INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA DATO STED TF145 (fellesmøte) / TF10 (FON-møte) MØTETID 10:15-14:00 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA Saksliste 09:00-10:00 Fellesmøte med Studienemnda om strategisk plattform 10:00-10:05 PAUSE 10:05-10:15 Velkommen til IMT VEDTAKSSAKER 41/ :15-10:20 Godkjenning av dagens saksliste og møtebøker fra og / :30-11:00 Strategisk plan for UMB endelig behandling i FON 43/ :20-10:30 Valg av nestleder i FON 44/ :20-11:45 Gjennomgang Helse UMB 11:45-11:55 PAUSE DRØFTINGSSAKER 45/ :00-11:20 UMBs mål- og risikoarbeid for / :55-12:20 Halvårsevaluering av arbeidet med vitenskapelig publisering 47/ :20-12:45 Forskningsstrategi 48/ :45-13:10 Handtering av eksterne fagevalueringar i FON INFORMASJON 49/ :10-13:50 Prorektor for forskning informerer A. Nytt om fusjonen B. Oppsummering av drøfting om UMBs miljøforskning på FON-lunsj 23. juni Forskningsdirektøren informerer C. Forlengelse av kvotestipend ved faglig forsinkelse D. UMBs studiekvalitetsrapport deler som omhandler PhD-utdanningen E. 400-kurs i forskningsetikk F. Utlysninger fra NFR og andre kilder G. Kommende SFI-utlysning Forskningslederne informerer 50/ :50-14:00 Eventuelt Forfall meldes til Åshild Ergon på e-post ashild.ergon@umb.no UMB, Ragnhild Solheim Forskningsdirektør 1

2 FON-SAK NR: 41/2009 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Godkjenning av dagens saksliste og møtebøker fra og Dokumenter: Vedlegg: 1. Utkast til møtebok fra Utkast til møtebok fra Forslag til vedtak 1. Møtebok fra godkjennes 2. Møtebok fra godkjennes 3. Dagens saksliste godkjennes Ås, Ragnhild Solheim Forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

3 FON-SAK 41/2009 VEDLEGG 1 UTKAST TIL MØTEBOK FRA UTKAST TIL GODKJENNING UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 1 Utkast til MØTEBOK Møte i Forskningsnemnda Til stede: Forfall: Jens Aune - vararepresentant for Noragric (ikke tilstede under sak 31/2009) Dag Austbø forskningsleder ved IHA Tron Eid vararepresentant for INA Nils Bjugstad forskningsleder ved IMT Irene Eriksen Dahl representant for tekn./adm. ansatte John Wirkola Dirksen studentrepresentant Atle Guttormsen forskningsleder ved IØR Ruth Haug prorektor for forskning og leder av forskningsnemnda Vegard Martinsen representant for stipendiatene Inger-Lise Saglie forskningsleder ved ILP Morten Sørlie forskningsleder ved IKBM Anne Marte Tronsmo forskningsleder ved IPM Tor Arve Benjaminsen representant fra Noragric, erstattet av Jens Aune Andreas Brunner forskningsleder ved INA, erstattet av Tron Eid Sverre Reikvam studentrepresentant Fra sentraladministrasjonen: Ragnhild Solheim forskningsdirektør Åshild Ergon, forskningsavdelingen Monica Holthe, forskningsavdelingen, tilstede under sak 32/2009 Birger Svihus, leder av forskerforbundet ved UMB, tilstede under sak 35/2009 Møteleder: Møtebok/referent: Ruth Haug Åshild Ergon UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 3

4 FON-SAK 41/2009 VEDLEGG 1 - UTKAST TIL MØTEBOK FRA Velkommen Instituttleder ved IHA, Torstein Steine, ønsket velkommen. Sak 29/2009 Godkjenning av dagens saksliste og møtebok fra Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Utkast til møtebok Vedtak: 1. Møtebok fra godkjennes. 2. Dagen saksliste godkjennes. Sak 30/2009 Tildeling av midler til vitenskapelig utstyr Dokumenter: c) Saksframlegg d) Vedlegg: 1. Utlysning 2. Oversikt over innkomne søknader 3. Innkomne søknader 4. Referat fra konsultasjonsmøte 15. mai Vedtak: 1. Følgende søknader om midler til vitenskapelig utstyr innvilges: Utstyr Institutt Prosjektleder Innvilget beløp Solenergilaboratorium IMT Espen Olsen HPLC INA Yngvar Gauslaa MIR-spektrofotometer IPM Tore Krogstad Utstyrspakke for prøvepreparering og IPM Anne Berit Wold oppkonsentrering av organiske komponenter Utstyr for O 2 /CO 2 -målinger på hest og hund i IHA Ragnar Salte trening ICS-3000 HPLC-system for avanserte IKBM Vincent Eijsink karbohydratanalyser Bildeanalyse-utstyr til 2D-elektroforese IKBM Bjørg Egelandsdal SUM UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 4

5 FON-SAK 41/2009 VEDLEGG 1 - UTKAST TIL MØTEBOK FRA FON tilrår at Universitetsstyret årlig setter av midler til forskningsinfrastruktur på UMBs budsjett. FON bør gi innspill til budsjettprosessen om investeringer i forskningsinfrastruktur i Det forutsettes at bevilgningene til det enkelte institutt synliggjøres i instituttenes budsjetter. Sak 31/2009 Tildeling av gjesteforskerstipend 2009 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Utlysning 2. Oversikt over innkomne søknader 3. Søknadene Vedtak: 1. Følgende søknader innvilges: Prioritet Søker Gjest Innvilget beløp Prof Coxson, University of Northern Gauslaa/Solhaug (INA) British Colombia, Canada 1 Eijsink (IKBM) Dr Vick, University of Minnesota, USA Dr Barrows, US Department of Øverland (IHA/APC) Agriculture, USA Prof Osman, Agricultural Research Center, Aune (Noragric) Sudan Ass prof du Toit, University of the Derman (Noragric) Western Cape, Sør-Afrika Dr. Nazrul Islam, Sher-e-Bangla Gislerød (IPM) Agricultural University, Bangladesh SUM Ordningen med tildeling av gjesteforskerstipend gjennomgås på nytt før neste utlysning, bl.a. med tanke på hensikt og kriterier for tildeling (absoluttkrav og prioriteringskriterier). UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 5

6 FON-SAK 41/2009 VEDLEGG 1 - UTKAST TIL MØTEBOK FRA Sak 32/2009 Rutinebeskrivelser for registrering og kvalitetssikring av søknader, konsortieavtaler og kontrakter i EUs rammeprogram for forskning Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Utkast til rutinebeskrivelse for registrering og kvalitetssikring av søknader, konsortieavtaler og kontrakter i EUs rammeprogram for forskning. Vedtak: 1. Forskningsnemnda godkjenner rutinebeskrivelsen. Sak 33/2009 Strategisk plattform Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Utkast til strategisk plattform per Kjøreplan for ny strategisk plattform ved UMB per Vedtak: 1. FON anbefaler følgende endringer i kjøreplanen: a. Andre setning i andre strekpunkt i kjøreplanen strykes (dvs Dette forslaget godkjennes av SLT og av ILT samme dag ). b. Følgende strekpunkt settes inn etter andre strekpunkt: Universitetets fagpolitiske organer, FON og SN, behandler strategisk plattform (revidert versjon etter høringsrunden) og gir råd til US (uttalelser legges ved US-saken). c. US-vedtak utsettes til et ordinært US-møte. 2. FON nedsetter følgende gruppe som skal arbeide med forslag til uttalelse fra FON: Morten Sørlie (leder) Inger-Lise Saglie Tor Arve Benjaminsen Andreas Brunner UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 6

7 FON-SAK 41/2009 VEDLEGG 1 - UTKAST TIL MØTEBOK FRA Forskningsavdelingen utarbeider en kjøreplan for FONs videre behandling av den strategiske plattformen. Sak 34/2009 Miljøforskningen ved UMB Saken ble utsatt. Sak 35/2009 Vitenskapelig publisering Birger Svihus, leder av forskerforbundet ved UMB, holdt et innlegg. Kort diskusjon. Sak 36/2009 Drøfting: Forskningsrådets kommende utlysning av midler til sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFIer) Dokumenter: c) Saksframlegg d) Vedlegg: a. Notat Konklusjon: Forskningsavdelingen arbeider videre med forslaget til prosess. Sak 37/2009 Informasjon Prorektor for forskning informerer A. Nytt om fusjonen. B. Saker i Universitetsstyret. Vedtak om FONs rolle i US-sak 76/2009. Forskningsdirektøren informerer C. Forskningsmeldingen Klima for forskning. D. Utlysninger fra NFR og andre kilder. E. Policy for forskningssentre ved UMB. Arbeid igangsatt. Sak 38/2009 Eventuelt Ingen saker ble meldt. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 7

8 FON-SAK 41/2009 VEDLEGG 2 UTKAST TIL MØTEBOK FRA UTKAST TIL GODKJENNING UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 1 Utkast til MØTEBOK Ekstraordinært møte i Forskningsnemnda Til stede: Forfall: Dag Austbø forskningsleder ved IHA Tor Arve Benjaminsen - representant for Noragric Nils Bjugstad forskningsleder ved IMT (tilstede kun under eventuelt) Andreas Brunner forskningsleder ved INA Lars Færseth studentrepresentant Atle Guttormsen forskningsleder ved IØR Ruth Haug prorektor for forskning og leder av forskningsnemnda Anne Prestvik vararepresentant for stipendiatene Inger-Lise Saglie forskningsleder ved ILP Morten Sørlie forskningsleder ved IKBM Irene Eriksen Dahl representant for tekn./adm. ansatte (vara kunne heller ikke komme) Vegard Martinsen representant for stipendiatene, erstattet av Anne Prestvik Sverre Reikvam studentrepresentant Anne Marte Tronsmo forskningsleder ved IPM (vara kunne heller ikke komme) Fra sentraladministrasjonen: Åshild Ergon, forskningsavdelingen Ragnhild Solheim forskningsdirektør Møteleder: Møtebok/referent: Ruth Haug Åshild Ergon UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 8

9 FON-SAK 41/2009 VEDLEGG 1 - UTKAST TIL MØTEBOK FRA Sak 39/2009 Rangering av søknader til Matprogrammets utlysning med frist Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Utlysning fra Matprogrammet med frist (utlysning av BIPer utelatt) 2. Brev fra Forskningsrådet om søking til utlysningen datert E-poster fra forskningsdirektøren til instituttene og forskningssentrene 4. Sammendrag av søknader mottatt av forskningsavdelingen innen fristen Vedtak: FON tilrår at alle de åtte søknadene, inkludert de to som har kommet inn etter fristen, prioriteres som strategisk viktige for UMB, uten at de rangeres. Forskningsdirektøren skriver et følgebrev. Sak 40/2009 Eventuelt FON nedsatte den 29. mai i sak 33/2009 en gruppe, bestående av Morten Sørlie, Tor Arve Benjaminsen, Inger Lise Saglie og Andreas Brunner, som skulle arbeide med et forslag til uttalelse fra FON om utkastet til strategisk plan for UMB i perioden (tidl. strategisk plattform). Morten Sørlie presenterte det gruppen hadde kommet fram til. Gruppens forslag fikk oppslutning med en mindre endring. FONs synspunkter presenteres også på allmøtet 26. august, og i styreseminar den 27. august. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 9

10 FON-SAK NR: 42/2009 SAKSANSVARLIG: KNUT HOVE, RUTH HAUG SAKSBEHANDLER: PAUL STRAY ARKIVSAK NR: 2007/1292 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 42/2009 Strategisk plan for UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Versjon 3 av strategisk plan Forslag til vedtak: 1. FON gir sin tilsutning til versjon 3 av strategisk plan, datert., med følgende kommentarer:.. Vedtaket formuleres ferdig i møtet Ås, Ragnhild Solheim Forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

11 SAKSFRAMLEGG FON 42/2009 Bakgrunn Høringsrunden ble avsluttet i midten av august og resulterte i en versjon 2 datert og en navneendring fra strategisk plattform til strategisk plan. FON nedsatte den 29. mai i sak 33/2009 en gruppe, bestående av Morten Sørlie (leder), Tor Arve Benjaminsen, Inger Lise Saglie og Andreas Brunner, som skulle arbeide med et forslag til uttalelse fra FON om utkastet til strategisk plan etter høringsrunden. Gruppen hadde et møte den , der også forskningsdirektøren og prorektor deltok. Morten Sørlie presenterte det gruppen hadde kommet fram til som en eventuelt-sak i det ekstraordinære FON-møtet Gruppens forslag fikk oppslutning med en mindre endring. Morten Sørlie presenterte deretter FONs synspunkter på allmøtet 26. august, og i styreseminar den 27. august. Versjon 3 av strategisk plan (vedlegg 1) er utarbeidet etter universitetsstyrets behandling av høringsuttalelsene og versjon 2, og legges nå fram for FON og SN for en endelig vurdering før US gjør sitt endelige vedtak den 24. september. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

12 FON-SAK NR: 43/2009 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 43/2009 Valg av ny nestleder Nåværende nestleder av FON, Morten Sørlie, er ansatt som prorektor for utdanning fra , og slutter da å være medlem av FON. Forslag til vedtak: 1. Formuleres i møtet Ås, Ragnhild Solheim Forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

13 FON-SAK NR: 44/2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): MONICA HOLTHE Sak 44/2009 Helse UMB oppfølging av ekstern gjennomgang Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Rapport fra eksternt utvalg 2. Mandat for gjennomgang av Helse UMB Basert på rapporten fra det eksterne utvalget bes Forskningsnemnda om å gi en anbefaling for den videre oppfølgingen av Helse UMB. Forskningsnemndas anbefaling vil legges fram for Universitetsstyret på deres møte 24. september 2009 og Universitetsstyret vil fatte vedtak i saken. Forslag til vedtak: Satsingen videreføres ut perioden med følgende endringer: 1. Klarere forankring ved instituttene Satsingen organiseres med en leder som rapporterer til en styringsgruppe bestående av instituttledere som har ansvar for største del av satsingen. Styringsgruppen konstituerer seg selv. Styringsgruppen tilsetter leder for satsingen. Leder for satsingene deltar i møtene, men er ikke medlem av styringsgruppen. Styringsgruppen utpekes av rektor etter forslag fra prorektor for forskning. Lederen for satsingen innkaller til, deltar i og referatfører styringsgruppens møter. Styringsgruppen godkjenner faglige og økonomiske mål innen satsingen. Alle i satsingen rapporterer personalmessig i ordinær linje (institutt). Styringsgruppen har følgende sammensetning: Instituttledere (2-3 instituttledere) Student Leder (deltar i møtene, men er ikke medlem av styringsgruppen) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

14 2 2. Robuste forskergrupper Forskningsområdet bør avgrenses for å utvikle robuste og konkurransedyktige forskergrupper. Mat og helse og Natur, livskvalitet og helse bør styrkes. Sistnevnte område bør styrke koblingen mellom natur og helse i forskningen slik at UMB får et konkurransedyktig team å bygge sin undervisning og videre forskning på. Helse og utvikling avvikles som eget område. 3. Konsolidering av samarbeidsforhold Satsingen skal vurdere hvilke interne og eksterne samarbeidsforhold som bør styrkes, hvilke nye allianser som bør utvikles og hvilke som bør avvikles. Dette bør gjøres så snart som mulig for å gi satsingen fokus. 4. Økt synlighet Satsingen skal gjøres mer synlig og brukes aktivt i UMBs kommunikasjon av forskningsresultater. Det skal utarbeides en kommunikasjonsplan for satsingen. 5. Plan for satsingen etter 2012 Styringsgruppen skal innen 2011 utarbeide en plan for satsingen etter Denne planen skal omfatte undervisningstilbudet og forskningen. Ås, Ragnhild Solheim Forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

15 3 Saksframlegg Bakgrunn Helse UMB ble opprettet av Universitetsstyret i 2005 (US Sak 57/2005) med vedtak om at satsingen skulle vare i seks år og evalueres etter tre år. Ledergruppen for Helse UMB utarbeidet i denne forbindelse en midtveisrapport for satsingen. Basert på midtveisrapporten anbefalte Forskningsnemnda at satsingen skulle gjennomgås av en ekstern gruppe (FON Sak 11/2009) og US fattet vedtak om at det skulle gjøres en ekstern gjennomgang av satsingen (US Sak 26/2009). På bakgrunn av dette utnevnte Forskningsdirektøren et eksternt utvalg bestående av tre fagpersoner til å gjennomgå satsingen. Utvalget har avsluttet sitt arbeid og utarbeidet en rapport som redegjør for utvalgets vurderinger og anbefalinger. Basert på rapporten bes Forskningsnemnda om gi en anbefaling for den videre oppfølgingen av Helse UMB. Saken ble forelagt SLT 25. august 2009 og det skal holdes et åpent høringsmøte 4. september Det ble holdt en muntlig presentasjon av den foreløpige rapporten 26. juni med ca. 25 deltakere fra instituttene. Vurderinger Det eksterne utvalget ble sammensatt av fagpersoner med ulik faglig profil og erfaring. Fagpersonene har utført et godt arbeid under en stram tidsramme. Gruppen har gjort sine vurderinger på bakgrunn av skriftlig materiale supplert med informasjon og inntrykk ved muntlige intervjuer. Gruppens anbefalinger er følgende: Det er et grunnlag for å videreføre Helse UMB som institusjonell satsing i den kommende treårsperioden, men det bør legges mye klarere føringer for organisering og ledelse, samt for den faglige og forskningsmessige fokusering og utvikling. Utvalget anbefaler en sterkere og tydeligere organisasjonsforankring som sikrer at instituttene blir en klarere og mer forpliktende del av satsingen. Utvalget vil derfor klart anbefale Modell I for videre oppfølging de neste tre årene. (Modell 1, klarere forankret ved instituttene o Arbeidsgiveransvaret forblir som i dag. o Hver av de tre satsingsområdene forankres tydeligere ved det instituttet hvor hovedtyngden i dag ligger. o Universitetsledelsen inkluderer og tydeliggjør satsingen i tildelingsbrev og oppfølgingssamtaler med instituttlederne o Det opprettes en styringsgruppe som består av alle åtte instituttlederne med prorektor som leder. o Prorektors rolle blir å påse at intensjonene fra ledelsen blir ivaretatt ved instituttene. Fordelene med denne modellen sammenlignet med dagens situasjon er at det gir et tydeligere ansvarsforhold, det knytter satsingen til den eksisterende organisasjonsstrukturen og det UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

16 4 ansvarliggjør og styrker eierskapet hos instituttlederne. Ulempen kan være at de tre lederne for satsingen mister noe av sin frihet, men til gjengjeld kan det bety at de får bedre inngrep med instituttenes egen ressursbruk og strategi.) Det er viktig å bygge robuste og levedyktige forskningsgrupper og styrke mulighetene for kreative forskningsinitiativ innenfor UMBs fortrinnsområder relatert til helse. En bør vurdere om midlene er spredt vel vidt slik at det er vanskelig å få til sterke forskningsmiljøer. Den oversikten som midtveisgjennomgangen av de tre forskningsgruppene gir, bør følges opp aktivt på to måter: o Til å synliggjøre klarere det som er sterkt, tydelig og relevant for UMBs fortrinnsområder ved at forskningstema blir tydeligere i forhold til satsingen o Til å konsolidere til sterkere og tydeligere forskningsmiljøer og tematiske områder, samt finne fram til nye muligheter for synergier ved UMB. UMB må lage en tydeligere og mer dynamisk synliggjøring av Helse UMB, blant annet gjennom en lett tilgjengelig hjemmeside som viser perspektiver, kunnskap og kompetanse som UMB har. Tabellen viser midlene som er lagt til grunn for satsingen fra UMBs grunnbudsjett (US Sak 110 /2005; Helsestrategi ): Spesifisert bruk av tildeling fra UMBs grunnbudsjett Vi viser til Midtveisrapporten for omfang og bruk av midler innenfor de tre satsingsområdene. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

17 5 Helse og utvikling har en begrenset del av budsjettet og vi erkjenner at det er svært krevende å utvikle dette feltet. Det eksterne utvalget antyder at feltet er interessant, men at det må tilføres betydelige ressurser for å oppnå kritisk masse. Vi foreslår å konsentrere innsatsen om Mat og helse og Natur, livskvalitet og helse fordi disse områdene har en sterkere plattform. Forskningsdirektørens vurdering Satsingen bør videreføres ut perioden, men det er nødvendig å gjøre noen endringer for å styrke satsingen. Jeg foreslår å følge den eksterne gruppens anbefalinger. Undervisningstilbudet i Folkehelsevitenskap er ikke gjennomgått eller diskutert med hensyn på kvalitet, omfang eller relevans, og det er viktig å merke seg at undervisningsbelastningen er så stor at UMBs forskningskapasitet er svak på området. Dette er uheldig sett i lys av at UMB ønsker å utvikle egen kompetanse på området med utgangspunkt i våre faglige styrker. Denne situasjonen må endres for at Helse UMB skal bli et robust kompetanseområde for UMB, samtidig som det er viktig å understreke at studentene som har startet på masterprogrammet i Folkehelse må få fullføre utdanningen de har startet på. Jeg berømmer alle som har deltatt i denne gjennomgangen for konstruktive innspill og fleksibilitet. Forskningsdirektøren støtter forslaget til vedtak. Kommentarer fra høringsmøtet vil bli brukt i den videre oppfølgingen. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

18 FON-sak 44/2009 Vedlegg 1 Gjennomgang av Helse UMB Rapport fra eksternt utvalg UMB august

19 FON-sak 44/2009 Vedlegg 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INTRODUKSJON Bakgrunn Mandat... 2 Tolkning av mandatet Det eksterne utvalgets sammensetning Arbeidsform og bakgrunnsmateriale EKSTERN GJENNOMGANG Kort beskrivelse av Helse UMBs opprettelse og innhold... 4 Faglig profil... 4 Organisering... 4 Ressurser Utvalgets observasjoner og vurderinger... 4 Generelt om den faglige profilen... 4 Mat og helse... 5 Natur, livskvalitet og helse... 6 Helse og utvikling... 7 Helse UMB som tverrgående satsing... 7 Organisatorisk struktur... 8 Mulige framtidige organisasjonsmodeller SVAR PÅ SPØRSMÅL STILT I MANDATET UTVALGETS ANBEFALINGER

20 FON-sak 44/2009 Vedlegg 1 1. Introduksjon 1.1 Bakgrunn UMBs helsesatsing, Helse UMB, ble opprettet av Universitetsstyret i 2005 (US Sak 57/2005) med vedtak om at satsingen skulle vare i seks år og evalueres etter tre år. Ledergruppen for Helse UMB utarbeidet i denne forbindelse en midtveisrapport for satsingen. Denne rapporten ble behandlet av Universitetsstyret (26/2009 Midtveisrapport for UMBs Helsestrategi ) med vedtak om at det skulle utføres en ekstern og intern gjennomgang av satsingen. Den eksterne gjennomgangen skulle gi signaler på forskningsfaglig kvalitet og organisasjonsmodell og danne grunnlag for nødvendige justeringer i siste halvdel av satsingen. I tillegg skulle gjennomgangen brukes som innspill til videre definering og organisering av satsingsområder. Det ble nedsatt et eksternt utvalg med tre personer som var ansvarlig for den eksterne gjennomgangen. 1.2 Mandat Det eksterne utvalget var bedt om å vurdere - og besvare følgende: Gjennomgangen har som formål å beskrive hvilken merverdi satsingen gir UMB. Den skal vurdere om satsingen er på riktig vei, om den gjennomføres på en god måte, om den har hensiktmessige nettverk og hensiktsmessig faglig profil. Videre skal den gi en beskrivelse av den faglige kvaliteten og produksjonen innen hvert av de tre fagområdene i Helse UMB. Følgende spørsmål skal besvares i gjennomgangen: 1. På hvilket faglig nivå ligger satsingen når det gjelder forskning? 2. Hvilken betydning har og kan satsingen få sett i et helseforskningsperspektiv i Norge: a) Svarer satsingen til UMBs potesial innenfor helseforskning og b) svarer den til det eksterne behovet? 3. Hvordan kan man best utvikle samarbeid og tverrfaglighet knyttet til satsingen? 4. Hvilket mål bør satsingen ha dersom den skal videreføres? Gjennomgangen gjelder primært forskningen. Mastergradsutdanningen blir evaluert senere i UMBs standard utdanningsevaluering. Tolkning av mandatet På bakgrunn av tilsendt materiale og en presisering om at utvalget ikke skulle innhente annen informasjon, har utvalget lagt vekt på å vurdere den faglige profilen mer enn den faglige kvaliteten. Vurderingen er basert på publikasjonene gitt i midtveisrapporten for satsingen. Utvalget kan heller ikke besvare spørsmål 2 særlig utfyllende da det ville kreve utførlig informasjon om nasjonal helseforskning generelt og om behovet for mer kunnskap innen mange områder, særlig siden satsingen har definert helseforskningen svært bredt. Undervisning inngår ikke i gjennomgangen og er bare kommentert i den grad det har betydning for forskningen. 2 20

21 FON-sak 44/2009 Vedlegg Det eksterne utvalgets sammensetning Gruppen har bestått av: Professor Rune Nilsen, Instituttleder ved Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen (leder) Professor Grete Botten, Instituttleder ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Professor Åke Nilsson, Avdelningen för Medicin, Institutionen för kliniska Vetenskaper, Lunds universitet, Sverige 1.4 Arbeidsform og bakgrunnsmateriale Arbeidet er i hovedsak basert på satsingens midtveisrapport. I tillegg er det gjennomført samtaler med lederne av de tre forskergruppene samt enkeltforskere lederne ønsket å ha med seg, samtaler med instituttlederne (de som ønsket å delta) og samtaler med universitetsledelsen representert ved rektor, prorektor for forskning og forskningsdirektør. Utvalget fikk tilsendt følgende dokumenter som grunnlag for gjennomgangen: 1. Midtveisrapport for Helse UMB, Helse UMB, UMBs Helsestrategi , Midtveisrapport februar 2009, revidert Dokumentet inneholder status for satsingen og en selvevaluering. 2. Saksframlegg og vedtak fra behandlingen av Helse UMB i Universitetsstyret ved opprettelsen av satsingen i 2005; US-sak nr.: 109 /2005 Helsestrategi Saksframlegget inneholder den opprinnelige, vedtatte strategien for satsingen og oppsummerer tidligere vedtak fra behandlingen i Universitetsstyret. 3. Intern søknad fra Helse UMB i juni 2009 om midler til Nye aktiviteter, jfr. US-sak 110/2005, inkludert et samlet søknadsbrev og utfyllende søknadsbeskrivelser fra hver av forskergruppene. Utvalget har ikke gått inn i andre dokumenter. I den foreliggende rapporten fremkommer utvalgets vurderinger og anbefalinger. 3 21

22 FON-sak 44/2009 Vedlegg 1 2. Ekstern gjennomgang 2.1 Kort beskrivelse av Helse UMBs opprettelse og innhold Faglig profil Helse UMB ble opprettet av Universitetsstyret i 2005, delvis etter initiativ fra fagmiljøene selv. Bakgrunnen for satsingen var å synliggjøre at mye av forskningen på UMB hadde relevans for helse, å utvikle de helserelevante fagområdene basert på fortrinn og styrker ved UMB og å skaffe mer eksterne forskningsressurser. Det ble lagt vekt på at satsingen skulle være tverrfaglig. Alle instituttene var invitert til å delta i satsingen. Helse UMB skulle omfatte forebyggende og rehabiliterende helse knyttet til mat, miljø og natur inkludert urbane omgivelser, og disse faktorenes betydning for fysisk og psykisk helse for individ og befolkning. Satsingen skulle bygge på aktiviteter som allerede var etablert ved universitetet. Det ble etablert tre satsingsområder med tilhørende forskergrupper: Mat og helse; Natur, livskvalitet og helse og Helse og utvikling. Organisering Helse UMB ble opprettet som en strategisk satsing med tre tverrgående forskergrupper, Mat og helse; Natur, livskvalitet og helse og Helse og utvikling. Forskergruppene fikk oppnevnt hver sin gruppeleder som sammen utgjør ledergruppen for satsingen. Ledergruppen har sammen det faglige ansvaret i satsingen. Ledergruppen rapporterer til prorektor, men prorektor ses ikke som en overordnet leder for satsingen. Ressurser De tildelte midlene var bevilget som stimulerings- og såkornmidler og var ikke ment som fullfinansiering av forskergruppene. Det var en klart uttalt forventning fra universitetets ledelse at det skulle hentes inn eksterne ressurser både til forskning og til mastergradsprogrammene. Dessuten skulle allerede ansatte orientere sin forskning slik at helse ble mer eksplisitt synlig i deres forskning. Midlene var ment å skulle brukes målrettet til satsingen. 2.2 Utvalgets observasjoner og vurderinger Generelt om den faglige profilen Satsingen har utviklet seg med tyngdepunkt ved enkelte institutt og mindre ved andre institutt. To av gruppene, Mat og helse og Natur, livskvalitet og helse, ble startet før Helse og utvikling. En konsekvens av dette var at Helse og utvikling fikk lite tildelte ressurser i forhold til de to andre gruppene. Helse UMBs faglige profil er heterogen. Man kan identifisere eksempel på høykvalitative nytilskudd som en følge av satsingen så vel som et klart behov for tydeligere konkretisering 4 22

23 FON-sak 44/2009 Vedlegg 1 og tilknytning til instituttenes strategi og profil. I egenevalueringen er det vanskelig å se sammenheng mellom rapporterte prosjekt, publikasjoner og nettverk og de ulike tematiske underområdene som er beskrevet for hvert av de tre satsingsområdene. Videre er det for noen områder vanskelig å se hva som er et resultat av denne satsingen og hva som ville blitt utført uansett. Det beskrives videre en rekke samarbeidspartnere og nettverk av svært varierende type, men det er ikke mulig å se om samarbeidspartnere er på person- eller institusjonsnivå og hvilken type samarbeid (faglig eller finansielt) og hvilke prosjekter de er knyttet til. Vurdering Helse UMB er en heterogen satsing uten sammenheng mellom de tre satsingsområdene og det er uklart hvordan satsingen i bred forstand reflekterer faglige og strategiske fortrinn for UMB. Mat og helse Dette satsingsområdet har tyngdepunkt ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) og gruppelederen tilhører dette instituttet. Ressursene har i stor grad vært brukt ved IKBM. Instituttet hadde fra før et bredt spekter av metoder knyttet til blant annet fordøyelsesstudier, melkeproteinanalyser og fettsyreanalyser. Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) og Institutt for husdyr og akvakultur (IHA) deltar også i denne forskergruppen. Ressursene har særlig vært brukt på melk, tarmhelse, tarmbiologi og immunologi. Mat og helse er en fokusert og faglig produktiv satsing. Fokus er i vid forstand på tarmhelse. Satsingen rommer så vel avansert humanbiologi som forskning på matvarer med fokus på melkeproteiner og deres biologiske effekter. Mat og helse har utviklet seg til å bli et tungt forskningsmiljø innenfor fagområder som har et fortrinn blant annet ved å kombinere kunnskap om fordøyelse med mikrobiologisk - og tarmimmunologisk kompetanse. Aktiviteten er knyttet til kostens betydning ved vanlige sykdommer som inflammatorisk tarmsykdom, kolorektal kreft og matvareintoleranse, men dette er ikke synliggjort i egenevalueringen. Tilsettingen av professor Tor Lea har medført etableringen av et nytt fagområde, Cellulære systemer og immunologi. Satsningen har blant annet tilført nye celledyrkings- og immunologiske teknikker, og analysemetoder for bioaktive substanser. Dette fagområdet har gitt en betydelig faglig styrke og utviklet forskernettverket nasjonalt og regionalt. Gruppen som jobber med temaet har etablert gode relasjoner både til UMBs senter for fremragende forskning (SFF) Aquaculture Protein Centre (APC) og FUGE-plattformen Centre for Integrative Genetics (CIGENE). Gruppen har også etablert et samarbeid mot Norges veterinærhøgskole. I midtveisrapporten kommer det fram at det er forskergrupper som ikke deltar direkte inn i satsingen som har potensial for helserettet forskning. Eksempler på dette er forskning på heparin, fettsyreprofiler hos husdyr og funksjonell mat. Mat og helse har til en viss grad lykkes med å øke den eksterne finansieringen. Vurdering Mat og helse er en faglig god satsing som i stor grad er knyttet til biologiske problemstillinger innenfor tema som er sentrale for UMB. Fokus på tarmhelse gir mulighet til gode synergieffekter mellom nyetablert virksomhet og etablerte aktiviteter, 5 23

24 FON-sak 44/2009 Vedlegg 1 samt med Norges veterinærhøgskole. Satsingen benytter en stor del av fagmiljøet ved UMB, spesielt viktig er en positiv kontakt til SFF-miljøet- og FUGE-satsingen. Satsingsområdet synes å ha en tydelig faglig ledelse og en målrettet bruk av de tilgjengelige ressursene. Satsingsområdet viser en innsats og kvalitet til å få inn eksterne midler. Natur, livskvalitet og helse Dette satsingsområdet har tyngdepunkt ved Institutt for husdyr og akvakultur (IHA) og gruppelederen tilhører dette instituttet. Midlene er fordelt på fire institutter: IHA, Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) og Institutt for ressurs- og økonomiforvaltning (IØR). I tillegg deltar personer fra fem institutt som ikke er finansiert av satsingen. Faggruppen har også samarbeid med Norges veterinærhøgskole. Satsingsområdet framstår i hovedsak faglig todelt: - Bruk av natur til helsefremmende aktiviteter og rehabilitering - Livskvalitetsproblematikk med omgivelsene som faktor innenfor helse. Generelt berører satsingen faktorer som med all sannsynlighet er viktige for helse i flere henseender, men hvor effektene i mange tilfeller kan være vanskelig å presisere og kvantifisere. Samarbeidet mellom forskere som har UMB Helses perspektiv og medisinske/epidemiologiske miljø kan tenkes å gi ny informasjon, i særlig grad ut fra muligheter for å styrke kontakter til noen gode norske miljøer på dette feltet. Det finnes eksempler på slikt samarbeid i satsingen, men disse kan gjerne konkretiseres og utvikles. Faggruppen har flere prosjekter på natur hvor helseaspektet mangler og det kommer heller ikke fram planer om hvordan dette skal utvikles. Ut fra publikasjonslistene er mange andre prosjekter rent epidemiologiske og ikke knyttet opp mot natur slik utvalget ville forventet innenfor denne fagsatsingen. Det gjelder for eksempel livskvalitetsforskningen hvor det ikke ser ut til å være gjort noe forskning på sammenhengen mellom natur og livskvalitet så langt. Personen som er tilsatt for å utvikle denne forskningen har mye undervisning og har hatt svært begrenset tid til å bygge opp forskningsområdet. Hun publiserer mye og har sannsynligvis potensial for å bidra betydelig i oppbyggingen av fagområdet. Natur, livskvalitet og helse har en god del tilslag på prosjektsøknader. Vurdering: Utvalget ser et visst potensial for å utvikle dette feltet som er basert på UMBs fortrinn med forskning innenfor natur, også i nasjonal sammenheng, men forskningsfeltet er meget vanskelig for det er ikke nødvendigvis så lett å knytte natur og helse/sykdom sammen på en forskningsmessig solid måte. God kontakt mot epidemiologiske og medisinske miljøer er en forutsetning. Det er ikke mulig å gjøre det ved bare en person med epidemiologisk bakgrunn som også skal dekke undervisning på flere emner i masterprogrammet og veilede på masteroppgaver. Satsingsområdet har faglig sett en svak tilknytning til ledelsen ved instituttene, det gjelder også ved gruppelederens institutt. Mye ressurser har vært brukt til masterprogrammet som er knyttet til Høgskolen i Oslo, og dette har gått på bekostning av utvikling av forskningen. UMB må vurdere om det er riktig prioritering å satse på dette mastergradsprogrammet og om det i så fall har riktig instituttforankring og ressurstilfang, særlig når så mye av de midlene som var tenkt brukt il forskningssatsing brukes til undervisning. 6 24

25 FON-sak 44/2009 Vedlegg 1 Det virker som om dette området har bra politisk gehør. De positive miljøfaktorene som er knyttet til natur, jordbruk, skogbruk, landskap, by og miljøplanlegging etc. er lite studert og i mange tilfeller lite presisert. Generelt og innenfor satsingen er det et behov for bedre metodikk for å studere miljøfaktorene og deres betydning innenfor ulike medisinske områder, både innenfor forebygging, behandling og rehabilitering. For å komme videre må UMB i større grad konkretisere hvilke medisinske områder og hvilke medisinske/epidemiologiske samarbeidsrelasjoner som skal prioriteres. Dersom det ikke er mulig å frigi tid til internasjonal forskning på sammenhengen mellom natur og livskvalitet bør universitetet vurdere å legge ned området som satsingsområde. Helse og utvikling Det ble vedtatt at denne satsingen skulle ha sin hovedforankring ved Noragric og gruppelederen, som var ansatt der, ble anmodet om å ta ansvaret for denne delsatsingen. Helse og utvikling ble tilført begrensete midler da satsingen ble etablert. Betingelsene for å bygge opp dette feltet som en del av Helse UMB var derfor dårlige med lite ressurser og svak faglig forankring. De tildelte midlene ble delt mellom de seks involverte instituttene; Noragric, IHA, IMT, IPM, IKBM og Institutt for naturforvaltning (INA). UMBs Thor Heyerdahl-professorat ved Noragric blir fremhevet i Midtveisevalueringen, men er ikke vist å ha noen direkte faglig tilknyttet Helse UMB. Ut fra publikasjonslisten finner utvalget en tydelig aktivitet innenfor vann og sanitærforhold, mens matvaresikkerhet og matproduksjon og helse er lite synlig. Den eksplisitte tilknytningen til helse er generelt svak. Vurdering: Det synes å være svakt eierforhold til satsingsområdet på instituttnivå og det er svakt faglig forankret ved Noragric. Det er et potensial for å dra Noragrics tyngde mer aktivt inn i utviklingen av Helse og utvikling. Slik det er nå er helse mer indirekte inne i satsingsområdet, mens forskning som direkte ser på helse og sykdom, er fraværende. Forskningen vil uten tvil kunne ha stor relevans for helse og med den brede erfaringen ved Noragric burde dette være et fortrinn for UMB. Det vil være viktig for UMB å revurdere om helse skal inkluderes mer eksplisitt i den utviklingsrelaterte forskningen og i så fall ta grep for å få det til. Her er det mange potensielle samarbeidspartnere i norske og internasjonale miljøer. Dersom det ikke blir et større engasjement i Helse og utvikling og en mer eksplisitt vinkling mot helse den nærmeste tiden, bør UMB vurdere å legge ned dette satsingsområdet. Helse UMB som tverrgående satsing Helse UMB ble opprettet som en tverrfaglig satsing på tvers innenfor UMB. Satsingen har sin faglige virksomhet innenfor et bredt spekter av tema, men det er lite fellesaktiviteter og samarbeid mellom de enkelte forskergruppene. Det er heller ingen tydelig og felles profilering av satsingen i for eksempel hjemmesider, trykksaker etc. 7 25

26 FON-sak 44/2009 Vedlegg 1 Vurdering Det er tvilsomt om en så bred satsing kan være meningsfull som fellessak. At alle skal ha helse med som tema borger ikke for fellesskap da både tema og teoretisk forankring varierer sterkt. Det hadde vært enklere å få til en målrettet satsing hvis den hadde hatt noe klarere felles overbygging, for eksempel en teoretisk avgrensing (folkehelseforskning, biologisk forskning, miljøforskning etc.). At ledelsen ville ha med alle instituttene var i utgangspunktet positivt, men det har vist seg å bli et av satsingens problem. De tverrgående aktivitetene er lite utviklet, det gjelder både prosjekt og fellesarrangement. Det er forståelig ut fra den heterogeniteten som satsingen representerer. UMB har ingen insitamenter for tverrgående samarbeid ut over det som er tildeling i denne satsingen. Organisatorisk struktur Satsingene rapporter til prorektor, men rektoratet har ingen faglig styring av satsingen. Universitetsledelsen er involvert via prorektors rolle som rapporteringsmottaker, men ikke utover dette. Det er ikke gitt et eksplisitt mandat fra universitetsledelsen til instituttene om å internalisere satsingen i den ordinære aktiviteten ved instituttene. Dette gjelder både undervisning knyttet til mastergradsprogrammene og forskningssatsingen. Helsesatsingen med de tre forskergruppene er dermed etablert på siden av UMBs ordinære organisasjonsstruktur. Instituttene er ikke involvert ut over selve ansettelsen av de som lønnes av satsingen. Dette betyr imidlertid at personellet knyttet til satsingen, også de nytilsatte, har sin arbeidstilknytning til institutt og instituttleder, men instituttleder og instituttstyre har ingen formell rolle eller styring av satsingen. Det medfører klare utfordringer at det er en institusjonell linje som omgås med den direkte linje til rektoratet, blant annet ved at satsingen ikke er forankret i instituttenes planer. Satsingen er opprettet for en avgrenset periode, men tilsettingene gir en permanent forpliktelse ved instituttene (ut over fire år), uten at de har hatt mulighet til å gjøre dette som en prioritering innenfor eget budsjett og planer. Det er uklart om mastergradsprogrammene Mat og Helse og Folkehelsevitenskap - Natur og miljø, helse og livskvalitet er integrert i den ordinære virksomheten ved instituttene eller om de utelukkende ses som del av helsesatsingen. Vurdering: Helse UMB mangler forankring i den ordinære strukturen. Dette medfører at ansvar og forpliktelser blir utydelig for instituttlederne og for faggruppelederne. Det er også utydelig hvem som har disposisjonsrett til ressursene og er bærere av framtidige forpliktelser. Satsingen mangler et tydeliggjort ansvar fra universitetsledelsen, enten ved at den selv tar større ansvar eller ved at den gir instituttlederne ansvaret. Satsingen er i stor grad båret av entusiaster. Den er forankret i UMBs styre, men sårbar fordi formalia i oppfølgingen var svakt formulert da satsingen ble opprettet. Ved noen av instituttene er det aktive mastergradsprogrammer. Selv om disse først og fremst skal være internalisert i instituttenes ordinære virksomhet, vil økt samarbeid 8 26

27 FON-sak 44/2009 Vedlegg 1 om helserettede prosjekter kunne forbedre rekrutteringen av doktorander med kompetanse som styrker Helse UMB. Mulige framtidige organisasjonsmodeller Utvalget mener at den nåværende organisering (eller mangel på organisering) ikke bør fortsette videre i denne satsingsperioden. Det har derfor drøftet ulike måter å organisere satsingen på som; et eget institutt, som et senter, eller som et frittstående prosjekt/program under universitetsledelsen med ulik involvering av instituttene. Siden ideen var å få dette til å være en fellessatsing ved UMB, har vi valgt å legge bort tanken på et eget institutt. Det kunne være en mulighet å lage et senter direkte under UMBs ledelse, men problemet med et senter er at det lett kan falle utenom selve instituttstrukturen og skape uklarhet med hensyn til ansvar og for de som skal arbeide der, for eksempel med hensyn til lojalitet. Utvalget har derfor sett to modeller som mulige. Begge kan i ulik grad ivareta hensyn til ansvar og en bred involvering på tvers av instituttene: Modell 1, klarere forankret ved instituttene o Arbeidsgiveransvaret forblir som i dag. o Hver av de tre satsingsområdene forankres tydeligere ved det instituttet hvor hovedtyngden i dag ligger. o Universitetsledelsen inkluderer og tydeliggjør satsingen i tildelingsbrev og oppfølgingssamtaler med instituttlederne o Det opprettes en styringsgruppe som består av alle åtte instituttlederne med prorektor som leder. o Prorektors rolle blir å påse at intensjonene fra ledelsen blir ivaretatt ved instituttene. - Fordelene med denne modellen sammenlignet med dagens situasjon er at det gir et tydeligere ansvarsforhold, det knytter satsingen til den eksisterende organisasjonsstrukturen og det ansvarliggjør og styrker eierskapet hos instituttlederne. Ulempen kan være at de tre lederne for satsingen mister noe av sin frihet, men til gjengjeld kan det bety at de får bedre inngrep med instituttenes egen ressursbruk og strategi. Modell 2, klarere forankret ved universitetsledelsen o Til forskjell fra modell 1 forankrer denne modellen ikke ansvaret i instituttledelsen, men i UMBs ledelse. Dette er i hovedtrekk en videreføring av dagens organisering og tilknytningsform, men med et tydeligere ansvar i UMBs ledelse. o Det innføres en styringsgruppe som består av alle åtte instituttlederne med prorektor som leder. o Prorektor blir som i dag mottager av rapporter fra satsingen, men får også et ansvar for å gi tilbakemelding til satsingen, dels gjennom styringsgruppen og dels gjennom møter med de tre lederne for satsingsområdene. - Utvalget kan knapt se noen fordeler med denne modellen da den opprettholder dagens uklare ansvarsforhold, inkludert en uklar rolle for UMBs ledelse. Det er mulig de tre satsingsområdelederne vil være tilhengere av denne organiseringen fordi det gir dem 9 27

28 FON-sak 44/2009 Vedlegg 1 frihet, men utvalgets oppfatning er at satsingen taper på å ha en slik særplassering i forhold til instituttstrukturen. 3. Svar på spørsmål stilt i mandatet 1) På hvilket faglig nivå ligger satsingen når det gjelder forskning? Det finnes sterke forskningsmiljøer i deler av satsingen, men kvaliteten er heterogen og varierer med hensyn til helserelevans. Det er dessuten gått så kort tid at det er vanskelig å vurdere om mange av publikasjonen er et resultat av denne forskningen eller om det er arbeider som allerede var på gang og som ville blitt publisert uansett. 2) Hvilken betydning har og kan satsingen få sett i et helseforskningsperspektiv i Norge; a) Svarer satsingen til UMBs potensial innenfor helseforskning og b) svarer den til det eksterne behovet? a) UMBs helsesatsing har et forskningspolitisk perspektiv som ligger opp til en del signaler i helsepolitikk og forskningspolitikk. Det er viktig å studere samspillet mellom miljøfaktorer, inkludert både mat og helse, fra ulike perspektiv, deriblant de som UMB representerer. Satsingen bør derfor videreutvikles innenfor UMBs fortrinnsområder, men forankres tydeligere i institusjonens øvrige, sterke forskningsmiljøer og innenfor de tema hvor UMB har sitt fokus. Med det klare perspektivet helse har fått i deler av norsk bistandspolitikk, vil satsingsområdet Helse og utvikling kunne bidra vesentlig, men da som en klar del av Noragrics etablerte plattform. b) Med dagens utfordringer i helsetjenestene er det et stort kunnskapsbehov. Helse UMB vil kunne utvikles til å gi viktige bidrag innenfor folkehelsevitenskap og andre deler av helserelaterte felt. Men det vil kreve langsiktig, fokusert og forsterket innsats, og utvalget stiller spørsmål ved om det er riktig prioritering for UMB. Noen forskergrupper peker seg ut med å ha potensial til å kunne gi samfunnsmessig viktige bidrag. Det er potensial for å utvikle UMBs fokus på mat og vann i en global helsesammenheng, men forskningen må knyttes mer mot helse. Innenfor Mat og helse er forskningen grunnforskningspreget, med fokus på mulige fortrinnsområder for UMB som mat/tarm, opptak og immunologi. Helseaspekter i sammenhengen natur, miljø, livsstil og helse er dårlig utforsket, og her har UMB en mulighet direkte og gjennom sine nettverk til å gi bidrag. Dette vil kreve styrking av metodegrunnlaget og strukturen for en satsing, og slik det framkommer i dag, er det et godt stykke fram til en kan si at dette er utviklet som et strekt vitenskapelig område. 3) Hvordan kan man best utvikle samarbeid og tverrfaglighet knyttet til satsingen? Dette spørsmålet er knyttet til organisasjons- og ledelsesstruktur så vel som faglig kultur. Utvalget vil peke på viktigheten av å utvikle en organisasjon og kultur som 10 28

29 FON-sak 44/2009 Vedlegg 1 vektlegger fellesaktiviteter, tverrgående samarbeid, åpenhet og kreditt for samarbeid og entusiasme. Essensielt for å få til en satsing på tvers er entusiastiske, rause, og faglig sterke ledere og slike ledere bør tas godt vare på. Selvevalueringen i midtveisrapporten og den eksterne gjennomgangen har vist en meget stor bredde i prosjekter, samarbeidspartnere og nettverk, som er et godt grunnlag for å synliggjøre og utvikle nye ideer innenfor Helse UMB. Men det er også en fare for at den store bredde i samarbeid gjør at satsingen mister fokus, noe som kan være grunn til bekymring med tanke på forskningens kvalitet. Men innenfor den samlede satsingen, kan det være mulig å lage mer avgrensede nettverk på tvers av grupper og også å involvere forskere som i dag ikke er sentrale i satsingen. Å stimulere til samarbeid og tverrfaglighet er en utfordring for ledergruppen og prorektor. En utvikling av fellesseminarer, i alle fall innen ulike deler av satsingen, skulle vært fulgt opp for å tydeliggjøre at det er en UMB-satsing med en felles overbygging. 4) Hvilket mål bør satsingen ha dersom den skal videreføres? Helsesatsingen bør få en tydelig organisatorisk forankring. Den bør forankres i hele organisasjonen på alle nivå, og i mindre grad som lukkede miljøer. UMB bør i større grad hente ut merverdien av de komparative fortrinn universitetet har innenfor de tre satsingsområdene. Videre bør UMB på prioriterte, sterke deler av satsingen gå inn for å bli sentrale og kanskje ledende i norsk forskning innenfor helseområdet. Universitetet bør derfor vurdere om dette skal være et mål og om det er realistisk. 4. Utvalgets anbefalinger Det er et grunnlag for å videreføre Helse UMB som institusjonell satsing i den kommende treårsperioden, men det bør legges mye klarere føringer for organisering og ledelse, samt for den faglige og forskningsmessige fokusering og utvikling. Utvalget anbefaler en sterkere og tydeligere organisasjonsforankring som sikrer at instituttene blir en klarere og mer forpliktende del av satsingen. Utvalget vil derfor klart anbefale Modell I med instituttforankring for videre oppfølging de neste tre årene. Det er viktig å bygge robuste og levedyktige forskningsgrupper og styrke mulighetene for kreative forskningsinitiativ innenfor UMBs fortrinnsområder relatert til helse. En bør vurdere om midlene er spredt vel vidt slik at det er vanskelig å få til sterke forskningsmiljøer. Den oversikten som midtveisgjennomgangen av de tre forskningsgruppene gir, bør følges opp aktivt på to måter: o Til å synliggjøre klarere det som er sterkt, tydelig og relevant for UMBs fortrinnsområder ved at forskningstema blir tydeligere i forhold til satsingen o Til å konsolidere til sterkere og tydeligere forskningsmiljøer og tematiske områder, samt finne fram til nye muligheter for synergier ved UMB. UMB må lage en tydeligere og mer dynamisk synliggjøring av Helse UMB, blant annet gjennom en lett tilgjengelig hjemmeside som viser perspektiver, kunnskap og kompetanse som UMB har