SÆRUTSKRIFT. Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 104/14 Formannskapet /14 Kommunestyret

Transkript

1 Side 1 av 12 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 14/1597 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I ØYER Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 104/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: KS-sak 83/14 Kommunereform oppstart av prosess, vedtatt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: I denne saken presenteres en plan for arbeidet med kommunereformen i Øyer kommune. Fylkesmannen har bedt om å få oversendt planen innen 10. desember. Saksutredning: Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen tar sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak. Målet er deretter å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur.

2 Side 2 av 12 Kommunal- og moderniseringsministeren legger vekt på at det skal være to løp i reformprosessen: 1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslutning i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslutningen skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon våren 2016, slik at den kan tre i kraft fra 1. januar Betingelsene er at vedtakene i kommunene som skal slå seg sammen er likelydende, at sammenslutningen er i tråd med målene i reformen og at ikke mer enn én kommune må skifte fylkestilhørighet. 2. Det andre løpet, som antas å gjelde de fleste kommunene, krever vedtak innen sommeren Hvilke nye oppgaver kommunene får, vil da være kjent gjennom en stortingsmelding om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner som forutsettes framlagt våren Proposisjonen om ny kommunestruktur som skal legges frem våren 2017, vil føre til at sammenslutningene som blir vedtatt av Stortinget som hovedregel vil tre i kraft fra 1. januar Kommunestyret i Øyer vedtok 30. oktober følgende: 1. Øyer kommune ønsker å delta i første pulje av kommunereformen. Det må brukes ressurser på å gi folkevalgte best mulig tid og mulighet til å delta i denne prosessen. 2. Videre prosess vil være med en eller flere av følgende kommuner: o Lillehammer o Gausdal o Ringebu o Sør-Fron o Nord-Fron o Ringsaker 3. Konkretisering av videre prosess, med utgangspunkt i reformens mål og avklaringene i punkt 1 og 2, legges fram for kommunestyret i november. 4. Rådmannen legger fram en oversikt over planlagt ressursbruk, administrasjon, politikere og innkjøp av tjenester for 2015, sammen med konkretiseringen for prosessen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt Fylkesmannen i oppdrag å legge til rette for og koordinere prosesser knyttet til arbeidet med kommunereformen. Fylkesmannen ber alle kommuner om å utarbeide en plan for arbeidet innen 10. desember d.å. der følgende konkretiseres: 1. Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger 2. Administrative og politiske forankringer og prosesser 3. Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal analyseres og diskuteres i forhold til målene for reformen 4. Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggerne, næringsliv og andre interessegrupper i kommunen 5. Kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv

3 Side 3 av Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner man konkret vil jobbe med 7. Framdriftsplan og milepæler, herunder formelle vedtak Fylkesmannen understreker at arbeidet med kommunereformen må sikres solid forankring i kommunestyret, og i denne første fasen er det forventet at den enkelte kommune leverer en selvstendig utredning til fylkesmannen der det kommer frem hvem man vil vurdere å slå seg sammen med. Kommunene i Lillehammer-regionen har av praktiske og ressursmessige hensyn koordinert og samarbeidet om sine innspill, og saken var ikke klar til utsending før formannskapsmøtet i Øyer i november. Kommunestyrebehandling i Øyer skjer derfor etter fylkesmannens frist 10. desember. Vurdering: 1. Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger Øyer kommune deltok sammen med Gausdal og Lillehammer i prosjektet Fremtidens kommunestruktur i , og fikk midler til videre utredning av fordeler og ulemper ved en eventuell kommunesammenslutning i perioden Dette resulterte i 16 delutredninger i all hovedsak foretatt av ansatte i de tre kommunene, supplert av enkelte utredninger gjennomført av Asplan Viak, som var prosessveiledere. Asplan Viak utarbeidet også en samlerapport med anbefalinger som ble behandlet i de tre kommunestyrene i februar 2008, sammen med en intensjonserklæring om å slå de tre kommunene sammen. De 16 delutredningene som ble produsert for Gausdal, Lillehammer og Øyer i er: 1. Barnehage fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og Øyer 2. Skole med fokus på skolestruktur, spesielt for ungdomsskolene 3. Pleie og omsorg med spesielt fokus på lokalisering og institusjoner 4. Lokalisering av administrative tjenester hva er nødvendige tilbud i distriktene og hvordan sikre disse 5. Konsekvenser for ansatte reduksjon av arbeidsplasser, endret arbeidssted, reisetid, ny ledelse 6. Utvikling av felles identitet 7. Jakt-, fiske- og fjellrettigheter 8. Samferdsel 9. Arealbruk 10. Endringer i offentlig forvaltning; region- og kommunenivå konsekvenser av Forvaltningsreformen 11. Interkommunalt samarbeid (mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer pr. november 2007) 12. Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling 13. Kommuneøkonomi kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer og avgiftsnivå 14. Innsparingspotensial politisk og administrativ ledelse og styring 15. Politisk organisering og konsekvenser for lokaldemokratiet 16. Næringsutvikling i Lillehammer-regionen

4 Side 4 av 12 Det vil være hensiktsmessig å se på hvilke av disse utredningene som fortsatt er aktuelle, og som med relativt enkle grep kan oppdateres, evt. utvides til å gjelde flere kommuner, avhengig av hvilke kommuner som ønsker å slå seg sammen. Kommunene har dessuten ulike utfordringer. Det kan derfor være aktuelt for den enkelte kommune å utrede særskilte problemområder. Innspill til hva som bør utredes, kan komme fra folkevalgte og innbyggerne generelt. Det må legges til rette for løsninger som inviterer til slike innspill, for eksempel via sosiale medier. Ekspertutvalget for kommunereform har satt opp ti kriterier som alle kommuner må vurdere. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Temaene gjenfinnes i flere av de 16 delutredningene fra TEMA HANDLER OM UTR. NR. 1 Tilstrekkelig kapasitet Faglig og administrativ kapasitet til fornuftig 1, 2, 3, 4 oppgaveløsning 2 Relevant kompetanse Riktig og bred nok fagkompetanse 1, 2, 3, 4 3 Tilstrekkelig distanse Avstand mellom saksbehandler og innbyggere 1, 2, 3, 4 som sikrer habilitet, likebehandling og lovhjemlede rettigheter for den enkelte 4 Effektiv Stordriftsfordeler på enkelte tjenester, 1, 2, 3, 4 tjenesteproduksjon kombinert med nærhet til innbyggerne 5 Økonomisk soliditet God økonomisk kontroll, rom for å håndtere 13, 14 uforutsette hendelser 6 Valgfrihet Bredde i tilbudet til innbyggerne 1, 2, 3, 4 7 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Mulighet for helhetlige planløsninger, særlig på områdene areal og transport 8, 9 8 Høy politisk deltakelse Aktivt lokaldemokrati, ulike arenaer for innbyggermedvirkning 15 9 Lokal politisk styring Mindre interkommunalt samarbeid som ikke 11 styres av direkte folkevalgte organer 10 Lokal identitet Opplevd tilhørighet til evt. ny kommune 6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har utarbeidet en veileder for utredning og prosess «Veien mot en ny kommune» og et elektronisk utredningsverktøy for sammenslåing av kommuner. Nettløsningen viser nøkkeltall for den enkelte kommune og for en sammenslått kommune mht. befolkning og demografi, sysselsetting og kommuneøkonomi. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Les mer og prøv selv her: Veilederen anbefaler at kommunene supplerer tilgjengelig statistikk og planer med egne oversikter og kartlegginger av Kapasitet, kompetanse og rekruttering særlig innen spesialiserte tjenester Hvor mange tjenester som er lagt til interkommunale samarbeid

5 Side 5 av 12 Totalt omfang av interkommunalt samarbeid, og hvilke kommuner en samarbeider mest med Dette ble utredet i 2007, men må oppdateres. 2. Administrative og politiske forankringer og prosesser Gjennomføringen av en kommunereform er og blir et politisk ansvar. En slik reform er helt avhengig av at lokale politikere setter seg i førersetet og tar ansvar for fremdriften. Kommunestyret og Formannskapet må være tett på gjennom hele prosessen, men det vil være hensiktsmessig å nedsette et arbeidsutvalg som kan møtes hyppigere og kan ta seg av mindre avklaringer og løpende oppgaver underveis, som møter med andre kommuner o.l. Et slikt arbeidsutvalg kan bestå av ordfører, opposisjonsleder og to-tre andre folkevalgte fra Formannskap/Kommunestyre. Distriktssenteret kompetansesenter for distriktsutvikling, har utarbeidet en rapport «Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåing». Her presenteres kunnskap og erfaringer fra 14 prosesser, der sju endte i sammenslåing og sju ikke gjorde det, heriblant prosessen i Lillehammerregionen. Distriktssenteret har trukket frem 13 ulike faktorer som har bidratt til at kommuner har lykkes med sammenslåingsprosessen. Fem av dem dreier seg om kommunalt lederskap administrativt, men særlig politisk. Disse er: Reelt lokalt initiativ og eierskap til prosessen. Det er lokale politiske og administrative ledere som har satt i gang arbeidet på grunnlag av lokale forhold og erkjente utfordringer og muligheter. Politisk engasjement i den forstand at politikere har gått ut og flagget sine synspunkter Klare anbefalinger fra ordførere og rådmenn kan ha stor betydning for utfallet i folkeavstemminger. (Gjelder både i favør og disfavør av sammenslåing). Kommunens elite (ordfører og rådmann) og innbyggerne la i stor grad vekt på de samme argumentene. Den kommunale eliten har kommunisert godt med velgerne. Velgerne har hatt tiltro til elitens argumenter og eliten har ikke «snakket forbi» velgerne. Dette stemmer godt med oppsummeringen etter vårt lokale prosjekt «Kommunestruktur i Lillehammer-regionen». Under punktet «Hva har vi lært?» i prosjektrapporten påpekes blant annet følgende negative erfaringer: Utydelige standpunkt: Kommunestyremedlemmene har vært uklare på hva de mener om både folkeavstemning og kommunesammenslutning. Flere hadde behov for tid til å ta et endelig standpunkt, og hadde forutsatt at debatten skulle komme først etter at vedtak om folkeavstemning var gjort. Det har i ettertid vist seg uheldig i forhold til å skape engasjement og debatt blant innbyggerne; å presentere fordeler og ulemper er ikke nok.

6 Side 6 av 12 For dårlige begrunnelser: For mange ble det aldri klart hvorfor spørsmålet om kommunesammenslutning ble satt på dagsorden, hvilke fordeler en sammenslutning kunne gi og for hvem. Dette blir kanskje det viktigste spørsmålet å gi svar på innledningsvis, dersom sammenslutningsspørsmålet skal tas opp på ny. Valdres-syndromet : Også i Lillehammer-regionen ble det i for stor grad ordførerne og øvrige medlemmer i prosjektgruppa som ivret for prosjektet. Spørsmålet blir da hva som kunne vært gjort for å forankre det bedre i de nyvalgte kommunestyrene som helhet. Når det gjelder administrativ forankring, er det selvsagt viktig at kommunens ledelse er godt kjent med og involvert i prosessen, men det er ikke nok. De mer enn 450 ansatte i Øyer kommune er viktige ambassadører for kommunen og trenger god informasjon for å kunne formidle denne videre til innbyggerne de er kontakt med. Det kan være verdt å merke seg oppsummeringen i delutredning nr. 4: «I delutredning 4 var flere av gruppemedlemmene opptatt av at en sentralisering ville kunne få negative konsekvenser både for ansatte og for innbyggere. For eksempel vil ansatte kunne oppleve større avstand til beslutningstakerne og at lokalkunnskapen blir borte. Innbyggerne vil kunne oppleve at det blir vanskeligere å ha oversikt over det kommunale tjenesteapparatet, og det vil bli tyngre å nå fram til riktig person eller instans i kommunen. Misfornøyde innbyggere vil i neste omgang gå ut over ansatte, og slik sett bli en negativ faktor i arbeidshverdagen. Selve arbeidssituasjonen vil for de fleste ikke bli nevneverdig endret. Noen kan oppleve store arbeidsplasser som stressende, mens andre overveiende ser det positive i å bli en del av et større fagmiljø. Ved å samle de faglige ressursene oppnår man bl.a. økt fleksibilitet, bedre ressursutnyttelse og lavere sårbarhet.» I praksis er det hovedsakelig ansatte i sentraladministrasjonen på rådhuset som blir berørt; det er viktig å formidle dette, slik at man i størst mulig grad unngår uro i organisasjonen. Ansatte må holdes løpende orientert direkte og gjennom tillitsmannsapparatet; en av konklusjonene forrige gang var at «det kan aldri gis for mye og for tidlig informasjon». En god start kan være at rådmannen sender ut et nyhetsbrev umiddelbart etter kommunestyrebehandling av denne saken 18. desember. Andre informasjonskanaler kan være Intranett, opprette en blogg o.l. 3. Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal analyseres og diskuteres i forhold til målene for reformen Målene for reformen i h.h.t. Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S ) er: o Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne o Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling o Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner o Styrket lokaldemokrati Øyer kommune har i dag i underkant av innbyggere, og er sammen med Lillehammer blant de få kommunene i regionen som har hatt jevn befolkningsvekst de siste 20 årene. Det forventes fortsatt vekst i folketallet i Øyer framover. I de seinere år har Øyer fulgt SSBs

7 Side 7 av 12 befolkningsframskrivinger for medium nasjonal vekst rimelig godt. For kommende år er det grunn til å tro at befolkningsveksten i Øyer vil ligge noe over SSBs framskrivinger, da boligområdet Trodal, med 200 planlagte boenheter, nå er klart for utbygging. Øyer skiller seg fra andre kommuner i regionen ved å ha noe lavere gjennomsnittsalder, og med Trodalseffekten i årene framover forventes denne trendene å fortsette. Over halvparten (53 %) av arbeidstakerne i kommunen har arbeidssted utenfor Øyer. Av disse har 70 % arbeidssted i nabokommunene Lillehammer og Gausdal. Ved siden av å være en attraktiv bokommune er Øyer en betydelig hytte- og turistkommune med over fritidsboliger og årlig besøkende. Kommunen evner i dag å tilby gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere, og å ivareta forvaltningsoppgaver på en nøytral og profesjonell oppgave. Øyer har etter hvert større utfordringer knyttet til å utvikle tilbudet for nye ressurskrevende tjenester. Øyer kommune har økt sin lånegjeld betydelig de siste årene, og ligger langt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Kommunen har ikke disposisjonsfond av betydelig størrelse, og gjeldsnivået vil påvirke driftssida i årene framover. En relativt liten kommune som Øyer har ikke tilstrekkelig kompetanse og store nok fagmiljøer til å løse eventuelle nye oppgaver som kommunene måtte bli tildelt framover, jfr. varslet stortingsmelding våren Det er også et spørsmål om kommunen på sikt kan ivareta dagens oppgaveportefølje med de krav og den finansiering av kommunesektoren staten legger opp til. Kommunene i Lillehammerregionen har lang tradisjon for å samarbeide. Dette dreier seg om formalisert samarbeid, som blant annet felles landbrukskontor, felles økonomienheter og samhandlingsenhet, sistnevnte også med Ringebu kommune som deltaker. Kommunene eier flere selskaper sammen, som GLØR IKS (renovasjon) og Ikomm (IKT). Kommunene samarbeider også om konkrete saker og prosjekt, som nå sist regional landbruksplan og regional næringsplan. I kommuneproposisjonen for 2015 legges det vekt på at større kommuner er en forutsetning for at man kan overføre flere oppgaver fra fylkeskommunene, fylkesmannen og staten for øvrig, og dermed styrke kommunen som viktig lokaldemokratisk organ og øke det kommunale selvstyret. Samtidig er det viktig å ta på alvor at kommunesammenslutninger handler om identitet og tilhørighet, og at man må åpne for en saklig diskusjon om og med grupper som føler at «veien til makta» blir lang, og være villig til å se på tiltak som kan avhjelpe dette. 4. Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggerne, næringsliv og andre interessegrupper i kommunen Vi erfarte i forrige runde at utydelige politikere skapte usikkerhet i befolkningen om kommunesammenslutning egentlig var noe å bry seg med det gjaldt både motstandere og ikke minst tilhengere. Som det sies i prosjektrapporten; For mange ble det aldri klart hvorfor spørsmålet om kommunesammenslutning ble satt på dagsorden, hvilke fordeler en sammenslutning kunne gi og for hvem. «Dette blir kanskje det viktigste spørsmålet å gi svar

8 Side 8 av 12 på innledningsvis, dersom sammenslutningsspørsmålet skal tas opp på ny.» I følge Asplan Viak er det følelser knyttet til identitet, og trygghet for at tjenestetilbud blir opprettholdt, som vil være utslagsgivende for befolkningens holdninger til kommunesammenslutning. Økonomi i seg selv er ikke et vesentlig argument. Dette bekreftes av Distriktssenterets rapport. Som tidligere påpekt er derfor god informasjon viktig. Men det er også nødvendig å sikre at innbyggerne får mulighet til å komme med innspill i prosessen. Dette kan skje gjennom folkemøter, egen nettside og avisinnlegg (som forrige gang ikke fungerte spesielt bra), men kanskje primært gjennom sosiale medier. Her er aktive politikere en forutsetning. Det er naturlig å trekke inn formelle brukerorganer som Eldrerådet, Ungdomsrådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i de politiske prosessene. Det fins også ulike brukerfora knyttet til ulike kommunale tjenester. Skrivekonkurranse for ungdomsskoleelever var det som fikk flest avisoppslag i tilknytning til kommunestrukturprosjektet i Gode måter å involvere barn og unge på gjennom skolene vil være en viktig utfordring, fordi man på den måten også får involvert foreldrene. Konklusjonen i delutredning 16 Næringsliv er klar: Næringslivet er ikke opptatt av kommunegrenser, og dette har kommunene i Lillehammerregionen tatt konsekvensene av ved å vedta en felles, regional næringsplan. Slik kan næringslivets interesser settes i fokus på en best mulig måte, i tillegg til at det opprettes et større fagmiljø som kan stå for iverksettingen av planen. Kommunikasjonen med næringslivet vil skje på ulike måter. Den vesentlige er en-til-en kontakt med enkeltbedrifter eller -personer fra næringslivet. I denne kommunikasjonen vil kommunereform settes på agendaen. I tillegg jobbes det aktivt med å opprette bransjerettede møteplasser og bedriftsnettverk, der geografiske rammer som utgangspunkt ikke skal sette begrensningen, og det vil kommuniseres jevnlig med næringsforeningene, som inntil videre er separate for de tre kommunene. Som en del av prosessen med en regional næringsplan, vurderes det også om det kan opprettes et regionalt næringsforum. Hvordan dette arbeidet vil bli videreført i en eventuell ny kommune, avhenger selvsagt av hvilke kommuner som slår seg sammen. Vi har tidligere forsøkt å engasjere lag og foreninger i kommunesammenslutningsdebatten. I forrige runde fikk alle lag og foreninger i Gausdal, Lillehammer og Øyer tilbud om å få besøk av en lokalpolitiker som kunne orientere om fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning; de ble også invitert til å komme med innspill. Tilbudet var ikke spesielt populært, bare noen svært få meldte sin interesse. Menighetene ble involvert gjennom et regionalt samarbeidsorgan, og leverte egen uttalelse. Vi må vurdere om det er flere tilsvarende grupperinger som bør involveres i ny prosess og på hvilken måte. I fikk de tre kommunene bistand fra et kommunikasjonsbyrå til å lage en informasjonsstrategi. Det må denne gang vurderes om man bør søke profesjonell bistand til å utvikle en kommunikasjonsstrategi.

9 Side 9 av Kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv Øyer kommune vedtok i april 2014 kommuneplanens samfunnsdel for Den beskriver utfordringer og muligheter for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, og angir mål og strategier fram mot Planen er bygd opp omkring følgende fokusområder: o Bygd- og tettstedsutvikling o Oppvekst, helse og livskvalitet o Kulturarv, ressursforvaltning og miljø o Verdiskaping og næringsutvikling o Samfunnssikkerhet og beredskap 6. Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner man konkret vil jobbe med De tre kommunene i Lillehammerregionen la frem likelydende saksframlegg og forslag til vedtak til behandling i kommunestyrene 30. oktober d.å. Alle tre kommuner ønsker å være med i pulje 1 i kommunereformprosessen, men hvem de vil vurdere å slå seg sammen med varierer. Øyer kommune vedtok at videre prosess vil være med en eller flere av de følgende kommuner: Lillehammer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og/eller Ringsaker. Kommunestyret i Lillehammer vedtok at ordfører skal gå i dialog med kommunene Øyer, Gausdal, Ringsaker, Gjøvik, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron, og komme tilbake til formannskapet for drøfting etter sonderingene. Gausdal kommune vedtok at videre prosess primært vil være med de to andre kommunene i Lillehammerregionen. Sekundært, om de aktuelle kommunene ønsker det; Ringebu, Ringebu og Sør-Fron, eller Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron, evt. også Ringsaker/deler av Ringsaker. Nord-Fron prioriterer en prosess med Sør-Fron, som 2. prioritet med Sør-Fron og Ringebu, og som 3. prioritet Sør-Fron, Ringebu og Sel. Nord-Fron tar ikke stilling til hvilken pulje de ønsker å være i. Sør-Fron ønsker å være i pulje 2 og prioriterer en prosess med Sør-Fron og Ringebu; som 2. prioritet også med Øyer, og som 3. prioritet et alternativ der også Gausdal er med. Ringebu tar utgangspunkt i at puljevalg vil bestemmes av hvem man til slutt velger å gå i prosess med, og har invitert formannskapene i samtlige kommuner i egen region og Lillehammerregionen til «nabosamtaler». Gjøvik og Ringsaker kjører et litt annet løp enn de andre kommunene, og har foreløpig ikke signalisert verken puljevalg eller hvilke kommuner det mest aktuelt å samarbeide med. I en tidligere redegjørelse i Ringsaker kommune nevnes imidlertid avstand til Lillehammer som et forhold som bør inngå i en samlet vurdering.

10 Side 10 av 12 I prosessen fram mot en beslutning vil det være hensiktsmessig å vurdere om man skal etablerer et felles prosjekt med de mest aktuelle kommunene. 7. Framdriftsplan og milepæler herunder formelle vedtak Det skisseres følgende framdriftsplan for det videre arbeid med kommunereformen: Aktivitet Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug KST: Vedtak om å 30. delta i pulje 1 FSK: Behandling 9. videre prosess Arbeidsplan sendes 10. FM KST: Vedtak om 18. videre prosess Informasjon Utredning KST: Vedtak om 26. samarbeid KST: Vedtak om sammenslåing Sep Okt Nov Des 26. Kommunestyret i Øyer I kommunestyret 30. oktober ble det i debatten satt særlig fokus på at de folkevalgte må gis tilstrekkelig mulighet til å sette seg inn i kommunereformen og de underliggende utredninger og grunnlagsdokumenter. Det ble også stilt spørsmål omkring ressursbruk i prosessen, både med tanke på egne administrative ressurser, frikjøp av politikere og konsulentbistand til utredninger. Fylkesmannen har utlyst skjønnsmidler til kommunereform og innovasjonsprosjekter Det blir utformet en felles søknad om midler til arbeid med kommunereformen fra Gausdal, Lillehammer og Øyer. Her søker en om kr pr. kommune til prosjektledelse, frikjøp av politikere, oppdatering av utredninger og kommunikasjon. Konklusjon Så tidlig i prosessen sier det seg selv at hverken plan for arbeidet med de ulike oppgavene eller framdriftsplanen kan være veldig detaljert. Foreliggende saksutredning gir imidlertid rammer for det videre arbeidet med kommunereformen, og gjør at kommunestyret kan dra prosessen videre. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å sende saksframstillingen med forslag til framdriftsplan over til Fylkesmannen som Øyer kommunes plan for arbeidet med kommunereformen.

11 Side 11 av Kommunestyret nedsetter et arbeidsutvalg som skal bistå ordfører med å legge til rette for arbeidet med kommunereformen. Som medlemmer i arbeidsutvalget velges: - Mari Botterud Kommunestyret ber om at det i tilknytning til kommunestyrets møte i januar legges til rette for en bred diskusjon om kommunereform og behov for fakta/informasjon m.v. Sveinar Kildal Rådmann Anne Hjelmstadstuen Jorde Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 104/14 Behandling: I tillegg til Mari Botterud, velges Kåre Solbakken og Marthe Lang-Ree. Det ble fremmet følgende tilleggsforslag til pkt. 2: Kommunestyret nedsetter en styringsgruppe bestående av formannskapet pluss 1 representant fra SV, V, Kr.F og uavhengig. Rådmannens innstilling med tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å sende saksframstillingen med forslag til framdriftsplan over til Fylkesmannen som Øyer kommunes plan for arbeidet med kommunereformen. 2. Kommunestyret nedsetter et arbeidsutvalg som skal bistå ordfører med å legge til rette for arbeidet med kommunereformen. Som medlemmer i arbeidsutvalget velges: - Mari Botterud - Kåre Ssolbakken - Marthe Lang-Ree Kommunestyret nedsetter en styringsgruppe bestående av formannskapet og en representant fra SV, V, Kr.F og uavhengig. 3. Kommunestyret ber om at det i tilknytning til kommunestyrets møte i januar legges til rette for en bred diskusjon om kommunereform og behov for fakta/informasjon m.v.

12 Side 12 av 12 Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 99/14 Behandling: Monica Kramprud Szacinski fremmet følgende tilleggsrforslag, nytt pkt. 4: Kommunestyret ønsker en veiledende folkeavstemming om kommunesammenslåing. Det ble stemt over formannskapets innstilling pkt. for pkt. 1. Enstemmig som formannskapets innstilling. 2. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 24 mot 1 stemme. 3. Enstemmig som formannskapets innstilling. Nytt pkt. 4: Forslaget falt med 13 mot 12 stemmer. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å sende saksframstillingen med forslag til framdriftsplan over til Fylkesmannen som Øyer kommunes plan for arbeidet med kommunereformen. 2. Kommunestyret nedsetter et arbeidsutvalg som skal bistå ordfører med å legge til rette for arbeidet med kommunereformen. Som medlemmer i arbeidsutvalget velges: - Mari Botterud - Kåre Solbakken - Marthe Lang-Ree Kommunestyret nedsetter en styringsgruppe bestående av formannskapet og en representant fra SV, V, Kr.F og uavhengig. 3. Kommunestyret ber om at det i tilknytning til kommunestyrets møte i januar legges til rette for en bred diskusjon om kommunereform og behov for fakta/informasjon m.v.