Gjennomgang av Helse UMB Rapport fra eksternt utvalg. UMB august 2009

Transkript

1 Gjennomgang av Helse UMB Rapport fra eksternt utvalg UMB august 2009

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INTRODUKSJON Bakgrunn Mandat... 2 Tolkning av mandatet Det eksterne utvalgets sammensetning Arbeidsform og bakgrunnsmateriale EKSTERN GJENNOMGANG Kort beskrivelse av Helse UMBs opprettelse og innhold... 4 Faglig profil... 4 Organisering... 4 Ressurser Utvalgets observasjoner og vurderinger... 4 Generelt om den faglige profilen... 4 Mat og helse... 5 Natur, livskvalitet og helse... 6 Helse og utvikling... 7 Helse UMB som tverrgående satsing... 7 Organisatorisk struktur... 8 Mulige framtidige organisasjonsmodeller SVAR PÅ SPØRSMÅL STILT I MANDATET UTVALGETS ANBEFALINGER

3 1. Introduksjon 1.1 Bakgrunn UMBs helsesatsing, Helse UMB, ble opprettet av Universitetsstyret i 2005 (US Sak 57/2005) med vedtak om at satsingen skulle vare i seks år og evalueres etter tre år. Ledergruppen for Helse UMB utarbeidet i denne forbindelse en midtveisrapport for satsingen. Denne rapporten ble behandlet av Universitetsstyret (26/2009 Midtveisrapport for UMBs Helsestrategi ) med vedtak om at det skulle utføres en ekstern og intern gjennomgang av satsingen. Den eksterne gjennomgangen skulle gi signaler på forskningsfaglig kvalitet og organisasjonsmodell og danne grunnlag for nødvendige justeringer i siste halvdel av satsingen. I tillegg skulle gjennomgangen brukes som innspill til videre definering og organisering av satsingsområder. Det ble nedsatt et eksternt utvalg med tre personer som var ansvarlig for den eksterne gjennomgangen. 1.2 Mandat Det eksterne utvalget var bedt om å vurdere - og besvare følgende: Gjennomgangen har som formål å beskrive hvilken merverdi satsingen gir UMB. Den skal vurdere om satsingen er på riktig vei, om den gjennomføres på en god måte, om den har hensiktmessige nettverk og hensiktsmessig faglig profil. Videre skal den gi en beskrivelse av den faglige kvaliteten og produksjonen innen hvert av de tre fagområdene i Helse UMB. Følgende spørsmål skal besvares i gjennomgangen: 1. På hvilket faglig nivå ligger satsingen når det gjelder forskning? 2. Hvilken betydning har og kan satsingen få sett i et helseforskningsperspektiv i Norge: a) Svarer satsingen til UMBs potesial innenfor helseforskning og b) svarer den til det eksterne behovet? 3. Hvordan kan man best utvikle samarbeid og tverrfaglighet knyttet til satsingen? 4. Hvilket mål bør satsingen ha dersom den skal videreføres? Gjennomgangen gjelder primært forskningen. Mastergradsutdanningen blir evaluert senere i UMBs standard utdanningsevaluering. Tolkning av mandatet På bakgrunn av tilsendt materiale og en presisering om at utvalget ikke skulle innhente annen informasjon, har utvalget lagt vekt på å vurdere den faglige profilen mer enn den faglige kvaliteten. Vurderingen er basert på publikasjonene gitt i midtveisrapporten for satsingen. Utvalget kan heller ikke besvare spørsmål 2 særlig utfyllende da det ville kreve utførlig informasjon om nasjonal helseforskning generelt og om behovet for mer kunnskap innen mange områder, særlig siden satsingen har definert helseforskningen svært bredt. Undervisning inngår ikke i gjennomgangen og er bare kommentert i den grad det har betydning for forskningen. 2

4 1.3 Det eksterne utvalgets sammensetning Gruppen har bestått av: Professor Rune Nilsen, Instituttleder ved Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen (leder) Professor Grete Botten, Instituttleder ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Professor Åke Nilsson, Avdelningen för Medicin, Institutionen för kliniska Vetenskaper, Lunds universitet, Sverige 1.4 Arbeidsform og bakgrunnsmateriale Arbeidet er i hovedsak basert på satsingens midtveisrapport. I tillegg er det gjennomført samtaler med lederne av de tre forskergruppene samt enkeltforskere lederne ønsket å ha med seg, samtaler med instituttlederne (de som ønsket å delta) og samtaler med universitetsledelsen representert ved rektor, prorektor for forskning og forskningsdirektør. Utvalget fikk tilsendt følgende dokumenter som grunnlag for gjennomgangen: 1. Midtveisrapport for Helse UMB, Helse UMB, UMBs Helsestrategi , Midtveisrapport februar 2009, revidert Dokumentet inneholder status for satsingen og en selvevaluering. 2. Saksframlegg og vedtak fra behandlingen av Helse UMB i Universitetsstyret ved opprettelsen av satsingen i 2005; US-sak nr.: 109 /2005 Helsestrategi Saksframlegget inneholder den opprinnelige, vedtatte strategien for satsingen og oppsummerer tidligere vedtak fra behandlingen i Universitetsstyret. 3. Intern søknad fra Helse UMB i juni 2009 om midler til Nye aktiviteter, jfr. US-sak 110/2005, inkludert et samlet søknadsbrev og utfyllende søknadsbeskrivelser fra hver av forskergruppene. Utvalget har ikke gått inn i andre dokumenter. I den foreliggende rapporten fremkommer utvalgets vurderinger og anbefalinger. 3

5 2. Ekstern gjennomgang 2.1 Kort beskrivelse av Helse UMBs opprettelse og innhold Faglig profil Helse UMB ble opprettet av Universitetsstyret i 2005, delvis etter initiativ fra fagmiljøene selv. Bakgrunnen for satsingen var å synliggjøre at mye av forskningen på UMB hadde relevans for helse, å utvikle de helserelevante fagområdene basert på fortrinn og styrker ved UMB og å skaffe mer eksterne forskningsressurser. Det ble lagt vekt på at satsingen skulle være tverrfaglig. Alle instituttene var invitert til å delta i satsingen. Helse UMB skulle omfatte forebyggende og rehabiliterende helse knyttet til mat, miljø og natur inkludert urbane omgivelser, og disse faktorenes betydning for fysisk og psykisk helse for individ og befolkning. Satsingen skulle bygge på aktiviteter som allerede var etablert ved universitetet. Det ble etablert tre satsingsområder med tilhørende forskergrupper: Mat og helse; Natur, livskvalitet og helse og Helse og utvikling. Organisering Helse UMB ble opprettet som en strategisk satsing med tre tverrgående forskergrupper, Mat og helse; Natur, livskvalitet og helse og Helse og utvikling. Forskergruppene fikk oppnevnt hver sin gruppeleder som sammen utgjør ledergruppen for satsingen. Ledergruppen har sammen det faglige ansvaret i satsingen. Ledergruppen rapporterer til prorektor, men prorektor ses ikke som en overordnet leder for satsingen. Ressurser De tildelte midlene var bevilget som stimulerings- og såkornmidler og var ikke ment som fullfinansiering av forskergruppene. Det var en klart uttalt forventning fra universitetets ledelse at det skulle hentes inn eksterne ressurser både til forskning og til mastergradsprogrammene. Dessuten skulle allerede ansatte orientere sin forskning slik at helse ble mer eksplisitt synlig i deres forskning. Midlene var ment å skulle brukes målrettet til satsingen. 2.2 Utvalgets observasjoner og vurderinger Generelt om den faglige profilen Satsingen har utviklet seg med tyngdepunkt ved enkelte institutt og mindre ved andre institutt. To av gruppene, Mat og helse og Natur, livskvalitet og helse, ble startet før Helse og utvikling. En konsekvens av dette var at Helse og utvikling fikk lite tildelte ressurser i forhold til de to andre gruppene. Helse UMBs faglige profil er heterogen. Man kan identifisere eksempel på høykvalitative nytilskudd som en følge av satsingen så vel som et klart behov for tydeligere konkretisering 4

6 og tilknytning til instituttenes strategi og profil. I egenevalueringen er det vanskelig å se sammenheng mellom rapporterte prosjekt, publikasjoner og nettverk og de ulike tematiske underområdene som er beskrevet for hvert av de tre satsingsområdene. Videre er det for noen områder vanskelig å se hva som er et resultat av denne satsingen og hva som ville blitt utført uansett. Det beskrives videre en rekke samarbeidspartnere og nettverk av svært varierende type, men det er ikke mulig å se om samarbeidspartnere er på person- eller institusjonsnivå og hvilken type samarbeid (faglig eller finansielt) og hvilke prosjekter de er knyttet til. Vurdering Helse UMB er en heterogen satsing uten sammenheng mellom de tre satsingsområdene og det er uklart hvordan satsingen i bred forstand reflekterer faglige og strategiske fortrinn for UMB. Mat og helse Dette satsingsområdet har tyngdepunkt ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) og gruppelederen tilhører dette instituttet. Ressursene har i stor grad vært brukt ved IKBM. Instituttet hadde fra før et bredt spekter av metoder knyttet til blant annet fordøyelsesstudier, melkeproteinanalyser og fettsyreanalyser. Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) og Institutt for husdyr og akvakultur (IHA) deltar også i denne forskergruppen. Ressursene har særlig vært brukt på melk, tarmhelse, tarmbiologi og immunologi. Mat og helse er en fokusert og faglig produktiv satsing. Fokus er i vid forstand på tarmhelse. Satsingen rommer så vel avansert humanbiologi som forskning på matvarer med fokus på melkeproteiner og deres biologiske effekter. Mat og helse har utviklet seg til å bli et tungt forskningsmiljø innenfor fagområder som har et fortrinn blant annet ved å kombinere kunnskap om fordøyelse med mikrobiologisk - og tarmimmunologisk kompetanse. Aktiviteten er knyttet til kostens betydning ved vanlige sykdommer som inflammatorisk tarmsykdom, kolorektal kreft og matvareintoleranse, men dette er ikke synliggjort i egenevalueringen. Tilsettingen av professor Tor Lea har medført etableringen av et nytt fagområde, Cellulære systemer og immunologi. Satsningen har blant annet tilført nye celledyrkings- og immunologiske teknikker, og analysemetoder for bioaktive substanser. Dette fagområdet har gitt en betydelig faglig styrke og utviklet forskernettverket nasjonalt og regionalt. Gruppen som jobber med temaet har etablert gode relasjoner både til UMBs senter for fremragende forskning (SFF) Aquaculture Protein Centre (APC) og FUGE-plattformen Centre for Integrative Genetics (CIGENE). Gruppen har også etablert et samarbeid mot Norges veterinærhøgskole. I midtveisrapporten kommer det fram at det er forskergrupper som ikke deltar direkte inn i satsingen som har potensial for helserettet forskning. Eksempler på dette er forskning på heparin, fettsyreprofiler hos husdyr og funksjonell mat. Mat og helse har til en viss grad lykkes med å øke den eksterne finansieringen. Vurdering Mat og helse er en faglig god satsing som i stor grad er knyttet til biologiske problemstillinger innenfor tema som er sentrale for UMB. Fokus på tarmhelse gir mulighet til gode synergieffekter mellom nyetablert virksomhet og etablerte aktiviteter, 5

7 samt med Norges veterinærhøgskole. Satsingen benytter en stor del av fagmiljøet ved UMB, spesielt viktig er en positiv kontakt til SFF-miljøet- og FUGE-satsingen. Satsingsområdet synes å ha en tydelig faglig ledelse og en målrettet bruk av de tilgjengelige ressursene. Satsingsområdet viser en innsats og kvalitet til å få inn eksterne midler. Natur, livskvalitet og helse Dette satsingsområdet har tyngdepunkt ved Institutt for husdyr og akvakultur (IHA) og gruppelederen tilhører dette instituttet. Midlene er fordelt på fire institutter: IHA, Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) og Institutt for ressurs- og økonomiforvaltning (IØR). I tillegg deltar personer fra fem institutt som ikke er finansiert av satsingen. Faggruppen har også samarbeid med Norges veterinærhøgskole. Satsingsområdet framstår i hovedsak faglig todelt: - Bruk av natur til helsefremmende aktiviteter og rehabilitering - Livskvalitetsproblematikk med omgivelsene som faktor innenfor helse. Generelt berører satsingen faktorer som med all sannsynlighet er viktige for helse i flere henseender, men hvor effektene i mange tilfeller kan være vanskelig å presisere og kvantifisere. Samarbeidet mellom forskere som har UMB Helses perspektiv og medisinske/epidemiologiske miljø kan tenkes å gi ny informasjon, i særlig grad ut fra muligheter for å styrke kontakter til noen gode norske miljøer på dette feltet. Det finnes eksempler på slikt samarbeid i satsingen, men disse kan gjerne konkretiseres og utvikles. Faggruppen har flere prosjekter på natur hvor helseaspektet mangler og det kommer heller ikke fram planer om hvordan dette skal utvikles. Ut fra publikasjonslistene er mange andre prosjekter rent epidemiologiske og ikke knyttet opp mot natur slik utvalget ville forventet innenfor denne fagsatsingen. Det gjelder for eksempel livskvalitetsforskningen hvor det ikke ser ut til å være gjort noe forskning på sammenhengen mellom natur og livskvalitet så langt. Personen som er tilsatt for å utvikle denne forskningen har mye undervisning og har hatt svært begrenset tid til å bygge opp forskningsområdet. Hun publiserer mye og har sannsynligvis potensial for å bidra betydelig i oppbyggingen av fagområdet. Natur, livskvalitet og helse har en god del tilslag på prosjektsøknader. Vurdering: Utvalget ser et visst potensial for å utvikle dette feltet som er basert på UMBs fortrinn med forskning innenfor natur, også i nasjonal sammenheng, men forskningsfeltet er meget vanskelig for det er ikke nødvendigvis så lett å knytte natur og helse/sykdom sammen på en forskningsmessig solid måte. God kontakt mot epidemiologiske og medisinske miljøer er en forutsetning. Det er ikke mulig å gjøre det ved bare en person med epidemiologisk bakgrunn som også skal dekke undervisning på flere emner i masterprogrammet og veilede på masteroppgaver. Satsingsområdet har faglig sett en svak tilknytning til ledelsen ved instituttene, det gjelder også ved gruppelederens institutt. Mye ressurser har vært brukt til masterprogrammet som er knyttet til Høgskolen i Oslo, og dette har gått på bekostning av utvikling av forskningen. UMB må vurdere om det er riktig prioritering å satse på dette mastergradsprogrammet og om det i så fall har riktig instituttforankring og ressurstilfang, særlig når så mye av de midlene som var tenkt brukt il forskningssatsing brukes til undervisning. 6

8 Det virker som om dette området har bra politisk gehør. De positive miljøfaktorene som er knyttet til natur, jordbruk, skogbruk, landskap, by og miljøplanlegging etc. er lite studert og i mange tilfeller lite presisert. Generelt og innenfor satsingen er det et behov for bedre metodikk for å studere miljøfaktorene og deres betydning innenfor ulike medisinske områder, både innenfor forebygging, behandling og rehabilitering. For å komme videre må UMB i større grad konkretisere hvilke medisinske områder og hvilke medisinske/epidemiologiske samarbeidsrelasjoner som skal prioriteres. Dersom det ikke er mulig å frigi tid til internasjonal forskning på sammenhengen mellom natur og livskvalitet bør universitetet vurdere å legge ned området som satsingsområde. Helse og utvikling Det ble vedtatt at denne satsingen skulle ha sin hovedforankring ved Noragric og gruppelederen, som var ansatt der, ble anmodet om å ta ansvaret for denne delsatsingen. Helse og utvikling ble tilført begrensete midler da satsingen ble etablert. Betingelsene for å bygge opp dette feltet som en del av Helse UMB var derfor dårlige med lite ressurser og svak faglig forankring. De tildelte midlene ble delt mellom de seks involverte instituttene; Noragric, IHA, IMT, IPM, IKBM og Institutt for naturforvaltning (INA). UMBs Thor Heyerdahl-professorat ved Noragric blir fremhevet i Midtveisevalueringen, men er ikke vist å ha noen direkte faglig tilknyttet Helse UMB. Ut fra publikasjonslisten finner utvalget en tydelig aktivitet innenfor vann og sanitærforhold, mens matvaresikkerhet og matproduksjon og helse er lite synlig. Den eksplisitte tilknytningen til helse er generelt svak. Vurdering: Det synes å være svakt eierforhold til satsingsområdet på instituttnivå og det er svakt faglig forankret ved Noragric. Det er et potensial for å dra Noragrics tyngde mer aktivt inn i utviklingen av Helse og utvikling. Slik det er nå er helse mer indirekte inne i satsingsområdet, mens forskning som direkte ser på helse og sykdom, er fraværende. Forskningen vil uten tvil kunne ha stor relevans for helse og med den brede erfaringen ved Noragric burde dette være et fortrinn for UMB. Det vil være viktig for UMB å revurdere om helse skal inkluderes mer eksplisitt i den utviklingsrelaterte forskningen og i så fall ta grep for å få det til. Her er det mange potensielle samarbeidspartnere i norske og internasjonale miljøer. Dersom det ikke blir et større engasjement i Helse og utvikling og en mer eksplisitt vinkling mot helse den nærmeste tiden, bør UMB vurdere å legge ned dette satsingsområdet. Helse UMB som tverrgående satsing Helse UMB ble opprettet som en tverrfaglig satsing på tvers innenfor UMB. Satsingen har sin faglige virksomhet innenfor et bredt spekter av tema, men det er lite fellesaktiviteter og samarbeid mellom de enkelte forskergruppene. Det er heller ingen tydelig og felles profilering av satsingen i for eksempel hjemmesider, trykksaker etc. 7

9 Vurdering Det er tvilsomt om en så bred satsing kan være meningsfull som fellessak. At alle skal ha helse med som tema borger ikke for fellesskap da både tema og teoretisk forankring varierer sterkt. Det hadde vært enklere å få til en målrettet satsing hvis den hadde hatt noe klarere felles overbygging, for eksempel en teoretisk avgrensing (folkehelseforskning, biologisk forskning, miljøforskning etc.). At ledelsen ville ha med alle instituttene var i utgangspunktet positivt, men det har vist seg å bli et av satsingens problem. De tverrgående aktivitetene er lite utviklet, det gjelder både prosjekt og fellesarrangement. Det er forståelig ut fra den heterogeniteten som satsingen representerer. UMB har ingen insitamenter for tverrgående samarbeid ut over det som er tildeling i denne satsingen. Organisatorisk struktur Satsingene rapporter til prorektor, men rektoratet har ingen faglig styring av satsingen. Universitetsledelsen er involvert via prorektors rolle som rapporteringsmottaker, men ikke utover dette. Det er ikke gitt et eksplisitt mandat fra universitetsledelsen til instituttene om å internalisere satsingen i den ordinære aktiviteten ved instituttene. Dette gjelder både undervisning knyttet til mastergradsprogrammene og forskningssatsingen. Helsesatsingen med de tre forskergruppene er dermed etablert på siden av UMBs ordinære organisasjonsstruktur. Instituttene er ikke involvert ut over selve ansettelsen av de som lønnes av satsingen. Dette betyr imidlertid at personellet knyttet til satsingen, også de nytilsatte, har sin arbeidstilknytning til institutt og instituttleder, men instituttleder og instituttstyre har ingen formell rolle eller styring av satsingen. Det medfører klare utfordringer at det er en institusjonell linje som omgås med den direkte linje til rektoratet, blant annet ved at satsingen ikke er forankret i instituttenes planer. Satsingen er opprettet for en avgrenset periode, men tilsettingene gir en permanent forpliktelse ved instituttene (ut over fire år), uten at de har hatt mulighet til å gjøre dette som en prioritering innenfor eget budsjett og planer. Det er uklart om mastergradsprogrammene Mat og Helse og Folkehelsevitenskap - Natur og miljø, helse og livskvalitet er integrert i den ordinære virksomheten ved instituttene eller om de utelukkende ses som del av helsesatsingen. Vurdering: Helse UMB mangler forankring i den ordinære strukturen. Dette medfører at ansvar og forpliktelser blir utydelig for instituttlederne og for faggruppelederne. Det er også utydelig hvem som har disposisjonsrett til ressursene og er bærere av framtidige forpliktelser. Satsingen mangler et tydeliggjort ansvar fra universitetsledelsen, enten ved at den selv tar større ansvar eller ved at den gir instituttlederne ansvaret. Satsingen er i stor grad båret av entusiaster. Den er forankret i UMBs styre, men sårbar fordi formalia i oppfølgingen var svakt formulert da satsingen ble opprettet. Ved noen av instituttene er det aktive mastergradsprogrammer. Selv om disse først og fremst skal være internalisert i instituttenes ordinære virksomhet, vil økt samarbeid 8

10 om helserettede prosjekter kunne forbedre rekrutteringen av doktorander med kompetanse som styrker Helse UMB. Mulige framtidige organisasjonsmodeller Utvalget mener at den nåværende organisering (eller mangel på organisering) ikke bør fortsette videre i denne satsingsperioden. Det har derfor drøftet ulike måter å organisere satsingen på som; et eget institutt, som et senter, eller som et frittstående prosjekt/program under universitetsledelsen med ulik involvering av instituttene. Siden ideen var å få dette til å være en fellessatsing ved UMB, har vi valgt å legge bort tanken på et eget institutt. Det kunne være en mulighet å lage et senter direkte under UMBs ledelse, men problemet med et senter er at det lett kan falle utenom selve instituttstrukturen og skape uklarhet med hensyn til ansvar og for de som skal arbeide der, for eksempel med hensyn til lojalitet. Utvalget har derfor sett to modeller som mulige. Begge kan i ulik grad ivareta hensyn til ansvar og en bred involvering på tvers av instituttene: Modell 1, klarere forankret ved instituttene o Arbeidsgiveransvaret forblir som i dag. o Hver av de tre satsingsområdene forankres tydeligere ved det instituttet hvor hovedtyngden i dag ligger. o Universitetsledelsen inkluderer og tydeliggjør satsingen i tildelingsbrev og oppfølgingssamtaler med instituttlederne o Det opprettes en styringsgruppe som består av alle åtte instituttlederne med prorektor som leder. o Prorektors rolle blir å påse at intensjonene fra ledelsen blir ivaretatt ved instituttene. - Fordelene med denne modellen sammenlignet med dagens situasjon er at det gir et tydeligere ansvarsforhold, det knytter satsingen til den eksisterende organisasjonsstrukturen og det ansvarliggjør og styrker eierskapet hos instituttlederne. Ulempen kan være at de tre lederne for satsingen mister noe av sin frihet, men til gjengjeld kan det bety at de får bedre inngrep med instituttenes egen ressursbruk og strategi. Modell 2, klarere forankret ved universitetsledelsen o Til forskjell fra modell 1 forankrer denne modellen ikke ansvaret i instituttledelsen, men i UMBs ledelse. Dette er i hovedtrekk en videreføring av dagens organisering og tilknytningsform, men med et tydeligere ansvar i UMBs ledelse. o Det innføres en styringsgruppe som består av alle åtte instituttlederne med prorektor som leder. o Prorektor blir som i dag mottager av rapporter fra satsingen, men får også et ansvar for å gi tilbakemelding til satsingen, dels gjennom styringsgruppen og dels gjennom møter med de tre lederne for satsingsområdene. - Utvalget kan knapt se noen fordeler med denne modellen da den opprettholder dagens uklare ansvarsforhold, inkludert en uklar rolle for UMBs ledelse. Det er mulig de tre satsingsområdelederne vil være tilhengere av denne organiseringen fordi det gir dem 9

11 frihet, men utvalgets oppfatning er at satsingen taper på å ha en slik særplassering i forhold til instituttstrukturen. 3. Svar på spørsmål stilt i mandatet 1) På hvilket faglig nivå ligger satsingen når det gjelder forskning? Det finnes sterke forskningsmiljøer i deler av satsingen, men kvaliteten er heterogen og varierer med hensyn til helserelevans. Det er dessuten gått så kort tid at det er vanskelig å vurdere om mange av publikasjonen er et resultat av denne forskningen eller om det er arbeider som allerede var på gang og som ville blitt publisert uansett. 2) Hvilken betydning har og kan satsingen få sett i et helseforskningsperspektiv i Norge; a) Svarer satsingen til UMBs potensial innenfor helseforskning og b) svarer den til det eksterne behovet? a) UMBs helsesatsing har et forskningspolitisk perspektiv som ligger opp til en del signaler i helsepolitikk og forskningspolitikk. Det er viktig å studere samspillet mellom miljøfaktorer, inkludert både mat og helse, fra ulike perspektiv, deriblant de som UMB representerer. Satsingen bør derfor videreutvikles innenfor UMBs fortrinnsområder, men forankres tydeligere i institusjonens øvrige, sterke forskningsmiljøer og innenfor de tema hvor UMB har sitt fokus. Med det klare perspektivet helse har fått i deler av norsk bistandspolitikk, vil satsingsområdet Helse og utvikling kunne bidra vesentlig, men da som en klar del av Noragrics etablerte plattform. b) Med dagens utfordringer i helsetjenestene er det et stort kunnskapsbehov. Helse UMB vil kunne utvikles til å gi viktige bidrag innenfor folkehelsevitenskap og andre deler av helserelaterte felt. Men det vil kreve langsiktig, fokusert og forsterket innsats, og utvalget stiller spørsmål ved om det er riktig prioritering for UMB. Noen forskergrupper peker seg ut med å ha potensial til å kunne gi samfunnsmessig viktige bidrag. Det er potensial for å utvikle UMBs fokus på mat og vann i en global helsesammenheng, men forskningen må knyttes mer mot helse. Innenfor Mat og helse er forskningen grunnforskningspreget, med fokus på mulige fortrinnsområder for UMB som mat/tarm, opptak og immunologi. Helseaspekter i sammenhengen natur, miljø, livsstil og helse er dårlig utforsket, og her har UMB en mulighet direkte og gjennom sine nettverk til å gi bidrag. Dette vil kreve styrking av metodegrunnlaget og strukturen for en satsing, og slik det framkommer i dag, er det et godt stykke fram til en kan si at dette er utviklet som et strekt vitenskapelig område. 3) Hvordan kan man best utvikle samarbeid og tverrfaglighet knyttet til satsingen? Dette spørsmålet er knyttet til organisasjons- og ledelsesstruktur så vel som faglig kultur. Utvalget vil peke på viktigheten av å utvikle en organisasjon og kultur som 10

12 vektlegger fellesaktiviteter, tverrgående samarbeid, åpenhet og kreditt for samarbeid og entusiasme. Essensielt for å få til en satsing på tvers er entusiastiske, rause, og faglig sterke ledere og slike ledere bør tas godt vare på. Selvevalueringen i midtveisrapporten og den eksterne gjennomgangen har vist en meget stor bredde i prosjekter, samarbeidspartnere og nettverk, som er et godt grunnlag for å synliggjøre og utvikle nye ideer innenfor Helse UMB. Men det er også en fare for at den store bredde i samarbeid gjør at satsingen mister fokus, noe som kan være grunn til bekymring med tanke på forskningens kvalitet. Men innenfor den samlede satsingen, kan det være mulig å lage mer avgrensede nettverk på tvers av grupper og også å involvere forskere som i dag ikke er sentrale i satsingen. Å stimulere til samarbeid og tverrfaglighet er en utfordring for ledergruppen og prorektor. En utvikling av fellesseminarer, i alle fall innen ulike deler av satsingen, skulle vært fulgt opp for å tydeliggjøre at det er en UMB-satsing med en felles overbygging. 4) Hvilket mål bør satsingen ha dersom den skal videreføres? Helsesatsingen bør få en tydelig organisatorisk forankring. Den bør forankres i hele organisasjonen på alle nivå, og i mindre grad som lukkede miljøer. UMB bør i større grad hente ut merverdien av de komparative fortrinn universitetet har innenfor de tre satsingsområdene. Videre bør UMB på prioriterte, sterke deler av satsingen gå inn for å bli sentrale og kanskje ledende i norsk forskning innenfor helseområdet. Universitetet bør derfor vurdere om dette skal være et mål og om det er realistisk. 4. Utvalgets anbefalinger Det er et grunnlag for å videreføre Helse UMB som institusjonell satsing i den kommende treårsperioden, men det bør legges mye klarere føringer for organisering og ledelse, samt for den faglige og forskningsmessige fokusering og utvikling. Utvalget anbefaler en sterkere og tydeligere organisasjonsforankring som sikrer at instituttene blir en klarere og mer forpliktende del av satsingen. Utvalget vil derfor klart anbefale Modell I med instituttforankring for videre oppfølging de neste tre årene. Det er viktig å bygge robuste og levedyktige forskningsgrupper og styrke mulighetene for kreative forskningsinitiativ innenfor UMBs fortrinnsområder relatert til helse. En bør vurdere om midlene er spredt vel vidt slik at det er vanskelig å få til sterke forskningsmiljøer. Den oversikten som midtveisgjennomgangen av de tre forskningsgruppene gir, bør følges opp aktivt på to måter: o Til å synliggjøre klarere det som er sterkt, tydelig og relevant for UMBs fortrinnsområder ved at forskningstema blir tydeligere i forhold til satsingen o Til å konsolidere til sterkere og tydeligere forskningsmiljøer og tematiske områder, samt finne fram til nye muligheter for synergier ved UMB. UMB må lage en tydeligere og mer dynamisk synliggjøring av Helse UMB, blant annet gjennom en lett tilgjengelig hjemmeside som viser perspektiver, kunnskap og kompetanse som UMB har. 11