Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia

Transkript

1

2 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Vedlegg 1 til konsesjonssøknad Lyse Sentralnett Mai Lyse Sentralnett AS

3 Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG INNLEDNING PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER FORMÅLET MED KONSEKVENSUTREDNINGEN LOVVERKETS KRAV TIL KONSEKVENSUTREDNING Behandling av oppdatert utredningsprogram NØDVENDIGE TILLATELSER BEGRUNNELSE FOR TILTAKET STATUS OG UTFORDRINGER FOR KRAFTSYSTEMET I SØR-ROGALAND FORSYNINGSSIKKERHET I SØR-ROGALAND BEHOV FOR FORNYING OG OPPGRADERING AV NETTET FREMTIDIGE UTFORDRINGER VED FORTSATT FORBRUKSVEKST TILRETTELEGGE FOR VINDKRAFTPRODUKSJON DRIFTSFORHOLD I SENTRALNETTET HVORDAN SIKRE SØR- ROGALAND TILFREDSSTILLENDE FORSYNINGSSIKKERHET? Økt kraftproduksjon Redusert forbruk Tiltak i nettet VURDERTE SYSTEMLØSNINGER SYSTEMSPENNING OG DIMENSJONERINGSKRAV TRASELØSNINGER OG TEKNISK GRUNNLAG BAKGRUNN FOR TRASELØSNINGER Eksisterende luftledninger Lysebotn - Tronsholen TRASEER SOM SKAL KONSEKVENSUTREDES SANERING OG OMLEGGING AV EKSISTERENDE 132 KV FORBINDELSER INNFØRING I UTVIDET LYSE TRANSFORMATORSTASJON TRASEER FOR NY 420 KV FORBINDELSE Felles trase Lyse Bakkafjellet Alternativ 1.0. Bakkafjellet Mariero Alternativ 4.0/4.1/5.0/5.1 Bakkafjellet Bjøra Alternativ 4.0 Bjøra Skjørestadfjellet Alternativ 4.1/5.0/5.1 Bjøra Seldalsheia Alternativ 4.1 Seldalsheia - Skjørestadfjellet Alternativ 5.0/5.1 Seldalsheia Sporaland Alternativ 5.0 Sporaland - Skjørestadfjellet Alternativ 5.1. Sporaland Hogstad Felles trase Skjørestadfjellet - Stølaheia ANDRE VURDERTE HOVEDLØSNINGER Løsninger som er vurdert, men ikke konsekvensutredet NØDVENDIGE TEKNISKE ANLEGG Luftledning Kabler Muffehus Kabel i tunnel STØLAHEIA TRANSFORMATORSTASJON ANLEGGSVIRKSOMHET, TRANSPORT OG RIGGOMRÅDER Bygging av ny 420 kv luftledning Sjøkabler Sjøkabler i ferskvann Muffehus Tunnel Installasjon av kabler i tunnel Lyse og Stølaheia transformatorstasjoner Lyse Sentralnett AS

4 4.10. MILJØ, TRANSPORT OG ANLEGGSPLAN (MTA-PLAN) INVESTERINGSKOSTNADER TIDSPLAN KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN UNDERLAGSDOKUMENTASJON METODER ALTERNATIVET LANDSKAP Metode Avgrensing av undersøkelsesområde og influensområde Datagrunnlag Overordnede landskapstrekk: landskapsregioner Vurderingskriterier for fagtema landskap Inndeling i landskapsområder Vurderingskriterier for landskapets verdi med og uten tiltak Lysefjorden Fyljesdalsskardet Kjerag Moslifjellet Botnefjorden Tyllebakknuten Forsand Jæren fjellbygd Ims Sviland Hølen Vårlivarden (18.311) Hommersåk Bymarka Oppsummering av verdivurdering med konsekvensgrad Konsekvenser av traséalternativene Anleggsfasen Forslag til avbøtende tiltak NATURMANGFOLD Metode Naturgrunnlag Berggrunn, løsmasser og jordsmonn Naturtyper og vegetasjon Fugler Andre dyrearter Marine forekomster Marine naturtyper Verneområder Sammenstilling av konsekvenser Oppsummering av virkningsomfang Elektromagnetisk stråling (EMF) og virkning på limniske organismer Oppsummering Samlet belastning Avbøtende tiltak FRILUFTSLIV OG REISELIV Metode Kriterier for verdisetting uten tiltak Kriterier for verdi med tiltak Planer og status for friluftsliv og reiseliv i regionen Friluftsliv og reiseliv i Forsand kommune Friluftsliv og reiseliv i Strand kommune Friluftsliv og reiseliv i Sandnes kommune Friluftsliv og reiseliv i Stavanger kommune Argumentasjon: Friluftslivets og reiselivets verdi med og uten tiltak Lyse Sentralnett AS

5 Fylgjesdalsskardet og Daladalen Kjerag Lysefjorden Forsand og Tyllebakknuten Jørpelandsheia, Moslifjellet og Preikestolen Storaberget og Vårlivarden Ims-Lutsivassdraget med Sviland Bymarka/Lifjell Kvelvafjellet-Bynuten Stokkavatnet Oppsummering av verdivurdering med konsekvensgrad for friluftsliv Oppsummering av verdivurdering med konsekvensgrad for reiseliv Konsekvenser av traséalternativene Samlet vurdering av alternativene Forslag til avbøtende tiltak KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Metode Materiale Kulturminner og kulturmiljø i utredningsområdet Beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø Kulturlandskap Vurdering av potensial for ikke registrerte kulturminner Sjøkabeltraseer Kraftoverføringens kulturminner Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvenser for kulturmiljøene Vurdering av alternativene Forslag til avbøtende tiltak LANDBRUK Metode Avgrensing av influensområdet Generelt om skog- og jordbruk i traséområdene Delstrekning Lysebotn Bakkafjellet (alle alternativer) Delstrekning Bakkafjellet Jøssang (alternativ 1.0) Delstrekning Bakkafjellet Gulafjellet (alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1) Delstrekning Gulafjellet Hogstad (alternativ 4.0 og store deler av 4.1) Delstrekning Gulafjellet Hommeland (alternativ 4.1) Alternativ 5.0 (og deler av strekningen for 5.1), Gulafjellet - Hogstad Alternativ 5.1, Sporaland - Lutsivatnet Felles trasé Hogstad Mariero Sammenstilling av berørt areal for alternative traseer Konsekvenser for landbruk Sammenstilling av konsekvenser FISK, FISKERIER OG AKVAKULTUR Viktige gyteområder Viktige fiskeslag Konsekvenser FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER NÆRFØRING OG ELEKTROMAGNETISKE FELT Magnetfelt fra høyspenningslinjer og kabler Regelverk og retningslinjer Beregninger av magnetfelt Bebyggelse Elektriske felt og datautstyr STØY OG RYSTELSER Støy i anleggsfase Rystelser NATURRRESSURSER OG FOREKOMSTER AV RÅSTOFF ØVRIGE INTERESSER Konsekvenser for luftfart og for forsvarsinteresser Lyse Sentralnett AS

6 Sprengningsaktiviteter nær luftledning Drikkevannskilder Øvrig infrastruktur Forurensing AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER KABLING SPESIALMASTER KAMUFLASJE VEGETASJONSBEHANDLING SANERING OG/ELLER OMSTRUKTURERING AV UNDERLIGGENDE NETT TILTAK SOM ANSES SPESIELT AKTUELLE OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER REFERANSER VEDLEGG Lyse Sentralnett AS

7 1. Sammendrag Denne konsekvensutredningen er utarbeidet for å tilfredsstille kravene om konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningsloven. På grunnlag av melding med forslag til utredningsprogram og de innkomne høringsuttalelsene, fastsatte NVE et revidert utredningsprogram i brev datert en er utarbeidet på basis av det fastsatte utredningsprogrammet. Bakgrunn Lyse og Statnett har over lengre tid sett behov for å forsterke forsyningssikkerheten for elektrisk kraft mot Sør-Rogaland. Med den sterke utbyggingstakt, og dertil hørende økt uttak av elektrisk kraft, som har vært i regionen de seneste tiårene, er dette behovet etter hvert blitt svært stort. Det har i løpet av de senere år vært gjennomført nye vurderinger av mulige tilkoblingspunkter for en ny sentralnettforbindelse til Sør-Rogaland. Konklusjonen er klar på at en ny forbindelse bør gå mellom Lyse stasjon (Forsand kommune) og Stølaheia stasjon (Stavanger kommune). Basert på de planene som ble fremlagt i , har Lyse Sentralnett AS arbeidet med en oppdatert vurdering av mulige traseløsninger mellom Lyse og Stølaheia. Prosjektbeskrivelse En ny forbindelse mellom Lyse og Stølaheia vil dimensjoneres for overføring av 3000 MW. Prosjektet vil bestå av følgende hovedelementer: Sanering og omlegging av eksisterende 132 kv forbindelser Innføring i utvidet Lyse transformatorstasjon Luftledning Sjøkabel (salt- og ferskvann) Kabel i tunnel Muffehus Ombygging og utvidelse av Stølaheia transformatorstasjon en vurderer konsekvensene ved totalt 5 ulike traseløsninger for fremføring av forbindelsen. Alternativ 1.0 består av luftledning frem til Jøssang, og deretter sjøkabel på strekningen Jøssang Mariero. Alternativ 4.0/4.1/5.0/5.1 består av luftledning frem til Sandviga i Sandnes kommune, og deretter sjøkabel over til Mariero. Alternativ 5.0 og 5.1 har sjøkabel knyttet til kryssingen av Ims-/ Lutsivassdraget. Disse alternativene er primært ulike knyttet til alternative fremføringsveier gjennom Sandnes kommune. Fra Mariero vil det legges kabel i en tunnel frem til Stølaheia transformatorstasjon, som må bygges om og utvides som følge av prosjektet. I alle alternativer vil en de eksisterende 132 kv forbindelsene mellom Lysebotn og Tronsholen saneres. Konsekvenser Nedenforstående gir en oppsummering av hovedkonsekvensene ved tiltaket for de mest omfattende konsekvenstema. Landskap Konsekvensen er minst negativ i områder der planlagt ledning blir parallelført med eksisterende ledning(er). For alt. 1.0 vil tiltaket sammen med eksisterende 132 kv ledning forsterke innslaget av tekniske anlegg vesentlig i området mellom Lysefjorden og Botnefjorden. Alt. 4.0, 4.1, 5.0, 5.1 vil sammen med eksisterende 132 kv ledninger forsterke innslaget av tekniske anlegg til en viss grad i området mellom Lysebotn og Sviland i Sandnes. Konsekvensen er mest negativ i områder der ledningen blir anlagt i ny trasé. Denne situasjonen vil særlig gjøre seg gjeldende i de alternativene (4-5) som går gjennom Sandnes kommune, ikke minst traséføringen gjennom Bymarka. en konkluderer med følgende rangering (fra minst til størst negativ konsekvens) av alternativene: alt. 1.0, alt. 5.1, alt. 4.1, alt. 5.0, alt Lyse Sentralnett AS

8 Naturmangfold Alternativ 1.0 er samlet sett det alternativet med færrest negative konsekvenser. Alternativet berører færre viktige lokaliteter for fugler og andre dyrearter, og traseen for luftledningen går i stor grad som parallelføring med eksisterende ledninger. Alternativet har en sjøtrasé som i liten grad vil gi negative virkninger for naturmangfoldet. Det er små forskjeller mellom alternativene 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1 når det gjelder konsekvenser for naturmangfoldet. Fra Lysebotn og frem til Sandnes kommune har alternativene en felles trasé for kraftledningen, og det er kun i Sandnes kommune det er forskjeller på traseene. Trasé 5.1 fremstår som et svakt bedre alternativ enn de andre tre. Dette begrunnes med at alternativet i stor grad er lagt opp med parallelføring også i Sandnes kommune. Videre er det lagt opp til kabling i Kyllesvatnet og Lutsivatnet, noe som gjør dette alternativet relativt skånsomt. Det mest konfliktfulle alternativet vurderes å være 5.0. Dette begrunnes med at det vil bryte rett inn i et kjerneområde for hekkende hubro, som er en direkte truet art. Friluftsliv og reiseliv Alle alternativene gir negativ konsekvens for friluftsliv og reiseliv i området. Konsekvensen for friluftsliv er mest negativ i områder der ledningen blir anlagt i ny trasé gjennom områder som er regionalt viktige for friluftsliv, der bruken er særlig stor, og traséen kommer nær turmål og stier. Konsekvensen er mindre negativ i områder der planlagt ledning blir parallelført med eksisterende ledning, og med sjøkabel. Sjøkabel gir ingen konsekvenser for friluftsliv og reiseliv, med unntak av der det bygges synlige anlegg mellom luftspenn og sjøkabel. Det nye anlegget er større enn eksisterende anlegg. For alt. 1.0 vil tiltaket sammen med eksisterende 132 kv ledning forsterke innslaget av tekniske anlegg på hele strekningen mellom Lysebotn og Botnefjorden. Dette kan påvirke naturopplevelsen for de som bruker områdene til rekreasjon, turmål og reiseliv. Traséen går gjennom de regionalt viktige friluftsområdene Jørpelandsheia, Sandvatnheia og nordlige deler av Vatne/Torsnes. Hele området er foreslått som nasjonalpark. Den nye kraftledningen vil bli litt mer synlig enn dagens ledning fra enkelte steder i Lysefjorden, men alternativ 1.0 krysser ikke fjorden og eksponeres ikke på samme måte som de andre alternativene som krysser fjorden. Nærmeste avstand til det svært viktige turmålet og reiselivsproduktet Preikestolen vil være 2,7 km, og deler av ledningen vil være synlig herfra, avhengig av vær og lysforhold. For alt. 4.0, 4.1, 5.0, 5.1 vil tiltaket, sammen med eksisterende 132 kv ledninger, forsterke innslaget av tekniske anlegg i området mellom Lysebotn og Sviland i Sandnes. Dette kan redusere naturopplevelsen i tur- og hytteområder. Virkningene av tiltaket motvirkes imidlertid noe av at en av de eksisterende ledningene saneres. Konsekvensen er mest negativ i områder der ledningen blir anlagt i ny trasé. Dette vil gjelde alle alternativene gjennom Sandnes kommune, i størst grad alt 5.0 der ledningen eksponeres kraftig i Ims-Lutsivassdraget, og i minst grad alt. 5.1 fordi ledningen legges i kabel gjennom vannet. Alle alternativene 4.0, 4.1, 5.0, 5.1 medfører også i ny trasé gjennom de regionalt viktige og bynære turområdene Bymarka og Lifjellet. De nordlige delene av Sandnes kommune er viktige regionale friluftsområder for hele Stavangerregionen. Når det gjelder reiseliv framstår Lysefjorden, Preikestolområdet og Kjerag som de klart viktigste. Det er ikke funnet markedsført reiselivsprodukter i stor skala i de berørte områdene i Sandnes kommune, og her antar vi at reiselivet foregår i mindre skala som utleie av hytter og reiselivsaktiviteter og -produkter knyttet til strandsonen ved fjorden og Ims- Lutsivassdraget. Alle trasèene kan sees fra Lysefjorden, og alle alternativene 4.0, 4.1, 5.0, 5.1 krysser fjorden i luftspenn og eksponeres dermed ekstra for bl.a. charterturister på fjorden. Alternativ 1.0 går delvis langsmed og vil være synlig, men krysser ikke fjorden. 8 Lyse Sentralnett AS

9 en konkluderer med følgende rangering (fra minst til størst negativ konsekvens) av alternativene: alt. 1.0, alt. 5.1, alt. 4.1, alt. 4.0, alt Kulturminner og kulturmiljø Alternativ 1.0 skiller seg ut ved å ha klart færrest og lavest konfliktnivå i forhold til kulturminner og kulturmiljø. Alternativene 4.0/4.1 og 5.0/51 vil medføre positive virkninger for kulturmiljøene 18 Oaland og 19 Rettedal ved at dagens linjer blir lagt om. Øvrige virkninger langs traseene vil være negative i forhold til kulturminner og kulturmiljø. Parallelføring og erstatning av eksisterende linje er i de fleste tilfeller et bedre alternativ enn å etablere ny linje i nye områder, da konsekvensene kun medfører en oppskalering av mastestørrelse og linjer. Alternativene 4.0 og 4.1 har de lengste delstrekningene med ny, ikke parallelført trasé, og er følgelig forbundet med flest negative virkningene i forhold til kulturminner og kulturmiljø som ikke allerede er influert av eksisterende kraftlinjer (gjelder områdene 26-28). Alternativ 1.0 har kortest delstrekning med luftlinje og lengst delstrekning med sjøkabel av de fem alternativene. Så fremt sjøkabelen ikke berører marine kulturminner, er sjøkabel klart å foretrekke, da luftlinjer med store master medfører betydelige visuelle virkninger. en konkluderer med følgende rangering (fra minst til størst negativ konsekvens) av alternativene: alt. 1.0, alt. 4.0, alt. 4.1, alt. 5.0, alt Med unntak av alternativ 1.0, som er klart mindre konfliktfylt enn de øvrige, vurderes ikke forskjellene å være store. Avbøtende tiltak Ulike avbøtende tiltak kan iverksettes for å redusere negative virkninger av tiltaket. De forslag som Lyse vurderes som spesielt aktuelle er bl.a. Matting av liner på hele luftledningstraseen fra Lyse til Sandviga for å minske det visuelle inntrykket. Tilsvarende kan det tenkes at farging av enkelte master i følgende områder kan være hensiktsmessig: Griggelia (4.1/5.0) Rettedal Uburen (4.1/5.0) Kryssing Imsvatnet Hogstad (4.1) Sporaland Lutsivatnet (5.0) Slettebø Sandviga (4.1/5.0) Plassering av mastepunkter på fulldyrket mark og i nærheten av viktige kulturminneområder vil gjøres i samarbeid med henholdsvis grunneiere og kulturminnemyndighetene. For å redusere støy mot omgivelsene og begrensning av innsyn mot Stølaheia transformatorstasjon vil det bli iverksatt ulike tiltak, herunder etablering og forming av jordvoll, beplantning og støyskjerming av komponenter. Videre kan det være aktuelt å stille spesifikke krav til støy i forbindelse med innkjøp av enkelte komponenter. Muffehusene vil bli tilpasset terrenget og omgivelsene så langt som mulig. Det vil her vurderes muligheter for farging av betong, forblending med naturstein, terrengarrondering og beplantning for å dempe det visuelle inntrykket. I anleggsfasen vil man, så langt som mulig, søke å skjerme viktige viltforekomster. Dette vil gjøres i samråd med offentlige myndigheter, og kan være spesielt aktuelt i forbindelse med planlegging av helikoptertrafikk og ved anleggsarbeider nær viktige hekkeforekomster for fugl. Dette vil bli nærmere detaljert i prosjektets MTA-plan. 9 Lyse Sentralnett AS

10 2. Innledning Lyse og Statnett har over lengre tid sett behov for å forsterke forsyningssikkerheten for elektrisk kraft mot Sør-Rogaland. Med den sterke utbyggingstakt, og dertil hørende økt uttak av elektrisk kraft, som har vært i regionen de seneste tiårene, er dette behovet etter hvert blitt svært stort. Forhåndsmelding om nytt 300 (420) kv overføringsanlegg mellom Lysebotn og Nord- Jæren (Stokkeland i Sandnes) ble sendt på høring allerede i 1985, og konsesjon for forbindelsen ble gitt i Vedtaket ble påklaget til Olje- og energidepartementet. Lyse Elnett ba i brev av bedt om at behandlingen av denne saken blir avsluttet. Høsten 1999 utførte Lyse og Statnett en felles utredning av alternative forsterkninger av sentralnettet i Rogaland, både med og uten nye utenlandsforbindelser. Evalueringen konkluderte med at en ny forbindelse mellom Lysebotn og Stølaheia best ville ivareta de overordnede behov både i forhold til forsyningssikkerhet og systemteknisk integritet. I 2000 ble planene om en sentralnettforbindelse mellom Lysebotn og Stølaheia forhåndsmeldt. Konsesjonssøknad, med tilhørende konsekvensutredning, ble oversendt NVE for behandling i juni I etterkant (2002) ble det også gjennomført en tilleggsutredning av mulige sjøkabeltraseer. I perioden fra 2004 introduserte Lyse gass og fjernvarme som energibærere på Nord-Jæren. Dette bidro til å dempe etterspørselsveksten etter elektrisitet, noe som gjorde at realiseringen av forbindelsen kunne utsettes noe. Imidlertid har utbyggingstakten etter dette vært så stor at behovet for en ny forbindelse igjen er blitt svært stort. Det har i løpet av de senere år vært gjennomført nye vurderinger av mulige tilkoblingspunkter for en ny sentralnettforbindelse til Sør-Rogaland (Statnett 2012). Konklusjonen er klar på at en ny forbindelse bør gå mellom Lyse stasjon (Forsand kommune) og Stølaheia stasjon (Stavanger kommune). Basert på de planene som ble fremlagt i , har Lyse Sentralnett AS arbeidet med en oppdatert vurdering av mulige traseløsninger mellom Lyse og Stølaheia Presentasjon av tiltakshaver Tiltakshaver vil være Lyse Sentralnett AS. Selskapet ble stiftet i 2010, og gitt konsesjon av Olje- og energidepartementet i 2012 for å eie og drive sentralnettanlegg som tidligere tilhørte Lyse Elnett AS. Lyse Sentralnett AS eies i dag i sin helhet av Lyse Elnett AS, som er et selskap i konsernet Lyse Energi AS. Lyse Energi AS eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland. Konsernet har følgende heleide datterselskap: Lyse Elnett AS, Lyse AS, Lyse Produksjon AS, Lyse Energisalg AS, Lyse Infra AS, Lyse Neo AS, Lyse Fiberinvest AS, Lyse Fiber AS, Lyse IT AS, Lyse Smart AS, Altibox AS og Noralarm AS. Prosjektet er utviklet i samarbeid med Statnett SF (org.nr ). Det er inngått en intensjonsavtale med Statnett SF om overdragelse av aksjene i Lyse Sentralnett AS på sikt. Statnett SF er systemansvarlig for kraftnettet i Norge, og har ansvaret for å koordinere produksjon og forbruk i kraftsystemet. Statnett eier og driver dessuten store deler av det sentrale norske kraftnettet og den norske delen av ledninger og sjøkabler til utlandet. Statnett eies av staten og er organisert etter lov om statsforetak. Olje- og energidepartementet representerer staten som eier Formålet med konsekvensutredningen Formålet med konsekvensutredningen er å gi en beskrivelse av planene for utbygging og drift av en ny 420 kv sentralnettforbindelse til Sør-Rogaland, de forventede konsekvensene disse vil ha for miljø, naturressurser og samfunn, samt å beskrive de muligheter som 10 Lyse Sentralnett AS

11 finnes for å redusere eller unngå negative effekter og utnytte de positive effektene. sprosessen er en integrert del av planleggingen av større prosjekter, og skal sikre at forhold knyttet til samfunn, miljø og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på lik linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Prosessen skal bidra til å etablere et grunnlag for å belyse spørsmål som er relevante for den interne og eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre offentligheten informasjon om prosjektet. Saksbehandlingen knyttet til forslag til utredningsprogram konsekvensutredning gir de personer og instanser som kan bli berørt av planene anledning til å komme med innspill som kan bidra til å påvirke utformingen av prosjektet Lovverkets krav til konsekvensutredning En ny sentralnettforbindelse til Sør-Rogaland er konsekvensutredningspliktig i henhold til bestemmelsene i Energiloven 2.1, Plan- og bygningslovens kap 14 og forskrift om konsekvensutredninger vedlegg I pkt. 34. En konsekvensutredning skal i henhold til disse bestemmelsene baseres på et fastsatt utredningsprogram. Utredningsprogrammet blir fastsatt av ansvarlig myndighet etter en forutgående offentlig høring. Også annet lovverk har krav om konsekvensutredninger. Foreliggende konsekvensutredning er utarbeidet med sikte på å dekke kravene i relevant lovverk Behandling av oppdatert utredningsprogram En forbindelse mellom Lyse og Stølaheia ble meldt i 2000, hvorpå NVE fastsatte utredningsprogram etter offentlig høring. Søknad med konsekvensutredning ble fremmet for NVE i mai 2001, og det ble gjennomført ny offentlig høring samme år. NVE s behandling av saken ble deretter utsatt, da andre tiltak gjorde det mulig å forskyve tiltaket noen år. Søknaden ble imidlertid ikke trukket. Lyse Sentralnett informerte NVE i brev av august 2012 om at man ønsket å videreføre arbeidet med en ny sentralnettforbindelse til Sør- Rogaland, og ba samtidig NVE avklare den formelle behandlingen av saken etter forskrift om konsekvensutredninger. NVE vurderte det slik at saken ikke måtte meldes på nytt, men at det pga tiden som har gått måtte stilles nye utredningskrav som dekker dagens krav til utredninger. I tillegg var det nødvendig å foreta utredninger av de nye traseene, slik at alle alternativer ble belyst til samme nivå. På bakgrunn av dokumentasjon fra Lyse Sentralnett sendte NVE forslag til oppdatert utredningsprogram på høring i november 2012, med høringsfrist I forbindelse med høringen arrangerte NVE orienteringsmøter med berørte kommuner og regionale myndigheter, samt åpne høringsmøter hvor Statnett deltok som tiltakshaver. På grunnlag av innkomne høringsuttalelser, samt etter forelegging for Miljøverndepartementet, fastsatte NVE et utredningsprogram for prosjektet 10. april Nødvendige tillatelser Nedenfor er gitt en oversikt over noen av de viktigste tillatelsene som må innhentes fra myndighetene i løpet av planprosessen. Behovet for å innhente eventuelle andre tillatelser enn de som er nevnt, avklares i den videre planprosessen og gjennom behandling av konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Tillatelse til adkomst i og langs traseen I planleggingsfasen gir oreigningsloven 4 rett til atkomst for mæling, utstikking og anna etterrøking til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep. Lyse Sentralnett vil i tråd med loven varsle grunneier og rettighetshavere før slike aktiviteter igangsettes. I bygge- og driftsfasen vil enten minnelige avtaler, tillatelse til forhåndstiltredelse eller 11 Lyse Sentralnett AS

12 ekspropriasjonsskjønn gi tillatelse til atkomst til traseen. Bruk av private veier vil søkes løst gjennom minnelige forhandlinger med eier. Lyse Sentralnett sin søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse omfatter også transportrettigheter, i tilfelle minnelige avtaler ikke oppnås. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 4 første ledd bokstav e, gir Lyse Sentralnett tillatelse til motorferdsel i utmark i forbindelse med bygging og drift av nye forbindelser. Undersøkelser etter lov om kulturminner Behov for registreringer av stasjonsområder samt ledningstraseer, muffehusplasseringer, mastepunkter, kabeltraseer, transportveier samt rigg-/ vinsj-/ trommelplasser vil bli avklart med kulturminnemyndighetene i fylket, slik at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 8, 9 og 14 oppfylles før anleggsstart. Eventuelle funn av kulturminner kan gjøre det nødvendig å justere masteplasser og kabeltrasé. samme lov 29. Lyse Sentralnett AS vil søke Kystverket om nødvendig tillatelse. Forurensningsloven Legging av kabel i sedimenter ved graving eller mudring er søknadspliktig i henhold til 22-6 i forurensningsloven. For tillatelse til nedlegging av kabler i eventuelle forurensede sedimenter er Fylkesmannen i Rogaland vedtaksmyndighet. Luftfartshindre Luftledninger kan være luftfartshindre og medføre fare for kollisjoner med fly og helikopter der liner henger høyt over bakken. Enkelte steder vil den planlagte ledningen gå så høyt over vann eller terreng at den må merkes. Dette vil bli avklart med luftfartsmyndighetene, og merking vil eventuelt bli foretatt i samsvar med de krav som Luftfartstilsynet stiller. Luftledninger kan påvirke navigasjonsutstyr for flyplasser. Avinor har ikke kommentert at de omsøkte traséene medfører risiko for å påvirke aktuelle flyplasser i nærheten. Forhold til naturmangfoldloven Ingen av de konsesjonssøkte traséalternativene eller stasjonsanleggene kommer i direkte konflikt med områder vernet, eller foreslått vernet, etter naturmangfoldloven. Begge trasealternativene vil krysse Imsvassdraget, som er vernet mot kraftutbygging etter verneplan II for vassdrag (St. prp. 77, ). Kryssing av ledninger og veier Lyse Sentralnett vil søke vedkommende eier eller myndighet om tillatelse til kryssing av eller nærføring med eksisterende ledninger, veier og annet i henhold til forskrifter for elektriske forsyningsanlegg 11, der tiltaket gjør det relevant. Tillatelse etter havne- og farvannsloven Anleggene i sjø krever tillatelse etter havne- og farvannsloven 26 og 27. Vilkår settes etter 12 Lyse Sentralnett AS

13 3. Begrunnelse for tiltaket De siste 30 årene har tallet på innbyggere i Sør- Rogaland økt fra (1980) til ca (2011). De fleste bor i området rundt Stavanger og Sandnes. Statistisk Sentralbyrå forventer at Sør-Rogaland vil være den raskest voksende regionen i Norge, og at det innen 2025 vil være innbyggere i dette området. Det er en sterk sammenheng mellom befolkningsvekst og vekst i kraftforbruket. De siste 20 årene har den gjennomsnittlige befolkningsveksten vært 1,4 % pr år, mens tilsvarende vekst i det maksimale effektuttaket fra kraftnettet har vært 1,6 % pr år (figur 3.1). En tilsvarende sammenheng forventes også i fremtiden. Selv om større fokus på energiøkonomisering kan bremse veksten i kraftforbruket, forventes en økt befolkning likevel å medføre økt kraftforbruk. Figur 3.1. Utvikling av målt maksimal vinterlast i sentralnettet i Sør-Rogaland i perioden (MW). Kilde: Lyse Elnett Husholdninger utgjør den største andelen av kraftforbruket i Sør-Rogaland. 44 prosent av boligene i området har elektrisitet som eneste oppvarmingskilde, noe som gjør at forbruket ikke reduseres nevneverdig i perioder med høye strømpriser. Store deler av befolkningen er dermed sårbare for avbrudd i kraftforsyningen på vinterstid. En sikker kraftforsyning er en viktig forutsetning for at Sør-Rogaland skal klare den forventede befolkningsveksten. Nedenforstående gir en overordnet begrunnelse for tiltaket. Nærmere informasjon kan finnes i Lyse Elnett (2012) og Lyse/ Statnett (2012). Dokumentasjonen finnes også tilgjengelig på lyse.statnett.no Status og utfordringer for kraftsystemet i Sør-Rogaland Det produseres ikke kraft i de befolkningstette områdene i Sør-Rogaland. Samtidig finnes det flere store kraftverk i eller nær Lysefjorden og i Sirdalen. Hovedmengden av kraft til forbrukere må derfor transporteres gjennom kraftnettet over kortere eller lengre avstander. Kraftnettet som forsyner forbrukere i Sør- Rogaland består av flere elementer (figur 3.2). Lyse Sentralnett AS 13

14 Hovedlinjene inn til regionen er del av det norske sentralnettet som binder de ulike landsdelene sammen, og gir forbindelse til utlandet. Kraften transporteres gjennom sentralnettet, fra områder hvor den produseres, til områder der det er behov for kraft. Sentralnettet har dermed en nøkkelrolle for å sikre kraftforsyningen til disse områdene. Det er i dag to sentralnettlinjer som transporterer kraft inn til Sør-Rogaland. Regionen forsynes av en 300 kv ledning fra Feda/Åna-Sira og en tilsvarende ledning fra Tonstad. Begge kraftledningene går til en hovedstasjon på Stokkeland i Sandnes kommune. Fra denne forsynes de nordre deler av Sandnes, Sola, Stavanger, Randaberg, Kvitsøy og Rennesøy av to 300 kv ledninger som henger på samme masterekke til Bærheim i Sandnes kommune og videre til Stølaheia i Stavanger kommune. Ledningene nord for Stokkeland forsyner mennesker som bor innenfor området. Det overføres også kraft til regionen via tre 132 kv forbindelser som går fra Lysebotn til Tronsholen i Sandnes kommune. Det finnes også to 132 kv forbindelser på samme masterekke fra Tronsholen til Ullandhaug i Stavanger kommune. For å illustrere forsyningssikkerheten i kraftnettet i Sør-Rogaland, er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i to typiske snitt i nettet (figur 3.3): Sør-Rogalandsnittet er definert som de sentralnettledningene og 132 kv ledningene som forsyner Sør-Rogaland. Dette er en 300 kv ledning fra Åna-Sira og en 300 kv ledning fra Tonstad inn til Stokkeland transformatorstasjon i Sandnes kommune. I tillegg er det tre 132 kv linjer fra Lysebotn til Tronsholen i Sandnes kommune. Sandnes snittet er definert som de sentralnettlinjene og 132 kv ledningene som forsyner nordre deler av Sandnes i tillegg til kommunene Stavanger, Sola, Randaberg, Kvitsøy og Rennesøy. (Totalt innbyggere). Dette er to 300 kv ledninger på samme masterekke fra Stokkeland transformatorstasjon via Bærheim til Stølaheia transformatorstasjon. I tillegg er det to 132 kv linjer fra Tronsholen til Ullandhaug i Stavanger kommune. Figur 3.2. Kraftnettet på Sør-Vestlandet 14 Lyse Sentralnett AS

15 Figur 3.3. Område som forsynes innenfor hhv Sør-Rogalandssnittet (A) og Sandnessnittet (B). Kilde: Lyse Elnett 3.2. Forsyningssikkerhet i Sør-Rogaland Forsyningssikkerheten i Sør-Rogaland er i dag identifisert som en av de største fremtidige utfordringene på nasjonalt nivå (Statnett 2010 og 2011, NVE 2009 samt OED 2012). Hovedutfordringen er at det ikke er reserveforbindelser som kan opprettholde forsyningen dersom det blir feil på en av hovedforbindelsene. Den mest alvorlige situasjonen foreligger ved feil i Sandnes snittet dersom dobbeltlinjen mellom Stokkeland, Bærheim og Stølaheia faller ut. Slike feil kan være mastehavari, saltråk og ising som kan gi samtidige overslag på begge linjesettene som henger i masten. I 2006 var det en slik samtidig feil forårsaket av saltråk som førte til at dobbeltlinjene falt ut og store deler av de innbyggerne innenfor Sandnes snittet mistet strømmen. I januar 2010 ble det på det meste overført 706 MW på kraftlinjene i Sandnes snittet. Av dette ble 528 MW overført via den doble 300 kv linjen og 178 MW via den doble 132 kv linjen. Et mastehavari eller andre alvorlige feil på 300 kv linjen ville ført til et utfall på 528 MW. Store deler av dette ville det ikke være mulig å forsyne før feilen var reparert. Forsyningssikkerheten er også mangelfull i Sør-Rogalandsnittet. Ved feil på ei av de to 300 kv linjene som forsyner mot Stokkeland transformatorstasjon er det store deler av året ikke tilstrekkelig kapasitet i den andre 300 kv linjen og underliggende 132kV nett til å forsyne Sør-Rogaland. Figur 3.4 viser at det var over 1000 timer i 2010 hvor forsyningssikkerheten i Sør-Rogalandsnittet ikke var tilfredsstillende. Et økende forbruk vil bidra til å øke antall timer med N-0 drift, dvs. drift med redusert forsyningssikkerhet. Ved utfall av en sentralnettforbindelse vil reparasjonstiden kunne være alt fra noen timer til flere døgn. I denne perioden kan en måtte innføre sonevis utkopling som vil innebære at store deler av næringslivet og innbyggerne i området vil oppleve sykliske utkoplinger av for eksempel 2-4 timers varighet fram til feilen er utbedret. Konsekvensene ved en slik feil vil være størst på de kaldeste vinterdagene når belastningen er høyest. Lyse Sentralnett AS 15

16 Figur 3.4. Antall timer N-0 drift av sentralnettet i Sør-Rogaland Kilde: Statnett 3.3. Behov for fornying og oppgradering av nettet Sentralnettledninger har som hovedregel en levetid på rundt 70 år. Nærheten til Nordsjøen og et flatt landskap med lite skog, gjør at ledningene i store deler av Sør-Rogaland, og da særlig på Jæren, er utsatt for saltråk. Det vil si at salt fra havet blåser inn over land i spesielle værsituasjoner. Dette fører til at ledningene er mer utsatt for korrosjon enn ledninger lenger inne i landet. Levetiden på ledninger reduseres med 10 år i områder som er utsatt for saltråk, og forventet levetid på ledningene er dermed ca 60 år. De eldste sentralnettledningene inn til Sandnes-/ Stavangerområdet, som ble bygd ut fra , vil dermed ha behov for utskiftninger innen Det vil være krevende å gjøre omfattende rehabilitering av nettet i Sør-Rogaland siden det store deler av året ikke er reserveforbindelser som kan brukes mens ei linje er utkoblet. Sommeren 2002 var det et omfattende strømbrudd i Sør-Rogaland som følge av feil på den ene 300 kv linjen i Sør- Rogalandsnittet mens den andre var utkoblet pga vedlikehold. Feilen førte til at store deler av Sør-Rogaland var uten strøm i 4 timer Fremtidige utfordringer ved fortsatt forbruksvekst Forsyningssikkerheten forventes å bli gradvis svekket i årene fremover på grunn av forventninger om økning i kraftforbruket. Befolkningsøkningen har vært, og vil trolig fortsatt være, den viktigste driveren for utviklingen av kraftforbruket framover. Det vil sannsynligvis skje en utvikling innen energieffektivisering og noe overgang til fjernvarme til oppvarming. På grunn av forventninger om sterk befolknings- og industrivekst, forventes likevel kraftforbruket å øke selv om forbruket per innbygger reduseres noe. Statistisk Sentralbyrå (SSB) forventer en befolkningsvekst på landsbasis på 19 prosent innen Ifølge SSBs befolkningsframskrivinger vil folketallet øke betydelig mer enn dette i Sør-Rogaland, inkludert Sandnes-/ Stavangerområdet, hvor det forventes en befolkningsvekst på 29 prosent. På landsbasis er det kun Oslo som har tilnærmet samme vekst. Den sterke befolkningsveksten vil få betydning for utviklingen i maksimaleffekten (figur 3.5) som er det kraftnettet må dimensjoneres etter. 16 Lyse Sentralnett AS

17 Prognosen i figuren forutsetter en viss overgang til elektrisitet, blant annet som følge av økt bruk av elbiler og kollektive transportmidler basert på strøm og redusert bruk av olje, gass og naturgass, men den tar også hensyn til økt fokus på energiøkonomisering. Figur 3.5. Prognose for utviklingen av maksimaleffekt (MW) innenfor de ulike snittene fram mot Kilde Lyse Elnett Tilrettelegge for vindkraftproduksjon Rogaland har betydelige vindkraftressurser. Det er meldt/ konsesjonssøkt eller konsesjonsgitt ca MW vindkraft i eller nettmessig nær Sør-Rogaland. Sør- Rogaland er et gunstig område for utbygging av vindkraft både pga vindforholdene og fordi de planlagte/ omsøkte vindparker befinner seg i nærheten av dagens sentralnettlinjer. Sør- Rogaland er derfor et prioritert område i forhold til de prioritets-/tildelingskriterier som NVE benytter, men det er likevel usikkert hvor mye som blir bygget. Det er kapasitet i det eksisterende sentralnettet i Sør-Rogaland til å etablere 1000 til 1200 MW ny kraftproduksjon, det vil si om lag 50 prosent av den meldte/ konsesjønssøkte og konsesjonsgitte vindkraften i Sør-Rogaland. Når denne grensen er nådd, kan det ikke tilknyttes nye kraftverk før sentralnettet i Sør- Rogaland er forsterket. Dermed kan mangel av kapasitet i sentralnettet føre til stopp i utbygging av miljøvennlig fornybar kraft Driftsforhold i sentralnettet Et økende antall utenlandskabler har ført til systemmessige utfordringer i sentralnettet i Sør-Rogaland. Når effektretningen på utenlandskablene endres oppstår det betydelige spenningsendringer i sentralnettet i Sør-Rogaland som ligger nært kablenes endepunkt. Disse spenningsendringene kan til en viss grad motvirkes, men en fortsatt utbygging av utenlandskabler og evt offshoreforsyning vil kreve et sterkere nett i Sør-Rogaland Hvordan sikre Sør- Rogaland tilfredsstillende forsyningssikkerhet? For å oppnå en stabil og sikker strømforsyning er det en rekke sentrale behov og utfordringer for kraftsystemet i Sør-Rogaland som må løses. Det fremtidige kraftsystemet i Sør-Rogaland må dimensjoneres for å dekke følgende behov: Lyse Sentralnett AS 17

18 Forbedre forsyningssikkerheten slik at det er nødvendig reserve for feil i sentralnettet. N-1 kriteriet må være oppfylt. Legge til rette for økt forbruk som følge av befolkningsveksten. Legge til rette for utbygging av ny fornybar kraftproduksjon. Muliggjøre utskifting og fremtidig oppgradering av eksisterende sentralnettanlegg Forsterke kraftnettet i Sør-Rogaland slik at dette ikke er begrensende for den videre utviklingen av sentralnettet i Sør-Norge og framtidige utenlandskabler. Av disse behovene er forsyningssikkerhet det viktigste. Alternativ utvikling vil kunne påvirke forsyningssikkerheten, men tiltak vil måtte gjennomføres enten ved: Økt lokal kraftproduksjon Redusert forbruk (innenfor de ulike snittene) Økt overføringskapasitet Økt kraftproduksjon Den eneste utbyggingen av kraftproduksjon som vil kunne hjelpe på forsyningssikkerheten innenfor Sandnessnittet vil være et gasskraftverk på 400 MW. Dette vil i tilfelle kreve en investering på minimum 2,5 milliarder kr. ekslusiv CO2-rensing. I tillegg kommer betydelige driftskostnader. Basert på forventninger om lave kraftpriser i årene framover i det nordiske kraftmarkedet, vil ikke et gasskraftverk være konkurransedyktig i markedet. Et annet moment er at et gasskraftverk som ikke er operativt pga lave markedspriser, vil ha relativt lang mobiliserings-/ oppkjøringstid og dermed svært lite egnet som reserve for utfall i kraftnettet. Det er ikke realistisk å vurdere et gasskraftverk for å forbedre kraftforsyningssikkerheten i regionen. Det finnes betydelige vindkraftressurser i Sør- Rogaland og det er sannsynlig at vindkraft vil bidra til regionens energiproduksjon i større grad enn i dag. Likevel vil ikke vindkraft kunne forbedre forsyningssikkerheten i de forsyningskritiske områdene nord for Stokkeland (Sandnes snittet), da det ikke er mulig å etablere anlegg i dette området. På sikt vil vindkraftanlegg bidra til å forsterke forsyningssikkerheten i Sør- Rogaland, men bare på dager med vind. I praksis betyr vindkraft lite for tilgjengelig vintereffekt, fordi man ikke er garantert at det blåser når forbruket er på sitt høyeste. De to siste vintrene har det vært mindre enn 4 m/s vind på de kaldeste dagene, og i slike situasjoner vil alle vindmøller stå. Ny vannkraft har en tilsvarende problemstilling som for vindkraft. Det er ikke mulig å etablere ny vannkraftproduksjon i de forsyningskritiske områdene nord for Stokkeland (Sandnes snittet). Det er meldt og konsesjonssøkt 140 MW vannkraftverk (stort sett småkraft) i Sør-Rogaland. Mye av dette nye potensialet er småkraft uten vesentlig reguleringsevne. Det finnes et potensial for å øke vannkraftproduksjonen i Sør-Rogaland med 0,2 TWh ved oppgradering og utvidelser av dagens anlegg. En stor andel av kraftproduksjonen vil dermed komme i sommerhalvåret, og lite i vinterhalvåret. Bidraget til energiproduksjon blir derfor kun svakt positivt, mens tilgjengelig vintereffekt blir tilnærmet uendret Redusert forbruk Potensialet for å redusere elforbruket er teoretisk sett stort, men av flere grunner vil bare en begrenset andel la seg realisere innenfor et 5-10-års perspektiv. Dels omfatter en del av potensialet tiltak med svært høye kostnader som gjør tiltakene ulønnsomme for privatpersoner og bedrifter. Dels kan det være kostnadselementer som er utelatt, for eksempel redusert komfort og kostnader til drift og vedlikehold. Tiltak for redusert elforbruk omfatter bedre isolering i bygninger, mer effektive ventilasjonssystemer, innføring av måle- og styresystemer, mer effektive produksjonsprosesser i industrien, samt utskifting av elektrisk utstyr, hvitevarer og belysning i husholdninger og næringsbygg. Nye byggtekniske forskrifter stiller betydelig 18 Lyse Sentralnett AS

19 strengere krav til energibruk i bygg enn tidligere. Stortingsmelding 21 ( ) legger til grunn en skjerping av energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå fra 2015 og nesten nullenerginivå fra Nye og rehabiliterte bygg vil dermed være mer energieffektive enn dagens bygg, selv om det også er usikkerhet knyttet til faktisk energibruk i bygg basert på nye tekniske forskrifter og nye standarder som lavenergiog passivhus. Også for industribygg og lignende er kravene skjerpet utover TEK10 standard. Energieffektivisering i eksisterende bygg er betydelig mer kostbart og usikkert. Mer effektivt elektrisk utstyr, hvitevarer etc. vil trolig velges ved utskifting av gammelt utstyr. Bedre vinduer, økt isolasjon og andre energisparetiltak kan bli gjennomført, hovedsakelig som følge av generell oppgradering, og ikke som rene energisparetiltak. Konvertering fra direkte eloppvarming til fjernvarme og eldrevne varmepumper vil også kunne bidra til å redusere forbruket. Potensialet for utvidelse av fjernvarmeforsyning i vår region er estimert å kunne øke fra 115 GWh i dag til 270 GWh i Bare 2 prosent av denne konverteringen antas å komme fra strøm (30 GWh). Dette vil bety lite for forbrukssituasjonen i regionen. 33 prosent av eneboliger har allerede installert varmepumpe, og det er forventet at denne utviklingen fortsetter. Det faktiske potensialet for strømsparing ved installasjon av varmepumper er ifølge SSB noe usikkert. 60 prosent reduserer strømforbruket, mens hele 40 prosent øker strømforbruket etter installasjon av varmepumpe. En økning i strømforbruket kan skyldes økt komfort (flere rom varmes opp eller høye innetemperatur) eller at varmepumpen helt eller delvis erstatter oppvarming med ved. Varmepumpene har lavere virkningsgrad i kalde perioder hvor belastninger i nettet er høyest og det er derfor også usikkert hvor stor reduksjon varmepumper vil gi i høylasttimen. Med en befolkningsvekst på 30 prosent innen 2030, og begrenset potensial for å redusere strømforbruket på kort sikt, kan man vanskelig se for seg at strømforbruket i regionen skal kunne reduseres fra dagens nivå fram mot 2020 uten at svært omfattende og effektive tiltak settes i gang raskt. Spørsmålet i denne sammenheng blir da i hvor stor grad man kan klare å begrense veksten i forbruket med den befolkningsøkningen som forventes. Utfallsrommet for framtidig strømforbruk i regionen kan være stort, og det vil være betydelig usikkerhet knyttet til alle anslag på dette. Ved planlegging av sentralnettet i regionen, må man ta høyde for denne usikkerheten Tiltak i nettet Dagens sentralnett i Sør Rogaland oppfyller ikke minimumskrav til forsyningssikkerhet. Situasjonen vil forverres siden forbruket må forventes å øke ytterligere i årene framover, og Sør Rogaland kan risikere å komme i en situasjon med lavest forsyningssikkerhet i hele landet idet det er under planlegging /bygging forsterkninger/ oppgraderinger i de områdene som i dag har dårligere forsyningssikkerhet. Dette samsvarer ikke med den dynamiske utvikling som forventes i regionen. En videreutvikling i regionen vil være helt avhengig av at det kommer på plass en infrastrukturløsning som sikrer en pålitelig strømforsyning i regionen som også legger til rette for denne utviklingen. Utbygging av ny nettkapasitet inn til Sør- Rogaland vil løse de utfordringene som i dag finnes innen kraftforsyningen, og bidra til en stabil og sikker strømforsyning frem mot En ny forbindelse vil styrke forsyningssikkerheten i Sør- Rogaland vesentlig, både med hensyn til effekt og energi. Videre vil tiltaket gi betydelig kapasitet for forbruksøkninger i Sør-Rogaland, mulighet til å knytte til ny fornybar kraftproduksjon samt å vurdere kraftforsyning fra land til offshore installasjoner. En ny forbindelse vil også muliggjøre vedlikehold og oppgradering av eksisterende forbindelser på et senere tidspunkt, uten å være nødt til å drifte sentralnettet med lav forsyningssikkerhet. Med 420 kv tilgjengelig i Vestre korridor kan det bygges en ny ledning til området med størst Lyse Sentralnett AS 19

20 mulig kapasitet. Dette vil være et første trinn mot et gjennomgående 420 kv sentralnett med høy overføringskapasitet i regionen. Det er på denne bakgrunn kun utbygging av ny sentralnettkapasitet som vil kunne løse de behov og utfordringer regionen står over for både på kort og lang sikt. En slik utbygging vil skape et mer robust nett, samtidig som den ivaretar behovene knyttet til forsyningssikkerhet og effektknapphet i Sør- Rogaland. Samtidig vil en ny forbindelse legge til rette for økt produksjon av fornybar kraft og enklere oppgradering av dagens strømnett Vurderte systemløsninger Lyse Sentralnett har sammen med Statnett vurdert både Kårstø, Håvik og Lyse som mulige forsyningspunkt for en ny sentralnettforbindelse til Sør-Rogaland. En Boknafjordforbindelse til Kårstø/Håvik inkluderer en ca 45 km lang sjøkabel, og kunne vært en aktuell løsning dersom det hadde vært tilstrekkelig kapasitet i sentralnettet i Nord- Rogaland til å forsyne Sør-Rogaland og vice versa. Sentralnettet i både Sør-Rogaland og Nord-Rogaland er begge relativt svake nett som ikke har kapasitet til å håndtere den økte lastflyten som en ny forbindelse mellom nord og sør gir. En Boknafjordforbindelse krever derfor at nettet både i Sør-Rogaland og Nord- Rogaland forsterkes før det bygges en direkte forbindelse mellom kraftnettene. En slik forsterkning i form av spenningsoppgradering fra 300 kv til 420 kv er ikke planlagt før etter Dette er for sent for Sør-Rogaland som trenger en ny forbindelse så snart som mulig. Det finnes muligheter for å styre kraftflyten over en evt Boknafjordforbindelse, og en slik løsning kunne gjort det mulig å koble sammen de to svake nettene i nord og sør, men slike løsninger kompliserer og øker risikoen i driften av systemet og er ikke anbefalt av Statnett. Lysebotn er derfor vurdert som det eneste aktuelle alternativet for en ny forbindelse til Sør-Rogaland. I Lysebotn finnes sentralnettstasjonen kalt Lyse stasjon som er et sterkt punkt med tilstrekkelig kapasitet til å forsyne Sør-Rogaland. I Sør-Rogaland fins det fem sentralnettstasjoner; Åna-Sira, Kjelland, Stokkeland, Bærheim og Stølaheia. For å tilfredsstille Statnett sine krav til viktige kraftforbindelser skal kraftforsyningen kunne opprettholdes selv ved feil på en forbindelse. Dette kravet tilfredsstiller ikke sentralnettet i Sør-Rogaland hvor det foreligger tre utfordringer for forsyningssikkerheten: 1. Bærheim og Stølaheia er forsynt fra den samme masterekken fra Stokkeland, og ved feil på denne er det ingen reserve med unntak av begrenset kapasitet i underliggende nett. 2. Ved feil på ei av linjene mot Stokkeland fra Tonstad eller Åna- Sira/Feda, er det deler av året ikke tilstrekkelig kapasitet i den andre til å forsyne Sør-Rogaland. 3. Ved større feil i Stokkeland stasjon eller Bærheim stasjon kan transitten gjennom stasjonen bli brutt. En slik feil i Stokkeland fører til at også Bærheim og Stølaheia mister forsyningen, og en slik feil i Bærheim fører til at også Stølaheia mister forsyningen. En ny forbindelse til Stølaheia vil løse alle disse tre utfordringene, og er dermed den løsningen som gir størst mulig forsyningssikkerhet. Dette gir to uavhengige forsyninger og tilstrekkelig kapasitet til alle sentralnettstasjoner i Sør-Rogaland. I tillegg vil et totalhavari i en av stasjonene bare berøre den aktuelle stasjonen. Dersom Bærheim velges som endepunkt løser vi bare utfordring 2, og det må bygges en ny forbindelse mellom Bærheim og Stølaheia for å løse utfordring 1. Utfordring 3 løses ikke. Dersom Stokkeland velges som endepunkt løses bare utfordring 2, og det må bygges en ny forbindelse mellom Stokkeland og Stølaheia for å løse utfordring 1. Utfordring 3 løses ikke. Lyse-Stølaheia vurderes derfor som den løsningen som gir best forsyningssikkerhet til Sør-Rogaland samtidig som løsningen passer 20 Lyse Sentralnett AS

21 godt inn i den øvrige utviklingen av sentralnettet i Sør-Norge Systemspenning og dimensjoneringskrav Statnett har besluttet at alt nytt sentralnett skal bygges for 420 kv systemspenning, og dette legges til grunn for forbindelsen. Kraftflyten på forbindelsen vil de første årene etter driftssetting være under 1000 MW, men vil gradvis stige med økt produksjon og forbruk. Flere utenlandskabler vil på sikt gi høyere kraftflyt. Det viktigste dimensjoneringskriteriet er likevel kraftflyten i feilsituasjoner eller når en sentralnettlinje er utkoblet av andre grunner. I slike situasjoner blir kraftflyten større enn 1000 MW. Disse forholdene er vurdert, og forbindelsen dimensjoneres for overføring av 3000 MW. I forbindelse med Statnett sine planer om å spenningsoppgradere Vestre korridor skal det bygges en ny sentralnettstasjon i Lysebotn. Lyse-Stølaheia er avhengig av at nye den nye stasjonen blir bygd fordi det ikke er plass til Lyse-Stølaheia i eksisterende 300 kv anlegg i Lyse stasjon. Lyse-Stølaheia må derfor tilkobles 420 kv anlegget i den nye stasjonen, og fordi sentralnettet i Sør-Rogaland har 300kV som driftsspenning må det plasseres overgangstransformatorer mellom 420 kv og 300 kv i Stølaheia transformatorstasjon. Lyse Sentralnett AS 21

22 4. Traseløsninger og teknisk grunnlag Foreliggende kapittel gir en nærmere teknisk beskrivelse av prosjektet, samt de traseene som danner grunnlag for konsekvensutredningen. Kapittelet beskriver også de løsningsvalg som er gjort i løpet av prosjektperioden Bakgrunn for traseløsninger Lyse har siden 2009 utført omfattende trasevurderinger knyttet til fremføring av en ny forbindelse mellom Lyse og Stølaheia. Et hovedprinsipp bak vurderingene har vært å søke løsninger/ traseer som minimaliserer inngrep i nye områder. Vurdering av løsninger som innebærer parallelføring med eksisterende nett er derfor prioritert. Hovedkriterier for traseplanlegging av forbindelsen er gitt gjennom OED (2012). Det fremgår her at 300 og 420 kv skal bygges som luftledning, bortsett fra der luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som for eksempel i byer og ved kryssing av større sjøområder eller dersom ekstrakostnaden for kabling av en begrenset delstrekning kan forsvares med at det gir særlige miljøgevinster sammenliknet med luftledning og / eller en begrenset strekning med kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning Eksisterende luftledninger Lysebotn - Tronsholen Utbyggingen av Lysebotn kraftverk ble gjennomført for å sikre strømforsyningen til Stavanger-området, og første byggetrinn var i drift i Fra koblingsanlegget i Lysebotn ble det da bygget en 132 kv overføringsledning til Tronsholen transformatorstasjon i Sandnes. Etter hvert som kraftproduksjonen i Lysebotn økte ble det nødvendig å øke overføringskapasiteten inn til Tronsholen. Lysebotn Tronsholen 2 ble bygget i 1957, mens Lysebotn Tronsholen 3 ble bygget i I 1972 ble det bygget en ny 132 kv-ledning fra Lysebotn til Dalen i Strand kommune, og i 1996 ble det bygget en 132 kv ledning fra Dalen til en ny transformatorstasjon i Forsand. Forbindelsen Dalen Forsand ble videre sammenkoplet med Lysebotn Tronsholen 1 ved Forsandmoen etter at denne ble revet fra Lysebotn til Forsandmoen. I dag går det således fortsatt tre 132 kv forbindelser mellom Lysebotn og Tronsholen. På strekningen mellom Lysebotn og Forsand går de opprinnelige forbindelsene Lysebotn Tronsholen 2 og 3 parallelt, mens Lysebotn Tronsholen 1 ble sløyfet om Dalen i I den forsyningskritiske situasjonen man har i Sør-Rogaland utgjør disse tre 132 kv forbindelsene en viktig reserveforsyning ved eventuelle feil i sentralnettet. Når en ny sentralnettforbindelse er på plass vil imidlertid behovet for disse tre 132 kv forbindelsene bli redusert. Som grunnlag for traseplanleggingen har det derfor vært fokusert på å utnytte området hvor det allerede i dag finnes flere luftledninger til fremføring av en ny 420 kv forbindelse Traseer som skal konsekvensutredes Vedtatt utredningsprogram fastslår at følgende traseer skal konsekvensutredes (jfr. figur 4.1): 1.0 Lyse Bakkafjell Jøssang Mariero Stølaheia 4.0 Lyse Bakkafjell Bjøra Rullefjellet Dyrafjellet Skjørestadfjellet Sandviga Mariero Stølaheia 4.1 Lyse Bakkafjell Bjøra Seldalsheia Dyrafjellet Skjørestadfjellet Sandviga Mariero Stølaheia 5.0 Lyse Bakkafjell Bjøra Sporaland - Hogstad Sandviga Mariero Stølaheia 5.1 Lyse Bakkafjell Bjøra Skjelbreid - Hogstad Sandviga Mariero Stølaheia Videre fastslår utredningsprogrammet at det skal gjøres en teknisk-økonomisk utredning av en sjøkabelløsning mellom Forsand og Mariero. 22 Lyse Sentralnett AS

23 Som grunnlag for vurderingene av konsekvenser ved de ulike alternativene foreligger tekniske data om utførelse av de ulike elementene i en 420 kv forbindelse. De ulike alternativene har vært vurdert med følgende hovedelementer som er nærmere beskrevet nedenfor. Sanering og omlegging av eksisterende 132 kv forbindelser Innføring i utvidet Lyse transformatorstasjon Luftledning Sjøkabel (salt- og ferskvann) Kabel i tunnel Muffehus Ombygging og utvidelse av Stølaheia transformatorstasjon Figur 4.1. Traseer som dekkes av konsekvensutredning, jfr. vedtatt utredningsprogram 4.3. Sanering og omlegging av eksisterende 132 kv forbindelser Eksisterende forbindelse Lyse Tronsholen 2 vil i alle alternativer rives for å skaffe plass for fremføring av en ny 420 kv forbindelse. Ut fra Lysebotn går denne forbindelsen som den midtre av de tre eksisterende forbindelsene. Fra Bakkafjellet over Lysefjorden og videre mot Fossanmoen går denne forbindelsen lengst mot nordvest av de to eksisterende forbindelsene i dette området. Ved Fossanmoen samles igjen forbindelsene, og Lyse Tronsholen 2 er her den nordligste av de tre forbindelsene inn til Tronsholen transformatorstasjon i Sandnes kommune. Fra Melsheia og inn til Tronsholen går Lyse Tronsholen 2 og Forsand Tronsholen på felles master. Det er her aktuelt å fjerne linetråden for Lyse Tronsholen 2, mens mastene fortsatt vil måtte stå for Forsand Tronsholen forbindelsen. For å skaffe plass til fremføring av ny 420 kv forbindelse er det for alle alternativer behov for en mindre traseomlegging (ca. 750 m med to nye master) av eksisterende 132 kv forbindelse Lyse Dalen ved Hatleskog i Forsand kommune. Omleggingen er nødvendig for å kunne forenkle passering av eksisterende boliger i dette området. I alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1 er det også behov for en mindre traseomlegging for eksisterende 132 kv forbindelse Lyse Tronsholen 3 ved Rettedal i Forsand kommune. Omleggingen er nødvendig for å kunne forenkle passering av Lyse Sentralnett AS 23

24 eksisterende boliger og gårdsbruk i dette området på en slik måte at ny 420 kv forbindelse og Lysebotn Tronsholen 3 fortsatt er parallelført. Ved denne omleggingen vil det totale bomiljø i området forbedres Innføring i utvidet Lyse transformatorstasjon Innføringen til en fremtidig utvidet Lyse stasjon er bestemt ut fra de planer Statnett har omsøkt for stasjonen (Statnett 2011). Arealmessig er en fremtidig stasjon tilrettelagt for tilkobling av Lyse Stølaheia forbindelsen. Det forutsettes at det gis konsesjon for de omsøkte utvidelser. Det vil installeres et nytt bryterfelt for 420 kv forbindelsen. I tillegg vil det installeres en reaktor for kompensering av reaktiv effekt i alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1. I alternativ 1.0 vil kompenseringsanlegget installeres i Jøssang. En utvidet fremtidig Lyse transformatorstasjon, slik som omsøkt av Statnett, er vist i figur 4.2. Figur 4.2. Tilkobling av Lyse Stølaheia i en fremtidig utvidet Lyse stasjon 4.5. Traseer for ny 420 kv forbindelse Felles trase Lyse Bakkafjellet Alle alternativer er like på strekningen mellom Lysebotn og Bakkafjellet i Forsand kommune. I det følgende gis en beskrivelse av traseen på denne strekningen. Fra Lyse transformatorstasjon vil luftledningen gå i ny trase mot nordvest, og deretter vest, over Stora Ramnafjell (figur 4.3). Det er her fremføring i ny trase, fordi det ikke er plass til en fremføring i eksisterende trase selv om Lysebotn Tronsholen 2 saneres. 24 Lyse Sentralnett AS

25 Figur 4.3. Trase fra Lyse mot Fyljesdalen. Lysebotn Tronsholen 2, som skal saneres, er vist med røde kryss på kartet. Fra Fyljesdalen planlegges Lyse Stølaheia parallelt med eksisterende 132 kv forbindelser frem til Bakkafjellet. Her er Lyse Tronsholen 2, som skal saneres, den midtre av de tre eksisterende 132 kv forbindelsene, slik at Lyse Stølaheia blir plassert mellom to eksisterende 132 kv forbindelser. Ved Hatleskog er det noe bebyggelse, og 132 kv forbindelsen Lyse Dalen må her flyttes noe mot nord, slik at det blir større avstand mellom forbindelsene og bygningene (figur 4.4). Lyse Sentralnett AS 25

26 Figur 4.4. Planlagt trase forbi Hatleskog. Eksisterende 132 kv forbindelse Lysebotn Dalen flyttes noe mot nord for å gi større avstand mellom bebyggelse og ny 420 kv forbindelse Alternativ 1.0. Bakkafjellet Mariero Fra Bakkafjellet føres alternativ 1.0 videre parallelt med 132 kv forbindelsen som i dag finnes mellom Bakkafjellet og Dalen transformatorstasjon. Fra området ved Husafjellet avviker traseen fra eksisterende 132 kv trase, da det ikke er aktuelt å føre den nye 420 kv forbindelsen via Dalen transformatorstasjon (figur 4.5). Fra Husafjellet planlegges ny linjetrase de siste hundre meterne fram til Jøssang. På Jøssang vil det, grunnet stor reaktiv effekt i sjøkabler mellom Jøssang og Mariero, være behov for å etablere et større sentralnettanlegg. Anlegget vil bestå av både muffeanlegg, oljeanlegg og et stort kompenseringsanlegg. Aktuell plassering og anslått arealbehov for et slikt kombinert anlegg er vist i figur 4.6. Fra Jøssang føres kablene ut i sjø gjennom tunnel. Denne munner ut ved Notvik. Herfra føres kablene mot vest via Botnefjorden og ut i Idsefjorden nord for Svinesholmane. Traseen følger videre mot vest gjennom de dypere områdene av Idsefjorden, før traseen svinger mot sørvest ved Torgergrunnen. Herfra går traseen nær land vest for Idse, i områdene øst for Krogholmen, Risholmen og Lyngholmen. Videre krysses Høgsfjorden, før traseen går videre mellom Store Teistholmen/ Tyttebærholmen og Usken/Uskekalven. Herfra entrer traseen de ytre delene av Gandsfjorden, før den går i land på Mariero. Traseen er nærmere vist i figur 4.7. Traséen har to spesielt utfordrende partier, hvor sjøbunnshelningen er relativt stor. Dette er henholdsvis ved Mariero, hvor terrenget skråner bratt ned til 250 m og opp igjen til et platå på ca. 150 m dybde, samt ved kryssing av det dype området ved utløpet av Gandsfjorden. 26 Lyse Sentralnett AS

27 Figur 4.5. Alternativ 1.0 gjennom Strand kommune. Figur 4.6. Aktuell plassering og anslått arealbehov på Jøssang for et kombinert muffe-, olje- og kompenseringsanlegg. Lyse Sentralnett AS 27

28 Figur 4.7. Trase for sjøkabel mellom Jøssang og Mariero Alternativ 4.0/4.1/5.0/5.1 Bakkafjellet Bjøra Alternativene er felles i området fra Bakkafjellet til Bjøra på vestsiden av Høgsfjorden. Fra Bakkafjellet vinkler traseen ut mot Lysefjorden, som krysses ved et fjordspenn på ca m fra Sjohadle til Mulen (figur 4.8). 28 Lyse Sentralnett AS

29 Figur 4.8. Eksisterende fjordspenn Sjohadle Mulen. Bildet tatt fra Mulen. Den vestligste (til venstre i bildet) kryssingen er 132 kv Lysebotn Tronsholen 2. Denne vil fjernes og erstattes med ny 420 kv. Fra Mulen på sørsiden av Lysefjorden følger traseen i hovedsak eksisterende 132 kv trase frem til Fossandmoen. Fra Mulen på sørsiden av Lysefjorden følger traseen i hovedsak eksisterende 132 kv trase frem til Forsandmoen. Å følge eksisterende trase Lysebotn Tronsholen 3, fra Mulen over Buskarknuten og videre mot Store Hellesvatnet, er ikke valgt grunnet silhuettvirkning fra Preikestolen og Lysefjordområdet. Ved Oaland er ny trase trukket noe mot vest for å bedre forholdene for eksisterende landbruksdrift (figur 4.9). Figur 4.9. Eksisterende 132 kv trase Lysebotn Tronsholen 2 (markert med røde kryss) og trase for ny 420 kv forbindelse ved Oaland i Forsand kommune (heltrukket linje). Lyse Sentralnett AS 29

30 Ved bolighus og gårdsbruk på Rettedal er det trangt, og ny 420 kv forbindelse er her lagt i en trase øst for eksisterende bebyggelse. 132 kv forbindelsen Lysebotn Tronsholen 3 flyttes her mot øst slik at trase for eksisterende og ny 420 kv luftledning blir samlet (figur 4.10). Figur Eksisterende 132 kv traseer Lysebotn Tronsholen 2 og Lysebotn Tronsholen 3 (markert med røde kryss) samt ny samlet trase ved Rettedal i Forsand kommune. Ved Fossanmoen samles de tre eksisterende 132 kv forbindelsene på ny, og Lysebotn Tronsholen 2 er her den nordligste av disse. Høgsfjorden vil krysses ved et fjordspenn på ca m fra Uburen til Bjøra (figur 4.11). 30 Lyse Sentralnett AS

31 Figur Eksisterende 132 kv fjordspenn over Høgsfjorden. Bildet er tatt fra helikopter inn mot Uburen. Det nordligste (lengst til venstre i bildet) av disse tre spennene vil rives og erstattes med ny 420 kv forbindelse Alternativ 4.0 Bjøra Skjørestadfjellet Etter fjordkryssingen av Høgsfjorden vinkler alternativet bort fra eksisterende 132 kv trase, og går i en ny trase mot Dyrafjellet (figur 4.12). Her møter forbindelsen eksisterende 50 kv trase mellom Oltedal og Riska. Videre føres den nye forbindelsen parallelt med eksisterende 50 kv forbindelse mot Imsvatnet. Ved Imsvatnet vinkler den nye traseen mot vest-nordvest bort fra 50 kv traseen og krysser Horvetjørna (figur 4.13). Deretter føres traseen opp mot Kyllesfjellet, og videre i dalgangen mellom Toreknipen og Alisfjellet frem til bebyggelse ved Merland. Traseen krysser herfra videre mot vest via Hogstad (figur 4.14) til Skjørestadfjellet. Fra Skjørestadfjellet er traseen felles med alternativ 4.1/5.0/5.1. Figur Alternativ 4.0 mellom Bjøra og Dyrafjellet Lyse Sentralnett AS 31

32 Figur Trase ved kryssing av Imsvassdraget Figur Trase ved Hogstad Alternativ 4.1/5.0/5.1 Bjøra Seldalsheia Fra Bjøra følger traseen frem til Seldalsheia i Sandnes kommune parallelt med eksisterende 132 kv forbindelser. I dette området, som er et viktig turområde, er det i dag stor avstand mellom Lysebotn Tronsholen 2 og de to øvrige 132 kv forbindelsene. Her vil ny forbindelse legges tettere inn mot de to gjenstående 132 kv forbindelsene, og samlet arealutnyttelse vil effektiviseres (figur 4.15). 32 Lyse Sentralnett AS

33 Figur Eksisterende 132 kv trase Lysebotn Tronsholen 2 (markert med røde kryss) samt ny trase (alternativ 4.1, 5.0 og 5.1) mellom Bjøra og Seldalsheia i Sandnes kommune Alternativ 4.1 Seldalsheia - Skjørestadfjellet Ved Seldalsheia vinkler traseen i dette alternativet bort fra eksisterende 132 kv traseene, og krysser mot nord-nordvest i retning eksisterende 50 kv forbindelse mellom Oltedal og Riska. I dette området er det vurdert mulig plassering for en eventuell fremtidig ny sentralnettstasjon (jfr. kap 6.5). For å legge til rette for en slik eventuell stasjon er det gjort en justering av traseen i dette område (figur 4.16). Justeringen medfører at ny trase vil vinkle bort fra eksisterende trase i området ved Grytefjellet, og møte eksisterende 50 kv trase i området øst for Tengesdalsvatnet. Fra området ved Dyrafjellet tilsvarer traseen alternativ 4.0. Lyse Sentralnett AS 33

34 Figur Justert traseføring ved Seldalsheia. Tidligere vurdert trase er vist i grå farge Alternativ 5.0/5.1 Seldalsheia Sporaland Fra Seldalsheia fortsetter trase for alternativ 5.0 og 5.1 i eksisterende 132 kv trase fram til Sporaland. Her vil ny forbindelse delvis kunne legges tettere inn mot de to gjenstående 132 kv forbindelsene (figur 4.17). I området ved Krogedal er det vurdert mulige plasseringer for en eventuell fremtidig ny sentralnettstasjon (jfr. kap 6.5). 34 Lyse Sentralnett AS

35 Figur Eksisterende 132 kv trase Lysebotn Tronsholen 2 (markert med røde kryss) samt ny 420 kv trase mellom Seldal og Sporaland i Sandnes kommune Alternativ 5.0 Sporaland - Skjørestadfjellet Ved Sporaland vinkler traseen mot nord i ny trase. Traseen føres øst for Nordlandstjørna, videre langs foten av Øykjafjellet og Dormeliknuten ned til Lutsivatnet (figur 4.18). Det var her tidligere lagt til grunn en lang sjøkabelkryssing av Lutsivatnet. Det er usikkerhet knyttet til om det kan legges lange sjøkabler over vatnet. Det er svært begrenset erfaring med legging av 420 kv kabler i innsjøer / ferskvann. Det er identifisert flere aktuelle metoder for legging av kablene. Felles for disse er at de fortrinnsvis er benyttet i sjøkabelprosjekt der en har adgang til fartøyer i alle størrelser. Større farkoster må enten transporteres på vei og da muligens møte transportbegrensninger, eller en må benytte løsninger med multilektere konstruert for å skjøtes sammen / konstruere provisoriske lektere med akseptabel stabilitet. Uavhengig av metodikk for legging vil man ikke oppnå tilsvarende presisjon som for større kabelleggingsfartøy. Tidligere skissert trase (figur 4.18) har langt større kompleksitet knyttet til bunntopografi enn omsøkt trase. Kablene skal etableres uten feltskjøter, noe som betyr at hele lengder må fraktes til utleggingsstedet. Dette fordi feltskjøter introduserer økt kompleksitet og risiko for feil ved anlegget. For lengder utover ca m må det nyttes svingskive for transport av kablene. En slik svingskive vil ha en størrelse (diameter x høyde) på 9 x 7 m, og vil veie opp mot 450 tonn. Tidligere skisserte løsning for kryssing av Lutsivatnet i alternativ 5.0 har uforholdsmessig stor usikkerhet knyttet til legging og kabeltransport. Det er derfor utviklet en alternativ løsning som innebærer luftledning over en lengre strekning på sørsiden av vatnet, samt plassering av muffehus nærmere Lutsivatnet enn tidligere lagt til grunn. En slik løsning med kortere kabellengde har mindre usikkerhet enn tidligere skisserte løsning. Lyse Sentralnett AS 35

36 Figur Justert traseføring ned mot Lutsivatnet. Tidligere vurdert trase er vist i grå farge. Ved Lutsivatnet må det bygges et muffehus for overgang til sjøkabel ved Klubben. Herfra legges sjøkabel over Lutsivatnet til et nytt muffehus på nordsiden ved Hogstad (figur 4.19). Aktuell sjøkabelkorridor er vist i figur Lyse Sentralnett AS

37 Figur Lokalisering av muffehus ved Klubben og nær Hogstad. Lyse Sentralnett AS 37

38 Figur Sjøkabelkorridor ved kryssing av Lutsivatnet Alternativ 5.1. Sporaland Hogstad Fra Sporaland følges i dette alternativet eksisterende 132 kv trase frem til Skjelbreid. Fra Skjelbreid planlegges ny trase ned til Kyllesvatnet. Ved Kyllesvatnet må det bygges et muffehus for overgang til sjøkabel. Sjøkabelen legges deretter gjennom Kyllesvatnet, over i Floen og deretter i Lutsivatnet til et nytt muffehus på Hogstad (tilsvarende alternativ 5.0). Fra dette muffehuset er traseen tilsvarende som alternativ 5.0. Kryssingen av disse vatna har tekniske utfordringer, jfr. kap I dette området finnes det ikke en akseptabel alternativ løsning med luftledning. Alternativet er derfor beholdt uendret i utredningssammenheng, selv om det er vesentlig usikkerhet knyttet til om det faktisk kan gjennomføres slik som vist Felles trase Skjørestadfjellet - Stølaheia Traseen fra Skjørestadfjellet føres videre øst for Dalevatn mot Litjørna og Lifjell, og herfra ned til et landfall i Sandviga. Det er her gjort en trasejustering for å få en bedre 38 Lyse Sentralnett AS

39 landskapstilpasning av traseen. (figur 4.21). Den nye traseen vil også ha mindre siluettvirkning sett fra bebyggelse på Hommersåk/ Li. Figur Justert traseføring ved Lifjell. Tidligere vurdert trase er vist i grå farge. Det må etableres et muffehus i Sandviga (figur 4.22) for overgang til sjøkabel. Fra muffehuset i Sandviga føres forbindelsen via en kort kabelstrekning på land, ut i Gandsfjorden og derfra over til Mariero. Trasekorridor for sjøkabelkryssingen Sandviga Mariero er vist i figur Lyse Sentralnett AS 39

40 Figur Lokalisering av muffehus ved Sandviga Figur Trasekorridor mellom Sandviga og Mariero. Fra Mariero omsøkes kabel i tunnel hele strekningen til Stølaheia (figur 4.24). Det var her opprinnelig foreslått en løsning med sjøkabel gjennom Stora Stokkavatnet. Det er imidlertid valgt en løsning med tunnel helt frem til Stølaheia, da dette både tekniskøkonomisk og miljømessig ser ut til å være en mer fordelaktig løsning. Tunneltraseen etableres med tunnelpåslag i Hillevåg og på Stølaheia. 40 Lyse Sentralnett AS

41 Figur Trase for tunnel mellom Mariero og Stølaheia 4.6. Andre vurderte hovedløsninger Som om en del av arbeidet med planleggingen av forbindelsen er det vurdert en rekke ulike traseløsninger (jfr. figur 4.25). Figur Vurderte trasealternativer Lyse Sentralnett AS 41

42 Alternativene fra Kårstø eller Håvik er ikke nærmere beskrevet her, jfr. de systemmessige begrensninger som er omtalt i kap 3.8. Dette gjelder også for alternativene som ender i Stokkeland og Bærheim. En har i en tidligere fase vurdert tre prinsipielle varianter som ikke er videreført. Disse er vist i figur 4.26, og nærmere omtalt nedenfor. Figur Alternativer som ikke har vært videreført Alternativ i: Lyse-Tau-Dusavik-Stølaheia I dette alternativet er det vurdert en ny trase på ca 47 km fra Lyse stasjon via Hjelmeland til Tau i Strand kommune. Videre i en ca. 20 km lang sjøkabel til Dusavik eventuelt Grødem i Randaberg kommune. Derfra i jordkabel til Stølaheia stasjon. Dette alternativet er ikke vurdert nærmere fordi sjøkabler over Åmøyfjorden vil komme i vesentlig konflikt med eksisterende bruk av disse sjøområdene. Åmøyfjorden benyttes som ankringsområde og opplagsområde for offshoreinstallasjoner, og risikoen for konflikt og skade på sjøkablene er for høy til å videreføre alternativet. Alternativ ii: Lyse-Jøssang- Solbakk- Mosvannet-Stølaheia I dette alternativet er det vurdert en forbindelse fra Lyse stasjon til Jøssang tilsvarende alternativ 1.0. Videre fra Jøssang er det vurdert en forbindelse til Solbakk som ligger nord for Jørpeland sentrum og ved inngangen til Solbakktunnelen. Videre er det vurdert 20 km kabel i Ryfasttunnelen til Mosvannet i Stavanger kommune. Fra Mosvannet er det vurdert landkabel videre til Stølaheia. Dette alternativet er ikke nærmere utredet av flere grunner: Det er ikke plass til 3 kabelsett slik tunnelen er designet. Tunnelen måtte vært redesignet dersom det skulle vært plass til tre kabelsett. Framdriftsplanen for Ryfast ligger foran Lyse Stølaheia. Det vil derfor ikke være tid til å gjøre nødvendige endringer i tunneldesignet for å få plass til Lyse Stølaheia. Det er flere problemstillinger med 420kV kabler i veitunneler som ikke er utredet. Dette gjelder bla driftsmessige og sikkerhetsmessige forhold knyttet til kabelfeil og reparasjoner av feil. Det er stor usikkerhet om en slik løsning teknisk og sikkerhetsmessig ville vært mulig å gjennomføre. 42 Lyse Sentralnett AS

43 Alternativ iii: Lyse-Mariero-Stølaheia I dette alternativet er det vurdert sjøkabel på 67,5 km fra Lyse stasjon til Mariero, og videre med landkabel til Stølaheia. Den vurderte traseen gjelder både for en likestrøms- og vekselstrømsforbindelse. Dette alternativet er ikke vurdert videre først og fremst fordi Lysefjorden er utsatt for ras. De siste kjente rasene gikk i 2011, da fiberkabel på sjøbunnen ble ødelagt/skadet. Risikoen for forbindelsen med en slik løsning er vurdert å være for høy til å kunne aksepteres Løsninger som er vurdert, men ikke konsekvensutredet I forslag til utredningsprogram ble det foreslått også å utrede trasealternativ 2.0 og 3.0. Disse løsningene innebar en videreføring av alternativ 1.0 fra Jøssang i luftspenn over Botnefjorden, og deretter sør for Hesten og ned mot et landfall i Bruraviga. Herfra gikk alternativ 2.0 i sjøkabel inn til Mariero, mens alternativ 3.0 krysset Høgsfjorden i sjøkabel før en ny trase fra Dreggjavika, forbi Bersagel, sør for Vårlivarden og deretter over mot Skjørestadfjellet. I forbindelse med fastsetting av utredningsprogram viser NVE til at flere høringsinstanser er negative til trase 1, 2 og 3 og mener de er helt uakseptable pga. berøringen med Preikestolområdet som friluftslivsområde og som nasjonalt og internasjonalt turistmål. Innfallsporten til Preikestolsområdet ved Jøssang vil krysses av trase 2 og 3. I Notvik mener høringsinstanser at trase 1 vil gi ulemper for eksisterende og planlagt bebyggelse. Trase 2 og 3 vil også medføre kryssing av Botnefjorden og synlighet fra Nasjonal turistvei og gå videre over verdifulle områder for biologisk mangfold og friluftsliv mellom Botnefjorden og Høgsfjorden, mener flere høringsinstanser. Blant annet går traseen gjennom inngrepsfrie områder og i nærheten av Gitlandsåsen naturreservat. Trase 3 vurderes videre som svært negativ for mange interesser i Sandnes, ifølge Sandnes kommune og Elrisk. Av luftledningstraseene som berører Sandnes kommune framstår trase 3 som den som vil gi mest negative virkninger. På dette stadiet i prosessen, der de ulike trasealternativene ennå ikke er konsekvensutredet, er det krevende å vurdere om det er alternativer som ikke skal utredes videre. Trase 1 og 2 er åpenbart ikke ønsket av interesser som er opptatt av Preikestolområdet og områdene mellom Botnefjorden og Høgsfjorden, men gir små eller ubetydelige virkninger for Sandnes kommune. Trase 3 framstår imidlertid helt tydelig som et alternativ som vil gi negative virkninger for mange allmenne interesser, ut fra de uttalelsene som er kommet. Det finnes åpenbart bedre trasealternativer i Sandnes, som samtidig vurderes som aktuelle på strekningen videre innover til Lysebotn. Dette tilsier at vi allerede nå vil be Lyse Sentralnett legge bort trasealternativ 3 og ikke utrede det videre. Trase 1 og 2 innebærer begge lange sjøkabelstrekninger på hhv. 25,7 og 20,1 km, noe som både er kostbart og tekniske krevende. Kablingspolicyen nedfelt i Regjeringens nettmelding (Meld. St ), forutsetter svært restriktiv bruk av kabel i sentralnettet. Hovedbegrunnelsen for denne strategien er de store investeringskostnadene knyttet til kabelanlegg på de høyere spenningsnivåene. Nettmeldingen sier om utredning av sjø- og jordkabel i sentralnettet at det sjelden vil være aktuelt over lengre strekninger, da det ikke er beslutningsrelevant. Hva lengre strekninger betyr er en vurdering fra sak til sak, men NVE mener det også må sees i sammenheng med at det foreligger aktuelle luftledningsalternativer. Luftledningstrase 2 vil gi mange av de samme negative virkningene som trase 3, og innebærer samtidig en lang sjøkabeltrase. Vi vurderer at trase 2 både blir svært kostbar og ikke vil tilsvarende fordeler som trase 1. Alt i alt mener vi derfor at det er tilstrekkelig å kreve full utredning av ett trasealternativ med så mye sjøkabel på strekningen, som alternativ til de foreslåtte luftledningsalternativene lenger sør. Full utredning av flere lange sjøkabelalternativ er ressurskrevende, og vi mener det ikke er i tråd med policyen som er nedfelt i nettmeldingen. I den videre utredningen vil NVE altså be Lyse Sentralnett om å legge bort trase 2.0 og 3.0. Lyse Sentralnett AS 43

44 Disse alternativene er derfor ikke videre vurdert her Nødvendige tekniske anlegg Nødvendige tekniske anlegg i prosjektet vil, i alle alternativer, bestå både av luftledning, sjøkabelanlegg samt kabel i tunnel. Videre vil det være behov for muffehus og en utbygging/utvidelse av Stølaheia transformatorstasjon Luftledning Luftledningen vil bli utført som triplex med standard Statnett selvbærende portalmast i stål, jfr. figur 4.28 og Faseavstanden er ca meter. Det vil si at avstanden fra ytterste line på den ene siden til ytterste line på den andre siden er meter. Luftledningen vil ha et byggeforbudsbelte og ryddebelte i skog på ca. 40 meter bredde. Tabell 4.1 viser egenskapene ved den planlagte luftledningen. Tabell 4.1. Oversikt over egenskaper for planlagt luftledning Luftledning Spenningsnivå 420 kv driftsspenning. Strømførende liner 3 x feral nr. 481 Parrot triplex, dvs. 3 delledere pr fase. Hver delleder plassert i hjørner av likesidet trekant med sidekant 0,45 m Toppline 2 stk., herav 1 stk leg. feral nr. 69 Sveid og 1 stk OPGW med tilsvarende elektriske og mekaniske egenskaper som Sveid Faseavstand Ca meter. Ved lengre spenn kan faseavstanden økes til 12,5 meter. Isolatorer i V-kjeder med hengeisolatorer av herdet glass. bæremaster Isolatorer i 3-doble isolatorkjeder for avspenninger. avspenningsmaster Mastetype Statnetts selvbærende portalmast i stål med innvendig bardunering med planoppheng. Fjordspenn Utføres med 4 faser og 1 stk OPGW Linetype i fjordspenn Teist simplex. Alternativt spesialline som er under utvikling. Fjordspenn 1-fasemaster av stål. Omkoblingsarrangement for reservefase Faseavstand i Minimum 1% av spennlengden. fjordspenn Spennlengder Avstand mellom mastene vil kunne variere fra 150 til 800 meter, med ca. 3 master pr. km. Fjordspenn og enkelte spenn over daler vil bli vesentlig lengre. Mastehøyder Normalt meter, varierende fra meter målt til underkant travers. Byggeforbudsbelte Ca. 40 meter, dvs. ca. 10 meter utenfor ytterfase. Avstand ved Normalt ca. 20 meter mellom de nærmeste liner på eksisterende og ny parallellføring ledning. Ved spesielt lange spenn kan det være aktuelt å øke avstanden noe. Ryddebelte I skog vil ryddebeltet normalt bli lik byggeforbudsbeltet, men kan økes noe for å holde ledningen sikker mot trefall - for eksempel i skråterreng. Om nødvendig ryddes også enkelttrær utenfor ryddebeltet (sikringshogst). 44 Lyse Sentralnett AS

45 Figur Statnetts standard 420 kv bæremast med innvendig bardunering. Illustrasjon: Statnett. Figur Normalt mastebilde for 420 kv bæremast med triplex strømførende liner Lyse Sentralnett AS 45

46 De to fjordspennene (Lysefjorden 2500 m og Høgsfjorden 2200 m) vil bli utført med samme metodikk. Mastene vil være enfasemaster av varmforsinket stål (figur 4.29), med fem master på hver fjordside. Det vil være fire strømførende liner av Teist simplex, alternativt en spesialline som er under utvikling. tre faser inngår i ordinær drift. Den fjerde fasen er reserve. På egne master vil det strekkes en jordline med innlagt optiske fiber (OPGW). Faseavstanden blir minimum 1 % av spennlengden. Da 420 kv fjordspennene skal strekkes parallelt med eksisterende liner med andre egenskaper for utsving i vind vil faseavstand og pilhøyde avpasses i detaljprosjekteringen slik at en opprettholder nødvendig avstand. Fri seilingshøyde planlegges til å være 70 m både i Lysefjorden og Høgsfjorden. Dette er høyere enn for dagens forbindelser. For sjøfarten oppsettes varseltavler etter Kystverkets bestemmelser og norm. For luftfarten gjelder Forskrift om merking av luftfartshinder (BSL E 2-2). Dersom ikke annet blir bestemt legges til grunn varselmaling i oransje og hvite felt på to master på hver fjordside. Markører med diameter 0,6 0,8 m monteres på jordlinen med en innbyrdes avstand på 70 m. Figur Typisk enfasemast for 420 kv fjordspenn. Høyde fra fundament til fasefester ca. 14 m Kabler For alle sjøkabelstrekninger kreves at det tilrettelegges for tre kabelsett, hvor hvert av settene består av tre enkeltledere, for å sikre overføring av nødvendig effekt. Det vil i alle alternativer benyttes vekselstrømskabler. Vekselstrømskabler kan knyttes direkte til eksisterende nett. Ut fra en vurdering av tekniske forhold, pris og risiko er ikke likestrømskabler aktuelt i dette prosjektet. For vekselstrømskabler på det aktuelle spenningsnivået er det to ulike teknologiske løsninger, hhv. oljekabel eller kabel med ekstrudert plastisolasjon (PEX). Oljekabel representerer en relativt utprøvd teknologi, der olje benyttes for kjøling og borttransport av varme som genereres i kabelen. Oljekabler krever at det etableres oljetrykksanlegg i begge ender. I slutten av sekstiårene ble ekstrudert tverrbunden polyetylen (PEX) tatt i bruk som kabelisolasjonsmateriale for vekselstrømskabler. PEX har både prisfordeler og miljøfordeler samtidig som skjøte- og prøveteknologien er velutviklet for landkabel, og PEX er enerådende for landkabel på alle 46 Lyse Sentralnett AS

47 spenningsnivå. En begrensning for bruk av PEX sjøkabel er eksisterende prøveteknologi på lange kabellengder. Aktuelle leverandører har i dag testanlegg og reaktorer for å teste 420 kv kabler opp til ca km lengde. Aktuelle kabeltyper er illustrert i figur Figur Prinsipp for oppbygging av henholdsvis oljekabel og PEX- kabel. Lyse Sentralnett AS 47

48 På denne bakgrunn er det i konsekvensutredningen lagt til grunn at det vil måtte benyttes oljekabel i alternativ 1.0 mellom Jøssang og Mariero og for en sjøkabel Forsand Mariero, mens det i alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1 kan benyttes PEX-kabel ved kryssing av Gandsfjorden fra Sandviga til Mariero. PEXkabel vil også benyttes ved kryssinger av ferskvann samt for kabel i tunnel og i jord. For sjøkabler (både ferskvann og saltvann) er det nødvendig med armering for å gi kabelen den styrke som er nødvendig for å kunne motstå de kreftene som oppstår ved legging av kabelen i sjø. Armeringen gir også en viss beskyttelse mot de mekaniske påkjenningene kabelen kan utsettes for etter installasjon. Det legges likevel til grunn at kabelen vil måtte spyles eller graves ned i områder der det bla foregår fiskerier (tråling). Avhengig av sjøbunnsforhold kan det også være behov for øvrige sjøbunnsarbeider i tilknytning til legging. For kabel forlagt i tunnel eller i jord vil det ikke være behov for armering. Vekselstrømskabler generelt, og ved lange lengder og høye kapasiteter spesielt, produserer en betydelig reaktiv effekt. I tillegg til innvirkning på spenning, vil transport av reaktiv effekt beslaglegge transportkapasitet for aktiv effekt. Transport av reaktiv effekt, medfører også tap i systemet. Det overskudd av reaktiv effekt som kabelen produserer belegger transportkapasitet og vil, særlig i tomgang, føre til en spenningsstigning over kabelen som ikke kan tolereres. Derfor må kablene tilknyttes regulerbare kompenseringsanlegg for å kontrollere spenningen og samtidig frigjøre transportkapasitet utover i nettet. De ulike trasealternativene produserer svært ulike mengde reaktiv effekt (jfr. tabell 4.2). Tabell 4.2. Produsert mengde reaktiv effekt for ulike alternativer Alternativ Produsert mengde reaktiv effekt MVAr MVAr MVAr MVAr MVAr Anleggene for kompensering av reaktiv effekt er relativt visuelt dominerende, arealkrevende, samt genererer støy. For alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1 vil kompenseringsanlegg plasseres integrert i Stølaheia transformatorstasjon og i Lyse transformatorstasjon. Arealbehovet er således beskrevet integrert i beskrivelsen av stasjonene (kap. 4.2 og 4.8). I alternativ 1.0 er kompenseringsbehovet vesentlig høyere, og det vil derfor være nødvendig med en vesentlig utvidelse i tilknytning til Stølaheia transformatorstasjon (figur 4.31). Videre vil det være behov for et eget muffe-, olje- og kompenseringsanlegg i tilknytning til landfall på Jøssang (jfr. figur 4.6) 48 Lyse Sentralnett AS

49 Figur Anslått ekstra arealbehov for et utvidet kompenseringsanlegg på Stølaheia i alternativ 1.0 (grå skravur). Kabeldimensjonen må optimaliseres i detaljprosjekteringen. Kablene vil ha en ytre diameter på ca. 15 cm. De vil ha begrenset bøyelighet (maksimal bøyeradius 1,5 2,0 meter). Kobber og aluminium er aktuelle ledermaterialer. Selv om kobber er dyrere enn aluminium brukes dette likevel som ledermateriale i de fleste sjøkabler. Kobber har høyere ledningsevne, som muliggjør mindre dimensjoner, høyere strekkfasthet og er mer korrosjonsbestandig enn aluminium. For landkabler er aluminium et vanlig ledermateriale. Endelig valg av ledermateriale og ledertverrsnitt vil gjøres i detaljprosjekteringen Muffehus Ved overgang mellom kabler og luftledninger er det behov for kabelendemuffer for isolering av kabelendene før tilkobling til ledningene. For så viktige forbindelser som sentralnettet representerer, er det i henhold til norske forskrifter nødvendig med relativt kraftige og plasskrevende konstruksjoner (muffehus) for beskyttelse av disse. Muffehus vil være nødvendig på følgende lokaliteter: Alternativ Plassering 1.0 Jøssang (kombinert muffehus, oljeanlegg og kompenseringsanlegg, jfr. figur 4.6) 4.0 Sandviga 4.1 Sandviga 5.0 Sandviga, Klubben og Hogstad 5.1 Sandviga, Kyllesvatnet og Hogstad Et muffehus i alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1 vil bestå av et betongbygg med grunnflate ca. 17 x 22 m. Høyde vil være om lag m. Det vil være behov for permanent tilkomst til muffehusene, samt lavspent strømforsyning. Utforming av muffehus planlegges som vist i figur Det må etableres kjørevei rundt muffehusene, og videre må arealet rundt muffehusene av beredskapsmessige hensyn sikres (gjerdes inn). Gjerdet vil plasseres inntil m fra selve muffehuset. Lyse Sentralnett AS 49

50 Et kombinert muffe-, olje- og kompenseringsanlegg på Jøssang vil bli vesentlig mye større (jfr. kap ). Figur Aktuell utforming av muffehus Kabel i tunnel For å kunne fremføre trase gjennom sentrale deler av Stavanger, fra Mariero mot Stølaheia, er det lagt til grunn at kabelen skal forlegges i tunnel på hele denne strekningen. Kabeltunnelen vil bli ca. 7.1 km lang og det er lagt til grunn et tverrsnitt på ca. 20 m 2 (bredde 4 m, høyde 5.5 m), jfr. figur Tunnelen er planlagt drevet fra både Mariero og fra Stølaheia. Ved Mariero etableres et tverrslag like sør for veien Sjøhagen i Hillevåg. Tverrslaget, som også vil være permanent adkomst til anlegget, vil få en lengde på ca. 400 m. Et alternativt påhuggsområde er aktuelt ved Ullandhaug dersom påhugg på Hillevåg ikke skulle kunne la seg gjennomføre. Ved Stølaheia vil adkomst til tunnelen være startpunktet for tunnelen. Riggområdene i anleggsfasen etableres rett utenfor påhuggsområdene. Riggområdet ved Sjøhagen og området nord for riggområdet, hvor massetransporten vil foregå, er et nærings- og industriområde. Det er kort avstand til Fylkesvei 44 og kort avstand til kaianlegg med muligheter for utskipning av sprengsteinsmasser ved lektertransport. Ved Stølaheia transporteres massene ut Krossbergveien og videre, eventuelt direkte, til Fv 509 Revheimsveien på Sunde. Tverrslaget ved Sjøhagen drives på synk 1:10 fra påhuggsområdet på ca. kote 10 til krysningspunktet med traseen for kabeltunnelen på ca. kote -30. Herifra drives kabeltunnelen m mot Gandsfjorden frem til endepunktet for tunnelen der det etableres et borekammer for boring av grovhull for inntrekking av sjøkablene. Motsatt vei drives kabeltunnelen frem til gjennomslag med tunnelstuffen som drives fra Stølaheia. Stigningsforholdene i tunnelen vil bli avklart under detaljprosjekteringen av anlegget. I utgangspunktet er tunnelen planlagt med stigning 2,5 fra kote -30 ved Mariero frem til ca. 700 m før Stølaheia hvor den stiger med omtrent 50 opp til Stølaheia. Stigningsforholdene er basert på data om dybder til fjell i foreliggende grunnundersøkelser. Stigningsforholdene vil bli endelig avklart etter at det er utført 50 Lyse Sentralnett AS

51 seismiske undersøkelser. Dersom de seismiske undersøkelsene viser større dybder til fjell enn foreliggende grunnlag, vil tunnelen bli senket slik at det blir et lavbrekk nærmere Stølaheia. Skissert tunnelpåhugg ved Stølaheia kan etableres etter at det først er utført omfattende utgravingsarbeider i forskjæringen. Deler av utgravd forskjæring vil bli tilbakefylt ved at det støpes en kulvert frem til start fjelltunnel. Figur Trase for tunnel Mariero Stølaheia Lyse Sentralnett AS 51

52 Figur Aktuell plan- og lengdeprofil for tunnel Størstedelen av traseen passerer under tettbebygde områder (ca. 4 km av totalt vel 7 km). Tabell 4.3 og figur 4.34 viser overdekningsforholdene langs traseen. Det er ikke bebyggelse rett over kabeltunnelen i de områdene hvor bergoverdekningen er mindre enn 25 m. Tabell 4.3. Overdekningsforhold langs trase for tunnel. Overdekning Lengde Kommentar m 600 m Langs de første 300 m av tverrslaget og strekningen profilnr ved Madlaforen/Revheimsveien. På sistnevnte parti er det ikke bebyggelse over traseen og overdekningen er ca. 25 m m m I området Kristianlyst/Mariero og fra Madlakrossen til Stølaheia bortsett fra partiet ved Madlaforen/ Revheimsveien m m Madla øst, Øvre Tjensvoll, Ullandhaug, Åsen Tunnelen etableres med en profil som vist i figur Tunnelen vil stabilitetssikres og dryppsikres. Tunnelen etableres med asfaltert kjørevei for å lette arbeider i driftsfasen. I tunnelen vil de tre kabelsettene monteres på kabelbruer på en side av tunnelen (figur 4.35). Et slikt arrangement vil minimalisere elektromagnetisk felt (EMF) over tunnelen. 52 Lyse Sentralnett AS

53 Figur Tverrsnitt av planlagt kabeltunnel, med kabler montert på kabelbro på en side av tunnelen. Ved Mariero avsluttes tunnelen på ca. kote -30. Fra dette punktet foretas det grovhullsboringer til sjøen for inntrekking av kablene. Det etableres totalt 9 grovhull. Hvor nær sjøbunnen tunnelen skal drives før den avsluttes og det rigges til for grovhullsboringer, vil nærmere vurderes ved detaljprosjekteringen Stølaheia transformatorstasjon Eksisterende Stølaheia transformatorstasjon består av følgende anlegg: Stasjonsbygg med kontroll og hjelpeanlegg for 50 kv og 300 kv Utendørs konvensjonelt 300 kv dobbeltbryteranlegg (AIS) 2 stk bryterfelt for ledninger 2 stk bryterfelt for 300/50 kv transformatorer 1 stk bryterfelt for reaktor og kondensatorbatteri 2 stk 160 MVA 300/50 kv transformatorer 1 stk MVAr reaktor 1 stk 100 MVAr kondensatorbatteri Dagens anlegg er vist i figur Lyse Sentralnett AS 53

54 Figur Eksisterende Stølaheia transformatorstasjon. Det har vært vurdert løsninger der eksisterende 300 kv anlegg ble beholdt frem til eksisterende forbindelse Bærheim Stølaheia ble oppgradert til 420 kv. Dette ville vært svært plasskrevende pga linjestrekk mellom bryteranleggene for 300 kv og 420 kv, og er således forlatt. Det er derfor lagt til grunn løsninger hvor 300 kv anlegget fjernes i sin helhet så snart 420 kv anlegget er idriftssatt. Tilkobling av den nye 420 kv forbindelsen til Stølaheia transformatorstasjon, samt omlegging fra 300 kv til 420 kv i Stølaheia stasjon, innebærer at stasjonen må utvides og bygges om. Eksisterende stasjon på Stølaheia dekker i dag et areal på ca. 23 dekar. Det er behov for å utvide med ytterligere ca. 46 dekar for å sikre plass til ombygging/ utvidelse (figur 4.37). Dette arealet tar høyde for en videre fremtidig utbygging med inntil fire bryterfelt. Nye 420 kv bryterfelt etableres i forlengelsen av bryteranlegget for 300 kv, og så mye som mulig av eksisterende 300 kv bryteranlegg nyttiggjøres til bryteranlegget for 420 kv. Fire bryterfelt på 300 kv beholdes og vil være i drift til nytt 420 kv bryteranlegg er idriftsatt. Øvrige 300 kv bryterfelt rives for å frigjøre plass for nytt 420 kv bryteranlegg. Planene forutsetter omlegging av eksisterende vei forbi stasjonen. Omlegging av vei er nødvendig som en konsekvens av det økte areal for stasjonen. Vei er prosjektert med minimumskrav for transformatortransport. 54 Lyse Sentralnett AS

55 Figur Fremtidig 420 kv Stølaheia transformatorstasjon etter ombygging og utvidelse Anleggsvirksomhet, transport og riggområder Bygging av ny 420 kv luftledning Byggearbeidene for den nye 420 kv luftledningen kan deles inn i: Etablering av veier eller eventuell veiutbedring Rydding av ledningstrase Transport av mannskap og materiell med kjøretøy og helikopter Fundamentering, inkludert jording Mastemontering Linemontering (haling og montering av strømførende liner og toppline/jordline) Etterarbeid/istandsetting Rydding av ledningstrase Skogryddingen utføres vanligvis av skogsentreprenør, med motorsag eller hogstmaskin. Virke fra drivverdig skog transporteres med terrenggående kjøretøy i fastlagte transportløyper/korridorer til opplastingsplass ved bilvei. Fundamentering Til gravearbeid for fundamenter benyttes normalt beltegående gravemaskin som kjøres fra mastepunkt til mastepunkt. Alternativt kan en lett gravemaskin fraktes med helikopter inn til vanskelig tilgjengelige masteplasser. Til masteplasser på fjell må det fraktes luftkompressor med utstyr for boring av hull for fjellbolter, sprengning etc. Forskalingsmaterialer, armering, betong og jordingsmateriell blir også fraktet inn til mastepunktene. Mastemontering Mastene vil som regel bli premontert på riggplass beliggende ved bilvei, og deretter fløyet direkte med helikopter til mastepunktene og montert på ferdige fundamenter. Master kan også monteres med mobilkran/ terrenggående kran hvis mastepunktet ligger lett tilgjengelig eller ved bilvei. I slike tilfeller blir mastestålet kjørt direkte til masteplassen med lastebil. Linemontering Ved linestrekking og linemontering vil vinsjog trommelplasser bli forsøkt lagt der ledningen krysser veier eller ligger i Lyse Sentralnett AS 55

56 tilknytning til vei. Utstyret som skal til vinsjog trommelplassene er tungt, og man er derfor avhengig av kjørbar adkomst helt fram. Flybåren vinsj kan benyttes til vanskelig tilgjengelige plasser. Etterarbeid Etterarbeid omfatter opprydding i ledningstraseen og rehabilitering av terreng og vegetasjon i benyttede transportårer og riggområder. Sluttarbeider utføres etter nærmere avtale med grunneierne. Dagens teknologi tilsier at luftledning vil bygges med utstrakt bruk av helikopter og premontering i sentrale områder ved vei. Det er gjort en foreløpig vurdering av behovet for transportveier, omlasting og premonteringsplasser for frakt av utstyr, materiell og personell samt lokalisering av vinsj- og brems/trommelplasser for linemontering. Det meste av transporten til den nye ledningen vil bli utført med helikopter. Figur 32 og 33 gir en oversikt over disse lokalitetene, samt de veier som vurderes som nødvendige å oppgradere både for demontering av eksisterende 132 kv forbindelse samt for bygging av ny 420 kv forbindelse. Terrengtransport på bakken både på barmark og snø vil begrenses, men kan være aktuelt for både hjul- og beltegående kjøretøyer når forholdene tillater det. Sleper langs og inn i traseene for slik transport er ikke nærmere beskrevet. Slike sleper vil måtte gå der fremkomst er best etter nærmere avtale med grunneier og primært over eiendommer som er berørt av ledningstraseen. Materiell, verktøy og utstyr vil bli fraktet til riggområdene primært med lastebil, hvor det vil bli lagret inntil det skal brukes. Premontering av masteseksjoner foregår på riggområdene. De vil også bli brukt som helikopterplasser for transport til og fra anleggsarbeidet i traseen, og som utgangspunkt for transport med kjøretøyer, der transport på bakken er hensiktsmessig. Noen riggområder vil dessuten kunne bli brukt som vinsj- og/eller trommelplass i forbindelse med oppstrekking av linene. Som hovedregel vil riggområdene bli etablert ved vei. Eventuelle midlertidige riggområder vil etter at anleggsarbeidet er gjennomført bli tilbakeført i samråd med og etter nærmere avtale med grunneier. Størrelsen på riggområdene vil variere fra ca. 0,5 til 3 dekar. Eksisterende offentlige og private veier i området langs traseen vil bli brukt til transport til og fra anlegget. Avhengig av bl.a. valgt entreprenør, byggemetode, anleggstekniske forhold og årstid for byggingen, kan det bli behov for noe opprustning av enkelte veier, som grusing, forsterkning av bærelag, forsterkning av bruer og utbedring av krappe svinger. Langs eksisterende ledninger er det allerede etablert veier eller sleper som i sin tid ble brukt under byggingen, og som i ettertid benyttes til inspeksjoner og vedlikehold. Disse veiene og slepene vil også kunne bli benyttet til transport under anleggsarbeidet for den nye ledningen. Under driften av ledningsanlegget vil det bli aktuelt med transport i forbindelse med inspeksjon og eventuelle reparasjoner, eventuelt fornyelse av ledningen. Inspeksjon gjennomføres til fots, med snøscooter/terrengkjøretøy eller helikopter avhengig av forholdene. I skogsterreng vil ledningstraseen bli ryddet med jevne mellomrom for å unngå overslag. Mannskaper og utstyr må transporteres til og fra traseen i forbindelse med ryddearbeidet Sjøkabler For alle alternativene i sjø (Jøssang Mariero og Sandviga Mariero) legges til grunn at installasjon vil foregå med egnet kabelleggingsskip. Man spoler opp kabelen på skipets dreieskive ved kai ved fabrikkområdet, seiler til traseen, installerer sjøkabelen og seiler til fabrikken for å hente ytterligere lengder. Det er et begrenset antall store leggeskip tilgjengelig. 56 Lyse Sentralnett AS

57 Etter legging på sjøbunnen vil kabelen beskyttes ved nedspyling eller nedgraving der sjøbunnen egner seg for dette. Aktuelt verktøy er hydroplog / vibroplog eller Capjet (figur 4.38). Figur Eksempel på utstyr for nedspyling av kabel (Capjet). Legging og nedspyling kan gjennomføres i en integrert operasjon. Installasjon av sjøkabel kan foretas med en leggehastighet på 2-4 km/døgn. Kablene vil forlegges med en minimumsavstand mellom lederne på 10 m. Avstanden vil økes der dette er mulig. Med ni kabler i parallell betyr dette at det berørte beltet på sjøbunnen i åpent farvann vil kunne bli inntil m. Det berørte beltet vil smalnes inn mot landfallsområdene. I enkelte områder kan det være behov for grusdumping for å utjevne sjøbunnen før legging. Det vil også vurderes grusdumping som overdekning for å beskytte kablene mot ytre påvirkning. Dette kan være spesielt aktuelt i gruntvannsområder. Kryssing av eksisterende infrastruktur vil skje på utlagte grusputer eller armerte matter. Bortsett fra vedlikehold og reparasjoner, vil det i driftsfasen normalt ikke være andre begrensninger enn forbud mot oppankring, bygging eller graving i kabeltraseen. Kabeltraseen blir merket ved landfall og avmerkes på kart. Vedlikehold vil innebære regelmessige inspeksjoner med egnete fartøy Sjøkabler i ferskvann Alternativ 5.0 og 5.1 innebærer legging av sjøkabel i ferskvann over Lutsivassdraget. Sjøkablene trekkes opp på land og inn i muffehus på begge sider av kryssingen. Det er svært begrenset erfaring med legging av 420 kv kabler i innsjøer/ferskvann. Det er identifisert flere aktuelle metoder for legging av kablene. Felles for disse er at de fortrinnsvis er benyttet i sjøkabelprosjekt der en har adgang til fartøyer i alle størrelser. Større farkoster må transporteres på vei og da muligens møte transportbegrensninger, eller en må benytte løsninger med multilektere konstruert for å skjøtes sammen/konstruere provisoriske lektere med akseptabel stabilitet. Lyse Sentralnett AS 57

58 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Kablene skal etableres uten feltskjøter, noe som betyr at hele lengder må fraktes til utleggingsstedet. Det vil måtte etableres et riggområde i landfall for lagring av utstyr og arbeid i forbindelse med uttrekking av kabler. Det må være egnet vei frem til riggområdet i anleggsfasen. Det vil også være behov for arbeid ute på vannet i lengre perioder i forbindelse med leggingen. Bortsett fra vedlikehold og reparasjoner, vil det i driftsfasen normalt ikke være andre begrensninger enn forbud mot oppankring, bygging eller graving i kabeltraseen. Kabeltraseen blir merket ved landfall og avmerkes på kart. Vedlikehold vil innebære regelmessige inspeksjoner med egnete fartøy Muffehus Mai 2013 Anleggsvirksomheten på områdene for muffehus vil være grunnarbeider (masseutskifting/sprengning og lignende) og betongarbeider (selve muffehuset). Det må etableres egnet transportvei frem til muffehus for adkomst med tyngre kjøretøy i anleggsfasen, og det må også være permanent adkomstmulighet i driftsfasen. I driftsfasen vil det normalt ikke være aktivitet i eller rundt anlegget utover periodiske vedlikeholdskontroller med mindre det oppstår feil. Nødvendige veier og riggområder til ulike muffehus er vist i figur 4.39, 4.40 og Figur4.39. Vei til muffehus Sandviga 58 Lyse Sentralnett AS

59 Figur Vei til muffehus hhv på Hogstad (alternativ 5.0/5.1) og på Klubben (alternativ 5.1). Rød skravur viser permanent arealbeslag, mens blå skravur viser midlertidig arealbeslag i anleggsfasen. Figur Vei til muffehus Kyllesvatnet (alternativ 5.1) 59 Lyse Sentralnett AS

60 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Tunnel Tunnelen mellom Mariero og Stølaheia vil drives med vanlig konvensjonell tunnelsprengning. Tunnelen er planlagt drevet fra både Stølaheia og Mariero. Fra Mariero er tunnelen planlagt drevet via et tverrslag like sør for veien Sjøhagen i Hillevåg. Tverrslaget, som vil få en lengde på ca. 400 m, drives på synk fra påhuggsområdet på ca. kote 10 til krysning med trase for kabeltunnelen på ca. kote -30. Herifra drives kabeltunnelen m mot Gandsfjorden frem til endepunktet for tunnelen der det etableres et borekammer for boring av grovhull for inntrekking av sjøkablene. Motsatt vei drives kabeltunnelen frem til den møter tunnelstuffen som drives fra Stølaheia. Skissert tunnelpåhugg ved Stølaheia kan etableres etter at det først er utført omfattende Mai 2013 utgravingsarbeider (inntil m 3 ) i forskjæringen. Deler av utgravd forskjæring vil bli tilbakefylt ved at det støpes en kulvert frem til start fjelltunnel. Det er behov for egne riggområder i begge påhuggsområdene, både på Hillevåg (figur 4.42) og Stølaheia (figur 4.43). Disse vil benyttes til brakker for anleggskontor, spiserom og toalett, plasthall/ rubbhall for verksted, utendørs lagerområde og oppstillingsplasser for biler, lastebiler og hjullastere samt område for tipping/omlasting av masser fra tunnelen. Riggplassen på Stølaheia vil også benyttes til mellomlagring av masser som tas ut inne på stasjonsområdet. Det må være kjørbar vei for tunge kjøretøy frem til påhuggsområdene både i anleggs- og driftsfase. 60 Lyse Sentralnett AS

61 Figur Areal for tverrslag (rød skravur er omsøkt ervervet areal, blå skravur er areal for riggområde) og vei ved Hillevåg i Stavanger kommune 61 Lyse Sentralnett AS

62 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Figur Areal for stasjon, påhugg (rød skravur er omsøkt ervervet areal, blå skravur er areal for riggområde) og vei på Stølaheia Store deler av traseen for kabeltunnelen passerer under tettbebygde boligområder. Avstanden til bebyggelsen er i hovedsak 25 m eller mer. Rystelsene vil bli merkbare og kunne medføre ulemper for beboerne langs traseen. Sprengning med rystelser som er lavere enn anbefalte grenseverdier i henhold til Norsk Standard NS 8141 forventes ikke å skade grunnmurer. Langs de første 200 meterne av tverrslaget er den vertikale avstanden til bebyggelsen m. På denne strekningen kan rystelsene nærme seg anbefalte grenseverdier i henhold til Norsk Standard NS Før sprengning av forskjæringer og tunneler påbegynnes, vil det foretas besiktigelser av bebyggelsen langs traseen. Totalt vil det sprenges ut og bortkjøres om lag fm 3 (tilsvarende drøyt m 3 ) utsprengt masse i forbindelse med anleggsarbeidene. Dette volumet vil delvis kjøres ut på lastebil, og delvis omlastes på større vogntog i riggområdene. Eventuell bruk eller deponering av utsprengte steinmasser vil avklares i dialog med berørte kommuner. Ulike avbøtende tiltak vil iverksettes i riggområdene for å redusere ulemper i anleggsfasen knyttet til støy og støvflukt Installasjon av kabler i tunnel Etter at tunnelen er ferdigstilt vil kablene trekkes inn og gjennom tunnelen på innmonterte kabelbroer. I forbindelse med installasjon av kabler vil det gjennomføres nødvendig skjøting og jording inne i tunnelen. De samme riggområder som nevnt i kap vil benyttes i forbindelse med kabelinstallasjon Lyse og Stølaheia transformatorstasjoner Arbeid i Lyse transformatorstasjon vil utføres av Statnett i forbindelse med øvrige utbyggingsplaner knyttet til stasjonen. 62 Lyse Sentralnett AS

63 Anleggsvirksomheten på Stølaheia transformatorstasjon vil i hovedsak bestå av grunnarbeider (masseutskifting/sprengning og lignende), betongarbeider (transformatorsjakter, kontrollhus, fundamenter og lignende) samt elektromontasje. Riggområder omtalt i kap vil benyttes til mellomlagring av masser (inntil ca m 3 ) fra stasjonsområdet. Store deler av massene vil bli benyttet i forbindelse med tilbakefylling og terrengtilpasning rundt stasjonen. Dersom det er behov for permanent disponering av masse søkes dette gjort innenfor stasjonsområdet eventuelt hos nærliggende grunneiere, eller etter avtale med Stavanger kommune. En mindre omlegging av eksisterende 300 kv forbindelse Bærheim Stølaheia vil gjennomføres i tilknytning til stasjonsprosjektet. Utstyr til Stølaheia transformatorstasjon transporteres sjøveien til en regional havn, og deretter langs eksisterende veinett. Det er behov for omlegging av eksisterende vei i og ved Stølaheia Miljø, transport og anleggsplan (MTA-plan) Før anleggsstart vil det bli utarbeidet en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA- plan) for bygge- og driftsfasen. Denne skal beskrive nødvendige hensyn for ytre miljø, som blant annet framgår av konsesjonsvilkår. Planen vil være styrende både for byggearbeidet og senere drift Investeringskostnader Estimatene for investeringskostnader for de ulike alternativene er basert på Lyse og Statnetts erfaringer fra andre prosjekter og konkrete forespørsler i markedet. Alle kostnader er gitt i norske kroner (faste 2013 verdier). Kostnadsestimatene inkluderer ikke eskalering ut over 2013, endringer i valutakurser eller skatter og avgifter. Investeringene, jfr. tabell 4.3, er angitt som 50/50 estimater. Det vil si at det er lik sannsynlighet for overskridelse som underskridelse. Nøyaktigheten for estimatet er -10/+30%. Tabell 4.3. Investeringskostnader Lyse Stølaheia (i mill kr) Alternativ Forventet investeringskostnad Tidsplan I forbindelse med høring av konsesjonssøknaden vil NVE arrangere lokale informasjonsmøter. Etter høringsperioden vil NVE vurdere om konsekvensutredningen oppfyller kravene som er fastsatt i utredningsprogrammet eller om det er nødvendig å be om tilleggsutredninger. NVE vil deretter behandle søknaden, og gi sin innstilling til Olje- og energidepartementet (OED). OED vil deretter sluttbehandle saken ihht. forskrift om ekstern kvalitetssikring og vedtaksmyndighet etter energiloven. Denne forskriften er for tiden på høring. En avgjørelse i OED er endelig. Byggeperioden planlegges over ca. 3 år. Det er aktuelt å påbegynne arbeid flere steder langs traseen samtidig. 63 Lyse Sentralnett AS

64 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Tabell 4.4. Hovedtrekkene i en mulig framdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen for en ny sentralnettforbindelse til Sør-Rogaland. Aktivitet år KU og konsesjonssøknad utarbeides (Lyse Sentralnett) Konsesjonsbehandling i (NVE) Rettskraftig konsesjon (OED) Detaljering, anskaffelse og forberedelse utbygging (Lyse Sentralnett) Byggeperiode (Lyse Sentralnett) Idriftsettelse (Lyse Sentralnett) 64 Lyse Sentralnett AS

65 5. Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Foreliggende kapittel gir en vurdering av konsekvensene ved de ulike alternativer for gjennomføring av tiltaket. Som grunnlag for utredningen ligger underlagsdokumentasjon beskrevet i kap. 5.1, samt øvrig dokumentasjon om berørte interesser innhentet gjennom prosjektperioden. Det tekniske grunnlaget, inklusive de ulike traseløsningene, for konsekvensutredningen er beskrevet i kap Underlagsdokumentasjon Det er utarbeidet fem underlagsrapporter som direkte inngår som del av konsekvensutredningen: prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens Vegvesen 2006). Figur 5.1 viser en matrise som angir hvordan konsekvensen vurderes ut fra gitt verdi og omfang. Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvensene, og under streken de negative konsekvensene. Hvert deltema har retningslinjer for hvilke faktorer som veier tungt i hvert trinn i vurderingen. Ny 420 kv sentralnettforbindelse i Sør- Rogaland. Konsekvenser for landskap, friluftsliv og reiseliv (SWECO 2013) Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø ved etablering av ny 420 kv forbindelse Lysebotn Stølaheia (Ambio 2013) Konsekvenser for landbruk ved etablering av ny 420 kv forbindelse Lysebotn Stølaheia (Ambio 2013b) Konsekvenser for naturmangfold ved etablering av 420 kv kraftledning Lysebotn Stølaheia (Ambio 2013c) Stølaheia ny trafostasjon, Stavanger kommune. Vurdering av eksternstøy. (Sinus 2013) Alle fagrapportene er en del av konsekvensutredningen, og er tilgjengelig bl.a via Rapportene kan også på forespørsel sendes høringsinstansene og andre interesserte. Enkelte opplysninger kan være unntatt offentlighet, bl.a detaljinformasjon om truede arter Metoder Fagutredningene er basert på eksisterende data, generell kunnskap, og for flere av temaene også befaringer og feltregistreringer. I hovedsak er graderingen av konsekvensnivå for hvert tema basert på Statens vegvesens metode (Håndbok 140). Metoden er basert på en standardisert og systematisk tre-trinns Figur 5.1. Konsekvensviften. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) alternativet Alle konsekvenser er vurdert i forhold til 0- alternativet. 0-alternativet innebærer at ingen ny forbindelse blir bygget. Eventuell annen opprusting og forsterking av eksisterende ledningsnett er ikke beskrevet da disse eventuelle konsekvensene av ikke å bygge den nye forbindelsen er ukjente. Dette inngår derfor ikke i 0-alternativet. 0-alternativet betyr 65 Lyse Sentralnett AS

66 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia derfor at det ikke vil skje inngrep i influenssonen, og alternativet har således ingen konsekvenser. I dette alternativet vil man heller ikke oppnå sanering av eksisterende 132 kv ledning Lysebotn Tronsholen 2, som isolert vil ha enkelte positive konsekvenser Landskap Metode Metoden for vurdering av konsekvenser for landskap sammenstiller en områdesituasjon med og uten tiltak. Det er benyttet både identiske vurderingskriterier og en identisk verdiskala for området med og uten tiltak. Mai 2013 Metoden er bygget opp som en tredelt prosess: Identifikasjon - kunnskapsgrunnlag Argumentasjon situasjonsbeskrivelse og verdivurdering o Identifisert og verdivurdert referansesituasjon (områdets avgrensning og tilstand uten tiltak). o Identifisert og verdivurdert alternativsituasjon (områdets avgrensning og tilstand med tiltak). Konklusjon - konsekvens o Konsekvensen fremkommer som avviket mellom referansesituasjonen (uten tiltak) og alternativsituasjonen (med tiltak) Figur 5.2. Prinsippskjema som viser konsekvens som en sammenstilling mellom referanse- og alternativsituasjon. I alternativsituasjonen er tiltaket innlemmet. Konsekvensen utledes som endringsgraden mellom situasjon med og uten tiltak. I skjemaet er det vist et eksempel der områdets verdi uten tiltak er liten (-), mens områdets verdi med tiltak er høy (+). En realisering av tiltaket vil derfor gi middels positiv konsekvens (++) Avgrensing av undersøkelsesområde og influensområde Undersøkelsesområdet for landskap omfatter både planområdet der kraftledninger, muffehus, anleggsveier osv. anlegges, og influensområdet hvor tiltaket vil være godt synbart. Planområdet defineres som en korridor parallelt med ledningsanlegget og vil i vegetasjonskledte områder sammenfalle med grensen for ryddebeltet. NVE (1996) oppgir flere grenser for synbarheten av store kraftledninger. På ca. 4 kilometers avstand synes både master og liner fortsatt godt som et enhetlig anlegg. På ca. 6 kilometers avstand synes fortsatt mastene godt som enkeltstående elementer. Begge vurderingene tar utgangspunkt i gode atmosfæriske siktforhold og et forholdsvis slakt terreng som for eksempel dyrket mark eller vannflater. Høye betrakterstandpunkt vil kunne øke synbarheten ut over 6 kilometer. 66 Lyse Sentralnett AS

67 Ferdsel langs vei i dalene og svært kupert terreng vil kunne redusere denne avstanden vesentlig. Grensen for influensområdet er derfor korrigert av landform og vil variere i utredningsområdet. Synlighetskart for de ulike alternativer er vist i vedlegg 1. Figur 5.3. Ulike soner for visuell virkning av et kraftledningsanlegg. Illustrasjon: NVE (1996). Referansesituasjonen tilsvarer 0-alternativet. 0- alternativet er her definert som eksisterende situasjon inkludert de berørte kommunenes kommuneplaner og Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (Rogaland fylkeskommune 2001) Datagrunnlag Beskrivelsen av landskapet er gjort med utgangspunkt i flere befaringer av området. I tillegg er vurderingen basert på kart og fotografier, rapporter og databaser tilgjengelig på internett. Standpunkt for visualiseringer er foretatt i samråd med berørte kommuner og Fylkesmannen i Rogaland. Fotovisualiseringene viser tiltaket i henhold til aktuelle mastepunktdata. Visualiseringene tar sikte på å gi et bilde av tiltaket slik det blir liggende i området og slik det kan sees under gode siktforhold. I enkelte tilfeller vil derfor synligheten av det illustrerte anlegget kunne være noe overdrevet i forhold til situasjonen på det tidspunktet da fotografiene ble tatt. Fotovisualiseringene er gjengitt i etterfølgende kapitler, og gjenfinnes også i større format i vedlegg Overordnede landskapstrekk: landskapsregioner Beskrivelsen og verdivurdering av de enkelte delområdene tar utgangspunkt i Nasjonalt referansesystem for landskap - NRF (Puschmann 2005). Referansesystemet har delt landet inn i 45 landskapsregioner med 444 underregioner. Etter denne inndelingen ligger planområdet i landskapsregionene: 15 Lågfjellet i Sør-Norge og underregion 15.1 Dyraheio. 18 Heibygdene i Dalane og Jæren og underregion 18.3 Jæren fjellbygd. 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet og underregion 21.1 Ryfylkeøyane 22 Midtre bygder på Vestlandet og underregion 22.2 Lysefjorden/Frafjorden, 22.3 Jøsenfjorden. 67 Lyse Sentralnett AS

68 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Figur 5.4. Utsnitt av Nasjonalt referansesystem for landskap. Trasealternativer er markert med rødt. Kommunegrenser er markert med svart. Kilde: Rapporten Vakre landskap i Rogaland (Rogaland fylkeskommune 1995) verdisetter en rekke landskap i Rogaland etter kriteriene intensitet, helhet, variasjon og særpreg (figur 5.5). 68 Lyse Sentralnett AS

69 Figur 5.5. Resultater fra rapporten Vakre landskap i Rogaland. Områder markert med gul farge er gitt meget høy landskapsverdi/nasjonale interesser (****). Områder markert med grønn farge er gitt høy landskapsverdi/fylkesinteresse. Underregioner iht. Nasjonalt referansesystem for landskap er markert med svart strek. Kilde: Vurderingskriterier for fagtema landskap Tre aspekter ved landskapet behandles gjennom alle trinnene i metoden, jfr. tabell 5.1. Tabell 5.1. Vurderingskriterier for fagtema landskap M V E Landskapets materielle sammensetning: Ved hjelp av romlig landskapskartlegging beskriver referansesystemet 45 ulike landskapsregioner basert på kriteriene landskapets hovedform og småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark, bebyggelse og tekniske anlegg. Sammensetningen og samspillet mellom disse landskapskomponentene betegnes som de enkelte områdenes landskapskarakter. Det enkelte landskapsområdets innhold blir dermed grunnleggende for vurderingen. Kriteriet anvendes for å kunne identifisere og vurdere eksisterende og planlagte kraftledninger som karaktergivende komponenter. Landskapets visuelle avgrensning Landskapsregionenes romlige og visuelle avgrensning er i de fleste tilfeller gitt av komponenten landskapets hovedform. Grensen vil da følge markante høydedrag og terrengrygger. Mange av kraftledningene er også plassert i nærheten av eller berører høyder som til dels sammenfaller med regionog underregionavgrensningen. Sammenhengen mellom høydedragenes betydning for karakterdannelsen og tiltakets egenart, gjør landskapets visuelle avgrensning til et sentralt vurderingskriterium. Dette gjelder både når den fastsatte horisontlinjen har betydning for det landskapsområdet det tilhører og for tilgrensende områder. Kriteriet anvendes for å kunne identifisere og vurdere hvordan eksisterende og planlagte kraftledninger vil prege den synbare horisontlinjen på nært og langt hold. Landskapets estetiske funksjon: Forholdet mellom områdene er avgjørende for karakterdannelsen. Når landskapskarakteren vurderes er det avgjørende å vurdere om det enkelte landskapsområdets innhold kan forstås i retning av sivilisasjon og regulering, eller om det isteden representerer en tilstand av uregulert og fri natur. Kriteriet anvendes for å kunne avgjøre om de planlagte kraftledningene representerer en endring av områdets nåværende, estetiske funksjon som landskap Inndeling i landskapsområder Basert på traséenes lokalisering og influensområdet, er utredningsområdet delt inn i mindre landskapsområder. Landskapsområdene er analytiske enheter som skal belyse hvilken virkning tiltaket får i de ulike delene av utredningsområdet. Landskapsområdene tar utgangspunkt i underregioninndelingen i Nasjonalt referansesystem for landskap.. 69 Lyse Sentralnett AS

70 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Figur 5.6. Oversiktskart over traseområdet med inndeling av landskapsområder (rød strek). Underregionsgrenser (NRF) er vist med oransje strek Vurderingskriterier for landskapets verdi med og uten tiltak De ulike andskapsområdets verdi vurderes ut fra tre kriterier. Beskrivelsen og verdiskalaen nedenfor viser ytterpunktene i vurderingen: M Landskapets materielle sammensetning: Det enkelte landskapsområdets verdi fastsettes etter hvordan det underbygger regionens karakter slik den er beskrevet i NRF. Verdi Dersom landskapsområdet er svært representativt, tildeles det stor verdi. ++ Dersom landskapsområdet er representativt, tildeles det middels verdi. 0 Dersom landskapsområdet er svært lite representativt, tildeles det liten verdi. - - V Landskapets visuelle avgrensning Det enkelte landskapsområdets verdi fastsettes etter hvor utslagsgivende det er som grunnlag for det aktuelle og tilgrensende landskapsområders avgrensning. Dette gjelder både romdannende elementer som markerte lier og skrenter, men også horisontlinjer som dannes ved tydelige overganger i landformen. Dersom området inneholder svært markerte åsrygger, langstrakte høydedrag, eller andre karakteristiske terrengformer tildeles det svært stor verdi. Dersom området inneholder enkelte karakteristiske terrengformer og danner noen sammenhengende horisontlinjer, gis det middels verdi Dersom området inneholder få karakteristiske terrengformer, eller hvis andre komponenter er mer betydningsfulle for områdets visuelle avgrensning, tildeles det svært liten verdi Lyse Sentralnett AS

71 E Landskapets estetiske funksjon: Det enkelte landskapsområdets verdi fastsettes etter hvilken estetisk funksjon det har i samspillet mellom regulert sivilisasjon og fri natur. Dersom området er forholdsvis uberørt av menneskelige inngrep og reguleringer, blir det tildelt svært stor verdi. Dersom området er berørt av menneskelige inngrep, men likevel tydelig preget av naturprosesser, gis det middels verdi. Dersom området hovedsakelig inneholder fast bosetning, omfattende infrastrukturanlegg, nærings- eller handelsfunksjoner, gis det svært liten verdi Tiltaket vurderes deretter ut fra hvordan det påvirker landskapsområdets karakter beskrevet ovenfor. Det blir dermed avgjørende å vurdere om anlegget introduseres i eller fjernes fra landskapsområdet, eller om anleggets dimensjoner økes eller reduseres. Beskrivelsen begrunner hvordan tiltaket eventuelt forandrer landskapsområdets verdi i enten positiv eller negativ retning: M Landskapets materielle sammensetning: Verdien av det enkelte landskapsområdet vurderes i forhold til hvordan tiltaket endrer den materielle sammensetningen. Hvilke elementer består tiltaket av?, Representerer det en parallelføring med eksisterende luftledninger, ny trase, eller sanering av eksisterende traseer? Hvilke tilhørende anlegg som veier, rigg- og deponiområder innfører tiltaket? Verdi Tiltaket representerer komponenter som i særlig grad bidrar til å styrke karakteren. ++ Tiltaket representerer komponenter tilsvarende de som danner karakteren. 0 Tiltaket representerer andre komponenter enn de som danner karakteren slik at karakteren svekkes. - - V Landskapets visuelle avgrensning: Tiltaket vurderes ut fra hvordan det endrer romlige elementer og horisontlinjens karakter. Det blir dermed avgjørende å vurdere om masteplassering og kabelstrekk vil gi markerte silhuettvirkninger over store områder. I tillegg vil ryddebeltets omfang være vesentlig i områder med sammenhengende vegetasjon. Tiltaket forsterker landskapets visuelle avgrensning vesentlig gjennom sanering eller reduksjon av dimensjonene. Tiltaket opprettholder landskapets visuelle avgrensning gjennom utskifting av eksisterende anlegg. Tiltaket svekker landskapets visuelle avgrensning vesentlig ved at det anlegges master og liner i horisontlinjen eller ryddebelter i karaktergivende dalsider og vegger i rommet Lyse Sentralnett AS

72 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 E Landskapets estetiske funksjon: Tiltaket vurderes ut fra hvordan det endrer forholdet mellom landskapsområder preget av varig opphold og bosetning, og landskapsområder preget av midlertidig opphold og fri natur. Vurderingen tar utgangspunkt i det landskapsområdet der komponentgrunnlaget endres av tiltaket. I likhet med vurderingskriteriet landskapets materielle sammensetning vil det derfor være av betydning hvorvidt ledningen er representert i området eller ikke, eventuelt hvor synbar den vil være, og hvilke tilhørende anlegg den introduserer. Dersom tekniske anlegg og bebyggelse saneres, eller området opprettholdes forholdsvis uberørt av menneskelige inngrep og reguleringer, vil verdien av landskapsområdet styrkes vesentlig. Dersom området fortsatt er berørt av menneskelige inngrep, men også tydelig preget av naturkreftene (for eksempel en vei i fjellet, en planteskog av stedegen vegetasjon), vil verdien av landskapsområdet opprettholdes. Dersom området tilføres fast bosetning, omfattende infrastrukturanlegg, næringseller handelsfunksjoner, vil verdien av landskapsområdet reduseres vesentlig Lysefjorden I henhold til NRL tilhører hovedparten av landskapsområde Lysefjorden, hovedregion 22 Midtre bygder på Vestlandet og underregion 22.2 Lysefjorden/Frafjorden. Hovedregionen strekker seg som et belte fra Vest-Agder opp til Møre og Romsdal. Regionen karakteriseres av smale og dype fjorder, tradisjonelle jordbruksbygder og spredte innslag av samtidsnæringer som verft, industri, havbruk med tilhørende bygdesentre og boligfelt. Fra Høllesli mot Lysefjorden. 72 Lyse Sentralnett AS

73 Fra Prekestolen. Trafostasjonen i Lysebotn Eksisterende kraftledninger ved Helmikstølen. Spredningen av korridorer berører et stort areal. Fra Bakkafjellet mot Prekestolen. R Verdivurdert karakter uten tiltak Landskapets materielle sammensetning: Landskapsområde Lysefjorden defineres av fjordrommet Lysefjorden og strekker seg ca. 35 km fra Lysefjordbrua til Lysebotn. I tillegg til den svært markerte hovedformen, inneholder området enkelte småformer slik som Skurvedalen og Daladalen. Spredt i de bratte åssidene vokser furuskog opp mot skoggrensen som ligger mellom 500 og 600 moh. Området har et beskjedent innslag av elver, vann og jordbruksmark. Innslaget av jordbruk er begrenset til Lysebotn og enkelte andre mindre områder som Hatleskog og Vika ytterst i fjorden. Av bebyggelse og tekniske anlegg dominerer infrastruktur som Lysefjordbrua og kraftproduksjonsanlegg. Ved siden av overføringsledninger som blant annet krysser fjorden ved Songesand og Flørli, består disse av kraftstasjonsmiljøene i Flørli og Lysebotn. Landskapets visuelle avgrensning Fjordrommet og de svært markerte åssidene karakteriserer landskapsområdet. Ytterst i fjorden strekker liene seg opp til moh. (Vikastakken 645 moh., Prekestolen 706 moh.). Lenger inn når fjordsidene høyder på opp til 1000 moh. (Nesatiden 984 moh.). I tillegg til høyden bidrar de bratte åssidene og lengden på fjorden til en svært distinkt visuelle avgrensning av rommet. 73 Lyse Sentralnett AS

74 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Landskapets estetiske funksjon Bortsett fra korridorene der kraftledningene krysser fjordrommet, er området lite preget av reguleringer og tekniske inngrep. Derimot fremstår de steile og glattskurte terrengformene, oppbrutt av bratte tverrdaler, fjellspring, sprekker og stup, med en karakter gitt av naturkreftenes langvarige påvirkning og forming. Konklusjon: På grunn av det svært tydelige fjordrommet innfrir landskapsområde Lysefjorden på mange måter karakteren, slik den er beskrevet i referansesystemet, svært godt. Fraværet av store jordbruksbygder og mange tekniske inngrep gjør det imidlertid noe mindre representativt. De bratte og til dels vegetasjonsfrie liene og stupene gjør at området har svært stor verdi som grunnlag for visuell avgrensning. Det store innslaget av naturgitte komponenter gir det høy estetisk funksjonsverdi. På grunn av det markerte fjordrommet og det forholdsvis beskjedne innslaget av tekniske anlegg, har området blitt klassifisert med meget høy landskapsverdi (****) i Vakre landskap i Rogaland. Sammen med vurderingen gitt i henhold til NRL blir landskapsområdet dermed tildelt svært stor verdi. 1.0 Verdivurdert karakter med alt. 1.0 (4.0, 4.1, 5.0, 5.1 til Bakkafjellet) M V E Alternativ 1.0 berører landskapsområde Lysefjorden i Lysebotn. I tillegg berøres landskapsområdet mellom Daladalen, Bakkafjellet og Husafjellet. Mellom Lysebotn og Bakkafjellet rives den midterste av tre ledninger. Ledningen fra Bakkafjellet til Husafjellet opprettholdes. Det kan bli aktuelt å anlegge en riggplass ved Helmikstølen og en ved Hatleskog, en vinsjplass på Bakkafjellet, og en helikopterplass i Daladalen. I forbindelse med sistnevnte vil eksisterende traktorvei bli kunne bli rustet opp, og det vil bli anlagt ny vei mellom Songedalen fjellgård og landingsplassen ved Molkeklatten. Landskapets materielle sammensetning: I Lysebotn vil alternativet følge en ny trasé fra dalen og opp på fjellet. Alternativet forsterker dermed det allerede store innslaget av kraftledninger i området. Mellom Daladalen og Kåsaknuden vil tiltaket erstatte en av de tre parallelle 132 kv ledningene som ligger her i dag. Tiltakets dimensjon vil imidlertid forsterke synbarheten av tiltaket. Fra Kåsaknuden til Husafjellet vil alternativet delvis bli parallelført, delvis legges nord for eksisterende ledning. Landskapets visuelle avgrensning I Lysebotn vil tiltaket bryte horisontlinjen opp mot Stora Ramnafjellet. Mellom Daladalen og Husafjellet vil tiltaket for en stor del ligge midt i lia og dermed mot en bakgrunn av terreng slik at silhuettvirkningen dempes. I enkelte eksponerte partier, slik som for eksempel over Kåsaknuden, vil derimot synbarheten i horisontlinjen styrkes. Kraftledningsalternativet vil derfor gi en liten negativ endring av landskapets visuelle avgrensning. Landskapets estetiske funksjon Kraftledningen vil bli liggende i områder som allerede er sterkt preget av kraftproduksjonsanlegg. Selv om tiltaket forsterker det synbare innslaget av tekniske anlegg som reduserer graden av uberørthet, vil ikke endringsgraden være av et slikt omfang at funksjonsverdien endres. Konklusjon: På grunn av det storslagne fjordrommet og stor grad av gjenbruk av tidligere ledningstrasé, vil alternativ 1.0 hverken representere store endringer i forhold til landskapets materielle sammensetning, visuelle avgrensning eller estetiske funksjon. Økningen av tiltakets dimensjoner i forhold til eksisterende ledningsanlegg vil likevel gi en svak reduksjon av verdien. Med alternativ 1.0 blir dermed landskapsområdet tildelt stor til svært stor verdi. 74 Lyse Sentralnett AS

75 4.0 Verdivurdert karakter med alternativ 4.0 (4.1, 5.0, 5.1) M V E Alternativene berører landskapsområde Lysefjorden i fjordkrysningen mellom Bakkafjellet og Skårene og herfra videre opp lia til utløpet av Griggelva fra Griggelitjørn. Mellom Bakkafjellet og Fossanmoen rives den nordligste av to ledninger. Det planlegges en vinsjplass på Skòrene. Landskapets materielle sammensetning: Mellom Bakkafjellet og Griggelitjørn vil tiltaket erstatte en av dagens to 132 kv ledninger. Tiltakets dimensjon vil imidlertid forsterke synbarheten av tiltaket. Landskapets visuelle avgrensning Alternativet vil forsterke bruddet i horisontlinjen som dannes av fjordkrysningen mellom Bakkafjellet og Skårene. Alternativet vil derfor gi en liten negativ endring av landskapets visuelle avgrensning. Landskapets estetiske funksjon Kraftledningen vil bli liggende i områder som allerede er sterkt preget av kraftproduksjonsanlegg. Selv om tiltaket forsterker det synbare innslaget av tekniske anlegg som reduserer graden av uberørthet, vil ikke endringsgraden være av et slikt omfang at funksjonsverdien endres. Konklusjon: På grunn av det storslagne fjordrommet og stor grad av gjenbruk av tidligere ledningstrasé, vil alternativene hverken representere store endringer i forhold til landskapets materielle sammensetning, visuelle avgrensning eller estetiske funksjon. Økningen av tiltakets dimensjoner i forhold til eksisterende ledningsanlegg vil likevel gi en svak reduksjon av verdien. Med alternativene blir dermed landskapsområdet tildelt stor til svært stor verdi Fyljesdalsskardet I henhold til NRL tilhører hovedparten av landskapsområde Fyljesdalsskardet, hovedregion 15 Lågfjellet i Sør-Norge og underregion 15.1 Dyraheio. Hovedregionen strekker seg som et belte fra Ryfylket opp til Romsdalsfjorden. Regionen karakteriseres av de store, treløse viddene med tilgrensende fjelldaler, det omfattende turstinettet og de mange damanleggene med tilhørende overføringsledninger. Fra Nesatindane (Kjerag) mot Fyljesdalen. 75 Lyse Sentralnett AS

76 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Fra punkt sør for Siriknuten mot Svalafjellet. Sør for Siriknuten mot Stora Ramnafjellet. R Verdivurdert karakter uten tiltak Landskapets materielle sammensetning: Landskapsområdet Fyljesdalsskardet strekker seg gjennom Daladalen, Fyljesdalen og videre over Ramnafjellet ned mot Lyse. Landskapsområdet danner overgangen mellom Lysefjorden og snaufjellet rundt Lyngsvannet ( moh.) og Sandvannet (612 moh.). Denne overgangen formidles av fire daler hvorav Daladalen og Tjørnastølsdalen løper nesten parallelt med Lysefjorden, mens Storlia og Fyljesdalen strekker seg opp fra fjorden og direkte mot fjellet bakenfor. De svært markerte dalrommene fremhever på tilsvarende måte de mange kollene og høydedragene mellom dem, for eksempel Søra (693 moh.) og Nordra Dalafjellet (ca. 900 moh.), Svalafjellet (948 moh.), Skardnuten (907 moh.), Siriknuten (989 moh.) og Lille Ramnafjellet (790 moh.). Området inneholder enkelte mindre vann slik som Fyljesdalsvannet. Mange av de store elvene, for eksempel Dalaåna, har imidlertid liten vannføring pga vannkraftreguleringer. I dalbunnene vokser noe furuskog. Området er sparsomt bebygd med noen spredte hytter i tillegg til fritidsbebyggelsen på den nedlagte gården Fyljesdalen. Veier og tekniske anlegg er imidlertid noe mer fremtredende. Fra Lysebotn kraftverk og trafo føres elektrisiteten i tre separate kraftledninger over Fyljesdalsskardet og ned Daladalen til Helmikstølen. Landskapets visuelle avgrensning Da tydelige og markerte dalformasjonene med de tilsvarende distinkte høydedragene i mellom, gjør at hele området er svært tydelig avgrenset visuelt. Landskapets estetiske funksjon Til tross for konsentrasjonen av kraftgater og innslaget av tørrlagte elver, er synligheten av anleggene beskjeden i store deler av landskapsområdet. Dette skyldes først og fremst områdets landform. I øst, der mangfoldet i landformene er noe mindre fremtredende og innslaget av anleggsveier, regulerte vann og separate ledningstraséer noe større, reduseres inntrykket av uberørthet tilsvarende. Konklusjon: Overgangen mellom høyfjell og fjelldaler, den merkede turstien og disposisjonen av området til ulike kraftproduksjonselementer, gjør at landskapsområde Fyljesdalsskardet fremstår som representativ for karakteren slik den er beskrevet i referansesystemet. De avgrensende åssidene gjør at området har stor verdi som grunnlag for visuell avgrensning. Konsentrasjonen av tekniske inngrep, gir det lav estetisk funksjonsverdi. Vakre landskap i Rogaland definerer ingen landskap som berører landskapsområdet. Sammen med vurderingen gitt i henhold til NRL blir landskapsområdet dermed tildelt stor til middels verdi. 76 Lyse Sentralnett AS

77 1.0 Verdivurdert karakter med alternativ 1.0 (4.0, 4.1, 5.0, 5.1) M V E Alternativet berører landskapsområdet Fyljesdalsskardet fra Eldridåsen til Bruraviga. Mellom Lysebotn og Helmikstølen rives den midterste av tre ledninger. Det er avsatt plass til en riggplass sør for dammen ved Strandvatnet, en vinsjplass nordøst for Fyljesdalen og en helikopterplass midt i Daladalen. Landskapets materielle sammensetning: I Lysebotn vil alternativet følge en ny trasé fra dalen og opp på fjellet. Alternativet forsterker dermed det allerede store innslaget av kraftledninger i området. Mellom Fyljesdalen og Helmikstølen vil tiltaket erstatte en av de tre parallelle 132 kv ledningene som ligger her i dag. Tiltakets dimensjon vil imidlertid forsterke synbarheten av tiltaket. Landskapets visuelle avgrensning Alternativet vil gi et brudd i horisontlinjen der ledningen føres fra Lyse og opp på fjellet. Traséen over Ramnafjellet gir generelt større synlighet av tiltaket. Kraftledningsalternativet vil derfor gi en liten negativ endring av landskapets visuelle avgrensning. Landskapets estetiske funksjon Kraftledningen vil bli liggende i områder som allerede er sterkt preget av kraftproduksjonselementer. Landskapets estetiske funksjonsverdi endres derfor ikke. Konklusjon: I forhold til landskapsområdets utstrekning representerer alternativ 1.0 en beskjeden styrking av områdets karakter. Med alternativ 1.0 blir dermed landskapsområdet fortsatt tildelt stor til middels verdi Kjerag I henhold til NRL tilhører hovedparten av landskapsområde Kjerag, hovedregion 15 Lågfjellet i Sør-Norge og underregion 15.1 Dyraheio. Hovedregionen strekker seg som et belte fra Ryfylket opp til Romsdalsfjorden. Regionen karakteriseres av de store, treløse viddene med tilgrensende fjelldaler, det omfattende turstinettet og de mange damanleggene med tilhørende overføringsledninger. Utsyn fra Kjerag og utover Lysefjorden. 77 Lyse Sentralnett AS

78 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 R Verdivurdert karakter uten tiltak Landskapets materielle sammensetning: Landskapsområdet ligger omkring fjellområdet Kjerag sør for Lysefjorden. Landskapsområdet ligger i sin helhet på snaufjellet fra ca. 700 moh. i Stølsdalen til opp mot Kjerag på 1110 moh. Fra Stølsdalen stiger et høydedrag opp til Varmekrokheia og fortsetter derfra videre mot Gaupefjellet (1127 moh.). Nord for Varmekrokheia ligger Kjerag. Øst for Stølsdalen ligger det småkupperte området Grapset. Hovedtrekkene i områdets landformer suppleres av en rekke mindre dalrom rundt bekker og vann. Blant de større vannene er Krokavannet (967 moh.) og Låtervikvannet ( moh.). Sistnevnte ligger i enden av Låtervikjuvet som sammen med vannet danner en markert nord-sørgående rift i landrelieffet. Området er fritt for skog og uten annen bebyggelse enn enkelte spredte hytter. Låtervikvannet er regulert, og gjennom Stølsdalen går en 300 kv sentralnettledning parallelt med kjøreveien. Landskapets visuelle avgrensning Siden området ligger høyt og hovedsakelig vegetasjonsløst, begrenser den visuelle avgrensningen av landskapsområdet seg til de mindre landskapsrommene nede i daldragene og rundt vannene. Kanten av platået danner imidlertid en tydelig avgrenset horisontlinje. Landskapets estetiske funksjon Landskapsområdet både grenser til (Tjodavannet) og inneholder omfangsrike tekniske anlegg. På den andre siden fremheves områdets naturlige egenart ved landets karrighet og den dramatiske kanten ned mot Lysefjorden. Konklusjon: Både overgangen mellom snaufjell og tidligere seterdaler, de merkede turstiene og innslaget av kraftproduksjonselementer, gjør at landskapsområde Kjerag fremstår som representativ for karakteren slik den er beskrevet i referansesystemet. Det overveiende åpne lendet og den klart markerte platåkanten gjør at området har middels verdi som grunnlag for visuell avgrensning. Innslaget av både tekniske anlegg og karrig natur, gir det middels estetisk funksjonsverdi. Landskapsområdet danner i Vakre landskap i Rogaland den nordøstlige delen av landskapet Frafjordheiene. Landskapet har blitt klassifisert med meget høy landskapsverdi (****) på grunn av dramatiske og varierte landformer og det forholdsvis beskjedne innslaget av tekniske anlegg. Sammen med vurderingen gitt i henhold til NRL blir landskapsområdet dermed tildelt stor verdi. 1.0 Verdivurdert karakter med alternativ 1.0 (4.0, 4.1, 5.0, 5.1) M V E Deler av alternativ 1.0 synes fra ca. 3,5 kilometers hold i de nordlige partiene av landskapsområdet. Landskapets materielle sammensetning: Tiltaket er ikke en del av landskapsområdet, og vil ikke endre landskapets materielle sammensetning. Landskapets visuelle avgrensning Tiltaket vil kunne ses fra landskapsområdet. Siden planlagt kraftledning ikke trekkes nærmere området og i den nye traséen fortsatt vil ligge med en bakgrunn av fjell og skog, endres ikke verdien av den visuelle avgrensningen. Landskapets estetiske funksjon Tiltaket er ikke en del av landskapsområdet. Landskapets estetiske funksjonsverdi endres ikke. Konklusjon: Tiltaket er ikke en del av landskapsområdet og vil heller ikke endre områdets visuelle avgrensning. Med alternativ 1.0 blir dermed landskapsområdet Kjerag fortsatt tildelt stor verdi. 78 Lyse Sentralnett AS

79 Moslifjellet I henhold til NRL tilhører hovedparten av landskapsområde Moslifjellet, hovedregion 22 Midtre bygder på Vestlandet og underregion 22.3 Jøsenfjorden. Hovedregionen strekker seg som et belte fra Vest-Agder opp til Møre og Romsdal. Regionen karakteriseres av smale og dype fjorder, tradisjonelle jordbruksbygder og spredte innslag av samtidsnæringer som verft, industri, havbruk med tilhørende bygdesentre og boligfelt. Fra Moslifjellet (718 moh.) mot Lysefjorden. Fra Dalaveien langs Jørpelandsåna mot Husafjellet. R Verdivurdert karakter uten tiltak Landskapets materielle sammensetning: Landskapsområde Moslifjellet ligger i de høyereliggende skogs- og fjellpartiene mellom Jørpeland i nordvest og Lysefjorden i sørøst. Landskapsområdet er temmelig ensartet, men likevel svært variert. Hovedformer går over i småformer. Koller og karakteristiske pigger veksler med og brytes opp av daler, søkk og botner. Moslifjellet (718 moh.), Homsknuten (611 moh.), Nibba (748 moh.) og toppen bak Prekestolen (706 moh.) er blant de høyeste toppene. Forsenkningene i terrenget er til dels fylt av små og mellomstore vann slik som Moslivannet (387 moh.) og Svortingsvannet (465 moh.). I disse områdene finnes det også mange myrer og glissen furuvegetasjon som vokser på skrinn mark. Mektigheten tar seg opp i de lavereliggende områdene som for eksempel rundt Jørpelandsåna. Innslaget av jordbruksmark er begrenset til et område ved Dalen ved fv. 527 helt nord i planområdet. Av bebyggelse finnes det et hyttefelt ved Moslivannet. Svortingsvannet er regulert, og sør for vannet går eksisterende 132 kv ledning fra Lysebotn til Jørpeland. 79 Lyse Sentralnett AS

80 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Landskapets visuelle avgrensning Det oppdelte og kuperte terrenget danner et landskap med mange, usammenhengende horisontlinjer. Til dels er også disse avgrenset til et mindre område. Ryggene rundt Svortingsvannet danner noe lengre, sammenhengende horisontlinjer. Det samme er tilfelle med åskammene på hver side av dalen der Jørpelandsåna renner. Landskapets estetiske funksjon Bortsett fra fv. 527 og veien til Moslivannet er store deler av området veiløst. Det oppdelte og karaktersterke terrenget synliggjør det langvarige og fortsatt nærværende innslaget av uberørt natur. På den andre side er også store deler av området underlagt reguleringer. Dette gjelder for eksempel det regulerte Svortingsvannet og kraftledningen mellom Lysebotn og Jørpeland. Konklusjon: Den ensartede skog-, hei- og fjellekarakteren gjør at landskapsområde Moslifjellet fremstår som mindre representativ for karakteren slik den er beskrevet i referansesystemet. De mange terrengformene og det oppdelte landet som gir få horisontdannelser av lang varighet, gjør at området har middels verdi som grunnlag for visuell avgrensning. Det opprevne, til dels karrige og veiløse landet, men også innslaget av regulerte vann og kraftledninger, gir det middels estetisk funksjonsverdi. Vakre landskap i Rogaland definerer to landskap som berører landskapsområdet. Partiet rundt Prekestolen (Lysefjorden) har blitt klassifisert med meget høy landskapsverdi (****) på grunn av det markerte fjordrommet og det forholdsvis beskjedne innslaget av tekniske anlegg. Store deler av områder (Mosliområdet) har blitt klassifisert med høy landskapsverdi (***) på grunn av det småkuperte, varierte heilandet med tallrike vann og landskapsrom. Sammen med vurderingen gitt i henhold til NRL blir landskapsområdet dermed tildelt middels verdi. 1.0 Verdivurdert karakter med alternativ M V E Alternativ 1.0 berører landskapsområde Moslifjellet fra Husafjellet i sørøst til Åstølfjellet i vest. Ingen eksisterende ledninger vil bli sanert i området. Landskapets materielle sammensetning: På hele strekningen vil den planlagte kraftledningen bli parallelført med eksisterende kraftledning. Tiltaket vil dermed forsterke innslaget av tekniske anlegg i området. Landskapets visuelle avgrensning Alternativet vil forsterke bruddene i horisontlinjen gitt av dagens trasé. På grunn av det varierte landrelieffet vil likevel ikke bruddene synes over lange strekninger, men bli til dels skjult og brutt opp av eksisterende terreng. Kraftledningsalternativet vil derfor gi en liten negativ endring av landskapets visuelle avgrensning. Landskapets estetiske funksjon Kraftledningen vil bli liggende i områder som allerede er preget av overføringslinjer. Selv om tiltaket forsterker det synbare innslaget av tekniske anlegg som reduserer graden av uberørthet, vil ikke endringsgraden være av et slikt omfang at funksjonsverdien endres. Konklusjon: På grunn av det oppstykkede terrenget og den store graden av parallelføring, vil alternativ 1.0 hverken representere store endringer i forhold til landskapets materielle sammensetning, visuelle avgrensning eller estetiske funksjon. Økningen av tiltakets dimensjoner i forhold til eksisterende ledningsanlegg vil likevel gi en reduksjon av verdien. Med alternativ 1.0 blir dermed landskapsområdet tildelt middels til lav verdi. 80 Lyse Sentralnett AS

81 Fotovisualisering av alt. 1.0 sett fra Godlifjellet med Hengjandevatnet. Moslifjellet til venstre for bildets sentrum. Fra denne kanten av vannet vil lengre strekk av ledningen bli godt synlig. Fotovisualisering av alt. 1.0 sett fra Moslifjellet (718 moh.) mot Sauafjellet (nordøst). Revafjellet helt bakerst sentralt i bildet. Det kuperte terrenget bidrar til at ledningen delvis skjules av landformen. Tilsvarende situasjon vil gjelde for mange standpunkt i området. Fotovisualisering av alt. 1.0 sett fra boligfeltet Brautane i Jørpeland. En kort del av ledningen vil synes fra enkelte partier av feltet. 81 Lyse Sentralnett AS

82 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Botnefjorden I henhold til NRL tilhører hovedparten av landskapsområde Botnefjorden, hovedregion 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet og underregion 21.1 Ryfylkeøyane. Mai 2013 Hovedregionen strekker seg som et belte fra Ryfylket opp til Romsdalsfjorden. Regionen karakteriseres av overgangen mellom kyst, strandflate og bakenforliggende fjell, skogsområder dominert av løvskog, konsentrert jordbruksland, små og store tettsteder. Fra Botne mot Jøssang. Fra Prekestolveien mot Jøssangmyrene og Botnefjorden. Ådnanesknuten sentralt i bildet. R Verdivurdert karakter uten tiltak Landskapets materielle sammensetning: Landskapsområde Botnefjorden ligger mellom Idsefjorden i nord og kanten mot Lysefjorden i sør, Moslifjellet i øst og innlandsområdet sør og nord for fjellet Hesten (421 moh.) i vest. Landskapsområdet er svært variert. Fra heiområdene langs kanten av Lysefjorden strekker flere høydedrag seg nordover mot topper som Hesten (421 moh.) og Gryteknuten (457 moh.). Videre nordover faller terrenget nedover mot Botnefjorden og Idsefjorden. Dalen som Botnevannet ligger i, deler området i to. Hele området er stykket opp av koller og varierte landskapsrom som gir en mangfoldig og vekslende terrengform. I de sørlige og høyereliggende delene av området er vegetasjonen begrenset og karrige, mens i de nordlige og lavereliggende områdene finnes frodige bjørk- og furuskoger. I Botne og på Jøssang finnes noe jordbruksmark. Bebyggelse finnes også hovedsakelige i de nordlige partiene av landskapsområdet. Spredte gårdsbruk veksler med konsentrerte hyttefelt (Ådnanes), boligfelt (nord for Jøssang), campingplass og golfbane (Jøssang). Veier og tekniske anlegg er hovedsakelig lagt i strandsonen og i tilknytning til Prekestolveien i Jøssang. 82 Lyse Sentralnett AS

83 Landskapets visuelle avgrensning Det oppdelte og kuperte terrenget danner et landskap med mange, usammenhengende horisontlinjer. Liene på hver side av Botnefjorden og sørover til enden av Botnevannet, og heiområdene mot Lysefjorden danner derimot svært tydelige romavgrensninger. Landskapets estetiske funksjon Bortsett fra rv. 13 mellom Oanes og Jørpeland, eksisterende kraftledning, samt kjøreveiene i områdets ytterkant og til Prekestolhytta, ligger store deler av området uten større tekniske inngrep. Konklusjon: Kystlandet som reiser seg opp fra fjorden og strekker seg gjennom frodige skogsområder opp til hei- og snaufjellet bakenfor, gjør at landskapsområde Botnefjorden fremstår som representativ for karakteren slik den er beskrevet i referansesystemet. Vekslingen mellom oppbrutt land og mer sammenhengende lier gjør at området har middels verdi som grunnlag for visuell avgrensning. Lokaliseringen av tekniske inngrep til konsentrerte korridorer og det store innslaget av partier uten synlig kulturpåvirkning, gir det høy estetisk funksjonsverdi. Vakre landskap i Rogaland definerer ett landskap som berører landskapsområdet. Landryggen rundt Hatten (Lysefjorden) har blitt klassifisert med meget høy landskapsverdi (****) på grunn av det markerte fjordrommet og det forholdsvis beskjedne innslaget av tekniske anlegg. Sammen med vurderingen gitt i henhold til NRL blir landskapsområdet dermed tildelt middels til høy verdi. 1.0 Verdivurdert karakter med alternativ M V E Alternativ 1.0 berører landskapsområde Botnefjorden fra Åstølfjellet til Jøssang. Ingen eksisterende ledninger vil bli sanert i området. Det vil bli anlagt et kombinert muffehus og kompenseringsanlegg i lia ovenfor Jøssang. Landskapets materielle sammensetning: Den planlagte kraftledningen vil krysse eksisterende ledning. I tillegg blir det anlagt et muffehus og kompenseringsanlegg ca. 100 moh. i lia ovenfor Jøssang. Tiltaket vil dermed forsterke innslaget av tekniske anlegg i området. Landskapets visuelle avgrensning Alternativet vil forsterke bruddene i horisontlinjen ved Åstølfjellet gitt av dagens trasé. Alternativet vil derfor gi en liten negativ endring av landskapets visuelle avgrensning. Landskapets estetiske funksjon Kraftledningen vil bli liggende i områder som allerede er preget av veier, boligfelt og kraftledninger. Selv om tiltaket forsterker det synbare innslaget av tekniske anlegg som reduserer graden av uberørthet, vil ikke endringsgraden være av et slikt omfang at funksjonsverdien endres. Konklusjon: I forhold til landskapsområdets utstrekning representerer alternativ 1.0 en beskjeden endring av områdets karakter. Med alternativ 1.0 blir dermed landskapsområdet fortsatt tildelt middels til høy verdi Tyllebakknuten I henhold til NRL tilhører hovedparten av landskapsområde Tyllebakknuten, hovedregion 15 Lågfjellet i Sør-Norge og underregion 15.1 Dyraheio. Hovedregionen strekker seg som et belte fra Ryfylket opp til Romsdalsfjorden. Regionen karakteriseres av de store, treløse viddene med tilgrensende fjelldaler, det omfattende turstinettet og de mange damanleggene med tilhørende overføringsledninger. 83 Lyse Sentralnett AS

84 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 R Verdivurdert karakter uten tiltak Landskapets materielle sammensetning: Landskapsområdet Tyllebakknuten omfatter fjellområdet mellom Vinddalen i øst og Eidadalen i vest, kanten mot Lysefjorden i nord og Tindefjellet i sør. Landskapsområdet strekker seg fra de øvre delene av dalrommene og opp til snaufjellet med flere topper på over 800 moh. Mellom Tindefjellet (846 moh.) i sør, Tyllebakknuten (858 moh.) sentralt og Mulekosrinda (836 moh.) nord i området finnes tallrike mindre koller, landskapsrom og vann. Blant disse er Store Hellesvannet (688 moh.) det største. Lommer av furu- og bjørkeskog finnes i overgangen mellom fjell og daler. For øvrig er området skrint. Bebyggelsen i området er begrenset til enkelte hytter. Det går to parallelle 132 kv kraftledninger gjennom området. Landskapets visuelle avgrensning Siden området ligger høyt og hovedsakelig er vegetasjonsløst, begrenser den visuelle avgrensningen av landskapsområdet seg til de mindre landskapsrommene nede i daldragene og rundt vannene. Landskapets estetiske funksjon Bortsett fra kraftledningene er innslaget av bebyggelse og tekniske anlegg begrenset i området. Konklusjon: Overgangen mellom høyfjell og fjelldaler, de merkede turstiene og kraftledningene, bidrar til at landskapsområde Fyljesdalsskardet fremstår som representativ for karakteren slik den er beskrevet i referansesystemet. Det overveiende åpne lendet gjør at området har lav verdi som grunnlag for visuell avgrensning. Ingen kjøreveier, lite bebyggelse, men også innslag av kraftledninger, gir det middels estetisk funksjonsverdi. Vakre landskap i Rogaland definerer ingen landskap som berører landskapsområdet. Sammen med vurderingen gitt i henhold til NRL blir landskapsområdet dermed tildelt middels verdi. 4.0 Verdivurdert karakter med alternativ 4.0 (4.1, 5.0, 5.1) M V E Alternativ 4.0 berører landskapsområdet Tyllebakknuten fra Griggelitjørn i nordøst til Hagastølen i sørvest. Mellom Bakkafjellet og Fossanmoen rives den nordligste av to ledninger. Det er avsatt plass til to riggplasser og en trommelplass i området øst for Fossmork. I forbindelse med anleggene blir eksisterende kjørevei/traktorvei rustet opp og forlenget. Landskapets materielle sammensetning: Mellom Griggelitjørn og Hagastølen vil tiltaket erstatte en av dagens to 132 kv ledninger. Tiltakets dimensjon vil imidlertid forsterke synbarheten av tiltaket. Landskapets visuelle avgrensning Landskapsområdet er åpent og tiltaket vil ikke i vesentlig grad endre landskapets visuelle avgrensning i forhold til eksisterende situasjon. Landskapets estetiske funksjon Kraftledningen vil bli liggende i områder som allerede er sterkt preget av kraftproduksjonsanlegg. Selv om tiltaket forsterker det synbare innslaget av tekniske anlegg som reduserer graden av uberørthet, vil ikke endringsgraden være av et slikt omfang at funksjonsverdien endres. Konklusjon: Selv om tiltaket hovedsakelig innebærer at en kraftgate erstattes med en ny, vil likevel en økning av tiltakets dimensjoner i forhold til eksisterende ledningsanlegg gi en svak reduksjon av verdien. Med alternativ 4.0 blir dermed landskapsområdet tildelt middels til lav verdi. 84 Lyse Sentralnett AS

85 Forsand I henhold til NRL tilhører hovedparten av landskapsområde Forsand, hovedregion 22 Midtre bygder på Vestlandet og underregion 22.2 Lysefjorden/Frafjorden. Hovedregionen strekker seg som et belte fra Vest-Agder opp til Møre og Romsdal. Regionen karakteriseres av smale og dype fjorder, tradisjonelle jordbruksbygder og spredte innslag av samtidsnæringer som verft, industri, havbruk med tilhørende bygdesentre og boligfelt. Fra Lauvvik fergekai mot Forsand og Bergefjellet (631 moh.). Fra Nebba ved Forsand fergekai. Uburen til venstre. Fra Rossavikheia mot Fossanmoen. Knuten (462 moh.) i høyre billedkant. Morenen sør for Haukalivannet ligger delvis avskoget. 85 Lyse Sentralnett AS

86 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Fra Oaland mot Jonskardet. Fra Fossanmoen mot Uburen. Fra Rettedalsheia mot Uburen. R Verdivurdert karakter uten tiltak Landskapets materielle sammensetning: Landskapsområde Forsand ligger på begge sider av Høgsfjorden mellom Lauvvik, Oanes og Lysefjordbrua i nord, Helle i sør og strekker seg nordøstover forbi Haukalivannet og opp Eidadalen. Landskapsområdet er sammensatt og mangfoldig. Hovedformene veksler mellom lavtliggende fjordflater, sletteland og vann, trange daler, åssider av vekslende helning, markerte høydedrag og koller slik som for eksempel Uburen (440 moh.). En rekke mindre daler og søkk, og enkelte moreneformasjoner som for eksempel i sørenden av Haukalivannet, nyanserer landformene ytterligere. Vegetasjonen består hovedsakelig av løvskog. Mellom Forsand, Fossanmoen og Rossavika finnes i tillegg store granplantefelt og store jordbruksarealer. Mindre områder med jordbruksmark er konsentrert til Oanes. I tillegg til gårdsbebyggelse finnes det boligfelt i kommunesenteret Forsand. Innslaget av tekniske anlegg består blant annet av infrastruktur som fergekaia på Oanes, Lysefjordbrua og kraftproduksjonsanlegg. I tillegg ligger det store grustak, mørtel- og betongindustri og utskipningsanlegg for tømmer i Forsand. Landskapets visuelle avgrensning De mange karakteristiske landformene i området danner viktige horisontlinjer fra mange betrakterstandpunkter. I tillegg til liene som definerer fjord- og dalrommene, utpreger Uburen (440 moh.) seg som et landmerke både for sjø- og veifarende. Landskapets estetiske funksjon Store deler av de bebygde delene av landskapsområdet er preget av reguleringer og tekniske inngrep. I tillegg strekker dagens 132 kv-ledninger seg gjennom området fra Tindefjellet i nordøst til Gulafjellet vest for Høgsfjorden. Fjordkrysningen her innebærer også at ledningskorridoren er lagt over store deler av fjellet Uburen. Fra Bergefjellet (631 moh.) nord for Forsand og videre over høydedraget mot Vikastakken (645 moh.) og Aksla (490 moh.) og ned mot Vassbotn finnes et større område med inngrepsfri karakter. 86 Lyse Sentralnett AS

87 Konklusjon: Kombinasjonen av fjorder, tradisjonelle jordbruksbygder og innslaget av småindustri gjør at landskapsområde Forsand er representativ for karakteren slik den er beskrevet i referansesystemet. Mangfoldet og variasjonen i landformer, som til dels kan sees fra flere betrakterstandpunkter, gjør at området har svært stor verdi som grunnlag for visuell avgrensning. Innslaget av områder med naturgitte komponenter gir det middels estetisk funksjonsverdi. Vakre landskap i Rogaland definerer tre landskap som berører landskapsområdet. Partiet fra Oanes og innover Lysefjorden (Lysefjorden) har blitt klassifisert med meget høy landskapsverdi (****) på grunn av det markerte fjordrommet og det forholdsvis beskjedne innslaget av tekniske anlegg. Liene sørvest for Hogsfjorden (Bynuten Lauvvik) har blitt klassifisert med høy landskapsverdi (***) på grunn av det åpne viddelandet og den bratte fjellsiden som stuper ned i Hogsfjorden. Strekket fra Uburen til Haukalivatnet (Uburen Haukalivatnet) har blitt klassifisert med høy landskapsverdi (***) på grunn av fjellformasjonen Uburen og morenerygge Vassbotn. Sammen med vurderingen gitt i henhold til NRL blir landskapsområdet dermed tildelt stor verdi. 4.0 Verdivurdert karakter med alternativ 4.0 (4.1, 5.0, 5.1) M V E Alternativ 4.0 berører landskapsområde Forsand fra Hagastølen i nordøst til fjordkrysningen mellom Uburen og Gulafjellet i vest. På hele strekningen rives den nordligste av to ledninger. Det planlegges en riggplass på Rettedalsheia, en trommelplass nord for Oaland og en vinsjplass på Uburen. Landskapets materielle sammensetning: På hele strekningen vil tiltaket erstatte en av dagens to 132 kv ledninger. Tiltakets dimensjon vil imidlertid forsterke synbarheten av tiltaket. Landskapets visuelle avgrensning Alternativet vil forsterke bruddet i horisontlinjen som dannes av fjordkrysningen mellom Uburen og Gulafjellet. Kraftledningsalternativet vil derfor gi en liten negativ endring av landskapets visuelle avgrensning. Landskapets estetiske funksjon Kraftledningen vil bli liggende i områder som allerede er sterkt preget av overføringslinjer. Selv om tiltaket forsterker det synbare innslaget av tekniske anlegg som reduserer graden av uberørthet, vil ikke endringsgraden være av et slikt omfang at funksjonsverdien endres. Konklusjon: På grunn av de store dimensjonene i fjordrommet og stor grad av gjenbruk av tidligere ledningstrasé, vil alternativ 4.0 hverken representere store endringer i forhold til landskapets materielle sammensetning, visuelle avgrensning eller estetiske funksjon. Økningen av tiltakets dimensjoner i forhold til eksisterende ledningsanlegg vil likevel gi en svak reduksjon av verdien. Med alternativ 4.0 blir dermed landskapsområdet tildelt middels til stor verdi. 87 Lyse Sentralnett AS

88 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Fotovisualisering av alt. 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1 sett fra Bergefjellet mot Fossanmoen. Kombinasjonen av master med ulik avstand og høyde, godt synlige ryddebelter og et åpent dalrom vil gjøre ledningen godt synlig fra dette standpunktet. Fotovisualisering av alt. 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1 sett fra Landdal. Utsnittet er for en stor del sammenfallende med forrige visualisering. Noe av synligheten fra ryddebeltene er redusert, mens siluettvirkningen er noe forsterket. Fotovisualisering av alt. 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1 sett fra Lauvvik fergekai. Synligheten av fjordspennet vil variere sterkt etter lysforhold. Denne utgaven viser en situasjon der synligheten er svært god Jæren fjellbygd I henhold til NRL tilhører hovedparten av landskapsområde Jæren fjellbygd, hovedregion 18 Heibygdene i Dalane og Jæren og underregion 18.3 Jæren fjellbygd. 88 Lyse Sentralnett AS

89 Hovedregionen er avgrenset til de sørligste delene av Rogaland. Regionen karakteriseres av et skrint markdekke, en variert og oppstykket landform, store fjordsjøer, samt bebyggelse og jordbruk i bunnen av dalene. Fra Myrlandskaret mot Svidheia. Synbarheten av anlegget tiltar med økende tetthet av vegetasjon. I plantefelt av gran og på snødekket mark er synbarheten svært god. Fra utfartsparkeringen på Svidheia. Fra badeplassen i østenden av Tengesdalsvannet 89 Lyse Sentralnett AS

90 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Fra Rullefjellet mot Selvigstakken og Serifjellet. I det oppbrutte og grovkuperte terrenget brytes kraftledningens linearitet opp mot den mangfoldige bakgrunnen av markerte landformer og variasjon mellom vegetasjonsfelt og bart fjell. Så lenge anlegget blir lagt i de lavereliggende områdene, bidrar terrenget både til at anlegget skjules og kamufleres på de strekningene der det er synbart. Fra Svedalsknuten (ved Dyrafjellet) mot Rullefjellet.Bynuten til høyre. R Verdivurdert karakter uten tiltak Landskapets materielle sammensetning: Landskapsområdet Jæren fjellbygd omfatter innlandet fra Dyrafjellet (484 moh.) og sørover mot Bynuten (671 moh.) i øst og Svihus i vest. Hele landskapsområdet er variert og mangfoldig. Hovedformen karakteriseres av flere daldrag og høydeplatåer der overgangen veksler fra det entydige og fastlagte (som for eksempel Tengesdal og Svihus) til det mer vage og ubestemte (som for eksempel draget mellom Seldal og Himmeland). Både i forlengelse av platåene, men også som enkeltstående topper, er området stykket opp av små, svært karakteristiske koller og nuter som gir en mangfoldig og vekslende terrengform. Det finnes en rekke store vann som Tengdesdalsvannet (166 moh.), Svihusvannet (213 moh.) og Seldalsvannet i området. Vegetasjonen i området veksler mellom furuskog, bjørkeskog og plantefelt av gran. I bunnen av daldragene ligger spredte gårder og mer sammenhengende grender og bygder med tilhørende bebyggelse. Bortsett fra kjøreveiene, de tre 132 kv-ledningene og en rekke mindre kraftledninger har området forholdsvis få tekniske anlegg. Det går en 50 kv kraftledning fra Dyrafjellet og til Eikelivannet. I tillegg går de tre parallelle 132 kv ledningene fra Lysebotn i områdets sørlige del. Landskapets visuelle avgrensning Den gode sikten som åpner seg over vannene, teigene med dyrket mark, beitelandet og den åpne heia, gjør at de mange høydedragene og karakteristiske kollene blir svært vesentlige for landskapets visuelle avgrensning slik det kan iakttas inne i området. Landskapets estetiske funksjon Bortsett fra kjøreveiene og kraftgatene ligger store deler av området uten større tekniske anlegg. Det er noe hogst i området. 90 Lyse Sentralnett AS

91 Konklusjon: Det skrinne markdekket, den varierte og oppstykkede landformen og jordbruket i dalrommene, gjør at landskapsområde Jæren fjellbygd fremstår som svært representativ for karakteren slik den er beskrevet i referansesystemet. Betydningen av de enkeltstående kollene og sammenhengende høydedragene, gjør at området har stor verdi som grunnlag for visuell avgrensning. Lokaliseringen av tekniske inngrep til enkelte mindre korridorer og store arealer uten synlig kulturpåvirkning, gir det stor estetisk funksjonsverdi. Vakre landskap i Rogaland definerer to landskap som begge er en del av landskapsområdet. De østlige delene landskapsområdet er sammenfallende med området Bynuten Lauvik som har blitt klassifisert med høy landskapsverdi (***) på grunn av det åpne viddelandet og den bratte fjellsiden som stuper ned i Hogsfjorden. Sammen med vurderingen gitt i henhold til NRL blir landskapsområdet dermed tildelt stor verdi. 4.0 Verdivurdert karakter med alternativ M V E Alternativ 4.0 berører landskapsområdet Jæren fjellbygd fra Foreknuten i øst til Dyrafjellet i nord. Ingen eksisterende ledninger vil bli sanert langs denne traséen. I resten av området rives den nordligste av tre ledninger. Landskapets materielle sammensetning: Den planlagte kraftledningen vil følge en linje fra Foreknuten og nordvestover til skardet mellom Dyrafjellet (484 moh.) og Bukkaknuten (452 moh.). Tiltaket vil dermed introdusere en ny komponent i store deler av området og styrke innslaget av tekniske anlegg der den nye ledningen legges parallelt med traséen til eksisterende 50 kv. Landskapets visuelle avgrensning Alternativet vil skape moderate brudd i rommets horisontlinjer, særlig opp mot Dyrafjellet. På grunn av det uregelmessige vegetasjonsdekket, vil synligheten av ryddebeltet være begrenset. Alternativet vil derfor gi noe negativ endring av landskapets visuelle avgrensning. Landskapets estetiske funksjon Kraftledningen vil bli liggende i områder som er noe preget av kjøreveier, bebyggelse og kraftledninger, men har også i områder som på Dyrafjellet sterkt innslag av naturkarakter. Alternativet vil derfor gi noe negativ endring av landskapets visuelle avgrensning. Konklusjon: Tiltaket vil i noen grad svekke landskapsområdets karakter og visuelle avgrensning. Med alternativ 4.0 blir dermed landskapsområdet Jæren fjellbygd tildelt stor til middels verdi. 91 Lyse Sentralnett AS

92 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Fotovisualisering av alt. 4.0 sett fra Gjestaland. Fra dette stedet vil ledningen bli godt synlig. 4.1 Verdivurdert karakter med alternativ 4.1 (5.0, 5.1 til Svidheia) M V E Alternativ 4.1 berører landskapsområdet Jæren fjellbygd fra Foreknuten i øst til Svidheia i sørvest til Dyrafjellet i nord. Den nordligste av tre ledninger rives frem til Svidheia (og videre til Sandnes). Landskapets materielle sammensetning: Den planlagte kraftledningen vil fra Foreknuten følge dagens trasé helt til Svidheia og herfra dreie nordover og følge eksisterende 50 kv-ledning til Hommeland og Dyrafjellet. Tiltaket vil dermed forsterke innslaget av tekniske anlegg i den materielle sammensetningen av landskapet. Landskapets visuelle avgrensning Alternativet vil skape enkelte brudd i rommets horisontlinjer, særlig opp på Svidheia og mot Dyrafjellet. På grunn av det spredte vegetasjonsdekket, vil synligheten av ryddebeltet være begrenset. Alternativet vil derfor gi noe negativ endring av landskapets visuelle avgrensning. Landskapets estetiske funksjon Kraftledningen vil bli liggende i områder som er noe preget av kjøreveier, bebyggelse og kraftledninger, men har også i områder som på Dyrafjellet og Bynuten vesentlige innslag av naturkarakter. Alternativet vil derfor gi noe negativ endring av landskapets visuelle avgrensning. Konklusjon: Tiltaket vil i noen grad svekke landskapsområdets karakter og visuelle avgrensning. Med alternativ 4.1 blir dermed landskapsområdet Jæren fjellbygd tildelt stor til middels verdi. Fotovisualisering av alt. 4.1, 5.0 og 5.1 sett fra Rullefjellet. 92 Lyse Sentralnett AS

93 5.0 Verdivurdert karakter med alternativ 5.0 (5.1) M V E Alternativ 5.0 berører landskapsområdet Jæren fjellbygd fra Foreknuten i øst til Kråkedal i vest. Den nordligste av tre ledninger rives i hele landskapsområdet. Landskapets materielle sammensetning: Den planlagte kraftledningen vil fra Foreknuten følge dagens trasé helt til Krogedal. Tiltaket vil dermed til en viss grad forsterke innslaget av tekniske anlegg i den materielle sammensetningen av landskapet. Landskapets visuelle avgrensning Alternativet vil forsterke enkelte brudd i rommets horisontlinjer. På grunn av det spredte vegetasjonsdekket, vil synligheten av ryddebeltet være begrenset. Alternativet vil derfor gi noe negativ endring av landskapets visuelle avgrensning. Landskapets estetiske funksjon Kraftledningen vil bli liggende i områder som er preget av eksisterende kraftledninger. Alternativet vil derfor ikke gi noe endring av landskapets visuelle avgrensning. Konklusjon: Tiltaket vil bare i beskjeden grad svekke landskapsområdets karakter og visuelle avgrensning. Med alternativ 5.0 blir dermed landskapsområdet Jæren fjellbygd fortsatt tildelt stor verdi. Fotovisualisering av alt. 4.1, 5.0 og 5.1 fra Flatafjellet (546 moh.) mot Dyrafjellet. Rullefjellet i høyre billedkant. Med terrenget delvis dekket av snø og delvis bart og under slike lysforhold, vil mastenes synlighet reduseres Ims Sviland I henhold til NRL tilhører hovedparten av landskapsområde Ims - Sviland, hovedregion 18 Heibygdene i Dalane og Jæren og underregion 18.3 Jæren fjellbygd. Hovedregionen er avgrenset til de sørligste delene av Rogaland. Regionen karakteriseres av et skrint markdekke, en variert og oppstykket landform, store fjordsjøer, samt bebyggelse og jordbruk i bunnen av dalene. 93 Lyse Sentralnett AS

94 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Fra Levang mot Øykjafjellet. Fra Haga mot Storaberget (342 moh.). Øykjafjellet i høyre billedkant. Fra Kylles mot Kyllesvatnet og Skrussfjellet. Fra Øykjafjellet (372 moh.) mot Riska. Lutsivatnet til venstre og Storavatnet til høyre. Fra østsiden av Vommavatnet mot Alisfjellet. 94 Lyse Sentralnett AS

95 Fra Geitshammaren mot Osaland og Kjosavik. Øykjafjellet i venstre billedhalvdel. Luftfoto av Velde pukkverk. Kyllesvatnet i bakgrunnen. Luftfoto av Høgås (foran), Duelifjellet (til høyre) og Skrussfjellet (til venstre). R Verdivurdert karakter uten tiltak Landskapets materielle sammensetning: Landskapsområdet Ims - Sviland omfatter innlandet mellom fjordsjøene Imsvannet og Kyllesvannet, samt noen av bygdene sør for vannene. Hele landskapsområdet er svart variert og stykket opp av små, svært karakteristiske koller, større fjell og vide daler som gir en mangfoldig og vekslende terrengform. Mellom Storvannet og Sviland ligger en rekke enkeltstående topper som for eksempel Øykjafjellet (372 moh.), Duelifjellet (262 moh.), Jøstolen (246 moh.) og Sygno (214 moh.). I mellom høydragene og kollene ligger det forholdsvis brede dalrom med enkelte vann slik som Skjelbreitjørna ( ). Det store vassdraget i området utgjøres imidlertid av de sammenhengende fjordsjøene som fra Dybningen (28 moh.) og Kyllesvannet (25 moh.) renner østover mot Imsvannet (22 moh.) Vegetasjonen i området veksler mellom furuskog, bjørkeskog og plantefelt av gran. I bunnen av daldragene ligger spredte gårder og mer sammenhengende grender og bygder med tilhørende bebyggelse. Mellom Vatne og Sviland tiltar boligtettheten med de første forstedene til Sandnes by. Bortsett fra kjøreveiene har området forholdsvis få tekniske anlegg. Det går en 50 kv kraftledning fra Dyrafjellet og til Eikelivannet. I tillegg går de tre parallelle 132 kv ledningene fra Lysebotn i områdets sørlige del. Pukkverket på Husafjellet synes godt fra de høyereliggende partiene i landskapsområdet. Landskapets visuelle avgrensning Den gode sikten som åpner seg over vannflatene, teigene med dyrket mark og beitelandet, gjør at de mange høydedragene og karakteristiske kollene blir svært vesentlige for landskapets visuelle avgrensning slik det kan iakttas inne i området. 95 Lyse Sentralnett AS

96 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Landskapets estetiske funksjon Bortsett fra kjøreveiene, kraftgatene og pukkverket, ligger store deler av området uten større tekniske anlegg. Det er noe hogst i området. Synligheten av disse elementene avtar imidlertid ved opphold på vannene og på enkelte av toppene der synsretningen ikke fanger opp overføringsledningene. Konklusjon: Det skrinne markdekket, den varierte og oppstykkede landformen og jordbruket i dalrommene, gjør at landskapsområde Ims - Sviland fremstår som svært representativ for karakteren slik den er beskrevet i referansesystemet. Betydningen av de mange enkeltstående kollene og mer sammenhengende høydedragene, gjør at området har stor verdi som grunnlag for visuell avgrensning. Lokaliseringen av tekniske inngrep til enkelte mindre korridorer og det innslaget av partier uten synlig kulturpåvirkning, gir det middels estetisk funksjonsverdi. Vakre landskap i Rogaland definerer to landskap som begge er en del av landskapsområdet. Store deler av landskapsområdet er sammenfallende med området Ims-Lutsi. Dette har blitt klassifisert med meget høy landskapsverdi (****) på grunn av de mange og varierte vannene som danner et sammenhengende vassdrag ned til jordbruksmarkene ved Ims. Et lite område rundt fjellet Sygno er blitt klassifisert med høy landskapsverdi (***) på grunn av kontrasten mellom den runde fjellprofilen og det åpen omkringliggende området rundt. Sammen med vurderingen gitt i henhold til NRL blir landskapsområdet dermed tildelt stor til svært stor verdi. 4.0 Verdivurdert karakter med alt. 4.0 (4.1) M V E Alternativ 4.0 berører landskapsområde Ims - Sviland fra Husalifjellet (381 moh.) i sørøst til Bratthetlandsvannet (135 moh.) i nord. Ingen eksisterende ledninger vil bli sanert langs denne traséen, mens den nordligste av eksisterende 132 kv ledninger til Sandnes vil bli sanert. Landskapets materielle sammensetning: Den planlagte kraftledningen vil følge en linje ned lia fra Husalifjellet, over Horvetjørna og deretter skrått opp lia til Bratthetlandsvannet. Tiltaket vil dermed introdusere en ny komponent i store deler av området (der den ikke parallellføres med eksisterende 50 kv) og forsterke innslaget av tekniske anlegg i den materielle sammensetningen av landskapet. Landskapets visuelle avgrensning Alternativet vil skape et moderat brudd i rommets horisontlinjer og vil dessuten krysse Horvetjørna og deler av Imsvannet. Alternativet vil derfor gi noe negativ endring av landskapets visuelle avgrensning. Landskapets estetiske funksjon Kraftledningen vil bli liggende i områder som er noe preget av kjøreveier, bebyggelse og kraftledninger, men har også innslag av naturkarakter. Alternativet vil derfor gi noe negativ endring av landskapets estetiske funksjonsverdi. Konklusjon: I forhold til landskapsområdets utstrekning representerer alternativ 4.0 en moderat negativ endring av områdets karakter. Med alternativ 4.0 blir dermed landskapsområdet Ims - Sviland tildelt stor til svært stor verdi. 96 Lyse Sentralnett AS

97 Fotovisualisering av alt. 4.0 sett fra Dyrafjellet mot nord. Fotovisualisering av alt. 4.0 og 4.1 sett fra Horve mot Husalifjellet. Ledningen og ryddebeltet vil sammen med eksisterende 50 kv ledning forsterke innslaget av kraftledningsanlegg i området. 5.0 Verdivurdert karakter med alternativ 5.0 (5.1 til Sporaland øst) M V Alternativ 5.0 berører landskapsområde Ims - Sviland fra Kråkedal i øst til Klubben og Steinane ved Lutsivannet i nord. På hele strekningen rives den nordligste av tre ledninger. Det anlegges et muffehus nord for Klubben og ved Steinane. Landskapets materielle sammensetning: Den planlagte kraftledningen vil fra Krogedal følge dagens trasé mot Sporaland og deretter dreie nordvestover mot Nordland, følge østsiden av Nordlandstjørna og Høgås (246 moh.) for deretter å dreie nordover mot muffehuset på nordsiden av Klubben. Tiltaket vil dermed introdusere en ny komponent i deler av traséen og forsterke innslaget av tekniske anlegg i den materielle sammensetningen av landskapet. Landskapets visuelle avgrensning Tiltaket vil gå gjennom ett av de mest karakteristiske landformene i området. Kraftanleggets dimensjoner vil fra flere standpunkter innføre en ny skalareferanse i området. Mellom Furenesvatnet og Lutsivatnet vil ledningen ligge i forholdsvis åpent og mindre kupert område. Alternativet vil derfor gi en stor negativ endring av landskapets visuelle avgrensning. 97 Lyse Sentralnett AS

98 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 E Landskapets estetiske funksjon Den sørlige delen av alternativet (nord og sør for Sporaland) vil bli liggende i områder som er noe preget av kjøreveier, bebyggelse og kraftledninger, og som i avgrensede områder innehar naturkarakter. I områdene rundt vannene er imidlertid innslaget av tekniske installasjoner og anlegg svært begrenset. Alternativet vil derfor gi noe negativ endring av landskapets estetiske funksjonsverdi. Konklusjon: På grunn av karakterendringen som følger av nyanlegget og den lokalt betydelige svekkelsen av landskapets visuelle avgrensning, blir landskapsområdet Ims - Sviland tildelt stor til middels verdi med alternativ 5.0. Fra Lutsiveien mot Klubben. Muffehus og linjeforbindelse er skjult bak eksisterende landskapsformer. Illustrasjon fra VR- modellen av alternativ 5.0. Fra Hogstadvika mot Klubben. Muffehus og linjeforbindelse er skjult bak eksisterende landskapsformer. Illustrasjon fra VR- modellen av alternativ Verdivurdert karakter med alternativ M Alternativ 5.1 berører landskapsområde Ims - Sviland fra Krogedal i øst til Skjelbrei i sørvest og deretter til Kyllesvannet. Tiltaket rundt muffehuset på Hogstad beskrives i landskapsområde Hommersåk. På hele strekningen rives den nordligste av tre ledninger. Det anlegges et muffehus ved Kyllesvannet. Landskapets materielle sammensetning: Den planlagte kraftledningen vil fra Krogedal følge dagens trasé helt til Skjelbrei og herfra dreie nordover til muffehuset ved Kyllesvannet. Tiltaket vil dermed introdusere en ny komponent i en begrenset del av traséen og lokalt forsterke innslaget av tekniske anlegg i den materielle sammensetningen av landskapet. 98 Lyse Sentralnett AS

99 V E Landskapets visuelle avgrensning Alternativet vil skape ett brudd i horisontlinjer og dermed liten endring av landskapets visuelle avgrensning. Landskapets estetiske funksjon Kraftledningen vil bli liggende i områder som er preget av kjøreveier, bebyggelse og kraftledninger, og dermed ha gi ingen vesentlig endring av landskapets estetiske funksjonsverdi. Konklusjon: Ved siden av de økte dimensjonene på tiltaket og ny trasé i en begrenset del av landskapsområde, blir landskapsområdet Ims - Sviland fortsatt tildelt svært stor til svært stor verdi med alternativ 5.1. Fotovisualisering av alt. 5.1 sett fra Øykjafjellet. Fra dette stedet vil ledningen bli synlig. Alt. 5.0 skjules av platåkanten foran i bildet. Fotovisualisering av alt. 5.1 sett fra Sviland mot Sygno. Tiltaket innebærer (sammen med 4.0, 4.1 og 5.0) at den nordlige av tre eksisterende 132 kv ledninger saneres. Alt. 5.1 vil bli synlig ved plantefeltet bak mot horisonten, noe til venstre i bildet Hølen I henhold til NRL tilhører hovedparten av landskapsområde Hølen, hovedregion 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet og underregion 21.1 Ryfylkeøyane. 99 Lyse Sentralnett AS

100 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Hovedregionen strekker seg som et belte fra Ryfylket opp til Romsdalsfjorden. Regionen karakteriseres av overgangen mellom kyst, strandflate og bakenforliggende fjell, Mai 2013 skogsområder dominert av løvskog, konsentrert jordbruksland, små og store tettsteder. Fra Rullefjellet mot Høgsfjorden. Hølen i venstre billedkant. Fra Høle mot Hølen og Bersagel. R Verdivurdert karakter uten tiltak Landskapets materielle sammensetning: Landskapsområdet Hølen omfatter det kystnære landet på begge sider av fjorden fra Bersagel i nord til Lauvik i sør. Fjordflaten danner det naturlige tyngdepunktet i landskapsområdet som har en variert kystlinje med mange små bukter og nes. Innenfor den forholdsvis brede strandflaten reiser landet seg opp til koller og høydedrag opp mot ca 350 moh. Spesielt i de vestlige og nordlige delene av området finnes en del furuskog. Der strandflaten er på sitt bredeste, rundt Bersagel, Ims og Høle, finnes større arealer med jordbruksmark. Store deler av kysten er bebygd. I tillegg til gårdsbebyggelsen finnes det både frittliggende småhus- og hyttebebyggelse. Høle danner et lite tettsted med blant annet skole, idrettsanlegg og butikk. Veier og tekniske anlegg er hovedsakelig lagt i nærheten av strandsonen. Landskapets visuelle avgrensning Med fjordflaten som tyngdepunkt danner liene og kollene bak strandflaten landskapsområdets karaktergivende avgrensning. Landskapets estetiske funksjon Landskapsområdet er for en stor del bebygd eller brukt til transport og infrastruktur, blant annet som del av det viktige sambandet mellom Sandnes og de sørlige delene av Ryfylket. Det har derfor lav estetisk funksjonsverdi. 100 Lyse Sentralnett AS

101 Konklusjon: Kystlandet med de bakenforliggende, skogkledde åsene, lommene med jordbruksgrender og innslaget av mindre tettsteder, gjør at landskapsområde Hølen fremstår som representativ for karakteren slik den er beskrevet i referansesystemet. De avgrensende åssidene gjør at området har middels verdi som grunnlag for visuell avgrensning. Tettheten av bebyggelse og tekniske inngrep, gir det lav estetisk funksjonsverdi. Vakre landskap i Rogaland definerer tre landskap som alle i begrenset grad berører landskapsområdet. Området rundt Lauvika har som del av Bynuten Lauvik blitt klassifisert med høy landskapsverdi (***) på grunn av det åpne viddelandet og den bratte fjellsiden som stuper ned i Hogsfjorden. Ims ligger i den vestlige delen av området Ims-Lutsi. Dette har blitt klassifisert med meget høy landskapsverdi (****) på grunn av de mange og varierte vannene som danner et sammenhengende vassdrag ned til jordbruksmarkene ved Ims. Sammen med vurderingen gitt i henhold til NRL blir landskapsområdet dermed tildelt middels verdi. 4.0 Verdivurdert karakter med alternativ 4.0 (4.1) M V E Korte strekk av vil synes fra ca. 3,5 kilometers hold fra deler av Ims og i østenden av Eikelivatnet. Landskapets materielle sammensetning: Tiltaket er ikke en del av landskapsområdet og vil derfor ikke endre landskapets materielle sammensetning. Landskapets visuelle avgrensning Tiltaket vil kunne ses fra landskapsområdet. Siden planlagt kraftledning kun vil synes fra enkeltpunkter i landskapsområdet, endres ikke verdien av den visuelle avgrensningen. Landskapets estetiske funksjon Tiltaket er ikke en del av landskapsområdet, og landskapets estetiske funksjonsverdi endres ikke. Konklusjon: Tiltaket er ikke en del av landskapsområdet og vil heller ikke endre områdets visuelle avgrensning. Med alternativ 4.0 blir dermed landskapsområdet Hølen fortsatt tildelt middels verdi Vårlivarden (18.311) I henhold til NRL tilhører hovedparten av landskapsområde Vårlivarden, hovedregion 18 Heibygdene i Dalane og Jæren og underregion 18.3 Jæren fjellbygd. Hovedregionen er avgrenset til de sørligste delene av Rogaland. Regionen karakteriseres av et skrint markdekke, en variert og oppstykket landform, store fjordsjøer, samt bebyggelse og jordbruk i bunnen av dalene. Fra Bratthetland mot Bratthetlandsvatnet. 101 Lyse Sentralnett AS

102 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Fra Vårlivarden mot Svea. Riska og Stavanger synes i høyre billedhalvdel. R Verdivurdert karakter uten tiltak Landskapets materielle sammensetning: Landskapsområdet Vårlivarden omfatter innlandet mellom Hommersåk i vest og Bersagel i øst, og det strekker seg sørover til Måkafjellet og Middagsknutane. Hele landskapsområdet er svart variert og stykket opp av koller og varierte landskapsrom som gir en mangfoldig og vekslende terrengform. Den mest karakteristiske toppen er Vårlivarden (387 moh.) sentralt i området. I enkelte av forsenkningene ligger også små vann. Den skrinne berggrunnen gjør at åpne område veksler med furukledde åssider, samt et og annet plantefelt av gran. Området er forholdsvis sparsomt bebygd med enkelte konsentrasjoner av hytter og hus. Mellom Storauglend og Vårli ligger også noe gårdsbebyggelse og jordbruksmark. Noen kjøreveier fører inn til bebyggelsen, men ingen av disse er gjennomgående. Bortsett fra en 50 kv kraftledning er det forholdsvis få tekniske anlegg i landskapsområdet. Landskapets visuelle avgrensning Det oppdelte og kuperte terrenget danner et landskap med mange, usammenhengende horisontlinjer. Betraktet fra de åpne jordbruksbygdene og mange vannene omkring, danner ytterkanten av landskapsområdet en viktig visuell avgrensning. Landskapets estetiske funksjon Bortsett fra kjøreveiene og eksisterende kraftledning, ligger store deler av området uten større tekniske inngrep. Det er noe hogst i området. Konklusjon: Det skrinne markdekket, den varierte og oppstykkede landformen og jordbruket i dalrommene, gjør at landskapsområde Vårlivarden fremstår som representativ for karakteren slik den er beskrevet i referansesystemet. Variasjonen og kontrasten i landformer internt i område og betydningen av åssidene som avgrensning av tilgrensende områder, gjør at området har stor verdi som grunnlag for visuell avgrensning. Lokaliseringen av tekniske inngrep til enkelte mindre korridorer og det store innslaget av partier uten synlig kulturpåvirkning, gir det høy estetisk funksjonsverdi. Området rundt Vårlivarden er i Vakre landskap i Rogaland blitt klassifisert med høy landskapsverdi (***) på grunn av fjellprofil, utsikt, variasjonen i vegetasjon og samspillet med gården Vårli nedenfor. Sammen med vurderingen gitt i henhold til NRL blir landskapsområdet dermed tildelt høy verdi. 102 Lyse Sentralnett AS

103 4.0 Verdivurdert karakter med alternativ 4.0 (4.1) Deler av alternativ 4.0 vil synes fra topper og høyereliggende partier i området. M V E Landskapets materielle sammensetning: Tiltaket er ikke en del av landskapsområdet. Det vil derfor ikke endre landskapets materielle sammensetning. Landskapets visuelle avgrensning Tiltaket vil kunne ses fra landskapsområdet. Siden kun deler av den planlagte kraftledningen vil synes, endres ikke verdien av den visuelle avgrensningen. Landskapets estetiske funksjon Tiltaket er ikke en del av landskapsområdet. Landskapets estetiske funksjonsverdi endres derfor ikke. Konklusjon: Tiltaket er ikke en del av landskapsområdet og vil heller ikke endre områdets visuelle avgrensning. Med alternativ 4.0 blir dermed landskapsområdet Vårlivarden fortsatt tildelt høy verdi Hommersåk I henhold til NRL tilhører hovedparten av landskapsområde Hommersåk, hovedregion 18 Heibygdene i Dalane og Jæren og underregion 18.3 Jæren fjellbygd. Hovedregionen er avgrenset til de sørligste delene av Rogaland. Regionen karakteriseres av et skrint markdekke, en variert og oppstykket landform, store fjordsjøer, samt bebyggelse og jordbruk i bunnen av dalene. Fra Skjørestad mot Skjørestadfjellet. Fra Skjørestad mot Torenipen. Storaberget i høyre billedhalvdel. 103 Lyse Sentralnett AS

104 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Fra Torenipen (308 moh.) mot Riska. Bjørndalsfjellet i venstre billedhalvdel og Lifjellet i høyre. R Verdivurdert karakter uten tiltak Landskapets materielle sammensetning: Landskapsområdet Hommersåk omfatter jordbruksbygda Riska sør for Riskafjorden og til vannskillet ved Hogstad, samt tettstedet Hommersåk. Det oppdyrkede, slakt skrånende slettelandet som stiger fra Riskafjorden og opp til Haugaland danner det naturlige tyngdepunktet i landskapsområdet. Flatlandet avgrenses på begge sider av meter høye, skogkledde åssider med enkelte koller som Storaberget (342 moh.) og Torenipen (308 moh.). Her er både granplantefelt og furuskog. Rett sør for Hommersåk tettsted, i en naturlig forsenkning, ligger Frøylandsvannet (42 moh.). Hele landskapsområdet er preget av jordbruk med tilhørende gårdsbebyggelse. Like fremtredende er imidlertid den varierte bebyggelsen i tettstedet Hommersåk, og de omfangsrike hyttefeltene øst og vest for stedet. I strandsonen på Riska ligger mange kaianlegg og småbåthavner. I tillegg er det noe småindustri spredt i området. Landskapets visuelle avgrensning På grunn av det åpne slettelandet danner ytterkanten av landskapsområdet en viktig visuell avgrensning. I det noe mer kuperte lendet i nordøst, er denne avgrensningen også noe mindre tydelig. Landskapets estetiske funksjon Hele landskapsområdet er preget av ulike former for bebyggelse og tekniske anlegg og har derfor lav estetisk funksjonsverdi. Konklusjon: Forekomsten av de forholdsvis store jordbruksarealene, men samtidig fraværet av oppstykkede landformer og skrint markdekke, gjør at landskapsområde Hommersåk fremstår som mindre representativ for karakteren slik den er beskrevet i referansesystemet. Betydningen av åssidene som avgrensning av rommet, gjør at området har stor verdi som grunnlag for visuell avgrensning. Det store innslaget av bebyggelse og anlegg, gir det lav estetisk funksjonsverdi. Vakre landskap i Rogaland definerer ingen landskap som berører landskapsområdet. Sammen med vurderingen gitt i henhold til NRL blir landskapsområdet dermed tildelt liten verdi. 4.0 Verdivurdert karakter med alternativ 4.0 (4.1) M Alternativ 4.0 berører landskapsområde Hommersåk fra Torenipen i øst til Skjørestadfjell i vest. Ingen eksisterende ledninger vil bli sanert i området. Landskapets materielle sammensetning: Den planlagte kraftledningen vil følge en linje sør for Torenipen (308 moh.), over høydedraget ved Haugaland og opp til Skjørestadfjell. Tiltaket vil dermed introdusere en ny komponent i store deler av området og forsterke innslaget av tekniske anlegg i den materielle sammensetningen av landskapet. 104 Lyse Sentralnett AS

105 V E Landskapets visuelle avgrensning Alternativet vil skape flere brudd i horisontlinjer som er vesentlige for landskapets visuelle avgrensning. I tillegg til bruddene i grensen til landskapsområdene, vil ledningen bli godt synlig på toppen av det åpne jordbrukslandet. Kraftledningsalternativet vil derfor gi en negativ endring av landskapets visuelle avgrensning. Landskapets estetiske funksjon Landskapsområdet er for en stor del bebygd eller brukt til transport og infrastruktur. Det har derfor lav estetisk funksjonsverdi. Konklusjon: I forhold til landskapsområdets utstrekning representerer alternativ 4.0 en moderat negativ endring av områdets karakter. Med alternativ 4.0 blir dermed landskapsområdet tildelt lite til meget liten verdi. Fotovisualisering av alt. 4.0 og 4.1 sett fra Haugaland mot Skjørestadfjell. På nært hold vil enkeltdeler av ledningen bli godt synlig. I tillegg vil den bryte horisontlinjen opp mot Skjørestadfjellet. Fotovisualisering av alt. 4.0 og 4.1 sett fra Torenipen (5.0 og 5.1 i bakkant venstre). Fra dette stedet vil ledningen kunne sees sammenhengende over store deler av Riska. Nærføringen til toppen gjør at eventuelle iakttagere lett blir oppmerksom på ledningen. 5.0 Verdivurdert karakter med alternativ 5.0 (5.1) Alternativ 5.0 berører landskapsområde Hommersåk fra Hogstad i sør til Skjørestadfjell i nord (de deler som ikke er behandlet under 4.0). Ingen eksisterende ledninger vil bli sanert i området. Det vil bli anlagt et muffehus i lia sør for Hogstad. 105 Lyse Sentralnett AS

106 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 M V E Landskapets materielle sammensetning: Den planlagte kraftledningen vil følge en linje fra muffehuset sør for og opp til Skjørestadfjell. Tiltaket vil dermed introdusere en ny komponent i store deler av området og forsterke innslaget av tekniske anlegg i den materielle sammensetningen av landskapet. Landskapets visuelle avgrensning Alternativet vil skape enkelte brudd i horisontlinjer som er vesentlige for landskapets visuelle avgrensning. Kraftledningsalternativet vil derfor gi en liten negativ endring av landskapets visuelle avgrensning. Landskapets estetiske funksjon Landskapsområdet er for en stor del bebygd eller brukt til transport og infrastruktur. Det har derfor lav estetisk funksjonsverdi. Konklusjon: I forhold til landskapsområdets utstrekning representerer alternativ 5.0 en beskjeden endring av områdets karakter. Med alternativ 5.0 blir dermed landskapsområdet fortsatt tildelt liten verdi Bymarka I henhold til NRL tilhører hovedparten av landskapsområde Bymarka, hovedregion 18 Heibygdene i Dalane og Jæren og underregion 18.3 Jæren fjellbygd. Hovedregionen er avgrenset til de sørligste delene av Rogaland. Regionen karakteriseres av et skrint markdekke, en variert og oppstykket landform, store fjordsjøer, samt bebyggelse og jordbruk i bunnen av dalene. Fra Fjogstad mot Kule. Fra neset ved Ramsvig i Stavanger med utsikt over Gandsfjorden mot Lifjellet. Luftfoto av Sandviga. 106 Lyse Sentralnett AS

107 R Verdivurdert karakter uten tiltak Landskapets materielle sammensetning: Landskapsområdet Bymarka omfatter skogs- og fjellområdet mellom Gandsfjorden i vest, Riska i øst og Vatne i sør. Landskapsområdet består av tre fjellpartier som er adskilt av to dalrom. I nord ligger Lifjellet (282 moh.), i midten Skjørestadfjell (342 moh.) og Dalsnuten (323 moh.) og i sør Bjørndalsfjellet (362 moh.) og Vassfjellet (227 moh.). I mellom platåene ligger det tydelige dalrommet ved Dale i nord og det noe mindre markerte rommet ved Gramstad og Fjogstad i sør. De overordnede landformene er videre oppdelt i mindre formasjoner, søkk, forsenkninger og koller, der det også finnes mindre vann som Dalevannet (140 moh.) og Fjogstadvannet (182 moh.). I enkelte av dalsidene vokser det skog med treslag som eik, bjørk og furu, og ved Dale, Gramstad og Fjogstad finnes lommer av jordbruksmark. Området er relativt lite bebygd. Bortsett fra gårdsbebyggelsene er det noe tettbebyggelse rundt Stronda i sør og opp til institusjonsbebyggelsen i Dale. Landskapet inneholder flere mindre kraftledninger, og ved Vatneleiren ligger en skytebane. Det mest synlige tekniske anlegget i området er likevel tv-masten på Lifjellet. Landskapets visuelle avgrensning Landskapsområdet er omgitt av det åpne jordbrukslandet i Riska i øst, den smale Gandsfjorden og bebyggelsen mellom Sandnes og Stavanger i vest, og det åpne lendet ved Vatne i sør. For alle disse standpunktene danner landskapsområdet en svært avgjørende visuell avgrensning. Siden store deler av området også består av et fjellplatå med god sikt, vil også disse partiene være viktige for den visuelle avgrensningen inne i området. Landskapets estetiske funksjon Store deler av området er preget av tekniske anlegg som kraftledninger, antennemaster, eller har god sikt til byområdene i Stavanger og Sandnes. Den karrige og varierte landformen med karakteristiske fjell som for eksempel Jødestadfjellet og Høgafjell (296 moh.), og pastorale landskap som ved Fjogstad, bidrar likevel til at store deler av området kan erfares som en kontrast til den tilgrensende sivilisasjonens tekniske anlegg og reguleringer. Konklusjon: Det skrinne markdekket, de varierte og oppstykkede landformene, men samtidig fraværet av større jordbruksarealer, gjør at landskapsområde Bymarka fremstår som mindre representativ for karakteren slik den er beskrevet i referansesystemet. Betydningen av åssidene som avgrensning av både interne og tilgrensende rom, gjør at området har stor verdi som grunnlag for visuell avgrensning. Til tross for mange tekniske anlegg, gir den varierte landformen og de pastorale landskapene stor estetisk funksjonsverdi. Området øst for Gandsfjorden er i Vakre landskap i Rogaland blitt klassifisert med høy landskapsverdi (***) på grunn av fjellprofil, utsikt og variasjonen i vegetasjon. Sammen med vurderingen gitt i henhold til NRL blir landskapsområdet dermed tildelt stor verdi. 4.0 Verdivurdert karakter med alt. 4.0 (4.1,5.0,5.1) Alternativ 4.0 berører landskapsområde Bymarka fra Skjørestadfjellet i øst til Li i vest. Ingen eksisterende ledninger vil bli sanert i området. Det vil bli anlagt et muffehus sørvest for Sandviga. I tillegg vil det bli anlagt en anleggsvei i forlengelse av gårdsveien til Li. Denne vil følge skoggrensen sør for beitelandet mellom Li og Sandvika og ned til muffehuset. 107 Lyse Sentralnett AS

108 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 M V E Landskapets materielle sammensetning: Den planlagte kraftledningen vil følge en rett linje fra den østlige toppen på Skjørestadfjell, øst for Dalevannet og deretter over deler av Lifjellet og ned til Li. Tiltaket vil dermed introdusere en ny komponent i store deler av området og forsterke innslaget av tekniske anlegg i den materielle sammensetningen av landskapet. Landskapets visuelle avgrensning Alternativet vil skape flere brudd i horisontlinjer som er vesentlige for landskapets visuelle avgrensning. Selv om linjen i flere områder er lagt i søkk og nede i åssidene, vil den likevel stedvis bli godt synlig. Kraftledningsalternativet vil derfor gi en stor negativ endring av landskapets visuelle avgrensning. Landskapets estetiske funksjon Kraftledningen vil bli liggende i områder som er noe preget av kjøreveier, bebyggelse og eksisterende kraftledninger, men er fortsatt rik på områder med særegen naturkarakter. Alternativet vil berøre store deler av dette området og derfor ha stor negativ virkning for landskapets estetiske funksjonsverdi. Konklusjon: På grunn av karakterendringen som følger av nyanlegget, det godt synbare anlegget med master og ryddebelte og svekkelsen av områdets estetiske funksjon som landskap, blir landskapsområdet tildelt middels til liten verdi med alternativ 4.0. Fotovisualisering av alt. 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1 sett fra Lifjellet (282 moh.) mot Høgafjell og Høgafjellstjørna. Ledningen er lagt ned i åssiden mot Riska og vil bare delvis være synlig fra dette standpunktet. 108 Lyse Sentralnett AS

109 Fotovisualisering av alt. 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1 sett fra Lihalsen. Fra dette stedet vil ledningen bli godt synlig og et dominerende element i landskapet. Muffehuset blir plassert rett utenfor bildets høyre kant. Fotovisualisering av alt. 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1 sett fra Vaulen. Fra dette stedet vil ledningen bli godt synlig som silhuett. Sandviga sett fra Godalen. Avstanden medfører at linje og muffehius kan skimtes i det fjerne, men uten dominerende virkning. Illustrasjon fra VR- modell. Fra Usken mot Lifjell. Forbindelsen er synlig, men uten siluettvirkning fra dette området. Illustrasjon fra VR- modell. 109 Lyse Sentralnett AS

110 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Oppsummering av verdivurdering med konsekvensgrad Mai 2013 Nedenforstående gir en oppsummering av verdivurderingene for hvert enkelt landskapsområde. For hvert alternativ oppgis referansesituasjonens verdi (VR), alternativsituasjonens verdi (VA) og den samlede konsekvensgraden (K). Åpne felt indikerer at alternativet ikke berører området. Verdi og konsekvensgrad oppgis i henhold til metodens konsekvensmatrise. Landskapsområde Alternativ verdi med og uten tiltaket Lysefjorden VR VA ++/+ ++/+ ++/+ ++/+ ++/+ K 0/- 0/- 0/- 0/- 0/ Fyljesdalsskardet VR 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ VA 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ K Kjerag VR VA K Moslifjellet VR 0 VA 0/- K 0/ Botnefjorden VR 0/+ VA 0/+ K Tyllebakknuten VR VA 0/- 0/- 0/- 0/- K 0/- 0/- 0/- 0/ Forsand VR VA +/0 +/0 +/0 +/0 K 0/- 0/- 0/- 0/ Jæren fjellbygd VR VA +/0 +/0 + + K 0/- 0/ Ims - Sviland VR +/++ +/++ +/++ +/++ VA + + 0/+ +/++ K 0/- 0/ Hølen VR 0 VA 0 K Vårlivarden VR + + VA + + K Hommersåk VR VA -/-- -/ K 0/- 0/ Bymarka VR +/++ +/++ +/++ +/++ VA 0/- 0/- 0/- 0/- K Lyse Sentralnett AS

111 Konsekvenser av traséalternativene Tabell 5.2 viser den samlede virkningen (konsekvensen) av tiltaket, fordelt på de ulike alternativene. Konsekvensen og rangeringen er foretatt etter en vurdering av alternativenes virkning på det enkelte landskapsområde. I tillegg vil det være avgjørende hvor mange landskapsområder det enkelte alternativet berører. Alternativ 1.0, som berører få områder og der konsekvensgraden for det enkelte området er middels eller middels til liten, rangeres derfor som alternativet med færrest negative konsekvenser for landskap. Tabell 5.2. Tabellen viser en oppsummering av den samlede virkningen av tiltaket (konsekvensen - K) for hvert enkelt landskapsområde. Åpne felt indikerer at alternativet ikke berører området. Konsekvensgrad oppgis i henhold til metodens konsekvensmatrise. Landskapsområde Alternativ Lysefjorden K 0/- 0/- 0/- 0/- 0/ Fyljesdalsskardet K Kjerag K Moslifjellet K 0/ Botnefjorden K Tyllebakknuten K 0/- 0/- 0/- 0/ Forsand K 0/- 0/- 0/- 0/ Jæren fjellbygd K 0/- 0/ Ims - Sviland K 0/- 0/ Hølen K Vårlivarden K Hommersåk K 0/- 0/ Bymarka K Samlet konsekvens Rangering 0/ / Alle trasealternativene gir ubetydelig eller negativ konsekvens for landskapskarakteren i området. Konsekvensen er minst negativ i områder der planlagt ledning blir parallelført med eksisterende ledning(er). For alt. 1.0 vil tiltaket sammen med eksisterende 132 kv ledning forsterke innslaget av tekniske anlegg vesentlig i området mellom Lysefjorden og Botnefjorden. Alt. 4.0, 4.1, 5.0, 5.1 vil sammen med eksisterende 132 kv ledninger forsterke innslaget av tekniske anlegg til en viss grad i området mellom Lysebotn og Sviland i Sandnes. Omfanget av tiltaket motvirkes noe av at en av de eksisterende ledningene saneres. I landskap der 420 kv ledningen enten erstatter en 132 kv ledning eller parallellføres med eksisterende kraftledning er verditapet generelt vurdert til en halv verdi, for eksempel fra ++ til ++/+. Konsekvensen er mest negativ i områder der ledningen blir anlagt i ny trasé. Der tiltaket 111 Lyse Sentralnett AS

112 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia følger åskammer og høydedrag med glissen eller lite vegetasjon, vil kraftledningen kunne gi brudd i eksisterende horisontlinje fra mange ulike betrakterstandpunkter. Denne situasjonen vil særlig gjøre seg gjeldende i de alternativene (4-5) som går gjennom Sandnes kommune, ikke minst traséføringen gjennom Bymarka. Der anlegget blir lokalisert i områder med sammenhengende skog, vil det tekniske anlegget sammen med ryddebeltet bli godt synbart fra både langt og nært hold. Rangeringen av de enkelte traséalternativene er begrunnet på følgende måte: 1 - alt. 1.0 Parallelføring med eksisterende ledning bortsett fra siste parti ved Botnefjorden. Berører ikke Bymarka eller andre områder i Sandnes. 2 alt. 5.1 Parallelføring med eksisterende ledning bortsett fra siste parti ned til Kyllesvannet. 3 alt. 4.1 Parallelføring med eksisterende ledning til Svidheia. Følger herfra eksisterende 50 kv trasé frem til Imsvannet. Ny trasé mellom Imsvannet og Hogstad. 4 alt. 5.0 Parallelføring med eksisterende ledning til Sporaland. Legges herfra i ny trasé ned til Lutsivannet og ut til Klubben. Berører i motsetning til alt. 5.1 både den karakteristiske landformasjonen mellom Øykjafjellet og Skrussfjellet og lavlandet mellom Lutsivatnet og Forenesvatnet. 5 alt. 4.0 Parallelføring med eksisterende ledning til Gulaheia. Følger herfra ny trasé frem til eksisterende 50 kv trasé ved Dyrafjellet. Herfra tilsvarende som 4.1. Alternativet rangeres lavere enn alt. 4.1 siden det innebærer at større deler av traséen legges i terreng som i dag er uberørt av tilsvarende tekniske anlegg Anleggsfasen Mai 2013 Utover selve anleggelsen av kraftledningene og driftsveiene vil det bli små konsekvenser for landskap under selve anleggsfasen. Det vil kunne oppstå en del midlertidig støy og støvende virksomhet i forbindelse med transport til og fra riggplasser, materiallagre og lignende. Omfanget av tiltak og virkninger i anleggsfasen karakteriseres som moderat Forslag til avbøtende tiltak Utreder har foreslått flere avbøtende tiltak for å redusere negative virkninger av tiltaket. Disse er vurdert, og det er få av disse som lar seg realisere enten teknisk eller tekniskøkonomisk. Blant de tiltak som kunne bidratt til en lokal positiv landskapsvirkning i alternativ 1.0 er å trekke muffehus og kompenseringsanlegg ytterligere inn mot åssiden som mulig slik at det ikke troner på kanten av kollen. Dette vil øke kostnadene ved dette alternativet noe grunnet økt lengde på kabel.. For alternativ 4.0,4.1,5.0 og 5.1 er det foreslått å trekke traséen ned i dalsiden mot Riska. Kraftledningen vil da kunne være synlig fra færre områder, den vil delvis ligge i overgangen mellom jordbruksland og beiteland og potensielle horisontbrudd reduseres. Alternativet vil fortsatt synes godt i landskapsområde Hommersåk. Traseen er i dag lagt i overgang mellom befolkede områder/ dyrka mark og rekreasjonsområdene. Det foreslåtte tiltaket vil trekke traseen ut av viktige rekreasjonsområder, men inn i mer bebodde områder. Derfor er ikke dette forslaget videreført Naturmangfold Metode Konsekvensvurderingene i denne rapporten er basert på metodikk som er beskrevet i Statens Vegvesen (2006). Tabell 5.3 gir en oversikt over de kriterier for verdisettingen som er brukt for å fastsette av plan- og influensområdet verdi for naturtyper, vegetasjonstyper og naturmangfold. 112 Lyse Sentralnett AS

113 Tabell 5.3. Kriterier for verdisetting av viktige områder for naturmangfold (Statens Vegvesen 2006). Tema/verdi Liten verdi Middels verdi Stor verdi Naturtyper, Naturområder med Registrerte naturtyper eller Registrerte naturtyper eller vegetasjonstyper naturmangfold som er vegetasjonstyper i vegetasjonstyper i Arts- og individmangfold representativ for distriktet Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 verdikategori B Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk. Leveområder for arter som står oppført som NT og DD på den fylkesvise rødlisten Registrerte viltområder og viltrekk med viltvekt 2-3 verdikategori A Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk Leveområder for arter som har kategori RE, CN, EN og VU på rødlisten Områder med flere rødlistearter i lavere kategorier Registrert viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative og positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det biologiske mangfoldet (jfr. tabell 5.4). Tabell 5.4. Kriterier for å bedømme omfanget for naturmangfold (etter Statens Vegvesen 2006). Omfang Tema Viktige sammenhenger mellom naturområder Arter (planter og dyr) Stort positivt Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Middels positivt Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Lite/intet Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller endre deres vekst- og levevilkår. Middels negativt Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forverre deres vekst- og levevilkår. Stort negativt Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter el. forverre deres vekst- og levevilkår Naturgrunnlag Traseene berører arealer i høydelag meter over havet. Terrenget har en overveiende synkende kurve fra Lysebotn til Stavanger, men med betydelige lokale variasjoner i topografi og høydeforhold. Traseene som går ved Lysefjorden går gjennom et klassisk vestnorsk fjordlandskap preget av bratte fjordsider og relativt karrige naturforhold. Generelt sett ligger den mektigste fjordnaturen på sørsida av fjorden, men også i den felles traseen på nordsiden av fjorden er landskapet preget av brå overganger og bratte fjellsider. Etter at trasè 1.0 forlater Lysefjordtrauet i vestlig retning, går traseen gjennom topografisk variert landskap, men uten tilsvarende dramatisk landskap som i Lysefjorden. Traseen går her over snaue høydedrag og på tvers av små, skogkledde dalganger. Den felles traseen for 4.0/4.1 og 5.0/5.1 vinkler sørover over Lysefjorden, og går så videre i Forsand kommune gjennom et topografisk variert landskap. Området ligger i høydelag mellom 0 og 750 meter over havet, med de høyeste områdene i indre del. 113 Lyse Sentralnett AS

114 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Traseene i Sandnes kommune går gjennom et vekslende landskap, der lynghei skifter med skog og kulturlandskap. Høydespennet i landskapet er imidlertid mindre enn i traséområdet i Forsand kommune, og terrengformasjonene er overveiende mykere. På strekningene fra Høgsfjorden til Gandsfjorden er det et spenn i høyde mellom 0 og ca. 400 moh der traseene er lagt. I dette området er arealutnyttelsen relativ stor, men med spredt gårdsbebyggelse Berggrunn, løsmasser og jordsmonn Naturforhold, klima og geografiske beliggenhet har stor betydning for hvilke naturmangfold som er knyttet til stedet. Videre vil arealbruk, menneskelige aktivitet og inngrepsregime være faktorer som begrenser eller begunstiger naturmangfoldet på stedet. Traséområdet ligger i en del av fylket som er dominert av næringsfattige og harde grunnfjellbergarter som gneis og granitt. I Stavanger kommune er det imidlertid store forekomster av fyllitt, som er en mer næringsrik og lett vitrelig bergart. I traséområdet i Sandnes kommune ligger det også små lommer med rikere bergarter. Løsmasser er hovedsakelig knyttet til de lavereliggende dalgangene i traséområdet. Store strekninger av ledningstraseen går imidlertid på høydedrag, der løsmasser mangler. De største forekomstene av løsmasser i traséområdet er knyttet til Fossanmoen i Forsand kommune, dalganger i Sandnes kommune, samt arealer i Stavanger kommune Store deler av de østlige traséområder har lav utnyttelsesgrad, dvs. at arealene stort sett er utmarksbeiter for sau eller lite skjøttet skog. I det vestlige traséområdet, dvs. i vestlige deler av Sandnes kommune og i Stavanger kommune, er imidlertid arealutnyttelse betydelig større. I Sandnes kommune gjelder dette hovedsakelig dyrka mark og gjødsla beitemark, mens i Stavanger går traseen i tunnel under områder med tett bebyggelse og friområder. Mai 2013 Bortsett fra områder med bebyggelse, har store deler av traséområdet i dag moderat til liten menneskelig aktivitet. Traseen passerer imidlertid områder som er viktige for friluftsliv, for eksempel Lysefjorden og tilgrensende skog- og fjellområder. Her ligger nasjonalt viktige turmål som Kjerag og Preikestolen. Videre krysser traseene innfartsårer til Bynuten (alternativ 4.1 og 5.0/5.1) og Lifjellet, som begge er regionalt viktige friluftsområder. Traséområdet er i stor grad preget av inngrep. Kraftledninger i går allerede i dag gjennom store deler av traséområdet. Inngrepsregimet vurderes samlet sett som betydelig, noe som har medført at det stort sett ikke er inngrepsfrie områder (INON) nærmere enn 1 km fra traseen. Det er først og fremst eksisterende kraftledninger som har gitt området status som inngrepsnært Naturtyper og vegetasjon Naturen i traséområdene er dominert av skog og lavereliggende fjell, men lokalt er det betydelige forekomster av kulturlandskap. Større og mindre ferskvann forekommer spredt i hele traséområdet, spesielt i forsenkninger i landskapet. Myr har begrenset utbredelse, men naturtypen inngår spesielt i traseene sør i Sandnes kommune. Berggrunnen i traseen gir dårlige betingelser for rik og frodig vegetasjon. Floraen er dominert av arter som ikke er spesielt næringskrevende, men lokalt inngår det også lokalt floristisk rike områder på steder med bra lokalklima og/ eller rikere bergarter. Naturtypene i traséområdet har overveiende triviell karakter. De høyereliggende områdene i Forsand kommune har ennå preg av fjell, men med gradvis stigende skoggrense. Der skog ikke har etablert seg, preges heiene av lyng. Røsslyng er dominerende art på lysåpne steder, spesielt i områder med et visst jordsmonn. Lokalt vanlige følgearter er gjerne tyttebær, melbær, blåbær, krekling m.fl., samt blåtopp i mer fuktige partier. Skogen i traséområdet består stort sett av unge eller halvgamle trær. Gammel skog finnes kun 114 Lyse Sentralnett AS

115 i begrensede områder, helst der det er vanskelige driftsmuligheter. Bjørk er det dominerende treslaget over store områder, men det inngår også betydelige arealer med furuskog i tilknytning til traseen. Edelløvskog har begrenset utbredelse, og finnes hovedsakelig der traseen krysser Ims-/ Lutsivassdraget. I traséområdet finnes hovedsakelig naturskog, men kulturskog inngår spesielt i de vestlige deler av traséområdet. Områder med eldre skog finnes i Skurvedalen i Forsand kommune, samt ved Foreknuten, Bjellandsfjellet og Nonsknuten i Sandnes kommune. Skogområdene i traseen har et noe annet og større artsspekter av planter enn det som finnes i traseen i fjellet. Skogvegetasjonen har imidlertid store lokale forskjeller, noe som har sammenheng med mange miljøvariabler. Forskjell i skogtype, treslag, alder, lystilgang, fuktighet, eksposisjon, næringstilgang, beite med mer er noen av faktorene som forklarer denne variasjonen. Noen arter preger imidlertid markvegetasjonen i traseen. Vegetasjonsdannende arter i feltsjiktet er blant annet blåbær, tyttebær, blåtopp (fuktige partier) og røsslyng (lysåpne partier). I busksjiktet er einer en vanlig til dominerende art, spesielt i skog som har nyetablert naturlig skog. De få myrene som finnes i traseen er stort sett små ordinære, fattige og minerotrofe myrer. Felles trasé, Lysebotn Bakkafjellet Traseen berører stort sett vanlig forekommende naturtyper, vegetasjonstyper og flora. Det er ikke registrert noen viktige naturtyper, vegetasjonstyper eller planter i det aktuelle området. Trasé 1.0, Bakkafjellet Jøssang - Mariero Traséområdet domineres av næringsfattige bergarter og lite løsmasser, med overveiende trivielle forekomster av naturtyper, vegetasjonstyper og flora, og få viktige lokaliteter. I noen områder inngår likevel forekomster av næringsrik berggrunn, og her finnes flere krevende plantearter. Det er rester av gammel skog i og ved deler av traseen, blant annet i Skurvedalen i Forsand kommune og i Strand kommune. Tabell 5.5 samt figur 5.7 gir en oversikt over viktige naturtyper, vegetasjonstyper og planter i det aktuelle traséområdet. Det er ikke registrerte viktige naturtyper eller rødlistearter innenfor 500 meter fra traseen i tilknytning til fastlandet og/eller øyer og holmer mellom Jøssang og Mariero. Tabell 5.5. Viktige lokaliteter for naturtyper, vegetasjon og flora i traseen. Nr Type Stedsnavn Verdi Arter 1* Sørvendte berg og rasmarker Fossabrekkå Middels Rik flora, mange kalkkrevende arter 2* Gammel barskog Rundemyrfjellet Liten Skogen er mellom 150 og 170 år 3** Gammel fattig edelløvskog Jøssangura Middels Flere kalkkrevende arter * Område 1 og 2 er i dag berørt av eksisterende 132 kv kraftledning. * Område 3 vil ikke bli direkte berørt av traseen. 115 Lyse Sentralnett AS

116 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Figur 5.7. Beliggenhet av viktige naturtyper i og ved traseen fra Bakkafjellet til Jøssang. Felles trasé for 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1, Bakkafjellet Gulafjellet Naturtypene i traseområdet har skiftende karakter. Skog dominerer både i sør og i nord, men sentralt er det lengre strekninger med fjell. Videre er det i traséområdet både ferskvann og saltvann (Høgsfjorden og Lysefjorden).Innmarksbeiter og dyrka mark berøres lokalt ved Fossanmoen og Oaland. Berggrunnen består av harde og næringsfattige grunnfjellsbergarter. I tillegg er det lite eller manglende løsmasser i store deler. Disse forholdene gir dårlige betingelser for rik og frodig vegetasjon, og floraen er dominert av lite næringskrevende arter. Naturtypene i traséområdet har overveiende triviell karakter. Høyereliggende områdene i Forsand har ennå preg av fjell, og der skog ikke har etablert seg preges heiene av lyngvegetasjon. I traséområdet finnes det mest naturskog, men også en del kulturskog. Skogen består stort sett av unge eller halvgamle trær, og gammel skog finnes kun i enkelte områder. I tilknytning til Uburens nordside og Lysefjordens sørside står det noe gammel skog. Bjørk er dominerende treslag i store deler av traseen der skog finnes, men furu dominerer i visse områder. Edelløvskog mangler stort sett i hele traseen, men ved Uburens nordside inngår noe svartor og andre edelløvtrær. Tabell 5.6 samt figur 5.8 gir en oversikt over viktige naturtyper, vegetasjonstyper og planter i det aktuelle traséområdet. Tabell 5.6. Viktige lokaliteter for naturtyper, vegetasjon og flora i traseen Nr Naturtype Sted Stikkord Verdi 4 Gammel lauvskog Rettedal sør Flere rødlistede lav funnet; Kort trollskjegg (NT) Stor kystkorallav (NT), grå buktkrinslav (EN), hovudskoddelav (VU), hornstry (VU) og kyststry (VU). Vurdert som A-lokalitet. 5 Gammel lauvskog Uburen nordøst Vurdert som B-lokalitet. Ingen rødlistearter funnet. Middels 116 Lyse Sentralnett AS

117 Figur 5.8. Beliggenhet av viktige naturtyper i og ved deltraseen. Trasé 4.0, Gulafjellet Hogstad Naturtypene i denne deltraseen omfatter i stor grad ulike typer skog, men traseen går også over tregrensen i et område mellom Hommeland og Imsvatnet. Noen vann og små myrer berøres, og innmarksbeiter og/eller dyrka mark berøres ved Hommeland, Horve og Bratthetland. Berggrunnen i traseen består i stor grad av harde og næringsfattige grunnfjellsbergarter, men traseen berører også en sone med rikere bergarter ved Bratthetland. Det er generelt lite løsmasser og/eller manglende løsmassedekke i traseen. Naturtypene i traséområdet har overveiende triviell karakter, men på strekningen Horve Hogstad inngår noe edelløvskog og områder med rik vegetasjon. Den rødlistede arten brunskjene (NT) og flere andre rikmyrarter er funnet innenfor 500 meter fra traseen. Videre er det flere funn av klokkesøte (VU) innenfor 200 meter fra traseen. Det meste av traseen berører næringsfattig skog og heier. Her inngår en rekke vegetasjonsdannende, trivielle plantearter, blant annet røsslyng, tyttebær, melbær, blåbær, blåtopp, finnskjegg, engkvein, krekling m.fl. I fuktige skoglier inngår en del bregner. Små fattigmyrer finnes spredt i traséområdet. Typiske arter for slike myrer er vortetorvmose, torvmyrull, duskmyrvull, blåtopp m.fl. I traséområdet finnes det mest naturskog, men også en del kulturskog inngår. Skogen i traseen består stort sett av unge eller halvgamle trær, og gammel skog finnes kun i enkelte områder. Furu dominerer skogbildet flere steder, men det er et variert utvalg med treslag i traséområdet. I området mellom Horve og Hogstad finnes en del eik og andre edelløvtrær. Ospeholt er ikke uvanlig i sørvendte lisider. Eldre og storvokste trær, både eik og furu, inngår i kystfuruskogen ved Bjelland. Tabell 5.7, samt figur 5.9 gir en oversikt over viktige naturtyper, vegetasjonstyper og planter i det aktuelle traséområdet. 117 Lyse Sentralnett AS

118 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Tabell 5.7. Viktige lokaliteter for naturtyper, vegetasjon og flora i traseen. Nr Naturtype Sted Stikkord Verdi 7 Dam Sandnes Kunstig dam (med småsalamander) Middels 8 Kystfuruskog Bjellandsfjellet Innslag av en del krevende arter. Bra Middels forekomster av brunskjene (NT) lokalt Klokkesøte (VU) Ims-/Lutsivassdraget Flere kjente funnsteder på fukthei Stor Figur 5.9. Beliggenhet av viktige naturtyper samt registrerte forekomster av klokkesøte. Trasé 4.1, Gulafjellet til felles trasé med 4.0 delen av traseen berører imidlertid en sone Traseen berører en del arealer med med rikere berggrunn som går nord sør innmarksbeiter, men ellers er skog og lynghei dominerende naturtyper. Skogen domineres av furu, men også med en del innslag av bjørk. Spesielt gammel skog er ikke registrert. gjennom Sandnes kommune. Her ble det registrert innslag av kalk- og næringskrevende plantearter. Ingen rødlistede arter ble registrert under feltarbeidet. Hovedinntrykket fra traseen er trivielle forekomster av planter og naturtyper. Berggrunnen er overveiende fattig, noe som vegetasjonen bærer preg av. Den vestligste Tabell 5.8 samt figur 5.10 gir en oversikt over viktige naturtyper, vegetasjonstyper og planter i det aktuelle traséområdet. Tabell 5.8. Viktige lokaliteter for naturtyper, vegetasjon og flora i traseen. Nr Naturtype Sted Stikkord Verdi 6 Kystlynghei Flatefjellet - Bynuten Stor andel tørrhei. Kategori B. Ingen sjeldne plantearter Middels registrert. 118 Lyse Sentralnett AS

119 Figur Beliggenhet av viktige naturtyper i og ved deltraseen. Trasé 5.0/5.1, Svidheia Skjelbreid - Hogstad I de høyereliggende områder går den felles traseen gjennom områder med kystlynghei og gresshei og overveiende trivielle forekomster av naturtyper, vegetasjonstyper og flora. I lavereliggende områder er det gjødsla beite og naturbeite. På Stølsfjellmyra sør for Stølsfjellet er det registrert en rikmyr med god artsdiversitet. Ved Vardafjellet går trasé 5.0 nordover til Lutsivatnet. Dette traséområdet har overveiende trivielle forekomster av naturtyper, vegetasjonstyper og flora, og det ble ikke registrert noen viktige lokaliteter. I dalførene er det dyrket mark. All utmark langs traseen benyttes som beite. I områder som ikke er gjødslet (innmarksbeiter) er det kystlynghei, men med stort innslag av einer. Ung bjørkeskog vokser i bratte partier. Sør for riksvei 13 tangerer traseen en furuskog. Det ble ikke funnet noen rike myrer eller våtmarker i traseen. Artssammensetningen er representativ for distriktet. Alternativ 5.1 følger eksisterende ledning vestover til Skjelbreid, der traseen går nordover til Lutsivatnet, og går sammen med trasé 5.0. Traséområdet omfatter i stor grad kulturmark og har overveiende trivielle forekomster av naturtyper, vegetasjonstyper og flora. Ingen viktige lokaliteter ble registrert. I fuktige områder på beitemark er det stedvis litt rikere flora. Ung bjørkeskog vokser i bratte partier. Det ble ikke funnet noen rike myrer eller våtmarker. Artsammensetningen er representativ for distriktet. Fra nordsiden av Lutsivatnet og videre nordover går traseen gjennom et område med betydelig kulturpåvirkning. I de undersøkte områdene var det vanlig forekommende naturtyper og vegetasjon. Tabell 5.9 samt figur 5.11 gir en oversikt over viktige naturtyper, vegetasjonstyper og planter i det aktuelle traséområdet. Tabell 5.9. Viktige lokaliteter for naturtyper, vegetasjon og flora i traseen. Nr Type Stedsnavn Verdi Arter 9 Rikmyr Seldal nord Stor Brunskjene (NT) registrert. Ellers flere vanligere rikmyrarter 10 Rikmyr Stølsfjellmyra Stor Brunskjene (NT) registrert. Ellers flere vanligere rikmyrarter 11 Kystlynghei Vardafjellet - Husafjellet Middels Kategori B. Ingen sjeldne plantearter registrert. 119 Lyse Sentralnett AS

120 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Figur Beliggenhet av viktige naturtyper i og ved deltraseen. Felles trasé for 4.0/4.1 og 5.0/5.1, Hogstad - Mariero Delstrekningen ligger i et landskap som i stor grad er forstyrret av inngrep og er sterkt kulturpåvirket. Dette innebærer at få naturtyper har lang kontinuitet uten å ha blitt forstyrret av inngrep. Eldre skog mangler stort sett i deltraseen, og det er også stort innslag av kulturskog. Videre inngår dyrka mark og innmarksbeite på lengre traséstrekninger. Da det i stor grad er kulturpregete arealer i denne delstraseen, er artsmangfoldet av planter relativt stort. Dette er likevel stort sett vanlige plantearter i denne type kulturlandskap. Det er gjort to funn av den sterkt trua plantearten trollnype (EN) ved Lihalsen innenfor 100 meter fra ledningstraseen (figur 5.12). Funnene er fra hhv og 1987, og er de eneste kjente registreringene av denne arten i Rogaland. Det er et avvik i presisjon på hhv 71 meter (nordligste lokalitet) og 707 meter på de to lokalitetene (kilde: Artskart). Dette betyr at plottene i figur 5.12 ikke har helt geografisk korrekt presisjon. 120 Lyse Sentralnett AS

121 Figur Beliggenhet av funn av trollnype ved traseen. Felles trasé for alle alternativer, Mariero - Stølaheia Ledningen er planlagt i tunnel på strekningen, og det vil være problemstillinger i forhold til naturtyper og vegetasjon Fugler Fuglelivet i traséområdene er relativt representativt for områder med tilsvarende beliggenhet i fylket. Samlet sett er det et stort artsspekter som er knyttet til området gjennom året, selv om vinterbestandene av fugl er preget av få arter og overveiende lave tettheter. I noen områder er flere naturtyper representert, noe som gir en betydelig variasjon i fuglelivet. Her fremheves spesielt dalgangen mellom Storavatnet og Ims, et område som huser en rekke arter knyttet til både skog, våtmark og kulturlandskap gjennom hele året. Da skog utgjør en betydelig del av traséområdet, er det skoglevende fuglearter som dominerer samlet sett. Spurvefugl er den desidert tallrikeste fuglegruppen, og de fleste artene som er knyttet til skog i vår del av landet er representert i traséområdet. Mangfoldet av arter er spesielt stort ved den delen av traseen som går gjennom Lutsivassdraget, dvs. ved Ims og Horve. I de høyereliggende områder uten skog er fuglelivet betydelig fattigere, både i arter og tetthet. I hekketiden dominerer heipiplerke, men også steinskvett og ringtrost er vanlige arter her. I vinterhalvåret benyttes disse områdene primært av stasjonære arter som kongeørn og ravn. Det er ikke registrert noen viktige trekklokaliteter for fugl i traséområdet. Områdene Tengesdal og Lifjellet/Dalsnuten kan ha betydning for trekkende rovfugl om høsten, men dette er ikke tilstrekkelig dokumentert pr. i dag. Det er ellers en del næringsbevegelser av måkefugler i tilknytning til Høgsfjorden og Lysefjorden, spesielt i sommerhalvåret. Det er få overvintringsområder som peker seg ut som viktige i traséområdet. Frøylandsvatnet og nedre delen av Ims-/Lutsivassdraget fremheves som bra områder for vannfugl. I traséområdet er det ellers registrert en rekke hekkeplasser for rovfugl. Vurderes artsutvalg 121 Lyse Sentralnett AS

122 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia og tetthet samlet sett, er traséområdet et av de bedre områdene for hekkende rovfugl i fylket. Flere rødlistede fuglearter er knyttet til traséområdet. Felles trasé, Lysebotn Bakkafjellet Delstrekningen huser et fugleliv som er relativt typisk for de indre fjordstrøk i fylket. I denne type landskap er innslaget av vadere og ender begrenset, og artsutvalg og tettheter av spurvefugl er noe dårligere enn i områder Mai 2013 lengre vest i fylket. Klippehekkende rovfugler er imidlertid vanligere her, og typisk inngår også flere arter hønsefugler. I Lysefjorden hekker teist (VU) og gråhegre, begge fåtallige hekkearter i fylket. Traseen berører få viktige lokaliteter for fugler, men flere hekkeplasser for rovfugl finnes ved Lysefjorden. Tabell 5.10 og figur 5.13 gir en oversikt over viktige lokaliteter for fugl i traseen. Tabell Viktige lokaliteter for fugl i felles trase Lysebotn Bakkafjellet. Nr. Art/gruppe Funksjon Verdi Kommentar Figur 1 Kongeørn Reirområde Middels Fire kjente reirplasser Vedlegg 2 Vandrefalk Reirområde Middels Usikker beliggenhet på reirplass Vedlegg 3 Orrfugl Leveområde Middels Ifølge Naturbasen Kongeørn Reirområde Middels Fem kjente reirplasser Vedlegg 5 Hønsehauk (NT) Reirområde Middels Gamle opplysninger. Usikkert om Vedlegg arten er knyttet til området nå. 6 Vandrefalk Reirområde Middels Usikker beliggenhet på reirplass Vedlegg Figur Viktige offentlige lokaliteter for fugler på delstrekning Lysebotn Bakkafjellet Følgende rødlistede arter er knyttet til traseområdet. Hønsehauk (NT). Mulig hekking ved traseen. Fiskemåke (NT). Vanlig forekommende i Lysefjorden i sommerhalvåret. En del bevegelser av fugl i Lysedalen spesielt om våren. Ikke registrert i noen av vannene i traséområdet. Strandsnipe (NT). Hekker trolig ved Fyljesdalsvatnet. Trasé 1.0, Bakkafjellet - Jøssang Traseen berører et variert utvalg av habitater for fugl. Skoglevende arter dominerer langs det meste av traseen, men i indre deler av traséområdet er det også bra innslag av arter som primært er knyttet til fjell. Noen få vannfugler og vadere finnes i Botnefjorden gjennom året. Ferskvannene som blir berørt er fattige på våtmarksfugler. Artsmangfold og tetthet av fugl er størst der skog inngår i kombinasjon med 122 Lyse Sentralnett AS

123 kulturlandskap. Generelt sett er store deler av traséområdet relativt fattig på fugl. Tabell 5.11 og figur 5.14 gir en oversikt over viktige enkeltområder for fugl Tabell Viktige lokaliteter for fugl i og ved trasé 1.0, Bakkafjellet Jøssang. Nr. Art/gruppe Funksjon Verdi Kommentar Figur 6 Vandrefalk Reirområde Middels Vedlegg 7 Kongeørn Reirområde Middels Hekket her 2010 og trolig 2003 Vedlegg 8 Vandrefalk Reirområde Middels Vedlegg 9 Orrfugl Leveområde Middels Dvergfalk Reirområde Middels Varslet hissig 2011, antatt reirområde Vedlegg 11 Lirype Leveområde Middels Også område for andre hønsefugler Smålom Reirområde Middels Vedlegg 13 Smålom Reirområde Middels Vedlegg 14 Smålom Reirområde Middels Vedlegg 15 Orrfugl Leveområde Middels Er også storfugl i dette området Spurvefugl mm Reirområder Middels Flere arter. Hekker spetter og her Smålom Rasteområde Middels Våren, før isen går i vannene 5.14 Figur Viktige, offentlige lokaliteter for fugler på delstrekning Bakkafjellet Jøssang. Følgende rødlistede arter er knyttet til traseområdet. Fiskemåke (NT). Vanlig forekommende i Botnefjorden og Lysefjorden, men arten ble ikke sett i noen av vannene under feltarbeidet. Strandsnipe (NT). Trolig vanlig forekommende ved flere av vannene i området. Trasé 1.0, Jøssang Mariero Traseen går gjennom relativt grunne sjøområder med et visst innslag av øyer og holmer. Tabell 5.12 og figur 5.15 gir en oversikt over viktige lokaliteter for fugl. Det er kun inkludert lokaliteter som skjønnsmessig vurderes å ligge innenfor et potensielt influensområde. 123 Lyse Sentralnett AS

124 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Tabell Viktige lokaliteter for fugl i og ved trasé 1.0, Jøssang - Mariero. Nr. Art/gruppe Funksjon Verdi Kommentar Figur 58 Måker Hekkeplass Middels Fiskemåke (NT) og makrellterne (NT) Gråhegre Rasteplass Middels Andefugler Overvintring Liten Flere arter, blant annet rødlistarter som sjøorre 5.15 (NT) og svartand (NT), samt gråstrupedykker 61 Måkefugler Hekkeplass Middels Fiskemåke (NT) og terner Andefugler Overvintring Middels Flere arter, blant annet rødlistarter som sjøorre 5.15 (NT) og svartand (NT), samt gråstrupedykker 63 Måkefugler Hekkeplass Middels Fiskemåke (NT) Måkefugler Hekkeplass Liten Mindre i bruk nå Andefugler Overvintring Liten Storskarv bruker også området Måkefugler Hekkeplass Middels Fiskemåke (NT) og terner Gråhegre Overvintring Middels 5.15 Figur Beliggenhet av viktige lokaliteter for sjøfugl i og ved deltraseen. Følgende rødlistede arter er knyttet til traseområdet. Teiste (VU). Sporadisk forekommende i vinterhalvåret, men trolig årvisst i område 60. Svartand (NT). Spredt forekommende i vinterhalvåret. Sjøorre (NT). Spredt forekommende i vinterhalvåret. Makrellterne (NT). Fåtallig hekkefugl i fjordsystemet. Fiskemåke (NT). Vanlig forekommende hekkefugl i fjordsystemet. Felles trasé for 4.0/4.1 og 5.0/5.1, Bakkafjellet Gulafjellet Traséområdet huser samlet sett et relativt mangfoldig fugleliv, der spesielt innslaget av hekkende rovfugler og smålom fremheves. Artsutvalget er imidlertid variert, både av spurvefugl, spetter og måkefugler. Traseen er ført relativt nært reirområder for vandrefalk (3 hekkelokaliteter), havørn (2) og kongeørn (2). Tårnfalk og musvåk hekker også innenfor 1 km fra traseen. 124 Lyse Sentralnett AS

125 Traseen berører et tyngdeområde for hekkende og næringssøkende smålom i fylket. Haukalidvatnet er et viktig næringsområde for arten, men hekkeplassene ligger på dalskuldrene og noe innover fjellet. Traseen er ført mellom næringsvann og hekkelokaliteter. Tabell 5.13 og figur 5.16 gir en oversikt over viktige lokaliteter for fugl i traseområdet. Tabell Viktige lokaliteter for fugl i og ved deltrasé Bakkafjellet - Gulafjellet. Nr. Art/gruppe Funksjon Verdi Kommentar Figur 6 Vandrefalk Reirområde Middels Vedlegg 7 Kongeørn Reirområde Middels To kjente reirplasser ved fjorden Vedlegg 8 Vandrefalk Reirområde Middels Usikker beliggenhet på reirplass Vedlegg 69 Havørn Reirområde Middels Reirfunn ved traseen i 2011 Vedlegg 18 Hubro (EN) Reirområde? Stor Kjent territorium, usikker status nå Vedlegg 19 Smålom Sannsynlig Middels Vedlegg hekkeområde 20 Smålom Næringsområde Middels Viktig næringsområde ifølge lokale Ikke sett i mai Noe is lå her da 21 Lirype Helårsområde Middels Lirype Helårsområde Middels Kongeørn Reirområde Middels Fire kjente reirplasser Vedlegg 24 Tårnfalk Reirområde Middels Usikker beliggenhet på reirplasser Vedlegg 25 Musvåk Reirområde Middels Vedlegg 26 Smålom Reirområde Middels Ikke sett i 2011 eller i 2012 Vedlegg 27 Smålom Næringsområde Middels Viktig næringsområde Orrfugl Helårsområde Middels Hubro Hekkeområde? Stor Vedlegg 30 Orrfugl Helårsområde Middels Vandrefalk Reirområde Middels Ikke sett de siste årene Vedlegg 32 Gråhegre Reirområde Middels Hekket her tidligere. Ikke sett i Måkefugler Næringssøk Middels Fiskemåke (NT) og makrellterne (NT) 5.16 inngår blant artene 34 Havørn Reirområde Middels Vedlegg Figur Beliggenhet av viktige lokaliteter for fugl på deltraseen som ikke er unntatt offentlighet. 125 Lyse Sentralnett AS

126 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Følgende rødlistede arter er knyttet til traseområdet. Hubro (EN). På viltkartet er det registrert to hekkeområder for hubro i deltraseen. I 2012 ble det gjennomført søk etter sporfunn i terrenget. Lokalitet 18 Området ble grundig undersøkt i felt den Det ble funnet flere gulpeboller etter hubro i området ved den aktuelle ledningstraseen, men ingen ferske spor etter arten ble registrert. Mangel på ekskrementer på naturlige sitteplasser for arten kan tyde på at territoriet nå står tomt, eventuelt at arten har endret arealbruken de siste årene. Søk etter reirplasser var negativt, men grunnet gjengroingen er området uoversiktlig og delvis vanskelig tilgjengelig. Opprinnelig er der trolig egnede reirområder her. Det aktuelle området vurderes å ha vært godt egnet som hekkeområde for hubro i innlandet. For få tiår siden var området dominert av åpne lyngheier og myr i de høyereliggende områder og et åpent kulturlandskap ved bebyggelsen som ligger nær lokaliteten. Området er imidlertid under sterk gjengroing, noe som har ført til at områdets opprinnelig åpne preg er endret. Disse endringene er trolig en viktig grunn til at flere av hubroens naturlige byttedyr i dette området, som orrfugl og ryper, nå skal være redusert. Trolig er det gamle reirplasser i området, men gjengroingen kan ha ført til at disse ikke er egnet for bruk i dag. Da det ble funnet flere spor etter hubro i området, vurderes territoriet inntil videre som sikkert. Gulpebollene var likevel såpass gamle at hubroen kan ha utgått fra området, eventuelt flyttet til andre reirområder. Lokalitet 29 Området ble undersøkt den Det ble ikke funnet spor etter hubro, verken gulpeboller, ekskrementer eller ribb. Lokalbefolkningen er ikke kjent med at det skal være hubro i området. Det aktuelle området vurderes som egnet for hubro. Et åpent landskap med bergvegger og tilgrensende kulturlandskap Mai 2013 som vurderes å huse flere aktuelle byttedyr. Selv om ingen spor etter arten ble funnet, kan det ikke helt utelukkes at arten er knyttet til området. Området settes derfor som usikkert territorium inntil videre. Teiste (VU). Hekker i tilknytning til Lysefjorden. Tornirisk (NT). Spredt forekommende i kulturlandskapet i hekketiden. Bergirisk (NT). Spredt forekommende i områder med berg i hekketiden. Fiskemåke (NT). Vanlig forekommende ved saltvann, men arten ble ikke sett i noen av vannene. Makrellterne (NT). Næringstrekk i Høgsfjorden. Trasé 4.0 (og deler av den; 4.1), Gulafjellet Hogstad Det skiftende landskapet i traséområdet gir grunnlag for et variert fugleliv, med relativt stort artsmangfold for denne delen av fylket. Det største mangfoldet av fugler er knyttet til områder med skiftende naturtyper, gjerne der landbruksområder veksler med løvskog og ferskvann. Det er likevel større strekninger med ordinært fugleliv, som i områder dominert av furuskog. Traseen krysser nedre delen av Ims- /Lutsivassdraget, et vassdrag som har gode lokaliteter for vannfugl, spetter og spurvefugl. I den aktuelle delen av vassdraget hekker også hønsehauk (NT), havørn, musvåk, smålom og kanskje hubro (EN). Fuglelivet i traséområdet er mest variert og tallrikt i sommerhalvåret. Ingen viktige trekkruter er registrert i eller ved traseen. Om vinteren er det begrensede forekomster av fugler i traséområdet, men de lavereliggende vannene i Ims-/Lutsivassdraget huser en del vannfugl når de er isfrie. Tabell 5.14 og figur 5.17 gir en oversikt over viktige lokaliteter for fugl i traseområdet. 126 Lyse Sentralnett AS

127 Tabell Viktige lokaliteter for fugl i og ved deltrasè Gulafjellet Hogstad. Nr. Art Funksjon Verdi Kommentarer Figur 35 Vandrefalk Reirområde Middels Hekket på 90-tallet. Ikke sett i Vedlegg 39 Smålom Reirområde Middels Et par sett i mai Gammel lokalitet Vedlegg 40 Hubro Reirområde Stor Ikke funnet spor etter arten i 2011 Vedlegg 41 Havørn Reirområde Middels Etablert her de siste årene Vedlegg 42 Hønsehauk Reirområde Middels Fast hekkeområde med flere reirplasser Vedlegg 43 Vannfugl Helårsområde Middels Sangsvane om vinteren Vannfugl Helårsområde Middels Vannfugl Helårsområde Liten Musvåk Reirområde Middels Etablert hekkeområde de siste årene Vedlegg 47 Spurvefugl Hekkeområde Middels Sanglerke (NT) hekker her 5.17 Figur Beliggenhet av viktige lokaliteter for fugl på deltraseen. Følgende rødlistede arter er knyttet til traseområdet. Hubro (EN). Området ble undersøkt den , men ingen spor etter hubro ble funnet. Det mest aktuelle området ble imidlertid ikke grundig undersøkt da smålom var etablert ved et tilgrensende vann. For å unngå forstyrrelser av lommene, ble det derfor ikke søkt i dette området, der det er potensielle reirvegger for hubro. Imidlertid var det ingen sporfunn av hubro verken på toppen av veggene eller i potensielle næringsområder i vassdraget nedenfor. Området er sterkt preget av gjengroing, og vurderes i dag som mindre egnet for hubro på grunn av disse forholdene. Inntil videre vurderes området som et usikkert territorium for hubro. Tornirisk (NT). Spredt forekommende i kulturlandskapet i hekketiden. Bergirisk (NT). Spredt forekommende i områder med berg i hekketiden. Hønsehauk (NT). Hekker i Ims-Lutsivassdraget. Fiskemåke (NT). Vanlig forekommende ved saltvann, men det er ikke kjent at arten hekker i noen av vannene. 127 Lyse Sentralnett AS

128 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Strandsnipe (NT). Vanlig forekommende ved flere av vannene i området i hekketiden. Trasé 4.1 (og delvis 5.0/5.1), Gulafjellet til felles trasé med 4.0 Traseen berører i større grad jordbruksområder og lynghei enn den tilsvarende strekningen for alternativ 4.0. Dette betyr et noe forskjellig artsmangfold av fugl i og ved de to traseene. Fuglelivet i traséområde for er preget av vanlig forekommende spurvefugler i sommerhalvåret. Andre fuglegrupper er sparsomt representert, men Mai 2013 traséområdet benyttes også av hubro (rødlistet EN), havørn, orrfugl, rugde m.fl. i hekketiden. Bortsett fra et mulig hekkeområde for hubro og vandrefalk, er det ikke registrert spesielt noen viktige forekomster av fugl i hekketiden. Området har trolig ingen viktig funksjon for trekkende fugler, selv om det er antydet at områdene ved Tengesdalvatnet utgjør en viss trekkrute for rovfugl om høsten. Tabell 5.15 og figur 5.18 gir en oversikt over viktige lokaliteter for fugl i traseområdet. Tabell Viktige lokaliteter for fugl i og ved ledningstraseen Nr. Art Funksjon Verdi Kommentarer Figur 35 Vandrefalk Reirområde Middels Hekket på 90-tallet. Ikke sett i Vedlegg 36 Orrfugl Helårsomåde Middels Hubro Reirområde? Middels Ikke funnet spor etter arten i 2011 Vedlegg 38 Orrfugl Helårsområde Middels 5.18 Figur Beliggenhet av viktige lokaliteter for orrfugl på delstrekning for alternativ 4.1. Følgende rødlistede arter er knyttet til traseområdet. Hubro (EN). Registrert med mulig territorium i traséområdet. Tornirisk (NT). Spredt forekommende i kulturlandskapet i hekketiden. Bergirisk (NT). Spredt forekommende i områder med berg i hekketiden. Hønsehauk (NT). Hekker i Lutsivassdraget. Fiskemåke (NT). Vanlig forekommende ved saltvann, men arten ble ikke sett i noen av vannene under feltarbeidet. Strandsnipe (NT). Vanlig forekommende ved flere av vannene i området i hekketiden. Trasé 5.0/5.1, Svidheia til felles trasé med 4.0/4.1 Store deler av traséområdet er mosaikkpreget, med en betydelig lokal veksling i naturtyper og arealbruk. Denne variasjonen gir kanteffekter, som igjen danner grunnlag for et variert fugleliv. Fugler knyttet til kultur- 128 Lyse Sentralnett AS

129 landskap og skog dominerer i dette landskapet, og som ellers er spurvefugler den tallrikeste fuglegruppe representert, både i antall og arter. Selv om fuglelivet samlet sett er variert, er det få viktige funksjonsområder for fugl knyttet til traséområdet. Ingen lokaliteter huser så mye fugl at de vurderes som regionalt viktige. Derimot går traseen gjennom minst to hekketerritorier for hubro (rødlistet EN), og smålom hekker like ved traseen. Generelt sett er området også relativt fuglerikt, men dette går helst på artsmangfoldet og ikke på tettheter av fugl. Med unntak av ferskvannene Lutsivannet og Kyllesvatnet, er det relativt lite fugl i traséområdet utenfor hekketiden. Tabell 5.16 og figur 5.19 gir en oversikt over viktige lokaliteter for fugl i traseområdet. Lokalitet 51, 52, 70 og 71 gjelder kun alternativ 5.0, mens lokalitet 53, 54 og 55 kun gjelder alternativ 5.1. Tabell Viktige lokaliteter for fugl i og ved traseen på strekningen Svidheia Hogstad. Nr Art/gruppe Funksjon Verdi Kommentar Figur 48 Hubro Reirområde Stor Observasjoner tyder på hekking Vedlegg 49 Heilo Reirområde Middels Smålom Reirområde Middels Funnet hekkende i 2011 Vedlegg 51 Orrfugl Helårsområde Middels Hubro Reirområde Stor Reirområdet kan være større enn på figur Vedlegg 53 Andefugler Reirområde Middels Hønsehauk Reirområde Middels Vedlegg 55 Andefugler Næringsområde Middels Brukes primært om vinteren Andefugler Næringsområde Middels Brukes primært om vinteren Andefugler Næringsområde Middels Brukes primært om vinteren 5.19 Figur Beliggenhet av viktige lokaliteter for fugler i og ved traseene for 5.0 og Lyse Sentralnett AS

130 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Følgende rødlistede arter er knyttet til traseområdet. Hubro (EN). Registrert med to territorier i traséområdet. Tornirisk (NT). Spredt forekommende i kulturlandskapet i hekketiden. Bergirisk (NT). Spredt forekommende i områder med berg i hekketiden. Mai 2013 Hønsehauk (NT). Hekker ved en av de alternative traseene. Fiskemåke (NT). Vanlig forekommende ved Lutsivatnet. Strandsnipe (NT). Vanlig forekommende ved flere av vannene i området i hekketiden. Felles trasé, Hogstad - Mariero Tabell 5.17 gir en oversikt over viktige lokaliteter for fugl i traseområdet. Hønsehauk er rødlistet i kategorien nær truet (NT). Tabell Viktige lokaliteter for fugl på delstrekning Hogstad Mariero. Nr Art/gruppe Funksjon Verdi Kommentar Figur 56 Hønsehauk Reirområde Middels Rødlistet (NT) Vedlegg 57 Havørn Territorium Middels Vedlegg Følgende rødlistede arter er knyttet til traseområdet. Sanglerke (NT). Hekker i kulturlandskapet ved Hogstad Tornirisk (NT). Spredt forekommende i kulturlandskapet i hekketiden. Hønsehauk (NT). Hekker ved traseen. Fiskemåke (NT). Vanlig forekommende ved saltvann, ferskvann og i kulturlandskapet, men helst som næringssøkende individer. Felles trasé, Mariero - Stølaheia Forbindelsen vil legges i tunnel fra Mariero og helt frem til Stølaheia. Dette betyr at fugler ikke vil bli berørt på delen, utover helt lokalt på Stølaheia Andre dyrearter Traséområdet er leveområde for flere arter vanlig forekommende pattedyr. Elg, hjort og rådyr er lokalt vanlige arter i store deler av traséområdet, men de to førstnevnte mangler i Stavanger kommune. Det er tyngdeområder for elg og hjort i tilknytning til de bratte fjordområdene ved Foreknuten (Sandnes kommune), på nordsiden av Lysefjorden og i skogområder i Strand kommune. Hjort har også bra forekomst i de skogrike delene av traséområdet Strand kommune, men finnes med lokale stammer også i Forsand og Sandnes kommune. Rådyr er generelt et vanlig dyr i skog og i kulturlandskapet i stort sett hele traséområdet. Det er registrert viktige funksjonsområder for villrein flere steder i traséområdene i Forsand kommune. Reinen synes imidlertid ikke å bruke disse områdene lenger. Flere andre vanlige arter pattedyr finnes i traséområdene, men viktige funksjonsområder for andre dyregrupper enn hjortevilt er i liten grad kartlagt. Felles trasé Lysebotn Bakkafjellet Det er registrert tre leveområder for elg og to leveområder for rådyr i traseen. Alle områdene har middels verdi. Videre er det registrert leveområder for villrein i traseen, men reinen bruker knapt områdene ved traseen lenger. Trasé 1.0, Bakkafjellet Jøssang Det er registrert viktige leveområde for hjort og elg i traseen, med middels verdi. Trasé 1.0, Jøssang Mariero Det er ikke registrert viktige forekomster for sjøpattedyr i traséområdet. 130 Lyse Sentralnett AS

131 Trasé 4.0/4.1 og 5.0/5.1, Bakkafjellet Gulafjellet Den aktuelle delstrekningen huser en pattedyrbestand som er ganske representativ for distriktet. Det er lokale stammer av elg og hjort ved Foreknuten (Sandnes kommune) og elg ved sørsiden av Lysefjorden. Rådyr er vanlig forekommende i skog og i kulturlandskapet i hele traséområdet. Andre vanlige pattedyr i området er hare, mår, rødrev og ekorn. Lysefjorden har tradisjonelt huset en relativt stor bestand av steinkobbe (rødlistet VU). Kaste- og liggeplassene er hovedsakelig knyttet til den indre delen av fjorden. I området der traseen krysser fjorden er det ikke kjent noen viktige funksjonsområder. Området er utsatt for relativt mye forstyrrende aktiviteter fra båter, og det er heller ikke like gunstige liggeplasser her som i indre delen av fjorden. Trasé 4.0/4.1 (og delstrekning for 5.0/5.1), Gulafjellet Hogstad De to traseene 4.0 og 4.1 berører de samme viktige funksjonsområdene for pattedyr, og er derfor behandlet sammen her. Traséområdet har forekomster av pattedyr som er noenlunde representativ for distriktet. Området er imidlertid et av tyngdeområdene for både hjort og elg i Sandnes kommune, og rådyr er vanlig forekommende i hele traséområdet. Alle områdene for hjortevilt vurderes å ha middels verdi. Traseen berører også en lokalitet med liten salamander (rødlistet NT) ved Horve som har middels verdi (jfr. figur 5.9). Steinkobbe (rødlistet VU) benytter hele fjordsystemet i Høgsfjorden og inn til Frafjorden. Under spennet i Høgsfjorden skal steinkobbe være registrert liggende, men denne lokaliteten er likevel ikke registrert som viktig. Viktige funksjonsområder for steinkobbe har stor verdi. Ingen slike områder er imidlertid registrert i influensområdet i Lysefjorden og Høgsfjorden. Trasé 5.0/5.1, Svidheia Hogstad Dyrelivet i traséområdet er trolig relativt representativt for tilsvarende områder i distriktet. Det er likevel begrensede forekomster av hjort og elg i traséområdet, mens rådyr er vanlig. Ingen viktige funksjonsområder for andre dyrearter er registrert i traseene. En yngleplass for storsalamander (rødlistet EN) er i Naturbasen registrert ca. 100 meter nord for trasé 5.0 ved Nordland (figur 5.20). Det er ikke bekreftet at arten fremdeles finnes på lokaliteten. Figur Beliggenhet av mulig leveområde for storsalamander. 131 Lyse Sentralnett AS

132 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Felles trasé Hogstad Mariero I traseen fra Hogstad til Mariero er det ikke registrert noen viktige funksjonsområder for andre dyrearter. Felles trasé Mariero - Stølaheia Forbindelsen vil ikke påvirke andre dyrearter vesentlig, men det er kjent forekomst bl.a av rådyr i skogsområdene på Stølaheia Marine forekomster Det er ikke registrert såkalte særlig verdifulle områder (SVO) i tilknytning til noen av traséområdene. Det foregår for tiden utstrakte undersøkelser av marine områder i Rogaland i et nasjonalt program i regi av NIVA, Havforskningsinstituttet og Norges Geologiske Undersøkelser. Det gjelder både utvalgte naturtyper, tareskogforekomster og ålegrasenger, samt viktige gytefelt. Viktige områder for fisk og fiskerier er nærmere omtalt i kap Marine naturtyper Langs de aktuelle kabeltraseene i sjø er det ikke registrert noen viktige naturtyper i Naturbase. De nærmeste registrerte marine naturtypene gjelder naturtypene Ålegrasenger og andre undervannsenger, Sterke tidevannsstrømmer, Bløtbunnsområder i strandsonen og Løstliggende kalkalger. De tre første ligger klart utenfor influensområdet til sjøkabelen. En lokalitet for Løstliggende kalkalger (I10) er lokalisert langs trasealternativ 1.0 sør for Heng i Idsefjorden. Denne ble registrert så tidlig som i 1994 og er gitt verdi viktig. Lokaliteten sorterer under naturtypen Løstliggende kalkalger med grunntype Eufotisk kalkalgegrusbunn under hovedtypen Mellomfast eufotisk saltvannsbunn. Naturtypen omfatter sand- og grusdominert sjøbunn under fjæresonen og ned til nederste dyp der det lys nok til at planteplankton i vannet klarer å produsere oksygen ved fotosyntese. Det er ikke oppgitt artsforekomster i dette området, men normalt er vorterugl Lithothamnion glaciale den vanligste arten i slike områder. Mai 2013 Lokaliteten er ikke undersøkt i felt i senere år og kvaliteten på forekomsten er derfor usikker. Kalkalger danner et svært holdbart materiale på sjøbunnen og det er sannsynlig at det fortsatt er kalkalger og kalkgrus til stede dersom det ikke har vært fysiske inngrep i mellomtiden. Forekomsten vurderes derfor til middels verdi. I den pågående nasjonale kartleggingen av marine områder, er havområdet mellom småøyene nordvest for Idse det området som fremstår som de mest aktuelle med hensyn på mulige naturtyper. Her er det mye relativt grunt vann hvor aktuelle naturtyper kan være etablert. Det er ikke registrert større tareforekomster i influensområdet for sjøkabeltraseene, og det er lite trolig at traseene vil berøre store tareforekomster. Aktuelle landfallsområder for sjøkabel er bratte, og det er derfor lite trolig at ålegrasenger vil bli berørt. Det er heller ikke registrert ålegrasenger ved noen de aktuelle landfallsområdene Verneområder Ingen naturvernområder blir direkte berørt av planene. Frafjordheiene landskapsvernområde grenser til Lysefjordens sørside, og ligger her få kilometer fra ledningstraseene både på nordog sørsiden av fjorden. Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde med dyrelivsfredning strekker seg helt til ytre delen av Lysedalen og til indre delen av Lysefjordens sørside. På begge steder ligger verneområdet under 2 km fra ledningstraseene ved Lysebotn. Nord for Lysefjorden ligger Longavatnet naturreservatet, som på det nærmeste ligger ca. 3 km fra deltrasé 1.0. Det naturvernområdet som ligger nærmest ledningstraseene, er Foreknuten naturreservat. Dette barskogreservatet ved Høgsfjordens vestside ligger kun 200 meter fra alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1. Videre ligger Kyllesvatnet 132 Lyse Sentralnett AS

133 naturreservat kun vel 800 meter fra traséalternativ 5.1. Figur 5.21 viser beliggenheten av aktuelle verneområder i forhold til ledningstraseene. Figur Beliggenhet av verneområder langs traseene. Naturvernforbundet i Rogaland fremmet i 2008 forslag om vern av Preikestolområdet til nasjonalpark. Fylkesmannen i Rogaland signaliserte i 2010 at det aktuelle området tilfredsstilte krav til vern etter naturmangfoldloven. Saken ble i 2011 fremmet for Stortinget, men det er foreløpig ikke igangsatt noen formell verneprosess. Avgrensingen av det aktuelle området fremgår av figur Figur Avgrensing av Preikestolen nasjonalpark foreslått av Naturvernforbundet i Rogaland. 133 Lyse Sentralnett AS

134 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Espedalsvassdraget og Ims-/Lutsivassdraget, som begge er vernet mot kraftutbygging, vil bli berørt av alternativene 4.0/4.1 og 5.0/5.1. Traseen berører en perifer, nordvestlig del av Espedalsvassdraget. Dette gjelder et lite område ved Hellesvatnet, der ca. 1,7 km av traseen går gjennom Espedalsvassdraget. Både 4.0/4.1 og 5.0/5.1 krysser ellers på tvers av Ims- /Lutsivassdraget, og her har alternativene 5.0 og 5.1 størst berøringsområder (figur 5.23). Figur Traseers berøringsområder i vassdrag som er vernet mot kraftutbygging Sammenstilling av konsekvenser Tabell 5.18 sammenstiller forekomst av naturmangfold fordelt på de fem alternative utredningstraseene. Tabell Sammenstilling av verdi for naturmangfold fordelt på alternative traseer. Tema Alternativ Naturtyper og vegetasjon Lokaliteter direkte berørt Verdi direkte berørt (l m s) Lokaliteter med rødlistearter Fugler Lokaliteter i influensområdet Verdi lokaliteter (l m s) Lokaliteter med rødlistearter Andre dyrearter Lokaliteter i influensområdet Verdi lokaliteter (l m s) Lokaliteter med rødlistearter Marine forekomster Lokaliteter i influensområdet Verna vassdrag Antall berørte verna vassdrag Stedstilknyttet forekomst som kan bli påvirket av tiltaket. 134 Lyse Sentralnett AS

135 Oppsummering av virkningsomfang Nedenforstående oppsummerer virkningsomfang for de ulike traseforslagene. Trasé 1.0 Naturtyper, vegetasjon og flora Stort sett vil kun berøre vanlige forekomster av naturtyper og vegetasjon bli berørt. To viktige naturtyper i Strand kommune vil bli direkte berørt. Lokalitet 1: Sørvendte berg og rasmark ved Fossabrekkå Traseen berører lokaliteten i søndre del av området, men trolig vil det ikke bli nødvendig med inngrep her. Virkningene vurderes uansett å ligge innenfor spennet intet lite negativt. Lokalitet 2: Gammel barskog, Rundemyrfjellet Traseen vil gå rett gjennom lokaliteten, og her vil det kunne bli aktuelt med mastepunkter. Dersom det også legges til grunn at ryddebelte er aktuelt, vil dette forringe lokaliteten. På grunn av betydelig høydeforskjeller her, legges det likevel til grunn at ryddebelte ikke blir aktuelt for en lengre strekning. Virkningene vurderes å være lite negativt. Et veid, samlet virkningsomfang for naturtyper, vegetasjon og flora er lite negativt. Fugl Hekkende kongeørn (lokalitet 1 og 4 og 7) Lokalitet 1 blir lite berørt. Anleggsarbeid vurderes som en marginal problemstilling ift. forstyrrelse. Kollisjonsrisikoen vurderes som liten. Inngrepet i seg selv vil ikke påvirke bruken av lokaliteten. Lite negativt. Lokalitet 4 er mer utsatt for forstyrrelse under anleggsarbeid, da reirene ligger nærmere traseen enn ved lokalitet 1. Dette gjelder både ved sanering og bygging av ny ledning, dersom anleggsarbeidet skjer i hekketiden. Selve ledningen vil trollig ikke medføre noen stor endring av inngrepsregimet i området, men den vil føre til et sett med liner i et noe annet høydenivå enn de eksisterende 132 kv linene. Dette kan bidra til å øke kollisjonsfaren, selv med sanering av en 132 kv ledning. Omfanget vil ligge innenfor spekteret lite til middels negativt, alt etter anleggsperioden og hvordan ørnene reagerer på tiltaket. Anleggsarbeid vil ikke føre til forstyrrelse av ørn som bruker hekkeplassen ved lokalitet 7. Derimot vil ledningen kunne utgjøre en viss kollisjonsrisiko for ørnene. Inngrepet i seg selv vil ikke påvirke bruken av lokaliteten. Omfanget vil være lite negativt. Samlet sett vurderes omfanget for berørte kongeørn hekkeplasser til lite/middels negativt. Hekkende vandrefalk (lokalitet 2, 6 og 8) For alle lokaliteter vurderes anleggsarbeid som en marginal problemstilling ift. forstyrrelse. Kollisjonsrisikoen vurderes som moderat. Inngrepet i seg selv vil ikke påvirke bruken av lokalitetene. Omfanget vil være lite negativt. Hekkende hønsehauk (lokalitet 5) Dersom arten fremdeles er etablert som hekkefugl i området, vil ledningstraseen bryte inn i naturlige jaktområder. Forstyrrelse under anleggsarbeid vurderes som en marginal problemstilling, da haukene neppe hekker like ved traseen. Kollisjonsrisikoen vurderes som relativt liten, men likevel aktuell. Omfanget vil være lite negativt. Hekkende dvergfalk (Lokalitet 10) Det er usikkert hvordan arten vil bli berørt, da reirplassen ikke er lokalisert. Det antas at kollisjonsrisikoen er reell, selv om arten er manøvreringsdyktig. Arten vurderes som rimelig robust i forhold til anleggsarbeid, men vil kunne være utsatt dersom arbeidet skjer i en sensitiv periode for arten. Omfanget vil være lite negativt. Hekkende smålom (lokalitet 12, 13 og 14) Lommene som er knyttet til de tre hekkeplassene vil hovedsakelig bli berørt gjennom eventuelle kollisjoner med linene. For lokalitet 9 kan også forstyrrelser i anleggsfasen ha betydning. Omfanget vil være lite middels negativt for alle lokaliteter. 135 Lyse Sentralnett AS

136 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Raste- og næringsområde for smålom, Botnefjorden (lokalitet 17) Smålom bruker fjorden som rasteområde om våren i påvente av at isen skal gå, og flygerutene går i stor grad i fjordretningen før de tar høyde (egne erfaringer). Anleggsarbeid i denne perioden kan føre til forstyrrelser, men dette vil være kortvarige og uten videre effekter for lommene. Kollisjonsrisikoen for lom som beveger seg ut og inn av fjorden i denne perioden vurderes som marginal. Omfanget vil være intet/lite negativt. Leveområder for hønsefugler (lokalitet 3, 9, 11 og 15) Tiltaket vil knapt gi negative virkninger for orrfugl knyttet til område 3 og 9. Hønsefugler som er knyttet til område 11 og 15 vil imidlertid kunne bli noe berørt, både gjennom anleggsarbeid og en viss økt kollisjonsfare knyttet til en større ledning. Omfanget vurderes til lite negativt. Hekkende spurvefugl og spetter, Øykjafjellet (lokalitet 16) Lokaliteten vil ikke bli direkte berørt av traseen. Forstyrrelse under anleggsfasen og økt kollisjonsfare for fugler som benytter området vurderes som en marginal problemstilling. Omfanget vil være intet/lite negativt. Sjøfugl (lokalitet 58 67) Dersom det ikke skjer akutte utslipp fra leggefartøyet, vil tiltaket i liten grad berøre viktige sjøfuglområder i og ved traseen. Unntaket vil være område 60, der traseen vil gå rett gjennom området. Dersom leggingen av kabelen skjer i vinterhalvåret, må det forventes at sjøfugl vil utsettes for en del forstyrrelser. Det vil også kunne bli kortvarige forstyrrelser av fugler knyttet til andre av områdene som brukes i vinterhalvåret da, men dette blir mer marginalt. Dersom leggingen skjer i sommerhalvåret, vil hekkelokaliteter langs traseen være mer utsatt. Traseen går imidlertid ikke spesielt nær noen av hekkeholmene, så forstyrrelsene av hekkende fugl vil bli begrenset. Mai 2013 Omfanget vurderes samlet sett til lite negativt for sjøfugl. Samlet vurdering Et veid virkningsomfang for viktige funksjonsområder for fugl settes til middels negativt for alternativ 1.0. Dette betyr at tiltaket i noen grad vil endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller endre deres vekstog levevilkår. Ledningen vil ellers berøre en rekke vanlige fuglearter, primært gjennom inngrep og forstyrrelse i anleggsperioden. Den samlede kollisjonsrisikoen for fugl vil trolig øke noe sammenlignet med dagens situasjon, spesielt med tanke på at 420 kv ledningen vil ha liner i en noe annen høyde enn 132 kv ledningene. For fugl samlet sett vurderes derfor ledningen å gi middels negativt virkningsomfang. Andre dyrearter Samlet sett må det forventes at tiltaket vil føre til betydelige forstyrrelser for hjortedyr lokalt. Det må også forventes en del endringer i arealbruken hos hjortedyrene flere steder i traséområdet både under anleggsåret og i de første årene av driftsfasen. Da det i dag ligger flere 132 kv ledninger på strekningen Lysebotn - Bakkafjellet, vil inngrepet i seg selv neppe medføre store endringer i arealbruken. Ny ledning vil derfor i liten grad ha barrierevirkninger. Et samlet virkningsomfang for andre dyrearter vurderes til lite negativt. Dette betyr at tiltaket stort sett ikke vil endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller endre deres vekst- og levevilkår. Langs sjøtraseen vil anleggsarbeid kunne medføre en viss forstyrrelse av sjøpattedyr. Det er imidlertid ikke kjent viktige funksjonsområder for sjøpattedyr i traséområdet. Virkningsomfanget vurderes til lite negativt. Marine forekomster Naturtypen Løstliggende kalkalger er bare markert med et punkt og avgrensingen av er 136 Lyse Sentralnett AS

137 derfor usikker. Avstanden fra punktet til traseen er et sted mellom 700 m - 1 km. Dersom kalkalgeforekomsten strekker seg helt til sjøkabeltraseen vil virkningsomfanget bli større negativt. Det vurderes likevel som mindre sannsynlig fordi kabeltraseen er lagt på lagt dypere vann ( meters dyp) forbi dette området. Virkningsomfanget vurderes til intet negativt. Inngrepsfrie områder For dette alternativet er traseen lagt noe nord for eksisterende ledninger ved Bratteli. Dette vil medføre et tap av INON på 846 dekar (sone 2) og en endring fra sone 1 til sone 2 på 43 dekar. Virkningene vurderes som lite negativt. Verneområder Ingen naturvernområder eller verna vassdrag vil bli direkte berørt Traseen vil berøre det foreslåtte området for Preikestolen nasjonalpark, og vil være et betydelig inngrep i den delen av området som den berører. Det går i dag en 132 kv ledning gjennom området, og en ny luftledning vil derfor ikke bryte mye med det eksisterende inngrepsregimet. Det forventes ikke at tiltaket vil ha noen betydning for arronderingen av det planlagte verneområdet eller ha noen stor betydning for vernegrunnlaget. Likevel vil en ny, og mer dominerende, kraftledning i dette området vurderes som negativt i forhold til spesielt landskaps- og friluftsverdiene knyttet til området. Trasé 4.0 Naturtyper, vegetasjon og flora Traseen berører tre viktige naturtyper. Lokalitet 4. Gammel lauvskog, Forsand. Traseen vil så vidt berøre dette området, og vil kunne redusere naturtypen noe. Det er lite trolig at noen av de rødlistede artene som er funnet innenfor området skal bli berørt. Omfanget for lokaliteten vurderes til lite negativt. ingen mast blir etablert i eller like ved dammen og at ingen rydding er nødvendig, vurderes omfanget til intet/lite negativt. Lokalitet 8. Kystfuruskog, Bjellandsfjellet) Kystfuruskogen ved Bjellandsfjellet vil bli direkte berørt i den forstand at to master vil bli etablert innenfor området. Det er ellers noe usikkerhet hvordan behovet for ryddebelte blir her, men skulle det gjennomføres i hele området, vil lokaliteten bli en del redusert. Virkningsomfanget vurderes å ligge innenfor spennet lite middels negativt, avhengig av ryddebeltet. Klokkesøte, Horve Ved Horve er det gjort flere funn av klokkesøte tett ved traseen. Anleggsarbeid kan utgjøre en viss risiko for at planter og vegetasjonen kan bli ødelagt på stedet. Videre kan det ikke utelukkes at det finnes planter som ikke er registrert i området, og som ligger nærmere ledningstraseen. Tiltaket vurderes likevel å få intet til lite negativt omfang for forekomsten av klokkesøte. Dette betyr at det forventes at ingen eller meget få planter vil bli berørt av tiltaket. Trollnype, Li Arten er registrert på to lokaliteter som ligger tett opptil traseen. Plottene er likevel satt med en viss geografisk unøyaktighet, noe som tilsier at forekomstene neppe blir berørt av tiltaket. Med grunnlag i dette avviket og det faktum at det er lagt opp til luftledning i det aktuelle området, vurderes omfanget for kjent forekomst til intet negativt. Samlet vurdering Samlet virkningsomfang for naturtyper og vegetasjon er vurdert til lite negativt. Dette betyr at tiltaket stort sett ikke endrer artsmangfoldet eller forekomst av arter eller endre vekst- og levevilkår. Fugler Lokalitetene 1-5 er vurdert under omtalen av alternativ 1.0, og disse gjelder her også. Lokalitet 7. Dam, Horve Traseen vil tangere dammen med småsalamander. Under forutsetning av at 137 Lyse Sentralnett AS

138 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Hekkende kongeørn (lokalitet 1, 4 og 7 og 23) Lokalitetene 1, 4 og 7 er beskrevet under trasé 1.0. Trase 4.0 vil i tillegg berøre inn- og utflygningsruter til reirområdet for lokalitet 23, samt næringsområder for denne lokaliteten. Anleggsarbeidet vurderes ikke å ha negativ virkning for ørneparet og deres årsunger. Det kan ellers bli marginalt økt kollisjonsfare knyttet til ledningsnettet dersom en 132 kv ledning skiftes ut med en 420 kv ledning, siden de samlede linene da vil utgjøre et høyere vertikalt område. Etableringen av kraftledningen vil ellers kunne medføre noe større negative virkninger for lokalitet 7 enn i alt. 1.0, da dette paret også har en reirplass på sørsiden av fjorden. Anleggsarbeid i hekkeperioden vil være uheldig dersom dette skjer når hekking foregår på sørsiden av fjorden. Et samlet virkningsomfang for kongeørn med etableringen av trasé 4.0 vurderes til middels negativ. Hekkende vandrefalk (lokalitet 2, 6, 8 og 31) Vurderingene for lokalitet 2, 6 og 8 er i stor grad sammenfallende med alternativ 1.0. Derimot vil både anleggsarbeid og ledningene i seg selv kunne gi noe større negative virkninger for lokalitet 6. Omfanget for dette paret vurderes derfor å kunne være middels negativt dersom anleggsarbeid skjer i en sensitiv hekkeperiode. I tillegg vil lokalitet 31 kunne bli berørt av tiltaket, dersom falkene fremdeles hekker ved lokaliteten. Dersom anleggsarbeidet legges utenfor hekkesesongen, forventes dette ikke å gi negative virkninger for falkene. En habitatsendring, som dette må oppfattes som, vil trolig ikke bety at falkene oppgir lokaliteten. En større ledning kan medføre noe større kollisjonsrisiko ved lokaliteten. Samlet sett vurderes virkningene for vandrefalk å ligge innenfor spekteret lite - middels negativt. Mai 2013 Hekkende havørn (lokalitet 69, 34, 41 og 57) Alternativet kan medføre økt kollisjonsfare for spesielt fuglene som er knyttet til lokalitet 69. Den eneste kjente reirplassen ligger såpass nær traseen at fuglene kan bli forstyrret under anleggsarbeid. Kollisjonsfaren forventes å bli noenlunne lik dagens situasjon. Med grunnlag i at bruken av reirplassen kan bli berørt, vurderes omfanget til lite - middels negativt. Også for lokalitet 34 og 41 kan anleggsarbeid gi negative virkninger for bruken av reirplass, men her er dette trolig en mindre trussel for bruken av reirplasser. For lokalitet 34 kan også en større ledning parallelt med de to gjenværende 132 kv ledningene føre til noe større kollisjonsrisiko. Ved lokalitet 41 vil en ny og større ledning øke kollisjonsrisikoen betraktelig. For lokalitet 57 vil det kollisjon med linene være en reell problemstilling, da det i dag ikke er noen tilsvarende kraftledninger så nær det potensielle hekkeområdet for paret. Et samlet virkningsomfang for havørn settes til middels negativt. Hekkende tårnfalk (lokalitet 24) Falkene som hekker her driver næringssøk i traséområdet. Under forutsetning av at fuglene ikke blir påvirket av helikoptertrafikk nær reirplassen i en sensitiv periode, vurderes tiltaksomfanget til lite negativt. Dette betyr at kollisjonshyppigheten vil kunne øke noe Hekkende musvåk (Lokalitetene 25 og 46) Bruken av hekkeplassen for lokalitet 25 vil ikke bli påvirket av anleggsarbeid dersom ikke det ikke blir helikoptertrafikk over lokaliteten i en sensitiv periode. En ny luft ledning vil berøre næringsområder, men vil trolig ikke endre kollisjonsfrekvensen vesentlig. For lokalitet 46 ligger traseen såpass langt fra antatt reirområde at anleggsforstyrrelser vil bli en marginal problemstilling. Linene vil imidlertid utgjøre en viss kollisjonstrussel. Samlet sett vurderes tiltaket å ha lite negativt virkningsomfang for hekkende. 138 Lyse Sentralnett AS

139 Hekkende hønsehauk (lokalitet 5, 42 og 56) Traseen berører minst tre hekketerritorier for hønsehauk. Lokalitet 5 er beskrevet under trasé 1.0. Med et mulig unntak av en av reirplass for lokalitet 42, vil reirområdene for lokalitetene 43 og 58 ikke bli berørt av anleggsarbeid, Ledningen vil kunne medføre en viss kollisjonsfare for hekkefuglene og deres årsunger. Samlet sett vurderes virkningsomfanget for hekkende hønsehauk til lite/middels negativt. Mulige hekkeområder for hubro (lokalitetene 18, 29 og 40) Det er noe usikkert om arten fremdeles holder stand i området. For bedre å avklare virkningsomfanget må det således gjøres ytterligere vurderinger av status for arten i traseområdet. Hekkende og næringssøkende smålom (lokalitetene 19, 20, 26 og 39) Med unntak av lokalitet 20, vil anleggsperioden trolig ikke føre til forstyrrende virkninger for noen av de fem lokalitetene. Kraftledninger som ligger i innog utflygning til hekkevannet vil utgjøre en viss kollisjonsrisiko for hekkefuglene. En ny luftledning vil spesielt kunne medføre en økt trussel for lommene som benytter lokalitet 39 og flygninger til og fra lokalitet 26. Sanering av en av 132 kv ledningene vil trolig i stor grad oppveie disse ulempene. Samlet sett vurderes omfanget for smålom til middels, men innenfor spennet intet middels for de enkelte lokalitetene. Omfanget er avhengig av når anleggsarbeidet foregår ved de aktuelle lokalitetene. Hekkende gråhegre, Uburen (lokalitet 32) Gråhegrene hekker i den nordvestlige delen av Uburen, ca 400 meter fra ledningstrasen. Reirplassen ligger om lag 200 meter lavere enn mastepunktene. Fiskeplassene for hegrene ligger i stor grad langs saltvann eller i lavereliggende elver og ferskvann. Tiltaket vurderes å ha intet/lite negativt omfang for arten. Leveområder for hønsefugler (lokalitet 3, 21, 22, 28, 30) Tiltaket vil trolig ikke gi negative virkninger for hhv. orrfugl og lirype knyttet til område 3 og 30, men være uheldig i forhold til lokalitet 29, 31 og 33. Når det gjelder lokalitet 21, er det mulig at en ny luftledning vil øke kollisjonsfaren for liryper i dette området. Orrfugl ved lokalitet nr. 28 og 30 vil også kunne utsettes for økt kollisjonsrisiko. Videre vil anleggsarbeidet kunne medføre forstyrrelser av hekkende fugler dersom anleggsarbeidet legges til hekketiden. Arten finnes ellers flere steder i traseen. Det er ellers mangelfulle data om leiker. Samlet sett vurderes virkningsomfanget for lirype og orrfugl til lite - middels negativt. Videre vil det under anleggsarbeidet være forstyrrelser av hekkende fugl. Næringsbevegelser av måkefugler, Høgsfjorden (lokalitet 33) Det er registrert betydelig næringsbevegelser av spesielt måkefugler og terner ved ledningstrekket i Høgsfjorden i sommerhalvåret. De fleste fuglene vil passere under ledningene. Noen vil likevel kunne skru seg opp til større høyder, og dermed være utsatt for kollisjon med ny ledning. En ny luftledning kan bidra til å forsterke kollisjonsregimet for fugl knyttet til Høgsfjorden, selv med en sanering av en av 132 kv ledningene. At en større ledning vil ha liner i et høyere plan, vurderes som uheldig. Omfanget vurderes likevel til lite negativt. Leveområder for vannfugl i Ims-vassdraget (lokalitet 43, 44 og 45) Trase ved Imsvatnet vurderes som uheldig i forhold til vannfugl som beveger seg mellom Lutsivatnet og Ims, noe som spesielt gjelder luftspennet over Imsvatnet. Spesielt svaner og ender kan her bli utsatt for kollisjoner. Normalt vil flygehøyden være lavere enn linene, men spesielt når vannfuglene forflytter seg nedover vassdraget, kan vannfuglene fly i 139 Lyse Sentralnett AS

140 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia høyde med linene. Under anleggsfasen vil det kunne bli lokale forstyrrelser av vannfugl som benytter Imsvatnet (lokalitet 43) og Horvetjørna lokalitet 44). Samlet sett vurderes virkningene til middels negativt for vannfugl som bruker den nedre delen av Ims-Lutsivassdraget. Hekkeområde for spurvefugler, Hogstad (lokalitet 47) Traseen går gjennom hekkeområdet for spurvefuglene sanglerke og steinskvett. Dersom anleggsarbeidet foregår i hekketiden, må det forventes forstyrrelser av hekkende fugler. Omfanget vurderes som begrenset, og neppe mer enn en hekkesesong vil bli negativt påvirket. Tiltaket vurderes å ha lite negativt omfang. Samlet vurdering Et veid virkningsomfang for viktige funksjonsområder for fugl er vurdert til middels negativt. Dette betyr at tiltaket i noen grad vil redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forverre deres vekstog levevilkår. Ledningen vil ellers berøre en rekke vanlige fuglearter, primært gjennom inngrep og forstyrrelse i anleggsperioden. Den samlede kollisjonsrisikoen for fugl vil trolig øke noe sammenlignet med dagens situasjon, spesielt med tanke på at 420 kv ledningen vil ha liner i en noe annen høyde enn de eksisterende 132 kv ledningene. For fugl samlet sett vurderes imidlertid ledningen å gi middels negativt virkningsomfang. Andre dyrearter De generelle vurderingene under beskrivelse av trase 1.0 gjelder i stor grad for alternativ 4.0 også. I området Bakkafjellet til Høgsfjorden er det få viktige områder for pattedyr. Forekomstene av hare, rådyr og elg i dette området vil bli utsatt for forstyrrelser under anleggsarbeidet, men virkninger vil trolig stort sett være knyttet til anleggsperioden. Mai 2013 På strekningen Gulafjellet Hogstad vil tiltaket trolig først og fremst påvirke forekomster av hjort og elg. Anleggsarbeidet vil trolig føre til at de dyrene trekker ut av de mest forstyrrede områdene en periode. Luftledningen i seg selv kan føre til kort- eller mer langvarige barrierevirkninger i de områdene der det ikke går ledninger i dag. Det aktuelle traséområdet er i stor grad påvirket av store kraftledninger og menneskelig aktivitet. Dette betyr at viltet som oppholder seg her har tilpasset seg dette regimet. I Ims - Lutsvassdraget vil imidlertid ledningen bryte med det eksisterende inngrepsregimet, da det kun ligger små ledninger her. En lokalitet med småsalamander blir tangert av traseen, men reelt forventes ikke forekomsten å bli negativt berørt. I og ved Stora Stokkavatnet er det ikke registrert noen viktige forekomster av annet vilt. Rådyr som benytter området mellom vannet og tilknytningspunktet ved Stølaheia kan bli kortvarig forstyrret Samlet vurdering Samlet sett vurderes omfanget for andre dyrearter i trasé 4.0 å ligge innenfor spennet lite middels negativt, med vekt på lite negativt. Marine forekomster Med foreliggende kunnskap vil marine forekomster i Gandsfjorden i liten grad bli berørt av tiltaket. Anleggsarbeid kan gi kortvarige forstyrrelser av eventuelle sjøpattedyr og andre marine forekomster som oppholder seg i området. Med foreliggende kunnskap vurderes omfanget av tiltaket for viktige marine forekomster til intet negativt. Verneområder Traseen vil ikke berøre naturvernområder. Nærheten til Foreknuten naturreservat vil ikke påvirke verneverdier eller vernegrunnlaget. 140 Lyse Sentralnett AS

141 Traseen vil berøre to verna vassdrag; Espedalsvassdraget og Ims-/Lutsivassdraget. Berøringen av Espedalsvassdraget er marginal, spesielt i lys av at 420 kv ledningen vil erstatte en av 132 kv ledningene som går her i dag. Traseen berører i større grad Ims- /Lutsivassdraget, men tiltaket vurderes ikke å bryte direkte med de rikspolitiske retningslinjene for forvaltning av verna vassdrag. Derimot kan tiltaket få negative virkninger for noen viktige forekomster i vassdraget. Kraftledningen vurderes f.eks. å utgjøre en viss kollisjonsrisiko for fugler som beveger seg i vassdraget. Videre kan både etableringen av ledningen og mastene i det minste berøre vokseområder for den rødlistede planten klokkesøte (VU). En viktig naturtype vil ellers bli negativt berørt. Samlet sett vurderes derfor tiltaket å ha lite/middels negativt omfang for viktige forekomster i vassdraget. Inngrepsfrie naturområder Etableringen vil gi marginale reduksjoner av inngrepsfrie naturområder. På to steder i Forsand kommune vil sone 2 områder bli påvirket av tiltaket, men den samlede reduksjon vil kun være 15,5 dekar. Dette vurderes til (meget) lite negativt omfang. Trasé 4.1 Naturtyper, vegetasjon og flora Traseen vil berøre de samme viktige forekomstene som beskrevet under alternativ 4.0, og i tillegg: Lokalitet 6. Kystlynghei Flatefjellet Bynuten Traseen går rett gjennom kystlyngheia, og det er aktuelt med etablering av master i området. Kystlyngheia er i dag preget av kraftledninger, og en ny ledning vil gi marginalt endret inngrepsbilde. Med grunnlag i at en av 132 kv ledningene saneres, vurderes tiltaket derfor til intet/lite negativt. Samlet vurdering Et veid, samlet virkningsomfang for naturtyper i trasé 4.1 settes til lite negativt. Fugl Traseen berører de samme lokalitetene som er beskrevet under trasé 4.0. I tillegg er det registrert to viktige funksjonsområder for orrfugl, samt et mulig hekkeområde for hubro i og ved traseen for alternativ 4.1. Leveområder for orrfugl (lokalitet 36 og 38) Traseen vil gå rett gjennom ytterligere ett leveområde for orrfugl (nr. 36). Selv om en av 132 kv ledningen her saneres, kan det ikke utelukkes at en 420 kv ledningen vil medføre økt kollisjonsrisiko for orrfuglene. Ytterligere et leveområde for orrfugl (nr. 38) kan påføres marginale forstyrrelser gjennom støy. Under anleggsfasen vil det også kunne oppstå forstyrrelser av hekkende fugler. Etablering av ledningen vil neppe føre til bestandsendringer i seg selv i de aktuelle områdene. Omfanget for begge lokalitetene samlet sett vurderes likevel til lite negativt. Hubro (lokalitet 37) Det er usikkert om arten holder til i området. For bedre å avklare virkningsomfanget må det således gjøres ytterligere vurderinger av status for arten i traseområdet. Samlet vurdering Alternativet vil gi tilsvarende samlede virkninger for fugl som alternativ 4.0. Dette betyr at veid virkningsomfang for viktige funksjonsområder for fugl vurderes til middels negativt og et samlet omfang for fugl er middels negativt. Andre dyrearter Traseen vil gi tilsvarende virkninger for andre dyrearter som alternativ 4.0. Alternativ 4.0 og 4.1 vil berøre de samme viktige funksjonsområdene for andre dyrearter. Tiltaket vil gi lite middels negativt omfang for andre dyrearter. Marine forekomster Er beskrevet under trase 4.0. Omfanget av tiltaket for viktige marine forekomster er vurdert til intet negativt. 141 Lyse Sentralnett AS

142 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Verneområder Er beskrevet under trase 4.0. Samlet sett vurderes tiltaket å ha lite/middels negativt omfang for viktige forekomster i verna vassdrag. Inngrepsfrie naturområder Er beskrevet under trase 4.0. Tiltaket vurderes å ha (meget) lite negativt omfang. Trasé 5.0 Naturtyper Traseen vil berøre de samme viktige forekomster som blir berørt av trasé 4.1 (med unntak av lokalitet 7 og 8). I tillegg vil traseen berøre ytterligere to viktige naturtyper. Lokalitet 10. Rikmyr, Stølsfjellmyr. Lokaliteten forventes ikke bli direkte berørt av master. Det lite trolig at forekomster av brunskjene (NT) vil bli berørt av tiltaket. Sanering av eksisterende ledning vil i stor grad oppveie en ny 420 kv ledning, men anleggsarbeid kan likevel skade vegetasjonen. Tiltaket vurderes som en marginal merbelastning for lokaliteten, og anslås å ha intet/lite negativt omfang. Lokalitet 11. Kystlynghei, Vardafjellet Kystlyngheia vil bli berørt i kanten av området, og lokalisering av en mast er aktuelt i randsonen av området. Saneringen av en 132 kv ledning forventes i stor grad oppveie de negative virkningene av en ny 420 kv ledning. Virkningsomfanget for naturtypen vurderes høyst til lite negativt. Et veid, samlet virkningsomfang for naturtyper settes til lite negativt. Fugl Alternativ 5.0 vil berøre lokalitetene 1 8, og nr.69. Disse lokalitetene er vurdert under alternativene 1.0 (1-6 og 69), 4.0 (18-35) og 4.1 (36) ovenfor. I tillegg vil alternativet berøre fire viktige lokaliteter beskrevet nedenfor. Hekkeområder for hubro (lokalitet 48 og 52) Traseen går gjennom et aktuelt hekkeområde for hubro. Ingen reirplasser er lokalisert for lokalitet 48, noe som gjør det vanskelig å Mai 2013 vurdere konkrete virkninger. Funn i området tyder imidlertid på at reirområder ligger nær opptil traseen, og uansett vil traseen gå gjennom en sentral del av territoriet. Problemstillingene knyttet til tiltaket vil være forstyrrelse i anleggsfasen og økt kollisjonsrisiko. Hubroene vil neppe forlate territoriet dersom ledningen etableres. Da det er kraftledninger gjennom samme område, vil ikke nye ledninger endre betydelig på inngrepsregimet. Det kan bli noe økt risiko knyttet til kollisjoner med liner. Dersom reirplasser ligger tett opptil traseen, kan anleggsarbeidet i en sårbar fase føre til forstyrrelser som kan få negative virkninger for ungeproduksjonen under anleggsåret. Omfanget vurderes å ligge innenfor spekteret lite middels negativt, men med noe usikkerhet knyttet til vurderingen. Traseen går også gjennom et dokumentert hekkeområde for hubro; lokalitet 52. Det er kjente reirplasser på den ene siden av traseen og sannsynlige reirplasser på motsatt side. Uansett bryter ledningen inn i næringsområdene til hubroen, og er ugunstig plassert i forhold til hubroens kjerneområder. Da det i dag ikke går kraftledninger i dette området, vil ledningen medføre en betydelig økt kollisjonsrisiko knyttet til territoriet. Dersom reirplasser ligger tett opptil traseen, vil anleggsarbeid i en sårbar periode kunne medføre avbrutt hekking i anleggsåret. Linene vil også ligge i naturlige innflygningsruter til reir dersom hubroene benytter mer høyereliggende næringsområder. Tiltaket kan også føre til at reirplassen blir mindre brukt. Tiltaket vurderes å ligge i spekteret middels stor negativt for hubroene som hekker her. Da verken hubroens arealbruk eller alle reirplasser er kjente i dette territoriet, vil det derfor være noe usikkerhet knyttet til virkningsomfanget. Hekkeområde for heilo (lokalitet 49) Traseen vil kun tangere hekkeområdet, og de negative virkningene for forekomsten vil være ganske begrenset. Forstyrrelse under anleggsarbeid og mulig kollisjon med liner vil være aktuelle problemstillinger. En sanering 142 Lyse Sentralnett AS

143 av 132 kv ledningen vil i stor grad oppveie virkningene. Omfanget anslås til lite negativt. Hekkeområde for smålom (lokalitet 50) Tiltaket vil trolig ikke føre til forstyrrelser i anleggsfasen, da lokaliteten ligger nær 1 km fra traseen. Problemstillingen vil kunne være kollisjon med liner, da hekkeparet vil måtte ha næringsflygninger til fiskevann i området. Det vurderes likevel som lite sannsynlig at en ny ledning vil gi særlig økt risiko for kollisjon med linene for lommene. Omfanget anslås til lite negativt. Leveområde for orrfugl (lokalitet 51) Midtre deler av et større leveområde for orrfugl vil bli berørt. Forstyrrelse under anleggsperioden vil trolig være en relativt marginal problemstilling her grunnet spredning av forekomstene. Hovedkonflikten vil ligge i kollisjon med liner. Omfanget for forekomsten vurderes likevel kun til lite negativt, da kollisjon med ledningen neppe vil ha bestandsmessige virkninger. Leveområder for vannfugl (lokalitet 70 og 71) Traseen føres tett ved og mellom to overvintringsområder for andefugler. Inngrepet vil i seg selv neppe føre til at lokalitetene blir betydelig redusert som funksjonsområde, men tiltaket kan gi negative virkninger under anleggsfasen og muligens også i påfølgende år. Videre vil luftledningen utgjøre en viss kollisjonsrisiko for andefugl, selv om ledningen ikke vil ha luftspenn over vannet. Samlet sett vurderes omfanget til lite negativt for vannfuglene. Samlet vurdering Alternativet skiller seg lite fra 4.0 og 4.1 hva samlet virkningsomfang gjelder, selv om færre viktige områder blir berørt. Alternativ 5.0 vil imidlertid berøre to hekkeområder for hubro, som er en sterkt truet art. Denne artens sensitive karakter både i forhold til forstyrrelse og kollisjonsrisiko gjør sitt til at alternativet vurderes som tilsvarende mer negativt for fugl enn alternativ 4.0 og 4.1. Samlet sett vurderes omfanget for fugl til middel/stort negativt. Det er her lagt vekt på at tiltaket vurderes som uheldig for hekkende hubro. Andre dyrearter Traseen vil gi tilsvarende virkninger for andre dyrearter som alternativ 4.0 og 4.1. Traseen for alternativ 5.0 berører ingen nye viktige funksjonsområder for andre dyrearter. En lokalitet for storsalamander (rødliste EN) ligger innenfor 100 meter fra traseen, men denne vil ikke bli direkte berørt. Det samlede omfanget er vurdert til lite middels negativt for andre dyrearter. Marine forekomster Er beskrevet under trase 4.0. Omfanget av tiltaket for viktige marine forekomster er vurdert til intet negativt. Verneområder Vurderingene for alternativ 4.0 vil i stor grad være gjeldende også for alternativ 5.0. Det bemerkes imidlertid at Ims-/Lutsivassdraget vil bli berørt i en annen del av det vernede vassdraget enn for alternativ 4.0 og 4.1, og en større del av vassdraget vil bli berørt. Inngrepsfrie naturområder Er beskrevet under trase 4.0. Tiltaket vurderes å ha (meget) lite negativt omfang. Trasé 5.1 Naturtyper og vegetasjon Traseen vil berøre de samme viktige naturtypene som blir berørt av trasé 5.0. Et veid, samlet virkningsomfang for naturtyper og vegetasjon settes derfor lite negativt. Fugler Traseen vil stort sett berøre de samme forekomstene som alternativ 5.0, men alternativ 5.1 vil ikke berøre forekomster av orrfugl (nr. 51), hubro (nr. 52) og andefugler (nr. 70 og 71) som er beskrevet under 5.0. Utover hva som er beskrevet under alt. 5.0, vil følgende områder berøres: Hekkeområde for vannfugl, Kyllesvatnet øst (lokalitet 53) Trasé 5.1 bryter inn i hekkeområdet for vannfugl i Kyllesvatnet. Den viktigste negative virkningen av tiltaket vil være tilstedeværelsen 143 Lyse Sentralnett AS

144 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia av en mast ved strandkanten, samt kollisjonsrisikoen knyttet til linene. Omfanget vurderes til lite negativt. Reirområde for hønsehauk (lokalitet 54) Reirområdet for hønsehauk ligger såpass langt fra traseen at det vil kun være anleggsarbeid som vil kunne gi negative virkninger. Omfanget vurderes til lite negativt. Næringsområde for vannfugl, Kyllesvatnet nord (lokalitet 55) Leggingen av sjøkabel i Kyllesvatnet vil direkte berøre næringsområdet for vannfugl ved overgangen til Lutsivatnet. Effekter av tiltaket for vannfuglene her vil være knyttet til anleggsarbeidet og eventuelle habitatendringer. Ingen av disse effektene vurderes å være spesielt store. Anleggsarbeidet vil trolig foregår på et tidspunkt da få andefugler benytter området. Inngrepene vurderes som relativt marginale, med et lite negativt omfang. Samlet vurdering Samlet sett vurderes omfanget for fugl til middels negativt. Traseen vil ellers berøre en rekke vanlige fuglearter, men primært gjennom inngrep og forstyrrelse i anleggsperioden. Der det ikke er ledninger i dag, vil en 420 kv føre til en viss årlig dødelighet gjennom kollisjoner for fugl generelt. Andre dyrearter Vurderingen for alternativ 5.0 vil i stor grad være gjeldende også for dette alternativet. Det samlede omfanget er vurdert til lite middels negativt for andre dyrearter. Marine forekomster Er beskrevet under trase 4.0. Omfanget av tiltaket for viktige marine forekomster er vurdert til intet negativt. Verneområder Vurderingene for alternativ 4.0 vil i stor grad være gjeldende også for alternativ 5.1. Det bemerkes imidlertid at Ims-/Lutsivassdraget vil bli berørt i en annen del av det vernede Mai 2013 vassdraget enn for alternativ 4.0 og 4.1, og en større del av vassdraget vil bli berørt. Inngrepsfrie naturområder Er beskrevet under trase 4.0. Tiltaket vurderes å ha (meget) lite negativt omfang Elektromagnetisk stråling (EMF) og virkning på limniske organismer Det er planlagt traseer med kabel i vann i innsjøene Kydlesvatnet og Lutsivatnet. Sjøkabler i disse vatna vil eksponere organismene i innsjøene for elektromagnetisk stråling i større grad enn i havområder (kyst og fjorder) fordi tilgjengelig areal er betydelig mindre. Innsjøene er i større grad lukkede systemer med begrenset areal og dybde. Organismene som vil bli påvirket av EMF er alle arter av fisk som finnes i innsjøene, bl.a. ål som er rødlistet (CR), ørret og annen småfisk, samt bunndyr og plankton. Utbredelsen av magnetfeltet over kabelen viser at på avstander over m vil EMF fra kabelen være tilnærmet lik null. Det vil derfor være i umiddelbar nærhet av kabelen negativ påvirkning vil være gjeldende. I tillegg vil det være størst virkning for organismer som befinner seg i ro ved kabelen. Dette gjelder derfor i størst grad bunndyr som ikke flytter på seg eller har en liten livsradius. Plankton lever i de frie vannmasser og vurderes å være i bevegelse sammen med vannmassene og derfor ikke eksponert for EMF fra kabelen mer enn sporadisk gjennom livssyklusen. Virkningen vurderes som svært liten. Det er i litteraturen ikke funnet klare bevis for at ål og laksefisk (inkl. ørret) blir betydelig negativt påvirket av elektromagnetiske felt i den størrelsesorden det her er snakk om. I forhold til navigering er det funnet at en liten forstyrrelse kan finne sted. Virkningen er vurdert som svært liten. For virvelløse bunndyr må en forvente at EMF kan gi en viss effekt. Det er likevel ikke nok 144 Lyse Sentralnett AS

145 grunnlag for å gi noen sikker vurdering av om dette vil ha noen negative effekter.. Samlet sett vurderes alternativ 5.1 å ha størst negativ virkning på bakgrunn av at dette alternativet har lengst strekning med kabling i vann og berører tre innsjøer. Totalt sett ligger likevel virkningsomfanget på lite negativt Oppsummering Alternativ 1.0 er samlet sett det alternativet med færrest negative konsekvenser. Alternativet berører færre viktige lokaliteter for fugler og andre dyrearter, og traseen for luftledningen går i stor grad som parallelføring med eksisterende ledninger. Alternativet har en sjøtrasé som i liten grad vil gi negative virkninger for naturmangfoldet. Det er små forskjeller mellom alternativene 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1 når det gjelder konsekvenser for naturmangfoldet. Fra Lysebotn og frem til Sandnes kommune har alternativene en felles trasé for kraftledningen, og det er kun i Sandnes kommune det er forskjeller på traseene. Trasé 5.1 fremstår som et svakt bedre alternativ enn de andre tre. Dette begrunnes med at alternativet i stor grad er lagt opp med parallelføring også i Sandnes kommune. Videre er det lagt opp til kabling i Kyllesvatnet og Lutsivatnet, noe som gjør dette alternativet relativt skånsomt. Det mest konfliktfulle alternativet vurderes å være 5.0. Dette begrunnes med at det vil bryte rett inn i et kjerneområde for hekkende hubro, som er en direkte truet art Samlet belastning Forvaltningsmål for arter og naturtyper fremgår av Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Det er ingen prioriterte arter som vil bli berørt bli berørt av tiltaket, uansett hvilken trasé som vil bli valgt. Med foreliggende kunnskap vil ingen kjente forekomster av trollnype (EN) bli direkte berørt av tiltaket. Videre vil forekomster av fiskemåke (NT), lappfiskand (VU), hønsehauk (NT) og makrellterne (NT) trolig bli lite berørt av kraftledningen, uavhengig hvilket alternativ som blir valgt. Rødlistede lav som er registrert i løvskog nær traseen i Forsand kommune vil ikke bli påvirket av tiltaket. Rødlistede arter som kan bli noe berørt av tiltaket er hubro (EN) og klokkesøte (VU). Disse er nærmere vurdert nedenfor. Hubro Traseene for alternativ 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1 berører hhv. 3, 4, 5 og 4 sikre eller mulige/ sannsynlige territorier for hubro. For de fleste av de aktuelle territoriene er det stor usikkerhet om hubroene fremdeles holder stand i området og hvor i så fall reirplassene ligger. For å klarlegge virkningene for arten må det derfor gjennomføres spesialstudier på arten før det kan gjøres relativt sikre vurderinger av virkninger. Uansett hvilket alternativ som velges, er det imidlertid lite sannsynlig at hubroer som er knyttet til de aktuelle territoriene vil oppgi territoriet som en følge av tiltaket. En etablering av en ny ledning vil imidlertid kunne gi forstyrrende virkninger og/eller føre til økt dødelighet gjennom kollisjoner. Dette gjelder spesielt alternativ 5.0, som vurderes som spesielt uheldig for et hekkende par i Sandnes kommune. En følge av tiltaket vil derfor være at tilstanden for en bestand med fra før dårlig rekruttering, vil bli ytterligere forverret. Dette som en følge av sannsynlig dødelighet blant hekkefugler og /eller årsunger som en følge av kollisjoner og forstyrrelse. Det er ikke mulig å tallfeste virkningene av tiltaket, kun peke på sannsynlige utfall. Det vil være summen av alle negative påvirkningsfaktorer som har betydning for bestandssituasjonen til en art. En populasjon med negativ utvikling vil derfor være spesielt sårbar, da rekrutteringen av unge fugler er for liten. Denne situasjonen gjelder nok for hubro i det aktuelle traséområdet, som ligger i en del av fylket der det synes å være en negativ bestandstrend. Medfører vurderingene riktighet, vil tiltaket sammen med andre typer negative tiltak, dvs. de negative 145 Lyse Sentralnett AS

146 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia sumvirkningene, bidra til redusert bestand lokalt. Hubroen er en direkte truet art som har hatt negativ bestandsutvikling i store deler av landet også i Rogaland. Den planlagte utbyggingen av vindkraft i hubroens kjerneområder i Rogaland kan bidra til ytterligere lokal nedgang. Tiltaket bør derfor ses i lys av disse forholdene. Klokkesøte Alternativ 4.0 og 4.1 vil kunne berøre forekomster av klokkesøte i Ims- /Lutsivassdraget. Foreliggende mastepunkt vil imidlertid ikke påvirke noen av de kjente funnstedene i området, men det kan likevel være forekomster av arten som ikke er lokalisert her. Videre vil det under anleggsarbeid kunne forekomme skader på vegetasjonen, og klokkesøte kan også bli berørt. Likevel vurderes tiltaket å gi marginale virkninger for bestanden lokalt. Forvaltningsmålene for arten, også sett i et lokalt perspektiv, vil neppe bli påvirket av tiltaket. Den omfattende vindkraftutbyggingen som det er planer om i Sør-Rogaland vil kunne berøre en betydelig større andel av bestanden av klokkesøte enn hva kraftledningen fra Lysebotn til Stølaheia vil gjøre. Med arealbeslag på 1-2 % av kystlyngheiene, vil kanskje nesten en tilsvarende del av bestanden av klokkesøte utgå der denne finnes i planområdene for vindkraftverkene. Flere av de planlagte vindkraftverkene er planlagt i kjerneområdet for arten. Sett i lys av dette, vil kraftledningen ha marginal betydning for bestanden av klokkesøte i fylket. Ingen naturtyper vil bli betydelig berørt av tiltaket. En sterkt truet naturtype, kystlynghei, vil bli imidlertid bli berørt av traseene 4.1, 5.0 og 5.1. De to siste alternativene vil berøre to områder med middels viktig kystlynghei. Inngrepene vurderes såpass marginale at tiltaket ikke vil være en viktig faktor i forhold til den reduksjon av naturtypen som er registrert i landet. Det foreslås derfor ingen avbøtende tiltak Avbøtende tiltak Mai 2013 Utreder har foreslått flere tiltak for å redusere konsekvensene for naturmangfold. De tiltak som vil kunne vurderes nærmere er: Det bør unngås å etablere master i tilknytning til dammene ved Horve (alternativ 4.0 og 4.1). Det bør vurderes å flytte mastepunktet som er satt innenfor område 4 ut av området. Videre anbefales det skånsom skogrydding både her og innenfor område 8. Før anleggsarbeid igangsettes, bør det avklares hvilke områder som bør skjermes for helikoptertrafikk, samt i hvilke perioder slik skjerming kan være fornuftig. Anleggsarbeidet ved hekkelokaliteter for sårbare arter bør som et utgangspunkt ikke gjennomføres i hekkeperioden. Fjordspenn bør merkes for å redusere kollisjonsomfanget. Det må benyttes fugleavvisere som det er god empiri på vil fungere. Både eksisterende ledninger og eventuelt en ny 420 kv ledning bør vurderes merket på strekningen Oaland - Fossmark. Dette har vist seg som en kollisjonsutsatt strekning i forhold til spesielt ryper, noe som indikerer at også andre typer fugl kan være utsatt her. For annet vilt vil det være en fordel om de mest sensitive periodene skjermes for anleggsarbeid. Perioden april juni er her viktig Friluftsliv og reiseliv Metode Direktoratet for naturforvaltnings (DN) håndbok er lagt til grunn for vurderingene av friluftsliv. Begrepet Friluftsliv 146 Lyse Sentralnett AS

147 er definert som opphold i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Analysen av friluftsliv belyser tiltakets virkninger for brukerne av et berørt område. Opplevelsen er det sentrale for friluftslivsutøverne, og er en kombinasjon av den aktiviteten utøverne bedriver og de fysiske omgivelsene aktiviteten foregår i. Beskrivelsen av influensområde og 0- alternativet er felles for landskap, friluftsliv og reiseliv, jfr. kap En definisjonen av reiseliv som benyttes mye både nasjonalt og internasjonalt, er: Reiselivet omfatter personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis ferdes, og hvor hovedformålet med reisen ikke er å få lønnet arbeid på det stedet de besøker. Dette betyr at reiseliv omfatter både yrkes- og servicebetingede reiser samt reiser i ferie og fritid. Det betyr også at reiseliv omfatter reiser uten at personen må overnatte utenfor fast bosted. Reiseliv er mange steder i Norge nært knyttet til naturopplevelser, og verdiene som er viktige for friluftsliv vil i stor grad være sammenfallende med de verdiene som etterspørres av turister. Det vil likevel kunne finnes områder eller objekter (f.eks. kulturminner) spesielt tilrettelagt for turister, som ikke nødvendigvis kan karakteriseres som friluftsområder. Områder av verdi for reiselivet er til en viss grad verdivurdert etter de samme kriterier og skalaer som er anbefalt brukt for friluftsområder Kriterier for verdisetting uten tiltak For verdisettingen av friluftsområder er det tatt utgangspunkt i DN (2004). Tabell 5.19 viser de tema som vurderes ved verdisettingen av de enkelte friluftslivsområdene. Tabell Sjekkliste for verdisetting av friluftsområder (DN 2004) Kategori Beskrivelse Verdi Bruk Hvor stor er dagens bruksfrekvens? Liten Stor Regionale/nasjonale Brukes området av personer som ikke er Aldri Ofte brukere lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller Ingen Mange kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Stor Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass eller lignende)? Ikke spesiell funksjon Spesiell funksjon Egnethet Tilrettelegging Kunnskapsverdier Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternativer til? Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskaplige kvaliteter? Dårlig Ikke tilrettelagt Få Godt Høy grad av tilrettelegging Mange Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd Inngrepsfritt Utstrekning Er området stort nok for å utøve de For lite Stort nok ønskede aktivitetene? Potensiell bruk Har området potensial utover dagens Liten Stor bruk? Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Dårlig God DN (2004) anvender en firedelt skala, men det er her lagt til grunn en femdelt skala (tabell 5.20) 147 Lyse Sentralnett AS

148 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Tabell Sammenhengen mellom verdisettingen i DN-håndbok og de tilpasninger til metoden som her er benyttet. DN håndbok 25 Verdi Svært viktig friluftsområde (A) Viktig friluftsområde (B) Registrert friluftsområde (C) Ikke klassifisert friluftsområde DN håndbok 25 Kriterier Bruk = 4,5 eller Regionale/nasjonale brukere = 4,5 eller Opplevelseskvaliteter =5 eller Symbolverdi = 5 eller Funksjon = 5 eller Egnethet = 5 eller Tilrettelegging =5 eller en generell høy skåre Bruk = 3 eller regionale/ nasjonale brukere = 3 eller opplevelseskvaliteter = 3,4 eller symbolverdi = 3,4 eller funksjon = 3,4 eller egnethet = 3,4 eller tilrettelegging = 3,4 eller en generell god skåre Verdi etter 5-delt Kriterier etter 5-delt skala skala benyttet her benyttet her Svært stor verdi Bruk = 5 Internasjonale +regionale/ nasjonale =5 Ellers som i DN Håndbok 25 Stor verdi Bruk = 4 Regionale/nasjonale 4 Ellers som i DN Håndbok 25 Middels verdi Som i DN Håndbok 25 Bruk =2 Liten verdi Som i DN Håndbok 25 Områder som ikke blir verdsatt som A, B eller C. Svært liten verdi Som i DN Håndbok Kriterier for verdi med tiltak I hvor stor grad inngrep påvirker naturopplevelsen kan ha sammenheng med flere forhold, og er ikke absolutt. Det er mange potensielle utfall for bruken av området til friluftsliv etter et inngrep. Det vil også være mange spesielle lokale forhold som spiller inn på hvilken effekt et naturinngrep får på brukergruppene. Her vil de historiske bruksrelasjonene og grunnlaget for bruken ha stor betydning. Dernest vil utvalget av alternative bruksområder for friluftslivet ha betydning. Vurderingene av mulige virkninger for reiseliv og turisme, er gjennomført ved å ta utgangspunkt i tiltakets mulige innvirkning på reiseliv og turisme, og generelle reiselivstall for området. Det er innhentet informasjon fra reiselivsnæringen regionalt, berørte kommuner, nærings/reiselivs- og turistkontor og enkelte turismevirksomheter. Utgangspunktet er at alle reiselivsbedrifter i influensområdet kan bli berørt. Det er imidlertid rimelig å begrense de antatt berørte ut fra hvordan reiselivsbedriften markedsfører seg. Dersom reiselivsproduktet har sterk sammenheng med uberørt natur og landskapsopplevelser m.m., er det for eksempel større grunn til å anta at bedriften kan bli berørt enn dersom bedriften hovedsaklig tilbyr overnatting til forbipasserende. De fleste av de aktuelle reiselivsbedriftene i influensområdet til kraftledningstraséene er basert på naturopplevelse, med fjordcruise, turer til Preikestolen og Kjerag som hovedattraksjonene, men også vandring i merkede turistløyper, kajakkpadling, klatring, basehopping og kobinert natur-/kulturbaserte opplevelser som turer til Flørli og fortidslandsbyen Landa. Ny trasé vil i hovedsak legges nær, eller parallelt med eksisterende kraftlinje. Fra Lysebotn til Tronsholen i Sandnes vil en av de eksisterende kraftlinjene saneres for å gi plass til en ny og større. Cruiseturister, turister til Preikestolen og Kjerag, besøkende til Flørli, Landa og hytteleiere opplever heller ikke i dag helt uberørt natur, fordi det allerede er kraftlinjer der. Gjennom Sandnes kommune er det nye traséalternativer der det i dag ikke er kraftlinjer. Her er det ikke registrert turistattraksjoner og reiselivsprodukter av samme omfang som i Lysefjordområdet. Områdene i Sandnes kommune er imidlertid 148 Lyse Sentralnett AS

149 registrert som regionalt viktige friluftsområder, og opplevelsen for de som bruker områdene til friluftsliv, særlig turgåere, kan bli påvirket. Også gjennom Strand og Forsand kommuner er ny trasé foreslått å avvike noe fra eksisterende trasé enkelte i kortere strekk, bl.a. for å avbøte på nærføring til bebyggelse Planer og status for friluftsliv og reiseliv i regionen Friluftslivet i Rogaland er godt dokumentert i Fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett, Naturvern og Kulturvern (FINK), vedtatt i 2004, (en del fakta i planen er oppdatert i 2008). Rogaland har en variert natur som gir gode muligheter for friluftsliv i store deler av fylket. Friluftslivsarbeidet har en veletablert organisering. Tilrettelegging og drift av de fleste regionale friluftslivsområdene skjøttes av fire interkommunale friluftsråd. To turistforeninger utfører arbeidet med hytte- og løypenettet i fjellet og enkelte steder i lavlandet. I tillegg står kommunene for drift og tilrettelegging av en rekke lokale friluftslivsområder. Noen kommuner har også tatt på seg tilrettelegging og driftsansvar for regionale områder i en praktisk arbeidsdeling med friluftsrådene. Sikring av friluftsområder skjer i samarbeid mellom Fylkesmannen, friluftsrådene og kommunene Intensivt landbruk, store kraftutbygginger og generelt stort utbyggingspress gjør at mulighetene til friluftsliv er sterkt redusert enkelte steder i fylket. Figur 5.24 gir en oversikt over regionale friluftsområder fra FINK og friluftsområder i DNs naturbase i og ved traseområdet. Figur Kartutsnitt fra kartdatabasen som viser regionale friluftsområder på strekningen Lysebotn i øst til Stavanger i vest. Besøkstall for noen av Rogalands mest besøkte attraksjoner i Lysefjordområdet i tidsrommet 1.mai 31. august er vist i tabell Lyse Sentralnett AS

150 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Tabell Besøkstall i Lysefjordområdet i 2010 og I tillegg til disse tallene kommer cruisetrafikk (store skip), biltrafikk/camping, gjester til Lysebotn og småbåttrafikken på fjorden. Anslått samlet besøkstall i 2012 er omlag Attraksjon Preikestolen Stiftelsen Preikestolen Rødne Fjord Cruise Båtturer på Lysefjorden Tide Sjø AS avd. Stavanger Båtturer på Lysefjorden Tide Sjø AS avd. Stavanger Turistferjen på Lysefjorden Hurtigferjen på Lysefjorden Rogaland kollektivtrafikk Kjerag /Øygardstølen v/lysebotn Besøkstall 2012** Besøkstall 2010* Forklaring til hvordan man er kommet frem til tallene *basert på billettsalg til parkerte biler x gjennomsnittlig passasjertall og registrerte busspassasjerer ** Som i 2010/anslag basert på billettsalg til grupper og individuelle ** Som i 2010/anslag basert på billettsalg basert på billettsalg *basert på billettsalg juni-august ** anslag *telling basert på parkeringsavgift og busspassasjerer ** basert på billettsalg til parkerte biler x gjennomsnittlig passasjertall og registrerte busspassasjerer Lysefjordsenteret *basert på omsetningstall og telling **anslag Flørli i Lysefjorden *basert på telling **anslag Helleren, Grillanlegget i Lysefjorden, Rødne Fjord Cruise (anlegget kan kun nås med båt) **anslag * Tall for 2010 hentet fra Rogaland fylkeskommunes hjemmesider. ** Tall for 2012 mottatt fra Lysefjorden Utvikling AS. Stavanger turistforening sin statistikk for overnatting på deres hytter (tabell 5.22) gir en pekepinn på bruken av områdene hyttene ligger i. 96% av trafikken foregår i sommerhalvåret: Tabell Overnattinger på Stavanger turistforenings hytter i influensområdet Hytte Preikestolen Fjellstue Inkl. Veslebu Preikestolen Basecamp Lysefjorden Turisthytte færre senger i 2012 Flørli Turisthytte Flørlistølen Bakken Songedal Nodhagen Sum Friluftsliv og reiseliv i Forsand kommune Den 42 km lange Lysefjorden ligger i sin helhet i Forsand kommune. Fjorden og fjellene Preikestolen og Kjerag stuper loddrett ned hhv. 600 m og 1000 m i fjorden, og er internasjonalt kjente turistattraksjoner og turmål. Områdene med ulike attraksjoner og turmål rundt Lysefjorden markedsføres bl.a. 150 Lyse Sentralnett AS

151 av Visit Lysefjorden og Lysefjordsenteret, der Forsand kommune har sin turistinformasjon. Av naturattraksjoner markedsføres Preikestolen, Kjerag og selve Lysefjorden. Av kulturattraksjoner markedsføres fortidslandsbyen, Landa, ikke langt fra Forsand, og kulturbygda Flørli, der man kan gå 4444 trappetrinn langs rørgata til den tidligere kraftstasjonen Flørli. Av overnattingssteder markedsføres gården Fossanmoen ved Forsand, Hauane bed & Breakfast i Lysebotn, Lysefjorden Marina som ligger 800 m innover i Lysefjorden, Kjerag Lysebotn Camping resort, Lilland Hotell på Tau, Preikestolen fjellstue og Lysefjorden turisthytte i Lysebotn. Flere reiseselskap tilbyr cruise på Lysefjorden, bl.a. Norled og Rødne. Markedsføringen på Visit Lysefjordens hjemmesider er «Opplev Lysefjorden - med storslått natur, fossefall, idylliske øyar og den majestetiske Preikestolen.» Rødne omtaler seg selv som Norges største hurtigbåtrederi med mindre hurtiggående båter og viser til at hovedproduktet siden 1974 har vært sightseeingturene på Lysefjorden med Preikestolen i hovedrollen. Man kunne fram til sommersesongen 2012 også kjøpe fjordhoppingsbillett og gå av og på turistferje og kombibåt. Ryfylke kajakk og Lysefjorden Kajakkutleie er to selskaper som tilbyr utleie av havkajakk på Lysefjorden. Det tilbys også guidede turer. Forsand kommune samarbeider med Ryfylke friluftsråd om å få til gode lokale friluftstiltak. Regionale friluftsområder i influensområdet i Forsand er Sandvatnheia på nordsiden av Lysefjorden. Frafjord-Espedalsheia rundt Kjerag på sørsiden av Lysefjorden. Helleren-Neset og Døravika som er to mindre arealer i strandkanten på Lysefjordens sørside Det store, regionale friluftsområdet Sandvatnheia ligger i sin helhet i Forsand kommune, nord for Lysefjorden. Prekestolen ligger i dette området. Det går merkede turstier både nord og sør for Lysefjorden, og Turistforeningen har tre ubetjente hytter i influensområdet nord for Lysefjorden. Dette er Lysefjorden turisthytte, Songedalen fjellgard og Bakken gard. Sør for fjorden er det også ett nettverk av stier og løyper. Blant disse er Turistforeningens rødmerkede hovedstier, samt i tillegg en rekke mer lokale stier. Kommunen har laget 26 turkart over ulike områder. Flere av stiene og løypene går i eller ved eksisterende kraftlinjetraséer. «Lysefjorden rundt» ble lansert ved tusenårsmarkeringen, og markedsføres som turløype på «14 mil med naturopplevelser» av Stavanger turistforening. Snøforholdene er ofte for ustabile til at det er noen stor skiutfart i kommunen, men når det er snø brukes gjerne Vinddalen og Skrøyla inn mot Fossmark) I kommunen jaktes det på rådyr, hjort og småvilt som rype, hare og orrfugl. Bl.a. er det jaktvald ved Kolabygda, Vika og Bakken gard, Lyse nord, Kleggjadalen og Vika. I Espedalselva foregår det laksefiske (tidligere også sjøørret), der det er tilrettelagt med gapahuk. Ellers fiskes det i Lysefjorden. Ifølge kommuneplanen for Forsand kommune er det avsatt følgende hytteområder der utbygging kan skje, og som ligger i influensområdet for mulige nye kraftledningstraséer: Oaland U 17 (10 hytter), Haukali U 16 (8 hytter), Rundevatn U13 (8 hytter), Songesand sør U7 (15 hytter), Songesand nord U6 (15 hytter), Håhellerstølen U8 (4 hytter), Fylgjesdalen U9 (4 hytter), Lysebotn U11/12 (16 hytter). (U-numrene refererer til gjeldende kommuneplankart). Det finnes også andre, enkeltstående hytter. Fossanhagen, 1 km fra Forsand kai, er omtalt på Ryfylke friluftsråd sine hjemmesider tilrettelagt for bading. Det er ellers mulig å bade i tallrike vann i kommunen. 151 Lyse Sentralnett AS

152 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Kjerag skal ifølge turistinformasjon i Lysefjordsenteret, være verdens tredje mest ettertraktede basehoppfjell. De siste årene har det vært utført i snitt hopp årlig Friluftsliv og reiseliv i Strand kommune Preikestolen ligger i Forsand kommune, men mest benyttede adkomst er fra Preikestolveien som ligger i Strand kommune. Fra Preikestolen fjellstue er det et par timers gange til Preikestolen. Regionale friluftsområder i Strand kommune omtalt i FINK er Vatne/Torsnes inkl. Preikestolhytta Jørpelandsheia Furuneset Lyngsheia En rekke mindre områder i strandsonen på Idsal og andre øyer og holmer i Idsefjorden. Flere av disse områdene er også statlig sikra friluftsområder. De store regionale friluftsområdene er sammenfallende med områder avmerket i Strand kommunes kommuneplan som «Hensynssone friluftsliv». Turistforeningen har en rekke merkede stier i områdene mellom Jørpelandslåna/Jøssang/ Botne og Preikestolen, og de har to turisthytter i dette området. Dette er Preikestolen fjellstue (betjent) og Veslebu (ubetjent) som er utgangpunkt for turer til Preikestolen. På Strand kommunes hjemmesider ligger det et turkart med turforslag. Av disse ligger bl.a. turforslag fra Jøssang til Selemork og Førlandsåsen og fra Preikestolhytta til Preikestolen i influensområdet for denne utredningen. Når det er sikker is på vannene, brukes gjerne områdene ved Svortingsvann, Tintusvannet, Hengjandevatnet og Klomra til skiutfart. Ved Liarvatnet er det også oppkjørte løyper. I Strand kommune er det åpna for jakt på hjort, elg og rådyr. Hvert år blir det felt omlag hjort, 3-5 elg og rådyr. Mai 2013 De fleste vann og elver i Strand har et godt fiske med både ørret, laks, røye og ål. I sjøen er det fritt fiske og sei, lyr, torsk og makrell. Jørpelandsåna er lakseførende, men det er ingen stor lakseelv, og det er bare tillatt å fiske fredag-søndag 15. juli -7.september med lokalt og statlig fiskekort. På kommuneplankartet er det avmerket flere hytteområder sørvest for Moslivatnet, ved Botnevatnet, Erlandsdalsvatnet og i strandsonen mot Idsefjorden. På Idse er det et større antall hytter, og dette er et populært område for innbyggerne bl.a. i Stavanger. Forøvrig er det spredt hyttebebyggelse i influensområdet. Ifølge Strand turistinformasjon er det følgende opparbeidete badeplasser i influensområdet: Nordlys, Jørpeland. Toalett, lekeanlegg og sandvolleyballbane. Idsal. Sted for båtutflukter og turområde. Toalett og båtfeste. Refsvatnet, like nedenfor Preikestolhytta. Fin sandstrand. Toalett ved hytta og fotballbane like ved. Terrengsykling er populært i Ryfylke. Terrengsykkelstier finnes blant annet fra Utsiktsveien og ned mot Jørpeland sentrum, samt innover langs sørsiden av Jørpelandsånå der man tar avstikkere fra grusveien. Preikestolen Golfklubb har en 9-hulls bane med mulighet for gjestespill. Golfbanen ligger på Jøssang, 4 kilometer sør for Jørpeland. Ved Jøssang ligger Prekestolen camping der det tilbys utleie av plass for campingvogner, telt, m.m. og en rekke aktiviteter som helikoptertur til Preikestolen Friluftsliv og reiseliv i Sandnes kommune Ims-Lutsivassdraget omtales å ha stor regional betydning som utfarts- og rekreasjonsområde. Vassdraget inneholder en rekke viktige verneverdier. Store deler av vassdraget ligger i Sandnesmarkå, jfr avgrensning «Markaområde» i figur Lyse Sentralnett AS

153 Figur Kart som viser områder viktige for opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet i Sandnes kommune (kilde Miljøplan for Sandnes kommune ). Sandnes har en rekke regionale friluftsområder i influensområdet, herunder Bymarka Skjørestad-Lifjell Gramstad Ulvanuten-Kubbetjern Ims-Lutsivassdraget Storaberget-Vårlivarden Mauland Kvelvafjellet-Bynuten Statlig sikra friluftsområder omfatter bl.a. Dalsnuten Gramstad Breiholmen i Lutsivatnet Alsvik Mauland Eikelid Tengesdalsvatnet øst og vest Osaland De fleste av disse ligger innenfor eller i nær tilknytning til de regionale friluftsområdene. I tillegg finnes flere mindre områder knyttet til strandsonen, øyer og holmer. Sandnes kommune ligger mellom Stavanger by og turistmagneten Lysefjorden, og kommunen markedsfører seg ikke spesielt overfor turister på sine hjemmesider. Sykkelby, miljøvennlig byutvikling, kulturby og et rikt friluftsliv trekkes mer fram. Sandnes kommune har turistinformasjon i Sandnes sentrum. Av populære fotturer som trekkes fram i Stavangerregionens offisielle turistside ( og/eller Ryfylke friluftsråd er: Fjellrekka langs Gandsfjorden har utviklet seg til å bli et viktig turområde for folk på Nord-Jæren. Stavanger Turistforening og Sandnes kommune har merket en rekke løyper. Løypene går gjennom kultur- og jordbrukslandskap, skog og naken hei. Dette er et langstrakt turområde med bortimot 30 km turstier. Her ligger også Dalsnuten, høyeste fjellet i Sandnes (324 m.o.h.) og en tur som omtales som Sandnes svar på Besseggen. Parkering ved starten av stien eller adkomst med buss. 153 Lyse Sentralnett AS

154 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Bynuten rager 670 meter over havet og er det høyeste punktet i Sandnes og med meget god utsikt. Fjellet ligger i østre del av kommunen. Området rundt Bynuten inneholder flere topper og mange idylliske småvann. Bynuten er best tilgjengelig fra Rv. 508 mellom Høle og Oltedal. Fra parkeringsplassen ved Rv. 508 er det merket 7 kilometer tursti til Bynuten. Her er det også fine bademuligheter. Vårlivarden og Maudlandsområdet. I det skogkledde landskapet øst for Hommersåk er det merket et omfattende turstinett med seks startsteder. Alle løyper er merket med rødt. Her kan du gå i timevis i blandet naturskog uten å se andre inngrep enn skogsveier og en og annen hytte. Hommersandfjellet er høydedraget rett opp fra Hommersåk sentrum. Herfra kan man følge merkede turstier i heia videre mot Storaberget, hvor man får flott utsikt over Lutsi. På Storaberget finnes en av distriktets best bevarte bygdeborger. Sandnes sitt nyeste tilrettelagte friluftsområde, Eikeli ved Horvevatnet, ligger fint til ved Lutsi-vassdraget, og er et godt utgangspunkt for vannaktiviteter eller fotturer innover i landskapet rundt Vårlivarden. Sandnes idrettslag arrangerer SkogsGauken som er turorienteringstilbud for folk i alle aldre. I 2012 var det tilgjengelig O-kart i fire områder, hhv. Dalsnuten, Melshei, Veraland ved Tengesvatnet og Voren ved Sviland. Viktige fiskeplasser er følgende: Aurabergtjørn og Trodlabergtjørn v/ Bynuten har fritt fiske med stang fra offentlig grunn Tengesdalsvatnet Svihusvatnet Skjelbreidtjørn ved Sviland har fritt fiske fra offentlig grunn på vestsiden. Kyllesvatnet, Dybingen, Lutsivatnet, Forenesetvatnet og Storavatnet - fiske med stang. Mai 2013 Liavatnet/Imsvatnet - fiske med stang. Leie av båt, oter og garn etter avtale med grunneierne Sandnes er en stor hyttekommune. Ifølge gjeldende arealplankart for Sandnes kommune er det en rekke hytteområder i strandsonen mot Høgsfjorden og Riskafjorden. Det er også en rekke andre mer spredte hytter og koier i influensområdet, særlig langs Ims- Lutsivassdraget. Det finnes en rekke badeplasser ved sjøen, bl.a. Holmavika ved Gandsfjorden som er egnet for rullestolbrukere, Breivik i Hommersåk, og Nothagen på Bersagel som også er godt egnet utsettingsplass for kajakk/ kano. Av badeplasser i ferskvann nevnes bl.a. Tengesdalvatn i Søredalen (egnet for rullestolbrukere), Hogstadvika ved Lutsi, Alsvik ved Kyllesvatnet, Fureneset i Lutsi, Fossen ved Foss-Eikeland og Eikeli ved Horvevatn. Bersagel ligger rett opp for Dreggjavika og er svært populært klatrefelt med ca. 60 ruter fordelt på fem vegger. De fleste rutene er boltet og opptil 30 m lange. Ved Sporaland er det et lite klatrefelt med 18 ruter Friluftsliv og reiseliv i Stavanger kommune Stavanger har to regionale friluftsområder i influensområdet. Dette er Stora Stokkavatnet Strandsonen langs Mariero (Vaulen) De tre mest populære turistattraksjonene som markedsføres er knyttet til Lysefjorden, Preikestolen og Kjerag som ligger i Forsand kommune. Det går turistferge og cruisebåter fra Stavanger til Lysefjorden. Store Stokkavatn er et av Nord-Jærens mest attraktive og populære friluftsområder. Tursti rundt. Store Stokkavatn er 8,2 km og har belyst tursti hele veien. Store Stokkavatn egner seg godt for padling, roing og bading. 154 Lyse Sentralnett AS

155 Mosvatnet omtales som en klassiker for Stavangers borgere i de sentrumsnære bydeler. Dette er byens suverent mest brukte friluftsområde med over en halv million årlige brukere, ifølge en telling fra Ullandhaug, Byhaugen og Tastaveden er tre av de høyeste toppene i Stavanger kommune, alle med fine friområder og skog i tilknytning. Grasholmen og Kalhammeren nevnes som fine fiskeplasser fra land og sentrumsnært, og videre hele Byfjordstrekningen. Mosvatnet og Store Stokkavatnet nevnes av Stavanger og Rogaland jeger- og fiskeforening som innlandsfiskevann, men med ganske strenge restriksjoner på når, hvor og hvordan det skal fiskes. Stavanger er en bykommune uten større jaktterreng. Ingen hytteområder som er vist på kommuneplankartet, ligger i influensområdet. Stokkavannene blir mye brukt til bading. Stavanger har ellers en kystlinje på 145 kilometer inklusive øyene, så det er gode muligheter for bading mange steder Argumentasjon: Friluftslivets og reiselivets verdi med og uten tiltak Nedenfor gis en verdivurdering av områder i de fire kommunene som har betydning for reiseliv og friluftsliv, og som ligger i de alternative kraftledningstraséenes influensområder. Verdivurderingen av områdene uten tiltak tar utgangspunkt i dagens situasjon når det gjelder besøk og bruk, egnethet, opplevelseskvaliteter med mer. Det er så gjort en samlet vurdering av poengene (1-5) for alle punktene i sjekklisten, og dette har dannet grunnlaget for verdisettingen. For vurdering av verdi med tiltak, er det tatt utgangspunkt i kriterier for omfangsvurdering i håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Inndelingen av områder for vurdering av friluftsliv og reiseliv er vist i figur Figur Kart som viser delområder som er verdivurdert med og uten de ulike traseene for ny 420 kv forbindelse. 155 Lyse Sentralnett AS

156 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai Fylgjesdalsskardet og Daladalen Avgrensning: Forsand kommune. Området omfatter arealene nord for Lysefjorden, fra Lysebotn i øst til og med Songestrand i vest. R Verdivurdering uten tiltak Generelt Bruksfrekvens Brukere Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet Konklusjon Friluftsliv Reiseliv Området er ikke registrert som regionalt friluftsområde, og det omfatter heller ingen statlig sikra friluftsområder. Antall overnattinger på de ubetjente turisthyttene i området var 660 på Bakken gard og 130 på Songedalen fjellgard i Turgåere som bruker turistforeningens hytter og stier, bl.a. som en del av Lysefjorden rundt. Lokale brukere av hyttene i Fylgjesdalen og Daladalen. Jegere som jakter på rådyr, hjort og elg der kvoten er 2 hjorter og 6 rådyr + 1 elg annethvert år. Utsikt fra topper til Lysefjorden. Ti stølsområder, kulturmiljø og kulturminner beskrevet i utredning om kulturminner og kulturmiljø (Idsøe, R. 2013). Det ligger ellers ingen større turistattraksjoner i dette området. Ikke vurdert. Området har bl.a. funksjon som adkomst til turistforeningshytter. Området er godt egnet for friluftliv og reiseliv. Rødmerket turistforeningssti går gjennom Fyljesdalen og Daladalen, og turistforeningen har to ubetjente turisthytter (Songedalen fjellgard og Bakken gard) Ikke vurdert. Eksisterende kraftlinjer går gjennom området i dag. Vannkraftregulering som påvirker vannføringen i Dalaåna. Fem hyttefelt avmerket i Forsand kommune arealplankart ligger innenfor området. Området er stort. Området ligger relativt nær byregion med stor befolkningsvekst. Det går vei fra Lysebotn via Fylgjesdalen og videre innover mot Lyseheiane, og det går vei til gjennom Mørkebudalen til Helmikstølen. Tilgjengelig med båt fra Songesand. Friluftliv: Middels/stor verdi. Reiseliv: Middels/stor verdi. Alle Verdivurdering med alle alternativer Generelt Opplevelseskvaliteter Kunnskapsverdier Bruksmuligheter Barriere Friluftsliv Reiseliv Alle alternativene vil gå gjennom hele dette delområdet. Ledningen vil gå nært og være synlig fra hytteområde i Fyljesdalen, rødmerket turistforeningsløype og turisthyttene Songedalen fjellgard og Bakken gard. Eksisterende kraftledninger går gjennom hele området i dag i omlag samme trasé, med unntak av ny trasé fra Lyse over Store Ramnafjellet. Mellom Lysebotn og Bakkafjellet rives den midterste av tre ledninger for å skaffe plass til etablering av en ny forbindelse. Bruksmulighetene vil ikke endres i forhold til i dag. Eventuelle nye anleggsveier kan imidlertid gjøre områder som er egnet for friluftsliv og turisme, mer tilgjengelig enn i dag. Den nye kraftledningen vil ikke medføre noen vesentlig fysisk barriere, men en større ledning i tillegg til den eksisterende mindre ledningen, kan øke opplevelsen av visuelle 156 Lyse Sentralnett AS

157 barriærer fra turstiene, toppene og hyttene i dette område. Attraktivitet Identitet Konklusjon Ny 420 kv ledning vil være høyere og bredere enn eksisterende 132 kv ledninger, og vil derfor fremstå mer synlig og ruvende. Opplevelsesverdien av landskapet og omgivelsene som har betydning for rekreasjon kan bli noe redusert, og området kan derfor bli noe mindre attraktivt å ferdes i. En større kraftledning ved hyttene kan medføre at disse noe blir mindre attraktive ved bruk, salg eller utleie. Sammenlignet med å legge ny trasé i et urørt område antas imidlertid reduksjonen i attraktivitet være liten. Områdets identitet antas ikke å bli vesentlig endret. Unntak er Ramnafjellet som endres fra å være nær urørt område til fjell med tyngre teknisk inngrep. Verdien av området for friluftsliv og reiseliv vil reduseres noe som følge av tiltaket. Verditapet er først og fremst knyttet til opplevelseskvaliteten, økning i størrelsen av tekniske inngrep og nytt inngrep over Ramnafjellet. Dette vil igjen gjøre området noe mindre egnet til friluftsliv og reiseliv. Friluftsliv: Middels verdi. Reiseliv: Middels verdi Kjerag Forsand kommune. Området omfatter Kjerag og arealene fra Lysebotn og vestover mot Flørli. R Verdivurdering uten tiltak Generelt Friluftsliv Reiseliv Storparten av området ligger innenfor det regionale friluftsområdet Frafjord- Espedalsheia og Frafjordheiane landskapsvernområde. Bruksfrekvens Kjerag og Øygardstølen hadde ca besøkende i 2012, en økning på nesten 5000 siden Kjerag regnes som verdens tredje mest ettertraktede basehoppfjell, og de siste årene har det vært utført hopp årlig. Brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Kjerag er både nasjonalt og internasjonalt kjent turmål for fotturister og basehoppere. Turgåere bruker turistforeningens stier, bl.a. som en del av Lysefjorden rundt. Fjellet Kjerag som stuper loddrett 1100 m ned i Lysefjorden og utsikten utover utover Lysefjorden herfra regnes å ha svært store opplevelseskvaliteter. Turgåere som tar seg ut på den hengende steinen på Kjerag og basehoppere som kaster seg utfor fjellet kan sies å ha symbolverdi for mot og dristighet. Området har funksjon som adkomst til Kjerag og en av adkomstene til turistforeningens stier i Frafjord-Espedalsheia. Kjerag har funksjon som område for basehopping. Store deler av området har også funksjon som registrert, regionalt friluftsområde. Kjerag er spesielt egnet til basehopping. Tilrettelegging Kunnskapsverdi Rødmerket turistforeningssti opp til Kjerag og videre innover turistløypenettet i Frafjord-Espedalsheia og vestover mot Forsand. Ikke vurdert. 157 Lyse Sentralnett AS

158 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet Konklusjon Det går vei opp fra Lysebotn til Øygardsstølen og videre innover Stølsdalen. Utover dette er det ikke større inngrep i området. Stor utstrekning. Området ligger relativt nær byregion med stor befolkningsvekst. Vei opp fra Lysebotn til Øygardsstølen om sommeren. P-plass ved Øygardsstølen fjellstue, og derfra rødmerkede stier. Friluftsliv: Svært stor verdi. Reiseliv: Svært stor verdi. Alle Verdivurdering med alle alternativer Generelt Bruksmuligheter Barriære Attraktivitet Identitet Konklusjon Friluftsliv Reiseliv Alle alternativ vil gå på motsatt side av Lysefjorden og vil ikke berøre Kjeragområdet. Kraftledningene vil imidlertid kunne sees fra Kjerag på 4-5 km avstand. Bruksmulighetene vil ikke endres i forhold til i dag. Kraftledningstraséen på andre siden av fjorden vil ikke medføre noen barriære på sørsiden av fjorden. Ny 420 kv ledning vil være høyere og bredere enn eksisterende 132 kv ledninger, og vil derfor bli litt mer synlig. På denne avstanden vil det imidlertid være lite trolig at Kjeragområdet blir mindre attraktivt enn i dag. Områdets identitet vurderes ikke å bli endret. Verdien for friluftsliv og reiseliv av Kjerag-området endres ikke som følge av nye kraftledninger, fordi ledningene går på motsatt siden av Lyse fjorden og avstanden er lang. Friluftsliv: Svært stor verdi. Reiseliv: Svært stor verdi Lysefjorden Forsand kommune. Området omfatter Lysefjorden, Lysebotn og fasiliteter og aktiviteter knyttet til saltvann. R Verdivurdering uten tiltak Generelt Friluftsliv Reiseliv De store, regionale friluftsområdene Sansvatnheia og Frafjord-Espedalsheia grenser til og har utsikt utover Lysefjorden. To små regionale friluftsområder (Dørvika og Helleren- Neset) er direkte knyttet til bruk av fjorden. Bruksfrekvens Lysefjorden hadde om lag besøkende i Lysefjorden turisthytte hadde 2921 overnattinger i Brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Lysefjorden har tilreisende turister fra hele verden og fra landet for øvrig i tillegg til lokale brukere. Charterturister, fiskere, kajakkpadlere m.m. Lysefjorden har blitt klassifisert med meget høy landskapsverdi (****) i Vakre landskap i Rogaland, og for friluftsliv og reiseliv henger dette sammen med stor opplevelseskvalitet. Lysefjorden må sies å ha stor symbolverdi for Rogaland og Norge som fjordland. 158 Lyse Sentralnett AS

159 Funksjon Egnethet Tilrettelegging Kunnskapsverdier Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighe t Konklusjon Fjorden er utsiktssted til Preikestolen og Kjerag, og har bl.a. funksjon som adkomstsone til Lysebotn, Flørli, Songestrand og andre utgangspunkt for friluftsliv, natur- og kulturopplevelser. Fjorden er godt egnet som turmål og reiselivsmål på grunn av sitt dramatiske landskap, og er en av de mest kjente fjordene i landet. Det arrangeres båtturer på fjorden. Lysefjordsenteret er turistinformasjon, og langs land er det tilrettelagt for å gå i land med båt i bl.a. på Lysefjorden Marina og Lysebotn Ikke vurdert. Flere kraftledninger krysser Lysefjorden i dag, to traséer fordelt på flere kabler fra Bakkafjellet til Skorene, og trasé fra Helmikstølen til Flørli. Stor utstrekning. Fjorden er 42 km lang. Området ligger nær byregion med stor befolkningsvekst. Lysefjorden er tilgjengelig med turistferje, hurtigferje, charterbåter, private både og veiadkomst bl.a. fra Forsand, Jørpeland og Lysebotn Friluftsliv: Svært stor verdi. Reiseliv: Svært stor verdi. 1.0 Verdivurdering med alternativ Generelt Bruksmulighe ter Barriære Attraktivitet Identitet Konklusjon Friluftsliv Reiseliv Alternativ 1.0 vil gå på nordsiden av Lysefjorden og ikke krysse fjorden. Bruksmulighetene vil ikke endres i forhold til i dag. Alternativet vil ikke utgjøre noen barriære av betydning for Lysefjorden. Ny 420 kv ledning vil være høyere og bredere enn eksisterende 132 kv ledninger, og vil derfor bli litt mer ruvende. Deler av ledningen vil være synlig fra fjorden, særlig mellom Songesand (800m) og Brattli (500m), men ellers vil ledningen gå et langt strekk i Daladalen og være lite synlig fra fjorden. Områdets identitet vil ikke bli endret i vesentlig grad fordi det går kraftledning i om lag samme trasé i dag. Verdien av området for friluftsliv og reiseliv vil ikke bli vesentlig redusert som følge av tiltaket. Noe verditap er likevel knyttet til opplevelseskvaliteten og økning i graden av tekniske inngrep som er synlig fra fjorden. Dette kan bidra til å gjøre området noe mindre egnet, særlig til reiseliv knyttet til naturopplevelse. Friluftsliv: Svært stor/stor verdi. Reiseliv: Stor verdi. 4.0/4.1 og 5.0/5.1 Generelt Bruks- Verdivurdering med alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1 Friluftsliv Reiseliv Alternativene 4.0/4.1 og 5.0/5.1 vil krysse Lysefjorden ved Songesand parallelt med eksisterende ledninger i dag. En av de to som krysser fjorden i dag vil rives. Traséen videre fra Fossmork mot Forsand vil ikke være synlig fra Lysefjorden. Bruksmulighetene vil ikke endres i forhold til i dag. 159 Lyse Sentralnett AS

160 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 muligheter Barriære Attraktivitet Identitet Konklusjon Eksisterende ledning kan oppfattes som en visuell barriære i dag. Denne virkningen kan bli noe forsterket når en av de eksisterende kablene byttes ut med større dimensjoner. Det er lite sannsynlig at Lysefjordens attraktivitet for turisme og friluftsliv blir vesentlig påvirket av at det kommer en kraftigere ledning i samme krysning som i dag, men når summen av tyngre tekniske inngrep øker, kan turister som kommer for å oppleve norsk fjordlandskap på sikt komme til velge de fjordene som framstår mest urørt. Områdets identitet vil ikke bli endret i vesentlig grad fordi flere eksisterende ledninger allerede krysser fjorden på samme sted i dag. Verdien av området for friluftsliv og reiseliv vil ikke bli vesentlig redusert som følge av tiltaket. Noe verditap er likevel knyttet til opplevelseskvaliteten og økning i graden av tekniske inngrep som krysser og er godt synlig fra fjorden. Dette kan bidra til å gjøre området noe mindre egnet, særlig til reiseliv knyttet til naturopplevelse. Friluftsliv: Svært stor/stor verdi. Reiseliv: Stor verdi Forsand og Tyllebakknuten Forsand kommune. Området omfatter arealene sør for Lysefjorden, nordvest for Espedalen og Vinddalen, fra Forsand til og med Flørli.. R Verdivurdering uten tiltak Generelt Bruksfrekvens Brukere Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Opplevelseskvaliteter Kunnskapsverdier Inngrep Friluftsliv Reiseliv Området har to små, regionale friluftslivsområder nede ved Lysefjorden (Dørviga) og Høgsfjorden (Forsandhagen), men ellers ingen større områder registrert for friluftsliv. Flørli turiststasjon hadde omlag 5000 besøkende i 2012, mot 3500 i personer overnattet på Flørli turiststasjon, mens 203 overnattet på Flørlistølen. Turister som kommer sjøveien til Flørli, turgåere som bruker turistforeningens stier, bl.a. som en del av Lysefjorden rundt. Besøkende til fortidslandsbyen Landa. Hytteeiere og lokale brukere av turkart som kommunen har laget og lagt på kommunens hjemmesider. Bl.a. kulturbygda Flørli med trapp opp langs rørgata til tidligere kraftstasjon, fortidslandsbyen Landa. Turterreng og utsikt fra topper i området, bl.a Tyllebakknuten (858 moh), Tindefjellet (846 moh.), Sollifjellet (564 moh) og Uburen (440 moh). Store og små vann, bl.a. Store Hellersvatnet. Sju kulturmiljøer og et fornminne beskrevet i utredning om kulturminner og kulturmiljø (Idsøe, R. 2013) Ikke vurdert. Ikke vurdert. Kortreist turområde for befolkningen i kommunesenteret Forsand. Noe skiutfart i Vinddalen og Skrøyla ved Fossmork når det er tilstrekkelig med snø. Rødmerkede turistforeningsstier, og turistforeningen har fire ubetjente turisthytter (Flørli turiststasjon, Flørlistølen, Skåpet og Vinddalen). Kultur og historie knyttet til Flørli og Landa m.m. To eksisterende 132 kv-kraftledninger går mer eller mindre parallelt gjennom området i dag. Flere hyttefelt avmerket i Forsand kommunes arealplankart ligger innenfor området, ved Eidavatnet, Fossmork, Haukali, Oaland og Rossavika. Kommunesenteret Forsand og spredt boligbebyggelse i området. Veier i området. 160 Lyse Sentralnett AS

161 Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighe t Konklusjon Stor utstrekning. Området ligger nær byregion med stor befolkningsvekst. Det går veier fra Forsand innover til Fossmork, Haukali og Oaland. Flørli tilgjengelig med båt, kano og kajakk fra fjorden. Friluftsliv: Middels/stor verdi. Reiseliv: Middels/stor verdi 4.0/4.1 og 5.0/5.1 Verdivurdering med alternativene 4.0/4.1 og 5.0/ Generelt Friluftsliv Reiseliv Traséen som leder til alternativene 4.0/4.1 og 5.0/5.1 vil gå gjennom området fra Skoren ved Lysefjorden til Uburen ved Høgsfjorden. Traséen vil med enkelte unntak i hovedsak gå i samme trasé som eksisterende ledninger, og den ene av disse vil bli revet. Ledningen krysser flere turstier som går østover fra Fossmork. Her går traséen også nær hytter ved Endrane ved Fossmork. Turstier går til dels langsmed og under eksisterende og ny kraftledning helt fra Fossmork til Oaland. Uburen (440) er turmål og utsiktspunkt i nærområdet til Forsand. Den nye kraftledningen vil erstatte den nordligste av ledningstraséene som går over denne toppen i dag. Bruksmulighe ter Barriære Attraktivitet Identitet Konklusjon Traséen vil gå ca. 800 m fra fortidslandsbyen Landa, i parallell trasé med dagens ledning. Bruksmulighetene vil ikke endres i forhold til i dag. Eventuelle nye anleggsveier kan imidlertid gjøre områder egnet for friluftsliv og turisme mer tilgjengelig enn i dag. Kraftledningstraséen vil ikke medføre noen vesentlig fysisk barriære, men traséen kan oppleves som en økt visuell barriære for utsikt fra turstiene, turmålene og hyttene som blir liggende i umiddelbar nærhet. Ny 420 kv ledning vil være høyere og bredere enn eksisterende 132 kv ledninger, og vil derfor fremstå mer synlig og ruvende. Opplevelsesverdien av landskapet og omgivelsene som har betydning for rekreasjon kan bli noe redusert, og området kan derfor bli noe mindre attraktivt å ferdes i. Sammenlignet med å legge ny trasé i et urørt område antas imidlertid reduksjonen i attraktivitet være liten. Områdets identitet antas ikke å bli vesentlig endret fordi det går kraftledninger i om lag samme trasé i dag. Verdien av området for friluftsliv og reiseliv vil reduseres som følge av tiltaket. Verditapet er først og fremst knyttet til opplevelseskvaliteten og økning i graden av tekniske inngrep. Dette vil igjen gjøre området noe mindre egnet til friluftsliv og reiseliv. Friluftsliv: Middels verdi. Reiseliv: Middels verdi Jørpelandsheia, Moslifjellet og Preikestolen Strand kommune og Forsand kommune. Området omfatter arealene mellom Jørpeland/Jørpelandsåna og Brattliknuten, og innbefatter Preikestolen, Moslifjellet og arealene på østsiden av Botnefjorden. R Verdivurdering uten tiltak Friluftsliv Reiseliv 161 Lyse Sentralnett AS

162 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Generelt Bruksfrekvens Brukere Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Opplevelseskvaliteter Kunnskapsverdier Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighe t Konklusjon Området omfatter Preikestolen og de regionalt viktige friluftsområdene Vatne/Torsnes, Jørpelandsheia, Furuneset, vestlige deler av Lyngsheia, sørvestlige deler av Sandvatnheia. På Preikestolen var det besøkende i 2012 og På Preikestolen fjellstue, Preikestolen Basecamp og Veslebu overnattet til sammen personer i Lokale, regionale, nasjonale og internasjonale turister. Turgåere som bruker turistforeningens stier, særlig til Preikestolen. Tilreisende til Preikestolen fjellstue. Lokale og regionale brukere fra Jørpeland på stiene i Jørpelandsheia (bl.a. Nonsknuten, Husafjellet med mer). Terrengsyklere. Fiskere i Jørpelandsåna. Preikestolen har stor naturopplevelseskvalitet og er en stor turistattraksjon i dette området. Utsikt fra andre topper bl.a. Moslifjellet (718 moh) og Øykjafjellet (492 moh). Større vann som Moslivatnet og Svortingvatnet. Fiske i Jørpelandsåna. Fem kulturmiljøer og bygningsmiljøer er beskrevet i utredning om kulturminner og kulturmiljø. Preikestolen som turmål med sitt loddrette 1000 m høye stup ned i Lysefjorden må sies å ha symbolverdi for turgåere som turmål og turister som naturattraksjon. Store deler av området er registrert som regionalt viktig friluftsområde. Området har også funksjon som adkomst til Preikestolen. Preikestolen kan sies å være spesielt egnet som utsiktpunkt utover Lysefjorden. Et nettverk av rødmerkede turistforeningsstier og andre løyper. To ubetjente turisthytter Veslebu og bakken gard) og Preikestolen fjellstue (betjent). Ikke vurdert utover dagens bruk. Eksisterende kraftlinje går gjennom området i dag. Flere mindre hyttefelt ved Moslivatnet avmerket i kommuneplankartet til Strand kommune ligger innenfor området. Det går vei til Preikestolen fjellstue og Moslivatnet Stor utstrekning. Området ligger nær byregion med stor befolkningsvekst. Det går vei til Preikestolen fjellstue og Moslivatnet. P-plass ved fjellstua. Stier fra Jørpeland langs Jørpelandsåna og opp mot turområdene rund Svortingsvatnet m.m. Friluftsliv: Svært stor verdi. Reiseliv: Svært stor verdi. 1.0 Verdivurdering med alternativ Generelt Bruksmulighe ter Barriære Friluftsliv Reiseliv Alternativ 1.0 vil både krysse og delvis følge rødmerkede turistforeningsløyper og andre turstier i området. Traséen vil i hovedsak gå helt parallelt med eksisterende kraftlinje gjennom området, men med to unntak: Ved Bratteli legges den noe lengre opp i lia og dermed noen meter lenger bort fra turisthytta Bakken gard. Mot Jørpeland legges ny trasé over Nonsknuten mot Jøssang, i stedet for å følge eksisterende trasé i vinkel ned til Jørpelandslåna først. Denne traséen vil gå over stiene rundt Nonsknuten og være mer synlig fra turmålet Øykjafjellet. Alternativet medfører ny kraftledning ned i lia over Jøssang, anleggelse av muffehus og videre sjøkabel til Stavanger. Bruksmulighetene vil ikke endres i forhold til i dag. Eventuelle nye anleggsveier kan imidlertid gjøre områder som er egnet for friluftsliv og turisme, mer tilgjengelig enn i dag. Kraftledningstraséen vil ikke medføre noen vesentlig fysisk barriære, men traséen kan oppleves som en økt visuell barriære for utsikt fra turstiene og turmålene som blir liggende i umiddelbar nærhet. 162 Lyse Sentralnett AS

163 Attraktivitet Identitet Konklusjon Ny 420 kv ledning vil være høyere og bredere enn eksisterende 132 kv ledning, og vil derfor fremstå mer synlig og ruvende. Avstanden fra Preikestolen til ledningstraséen vil bli ca. 2,7 km på det nærmeste, og ledning og master vil delvis være synlig. Fra Preikestolhytta vil traséen ikke være synlig. Opplevelsesverdien av landskapet og omgivelsene ellers som har betydning for rekreasjon vil bli noe redusert, og området nær kraftledningen vil trolig derfor bli noe mindre attraktivt å ferdes i. Særlig kan dette gjelde stiene ved Nonsknuten der traséen blir ny i et strekk på ca 1,8 km. Sammenlignet med å legge ny trasé i et urørt område antas imidlertid reduksjonen i attraktivitet være moderat. Sjøkabelen vil ikke være synlig fra land eller sjøen. Nytt muffehus ved Jøssang vil forsterke inntrykket av tekniske inngrep synlig fra sjøen, men det er lite sannsynlig at muffehuset vil påvirke attraktiviteten til strandområdene i nærheten. Områdets identitet antas ikke å bli vesentlig endret. Verdien av området for friluftsliv og reiseliv vil reduseres som følge av tiltaket. Verditapet er først og fremst knyttet til opplevelseskvaliteten og økning i graden av tekniske inngrep i et stort og viktig regionalt friluftsområde. Områdene nær traséen vil bli mindre egnet til friluftsliv og reiseliv. Reduksjonen i verdi gjelder i mindre grad rundt Preikestolen pga. avstanden til ledningstraséen. Friluftsliv: Stor verdi. Reiseliv: Stor verdi. Fotovisualisering av alt. 1.0 sett fra stien til Preikestolen akkurat der denne når kanten av Lysefjorden. Fotovisualisering av alt. 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1 sett fra Preikestolen. 163 Lyse Sentralnett AS

164 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Storaberget og Vårlivarden Sandnes kommune. Området omfatter områdene øst for Hommersåkveien bort til Mai 2013 Høgsfjorden og sør til og med Storaberget. I området ligger Vårlivarden og Maudland. R Verdivurdering uten tiltak Generelt Bruksfrekvens Brukere Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Opplevelseskvaliteter Kunnskapsverdier Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighe t Konklusjon Friluftsliv Reiseliv Området omfatter flere regionalt viktige friluftsområder: Storaberget-Vårlivarden som dekker store deler av området, Mauland som er nærturområde for Hommersåk, og Eikelid som delvis inngår i Storaberget-Vårlivarden. Engjavika og Eskelandsholmane ved Høgsfjorden er statlig sikra friluftsområder. Nord for Dreggjavika ligger et lite INONområde (1-3 km). Store deler av dette området er avsatt til regional grøntstruktur og søndre deler er avsatt til Markaområde og i kommuneplan for Sandnes kommune Store deler av denne delen av Sandnes kommune er friluftsområde for Sandnes og Stavanger. Sterk vekst og utbyggingsstrukturen i disse kommunene har medført stor økning i bruken av områdene de siste årene) Storparten av brukerne er dagsturister det ikke finnes eksakte tall for. Den ubetjente turisthytta Nodhagen hadde 417 overnattinger i Befolkningen i Hommersåk og Riska, og ellers fra Sandnes og Stavanger kommune. Hele området er dekket av en rekke O-kart (Vårlivarden, Lundekvam, Eltravåg, Lauvås m.fl.) Utsikt fra Vårlivarden (387 moh.), Storaberget (342 moh), og bl.a.torenipen (308 moh.). Klatrefelt ved Bersagel. Bygdeborger på Storaberget. To kulturmiljøer beskrevet i utredning om kulturminner og kulturmiljø (Idsøe, R. 2013). Flerer mindre vann i områder. Ikke vurdert. Registrert, regionalt viktig friluftsområde sentralt i region med stor befolkningsvekst. Kortreist turområde for store befolkningsgrupper i Sandnes og Stavanger. Maudland spesielt egnet til nærturterreng for Hommersåk. Klatrefeltet ved Bersagel spesielt egnet til klatring. Det går merkede turstier opp på Vårlivarden, og i området for øvrig er det et nettverk av stier. Stavanger turistforening har en ubetjent hytte (Nodhagen) ved Bersagel. Klatrefelt med 60 ruter ved Bersagel. En rekke O-kart dekker store deler av området. Ikke vurdert. Tettstedet Hommersåk, veier i området, flere hytteområder i strandsonen avmerket i kommuneplankartet og ellers spredte bolighus og hytter. 50 kv kraftledning går fra Hommersåk og SØ gjennom området, ellers lite inngrep i sentrale deler av området. Stor utstrekning. Området ligger i region med stor befolkningsvekst. God tilgjengelighet fra flere kanter fra seks ulike startsteder. Kystsone tilgjengelig med båt. Friluftliv: Stor/svært stor verdi Reiseliv: Middels verdi 164 Lyse Sentralnett AS

165 4.0/4.1 Verdivurdering med alternativ 4.0/ Generelt Attraktivitet Identitet Konklusjon Friluftsliv Reiseliv Alternativ 4.0/4.1 går gjennom sørlige deler av det regionalt viktige friluftsområdet Storaberget-Vårlivarden. Traséen går mellom Alisfjellet/Storaberget og Torenipen, men berører ikke Vårlivarden eller Maudland. Bruksmulighetene vil ikke endres i forhold til i dag. Eventuelle nye anleggsveier kan imidlertid gjøre områder som er egnet for friluftsliv og turisme, mer tilgjengelig enn i dag. Den nye kraftledningstraséen vil ikke medføre noen vesentlig fysisk barriære, men traséen kan oppleves som en visuell barriære for utsikt fra Storaberget, Alisfjellet og Torenipen. Kraftledningen vil være synlig fra fra Storaberget (0,9 km), Alisfjellet (0,5 km) og Torenipen (0,3 km) og kan medføre at disse toppene blir noe mindre attraktive som turmål. Ledningen vil gå delvis over eller tett ved Bratthetlandstjørna der det er noe hyttebebyggelse. Disse områdene vil få tyngre inngrep som kan redusere naturopplevelsen og dermed attraktiviteten. Traséen vil være lite synlig fra Vårlivarden (2.5 km). Arealene langs traséen vil endre identitet fra område med få tekniske inngrep til område med eller nær tyngre tekniske inngrep. Verdien av området for friluftsliv og reiseliv vil reduseres som følge av tiltaket.trasèen går gjennom et regionalt viktig friluftsområde, og dette vil bli mindre egnet til friluftsliv og reiseliv. Verditapet er først og fremst knyttet til opplevelseskvaliteten og økning i graden av tekniske inngrep i sørlig del av området, og ikke viktige områder som Vårlivarden og Maudland, som ligger lenger nord. Friluftsliv: Stor/middels verdi Reiseliv: Middels/liten verdi Ims-Lutsivassdraget med Sviland Sandnes kommune. Området omfatter Lutsivatnet, Kyllesvatnet, Storavatnet, Imsvatnet, Eikelivatnet, Dyrafjellet og Nonsknuten. R Verdivurdering uten tiltak Generelt Bruksfrekvens Brukere Bruksmuligheter Barriære Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Friluftsliv Reiseliv Store deler av området omfattes av det regionale friluftsområdet Ims-Lutsivassdraget. Statlig sikra friluftsområder på Alsvik og Breiholmen. Nedbørfeltet omfattes av Verna vassdrag. Store deler av området avsatt til Markaområde og regional grøntstruktur i kommuneplan for Sandnes kommune Store deler av området er friluftsområde for Sandnes og Stavanger. Sterk vekst og utbyggingsstrukturen i disse kommunene har medført stor økning i bruken av områdene de siste årene. Befolkningen i Sandnes og Stavanger kommune. Deler av området er dekket av en rekke O-kart (Dansen, Øygjafjellet, Alsvik, Svartemyr). Fiske, bading, kano- og kajakkpadling båtliv med mer i vassdraget. To verneområder for fugl ved Kyllesvannet og Grunningen. Utsikt fra Dyrafjellet (484 moh.) Flere sammensatte kulturmiljøer og fornminner beskrevet i utredning om kulturminner og kulturmiljø (Idsøe, R. 2013). Ikke vurdert utover at området er registrert som et viktig, regionalt friluftsområde. Registrert, regionalt viktig friluftsområde sentralt i region med stor befolkningsvekst. 165 Lyse Sentralnett AS

166 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Egnethet Tilrettelegging Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet Konklusjon Et stort, sammenhengende vassdrag som gjør området spesielt egnet til padling og vannaktiviteter. Klatrefelt ved Sporaland. En rekke O-kart dekker store deler av området. Tilrettelagt for bading, fiske og bruk av båt. To naturreservater for fugl i området, ellers ikke vurdert. Flere veier i området. Spredte hytter og bolighus. Tre 132 kv kraftledninger fra Lysebotn går gjennom den sørlige delen av området, og en 50 kv ledning går i østlige del fra Dyrafjellet og over Eikelivatnet. Pukkverk på Husafjellet. Stor utstrekning. Området ligger i region med stor befolkningsvekst. God tilgjengelighet fra flere veier i området. Flere stier i området. Strandkanten tilgjengelig med båt, kano og kajakk. Friluftsliv: Svært stor/stor verdi Reiseliv: Middels/stor verdi 4.0/4.1 Verdivurdering med alternativ 4.0/ Generelt Kunnskapsverdier Inngrep Bruksmuligheter Barriære Attraktivitet Identitet Konklusjon Friluftsliv Reiseliv Alternativ 4.0/4.1 medfører at ny 420 kv ledning vil gå mellom Eikelivatnet og Imsvatnet der det ikke går kraftledning i dag. Mellom Imsvatnet og Dyrafjellet går traséen parallelt med eksisterende 50 kv ledning. Bruksmulighetene vil ikke endres i forhold til i dag. Den nye kraftledningstraséen vil ikke medføre noen vesentlig fysisk barriære, men traséen kan oppleves som en visuell barriære for utsikt fra turstiene og turmålene som delvis blir liggende under eller rett ved den nye kraftledningen. Kraftledningen vil krysse et nettverk av turstier ved Imsvatnet. Ledningen kommer nært opptil merket sti ved Dyrafjellet. Disse rekreasjonsområdene vil få inngrep tett på som reduserer naturopplevelsen og dermed minker attraktiviteten. Områdene nær trasèen vil endre identitet fra å være områder med mindre tekniske inngrep til områder med tyngre tekniske inngrep. Dette vil bl.a gjelde Imsvatnet, Eiklivatnet, Horvetjørna og Dyrafjellet. Verdien av området for friluftsliv og reiseliv vil reduseres som følge av tiltaket. Hele området som berøres av trasèen er registrert som viktig, regionalt friluftsområde. Områdene nær traséen vil bli mindre egnet til friluftsliv og reiseliv. Verditapet er først og fremst knyttet til opplevelseskvaliteten og økning i graden av tekniske inngrep ved Imsvatnet, Eikelivatnet og Horvetjørna. Viktige områder som Lutsivatnet og Storavatnet ligger mer enn 1 km fra og får ikke samme verditapet. Friluftsliv: Stor/middels verdi. Reiseliv: Middels/liten verdi. 166 Lyse Sentralnett AS

167 5.0 Verdivurdering med alternativ Generelt Attraktivitet Identitet Konklusjon Friluftsliv Reiseliv Alternativ 5.0 medfører at ny 420 kv ledning på ca. 4,5 km vil gå gjennom et område fra Sporaland til Klubben i Lutsivatnet der det ikke går kraftledning i dag. Bruksmulighetene vil ikke endres i forhold til i dag. Den nye kraftledningstraséen vil ikke medføre noen vesentlig fysisk barriære, men traséen kan oppleves som en visuell barriære for utsikt fra Øykjafjellet (372 moh), turstiene, turmål og flere hytter i nærheten. Kraftledningen vil være synlig fra Øykjafjellet (0,6 km) og krysse flere stier. Muffehus vil være synlig for de som ferdes med båt, kano og kajakk på Lutsivannet, fra hytter og holmer som er mye i bruk til rekreasjon. Disse tekniske inngrepene kan redusere naturopplevelsen og dermed minke attraktiviteten som rekreasjonsområde og hytteområde. Området mellom Rv 316 og Klubben i Lutsivatnet vil til en viss grad endre identitet fra å være et område med få tekniske inngrep til område med tyngre tekniske inngrep. Verdien av området for friluftsliv og reiseliv vil reduseres som følge av tiltaket. Områdene nær traséen vil bli mindre egnet til friluftsliv og reiseliv. Verditapet er først og fremst knyttet til opplevelseskvaliteten og økning i graden av tekniske inngrep i området ved Øykjafjellet, Lutsivatnet og Storavatnet. Friluftsliv: Middels verdi. Reiseliv: Middels/liten verdi. 5.1 Verdivurdering med alternativ Generelt Bruksmuligheter Barriære Bruksmuligheter Barriære Attraktivitet Identitet Konklusjon Friluftsliv Reiseliv Alternativ 5.1 medfører at ny 420 kv ledning på ca. 1,4 km vil gå fra Skjelbreid til Kyllesvatnet i et område der det ikke går kraftledning i dag. Bruksmulighetene vil ikke endres i forhold til i dag. Den nye kraftledningstraséen vil ikke medføre noen vesentlig fysisk barriære, men traséen kan oppleves som en visuell barriære for utsikt fra Skrussfjellet (303 moh), Kyllesvatnet, friluftsområdet Alsvik, turstiene og andre turmål i nærheten. Kraftledningen vil være synlig fra Skrussfjellet (0,8 km) og turstien hit (150 m). Rekreasjonsområdene vil få inngrep som reduserer naturopplevelsen og dermed kan minke attraktiviteten. Strekningen mellom Skjelbreid og Kyllesvatnet vil til en viss grad endre identitet fra å være et område med få tekniske inngrep til område med tyngre tekniske inngrep. Verdien av området for friluftsliv og reiseliv vil bli redusert som følge av tiltaket. Områdene nær traséen vil bli mindre egnet til friluftsliv og reiseliv. Verditapet er først og fremst knyttet til opplevelseskvaliteten og økning i graden av tekniske inngrep i området rundt strekningen fra Skjelbrei til Kyllesvatnet. Friluftsliv: Stor verdi. Reiseliv: Middels verdi. 167 Lyse Sentralnett AS

168 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai Bymarka/Lifjell Sandnes kommune. Området omfatter Bymarka med Lifjellet, Skjørestadfjellet, Dalsnuten og Gramstad. R Verdivurdering uten tiltak Generelt Bruksfrekvens Brukere Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet Konklusjon Friluftsliv Reiseliv Store deler av området omfattes av de regionale friluftsområdene Skjørestad-Lifjell og Bymarka. Statlig sikra friluftsområder på Dalsnuten og Gramstad. Store deler av området avsatt til Markaområde og regional grøntstruktur i kommuneplan for Sandnes kommune Området er friluftsområde for Sandnes og Stavanger. Sterk vekst og utbyggingsstrukturen i disse kommunene har medført stor økning i bruken av områdene de siste årene (Eli Viten pers. medd.). Storparten av brukerne er dagsturister det ikke finnes eksakte tall for. I motbakkeløp «Dalsnuten 323» deltok 192 deltakere i Befolkningen i Sandnes og Stavanger kommune. Nesten hele området er dekket av ulike O-kart (bl.a. Lifjell, Dale, Hengeto og Kubbetjørn). Utsikt fra Skjørestadfjell (342 moh.), Dalsnuten (323 moh.) og Lifjellet (202 moh.) mot Gandsfjorden, Riskafjorden, Stavanger og Sandnes. Et kulturmiljø og et bygningsmiljø beskrevet i utredning om kulturminner og kulturmiljø (Idsøe, R. 2013). Ikke vurdert utover at området er registrert som et viktig, regionalt friluftsområde. Registrert, regionalt viktig friluftsområde sentralt i region med stor befolkningsvekst. Godt egnet til kortreist turområde for store befolkningsgrupper i Sandnes og Stavanger. Et nettverk av merkede stier i hele området. En rekke O-kart dekker store deler av området. Ikke vurdert. Gårder, noe bebyggelse og veier i området. Flere mindre kraftledninger. Skytebane ved Vatneleiren. Stor utstrekning. Området ligger i region med stor befolkningsvekst. God tilgjengelighet fra flere veier i området. Kort vei fra bybebyggelsen i Stavanger og Sandnes. Friluftsliv: Stor/svært stor verdi. Reiseliv: Middels verdi 4.0/4.1 og 5.0/5.1 Generelt Opplevelseskvaliteter Kunnskapsverdier Inngrep Bruksmuligheter Verdivurdering med alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1 Friluftsliv Reiseliv Alternativene medfører at ny 420 kv ledning vil gå over den østlige toppen av Skjørestadfjell, videre i lia øst for Lifjell og ned til Sandviga der ledningen fortsetter via muffeanlegg til sjøkabel til Mariero i Stavanger. Bruksmulighetene vil ikke endres i forhold til i dag. 168 Lyse Sentralnett AS

169 Barriære Attraktivitet Identitet Konklusjon Den nye kraftledningstraséen vil ikke medføre noen vesentlig fysisk barriære, men traséen kan oppleves som en visuell barriære for utsikt, særlig fra toppen av Skjørestadfjell (<0,2 km) og Lifjellet (0,4 km) og fra turstiene som delvis blir liggende under eller rett ved den nye kraftledningen. Bymarka vil få et nytt, tyngre inngrep synlig fra utsiktspunkter og turstier som vil redusere naturopplevelsen og dermed minker attraktiviteten som rekreasjonsområdene. Sandvika ved Li kan bli mindre attraktiv i ferdes i som følge av tyngre tekniske anlegg i form av muffehus og kraftledning ned fra fjellet. Deler av Bymarka vil til en viss grad endre identitet fra å være et område med mindre tekniske inngrep til område med tyngre tekniske inngrep. Verdien av området for friluftsliv og reiseliv vil bli betydelig redusert som følge av tiltaket. Områdene nær traséen vil bli mindre egnet til friluftsliv og reiseliv. Verditapet er først og fremst knyttet til opplevelseskvaliteten og et nytt, stort teknisk inngrep gjennom en stor del av det regionale friluftsområdet Skjørestadfjell-Lifjell. Inngrepet vil gjøre dette området mindre egnet til friluftsliv- og reiselivsakitviteter. Friluftsliv Stor /middels verdi Reiseliv: Middels/liten verdi Kvelvafjellet-Bynuten Sandnes kommune. Området omfatter Bynuten, Kvelvane Selvigstakken, Rullefjellet og Tengesdalsvatnet. R Verdivurdering uten tiltak Generelt Bruksfrekvens Brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Friluftsliv Reiseliv Store deler av området omfattes av de regionale friluftsområdene Kvelvafjellet-Bynuten, østlige deler av Ims-Lutsivassdraget. Tengesdalsvatnet øst, Tengesdalsvatnet vest og Osaland utgjør statlige sikrede friluftsområder og vannet omfattes videre av Verna vassdrag. Foreknuten ved Høgsfjorden er vernet som gammel, urørt, kystprega sørlig furuskog. Storparten av området er avsatt til LNF-område i Sandnes kommunes kommuneplan. Store deler av området er friluftsområde for Sandnes og Stavanger. Sterk vekst og utbyggingsstrukturen i disse kommunene har medført stor økning i bruken av områdene de siste årene (Eli Viten pers. medd.) Befolkningen i Sandnes og Stavanger kommune. Deler av området er dekket av O-kart (Tengesdalslia, Håfjell, Dansen). Utsikt fra Bynuten (671 moh.), Selvigstakken (598 moh.) og flere andre topper. Naturvernområde med gammel barskog. Tilrettelagt badeområde og fiske ved Tengesdalsvatnet. Fiske ved tjern ved Bynuten og Svihusvatnet. Fire lokaliteter med hhv fornminne, kulturmiljø, gravhaug og fredet bygningsmiljø beskrevet i utredning om kulturminner og kulturmiljø (Idsøe, R. 2013) Ikke vurdert. Ikke vurdert. Godt egnet til kortreist turområde for store befolkningsgrupper i Sandnes og Stavanger. Tengesdalsvatnet er godt egnet for bading og er statlig sikra bl.a. til dette formålet. Merkede turstier i området. En rekke O-kart dekker store deler av området. Tilrettelagt for bading. 169 Lyse Sentralnett AS

170 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Kunnskapsverdier Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet Konklusjon Naturreservat med gammelskog i området, ellers ikke vurdert. Flere veier i området. Spredte hytter og bolighus. Hytteområde i Selvikvågen avsatt i Sandnes kommunes kommuneplan. Tre 132 kv kraftledninger fra Lysebotn går gjennom området, og en 50 kv ledning går nordover forbi Dyrafjellet. Stor utstrekning. Ikke vurdert utover dagens bruk. God tilgjengelighet fra flere veier i området, og særlig fra P-plass ved Rv Mange stier i området. Friluftsliv: Stor/svært stor verdi. Reiseliv: Middels verdi 4.0 Verdivurdering med alternativ Generelt Bruksmuligheter Barriære Attraktivitet Identitet Konklusjon Friluftsliv Reiseliv Alternativ 4.0 medfører at ny 420 kv ledning vil gå fra Høgsfjorden til Tengesdalsvatnet og Dyrafjellet der det ikke går kraftledning i dag. Traséene går ikke gjennom arealer registrert som regionale friluftsområder, men vil være synlig fra nordlige deler av det regionale friluftsområdet Kvelvafjellet-Bynuten. Bruksmulighetene vil ikke endres i forhold til i dag. Den nye kraftledningstraséen vil ikke medføre noen vesentlig fysisk barriære, men traséen kan oppleves som en visuell barriære for utsikt fra Rullefjellet (0,5 km), Nonsknuten (0,6) og Dyrafjellet (0,8 km). Ledningen kommer nært opptil merket sti ved Dyrafjellet og går over en sti fra Selvikvågen. Opp for Selvikvågen blir det altså en ny, stor kraftledning som erstatter en av de to ledningene som allerede går over dalen i dag. Ny 420 kv ledning vil være høyere og bredere enn eksisterende 132 kv ledning, og vil derfor fremstå mer synlig og ruvende. Opplevelsesverdien av landskapet og omgivelsene som har betydning for rekreasjon kan bli noe redusert, og området kan derfor bli noe mindre attraktivt å ferdes i. Området der ny ledning kommer vil til en viss grad endre identitet fra å være et område uten særlige tekniske inngrep til område med tyngre tekniske inngrep. Verdien av området for friluftsliv og reiseliv vil bli redusert som følge av tiltaket. Områdene nær traséen vil bli mindre egnet til friluftsliv og reiseliv. Verditapet er først og fremst knyttet til opplevelseskvaliteten og et nytt, stort teknisk inngrep mellom Høgsfjorden og Tengesdalsvatnet. Inngrepet vil gjøre dette området mindre egnet til friluftsliv- og reiselivsakitviteter. Friluftsliv: Stor/middels verdi. Reiseliv: Middels/liten verdi. 4.1 Verdivurdering med alternativ Generelt Bruksmuligheter Friluftsliv Reiseliv Alternativ 4.1 medfører at ny 420 kv ledning vil dreie nordover fra eksisterende trasé fra Lyse og gå parallelt med eksisterende 50 kv kraftledning forbi Tengesdalsvatnet. Bruksmulighetene vil ikke endres i forhold til i dag. 170 Lyse Sentralnett AS

171 Barriære Attraktivitet Identitet Konklusjon Den nye kraftledningen vil ikke medføre noen vesentlig fysisk barriære, men blir mer ruvende enn dagens ledning, og vil oppleves som en ekstra visuell barriære for utsikt fra Undeknuden (< 0,4 km) og fra turstiene som krysser kraftledningen. Rekreasjonsområdet nær denne traséen vil få et ekstra teknisk inngrep som reduserer naturopplevelsen og dermed kan minke attraktiviteten. Kraftledningen kommer ganske nær strandsonen med badeplass ved Tengesdalsvatnet øst (250 m), men ledningen vil ikke berøre utsikten fra strandkanten utover vannet. Områdets identitet vil ikke endres i vesentlig grad. Traséen er allerede preget av en mindre kraftledning. Verdien av området for friluftsliv og reiseliv vil bli noe redusert som følge av tiltaket. Områdene nær traséen vil bli mindre egnet til friluftsliv og reiseliv. Verditapet er først og fremst knyttet til opplevelseskvaliteten og økning i graden av tekniske inngrep mellom Svidheia og Tengesdalsvatnet. Inngrepet vil gjøre dette området mindre egnet til friluftsliv- og reiselivsaktiviteter. Friluftsliv: Stor/middels verdi. Reiseliv: Middels/liten verdi. 5.0 Verdivurdering med alternativ Generelt Bruksmuligheter Barriære Attraktivitet Identitet Konklusjon Friluftsliv Reiseliv Alternativ 5.0 medfører at ny 420 kv ledning vil gå mer eller mindre parallelt med eksisterende ledninger fra Lysebotn i dag. Det blir ingen traséer gjennom «nye» områder, men ny og eksisterende ledning går gjennom store deler av det regionale friluftsområdet Kvelvafjellet-Bynuten. En av ledningene saneres for å gi plass til ny og større ledning. Bruksmulighetene vil ikke endres i forhold til i dag. Den nye kraftledningstraséen vil ikke medføre noen vesentlig fysisk barriære, men i sum kan tre store, parallelle kraftledninger øke opplevelsen av en visuell barriære fra turstiene som krysser traséene, og toppene som er turmål i dette område. Kraftledningen vil være synlig fra bl.a. Selvigstakken (0,7 km) og Bynuten (1,5 km) og krysse flere stier. Ny 420 kv ledning vil være høyere og bredere enn eksisterende 132 kv ledninger, og vil derfor fremstå mer synlig og ruvende. Opplevelsesverdien av landskapet og omgivelsene som har betydning for rekreasjon kan bli noe redusert, og området kan derfor bli noe mindre attraktivt å ferdes i. Sammenlignet med å legge ny trasé i et urørt område antas imidlertid reduksjonen i attraktivitet være liten. Områdets identitet vurderes ikke å bli vesentlig endret. Verdien av området for friluftsliv og reiseliv vil bli redusert som følge av tiltaket. Områdene nær traséen vil bli mindre egnet til friluftsliv og reiseliv enn de er i dag som følge av at tre store, parallelle, tekniske inngrep går gjennom hele området. Verditapet er knyttet til opplevelseskvaliteten og økning i graden av tekniske inngrep gjennom hele delområdet. Inngrepet vil gjøre dette området mindre egnet til friluftsliv- og reiselivsaktiviteter. Friluftsliv: Stor/middels verdi. Reiseliv: Middels/liten verdi. 171 Lyse Sentralnett AS

172 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai Stokkavatnet Stavanger kommune. Området omfatter Stora Stokkavatnet med strandsone og grøntarealer og Stølaheia R Verdivurdering uten tiltak Generelt Bruksfrekvens Brukere Symbolverdi Friluftsliv Reiseliv Arealene rundt Stora Stokkavatnet er nesten i sin helhet registrert som regionale friluftsområder og statlig sikra friluftsområder. Helårs nærturområde til en stor del av befolkingen i Stavanger by personer daglig på fine dager. Nærturområde til en stor del av befolkingen i Stavanger by. Svært mye i bruk av skoler, barnehager og speidere. Utsikt utover vannet, fugleliv, variert kantvegetasjon. Padling, roing og bading. Ikke vurdert. Funksjon Egnethet Tilrettelegging Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet Konklusjon Ikke vurdert. Området er i kraft av sin sentrale beliggenhet og størrelse spesielt egnet som turområde uten gode alternativer i like kort avstand til byen. Tursti med belysning rund hele vannet. Golfbane og uværskur med benker, grue og toalett. Ikke vurdert. Eksisterende transformatorstasjon i Stølaheia i dag. Veier og bebyggelse i umiddelbar nærhet. Turstien rundt vannet er 8,2 km lang er det største turområdet i Stavanger (ref. Ut.no) Ikke vurdert utover dagens bruk. Adkomst i form av tursti ned til og rundt vannet. Friluftsliv: Stor/svært stor verdi. Reiseliv: Middels/stor verdi Alle Verdivurdering med alle alternativ Generelt Opplevelseskvaliteter Kunnskapsverdier Inngrep Bruksmuligheter Barriære Attraktivitet Identitet Friluftsliv Reiseliv Kraftledningen tenkes lagt i kabel i grøft og i sjøkabel under Stora Stokkavatnet, alternativt i tunnel helt fram til Stølaheia. Eneste virkning i dette området er at transformatorstasjonen i Stølaheia vil måtte utvides. Bruksmulighetene vil ikke endres i vesentlig grad i forhold til i dag. Utvidelsen av trafostasjonen medfører imidlertid at arealbehovet øker fra 23 daa til ca. 70 daa, og dette arealet ligger innenfor registrert regionalt friluftsområde. Eksisterende vei vest for dagens stasjon må legges om, men dette utgjør ingen barriære for friluftsliv i området. Transformatorstasjonsområdet vil bli utvidet i forhold til i dag, men arealet utgjør en liten andel av det store friluftsområdet rundt vannet. Friluftslivverdiene rundt Stora Stokkavatnet vurderes ikke å bli mindre attraktive som følge av den nye trafoen, men arealet som beslaglegges til dette formålet vil øke. Områdets identitet vil ikke bli vesentlig endret. 172 Lyse Sentralnett AS

173 Konklusjon Verdien av området for friluftsliv vil bli noe redusert som følge av tiltaket. Verditapet er knyttet til opplevelseskvaliteten og økning i størrelsen på tekniske inngrep ved Stokkavatnet. Inngrepet vil gjøre dette området litt mindre egnet til friluftslivsaktiviteter. Størrelsen på trafostasjonen ved Stokkavatnet vil trolig ha lite å si når man ser Stavanger som reisemål. Friluftsliv: Stor verdi. Reiseliv: Middels/stor verdi Oppsummering av verdivurdering med konsekvensgrad for friluftsliv Tabell 5.23 gir en oppsummering av den samlede virkningen av tiltaket for friluftsliv. Tabell Samlet virkning av tiltaket. VR = verdi uten tiltaket, VA = verdi med tiltaket og K=konsekvensen for hvert enkelt delsområde. Åpne felt indikerer at alternativet ikke berører området. Delområde Alternativ Fylgjesdalskardet/Daladalen V R 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ V A K 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- Kjerag V R V A K Lysefjorden V R V A ++/+ +/++ +/++ +/++ +/++ K 0/- -/0 -/0 -/0 -/0 Forsand/Tyllebakknuten V R 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ V A K 0/- 0/- 0/- 0/- Preikestolen/Jørpelandsheia/ Moslifjellet V R ++ V A + K - Storaberget/Vårlivarden V R +/++ +/++ V A +/0 +/0 K - - Ims-Lutsivassdraget/Sviland V R ++/+ ++/+ ++/+ ++/+ V A +/0 +/0 0 + K - - -/-- -/0 173 Lyse Sentralnett AS

174 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Bymarka/Lifjell V R +/++ +/++ +/++ +/++ V A K -/-- -/-- -/-- -/-- Kvelvafjellet/Bynuten V R +/++ +/++ +/++ +/++ V A +/0 +/0 0/+ 0/+ K Stokkavatnet V R +/++ +/++ +/++ +/++ +/++ V A K 0/- 0/- 0/- 0/- 0/ Oppsummering av verdivurdering med konsekvensgrad for reiseliv Tabell 5.24 gir en oppsummering av den samlede virkningen av tiltaket for reiseliv. Tabell Samlet virkning av tiltaket. VR= verdi uten tiltaket, VA = verdi med tiltaket og K=konsekvensen for hvert enkelt delområde. Åpne felt indikerer at alternativet ikke berører området. Delområde Alternativ Fylgjesdalskardet/Daladalen V R 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ V A K 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- Kjerag V R V A K Lysefjorden V R V A K Forsand/Tyllebakknuten V R 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ V A Preikestolen/Jørpelandsheia/ Moslifjellet K 0/- -/0 -/0 -/0 -/0 V R ++ V A + K - Storaberget/Vårlivarden V R 0 0 V A 0/- 0/- K 0/- 0/- Ims-Lutsivassdraget/Sviland V R 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ V A 0/- 0/- 0/- 0 K /0 174 Lyse Sentralnett AS

175 Bymarka/Lifjell V R V A 0/- 0/- 0/- 0/- K 0/- 0/- 0/- 0/- Kvelvafjellet/Bynuten V R V A 0/- 0/- 0/- 0/- K 0/- 0/- 0/- 0/- Stokkavatnet V R 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ V A 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ K Konsekvenser av traséalternativene Verdivurderingen av friluftsliv- og reiseliv og virkningen av tiltaket foretas med utgangspunkt i hvert enkelt delområde. Tabell 5.25 og 5.26 viser den samlede virkningen (konsekvensen) av tiltaket for hhv. friluftsliv og reiseliv. Konsekvensen og rangeringen foretas etter en vurdering av alternativenes virkning på det enkelte delområde slik de er definert for friluftsliv og reiseliv. I tillegg har det betydning hvor mange delområder det enkelte alternativet berører. Tabell 5.25 Oppsummering av konsekvensgrad med rangering for friluftsliv. Delområde Alternativ Fylgjesdalskardet/Daladalen K 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- Kjerag K Lysefjorden K 0/- -/0 -/0 -/0 -/0 Forsand/Tyllebakknuten K 0/- 0/- 0/- 0/- Preikestolen/Jørpelandsheia/ Moslifjellet K - Storaberget/Vårlivarden K - - Ims-Lutsivassdraget K - - -/-- -/0 Bymarka/Lifjell K -/-- -/-- -/-- -/-- Kvelvafjellet/Bynuten K Stokkavatnet/Stavanger K 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- Samlet konsekvens Rangering - -/-- -/-- -/-- -/ Lyse Sentralnett AS

176 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Tabell Oppsummering av konsekvensgrad med rangering for reiseliv. Delområde Alternativ Fylgjesdalskardet/Daladalen K 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- Kjerag K Lysefjorden K Forsand/Tyllebakknuten K 0/- -/0 -/0 -/0 -/0 Preikestolen/Jørpelandsheia/ Moslifjellet K - Storaberget/Vårlivarden K 0/- 0/- Ims-Lutsivassdraget K /0 Bymarka/Lifjell K 0/- 0/- 0/- 0/- Kvelvafjellet/Bynuten K 0/- 0/- 0/- 0/- Stokkavatnet/Stavanger K Samlet konsekvens Rangering Konflikter i forhold til friluftsliv- og reiselivsinteresser vil i anleggsfasen være relatert til støy og støv, og framkommelighet i og til turområder og turistattraksjoner. Forstyrrelsene vil imidlertid begrense seg til en kortere tidsperiode på den enkelte plass (masteoppsetting, trekking av ledning, bygging av muffehus, trafostasjoner m.m.). Tiltakets virkninger i anleggsfasen for friluftsliv og reiseliv vurderes generelt som små negative til moderate Samlet vurdering av alternativene Alle alternativene gir negativ konsekvens for friluftsliv og reiseliv i området. Konsekvensen for friluftsliv er mest negativ i områder der ledningen blir anlagt i ny trasé gjennom områder som er regionalt viktige for friluftsliv, der bruken er særlig stor, og traséen kommer nær turmål og stier. Konsekvensen er mindre negativ i områder der planlagt ledning blir parallelført med eksisterende ledning, og med sjøkabel. Sjøkabel gir ingen konsekvenser for friluftsliv og reiseliv, med unntak av der det bygges synlige anlegg mellom luftspenn og sjøkabel. Det nye anlegget er større enn eksisterende anlegg. For alt. 1.0 vil tiltaket sammen med eksisterende 132 kv ledning forsterke innslaget av tekniske anlegg på hele strekningen mellom Lysebotn og Botnefjorden. Dette kan påvirke naturopplevelsen for de som bruker områdene til rekreasjon, turmål og reiseliv. Traséen går gjennom de regionalt viktige friluftsområdene Jørpelandsheia, Sandvatnheia og nordlige deler av Vatne/Torsnes. Hele området er foreslått som nasjonalpark. Den nye kraftledningen vil bli litt mer synlig enn dagens ledning fra enkelte steder i Lysefjorden, men alternativ 1.0 krysser ikke fjorden og eksponeres ikke på samme måte som de andre alternativene som krysser fjorden. Nærmeste avstand til det svært viktige turmålet og reiselivsproduktet Preikestolen vil 176 Lyse Sentralnett AS

177 være 2,7 km, og deler av ledningen vil være synlig herfra, avhengig av vær og lysforhold. For alt. 4.0, 4.1, 5.0, 5.1 vil tiltaket, sammen med eksisterende 132 kv ledninger, forsterke innslaget av tekniske anlegg i området mellom Lysebotn og Sviland i Sandnes. Dette kan redusere naturopplevelsen i tur- og hytteområder. Virkningene av tiltaket motvirkes imidlertid noe av at en av de eksisterende ledningene saneres. Konsekvensen er mest negativ i områder der ledningen blir anlagt i ny trasé. Dette vil gjelde alle alternativene gjennom Sandnes kommune, i størst grad alt 5.0 der ledningen eksponeres kraftig i Ims-Lutsivassdraget, og i minst grad alt. 5.1 fordi ledningen legges i kabel gjennom vannet. Alle alternativene 4.0, 4.1, 5.0, 5.1 medfører også i ny trasé gjennom de regionalt viktige og bynære turområdene Bymarka og Lifjellet. De nordlige delene av Sandnes kommune er viktige regionale friluftsområder for hele Stavangerregionen. Sterk vekst og utbyggingsstruktur i denne regionen har medført stor økning i bruken av områdene de siste årene, og denne utviklingen vil trolig fortsette i overskuelig framtid. Ingen av alternativene er gunstige for friluftsliv og reiseliv. Alle berører regionalt viktige friluftsområder. Der regionale, sammenhengende friluftsområdene nord for Lysefjorden (Forsand og Strand kommuner) er viktige på grunn av sin store utstrekning og Preikestolen som attraksjon, mens de regionale områdene i Sandnes er mindre i utstrekning, men har stor bruk som nærområde i en region med stor befolkningsvekst. Når det gjelder reiseliv framstår Lysefjorden, Preikestolområdet og Kjerag som de klart viktigste. Det er ikke funnet markedsført reiselivsprodukter i stor skala i de berørte områdene i Sandnes kommune, og her antar vi at reiselivet foregår i mindre skala som utleie av hytter og reiselivsaktiviteter og -produkter knyttet til strandsonen ved fjorden og Ims- Lutsivassdraget. Alle trasèene kan sees fra Lysefjorden, og alle alternativene 4.0, 4.1, 5.0, 5.1 krysser fjorden i luftspenn og eksponeres dermed ekstra for bl.a. charterturister på fjorden. Alternativ 1.0 går delvis langsmed og vil være synlig, men krysser ikke fjorden. Rangeringen av de enkelte traséalternativene begrunnes nærmere på følgende måte: 1 - alt. 1.0 I hovedsak parallelføring med eksisterende ledning gjennom Forsand og Strand kommuner. Traséen går gjennom regionalt viktige og store friluftsområder. Ny trasé over Nonsknuten og et kort stykke ned mot Botnefjorden i Strand kommune. Videre i sjøkabel til Mariero i Stavanger. Sjøkabel vil ikke være synlig og heller ikke medføre konsekvenser for friluftsliv og reiseliv. Kombinasjonen av at ny trasé parallellføres langs eksisterende trasè og resten i form av sjøkabel, gjør at dette alternativet framstår med noe lavere negativ konsekvens for friluftsliv og reiseliv enn alternativene 4.0, 4.1, 5.0, alt. 5.1 Parallelføring med eksisterende ledning gjennom Forsand kommune og videre til Skjelbred i Sandnes kommune. Videre i nytt luftspenn ca 1,4 km ned til Kyllesvatnet og som ikke følger eksisterende kraftledning. Den nye traséen vil ikke direkte berøre friluftsliv og reiselivsaktiviteter, men kan sees fra vannet, friluftsområdet Alsvik og turmål i nærheten. 3 alt. 4.1 Parallelføring med eksisterende ledning gjennom Forsand kommune og fram til Svidheia i Sandnes kommune. Følger herfra eksisterende 50 kv trasé forbi det statlig sikra friluftområdet ved Tengesdalsvatnet og frem til Imsvannet. Ny trasé mellom Imsvannet og Hogstad der det er et nettverk av turstier som i dag ikke er berørt av kraftledning. 4 alt. 4.0 Parallelføring med eksisterende ledning gjennom Forsand kommune til Gulaheia i Sandnes kommune. Følger herfra ny trasé frem til eksisterende 50 kv trasé ved Dyrafjellet. Herfra tilsvarende som 4.1. Trasé 4.0 har et lengre strekk gjennom turterreng som i dag ikke er berørt av kraftledning enn alt.4.1., og 177 Lyse Sentralnett AS

178 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia framstår derfor som ett litt dårligere alternativ enn denne. 5 alt. 5.0 Parallelføring med eksisterende ledning gjennom Forsand og Sandnes kommuner, men ny ledning i ca 4,5 km fra Sporaland til Klubben i Lutsivannet. Denne nye traséen er over 3 km lengre enn alt. 5.1, krysser turstier, går nært Øykjafjellet og hytter, og framstår dermed som et klart dårligere alternativ enn 5.1. Eksponeringen av luftkabel til store deler av Ims-Lutsivassdraget tilsier at denne traséen framstår som det dårligste alternativet av 4.0, 4.1, 5.0, Forslag til avbøtende tiltak Utreder har foreslått flere avbøtende tiltak for å redusere negative virkninger av tiltaket. Disse er vurdert, og det er få av disse som lar seg realisere enten teknisk eller tekniskøkonomisk. Blant de tiltak som kunne bidratt til en lokal positiv landskapsvirkning i alternativ 1.0 er å trekke muffehus og kompenseringsanlegg ytterligere inn mot åssiden som mulig slik at det ikke troner på kanten av kollen. Dette vil øke kostnadene ved alternativet noe. For alternativ 4.0,4.1,5.0 og 5.1 er det foreslått å trekke traséen ned i dalsiden mot Riska. Kraftledningen vil da kunne være synlig fra færre områder, den vil delvis ligge i overgangen mellom jordbruksland og beiteland og potensielle horisontbrudd reduseres. Alternativet vil fortsatt synes godt i landskapsområde Hommersåk. Traseen er i dag lagt i overgang mellom befolkede områder/ dyrka mark og rekreasjonsområdene. Det foreslåtte tiltaket vil trekke traseen ut av viktige rekreasjonsområder, men inn i mer bebodde områder. Derfor er ikke dette forslaget videreført. Mai 2013 Når det gjelder utvidelsene på Stølaheia har en i planleggingen lagt til grunn en løsning som innebærer at så lite nytt areal som mulig skal tas i bruk, samt at en utvidelse skal skje mot sør. Dette for å redusere virkningene for Stora Stokkavatnet, som er et viktig regionalt friluftsområde med svært høy bruk Kulturminner og kulturmiljø Etablering av kraftlinjer medfører noen få og forholdsvis små punktinngrep ved mastepunktene. Direkte virkninger for kulturminner og kulturmiljø er derfor ofte begrensede. Anleggsvirksomhet (kjøring av anleggsmaskiner, deponering av utstyr/masser) samt etablering av ryddebelte kan imidlertid også ødelegge eller skade kulturminner. De direkte virkningene i forhold til kulturminner og kulturmiljø vil likevel normalt være forholdsvis små. Som regel vil det derfor være indirekte virkninger som har størst negativt omfang for kulturminner og kulturmiljø ved denne typen inngrep. Master og linjer kan medføre negativ skjemming og reduksjon av autentisitet/ kontekst, opplevelsesverdi, bruksverdi, m.m. Også etablering av brede skogrydningsbelter langs linjene vil kunne virke betydelig skjemmende på forholdsvis stor avstand Metode Ved verdivurdering av kulturminner legges flere kriterier legges til grunn, blant annet en vurdering av type objekt, sammenheng og miljø, autentisitet, tilstand, representativitet, sjeldenhet, stilart, tidspreg, arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet. En mer generell måte å sammenfatte kulturminners og kulturmiljøers verdi på er å angi verdien som henholdsvis liten, middels eller stor (jfr. tabell 5.27). Verdivurderingene er for det meste basert på tilgjengelige beskrivelser samt vurdering av beliggenhet ut fra kart og ortofoto. 178 Lyse Sentralnett AS

179 Tabell Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (etter Statens vegvesen 2006). Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/samiske kulturminner (automatisk fredet) Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/ fiskebruk/ småbruk og lignende) Kulturmiljøer i tettbygde områder (bymiljøer, boligområder) Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel) Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) - Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng - Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst - Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen - Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning - Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmentert - Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning - Miljøet er vanlig forekommende - Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter - Miljøet er vanlig forekommende og/eller fragmentert - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med endret topografi - Representative for epoken/ funksjonen og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde. - Steder det knytter seg tro/tradisjon til - Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst - Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart - Inneholder bygninger med kulturhistorisk/arkitektonisk betydning - Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Bygninger/objekter med arkitektoniske/kunstneriske kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi - Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde - Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til - Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst - Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/arkitektonisk betydning - Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning - Miljøet er sjeldent og et spesielt godt eksempel på epoken - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter - Miljø som er sjeldent og/eller et særlig godt eksempel på epoken - Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet - Sjeldent/gammelt kulturlandskap Omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer et tiltak vil medføre for kulturminner og kulturmiljø. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet. Omfanget i forhold til kulturminner og kulturmiljø blir stort dersom tiltaket medfører direkte virkninger. Også indirekte virkninger kan medføre betydelig negativt omfang for kulturminner og kulturmiljø, og det er de visuelle virkningene som oftest vil være mest betydelige. Med økende avstand vil de visuelle virkningene gå fra å være betydelige til å bli marginale, eller fra svært dominerende til ubetydelige. Det er utarbeidet et sett kvalitative omfangskriterier (Statens vegvesen 2006) som danner et grunnlag for å vurdere tiltakets positive eller negative omfang (tabell 5.28). 179 Lyse Sentralnett AS

180 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Tabell Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljø. Kulturminner og miljøers endring og lesbarhet Historisk sammenheng og struktur Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/- miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer Middels positivt omfang Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/- miljøer Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil forsterke historiske strukturer Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/- miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer Middels negativt omfang Tiltaket vil medføre at kulturminne/- miljøer blir skadet Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil redusere historiske strukturer Stort negativt omfang Tiltaket vil ødelegg kulturminner/- miljøer Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer Materiale Vurderingene når det gjelder kulturminner og kulturmljø bygger på arkivmateriale, litteratur og muntlige opplysninger. Det er også gjort supplert med befaringer på Hogstad og Nordland i Sandnes kommune. Riksantikvarens nettbaserte fornminnedatabase Askeladden er hovedkilden for opplysninger om automatisk fredete kulturminner. Opplysninger om nyere tids kulturminner er basert på nettbaserte kart og databaser, skriftlige samt muntlige kilder. For Sandnes kommune er kildetilgangen særskilt god, da registreringsopplysningene om alle SEFRAKregistrerte bygg her er digitalisert og tilgjengeliggjort i databasen Kulturminner i Sandnes Kulturminner og kulturmiljø i utredningsområdet Rogaland er det fylket som har flest kulturminner pr. areal i Norge. Det er i overkant av kjente kulturminneregistreringer i Rogaland. Det er tydelige konsentrasjoner i de gårdsnære omgivelser i lavlandet i vest, mens det er færre registrerte kulturminner i fjellområdene i øst. I denne delen av influensområdet er noen nyere tids stølsområder de eneste registrerte kulturminnene i Askeladden. I jordbruksområdene i Sandnes vest i influensområdet er det forholdsvis mange registrerte fornminner. Dette har sammenheng med at de fleste kjente navnegårdene ble ryddet og fikk fast bosetning i eldre jernalder eller bronsealder, i enkelte tilfeller så tidlig som i slutten av yngre steinalder. Kulturminner fra nyere tid omfatter blant annet verneverdige bygninger og bygningsmiljø. Bygninger tilknyttet det tradisjonelle gårdstunet er den klart største kategorien representert i materialet. Bygningsmassen omfatter primært alle bygningskategorier tilknyttet den tradisjonelle gårdsbebyggelsen, som våningshus, løer, eldhus, stabbur og andre driftsbygninger og uthus. Bygningene ligger i all hovedsak i tilknytning til nåværende bebyggelse og gårdstun. Det er langt færre registreringer i fjellområder og stølssonen, men også dette forekommer. De fleste av disse er imidlertid kun tufter/ruiner etter nyere tids støler. 180 Lyse Sentralnett AS

181 Beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø Det er definert 35 avgrensede områder med ulike kulturminner og kulturmiljøsammenhenger langs de alternative traseene, jfr. figur Nedenforstående gir en verdibeskrivelse av de enkelte kulturminnene samt en vurdering av hvilke konsekvenser de ulike alternativene vil medføre. Figur Definerte områder med kulturminner og kulturmiljø langs trasealternativene. Figur Kulturmiljøområdene 1-6 langs delstrekningen fra Lysebotn til Daladalen (alle alternativ). 181 Lyse Sentralnett AS

182 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai Lyse (kulturmiljø) Her er registrert tre hellere, alle med status uavklart. Kirkegården ved Lyse kirke er også registrert med status uavklart (84355). Verdivurderingen tilsier liten verdi. I 2012 ble det gjort en overflateregistrering i Lysebotn, hvor det ble registrert til sammen 23 kulturminner på Nedrebø fra trafoområdet på gården Lyse og ned til Nedrebø. De fleste kulturminnene er fra nyere tid, som steingarder, hustufter, m.m. Det ble også registrert noen blokkhellere med potensial for automatisk fredete kulturminner. En steingard, noen blokkhellere og et par kvernhustufter ligger forholdsvis nær trafoområdet og utgangspunktet for den nye 420 kv traseen. Også disse kulturminnene vurderes å ha liten verdi, men tilfører området tidsdybde og variasjon. Kulturminnene ligger fra meter fra traseens (felles for alle alternativer) startpunkt. Lysebotn er et møtepunkt for flere linjer, og den nye linja vil derfor føye seg inn et landskapsbilde der kraftlinje er et dominerende visuelt innslag. Sumvirkningene som følge av nyetableringen vurderes å ha lite middels negativt omfang. Det er planer om en større utbygging av sentralnettet i, og forbi, Lysebotn. Dersom disse planene realiseres vil Lysebotn i enda større grad bli preget av større kraftlinjer enn tilfellet er i dag. Sumvirkningene Lysebotn Stølaheia medfører dersom disse planene gis konsesjon og bygges ut først vil være ubetydelige. 2. Tjørnastøl (kulturminne) Setervollen her er registrert med status uavklart, men bruken av stølsområdet strekker seg trolig tilbake til førreformatorisk tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger er det heller ingen stående stølsbygninger med kulturhistorisk verdi her i dag, men det kan antas at det vil være tufter etter slike fra nyere tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger har stølen liten verdi. Omfanget av tiltaket vurderes å være lite middels negativt. 3. Nordstrestøl (kulturminne) På nordsiden av Nordrestølstjørna er setervollen registrert med status uavklart. Ut fra tilgjengelige opplysninger er det heller ingen stående stølsbygninger med kulturhistorisk verdi her i dag, men det kan antas at det vil være tufter etter slike fra nyere tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger har stølen liten verdi. Omfanget vurderes å være lite middels negativt. 4. Fyljesdalen (stølsområde) På Fyljesdal er setervollen på vestsiden av Fyljesdalsvatnet registrert med status uavklart. Ut fra tilgjengelige opplysninger er det ingen stående stølsbygninger med kulturhistorisk verdi her i dag, men det antas at det vil være tufter etter slike fra nyere tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger har stølen liten verdi. Omfanget vurderes å være lite negativt. 5. Håhellerstølen (kulturminne) Håhellerstølen er stølen til gården Håheller som ligger nede ved Lysefjorden. Den gamle ferdselsveien opp til stølen er bevart som sti. Dagens bygninger (hytter) er av nyere dato. Stølsområdet er registrert med status uavklart. Ut fra gjeldende registreringsstatus har Håhellerstølen liten kulturminneverdi, men som historisk referanseområde har det fremdeles betydning lokalt. Foruten eksisterende kraftlinjer som krysser stien fra Håheller og skjemmer visuelt, er miljøkonteksten ganske betydelig. Samlet vurdert liten verdi. Foruten en oppskalering fra 132 kv i dag til ny 420 kv-linje, blir omfanget begrenset, vurdert til lite-ubetydelig negativt. 6. Sangedal (stølsområde) Setervollen der Budalen møter Daladalen er registrert med status uavklart. Ut fra tilgjengelige opplysninger er det ingen stående stølsbygninger med kulturhistorisk verdi her i dag, men det kan antas at det vil være tufter etter slike fra nyere tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger har stølen liten verdi. Tiltaket vil medføre liten negativ endring av dagens status. 182 Lyse Sentralnett AS

183 7. Songedalen fjellgard (kulturmiljø) I Daladalen ovenfor Helmikstøl ligger det tre ruiner etter en gammel fjellgård (verneklasse C). De tre ruinene ligger alle sammen mindre enn femti meter fra traseen. Omfanget her er allerede stort negativt. Tiltaket vil medføre en liten negativ endring i forhold til dagens status. Figur Kulturmiljøområdene 7-9 (alle alternativer) og (alternativ 1.0). Oransje område er et registrert kulturlandskap. 8.Helmikstølen (kulturminne) Våningshuset på bruket datert til 1800-tallets andre kvartal er registrert i verneklasse C. Begrenset autentisitet og kulturhistorisk betydning tilsier liten verdi. Parallellføringen vil medføre liten negativ endring i forhold til dagens situasjon. 9. Hatleskog (kulturmiljø) Våningshuset på Hatleskog, datert til tallet, er registrert i verneklasse B. Låven på nabobruket Ytre Moen fra 1800-tallets fjerde kvartal er registrert i verneklasse C. C-objektet har på generelt grunnlag liten verdi, B-objektet middels verdi. Parallellføringen vil medføre liten negativ endring i forhold til dagens situasjon, da Hatleskog er betydelig influert av eksisterende linjer 10. Sangesandbakken, Myrå (bygningsmiljø) Her ligger en av de to bygningene i utredningsområdet som er registrert i verneklasse A; bolighus (arbeiderbolig), laftet med horisontal kledning og bølgeblikktak. Bygningen er datert til 1800-tallet, og ligger i et veiløst og skogkledt område. Eksisterende kraftlinje i forkant har noe negativ betydning i forhold til landskapskonteksten mot Lysefjorden. Et lite stykke nord for bygningen ligger det en ruin etter annen bygning (verneklasse C). Bygninger i verneklasse A har generelt fredningspotensial. Dagens tilstand er imidlertid ikke kjent. Samlet vurdert middels stor verdi. Tiltaket vurderes samlet å medføre middels negativt omfang i forhold til dagens situasjon. 11. Øvre og Midtre Bratteli (kulturmiljø) På Øvre Bratteli er en hytte og to ruiner vurdert til verneklasse C, alle datert til tallet. I Midtre Brattlia er det registrert en arbeiderbolig samt en ruin etter uthus, begge fra 1800-tallet og i verneklasse C.. Rangeringen til verneklasse C indikerer at de to stående bygningene har liten kulturhistorisk betydning. Bratteli er imidlertid også registrert 183 Lyse Sentralnett AS

184 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia som regionalt viktig kulturlandskap. Samlet vurdert til liten-middels verdi. Omfanget vurderes å være middels negativt i forhold til dagens situasjon. 12. Hengjane (kulturmiljø) Hengjane er en såkalt hyllegård i bakkene ovenfor Lysefjorden. Her er registrert et våningshus i verneklasse B og en ruin etter ei løe. Kulturminnene er datert til 1800-tallet. B- objekt og lokalisering tilsier middels verdi. Omfanget vurderes å være ubetydelig. Mai Selemork (kulturmiljø) Selemork ble ryddet i første del av 1600-tallet og fraflyttet i 1950-årene. Selemork var opprinnelig en husmannsplass under Tungland. I dag er Selemork et populært lokalt turmål. De to bygningene er betydelig restaurert og oppgradert, og er registrert i verneklasse C. Historie, kulturlandskap, beliggenhet og miljøverdi tilsier liten middels verdi. Det er derfor usikkert om linja i det hele tatt vil være synlig, og omfanget vurderes å være ubetydelig. Figur Kulturmiljøområdene10-14 langs alternativ 1.0, samt kulturmiljøområdene langs alternativ 4.0/4.1 og 5.0/ Bakken, Jøssang (kulturmiljø) Våningshuset på Bakken fra 1800-tallets andre kvartal er registrert i verneklasse B. Verneklassen tilsier generelt vurdert middels verdi, men tilstand er ukjent. Omfanget vurderes å være lite middels negativt. 15. Husmannsstølane (kulturmiljø) På Holtastølen ligger to ruiner etter stølshus fra nyere tid (verneklasse C). Slike ruiner vil normalt ha liten verdi, men kan likevel ha stor opplevelsesverdi som historiske landskapselementer. Tiltaket vil medføre en liten negativ endring i forhold til dagens status. Det forventes ikke en særlig stor reduksjon av stølsområdets opplevelsesverdi og betydning i forhold til friluftsliv. 184 Lyse Sentralnett AS

185 16. Hagastølen (kulturmiljø) Her er to tufter etter stølshus med ukjent datering vurdert til verneklasse C. Slike ruiner vil normalt ha liten verdi, men kan likevel ha stor opplevelsesverdi som historiske landskapselementer. Samlet vurdert medfører tiltaket lite negativt omfang. 17. Bivestøl, Hagadalen (kulturminne) Øverst i Hagadalen, nær eksisterende kraftlinjer, er det en ruin etter et stølshus vurdert til verneklasse C. Slike ruiner vil normalt ha liten verdi, men kan likevel ha stor opplevelsesverdi som historiske landskapselementer. Samlet vurderes tiltaket å gi lite negativt omfang. Figur Kulturmiljøområdene langs alternativene 4.0/4.1 og 5.0/ Oaland (kulturmiljø) Gamlahuset fra 1800-tallets fjerde kvartal og deler av låven fra 1800-tallet er vurdert til verneklasse C. Bygningene er endret og/eller har lav kulturhistorisk betydning, noe som tilsier liten verdi. Ny trase vil ligge noe lengre unna enn den 132 kv linjen som saneres. Planene vil samlet vurdert medføre lite positivt omfang. 19. Rettedal (kulturmiljø) Eksisterende linje krysser i dag et fornminnefelt bestående av tre gravhauger, en mulig rest etter ytterligere en gravhaug, 10 rydningsrøyser og 4-5 åkerreiner. Lokaliteten er automatisk fredet. Kulturminnene er rester etter et forhistorisk gårdsanlegg her på Rettedal. Låven fra 1800-tallets fjerde kvartal er vurdert til verneklasse C. Ved Forsandåna hundre meter lengre sør er det et kvernhus i verneklasse B datert til 1800-tallets 3. kvartal. Tidsdybde, variasjon og kvernhus i klasse B tilsier samlet vurdert middels verdi. Omlegging av trase i dette området vil samlet sett være positiv for kulturmiljøet og kulturlandskapet på Rettedal i forhold til dagens situasjon. Omfanget vurderes å være lite middels positivt. 20. Slettabø (kulturmiljø) I og nær grustaket her er det registrert flere bosetnings- og aktivitetsområder, de fleste med status uavklart. En lokalitet med to 185 Lyse Sentralnett AS

186 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia hustufter påvist ved sjakting i 1990 har status fjernet. Like ved er det registrert et større felt på dyrket mark av ukjent art, trolig er det her bosetningsspor under markflaten. Øvrige registreringer er tapt pga. grustaket. Uavklart tilstand og verneverdi samt sterkt redusert miljøkontekst tilsier liten verdi. Omfanget for vurderes samlet å være ubetydelig. 21. Rossabø (kulturmiljø) Våningshuset på Bråtane er vurdert til verneklasse C. Et felt bestående av fem gravhauger, minst 52 rydningsrøyser og en mulig hustuft har status uavklart, men ligger i et delvis ryddet kulturbeite og kan ut fra tolkning av ortofoto være mye intakt. Uavklart status og verneverdi samt våningshus med begrenset kulturhistorisk betydning tilsier samlet liten verdi. Samlet er omfanget vurdert å være ubetydelig. 22. Fossan (fornminne) På Aksnes, der flere kraftlinjer krysser Høgsfjorden i dag, er det registrert et gravminne datert til middelalder med status uavklart. Begrenset verneverdi tilsier at dette enkeltobjektet tilkjennes liten verdi. Oppgraderingen til 420 kv medfører en ubetydelig endring i forhold til dagens situasjon med flere linjer som her krysser Høgsfjorden, noe som tilsier omfang. 23. Hommeland og Gjesteland (kulturmiljø) Tre av bygningene på Hommeland er SEFRAK-registrert, alle i verneklasse C, hvorav en driftsbygning fra perioden , og to heimahus, det ene datert til , det andre fra årene. Nærmere Tengesdalsvatnet og like ved eksisterende linje ligger det tre gravrøyser tett i tett langs fylkesvei 316. Den ene gravrøysa er 11 meter i diameter, men kun 0,3 meter høy. De to øvrige er mindre markerte og uregelmessige. Begge heimahusene er på- og ombygget. Redusert autentisitet tilsier lavere verdi. Gravrøysene er mye forstyrret av fylkesveien, traktorvei og eksisterende kraftlinje. Tre hundre meter i luftlinje samt skog skiller mellom fornminnene og bygningene, slik at Mai 2013 sammenhengen her er begrenset. Samlet vurdert til liten middels verdi. Parallelført trasé krysser gravfelt med tre automatisk fredete gravrøyser (gjelder Alternativ 4.1). I forhold til dagens situasjon vil tiltaket her samlet medføre liten endring. Omfanget vurderes å være ubetydelig. 24. Gjestaland (kulturminne) Øst for Stemmatjørna er det registrert en gravhaug, åtte meter i diameter og ¾ meter høy. Fylkesvei 508 passerer tett ved, denne og adkomstvei i sør medfører en viss barrierevirkning. For øvrig er miljøkonteksten noenlunde godt bevart. Dette er et vanlig forekommende enkeltminne i delvis bevart kontekst, noe som i denne sammenhengen tilsier liten verdi. Gravhauger har imidlertid generelt stor bevaringsverdi. Omfanget vurderes å være ubetydelig lite negativt. 25. Ims (kulturminne) Midtveis mellom Ims og Liavatnet er det registrert en gravhaug med status uavklart. Kulturminnet er fjernet, da lokaliteten ligger i dyrket mark. Bunnlagene av gravhaugen vil imidlertid kunne være intakte under pløyelaget. Den uavklarte statusen og lokaliseringen som enkeltobjekt tilsier liten verdi. Tiltaket vurderes å ha ubetydelig omfang. 26. Horve (kulturmiljø) På sørsiden av Mulafjellet er det registrert et forhistorisk gårdsanlegg med to hustufter, to gravhauger og en rydningsrøys. Noe oppe i ura er det en heller, men det er uvisst hvorvidt bruken kan spores tilbake til forhistorisk tid. Litt vest for gårdstunet er det registrert tre spredte, enkeltliggende gravrøyser. Noe redusert kontekst og representative kulturminner tilsier middels verdi. Planene medfører nyetablering av linjetrasé i dette området, noe som i utgangspunktet gjør omfanget betydelig større enn ved parallelføring. De fleste kulturminnene ligger nord for traseen, kun en enkeltliggende gravhaug i sør. Det forhistoriske gårdsanlegget ligger meter unna, SEFRAK-objektene 186 Lyse Sentralnett AS

187 noe nærmere. Traseen går sør for det åpne kulturlandskapsområdet. En del skog vil trolig ha stor skjermende effekt. Linja vil likevel virke noe skjemmende i forhold til kulturlandskapsområdet. Omfanget vurderes å være lite middels negativt. 27. Lille Auglend og Bratthetland (kulturmiljø) På Lille Auglend er det to våningshus fra tallet, det ene i verneklasse B, det andre i verneklasse C. På Bratthetland noe lengre unna traseen er det registrert et våningshus fra 1800-tallets fjerde kvartal i verneklasse C. C-objektene vurderes på generelt grunnlag å ha liten verdi, B-objektet middels verdi. Planene medfører nyetablering av linjetrasé i dette området. Traseen går 180 meter sør for B- objektet, det ene C-objektet ligger rundt 80 meter unna. Linje og ryddebelte vil trolig være en del synlig, men traseen har ingen barrierevirkning, og vil ha begrenset betydning for områdets historiske lesbarhet. Tiltaket vil samlet vurdert ha lite middels negativt omfang. Figur Kulturmiljøområdene langs alternativene 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1 i Sandnes kommune. 28. Hovland og Mæland (kulturmiljø) I randsonene og utkanten av dyrket mark innenfor dette forholdsvis store gårdsmiljøet er det registrert to gravfelt og fire enkeltliggende gravrøyser samt et felt med minst 40 rydningsrøyser. Flere av gravhaugene er skadet og delvis fjernet. Den største røysa skal ha vært hele 26 meter i diameter, og brukes i dag som oppkjøring til silo. En annen gravrøys er på 16 meter i diameter. Fornminnene kan knyttes til forhistorisk gårdsbosetning i området tilbake til jernalder, trolig også bronsealder. På husmannsplassen Heiene, Haualand er driftsbygningen fra 1800-tallet registrert i verneklasse A en grindkonstruksjon bygget før 1880 med tegl som taktekke. Bortsett fra en nyere skut fra 1926 har bygningen autentisk grunnform. På bruket er det også et ikke registrert bolighus i enkel sveitserstil fra begynnelsen av 1900-tallet med stor grad av autentisitet. Tufta etter våningshuset ligger 187 Lyse Sentralnett AS

188 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia like ved. Et bolighus på Haualand er registrert i verneklasse B, skolestua fra rundt 1920 i verneklasse C. Tilstanden til fornminnene er varierende, men tilfører likevel stor tidsdybde til dette agrarlandskapet. Verneklasse A betyr som regel fredningspotensial, noe som tilsier at driftsbygningen har stor verdi. Selv om moderne oppdyrking har skadet og fjernet en del fornminner i området, er likevel miljøkonteksten relativt god. Variasjon og tidsdybde tilsier samlet vurdert middels stor verdi. Ca. 170 meter av ny luftlinjetrasé i alternativene 4.0/4.1 krysser rett over et større felt bestående av minst 40 rydningsrøyser med status automatisk fredet. Et mastepunkt er foreløpig plassert helt i feltets grense i vest. Planene medfører nyetablering av linjetrasé i dette området. Linja vil være svært dominerende i forhold til røysfeltet som krysses, og landskapskonteksten og autentisiteten rundt feltet vil bli vesentlig svekket. At feltets vernestatus er uavklart trekker imidlertid vurderingen av omfanget noe ned. A-objektet på husmannsplassen Heiene ligger ca. 170 meter fra traseen. En slik stor linje vil være betydelig skjemmende i dette åpne kulturlandskapet, og medføre en barrierevirkning mellom Hovland og Hogstad sør for linjen, som er en naturlig sammenhengende grend og kulturmiljø. Samlet vurdert middels negativt omfang. 29. Hogstad (sammensatt kulturmiljø) På Hogstad er det registrert en rekke fornminner. Foruten to rydningsrøysfelt består de registrerte kulturminnene av gravrøyser, enkeltliggende og i felt. Det ene gravfeltet ligger på dyrket mark og har status fjernet. Et annet gravfelt har status uavklart. De fleste andre kulturminnene er automatisk fredet. De Mai 2013 største intakte feltregistreringene ligger i skog. De mest anselige gravrøysene i området har en størrelse på henholdsvis 20 meter i diameter og 1,75 meter høyde, og 22 meter i diameter og 2,5 meter høyde. Her er også en langhaug på 14 x 5 meter og en meter høyde. Fornminnene ligger hovedsakelig noe sør for gårdstunene. På Hogstad er det 17 SEFRAK-registreringer, hvorav syv tufter etter ulike typer uthus. Blant de stående bygningene er det en driftsbygning og tre våningshus i verneklasse B, de seks øvrige i verneklasse C. Kulturlandskapet på Hogstad har fått status som viktig kulturlandskapsområde i kulturminneplanen for Sandnes. Området er representativt for regionen, med en del gammel bebyggelse og fornminner i varierende tilstand. Stor tidsdybde, miljøkontekst og variasjon tilsier samlet vurdert middels verdi. Planene medfører nyetablering av linjetrasé i dette området. De SEFRAK-registrerte bygningene ligger mer enn 250 meter fra traseen, B-objektene rundt fem hundre meter fra. Traseen går i randsonen av kulturlandskapet, og grenser til skog i vest. Over to hundre meter av ny luftlinjetrasé for alternativene 5.0/5.1 krysser et gravfelt med status uavklart. Negativt omfang vil avhenge av fornminnenes status. Traseen krysser her også hjørnet av et gravfelt med tre registrerte hauger med status automatisk fredet. Et mastepunkt er foreløpig plassert svært nær feltets ytre grense. Linja vil være et betydelig visuelt innslag i kulturlandskapet, og svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljø og omgivelsene. Samlet vurdert middels negativt omfang. 188 Lyse Sentralnett AS

189 Figur Detaljkartet viser at linjene i alternativ 4.0/4.1 krysser fornminnefelt i område 28. Hovland og Mæland, og tilsvarende for alternativ 5.0/5.1 ved område 29. Hogstad. Ved begge tilfeller er det plassert et mastepunkt helt ved fornminnefeltets ytre avgrensning. 30. Krogedal (fredet bygningsmiljø) Krogedal er en gammel heiegard med gårdsanlegg fra ca Heiegarden med fem ulike bygninger og bygningstyper (smie, heimahus, løe, fjøs og maskinhus) er vedtaksfredet sammen med steingardene i området. Gjennom fredningsvedtaket er kulturmiljøet regnet blant de høyest vurderte i Sandnes kommune. Enkeltbygningene, tunet og kulturlandskapet dokumenterer på en fin måte driftsformen i jordbruket på 1800-tallet. I nærmiljøet på Krogedal er ytterligere tre bygninger (hovedbygning, kvernhus og tørkehus) samt tre ruiner i verneklasse C. Nærmere 600 meter nordøst for Krogedalstunet, på nordsiden av eksisterende linje, er det registrert en lokalitet bestående av to hustufter og mange rydningsrøyser med status automatisk fredet. Krogedal inngår i et sammenhengende kulturlandskapsområde som strekker seg sørover til Tveit, dette området har fått status som viktig kulturlandskapsområde i kulturminneplanen for Sandnes. Krogedalstunet er gjennom vedtaksfredningen tilkjent stor verdi, øvrige kulturminner er med på å øke miljøkontekstens betydning. Samlet vurdert til stor verdi. Parallellført trasé krysser fornminnefelt med status automatisk fredet. Eksisterende linjer krysser feltet i dag, og ny linje vil erstatte den nordligste av disse. Ny trasé ligger her nærmere de to som vil være igjen (gjelder alternativene 5.0 og 5.1). Nærmeste mastepunkt ligger på en liten kolle ca. 50 meter vest for fornminnefeltet, som derfor ikke vil bli direkte berørt. Det fredete bygningsmiljøet ligger meter fra traseen, øvrige SEFRAKregistreringer noe nærmere. Større master og linjeføring langs ny linje i forhold til den som 189 Lyse Sentralnett AS

190 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia erstattes vil samlet øke den visuelle dominansen noe i forhold til dagens situasjon, ellers liten endring. En del skog vil ha noe skjermende effekt. Samlet vurdert til lite negativt omfang. 31. Nordland og Sporaland, Høylands fjellbygd (sammensatt kulturmiljø) Dette er et forholdsvis fornminnerikt område. På Nordland er det registrert et forhistorisk gårdsanlegg bestående av en hustuft og to gravhauger. På Sporaland er det et fornminnefelt bestående av to gravrøyser og syv gravhauger, med diameter mellom 3-7 meter og høyde ca. 0,5 meter. Nær gårdstunet ligger det en enslig gravhaug på 11 meter i diameter i tilknytning til dyrket mark. Disse lokalitetene har status automatisk fredet. En samling rydningsrøyser er fjernet. Lokaliteten har status uavklart, da det kan befinne seg rester etter disse og andre forhistoriske bosetningsspor under markflaten. Lengre nord ved foten av Novafjellet ligger en samling rydningsrøyser, østlige deler er fjernet, mens resten er bevart og har status automatisk fredet. Tre av bygningene på Sporaland er SEFRAK-registrert. Smia fra 1924 i verneklasse B. Heimahuset fra 1850 er på- og ombygget og derfor registrert i verneklasse C. Høyløa fra 1878 er tapt, og registrert som ruin i verneklasse C. Fornminnene kan knyttes til forhistorisk gårdsbosetning i jernalderen, muligens enda lengre tilbake i tid. Sammensetning, variasjon og tidsdybde tilsier samlet middels stor verdi. Alternativ 5.0 medfører nyetablering av linjetrasé i dette området. Rester etter et forhistorisk gårdsanlegg, ligger meter fra traseen, og er nærmest beliggende kulturminne i dette området. Øvrige kulturminner og lokaliteter ligger meter fra traseen. På grunn av mastenes og linjenes dimensjoner vil luftlinja svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljø og kulturlandskapskonteksten. Traseen krysser det åpne kulturlandskapet, og vil være svært synlig og dominerende. Linja vil medføre en barrierevirkning mellom rydningsrøysfeltet ved foten av Novafjellet og øvrige kulturminner på Nordland, og dermed svekke Mai 2013 konteksten noe. Omfanget vurderes å være middels negativt. I alternativ 5.1 vil linja følge dalsiden i sør, i utkanten av kulturlandskapsområdet, parallelt med eksisterende linjer. SEFRAK-objektene på Sporaland befinner seg mellom meter fra traseen. Linjeføringen bryter ingen viktige sammenhenger. I forhold til dagens situasjon vil dette alternativet medføre noe større dimensjoner på master og linje. Omfanget vurderes å være ubetydelig - lite negativt. 32. Skjelbred og Skruds-Eikaland (fornminnemiljø) Det er registrert en rekke fornminner spredt rundt i dette kulturlandskapet, både enkeltliggende og større lokaliteter. Inntil gårdsveien mellom Leigvom og Skjelbred ligger det et forhistorisk gårdsanlegg med fire hustufter, flere geiler og gardfar, minst fire gravrøyser og en mengde rydningsrøyser, til sammen 105 påviste og beskrevne enkeltminner. I området er det ellers fem gravfelt med status automatisk fredet, fire rydningsrøyslokaliteter (tre med status uavklart) og flere enkeltliggende gravminner. Det er bevart et omfattende materiale etter forhistorisk gårdsbosetning i området. Innslaget av steinete, delvis ryddet kulturbeite er forholdsvis stort i dette området. Miljøkonteksten er dermed forholdsvis godt bevart, samtidig som at denne landskapsvariasjonen tilfører et estetisk opplevelseselement til kulturmiljøet. Det forhistoriske gårdsanlegget er blant regionens største og best bevarte, og er av nasjonal interesse. Områdekarakteren og omfanget av registrerte fornminner gjør at området samlet vurderes å ha middels stor verdi. Alternativ 5.1 følger parallelt med eksisterende fram til Kråkeberget, hvor den så går nordover langs ny trasé. Den nye traseen vil ligge i underkant av 50 meter fra det store gårdsanlegget mellom Leigvom og Skjelbred. På Kråkeberget er det en større lokalitet med rydningsrøyser som krysses av eksisterende linje, rett etter at den nye traseen bøyer av mot nord. Det er også noen automatisk fredete gravrøyser like ved, meter fra traseen. I 190 Lyse Sentralnett AS

191 forhold til dagens situasjon vil linja øke inntrykket av nærvær av store kraftledninger og være godt synlig i dette forholdsvis åpne kulturlandskapet. Omfanget vurderes å være middels negativt. 33. Fossvatne (fornminnemiljø) På østsiden av Arensfjellet er det registrert en enkeltliggende gravrøys på 6 meter i diameter og 1 meter høyde. På sørsiden av Arensfjellet er det et større fornminnefelt med to registrerte hustufter, en heller, en gravrøys og en rydningsrøys. Alle kulturminnene er datert til jernalder. Kulturminnene ligger i et beiteområde, men i nærheten av dyrket mark og i en forholdsvis god miljøkontekst. Samlet vurdert til middels verdi. Traseen krysser her et forholdsvis variert og intakt kulturlandskap som veksler mellom delvis ryddet kulturbeite og fulldyrket mark. Traseen passerer meter fra fornminnene ved Arensfjellet. Linja vil stå i sterk kontrast til den forholdsvis godt bevarte miljøkonteksten og være visuelt dominerende. Omfanget vurderes å være middels negativt. 34. Fjogstadskaret (bygningsmiljø) Her er det registrert en hovedbygning fra tallets tredje kvartal, en driftsbygning fra tallets siste kvartal og en ruin etter fjøs, alle i verneklasse C. Generelt vurdert til liten verdi pga. begrenset autentisitet. Tiltaket vil ha intet/ubetydelig omfang. 35. Grønvik, Riska (bygningsmiljø) På eidet mellom Sandviga og Grødvig er tre bygninger SEFRAK-registrert. Et vedhus (figur 5.33) med ukjent byggeår er registrert i verneklasse B. Vedhuset er bygd av gråstein og med gavlsneiene kledd med "brakekleding", dvs. einerkvister, i dårlig stand. Grunnformen er autentisk, men taktekkingsmaterialene i bølgeblikk er av nyere dato. Før var bygningstypen et vanlig innslag på Vestlandet, men i dag er dette det eneste eksemplet som er kjent i Sandnes. Vedhuset står i et gardstun med et gammelt og tilflyttet heimahus og en driftsbygning, begge i verneklasse C. Det er kun vedhuset i verneklasse B som har særlig kulturhistorisk verdi av disse bygningene, men de to øvrige bidrar likevel til å øke miljøkonteksten. Vedhuset er det eneste bevarte eksemplet av bygningstypen i Sandnes, men noe begrenset tilstand og autentisitet trekker ned. Samlet vurdert til middels verdi. Bygningsmiljøet ligger nesten fem hundre meter fra traseen. Linja går her gjennom skog, og vil være mye skjermet. Samlet vurdert ubetydelig omfang. Figur Vedhuset i Grønvik. Traseen i Stavanger kommune Siden kabelen føres i tunnel langs strekningen fra ilandføringspunktet ved Gandsfjorden og fram til Stølaheia, vil ikke denne delstrekningen ha noen sannsynlige konsekvenser for kulturminner. 191 Lyse Sentralnett AS

192 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Kulturlandskap Det er ingen registrerte nasjonalt viktige kulturlandskap i utredningsområdet. Et område i forbindelse med kulturmiljøet Brattlia (område 11) har status som regionalt viktige kulturlandskapsområder Vurdering av potensial for ikke registrerte kulturminner I Lysebotn er det potensial for funn fra steinbrukende tid ved registrerte blokkhellere og eventuelle andre hellere. Herfra går traseen opp den forholdsvis bratte fjellsiden, og potensialet synes å være noe begrenset fram til Fyljesdalen. På nordsiden av Lysefjorden følger traseen eksisterende trippellinje, og store deler av traseen går gjennom fjellhei og høyereliggende dalfører hvor potensialet er størst for kulturminner knyttet til utnyttelse av utmarksressurser, som støling, jakt og fangst. De registrerte stølsområdene fra nyere tid ved Fyljesdalen og Daladalen understreker dette.. Bakkafjellet Jøssang (alt. 1.0) Fra Bakkafjellet går traseen først gjennom vekslende skog i Skurvedalen og forbi Bratteli. Bratteli er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1661, men bosetningen her strekker seg trolig tilbake til middelalder eller eldre. Det er derfor potensial for automatisk fredete kulturminner innenfor kulturlandskapsområdet her og nærområdene. Etter at traseen forlater Lysefjorden nord for Hengjane, flater landskapet noe ut. Traseen går her gjennom skog og hei i forholdsvis stor avstand fra kulturpregede områder. Også her er potensialet derfor størst for kulturminner knyttet til utmarksbruk, men store deler av traseen vurderes å gå gjennom områder med begrenset potensial. Bakkafjellet Høgsfjorden (alt. 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1) Traseen krysser flere stølsområder kjent fra nyere tid (Husmannsstølane, Hagastølen og Bivestøl, Hagadalen). Disse kan ha vært i bruk i lang tid, og det er derfor et visst potensial for automatisk fredete kulturminner både ved disse kjente stølene, men også i daldraget for Mai 2013 øvrig. Langs øvrige deler av traseen er det også potensial for andre typer utmarksminner i fjellet. Videre etter Hagadalen og fram til Høgsfjorden går traseen i randsonen av jordbruksområder ved Oaland og Rettedal, og ved Slettabø krysser traseen dyrket mark med flere registrerte lokaliteter ved eksisterende masseuttak. Øvrige deler av traseen går i bratt skogsterreng der potensialet er lavt. Høgsfjorden Hogstad (alt. 4.0) Store deler av traseen går i forholdsvis bratt og kupert terreng dominert av skog hvor potensialet vurderes å være begrenset. På Hovland, Mæland og Hogstad derimot er potensialet for ikke registrerte kulturminner stort. Her er fornminnetettheten stor, og det er stort potensial for kulturminner under markflaten på fulldyrket mark. Alt. 4.1 Det er ingen registrerte kulturminner i umiddelbar nærhet av traseen før ved østenden av Tengesdalsvatnet. Herfra går traseen opp den forholdsvis bratte fjellsiden og over Dyrafjellet, hvor traseen videre er den samme som for alternativ 4.0. Potensialet langs alternativ 4.1 er generelt vurdert å være lavt. Høgsfjorden Hogstad (alt. 5.0) Store deler av traseen fra Høgsfjorden til Sporaland går i kupert terreng dominert av vekselvis skog og bar fastmark, men krysser også noe dyrket mark og innmarksbeiter ved Svidheia, Stølsheia, Mosaberget og Krogedal. På Krogedal er det registrert et forhistorisk gårdsanlegg bestående av to hustufter og mange rydningsrøyser i et større fornminnefelt som traseen delvis krysser. Potensialet for automatisk fredete kulturminner i tilgrensende områder her er derfor stort. Fra Sporaland krysser traseen godt og vel to km med dyrka mark og innmarksbeiter fram til nordenden av Nordlandstjørna. Det er registrert minst to forhistoriske gårdsanlegg i umiddelbar nærhet, og potensialet for denne typen kulturminner er stort langs det meste av denne strekningen. Dette vil omfatte både 192 Lyse Sentralnett AS

193 synlige og ikke synlige fornminner i innmarksbeitene og ikke synlige kulturminner under markflaten på dyrket mark. Videre fra Nordlandstjørna går traseen over Høgås og videre gjennom småkupert skog ned til Furunes. Potensialet er trolig lavt langs denne delstrekningen. Ved Furunes går traseen igjen over dyrka mark, men det er ingen registrerte fornminner her som kan støtte potensialvurderingen. Alt. 5.1 Traseen krysser en del fulldyrket innmark og gårdsnær utmark, hvor det ut fra dagens registreringsstatus er stort potensial for kulturminner tilknyttet forhistorisk gårdsbosetning. Potensialet for ikke registrerte kulturminner er stort på gårdene Nordland, Skjelbrei og Skruds-Eikeland. Her er fornminnetettheten stor, og det er tilsvarende stort potensial for kulturminner under markflaten på dyrket mark. Hogstad Gandsfjorden (alt. 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1) Langs hele denne deltraseen er potensialet vurdert å være begrenset, og størst for utmarksminner. Samlet vurdering Ut fra registreringssituasjon og generell kulturminnefaglig vurdering, er potensialet for ikke registrerte kulturminner størst i de gårdsnære omgivelsene i Sandnes, særlig rundt gårdene Nordland, Skjelbrei, Skruds- Eikeland, Hovland, Mæland, Krogedal og Hogstad. Her er tettheten av tidligere registrerte fornminner størst, og derfor er potensialet for kulturminner under markflaten også stort Sjøkabeltraseer Det er ingen skipsvrak i eller nær sjøkabeltraseene registrert. Potensialet for automatisk fredete skipsvrak er også begrenset. Potensialet vil generelt oftest være størst forholdsvis nær land, men det forekommer også en del spredte vrak lengre ute i fjordene. Potensialet for marine kulturminner langs de aktuelle sjøkabeltraseene er generelt lavt Kraftoverføringens kulturminner Prosjektet Kraftoverføringens kulturminner (NVE 2010) tar for seg overføringssystemet i norsk elektrisitetsforsyning. I utredningsområdet er traseen fra Lysebotn til Tronsholen i Sandnes valgt ut. Bakgrunnen er at Lyse kraftverk i tidlig etterkrigstid ble bygget for å forsyne Sør-Rogaland med elektrisitet. Traseen består av tre generasjoner ledninger, og inneholder to lange fjordspenn. Særlig skiller rekken med tremaster fra 1953 seg fra de to stålmastledningene som kom senere. Trippelføringen synliggjør utviklingen innen dimensjoner, mastetyper og maste- og ledningsutforming. Kraftledningene har ingen formell vernestatus, og ut fra kriteriene er kulturminneverdien vurdert som liten Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvenser for kulturmiljøene Tabell 5.29 sammenstiller verdi, omfang og konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø innenfor de avgrensede områdene. 193 Lyse Sentralnett AS

194 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Tabell Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø langs trasealternativene. Nr. Område Verdi Omfang Konsekvens 1 Lyse Liten Lite middels negativt Liten negativ 2 Tjørnastøl Liten Lite middels negativt Liten negativ 3 Nordrestøl Liten Lite middels negativt Liten negativ 4 Fyljesdalen (stølsområde) Liten Lite negativt Liten negativ 5 Håhellerstølen Lite ubetydelig Liten Ubetydelig negativt 6 Sangedal (stølsområde) Liten Lite negativt Liten negativ 7 Songedalen fjellgard Liten Lite negativt Liten negativ 8 Helmikstølen Liten Lite negativt Liten negativ 9 Hatleskog Middels Lite negativt Liten negativ 10 Sangesandbakken, Myrå Middels stor Middels negativt Middels negativ 11 Øvre og Midtre Bratteli Liten middels Middels negativt Lite - middels negativ 12 Hengjane Middels Ubetydelig Ubetydelig 13 Selemork Liten middels Ubetydelig Ubetydelig 14 Bakken, Jøssang Middels Lite middels negativt Liten negativ 15 Husmannsstølane Liten Lite negativt Liten negativ 16 Hagastølen Liten Lite negativt Liten negativ 17 Bivestøl, Hagadalen Liten Lite negativt Liten negativ 18 Oaland Liten Lite positivt Ubetydelig positiv 19 Rettedal Middels Lite middels positivt Liten middels positiv 20 Slettabø Liten Ubetydelig Ubetydelig 21 Rossabø Liten Ubetydelig Ubetydelig 22 Fossan Liten Ubetydelig Ubetydelig 23 Hommeland og Gjesteland Liten middels Ubetydelig Ubetydelig 24 Gjestaland Liten Lite ubetydelig negativt Ubetydelig 25 Ims Liten Ubetydelig negativt Ubetydelig 26 Horve Liten middels Middels Lite middels negativt negativ 27 Lille Auglend og Bratthetland Liten middels Middels Lite middels negativt negativ 28 Hovland og Mæland Middels stor Middels negativt Middels negativ 29 Hogstad Middels Middels negativt Middels negativ 30 Krogedal Liten middels Stor Lite negativt negativ 31 Nordland og Sporaland (alt. 5.0) Middels stor Middels negativt Middels negativ 31 Nordland og Sporaland (alt. Ubetydelig lite Middels stor 5.1) negativt Liten negativ 32 Skjelbrei og Skruds-Eikaland Middels stor Middels negativt Middels negativ 33 Fossvatne Middels Middels negativt Middels negativ 34 Fjogstadskaret Intet/ubetydelig Liten negativt Ubetydelig 35 Grønvik Middels Ubetydelig Ubetydelig Vurdering av alternativene De ulike alternativenes konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø er sammenfattet i tabell Det vil være de mest negative virkningene knyttet til ett eller flere av tiltakene forbundet med alternativet som tillegges størst vekt ved en samlet vurdering. 194 Lyse Sentralnett AS

195 Tabell Sammenstilling av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i de avgrensede områdene ved de ulike alternative traseene. Forklaring: «+» = positiv konsekvens, «-» = negativ konsekvens. 0 = ingen konsekvens, 1 = ubetydelig konsekvens, 2 = liten konsekvens, 3 = liten middels konsekvens, 4 = middels konsekvens, 5 = middels stor konsekvens og 6 = stor konsekvens. Åpent felt = ikke relevant. Nr. Område Alternativ Lyse Tjørnastøl Nordrestøl Fyljesdalen (stølsområde) Håhellerstølen Sangedal (stølsområde) Songedalen fjellgard Helmikstølen Hatleskog Sangesandbakken, Myrå Øvre og Midtre Bratteli Hengjane Selemork Bakken, Jøssang Husmannsstølane Hagastølen Bivestøl, Hagadalen Oaland Rettedal Slettabø Rossabø Fossan Hommeland og Gjesteland Gjestaland Ims Horve Lille Auglend og Bratthetland Hovland og Mæland Hogstad Krogedal Nordland og Sporaland Skjelbrei og Skruds-Eikaland Fossvatne Fjogstadskaret Grønvik Sum Ut fra antall berørte kulturminner og kulturmiljø kommer samlet vurdert de fleste alternativene gjennomsnittlig forholdsvis likt ut, men alternativ 5.1 har samlet de største konsekvensene. De ulike alternativene berører henholdsvis 17 (alternativ 1.0), 19 (alternativ 5.0) og 21 (alternativene 4.0, 4.1 og 5.1) definerte kulturminneområder. Alternativ 1.0 skiller seg ut ved å ha klart færrest og lavest konfliktnivå i forhold til kulturminner og kulturmiljø. Alternativene 4.0/4.1 og 5.0/51 vil medføre positive virkninger for kulturmiljøene 18 Oaland og 19 Rettedal ved at dagens linjer blir lagt om. Øvrige virkninger langs traseene vil være negative i forhold til kulturminner og kulturmiljø. Parallelføring og erstatning av eksisterende linje er i de fleste tilfeller et bedre alternativ enn å etablere ny linje i nye områder, da konsekvensene kun medfører en oppskalering av mastestørrelse og linjer. Alternativene 4.0 og 4.1 har de lengste delstrekningene med ny, ikke parallelført trasé, og er følgelig forbundet 195 Lyse Sentralnett AS

196 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia med flest negative virkningene i forhold til kulturminner og kulturmiljø som ikke allerede er influert av eksisterende kraftlinjer (gjelder områdene 26-28). Alle alternativ unntatt 1.0 krysser direkte over flere registrerte fornminnelokaliteter, med potensielt direkte konflikt og fare for utilbørlig skjemming. Ved to fornminnelokaliteter gjelder dette ny linjetrasé (ikke parallelført), henholdsvis et automatisk fredet rydningsrøysfelt på 28 Hovland (gjelder alternativene 4.0 og 4.1) og gravfelt med status uavklart på 29 Hogstad (gjelder alternativene 5.0 og 5.1). Alle alternativer medfører også betydelig nærføring (< 50 meter) i forhold til registrerte kulturminner. Alternativ 1.0 har kortest delstrekning med luftlinje og lengst delstrekning med sjøkabel av de fem alternativene. Så fremt sjøkabelen ikke berører marine kulturminner, er sjøkabel klart å foretrekke, da luftlinjer med store master medfører betydelige visuelle virkninger. Alternativ 1.0 vurderes samlet å ha liten negativ konsekvens i forhold til kulturminner og kulturmiljø. Alternativ 4.0 vurderes samlet å ha liten middels negativ konsekvens i forhold til kulturminner og kulturmiljø, konsekvensene i områdene veier tyngst. Alternativ 4.1 vurderes samlet å ha liten middels negativ konsekvens i forhold til kulturminner og kulturmiljø, konsekvensene i områdene veier tyngst. Alternativ 5.0 vurderes samlet å ha liten middels negativ konsekvens i forhold til kulturminner og kulturmiljø, konsekvensene i områdene veier tyngst. Alternativ 5.1 vurderes samlet å ha middels negativ konsekvens i forhold til kulturminner Mai 2013 og kulturmiljø, konsekvensene i områdene 29, 30, 32 og 33 veier tyngst. Etter en samlet vurdering rangeres de fem ulike alternativene i samme rekkefølge som nummereringen, fra minst til mest konfliktfylt: 1. Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ 5.1 Med unntak av alternativ 1.0, som er klart mindre konfliktfylt enn de øvrige, er forskjellene imidlertid ikke veldig store Forslag til avbøtende tiltak Utreder har foreslått flere avbøtende tiltak. Dette gjelder bl.a forslag om å unngå, så langt det er mulig, unngå kryssing eller nærføring (< 50 meter) av kulturminner. Det bør også sikres at nye mastepunkter ikke kommer i direkte konflikt med registrerte kulturminner. Justeringer av mastepunkt, og mindre trasetilpasninger, er forhold som vil vurderes i den videre prosjektfasen. Spesielt er det foreslått å flytte eller endre mastepunkt/ traseen i alternativene 4.0/4.1 der denne krysser fornminnefelt innenfor område 28 Hovland og Mæland. På samme måte er det foreslått å flytte eller endre mastepunkt/ trase innenfor område 29 Hogstad i alternativ 5.0/5.1) Landbruk Metode Til grunn for vurderingene er lagt Statens vegvesen (2006). Verdien til landbruksressurser kan fastsettes på bakgrunn av ulike kriterier. Disse kriteriene baserer seg både på generelle faglige vurderinger av forekomst, mulighet for utnyttelse, arealforhold etc. Kriteriene som er brukt i denne vurderingen er vist tabell 5.31 og Lyse Sentralnett AS

197 Tabell 5.31 Verdisetting av landbruksressurser (utdrag) (Statens vegvesen 2006) Type område Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder Jordbruksarealer med 4-8 Jordbruksarealer med 9-15 Jordbruksarealer med 16- poeng (se tabell 5.32) poeng (se tabell 5.32) 20 poeng (se tabell 5.32) Skogbruksområder - Skogarealer med lav bonitet - Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold For å bedømme verdi for jordbruksarealer, brukes systemet for poengsetting som vist i tabell Skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold - Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold Skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold Tabell System for poengsetting av verdier i jordbruksarealer (Statens vegvesen 2006) Tema Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonn Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Innmarksbeiter er i denne rapporten vurdert å ha liten verdi. Begrepet omfang er brukt som en skjønnsmessig vurdering av hvordan og i hvor stor grad tiltaket virker inn på det temaet og de interessene som blir berørt. Ved vurdering av omfang er det ikke tatt hensyn til verdien av temaet. Tiltakets omfang defineres etter en 5-delt skala fra stort negativt til stort positivt. Tabell 5.33 viser kriterier for fastsettelse av tiltaket omfang. Tabell Kriterier for å bedømme omfang for naturressurser (Statens vegvesen 2006) Ressursgrunnlaget og utnyttelse av dette Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Middels positivt omfang Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/ eller kvalitet Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/ eller kvalitet Middels negativt omfang Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/ eller kvalitet Avgrensing av influensområdet Kraftledninger vil bare i begrenset grad påvirke jordbruksproduksjon. Ulempene er vesentlig knyttet til eventuelle mastepunkter på dyrket mark, ved at de beslaglegger areal og gir arronderingsulemper. Videre vil det under anleggsarbeidet kunne foregå forstyrrelse av beitedyr. I skog kan det være aktuelt å rydde ledningstraseen for å hindre overslag til jord. Dette gir en direkte bortfall av produktiv skog. Da ryddebeltet også legger begrensninger på kjøring av traktor etc. i selve ryddegaten, bør det ikke anlegges skogsveier under linene. Det kan derfor bli nødvendig med tilpasninger eller omlegging av veitraseer. Influensområdet for landbruk omfatter ved siden av ryddebeltene, også lokaliteter for muffestasjoner og nye veier som må etableres som en følge av ledningen. For skogområder kan influensområdet bli noe større som følge av indirekte virkninger som kan føre til f.eks. driftstilpasninger. 197 Lyse Sentralnett AS

198 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Generelt om skog- og jordbruk i traséområdene De alternative ledningstraseene berører stort sett kun arealer som er definert som landbruksområder. Traséområdene har imidlertid ulik betydning for landbruket, og store strekninger kan karakteriseres som lavproduktive arealer. Dette gjelder spesielt de høyereliggende, treløse arealene, der skrinne lyng- og gressheier stort sett kun har betydning som beiteområder for småfe. Traseene går gjennom denne type områder i store deler av Forsand kommune og deler av Strand og Sandnes kommuner. I det vekslende trasélandskapet berører traseene også til en viss grad skogkledde dalganger og skoglier. Skogbildet er her samlet sett vekslende, men preges av småvokst skog med middels til lave skogboniteter. Skog med superboniteter blir knapt berørt av ledningstraseene. Bjørk er overveiende dominerende treslag i skogområdene. Furuskog dominerer i deler av Ims- Lutsivassdraget, i lavereliggende områder av Strand kommune og ved Lysefjorden. Lokalt finnes det gammel og relativt storvokst skog, som for eksempel i Skurvedalen (Forsand kommune). Hogst utøves i liten grad i de mer brattlendte skogområdene i traseene. Driftsforholdene knyttet til skogområder i lisidene av Lysefjorden, der ledningstraseen går, er såpass vanskelige at området defineres uaktuelt for drift. I Sandnes og Strand kommune foregår det imidlertid ordinær skogsdrift i områder med eldre furuskog. Det er begrenset med bosetning ved ledningstraseene i områdene øst for Høgsfjorden. Gårdsbosetningen er i dette området meget spredt, og hovedsakelig knyttet til lavereliggende dalganger. Da ledningstraseene stort sett berører høyereliggende deler av dalgangene eller over tregrensen, vil arealer med dyrka mark og innmarksbeiter knapt bli berørt av traseen øst for Høgsfjorden. Mai 2013 Traséområdene i Sandnes kommune er preget av variert topografi og arealbruk. De sørligste traseene berører her i stor grad treløse heier som benyttes som utmarks- og beiteområde for småfe. Mindre arealer med skog og dyrka mark berøres også. Den midtre og nordligste traseen i Sandnes kommune, som krysser Ims- Lutsvassdraget, går i stor grad gjennom et skogdekt landskap. Nordvest i Sandnes kommune, mellom Hogstad og Lihalsen, er det kun lagt opp til en hovedtrasé felles for alle alternativ videre mot Stavanger. Traseen går her gjennom landbruksområder som skifter mellom dyrka mark, innmarksbeiter og skog. I traséområdet på Hogstad ligger det en større breelvavsetning, noe som har gitt grunnlag for oppdyrkning av større områder Delstrekning Lysebotn Bakkafjellet (alle alternativer) Traseen berører stort sett utmarksarealer med skog og treløse arealer over tregrensen. Skogbruksinteressene er marginale i traséområdet, og skogen består i stor grad av bjørkeskog med liten forstmessig verdi. Store arealer er imidlertid registrert som produktiv skog. Skogboniteten er vekslende fra lav høy i traseen. Det er ikke registrert superboniteter, dvs. særs høy bonitet, i traseen. Deltraseen berører stort sett utmarksområder som benyttes som sauebeite. Sau beiter ekstensivt i området, men er spesielt knyttet til dalgangene der vegetasjonen er mer utbredt og frodig enn i de skrinne fjellområdene. Ved Songedalen fjellgård, som nå er en turiststasjon for DNT, ligger begrensede arealer med fulldyrka mark og innmarksbeiter i traséområdet. Videre vestover ligger det et meget begrenset areal med fulldyrka mark der ledningene krysser Songesandveien. Tettheten av småfe på utmarksbeite i denne delen av Forsand overstiger stort sett ikke 25 dyr/km 2. Lokalt vil det imidlertid være konsentrasjoner tilknyttet de beste beiteområdene, som normalt er dalgangene. 198 Lyse Sentralnett AS

199 Jordbruksmark berøres ikke av traseen, men det ligger jordbruksarealer like ved i tilknytning til Songedalen fjellgård, samt gårdene Solbakk, Hatleskog og Moen, like ovenfor Songesand. Her er det en del dyrka mark, innmarksbeite og overflatedyrka arealer i tilknytning til gårdsbrukene. Noen få bruk har dyrka mark og/eller innmarksbeiter som vil ligge innenfor ryddebeltet. Noen flere bruk er registrert med utmarksarealer innenfor traseen. Tabell 5.34 viser berørt areal for ulike typer markslag som ligger innenfor ryddebeltet for 420 kv ledningen på strekningen Lysebotn - Songesand. Båndleggingssonen på 40 meter langs ny linje overlapper i stor grad med eksisterende båndleggingssone på 28 meter langs 132 kv-linja. Det vil si en teoretisk netto økning på 12 meter, noe som utgjør 30 % av den nye båndleggingssonen. Ny trasé har imidlertid varierende avstand til eksisterende linje, slik at dette tallet vil variere noe langs strekningen. I tabellen er det derfor oppgitt to tallverdier for hver arealkategori, et som gjelder hele båndleggingssonen på 40 meter, og et sannsynlig tall der den gjennomsnittlige overlappingen er trukket fra. Heller ikke disse siste tallene vil være helt reelle, da overlappingen vil variere for de mange enkeltområdene langs traseen. Tabell Berørt areal (dekar) i båndleggingssonen på strekningen Lysebotn Bakkafjellet. Dyrka mark (km) Innmarksbeite og overflatedyrka (daa) 1) 22,3 2) 7 Skog (daa) 1) 532,8 2) 160 Snaumark (daa) 1) 205,4 2) 60 Myr (daa) 1) 65,4 2) 20 Ferskvann (daa) 1) 16,2 2) 5 1) Tall for hele båndleggingssonen på 40 meter for ny forbindelse 2) Sannsynlige tall, overlappende båndleggingssone for eksisterende 132 kv-linje (28 meter) er trukket fra Delstrekning Bakkafjellet Jøssang (alternativ 1.0) Også denne delstrekningen berører stort sett arealer med utmark. Strekningen preges av kupert terreng, og deler av strekningen ligger over tregrensen. Deler av traseen går gjennom skog som har en viss produksjonsverdi. Det meste av skogen i traséområdet er imidlertid ikke drivverdig, dels på grunn av vanskelige driftsforhold og dels på grunn av liten produksjonsverdi. Fra Bakkafjellet er traseen lagt over ytre delen av Skurvedalen. Denne dalen er kledd med hogstmoden furuskog, til dels med gammel skog på høy bonitet. Driftsforholdene i dalen er vanskelige, spesielt med tanke på at atkomsten fra fjorden vil være vanskelig. Skogbruksinteressene vurderes derfor som små. I tilknytning til Bratteli berører traseen et skogområde i brattlendt terreng. Deler av skogen er produktiv, men trærne er overveiende småvokste. Med grunnlag i terrengforholdene, er det aktuelle skogområdet lite drivverdig. Skogen vil ellers ha mest verdi som vedskog, og ikke som tømmer. Traseen vinkler bort fra Lysefjorden ovenfor Hengjane. Videre mot nordvest går traseen i flere kilometer gjennom et topografisk variert, høyereliggende landskap. Bjørkeskog kler her dalganger og lisider i tilknytning til de mange små høydedragene i dette uryddige landskapet. Skogen består i stor grad av småvokste trær, men med innslag av grovere enkelttrær. Med tanke på stor avstand til nærmeste vei, svært ulendt terreng og begrenset tømmerverdi, vurderes skogen i denne delen av traséområdet å ha liten skogbruksmessig verdi. Sørøst for Jørpeland går traseen gjennom lavereliggende skogområder dominert av furu, som er et av kjerneområdene for skogbruk i Strand kommune. Området er driftsmessig gunstig og har betydelig innslag av hogstmoden gammelskog med tømmerverdi. 199 Lyse Sentralnett AS

200 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Skogboniteten er overveiende høy til middels bonitet i området. Traseen vil her stort sett berøre yngre årsklasser. Bortsett fra de lavereliggende skogområdene i den vestre delen av traseen, benyttes stort sett hele traséområdet som beiteområde for småfe. Tettheten av småfe på utmarksbeite i denne delen av fylket overstiger stort sett ikke 25 dyr/km 2. Lokalt vil det imidlertid være konsentrasjoner knyttet de beste beiteområdene, som normalt er dalgangene. Ser en bort fra utmarksbeite for småfe, er jordbruksinteressene i traséområdet svært begrenset. Ved Jøssang vil traseen berøre mindre arealer med fulldyrka mark i tilknytning til kulturlandskapet her. For øvrig er det kun ved Bratteli jordbruksarealer ligger innenfor et ryddebelte for en ny 420 kv ledning. I dette brattlendte området har det ikke vært fast bosetning på mange år, men de begrensede arealene med innmarksbeite og overflatedyrka mark her holdes ennå i hevd. Her beiter det en del småfe i løpet av sommerhalvåret. Tabell Berørt areal (dekar) i båndleggingssonen på strekningen Bakkafjellet Jøssang Dyrka mark (daa) Innmarksbeite og overflatedyrka (daa) Skog (daa) Traseen vil berøre dyrka mark og/eller innmarksbeite for samlet sett få bruk. Tabell 5.35 viser berørt areal for ulike typer markslag innenfor ryddebeltet på strekningen Bakkafjellet Høgsfjorden. Snaumark (daa) Myr (daa) Ferskvann (daa) 1,8 417,1 211, Delstrekning Bakkafjellet Gulafjellet (alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1) Traseen går gjennom et område med naturlig furuskog i tilknytning til Lysefjordens sørside. Skogen er overveiende småvokst og vokser på grunnlendt mark på lav middels bonitet, men det finnes også enkelttrær med større dimensjoner. Området er preget av gjengroing fra lynghei til skog, og skogbruksinteressene har neppe vært store her. Trærne som står her vil kun være aktuelle til masseproduksjon. Den delen av furuskogen som ligger ovenfor Fossmark er lett tilgjengelig for skogsdrift. I de bratte lisidene ut mot Lysefjorden er driftsforholdene såpass vanskelige at taubane trolig er eneste løsning for å ta ut skogen. Neste skogområde som traseen berører i retning Uburen er et løvskogområde som ligger i lisida ovenfor Vassbotn. Traseen går her i øvre del av bjørkeskogen, og vil berøre en kort strekning av skogen. Det aktuelle skogområdet har ingen skogbruksmessig verdi, men skogen har verdi som vedskog. Traseen berører skog som ligger i tilknytning til Uburen og ved Rettedal. Dette er til dels bjørkeskog, dels kulturbarskog. Med den aktuelle traseen, vil en ledning gå høyt over det meste av skogen her, noe som tilsier at skogrydding er lite aktuelt. Traseen føres gjennom jordbruksområder på Fossanmoen, Rettedal og Oaland, samt utmarksbeiter for sau. På Fossanmoen og Oaland er traseen lagt i kanten av jordbruksområdene, men vil begge steder berøre både fulldyrka mark og innmarksbeiter. Ved Oaland går traseen gjennom to mindre områder med innmarksbeiter henholdsvis nord og sør for Storafjellet. Jordbruksområdet på Fossanmoen ble tidligere vurdert å ha stor landbruksverdi, en vurdering som nok står ved lag i dag. De to andre jordbruksområdene som blir berørt av traseen vurderes som mer representative for distriktet. Tabell 5.36 viser berørt areal for ulike typer markslag innenfor ryddebeltet for 420 kv ledningen på strekningen Bakkafjellet Gulafjellet. Også her vil båndleggingssonen på 40 meter langs ny linje overlappe i stor grad med eksisterende båndleggingssone på 28 meter langs 132 kv-linja, slik at det oppgis tall for både hele båndleggingssonen på 40 meter og sannsynlige tall der eksisterende båndleggingssone er trukket fra. 200 Lyse Sentralnett AS

201 Tabell Berørt areal (km/dekar) i båndleggingssonen på strekningen Bakkafjellet Gulafjellet Dyrka mark (daa) 1) 27,2 2) 8 Innmarksbeite og overflatedyrka (daa) 1) 71 2) 20 Skog (daa) 1) 340,0 2) 100 Snaumark (daa) 1) 357 2) 107 Myr (daa) 1) 32,6 2) 10 Ferskvann (daa) 1) 8,8 2) 3 1) Tall for hele båndleggingssonen på 40 meter, 420 kv 2) Sannsynlige tall, overlappende båndleggingssone for eksisterende 132 kv-linje (28 meter) er trukket fra Delstrekning Gulafjellet Hogstad (alternativ 4.0 og store deler av 4.1) Store deler av deltraseen går gjennom skog. Bjørk er dominerende treslag, men arealer med furuskog inngår øst i traseen. I dette topografisk skiftende området veksler skogbonitetene tilsvarende. I forsenkninger og sørvendte sider er det overveiende høy og middels boniteter, mens de mer eksponerte og høyereliggende arealer i større grad preges av lav bonitet og uproduktiv skog. Området er generelt betydelig preget av gjengroing, noe som har ført til at tidligere høyereliggende snaumark nå gradvis kles med skog. Skogen i denne deletraseen består av overveiende småvokste og unge trær som ikke har noen skogbruksmessig verdi. I deler av traséområdet inngår imidlertid eldre produksjonsskog med tømmerverdi. Dette gjelder for eksempel en mindre dalgang sør for Øykjafjellet der det står gammel furuskog. Eldre og til dels storvokst skog inngår også i de vestvendte liene sør for Frøylandsvatnet. Traséområdet preges i liten grad av skogbruk, noe som illustreres av mangel på skogsveier. Selv om deler av området er driftsmessig vanskelig, er det nok primært det begrensede innslaget av hogstmoden, drivverdig skog som forklarer mangelen på skogsveier. Store deler av traséområdet benyttes ikke som beiteområde for husdyr. I tilknytning til noen av de få gårdsbrukene som ligger nær traseen er det imidlertid innmarksbeiter som strekker seg inn i traséområdet. Her beiter både småfe og storfe, og begge kategorier dyr beiter også i tilgrensende skogområder. Dette gjelder bruk både ved Svea, Bratthetland og Hogstad. Traséområdet består ellers stort sett av skogområder som ikke benyttes til beite for husdyr. Traseen berører begrensete arealer med innmarksbeite ved de tre overnevnte stedene. I tillegg berøres små teiger med fulldyrka mark som ligger øst for fylkesvei 516 ved Hogstad. Samlet sett vil deltraseen i liten grad berøre arealer som er viktige for jordbruket, men dalgangen ved Hogstad er vurdert å ha stor landbruksmessig verdi. Tabell 5.37 viser berørt areal for ulike typer markslag innenfor ryddebeltet på strekningen Høgsfjorden - Hogstad. Tabell Berørt areal (km/dekar) i båndleggingssonen på strekningen Gulafjellet Hogstad. Dyrka mark (areal) Innmarksbeite og overflatedyrka (daa) Skog (daa) Snaumark (daa) Myr (daa) Ferskvann (daa) 123,8 92,1 460,0 67,8 9,6 28, Delstrekning Gulafjellet Hommeland (alternativ 4.1) Med unntak av skog som ligger i tilknytning til naturreservatet ved Foreknuten, berører traseen ikke arealer som er viktige for skogbruket. I området Foreknuten Gulafjellet finnes det en del eldre bar- og blandingsskog som har skogbruksverdi. Det er etablert skogsveier fra Selvikvåg, og noe skog er tatt ut i området. Langs deler av traseen inngår ellers en del småvokst og ung bjørkeskog som ikke har annen verdi enn som vedskog. Tabell 5.38 viser berørt areal for ulike typer markslag i traseen for alternativ 4.1 der den 201 Lyse Sentralnett AS

202 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia ikke går i felles trasé med 4.0, og for hele traseen. For den første delstrekningen som parallellføres med 132 kv-linje, vil det også her være delvis overlappende båndleggingssone. Mai 2013 For den delen av traseen som går parallelt langs 50 kv-linja vil det være mer riktig å beregne helt ny båndleggingssone på 40 meter. Tabell Berørt areal (km/dekar) i båndleggingssonen for alternativ 4.1 der det ikke er felles trasé med 4.0 Dyrka mark (daa) Innmarksbeite og overflatedyrka Skog (daa) Snaumark (daa) Myr (daa) (daa) 1) 51,4 2) 35 1) 190,4 2) 120 1) 130,2 2) 85 1) 5,3 2) 3 Ferskvann (daa) 1) Tall for hele båndleggingssonen på 40 meter, 420 kv 2) Sannsynlige tall, 70 % overlapp med eksisterende båndleggingssone for 132 kv-linje (28 meter) langs første delstrekning er trukket fra 1) 4,6 2) 1, Alternativ 5.0 (og deler av strekningen for 5.1), Gulafjellet - Hogstad Ingen viktige skogbruksområder vil bli berørt av ledningstraseen. Skog inngår i traseen stort sett som småvokst bjørkeskog eller som små teiger med kulturbarskog. Boniteten skifter mellom lav til høy bonitet, med de beste vekstforholdene knyttet til lavereliggende områder. Der det aktuelt å ta ut produktiv skog, vil trærne kun benyttes til masseproduksjon. Skogteigene har ellers stort sett verdi som vedskog. Traséområdet har større betydning for jordbruket enn for skogbruket. Området benyttes i stor grad som beite for husdyr spesielt for småfe. Det er relativt bra innslag av innmarksbeiter og en del fulldyrka arealer knyttet til traseen, spesielt ved Hogstad. Jordbruksområdene ved Hogstad er et av kjerneområdene for jordbruk på Nord-Jæren. Tabell 5.39 viser berørt areal for ulike typer markslag for alternativ 5.0 på delstrekning Bakkafjellet Hogstad. For den første delstrekningen som parallellføres med 132 kvlinje, vil det også her være delvis overlappende båndleggingssone med eksisterende. Tabell Berørt areal (km/dekar) i båndleggingssonen for delstrekning 5.0 mellom Gulafjellet - Hogstad. Dyrka mark (daa) 1) ) 70 Innmarksbeite og overflatedyrka (daa) 1) 188 2) 120 Skog (daa) 1) 187,5 2) 120 Snaumark (daa) 1) 240,5 2) 90 Myr (daa) 1) 44,3 2) 25 Ferskvann (daa) 1) Tall for hele båndleggingssonen på 40 meter, 420 kv 2) Sannsynlige tall, 70 % overlapp med eksisterende båndleggingssone for 132 kv-linje (28 meter) langs første delstrekning er trukket fra 1) 32,6 2) Alternativ 5.1, Sporaland - Lutsivatnet Traséområdet har ingen skogbruksmessig betydning. De få skogteigene som berøres er ikke skjøttet for skogproduksjon, og kan ikke benyttes til tømmerproduksjon. Traséområdet er i sin helhet preget av jordbruksarealer. På store deler av strekningen berører traseen vekselvis innmarksbeiter, dyrka mark og overflatedyrka arealer. Der traseen kommer ned fra Vardafjellet går den gjennom kanten av et større område med kystlynghei, et område som benyttes til beite for småfe. Både småfe og storfe beiter ellers på flere teiger i dette jordbrukslandskapet. Tabell 5.40 viser berørt areal for ulike typer markslag i traseen for alternativ 5.1 på delstrekning Sporaland - Lutsivatnet 202 Lyse Sentralnett AS

203 Tabell Berørt areal (km/dekar) i båndleggingssonen for delstrekning 5.1. Dyrka mark (daa) 1) 59,5 2) 18 Innmarksbeite og overflatedyrka (daa) 1) 55,7 2) 17 Skog (daa) 1) 19,5 2) 13 Snaumark (daa) 1) 42,5 2) 28 Myr (daa) Ferskvann (daa) 1) 103,5 2) 103,5 1) Tall for hele båndleggingssonen på 40 meter, 420 kv 2) Sannsynlige tall, 70 % overlapp med eksisterende båndleggingssone for 132 kv-linje (28 meter) langs første delstrekning er trukket fra Felles trasé Hogstad Mariero De få skogteigene som berøres av traseen synes ikke å være skjøttet for tømmerproduksjon. Skogen er overveiende ikke hogstmoden, og trærne vokser tett. På sikt kan trærne kanskje benyttes til massevirke, men i dag har skogen tilsynelatende mer betydning som vindskjerming. Traseen berører en smal teig med dyrka mark som brer seg inn vestover fra hoveddalen i øst. I traséområdet beiter det ellers noe småfe. Tabell 5.41 viser berørt areal for ulike typer markslag i traseen for delstrekning Hogstad - Mariero. Tabell Berørt areal (km/dekar) i ryddebeltet for felles trasé for 4.0/4.1/5.0/5.1, Hogstad - Mariero. Dyrka mark (areal) Innmarksbeite og overflatedyrka (daa) Skog (daa) Snaumark (daa) Myr (daa) 3,4 103, Ferskvann (daa) Fra landfall ved Mariero til Stølaheia er det lagt opp til at forbindelsen vil gå i tunnel, og vil ikke medføre arealbeslag i driftsfasen. I anleggsfasen vil det bli et midlertidig arealbeslag til riggområde på dyrka mark umiddelbart sør for Stølaheia Sammenstilling av berørt areal for alternative traseer Tabell 5.42 gir en oversikt over berørte arealkategorier for de fem alternative traseene for 420 kv ledning fra Lysebotn Stølaheia. Arealkategorien «skog» inkluderer både produktiv skog og uproduktiv skog. For betydelige deler av traseene i alle alternativ blir den nye forbindelsen parallelført med eksisterende 132 kv forbindelser, med en sannsynlig overlappende båndleggingssone på 70 %. 203 Lyse Sentralnett AS

204 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Tabell Fordeling av ulike arealkategorier berørt areal for de fem utredningsalternativene. Arealkategorier Alternativ Dyrka mark Innmarks- Skog Snaumark Myr Ferskvann TOTALT (daa) beite (daa) (daa) (daa) (daa) (daa) 1.0-1) 24 1) 950 1) 417 1) 66 1) 51 1) ) 7 2) 577 2) 270 2) 20 2) 40 2) ) 154 1) 185 1) ) 666 1) 118 1) 53 1) ) 135 2) 120 2) 820 2) 270 2) 50 2) 35 2) ) 154 1) 208 1) ) 615 1) 101 1) 53 1) ) 135 2) 130 2) 680 2) 250 2) 40 2) 40 2) ) 120 1) 281 1) ) 839 1) 152 1) 58 1) ) 80 2) 150 2) 480 2) 290 2) 65 2) 30 2) ) 144 1) 283 1) ) 875 1) 129 1) 206 1) ) 90 2) 150 2) 470 2) 300 2) 85 2) 100 2) ) Tall for hele båndleggingssonen på 40 meter, 420 kv 2) Sannsynlige tall, 70 % overlapp med eksisterende båndleggingssone for 132 kv-linje (28 meter) er trukket fra for hele eller deler av strekningen Konsekvenser for landbruk Alternativ 1.0 Jordbruk vil i liten grad bli berørt av trasé 1.0, som medfører et båndlagt areal på 7,8 dekar innmarksbeite og maksimalt direkte arealbeslag på 60 m 2 innmarksbeite ved et mastepunkt på bruket Solbakk ved Hatleskog, på nordsiden av Lysefjorden. Muffe- og kompenseringsanlegget på Jøssang vil også berøre noe innmarksbeite. Dyrket mark vil ikke bli berørt av dette alternativet. Samlet vurderes alternativet i en større sammenheng til intet negativt omfang. Etableringen vil kunne medføre et visst arealbeslag av produktiv skog. Det reelle beslaget vil imidlertid være betydelig mindre enn de 949 dekar som ligger innenfor båndleggingsbeltet. En del av denne skogen er uproduktiv, og en betydelig del av skogen i båndleggingssonen vil være nødvendig å ta ut grunnet topografiske forhold. Deler av den berørte skogen finnes også i områder med svært vanskelige driftsforhold. Samlet sett betyr disse momentene at tiltaket stort sett ikke vil endre ressursgrunnlagets omfang og kvalitet. Sett i lys av at tiltaket maksimalt vil berøre 0,4 % av det samlede skogarealet i Forsand og Strand kommuner, vurderes omfanget til lite negativt. Tiltaket vil ikke bety noe for salg av jakt- og fiskerettigheter eller annen kommersiell bruk av utmarka. Fiske eller fisk vil ikke bli berørt av tiltaket. Viltbestanden i området vil stort sett forbli som i dag, selv om det kan bli lokale forflytninger under anleggsperioden. Traséområdene vil stort sett være like attraktive å jakte i etter ledningen er etablert. Dette har delvis sammenheng med at det går et markert ledningsnett på store deler av strekningen i dag.samlet sett vurderes tiltaket å ha intet/lite negativt omfang for utmarksbruk. Alternativ 4.0 Med 154 dekar dyrka mark og 185 dekar innmarksbeite innenfor båndleggingssonen, vil dette alternativet kunne gi lokale negative virkninger for jordbruket. Noe av dette arealet ligger allerede innenfor eksisterende båndleggingssone, men henholdsvis 135 og 120 dekar av dette er nytt tilfang som følge av 420 kv-linja. Arealet tilsvarer imidlertid samlet kun ca. 0,2 % av tilsvarende dyrka areal i de tre berørte kommunene. Det vil være noen driftsulemper knyttet til tiltaket i disse områdene, først og fremst i forhold til gjødselsspredning. I områdene der 420 kv-linja erstatter den ene 132 kv-linja vil imidlertid den høyere linjeføringen medføre en positiv endring. I områder med ny linje i nye områder som gjødsles, vil driftsulempene naturlig nok være negative. Alternativet er planlagt med to mastepunkter i dyrket mark på Slettabø i Forsand og to på Hogstad Haugland i Sandnes. Ytterligere to mastepunkter vil befinne seg i randsonen ved dyrket mark på Hogstad Haugland. Samlet vil disse 204 Lyse Sentralnett AS

205 mastepunktene medføre et direkte arealbeslag på m 2. Arealbeslaget vil samlet være så begrenset at dette kun gir helt ubetydelig reduksjon av tilgjengelig dyrka mark. Det vil derfor først og fremst være potensielle driftsulemper som vil komme som en følge av ledningen. Beitende dyr vil i liten grad bli berørt av tiltaket. Reduksjonen av innmarksbeite som en følge av mastebeslag er så ubetydelig at dette kun vil gi marginalt reduserte beitearealer. Utmarksbeiter vil også bli berørt, men her vil berørt andel av tilgjengelig areal være helt ubetydelig. I anleggsfasen vil etableringen av 420 kv ledningen medføre forstyrrelser av beitende dyr, samt gi begrensninger for bruk av jordbruksarealene. Videre må det forventes at det under anleggsperioden vil bli skader både på dyrka mark og gjerder som avgrenser teigene. De nye anleggsveiene som planlegges i Forsand kommune vurderes ellers å være et positivt tiltak i forhold til jordbruket for de aktuelle grunneierne. Slike veier vil letne tilgangen til for eksempel beiteområder for småfe. Samlet sett vurderes tiltaket å gi lite negativt omfang for jordbruket i de tre kommunene. De topografiske forholdene i det meste av traséområdet tilsier at kun en liten del av skogen i båndleggingssonen vil bli tatt ut dersom ledningen etableres. De største skogbruksinteressene i traséområdet er knyttet til områder med moderate terrengforhold, dvs. der driftsforholdene er gode. I disse områdene vil trolig det meste av skogen måtte tas ut. Slike områder er imidlertid mer unntaket enn regelen i traseområdet. Driftsulempene for skogbruket knyttet til etableringen av 420 kv ledningen vurderes som små. Skogen i hele traséområdet består av småvokste trær, og det er neppe aktuelt å benytte store hogstmaskiner her. At det ikke kan etableres bygninger i båndleggingsbeltet antas som en begrenset negativ virkning av tiltaket. Virkningene for skogbruket vurderes å være relativt begrensede ved alternativet. Det legges vekt på at arealbeslaget av produktiv skog er begrenset i forhold til skogteigenes størrelse i de aktuelle traséområder. Dersom all skog tas ut i båndleggingssonene for trasé 4.0, vil reduksjon av skog ligge på ca. 0,5 % av totalt skogareal i de fire aktuelle kommunene som vil bli berørt. Under anleggsfasen vil det bli små ulemper for skogbruket. Anleggsperioden vil for en gitt skogteig vare i få dager, men skogbruket vil ha hele året disponibelt for uttak av skog. Samlet sett vurderes tiltaket i liten grad å redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Dette gir lite/middels negativt omfang for skogbruket. Sanering av en av den nordligste 132 kv ledningen vil kunne nulle ut den negative virkningen av en ny 420 kv ledning på strekningen fra Gulafjellet mot Tronsholen, da denne stedvis går et stykke fra øvrige linjer og ny trase for 420 kv. Dette gjelder for alle alternativene. Tiltaket vil ikke bety noe for salg av jakt- og fiskerettigheter eller annen kommersiell bruk av utmarka. Fiske eller fisk vil ikke bli berørt av tiltaket. Viltbestanden i området vil stort sett forbli som i dag, selv om det kan bli lokale forflytninger under anleggsperioden. Traséområdene vil stort sett være like attraktive å jakte i etter 420 kv ledningen er etablert. Samlet sett vurderes tiltaket å ha intet/lite negativt omfang for utmarksbruk. Alternativ 4.1 Alternativet skiller seg lite fra alternativ 4.0 når det gjelder virkningene for landbruket. Vurderingene av omfang for alternativ 4.0 er derfor gjeldende også for alternativ 4.1. Dette betyr lite negativt omfang for jordbruk og lite/middels negativt omfang for skogbruk. 205 Lyse Sentralnett AS

206 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Også for dette alternativet vil en sanering av en av 132 kv ledningen helt eller delvis kunne oppveie de negative virkningene av 420 kv ledningen. Også for utmarksutnytting gjelder vurderingene for 4.0 også for dette alternativet. Intet negativt/lite negativt. Alternativ 5.0 Innenfor hele båndleggingssonen for alternativ 5.0 er det totalt 120 dekar dyrka mark og 281 dekar innmarksbeiter, hvorav henholdsvis 80 og 150 dekar er nye arealer i forhold til eksisterende båndleggingssone langs 132 kvlinjene. Dette tilsvarer rundt 0,3 % av det totale arealet for dyrka mark, innmarksbeite og overflatedyrka areal i de tre berørte kommunene. Også for dette alternativet vil det vil være noen driftsulemper knyttet til tiltaket i disse områdene, først og fremst i forhold til gjødselsspredning. I områdene der 420 kv-linja erstatter den ene 132 kv-linja vil imidlertid den høyere linjeføringen medføre en positiv endring. I områder med ny linje i nye områder som gjødsles, vil driftsulempene naturlig nok være negative. Det direkte arealbeslaget vil imidlertid bli helt ubetydelig, med to mastepunkter foreløpig planlagt i dyrket mark på Slettabø i Forsand og ett mastepunkt i dyrka mark i Stølsfjellet i Sandnes, totalt 180 m 2. Traseen berører ellers en del beiteområder for spesielt småfe, både innenfor innmarks- og utmarksbeiter. Beitende dyr vil imidlertid i liten grad bli berørt av tiltaket. Reduksjonen av innmarksbeite som en følge av mastebeslag er såpass ubetydelig at dette kun vil gi marginalt reduserte beitearealer. Det direkte arealbeslaget for berørte utmarksbeiter vurderes som ubetydelig i forhold til tilgjengelig beiteareal. I anleggsfasen vil etableringen av 420 kv ledningen medføre forstyrrelser av beitende dyr, samt gi begrensninger for bruk av jordbruksarealene. Videre må det forventes at det under anleggsperioden vil bli skader både på dyrka mark og gjerder som avgrenser teigene. Mai 2013 Samlet sett vil tiltaket ha meget begrenset negative virkninger for jordbruket i de tre kommunene vurdert til lite negativt omfang. De topografiske forholdene i store deler av traséområdet tilsier at kun en liten del av skogen i båndleggingssonen vil bli tatt ut dersom ledningen etableres. De største skogbruksinteressene i traséområdet er knyttet til områder med moderate terrengforhold, dvs. der driftsforholdene er gode. I disse områdene vil trolig det meste av skogen måtte tas ut. Slike områder er imidlertid mer unntaket enn regelen i traseområdet. Driftsulempene for skogbruket knyttet til etableringen av 420 kv ledningen vurderes som små. Skogen i hele traséområdet består av småvokste trær, og det er neppe aktuelt å benytte store hogstmaskiner her. At det ikke kan etableres bygninger i båndleggingsbeltet antas som en begrenset negativ virkning av tiltaket. Virkningene for skogbruket vurderes å være relativt begrensede. Det legges vekt på at arealbeslaget av skog er begrenset i forhold til skogteigenes størrelse i de aktuelle traséområder. Dersom all skog tas ut i båndleggingssonene for trasé 5.0, vil reduksjon av skog ligge på ca. 0,4 % av totalt skogareal i de fire aktuelle kommunene som vil bli berørt. Dette vurderes til lite negativt omfang. Salgspotensialet for utmarksrelaterte produkter bør derfor ikke bli forringet av tiltaket. Det må legges vekt på at traséområdet generelt er betydelig preget av inngrep. Dette betyr at naturopplevelsen i liten grad vil bli redusert med dette tiltaket. Intet negativt/lite negativt omfang. Alternativ 5.1 Alternativ 5.1 vil gi tilsvarende virkninger for landbruket som alternativ 5.0, men det vil ligge noe mer dyrka mark (144/90 dekar mot 120/80 dekar) i båndleggingssonen. Driftsulempene vil være tilnærmet de samme som for alternativ 5.0. Mastene som blir stående på dyrka marka er de samme som for alternativ 5.0. I praksis er alternativene 5.0 og 206 Lyse Sentralnett AS

207 5.1 sidestilte. Omfanget for både jordbruk og skogbruk vurderes samlet til lite negativt for dette alternativet Sammenstilling av konsekvenser Etableringen av forbindelsen vil gi begrensede negative virkninger for landbruket. Den lokale grunneier kan bli forholdsmessig mye berørt i noen områder, men ses landbruksressursene i et litt større perspektiv, vil de fem alternativene gi intet høyst lite/middels negativt for landbruket. Alternativ 1.0 vurderes som det mest skånsomme alternativet, da dette knapt berører jordbruksarealer og gir små negative virkninger for skogbruket. Alternativene 5.0/5.1 vurderes som det dårligste alternativet for jordbruket, mens alternativ 4.0 vurderes som det dårligste for skogbruket. Tabell 5.43 og 5.44 sammenstiller verdi, omfang og konsekvenser for hhv. jordbruk og skogbruk med de fem alternative traseene. Konsekvensens for kommersiell utmarksbruk vurderes å være ubetydelig for alle alternativene. Tabell 5.43 Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvenser for jordbruk ved de ulike alternativene Alternativ Verdi Omfang Konsekvenser 1.0 Liten Intet/lite negativt Ubetydelig 4.0 Middels (liten stor) Lite negativ Liten negativ 4.1 Middels (liten stor) Lite negativ Liten negativ 5.0 Middels (liten middels) Lite negativ Liten negativ 5.1 Middels (liten middels) Lite negativ Liten negativ Tabell Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvenser for skogbruk ved de ulike alternativene Alternativ Verdi Omfang Konsekvenser 1.0 Lite/middels (liten middels) Lite negativt Liten negativ 4.0 Middels (liten stor) Lite/middels negativt Liten/middels negativ 4.1 Middels (liten stor) Lite/middels negativt Liten/middels negativ 5.0 Middels (liten middels) Lite negativt Liten negativ 5.1 Middels (liten middels) Lite negativ Liten negativ 5.9. Fisk, fiskerier og akvakultur I de aktuelle sjøområdene er det et rikt marint liv, med forekomst av en rekke fiskeslag. Dette gjelder også fiskbare arter, både med ikkekommersiell og kommersiell interesse. De kommersielt interessante fiskeartene i disse fjordsystemet inkluderer brisling, makrell, sild og pigghå. Viktige fiskeplasser for disse artene er vist i figur Siden 2007 er det forbudt å fiske etter pigghå. Det blir også fisket etter sei, torsk, lange, kveite og breiflabb. Noe av det viktigste fisket i fjordområdene foregår etter dypvannsreke. 207 Lyse Sentralnett AS

208 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Figur Viktige fiskeområder. 1) Rekefiske, 2) Brisling, makrell og sild, 3) Pigghå. Lilla er fiskeplasser med aktive fiskeredskaper, grå er med passive. se ut som at de er arealmessig mindre i sør og Viktige gyteområder mer flekkvis fordelt, enn hva de er i de store fjordarmene vest og nord i Norge. Uten produktive områder for gyting, vil mengde fisk i kystsonen over tid bli redusert. Egg og larver er følsomme livsstadier. Gyteområdene for de kystnære mindre bestandene av fisk er vanligvis begrenset til deler av fjorder, bukter og viker, samt områder innenfor og mellom holmer i skjærgården, og er ofte geografisk begrenset og lite variable i utstrekning over tid. deler av landet. Det kan Det pågår for tiden en kartlegging av gytefelt i fjordene i Rogaland. Denne er foreløpig ikke ferdigstilt, men noen viktige gyteområder for sild og brisiling er vist i figur Lyse Sentralnett AS

209 Figur Gyteområder for brisling og sild i traseområdet Viktige fiskeslag Brisling Brisling er en stimfisk som lever pelagisk og sjelden finnes dypere enn 150 m. Den foretar ofte vertikalvandringer i takt med vekslinger i dagslyset og går mot overflaten når lysstyrken minker. Om sommeren står den høyt i sjøen, ofte nær/i overflaten. Undersøkelser i fjordene viser at brislingen stort sett holder seg i samme områdene gjennom året. Om sommeren er vekstforhold best i de ytre områdene og brislingen trekker da ut fra de indre fjordområdene. Fra og med 2007-sesongen er kystbrislingen fredet frem til 31. juli. Fisket på kyst- og fjordbrisling er et sesongfiske som hovedsakelig foregår om høsten (august-desember). Sild Nordsjøsild består av både vår- og høstgytende grupper. Nordsjøfisket til havs foregår på høstgytende fisk (nordsjøsild), som også er den antallsmessig dominerende gruppen. Vårgyterne (norsk vårgytende sild) finnes hovedsakelig som små adskilte kystgrupper. Sild gyter på bunnen, og er avhengig av et grovt bunnsubstrat fra grus til stein. De befruktede eggene synker til bunns, og kleber seg fast i bunnsubstrat og tare. Norsk vårgytende sild gyter på avgrensende gytefelt nær kysten fra Karmøy til Lista. Hele fjordsystemet Boknafjorden med alle mindre fjordarmer er vurdert å ha en liten miljøverdi for norsk vårgytende sild som gyter fra februar til april. Makrell Makrell er en pelagisk stimfisk som kan vandre over store områder. Fra slutten av 80- tallet har det vært en forskyvning av hovedgyteområdet for Nordsjømakrell, fra den sentrale delen av Nordsjøen mot den vestlige. Makrellen gyter i overflaten, og eggene, som har stor oppdrift, flyter helt i overflatelaget. Etter gytingen vandrer makrellen inn i Norskehavet for å beite, men returnerer etter hvert til Nordsjøen. Hovedbestanden sank til et lavmål i 2003, men klassifiseres nå til å være god. 209 Lyse Sentralnett AS

210 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Sei Sei er en av de vanligste fiskene langs hele kysten. Sei er i hovedsak knyttet til bunnen, men stimene kan strekke seg langt opp i vannmassene. Nordsjøseien gyter på m dyp fra vest av Shetland, Tampen og til Vikingbanken. Larvene driver først sørover langs vestkanten av Norskerenna, men blir så ført tvert over kyststrømmen inn mot vestlandskysten. Kysttorsk Kysttorsk finnes fra tarebeltet og ned mot 500 meter. Den gyter langt inne i fjordene eller i bassenger langs kysten. Det foreligger ikke tidsserier for bestandene av torsk på Vestlandskysten, og det gis ikke eget forvaltningsråd for kysttorsk sør for 62 N. Fiskerimyndighetene har imidlertid innført en rekke tiltak for å regulere kystfisket i dette området. Blant annet er minstemålet økt, og gjelder nå også for fritidsfiske. Rødspette Rødspette er sterkt knyttet til bunnen, og finnes ned til ca. 200 m dyp. Gytefeltene ligger i den sentrale og sørlige delen av Nordsjøen. De yngste individene er konsentrert i grunne kystfarvann, og trekker gradvis ut fra kysten mot dypere vann etter hvert som de vokser. Gytebestanden har variert betydelig, men er for tiden økende og nærmer seg historisk maksimum. Mai 2013 Breiflabb Breiflabb er en typisk bunnart, selv om den kan påtreffes høyt opp i vannsøylen. Den kan forekomme helt fra strandsonen og videre nedover i dype fjorden. Breiflabb gyter på dypt vann. Pigghå Pigghå har en verdensomspennende utbredelse, og er en av de mest tallrike haiartene. Pigghå danner store stimer. Hunnene føder et fåtall (7-11) levende unger og er gravide med hvert kull i to år før de igjen starter med neste kull. Kunnskapen om bestanden er mangelfull. I Norge ble forbud mot direktefiske etter pigghå innført fra og med 2007, men fram til og med 2010 ble det gjort unntak for mindre kystfartøy som fisker med konvensjonelle redskaper i indre farvann og sjøterritorium. Fra 2011 gjelder forbudet for alle fartøygrupper. Dypvannsreke Reke er lever på leire- eller mudderholdig bunn, helst på større vanndyp enn 100 m. Om dagen oppholder rekene seg ved bunnen hvor de hviler eller beiter på små krepsdyr, mark osv. Om natten beveger de seg opp i vannsøylen for å beite på svermene av dyreplankton. 210 Lyse Sentralnett AS

211 Figur Viktige områder for fiskeri og akvakultur langs de ulike sjøkabeltraseene. Figur 5.35 gir en oversikt over viktige områder for fiskeri og akvakultur langs de ulike sjøkabeltraseene. Noen viktige gyteområder er identifisert i fjordene, men det er bare ett område hvor traseen (alt. 1.0) går tvers gjennom gyteområdet. Det er et gyteområde for kysttorsk og brisling som ligger i Botnefjorden/ Idsefjorden, sør for Jørpeland. Fiskefeltene i området er i aktivt bruk. Feltet utenfor Strand i Idsefjorden og feltet vest for Uskjo i Gandsfjorden er helt eller delvis ødelagt på grunn av objekter på bunnen. Tapet av de nevnte feltene gjør at resterende fiskefelt blir gitt høy verdi. Det er registrert et snurrevadfelt innerst i Botnefjorden og i Idsefjorden. Det foreligger lite informasjon om feltet, men det antas at det er i bruk i forbindelse med torskegyting. Området som helhet, inkludert Høgsfjorden, er også historisk viktig med tanke på brislingfisket. For notfiske som helhet blir området vurdert til å ha middels til høy verdi. Alt. 1.0 vil berøre flere reketrålfelt i området, mens alt. 4.0/4.1/5.0/5.1 vil berøre et reketrålfelt i Gandsfjorden. Alle disse trålområdene har middels/høy verdi for fiskeriene Konsekvenser For fisk vil tiltaket i viktige gyte- og oppvekstområder føre til forstyrrelser og partikkelspredning i anleggsperioden, og endring/ødeleggelse av bunnforhold og elektromagnetisk påvirkning i driftsfasen. Den generelle forstyrrelsen vil være av forbigående karakter og har begrenset negativt omfang for fisk. Hvilket omfang endringen av bunnforholdene som tiltaket medfører, kommer an på om fiskearten aktivt bruker bunnen, og om den kan bruke bunnen like godt etterpå. De fleste artenes gyteprodukter er pelagiske, og spres i de frie vannmassene over store områder. Disse er ikke særlig sårbare for forstyrrelser i sjøbunnen. I forbindelse med legging av en sjøkabel er det derfor framfor alt gyte- og oppvekstområder for arter som er knyttet til 211 Lyse Sentralnett AS

212 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia bunnen som er sårbare. I denne sammenhengen gjelder det sild som har spesifikke krav til bunnsubstrat, og dermed til mer eller mindre avgrensede områder. Et forstyrret bunnsubstrat vil sannsynligvis være ødelagt for sildegyting også for ettertiden. Virkningsomfanget blir intet eller lite negativt for de fleste andre fiskeartene og konsekvensen blir dermed ubetydelig eller liten negativ, avhengig av verdien området har for arten. Den planlagte kabeltraseen løper gjennom et gyteområde for brisling, men berører ikke registrerte gyteområder for sild. Virkningsomfanget blir vurdert til intet - lite negativt for fisk generelt. Dersom anleggsarbeidet utføres utenom gytetiden blir omfanget intet. Negativ påvirkning av elektromagnetisk felt på marine organismer kan observeres under kontrollerte forsøk i laboratorier, men ute i felt er dette derimot lite undersøkt. De undersøkelsene som finnes gir ofte ikke entydige svar, men mye tyder på at noen fisker påvirkes lite eller ingenting, mens hos andre kan en observere en kortvarig forsinkelseseffekt. At EMF har negative effekter i laboratorieforsøk, betyr ikke nødvendigvis at påvirkningen vil bli tilsvarende stor i naturlige omgivelser. Det springende punkt er avstanden til kilden og hvor lenge organismene utsettes for påvirkningen. Forhøyet elektromagnetisk felt vil finnes bare i umiddelbar nærhet til kabelen og fisk og andre mobile marine dyr bruker sjelden mye tid på samme sted. Magnetfelt produsert av kabler til havs, vil være svakere enn den geomagnetiske feltstyrken i avstander på mer enn 1 m fra disse kildene. Konsekvensene ved tilstedeværelse av sjøkabler på bunnen anses således for å være små. Sjøkabler kan i anleggsfasen medføre ulemper for alle fiskerier. Etter at leggearbeidet er fullført vil de ikke medføre ulemper for fiske med konvensjonelle (passive) redskaper som garn, line m.m. Vurderingen av virkninger for konvensjonelt fiske kan derfor avgrenses til å gjelde virkninger i anleggsfasen. Leggearbeidet Mai 2013 kan medføre et midlertidig arealbeslag i forbindelse med kryssing av fjorder og sund. Fiskeriaktiviteten er imidlertid av begrenset omfang i det berørte området. Et midlertidig arealbeslag ventes å ha meget små konsekvenser for fisket uavhengig av hvilken trasé som velges. Konsekvensene for rekefiskeriene kan være større, da tilstedeværelse av sjøkabler kan medføre hindringer for fangsten. Det er derfor lagt til grunn at kablene vil spyles ned i sjøbunnen der dette er mulig (slik som i trålfeltene). Det vil imidlertid likevel være slik at tilstedeværelse av objekter på sjøbunnen vil kunne påvirke trålfiskeriene, spesielt i overgang mellom bløtbunn og sjøbunnskråning der det kan være vanskelig å få en god tildekking av sjøkablene. Basert på dette vurderes derfor alt. 1.0 å gi middels negativ konsekvens for reketråling, mens de øvrige alt. forventes å gi liten negativ konsekvens. I området er det registrert en rekke kaste- og låssettingsplasser. Gode plasser har vært i bruk over lang tid, og blir vurdert som en viktig ressurs. Dybden på merdene er vanligvis m. Det er registrert låssettingsplass ved ilandstigningspunkt i Sandviga. Områdets viktighet for fiskerier blir vurdert til å ha middels til høy verdi. Denne lokaliteten vil måtte gå ut av bruk ved alt. 4.0/4.1/5.0/5.1, da det ikke vil være mulig å forankre merder i området i driftsfasen. Tilgjengeligheten av alternative låssettingsplasser i nærområdet medfører at konsekvensen vurderes som små. Det er registrert flere akvakulturanlegg i området, men det er kun et anlegg i innløpet til Høgsfjorden (i området ved Kalvøy/ Teistholmen) som ligger nær trasealternativ 1.0. Verdien som havbruksområde blir vurdert som høy. Konsekvensene ved anleggsaktivitet nær dette området vil eventuelt avklares nærmere med eier, og vil være avhengig av hvilken produksjonssyklus anlegget er i. 212 Lyse Sentralnett AS

213 5.10. Forholdet til offentlige planer Fylkesdelplanene inneholder hovedtrekkene i fylkets overordnede arealdisponering. Grunnlaget for planene er i stor grad informasjon fra kommuner og fylkesmannens miljøvernavdeling. Selv om planperioden for flere av fylkesplanene er utgått, er planene fremdeles gjeldende. Følgende gjeldende fylkesdelplaner er relevante for områdene langs traseen: Fylkesplan for Rogaland Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren til 2040 Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, natur- og kulturvern (FINK) Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland Fylkesdelplan for Preikestolområdet Fylkesdelplan for Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene De ulike områdene som vil kunne bli berørt er nærmere omtalt under de ulike fagtema. I kommuneplanen for Forsand kommune er de aktuelle områdene langs ledningstrasèen utlagt som LNF-områder, bortsett fra de områder som framgår av i tabell I disse områdene er utbygging tillatt. Tabell Oversikt over berørte områder i Forsand som er tillatt utbygd med boliger og fritidsbebyggelse Område Fritidsboliger Boliger Lysebotn 10 Ja Stølsdalen 20 Nei Fylgjesdalen 16 Nei Håhellerstølen 4 Nei Songesand 30 Ja Bratteli 3 Nei Berge/Bergsvik 8 Ja I Strand kommune går ledningstraseen i sin helhet gjennom områder som i kommuneplan er arealdisponert som LNF-områder. Traseen vil gå nær to områder ved Botnfjorden som er avsatt som områder for fritidsboliger med krav om reguleringsplan. I forhold til gjeldende kommuneplan for Sandnes kommune ( ) vil traseen berøre områder som er avsatt til LNF. Områder med hovedvekt på formål friluftsliv berøres både langs Ims-Lutsivassdraget og på Lifjell. I Stavanger kommune berører traseen i hovedsak områder som i kommuneplan er avsatt som friområder og LNFområder. Forholdet til inngrepsfrie naturområder (INON), verneområder og verna vassdrag er behandlet i kap Alternativ 1.0 krysser et ankrings-/ opplagsområde i Idsefjorden. Dette området har ikke vært i bruk i senere år. Konsekvensene ved et arealbeslag på sjøbunnen som hindrer fremtidig bruk anses således å være moderate Nærføring og elektromagnetiske felt Elektromagnetiske felt er en fellesbetegnelse for elektriske og magnetiske felt. Elektriske felt dannes av spenningen på et anlegg, mens magnetisk felt dannes av strømmen som går gjennom anlegget. Nær alle elektriske installasjoner og strømførende ledninger vil det derfor være elektriske og magnetiske felt. Generelt er begge felttypene sterkest nærmest kilden og avtar med økende avstand. I helsesammenheng er det primært magnetisk felt det er fokusert på. Magnetfelt dannes når elektriske ladninger er i bevegelse, dvs. når det går strøm i en ledning. Magnetfeltet øker med strømstyrken i ledningen, og avtar med avstanden fra den. Det er derfor strømstyrken i ledningen som er mest avgjørende for styrken på magnetfeltet Magnetfelt fra høyspenningslinjer og kabler Strømmen i en overføring er avhengig av forbruket til ethvert tidspunkt, hos de kundene som forsynes fra dette anlegget. Dermed vil strømmen variere både over døgnet og året. Dette innebærer at styrken på magnetfeltet fra en overføring også vil variere tilsvarende. Andre faktorer som påvirker styrken og utbredelsen på elektromagnetisk felt er nedenfor. 213 Lyse Sentralnett AS

214 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Avstand Forlegning Skjerming Luftlinje Mastehøyde Horisontal avstand Planoppheng Trekant Omgivelser Topografi Jordkabel Grøftedybde Horisontal avstand Flat forlegning Trekant Fysisk etablert skjerming utføres utredninger for å beskrive, vurdere og evt. foreslå ulike tiltak for å redusere eksponeringen. Det finnes ingen forskning som tilsier mulige helsevirkning ved magnetfelteksponering på storfe eller andre husdyr. Magnetfelt fra jordkabel har mye mindre utbredelse enn fra en luftlinje. Målinger og beregninger viser at det kan være minst en faktor 10 i forskjell på hvor langt ut til sidene magnetfeltet brer seg. Magnetfeltet rett over en jordkabel vil likevel være mye sterkere enn feltet ved bakken under en tilsvarende luftledning. Dette skyldes i hovedsak at det er mye kortere avstand til den strømførende overføringen Regelverk og retningslinjer Det er Statens Strålevern som er myndighetenes faginstans for dette emnet. Her er landets fremste kompetanse på medisinske forhold innen dette tema. Alle konsesjonærer skal benytte den informasjon som er gjort tilgjengelig, og holde seg oppdatert på de endringene som gjøres tilgjengelig herfra. Generelt er det strålevernforskriften som angir retningslinjer for ikke-ioniserende stråling. Det vises her til at ICNIRPs anbefalinger skal følges hvis ikke andre standarder er etablert. Det er ICNIRPs retningslinjer som er gjeldende i Norge. Det skal praktiseres et forsvarlighetsprinsipp som innebærer at all eksponering for elektromagnetiske felt skal være forsvarlig. NVE og Statens Strålevern utarbeidet i 2007 en veileder med retningslinjer for alle som eier elektriske høyspenningsanlegg. Her er beskrevet føringer for håndtering av denne problemstillingen for både eksisterende og nye anlegg. Ved nyetablering eller ombygging av elektriske anlegg nær eksisterende bebyggelse, skal det tas hensyn til et utredningsnivå på 0,4µT. Dersom bygg for varig opphold får årsnitt eksponering høyere enn 0,4µT, skal det Beregninger av magnetfelt Magnetfeltet øker proporsjonalt med strømmen som går gjennom forbindelsen og har i prinsippet ingen sammenheng med ledningens spenningsnivå. Strømstyrken vil variere gjennom året og gjennom døgnet. Det kan også være perioder hvor det ikke er belastning, og magnetfeltet er da lik null. Utgangspunktet for beregninger av EMF er at disse skal ta utgangspunkt i historiske årsmiddel belastningsdata for anlegget. Det er usikkerhet om belastningsdata for en linje/kabel som ikke er bygget. I beregningene er det derfor tatt høyde for to ulike belastningsprofiler, hhv MW og 2400 MW MW er omtrent det tre ganger så høyt enn hva som er årsgjennomsnitt effekt gjennom Stølaheia stasjon i MW er inkludert for å illustrere 80% av den maksimaleffekt som kan gå gjennom forbindelsen. Beregningene viser at utredningsnivå på 0,4µT vil være beliggende bli overholdt om lag 100 m fra en ny luftledning. Der forbindelsen går i fellesføring med nåværende 132 kv forbindelser, kan fasene konfigureres slik at man kan optimalisere det totale EMF nivået. I fellesføringer kan således eksponeringen reduseres. Når det gjelder kabel i tunnel under Stavanger viser beregninger at med den fasekonfigurasjon som er valgt, så vil ikke EMF overstige 0,4µT for noen boliger uansett om det kjøres maksimal effekt gjennom kablene. 214 Lyse Sentralnett AS

215 Figur Utbredelse av EMF fra standard portalmast, 25 m høy. Figur Utbredelse av EMF ved fellesføring med 132 kv. Beregningeen er gjort for ulike fasekonfigurasjoner, og viser at det kan gjøres installasjonsmessige tilpasninger for å redusere EMF utbredelsen. 215 Lyse Sentralnett AS

216 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Mai 2013 Figur Utbredelse av EMF rundt kabløer i tunnel. Selv mved maksimal belastning vil EMf være under utredningsnivået i en avstand på ca. 10 m. fra kablene Bebyggelse Tabell 5.46 gir en oversikt over boliger fritidsboliger og andre bygninger (løer, garasjer o.a.) som ligger innenfor en avstand av 100 m fra senterlinjen til de ulike traséalternativene. Antall boliger over tunnelen er ikke inkludert i dette. 216 Lyse Sentralnett AS

217 Tabell Oversikt over bygninger som ligger innenfor 100 m fra senterlinjen for ulike alternativer. Kommune Alternativ Type bebyggelse 0-20 m m m m m Forsand /4.1 og 5.0/5.1 Strand 1.0 Sandnes Bolig 1 1 Fritidsbolig Annen bebyggelse Bolig 1 1 Fritidsbolig Annen bebyggelse Bolig Fritidsbolig 1 Annen bebyggelse Bolig 2 Fritidsbolig Annen bebyggelse Bolig 2 Fritidsbolig Annen bebyggelse Bolig 1 1 Fritidsbolig Annen bebyggelse Bolig 3 2 Fritidsbolig Annen bebyggelse Prosjektet har vurdert mulige flytting av linje for unngå nærføring av hus som nevnt ovenfor. For 1129/14/1 (Hatleskog) som i dag er nær Lyse Elnett eksisterende 132kV linje, er det i denne søknadsprosessen tatt med tiltak på grunn av EMF. EMF på 0,6µT er etter tiltak. Det er gjort vurderinger for tiltak som hindrer nærføring av andre hus som er berørt. Ingen skole eller barnehager er berørt. Mulige tiltak for å få redusert EMF nivået på boliger som blir eksponert med over 0,4µT der 420 kv ikke går i nærføring med andre linjer, her i dette tilfellet i Sandnes kan vær å gå fra planoppheng til trekantoppheng. Det har ikke prosjektet ville gjort, både av at en ikke ønsker gå vekk fra standardløsning av beredskapshensyn og estetiske hensyn Elektriske felt og datautstyr Strømnettet i Norge benytter en frekvens på 50 Hz. Derfor benyttes ofte begrepet nettfrekvente eller 50 Hz felt om disse. 50 Hz elektriske felt får vi nær nesten enhver gjenstand koblet til strømnettet. For en lampe som er slått av, vil det elektriske feltet være tilstede så lenge lampen er tilkoblet strømnettet. De kraftigste 50 Hz elektriske felt som folk flest utsettes for, finner vi under store overføringslinjer på strømnettet (300 og 420 kv linjer). 50 Hz elektriske felt i vanlige bolighus ligger normalt på ca 1-10 V/m i snitt, men variasjonsområdet er gjerne 0,1-300 V/m. Elektriske felt kan lett skjermes og elektriske felt inni boliger nær høyspentledninger er derfor sjelden noe problem Støy og rystelser Det er ikke støy fra kabler i sjø eller i bakken/ i tunnel. Fra luftledninger forekommer tre typer støy: Koronastøy Kontaktstøy Glimutladninger (isolatorstøy) Koronastøy høres som knitring og er utladninger til luft fra strømførende liner eller fra armatur på de største kraftledninger. Støyen øker i fuktig vær og under nedbør. Støyen kan forstyrre lang- og mellombølge, men vil normalt ikke forstyrre FM radio og TV bilde eller lyd som sender i FM båndet. Støyen motvirkes ved å øke lineoverflater enten ved bruk av flere liner pr. fase (duplex eller triplex) eller liner med større diameter. Ny ledning er 217 Lyse Sentralnett AS

218 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia planlagt med tre liner per fase (triplex linetverrsnitt). Kontaktstøy skyldes små gnistutladninger grunnet dårlig kontakt i strømførende anleggsdeler, mellom kappe og bolt i isolatorkjeder, jordforbindelse eller metalldeler i mastekonstruksjonen. Slik støy kan også oppstå på grunn av fremmedlegemer på strømførende liner. Kontaktstøy kan lettere opptre i tørt vær eller ved væromslag. I fuktig vær kan gnistgapet kortsluttes, og støyen opphører. Slik støy kan også forstyrre FM radio og TV signaler. Forstyrrelse som kan skyldes kontaktstøy skal ikke forekomme, og bør meldes ledningseier snarest slik at feilen kan rettes. Glimutladninger er knyttet til isolatorene, enten på grunn av feil, f.eks. sprekker, eller Mai 2013 forurensning på isolatorene. Denne type støy forstyrrer også alle bølgebånd, men opptrer hyppigst i eldre fordelingsnett og sjelden på ledninger med høye spenninger. Hørbar støy (corona) fra kraftledninger forekommer i fuktig vær eller når det er frost på faselinene. Støyen skyldes små gnistutladninger som forårsakes når det fremmedlegemer på strømførende ledning (regn, snø eller is). Ved triplex linetverrsnitt blir tverrsnittet på hver av de tre linene mindre enn ved duplex linetverrsnitt. Dette bidrar til å redusere forholdet overflateareal/ tverrsnitt som igjen bidrar til å redusere coronastøyen fra en luftledning. Figur 5.39 viser forventet utbredelse av koronastøy fra luftledning. Figur Utbredelse av hørbar støy fra kraftledninger. I en avstand på ca. 100 m fra ledningen vil støyen være lav. Alle alternativer vil medføre økt/endret støy ved Stølaheia transformatorstasjon i Stavanger kommune. Det er ikke egne forskrifter eller retningslinjer for transformatorstøy. Veilederen til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-2115) angir at for store anlegg knyttet til overføringsnettet bør minimum anbefalte grenseverdier for industristøy i T-1442 benyttes. I henhold til retningslinjen skal kravene for industri med impulslyd benyttes også ved forekomst av rentoner. For industristøy er det definert følgende for situasjoner med impulslyd: 218 Lyse Sentralnett AS

219 Det er gjort en støyberegning av forventet fremtidig situasjon med en utvidet/ ombygget Stølaheia stasjon i alternativ 4.0/4.1/5.0/5.1. Støynivået er vurdert opp mot nedre grenseverdi for gul sone for industristøy med rentonebidrag. Dette betyr at støynivået ikke må overskride Lden = 50 db. Med kontinuerlig drift betyr dette at ekvivalentnivået ikke må overskride 43 dba. Dette er strengere enn kravet på Lnight = 45 db. Stasjonen vil være i kontinuerlig drift og har et jevnt lydnivå. Vurderingene er derfor utført opp mot grensen på Lden = 50 db. Dersom denne grensen er tilfredsstilt vil også støynivå på natt være ivaretatt. Beregnet støynivå for ny Stølaheia transformatorstasjon er vist i figur Figur Støysonekart for en utvidet Stølaheia transformatorstasjon Tre boliger ligger i gul støysone med støynivåer opp mot Lden = 53 db. For å ivareta krav til nabo bør tiltakshaver sørge for at lydeffektnivå fra transformatorer og reaktorer er minst 5 db lavere enn oppgitt. I den videre fasen vil det derfor iverksettes avbøtende tiltak for å sikre at støynivået ved nærliggende boliger faller innenfor kravene. Dette kan gjøres enten ved å stille krav til støynivå i forbindelse med anskaffelse av komponenter til anlegget og/eller ved å implementere ulike støyskjermende tiltak ved anlegget. Beregningene er gjort for et utvidet anlegg i alt. 4.0/4.1/5.0/5.1. Det er ikke gjort tilsvarende beregninger for et anlegg i alt. 1.0, men støybelastningen vil da være vesentlig større. Det er usikkert om dette vil være mulig på skjerme boliger i området fra støy over aktuelle grenseverdier i et slikt tilfelle. Det vil ikke være støy fra aktuelle muffehus i alt. 4.0/4.1/5.0/5.1. Det vil imidlertid være støy fra et kombinert muffe-, olje- og kompenseringsanlegg i alt Det legges her til grunn at det vil være mulig å skjerme 219 Lyse Sentralnett AS

220 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia nærliggende boliger fra støy over aktuelle grenseverdier Støy i anleggsfase Det vil bli støy knyttet til en rekke ulike aktiviteter i anleggsfasen. Når det gjelder bygging av luftledning vil dette gjelde bl.a helikoptertrafikk og ulike typer transport og maskineri til bruk ved byggeaktivitetene. Selv om de kan være sjenerende, så vil dette være kortvarige ulemper som forflytter seg etter hvert som anlegget ferdigstilles I forbindelse med bygging av tunnel, med riggområder og tunnelpåslag på Stølaheia og ved Mariero, vil det være betydelig anleggsstøy i disse områdene knyttet spesielt til lastebiltransport av masser. Denne aktiviteten vil kunne pågå i opptil to år. Det vil iverksettes støyskjermende tiltak for de boliger som er mest utsatt for denne type støy Rystelser Store deler av traseen for kabeltunnelen passerer under tettbebygde boligområder. Avstanden til bebyggelsen er i hovedsak 25 m eller mer. Rystelsene vil bli merkbare og kunne medføre ulemper for beboerne langs traseen. Sprengning med rystelser som er lavere enn anbefalte grenseverdier i henhold til Norsk Standard NS 8141 forventes ikke å skade grunnmurer. Langs de første 200 meterne av tverrslaget er den vertikale avstanden til bebyggelsen m. På denne strekningen kan rystelsene nærme Mai 2013 seg anbefalte grenseverdier i henhold til Norsk Standard NS Før sprengning av forskjæringer og tunneler påbegynnes, vil det foretas besiktigelser av bebyggelsen langs traseen Naturrressurser og forekomster av råstoff Langs traseene er det kjent ett område som i dag har interesse for utvinning av råstoff: På Fossanmoen i Forsand kommune foregår i dag masseuttak (sand) i regi av Forsand Sandkompani AS. Det er planlagt, og gitt tillatelse til, en utvidelse av dette masseuttaket. Planene innebærer en utvidelse og senking av eksisterende masseuttak. Eksisterende 132 kv forbindelse Lysebotn Tronsholen 2 har i dag et mastepunkt i selve masseuttaket. Uavhengig av alternativ vil denne forbindelsen saneres. En eventuell ny 420 kv forbindelse vil enten ikke passere området (alternativ 1.0) eller ha mastepunkter utenfor den planlagte utvidelsen av massetaket. Pilhøyden på linjene over massetaket vil ikke være til hinder for arbeid i området. Samlet sett vil derfor konsekvensene for dette området være positive ved en gjennomføring av prosjektet, uavhengig av alternativ, i og med at eksisterende 132 kv forbindelse Lysebotn Tronsholen 2 saneres, og dermed vil frigjøre arealer slik at ytterligere deler av sandressursene kan utnyttes. 220 Lyse Sentralnett AS

221 Figur Eksisterende 132 kv forbindelser over masseuttaket på Fossanmoen. Lysebotn Tronsholen 2 er den vestligste (lengst til høyre i bildet) av de to forbindelsene som krysser masseuttaket. Sanering av forbindelsen vil frigjøre en av sandhaugene vist i bildet Øvrige interesser Konsekvenser for luftfart og for forsvarsinteresser Kraftledninger kan være et luftfartshinder og medføre fare for kollisjoner. Det viktigste tiltaket er planlegging og tilpassing av traséer, samt varsling av spenn der det kan være kollisjonsfare. Det er gjort en kartlegging av hvilke spenn som er aktuelle for merking i henhold til forskrift om merking av luftfartshindre. Nærmere avklaring vil gjøres mot Luftfartsmyndighetene ift. om det er absolutt påkrevd med merking eller om det kan gis dispensasjon fra forskriften. Nye luftledninger vil bli rapportert inn til Norsk register for luftfartshindre når den er ferdig bygget. Tiltaket medfører ingen kjente konsekvenser for forsvarsinteressene i området Sprengningsaktiviteter nær luftledning Ved sprengning nær luftledning i driftsfasen er det fare for ufrivillig tenning av salven dersom det benyttes et elektrisk tenningssystem. Skade på høyspenningsanlegget kan oppstå dersom overdekningen er utilstrekkelig. Ved sprengning nærmere enn 16 m fra 420 kvledninger må et ikke elektrisk tenningssystem, f.eks. Nobel, benyttes pga faren for ufrivillig tenning. Sprengning kan skje fritt i underjordiske gruver forutsatt at sikkerhetsavstanden på 16 m overholdes dersom elektrisk tenningssystem benyttes. Ved sprengning i bakkenivå skal ledningseier varsles dersom avstanden til ledningen er mindre enn 200 m. Dette for å kunne vurdere risikoen for ledningen, gi informasjon om faremomenter og treffe avtale om fremtidige prosedyrer som skal følges. Dersom det er tvil om ledningens sikkerhet vil Lyse Sentralnett stille dekningsmateriell til disposisjon. Lyse Sentralnett dekker eventuelle merutgifter ved sprengninger som følge av pålagte restriksjoner som skyldes ledningen. 221 Lyse Sentralnett AS

222 Ny 420 kv forbindelse Lyse Stølaheia Drikkevannskilder Drikkevannskilder vil ikke bli påvirket av den nye forbindelsen i driftsfasen. I anleggsfasen vil man så langt som mulig unngå kjøring i og ved drikkevannskilder. Grunnvannsbrønner langs traseen vil bli kartlagt ifør anleggsstart slik at disse kan ivaretas og sikres Øvrig infrastruktur Luftledninger kan påvirke telenett gjennom støy og induserte spenninger. Nødvendige tiltak vil bli gjennomført i samarbeid med netteier for å holde støy og induserte spenninger innenfor akseptable nivåer. Optiske fiberkabler vil ikke bli påvirket. Sjøkabeltraseene vil medføre behov for kryssing av eksisterende infrastruktur på sjøbunnen. Alternativ 1.0 vil krysse en rekke tele- og strømkabler på strekningen, mens øvrige alternativer vil krysse en telekabel i Sandviga. Det vil lages krysningsavtaler med berørte infrastruktureiere. Mai 2013 Installasjon av sjøkabler vil berøre flere viktige farleder i området, spesielt i alternativ 1.0. Et midlertidig arealbeslag anses å representere en kortvarig hindring som kan løses gjennom dialog og planlegging med de ulike aktørene. Spesielt i alternativ 1.0 vil imidlertid være at rutegående trafikk kan påvirkes negativ gjennom restriksjoner/ omdirigering Forurensing Det vil være en forurensingsrisiko knyttet til anleggsvirksomheten i alle alternativer. Dette vil håndteres og planlegges i den videre fase av prosjektet. Alternativ 1.0 innebærer bruk av oljefylte sjøkabler, hvor olje pumpes kontinuerlig gjennom systemet for å sikre kjøling. Dette innebærer en forurensingsrisiko i driftsfasen langs denne traseen. Beredskapsplaner vil da måtte utvikles for å håndtere en slik risiko. 222 Lyse Sentralnett AS

223 6. Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det foreligger ulike muligheter for avbøtende tiltak, dvs. tiltak som kan bidra til å redusere de negative virkninger av anlegget som er omsøkt. Generelle tiltak er nærmere omtalt nedenfor: 6.1. Kabling Gjeldende praksis for å bygge nye overføringsforbindelser på de høyeste spenningsnivåene er at de i hovedsak skal planlegges som luftledninger (OED 2012). De konsesjonssøkte løsningene medfører utstrakt bruk av kabling. Bakgrunnen for de aktuelle kabelstrekningene er å muliggjøre gjennomføring av prosjektet, noe som er i tråd med føringene i OED (2012). Kabling som et avbøtende tiltak i forhold til spesielle strekninger eller problemstillinger kan være mulig innenfor visse grenser. Dersom det i prosjektet skal legges til grunn ytterligere kabling vil dette med en økning av lengden over ca. 2,2 km kunne kreve utbygging av ytterligere kompenseringsanlegg i Stølaheia. Dette vil medføre økte ulemper (bl.a støy) for naboer i områder, samt økt arealbeslag. Foruten tekniske ulemper er det de vesentlig økte kostnadene ved kabling som er bakgrunnen for at kabling på de høyeste spenningsnivåene normalt ikke gjennomføres. Typiske kostnader for ulike løsninger er vist i tabell 6.1 Tabell 6.1. Typiske enhetskostnader for ulike fremføringsmetoder 420 kv forbindelse Fremføringsmetode Enhetskostnad (kr./ meter) Luftledning Jordkabel Kabel i tunnel Sjøkabel Skjøting av jordkabel pr skjøtepunkt 6.2. Spesialmaster Det har vært vurdert bruk av spesialmaster ( designmaster ) på enkelte punkter langs traseen. Søknaden omfatter i utgangspunktet ikke bruk av slike master. En mulig type designmast som har vært diskutert regionalt er vist i figur 6.1. Figur 6.1. Mulig utforming av designmast 223 Lyse Sentralnett AS