen og trenger god informasjon for å kunne formidle denne videre til innbyggerne de er kontakt med. Det kan være verdt å merke seg oppsummeringen i delutredning nr. 4: «I delutredning 4 var flere av gruppemedlemmene opptatt av at en sentralisering ville kunne få negative konsekvenser både for ansatte og for innbyggere. For eksempel vil ansatte kunne oppleve større avstand til beslutningstakerne og at lokalkunnskapen blir borte. Innbyggerne vil kunne oppleve at det blir vanskeligere å ha oversikt over det kommunale tjenesteapparatet, og det vil bli tyngre å nå fram til riktig person eller instans i kommunen. Misfornøyde innbyggere vil i neste omgang gå ut over ansatte, og slik sett bli en negativ faktor i arbeidshverdagen. Selve arbeidssituasjonen vil for de fleste ikke bli nevneverdig endret. Noen kan oppleve store arbeidsplasser som stressende, mens andre overveiende ser det positive i å bli en del av et større fagmiljø. Ved å samle de faglige ressursene oppnår man bl.a. økt fleksibilitet, bedre ressursutnyttelse og lavere sårbarhet.» I praksis er det hovedsakelig ansatte i sentraladministrasjonen på rådhuset som blir berørt; det er viktig å formidle dette, slik at man i størst mulig grad unngår uro i organisasjonen. Ansatte må holdes løpende orientert direkte og gjennom tillitsmannsapparatet; en av konklusjonene forrige gang var at «det kan aldri gis for mye og for tidlig informasjon». En god start kan være at rådmannen sender ut et nyhetsbrev umiddelbart etter kommunestyrebehandling av denne saken 18. desember. Andre informasjonskanaler kan være Intranett, opprette en blogg o.l. 3. Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal analyseres og diskuteres i forhold til målene for reformen Målene for reformen i h.h.t. Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S ) er: o Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne o Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling o Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner o Styrket lokaldemokrati Øyer kommune har i dag i underkant av innbyggere, og er sammen med Lillehammer blant de få kommunene i regionen som har hatt jevn befolkningsvekst de siste 20 årene. Det forventes fortsatt vekst i folketallet i Øyer framover. I de seinere år har Øyer fulgt SSBs befolkningsframskrivinger for medium nasjonal vekst rimelig godt. For kommende år er det grunn til å tro at befolkningsveksten i Øyer vil ligge noe over SSBs framskrivinger, da boligområdet Trodal, med 200 planlagte boenheter, nå er klart for utbygging. Side 17 av 37

18 Sak 104/14 Øyer skiller seg fra andre kommuner i regionen ved å ha noe lavere gjennomsnittsalder, og med Trodalseffekten i årene framover forventes denne trendene å fortsette. Over halvparten (53 %) av arbeidstakerne i kommunen har arbeidssted utenfor Øyer. Av disse har 70 % arbeidssted i nabokommunene Lillehammer og Gausdal. Ved siden av å være en attraktiv bokommune er Øyer en betydelig hytte- og turistkommune med over fritidsboliger og årlig besøkende. Kommunen evner i dag å tilby gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere, og å ivareta forvaltningsoppgaver på en nøytral og profesjonell oppgave. Øyer har etter hvert større utfordringer knyttet til å utvikle tilbudet for nye ressurskrevende tjenester. Øyer kommune har økt sin lånegjeld betydelig de siste årene, og ligger langt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Kommunen har ikke disposisjonsfond av betydelig størrelse, og gjeldsnivået vil påvirke driftssida i årene framover. En relativt liten kommune som Øyer har ikke tilstrekkelig kompetanse og store nok fagmiljøer til å løse eventuelle nye oppgaver som kommunene måtte bli tildelt framover, jfr. varslet stortingsmelding våren Det er også et spørsmål om kommunen på sikt kan ivareta dagens oppgaveportefølje med de krav og den finansiering av kommunesektoren staten legger opp til. Kommunene i Lillehammerregionen har lang tradisjon for å samarbeide. Dette dreier seg om formalisert samarbeid, som blant annet felles landbrukskontor, felles økonomienheter og samhandlingsenhet, sistnevnte også med Ringebu kommune som deltaker. Kommunene eier flere selskaper sammen, som GLØR IKS (renovasjon) og Ikomm (IKT). Kommunene samarbeider også om konkrete saker og prosjekt, som nå sist regional landbruksplan og regional næringsplan. I kommuneproposisjonen for 2015 legges det vekt på at større kommuner er en forutsetning for at man kan overføre flere oppgaver fra fylkeskommunene, fylkesmannen og staten for øvrig, og dermed styrke kommunen som viktig lokaldemokratisk organ og øke det kommunale selvstyret. Samtidig er det viktig å ta på alvor at kommunesammenslutninger handler om identitet og tilhørighet, og at man må åpne for en saklig diskusjon om og med grupper som føler at «veien til makta» blir lang, og være villig til å se på tiltak som kan avhjelpe dette. 4. Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggerne, næringsliv og andre interessegrupper i kommunen Vi erfarte i forrige runde at utydelige politikere skapte usikkerhet i befolkningen om kommunesammenslutning egentlig var noe å bry seg med det gjaldt både motstandere og ikke minst tilhengere. Som det sies i prosjektrapporten; For mange ble det aldri klart hvorfor spørsmålet om kommunesammenslutning ble satt på dagsorden, hvilke fordeler en sammenslutning kunne gi og for hvem. «Dette blir kanskje det viktigste spørsmålet å gi svar på innledningsvis, dersom sammenslutningsspørsmålet skal tas opp på ny.» I følge Asplan Viak er det følelser knyttet til identitet, og trygghet for at tjenestetilbud blir opprettholdt, som vil være utslagsgivende for befolkningens holdninger til kommunesammenslutning. Side 18 av 37

19 Sak 104/14 Økonomi i seg selv er ikke et vesentlig argument. Dette bekreftes av Distriktssenterets rapport. Som tidligere påpekt er derfor god informasjon viktig. Men det er også nødvendig å sikre at innbyggerne får mulighet til å komme med innspill i prosessen. Dette kan skje gjennom folkemøter, egen nettside og avisinnlegg (som forrige gang ikke fungerte spesielt bra), men kanskje primært gjennom sosiale medier. Her er aktive politikere en forutsetning. Det er naturlig å trekke inn formelle brukerorganer som Eldrerådet, Ungdomsrådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i de politiske prosessene. Det fins også ulike brukerfora knyttet til ulike kommunale tjenester. Skrivekonkurranse for ungdomsskoleelever var det som fikk flest avisoppslag i tilknytning til kommunestrukturprosjektet i Gode måter å involvere barn og unge på gjennom skolene vil være en viktig utfordring, fordi man på den måten også får involvert foreldrene. Konklusjonen i delutredning 16 Næringsliv er klar: Næringslivet er ikke opptatt av kommunegrenser, og dette har kommunene i Lillehammerregionen tatt konsekvensene av ved å vedta en felles, regional næringsplan. Slik kan næringslivets interesser settes i fokus på en best mulig måte, i tillegg til at det opprettes et større fagmiljø som kan stå for iverksettingen av planen. Kommunikasjonen med næringslivet vil skje på ulike måter. Den vesentlige er en-til-en kontakt med enkeltbedrifter eller -personer fra næringslivet. I denne kommunikasjonen vil kommunereform settes på agendaen. I tillegg jobbes det aktivt med å opprette bransjerettede møteplasser og bedriftsnettverk, der geografiske rammer som utgangspunkt ikke skal sette begrensningen, og det vil kommuniseres jevnlig med næringsforeningene, som inntil videre er separate for de tre kommunene. Som en del av prosessen med en regional næringsplan, vurderes det også om det kan opprettes et regionalt næringsforum. Hvordan dette arbeidet vil bli videreført i en eventuell ny kommune, avhenger selvsagt av hvilke kommuner som slår seg sammen. Vi har tidligere forsøkt å engasjere lag og foreninger i kommunesammenslutningsdebatten. I forrige runde fikk alle lag og foreninger i Gausdal, Lillehammer og Øyer tilbud om å få besøk av en lokalpolitiker som kunne orientere om fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning; de ble også invitert til å komme med innspill. Tilbudet var ikke spesielt populært, bare noen svært få meldte sin interesse. Menighetene ble involvert gjennom et regionalt samarbeidsorgan, og leverte egen uttalelse. Vi må vurdere om det er flere tilsvarende grupperinger som bør involveres i ny prosess og på hvilken måte. I fikk de tre kommunene bistand fra et kommunikasjonsbyrå til å lage en informasjonsstrategi. Det må denne gang vurderes om man bør søke profesjonell bistand til å utvikle en kommunikasjonsstrategi. 5. Kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv Øyer kommune vedtok i april 2014 kommuneplanens samfunnsdel for Den beskriver utfordringer og muligheter for kommunesamfunnet som helhet og kommunen Side 19 av 37

20 Sak 104/14 som organisasjon, og angir mål og strategier fram mot Planen er bygd opp omkring følgende fokusområder: o Bygd- og tettstedsutvikling o Oppvekst, helse og livskvalitet o Kulturarv, ressursforvaltning og miljø o Verdiskaping og næringsutvikling o Samfunnssikkerhet og beredskap 6. Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner man konkret vil jobbe med De tre kommunene i Lillehammerregionen la frem likelydende saksframlegg og forslag til vedtak til behandling i kommunestyrene 30. oktober d.å. Alle tre kommuner ønsker å være med i pulje 1 i kommunereformprosessen, men hvem de vil vurdere å slå seg sammen med varierer. Øyer kommune vedtok at videre prosess vil være med en eller flere av de følgende kommuner: Lillehammer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og/eller Ringsaker. Kommunestyret i Lillehammer vedtok at ordfører skal gå i dialog med kommunene Øyer, Gausdal, Ringsaker, Gjøvik, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron, og komme tilbake til formannskapet for drøfting etter sonderingene. Gausdal kommune vedtok at videre prosess primært vil være med de to andre kommunene i Lillehammerregionen. Sekundært, om de aktuelle kommunene ønsker det; Ringebu, Ringebu og Sør-Fron, eller Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron, evt. også Ringsaker/deler av Ringsaker. Nord-Fron prioriterer en prosess med Sør-Fron, som 2. prioritet med Sør-Fron og Ringebu, og som 3. prioritet Sør-Fron, Ringebu og Sel. Nord-Fron tar ikke stilling til hvilken pulje de ønsker å være i. Sør-Fron ønsker å være i pulje 2 og prioriterer en prosess med Sør-Fron og Ringebu; som 2. prioritet også med Øyer, og som 3. prioritet et alternativ der også Gausdal er med. Ringebu tar utgangspunkt i at puljevalg vil bestemmes av hvem man til slutt velger å gå i prosess med, og har invitert formannskapene i samtlige kommuner i egen region og Lillehammerregionen til «nabosamtaler». Gjøvik og Ringsaker kjører et litt annet løp enn de andre kommunene, og har foreløpig ikke signalisert verken puljevalg eller hvilke kommuner det mest aktuelt å samarbeide med. I en tidligere redegjørelse i Ringsaker kommune nevnes imidlertid avstand til Lillehammer som et forhold som bør inngå i en samlet vurdering. I prosessen fram mot en beslutning vil det være hensiktsmessig å vurdere om man skal etablerer et felles prosjekt med de mest aktuelle kommunene. Side 20 av 37

21 Sak 104/14 7. Framdriftsplan og milepæler herunder formelle vedtak Det skisseres følgende framdriftsplan for det videre arbeid med kommunereformen: Aktivitet Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug KST: Vedtak om å 30. delta i pulje 1 FSK: Behandling 9. videre prosess Arbeidsplan sendes 10. FM KST: Vedtak om 18. videre prosess Informasjon Utredning KST: Vedtak om 26. samarbeid KST: Vedtak om sammenslåing Sep Okt Nov Des 26. Kommunestyret i Øyer I kommunestyret 30. oktober ble det i debatten satt særlig fokus på at de folkevalgte må gis tilstrekkelig mulighet til å sette seg inn i kommunereformen og de underliggende utredninger og grunnlagsdokumenter. Det ble også stilt spørsmål omkring ressursbruk i prosessen, både med tanke på egne administrative ressurser, frikjøp av politikere og konsulentbistand til utredninger. Fylkesmannen har utlyst skjønnsmidler til kommunereform og innovasjonsprosjekter Det blir utformet en felles søknad om midler til arbeid med kommunereformen fra Gausdal, Lillehammer og Øyer. Her søker en om kr pr. kommune til prosjektledelse, frikjøp av politikere, oppdatering av utredninger og kommunikasjon. Konklusjon Så tidlig i prosessen sier det seg selv at hverken plan for arbeidet med de ulike oppgavene eller framdriftsplanen kan være veldig detaljert. Foreliggende saksutredning gir imidlertid rammer for det videre arbeidet med kommunereformen, og gjør at kommunestyret kan dra prosessen videre. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å sende saksframstillingen med forslag til framdriftsplan over til Fylkesmannen som Øyer kommunes plan for arbeidet med kommunereformen. 2. Kommunestyret nedsetter et arbeidsutvalg som skal bistå ordfører med å legge til rette for arbeidet med kommunereformen. Som medlemmer i arbeidsutvalget velges: Side 21 av 37

22 Sak 104/14 - Mari Botterud Kommunestyret ber om at det i tilknytning til kommunestyrets møte i januar legges til rette for en bred diskusjon om kommunereform og behov for fakta/informasjon m.v. Sveinar Kildal Rådmann Anne Hjelmstadstuen Jorde Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 104/14 Behandling: I tillegg til Mari Botterud, velges Kåre Solbakken og Marthe Lang-Ree. Det ble fremmet følgende tilleggsforslag til pkt. 2: Kommunestyret nedsetter en styringsgruppe bestående av formannskapet pluss 1 representant fra SV, V, Kr.F og uavhengig. Rådmannens innstilling med tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å sende saksframstillingen med forslag til framdriftsplan over til Fylkesmannen som Øyer kommunes plan for arbeidet med kommunereformen. 2. Kommunestyret nedsetter et arbeidsutvalg som skal bistå ordfører med å legge til rette for arbeidet med kommunereformen. Som medlemmer i arbeidsutvalget velges: - Mari Botterud - Kåre solbakken - Marthe Lang-Ree Kommunestyret nedsetter en styringsgruppe bestående av formannskapet og en representant fra SV, V, Kr.F og uavhengig. 3. Kommunestyret ber om at det i tilknytning til kommunestyrets møte i januar legges til rette for en bred diskusjon om kommunereform og behov for fakta/informasjon m.v. Side 22 av 37

23 Sak 105/14 SAKSPROTOKOLL - BRUVIN GRAVLUND - SLUTTRAPPORT Saksbehandler: Jostein Synstrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/1618 Saksnr.: Utvalg Møtedato 105/14 Formannskapet Vedlegg: Kopi av regnskapsutskrift for Prosjekt 7290 Bruvin gravlund Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Det har av forskjellige årsaker tatt noe tid å få fullført alle mindre arbeider som ikke inngikk i kontraktsarbeidene, men med anskaffelse og montasje av sittebenker i gravlunden sommeren 2014 ansees prosjektet som avsluttet. Agresso regnskapsoversikt (utskrift vedlagt) viser et totalforbruk på kr ,83 inkl MVA. Dette gir et mindreforbruk i forhold til budsjettet på kr ,17 Saksutredning: Allerede omkring 2000 begynte behovet for en ny gravplass i Øyer sogn å melde seg, og det var startet opp et arbeid med å finne et egnet område, samt å vurdere størrelse på gravplassen. Detaljprosjektering av Bruvin gravlund startet opp i Gravlunden er bygget ut med 282 kistegraver, 200 urnegraver à 4 urner, og et felt med 33 graver beregnet på andre trosretninger. Rådgiver på gravlunden var Rambøll AS, Lillehammer, og rådgiver på servicebygget var Plan & Prosjekt Arkitekter AS, Lillehammer. Prosjektering av støpul og gjerde/porter var et samarbeide mellom arkitekt Arne Thorsrud, RAM AS, og Plan & Prosjekt AS. Det var ikke utnevnt noen byggekomite for dette prosjektet, så byggherrens interesser i prosjekterings- og byggefasen ble ivaretatt i et samarbeide mellom kirkeverge Berit Sundli og prosjekt/byggeleder Jostein Synstrud. Entreprenør for utførelse av gravlunden, med bl a etablering av gravfelter, gangveger og parkeringsplass, vannposter, plener og beplanting samt tørrmur var S & B Stenersen AS, og entreprenør for oppføring av servicebygg, støpul, gjerde og porter var Tretten Bygg AS. Etter innkomne tilbud høsten 2009 ble kostnadsrammen for prosjektet satt til 8 mill kroner inkl MVA. (Kommunestyret , sak 55/09) Arbeidene startet opp i november 2009, og Bruvin gravlund ble vigslet 7. november Vurdering: Prosjekt 7290 Bruvin gravlund må med dette anses som avsluttet, og byggeregnskapet kan gjøres opp med et mindreforbruk på kr ,17 Side 23 av 37

24 Sak 105/14 Rådmannens forslag til innstilling: Formannskapet tar sluttrapporten vedrørende Prosjekt 7290 Bruvin garvlund til etterretning. Saken oversendes kommunestyret for sluttbehandling. Sveinar Kildal Rådmann Jostein Synstrud Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 105/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: Kommunestyret tar sluttrapporten vedrørende Prosjekt 7290 Bruvin garvlund til etterretning. Side 24 av 37

25 Sak 106/14 SAKSPROTOKOLL - HØRING OFFENTLIG ETTERSYN AV "FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA, VANNOMRÅDE MJØSA, FOR PERIODEN Saksbehandler: Per Georg Svingen Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/1629 Saksnr.: Utvalg Møtedato 106/14 Formannskapet Høringsbrev, datert Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma ( ) Regionalt tiltaksprogram for Vannregion Glomma ( ) Andre saksdokumenter ikke vedlagt (kan lastes ned fra Planprogram for Vannregion Glomma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Glomma Tiltaksanalyse for Mjøsa vannområde Sammendrag Regional plan for vannforvaltning for vannregion Glomma er lagt ut til høring. Rådmannen tilrår at Øyer kommune slutter seg til høringsutkastet i den form det foreligger. En del tiltak vil kunne medføre økt ressursbehov enten i form av bemanning eller økonomiske midler. For å kunne gjennomføre alle tiltak innenfor de ulike de sektorområder vil det være behov for økte bidrag til kommunene fra statlig hold. Øyer kommune har ingen merknader til utarbeidet tiltaksprogram for perioden Saksopplysninger Oslo byråd og Oppland, Hedmark, Akershus, Buskerud, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Østfold fylkeskommuner har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Glomma » ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht Den regionale Side 25 av 37

26 Sak 106/14 planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Bakgrunn: I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Side 26 av 37