Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2009 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2010 Årbok

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2009 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2010 Årbok"

Transkript

1 Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2009 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2010 Årbok 2010 misjonstidende 5b 165. årgang

2 Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2009 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2010 Årbok 2010 misjonstidende 5b 165. årgang forsidefoto: eivind hauglid innhold Helsing frå leiinga Årsrapport fra landsstyret Årsrapporter Brasil Etiopia Europa Japan Kamerun Kina/Hongkong Madagaskar Mali Midtøsten Thailand Laos Sør-Afrika Norge Nettverk for menighetsplanting NMS Gjenbruk NMS U Misjonshøgskolen Senter for Interkulturell Kommunikasjon Nye utsendinger Regnskap Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Tabeller og oversikter Navne- og adresselister Ledelse og administrasjon Regioner Pensjonerte hjemmearbeidere Misjonærer i norgestjeneste Pensjonerte misjonærer Organisasjonskart Navneregister Årboken blir også sendt til alle Vennskap Over Grenser-givere som ikke abonnerer på Misjonstidende.

3 helsing frå leiinga På mange måtar har 2009 vore eit nærsynt år. Vi har hatt mykje fokus på organisering av arbeid i Norge. Det har vore eit nødvendig fokus og vi er endå ikkje i hamn med dette arbeidet. Det er likevel ingen grunn til å sei at NMS er ein nærtekst: kari skår sørheim landsstyreleiar Perspektiv & pågangsmot Ei årsmelding ser tilbake på arbeidsåret som ligg bak, og ved å lesa gjennom denne innhaldsrike årsmeldinga vil den som les få god informasjon om det mangfaldige arbeidet NMS står i. Det er å ønskja at vi i møte med dette store og omfattande arbeidet kan henta både inspirasjon og pågangsmot. Som generalsekretæren peikar på i sin rapport, har 2009 vore eit krevjande år for NMS. Fleire store og vanskelege saker har tatt mykje energi og fått stor merksemd, og inntrykket kan lett bli at NMS er ein organisasjon som slit. Eg er glad for at årsmeldinga viser oss at arbeidet vårt skapar vekst og utvikling, og at vi får mykje igjen for det vi investerar av arbeid, pengar og forbøn. Årsmeldinga hjelper oss til å få perspektiv på arbeidet vårt, og den er svært nyttig i utforminga av NMS sitt vidare arbeid. synt organisasjon. Alt vårt arbeid har sitt fokus på det som er vårt hovedoppdrag i ord og handling formidla evangeliet om Jesus Kristus, og å byggja Guds kyrkje mellom stadig nye folk og grupper. Det er dette som er vårt kall, og det er til dette arbeidet vi skal kalla og skapa forståing for mellom kristne i kyrkje, bedehus og forsamlingar i Norge. Biskop Halvor Nordhaug sa det slik på den ekstraordinære generalforsamlinga i Bergen: Dere i NMS må kalle oss til å ta del i Guds misjon. En kirke som taper misjonen, svikter sin Herre. NMS svarar: Ja, vi skal kalla. Vi skal framleis formidla kallet slik vi har gjort det sidan 1842! Og vi sender med dette kallet til Den norske kyrkja og til heile det norske kyrkje- bedehus- og forsamlingslandskapet. For Ei kyrkje som taper misjonen, sviktar sin Herre! NMS vil både kalla og hjelpa kyrkjelydar, grupper og foreiningar til å realisera sitt misjonsansvar. Vi tenkjer at dette er vårt kall og vår hovudoppgåve for arbeidet i Norge. Vi treng framleis vera nærsynte nok slik at vi kan ta vare på våre gode støttespelarar, og til at vi finn nye kanalar for vår misjonskallsformidling mellom kristne i Norge. Med færre ressursar ser vi at vi har ei utfordring med å nå ut. Likevel, NMS har mykje erfaring og stor kompetanse på misjon, og vi vil med frimod både kalla og invitera engasjerte til samarbeid! Landsstyret takkar alle medarbeidarar, tilsette og frivillige på alle nivå i NMS, for stor innsats i eit krevjande år. Må Gud gje styrke i kallet, og må hans Ande leia oss til kreativ og god formidling av dette livsviktige engasjementet for en kirke som taper misjonen, svikter sin Herre! årbok

4 år sr apport frå landsstyret 2009 Det bratte året Det er vanskeleg med dagens utsiktspunkt å vita kva som vil bli lagt vekt på når historia om NMS arbeid i 2009 ein gong skal skrivast. Eg trur at fleire saker vil bli framheva; det er skjedd viktige gjennombrot i arbeidet med å utvikla ei ny kyrkje og eit økumenisk basert samarbeid i Mali. Både Madagaskar og Thailand opplevde store politiske spenningar som merktest godt langt inn i kyrkjene. Det er likevel truleg at indreorganisatoriske endringar også vil vera sentrale. Det er uråd å komma utanom at 2009 var året der det blei tydeleg at organisasjonen står overfor og midt i store utfordringar. To store og krevande prosessar gjekk føre seg parallelt: Oppgjer i forhold til misjonærbarn, og eit nødvendig arbeid med å finna fram til nye strukturar for arbeidet i organisasjonen. Eg vil starta med dei interne NMSprosessane. Misjonærbarn Arbeidet med eit oppgjer i forhold til misjonærbarnas situasjon var eit planlagt og gjennomtenkt arbeid, og resultat av medvitne val i organisasjonen. I 2009 byrja iverksetjinga av planar og gjennomføringa av eit prosjekt som varer i to og eit halvt år. Heile prosjektet er eit samarbeid mellom NMS og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Undersøkinga, som var omtalt i årboka for 2008, blei gjennomført i løpet av Det blei sendt eit spørreskjema til nesten 2500 personar. Av dei svarte 1481, noe som gir ein svarprosent på 60. Omlag100 personar som skulle ha mottatt spørsmåla, fekk dei ikkje - i hovudsak fordi vi ikkje klarte finna rette adresser. Målgruppa var alle barn i skolepliktig alder i dei to organisasjonane, og andre som har vore elevar ved våre skolar i utlandet. Det omfatta både dei som har budd på internat og dei som budde heime. Rapporten som blei ferdig hausten 2009, gir ei mengd informasjon. Til dels er dette ny informasjon, til dels dokumenterer den grundig saker vi nok har visst om, og til dels konkretiserer den kunnskap som har vore meir sporadisk. I sum er rapporten eit godt grunnlag for tiltak og handling. Den blei presentert på eit møte i Oslo den Den peikar ut store felt der våre oppvekstordningar har medført betydelege belastningar: Skilje mellom barn og foreldre som system, var uheldig, har ført til store påkjenningar og hatt langvarige konsekvensar for mange. Omsorgssvikt: Det har vore manglande medvit om behovet for kvalitetssikring i alle ledd, og derav mangelfull oppfølging av barna. Dette førte til 4 årbok

5 tekst: for landsstyret i nms kjetil aano, generalsekretær ein stor grad av omsorgssvikt. Konsekvensen er eit stort omfang av mobbing og seksuelle krenkingar og overgrep. Re-integrering: Heller ikkje overgangen til livet i Norge, til det vi ofte kallar heimlandet, men som er ei ukjent verd for barna, er blitt tatt nok på alvor. Rapporten blei presentert på møtet, og det same gjorde kommentaren frå dei to organisasjonane. Den inneheldt ei klar og tydeleg bøn om orsaking for dei påkjenningane systemet har medført. Og samtidig blei også spørsmålet om forholdet mellom misjonærkallet og foreldre-ansvaret tatt opp. Dette er det sidan arbeidd vidare med i begge organisasjonane. Det er også skissert korleis organisasjonane vil søka å integrera den innsikten rapporten gir i arbeidet vårt i tida framover. Møtet den 12. desember 2009 blei opplevd som viktig av organisasjonane, og vi har mottatt ei lang rekke positive reaksjonar både på møtet og på det arbeidet som pågår. Samtidig er det også grupper som ikkje er godt nøgde. Noen har vore kritiske til rapporten. Det var i løpet av året ganske stor medie-merksemd på saka, i hovudsak med ei kritisk vinkling til det NMS og NLM gjer. Men det er eit merkbart meir forsonleg preg i omtalen av vårt arbeid etter presentasjonen i desember. Dette arbeidet har skjerpa beredskapen vår i høve til seksuelle krenkingar. NMS har derfor gått inn i samarbeid med Normisjon, Indremisjonsforbundet og NLM om bruk av retningsliner for handtering av slike saker, både førebygging og behandling om det skulle skje. Arbeidet held fram, og blir sluttført som prosjekt i Då vil det føreliggja planar for korleis erkjenningane frå arbeidet skal bli integrert i vårt arbeid for åra framover. Omorganisering GF 2008 vedtok å starta eit arbeid med omorganisering ut frå behovet for å skapa betre organisatorisk og økonomisk balanse. Svein Ragnvald Terje Lie fra International Research Institute of Stavanger (IRIS) la saman med Gerd Abrahamsen fra Universitetet i Stavanger fram resultata av undersøkinga som har fått namnet: Oppvekst og skolegang i utlandet. Foto: Eivind Hauglid Tjora blei tilsett som prosjektleiar, og ei referansegruppe blei sett ned av landsstyret. Inge Hill blei valt til å leia referansegruppa. Bakgrunnen for dette var både eit ønske om betre balanse, om framtidig livskraftige strukturar og ordningar, og at det var klart at den økonomiske situasjonen var alvorleg. NMS brukte meir pengar enn vi hadde i inntekter, tærte på oppsparte midlar, hadde delar av året urimeleg stor driftsgjeld og hadde vanskar med å få til ei drift i balanse. Prosjektet arbeidde med desse spørsmåla, og fremja heilskaplege løysingar. Det blei klart at dette også kom til å innebera kutt i talet på tilsette. Ein tredel av kutta skulle ein ta i programarbeidet (misjonsarbeidet), resten i Norge. Parallelt med dette arbeidde styrande organ også med andre grep, og det blei lagt ein plan for nedsal av eigedom for å skapa ein betre likviditet når balanse i drift var på plass. Prosessen starta med ei omorganisering ved hovudadministrasjonen, noe som medførte ein reduksjon der. Forslaget som blei vedtatt av styrande organ inneber ein betydeleg reduksjon av arbeidet i Norge, og ei omlegging av måten å arbeida på. Prosjektarbeidet blei gjennomført i tråd med framdrifta i prosjektdokumentet som var vedtatt av landsstyret. I oktober blei det innkalt til ein strategikonferanse der ein la fram tre ulike modellar. På sitt oktobermøte, rett etter konferansen, vedtok landsstyret å senda den mest radikale modellen ut på høyring. Etter høyringsrunden vedtok landsstyret på sitt møte i desember å gå for ei omlegging frå ni regionar til fem landsdelar, med kvar sitt team tilsette. Dette gjorde regionsstyra overflødige. Landsstyret sitt vedtak førte til stor motstand. Det resulterte i eit nytt vedtak der landsstyret kalla inn til ekstraordinær generalforsamling. Det skjedde i mars Det er nok for årets rapport å seia at den framdrifta som det var lagt opp til frå hovudadministrasjon og landsstyret si side, og den modellen ein tenkte seg, viste seg vanskeleg å gjennomføra. Her er ikkje plassen til ei endeleg vurdering av denne saka. Men eg vonar at lesarane vil akseptera at årbok

6 år sr apport frå landsstyret 2009 Svein Ragnvald Tjora (øvst t.h.) var leiar for omstruktureringsprosjektet i NMS. Foto: Eivind Hauglid Det nye regimet har ikkje oppnådd legitimitet, særleg ikkje internasjonalt. Det har også ført til sosial krise, og mange titusen industriarbeidsplassar er tapt i eit land som skrik etter sysselsetting. Men kuppet skjedde på bakgrunn av stor misnøye med forgjengaren. Til forskjell frå tidlegare liknande situasjonar, har dei kyrkjelege røystene ikkje vore samstemte denne gongen. Kyrkjene har ofte vore ein sterk pådrivar for å få fram nødvendige politiske løysingar og å gi dei eit juridisk og etisk grunnlag. Denne gongen har det ikkje skjedd. Engasjementet både for og mot det som har skjedd, er sterkt - både mellom kyrkjesamfunn og gjennom kyrkjesamfunn, som t.d. NMS si samarbeidskyrkje, FLM. Året 2009 ebba ut utan at det er ei løysing i sikte. generalsekretæren på vegne av styret tillet seg tre korte refleksjonar: Administrasjonen som eg leier undervurderte truleg trykket i denne saka. Spørsmålet aktiverte ei gammal spenning mellom sentrum og periferi i NMS, noe som ikkje har vore framtredande dei seinare åra. Og det avslørte ei sterk samankopling mellom identitet og form: Mange har gitt uttrykk for at landsstyret sitt forslag vil riva ned NMS sin identitet. Det avslører også at det er utfordrande relasjonar mellom landsstyre og regionale styrer/regionar i vår organisasjon. Samtidig er det openbart saklege argument mot modellen som blei foreslått, og reell fagleg basert usemje om dette var den beste vegen for NMS å gå. Rett etter årsskiftet tok landsstyreleiaren eit initiativ for å søka eit kompromiss i saka. Det viste seg ikkje mulig i første omgang. Og derfor vedtok landsstyret på sitt første møte i 2010 å tillysa ei ekstraordinær generalforsamling. Rapportering og refleksjon vidare høyrer heime i treårsrapporten til generalforsamlinga i Kristiansand i Denne saka har kosta mange personar mye. Det er ingen ønskesituasjon å redusera talet på tilsette. Dei som gjennom mykje arbeid har ytt det dei maktar for å finna framtidsretta løysingar, kan oppleva det vondt å bli mistenkt for å ha andre motiv. Dei som står i fare for å mista arbeid på grunn av behov for nedskjeringar betaler ein høg pris. Likevel opplever eg som administrativ leiar ein imponerande lojalitet til NMS sin ide og overordna visjon midt i og gjennom denne prosessen. Her er det ikkje nokon som sit med alt vitet. Men vi forsøker saman å finna ein veg som gjer at NMS vil vera eit viktig instrument i mange, mange år framover. Politisk turbulent år Også i året som gjekk opplevde vi i NMS klare indikasjonar på at vi lever i ei tid der mye er usikkert rundt oss. Etter store demonstrasjonar skjedde det eit politisk kupp på Madagaskar, den valde presidenten blei avsett og ordføraren i Antananarivo blei innsett som president. Også i Thailand har folket måtta leva med svært labile politiske forhold heile året I løpet av året 2009 var det ei rekke demonstrasjonar mot det sitjande regimet. Mange, også av medlemmene av NMS samarbeidskyrkje ELCT, meiner at den siste valde statsministeren er den legitime leiaren i landet, og dei vil ha han tilbake. Trass i at han er klaga for omfattande korrupsjon, blir han like fullt oppfatta som ein talsperson for dei små og fattige i samfunnet. Den ustabile situasjonen heldt fram og blei forsterka inn i NMS økumeniske profil NMS er ein organisasjon som har ein luthersk basis, og det er vi både stolte over og takksame for. Men i fleire av våre relasjonar blir økumenisk samarbeid meir og meir viktig. Det mest spennande dømet på dette er arbeidet i Mali. I løpet av året har NMS forhandla fram ein avtale med Mali om at den kyrkja vi bygger der, ikkje skal la seg avgrensa av den særeigne profilen til verken den eine eller det andre av partane der. Vi vil bygga ei kyrkje som rommer både vår lutherske identitet, og har rom for våre afrikanske medarbeidarar sine meir baptistiske tradisjonar. Dette har vi forhandla fram m.a. med god hjelp av afrikanske rådgivarar, 6 årbok

7 F.v.: Prost Ian Hook, Sophie Riddervold, Roar Evjedal, Therese Stenvik, biskop James Newcombe, Ingvild Evjedal med vesle Marie. Foto: Per Ivar Johansen og vi er glade for den avtalen som er inngått. Den er framtidsretta og spennande. Og samtidig som den legg grunnlag for ein ny type kyrkje blant Mali-fulanarane, opplever vi også at dei små fellesskapa som møtest i Mali ikkje lenger er så små. Samtidig er dei langt meir frimodige enn før med å stå fram med sin kristne fulani-identitet. I 2008 hadde Mali besøk av bistandsminister Erik Solheim, som uttalte seg svært positivt om det diakonale arbeidet til NMS. Dette har ført til prosjektmidlar til eit målretta arbeid mot omskjering av kvinner. Dessutan ga det inspirasjon til å ta initiativ til eit utvida samarbeid mellom dei tre norske misjonsorganisasjonane som arbeider i Mali, NLM og Normisjon, i tillegg til NMS. Dette arbeider er ennå på førebuingsstadiet. Også vårt engasjement i Midt-Austen har eit tydeleg økumenisk preg. NMS har i løpet av året inngått samarbeid med eit teologisk seminar i Kairo og eit ortodoks bispedøme i landet. I tillegg held NMS fram med å vera ein svært viktig medspelar i arbeidet til SAT-7, den kristne TVstemmen i regionen, og til Middle East Media, som er ein kristen media-aktør i området. Ami og Diko dansar og syng. Foto: Stina M. Aa. Neergård Året 2009 var det første året vi sende ordinære misjonærar til vår samarbeidskyrkje i Storbritannia. Det anglikanske bispedømet Carlisle i Nord-England har inngått ein samarbeidsavtale med NMS. Avtalen bygger på Porvoo-avtalen, som er inngått mellom lutherske og anglikanske kyrkjer, og er eit uttrykk for korleis økumenikk kan ha konkrete konsekvensar. Utvikling i samarbeidskyrkjene Bispevigsling Kamerun: Etter ein lang prosess har NMS samarbeidskyrkje i Kamerun innført ei bispe-ordning, og hausten 2009 blei Thomas Nyiwé vigsla til kyrkja sin første nasjonale biskop. Det var ei storhending med representasjon frå fleire land, m.a. Norge. Tida vil visa om dette er ei ordning som vil tena kyrkja og landet på ein god måte. Overlevering Madagaskar: Den norske skolen på A n t s i r a - be og mi- årbok

8 år sr apport frå landsstyret 2009 Forhenværande kyrkjepresident, Thomas Nyiwé i Kamerun, blei i slutten av november 2009 vigsla til biskop. Foto: Ole Henrik Kalviknes Misjonshøgskolen Det rår eit svært godt samarbeidstilhøve mellom NMS og Misjonshøgskolen (MHS). MHS utdannar ennå mange misjonærar, både for NMS, for andre misjonsorganisasjonar og for mange av samarbeidskyrkjene våre. Institusjonen utrustar vidare menneske ved å gi kristen kunnskap og refleksjon om den globale verda vi lever i, og slik gjer han mange i stand til å leva som heilskaplege kristne i vår moderne tid. Samtidig er skolen ein av NMS sine samarbeidsinstitusjonar som har eit stort og sjølvstendig globalt engasjement. Det har den gjennom sine samarbeidsavtalar både med NMS samarbeidsland, og med ei rekke land utover dette. Vi vil utfordra MHS - og sjølv bli utfordra - til å halda fram med dette, og å utvikla dette samspelet vidare. sjonssenteret Isoraka i Antananarivo har spelt ei særskilt rolle for det norske nærveret på Madagaskar. Derfor var det eit sterkt teikn på at samarbeidet går over i ein ny fase når begge desse to eigedommane offisielt er overlevert til den lutherske kyrkja. I begge tilfelle er det skjedd som eit resultat at grundige prosessar og i gjensidig tillit. Og for begge områda er det utarbeidd konkrete planar om framtidig bruk til nytte for både misjon og kyrkje. Stort og vidt arbeid I denne rapporten søker vi å få fram noen glimt av det mangfaldige arbeidet som NMS er med på, enten direkte gjennom våre utsendingar, som året gjennom trufast har gjort ein stor innsats, eller gjennom våre samarbeidskyrkjer, som vi er takksame for å få lov til å oppleva fellesskap med. Slett ikkje alt vi er med på, eller alt som er verdt å melda, har funne sin plass i denne rapporten. Sjølv om det er eit forsøk på å trekka ut noen vesentlege poeng, vil mykje vera usagt. Ein del av det vil de finna på dei følgande sidene. Les det! Men ein ting er ekstra viktig: Å understreka at NMS lever av frivilleg engasjement og innsats frå både til- Misjonærer på feltene i perioden (per 31.12) Land Brasil Estland Etiopia Frankrike Hongkong Japan Kamerun Kina Kroatia England Madagaskar Mali Midtøsten Sør-Afrika Thailand Misj. i norgestjeneste Kv Menn Ansatte i Norge i siste treårsperiode: Alle tall per 31. desember Antall HA Regioner MHS inkl. SIK MHS SIK * * Årsverk , , , ,5 172 * inkl. tre personer i Fredskorpset 8 årbok

9 sette og ulønna medarbeidarar. Dette blir særleg viktig i ei tid med turbulens og omleggingar. Derfor vil eg gjerne uttrykka at NMS er velsigna med ein stor stab med tilsette som gjennom dette året har ytt og stått på - også i tider der ein ikkje har vore trygg på eiga framtid. Det same gjeld mange, mange ulønna, både i sentrale verv og på lokalt nivå. Også når dei har opplevd at ting har gått i feil retning, har mange vore villege til ikkje bare å ta eit tak, men ta eit ekstra tak. Uansett kva vi meiner om konkrete løysingar, ber vi alle på eit sterkt ønske om at NMS skal vera ein reiskap som Gud kan bruka i mange år framover, for å utføra sin misjon. Og vi ber om og håpar på at Gud vil gi visdom til å sjå kva som må til, mot til å ta dei nødvendige vala, og truskap til å gjennomføra dei. Biskop Thomas tar imot folk i alle aldrar på retreat- og konferansesenteret Anafora i Egypt. Kontakten med dei yngste er også upåklageleg. Foto: Åslaug Ihle Thingnæs årbok

10 brasil år sr apport Gi evangeliet videre Gjennom prosjektet Gi evangeliet videre, støttes landsevangelist Sérgio Schaefer. Han besøker menigheter, taler på misjonskonferanser, leder evangeliseringskampanjer og motiverer folk til å ta aktivt del i kirkens misjonsarbeid. Kirkens misjonstekst: mona dysjeland representant Guds misjon vår lidenskap Vi er kalt til å være vitner samme hvor vi bor, mener den lutherske kirken i Brasil. Foto: Per Ørjan Åslid Guds misjon vår lidenskap var den lutherske kirken i Brasil, IECLB, sitt tema for IECLB viser at deres refleksjoner rundt misjon har utviklet seg. Det Norske Misjonsselskap (NMS) ønsker å stå sammen med IECLB i denne prosessen, og bidra til at kirken kan videreutvikle seg som en misjonerende kirke både i og utenfor Brasil. I presentasjonen av temaet står det at Gud skapte mennesket i sitt bilde for at vi skulle være samarbeidspartnere i Guds misjon. Vi er kalt til å være vitner og representere Guds nærvær i verden samme hvor vi bor og hva vi er engasjert i til daglig. IE- CLB ønsker å jobbe for at Guds misjon skal bli kirkens store lidenskap. Valget av årstema vitner om kirkens ønske om å fokusere på misjon og hjelpe menighetene til å bli misjonale og mer utadrettede i sin virksomhet. Det er en stor utfordring for en kirke som oppsto som en tysk immigrasjonskirke, og som helt fra starten har hatt sterke germanske bånd og kanskje en noe begrenset forståelse for misjon. 10 årbok

11 organisasjon, Missão Zero, har hatt som tradisjon å arrangere evangeliseringsaksjoner hvert år i feriemåneden januar. I 2009 ble aksjonen holdt i byen Juazeiro, nord i delstaten Bahia. NMS bidro til at en hel buss med frivillige misjonærer fra sør kunne slå seg sammen med deltakere fra nord og starte en ny luthersk menighet. I dag finnes det en aktiv menighet i byen der gjennomsnittlig 30 deltakere møtes til gudstjeneste hver søndag og onsdag. I samarbeid med Missão Zero har NMS vært med på å plante to nye menigheter i delstaten São Paulo. Nå har de norske misjonærene som var med i starten trukket seg ut, men vi har ennå et prosjekt som kalles Menighetsutvikling som går ut på å gi økonomisk støtte, men også oppmuntring, kompetansedeling og faglig assistanse, til menighetene i Santa Fé do Sul og São José do Rio Preto. De brasilianske misjonærene har gitt uttrykk for at de setter stor pris på kontakten med NMS, og at besøk fra Norge og vissheten om at en står sammen i arbeidet virker motiverende og gir fornyet inspirasjon. Undervisning Det er viktig å følge opp de nye menighetene med ledertrening og teologisk undervisning. I denne forbindelse har NMS et prosjekt i Brasil som gir støtte til Kirkelig undervisning. I 2009 ble den mobile bibelskolen, som først var plassert i Nordøst i to år, flyttet til Missão Zero sitt andre misjonsområde, i delstaten São Paulo. Rundt 35 elever samles til fem årlige helgesamlinger. Elevene kommer fra de lutherske menighetene i området. Alle er engasjerte i ulike tjenester i sine lokalmenigheter, og får personlig oppfølging i tillegg til undervisningen. Pensum på skolen er lagt opp i samarbeid med det teologiske fakutet FATEV, slik at fullført bibelskole tilsvarer det første året av teologistudiet. NMS har for tiden én misjonær som er fulltidsansatt i Brasil; Mona Dysjeland. Hun er studentprest og lærer ved FATEV. Det er nå god tilstrømming av studenter til skolen. FATEV ønsker å være en skole med fokus på misjon, og man tilbyr studentene misjonspraksis både i Brasil og i utlandet. De tre siste årene har NMS støttet studenter som har fått reise på en måneds misjonspraksis til Bolivia og Madagaskar. Praksisturene har beriket hele skolen, og gitt en økt forståelse for misjonsarbeid i andre land og kulturer. Sosiale utfordringer Mange av NMS sine prosjekter i Brasil har diakonal profil, men vi støtter også noen prosjekter der det diakonale arbeidet er det helt sentrale. Diakon Davi Haese jobber i Gravatá i Nordøst. Her har IECLB i flere år drevet et diakonalt menighetsarbeid i den fattige og tett befolkede bydelen Riacho do Mel. Det er et område preget av store sosiale utfordringer, men Haese forteller om et arbeid som er inne i en god fase. Stor kollektiv innsats gjorde at menighetens nye kirkebygg sto ferdig i fjor, og menigheten er velsignet med mange engasjerte mennesker. Menigheten vil utgjøre en forskjell i lokalsamfunnet. Haese ønsker å gi barn og unge tro på seg selv, utruste dem og gi dem sunne og gode verdier å bygge videre på. Helt i den andre enden av landet, i Curitiba, støtter NMS et diakonalt prosjekt som jobber for å ta seg av storbyens mange uteliggere. Casa Redentor er et hus med kapasitet til å ta imot opptil 15 uteliggere hver dag. De får mat, mulighet til å dusje, vaske klær, pusse tenner og få noen å snakke med i tillegg til en daglig andaktsstund. Det er også rom i kjelleren der åtte menn kan få bli boende i ett år. De får tett oppfølging med tanke på å bli rusfrie, gjenopprette kontakt med familie, og komme tilbake i arbeidslivet. Casa Redentor opplever stor pågang, og har et ønske om å utvide sine arealer for å kunne ta imot og hjelpe enda flere. Støtten som NMS gir går til dette formålet. Ansvar for misjon Missão Zero ble 20 år i I løpet av denne tiden har misjonsprosjektene blitt flere, mer omfattende og det stilles nye krav til organisering, informasjonsformidling og giveroppfølging. Marco Robinson har de siste årene hatt særlig ansvar for å koordinere innsamlingsarbeidet. NMS støtter denne stillingen økonomisk ennå, men er i gang med å finne fram til løsninger på hvordan de selv kan underholde et hovedkontor med minst to ansatte. Robinson reiser rundt og hjelper menigheter til å konkretisere sitt misjonsengasjement, både lokalt i egen hjemby, men også utover egne distrikt og landegrenser. Inger Øybekk er misjonær med lang fartstid i Brasil. Siden 2007 har hun igjen kommet til landet på to årlige besøk, hver med en varighet på seks uker. Hun fokuserer særlig på misjonæroppfølging og ledertrening av friville medarbeidere i Missão Zero sine misjonsområder. Hun underviser ved den mobile bibelskolen om hvordan en planlegger og setter i gang nye misjonsprosjekter, og har personlige oppfølgingssamtaler med elevene. Det har oppstått mange positive initiativ rundt om i menighetene som et resultat av denne undervisingen. Det er fint å se hvordan Øybekk bruker av sin erfaring til å veilede og motivere prester og misjonærer og trene opp nye ledere. NMS har som målsetting å bidra til at den lutherske kirken i Brasil oppnår tjenlige strukturer for et forpliktende misjonsengasjement i og utenfor eget land, derfor støtter vi IECLB sin globale misjonskoordinator som jobber ut fra kirkens hovedkontor i Porto Alegre i Sør-Brasil. årbok

12 brasil Adresser: NMS: Tlf: Mobil: Representant: Mona Dysjeland Samarbeidskirke: Igreja Evangélica de Confissão Luterana no Brasil C.P Porto Alegre RS Tlf: President: Dr. Walter Altmann Roney er student på FATEV samtidig som han jobber i full stilling og er frivillig medarbeider i kirken den ene dagen i uken han har fri. Foto: Mona Dysjeland glimt fra brasil Det er fredag og tid for gudstjeneste og ukeprøve for studentene ved FATEV. De fleste kjenner på kroppen at uken har vært lang. Roney er 3. årsstudent. Han jobber på en sportsbutikk i utkanten av byen, og er veldig fornøyd med at han med denne jobben klarer å nå undervisningen hver kveld. Men det er hektiske dager! Han må ta buss i nesten en time for å komme seg fram til butikken, som åpner kl Så er han på jobb fram til klokken 1800, og når akkurat å komme seg på plass til skoleklokken ringer kl I går møtte jeg Roney i korridoren på FATEV mens undervisningen pågikk. Det var en spennende time, men han måtte bare ut og få seg litt vann i ansiktet for å våkne. Roney har én fridag i uken, og den tilbringer han stort sett i kirken. Han spiller gitar til lovsangen og har mentoransvar for noen yngre tenåringsgutter. Jeg blir både stolt og bekymret når jeg tenker på studentene våre ved FATEV. Det går i ett fra morgen til kveld syv dager i uken, men så er også motivasjonen på topp og ønsket stort om å tjene Gud og medmennesker. Misjonærene: Mona Dysjeland Rua Coronel Amazonas Marcondes 1065 Bloco B, Apto Curitiba-PR Tlf: Mobil: Inger Øybekk Konsulentmisjonær (DT) Mobil: fakta om brasil Areal: km² (26 x Norge) Folketall: Hovedstad: Brasilia Styreform: Republikk, flerpartisystem Statsoverhode: President Luiz Inacio Lula da Silva (LULA) Offisielt språk: Portugisisk Religion: 73,6 % romersk-katolsk kristne; mye religionsblanding. 15,4 % protestanter, av disse er en million lutheranere. Hiv/aids: 0,6 % Les misjonærenes blogger på 12 årbok

13 etiopia år sr apport tekst: klaus-christian küspert representant Vekst & velstand for alle? I Wollega, NMS sitt satsingsområde i Etiopia, er avlingene gode og folk sulter ikke. Foto: Klaus-Christian Küspert. Etiopia er i økonomisk vekst. Landet håper å halvere fattigdommen innen For få år siden var landet ett av verdens fattigste, og i år 2000 var 44 prosent av befolkningen blant de aller fattigste. Nå er tallet sunket til 33 prosent, og det regnes med at målet om å halvere fattigdommen innen 2015 er fullt mulig å nå. Etiopias økonomiske vekst er spesielt i øynefallende i Addis Abeba hvor det foregår stor byggevirksomhet. Motorveinettet i og rundt hovedstaden vokser, og de største byene knyttes sammen av gode bilveier bygget av kinesiske entrepriser. Mer liberal lovgivning muliggjør opprettelsen av mange private skoler, høyskoler og universiteter. Bankvesenet og telekommunikasjonen bygges ut. Tallene som legges frem er imponerende. Men uavhengige analytikere setter spørsmålstegn ved bærekraften av den økonomiske veksten. Det er en påfallende ubalanse i handelsbalansen, og Etiopia har ikke tilstrekkelig tilgang på utenlandsk valuta. 23 millioner mennesker trues av sultkatastrofe etter langvarig tørke, skriver Bistandsaktuelt om situasjonen i Øst- Afrika generelt. Og for Etiopia kom aldri regntiden over store områder, avlingene feilet og 6,2 millioner mennesker trenger nødhjelp. I Wollega, NMS sitt satsingsområde, har det vært nok regn i 2009, avlingen er god og folk sulter ikke. Men det er fremdeles store forskjeller mellom regionene, og det har ikke skjedd noen forandringer til det bedre sammenlignet med for et år siden. Da ble det rapportert om 4,9 millioner som trengte akutthjelp i tillegg til de sju millionene som har kronisk behov for matvarestøtte. Det er langt igjen til vekst og velstand for alle Etiopias 80 millioner innbyggere. Å nå de minste Forsoningsarbeidet mellom EECMY (Mekane Yesu-kirken) og utbrytermenighetene i og rundt Addis Abeba fortsatte i 2009, og ble sluttført ved en final joint reconciliation conference den 17. januar På denne konferansen ble den endelige gjenforeningen erklært. Dette er gledelig og markerer slutten på 15 år med bitre diskusjoner som lå som en skygge over hele kirken. EECMY er fortsatt en kirke i stor vekst og har ca 5,2 millioner medlemmer. Den kanskje største utfordringen nå er å bygge strukturer og en ledelse som er tilpasset kirkens størrelse og vedvarende vekst, og årbok

14 som klarer å lede kirken på en ryddig, åpen og demokratisk måte. NMS bidrar ved å gi stipend til utdanning og sommerkurs for prester og andre kirkelige ledere. I 2007 dannet EECMY en egen organisasjon for ytremisjon. Arbeidet som misjonerende kirke ble intensivert i 2009, og i januar 2010 ble det for første gang innviet misjonærer som sendes til andre land i Afrika og til Midtøsten. Innenlands er kirken fortsatt opptatt av å styrke arbeidet i nord, og i områdene lengst øst og sørvest, hvor det er en økende fundamentalisme fra muslimsk side. NMS bidrar til å forbedre forholdet mellom kristne og muslimer ved å gi stipend til tilleggsutdanning i Christian-Muslim Relationship. Blånildalen Evangeliseringen i Blånildalen mest blant gumuz-folket er fremdeles hovedsatsingsområde for programmet Budskap i Etiopia. Etter mange år kunne i 2009 igjen en evangelistprest ønskes velkommen, Ragnhild Floberg, som jobber i dette varme og vanskelig tilgjengelige lavlandsområdet. Det er stor kirkevekst i området, og det er gledelig å se flere og flere gumuz i ledende stillinger, noe som var utenkelig for noen få år siden. I 2008 ble Vestsynoden oppfordret til å organisere evangeliseringsarbeidet i Metekel. Det kom fart i arbeidet ved utnevnelsen av misjonsprest Steinar Floberg til rådgiver og koordinator for arbeidet. Metekel er et stort område nord for Blånilen med en sammensatt befolkning, hvor gumuz dominerer utenfor tettstedene. Arbeidet viser større fremgang enn forventet, og hver måned meldes det om nye prekensteder og sterkt voksende menigheter. Den store utfordringen er å organisere arbeidet på en god måte og å skaffe nok kvalifisert personell. Et annet spennende arbeid er evangeliseringsarbeidet blant Mao- og Komo-folket i Begi Gidami Synode ved grensen til Sudan. Det er svært vanskelig å nå disse marginaliserte og undertrykte folkegruppene, og en bør velge en strategi som unngår at deres språk og kultur, og deres identitet som folk, ytterligere svekkes. NMS Etiopia har derfor startet en omfattende diskusjon med deltakere fra synode, kirkeledelse, SIL og Wycliffe, som forhåpentligvis vil føre til en god strategi. Samarbeid og effektivisering 6. januar 2009 ble det vedtatt ny lov for regulering av frivillige organisasjoner (NGO). Forslaget ble møtt med sterke reaksjoner fra det diplomatiske miljøet og fra internasjonale organisasjoner. DASSC, kirkens utviklingsavdeling, ble registrert som NGO etter de nye reglene i slutten av Det har vært vedvarende diskusjoner i kirken angående konsekvensene for det praktiske arbeidet spesielt at det skal være forbudt å drive rettighetsarbeid for barn, kvinner og mennesker med funksjonshemminger. EECMY slo imidlertid fast at arbeidet skal fortsette som før. Hovedtyngden for arbeidet innen Bistand i Etiopia er de fire integrerte landsbyutviklingsprosjektene vest i landet. I 2009 ble det tatt viktige beslutninger som vil forandre arbeidet i fremtiden: Fra 2010 skal prosjektene sammenfattes og koordineres av et felles kontor i Gimbi. På denne måten skal samarbeidet styrkes, og det skal utvikles en dynamisk og profesjonell enhet som tenker utvikling for hele regionen. Den skal være fleksibel og reagere raskt hvis spesielle omstendigheter tilsier forandringer. Dette programmet Western Ethiopian Environment and Food Security Development Programme er et viktig bidrag til å overføre enda mer ansvar og myndighet til de etiopiske partnerne. Dr. Tadelech, en ung kvinne med erfaring som leder for et stort landsbyutviklingsprosjekt, ble utnevnt til programleder. Aslak og Silje Gotehus ble plassert i Gimbi som rådgivere. Kvinners situasjon Også i 2009 ble mange kvinner med fødselsskader hjulpet gjennom prosjekter støttet av NMS. Disse prosjektene bidrar i stor grad til å forbedre enkeltkvinners liv, og setter også fokus på harmfull traditional practices som omskjæring av kvinner og svangerskap i for ung alder. Det ble rekruttert fire jordmorstudenter som får utdanning ved Hamlin Midwife Training Centre i Addis Ababa. Utnevnelsen av Sonja Küspert som rådgiver for helserelaterte prosjekter innen Bistand vil styrke fokuset på kvinnenes helsetilstand og deres stilling i samfunnet. I 2009 la Vestsynoden frem en detaljert aktivitetsplan for å få bistandsarbeidet i Blånildalen i gang igjen. Dette prosjektet er særdeles viktig for dette sårbare området og følges med stor oppmerksomhet av myndighetene. Hovedfokus ligger på helsearbeid, jordbruk og stipendordninger for gumuz-studenter. Klinikken i Boka Sirba ble overført til staten, og det forventes at den drives videre. Også i 2009 ble det innen Bistand lagt mest vekt på kvinners situasjon, matvaresikkerhet og miljø og bærekraftig ressursbruk. Gjennom dette fremstår utviklingsprosjekter støttet av NMS som moderne og som modeller for andre. Den holistiske tanken er dypt forankret i EECMY og gjør utviklingsarbeidet til et arbeid med egen verdi, trygt forankret i kirkens grunnsyn. Kvinner og ledelse i fokus Kvinnenes stilling i det etiopiske samfunn er preget av underordning og ekstremt hardt arbeid. Kvinner har en svak stilling i alle deler av samfunnet, er ofte utsatt for vold og overgrep og har få muligheter til å bli sett og hørt. Utdanningsnivået for kvinner er betydelig lavere en for menn, og det er få kvinner i ledende stillinger. EECMY arbeider for likestilling mellom menn og kvinner, for å få slutt på omskjæring av kvinner, vold 14 årbok

15 og overgrep, tvangsekteskap og for tidlige ekteskap, og for å oppmuntre og utruste kvinner til aktiv deltakelse i samfunnet. Dette arbeidet har blitt et viktig område for kirken, og har bidratt til å gjøre EECMY til en nasjonalt og internasjonalt respektert aktør på området. Programmet Bygging støtter tiltak for å forbedre kvinnenes stilling i kirke og samfunn. Women Empowerment Project i Vestsynoden har på mange måter utviklet seg til et modellprosjekt. Prosjektlederen, Jeritu, har blitt kjent langt ut over synodegrensen. Det er merkbart at gender-bevisstheten i synoden har økt, og at kvinnene har blitt mer frimodige og selvsikre. Gjennom prosjektstrukturen, høyt aktivitetsnivå og god ledelse, har prosjektet bidratt til at kvinner i mye større grad enn før legges merke til og respekteres for det de mener og gjør. Women Empowerment Til tross for ny NGO-lov som er negativ til rettighetsarbeidet, fortsetter arbeidet med Women Empowerment, og det har ikke blitt registrert noen hindringer eller problemer. Tvert imot de lokale myndighetene er svært positive og følger arbeidet med interesse, og det kommer spørsmål fra andre synoder og misjonsorganisasjoner om samarbeid eller hjelp ved etablering av nye prosjekter innen Women Empowerment. Den store veksten i EECMY krever flere vel utdannete ledere og gode administrative strukturer. Programmet Bygging gir stipend til enkeltpersoner som regionale DASSC-ledere, og støtter institusjoner som Mekane Yesus Management and Leadership College for å bygge kompetanse og utruste kirken med et moderne og demokratisk lederskap. NMS-rådgivere spiller en viktig rolle i dette arbeidet, og i 2009 kunne vi ønske to nye rådgivere med delstilling innen programmet Bygging, Steinar Floberg og Silje Gotehus, velkommen. glimt fra etiopia Vi er på kontoret til EECMYs karismatiske leder for Department for Mission and Theology, Qes Yonas Yigezu. Vi lytter interessert til hans utlegging om utfordringene kirken står overfor. Mekane Yesus har hatt en voldsom vekst i bredden de siste årene. Det er vi takknemlige for, sier han, mens han åpner armene vidt opp, rede til å omfavne hele kloden. Nå må vi vokse i dybden, både teologisk og i det pratiske arbeidet. For å understreke ordene tegner armene hans igjen et stort bilde i luften, denne gangen vertikalt, som viser stor dybde og store høyder. Så slår armene til Qes Yonas igjen ut på en horisontal linje: Vi er én luthersk kirke for hele det etiopiske folket, sier han og blir stående slik en stund. Nå viser han oss et bittelite mellomrom mellom tommel og pekefinger og sier: Vi skal ta vare på alle våre 80 folkegrupper. Selv de minste av dem har rett til å bli sett, til å få evangeliet forkynt på sitt eget språk og til å være stolte av sin kultur. Vi har ikke råd til å miste én av dem. En slik kirkeledelse er det spennende å samarbeide med. fakta om etiopia Areal: km² (3,5 x Norge) Folketall: Hovedstad: Addis Abeba Styreform: Republikk, flerpartisystem Statsoverhode: President Girma Woldegiorgis Språk: Amharisk, oromo, tigrinya, somali m.fl. Religion: 32,8 % muslimer, 60,8 % kristne (50,6 % ortodokse, 10,2 % protestantiske) 4,6 % trad. rel. Hiv/aids: 2,1 % etiopia Adresser: NMS: The Norwegian Mission Society P.O. Box 5552 Addis Abeba Tlf: Representant: Klaus-Christian Küspert Mobil: Samarbeidskirke: EECMY P.O.Box 2087 Addis Abeba Tlf: President: Kes. Dr. Wakseyoum Idossa Misjonærene: Sonja Angela og Klaus-Christian Küspert Tlf: Mobil Sonja: Mobil Klaus-Christian: (Sonja) (Klaus- Christian) Ragnhild E. og Steinar Floberg (t.o.m. aug-10) Tlf: Mob Ragnhild: Mob Steinar: Silje og Aslak Gotehus (f.o.m. jan-10) Mobil Silje: Mobil Aslak: Volontører: Mats Gøran Flatås Karlsen (f.o.m. aug-09 t.o.m. jan-10) Hans Birger Neergård (okt-nov -09/aug-okt -10) Misjonærenes adresse: P.O.Box 5552 Addis Abeba Les misjonærenes blogger på årbok

16 europa år sr apport Estland For første gang i nyere historie satser nå Den lutherske kirken i Estland på å plante en ny menighet. Bydelen Mustamäe i Tallinn er valgt ut fra det faktum at en her finner en stor befolkning uten et kirkelig arbeid/menighetstilbud. NMS er aktivt med gjentekst: per ivar johansen representant for europa Foto: Ingrid Hetland Nye veier I et sekularisert Europa prøver NMS og samarbeidskirker å nå ut til barn, ungdom og voksne på nye måter. Nye arenaer for kristent arbeid vokser fram gjennom dette arbeidet og NMS kan bygge videre på disse erfaringene. Budskap Programmet Budskap er inne i en spennende fase med deltagelse i nye prosjekter i både Estland, Frankrike og England. Kirker i Europa prøver ut nye veier i det menighetsbyggende arbeidet. Dette viser at de både på tross av og på grunn av en stadig økende sekularisering, er på leting etter nye tiltak og nye former. Slik kan kirkene nå nye grupper. NMS deltar på flere måter i denne letingen. England I Carlisle bispedømme (Church of England) utprøves enda en vei. Her er NMS med på å virkeliggjøre visjonen om å starte nye ungdomsmenigheter. Gjennom plassering av misjonærene Ingvild og Roar Evjedal + ettåringsteam i byen Barrow-in-Furness (fra høsten 2009) har startskuddet gått for et prosjekt som etter hvert skal utvides til flere av bispedømmets byer. Den generelle målsettingen er etablering og vekst av ungdomsmenigheter. Ungdommer skal bli opplært i kristen tro i en stil og på et nivå som gjenspeiler ungdomskulturen og som har et ungdommelig ansikt. For NMS-teamet har mye av høstsemesteret hatt fokus på å gjøre seg kjent med by, folk og de mange ulike kirker i Barrow, samt drive nettverksbygging. Men enkelte aktiviteter, som dramagruppe og cellegruppe for ungdom, er allerede lansert. Cellegruppen hadde i høst hovedansvar for å arrangere en ungdomsgudstjeneste, og julekafeen hadde et greit besøk av barn og foreldre. For NMS del blir det spennende å følge utviklingen i et prosjekt som har potensiell overføringsverdi til vårt eget, norske kirkeliv. 16 årbok

17 nom finansiell støtte og rådgiving i prosjektstyret. Etter en periode med mye planlegging, kontaktskapende virksomhet og motivering av frivillige medarbeidere, har prosjektet gjennom 2009 materialisert seg i regulære husgruppemøter, søndagsgudstjenester og ulike aktivitetsgrupper. Prosjektet har dessuten prøvd å ha kontakt med lokale myndigheter og arrangert positive tiltak for utsatte grupper i bydelen så som utdeling av julegaver til barn i fattige familier og innbydelse til kirkelig julebord, hvor 34 personer deltok. Våren 2009 deltok prosjektleder, prost i Tallin og tre frivillige medarbeidere i prosjektet på NMS nettverksamling for menighetsplanting på leirstedet Himmel & Hav. I ettertid har de meldt om stort utbytte av å delta i en slik kollegasamling av menighetsbyggere. En mindre delegasjon fra Estland vil bli invitert til ny nettverkssamling i mai Frankrike Også Den lutherske kirken i Paris prøver nye veier. Her dreier det seg om gudstjenestefornyelse. Og NMS er med både ved å heie fram prosjektet Culte autrement (annerledes gudstjeneste), og ved at misjonær Mary Rakotovao nå går inn i ny stilling som prosjektleder. Hun har, etter en 17 år lang tjeneste som menighetsprest, i høstsemesteret 2009 hatt studiepermisjon for å forberede seg på denne kommende utfordringen. Det handler her om å motivere kirkens menigheter til større fokus på gudstjenestefornyelse og de muligheter det gir for fleksible former, tilpasning til nye målgrupper og større bruk av lokale lekmannsressurser. Og det blir spennende å se om prosjektet vil resultere i fornyelse og bære frukt i form av kontakt med nye mennesker og grupper. Bistand Programmet Bistands engasjement har i 2009 vært begrenset til finansiell støtte til ett prosjekt; nemlig Håpets Senter i Paris. Senteret har som målsetting å gi støtte av materiell, opplæringsmessig, administrativ og åndelig art til individer og familier, i særdeleshet til immigranter. Materiell-støtte omfatter salg (symbolske priser) og distribuering av klær, mat- og transportbilletter samt hygienepakker (såpe, tannbørste, etc.). Opplæringsprogrammet omfatter leksehjelp til småskolebarn, alfabetiseringskurs for afrikanske kvinner, engelskkurs for nybegynnere, datakurs og internettkafé. Administrativ og åndelig støtte skjer gjennom hjelp til papirløse immigranter, samtaler med de som har behov for å dele sine problemer, samt ulike barneaktiviteter som sang, dans og teater. Programmene ledes av frivillige lekfolk eller av senterets leder, Jean Claude Dibundu, som er lønnet av NMS. Jean Claude har også hatt regelmessige besøksrunder til afrikanere på sykehus, prekenoppdrag i ulike menigheter i Paris, ukentlig evangelisering på markedet i Noisyle-Sec og ledelse av bibelgrupper i Saint Marc menigheten. Bygging Programmet Byggings engasjement i Europa er pr. i dag begrenset til Paris. Her dreier det seg om lederutvikling for ungdom samt støtte til utvikling av ettåringstjeneste. Ledertreningsprosjektet har som målsetting å gi opplæring og inspirasjon til unge, aktive medlemmer og ledere i ungdomsorganisasjonen MiJi. Dette skjer fremfor alt gjennom arrangering av: Ledertreningsdager (varighet 1 5 dager) for unge ledere fra år. Hensikten er her å gi unge lederemner kapasitet til å påta seg ansvar i kirken. Bibelundervisning og åndelig vekst står sentralt i programmet. På en weekend deltok pastor Régina Muller (Paris) og Turid Ekeland med undervisning om metoder for forberedelse og gjennomføring av bibeltimer og hvordan lede ungdomsgrupper for åringer. Académie de louange (Lovsangsakademiet) er en årlig leir på fire dager med ulike atelierer for sang, teater, dans, multimedia og musikalsk akkompagnement. Målsettingen er å oppmuntre ungdom til å engasjere seg aktivt i sine respektive menigheter bl.a. ved opprettelse av lokale lovsangsgrupper. Leiren er gradvis blitt mer og mer populær og var sist år helt fulltegnet. Den primære utfordringen har i mange år vært å få til en aktiv integrering av ungdom og ungdomsarbeid i de lokale menighetene, som i liten grad er opptatt av disse spørsmålene. En planlagt evaluering av MiJis arbeid i 2010, kan forhåpentligvis resultere i nye ideer med hensyn til videre arbeid med denne problematikken. Her bør også mulighetene undersøkes for et mer kontinuerlig og fagmessig basert ledertreningsprogram, hvor motivert ungdom, parallelt med praktiske erfaringer, kan få teoretisk opplæring i ledelse. Programmet Bygging har også bidratt med støtte til utvikling av en ettåringstjeneste. En av målsettingene har vært å ha en koordinerende tilretteleggelse for og ivaretakelse av de norske ettåringene. Dels har målsettingen også vært å promotere en type ettåringstjeneste for fransk ungdom, enten i Frankrike eller i utlandet. I praksis har det vist seg svært vanskelig å motivere fransk ungdom til frivillig innsats, da utdanningssystemet verken verdsetter eller tillater noen form for friår i eller mellom studier. Tilbake står oppfølgingen av de norske ettåringene, som i seg selv er en viktig sak. Hvis og når nyrekruttering av ettåringer skjer, bør en på ny diskutere med Indremisjonen i Paris hvordan NMS skal forholde seg til å støtte det lokale mottak og oppfølging av ettåringene. årbok

18 glimt fra england Tolv ungdommer har hver mandag møttes til Xpressions i St Mark s Church i Barrow in Furness. Xpressions er en dramatic arts gruppe som ble startet i oktober 2009 og som driver med dans, drama og sang. På ett punkt skiller Xpressions seg ut fra andre grupper. Der de andre har et prestasjonsfokus, har Xpressions et sterkt fokus på fellesskapet og at det først og fremst skal være gøy. Selv om det til tider har vært litt frustrasjon over alt som må øves på, er det stor forventning og glede før de skal på scenen. Med fellesskapet, ikke prestasjonspress i førersetet. silje amland, ettåring, snart toåring, i japan. ill. foto: ingrid hetland glimt fra estland Høsten 2009 samlet vi en diakonigruppe på tre personer. Vi ville finne ut hva som kan gjøres for å hjelpe mennesker i bydelen. Det ble gitt julegaver til fattige barn og familier i samarbeid med bydelens barnevern. Våren 2010 hadde vår diakonigruppe et møte med barne- og ungdomsvernet der vi spurte hva de vil at vi skal hjelpe bydelen med. De trengte frivillige støttekontakter for noen ungdommer. Tre unge mennesker i gruppa vår har fått noen ungdommer som de kan være støttekontakt til. Vi vil være en liten og åpen menighet som vil hjelpe å skape et livs- og bønnefelleskap for kristne som bor i Mustamäe. tiina kliiman (bilde). vikardiakon i tallinn prosti. foto: inger marie k. stangeland glimt fra frankrike Våren kommet til Paris og vinteren ligger alt bak oss. En vinter som for øvrig har vært inspirerende og som har gitt flotte resultater. Endelig har det blitt oppstart av husgruppe for unge voksne, vi treffes annenhver onsdag og deler liv, lovsang, bønn og et måltid. Vi kaller oss Église Chez Nous, det betyr Kirke hos oss. Nå finnes det altså et møtepunkt for aldersgruppen år i den lutherske kirken i Paris (bilde). Ungdomsgruppen i St.Marc (en forstadsmenighet i nord-paris) vokser stadig. Flere nye har kommet til i løpet av vinteren, og det musikalske videreutvikles med iver. silje amland, ettåring, snart toåring, i Japan. foto: helge dagsland fakta om england Areal: km² Folketall: Hovedstad: London Styreform: Forent kongedømme Statsoverhode: Dronning Elizabeth II Offisielt språk: Engelsk, walisisk og skotsk Religion: Kristne (anglikanere, romersk-katolske, presbyterianere, metodister) 71.6 %, muslimer 2.7 %, ikke rel % Hiv/aids: 0,2 % fakta om estland Areal: km² Folketall: Hovedstad: Tallinn Styreform: Republikk, flerpartisystem Statsoverhode: President Toomas Hendrik Ilves Offisielt språk: Estisk (67,3 %) Religion: Offisielt ateistisk, Evangelisk lutherske kristne (13,6 %), ortodokse (12,8) Hiv/aids: 1,3% fakta om frankrike Areal: km² Folketall: Hovedstad: Paris Styreform: Republikk Statsoverhode: President Nicolas Sarkozy Språk: Fransk Religion: % romersk-katolsk kristne, 5-10 % muslimer, 1 % jøder, 2 % protestantisk kristne og 4 % ikke rel. Hiv/aids: 0,4 % 18 årbok

19 england: Adresser: NMS Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Representant: Per Ivar Johansen Tlf: Mobil: Misjonærene i Carlisle: Ingvild Hallesby Evjedal og Roar Evjedal 24 Victoria Road Barrow-in-Furness Cumbria LA14 5JU STORBRITANNIA Tlf: Ingvild: Roar: (Ingvild) (Roar) U-turn London: Ingrid Hetland Kristin Morken Hogganvik Barrow-In-Furness Sophie Mathilde Riddervold Therese Marie Stenvik U-turn 2010 fra Brasil Carlisle: Ana Paula Timm Bonow Michele Jahn London: Laudecir Daniel Kern Luis Gustavo Philipp U-turn Barrow-In-Furness: Stine Sætre Risanger Ragnhild Elise Opdal London: Vermund Heggland Cecilie Lillebø U-turn 2011 fra Brasil Carlisle: To personer (ikke klar per dato) London: To personer (ikke klar per dato) estland Adresser: NMS: Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger Representant: Per Ivar Johansen Tlf: Mobil: Samarbeidskirke: Eesti Evangeelne Luterlik Kirik EELK Konsistoorium Kiriku plats Tallinn ESTONIA Tlf: Erkebiskop: Andres Pöder frankrike Adresser: NMS: Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger Representant: Per Ivar Johansen Tlf: Mobil: Samarbeidskirker/ organisasjoner: Eglise Evangélique Luthérienne de France Inspection de Paris 16 rue Chauchat Paris Tlf: Biskop: Marie-France Robert Association Générale de la Mission Intérieure 22 rue des Archives Paris Tlf: Generalsekretær: Caroline Bauberot Misjonærene: Mary S. og Rafi Rakotovao 7, rue du Bois de l Aunaie F Saint Germain Laxis Tlf: U-crew : Kari Helene Edvardsen Unni Soltun Tveit Les misjonærenes blogger på årbok

20 japan år sr apport tekst: astrid harbo representant Med blikket festet på Jesus Det satses på barn og unge i Japan. Her ser vi barn fra Kids Club på Mukonoso. Foto: Ole Henrik Kalviknes Vi må forkynne evangeliet i den verden vi lever i. Den verdenen er ikke perfekt. Vi må forkynne budskapet om fred, håp og frelse til mennesker som tørster etter sannhet. En engasjert kirkepresident, Shigeo Sueoka, åpnet Kinkikirkens 65. årsmøte med å løfte visjonen for kirken. Vi må ha blikket festet på Jesus som er troens opphavsmann og fullender, sa Sueoka med ordene fra Hebr. 12,2 som er valgt som årets bibelord for kirken. Motløst? Japan har på mange måter blitt sett på som et tungt misjonsland. Kirken og menighetene vi jobber i er små, det er relativt få nye som kommer til. I 2009 var det 32 døpte tilsammen i Kinkikirkens menigheter. Tendensen er den samme i de fleste protestantiske kirkene i Japan. Det kan føles motløst til tider at så få nye kommer til. Samtidig er det mye å glede seg over. Det er mange ting som skjer rundt i menighetene, og vi håper og ber om at de som er innom i en eller annen sammenheng får et godt møte med kirken og fellesskapet og at det igjen kan lede dem til tro. Kanskje skjer det ikke noe umiddelbart, men vi har hørt mange vitnesbyrd om mennesker som kommer tilbake til kirken fordi de tidligere har hatt gode opplevelser fra søndagsskole, barneklubb eller andre arrangementer. Inspirerende I løpet av året har de fleste menighetene flere arrangementer som samler flere enn den vanlig menighetskjernen. Ikke minst før jul er det mange og flotte konserter og julegudstjenester som rekker mye folk. Både Nankai og Mukonoso menigheter hadde stappfulle kirker da de inviterte til konsert i desember. Basarene, som mest ligner på julemesser, trekker også bra med folk. I Senboku menighet er det nok den eneste gangen i året at de opplever at folk står i kø for å slippe inn i kirken. Disse arrangementene gir en mulighet til å presentere menigheten, men er også utrolig viktig for de som allerede er en del av fellesskapet: Å være mange samlet, se at det nytter, skaper begeistring og gir inspirasjon til de som er trofaste gjennom hele året. I tillegg til disse enkeltarrangementene er det mye positivt som skjer jevnlig. Ikke minst opplever vi at mange menigheter har gode opplegg for barn og ungdom. Søndagsskoler, barneklubb og kor samler mange barn hver uke. Vi ønsker at barna som kommer skal få se hvem Jesus er gjennom bibelfortellingene som blir fortalt og få oppleve at de er elsket og verdifulle. Gjennom gudstjenester, konserter, engelskklasser, søndagsskole, klubb og mye mer håper vi at mange flere skal feste blikket på Jesus og se at han er den som gir fred, håp og frelse. 20 årbok

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 v0.2.docx2 under arbeid Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2015-2018 Innhald 1. Om Varhaug Misjonshus...

Detaljer

Strategidokument 2016-2018

Strategidokument 2016-2018 Strategidokument 2016-2018 Årsmøtet Varhaug Misjonshus 2015 12. Mars 2015 www.varhaug-misjonshus.no 1. Om Varhaug Misjonshus Varhaug Misjonshus er eit flott anlegg midt i Varhaug sentrum. Misjonshuset

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2011-2013 Strategidokument_Varhaug_Misjonshus_2011-2013_v1-0.doc Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2010-2015 Innhold 1.Om Varhaug Misjonshus...3 1.1.Visjon...3

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Årbok Misjonstidende nr 5b/167. årgang

Årbok Misjonstidende nr 5b/167. årgang 2012 Årbok Misjonstidende nr 5b/167. årgang Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2011 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2012 årsrapport europa tekst: per ivar johansen representant for

Detaljer

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Visjon: Å gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. Gudstenester, offerdagar, misjonsmesse og andre

Detaljer

BLI MED Å SPRE EVANGELIET I BRASIL! Dette skjer: FATEV-studenters misjonspraksis Lærer ved FATEV Videreutdanning for misjonsledere i Nordøst-Brasil

BLI MED Å SPRE EVANGELIET I BRASIL! Dette skjer: FATEV-studenters misjonspraksis Lærer ved FATEV Videreutdanning for misjonsledere i Nordøst-Brasil NMS i verden Vi ønsker å støtte vår samarbeidskirke, Den evangeliske kirken av luthersk konfesjon (IECLB), i oppgaven med å være en tydelig og misjonerende kirke i Brasil. NMS startet arbeid i landet i

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2008 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2009. Årbok 2009. misjonstidende 5b 164.

Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2008 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2009. Årbok 2009. misjonstidende 5b 164. Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2008 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2009 Årbok 2009 misjonstidende 5b 164. årgang Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2008 Oppdaterte navne-

Detaljer

Årbok. Misjonstidende nr 4b/166 årgang. Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2010 Oppdaterte navne- og adresselister per 1.

Årbok. Misjonstidende nr 4b/166 årgang. Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2010 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. 2011 Årbok Misjonstidende nr 4b/166 årgang Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2010 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2011 Misjonstidende nr 5b/166 årgang 2011 Årbok forsidefoto: timo

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017 Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017 Visjon: Vi vil gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. I tillegg vil vi vidareføre gudstenester,

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Kjære støttespillere i Norge!

Kjære støttespillere i Norge! Kjære støttespillere i Norge! Plutselig er det jul igjen, og advents- og julearrangementene har stått (og står) på rekke og rad. Det er nok å gjøre! Advent er ei tid da særlig prester blir invitert inn

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Kjære venner i Norge!

Kjære venner i Norge! Estland, 18. juli 2013 Kjære venner i Norge! Sola steiker med noen lette sommerskyer dansende rundt seg, og den lange vinteren vi hadde i år er for lengst glemt! Takk til dere som uansett vær og vind,

Detaljer

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Kandidater til Fana sokneråd 2015 Kandidater til Fana sokneråd 2015 Fire spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor vil du bli medlem av Fana sokneråd? 2. Hva mener du er det viktigste for soknerådet i de neste fire årene? 3. Hvilke områder

Detaljer

Årbok Misjonstidende nr 5b/167. årgang

Årbok Misjonstidende nr 5b/167. årgang 2012 Årbok Misjonstidende nr 5b/167. årgang Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2011 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2012 Misjonstidende nr 5b/167. årgang 2012 Årbok forsidefoto av

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Sokneråd FOK Tilstede: Merknader / Vararepresentant: Jon Lende Leiar av soknerådet Tor Arne Laland Sigve Klakegg Karl Inge Lygre Til stades siste del av møtet

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Strategiplan for Nordhordland Indremisjon 2011-2020

Strategiplan for Nordhordland Indremisjon 2011-2020 Strategiplan for Nordhordland Indremisjon 2011-2020 Vi vil DISIPPELGJERE ved å vinne, utruste og sende! Denne strategiplanen er vorten til for at vi saman skal verte inspirerte og utfordra til å gå vidare

Detaljer

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem». LUKAS 18,16 VÅR VISJON: Vi ønsker å se mennesker

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Årbok. Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2006 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. mai 2007. 162. årgang

Årbok. Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2006 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. mai 2007. 162. årgang Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2006 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. mai 2007 5b 162. årgang Årbok 2007 a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e forsideill.: annlaug auestad innhold

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD

MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD DEN NORSKE KYRKJA Bremnes sokneråd MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD Møtestad: Rådhuset Tid: Tysdag 26.11.2013 kl. 19.30-22.00 Desse møtte: Berit Hallaråker, Asbjørn Gundersen, Bjarte Aartun, Karl Mæland, Elin

Detaljer

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon.

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon. Visitasforedrag i Vik 6. mars 2016 Kjære kyrkjelyd! Takk for flotte dagar her i Vik! Det er ei fantastisk vakker bygd. Og det handlar ikkje berre om naturen. Her har forfedrene dykkar bygd dei vakraste

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND

GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND FORMÅL OG BASIS 1 Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har til formål å utbre Guds rike. Derfor vil NLM forkynne evangeliet og fremme ansvar for misjon nasjonalt

Detaljer

Handlingsplan 2014 2015

Handlingsplan 2014 2015 Handlingsplan 2014 2015 Tilbedelse Storsamlinger Studentmøter Øke gudstjenesteoppslutning Samarbeidet med BiG og Laget Videreutvikle gudstjenestene. Legge vinn på å involvere barn og ungdom. F13 er med

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Policy-dokument om kjønn, NMS

Policy-dokument om kjønn, NMS , NMS Det Norske Misjonsselskaps (NMS) policy-dokument om kjønn, likestilling og kvinners rettigheter, er et dokument som inneholder de viktigste prinsippene for hvordan NMS skal arbeide med denne tematikken.

Detaljer

Vi bygger kirke. Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein. Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014

Vi bygger kirke. Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein. Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014 Vi bygger kirke Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014 Revidert januar 2012 Evaluering av målene for 2011 medførte mindre justeringer

Detaljer

MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet

MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet På grunnlag av situasjonsanalyse, formulering av mål og prioritering av tiltak, utfordres menigheten til å beskrive sin profil. Dette er ment som et relativt

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ UNGDOMSTINGET BJØRGVIN BISPEDØME, ST JAKOK KYRKJE, BERGEN 17-19 april 2015:

PROTOKOLL FRÅ UNGDOMSTINGET BJØRGVIN BISPEDØME, ST JAKOK KYRKJE, BERGEN 17-19 april 2015: PROTOKOLL FRÅ UNGDOMSTINGET BJØRGVIN BISPEDØME, ST JAKOK KYRKJE, BERGEN 17-19 april 2015: UT 01/15: Konstituering og godkjenning Val av dirigentar, referentar og tellekorps Dirigentar: Nora Baartvedt og

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

1. Stillingsstruktur og kompetansekrav for kirkelige undervisningsmedarbeidere

1. Stillingsstruktur og kompetansekrav for kirkelige undervisningsmedarbeidere UNDERVISNINGSTJENESTEN I DEN NORSKE KIRKE HØYRINGSUTTALING FRÅ DET TEOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO. 1. Stillingsstruktur og kompetansekrav for kirkelige undervisningsmedarbeidere. a) Ivaretar

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Åsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2007 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2008. Årbok. 163. årgang

Åsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2007 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2008. Årbok. 163. årgang Åsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2007 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2008 Årbok 2008 4b 163. årgang a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e a k t u e l t o m m i s j o n o g

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

SATT FRI TIL Å TJENE

SATT FRI TIL Å TJENE Molde Indremisjon Strategiplan frem mot 2020 Vår visjon: SATT FRI TIL Å TJENE Våre verdier: Inkluderende, troverdig, oppsøkende og omsorgsfull Generasjonsforsamling: MÅL: Vi vil være en generasjonsforsamling

Detaljer

M4 Trening 22-23 November 2012. Fase 1: Treningsdag 1 og 2. Kristiansand 12.10.2012

M4 Trening 22-23 November 2012. Fase 1: Treningsdag 1 og 2. Kristiansand 12.10.2012 M4 Trening 22-23 November 2012 Kristiansand 12.10.2012 Jeg ser frem til å treffe dere i torsdag 22 og fredag 23 November. Nedenfor har jeg prøvd å beskrive opplæringsprosessen som vi ser for oss i M4.

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Kjære venner i Norge! Estland, 18. november 2015

Kjære venner i Norge! Estland, 18. november 2015 Kjære venner i Norge! Estland, 18. november 2015 Guds fred! Det står riktignok i Ordspråkene 17,27 at «Klok er den som sparer på ord», men kanskje bør vi like fullt beklage at det er altfor lenge siden

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Vår grøne. kyrkjelyd

Vår grøne. kyrkjelyd Vår grøne kyrkjelyd Vår grøne kyrkjelyd ønskjer å medverke til glede, takksemd og undring i kyrkjelydane over å vere ein del av skaparverket, og å forløyse engasjement og kreativitet til å ta vare på den

Detaljer

Frå tre små til ein stor.

Frå tre små til ein stor. Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

2. Vi har hatt tre familiegudstjenester og flere nye foreldre har deltatt der sammen med barna. Noen av dem hadde aldri vært i kirken før de kom til

2. Vi har hatt tre familiegudstjenester og flere nye foreldre har deltatt der sammen med barna. Noen av dem hadde aldri vært i kirken før de kom til Nyttårsbrev 2013. Godt Nytt År! Her kommer det første nyhetsbrev fra Mustamäe i 2013. I senhøst og jula 2012 skjedde det mye bra og spennende hos oss. Jeg vil trekke fram spesielt tre ting som har lykkes

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD 2 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI AT NYE MENNESKER SKAL KOMME TIL

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER April 2016 «I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!» Filipperne

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Det du nå holder i hånden er KRIK sin strategi for de neste fire årene. Strategien er utarbeidet av administrasjonen og sentralstyret i samarbeid med engasjerte KRIKere fra hele

Detaljer

Diakoniplan for Tveit menighet

Diakoniplan for Tveit menighet Diakoniplan for Tveit menighet Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet"

Detaljer

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 Innledning Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 SØNDAGSSKOLENs visjon er: JESUS TIL BARNA SØNDAGSSKOLENs grunnlag SØNDAGSSKOLEN NORGEs virksomhet skal skje i troskap mot Bibelen,

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Det du nå holder i hånden er KRIK sin strategi for de neste fire årene. Strategien er utarbeidet av administrasjonen og sentralstyret i samarbeid med engasjerte KRIKere fra hele

Detaljer

Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas

Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas Personalia: Anne-May Grasaas* P. A. Holmsvei 25 B, 1164 OSLO Født 24.06.1955 Skilt, (2 voksne barn, f.1982 og 1985) * (Tidligere Stavenes. Endret etternavn desember 2008)

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.3, 18.august 2013 Velkommen til Narvik Misjonskirke! Det du holder i hånden er programmet for høsten 2013 i Narvik Misjonskirke. Dette halvåret skjer det mye spennende i menigheten

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Kandidatpresentasjon kyrkjeval 2015 Bø sokneråd

Kandidatpresentasjon kyrkjeval 2015 Bø sokneråd Kandidatpresentasjon kyrkjeval 2015 Bø sokneråd Spørsmål Kvifor stiller du til val i Soknerådet? Kort om bakgrunnen/motivasjonen. Den Norske Kyrkja - Korleis ser du føre deg Den Norske Kyrkja (som nå ikkje

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

Overskriften i visitasmeldingen er: Hva er det å være kirke på Askøy? Og her kommer altså fasiten.

Overskriften i visitasmeldingen er: Hva er det å være kirke på Askøy? Og her kommer altså fasiten. VISITASFOREDRAG PÅ ASKØY 10. MAI 2015 Kjære menigheter! Takk for flotte dager her på Askøy. Jeg er imponert over det jeg har sett og hørt om arbeidet i Strusshamn, Erdal, Tveit, Ask og Herdla. Jeg er stolt

Detaljer

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste ORDNING FOR Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja Orientering 1. Til tenesta med Ord og sakrament (hyrdingtenesta) kallar og ordinerer

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo - Glytten 23. årgang Januar 2014 Helsing frå Lyngmo Når du mottek Lyngmoglytten denne gangen er det travelt arbeid i gang på kjøkkenet

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.1, 4.januar 2015 Hei alle venner av Narvik Misjonskirke! Godt nyttår til deg og dine! Vi lever i en tid der teknologien utfordrer oss på den måten at arbeid og hvile flyter

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Er Jesus den einaste vegen til frelse?

Er Jesus den einaste vegen til frelse? 1 Er Jesus den einaste vegen til frelse? Innleiing på opningsseminaret på Misjonsveka, MF, 5. Februar 2008 Munntleg form, Anne Anita Lillebø Takk for invitasjonen! Er Jesus den einaste vegen til frelse?

Detaljer

BYKIRKA LILLEHAMMER. Søknad om medlemskap i Det Norske Baptistsamfunn. Sak 7/2013 LM. Søknad om medlemsskap fra Bykirka Lillehammer

BYKIRKA LILLEHAMMER. Søknad om medlemskap i Det Norske Baptistsamfunn. Sak 7/2013 LM. Søknad om medlemsskap fra Bykirka Lillehammer Sak 7/2013 LM Søknad om medlemsskap fra Bykirka Lillehammer BYKIRKA LILLEHAMMER Søknad om medlemskap i Det Norske Baptistsamfunn. Bykirka Lillehammer skal være en kirke i byen, for byen. Vi vil være til

Detaljer