MINDRE ENDRING HOVEMOEN MASSEUTTAK BESKRIVELSE

Transkript

1 Beregnet til Lillehammer kommune Dokument type Planbeskrivelse Dato April, 2018 Planid 2017p174e01 MINDRE ENDRING HOVEMOEN MASSEUTTAK BESKRIVELSE

2 MINDRE ENDRING HOVEMOEN MASSEUTTAK BESKRIVELSE Revisjon 00 Dato 2018/04/23 Utført av Line Bjørnstad Grønlie Kontrollert av Tomas Moen Godkjent av Ingfrid Lyngstad Planbeskrivelse Beskrivelse Rambøll Norge AS Løkkegata 9 NO-2615 Lillehammer T \\LIL-S01\Oppdrag\ \7-PROD\D-Areal\DOK\Mindre endring Hovemoen - beskrivelse.docx

3 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN Beliggenhet Dagens situasjon Formål med planendringen Planstatus Forslagstiller 3 2. INNKOMNE INNSPILL Varsling Fylkesmannen i Oppland Oppland fylkeskommune Statens vegvesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Eidsiva Nett AS Forsvarsbygg BaneNor 6 3. BESKRIVELSE AV ENDRING Endringen Arealformål og areal 6 4. VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN Miljø Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturens mangfold Forurensning Grunnvann/drikkevannskilden Landbruk Samfunn Friluftsliv og nærmiljø Transport og trafikk Barn og unges interesser Sysselsetting Behov for masse Samfunnssikkerhet og beredskap 8 VEDLEGG Vedlegg 1 Mottatte innspill

4 Beskrivelse 1. BAKGRUNN Beliggenhet Planområdet ligger på Veidekke industri sitt område på Hovemoen, på Lillehammer. Figur 1 Planområdets beliggenhet 1 Figur 2 Planens avgrensning 1 Kartutsnitt fra

5 Beskrivelse Dagens situasjon Det er i dag skog og en veg innenfor planområdet, i tillegg til høyspentlinja. Figur 3 Ortofoto 2 med markering av planområdet 2

6 Beskrivelse Formål med planendringen Hensikten med planarbeidet er å omregulere området SB1 fra «parkbelte i industriområde» og «bevaring av anlegg» til det omkringliggende formålet masseuttak/industri/forretning/kontor. Det krever frigivelse av kulturminnet med ID:89595, som er et tjærebrenningsanlegg. Oppland fylkeskommunes kulturarvenhet har sagt seg positive til å frigi kulturminnet, men påpeker at det vil bli nødvendig med en utgraving av anlegget. I tillegg må det foreligge en reguleringsendring før de kan behandle en dispensasjon. Planstatus Gjeldende plan for området er Plan 174 Hovemoen masseuttak-næringsområde vedtatt Området er regulert til SB1 parkbelte i industriområde og bevaring av anlegg. Figur 4 Utklipp fra glokart.no som viser gjeldende reguleringsplaner. Rød ring viser planendringens beliggenhet Forslagstiller Forslagstiller er Veidekke Industri AS.

7 Beskrivelse 2. INNKOMNE INNSPILL Varsling Endringen ble varslet med brev til sektormyndigheter, berørte parter og annonse i GD Det kom sju innspill til varslingen. Innspillene er oppsummert og kommentert under. Vedlegg 1: Mottatte innspill Fylkesmannen i Oppland Sammendrag med kommentarer i blått Fylkesmannen påpeker at pbl ble endret fra 1. juli 2017 og begrepet «mindre endring» brukes ikke lenger i paragrafen. «Mindre endring» er erstattet av formuleringen «når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder.» FM har ikke merknader til den foreslåtte endringen av planen. Tas til etterretning. Oppland fylkeskommune Sammendrag brev datert med kommentarer i blått Regionalenheten har ingen merknader til saken. OFK viser til at det er registrert et tjærebrenningsanlegg med id innenfor planområdet, og at gjennomføring av planen krever frigivelse/dispensasjon for dette kulturminnet. Det søkes om dispensasjon etter Kulturminnelovens 8 fjerde ledd når saken er på offentlig ettersyn. OFK bekrefter at de vil tilråde en frigivelse av kulturminnet, og ønsker et samarbeid frem mot offentlig ettersyn slik at vi får innarbeidet riktige bestemmelser i kart og planbeskrivelse. Saken behandles som en endring etter og varselet var derfor offentlig ettersyn. Etter dialog med OFK ble saken videresendt Riksantikvaren for uttalelse Sammendrag brev datert med kommentarer i blått OFK viser til at Riksantikvaren har i brev av gitt tillatelse til inngrep i tjæremilen under forutsetning av arkeologisk utgraving. De ber om at følgende tekst innarbeides i planen: "Vi gjør oppmerksom på at dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette." Bestemmelsen er lagt inn i bestemmelsene som en retningslinje Riksantikvaren visert til at tiltaket ikke kan gjennomføres før det er foretatt en arkeologisk utgravning og at denne normalt bare kan gjennomføres i sommerhalvåret. De ber derfor om at tiltakshaver tar hensyn til dette i planlegging av planens fremdrift. RA ber om at kulturminnet med id merkes i plankartet som bestemmelsesområde. Og at følgende bestemmelse tas inn i fellesbestemmelser: Før iverksettingen av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgravning av det berørte automatisk fredete kulturminnet, id som er markert som bestemmelsesområde i plankartet. Det skal tas kontakt med Oppland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes. Det vises til at det i henhold til kulturminneloven 10 er tiltakshaver som skal bekoste arkeologiske granskinger. Det påpekes at dispensasjonen fra den automatiske fredningen gjennom planvedtaket forutsette at overnevnte tekst innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Tas til etterretning. Kulturminnet er avmerket med bestemmelsesområde og teksten er tatt inn i reguleringsbestemmelsene til bestemmelsesområdet.

8 Beskrivelse Kulturhistorisk museum har følgende merknad og vurdering av saken: Kulturhistorisk museum påpeker at tjæremiler er en kulturminnetype som har fått lite oppmerksomhet arkeologisk på grunn av at de i hovedsak har vært oppfattet som nyere tids kulturminner (etterreformatoriske). Kulturhistorisk museum vurderer det til at id har et høyt potensiale for ny kunnskap om fremstilling av tjære spesielt og utmarksbruk generelt. Kulturhistorisk museum anbefaler derfor at det gis dispensasjon med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Tiltakshaver skal påse at det er gjort risikovurdering av undersøkelsesområdet og at kulturhistorisk museum får tilgang til de aktuelle eiendommene. Tiltakshavers ansvar knyttet til utgravningen er nærmere beskrevet i uttalelsen fra Kulturhistorisk museum. Vedlagte budsjettet og prosjektplan fra KHM er foreløpig. Tas til etterretning. Statens vegvesen Sammendrag med kommentarer i blått SVV påpeker at området i kommuneplanens arealdel er avsatt til N3 Bebyggelse og anlegg næringsformål med bestemmelse om at det er industri, lager og produksjon som er tillatt. Gjeldende reguleringsplan åpner også for forretning og kontor. SVV påpeker at dersom SB1 skal omreguleres til næringsformål, må dette skje slik at det samsvarer med formålet i kommuneplanens arealdel. De viser også til at det i innledende bestemmelser i kommuneplanen står at kommuneplanen gjelder foran eldre reguleringsplaner dersom det er motstrid. Reguleringsendringen regulerer planområdet til masseuttak/industri, dvs. i tråd med kommuneplanen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Sammendrag med kommentarer i blått NVE har laget en sjekkliste for vurdering av temaer i NVE s forvaltningsområder. De anbefaler at sjekklista benyttes aktivt i forbindelse med ROS-analysen for planområdet. Dersom planarbeidet berører noen av temaene på sjekklista skal NVE ha planen på høring. Det påpekes at: På grunn av store saksmengder har imidlertid NVE ikke alltid kapasitet til å svare ut alle saker påoffentlig ettersyn. Manglende uttalelse fra NVE betyr derfor ikke nødvendigvis at våre ansvarsforhold er sjekket ut og planens innhold funnet tilfredsstillende. Manglende uttalelse fra NVE endrer ikke på tiltakshavers ansvar for sikker utbygging jf. pbl 29-5 og TEK 17, eller kommunens ansvar for å påse at dette er ivaretatt jf. pbl Planendringen berører ingen av temaene i NVE s sjekkliste. Eidsiva Nett AS Sammendrag med kommentarer i blått EN påpeker at de har en dobbelt høyspentlinje (22KV) i området, og at fareområdet som beskrevet må videreføres i planen. Høyspentlinjen lengst vest tilhører EN og den lengst øst tilhører Statnett. EN påpeker at «dersom det skal arbeides nærmere enn 30 meter fra høyspentlinjen med anleggsvirksomhet eller annen redskap med stor rekkevidde må nettselskapet varsles på forhånd for befaring og avtale om aktuelle sikkerhetstiltak. Eidsiva Nett vurderer også å stille krav om at de som skal arbeide innenfor 30 meter fra høyspentlinjen må gjennomføre et e-læringskurs før arbeidet starter.» EN ber om at dersom planarbeidet utløser behov for endringer av eksisterende anlegg, eller nye så må EN involveres i en tidlig fase. Innspillet tas til etterretning. Faresonene langs høyspentlinja er videreført fra gjeldende plan. Forsvarsbygg Sammendrag med kommentarer i blått Forsvarsbygg forutsetter at planen ikke medfører endring knyttet til eksisterende vei og Forsvarsbyggs adkomst langs denne. For øvrig har vi ingen merknader. Endringen medfører ingen endringer for eksisterende vei.

9 Beskrivelse BaneNor Planområdet berører ikke jernbanens interesser, og Bane NOR har ingen merknader. 3. BESKRIVELSE AV ENDRING Endringen Planendringen går ut på at området merket med SB1 omreguleres fra «parkbelte i industriområde» og «bevaring av anlegg» til det omkringliggende formålet masseuttak/industri. For å kunne gjøre det kreves det frigivelse av kulturminnet med ID:89595, som er et tjærebrenningsanlegg. Det søkt om dispensasjon etter Kulturminnelovens 8 fjerde ledd og Riksantikvaren. Riksantikvaren har i brev av gitt tillatelse til inngrep i tjæremilen under forutsetning av arkeologisk utgraving. Arealformål og areal Planendringen omfatter et formål og en hensynssone. Planendringens totale areal er på 7,2 daa og fordeler seg slik: Masseuttak/industri Sikringssone nedslagsfelt drikkevann Faresone høgspent Bestemmelsesområde 7,2 daa 7,2 daa 1,1 daa 0,2 daa Figur 5 Plankart av reguleringsendringen

10 Beskrivelse 4. VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN Miljø Landskap Endringen vil har noe betydning for nærvirkning ved at et mindre område for grønnstruktur omreguleres til utbygging. Samtidig gir endringen et mer helhetlig område med mulighet for bedre sammenknytning for blant annet vegen som krysser området. Det er et bredt belte med skog utenfor plangrensa i sørvest, så virkningen av at dette omreguleres vil være liten Kulturminner og kulturmiljø Planendringen medfører at kulturminnet med ID:89595, tjærebrenningsanlegg må frigis. Kulturminnet har følgende beskrivelse på Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden: Tilnærmet rund tjærehjell, som er anlagt i en nordøst vendt helling. Ytre diameter er: 6 meter, indre diameter: 2,8 m, dybde: 1 meter. Tjærehjellet har kraftige voller mot nord, nordøst og øst. Vollen er stedvis noe innrast. Tappegrøfta ligger i den nordøstlige delen av tjærehjellen. Tappegrøfta er 0,6 m bred og ca. 0,2 m dyp. I den nordøstlige enden av grøfta er det tydelig forsenkning der tjæra har blitt oppsamlet. Forsenkningen måler 0,6 m i diameter og er 0,3 m dyp. Et mektig kullag ble påvist med jordbor. Gran vokser på vollen. Riksantikvaren har i brev av gitt tillatelse til inngrep i tjæremilen under forutsetning av arkeologisk utgraving Naturens mangfold Det er ingen kjente registeringer av arter eller naturtyper i området på Miljødirektoratets naturbase. Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Prinsippene i 8-12 er fulgt i henhold til 7, som vist under. I henhold til 8 er kunnskapsgrunnlaget funnet tilstrekkelig basert på kjent kunnskap. Det er ikke kjent at endringen i stor grad berører naturmangfold, sårbare eller truede arter eller økosystemer. Føre-var-prinsippet i 9 er vurdert og det er ikke funnet at endringen er en risiko for vesentlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet eller ha stor innvirkning på økosystemet i henhold til 10. Forslagsstiller kjenner ikke til at det er behov for å benytte seg av bestemmelsene i om kostnader ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Forurensning Omreguleringen vil ikke gi endrede forhold for støv, støy eller avrenning fra uttak eller etterbruken Grunnvann/drikkevannskilden Planområdet ligger innenfor drikkevannskildens sone 3 med tilhørende begrensninger. Planendringen vil ikke gi endringer for grunnvannet eller drikkevannskilden. Begrensningene i gjeldende plan for de kombinerte formålene videreføres også for dette området Landbruk Området er registrert som skog med høg bonitet, men skogen i området er hogd. Endringen vil medføre omdisponering av ca. 5,7 daa skog. På det resterende planområdet ligger det en veg. Samfunn Friluftsliv og nærmiljø Det aktuelle området er ikke i bruk til friluftsliv.

11 Beskrivelse Transport og trafikk Planendringen vil ikke medføre økt transport ved bruk til masseuttak. Ved etterbruken til industri/forretning/kontor kan en tenke seg at økt areal vil kunne bidra til mer trafikk, men kun i svært liten grad Barn og unges interesser Det aktuelle området benyttes ikke av barn og unge i dag Sysselsetting Reguleringsendringen vil gi noe mer volum i uttaket, som fører til en marginalt lengre periode med uttak i området. Økt areal kan tenkes å bidra til mer sysselsetting for etterbruken av området, men endringer vil sannsynlig ha liten virkning for sysselsetting Behov for masse Det er et konstant behov for masser i samfunnet, og tilgangen på naturgrus er begrenset. omreguleringen vil bidra til noe økt volum med uttak Samfunnssikkerhet og beredskap Det er ingen grunn til å tro at utvidelsen av området for uttak/industri vil gi endrede forhold for samfunnssikkerhet og beredskap. Arbeid innenfor faresonen og nærmere enn 30 meter fra høyspentlinjen skal gjøres i h.h.t. Eidsiva nett sine retningslinjer om varsling og kurs. Forholdet til drikkevannskilden er omtalt i kap og begrensningene for drift i området videreføres fra gjeldende plan.

12 Beskrivelse VEDLEGG 1: MOTTATTE INNSPILL

13 Rambøll Norge AS Løkkegata LILLEHAMMER Deres referanse Dato Vår referanse 2017/ OMD Saksbehandler Olav Malmedal, tlf Lillehammer kommune - reguleringsplan Hovemoen masseuttak - endring av plan Vi viser til epost av 14. september 2017 hvor det er sendt over varsel om oppstart/mindre endring av reguleringsplan Hovemoen masseuttak. I oppstartsvarselet er det opplyst at kommunen legger opp til å behandle planen som en mindre endring dersom det ikke kommer vesentlige merknader som er til hinder for en slik behandling. Pbl ble endret fra 1. juli 2017 og begrepet «mindre endring» brukes ikke lenger i paragrafen. «Mindre endring» er erstattet av formuleringen «når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder.» Det er foreslått å endre området fra «parkbelte i industriområde» og «bevaring av anlegg» til det omkringliggende formålet masseuttak/industri/forretning/kontor. Fylkesmannen har ikke merknader til den foreslåtte endringen av planen. Med hilsen Olav Malmedal e.f. seniorrådgiver Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer Lillehammer kommune Postboks Lillehammer Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

14 Rambøl AS Vår ref.: Lillehammer, 12. oktober 2017 Deres ref.: Uttalelse fra kulturarv vedrørende varsel om mindre endring i reguleringsplan for Hovemoen masseuttak - Lillehammer Vi viser til brev fra Rambøll AS med kunngjøring av igangsetting av reguleringsplanarbeid for mindre endring for Hovemoen masseuttak. Planarbeidet er en endring av reguleringsplan Plan 174 Hovemoen masseuttak - Næringsområde. Hensikten med planarbeidet er å omregulere området SB1 fra «parkbelte i industriområde» og «bevaring av anlegg» til det omkringliggende formålet masseuttak/industri/forretning/kontor. Merknad fra regionalenheten Regionalenheten har ingen merknader til saken. Merknad fra kulturarv Planområdet er tidligere befart av Oppland fylkeskommune, og det er registrert et tjærebrenningsanlegg id innenfor planområdet. En gjennomføring av planen krever frigivelse/dispensasjon for dette kulturminnet. Det må gjøres en reguleringsendring før dispensasjonen kan behandles. Dere søker om dispensasjon etter Kulturminnelovens 8 fjerde ledd når saken er på offentlig ettersyn. Det er riksantikvaren som behandler dispensasjonssøknaden. RA vil trolig sette krav om en utgravning ved en eventuell dispensasjon. Vi bekrefter at vi vil tilråde en frigivelse av kulturminnet. Vi ønsker et samarbeid frem mot offentlig ettersyn slik at vi får innarbeidet riktige bestemmelser i kart og planbeskrivelse. Med hilsen Kristin Loe Kjelstad Fylkeskonservator Wibeke Gropen Børresen Teamleder Plan og miljø Regionalenheten Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Postadresse: Besøksadresse: Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegt. 76, Lillehammer Mildri Een Eide 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: postmottak@oppland.org E-post: Mildri.Een.Eide@oppland.org

15 Kulturarv RAMBØLL NORGE AS AVD LILLEHAMMER Postboks 427 Skøyen 0213 OSLO Vår ref.: Lillehammer, 6. mars 2018 Deres ref.: Endelig svar fra kulturarv vedrørende endring av reguleringsplan for Hovemoen maseuttak - gnr/bnr 184/84- Lillehammer kommune Vi viser til e-post fra Rambøll AS med varsel om oppstart av mindre endring av reguleringsplan for Hovemoen masseuttak. Hensikten med planarbeidet er å omregulere området SB1 fra «parkbelte i industriområde» og «bevaring av anlegg» til formålet masseuttak/industri/forretning/kontor. Det er registrert et automatisk fredet kulturminne, tjæremile id.89595, innenfor reguleringsområdet. Jf. kulturminnelovens 8 fjerde ledd skal det tas stilling til om det kan gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner som blir berørt av planen. Oppland fylkeskommune søkte den Riksantikvaren om dispensasjon fra kulturminnelovens 8 fjerde ledd for tjærebrenningsanlegg id Riksantikvaren har i sitt vedtak av gitt tillatelse til inngrep i tjæremilen under forutsetning av arkeologisk utgravning. Kulturhistorisk museum har oversendt et foreløpig budsjett for arkeologisk utgravning av tjæremilen. Tjæremila er markert med rød ring til venstre i kartet. Postadresse: Besøksadresse: Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegt. 76, Lillehammer Mildri Een Eide 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: postmottak@oppland.org E-post: Mildri.Een.Eide@oppland.org

16 Beskrivelse av kulturminnet Begrepet tjæremile er en samlebetegnelse på flere typer anlegg der det vanligvis skilles mellom tjæregrøft, tjæregrop og tjærehjell. Alle er bygd i hellende terreng og grunntrekkene i produksjonen har vært de samme: Mila ble dekket av materiale som hindret lufttilgang, og tjæren ble produsert ved at harpiks ble presset ut av tyrived ved hjelp av varme. Tjæren ble samlet i en grop på utsiden av milen via en kanal. Tjæren har blitt brukt til beskyttelse av treverk, eksempelvis til tjærebredding av båter. Tjæremilen på Hovemoen er datert til yngre jernalder ( e.kr). Tjæremilen er automatisk fredet etter Kulturminnelovens 4b og 6. Fylkeskommunens uttalelse til saken Fylkeskommunen anbefalte i sitt brev til RA en dispensasjon av tjærebrenningsanlegg id Anbefalingen var begrunnet med at bestemmelsen "bevaring av anlegg" ikke var formålstjenlig ut fra dagens situasjon med tanke på kulturminnets omgivelser og Bilde 2: Ortofoto med kartfesting av tjæremilen. aktivitet i nærområdet. Riksantikvaren har i sitt svar til fylkeskommunen gitt tillatelse til inngrep i kulturminnet under forutsetningene som er beskrevet i Riksantikvarens uttalelse. Fylkeskommunen støtter Riksantikvarens uttalelse. Oppland fylkeskommune ber om at følgende tekst innarbeides i planen: "Vi gjør oppmerksom på at dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette." Riksantikvarens merknad og vurdering av saken Riksantikvaren har vedtatt at den planlagte endringen av reguleringsplan for Hovemoen masseuttak kan godkjennes under forutsetning av at det først foretas en arkeologisk utgravning av det berørte kulturminnet. Tiltaket kan ikke realiseres før det er foretatt en arkeologisk utgravning. Omfanget av den arkeologiske granskingen kan først avgjøres etter at reguleringsplanen er endelig vedtatt. Arkeologisk utgravning kan normalt bare gjennomføre i sommerhalvåret, og tiltakshaver må ta hensyn til dette i planlegging av planens fremdrift. Riksantikvaren påpeker at det er gjort relativt få utgravninger av tjæremiler i Norge, og at det er viktig å undersøke tjæremilen arkeologisk for å få en sikker datering og kunnskap om milens konstruksjon.

17 Kulturminnet, id , skal merkes i plankartet som Bestemmelsesområde. Følgende tekst skal tas inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser: Før iverksettingen av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgravning av det berørte automatisk fredete kulturminnet, id som er markert som bestemmelsesområde i plankartet. Det skal tas kontakt med Oppland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes." I henhold til kulturminneloven 10 skal arkeologiske granskinger bekostes av tiltakshaver. Dispensasjon fra den automatiske fredningen gjennom planvedtaket forutsetter at ovennevnte tekst innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Se vedlagte uttalelse fra Riksantikvaren for utfyllende beskrivelse av vedtaket. Kulturhistorisk museums merknad og vurdering av saken Kulturhistorisk museum påpeker at tjæremiler er en kulturminnetype som har fått lite oppmerksomhet arkeologisk på grunn av at de i hovedsak har vært oppfattet som nyere tids kulturminner (etterreformatoriske). Kulturhistorisk museum vurderer det til at id har et høyt potensiale for ny kunnskap om fremstilling av tjære spesielt og utmarksbruk generelt. Kulturhistorisk museum anbefaler derfor at det gis dispensasjon med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Tiltakshaver skal påse at det er gjort risikovurdering av undersøkelsesområdet og at kulturhistorisk museum får tilgang til de aktuelle eiendommene. Tiltakshavers ansvar knyttet til utgravningen er nærmere beskrevet i uttalelsen fra Kulturhistorisk museum. Vedlagte budsjettet og prosjektplan fra KHM er foreløpig. Uttalelsen fra KHM med budsjett og prosjektplan er vedlagt. Konklusjon Riksantikvaren har gitt dispensasjon til inngrep i tjæremile id under forutsetning av at milen undersøkes arkeologisk før det planlagte tiltak iverksettes. Kulturhistorisk museum har utformet prosjektplan og et foreløpig budsjett for utgravningen. Vi ber om at tiltakshaver varsler Fylkeskommunen i god tid før tiltaket skal realiseres. Det er viktig at tiltakshaver setter seg inn i forutsetningene som er beskrevet i vedtaket fra Riksantikvaren og i uttalelsen fra Kulturhistorisk museum. Med hilsen Kristin Loe Kjelstad Fylkeskonservator Mildri Een Eide Konservator/arkeolog

18 Kopi til: Vedlegg: FYLKESMANNEN I OPPLAND, Postboks 987, 2604 LILLEHAMMER STATENS VEGVESEN REGION ØST LILLEHAMMER KONTORSTED, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER Forslag til mindre endring av reguleringsplan for Hovemoen,...pdf KHM Fråsegn, søknad om dispensasjon fra KML 8,4 id Hovemoen - Lillehammer - Oppland.pdf KHM førebels budsjett, søknad om dispensasjon fra KML 8,4 id Hovemoen - Lillehammer - Oppland.pdf KHM førebels prosjektplan, søknad om dispensasjon fra KML 8,4 id Hovemoen - Lillehammer - Oppland.pdf

19 SAKSBEHANDLER Ole Grimsrud VÅR REF. 17/ ARK. P - Plansaker Lillehammer kom. - Op DERES REF INNVAL G STELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS postmottak@ra.no Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer Att: Mildri Een Eide Forslag til mindre endring av reguleringsplan for Hovemoen masseuttak, gnr.1 84, bnr. 84, Lillehammer kommune, Oppland - tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne, jf. kulturminneloven 8, 4. ledd K onflikt med tjæremile, id Vi viser til deres brev av 13. november 2017, der Riksantikvaren blir bedt om å uttale seg til forslag til endring av reguleringsplan for utvidelse av massetak på Hovemoen, gnr. 184, bnr. 84 i Lillehammer kommune. Det vises også til brev av 13. februar 2018 fra Kulturhistorisk muse um med vedlagt forslag til budsjett og prosjektplan for gjennomføring av arkeologisk gransking, utgravning og etterarbeid. Innenfor reguleringsområdet er det registrert et automatisk fredete kult urminne, en tjæremile (tjærehjell) fredet i medhold av lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (k ulturminneloven ) 4 første ledd pkt. b. I henhold til k ulturminneloven 8 fjerde ledd skal det, i forbindelse med behandlingen av regulerings plan, tas stilling til om det kan gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner som blir berørt av planen. Riksantikvaren er rette myndighet til å fatte avgjørelse i slike saker, jf. F orskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 1 nr. 1. Beskrivelse av kulturminnene Oppland fylkeskommune foretok arkeologiske registreringer av planområdet i Anlegget er tilnærmet rundt, med kraftige voller og en tydelig renne mot øst. I den nordøstlige enden av grøfta er det en markert forsenkning der tjæra har blitt samlet opp. Anlegget er c14 datert til AD Nærmere om planforslaget Hensikten med planarbeidet er å omregulere området SB1 fra «parkbelte i industriområde» og «bevaring av anlegg» til det omkringliggende formålet masseuttak/industri/forretning/kontor. Oppland fylkeskommune bemer ker Fylkeskommunen vurderer at anlegget ligger usikkert til med tanke på de omfattende inngrepene som knytter seg til det eksisterende masseuttaket og annen industrivirksomhet på Hovemoen. Anlegget har ikke et godt vern i dag og arealformålet i den gamle Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 6060 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

20 2 r eguleringsplanen sammenliknet med dagens reelle situasjon er ikke forenlig med hensikten om bevaring. Kulturhistorisk museum bemerker Tjæremiler er spor etter en ressursutnytting som har vært utbredt, men som har fått liten oppmerksomhet i arkeologisk fo rskning. En grunn til dette er at tjæremiler har vært oppfattet som hovedsakelig etterreformatorisk kulturminne. Flere utgravinger de seinere åra har likevel vist at mange miler er eldre og at det har foregått en omfattende tjæreproduksjon i middelalderen. I Oppland er det bare undersøkt en tjæremile tidligere; ved Dokkfløy i Museet vurderer at id har et høyt potensiale for ny kunnskap om framstilling av tjære spesielt og utmarksbruk generelt. De anbefal er derfor at det gis en dispensasjon med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Riksantikvarens merknader og vurdering av saken Tjæremile er en samlebetegnelsepå flere typer anlegg av ulik karakter og størrelse. Det skilles vanligvis mellom tjæregrøft, tjæregrop og tjærehjell, som alle er bygd i hellende terreng. Grunntrekkene i produksjonen synes å ha vært de samme i de ulike typene: Bunn en i en grøft ble dekket av bjørkenever etter taksteinprinsippet. Oppå neverlaget har man så lagt tett stablete stykker (spik) av harpiksholdig kjerneved av furu. Spiken ble lagt i vifteform ut fra sentrum, gjerne rundt en stokk som var stukket ned i milas midtpunkt. Spiken ble stablet i en haug og har vært minst like høy over bakken som den var nedgravd. Mila ble tent fra utsiden, varmen spredte seg innover, og harpiksen ble presset ut av veden og ned i bunnen av den traktformete mileskålen. Herfra ledet en kanal, ofte i form av en uthult trestokk. Som oftest blir miler datert til nyere tid, men man må ha kjent til måter å framstille tjære på tidligere. Det finnes funn av båter som var tjærebredd allerede i romertid. Det er undersøkt forholdsvis få tjæremiler i Norge. Riksantikvaren finner det derfor viktig å undersøke milas konstruksjon samt få en sikker datering av den. I likhet med fylkeskommunen og museet anser vi at dagens situasjon rett ved et masseuttak ikke heldig for en fortsatt sikker bevaring av mila. Det er også gjort funn av en tilsvarende mil e ca. 400 meter lenger sør, slik at denne typen kulturminne fortsatt er representert i området. Riksantikvaren finner at endring av reguleringsplan en for Hovemoen massuttak kan godkjennes under foru tsetning av at det først foretas en arkeologisk utgravning av det berørte kulturminnet, før tiltak etter planen realiseres,jf. vedlagte kart datert 16. november I henhold til k ulturminneloven 10 skal arkeologisk e granskinger bekostesav tiltakshav er. Vedtak om omfang av den arkeologiske granskingen, herunder endelige kostnader og avgrensing av undersøkelsesområdet, kan først skje etter at reguleringsplanen er endelig vedtatt. Vi gjør oppmerksom på at arkeologisk utgravning normalt bare lar seg gjennomføre i sommerhalvåret, og at tiltakshaver i sin planlegging må ta hensyn til dette. Tiltakshaver må varsle fylkeskommunen i god tid før tiltak etter reguleringsplanen ønskes realisert. Riksantikvaren vil deretter fatte vedtak om omfanget av den arkeologiske granskingen. Dette vedtaket vil kunne påklages i medhold av forvaltningsloven 28 og 29. I følge Kulturhistorisk museums forslag til budsjett er en utgra ving av angjeldende kulturminne, en tjæremile på Hovemoen beregnet å koste inntil kr ,- (2018-kroner og satser). Kulturminnet, id skal merkes i plankartet som Bestemmelsesområde. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 6060

21 3 Følgende tekst skal tas inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser: Før iverksettingen av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgravning av de t berørte automatisk fredete kulturminnet, id , som er markert so m bestemmelsesområde i plankartet. Det skal tas kontakt med Oppland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføreslik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes." Granskingen bekostes av tiltakshaver, jf. kulturminneloven 10. Dispensasjon fra den automatiske fredningen gjennom planvedtaket forutsetter at ovennevnte tekst innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Riksantikvaren ber Oppland fylkeskommune om å klargjøre dette i sin endelige uttalelse til Lillehammer kommune. Vi ber også om at foreliggende uttalelse fra Riksantikvaren til fylkeskommunen i saken, vedlegges fylkeskommunens endelige uttalelse til kommunen. Dersom kommunen gir melding om at ovennevnte tekst ikke vil bli innarbeidet i reguleringsbestemmelsene, og fylkesk ommunen ikke finner å ville reise innsigelse mot planen, må fylkeskommunen umiddelbart varsle Riksantikvaren om dette. Riksantikvaren vil i så fall normalt reise innsigelse mot planen. Vennlig hilsen Isa Trøim ( e.f.) seksjonssjef Ole Grimsrud seniorrådgiver Brevet er elektronisk godkjent uten underskrift Vedlegg: Kart merket Riksantikvaren og datert 16. november 2017 Kopi til: 0130 OSLO Kulturhistorisk museum - Universitetet i Oslo, Postboks 6762 St. Olavs plass, Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 6060 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

22 Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 Oslo Dato: 13. februar 2018 Dykkar ref.: Vår ref.: 2018/2131 kjetilof Fråsegn om søknad om dispensasjon frå Lov om kulturminne av 9. juni 1978, 8 fjerde ledd for automatisk freda kulturminne (id tjærebrenningsanlegg/tjærehjell) Mindre endring av reguleringsplan for Hovemoen, 184/84, Lillehammer kommune, Oppland Me syner til brev av 13. november 2017 frå Oppland fylkeskommune til Riksantikvaren, sendt Kulturhistorisk museum i kopi. Brevet vart mottatt av Kulturhistorisk museum 1. februar Nedanfor fylgjer vårt fråsegn i saka. Bakgrunn Tjærebrenningsanlegg id vart registrert i samband med reguleringsplan for Hovemoen massetak i 2004 og kulturminnet vart då bevart gjennom planen. Tiltakshavar ynskjer no å omregulere dette bevaringsområdet SB1 frå «parkbelte i industriområde» og «bevaring av anlegg» til det omkringliggande formålet masseuttak/industri/forretning/kontor. I samband med reguleringsplanen i 2004 vart det gjeven dispensasjon frå kulturminnelova 8 fjerde ledd og 10 for ti kolgroper: id 89607, 1-2, 4-5, 7-10, og id 89611, 1-2, med vilkår om arkeologisk undersøking. Utgravinga vart gjennomført i juli Om lag ein kilometer nord for det omsøkte kulturminnet gjennomførte Kulturhistorisk museum også ein utgraving av to kolgroper (id og id ) i Fylkeskommunen si vurdering Fylkeskommunen meiner kulturminnet ligg usikkert til med tanke på dei omfattande inngrepa knytt til det eksisterande masseuttaket og annen industriverksemd på Hovemoen. I så stor grad at arealformålet i den gamle reguleringsplanen sett saman med dagens situasjon ikkje er sameint med formålet om bevaring. Oppland fylkeskommune anbefaler at det blir gjeven dispensasjon for id med vilkår om arkeologisk undersøking Arkeologisk seksjon Postadr.: Postboks 6762 St. Olavs plass, 0130 Oslo Kontoradr.: St. Olavs gt. 29, 0164 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@khm.uio.no Org.nr.:

23 2 Kulturhistorisk museum si vurdering Kulturhistorisk museum har ikkje vore på synfaring i området og vår vurdering er basera på den innsendte registreringsrapporten. Erfaring viser at det er vanskeleg å bevare enkeltliggande kulturminne i utbyggingsområde utan at det blir sett av store bevaringsområde. Inneklemt mellom utbyggingsområde vil dei miste sin landskapsmessige tilknyting, og dei vil ha liten opplevings- og pedagogisk verdi. Vidare blir dei lett utsett for forsøpling og skader. Slik sett vil i mange tilfelle utgraving vere det beste vern. Tjæremila id vart bevart gjennom reguleringsplanen i Fortsatt utbygging i området gjer det vanskeleg framleis å bevare kulturminnet og det vil bli liggande som ei øy innanfor eit utbyggingsområde. Me støttar fylkeskommunen si tilråding og anbefaler at det blir gjeven dispensasjon for id Tjæremila er spor etter ein ressursutnytting som har vore utbreidd, men som har fått lite merksemd i arkeologisk forsking. Ein grunn til det er at tjæremiler har vore oppfatta som eit hovudsakeleg etterreformatorisk kulturminne. Fleire utgravingar dei seinare år har likevel vist at mange tjæremiler er eldre, og at det har gått føre ein omfattande tjæreproduksjon i miler i mellomalderen. I Oppland er det tidlegare berre undersøkt ei tjæremile; ved Dokkfløy i 1989 med datering til mellomalderen. Me vurderer id til å ha eit høgt potensiale for ny kunnskap om framstilling av tjære spesielt, og utmarksbruk generelt. Me anbefaler difor at ein eventuell dispensasjon blir gjeven med vilkår ein arkeologisk undersøking. Kunnskapsstatus, problemstillingar, metode og arbeidsomfanget er beskrive i vedlagt forslag til prosjektplan og budsjett Anbefaling Saka er diskutert i kollegiet og handsama ved Arkeologisk seksjon. Kulturhistorisk museum anbefaler Riksantikvaren å gje dispensasjon frå Lov om kulturminne av 9. juni 1978, 8, fjerde ledd, for automatisk freda kulturminne (id 89595, tjærebrenningsanlegg/tjærehjell) med vilkår om en arkeologisk undersøking. Ved fastsetting av omfang og kostnadar anbefaler Kulturhistorisk museum fylgjande vilkår: Tiltakshavar kostar ein arkeologisk utgraving, jf. vedlagte budsjett på kr ,- (2018-kr. og satser).

24 3 Merknad Me legg til grunn at tiltakshavar syter for risikovurdering av undersøkingsområdet og ser til at me får åtgang til aktuelle eigedomar. Dette må omfatte tilgang til og evt. opparbeiding av areal for parkering og brakke. Me føreset at tiltakshavar ordnar dette og dekker kostnaden etter nærare avtale med Kulturhistorisk museum. Vidare vil me presisere at det ikkje er budsjettert med tilbakeføring av avdekte jordmassar, me arbeider ut i frå at tiltakshavar evt. syter for dette som ledd i realisering av tiltaket. Kulturhistorisk museum anbefaler at det i fråsegnet til det planlagde tiltaket blir gjort merksam på at tiltakshavar må gje melding i god tid før tiltaket skal realiserast, og om det er mogleg innan utløpet av januar same år som undersøkinga ynskjast gjennomført. Den arkeologiske undersøkinga kan berre gjennomførast i sumarhalvåret, og på bar og frostfri mark. Vedlagte budsjett og prosjektplan er førebels. Me ventar å få saka til ny høyring når reguleringsplanen er vedtatt, og utgraving ynskjast gjennomført. Med helsing Lene Melheim Seksjonsleiar Kjetil Loftsgarden Rådgjevar Dokumentet er elektronisk produsert og godkjent ved UiO i tråd med UiOs reglement for elektronisk godkjenning. Kopi til: Oppland fylkeskommune Vedlegg: Førebels prosjektplan Førebels budsjett

25 Side 1 BUDSJETT - SÆRSKILT GRANSKING/SÆRSKILTE TILTAK ETTER KML 10 Utførende instans Tiltakskode/prosjektnr. Prosjektnavn Sted/gård, kommune, fylke Kulturminnetype/objekt(er) Askeladden ID nr. Tidsramme i felt Prosjektansvarlig Tiltakshaver Adresse Kulturhistorisk museum mindre endring av reguleringsplan for Hovemoen 184/84, Lillehammer kommune, Oppland Tjæremile/tjærehell dagar Kjetil Loftsgarden Veidekke Industri AS Dato: Versjonsdato: (2.1) (2.1.1) (2.1.2) (2.1.3) (2.1.4) (kun for intern bruk) LØNNSUTGIFTER *) Sum Forarbeid Prosjektleder/-ansvarlig l.tr. 75 7,5 timer á kr 352,30 kr 2 642, Utgravningsleder l.tr. 60 7,5 timer á kr 265,50 kr 1 991, Feltleder l.tr. timer á Innmåling/GIS l.tr. 62 4,0 timer á kr 275,70 kr 1 102, Ass.feltleder l.tr. timer á l.tr. timer á kr 5 736,30 Feltarbeid Prosjektleder/-ansvarlig l.tr ,0 timer á kr 352,30 kr 5 284, Utgravningsleder l.tr ,0 timer á kr 265,50 kr , Feltleder l.tr. timer á Innmåling/GIS l.tr. 62 7,5 timer á kr 275,70 kr 2 067, Feltassistent l.tr ,0 timer á kr 217,00 kr , Ass.feltleder l.tr. 50 0,0 timer á kr 224,10 l.tr. timer á Andre lønnsutgifter, skifttillegg mv. (Skal spesifiseres i budsjettfoklaring el.l) 142,5 kr ,25 Etterarbeid Prosjektleder/-ansvarlig l.tr. 75 7,5 timer á kr 352,30 kr 2 642, Utgravningsleder l.tr ,0 timer á kr 265,50 kr , Feltleder l.tr. timer á Innmåling/GIS l.tr. 62 4,0 timer á kr 275,70 kr 1 102, Ass.feltleder l.tr. timer á l.tr. timer á 71,5 kr ,05 Naturvitenskap/øvrig kompetanse **) l.tr. timer á l.tr. timer á l.tr. timer á l.tr. timer á Andre lønnsutgifter (2.1.5) Konservering l.tr. 60 0,0 timer á kr 265,50 (2.1.6) Formidling l.tr. 50 5,0 timer á kr 224,10 kr 1 120,50 (2.1.7) Interne styringsgruppe mdl l.tr. timer á (2.1.8) Felttillegg 8 døgn á 735,00 kr kr 5 880,00 kr 7 000,50 Sum direkte lønnsutg. kr ,10 (2.1.9) Sosiale utgifter - (legg inn %-sats) 41,88 % av direkte lønnsutgifter kr ,47 Sum lønn og sos. utg. kr ,57 (2.2) Overhead 60 % av lønn og sosiale utgifter kr ,94 SUM samlete lønnsutgifter (lønn+ sos. utg. + overhead) kr forts. neste side Budsjettmal RA juni 2016 (tall i parentes viser til post i retningslinjer)

26 Side 2 overført fra forrige side: kr ,50 (kun for intern bruk) (2.3) / (2.3) DRIFT Sum Diett-/nattillegg Diett m/overn. (feltsats) 18 dager á 550 kr 9 900,00 Natttillegg (feltsats) netter á 387 Diett m/overn. (stat.reg.) dager á 733,00 Nattillegg (stat.reg.) netter á 430,00 Diett 6-12 t (stat.reg.) dager á 289,00 Diett 12 t u/overn.(stat.reg) dager á 537,00 Hotell, legitimert 13 netter á 1 000,00 kr ,00 Administrativ forpl. døgn á 0,00 kr ,00 Reiseutgifter **) Kjøregodtgjørelse (pr.km) km á kr 4, Bil leie (dag/uke/mnd.) Sjå prosjektplan kr , Offentlig transport (fly, tog osv,) (2.4) kr ,00 Utstyr m.m. **) Større/tyngre utstyr Gis: 500,-/dag. kr 4 000, Småutstyr/arb.klær/verneutst , Brakkeleie inkl. frakt Inkl. toalett, container, frakt t/r, vask kr , Toalettleie inkl. frakt Rigging, kabelpåvisning, strøm, fastpkt. Sjå prosjektplan kr ,00 kr ,46 (2.5) Innkjøpt konsulentbistand, og tjenester **) Konservering Miljøovervåking C-14 prøver Inkl. detaljert vedartsanalyse, sjå prosjektplan kr , Naturvitenskap **) Gravemaskin Ikke medregnet tilbakeføring. Sjå prosjektplan kr ,00 (2.1.7) Eksterne styringsgruppe medlemmer (2.1.7) Drift styringsgruppemøter (2.6) Trykkeutgifter kr ,00 (2.7) Uforutsett Inntil 10 % av samlete lønnsutgifter kr ,00 SUM samlete driftsutgifter kr SUM TOTAL kr *) Føy til ytterlige stillingskategorier om nødvendig **) Spesifiser/legg til. Legg ved underbilag ved behov Sted/dato: Signatur: Budsjettmal RA juni 2016 (tall i parentes viser til post i retningslinjer)

27 UNIVERSITETET I OSLO KULTURHISTORISK MUSEUM Arkeologisk seksjon PROSJEKTBESKRIVELSE Arkeologisk undersøking av tjærebrenningsanlegg/tjærehjell id Forslag til mindre endring av reguleringsplan for Hovemoen, 184/84, Lillehammer kommune, Oppland 1. BAKGRUNN Tjærebrenningsanlegg id vart registrert i samband med reguleringsplan for Hovemoen massetak i 2004 og kulturminnet vart då bevart gjennom planen. Tiltakshavar ynskjer no å omregulere dette bevaringsområdet SB1 frå «parkbelte i industriområde» og «bevaring av anlegg» til det omkringliggande formålet masseuttak/industri/forretning/kontor. I samband med reguleringsplanen i 2004 vart det gjeven dispensasjon frå kulturminnelova 8 fjerde ledd og 10 for ti kolgroper: id ,-2,-4,-5,-7,-8,-9,-10, og id ,-2, med vilkår om arkeologisk undersøking. Utgravinga vart gjennomført i juli Om lag ein kilometer nord for det omsøkte kulturminnet gjennomførte Kulturhistorisk museum også ein utgraving av to kolgroper (id og id ) i Kulturhistorisk museum anbefaler Riksantikvaren å gje dispensasjon frå Lov om kulturminne av 9. juni 1978, 8, fjerde ledd, for automatisk freda kulturminne (id 89595, tjærebrenningsanlegg/tjærehjell) med vilkår om en arkeologisk undersøking. 2. LANDSKAP OG KULTURMILJØ Hovemoen ligg på ein stor odde ut i Gudbrandsdalslågen. Odden er bygd opp av lausmasseavsetningar og over store delar av odden er det spor etter gamle elveløp. Terrenget er likevel relativt flatt, men det skrår bratt av mot Lågen i sør og vest. Det er skog av gran, furu og noko lauvtre. Det er kjent fleire dødisgroper på odden. Ved Sandvaodden lengst i sør på Hovemoen skal det tidlegare ha ligge gravhaugar, medan lengst søraust på Hovemoen ligg Korgen som er kjent som utskipingsstad for varer i tidleg moderne tid. Området ber preg av omfattande bruk i nyare tid. Under andre verdskrig blei moen bruka til militære formål av tyskarane. Spor frå denne bruken omfattar veganlegg, bunkers og skytestillingar. 1

28 Figur 1, planområdet markert med raud sirkel 3. Beskriving og vurdering av omsøkt kulturminne Tjærebrenningsanlegg id vart registrert i samband med reguleringsplan for Hovemoen massetak i Lokaliteten ligg i slak helling, om lag 10 m nordaust for ein grusveg, jf. figur 2. Anlegget er tilnærma rundt med kraftige vollar og tydeleg renne mot aust. Ytre diameter 6 m (målt utanfor vollane), indre diameter 2,8 m (innanfor vollane). Djupna på nedgravinga er 1 meter. I den nordaustlege delen av vollen er det ei tydeleg opningsrenne, der ein har tappa ut tjæra. Renna har ei breidde på 0,2 m og er 0,6 m djup. Nordaust for enden av renna er det ei forseinking etter nedgravinga der ein samla opp tjæra. Sjølve tjærehjellet er noko innrast. Fylkeskommunen tok ut ei kolprøve som vart datert ved C14-analyse til e.kr Forskingsresultat av betyding for undersøkinga Framstilling av tjære frå furu har vore ein viktig utmarksressurs fram til moderne tid. Det er dokumentert at tjære blant anna vart nytta på Halsnøybåten frå Hordaland (romartid) og Gokstadskipet frå Vestfold (vikingtid) (Rolfsen 2002:263 m/litteraturhenvisningar). Frå mellomalderen finst fleire skriftlege kjelder som omtaler bruk av tjære. Utvinning av tjære skjer ved oppvarming av kjerneved, helst tyrived frå furu, slik at harpiksen renn ut utan at veden tek fyr. Det fins to hovudmetodar for framstilling av tjære. Det eine prinsippet bygger på ein ekstern varmekjelde og er mest bruka i tidleg moderne tid. Ved den andre metoden blir veden i mila også bruka til oppvarming. Formene tjæremile, tjærehjell og tjæregrøft (tjæregrav) 2

29 er konstruert ut frå prinsippet med intern varmekjelde, der veden både var råstoff og brensel (Larsen 1990:172). Nemninga tjæremile blir bruka som ein samlenemning for alle typar tjærebrenningsanlegg, men også for ein bestemt type anlegg eller mile. Denne typen består av ein traktforma grop i hellande terreng. I gropa, også kalla «mileskål», finn ein gjerne eit dekke av never og tyrispik. I bakkant og eventuelt på sidene av gropas voll kan det finnast spor etter lufteopningar. Ein grøft eller renne fører ut frå gropa i nedre kant for tapping av tjæra. I grøfta kan ein finne restar etter ein uthula stokk. Avtapping av tjæra skjer i ein tappegrop. Tjærehjell skil seg frå tjærenmila ved at det bygd opp ein trekonstruksjon på den sida av anlegget som vender ut mot bakkeskråninga. Tjæregrøfter er lange, smale, grøftforma miler i hellande terreng. Sentrale område for bruk av tjæremiler er Oppland, Hedmark og Trøndelag, men det er undersøkt relativt få tjæremiler. Den fyrste fagleg undersøkte tjæremila i Sør-Noreg vart graven ut i 1989 i samband med Dokka-prosjektet i Oppland. Anlegget var ein tjærehjell frå vikingtid/mellomalder (Larsen 1990). I samband med Rødsmoprosjektet i Åmot kommune på 1990-tallet vart det registrert 18 tjæremiler, der fem vart undersøkt (Bergstøl 1997). Fire av milene var av typen tjærehjell, medan den siste var ei grøftmile. Avtappinga var konstruert på ulikt vis. I eitt tilfelle var det ein avtappingsgrop kledd med never, medan ei anna mile hadde avtappingsrenne i form av ein uthult stokk. Milene var bruka fleire gonger, opp mot sju gonger på det meste. Dateringane ser ut til å fordele seg i to periodar, frå e.kr. og frå e.kr. Etter Rødsmoprosjektet er det undersøkt fleire tjæremiler i sørlege del av Hedmark, både -groper, - hjell og -grøft. Dei fleste er datert til seinmellomalderen og tidleg etterreformatorisk tid, men dateringar av tjæregrøftene viser òg til bruk i vikingtida (Paulsen 2006, Reitan og Berg-Hansen 2006, 2007, Demuth og Bergstøl 2007, Holm og Berg-Hansen 2007). I regi av Gråfjellprosjektet vart fire tjæregrøfter undersøkt (Stene 2004, 2006). Produksjonen i dette området synast å ha vore sparsam, og tjæra har truleg vore til eige bruk. Utgravingar i Ullensaker, Akershus avdekka at fleire av dei undersøkte tjæremilene der var anlagt over eldre kolgroper (Derrick 2012, Gundersen 2012, Wenn 2011). Tjæremilene hadde fleire bruksfasar og produksjonen kan daterast frå tidleg-høgmellomalder og inn i nyare tid. Resultata indikerer at det har vore ein gradvis overgang frå kol- til tjæreproduksjon, og at dei ulike produksjonane kan ha gått føre seg parallelt i ein overgangsperiode. Dette kan truleg bli knytt til ein endra landskapsutnytting over tid, etterkvart som ressurstilfanget endra seg i takt med aukande avskoging (Gundersen 2012). 3

30 Figur 2, Omsøkt kulturminne markert med raud sirkel 4

31 5. PROBLEMSTILLINGER, VITENSKAPELIG POTENSIAL OG PRIORITERINGER Det er undersøkt få tjæremiler i Noreg. Det er difor viktig å hente grunnlagsdata gjennom arkeologiske utgravingar for å kunne belyse korleis tjæreframstillinga vart driven og organisert i førhistorisk tid og mellomalder. Sentrale problemstillingar knytt til undersøking av id er: Kva type mile dreier det seg om; tjæremile eller tjærehjell? Kva type ved er brukt; tømmer eller stubbar? Når skjedde tjæreproduksjonen? Er tjæremila bruka fleire gonger? Kor stor var produksjonen? (sjå Bergstøl 1997:35-48 og Rolfsen 2002:258) 6. Arkeologisk undersøking Tjæremila blir beskrive og dokumentert i plan (foto, fotogrammetri, teikning og innmåling). Sjølve utgravinga vil vera ein kombinasjon av flate- og profilgraving med hjelp av gravemaskin og handgraving. Avtorving blir fortrinnsvis utført ved hjelp av gravemaskin. Ein sentral problemstilling er korleis tjæremila er konstruert. Det er såleis viktig at alle konstruksjonselement blir undersøkt, slik som blant anna grøft og grop. Ein må vere særskild merksam på konstruksjonsspor knytt til tappekanalen og tappesonen (t.d. tappekar) samt eventuelle opningar for regulering av lufttilførsel i vollen. Anlegget blir snitta i fleire retningar langs tappekanalen i tillegg til ein eller fleire sjakter på tvers av denne. Sjakta som går langs sjølve renna bør bli graven for hand. Dei delane av mila som ikkje er graven vekk kan eventuelt bli graven stratigrafisk om det blir tid. Mila blir dokumentert i plan og profil undervegs i utgravinga ved foto og teikning, samt beskriving av konstruksjonsdetaljar og jordsmonn. Sikring av naturvitskapeleg prøvemateriale står sentralt i undersøkinga. Det blir tatt ut prøver av eventuelt neverdekke samt trekol for C14-datering, helst utan synleg tjære. I tillegg bør det bli tatt prøver av eventuell tappekanal for vedartsbestemming og datering. Fleire dateringar frå tjæremila er naudsynt for å sette den inn i ein kronologisk og kulturhistorisk samanheng. Utrekning av tidsbruk i felt. Av erfaring veit me at undersøkingar av tjæremiler relativt tidkrevjande. Blant anna går mykje tid med til dokumentasjon i form av beskriving og teikning. Me reknar med at tjæremila kan bli undersøkt av to personer på åtte dagar, medrekna pakking av utstyr og reise. Konsulenttenester Behovet for gravemaskin til avdekking er rekna til ein dag, sjå nedanfor. Det er ikkje rekna med kostnadar til bortkøyring eller mellomlagring av masser, ei heller tilbakeføring av jordmasser. Me føreset at dette blir gjort av tiltakshavar i samband med utbygginga. 5

32 Gravemaskin Merknad Sum Frakt, t/r ,- Avdekking, felt 1 dag ,- Desinfisering 1 x 1 500, ,- gravemaskin Sum ,- Tenester, infrastruktur Merknad Sum Brakke 1 500,-/uke (1 veke) 1 500,- Container 500,-/uke (1 veke) 500,- Toalett 850,-/uke (1 veke) 850,- Frakt t/r 1 x 9 000, ,- Fastpunkter 2 000,- Kabelpåvisning 2 000,- Rigging ,- Strøm, aggregat mv. 450,-/dag (1 veke) 3 150,- Sum ,- Naturvitskapelege analysar Kostnadsberekning og fordeling av naturvitskapelege analyser er skissert i tabellen under. Type analyse tal Pris Sum, kr. Vedart detaljert , ,- C14-datering , ,- Sum ,- Utgifter til reise og andre godtgjørelser For reisekostnadar er utgifter til leigebil, drivstoff og bompengar lagt til grunn. Dette inkluderer ein stor stasjonsvogn i 8 dagar for feltmannskapet, samt reiseutgifter for prosjektleiar. Vidare reknast kost- og nattillegg per dag/døgn per person i tillegg til kost- og nattillegg for prosjektleiar i samband med synfaring. For utgravingsleiar i fast stilling blir det medrekna felttillegg. Kostnadar for overnatting i området kan overstige feltsatsen, og det blir difor budsjettert med kr. 1000,- per person per døgn. 6

33 Leigebil Spesifikasjon Pris Liten personbil 2 dagar 2 000,- Stor 1 veke og tre dagar 6 500,- stasjonsvogn Bompengar 500,- Drivstoff 3 000,- Sum ,- Organisering Undersøkinga blir organisert under leiing av ein av Arkeologisk seksjons prosjektleiarar, som blir ført opp med 5 dagar fordelt på forarbeid (7,5 t.), oppfølging av feltarbeid (15 t.) samt etterarbeid og endelig avslutning av prosjektet (15 t.). For utgravingsleiar blir det sett av 7,5 timer til forarbeid og 60 timar til feltarbeid og 60 timer til etterarbeid. I tillegg blir det tilsett ein feltassistent. Det blir òg sett av 15 timer til GIS-support samt oppdatering av kulturminnebasen Askeladden og avlevering av innmålingsdata til Dokumentasjonsseksjonen. Det blir tatt sikte på å gjennomføre feltarbeidet i løpet av 8 dagar. Mannskapet vil bestå av ein utgravingsleiar og feltassistent. Utgravingsleder vil få hovudansvar for organisering og gjennomføring av arbeidet, både arbeidsleiing i felt og etterarbeid. Etterarbeidet er anslått til 71,5 timar. Tid til etterarbeid utgjer 50 % av samla tid i felt. Omfanget ligger i øvre kant av prosentsatsen som er nedfelt i dei nasjonale retningsliner for budsjettering og rekneskap (pkt ). Dette er fordi forholdstalet mellom etterarbeid og samla arbeidsmengde i felt blir noko større ved små utgravingar enn ved dei større. Gjennom etterarbeidet vil det vitskapelege kjeldematerialet bli lagt til rette for vidare forsking. Arbeidet vil blant anna omfatte utarbeiding av rapport med vedlegg, handsaming av prøver og funn, katalogisering samt arbeid med intrasis og kart. Kravet til dokumentasjon, tilgjengeliggjering av grunnlagsdata og digital omarbeiding av innmålingsdata har auka vesentleg dei seinare åra, og arbeid med ulike typar databasar utgjer såleis ein betydeleg del av etterarbeidets omfang. Dei ulike typar arbeidsoppgåver er nærare beskrive i dei nemnte retningslinene (pkt ). Oslo, 13. februar 2018 Kjetil Loftsgarden 7

34 Litteratur Bergstøl, J. 1997: Fangstfolk og bønder i Østerdalen. Rapport fra Rødsmoprosjektets delprosjekt marginal bosetning. Varia 42. Universitetets Oldsaksamling Demuth, V. og Bergstøl, J. 2007: Rapport fra arkeologisk utgravning av kullgroper og tjæremile. Sjurderud, 34/1, Våler kommune, Hedmark. Rapport i topografisk arkiv, Kulturhistorisk museum, UiO. Derrick, M. 2012: Rapport fra arkeologisk utgravning av tjæremiler og kullgroper. Lauten, 137/1, 152/27, 153/39, og Vilberg, 177/4, Ullensaker kommune, Akershus. Rapport i topografisk arkiv, Kulturhistorisk museum, UiO. Gundersen, I. M. 2012: Rapport fra arkeologisk utgravning av kullgroper, tjæremiler og veifar. Lauten, 152/3, Ullensaker kommune, Akershus. Rapport i topografisk arkiv, Kulturhistorisk museum, UiO. Holm, I. og Berg-Hansen, I. M. 2007: Rapport fra arkeologisk utgravning av dyrkningsterrasser, kullgroper, tjæremile og ulvestue. Grundset, 14/3, Elverum kommune, Hedmark. Rapport i topografisk arkiv, Kulturhistorisk museum, UiO. Larsen, J. H. 1990: Tjærebrenning i middelalderen ved Dokkfløy. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1989/1990: Oslo Paulsen, I. 2006: Rapport fra arkeologisk utgravning av tre tjæremiler og en hulvei. Lier, 24/1, Kongsvinger kommune, Hedmark. Rapport i topografisk arkiv, Kulturhistorisk museum, UiO. Reitan, G. og Berg-Hansen, I. M. 2007a: Rapport fra arkeologisk utgravning av tjæremiler. Haug, 27/6, Nord-Odal kommune, Hedmark. Rapport i topografisk arkiv, Kulturhistorisk museum, UiO. Reitan, G. og Berg-Hansen, I. M. 2007b: Rapport fra arkeologisk utgravning av tjæremiler, kullgroper, hulvei og fangstgrop for ulv. Strengelserud, 17/1 og 17/2, og Lier, 24/1, Kongsvinger kommune, Hedmark. Rapport i topografisk arkiv, Kulturhistorisk museum, UiO. Rolfsen, P. 2002: Tjæremiler i Norge med utgangspunkt i en tjæregrop på Hovden i Bykle. Universitetets kulturhistoriske museer. Skrifter nr. 1. Oslo Stene, K. 2004: Gråfjellprosjektet Årsrapport Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen. Oslo Stene, K. 2006: Gråfjellprosjektet Årsrapport Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. Oslo. Wenn, C. C. 2011: Rapport frå arkeologisk utgravning av tjæremiler, fangstgroper, kullgrop, kokegrop og dyrkningsspor frå bronsealder til middelalder. Ullensaker statsallmenning, 202/1, Barnkjenn, 176/1, og Bjørke østre, 142/19, Ullensaker kommune, Akershus. Rapport i topografisk arkiv, Kulturhistorisk museum, UiO. 8

35 Line Bjørnstad Grønlie Fra: Sira Randi Sendt: 16. oktober :50 Til: Line Bjørnstad Grønlie Kopi: Emne: 17/ Varsel om oppstart av planarbeid - Varsel om mindre endring av Hovemoen masseuttak - Gnr. 184 bnr. 84 i Lillehammer kommune - PlanID 2017p174e01 Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Flagget Vi viser til varsel om oppstart av planarbeid/mindre endring av reguleringsplan for Hovemoen masseuttak. Hensikten med planarbeidet er å omregulere området SB1 fra Parkbelte i Industriområde til omkringliggende formål «masseuttak/industri/forretning/kontor. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til N3 Bebyggelse og anlegg næringsformål. I bestemmelsene nedenfor knyttet til planen omtales dette, og her er det industri, lager og produksjon som er tillatt. I gjeldende reguleringsplan er forretning og kontor to av formålene. Dersom parkbeltet SB1 skal omreguleres til næringsformål, må dette skje slik at det samsvarer med formålet i kommuneplanens arealdel. I innledende bestemmelser i kommuneplanen står at kommuneplanen gjelder foran eldre reguleringsplaner dersom det er motstrid. Med hilsen Randi Sira Seksjon: Plan og trafikk Oppland Postadresse: Statens vegvesen Region øst, Postboks 1010 Nordre Ål, 2605 LILLEHAMMER Besøksadresse: Industrigata 1, LILLEHAMMER Telefon: Mobil: e-post/lync: randi.sira@vegvesen.no e-post: firmapost-ost@vegvesen.no Tenk miljø - spar papir. Trenger du å skrive ut denne e-posten? Fra: Line Bjørnstad Grønlie [mailto:line.gronlie@ramboll.no] Sendt: 14. september :28 Til: postmottak@oppland.org; brannvakta.postmottak@lillehammer.kommune.no; fmoppost@fylkesmannen.no; Firmapost-øst <firmapost-ost@vegvesen.no>; ro@nve.no; postmottak@jbv.no; mail@dirmin.no; servicesenter@forsvarsbygg.no; postmottak@mattilsynet.no; oppland@fnf-nett.no; post@faberghistorielag.no Kopi: Marthe Torset (marthe.torset@lillehammer.kommune.no) <marthe.torset@lillehammer.kommune.no>; 'Arvid K Jordet' <arvid.jordet@veidekke.no> Emne: Varsling av oppstart/mindre endring Hovemoen masseuttak 1

36 Vedlagt ligger varsel om oppstart/mindre endring av Hovemoen masseuttak, Lillehammer kommune Med vennlig hilsen Line Bjørnstad Grønlie Arealplanlegger M line.gronlie@ramboll.no Connect with us Rambøll Norge AS Løkkegata 9 N-2615 Lillehammer 2

37 Fra: Til: Kopi: Emne: NVE Line Bjørnstad Grønlie "Arvid K Jordet"; "Marthe Torset" NVEs innspill - Varsling av oppstart / mindre endring Hovemoen masseuttak-lillehammer kommune, Oppland Dato: 5. oktober :22:02 Vedlegg: Sjekkliste_NVE_TEK17.pdf Deres ref.: Line Bjørnstad Grønlie Vår ref.: NVEs innspill - Varsling av oppstart / mindre endring Hovemoen masseuttak-lillehammer kommune, Oppland Vi viser til varsel om oppstart av planarbeid datert NVE gir i forbindelse med planarbeid råd og veiledning i arbeidet med å vurdere flom- og skredfare, vassdragsinngrep, samt vassdrags- og energianlegg. Det viktigste virkemiddelet for å forebygge tap og skader fra naturfarer, er å ta tilstrekkelig hensyn til flom- og skredfare i arealplanleggingen. Plan- og bygningsloven (pbl) og byggteknisk forskrift (TEK 17 Kapittel 7) setter tydelige krav til sikkerhet mot flom og skred ved ny utbygging. NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar beskriver hvordan en kan ta hensyn til disse naturfarene. Kommunene må også tilpasse arealbruken til klimaendringer som blant annet innebærer mer nedbør og ekstremvær. Som et bidrag i vurderingen av hvordan tema innenfor NVEs forvaltningsområder kan ivaretas i planleggingen, har vi lagt ved ei sjekkliste. Sjekklista gir en kortfattet oversikt over når og hvordan ulike tema skal innarbeides i reguleringsplaner, og inneholder linker til mer informasjon og veiledere for utredning av naturfare. Vi anbefaler at sjekklista benyttes aktivt i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) for planområdet. NVEs retningslinjer 2/2011 og sjekklista ligger også tilgjengelig på NVEs nettsider om arealplanlegging: Dersom planarbeidet berører noen av temaene i sjekklista skal NVE ha planen på høring. På grunn av store saksmengder har imidlertid NVE ikke alltid kapasitet til å svare ut alle saker på offentlig ettersyn. Manglende uttalelse fra NVE betyr derfor ikke nødvendigvis at våre ansvarsforhold er sjekket ut og planens innhold funnet tilfredsstillende. Manglende uttalelse fra NVE endrer ikke på tiltakshavers ansvar for sikker utbygging jf. pbl 29-5 og TEK 17, eller kommunens ansvar for å påse at dette er ivaretatt jf. pbl Dersom dere har konkrete spørsmål i forbindelse med planarbeidet vil vi selvfølgelig svare ut disse underveis i planprosessen. mvh Kristin Selvik Rådgiver Skred - og vassdragsavdelingen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: E-post: nve@nve.no Web:

38 Sjekkliste for reguleringsplan - vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder (pr ) NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags- og energiressurser samt forebygging av skader fra flom- og skred. Kommunene har et ansvar for å ta hensyn til disse temaene i arealplanleggingen. Denne sjekklisten kan brukes til hjelp for vurderinger, men er ikke uttømmende. Når det gjelder flom- og skredfare viser vi til at det skal utarbeides en ROS-analyse for alle planer, jamfør plan- og bygningslovens 4-3 og DSBs veileder «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen». ROS-analysen må inneholde en begrunnet vurdering av om det er fare for flom, erosjon eller skred, og en konklusjon på om det er tilfredsstillende sikkerhet i henhold til TEK17. Når det gjelder vassdrag og energianlegg er det noen typer tiltak som vil ha behov for avklaring i forhold til sektorlovverk (vannressursloven og energiloven). Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Er det vassdrag i planområdet? Styring av arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelatert fare. Kan området være flomutsatt? Dersom planområdet er innenfor 20- metersbeltet langs bekk eller 100- metersbeltet langs elv så bør flomfare vurderes. På flate elvesletter vil flommen ha større utstrekning. På grunn av klimaendringer forventes økt flomvannføring med minst 20% i små nedbørfelt og kystvassdrag. I noen regioner vil også flommene øke i store vassdrag. Hvordan skal planen ta hensyn til natur-, kulturmiljø og friluftsinteresser i 100- metersbeltet langs vassdrag, jf. pbl 1.8? Generelt er det viktig å holde vassdrag åpne og bekkelukking frarådes. Dersom det planlegges tiltak som berører allmenne interesser i vassdrag eller grunnvann, må konsekvensene av dette beskrives, som grunnlag for ev. konsesjonsvurdering eller samordning etter vannressursloven. Hvilke alternative løsninger eller avbøtende tiltak er mulig for å ivareta vassdrag? I verna vassdrag bør en vurdere differensiert forvaltning etter PRP for verna vassdrag. Finnes det flomsonekart i planområdet? Utenfor kartlagte områder kan en første vurdering baseres på observasjoner fra tidligere flommer, lokalkunnskap og kartanalyse. Ved tvil må det gjøres en fagkyndig utredning. Det må vises særlig aktsomhet langs bratte og masseførende vassdrag. Eventuelle kulverter, bruer og bekkelukkinger som kan gå tett, bør kartlegges. Vil utbyggingen medføre økt overvann og raskere avrenning til vassdrag? Vil havnivåstigning og stormflo ha betydning for flomvannstand i vassdrag med utløp i sjø? Alle vassdrag, inkludert åpne og lukka bekker, bør merkes tydelig i plankartet og reguleres til arealformål 3, 5 eller 6, jf Bestemmelser om byggegrense til vassdrag, kan differensieres ut fra konkrete vurderinger av allmenne hensyn, for eksempel m langs hovedvassdrag og 20 m langs bekker. Forutsetninger for og ev. avbøtende tiltak ved vassdragsinngrep må innarbeides i bestemmelser. Forvaltning etter RPR for verna vassdrag kan fastsettes i bestemmelser og/eller vises som hensynssone. Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet plasseres utenfor flomutsatte områder. Flomutsatte areal skal vises som hensynssone og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK En avstandsgrense på 20 m fra bekker vil normalt dekke fare for flom og flomskred Alternative flomveier for lukkede bekker bør vises som hensynssone i planen Det kan fastsettes bestemmelser om lokal overvannshåndtering. Karttjenesten NVE Atlas Arealplanlegging og vassdragsmiljø Plan- og bygningslovens 12-5 Plan- og bygningslovens 1-8 Vannressursloven Verneplan for vassdrag RPR for vernede vassdrag Flomsonekart utarbeidet av NVE Krav til flomsikkerhet i TEK17 Retningslinje 2/2011: Flaum- og skredfare i arealplanar (rev. 2014) Rettleiar 3/2015: Flaumfare langs bekker Retningslinjer for flomberegninger Fakta: Hvordan ta hensyn til klimaendringer Fakta: GIS finner flomveiene

39 Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Kan området være skredutsatt? Å ha kunnskap om skredfare, og ta hensyn til dette ved planlegging og utbygging, er den mest effektive måten å forebygge skredulykker. På grunn av klimaendringer forventes økt hyppighet av skred i bratt terreng, men fareområdene vil ikke nødvendigvis bli større. Er det konsesjoner for vassdragseller energianlegg i området? Nettanlegg og trafoer som krever anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven. Ligger planområdet innenfor aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang eller jord- og flomskred? Finnes det kvikkleiresoner eller marine avsetninger i planområdet? Undersøk om det er lokal informasjon om grunn- og terrengforhold som tilsier skredfare. Vurder behovet for fagkyndig utredning ut fra planlagt arealbruk og tiltakskategorier. Sjekk om det planlegges ny arealbruk i konflikt med etablerte eller planlagte høyspentlinjer, trafoanlegg, dammer, rørgater eller andre anlegg for energiforsyning og -overføring. Er anleggseier varslet? Ny bebyggelse bør i utgangspunktet plasseres utenfor skredutsatte områder. Skredutsatte områder vises som hensynssone i planen og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK Hvis det ikke er tilstrekkelig sikkerhet må avbøtende tiltak beskrives og innreguleres i planen. Ansvar for fremtidig tilsyn og vedlikehold av sikringstiltak må avklares. Anlegg for energiforsyning og -overføring skal reguleres som teknisk infrastruktur etter 12-5 nr.2, med unntak av kraftledninger i sentral og regionalnettet som skal vises som hensynssone. Andre energianlegg, som dammer og kraftverk, bør reguleres til byggeområde. Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer DSBs Havnivåveileder Karttjenesten NVE Atlas NGUs løsmassekart Krav til skredsikkerhet i TEK17 Retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (rev. 2014) Veileder 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng Veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Faktaark: Identifisering av skredvifter Skogsveger og skredfare Planloven og energianlegg Oversikt over konsesjoner som er gitt eller under behandling Bebyggelse nær høyspentanlegg Hensynssoner for kraftledninger Plan- og bygningslovens 12-5 Ut fra ressurshensyn må NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede planer, planer som omfatter områder med vesentlig flom- eller skredfare, saker av prinsipiell betydning og planer med problemstillinger som kommunen har vansker med å avklare selv. Vi ønsker at kommunene velger ut planer som det er særlig behov for hjelp fra NVE til å vurdere, og tar tidlig kontakt med oss om disse sakene. For at NVE skal ha grunnlag for uttalelse må høringsdokumentene inneholde planbeskrivelse, ROS-analyse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. NVE kan fremme innsigelse på grunnlag av manglende utredning eller innarbeiding av hensynet til flom- eller skredfare, eller manglende avklaring mot vannressursloven eller energiloven. Mangel på uttalelse eller innsigelse fra NVE rokker ikke ved kommunes selvstendige ansvar for å sørge for at disse hensynene er ivaretatt i planarbeidet.

40 Rambøll Norge AS avd Lillehammer Eidsiva Nett AS Org nr.: Tlf: Pb 4100, 2307 Hamar Deres referanse Saksbehandler Vår referanse Dato Line Bjørnstad Grønlie Roger Nebylien 17/ Svar på varsel om oppstart av planarbeid for mindre endring av Hovemoen masseuttak i Lillehammer kommune Viser til varsel om oppstart av planarbeid, mindre endring på Hovemoen masseuttak i Lillehammer kommune. Eidsiva Nett (EN) har en dobbelt høyspentlinje (22 kv) i området. Fareområdet må som beskrevet bli videreført i planen.en sin høyspentlinje (22 kv) er vist på vedlagt kartskisse, vedlegg 1 (tynn rød strek). Høyspentlinjen lengst øst (tykk rød strekk) tilhører Statnett. Beliggenhet må oppfattes som orienterende på vedlagte kartskisser. Dersom det skal arbeides nærmere enn 30 meter fra høyspentlinjen med anleggsvirksomhet eller annen redskap med stor rekkevidde må nettselskapet varsles på forhånd for befaring og avtale om aktuelle sikkerhetstiltak. Eidsiva Nett vurderer også å stille krav om at de som skal arbeide innenfor 30 meter fra høyspentlinjen må gjennomføre et e-læringskurs før arbeidet starter. Vedlegg 2 er en enkel brosjyre for å informere om farene ved aktiviteter nær elektriske linjer og kabler. Dersom planarbeidet utløser behov for endringer av eksisterende anlegg, eller nye må EN involveres i en tidlig fase. Eventuelle endringer av eksisterende, eller etablering av nyanlegg bekostes av utbygger etter gjeldende regelverk. Skulle De ha behov for flere opplysninger eller De har spørsmål til oss, ber vi Dem ta kontakt. Med vennlig hilsen NB! Ved svar på dette brevet benyttes referanse: 17/

41 Eidsiva Nett AS Roger Nebylien Planingeniør Vedlegg: Vedlegg_1.pdf Vedlegg_2.pdf Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopimottakere: Lillehammer kommune Side 2 av 2

42

43 Aktiviteter nær høyspenningslinjer og kabler er livsfarlig

44 Aktiviteter nær høyspenningslinjer og kabler er livsfarlig Sikkerhetstiltak Anleggsvirksomhet nær høyspenningslinjer Arbeider du med anleggs- og skogsmaskiner, transport eller annen redskap med stor rekkevidde, må du undersøke om det finnes høyspenningslinjer i nærheten av arbeidsstedet.

45 Aktiviteter nær høyspenningslinjer og kabler er livsfarlig Høyspenningslinjer er livsfarlige på flere meters avstand. Berøring av høyspenningslinjer og anlegg har ført til flere nestenulykker og tragiske dødsulykker. Skal du arbeide nærmere enn 30 meter fra kraftlinjen, må nettselskapet varsles på forhånd for befaring og avtale om aktuelle sikkerhetstiltak. Kontaktinformasjon: Se siste side. Erstatningsansvar Skade på anlegg tilhørende nettselskapet kan medføre erstatningsansvar for: Tap grunnet avbrudd i levert strøm Reparasjonskostnader For eksempel: En gravemaskin skader en høyspentlinje i et boligområde. Skaden fører til at over 100 kunder blir uten strøm i en time. Totalkostnaden blir cirka kroner.

46 Aktiviteter nær høyspenningslinjer og kabler er livsfarlig Sikkerhetstiltak Graving, boring og spunting Undersøk alltid om det er kabler i bakken der du skal grave eller bore. Det skal alltid utføres kabelpåvisning, og denne tjenesten gjør nettselskapet gratis. Kontaktinformasjon: Se siste side.

47 Aktiviteter nær høyspenningslinjer og kabler er livsfarlig Sikkerhetstiltak Trefelling Før trefelling nær høyspenningslinjer skal nettselskapet alltid kontaktes på forhånd for befaring og avtale om aktuelle sikkerhetstiltak. Kontaktinformasjon: Se siste side.

48 Aktiviteter nær høyspenningslinjer og kabler er livsfarlig Sikkerhetstiltak Lagring og bruk av kran For materiell som transporteres, lagres og håndteres under eller nær høyspenningslinjer, skal nettselskapet kontaktes for befaring og avtale om aktuelle sikkerhetstiltak. Kontaktinformasjon: Se siste side.

49 Aktiviteter nær høyspenningslinjer og kabler er livsfarlig Sikkerhetstiltak Klatring i master og ferdsel innenfor avsperret område Kun sikkerhetsklarert personell har adgang til å klatre i master, eller ferdes på innsiden av avsperret område. Det er forbudt å bruke master til andre formål som for eksempel skilting eller støtte osv.