Saksframlegg KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I GAUSDAL
|
|
- Stig Thorvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 8056/14 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Kommunestyresak om kommunereform, 30. oktober Se - Temaside hos Fylkesmannen, med blant annet mal for prosjektplan - Distriktssenterets rapport om kommunesammenslutninger: SAMMENDRAG: I denne saken presenteres en plan for arbeidet med kommunereformen i Gausdal kommune. Fylkesmannen har bedt om å få oversendt planen innen 10. desember d.å. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv.
2 Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen tar sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak. Målet er deretter å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur. Kommunal- og moderniseringsministeren legger vekt på at det skal være to løp i reformprosessen: 1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslutning i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslutningen skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon våren 2016, slik at den kan tre i kraft fra 1. januar Betingelsene er at vedtakene i kommunene som skal slå seg sammen er likelydende, at sammenslutningen er i tråd med målene i reformen og at ikke mer enn én kommune må skifte fylkestilhørighet. 2. Det andre løpet, som antas å gjelde de fleste kommunene, krever vedtak innen sommeren Proposisjonen om ny kommunestruktur som skal legges frem våren 2017, vil føre til at sammenslutningene som blir vedtatt av Stortinget som hovedregel vil tre i kraft fra 1. januar Kommunestyret i Gausdal vedtok 30. oktober følgende: 1. Gausdal kommune vil så langt det er praktisk mulig delta i første pulje av kommunereformen. 2. Videre prosess vil primært være med de andre kommunene i Lillehammer-regionen: Lillehammer og Øyer. Sekundært, om de aktuelle kommunene ønsker det; - Ringebu, eller - Ringebu og Sør-Fron, eller - Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron - Ringsaker / evt. deler av Ringsaker 3. Konkretisering av videre prosess, med utgangspunkt i reformens mål og avklaringene i punkt 1 og 2, legges fram for kommunestyret i november.
3 Fakta Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt Fylkesmannen i oppdrag å legge til rette for og koordinere prosesser knyttet til arbeidet med kommunereformen. Fylkesmannen ber alle kommuner om å utarbeide en plan for arbeidet innen 10. desember d.å. der følgende konkretiseres: Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger Administrative og politiske forankringer og prosesser Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal analyseres og diskuteres i forhold til målene for reformen Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggerne, næringsliv og andre interessegrupper i kommunen Kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner man konkret vil jobbe med Framdriftsplan og milepæler, herunder formelle vedtak Fylkesmannen understreker at arbeidet med kommunereformen må sikres solid forankring i kommunestyret. Planen legges derfor fram til behandling i kommunestyret 27. november VURDERING Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger Gausdal kommune deltok sammen med Lillehammer og Øyer i prosjektet Fremtidens kommunestruktur i og fikk midler til videre utredning av fordeler og ulemper ved en eventuell kommunesammenslutning i perioden Dette resulterte i 16 delutredninger i all hovedsak foretatt av ansatte i de tre kommunene, supplert av enkelte utredninger gjennomført av Asplan Viak, som var prosessveiledere. Asplan Viak utarbeidet også en samlerapport med anbefalinger som ble behandlet i de tre kommunestyrene i februar 2008, sammen med en intensjonserklæring om å slå de tre kommunene sammen. De 16 delutredningene som ble produsert for Gausdal, Lillehammer og Øyer i er: 1. Barnehage fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og Øyer 2. Skole med fokus på skolestruktur, spesielt for ungdomsskolene 3. Pleie og omsorg med spesielt fokus på lokalisering og institusjoner 4. Lokalisering av administrative tjenester hva er nødvendige tilbud i distriktene og hvordan sikre disse 5. Konsekvenser for ansatte reduksjon av arbeidsplasser, endret arbeidssted, reisetid, ny ledelse 6. Utvikling av felles identitet 7. Jakt-, fiske- og fjellrettigheter 8. Samferdsel 9. Arealbruk
4 10. Endringer i offentlig forvaltning; region- og kommunenivå konsekvenser av Forvaltningsreformen 11. Interkommunalt samarbeid (mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer pr. november 2007) 12. Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling 13. Kommuneøkonomi kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer og avgiftsnivå 14. Innsparingspotensial politisk og administrativ ledelse og styring 15. Politisk organisering og konsekvenser for lokaldemokratiet 16. Næringsutvikling i Lillehammer-regionen Det vil være hensiktsmessig å se på hvilke av disse utredningene som fortsatt er aktuelle, og som med relativt enkle grep kan oppdateres, evt. utvides til å gjelde flere kommuner, avhengig av hvilke kommuner som ønsker å slå seg sammen. Kommunene har dessuten ulike utfordringer. Det kan derfor være aktuelt for den enkelte kommune å utrede særskilte problemområder. Innspill til hva som bør utredes, kan komme fra folkevalgte og innbyggerne generelt. Det må legges til rette for løsninger som inviterer til slike innspill, for eksempel via sosiale medier. Ekspertutvalget for kommunereform har satt opp ti kriterier som alle kommuner må vurdere. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Temaene gjenfinnes i flere av de 16 delutredningene fra 2007, men alle delutredningen bør oppdateres. TEMA HANDLER OM UTR. NR. 1 Tilstrekkelig kapasitet Faglig og administrativ kapasitet til fornuftig 1, 2, 3, 4 oppgaveløsning 2 Relevant kompetanse Riktig og bred nok fagkompetanse 1, 2, 3, 4 3 Tilstrekkelig distanse Avstand mellom saksbehandler og innbyggere 1, 2, 3, 4 som sikrer habilitet, likebehandling og lovhjemlede rettigheter for den enkelte 4 Effektiv Stordriftsfordeler på enkelte tjenester, 1, 2, 3, 4 tjenesteproduksjon kombinert med nærhet til innbyggerne 5 Økonomisk soliditet God økonomisk kontroll, rom for å håndtere 13, 14 uforutsette hendelser 6 Valgfrihet Bredde i tilbudet til innbyggerne 1, 2, 3, 4 7 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Mulighet for helhetlige planløsninger, særlig på 8, 9 områdene areal og transport 8 Høy politisk deltakelse Aktivt lokaldemokrati, ulike arenaer for 15 innbyggermedvirkning 9 Lokal politisk styring Mindre interkommunalt samarbeid som ikke 11 styres av direkte folkevalgte organer 10 Lokal identitet Opplevd tilhørighet til evt. ny kommune 6
5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har utarbeidet en veileder for utredning og prosess «Veien mot en ny kommune» og et elektronisk utredningsverktøy for sammenslåing av kommuner. Nettløsningen viser nøkkeltall for den enkelte kommune og for en sammenslått kommune mht. befolkning og demografi, sysselsetting og kommuneøkonomi. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Les mer/prøv selv: Veilederen anbefaler at kommunene supplerer tilgjengelig statistikk og planer med egne oversikter og kartlegginger av Kapasitet, kompetanse og rekruttering særlig innen spesialiserte tjenester Hvor mange tjenester som er lagt til interkommunale samarbeid Totalt omfang av interkommunalt samarbeid, og hvilke kommuner en samarbeider mest med Dette ble utredet i 2007, men må oppdateres. Administrative og politiske forankringer og prosesser Gjennomføringen av en kommunereform er og blir et politisk ansvar. En slik reform er helt avhengig av at lokale politikere setter seg i førersetet og tar ansvar for fremdriften. Kommunestyret og formannskapet må være tett på gjennom hele prosessen, men det vil være hensiktsmessig å nedsette et arbeidsutvalg som kan møtes hyppigere og kan ta seg av mindre avklaringer og løpende oppgaver underveis i prosessen, som møter med andre kommuner etc. Et slikt arbeidsutvalg kan bestå av ordfører, opposisjonsleder og to-tre andre folkevalgte fra formannskap/kommunestyre. Distriktssenteret kompetansesenter for distriktsutvikling, har utarbeidet en rapport «Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåing». Her presenteres kunnskap og erfaringer fra 14 prosesser, der sju endte i sammenslåing og sju ikke gjorde det, heriblant prosessen i Lillehammerregionen. Distriktssenteret har trukket frem 13 ulike faktorer som har bidratt til at kommuner har lykkes med sammenslåingsprosessen. Fem av dem dreier seg om kommunalt lederskap administrativt, men særlig politisk. Disse er: Reelt lokalt initiativ og eierskap til prosessen. Det er lokale politiske og administrative ledere som har satt i gang arbeidet på grunnlag av lokale forhold og erkjente utfordringer og muligheter. Politisk engasjement i den forstand at politikere har gått ut og flagget sine synspunkter Klare anbefalinger fra ordførere og rådmenn kan ha stor betydning for utfallet i folkeavstemminger. (Gjelder både i favør og disfavør av sammenslåing). Kommunens politiske/administrative ledelse (ordfører og rådmann) og innbyggerne la i stor grad vekt på de samme argumentene. Den kommunale eliten (rapportens begrep) har kommunisert godt med velgerne. Velgerne har hatt tiltro til elitens argumenter og eliten har ikke «snakket forbi» velgerne.
6 Dette stemmer godt med oppsummeringen etter vårt lokale prosjekt «Kommunestruktur i Lillehammer-regionen». Under punktet «Hva har vi lært?» i prosjektrapporten påpekes blant annet følgende negative erfaringer: - Utydelige standpunkt: Kommunestyremedlemmene har vært uklare på hva de mener om både folkeavstemning og kommunesammenslutning. Flere hadde behov for tid til å ta et endelig standpunkt, og hadde forutsatt at debatten skulle komme først etter at vedtak om folkeavstemning var gjort. Det har i ettertid vist seg uheldig i forhold til å skape engasjement og debatt blant innbyggerne; å presentere fordeler og ulemper er ikke nok. - For dårlige begrunnelser: For mange ble det aldri klart hvorfor spørsmålet om kommunesammenslutning ble satt på dagsorden, hvilke fordeler en sammenslutning kunne gi og for hvem. Dette blir kanskje det viktigste spørsmålet å gi svar på innledningsvis, dersom sammenslutningsspørsmålet skal tas opp på ny. - Valdres-syndromet : Også i Lillehammer-regionen ble det i for stor grad ordførerne og øvrige medlemmer i prosjektgruppa som ivret for prosjektet. Spørsmålet blir da hva som kunne vært gjort for å forankre det bedre i de nyvalgte kommunestyrene som helhet. Når det gjelder administrativ forankring, er det selvsagt viktig at kommunens toppledelse er godt kjent med og involvert i prosessen, men det er ikke nok. De 500 ansatte i Gausdal kommune er ambassadører for kommunen og trenger god informasjon for å kunne formidle denne videre til innbyggerne de er kontakt med. Det kan være verdt å merke seg oppsummeringen i delutredning nr. 4: «I delutredning 4 var flere av gruppemedlemmene opptatt av at en sentralisering ville kunne få negative konsekvenser både for ansatte og for innbyggere. For eksempel vil ansatte kunne oppleve større avstand til beslutningstakerne og at lokalkunnskapen blir borte. Innbyggerne vil kunne oppleve at det blir vanskeligere å ha oversikt over det kommunale tjenesteapparatet, og det vil bli tyngre å nå fram til riktig person eller instans i kommunen. Misfornøyde innbyggere vil i neste omgang gå ut over ansatte, og slik sett bli en negativ faktor i arbeidshverdagen. Selve arbeidssituasjonen vil for de fleste ikke bli nevneverdig endret. Noen kan oppleve store arbeidsplasser som stressende, mens andre overveiende ser det positive i å bli en del av et større fagmiljø. Ved å samle de faglige ressursene oppnår man bl.a. økt fleksibilitet, bedre ressursutnyttelse og lavere sårbarhet.» I praksis er det i all hovedsak ansatte i «sentraladministrasjonen» på kommunehuset som blir berørt; det er viktig å formidle dette, slik at man i størst mulig grad unngår uro i organisasjonen. Ansatte må holdes løpende orientert direkte og gjennom tillitsmannsapparatet; en av konklusjonene forrige gang var at «det kan aldri gis for mye og for tidlig informasjon». En god start kan være at rådmannen sender ut et nyhetsbrev umiddelbart etter kommunestyrebehandling av denne saken 27. november. Andre informasjonskanaler kan være bruk av Intranettet, opprette en blogg m.m.
7 Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal analyseres og diskuteres i forhold til målene for reformen Målene for reformen i h.h.t. Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S ( )): Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Gausdal kommune har i dag i overkant av innbyggere. Kommunen har de siste årene hatt et stabilt folketall. De 2 andre kommunene i Lillehammer-regionen har hatt befolkningsvekst. Lillehammer kommune har som en av veldig få kommuner i innlandet hatt mer eller mindre sammenhengende befolkningsvekst de siste 20 årene. Gausdal har tilgjengelige næringsareal og boligtomter. Befolkningssammensetningen i Gausdal er en utfordring, med flere eldre og færre barn. Befolkningsframskriving for Gausdal kommune viser et forholdsvis stabilt folketall fram til Det blir færre innbyggere i alle aldersgrupper under 66 år. I de eldste aldersgruppene forventes en økning. Gausdal kommunes nettogjeld pr. innbygger ligger over landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Oppland. Kommunen har gjennom flere år bygd opp et disposisjonsfond. I neste økonomiplanperioden må det gjennomføres en større omstillingsprosess for å tilpasse utgiftene til inntektene, uten å bruke for mye av disposisjonsfondet. Kommunen evner i dag å tilby gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, og til å ivareta forvaltningsoppgaver på en nøytral og profesjonell måte. Gausdal kommune har etter hvert større utfordringer knyttet til å utvikle tilbudet for nye, ressurskrevende tjenester. I flere år har utviklingskraften, muligheten for å etablere større fagmiljø, ta ut effektiviseringsgevinster og redusere sårbarhet ligget i det interkommunale samarbeidet. En relativ liten kommune som Gausdal har ikke tilstrekkelig kompetanse og store nok fagmiljøer til å løse eventuelle nye oppgaver som kommunene måtte bli tildelt framover, jfr. varslet stortingsmelding våren Det er et spørsmål om kommunen på sikt kan ivareta dagens oppgaveportefølje, med de krav og den finansiering av kommunesektoren staten har. Kommunene i Lillehammer-regionen har en lang tradisjon for å samarbeide. Dette dreier seg om formalisert samarbeid, som blant annet felles landbrukskontor, felles økonomienheter og samhandlingsenhet, der også Ringebu deltar. Kommunene eier også flere selskaper sammen, blant annet GLØR IKS (renovasjon) og IKOMM AS (IKT). Kommunene samarbeider også på ad hoc basis, blant annet i forbindelse med konkrete planprosjekt. Nå sist regional landbruksplan og regional næringsplan.
8 Lillehammer-regionen er felles bo- og arbeidsmarked, med Lillehammer som regionssenter. Dette gjelder både arbeidsinnpendling og tilhørende bruk av infrastruktur, samt handel og bruk av kultur- og fritidstilbud. De fleste som arbeidspendler til Lillehammer kommer fra Ringsaker, Gausdal, Øyer og Gjøvik (i nevnte rekkefølge). I kommuneproposisjonen for 2015 legges det vekt på at større kommuner er en forutsetning for at man kan overføre flere oppgaver fra fylkeskommunene, fylkesmannen og staten for øvrig, og dermed styrke kommunen som viktig lokaldemokratisk organ og øke det kommunale selvstyret. Samtidig er det viktig å ta på alvor at kommunesammenslutninger handler om identitet og tilhørighet, og at man må åpne for en saklig diskusjon om og med grupper som føler at «veien til makta» blir lang, og være villig til å se på tiltak som kan avhjelpe dette. Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggerne, næringsliv og andre interessegrupper i kommunen Vi erfarte i forrige runde at utydelige politikere skapte usikkerhet i befolkningen om kommunesammenslutning egentlig var noe å bry seg med det gjaldt både motstandere og ikke minst tilhengere. Som det sies i prosjektrapporten: For mange ble det aldri klart hvorfor spørsmålet om kommunesammenslutning ble satt på dagsorden, hvilke fordeler en sammenslutning kunne gi og for hvem. «Dette blir kanskje det viktigste spørsmålet å gi svar på innledningsvis, dersom sammenslutningsspørsmålet skal tas opp på ny.» I følge Asplan Viak er det følelser knyttet til identitet, og trygghet for at tjenestetilbud blir opprettholdt, som vil være utslagsgivende for befolkningens holdninger til kommunesammenslutning. Økonomi i seg selv er ikke et vesentlig argument. Dette bekreftes av Distriktssenterets rapport. Som tidligere påpekt, er derfor god informasjon viktig. Men det er også nødvendig å sikre at innbyggerne får mulighet til å komme med innspill i prosessen. Dette kan skje gjennom folkemøter, egen nettside og avisinnlegg (som forrige gang ikke fungerte spesielt bra), men kanskje primært gjennom sosiale medier her er aktive politikere en forutsetning. Det er naturlig å trekke inn formelle brukerorganer som eldreråd, ungdomsråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i de politiske prosessene. Det fins også ulike brukerfora knyttet til ulike kommunale tjenester. Skrivekonkurranse for ungdomsskoleelever var det som fikk flest avisoppslag i tilknytning til kommunestrukturprosjektet Gode måter å involvere barn og unge på gjennom skolene vil være en viktig utfordring, fordi man på den måten også får involvert foreldrene. Konklusjonen i delutredning 16 Næringsliv er klar: Næringslivet er ikke opptatt av kommunegrenser, og dette har kommunene i Lillehammerregionen tatt konsekvensene av ved å vedta en felles, regional næringsplan. Slik kan næringslivets interesser settes i fokus på en best mulig måte, i tillegg til at det opprettes et større fagmiljø som kan stå for iverksettingen av planen. Kommunikasjonen med næringslivet vil skje på ulike måter. Den vesentlige er entil-en kontakt med enkeltbedrifter eller -personer fra næringslivet. I denne kommunikasjonen
9 vil kommunereform settes på agendaen. I tillegg jobbes det aktivt med å opprette bransjerettede møteplasser og bedriftsnettverk, der geografiske rammer som utgangspunkt ikke skal sette begrensningen, og det vil kommuniseres jevnlig med næringsforeningene, som inntil videre er separate for de tre kommunene. Som en del av prosessen med en regional næringsplan, vurderes det også om det kan opprettes et regionalt næringsforum. Hvordan dette arbeidet vil bli videreført i en eventuell ny kommune, avhenger selvsagt av hvilke kommuner som slår seg sammen. Vi har tidligere forsøkt å engasjere lag og foreninger i kommunesammenslutningsdebatten. I forrige runde fikk alle lag og foreninger i Gausdal, Lillehammer og Øyer tilbud om å få besøk av en lokalpolitiker som kunne orientere om fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning; de ble også invitert til å komme med innspill. Tilbudet var ikke spesielt populært bare noen svært få meldte sin interesse. Menighetene ble involvert gjennom et regionalt samarbeidsorgan og leverte egen uttalelse. Vi må vurdere om det er flere tilsvarende grupperinger som bør involveres i ny prosess og på hvilken måte. I fikk de tre kommunene bistand fra et kommunikasjonsbyrå til å lage en informasjonsstrategi. Det må denne gang vurderes om man bør søke profesjonell bistand til å utvikle en kommunikasjonsstrategi. Kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv Gausdal kommune har nylig vedtatt kommuneplanen samfunnsdel. Den ble behandlet i kommunestyret 22. mai Kommunens planstrategi beskriver utfordringer, og kommuneplanens samfunnsdel viser muligheter, mål og strategier innenfor viktige samfunnsområder. Innholdsfortegnelsen er denne: 1. Gausdal og gausdølene 2. Folkehelse og levekår 3. Gausdal skal være et godt og trygt sted å vokse opp 4. Ta vare på og skape verdier 5. Segalstad Bru 6. Lokaldemokratiet 7. Tjenestene og organisasjonen Gausdal kommune 8. Samfunnssikkerhet og beredskap 9. Kommuneplanens arealdel 10. Sammenheng
10 Kommuneplanen er vedtatt med dette slagordet: Sammen får vi det til. Satsingsområder for Gausdal kommune er i planen formulert slik: Barn og unge oppvekstmiljøet, kunnskap og kompetanse. Lokal- og regional utvikling, til beste for Gausdal kommune og Lillehammerregionen. Aktivt folkehelsearbeid. Utvikling av Segalstad Bru. I kommuneplanen står dette under kapittelet «Gausdal og gausdølene»: Gausdølene er glad i bygda, og er bevisste på ressursene som finnes. Vi spurte gausdølene: Hva er bra med å leve i Gausdal i dag? De svarte: Det trygge og gode oppvekstmiljøet, den gode eldreomsorgen, det gode klimaet og den rene luften. Og den særegne dialekten. De sa også: Flott natur Nærheten til fjellet, med topp fritids- og rekreasjonsmuligheter sommer som vinter. Vakkert kulturlandskap. Nærhet til byen. Rikt idrettstilbud Med gode anlegg som idrettshaller, idrettsbaner, hoppanlegg og skiløyper. Og nærhet til Lillehammer der det finnes enda flere tilbud. Svært godt kulturtilbud Rikt kulturliv, både i offentlig regi og gjennom lag- og organisasjoner. Og et Hemmelig teater. Den gode og allsidige kulturskolen er trukket fram av mange. Aulestad og Bjørnstjerne Bjørnson er en del av kulturarven. Sterk frivillig sektor Stor dugnadsvilje og evne. Aktiv bygd med utrolig mange lag og foreninger. Sentralt, men landlig Passe avstand til fjell og by(er): Lillehammer og Oslo. Nærhet til de fleste nødvendige daglige tjenester, - og høgskolen og sykehuset. Det er gode vilkår for små og større bedrifter. Variert arbeidsliv, med både et aktivt landbruksmiljø, industri, reiseliv- og handel og solide håndverksbedrifter. Lillehammer-regionen er et velfungerende bo- og arbeidsmarked. Vi skal bruke det som er godt og sterkt som grunnlag for å sette nye mål for utviklingen av
11 Gausdal kommune. Vi mobiliserer ved å få fram det særegne ved Gausdal og kvalitetene i bygda. Jobber vi med identitet og en positiv framstilling av Gausdal, framstår kommunen som attraktiv. Les mer på Gausdal kommunes hjemmeside, kommuneplan. Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner man konkret vil jobbe med De tre kommunene i Lillehammer-regionen la frem likelydende saksframlegg og forslag til vedtak til behandling i kommunestyrene 30. oktober d.å. Alle tre kommuner ønsker å være med i pulje 1 i kommune-reformprosessen, men hvem de vil vurdere å g sammen med varierer. Gausdal kommune vedtok at videre prosess vil primært være med de to andre kommunene i Lillehammer-regionen. Sekundært, om de aktuelle kommunene ønsker det; Ringebu, Ringebu og Sør-Fron, eller Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron, evt. også Ringsaker/deler av Ringsaker Kommunestyret i Lillehammer vedtok at ordfører skal gå i dialog med kommunene Øyer, Gausdal, Ringsaker, Gjøvik, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron, og komme tilbake til formannskapet for drøfting etter sonderingene. Øyer kommune vedtok at videre prosess vil være med en eller flere av de følgende kommuner: Lillehammer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og/eller Ringsaker. Når det gjelder de øvrige kommunene, prioriterer Nord-Fron en prosess med Sør-Fron; som 2. prioritet med Sør-Fron og Ringebu. og som 3. prioritet Sør-Fron, Ringebu og Sel. Nord-Fron tar ikke stilling til hvilken pulje de ønsker å være i. Sør-Fron ønsker å være i pulje 2 og prioriterer en prosess med Sør-Fron og Ringebu; som 2. prioritet også med Øyer, og som 3. prioritet et alternativ der også Gausdal er med. Ringebu tar utgangspunkt i at puljevalg vil bestemmes av hvem man til slutt velger å gå i prosess med, og inviterer formannskapene i samtlige kommuner i egen region og Lillehammerregionen til «nabosamtaler». Gjøvik og Ringsaker kjører et litt annet løp enn de andre kommunene, og har foreløpig ikke signalisert verken puljevalg eller hvilke kommuner det mest aktuelt å samarbeide med. I en tidligere redegjørelse i Ringsaker kommune nevnes imidlertid avstand til Lillehammer som et forhold som bør inngå i en samlet vurdering. I denne første fasen er det forventet at den enkelte kommune leverer en selvstendig utredning til Fylkesmannen der det kommer frem hvem man vil vurdere å slå seg sammen med. Kommunene i Lillehammer-regionen vil av praktiske og ressursmessige hensyn koordinere og samarbeide om sine innspill. I prosessen fram mot en beslutning vil det være hensiktsmessig å vurdere om man skal etablere et felles prosjekt med de mest aktuelle kommunene.
12 Framdriftsplan og milepæler; herunder formelle vedtak Aktivitet Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kst.: Vedtak om å delta i fase Kst.: Vedtak om videre prosess 27. Rapport til FMOP 10. Informasjon Utredning Kst.: Evt. vedtak om samarbeid 26. Kst.: Evt. vedtak om sammenslåing 26. Kommunestyret i Gausdal I kommunestyret 30. oktober ble det i debatten løftet fra en del tema som må utredes/svares på: - Allmenningene - Ulike soner innen landbruket - Næringsfondet til Gausdal kommune - Eierskap i Eidsiva, via LGE Holdning
13 I kommunestyremøtet i januar 2015 blir det arbeidet videre med viktige tema / vanskelige saker / særlige utfordringer som kommunestyret mener må utredes / svares på i videre prosess. Konklusjon Så tidlig i prosessen sier det seg selv at verken plan for arbeidet med de ulike oppgavene eller fremdriftsplanen kan være veldig detaljert. Foreliggende saksutredning gir imidlertid rammer for det videre arbeidet med kommunereformen, og gjør at kommunestyret kan dra prosessen videre. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret samtykker i at saksframstillingen med forslag til tidsplan oversendes Fylkesmannen som Gausdal kommunes plan for arbeidet med kommunereformen. 2. Kommunestyret nedsetter et arbeidsutvalg som skal bistå ordfører med å legge til rette for arbeidet med kommunereform. Som medlemmer i arbeidsutvalget velges: Ordfører Hans Høistad - nn - nn - nn - nn 3. Kommunestyret ber om at det i tilknytning til kommunestyrets møte i januar legges til rette for en bred diskusjon om kommunereform og behov for fakta/informasjon mv.
Saksframlegg. Saksb: Mariann Dannevig Arkiv: 026 14/5807-6 Dato: 10.11.2014
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Mariann Dannevig Arkiv: 026 14/5807-6 Dato: 10.11.2014 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I LILLEHAMMER KOMMUNEREFORM PROSESS I LILLEHAMMER Sammendrag: I denne saken
DetaljerSÆRUTSKRIFT. Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 104/14 Formannskapet /14 Kommunestyret
Side 1 av 12 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 14/1597 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I ØYER Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 104/14 Formannskapet 09.12.2014 99/14 Kommunestyret
DetaljerSaksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24
Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - VALG AV SAMARBEIDSKOMMUNER, ORGANISERING OG VIDERE PROSESS FRAM MOT ENDELIG VEDTAK Vedlegg:
DetaljerUtvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/
RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 12/1438-37 C83 Vår saksbehandler: Per H. Lervåg, tlf. 61283002 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I RINGEBU Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/14 17.11.2014 Kommunestyret
DetaljerSTYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 27.11.2014 18.00
Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 27.11.2014 18.00 Kl. 18.00: Informasjon fra GLØR v/ daglig leder Inge Morten Haave. Ca. kl. 18.30: Innledning om tilstandsrapporten
DetaljerSaksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 8601/15 Arkivsaksnr.: 14/
Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 8601/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-39 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - GAUSDAL, LILLEHAMMER, RINGEBU OG ØYER - FULLFØRING AV INTENSJONSPLAN OG AVSLUTNING AV PROSESSEN
DetaljerProsjektplan for Kommunereformen i Hedmark.
Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,
DetaljerMØTEINNKALLING Kommunestyret
Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Quality Hotel & Resort Møtedato: 29.10.2015 Tid: 15.15 Eventuelt forfall meldes til tlf. 61 26 81 13. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen
DetaljerProsjektplan for kommunereformen
Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.
DetaljerKommunestruktur i Lister
Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerKommunereform utvikling av Oppland
Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk
DetaljerUtvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/751 Arkivkode: 002 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret 23.02.2015 Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerKommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner
Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening
DetaljerSÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling
Side 1 av 10 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 23/15 Formannskapet 17.03.2015 18/15 Kommunestyret 26.03.2015 Ark.: 020 Lnr.: 2870/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-33 Saksbehandler:
Detaljer1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
DetaljerÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95
ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra
DetaljerBærekraftige kommuner i en attraktiv region
FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform
DetaljerKommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/
Ås kommune Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/03151-12 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 28.01.2015 Kommunestyret Rådmannens innstilling:
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:
Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 19.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 10.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og
DetaljerSAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside)
ANDØY KOMMUNE PROSESS KOMMUNEREFORMEN I ANDØY SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret PEKL Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 14/1118 Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE
TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015
DetaljerProsjektplan - kommunereformen
Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale
DetaljerMØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre
Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/15 Formannskapet 27.01.2015 5/15 Kommunestyret
DetaljerKOMMUNEREFORMEN - SØR-VARANGER KOMMUNE
SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Øvergaard, Nina
DetaljerFylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre
Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt
DetaljerArk.: 026 Lnr.: 3697/08 Arkivsaksnr.: 08/506-4
Ark.: 026 Lnr.: 3697/08 Arkivsaksnr.: 08/506-4 Saksbehandler: Mariann Dannevig KOMMUNESTRUKTUR I LILLEHAMMER-REGIONEN ØYER KOMMUNESTYRE HAR VEDTATT Å STANSE PROSJEKTET KONSEKVENSER FOR GAUSDAL OG LILLEHAMMER
DetaljerKommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla
Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla Tenketank for kommunereform i Oppland Initiativ fra Fylkesmannen i samarbeid med KS Tenketanken ledes
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:
DetaljerKommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16
Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden
DetaljerKommunereformen i Oppland. Fylkesmann Kristin Hille Valla,
Kommunereformen i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla, 16.9.2014 Vekst og utvikling Når forandringens vind blåser, går noen i skjul, mens andre går ut for å bygge vindmøller. KINESISK ORDTAK Bo og arbeidsmarkedsregioner
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN STATUS/FELLES UTREDNING Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/15 Formannskapet 09.12.2015 Side 2 av
DetaljerKOMMUNESTRUKTUR I LILLEHAMMER-REGIONEN - ER DET GRUNNLAG FOR Å GÅ TIL FOLKEAVSTEMMING
Ark.: 026 Lnr.: 2808/08 Arkivsaksnr.: 08/506 Saksbehandler: Mariann Dannevig KOMMUNESTRUKTUR I LILLEHAMMER-REGIONEN - ER DET GRUNNLAG FOR Å GÅ TIL FOLKEAVSTEMMING Vedlegg: Rapport fra Asplan Viak: Ny kommunestruktur
DetaljerUtvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen
Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Sjur Authen Arkiv: 034// Arkivsaksnr.: 14/1871-5 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -41/14 27.10.2014 Kommunestyret K
DetaljerTilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»
Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerKommunereformen i Hedmark. Status og videre framdrift
Kommunene i Hedmark Vår dato Vår referanse 17.03.2015 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Kommunereformen i Hedmark. Status og videre
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016
Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog
DetaljerSaksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerKARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR
LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT
DetaljerFolkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
DetaljerKommunereform. Presentasjon for kommunestyret
Kommunereform Presentasjon for kommunestyret 20.01.2015 Kommunestyret vedtok 25.11. følgende: a) Ringebu kommune velger å delta i en reformprosess. Grunnene for anbefalingen er særlig en vurdering av at
DetaljerKommunereformen i Finnmark
Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3
DetaljerKommunereformen. Kommunestyret
Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet
DetaljerSaksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1
Saksframlegg Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL 2016-2019 Vedlegg: 1: Planstrategi for Gausdal kommune 2012 2015, vedtatt 21. juni
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform
DetaljerMandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)
Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte
DetaljerStortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015
Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.
DetaljerMandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune
Samfunnskontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.12.2014 81408/2014 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/257 Formannskapet 17.12.2014 Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø
DetaljerKOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE
KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å
DetaljerHvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
DetaljerProsjektplan for videre utredninger for eventuelle kommunesammenslåinger Tjøme- Nøtterøy- Tønsberg
Side 1 av 6 Prosjektplan for videre utredninger for eventuelle kommunesammenslåinger Tjøme- Nøtterøy- Tønsberg Rådmannens innstilling Styringsgruppens forslag til prosjektbeskrivelse vedtas. Kortversjon
DetaljerSaksframlegg med vedtak
Saksframlegg med vedtak Utredning om ny kommunestruktur Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan-Erik Fredriksen FE - 002 14/3078 Saksnr Utvalg Type Dato 15/17 Kommunestyret PS 26.02.2015 Kommunestyrets enstemmige
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerUtval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna
Fræna kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2013-16 Sakshandsamar: Linn Eidem Myrstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Kommunereform -
DetaljerKommunereformen er i gang
Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør
DetaljerUTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen
UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)
DetaljerPROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM Hobøl kommune
FORELØPIG UTKAST PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM Hobøl kommune 1. OPPDRAGET I arbeidet med reformen har den enkelte kommunene fått ansvar for å utrede egen kommune for eventuell vurdering av sammenslåing med
DetaljerFramtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:
DetaljerSelbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20
Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE
DetaljerÅSNES KOMMUNE. Sakspapir. Saksnr. Utvalg Møtedato 091/16 Kommunestyre Arkiv: K1-030
ÅSNES KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utvalg Møtedato 091/16 Kommunestyre 27.06.2016 Saken avgjøres av: Saksansvarlig: Hauge, Frank Steinar Kommunereform i Åsnes Dokumentliste: Arkiv: K1-030 Arkivsaknr: 14/940
DetaljerLokalt arbeid knyttet til kommunestruktur
Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Nasjonale målsettinger med reformen Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
DetaljerPlanstrategi og kommunereform sammenheng og utfordringer. Plan- og fremtidsverksted for Oppland 18. mars 2015 Espen Granberg Johnsen, ordfører
Planstrategi og kommunereform sammenheng og utfordringer Plan- og fremtidsverksted for Oppland 18. mars 2015 Espen Granberg Johnsen, ordfører Jeg mener at: En kommunal planstrategi vil være viktig for
DetaljerMandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner
Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen
DetaljerKommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus
Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
Detaljerinformasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol
SAMMENDRAG Bakgrunn Høsten 2004 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemming om sammenslutning av kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre til en kommune. Til tross for at
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
DetaljerKommunereformen i Oppland. Fylkesmann Kristin Hille Valla,
Kommunereformen i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla, 16.9.2014 Vekst og utvikling Når forandringens vind blåser, går noen i skjul, mens andre går ut for å bygge vindmøller. KINESISK ORDTAK Bo og arbeidsmarkedsregioner
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Hanne Mari Nyhus Arkiv: /232 Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 140 /232 Dato: 8.1.20 PLANSTRATEGI 20-2019 IGANGSETTING OG OPPLEGG Vedlegg: Vedlegg 1: Planstrategi for Lillehammer 2012 2015, vedtatt 21.
DetaljerMØTEINNKALLING FOR STYRINGSGRUPPE FOR KOMMUNEREFORMEN
Aurskog-Høland kommune MØTEINNKALLING FOR STYRINGSGRUPPE FOR KOMMUNEREFORMEN TID: 27.04.2015 kl. etter formannskapets slutt STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
DetaljerKommunereform. Prosjektplan
Kommunereform Prosjektplan 2014-2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold 1. Fylkesmannens oppdrag knyttet til kommunereformen 2. Gjennomføring av kommunereformen i Oppland 3. Fylkesmannens vurdering av
DetaljerFelles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS
Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer
DetaljerSør-Fron kommune. Politisk organ Møtedato Saksnr. Saksbeh. Formannskap /14 JRR
Sør-Fron kommune Politisk organ Møtedato Saksnr. Saksbeh. Formannskap 08.12.2014 108/14 JRR Saksansvar: Arkivkode: JournalpostID: Jan Reinert Rasmussen 000 14/12311 Kommunereformen - Svar på 7 spørsmål
DetaljerKommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen
Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende
DetaljerKommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Utvalg
DetaljerSaksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 030 &23 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: STATUS OM KOMMUNEREFORMARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 030 &23 Arkivsaksnr.: 14/8469-22 Dato: 29.04.15 STATUS OM KOMMUNEREFORMARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING TIL FORMANNSKAP/BYSTYRET:
DetaljerAvdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post:
Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 19.02.2015 Arkiv: :FE 112, FE 020 Arkivsaksnr.: 14/2263 Journalpostløpenr.: 15/5638 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen
DetaljerStartskudd for kommunereformen
Startskudd for kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Valgerd Svarstad Haugland fylkesmann i Oslo og Akershus 2.- 3. september 2014 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regjeringens mål med kommunereformen?
DetaljerRISØR KOMMUNE Rådmannens stab
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1554-0 Arkiv: 026 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 04.05.2015 Kommunereformen - Utredning Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Formannskapet Bystyret Møtedato
DetaljerMØTEINNKALLING Ungdomsrådet
Ås kommune MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Møtetid: 19.05.2015 kl. 15:30-17:30 Møtested: 1.etasje Rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes
DetaljerPolitisk tilslutning til at Kommunesektorens organisasjon (KS) medvirker i lokale og regionale prosesser i en fremtidig kommunereform
Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 06.08.2014 Arkiv: :FE 112 Arkivsaksnr.: 14/1051 Journalpostløpenr.: 14/21689 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen
Detaljer10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.
10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-12 Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune Rådmannens
DetaljerSaksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ:
Bygland kommune Arkiv: 001 Saksmappe: 2014/702 Sakshandsamar: Aasmund Lauvdal Dato: 26.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret 10.12.2014 Kommunereform - val av ulike samarbeid
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerMØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran
Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for
Detaljer