Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2008 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april Årbok misjonstidende 5b 164.

Transkript

1 Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2008 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2009 Årbok 2009 misjonstidende 5b 164. årgang

2 Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2008 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2009 Årbok 2009 misjonstidende 5b 164. årgang forsideill.: bjørn mike boge til ettertanke: når vi gjev ut det siste brødet og alt ser håplaust ut, då startar aksjonen i åndeverda og englar sørgjer for at underet skjer. når trua i hjarta stig opp til hovudet og tek over styringa, ser vi meir av det gud har av ressursar til oss menneske. innhold Helsing frå leiinga Årsrapport fra landsstyret Årsrapporter Brasil Etiopia Europa: England Estland Frankrike Japan Kamerun Kina/Hongkong Madagaskar Mali Midtøsten Pakistan Thailand Laos Sør-Afrika Norge Nettverk for menighetsplanting NMS Gjenbruk NMS U Misjonshøgskolen Senter for Interkulturell Kommunikasjon Nye utsendinger Regnskap Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Tabeller og oversikter Navne- og adresselister Ledelse og administrasjon Regioner Pensjonerte hjemmearbeidere Misjonærer i norgestjeneste Pensjonerte misjonærer Organisasjonskart Navneregister

3 helsing frå leiinga tekst: kari skår sørheim landsstyreleiar Takk for drømmen Takk for drømmen, sto det på framsida av Misjonstidende nr 8 i fjor. Bladet var prega av sommaren sitt store høgdepunkt for NMS-folket, GF Vi er mange som kjenner på takk for det vi fekk oppleva desse dagane. Viktige vedtak vart tekne, strategiar for NMS vart lagde, levande formidling av misjonsoppgåver og utfordringar fylte tankar og engasjement. God og byggjande forkynning gav næring til trua, og gleda over å vera saman om oppgåva gav styrke. Det er ikkje vanskeleg å vera takksame for dette. GF er for lengst over og kvardagen er tilbake over heile NMS- kontinentet, men draumen ber vi med oss og vi takkar for den! Eg veit kva tankar eg har med dykk, seier Herren, fredstankar og ikkje ulukketankar. Eg vil gje dykk framtid og håp. Jeremia 29,11. Desse orda gjev oss grunn til glede og frimod, og viktige element i Guds draum ligg gøymt i dette ordet. Vi skal formidla framtid og håp frå ein Herre som har fredstankar for sitt folk! Vi skal formidla evangeliet om han som kom for å skapa fred og forsoning mellom Gud og menneske, Jesus Kristus. For alt dette er av Gud, han som ved Kristus forsona oss med seg og gav oss forsoningstenesta, 2. Kor 5,18. Og på Kristi vegne skal vi invitera til forsoning med Gud. NMS tek dette på alvor. Gjennom evangelisering og kyrkjebyggjande arbeid, gjennom diakoni og bistand, gjennom leiar- og organisasjonsbygging er vi med å formidlar Herrens fredstankar, tankar som gjev framtid og håp. I mange land, på fleire kontinent arbeider vi med dette som drivkraft og vi gler oss stort over det som skjer. Guds kyrkje veks og enkeltmenneske og lokalsamfunn får del i Herrens fredstankar. Landsstyret takkar for samarbeid og trufast arbeid. Frivillige og tilsette gjer ein stor innsats, og vi takkar dykk alle. Vi har fått store økonomiske utfordringar, og det kan kjennast som vi er for få som drar lasset. Men vi misser så langt frå motet, vi trur Gud veit kva tankar han har for oss også i slike tider. Difor ber vi om visdom og leiing, og vi ser med forventning framover. Antonie Mæland på scenen saman med mange andre barn på GF i Bergen Foto: Eivind Hauglid årbok

4 årsrapport frå landsstyret 2008 Å omsetja draumen i handling Bergen viste seg frå si aller beste side medan NMS arrangerte generalforsamling i byen juli Det gjorde også NMS. Foto: Eivind Hauglid

5 tekst: for landsstyret i nms kjetil aano, generalsekretær Generalforsamlinga 2008 hadde som tema: Guds draum. Gjennom temaet makta organisasjonen å løfta fram noen av dei visjonane som er berande for arbeidet vårt. Arrangementet i Bergen var ei viktig inspirasjonsinnsprøyting. Det makta å få fram visjonen, og det fekk oss samtidig til å sjå noe av breidda i det arbeidet som NMS utfører i dag, og den viktige rolla som organisasjonen har spelt gjennom åra. Vi fekk fram - kanskje tydelegare enn føregåande arrangement - alle desse sidene ved vårt arbeid: NMS er og har vore ein viktig reiskap i arbeidet med å gjera den kristne kyrkja endå meir global. Vi lever i dag i ein situasjon der dette er realitetar. NMS har vore med på å forma norske haldningar til verda utanfor. Gjennom vårt arbeid har vi i større grad enn vi tenker til dagleg, bidratt til å skapa eit aktivt forhold til verda utanfor vårt eige land. Lenge før NRK sine utanrikskorrespondentar, lenge før reisereportasjar i radio og TV, og lenge før folk sjølve reiste for å sjå, opna misjonsrørsla opp verda, slik at det ukjende ikkje lenger var ukjent, men kom inn i stovene i form av land, stader og menneske med ansikt og namn. NMS har slik også vore med på å forma vår sjølvforståing som nasjon. Vi er eit land som ikkje er seg sjølv nok, men som ønskjer å spela ei aktiv rolle i den verda vi lever i. Dette blir ført vidare i dag i vår sterke kristne og humanitære tradisjon, og gjennom politiske haldningar og politisk arbeid. NMS er ein viktig samtalepartnar med kyrkja og kyrkjene i vårt land og i Europa elles om korleis misjonsdimensjonen ved det å vera kyrkje skal På fyrste ordinære samling for det nye landsstyret fekk dei møte representantane, regionleiarane og representantar for regionstyra. Foto: Eivind Hauglid komme til uttrykk i gamle og etablerte kyrkjestrukturar. I dette perspektivet er det spennande at han som var vår gjestetalar frå England under generalforsamlinga, Stephen Croft, i år skal vera hovudtalar under kyrkjemøtet. Også frå ei teknisk side var GF stort sett eit vellukka arrangement. I tillegg var frammøtet under generalforsamling på eit nivå vi kan vera stolte av, og det lovar godt for organisasjonen sitt arbeid framover. Dessutan var også den økonomiske sida ved GF i Bergen under god kontroll. Det er grunn til både å takka arrangørane for sterk innsats, og til å rosa dei for godt arbeid. Likevel peikar også dette arrangementet på det som er NMS sine to hovudutfordringar framover: Vi har eit trufast og aktivt misjonsfolk, men tilveksten av nye som støttar vårt arbeid og identifiserer seg med vår visjon held ikkje tritt med fråfallet. Det tyder at ei stadig mindre gruppe menneske ber ein stadig større del av vårt totale arbeid. Den andre utfordringa er at vi har ein struktur som avspeglar ei tid då ting var annleis. Generalforsamlinga ga på den eine sida ikkje støtte til landsstyret sitt forslag om ei moderat endring av strukturen. På den andre sida fekk landsstyret beskjed om at det måtte arbeidast aktivt og systematisk både med rekruttering og struktur. Dette arbeidet har ein sjølvsagt hatt fokus på også før 2008, men det blir vidareført mede større styrke i treårsbolken fram mot neste generalforsamling. Tida etter sommaren 2008 har vist at dette er meir nødvendig nå enn vi var klar over. Eit nødvendig oppgjer 2008 var også året då vi starta ein gjennomgang av organisasjonen sitt forhold til den gruppa vi ofte omtalar som misjonærbarn. Det er eit årbok

6 årsrapport frå landsstyret 2008 Internatdrifta ved Den norske skolen på Madagaskar vart formelt avslutta i januar Foto: NMS-arkiv vore barn av våre tilsette i utlandet eller elevar ved våre skolar, at når dei i ettertid slit med konsekvensar av sin bakgrunn, er det systemet - og ikkje dei - det er noe gale med. Vi gjorde det vi trudde var best, vi visste ikkje betre. I dette var alle meir eller mindre fanga: Også andre grupper, som foreldra og dei tilsette, var ein del av systemet. Det tyder ikkje at desse kan fritakast frå ansvar. Alle må bera ansvaret for dei vala dei har gjort i livet. Men vi kan likevel erkjenna systemfeil. upresist omgrep; for det første er dei fleste langt frå barn lenger, dessutan omfattar dette arbeidet alle som var elevar ved våre skolar, enten dei var barn av misjonærar eller ei. Ei treårig prosjektstilling blei etablert. Målet er å søkje å gå gjennom og bearbeida fleire sider ved organisasjonen si historie med skolegang, internat og heimkomst. Arbeidet blei vedtatt koordinert med eit tilsvarande prosjekt hos Norsk Luthersk Misjonssamband. Meir enn 2500 personar fell inn under målgruppa som prosjektet definerer. Arbeidet tar utgangspunkt i at vi i NMS, til liks med mange andre organisasjonar, har erkjent at det var sjølve systemet med internat for barn heilt ned til 6-årsalderen som var feil. Det er to hovudproblem med denne ordninga: Som ordning er det dårleg. Seinare erfaring og forsking har vist at å ta barna frå foreldra slik det her blei gjort, er som ordning ikkje tilrådeleg, og har mange negative effektar både på kortare og særleg på lengre sikt. Som ordning er det skadeleg, rett og slett. Det inneber likevel ikkje at alle som har gått på internat er skada eller bare har hatt dårlege erfaringar. Ordninga med internat er for sårbar, og vi har bare undervegs erkjent kor sårbart for overtramp og jamvel overgrep systemet er. Samtidig er det viktig å understreka at det også er legitimt å ha gode historier å fortelja. Vi er glade for kvar einaste person som har gått gjennom eit skole- eller internatopphald og har gode minne knytt til det. Dette er ei innsikt vi har fått over tid. I takt med veksande erkjenning er skole- og internatsystem langsamt lagt om. Likevel finn vi det rett at vi som organisasjon nå tar eit oppgjer med dette. Dette oppgjeret omfattar minst tre sider: Vi må formidle til alle dei som har Dette er på mange måtar organisasjonens sitt traume. Vi må kunne spørje: Korleis kunne vi, som kjenner Jesus sine ord om desse våre minste små, skapa ordningar som i så liten grad faktisk tok omsyn til dei reelle behov våre eigne barn hadde? Organisasjonen har eit behov for å bearbeide eigne historiske erfaringar. Oppgjeret skal vise veg framover. Dette er eit prosjekt med mange kjensler på alle sider. Vi vil ikkje makta å gjennomføra eit slikt oppgjer utan å såra kjensler og å skuffa forventningar. Vi må vite at når vi tar i vanskelege saker, virvlar vi opp masse støv. Eg er likevel overtydd om at det er rett av oss å gjere dette. Vi har grunn til å sjå sjølvkritisk på det vi har gjort, og ta eit oppgjer på den måten vi finn det rett. Og så må vi søkje å gå vidare med frimot. Konkret gjennomførte vi hausten 2008 eit stort kartleggings- og førebuingsarbeid. Det vil føra til at vi våren 2009 kjører ei stor spørjeundersøking. Den går parallelt med at 6 årbok

7 Mekane Yesus-kirken i Etiopia har etablert eit eige misjonsselskap. Foto: Tore Askildsen målgruppa også får tilbod om å kommunisere si historie på andre måtar, anten til NMS eller til ein frittståande instans. Og etter at undersøkinga er summert opp, vil vi frå NMS administrasjon skrive eit tilsvar, og derifrå skissere oppfølgingsvegar vidare. Finanskrise og omstrukturering Dei to siste åra har vore gode inntektsår i NMS. I 2007 hadde vi det høgaste givarresultatet nokon gong, og 2008 var det nest beste i kronetal. Likevel er organisasjonen inne i ein økonomisk situasjon som er vanskeleg. Pris og kostnadsnivå aukar meir enn inntekter. Trass i vesentleg satsing på nyrekruttering, nye innsamlingsmetodar og ein kreativ og inspirert stab, er ikkje givargrunnlaget til NMS i tilstrekkeleg grad fornya. Dette har vi kjent til lenge. Det er også bakgrunnen for at generalforsamlinga i 2008 vedtok at endringar i struktur og arbeidsformer var nødvendige. Det er etablert eit eige prosjekt for å gjennomføra dette. Det er viktig for å utforme eit NMS som kan vera livskraftig i mange år framover. Samtidig viste situasjonen utover hausten 2008 at det i tillegg til dette meir langsiktige, også er nødvendig med meir kortsiktige tiltak. Den globale finanskrisa ramma også NMS direkte på to måtar: Gåveinntektene blei lågare enn vi hadde håpa på, og kostnadane med å halda våre lovnader til misjonsarbeidet globalt, blei høgare enn vi hadde budsjettert med. Det har også gjort det nødvendig å førebu kutt i både aktivitetar og stab. Sjølv om tiltaka først blir gjennomførde i 2009, er det økonomiske grunnlaget som gjer dette nødvendig å finna i det som skjedde i Trass i desse vanskane vil eg berømma alle i organisasjonen, også dei som direkte blir ramma av desse vanskane, for ein sterk vilje til å finna løysingar og eit sterkt ønske om å gjera det som må til for at NMS skal fortsetje med å vera ein livskraftig misjonsorganisasjon med eit verdsvidt perspektiv. Verda er vårt sokn De vil i denne årboka finne rapportar og artiklar frå alle land og aktivitetsområde som NMS er involvert i. Det er eit privilegium å få arbeide i ein organisasjon som har eit slikt vidt nettverk, og som gjennom alle våre år har opparbeida seg ein stor konto velvilje, tillit og respekt hos kyrkjeleiarar i mange land. Av det globale arbeidet vi er ein del av, ønsker eg å trekke fram fire saker av ulik karakter. Men til saman viser det noe av mangfaldet og omfanget av NMS sitt engasjement: Mekane Yesus: I januar 2009 feira Den Lutherske kyrkja i Etiopia, Mekane Yesus (EECMY) femtiårsjubileum. Her var NMS tydeleg til stades, ved m.a. landsstyreleiar Kari Skår Sørheim og program- og kommunikasjonssjef Leif Hadland. Det var eit storstilt arrangement. Alt året før hadde EECMY lagt to viktige brikker på plass: Dei hadde lagt planar om eit stort kyrkje- og kongress-senter i utkanten av hovudstaden Addis Abeba, og dei etablerte EECMY s misjonsselskap. Begge deler har direkte med NMS å gjere: Det første er at vi blir inviterte til å delta på lik linje med andre internasjonale partnarar og lokale kyrkjelydar og synodar i arbeidet med å støtta kyrkjesenteret. Det andre er at vi er i forhandlingar om eit samarbeid med det nyetablerte misjonsselskapet om misjon saman, truleg i Mali. Mali: Ikkje noen stad er vårt arbeid så internasjonalt som i Mali. I tillegg til misjonærar frå fleire land, repre- årbok

8 Uviss framtid, vissa om framtida I mange av våre samarbeidsland har folk opplevd store endringar i året som gjekk. Verda er stadig ein usikker stad. Det har vore katastrofar som jordskjelv i Kina og syklonar på Madagaskar. Fleire land, som Thaiårsrapport frå landsstyret 2008 Misjonærene Tom K. Rode Kristoffersen og Ole-Jacob Grønvold i samtale med Qiu Zhonghui, generalsekretær i Amity Foundation. Foto: Trond Hjorteland senterer dei også ulike kyrkjetradisjonar. Det gjer spørsmålet om kva profil den framtidige kyrkja blant fulanarar i Mali skal ha, til eit viktig og levande spørsmål. Dette har ført til at våre misjonærar har arbeidd med økumeniske og teologiske spørsmål på ein veldig konkret og jordnær måt. Det dreier seg om korleis ein konstitusjon skal sjå ut i, og korleis ein skal forholda seg til vaksendåp og barnedåp. Korleis lage ordningar som er t e o l o g i s k h a l d b a r e og samtidig fleksible nok til å møta ein svært mangfaldig afrikansk kyrkjerøyndom? Her har vi opplevd gode og konstruktive prosessar med kloke innspel frå både norske og afrikanske samarbeidsorganisasjonar. Blant det mest spennande i prosessen er at det er blitt trygt og målretta leia av ei afrikansk kvinne med basis i Kenya. Vi har godt av å lære å bytte roller. Kina: NMS fekk i løpet av 2008 sin andre misjonærfamilie i Kina. Begge er busette i Hongkong, men oppgåvene til begge er heilt eller delvis retta mot kyrkja i Kina. Dette er eitt av mange teikn som syner at også i Kina skjer det endringar. Vi er engasjerte i teologisk undervising med andre ord i arbeidet med å utruste unge kvinner og menn til å ta leiaransvar i ei kyrkje som veks. Arbeidet vårt omfattar også ei rekke diakonale prosjekt, det meste i Hunan Provins. Det er elles verdt å nemna at Amity Foundation, som NMS arbeider nært saman med i Kina, var svært aktiv i arbeidet etter det store jordskjelvet i Sichuanprovinsen våren Også kyrkja deltok på mange måtar i redningsoppryddings- og oppfølgingsarbeidet der. Pakistan: Det er fleire tiår sidan NMS har hatt misjonærar plassert i Pakistan. Men vi har likevel styrka våre relasjonar til kyrkja der, særleg Peshawar bispedømme. Dette er ei kyrkje som lever midt i ei storpolitisk heksegryte, og som opplever både ein usikker politisk situasjon og religiøse motsetningar på nært hald dagleg. Samværet og kontakten med kyrkja i dette området minner oss om den fundamentale usikkerheten som vi som menneske lever under og den grunnleggjande teologiske sanninga at livet er skjørt og at sann tru ofte medfører smerte og påkjenningar, ja, jamvel forfølging. 8 årbok

9 Frå kjøkkenet til Edwards Scool som blir dreve av Den pakistanske kyrkja. Foto: Per Ivar Johansen land og Madagaskar, har opplevd politisk usikre tider, og kyrkjene blir ofte trekte inn i stridar på ulike vis. Den globale finanskrisa har ramma mange av våre samarbeidsland. Folk merkar at det vesle dei har av pengar rekk endå kortare nå enn før. I ein slik fundamentalt usikker situasjon er vi som misjonsrørsle utfordra til stadig å bere med oss det beste vi har til våre medmenneske: Guds gode gåver, og alle sider ved dei gåvene vi har fått. Vi skal frimodig dele evangeliet ved å peike på han som midt i ein usikker livssituasjon kan gi oss framtid og håp. Og vi skal midt i det usikre livet våge å tru at også våre handlingar og vårt nærver er teikn som peikar på han som er håpet. Misjonærer på feltene i perioden (per 31.12) Land Brasil Estland Etiopia Frankrike Hongkong Japan Kamerun Kina Kroatia London Madagaskar Mali Midtøsten Thailand Misj. i Norgestjeneste Kv Menn Ansatte i Norge i siste treårsperiode: Alle tall per 31. desember HA Regioner MHS inkl. SIK MHS SIK Antall * Årsverk , ,5 181 * inkl. fire personer i Fredskorpset årbok

10 brasil årsrapport tekst: mona dysjeland representant Guds misjon vår lidenskap Misjon er først og fremst Guds misjon, men kan bli vår lidenskap. Vi blir så bergtatt av den at vi av takknemlighet og glede stiller oss til disposisjon for å ta del i den. Dette sa kirkepresident Walter Altmann i sin åpningstale på IECLBs kirkemøte i Guds misjon vår lidenskap var også temaet for kirkens misjonsplan, PAMI. PAMIs første fase var perioden , og det er klart for kirken at den ikke kan henge igjen i fortiden og stole på gamle tradisjoner. Det er en illusjon at troen består og formidles videre av seg selv. Troen blir skapt i oss ved at Guds Ord blir forkynt og Ånden får virke. Det er flott å se det tydelige fokuset IECLB nå setter på misjon. I basisdokumentet som er utarbeidet for misjonsplanen, sies det med klare ord at kirken må ha et utadrettet engasjement, og at en misjonerende kirke må være villig til å krysse både geografiske, etniske og kulturelle grenser. Dette vil si at mye burde ligge til rette for et bedre samarbeid mellom de ulike fløyene innad i kirken. Meningene er likevel delte i synet på hvordan misjonsbegrepet skal defineres og oppdraget utføres. Kanskje kan en felles lidenskap for misjon være den motiverende faktoren som fører fløyene nærmere hverandre og åpner for dialog og større vilje til samarbeid. Menighetsdannelse Både menigheten i Santa Fé do Sul og menigheten i São José do Rio Preto drives nå videre av brasilianske arbeidere etter at de norske misjonærfamiliene Bakke og Nyvoll avsluttet sine tjenesteperioder. Arild og Evy Nyvoll reiste hjem til Norge i desember 2008 og overlot arbeidet til den nyordinerte misjonæren, Tiago Seilert. Det ble ingen brå overgang for menigheten, siden Seilert hadde sin praksisperiode i São José do Rio Preto, og jobbet et par år sammen med Nyvoll. NMS har samarbeidet med misjonsorganisasjonen Missão Zero i dannelsen av disse to menighetene. Missão Zero har som mål å danne lutherske menigheter i områder hvor det er få evangeliske kristne og ingen luthersk menighet fra før. I 2009 feirer Missão Zero 20-årsjubile- 10 årbok

11 Marked i Nordøst-Brasil. Foto: Mona Dysjeland um. Organisasjonen har i dag mange ansatte og et stort antall misjonsvenner som støtter arbeidet økonomisk, gjennom deltakelse på forskjellige områder og gjennom forbønn. NMS har bidratt både med personell og finansiering til de prosjektene Missão Zero driver, for eksempel evangeliseringsaksjonen i Petrolina i det nordøstlige Brasil. En tidligere student ved det teologiske fakultetet FATEV jobber nå som misjonær i den nye menigheten. Han forteller om en aktiv menighet i vekst og utvikling. Det er viktig at de nye menighetene blir fulgt opp, og NMS ønsker å hjelpe til i arbeidet med å skolere lokale medarbeidere og frivillige. I denne forbindelse har vi siden 2007 støttet en toårig desentralisert bibelskole i Nordøst-Brasil. Alle de nye lutherske menighetene i området sendte elever til bibelskolen, og til sammen var ca. 50 elever samlet til intensive undervisningshelger hver måned. Bibelskoleprosjektet har vært svært vellykket, og siden det er en mobil bibelskole, vil den fra og med 2009 bli arrangert i Missão Zero sitt andre misjonsområde i delstaten São Paulo. Igjen er over 50 frivillige medarbeidere påmeldt. Alle elevene er engasjerte i ulike tjenester i sine lokalmenigheter. Mona Dysjeland er ansatt som studentprest og lærer ved FATEV. Skolen ligger i Curitiba i Sør-Brasil, men samler studenter fra hele landet. De fleste har luthersk bakgrunn. FATEV ønsker å fokusere på misjon og tilbyr studentene misjonspraksis. De to siste årene har støtte fra NMS gjort at to grupper med studenter har gjennomført en måneds misjonspraksis i Bolivia. Landsevangelisten Sérgio Schaefer underviser hvert år om disippelskap ved FATEV. Han har stor erfaring og er til oppmuntring og inspirasjon for studentene. NMS har støttet arbeidet til Schaefer i flere år. Schaefer er også en viktig støttespiller og visjonsbærer innad i Missão Zero. Ny verdighet NMS støtter et diakonalt menighetsarbeid i Gravatá i Nordøst-Brasil. IE- CLB har siden 1996 drevet diakonalt arbeid i den tett befolkede og fattige bydelen Riacho do Mel. Området er preget av slum og store sosiale utfordringer. Arbeidsledigheten er høy og skoletilbudet dårlig. Mange roter seg bort i narkotika og prostitusjon i ung alder. Diakon Davi Haeses er ansatt i prosjektet, og kan fortelle om vold i hjemmene, oppløste familier og ungdommer med lav selvtillit. Diakoniarbeidet har som målsetting å gi mennesker ny verdighet og tro på framtiden. Et dagsenter tilbyr et bredt spekter av aktiviteter, lederkurs og verksteder. Det er også satt opp et lite kirkebygg hvor i hovedsak barn og unge samles til gudstjenester. Mange ungdommer fra prosjektet deltar aktivt i det diakonale arbeidet rettet mot lokalbefolkningen. Haeses har også satt fokus på miljøvern, og mange barn og unge er engasjerte i arbeidet for et bedre miljø. Det er viktig at kirken er til stede i perifere områder og klarer å nå også de svake og marginaliserte i samfunnet. Haeses ønsker å hjelpe barn og unge til å gjenvinne troen på seg selv. Det blir jobbet med utrustning, istandsetting, relasjonsbygging og tiltak som kan fremme inntektsgivende aktiviteter. Misjonsvenneråd Missão Zero har utviklet seg til en misjonsorganisasjon med mange ansatte, mange prosjekt og framtidsvisjoner om å sende misjonærer også til andre land og kulturer. En slik vekst stiller større krav til hvordan arbeidet organiseres og struktureres. Etter modell fra Norge har Missão Zero startet en rekke misjonsvenneråd som gjennom egne avtaler forplikter seg til å støtte spesifikke misjonsprosjekt. Marco Robinson er ansatt for å koordinere dette arbeidet. Han hjelper menigheter til å konkretisere sitt misjonsengasjement. Misjonsvennerådene har styrket Missão Zeros økonomi og gitt økt stabilitet til arbeidet. Missão Zero har 69 registrerte misjonsvenneråd, og 66 av disse har inngått egne misjonsavtaler. Flere av prosjektene NMS støtter legger opp til at folk med ulikt ståsted kan komme sammen og lære av hverandre. Støtten til misjonskoordinator Ingrit Vogt gjør det mulig å få til en bedre kontakt mellom kirkeledelsen og representanter fra Missão Zero. Det er viktig med møtepunkt som åpner for dialog og samarbeid. I Nord- og Nordøst-Brasil har IECLB opprettet et nytt misjonsområde. Avstandene er store, og de lutherske menighetene i området har svært forskjellig profil og utgangspunkt. NMS støtter et prosjekt hvis målsetting er å fremme samarbeidet og legge til rette for møteplasser mellom arbeiderne i området. NMS ønsker å fokusere på undervisning og ledertrening i Brasil, og det har vært fint å få Inger Øybekk tilbake som konsulent og veileder seks uker to ganger årlig. Oppgavene hennes er særlig knyttet til lederutvikling i misjonsområdene. På bibelskolen i Nordøst har hun undervist i hvordan en utarbeider misjonsprosjekt. Det er flott å se det diakonale engasjementet som har oppstått i menighetene som resultat av denne undervisningen. NMS støtter også et lederutviklingsprosjekt i IECLB på nasjonalt nivå. To ganger årlig møtes Det nasjonale rådet for Evangelisk Ungdom. Rådet er sammensatt av ungdomsledere som skal koordinere ungdomsarbeidet i hver av IECLBs 18 synoder. Det er viktig å styrke den nasjonale koordineringen av ungdomsarbeidet og å trene og motivere de unge til å ta på seg lederansvar og oppgaver i kirken. årbok

12 brasil Adresser: NMS: Tlf: Mobil: Representant: Mona Dysjeland (f.o.m. des-08) Samarbeidskirke: Igreja Evangélica de Confissão Luterana no Brasil C.P Porto Alegre RS Tlf: President: Dr. Walter Altmann glimt fra brasil Studenter frsa FATEV på evangeliseringsoppdrag i Bolivia. Foto: Mona Dysjeland Gleden er stor over 26 nye studenter til FATEV dette året, og åtte av dem kommer fra Nordøst-Brasil. Det er litt spesielt å motta elevene fra Nordøst. De er selv frukt og et resultat av det arbeidet som FATEV og Missão Zero har drevet de siste årene. Idaiane er en av disse ungdommene. Hun ble kristen for tre år siden da Missão Zero gjennomførte en misjonskampanje og startet en luthersk menighet i hjembyen hennes. Etter ett år i menigheten hadde Idaiane jobbet seg gjennom store deler av prestens bokhylle, og var begeistret over å få tildelt plass på den toårige bibelskolen som ble startet i området. Skolen ga mersmak. Idaiane engasjerte seg i det meste i menigheten. Hun ledet lovsang, holdt andakter og førte an i evangelisering og diakonale prosjekt. Presten i menigheten kunne både se og bekrefte det Idaiane selv ble mer og mer overbevist om: Gud har kalt henne til å studere teologi og bli misjonær. Misjonærene: Mona Dysjeland Rua Coronel Amazonas Marcondes 1065 Bloco B, Apto Curitiba-PR Tlf: Mobil: mdysj@yahoo.no dysjeland@hotmail.com Inger Øybekk Konsulentmisjonær (DT) Mobil: tiainger@online.no Foto: Mona Dysjeland mona dysjeland fakta om brasil Areal: km² (26 x Norge) Folketall: Hovedstad: Brasilia Styreform: Republikk, flerpartisystem Statsoverhode: President Luiz Inacio Lula da Silva (LULA) Offisielt språk: Portugisisk Religion: 73,6 % romersk-katolsk kristne; mye religionsblanding. 15,4 % protestanter, av disse er en million lutheranere. Hiv/aids: 0,7 % 12 årbok

13 etiopia årsrapport tekst: gunvor kongsvik representant Fred, arbeidsro & rekognosering Sangkor i Etiopia. Foto: Kristin Fjelde Tjelle 2008 har vært et rolig år i Etiopia, med konsentrasjon om å bygge ut landet og utdanne de store ungdomskullene. Tusenårsfeiringen etter juliansk kalender startet i september 2007 og varte et helt år. Ethiopian Evangelical Church Mekane Yesus (EECMY) deltok i den store nasjonale dugnaden, skogplanting. Hovedfesten for kirken var julefeiringen januar. Den kulminerte med TV-overført gudstjeneste. Land og folk 2008 har vært et rolig år i Etiopia. Det var noe spent rundt lokal- og suppleringsvalget i mai, og det har vært noen mindre eksplosjoner. Etiopias intervenering i Somalia og krigføring mot radikale islamister har opptatt folk. Beslutningen om å trekke troppene ut og overlate det fredsbevarende arbeidet til andre afrikanske land, var populær. Det foregår en storstilt utbygging av landet. Det satses mye på utdanning av de store ungdomskullene. Men det er vanskelig å finne en bærekraftig utvikling med gode eksportartikler. Mye jord har blitt brukt til forurensende rosedyrking for eksport til Europa. Med finanskrisen har salget gått ned med 30-40%. Mangelen på valuta fører til at importerte varer blir dyre, hvis de overhode kan skaffes. Matvarepriser øker og gjør livet svært vanskelig for de fattige, særlig i byene. Beghi Gidami synode En del av synodens arbeid ligger i regionen Benishangul Gumuz, ellers tilhører alt regionen Oromia. NMS støtter en femårsplan for evangelisering blant folkegruppene mao og komo. Komo-folket bor mest i Tongo og ned mot Sudangrensen. Folkegruppen mao bor i Tongo og spredt i de andre prostiene. Utfordringene er forskjellige. I GumaGaraArba har de fleste tradisjonell religion. Noen er ortodokse kristne. Etter at de skjønte at de ikke trenger å forandre sin kultur, er de mer åpne for det kirken har å bringe. Noen kristne ungdommer går hjem til landsbyene sine i helgene og forteller videre hva de har lært. I de andre prostiene er trykket fra muslimer svært sterkt. Det er i mange tilfeller med fare for sitt liv at noen forkynner eller konverterer. Synodeledelsen ber dem være forsiktige. Mange er likevel frimodige og får svi for det. Beghi Gidami synode ønsker å utvide nybrottsarbeidet i alle retninger. I nordøst vil de møte maoer som har hatt arbeid fra Vestre Synode i nord. I sørvest ønsker Gidami prosti å gå ned til komoene. I nordvest årbok

14 Foto: Kristin Fjelde Tjelle og i sørøst bor det oromoer fra Harar som mener at det å være oromo er å være muslim. Harar ble hardt undertrykt av kristne keisere. Nå ønsker de kristne i Beghi Gidami å nå dem med evangeliet. Det er en åndskamp nesten på liv og død. Vestre synode Arbeidet i Agalo Meti, Sirba Abaya og Assossa vokser og er i godt gjenge. Fem studenter studerer teologi på Onesimus Nesib Seminaret i Aira, to av dem kvinner. To vil bli ferdige til sommeren og ordinert, tre til sommeren Ungdomssenteret i Koncho ble innvidd 30. november Et flott bygg, som vi håper skal bli til velsignelse både for ungdommene og for hele samfunnet. Gjestehuset i Assossa ble innvidd 6. desember. Et nydelig bygg vi håper skal bli et kristent senter i byen. I november dro vi til Metekel sone nord for Blånilen på rekognosering. Fortsettelsen på den historien kommer i Årboka Hovedkontoret Hovedkontoret organiserer kurs for prester. De støttes av Den norske presteforening og NMS. To studenter får stipend til å ta mastergrad i teologi ved Evangelisk Høyere Studier i Teologi (EGST) i Addis Abeba. Biblioteket på Mekanissa-seminaret får støtte til innkjøp av litteratur. Variert arbeid DB støtter et variert arbeid, bl.a. helsesøstre i Agalo Meti og Sirba Abaya og Boka-klinikken. Hilde Masvie arbeider som lærer ved sykepleierskolen i Aira. De er nå i tredje og siste året av kurset. Hilde var lenge eneste ansatt. Det medførte en stor ansvarsbelastning og mye ekstra arbeid. Nå er to andre fast ansatt ved skolen. Kvinner med uterus-prolaps får støtte for reise til sykehus og betaling for operasjonen. Kvinner med fistula pga. vanskelig fødsel får transport til sykehuset, og behandlingen er gratis. Dette arbeidet har blitt støttet av Inner Wheel, Norge og FOKUS. Ca. 80 kvinner har blitt hjulpet dette året. I 2009 går Inner Wheel og NMS videre uten støtte fra FOKUS. I budsjettet ligger også stipend til fire jordmorstudenter. Hvis det skal bli slutt på fistula, må fødselshjelpen bedres. Undervisning og holdningsskapende arbeid mot hiv. Støtte til egen aktivitet for de som er rammet av aids i Gimbi. Integrerte landsbygdutviklingsprosjekt. Vi støttet tre slike i 2008, i Nonno, Bikilal og Beghi Gidami. I 2009 starter et nytt, og et femte forberedes for Disse prosjektene arbeider i et vidt spekter: veterinærklinikker, hiv/aids-undervisning, helseundervisning, vann og sanitæranlegg, grønnsaksdyrking og tilberedning, kreditt- og spareklubber, kontroll av overflatevann, jordforbedring og bekjempelse av termitter. 4-5 mill kroner er ikke et stort beløp, men Mekane Yesus-kirkens utviklingsavdeling (DASSC) gjør en strategisk sett viktig jobb. Medarbeiderne er ivrige og blir godt mottatt. Det er få andre ikke-offentlige organisasjoner (NGO) i dette området. Det som gjøres i prosjektene, har en smitteeffekt. De norske rådgiverne i det- 14 årbok

15 te programmet, Aud-Karin Hovi og Yngve og Lena Bakkeid, har gjort en stor innsats for å bygge kompetansen til medarbeiderne i prosjektene. Organisering viktig Kes Ephrem i Vestre Synode har vært i Metekel og fortalte: Der var en evangelist fra Livets Ord, svært flink til å vitne og evangelisere, men han kunne ikke undervise og organisere. Etter en tid var det ingen igjen av dem han hadde vunnet. Lederne kom og tok ham tilbake til sør. Dette viser hvor viktig organisering er. LO støtter et prosjekt med mål å styrke lederne på synode- og menighetsnivå. Viktig for kirken, men også samfunnsnyttig. LO har gitt støtte til Management and Leadership College (MY-MLC) i Addis Abeba, og støtte til stipend for enkeltpersoner. Fra 2009 vil det bli gitt støtte til sommerkurs for kirkeledere. Sommerkursene er populære. Mange er opptatt av å oppgradere utdannelsen. Kvinnerettigheter Det største og viktigste prosjektet er imidlertid Women Empowerment (Styrking av kvinnerettigheter) i Vestre Synode. Prosjektet arbeider for å få en gender-politikk (kjønnspolitikk) vedtatt og iverksatt. De er på god vei, og har nå en andel på 35 % kvinner i valgte råd. De belønner jenter som gjør det godt på skolen. De reiser rundt i lokalsamfunn og samtaler om kvinners rettigheter og om skadelig tradisjonell praksis; HTP. Eksempel her er omskjæring av jenter og mattabuer. Holdningsskapende arbeid er viktig. Kvinner står opp og forteller at de tar avstand fra HTP. Andre synoder ser hva som skjer i Vestre Synode, og nå søker også Beghi Gidami Synode om et prosjekt. Trosstyrkende Misjonsarbeid i Etiopia er utfordrende og viktig. Å være på lag med en så livskraftig og sterk kirke som Mekane Yesus, er et privilegium. Det er trosstyrkende å være vitne til det som skjer. glimt fra etiopia Den store hendelsen i 2008 var forsoningen mellom EECMY og EECMY Addis Abeba Surroundings. I 12 år varte kirkesplittelsen, og utallige forsøk på forsoning har vært gjort. 26 deputasjoner utenfra har vært her, og like mange har reist med uforrettet sak. Denne gangen startet det i USA der kirkepresident Kes Iteffa Gobena var på ferie. Han møtte de som var ledere av utbrytergruppen for 12 år siden, og de ble forsonet. Etterpå sa de til hverandre: Skal vi ikke også forsøke å få kirkene forsonet? De som var bosatt i utlandet kom til Etiopia i september. Først hadde hver gruppe interne møter. Så hadde de fellesmøte med bønn om tilgivelse, gråt, fotvasking og omfavnelser. Dette ble så ført videre til alle de store menighetene som hadde vært berørt av splittelsen. Forsoning var også det store temaet på 50-årsjubileet for EECMY i januar 2009, og på kirkens generalforsamling like etter. gunvor kongsvik fakta om etiopia Areal: km² (3,5 x Norge) Folketall: Hovedstad: Addis Abeba Styreform: Republikk, flerpartisystem Statsoverhode: President Girma Woldegiorgis Språk: Amharisk, oromo, tigrinya, afar, somali m.fl. Religion: 32,8 % muslimer, 60,8 % kristne (50,6 % ortodokse, 10,2 % protestantiske) 4,6 % trad. rel. Hiv/aids: 4,4 % etiopia Adresser: NMS: Norwegian Missionary Society P.O. Box 5552 Addis Abeba Tlf: nmsethio@ethionet.et Representant: Gunvor Kongsvik (t.o.m. juli-09) Klaus-Christian Küspert (f.o.m. aug-09) nmsrepres@ethionet.et Samarbeidskirke: EECMY, P.O.Box 2087 Addis Abeba Tlf: eecmyco@eecmy.org eecmycol@ethionet.et President: Kes. Dr. Wakseyoum Idossa Misjonærene: Lena og Yngve Petter Bakkeid (t.o.m. jan-09) Hans Birger Neergård (febr./mars + 2 mndr. høsten-09) Gunvor og Olav Straume Kongsvik (t.o.m. juli-09) Tlf: Gunvor Mob: Gunvor Sonja Angela og Klaus-Christian Küspert (f.o.m. aug-09) Ragnhild E. og Steinar Floberg (f.o.m. aug-09) Misjonærenes adresse: P.O.Box 5552 Addis Abeba Hilde Masvie (t.o.m. des-09) Aira School of Nursing P.O.Box Addis Abeba Tlf: kontor Tlf: privat hilde_masvie@yahoo.no årbok

16 europa tekst: per ivar johansen representant for europa Endringer i Europa Årets U crew i England. Foto: Johanna Flø Etter oppstarten med ettåringstjeneste i London 2006 hadde NMS engasjement i fire europeiske land utenom Norge. Når det likevel bare rapporteres fra tre samarbeidsland, er grunnen at engasjementet i Kroatia er avsluttet. Som en innledning til Europa-rapportene kan det derfor være på sin plass å si noe om dette. Etter et 20 års langt samarbeid med Den lutherske kirke i Kroatia, ble det i løpet av 2008 klart at NMS vanskelig kunne fortsette partnerskapet. I fjorårets rapport fra Kroatia ble det meldt om nytt håp i det interne samarbeidet i kirken. Bakgrunnen var den ekstraordinære konsultasjonen mellom rivaliserende partier i kirken og dens partnere som fant sted høsten Det ble bestemt at ledelsen for de rivaliserende gruppene skulle trekke seg til fordel for en midlertidig komité som skulle arbeide fram mot en kirkekonstituerende synode i Etter hvert viste det seg umulig å få de to gruppene til å kommunisere og overkomme uoverensstemmelsene. I stedet kom de gamle kirkelederne igjen på banen med beskyldninger mot hverandre og kopier av korrespondanse til partnerne. Partnernes fremste talsmann, Det Lutherske Verdensforbund (LVF), har hele tiden vært klar på at ingen av partnerne kan løse kirkens interne problemer. Dette må kirken gjøre selv. Når det ikke har skjedd, har NMS valgt å opprettholde sin tidligere bestemmelse om å holde tilbake all støtte. Av hensyn både til samarbeidet med kirken (som har vært sovende i to år) og av hensyn til NMS givere (som har hatt sine penger frosset på NMS-konto like lenge), er bestemmelsen nå tatt om at samarbeidet med den lutherske kirken i Kroatia avsluttes. 16 årbok

17 england årsrapport Ungdomsmenigheter Målet med Carlisle bispedømmes nysatsing er oppretting av egne ungdomsmenigheter. Her ønsker de samarbeid med Det Norske Misjonsselskap (NMS). Carlisle bispedømme i Den anglikanske kirke (på grensen til Skottland) har lenge hatt en vennskapsavtale med Stavanger bispedømme. Da en eventuell utvidelse av NMS Englandsengasjement kom på tale, var det naturlig å tenke i retning Carlisle. Gjennom kontakt høsten 2007 og et første besøk i januar 2008, ble det klart at bispedømmet hadde nye og store planer som de sterkt ønsket å kunne samarbeide med NMS om. Under biskop Graham Dow sitt besøk i Stavanger i mai ble det underskrevet en foreløpig samarbeidsavtale, hvor NMS/NMS U har forpliktet seg til å bidra med ettåringstjeneste og misjonærpersonell. Ettåringstjenesten kom i gang høsten 2008 med to norske og to brasilianske ungdommer. Fra og med høsten 2009 vil Ingvild og Roar Evjedal begynne sin misjonærtjeneste. Egne ungdomsmenigheter Opprettelse av egne ungdomsmenigheter er målsettingen for nysatsingen. I likhet med mange europeiske kirker har også kirken i Carlisle måttet konstantere at de unge i stadig større grad uteblir fra og er fremmedgjorte i forhold til et aktivt menighetsliv. For ikke totalt å miste en oppvoksende generasjon, har bispedømmet derfor hatt en visjon om å gjøre noe nytt og annerledes som er mer på ungdommens egne premisser. Gjennom oppretting av egne ungdomsmenigheter har en sett for seg at ungdommen skal ha større frihet til selv å kunne styre og fylle sitt menighetsliv med innhold. En har tro på at ungdom som får ansvar, tar ansvar. Prosjektet har blitt noe forsinket i planleggingsfasen grunnet personellskifter i bispedømmet. Det vil derfor først være i løpet av sommeren/høsten 2009 at spørsmål om hvor, hvem og hvordan kan få konkrete svar. NMS synes prosjektet er spennende. Uansett resultat vil vi i etterkant sitte igjen med nyttige erfaringer som også norske bispedømmer og menigheter kan dra viktig nytte av i visjonstenkning og prosjektplaner. I skoleåret 2007/2008 arbeidet til sammen seks ettåringer i tre forskjellige London-menigheter. To av dem kom fra NMS samarbeidskirke i Brasil. Alle gav uttrykk for et rikt og spennende år, hvor de hadde lært mye om både seg selv, om andre og om Gud. Erfaringene var varierende. Men de ukentlige teamsamlingene fungerte på en svært positiv og byggende måte. Fra høsten av ble antallet ettåringer økt til åtte; fire fordelt på to London-menigheter, og fire som har vært knyttet til St James menighet i Carlisle. fakta om england Areal: 244,820 km² Folketall: Hovedstad: London Styreform: Forent kongedømme Statsoverhode: Dronning Elizabeth II Offisielt språk: Engelsk, walisisk og skotsk Religion: Kristne (anglikanere, romersk-katolske, presbyterianere, metodister) 71.6 %, muslimer 2.7 %, ikke rel % Hiv/aids: 0,2 % england: Adresser: NMS Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Representant: Per Ivar Johansen Tel Mobil pij@nms.no Misjonærene i Carlisle: Ingvild Hallesby Evjedal og Roar Evjedal (f.o.m. sept-09) U-turn : Carlisle: Elisabeth Engsbråten Johanna Hammervik Flø Marcos Bins (fra Brasil) Ana Einhardt Fluck (fra Brasil) London: Janne Lise Gjeldnes Therese Lilleberg Holm Adrian Filip Steinbakk Helene Halsteinli Unsvåg U-turn : Carlisle: Ana Paula Timm Bonow (fra Brasil) apbonow@hotmail.com Michele Jahn (fra Brasil) jahn_mi@hotmail.com London: Ingrid Hetland ingrid.hetland.89@hotmail.com Kristin Morken Hogganvik kristin_pingu@hotmail.com Laudecir Daniel Kern (fra Brasil) laudecir@ymail.com Luis Gustavo Philipp (fra Brasil) gustavophilipp@hotmail.com Barrow-In-Furness: Sophie Mathilde Riddervold sophieridd@yahoo.no Therese Marie Stenvik therese_stenvik@hotmail.com årbok

18 estland årsrapport estland Adresser: NMS: Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger Representant: Per Ivar Johansen Tlf: Mobil: Nyplanting i Tallinn Den lutherske kirken i Estland (EELK) har i fem år hatt ungdomsarbeid som satsingsområde. Nå vil kirken plante nye menigheter, og starter i Tallinn. Samarbeidskirke: Eesti Evangeelne Luterlik Kirik EELK Konsistoorium Kiriku plats Tallinn ESTONIA Tlf konsistoorium@eelk.ee Erkebiskop: Andres Pöder Et fem år langt samarbeid mellom NMS og Den lutherske kirken i Estland (EELK) har hatt ungdomsarbeid som satsingsområde. Det var kirkens spørsmål om hjelp til et mer utadrettet ungdomsarbeid som lå til grunn for NMS engasjement i Estland. Dette var hovedfokus for misjonærparet Norheim som var NMS utsendinger til Tallinn i tiden Aktiviteter som ble initiert i denne perioden har blitt videreført av kirken selv, med finansiell støtte fra NMS. Den månedlige ungdomsgudstjenesten, kalt Emmaus-messe, har vist seg å ha en spesiell betydning. Den samler fra 50 til 100 studenter og er et samlingssted for studenter med ulik kirkelig bakgrunn markerer likevel en endring i NMS samarbeid med EELK. Dette var siste år med støtte til ungdomsprosjektet, som nå skal driftes av kirken selv. Menighetsplanting 2008 brakte oss også inn i et nytt og spennende prosjekt; nemlig planting av en ny menighet i bydelen Mustamäe i Tallinn. Visjoner om dette har eksistert i mange år, og fra 2007 kom en konkret planlegging i gang. Oppstart var da Tiina Kliiman ble ansatt som leder fra oktober Verken kirke eller menighet er på plass. Hva slags menighet dette blir, er ikke gitt på forhånd. Men sannsynligheten er stor for at videre arbeid får en spesiell tilknytning til bydelens store studentmiljø. De første månedene har vært brukt til kartlegging og kontaktknytting. Flere frivillige medarbeidere er kommet med på laget og danner nå et slags prosjektteam. I tillegg har prosjektet et overordnet prosjektstyre, hvor NMS deltar i en konsultativ rolle. Prosjektleder Tiina Kliiman, som har studert i Norge og snakker norsk, var høsten 2008 på besøk her for å få ideer fra og knytte linker til vårt eget nettverk for menighetsplanting og menighetsutvikling. Da dette forumet i april 2009 arrangerte seminar om Folkekirke på nye veier, deltok hele fem delegater fra Estland sammen med et sekstitalls nordmenn fra ulike menighetsplanteprosjekt i Norge. Møtet gav skikkelig inspirasjon til fortsatt innsats i Tallinn. Fantastisk å møte så mange som er opptatt av det samme som oss, sa både Tiina Kliiman og Jaan Tammsalu, som er prost i Tallinn by og initiativtager til menighetsplanteprosjektet. Bildet: Tiina Kliiman leder menighetsplantingen i bydelen Mustamäe. Foto: Vidar M. Bakke fakta om estland Areal: km² Folketall: Hovedstad: Tallinn Styreform: Republikk, flerpartisystem Statsoverhode: President Arnold Ruutel Offisielt språk: Estisk Religion: Offisielt ateistisk. Evangelisk lutherske kristne (13,6 %), russisk ortodokse, estisk ortodokse, baptister, metodister, adventister, romersk katolske, pinsebevegelsen, jøder (12,8 %). Hiv/aids: 1,1% 18 årbok

19 frankrike årsrapport Fornyelse i Paris Større satsing på barne- og ungdomsarbeid og gudstjenestefornyelse er to av de prioriterte områdene for de lutherske menighetene i Paris. Ingen revolusjonerende endringer, men man innser at fornyelse kan være av det gode. Vinteren/ våren 2008 gjennomførte kirken en større undersøkelse for å finne fram til prioriterte satsingsområder. Menighetenes svar var på mange punkter sammenfallende. På synodemøtet i juni ble arbeidet oppsummert, og koordineringskomiteens forslag til aksjonsplan fikk relativt stor tilslutning. Spesielt to av de prioriterte områdene både angår og interesserer NMS. Ungdomsarbeid Det dreier seg for det første om større satsing på ungdomsarbeid, med et fast tilholdssted/base for ungdomsorganisasjonen MiJi som førsteprioritet. NMS har etterspurt et mer senterbasert ungdomsarbeid. Mange av menighetene har et svakt engasjement på denne fronten. Det vil være enklere å knytte våre ettåringer til et senter med ulike aktiviteter, og ut fra en slik base ha besøk til og oppfølging av lokale ungdomsgrupper i de ulike menighetene. Men det har vist seg svært vanskelig å få menighetene til å frigi lokaler til dette. I 2009 har likevel kirken i Bourgh-la- Reine åpnet sine lokaler for MiJi. Ungdomsgudstjenester, konserter, ledertrening og andre arrangementer kan gjennomføres på et fast sted. Gudstjenestefornyelse Det andre temaet som spesielt har vakt NMS interesse, handler om gudstjenestefornyelse. En gruppe under ledelse av NMS-misjonær Mary Rakotovao har allerede arbeidet med tematikken et par år. Nye gudstjenesteformer har vært utprøvd i enkelte menigheter. Ingen revolusjonerende omlegginger, men utprøving av mer alternativ sang/musikk og involvering av lekfolk i gudstjenestens ulike ledd er trinn mot en ledigere gudstjenesteform. Noen menigheter er åpne for endringer som kan være en døråpner for yngre mennesker og nye grupper, mens andre fremdeles er svært tradisjonsbundne. Nå har altså kirken valgt å sette dette på dagsorden ved en videreføring av prosjektet. Mary er valgt til koordinator av prosjektet, og hun vil etter endt prestetjeneste i Pontault Combault (sommeren 2009) gå inn i dette på fulltid. Ettåringer igjen på plass i Paris Etter ett år uten norske ettåringer i Paris, har vi fra høsten 2008 hatt to. Til tross for enormt behov for ny innsats i forhold til et urbant og sekularisert ungdomsmiljø, har likevel utfordringen vært å finne nok arbeid som kan være meningsfullt og utviklende for motivert, norsk ungdom. En del av tjenesten er derfor definert som studier i fransk ved en språkskole i Paris sentrum. fakta om frankrike Areal: km² Folketall: Hovedstad: Paris Styreform: Republikk Statsoverhode: President Nicolas Sarkozy Språk: Fransk Religion: % romersk-katolsk kristne, 5-10 % muslimer, 1 % jøder, 2 % protestantisk kristne og 4 % ikke rel. Hiv/aids: 0,4 % frankrike Adresser: NMS: Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger Representant: Per Ivar Johansen Tlf: Mobil: pij@nms.no Samarbeidskirker/ organisasjoner: Eglise Evangélique Luthérienne de France Inspection de Paris 16 rue Chauchat Paris Tlf: eelfparis@orange.fr Biskop: Marie-France Robert Association Générale de la Mission Intérieure 22 rue des Archives Paris Tlf: agmi2@wanadoo.fr Generalsekretær: Caroline Bauberot Misjonærene: Mary S. og Rafi Rakotovao 15 rue du Plessis F Pontault-Combault Tlf: mary.rakotovao@wanadoo.fr r.rakotovao@wanadoo.fr U-crew : Kari Helene Edvardsen Rue Ravon F Bourg-la-Reine Tlf: kari_helene_e@hotmail.com Unni Soltun Tveit Rue de l`aviation F Bondy Tlf : usol_tveit@hotmail.com årbok

20 japan årsrapport tekst: astrid harbo representant Finanskrisen rammer Japan er rammet av finanskrisen på en måte som virker inn på folks hverdagsliv, og som alltid er det de som er verst stilt fra før som merker det best. Menighetenes økonomi blir også berørt. Det er blitt merkbart dyrere å leve, eksporten av japanske biler og andre eksportvarer er sunket drastisk, store firma går på sparebluss og tusenvis av arbeidere blir sagt opp. Og som alltid er det de som er verst stilt fra før som merker det best. Det er de som har deltidsjobber, og derfor er uten arbeidsledighetstrygd og pensjonsretter. Hvis de i tillegg bor i firmaeide leiligheter, er tragedien total, og tallet på hjemløse øker dramatisk. Vanskelig Også i menighetene er det folk som har mistet jobben, eller som har fått merkbart dårligere økonomi. Det berører igjen inntektene til Yuko Etto synger sanger som Katsuko Ueno har skrevet. Foto: Astrid Harbo menighetene og deres muligheter og frihet til å satse på nye oppgaver. Kanskje kan likevel situasjonen også vendes til noe positivt? Kanskje kan menighetene i enda sterkere grad bli et sted der mennesker opplever å bli sett, hørt og verdsatt? Et sted der deres verdi ikke er avhengig av om de har en god jobb, hvor mye de tjener eller hvilken posisjon de har i samfunnet. Fellesskapet som vi har i kirken, både det åndelige og det sosiale, er viktig. På mange måter føles kirken som et hjem, sier tre unge kvinner i Nankai menighet. Da jeg kom til kirken ble jeg fortalt at å høre til i et kristent fellesskap var som å være ombord på en stor båt. Vi er ikke alene, men sammen på tur. Når det stormer, hjelper vi hverandre. Og sånn er det faktisk, smiler Rie Tanaka. Fellesskap I Kinki Evangelisk Lutherske Kirke merkes også ressursmangelen både økonomisk og personellmessig. Det har gjort at kirken har vært nødt til å tenke nytt i forhold til hvordan den bruker ressursene sine. Blant annet gir det seg utslag i et nytt samarbeidsprosjekt mellom tre forskjellige menigheter, Senboku, Izumisano og Nankai. Der skal to japanske prester og en norsk misjonær arbeide for å styrke samarbeidet og samholdet mellom menighetene, og for å styrke det utadrettede arbeidet. Håpet er at denne samarbeidsmodellen skal kunne brukes i flere fylker etter hvert. Samtidig som det tenkes nytt pga. manglende ressurser, opplevde vi nylig at to unge, nye prester ble ordinert til tjeneste. Det gir optimisme og håp for fremtiden. Gledens dag I dag er en stor, gledens dag, proklamerte visepresident i Kinki-kirken, Terumitsu Hagenoshita. Høydepunktet på Kinki-kirkens årsmøte var da Manabu Kurisaki og Isao Eriguchi ble ordinert til prester. En fullsatt Kashihara kirke tok vel Manabu Kurisaki og Isao Eriguchi er nettopp ordinert til prester i Kinki-kirken. Foto: Astrid Harbo imot de nye prestene, som kom med følelsespregede hilsener etter ordinasjonen. I en tid der kirken sliter i mange motbakker, var det godt å kunne ta imot de to unge som nye prester. President i Kinki-kirken, Shigeo Sueoka, forrettet ved ordinasjonen, og fikk gleden av å legge stolaen over skuldrene til de to nye prestene. Dere er ikke alene om tjenesten. I dag har dere blitt del av et fellesskap der vi deler både gleder og sorger, oppturer og nedturer, sa han i sin hilsen til de to prestene. 20 årbok