MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post:

Transkript

1 Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:00-14:00 Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. ORIENTERINGER Lillehammer som dialog- og fredsby. Orientering v/nansen fredssenter. Oppfølging budsjett 2016 Investeringer i økonomiplanen Status for skoleprosjektene Servicetorget og evt. andre kommunale tilbud i rådhusets 1. etasje. Orientering v/eva Bueie Nygård og Ruth Elisabeth Engøy Solberg SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 73/16 HØRING - FORSLAG TIL LOV OM ENDRING AV KONSESJONSLOVEN, JORDLOVEN OG ODELSLOVEN 74/16 ÅPNING AV JAKT PÅ BEVER I LILLEHAMMER 75/16 E6 STREKNINGEN VINGROM - LILLEHAMMER NORD / ENSBY AVKLARING TRASEALTERNATIV II-C-1 76/16 REVISJON AV ETISKE RETNINGSLINJER OG REGLEMENTET ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALGTE Lillehammer, 13. september 2016 Espen Granberg Johnsen ordfører

2 Sak 73/16 Sak 73/16 HØRING - FORSLAG TIL LOV OM ENDRING AV KONSESJONSLOVEN, JORDLOVEN OG ODELSLOVEN Saksbehandler: Geir Halvor Vedum Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 73/16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Høringsbrev fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) av Høringsnotat fra LMD av Klargjøringsnotat fra LMD av Utrykte vedlegg: Jord-, konsesjons- og odelsloven -tilhørende forarbeider og rundskriv E-post til og svar fra LMD av SAMMENDRAG: Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag til en rekke endringer i jord-, konsesjons- og odelsloven. I hovedsak går endringene ut på at den enkelte bonde skal få større råderett over egen eiendom og ha større mulighet til å foreta disposisjoner uten reguleringer fra det offentlige. Endringene skal gi større utbud av landbrukseiendommer for salg og bidra til økt verdiskapning. Endringene skal også redusere belastningen for byråkratiet ved at det blir redusert saksmengde. Rådmannen har gått gjennom endringsforslagene og vurdert hvilke endringer som støttes og ikke. Rådmannen har i stor grad lagt vekt på kommunens rolle som forvaltningsmyndighet og hvordan de foreslåtte regelendringer vil gi utslag, både forvaltningsmessig og opp mot de tiltenkte virkninger. Med enkelte unntak vil rådmannen anbefale at endringsforslagene ikke gis tilslutning. SAKSOPPLYSNINGER: Stortinget behandlet 16. februar 2016 Inst. 153 L ( ) fra næringskomiteen som gjaldt regjeringens lovforslag i Prop. 124 L ( ) om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven (opphevelse av priskontroll). Stortinget vedtok å sende lovforslaget tilbake til regjeringen. Stortinget ba samtidig regjeringen om å utrede og legge fram for Stortinget en rekke ulike forslag til endringer i konsesjonsloven, odelsloven og jordloven. Den sendte Landbruks- og matdepartementet ut forslag til endring av jord-, konsesjons- og odelsloven på høring. Høringsfrist er satt til mandag Rådmannen tok kontakt med departementet med siktemål å få utsatt høringsfrist til , ettersom kommunestyret har møte Svaret fra departementet samme Side 2

3 Sak 73/16 dag var at høringsfristen må overholdes. Imidlertid kan administrasjonens innstilling sendes inn innen fristen og politisk vedtak ettersendes. Endringsforslagene går i korthet ut på som følger: 1. Arealgrenser for konsesjon og odel Arealgrensene heves fra 25 til 35 daa fulldyrket/overflatedyrket jord for konsesjonsplikt for bebygd eiendom og lovbestemt boplikt. Grensen på 100 daa totalareal holdes uendret Arealgrensen heves fra 25 til 35 daa fulldyrket/overflatedyrket jord for hva som regnes som odlingsjord etter odelsloven 2. Priskontroll etter konsesjonsloven Det skal innføres en hjemmel i konsesjonsloven til å gi forskrift om beløpsgrenser for priskontroll for bebygd eiendom. I dag fastsettes dette gjennom rundskriv Priskontrollen ved erverv av rene skogeiendommer oppheves For kombinerte jord- og skogeiendommer skal priskontrollen oppheves for skogen, men opprettholdes for resten av eiendommen Arealgrensen på 500 daa produktiv skog oppheves som innslagspunkt for priskontroll på bebygde eiendommer med både jord og skog. Det innebærer at det kun vil være arealet dyrket mark som blir vesentlig for om det er priskontroll eller ei For ubebygde eiendommer med jord og skog legger departementet fram to alternativer: 1. Ingen endringer, dvs. priskontroll for alle erverv, eller 2. Priskontrollen unnlates om jordbruksarealene er under 35 daa 3. Deling, konsesjon og tilleggsjord Det unntas fra delingsbestemmelsen i jordloven fradeling av tun på en landbrukseiendom, forutsatt at det er inntil fem daa og at resten av eiendommen selges som tilleggsareal til annen eiendom. Erverver må enten ha tilgrensende eiendom eller ha forpaktet jordbruksarealer i minimum 5 år forut for ervervet. Erververs eiendom må være av en viss størrelse, departementet legger det åpent for høringsinstansene hvor denne grensa bør ligge, eksempelvis 5 daa jord eller 25 daa produktiv skog Erverv av tilleggsjord unnlates konsesjonsplikt dersom ervervet gjelder hele eiendommen, erverver har eiendom som grenser til tilleggsarealet eller har leid arealet i minimum fem år forut for ervervet. 4. Fradeling av tomter Fradeling av tomt inntil 2 daa til bolig-/fritidsformål eller naust unntas plikt til å søke deling etter jordloven. Det er en forutsetning at arealet ikke er fulldyrket/overflatedyrket mark eller innmarksbeite. Deling vil likevel være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven 5. Driveplikt Dagens krav om 10 års leiekontrakt for å oppfylle driveplikt på jordbruksjord ved bortleie oppheves. Videre oppheves kravet om at leiejord må være tilleggsjord til annen landbrukseiendom. Bortleier plikter å sende kopi av leiekontrakt til kommunen. Kommunens adgang til å inngå avtale om bortleie av jord oppheves, dette i tilfeller hvor pålegg etter drivepliktbestemmelsen ikke etterkommes Side 3

4 Sak 73/16 6. Bestemmelser om tilskudd Vedtak om tilbakebetaling av tilskudd skal være tvangsgrunnlag for utlegg, slik at staten ikke først er nødt til å få fastslått betalingsplikten ved dom. RÅDMANNENS MERKNADER: Høringsuttalelsen er utarbeidet ved Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen som er felles landbrukskontor for kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer. I det følgende vil derfor statistikk og vurderinger legges både til region- og kommunenivå. Kommunene i Lillehammer-regionen vedtok den 30. oktober 2014 felles kommunedelplan for landbruk for perioden Et av hovedmålene i planen er å øke matproduksjonen i regionen med minst 20% fram mot For å oppnå denne målsettingen er det viktig bl.a. å verne om dyrkamarka og opprettholde aktive bruk i hele regionen. Rådmannen har lagt føringer fra kommunedelplan landbruk til grunn ved vurderingene knyttet til de foreslåtte lovendringer. 1. Arealgrenser for konsesjon og odel Endringsforslagene er en videreføring av tidligere endringer av arealgrenser for konsesjon og odel. Stortinget har nå lagt til grunn at arealgrensene for konsesjonsplikt og odel skal heves fra 25 til 35 daa fulldyrka og overflatedyrka jord. Innstillingen fra næringskomiteen er basert på at priskontroll og konsesjonsbestemmelser i størst mulig grad må gjelde bruk med et visst potensial for næringsvirksomhet. En lovendring vil medføre at flere eiendommer vil kunne omsettes fritt i markedet. Flere landbrukseiendommer kan overdras uten lovbestemt boplikt og færre eiendommer vil være heftet med odel. For kommunene i vår region vil det gi slike utslag (tall fra SSB pr. 2014): Konsesjonsplikt for bebygde landbrukseiendommer Dagens regler Etter evt. regelendring Endring Eiendommer i Kons.pliktig Kons.fri Kons.pliktig Kons.fri alt Lillehammer Gausdal Øyer Bebygd eiendom med bolighus og lovbestemt boplikt / bebygde eiendommer med bolighus og odel Dagens regler Etter evt. regelendring Endring Eiendommer i alt Boplikt/odel Uten boplikt/odel Boplikt/odel Uten boplikt/odel Lillehammer Gausdal Øyer Regjeringen har i sin landbrukspolitikk lagt stor vekt på den enkelte grunneiers mulighet til i større grad å råde over egen eiendom. Lovendringsforslaget vil gi flere eiere av landbrukseiendommer mulighet til å selge sine eiendommer uten noen form for salgsbegrensninger. Det kan være positivt mht. å få flere eiendommer på handel og dermed at Side 4

5 Sak 73/16 eiendommer som i dag står ubebodd, eller på annen måte ikke fornyes eller utvikles, kan få nye eiere med det som følger av bosetting og utvikling. På den annen side kan endringen medføre at flere eiendommer, som i dag ville blitt solgt med konsesjonsvilkår om boplikt, blir benyttet som fritidseiendommer eller blir rene spekulasjonsobjekter. En stor utfordring i landbrukspolitikken er å balansere lovverket slik at det både ivaretar de landbrukspolitiske målsettinger om økt produksjon, samtidig som om det ikke skal medføre sementering og virke begrensende for utviklingen. Rådmannen er generelt sett av den oppfatning at lovverket skal ivareta de som ønsker å bli i næringa og ha landbruket som levebrød, i større grad enn at lovverket skal ivareta interessene til de som ønsker å forlate næringa og i den sammenheng realisere kapitalverdier. Rådmannen kan ikke se at denne endringen vil gi de store utslag lokalt, noe som verken taler sterkt for eller imot endringen. Det en ser er at mange landbrukseiendommer som allerede er unntatt konsesjons- og boplikt står ubebodde og nærmest ubenytta. Eierne ønsker gjerne å sitte på disse eiendommene av ulike årsaker, det kan skyldes tilknytning til eiendommen, hensyn til andre slektninger eller tanker om framtidig verdiøkning. Etter rådmannens vurderinger kan en sementert eiendomsstruktur i liten grad relateres til konsesjon og odel. Lovverket blir ikke bedre om en innsnevrer virkeområdet. Om en regelendring ikke får særlig effekt kan det for så vidt være fornuftig å unnlate endringen. Rådmannen mener at endringsforslaget ikke bidrar annet enn til en uthuling av regelverket og en svekkelse av konsesjons- og odelsinstituttet. Rådmannen fraråder endring av arealgrensene. 2. Priskontroll Forskrift om beløpsgrense og arealgrenser for priskontroll Departementet legger vekt på forenkling og at regelverket skal være lettere tilgjengelig for publikum. I dag er det rundskriv som i stor grad regulerer virkeområdet for priskontrollen. Rundskriv kan være vanskelig tilgjengelig, i motsetning til en forskrift som bl.a. er tilgjengelig gjennom Endringer i forskrifter vil også måtte innebære at forslagene legges ut på høring, i motsetning nye rundskriv som sendes ut uten forvarsel og høring. Rådmannen mener dette forslaget bør støttes. Opphevelse av priskontroll på rene skogeiendommer, opphevelse av priskontroll på skogen på kombinasjonseiendommer (jord+skog+bygninger) Stortinget har bedt regjeringen utrede unntak for priskontroll på skog, som følge av innstillingen fra Stortingets næringskomite hvor det påpekes at dagens regelverk legger begrensninger på omsetning av skog. Det tas som utgangspunkt at økt omsetning fører til økt aktivitet med avvirkning, planting mm. og at dette vil gi positive konsekvenser for hele verdikjeden og utvikling av «grønn industri» og bruk av biomasse. Det må skilles mellom bebygde og ubebygde eiendommer. Bebygde skogeiendommer under 500 daa produktiv skog er allerede unntatt priskontroll. De fleste bebygde rene skogeiendommer er under 500 daa prod. skog, slik at endringen for denne typen eiendommer ikke vil gi store utslag. Side 5

6 Sak 73/16 Når det gjelder kombinasjonseiendommer jord, skog og bygninger har departementet i høringsnotatet drøftet aktuelle endringsforslag og identifisert noen problemstillinger. Departementet har sett mulighetene for økt press på ønske om å fradele skogen på kombinasjonseiendommer slik at skogen kan selges for seg selv uten priskontroll. Det er departementets syn at kommunene vil foreta de nødvendige avveiningene om det skal gis delingssamtykke, der særlig forholdet til god driftsmessig løsning blir avgjørende. Rådmannen deler langt på veg departementets vurderinger i forhold til dette punktet, men vil samtidig presisere at det vil stille store krav til kommunene i forhold til å finne «riktig nivå» på når deling eventuelt skal kunne godkjennes og ikke. Når det gjelder muligheten til å gjøre unntak for priskontroll på skogen på en kombinasjonseiendom er departementet kritisk til slike regler. Dette ut fra at en ser muligheten for at verdier flyttes fra bygninger/jord over på skogen for å kunne oppnå konsesjon på en samlet sett for høg pris. Departementet har også vurdert alternativer for at kommunene kan gå inn med overprøving/ begjære rettslig skjønn av kjøpesummen. Dette vil både bli tungt byråkratisk, kostnads- og tidkrevende. Det vil også medføre en unødvendig inngripen i den private avtaleretten. Departementet ønsker derfor ikke å gå inn for unntak for priskontroll på skog på kombinasjonseiendommer. Rådmannen støtter departementets vurderinger. Departementet har imidlertid vurdert en annen løsning som går ut på at dagens grense på 500 daa produktiv skog som innslagspunkt for priskontroll på bebygd eiendom oppheves. Det vil etter dette kun bli arealet dyrkamark som blir avgjørende (i dag 25 daa, foreslått endret til 35 daa). Dette forslaget vil gi sammenheng i forhold til forslaget om å oppheve priskontrollen på rene skogeiendommer. Etter rådmannens syn kan dette legge press på ønske om fradeling av dyrkamarka eller deler av dyrkamarka på en eiendom, særlig i tilfeller der skogressursene kan representere store verdier og at priskontrollen vil være vesentlig for de samlede salgsverdier. Vi ser allerede at det er mange som ønsker å fradele mindre arealer fra sine eiendommer for å innrette seg under dagens konsesjonsgrense. En regelendring som foreslått vil åpne for nye aktuelle delingssaker, noe som bl.a. vil medføre mer byråkrati. Rådmannen ser at ønsket om å frita rene skogeiendommer for priskontroll leder til forslag til nye og til dels kompliserte mellomløsninger som i og for seg er varianter av dagens løsning, bare med en glidning mot mindre reguleringer. Hva disse endringene etterlater av nye muligheter for tilpasninger og ikke minst byråkratiske og politiske utfordringer, vies liten oppmerksomhet i departementets høringsnotat. Rådmannen mener de nye forslagene som i hovedsak vil åpne for en friere omsetning av skog, uten priskontroll, vil bidra til en fri prisdannelse i markedet for salg av skog og at skogeiendommer etter dette vil bli gjenstand for «jafseskogbruk», kapitalplassering og spekulasjon. Rådmannen mener priskontroll på skog er viktig for å tilgodese at de som driver i skognæringa har gode rammebetingelser for å drive utholdende skogbruk i et langsiktig perspektiv. Det er ikke ønskelig å åpne for en kjøpergruppe som kan se bort fra avkastningskravet. Opphevelse av priskontroll på skog frarådes. Ubebygde eiendommer med jord og skog Departementet antar at formålet med de fleste erverv av ubebygde eiendommer med både jord og skog er å bruke arealene som tilleggsjord. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om denne antagelsen er riktig. Side 6

7 Sak 73/16 Rådmannen erfarer at det er stor interesse for kjøp av slike ubebygde landbrukseiendommer. Ved realitetsbehandling av konsesjon er nok formålet med de fleste erverv tilleggsarealer til eksisterende landbrukseiendommer. Erfaringene er likevel at mange interessenter henvender seg til kommunen med spørsmål om dette med konsesjon men som avstår fra kjøp og konsesjonssøknad etter råd fra kommunen. Dette er kjøpere som ikke har som mål å drive et rasjonelt jord- og skogbruk, men er interessert i privat vedskog, tilgang til jaktterreng, framtidige utbyggingsarealer m.m. For ubebygde landbruksarealer har det ikke vært nødvendig å vurdere bosettingsfunksjonen som en del av ervervet, og det har derfor vært konsesjon og priskontroll for alle erverv, uavhengig av areal. Når departementet etter anmodningsvedtaket fra Stortinget skal utrede unntak fra priskontrollen på kombinerte eiendommer, er det ikke gjort skille på bebygde og ubebygde eiendommer. For å få en sammenheng i regelverket mener departementet det kan være grunn for å se nærmere på priskontrollen ved erverv av ubebygde eiendommer, men legger fram to alternative forslag som de ber høringsinstansene vurdere. Alternativ 1 er ingen endring, dvs. priskontroll på alle erverv av ubebygde landbrukseiendommer. Alternativ 2 er at priskontroll unnlates om arealet dyrkamark er under en foreslått arealgrense på 35 daa. Det argumenteres med at det skogpolitiske må tillegges varierende vekt ut fra skogandelen på en slik ubebygd skogeiendom og at det derfor kan være naturlig å legge arealet dyrkamark som avgjørende for om det skal være priskontroll eller ei. Rådmannen synes dette blir en kunstig tilnærming. Eksempelvis en skogeiendom på daa vil være gjenstand for priskontroll om det er 40 daa dyrkamark, men ikke om det er 30 daa dyrkamark. Arealgrenser vil alltid være beheftet med den ulempen at noen eiendommer er under og andre over. I eksempelet vil en faktor som i realiteten er uvesentlig for eiendommens verdi være avgjørende for om det er priskontroll eller ikke. Etter rådmannens syn vil dette gi uhensiktsmessige utslag og effekter som ikke har noen logisk forklaring. Videre vil rådmannen framheve at dette viser hvor vanskelig det blir å skulle føre ulik konsesjonspolitikk på skog og jordbruksarealer når hovedtyngde av landbrukseiendommer i landet består av begge deler. Rådmannen vil derfor anbefale at alternativ 1 velges. 3. Deling, konsesjon og tilleggsjord Fritak for søknadsplikt ved fradeling av tun inntil 5 daa Fritaket vil gjelde både for delingsbestemmelsen i jordloven 12 og konsesjonsplikt. Stortingets anmodningsvedtak har bakgrunn i ønske om mer rasjonell drift, mindre byråkrati og større råderett over egen eiendom. Fradeling må som før godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser, herunder evt. dispensasjonsbehandling. Forslaget fra departementet går i hovedtrekk ut på at tun på inntil 5 daa kan fradeles uten søknad dersom resten av jordbruksarealene selges som tilleggsarealer til tilgrensende eiendom. Departementet har drøftet hva som må regnes som tilgrensende eiendom. Er det f.eks. tilstrekkelig å ha tilstøtende eiendommer på en fjellrygg, dersom gardstunene og dyrkamarka ligger langt fra hverandre? Høringsinstansene bes om å drøfte saken. Departementet har ellers falt ned på den løsningen at unntaksbestemmelsen også vil gjelde Side 7

8 Sak 73/16 dersom dyrkamarka har vært bortleid som tilleggsareal for en forutgående periode på minimum fem år og avtalen har vært skriftlig. Erverver må ha produktiv landbrukseiendom fra før og eiendommen må være minimum fem daa jordbruksareal og/eller 25 daa produktiv skog. Rådmannen er i utgangspunktet positiv til å gjøre det enklere å fradele tun. En slik forenkling vil være i tråd med gjeldende praksis både etter jord- og konsesjonsloven, da kommunene som oftest tillater slik deling i forbindelse med bruksrasjonalisering. Rådmannen ser imidlertid at det er noen praktiske utfordringer som følger av en slik forenkling. Selv om man skal gjøre det tydelig i lovteksten vil det alltid komme tvilstilfeller. Eksempelvis dette med hva som er naboeiendom, det kan være uklare eiendomsgrenser, veger og vassdrag mellom eiendommer m.m. Likeledes kan det være tvil om mottakereiendommen oppfyller kravene. Hva som er produktiv skog endrer seg over tid, det kan være at spørsmål om festearealer i statsallmenning inngår i totale jordbruksarealer m.m. Det må på ett eller annet nivå sjekkes ut av kommunen om kriteriene for unntaksbestemmelsen er oppfylt. Ved vurdering av deling skal kommunen vurdere om deling legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur. Forlaget innebærer at kommunen ved slike delinger ikke er i posisjon til å ta stilling til om eiendommen fortsatt bør være en selvstendig driftsenhet eller om en er mer tjent med en bruksrasjonalisering. Kommunen er heller ikke i posisjon til å vurdere drifts- og miljømessige ulemper som følge av deling, noe som er svært viktig å ta hensyn til før evt. deling innvilges. Det kan også komme delinger som gir dårlige driftsmessige løsninger som ellers ville blitt nektet ved delings- eller konsesjonsbehandling. Et gardsbruk består i mange tilfeller av mange teiger, også skogteiger som ligger langt unna driftssenteret. Naboteiger kan tilhøre garder i andre grender eller andre dalfører. Etter endringsforslaget kan resultatet bli at landbrukseiendommer blir tilleggsarealer til garder langt unna. En odelsberettiget vil kunne løse eiendom på odel. Det kan bli tilfeller der tunet er fradelt og at en odelsberettiget reiser odelsløsningssak. Kravet til odlingsjord går kun på jord og skog, ikke bebyggelse. Det innebærer at odelssøksmål ikke kan hindre fradeling men at arealene ellers, som selges som tilleggsareal, blir tatt tilbake på odel og en står att med en ubebygd landbrukseiendom. Slike eiendommer vil ikke være omfattet av boplikt og det kan øke andelen av «fjernstyrte» landbrukseiendommer. I mange tilfeller med fradeling av tun er det ønske om, eller naturlig, at det følger med noe dyrkamark eller beite. Ofte går dyrkamarka helt inn til husveggene slik at en ikke kommer utenom å berøre dyrkamark. I slike tilfeller er det nødvendig med omdisponering etter jordloven 9. Dvs. at kommunen uansett må behandle saken etter jordloven. Når det gjelder at leietager kan få samme ervervsmessige status som en nabo kan dette gi svært uheldige utslag. Leiejord er ettertraktet og det kan i mange tilfeller være høy betalingsvillighet. Det medfører at leieforhold kan gi til dels dårlige driftsmessige løsninger med lang transportavstander. At det i neste omgang kan muliggjøre kjøp av tilleggsarealer uten konsesjonsvurdering mener rådmannen er en endring i feil retning. Side 8

9 Sak 73/16 Departementet har anført at til tross for forenkling vil reglene blir mer kompliserte enn de er i dag og at kommunene vil få utfordringer med gjennomføring av veiledning og kontroll. Rådmannen er enig med departementets betenkeligheter og har kommet til at dette forenklingsforlaget vil medføre mer komplisert og uklart regelverk. Rådmannen mener at endringsforslag kan medføre såpass mange utilsiktede og uheldige utslag at forslaget bør frarådes. 4. Fradeling av tomter Det foreslås at det skal kunne fradeles ubebygde tomter til bolig- eller fritidsformål og naust uten søknad om deling etter jordloven. Søknadsplikten vil fortsatt gjelde for tomter over 2 daa og på dyrka eller dyrkbar jord. Forslaget har ikke utgangspunkt i anmodningsvedtak fra Stortinget men er avledet av Sundvolden-plattformen hvor regjeringen har lagt grunnlaget for sin politikk. Forslaget følger av at regjeringen ønsker at den enkelte bonde skal ha større råderett over egen eiendom osv. Fradeling vil fortsatt betinge godkjenning etter plan- og bygningslovens bestemmelser, herunder dispensasjon fra overordnet plan i de fleste tilfeller. Det er som regel denne behandlingsrunden som er mest omfattende og rådmannen kan derfor ikke se at forslaget skal virke særlig avbyråkratiserende. Departementet har drøftet behovet for å vurdere drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området og kommet til at dette ikke er problematisk siden slike fradelinger i hovedsak vil ligge utenfor dyrkamark. Det hevdes også at eier/søker selv vil kunne vurdere om delinga vil kunne medføre driftsulemper. Rådmannen er uenig i dette. Erfaringsvis er det mange som søker deling uten tanke for framtidige driftsulemper. Ofte er det familiemedlemmer som skal få ei tomt og søker har gjerne en forestilling om at det da tolereres mer av støy, støv, insekter m.m. Som regel går det noen år/tiår så blir den fradelte tomta solgt til utenforstående uten tilknytning til landbruksdrifta. Da er det også gjerne ny eier på landbrukseiendommen, som så må være belemret med en nærliggende boligeiendom. Rådmannen mener kommunen må være i posisjon til å foreta disse vurderingene for å forhindre framtidige konflikter og ulemper for landbruket. Det må også bemerkes at om et areal ikke er dyrka eller dyrkbart så kan det representere en produksjonsressurs for landbruket, både til skogproduksjon eller f.eks. som framtidig byggegrunn eller beiteareal. Rådmannen mener at fradeling av tomter bør behandles etter jordlovens delingsbestemmelse, da det ved denne behandlingen er viktige vurderingsmomenter som ikke drøftes ved en dispensasjon eller deling etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Rådmannen mener derfor at forslaget bør frarådes. 5. Driveplikt Departementet forslår å oppheve kravet om 10 års utleie for å oppfylle driveplikten, videre kravet om at jordleieavtalene må innebære god driftsmessig løsning og at jordleie må være som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. Kommunens erfaring er at det er krevende å følge opp driveplikten og at all dyrkamark som ikke eier selv driver faktisk blir leid bort på 10 års horisont. Rådmannen antar at det er mange leieforhold som verken er skriftlig formalisert eller som oppfyller 10-års kravet. Når et Side 9

10 Sak 73/16 lovverk er krevende eller nærmest umulig å forvalte kan det være hensiktsmessig å se nærmere på lovens innhold. Rådmannen har forståelse for at 10-års leieforhold kan oppleves som lite fleksibelt for utleier og for leietagere som driver vekstskifte med korte intervaller. Imidlertid er det åpnet for framleie, dvs. at den som leier jord kan leie videre til en annen, noe som er særlig aktuelt i produsentmiljøer for grønnsaker og rotfrukter. Fleksibilitetsbehovet er dermed langt på veg imøtekommet. Rådmannen vil fremheve at 10-års leietid gir bedre forutsigbarhet for leietager i forhold til investeringer både i driftsapparat og drenering/gjerder m.m. Det er for så vidt ingen ting ved endringsforslaget som forhindrer at utleier og leier kan inngå avtale på 10 år. En må likevel anta at det er tyngre for leietager å oppnå en lang kontrakt uten å kunne lene seg på drivepliktbestemmelsen. Ved avveiningen mellom utleiers og leietagers behov velger rådmannen å framheve forutsigbarheten til de som skal drive og investere i landbruksdrift og at det derfor fortsatt bør være krav om 10 års skriftlig leieavtale for at driveplikten skal anses oppfylt. Departementet foreslår å avvikle kravet om at leieforholdet skal innebære god driftsmessig løsning. Et vesentlig argument fra departementet er at dette er en unødig inngripen i den private avtaleretten. Rådmannen ser det slik at gardbrukere jevnt over er kostnadsbevisste og at dette med god driftsmessig løsning i stor grad regulerer seg selv. At kravet om driftsmessig god løsning tas ut har rådmannen i utgangspunktet ingen merknader til. Rådmannen vil likevel komme med en reservasjon. Det er foreslått at tun inntil 5 daa kan fradeles uten delingssamtykke dersom resten av garden selges som tilleggsareal til leietager. Videre at ervervet skal være konsesjonsfritt. Dersom dette blir vedtatt vil det være svært viktig med et krav om at leieforhold skal innebære god driftsmessig løsning. Kravet om at leieforholdet skal være som tilleggsareal er i utgangspunktet gunstig for å sikre adgangen til arealer for de som satser. Imidlertid kan det også være en måte å etablere seg i landbruket ved å kunne starte med leie av jord før en skal ta over en gard. Rådmannen mener derfor tilleggsarealkravet kan tas ut. 6. Bestemmelser om tilskudd Dette er praktiske forordninger for forvaltningen som rådmannen ikke har merknader til. Forslaget støttes. OPPSUMMERING/KONKLUSJON 1. Arealgrenser for konsesjon og odel Endret arealgrense 25 til 35 daa fulldyrket/overflatedyrket jord for konsesjonsplikt for bebygd eiendom: støttes ikke Endret arealgrense 25 til 35 daa fulldyrket/overflatedyrket jord for lovbestemt boplikt for bebygd eiendom: støttes ikke Endret arealgrense 25 til 35 daa fulldyrket/overflatedyrket jord for odlingsjord: støttes ikke Side 10

11 Sak 73/16 2. Priskontroll etter konsesjonsloven Beløpsgrenser for priskontroll bebygd eiendom fastsettes ved forskrift: støttes Priskontroll for rene skogeiendommer avvikles: støttes ikke Priskontroll for skogen avvikles for kombinerte jord og skogeiendommer: støttes ikke Innslagspunkt for priskontroll på 500 daa produktiv skog for kombinerte jord og skogeiendommer avvikles: støttes ikke Ubebygde jord- og skogeiendommer: Alternativ 1, fortsatt priskontroll, støttes 3. Deling, konsesjon og tilleggsjord Fradeling av tun inntil 5 daa kan fradeles uten delingssamtykke dersom resten av garden selges som tilleggsareal til naboeiendom: støttes ikke Fradeling av tun inntil 5 daa kan fradeles uten delingssamtykke dersom resten av garden selges som tilleggsareal til leietager: støttes ikke Landbruksarealer kan av nabo erverves som tilleggsarealer konsesjonsfritt dersom tun inntil 5 daa er fradelt: støttes ikke Landbruksarealer kan av leietager erverves som tilleggsarealer konsesjonsfritt dersom tun inntil 5 daa er fradelt: støttes ikke 4. Fradeling av tomter Fradeling av tomter inntil 2 daa på ikke dyrka/dyrkbar jord kan gjennomføres uten delingssamtykke etter jordloven: støttes ikke 5. Driveplikt Kravet til 10 års leiekontrakt for oppfyllelse av driveplikten avvikles: støttes ikke Krav til skriftlig leiekontrakt og denne skal sendes kommunen: støttes Krav til at leieforholdet skal innebære god driftsmessig løsning avvikles: støttes, under forutsetning av at delingsbestemmelsen ikke endres mhp. fradeling av tun Krav til at leieforholdet skal være tilleggsareal til annen landbrukseiendom avvikles: støttes 6. Bestemmelser om tilskudd Vedtak om tilbakebetaling av tilskudd gjøres til tvangsgrunnlag for utlegg: støttes Side 11

12 Sak 73/16 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K: 1. Kommunestyret slutter seg til rådmannens vurderinger og konklusjon om de foreslåtte endringer i konsesjons-, jord- og odelsloven. Det henvises til saksutredningen. 2. Saksutredning og protokoll oversendes Det Kongelige Landbruks- og matdepartement som høringsuttalelse. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Carl Olav Holen Enhetsleder Landbrukskontoret i Lillehammerregionen Side 12

13 Sak 74/16 Sak 74/16 ÅPNING AV JAKT PÅ BEVER I LILLEHAMMER Saksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 74/16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Sak 21/16 Formannskapet, møte Åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune 2. Kart over beverlokaliteter i Lillehammer kommune 3. Høringsuttalelser samlet Utrykte vedlegg: Oppland Fylkeskommune, brev av 19.mai 2016 Høring forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Gausdal kommune, Øyer kommune og Lillehammer kommune. Naturvernforbundet i Lillehammer, brev av Høringsuttalelse Beverjakt i Lillehammer. Fåberg Vestside Utmarkslag, brev av Høringsuttalelse til forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune. Sammendrag: Formannskapet vedtok den å sende forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune på høring. Det har kommet inn 3 uttalelser i saken: - Oppland Fylkeskommune har ingen merknader til forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune. - Naturvernforbundet i Lillehammer tar opp en rekke spørsmål og mener at det ikke er grunnlag for å åpne for jakt på bever generelt i Lillehammer kommune. - Fåberg Vestside Utmarkslag mener at ordinær beverjakt er den beste måten å forvalte beveren på. Iht 4 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever kan kommunen fastsette forskrift om åpning av jakt på bever. Ved åpning av jakt skal det legges vekt på artens bestandsutvikling og den skade bestanden volder. Det følger videre av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16 (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk) at høsting kan bare tillates når best mulig tilgjengelig informasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Ut fra de registreringene som er gjort og i forhold til kunnskapen man har om beverbestanden og utbredelsen av bever i Lillehammer, mener rådmannen at det er grunnlag for å åpne for jakt, og foreslår at det med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 9 og 16, forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og Side 13

14 Sak 74/16 lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16, fastsettes forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune. Bakgrunn: Utbredelsen av bever på Østlandet har økt de siste årene, og nå finner vi forekomster av bever i hele Lillehammerregionen. Det er nå ønskelig å åpne for jakt på bever i både Lillehammer, Gausdal og Øyer. Det kan ta tid før beveren etablerer seg i nye områder, men når den først har etablert seg i et område så øker bestanden relativt raskt. Beveren lever i familiegrupper / kolonier på opptil 3 generasjoner og en koloni kan bestå av inntil 10 individer, men det mest vanlige er 4 dyr pr koloni. Beveren føder normalt 1 til 3 unger. Iht 4 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever kan kommunen fastsette forskrift om åpning av jakt på bever. Ved åpning av jakt skal det legges vekt på artens bestandsutvikling og den skade bestanden volder. Det følger videre av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16 (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk) at høsting kan bare tillates når best mulig tilgjengelig informasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Ved avgjørelse om å tillate høsting og om fremgangsmåte ved høsting skal det videre legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkningen høstingen kan ha på det biologiske mangfoldet for øvrig. Det skal legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på den skade som arten gjør. Iht 5 og 6 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever er det kommunen som vedtar årlig fellingskvote og som godkjenner vald for jakt på bever. I 2014 sendte Miljødirektoratet ut forslag til ny forskrift om forvaltning av bever. Denne forskriften er ikke endelig vedtatt og frem til den kommer må åpning av jakt behandles etter ovenfor nevnte forskrift og lov. I Rinna har det i flere år vært registrert bever. I 2013 ble det gjennomført en registrering av beverforekomster i områdene til Fåberg Vestside Utmarkslag. Beverregistreringene viste stor aktivitet av bever langs Rinna. I Saksumsdalen ble det registrert mange felte trær, demning og hytte. Det er også i perioden registrert stor aktivitet av bever i Saksumsdalen. I hele denne perioden fra 2010 og frem til i dag har det blitt gitt tillatelse til skadefelling og tillatelse til fjerning av beverdemninger. Ved registreringene i 2013 ble det også registrert stor aktivitet av bever i Vismunda. Her var det bygd en stor demning og ei stor beverhytte. Det ble videre registrert aktivitet av bever i Gausa, ved Kokslien, men denne lokaliteten er nå mest sannsynlig forlatt. I 2016 er det registrert aktivitet av bever flere steder i Gausa, og det er ikke usannsynlig at dette er bever fra lokaliteten ved Kokslien. På Fåberg østside har det i flere år vært en koloni av bever der Nevla renner ut i Avskåkån. I 2016 har det blitt registrert stor aktivitet av bever lengre oppover i Nevla, i området Stormyra og i lonene nedenfor Stormyra. Her har beveren bygd beverhytte og felt et betydelig antall trær. Det er også registrert en ny forekomst av bever i Gropmarka, i Sagåa, som ligger på grensa mellom Lillehammer og Øyer. Det kan videre opplyses at det er en rekke registreringer av bever i Lågen, ved Lågendeltaet. Her er den eldste registreringen fra Vedlagt følger kart og oversikt over kjente lokaliteter av bever i Lillehammer kommune. Rådmannen viser for øvrig til redegjørelse i sak 21/16. Side 14

15 Sak 74/16 Formannskapet vedtok den å sende forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune på høring. Det har kommet inn 3 uttalelser i saken: Oppland Fylkeskommune «Oppland Fylkeskommune har ingen merknader til forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune. Fylkeskommunen bemerker at bever også bør tas inn i vurderinger om kommunale målsettinger og samarbeid med nabokommuner vedrørende generell viltforvaltning». Naturvernforbundet i Lillehammer (NIL) «Bever hører til i norsk natur og har en viktig rolle i det økologiske samspillet. Den er også en viktig opplevelsesressurs for den ikke jaktende del av befolkningen. NIL mener dette er viktigere enn bever som jaktressurs. Vi lever i en tid hvor biologisk mangfold er i en nedadgående spiral. Det er eksempler fra andre steder i Norge hvor beveren har vært tallrike, for så plutselig, av uforklarlige grunner å bli borte. Selv om bever ikke er direkte truet selv, kan den ha betydning for andre organismer. Nasjonale føringer tilsier at tap av biologisk mangfold skal stanses. NIL etterlyser et bedre datagrunnlag for bestanden i hele kommunen og bestandsutviklingen over flere år. Vi mener det ikke er riktig å åpne beverjakt generelt i kommunen, men at dagens praksis opprettholdes når det oppstår konflikt med næringslivet. Vi har forståelse for at demninger kan skape problemer, og at beverkolonier enkelte ganger må fjernes. Vi håper imidlertid at man også kan vurdere andre tiltak enn jakt. Vi anbefaler kommunen å lage en kommunedelplan for biologisk mangfold, i likhet med f.eks. Gjøvik kommune, for å ha et bedre redskap for god forvaltning av arter på lang sikt.» Fåberg Vestside Utmarkslag (FVU) «FVU har tidligere tatt denne saken opp med Landbrukskontoret, og vi har også deltatt i bestandstaksering av bever innen utmarkslagets område. FVU mener at en ordinær og kontrollert beverjakt innen deler av utmarkslagets område er den beste måten å forvalte beveren på, samtidig som rettighetshaverne får mulighet til å utnytte denne ressursen». Vurdering I sak 21/16 vedtok Formannskapet i Lillehammer å sende forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune på høring. I saksutredningen var det gjort rede for bakgrunnen for å åpne for jakt, herunder hjemmelsgrunnlaget, jf. 4 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever og 16 i naturmangfoldloven. Oppland Fylkeskommune hadde ingen merknader til forslag til forskrift om åpning av jakt på bever, men skriver at bever også bør tas inn i vurderinger om kommunale målsettinger og samarbeid med nabokommuner vedrørende generell viltforvaltning. Rådmannen er enig i at man må vurdere å se på hvordan bever forvaltes i nabokommunen. Det er i dag åpnet for jakt på bever i både Ringsaker kommune, i Gausdal kommune og i Øyer kommune. Det er pr dags dato ikke vedtatt egne målsettinger for forvaltning av bever i Lillehammer kommune, slik som man har for hjortevilt Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Lillehammer kommune. Målsettingen for forvaltning av hjortevilt ble vedtatt med bakgrunn i ny forskrift som kom i Ettersom den nye forskriften for forvaltning av bever ikke har kommet, og signalene fra Miljødirektoratet er at man inntil videre skal forholde seg til den gamle forskriften, har det heller ikke vært grunnlag for å fremme en slik sak for bever. Rådmannen mener også at gjeldende forskrift og naturmangfoldloven er tydelig når det gjelder mål og rammer for forvaltningen av bever. Side 15

16 Sak 74/16 Fåberg Vestside Utmarkslag (FVU) skriver i sin uttalelse at de i flere år har tatt opp spørsmålet om åpning av jakt på bever og at de har deltatt i bestandstakseringen av bever innenfor utmarkslagets område. FVU mener at ordinær og kontrollert beverjakt innen deler av utmarkslagets område er den beste måten å forvalte beveren på, samtidig som rettighetshaverne får mulighet til å utnytte denne ressursen. Dette er i samsvar med rådmannens forslag om å åpne for jakt på bever i Lillehammer kommune. NIL skriver i sin høringsuttalelse at beveren hører til i norsk natur og trekker frem at beveren har en viktig rolle i det økologiske samspillet, at tap av biologisk mangfold skal stanses og at beveren er en viktig opplevelsesressurs. Av uttalelsen fra NIL kan man få inntrykk av at åpning av jakt er ensbetydende med å utrydde beveren, noe som naturlig nok ikke er tilfelle. Slik rådmannen ser det, er det ingen motsetninger mellom det NIL trekker frem og forslaget om å åpne for jakt på bever i Lillehammer kommune. I Norge er det en lang tradisjon for at viltet forvaltes på en bærekraftig måte og jakt er en viktig del av denne forvaltningen. Dette går også frem av både viltloven med tilhørende forskrifter og naturmangfoldloven. Det er med andre ord ikke snakk om å utrydde beveren, men forvalte den på en bærekraftig måte. Beveren vil som andre arter påvirke det miljøet den lever i. Den har en viktig økologisk funksjon og kan påvirke vegetasjon og landskapet i sitt leveområde betydelig. Etter rådmannens vurdering er det derfor fornuftig at beveren forvaltes på en bærekraftig måte slik at skadevirkningene av beveren kan begrenses, og dette vil etter rådmannens vurdering ikke gå utover det biologiske mangfoldet. Rådmannen mener videre at det ikke er noen motsetninger mellom det å åpne for jakt og allmennhetens mulighet til å oppleve og se spor og sportegn etter bever. I de områdene beveren holder til og har etablerer seg er det rikelig med spor og sportegn. Det kan faktisk være slik at jakt / forvaltning av beverbestanden er positivt mht allmennhetens mulighet til å oppleve bever. Man regulerer bestanden slik at den kan benytte og oppholde seg ved en lokalitet over lengre tid. Man ser ofte at beveren forlater en lokalitet etter en stund, og en av grunnene til dette kan være at den «spiser seg ut av matfatet» - altså overbelaster sitt eget beitegrunnlag. NIL mener det ikke er riktig å åpne for jakt generelt i kommunen og at dagens praksis med skadefelling opprettholdes når det oppstår konflikt med næringslivet. Etter rådmannens vurdering er det bedre at man åpner for jakt og forvalter beverbestanden, i stedet for at man kommer på etterskudd og må ta ut bever ved skadefelling. En vil dermed kunne regulere beverbestanden i de områdene hvor den skaper problemer, samtidig som den kan etablere seg i nye områder hvor den ikke vil gjøre like mye skade. Uttak av vilt gjennom skadefelling er omstridt, dette gjelder også bever. Erfaringer viser at man kommer på etterskudd og spørsmål om uttak kommer i perioder hvor beveren er fredet mht yngletid. Dette er noe miljøsiden også er veldig opptatt av, og kommunene får hvert år henvendelser fra miljøorganisasjoner der man blir henstilt om å være tilbakeholden med skadefelling. NIL etterlyser et bedre datagrunnlag for bestanden og for bestandsutviklingen i Lillehammer kommune. De anbefaler videre at Lillehammer kommune lager en kommunedelplan for biologisk mangfold, i liket med Gjøvik kommune, for å ha et bedre redskap for god forvaltning av arter på lang sikt. Rådmannen viser til det som er nevnt ovenfor mht. til planverk og kommunale målsettinger for forvaltning av bever. Lillehammer kommune har valgt å ikke utarbeide egen plan for biologisk mangfold, og rådmannen mener at forvaltningen av arter blir ivaretatt på en god måte gjennom overordnede lover og forskrifter, samt kommunens egne planer, målsettinger og rammer, jf. Kommuneplanens arealdel, Miljøplan mm. Side 16

17 Sak 74/16 Det ble foretatt en kartlegging av beverforekomsten innen områdene til Fåberg Vestsides utmarkslag i Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Fåberg Vestsides Utmarkslag og Gausdal kommune og registreringene ble foretatt av oppsynet på Fåberg Vestside og oppsynet for Gausdal fjellstyre. Utover registeringene som lå til grunn for behandling av sak 21/16 Åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune, er det registrert 2 nye lokaliteter på Fåberg Østside. Det kan videre nevnes at det i Lågendeltaet er registreringer av bever helt tilbake til Det er mye som tyder på at dette området har vært et refugieområde (spredningsområde) for bever i Lillehammerregionen. Ettersom bestanden av bever i Lillehammer er i vekst og beveren etablerer seg i nye områder kan det være lokaliteter som man ikke har registrert. Dette kan også gjelde hytter jordhuler i områder hvor man vet det har etablert seg bever. Som nevnt tidligere varierer det også hvor mange individer det er innenfor hver enkelt lokalitet. Ut fra de registreringene som er gjort og i forhold til kunnskapen man har om beverbestanden og utbredelsen av bever i Lillehammer, så mener rådmannen at kunnskapsgrunnlaget er godt nok for å fatte beslutning og at det er grunnlag for å åpne for jakt på bever i Lillehammer kommune. En forskrift om åpning av jakt på bever vil gjelde hele kommunen. Det betyr likevel ikke at det kan jaktes bever i områder hvor man ikke har bestander som produserer et høstingsverdig overskudd. Dette blir regulert gjennom godkjenning av område for jakt (vald) og gjennom tildeling av årlig fellingskvote. Det kan videre nevnes at beverlokaliteten som er registrert i Lågen ligger innenfor Lågendeltaet naturreservat, og her følger det av verneforskriften kap. 4, pkt. 2 at alt vilt herunder deres hi, reir og egg er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelser og unødig forstyrrelser, og jakt og fangst er forbudt. Konklusjon: Ut fra de registreringene som er gjort og i forhold til kunnskapen man har om beverbestanden og utbredelsen av bever i Lillehammer, så mener rådmannen at kunnskapsgrunnlaget er godt nok for å fatte beslutning og at det er grunnlag for å åpne for jakt på bever i Lillehammer kommune. Med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 9 og 16, forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16, foreslår rådmannen at det fastsettes forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 9 og 16, forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16, vedtas foreliggende forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune. Forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer Fastsatt av Lillehammer kommunestyre med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 9 og 16, forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av Side 17

18 Sak 74/16 hjortevilt og bever 4 og lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16. I Det åpnes for jakt på bever i Lillehammer kommune II Godkjenning av område for jakt og tildeling av kvote på bever foretas etter de til en hver tid gjeldene bestemmelser om forvaltning av bever. III Denne forskrift trer i kraft straks. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Carl Olav Holen Enhetsleder Landbrukskontoret i Lillehammerregionen Side 18

19 Sak 75/16 Sak 75/16 E6 STREKNINGEN VINGROM - LILLEHAMMER NORD / ENSBY AVKLARING TRASEALTERNATIV II-C-1 Saksbehandler: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: 113 Q12 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 75/16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Kart over trasealternativ II-C-1 og II-C-2 (vestlige alternativer), datert Brev fra Lillehammer kommune vedr. alternativ II-C-1, datert Brev fra Statens vegvesen vedr. II-C-1, datert Sammendrag: Trasealternativ II-C-1 fremstår som et lite aktuelt utbyggingsalternativ for ny firefelts E6. Dersom alternativet ikke er ønskelig å videreføre vil det være en fordel for området «Leirviken Park» å avklare dette så tidlig som mulig. Med bakgrunn i dette har Lillehammer kommune rettet en forespørsel til Statens vegvesen vedrørende alternativ II-C-1. Statens vegvesen anser alternativ II-C-1 som lite realistisk, og vil ikke motsette seg at alternativet tas ut fra den videre planleggingen. Fakta: Lillehammer kommune vedtok den planprogrammet for kommunedelplan «E6 Vingrom Ensby». Planprogrammet fastsetter ulike alternativer til traseer/korridorer som skal vurderes nærmere gjennom en konsekvensutredning. Gjennom planprogrammet er det fastsatt at ny firefelts E6 skal følge dagens trase frem til Øyresvika. Nord for Øyresvika er det vedtatt å utrede alternativer langs dagens trase øst for Lågen, samt følgende alternativ på vestsiden av Lågen; 1) Alternativ II-C-1: Tunnel under Vingar frem til Leirvika, og deretter dagløsning nordover med kryssing av Lågen. 2) Alternativ II-C-2: Lang tunnel under Vingar og Korpberget med kryssing over Lågen. Vedlegg 1 viser trasealternativene II-C-1 og II-C-2. Når planprogrammet ble lagt ut på høring foreslo i utgangspunktet Statens vegvesen at vestsidealternativene skulle tas ut på grunn av de negative konsekvensene. I midlertid kom det flere innspill om å utrede disse videre. På bakgrunn av dette ble det til sluttbehandling av planprogrammet anbefalt å videreføre de to vestsidealternativene II-C-1 (dagløsning) og II-C- 2 (lang tunnel). Kommunestyret vedtok i behandlingen av planprogrammet den , sak 95/14 følgende med tanke på de to trasealternativene: «Kommunestyret ser også betenkeligheter med trasealternativer på vestsida nord for Vingnes. Betenkelighetene gjelder blant annet Side 19

20 Sak 75/16 a) gjenværende trafikk på eksisterende veger og gater b) byutvikling på lang sikt c) og Lågendeltaet naturreservat med tilliggende bolig- og naturområder. Kommunestyret ser det likevel som hensiktsmessig å ta med vestside-alternativene II-C-1 og II-C-2 i arbeidet med kommunedelplanen blant annet for å få avkreftet eller bekreftet slike betenkeligheter.» Vurdering: Etter at planprogrammet ble vedtatt er det jobbet videre med samtlige trasealternativer. Blant annet er det utført grunnundersøkelser i fjell med tanke på muligheter for tunnelinnslag og plasseringen av disse. Resultatene fra grunnundersøkelsene viser at nordre tunnelinnslag for kort tunnel under Vingar (alternativ II-C-1) vil ligge nord i Leirvika. Tunnelpåhugget og traseen kommer i konflikt med «Leirviken Park», som ble regulert til boligformål i Området er ikke bygget ut, og arbeidet med dette har nå stoppet opp som følge av planleggingen av firefelts E6 og konflikt med trasealternativ II-C-1. Trasealternativ II-C-1 fremstår som et konfliktfylt trasealternativ, der det er knyttet store utfordringer til Lågendeltaet naturreservat, jordvernhensyn og eksisterende boliger. Dersom trasé II-C-1 ikke er et realistisk eller ønskelig alternativ for ny firefelts E6, vil det være en fordel for området «Leirviken Park» om dette avklares nå. Tas trasé II-C-1 ut av det videre arbeidet vil utbyggingen av «Leirviken Park» kunne gjenopptas. Med bakgrunn i dette har administrasjonen henvendt seg til Statens vegvesen med forespørsel om traseealternativ II-C-1 fortsatt er et reelt utbyggingsalternativ eller om alternativ kan tas ut fra det videre arbeidet (vedlegg 2). Statens vegvesen henviser til at alternativet vil være svært konfliktfylt, og anser derfor dette som et lite realistisk alternativ. Statens vegvesen vil med dette ikke motsette seg at alternativ II-C-1 tas ut nå og at alternativet ikke blir videreført med full konsekvensutredning i det videre arbeidet med kommunedelplanen (vedlegg 3). Administrasjonen forutsetter at alternativ II-C-2 (lang tunnel under Vingar) fortsatt er med som et vestlig alternativ til ny firefelts E6. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Det vestlige trasealternativet II-C-1 tas ut fra det videre arbeidet med ny firefelts E6 langs strekningen Vingrom Ensby. Alternativet fremstår som konfliktfylt og Lillehammer kommune finner det ikke hensiktsmessig å utrede alternativet videre. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Sektorsjef Side 20