Handel med truete arter -sjekkliste for CITES 2005

Transkript

1 Notat Handel med truete arter -sjekkliste for CITES 2005 Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv

2 Handel med truete arter -sjekkliste for CITES 2005 Notat Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Januar 2005 Antall sider: 96 Emneord: CITES sjekkliste 2005 Handel med truete arter Keywords: CITES checklist 2005 Trade in threatened species Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: TE 1106 Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning Sjekkliste for CITES 2005 Notat Ekstrakt: Washingtonkonvensjonen regulerer den internasjonale handel og transport over landegrensene med truete plante- og dyrearter, også kjent under forkortelsen CITES (Convention on International Trade in Endangered Species). CITES regulerer handelen ved hjelp av et system med lisenser og ulik grad av restriksjoner for de arter som avtalen til enhver tid har ført opp på hhv. Liste I, II og III. Denne sjekklisten er en oppdatert oversikt etter vedtak og endringer gjort ved siste partskonferanse oktober Listen er gyldig fra 12. januar 2005 for arter på liste I og II. For arter på liste III er sjekklisten oppdatert frem til 17. februar Partene kan for øvrig på egen hånd legge til nye arter på liste III uavhengig av vedtak i partsmøte. I perioden frem til neste partsmøte vil ikke denne sjekklisten oppdateres tilsvarende. For en oversikt over evt. endringer på liste III henvises derfor til Denne sjekklisten vil være gyldig frem til ny sjekkliste foreligger, ca. 3 måneder etter neste partsmøte i Sjekklisten er i hovedsak ment som en hjelp til politi og tollmyndigheter, veterinære myndigheter og andre som enten har behov for informasjin eller som skal utføre kontroll av import og eksport av arter og deres produkter som omfattes av sjekklisten. Abstract: The Convention on International Trade in Endangered Species CITES regulates the transboundary movement of threatened species and their products. This is accomplished through a system of licences applicable for species on Appendices I, II and III. This checklist is valid from 12. January 2005 for the Appendices I and II until a new checklist is published approx. three months after the next Conference of the Parties in For Appendix III the checklist has been updated as of 17. February New species may be added to Appendix III by individual Parties. For an updated overview of any new species on Appendix III after this date we refer to Sjekklisten er lagt ut som pdf-fil på

3 Forord Den globale handel med ville levende planter og dyr, og deres produkter, omfatter flere hundre milliarder kroner hvert år. Mange av artene som etterspørres er imidlertid i varierende grad blitt truet som følge av en ukontrollert utnyttelse. Etablering av en internasjonal avtale for å regulere, eller til og med forby internasjonal handel med visse arter, er blitt et av de viktigste instrumentene for å verne om artene. Internasjonalt samarbeide er avgjørende skal en oppnå resultater vedrørende redusert illegal og ukontrollert etterstrebelse av artene. På dette grunnlag ble derfor en FN-konvensjon for regulering av internasjonal handel og transport med truete arter og deres produkter etablert i 1973, forkortet CITES: Convention on international trade in endangered species, også kjent som Washingtonkonvensjonen. Også i Norge finnes det arter som er ettertraktet av det internasjonale marked, som for eksempel våre rovfuglarter. Det finnes også eksempler på at norsk etterspørsel utgjør en viktig andel av den samlede globale omsetning av truete arter og deres produkter. Et godt eksempel er handelen med fjær fra fuglearter som benyttes til binding av fiskefluer og i samband med troféjakt. Selv om trafikken til og fra Norge med CITES eksemplarer er underlagt reguleringer, har direktoratet erfaring for at en svært stor andel av trafikken likevel foregår i strid med bestemmelsene. Direktoratet for naturforvaltning, som norsk CITES forvaltningsmyndighet, vil bistå med kunnskap om konvensjonens bestemmelser både til publikum og til de som skal håndheve bestemmelsene. I dette arbeidet er en er helt avhengig av bl.a. tollmyndighetene for en effektiv oppfølging av konvensjonen. Dette arbeidet skal også ses i lys av politiets og påtalemyndighetenes satsing på bekjempelse av miljøkriminalitet, og økede strafferammer for den type aktiviteter. En effektiv nasjonal oppfølging av konvensjonen er også avhengig av at det foreligger en lett tilgjengelig referanse til de artene konvensjonen til enhver tid omfatter. Denne oversikten er derfor utviklet med tanke på både å hjelpe publikum med informasjon og til å dekke tollmyndighetenes behov for en lett tilgjengelig oversikt over bestemmelser og artene som omfattes av konvensjonen. Direktoratet vil oppfordre til å ta kontakt, enten pr. telefon, telefaks eller pr. e-post, dersom det skulle oppstå behov for ytterligere informasjon om CITES bestemmelsene. Denne utgaven av CITES listene er revidert i henhold til de endringer for liste I og II som ble vedtatt ved den trettende partskonferansen i Bangkok, Thailand oktober Denne listen er gyldig fra 12. januar 2005 og til tre måneder etter neste partskonferanse i 2007, dvs. i ca. tre år framover. Ansvarlig for denne norske utgaven av sjekklisten har vært seniorrådgiver Øystein R. Størkersen. Janne Sollie Direktør Trondheim januar

4 4

5 Innholdsfortegnelse Brukerveiledning... 7 Washingtonkonvensjonen... 9 Transport mellom fastlandet og Svalbard...12 Unntak og særskilte bestemmelser for reisende...12 Unntak for produkter av liste II arter...12 Norsk CITES-forskrift...13 Forskrift til gjennomføring av konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truete arter av vill flora og fauna (CITES)...13 Forklaringer til CITES-listene...17 Liste I og II (gyldig fra )...17 Liste III (oppdatert )...17 Pattedyr...19 Fugler...37 Krypdyr...53 Amfibier...60 Fisk...62 Pigghuder...63 Edderkoppdyr...63 Insekter/invertebrater...63 Bløtdyr...64 Nesledyr...66 Planter...67 Norsk stikkordsregister...78 Engelsk stikkordsregister...84 Latinsk stikkordsregister

6 6

7 Brukerveiledning Denne rapporten er den sjette siden første norskspråklige sjekkliste å dagens lys i I samråd med ansatte i tolletaten er det lagt vekt på å utvikle en mest mulig brukervennlig oversikt over hvilke arter CITES til enhver tid opprettholder restriksjoner vedrørende den internasjonale transport. Alfabetisk indeks Til denne utgaven er det derfor også inkludert indekser over hhv. norsk, engelsk og vitenskapelig (latinsk) navn for alle CITES artene. Alle tre indeksene vil gjøre det lettere å finne ut om arter er omfattet av konvensjonen eller ikke. I tillegg vil nettversjonen ( gi muligheter til å søke etter navn. Tilsvarende finnes søkemuligheter på CITES sine egne hjemmesider, jf. Tre lister og tre språk Det skal understrekes at alle oppslagsidene med tre kolonner med henholdsvis norsk navn, engelsk navn og vitenskapelig navn (dvs. latin), ikke er annet er tre ulike språk og angir uansett hvilket språk at alle artene er omfattet av CITES. Under de vitenskapelige navnene er det i tillegg mulig å se hvilken liste (I, II eller III) artene hører hjemme på, foruten anvisninger til evt. tilleggsinformasjon (ved bruk av tekst, ulike tall og koder). Har man for eksempel et bjørneskinn foran seg, er det ikke nødvendig å finne ut mer enn at det under den norske kolonnen står bjørner for å vite at alle bjørner er omfattet av konvensjonen. For de som ønsker å gå videre kan en erfare at bjørner på vitenskapelig språk (latin) heter Ursidae spp. (der spp rett og slett står for species, som betyr alle arter). Vår hjemlige brunbjørn heter for øvrig Ursus arctos på latin. Har man for eksempel en flaggermus foran seg, leter man i indeksen etter flaggermus. Under flaggermus i sjekklisten vil man så finne hvilke arter og grupper med flaggermus som omfattes av CITES. Nye navn, arters systematiske tilhørighet Navnsetting av artene er et fag som er i stadig utvikling. Det betyr at mange arter revurderes og endrer sitt navn eller tilhørighet i systemet. Det kan medføre forvirring at for eksempel gaupe kan omtales å tilhøre både slekten Felis eller Lynx. Tilsvarende har isbjørn nylig blitt plassert i slekten Thalarctos (tidligere i Ursus som den i denne sjekklisten fortsatt er plassert som). Det er ikke mulig å være uttømmende på dette området i denne sjekklisten, for det må man søke annen litteratur. Vi anmoder om at det tas kontakt med direktoratet ved tvilstilfeller. Selv om det i sjekklisten er anført at for eksempel alle kattedyr (familien Felidae) er omfattet av CITES, så vil det kunne oppstå problemer ved å bedømme om en art er et kattedyr eller ikke. For eksempel finner en i denne familien løve, tiger og gaupe. Denne type kunnskap kan en ikke forvente at alle skal ha, vi gjentar derfor at en i tvilstilfeller må ta kontakt med Direktoratet for naturforvaltning. Liste I arter nevnt med navn De fleste arter som omfattes av CITES liste I er i sjekklisten uttrykt med sitt fulle vitenskapelige navn, og i tillegg norsk og engelsk der slike navn eksisterer. Alle arter i en gruppe omfattes For mange arter som omfattes av liste II er det av plasshensyn ofte bare angitt slektsnavn eller familienavn. Dette viser at alle arter i den slekten eller familien er omfattet av CITES. Eksempler er alle arter apekatter All species of primates Primates spp angitt i sine respektive språk, dette forteller rett og slett at alle primater (eller apekatter) omfattes av CITES. Ser man i hvilken kolonne det vitenskapelige navnet står (se øverst på alle ark i sjekklisten), så vil en se at ordet Primates spp står under liste II! Ergo omfattes alle primater på liste II, dersom de altså ikke er nevnt med sitt fulle vitenskapelige navn på liste I. Slik kan en gå listen igjennom og finne at alle hvaler (Cetaceae spp), alle katter (Felidae spp), alle rovfugler (Falconiformes 7

8 spp), alle papegøyer (Psittaciformes spp), alle landskilpadder (Testudinidae spp), alle krokodiller (Crocodylia spp), alle orkideer (Orchidaceae spp) osv. omfattes av konvensjonen (enten på liste I og da nevnt ved fullt artsnavn, eller på liste II). Siden de ofte føres inn og ut av landet er følgende arter nevnt med fullt navn (selv om de inngår i samlebegrep som for eksempel bjørner som er på liste II): Brunbjørn, svartbjørn, isbjørn, puma og arter av gauper. Kontakt for hjelp Når det oppstår problemer med identiteten til arter eller produkter, eller problemer med å forstå listene, ønsker vi at situasjonen avklares ved å kontakte Direktoratet for naturforvaltning (DN) tlf eller mobil , eller at man benytter e-post. Bilder kan også sendes pr. e-post for raskere hjelp med identifisering. 8

9 Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora - CITES Washingtonkonvensjonen Norsk tiltredelse Washingtonkonvensjonen ble lagt fram av FN for undertegning i Washington 3. mars 1973, etter en internasjonal konferanse om den internasjonale handel og transport med truete plante- og dyrearter. Norge undertegnet konvensjonen 23. desember 1974, og konvensjonen ble ratifisert og trådte i kraft for Norges del fra 19. mars 1976 ved kgl. res. samme dag. Jf. St. prp. nr. 126 ( ). Regulering av internasjonal handel og transport Konvensjonen regulerer den internasjonale handel og transport med truete arter av flora og fauna som står oppført på konvensjonslistene ved et system av tillatelser og sertifikater, som kan utstedes når visse betingelser er oppfylt. Tillatelsene skal følge forsendelsene og fremlegges for tollmyndighetene ved innførsel. Tre ulike lister CITES lister dyre- og plantearter på tre forskjellige lister, som angir ulik grad av restriksjoner for internasjonal handel og transport med disse artene. For alle CITES arter og deres produkter gjelder det et ufravikelig krav om at det ved eksport eller import skal kunne fremlegges CITES eksporttillatelser i original, jf. likevel noen unntak for personlige effekter. Liste I inkluderer arter som trues av utryddelse, der det er nødvendig med streng regulering av internasjonal handel og som derfor bare kan tillates i spesielle tilfeller. Import/eksport av artene på liste I skal følges av to CITES tillatelser. En skal være utstedt av eksportlandet og en av importlandet. Liste II arter er ikke nødvendigvis truet av utryddelse nå, men kan bli det dersom den internasjonale handel ikke reguleres. Liste II inneholder også arter som til forveksling ligner på truete arter, dette for å lette kontrollen. For arter på liste II gjelder det et krav om at forsendelsen skal følges av en CITES eksporttillatelse fra avsenderlandet. Liste III omfatter arter som det enkelte land (landets navn angitt i parentes) finner nødvendig å regulere handelen med, og der samarbeide med andre parter til konvensjonen er nødvendig for å hindre eller begrense bruken av disse artene. Det er tilstrekkelig med et såkalt opprinnelsesbevis for eksport av arter på liste III fra de land som har listet aktuelle arter. Likevel er det nesten uten unntak at slike forsendelser følges av en regulær CITES eksporttillatelse, slik som for arter på liste II. Innførsel av produkter fra arter på liste III som faller inn under begrepet personlig effekt til Norge (se norsk CITES forskrift) fra andre land enn det land som har listet arten kan skje uten særskilt tillatelse eller opprinnelsesbevis. Partene kan tilføye nye arter på liste III når de selv ønsker det. Oppdatering avliste III skjer derfor kontinuerlig, og evt. nye endringer kan ses på Også produkter omfattes Både levende og døde eksemplarer av flora og fauna, og produkter av disse omfattes av CITES bestemmelsene. Eksempler på slike produkter er pressete planter; frø; utskåret elfenben av elfenben og hvalross som for eksempel smykker, pyntegjenstander, pianotangenter, innfelt elfenben i fiolinbuer, møbler o.l.; treplanker og trefigurer laget av CITES listete treslag; næringsmidler, bjørnegalle preparater, preparater og medisiner laget av CITES arter som for eksempel tiger og urteplanter; fuglefjær brukt som pynt på jakker og luer, bilder laget av fuglefjær, og selvsagt fugleegg av CITES arter; sportsfiskefluer laget med fuglefjær av CITES arter; hele skinn av rovdyr, elefant osv. eller deler av skinn som for 9

10 eksempel i pelsluer, pelsjakker, bånd av krokodilleskinn på hatter o.l. både helt eller delvis laget med CITES arter; klokkereimer, belter, sko, vesker o.l. av varan-, kvelerslangeeller krokodilleskinn; ull fra f.eks. vikunja, osv. Listen over mulige produkter fra CITES arter er egentlig uendelig! Det er også viktig å merke seg at CITES bestemmelsene også gjelder for CITES listede arter eller deres produkter som stammer fra oppdrett eller lignende, og uansett alder. Tollmyndighetene kontrollerer Import Norske tollmyndigheter skal påse at relevante CITES tillatelser medfølger ved enhver import av CITES arter og deres produkter til Norge. Etter kontroll av CITES dokument, og kontroll av samsvar mellom dokument og vare, og gyldighet vedrørende dato, skal original CITES tillatelse påstemples tollstedets navn og innførselsdato angis (se evt. egen rubrikk nederst). Deretter sendes original direkte fra tollstedet til Direktoratet for naturforvaltning, kopi eller evt. gjenpart (rives av) utleveres til importør. Inndragning av originaler er viktig for å unngå misbruk. Dersom det er tvil om dokumenter eller om arter og deres produkter omfattes av CITES bestemmelsene oppfordres til at det tas kontakt med DN for å avklare situasjonen. Eksport Fra og med 2002 innførte DN et nytt skjema for CITES eksporttillatelse (det samme skjema anvendes også for importtillatelse) og som avløste det forrige fra Original norsk CITES eksporttillatelse består av en hvit framside med CITES sikkerhetsmerke (et frimerke), påstemplet og signert av Direktoratet for naturforvaltning. Videre følger det med en gjenpart med blått merke øverst til høyre og en gjenpart med rødt merke til høyre. Ved eksport skal norsk tollmyndighet kontrollere skjemaet og at det er samsvar mellom tillatelsen og varen(e) som eksporteres. Etter påstempling og angivelse av dato for eksport på original og gjenparter (i egen rubrikk nederst), skal rød gjenpart adskilles og returneres av tollstedet til Direktoratet for naturforvaltning, 7485 Trondheim. Rød gjenpart benytter direktoratet for å kontrollere at tillatelsen er benyttet. Det er viktig å merke at de fleste land i verden nå kan avvise import av CITES produkter og arter når CITES eksporttillatelsen ikke er datert og stemplet av norsk tollmyndighet ved utførsel. Original og blå gjenpart (mottakers eksemplar) skal etter kontroll følge forsendelsen frem til mottakerlandets tollmyndigheter. Bestemmelser i andre land kan være forskjellige Det enkelte medlemsland til CITES kan innføre strengere bestemmelser enn det konvensjonen selv angir. Slik er det f.eks. i USA og innen EU-området satt krav til at det ved enhver forsendelse av CITES listete arter skal med følge en tillatelse både fra eksportlandet og fra importlandet (slik det allerede praktiseres for arter på Liste I). EU praktiserer også en streng vurdering av om handel med arter og deres produkter vil være til skade for arten eller ikke (såkalt nondetriment findings ). Land som India og Kina har for eksempel innført forbud mot eksport av CITES arter og deres produkter når disse er samlet inn i naturen. Betingelser for utstedelse av CITES tillatelser Betingelser for utstedelse av tillatelser og sertifikater berører spørsmål om hvorvidt handel eller ikke vil være til skade for artens overlevelse, den lovlige besittelse av artene, betingelsene for transport av levende arter, for Liste I arter også om importøren har passende oppbevaringssted og utstyr til å ta vare på levende arter. Import av Liste I arter med vill opprinnelse skal ikke tillates dersom det skjer i kommersiell sammenheng. Det er verdt å merke at CITES ikke skiller mellom nye og for eksempel svært gamle eksemplarer, avl fra fangenskap eller opprinnelse fra naturen, osv. Krav om CITES tillatelser ved eksport eller import gjelder derfor uavkortet alle CITES arter og deres kjennelige produkter (jf. likevel unntak for personlige effekter). Ved søknader om import eller eksport vil det imidlertid ved behandlingen bli lagt vekt på om individene eller produktene stammer fra naturen, eller for eksempel fra avl i fangenskap, om det er gamle produkter (før konvensjonen i 1975) eller nyere. Der det kan dokumenteres gamle eksemplarer vil det vanligvis være uproblematisk å innvilge søknader om import eller eksport. 10

11 Søknadsskjema Fra og med 1997 har Direktoratet for naturforvaltning innført et eget søknadsskjema for alle søknader om CITES eksport og import tillatelser. Skjema kan fås tilsendt ved henvendelse til direktoratet, eller det kan lastes ned fra DNs nettsted ( Import av kunstig formerte planter For CITES plantearter som er kunstig formert i følgende land: Belgia, Danmark, Canada, Tyskland, Italia, Luxembourg, Nederland, Sør- Korea, Singapore, Sverige og Sveits, kan import til Norge skje med såkalte plantesunnhetssertifikat ( phytosanitary certificate ). Dette gir rom for en forenklet behandling av søknad om eksport fra disse landene, og erstatter vanlige CITES eksporttillatelser ved import til Norge av kunstig formerte plantearter. Ved import fra andre land av tilsvarende kunstig formerte planter gjelder det som vanlig krav om CITES eksporttillatelse. Se også i sjekklisten under orkidéer. I tvilstilfeller bør en ta kontakt med Direktoratet for naturforvaltning. Årlig rapportering En viktig del av konvensjonen og arbeidsområdet for CITES myndighetene er å følge omfanget av handelen med CITES listete arter, og å ta i bruk passende tiltak for å begrense utstedelse av eksporttillatelser når det er nødvendig for å opprettholde bestandene i deres leveområder på et slikt nivå at det naturlige økosystem opprettholdes, og å opprettholde bestander godt over det nivå som gjør at de kan unngå å bli vurdert for liste I. DN utarbeider derfor på bakgrunn av mottatte CITES tillatelser fra tollstedene en årlig rapport over handel og transport til og fra Norge med CITES listete arter. Denne rapporten inngår i en verdensomspennende årlig analyse over verdenshandelen med CITES arter, der det også blir foretatt en sammenlignende kontroll mot andre land av import og eksport til/fra Norge. Medlemsland/ikke-medlemsland De fleste land i verden er nå tilsluttet CITES, men fortsatt finnes det noen land som står utenfor. Handel og transport med CITES listete arter fra land utenfor skal i utgangspunktet behandles strengere enn for medlemslandene. Noen land som ikke er medlemmer har likevel fått godkjent myndighet som kan utstede dokumenter som godtas på lik linje med vanlige CITES dokumenter. Import til Norge av CITES listete arter/produkter fra alle andre land skal ikke foregå uten tillatelse fra DN. Håndtering av beslaglagte CITES eksemplarer og produkter Import av CITES eksemplarer og produkter som ikke følges av påkrevd CITES tillatelse (evt. norsk importtillatelse for liste I arter), skal uansett holdes tilbake ved tollstedet. DN skal kontaktes for avklaring av videre håndtering. Utlevering av eksemplarer og produkter til mottaker kan i slike tilfeller kun skje etter skriftlig avklaring fra Direktoratet for naturforvaltning. I brev av til Toll- og avgiftsdirektoratet og Justisdepartementet har Direktoratet for naturforvaltning gitt nærmere orientering om håndtering av slike eksemplarer og produkter både i forhold til CITES bestemmelsene og i forhold til annet lovverk (for eksempel viltloven og dyrevernloven). Hjemmelsgrunnlag CITES bestemmelsene ble i Norge tidligere håndhevet med grunnlag i de generelle bestemmelsene som regulerer import og eksport av varer til/fra Norge. Midlertidig lov av om innførselsregulering og utførselsregulering ble den erstattet av Lov om innførsle- og utførsleregulering, jf. Ot. Prp. Nr. 68 ( ) og Besl. O. Nr. 43, jf. Forskrift om gjennomføring av innførselsreguleringen ( 1a) og Forskrift om gjennomføring av utførselsregulering ( 1a) av Loven av 1997 var deretter hovedgrunnlaget for håndhevelse av CITES bestemmelsene i Norge. Norsk CITES forskrift En egen norsk forskrift for CITES ble vedtatt ved kgl. res. Den Forskriften trådte i kraft fra Det vises til brev av fra Direktoratet for naturforvaltning til bl.a. toll- og politimyndighetene om bruk av forskriften, spesielt hva angår unntak fra bestemmelsene vedrørende personlige effekter. 11

12 Transport mellom fastlandet og Svalbard Som følge av den norske forskriften er det fra innført lisenskrav for foresendelser av CITES-arter og deres produkter mellom fastlandet og Svalbard. Dette som følge av behovet for likebehandling av norske- og andre lands statsborgere. Unntak og særskilte bestemmelser for reisende Resolusjon 13.7 er det siste vedtak som Partene har gjort vedrørende unntak fra CITES bestemmelsene for personlig reisegods etc. av produkter fra CITES arter ervervet utenfor fast bostedsland. Partene har vedtatt at definisjon av personlig eller husholdnings effekter (jf artikkel VII, punkt 3) som betyr at eksemplarene er: 1. Personlig eid eller i besittelse for ikke-kommersielle formål; og 2. lovlig ervervet; og 3. på import- eller eksporttidspunktet enten: a) del av personlig reisegods (enten båret av person eller i reisegods); eller b) del av en husholdnings flyttegods Unntak for produkter av liste II arter Partene tilrår at man ikke forlanger CITES eksport eller importtillatelse for personlige effekter eller husholdnings effekter for døde eksemplarer, deres deler eller produkter av liste II arter for følgende arter med angitte begrensninger: 1. Kaviar fra stør (russisk kaviar, Acipenseriformes spp.) inntil 250gram per person 2. Regnpinner (rain sticks, Cactaceae spp.) laget av kaktus-stammer inntil 3 per person 3. Krokodilleprodukter inntil 4 gjenstander per person 4. Dronningkonkylie (Strombus gigas) inntil 3 eksemplarer per person 5. Sjøhester Hippocampus spp. inntil 4 eksemplarer per person 6. Skall av kjempemusling (Tridacnidae spp.) inntil 3 eksemplarer per person, hvert eksemplar enten hele skjell eller 2 deler som passer sammen, men samlet ikke over 3 kg per person Denne sjekklisten nevner disse unntakene under den enkelte art/artsgruppe i sjekklisten som unntak gjeldende for reisende til og fra Norge. 12

13 Forskrift til gjennomføring av konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truete arter av vill flora og fauna (CITES) Fastsatt ved kgl.res 15. november 2002 med hjemmel i lov av 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering 1 og 3, lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 26 nr. 9, lov av 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) 26 annet ledd, lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4, samt lov av 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen 2. Fremmet av Utenriksdepartementet. Kapittel I. Formål og virkeområde 1. Formål Formålet med denne forskriften er å begrense de skadevirkninger internasjonal handel kan ha for den fortsatte eksistens av dyre- og plantearter som er eller kan bli truet av utryddelse. 2. Virkeområde Forskriften gjelder innførsel, utførsel og reutførsel av dyre- og plantearter som er oppført på forskriftens liste I, II og III, mellom Norge - herunder Svalbard og Jan Mayen - og andre stater, og mellom Svalbard og det norske fastland. Forskriften omfatter følgende eksemplarer: 1. Alle individer, levende eller døde, av de nevnte arter. 2. Deler og produkter av disse arter. Forskriften kommer i tillegg til andre lover og forskrifter som regulerer innførsel, utførsel og omsetning. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser 3. Generelt Ved innførsel, utførsel eller reutførsel av eksemplarer av arter som omfattes av denne forskriften kreves særskilt tillatelse etter bestemmelsene i dette kapittel, hvis ikke annet fremgår av unntakene nevnt i kapittel III. 4. Utførsel Utførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste I er forbudt. Utførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste II og liste III kan tillates når følgende vilkår er oppfylt: a) Utførsel må ikke bringe artens fortsatte eksistens i fare b) Det enkelte eksemplar må være ervervet i samsvar med lovgivningen til beskyttelse av flora og fauna c) Forsendelsen/frakten av levende individer må foregå på en måte som ikke skader eller påfører individet unødig lidelse. Tillatelse etter annet ledd gis i samsvar med Innførsel Innførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste I er forbudt. 13

14 Innførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste II er tillatt når utførselslisens/reutførselslisens fra utførselsstaten blir fremlagt og denne er utstedt i henhold til konvensjonens bestemmelser. Innførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste III er tillatt når opprinnelsesbevis kan fremlegges. Ved innførsel fra en stat som har oppført vedkommende art i liste III skal også utførselslisens fra vedkommende stat fremlegges. Innførselen kontrolleres av tollmyndighet, på Svalbard av Sysselmannen, som skal oversende Direktoratet for naturforvaltning den fremlagte dokumentasjon for all innførsel av eksemplarer omfattet av forskriftens liste II og III. 6. Reutførsel Med reutførsel menes utførsel av ethvert eksemplar som tidligere er blitt innført til landet. Reutførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste I er forbudt. Reutførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste II kan tillates når følgende vilkår er oppfylt: a) Utførsels-/reutførselslisens fra den stat eksemplaret tidligere ble utført fra må fremlegges b) Forsendelsen/frakten av levende individer må foregå på en måte som ikke skader eller påfører individet unødig lidelse. Reutførsel av eksemplarer av arter oppført på forskriftens liste III kan tillates når vilkårene i tredje ledd bokstav b er oppfylt. I tillegg kreves fremleggelse av opprinnelsesbevis. Dersom eksemplaret tidligere har vært utført fra en stat som har oppført vedkommende art i konvensjonens liste III, kreves fremleggelse av utførsels-/reutførselslisens. Tillatelse etter tredje og fjerde ledd gis i samsvar med Dyrkede planter, dyr født i fangenskap og eksemplarer som er pre-konvensjon Uten hensyn til de øvrige bestemmelsene i dette kapittel kan Direktoratet for naturforvaltning gi tillatelse til utførsel, innførsel og reutførsel av eksemplarer som er omfattet av denne forskrift, dersom søkeren kan dokumentere at: 1) Dyret er født i fangenskap. 2) Planten er dyrket frem. 3) Eksemplaret er pre-konvensjon. Dersom et eksemplar av en art oppført i liste I enten er oppdrettet eller dyrket frem i omsetningsøyemed, skal regelverket for arter omfattet av liste II gjelde. 8. Vilkår i tillatelse og tillatelsens utforming - lisenser I tillatelse etter 4 annet ledd, 6 tredje eller fjerde ledd og 7 første ledd, kan det settes vilkår som anses nødvendig for å gjennomføre forskriftens formål, herunder krav om merking av det enkelte eksemplar. Tillatelser som nevnt i første ledd, gis i form av en lisens som utstedes av Direktoratet for naturforvaltning. Lisens skal kreves for hver forsendelse av eksemplarer. Det kan kreves lisens for hvert eksemplar av en forsendelse med flere eksemplarer. Lisensen skal fremlegges for tollmyndighet, på Svalbard for Sysselmannen og på Jan Mayen for Politimesteren i Salten. 14

15 Hver lisens skal inneholde tittelen på konvensjonen, navnet på og stempelet til det utstedende forvaltningsorgan, et kontrollnummer gitt av forvaltningsorganet og gyldighetsdato. Lisensen skal også inneholde en oversikt over hvilke arter forsendelsen omfatter og hvilke lister den enkelte art er oppført på. Alle kopier av en lisens skal tydelig merkes som kopier og kan ikke brukes i stedet for originalen. 9. Stater som ikke er part i CITES Ved innførsel fra stat eller ved utførsel/reutførsel til stat som ikke er part i CITES, kan Direktoratet for naturforvaltning godta betryggende dokumentasjon fra myndighetene i denne stat istedenfor lisenser utstedt i henhold til CITES' bestemmelser. Kapittel III. Unntak 10. Transitt Bestemmelsene i kapittel II gjelder ikke varer som i direkte transitt er under tollmyndighetens, på Svalbard under Sysselmannens, kontroll. Adressat og bestemmelsesstat må være uendret i forhold til hva som er oppgitt ved utklarering av varene fra utførselsstaten. 11. Lån, bytte o.l. mellom vitenskapelige institusjoner Bestemmelsene i kapittel II gjelder ikke for ikke-kommersielle utlån, gaver eller bytte av herbarieeksemplarer, andre preserverte, tørkede eller innfelte museumseksemplarer og levende dyre- og plantemateriale, mellom norske vitenskapelige institusjoner godkjent av Direktoratet for naturforvaltning og registrerte vitenskapelige institusjoner i andre stater. Forsendelsen/eksemplaret må bære en etikett utstedt eller godkjent av forvaltningsmyndigheten i den enkelte stat. Direktoratet for naturforvaltning kan fastsette forskrift om rapportering for slike forsendelser. 12. Personlige effekter Følgende personlige effekter er unntatt fra bestemmelsene i kapittel II: 1) Effekter av arter oppført på forskriftens liste I og II, som medtas til Norge av en person fast bosatt utenfor Norge, og som er anskaffet i vedkommendes hjemland. Effekten må gjenutføres ved tilbakereisen og forevises for tollmyndighet eller Sysselmannen på Svalbard ved inn- og utreise. 2) Effekter av arter på liste II, som innføres av en person fast bosatt i Norge, dersom dokumentasjon forevises tollmyndighetene eller Sysselmannen om at gjenstanden ikke stammer fra dyr eller planter som ble fjernet fra sitt naturlige miljø. 3) Effekter av arter oppført på liste III, når slike effekter innføres fra andre stater enn den stat som har ført arten opp på liste III. Unntaket i første ledd gjelder ikke levende dyr og planter. 13. Dispensasjon Direktoratet for naturforvaltning kan, når særlige grunner foreligger, dispensere fra bestemmelsene i forskriften. I dispensasjonen kan det settes vilkår som anses nødvendige for å gjennomføre forskriftens og CITES' formål. 15

16 Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser 14. Merking Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift gi regler om etterfølgende merking som vilkår for innførsel av eksemplarer som omfattes av denne forskriften. 15. Kontrollbestemmelser Tollmyndighetene fører kontroll med at denne forskriften blir overholdt. På Svalbard føres kontrollen av Sysselmannen. På Jan Mayen føres kontrollen av Politimesteren i Salten eller den han bemyndiger. 16. Ivaretakelse av levende eksemplarer - hjemsendelse Dersom innførsel av et eksemplar som allerede befinner seg her i landet ikke tillates, skal Direktoratet for naturforvaltning, om nødvendig, sørge for at eksemplaret blir tatt vare på. Kostnadene ved slik ivaretakelse og eventuell hjemsendelse kan kreves dekket av eieren. Levende individer kan forlanges returnert av forvaltningsmyndigheten i utførselsstaten. Kostnadene med en slik forsendelse dekkes av utførselsstaten. Forsendelsen må foregå på en måte som ikke skader eller påfører individet unødig lidelse. 17. Klage Miljøverndepartementet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av Direktoratet for naturforvaltning etter denne forskriften. 18. Straff Overtredelse av forskriften eller vedtak gitt i medhold av forskriften er straffbart etter disse lover: For levende eller dødt vilt og egg av eller produkter av disse, lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 56. For andre arter eller produkter av disse, lov av 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering 4. For utførsel eller innførsel mellom utlandet og Svalbard, lov av 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard 99 og lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4 annet ledd. For utførsel eller innførsel mellom Norge og Jan Mayen, lov av 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen 2 annet ledd. 19. Endringer i forskriftens liste Direktoratet for naturforvaltning vedtar endringer i listene i samsvar med Norges forpliktelser i henhold til CITES. 20. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme dato oppheves forskrift av 10. januar 1989 nr. 52 til gjennomføring av den alminnelige utførselsregulering 1a, og forskrift av 18. august 1998 nr. 818 om gjennomføring av innførselsreguleringen 1a. 16

17 Forklaringer til CITES - listene Liste I og II (gyldig fra ) Liste III (oppdatert ) 1. Artene i tabellene angis enten ved a) fullt artsnavn for en art, eller b) gruppenavn som omfatter alle artene i artsgruppen. 2. Forkortelsen "spp." (species) angir alle artene i en artsgruppe. 3. Andre referanser til artsgrupper annet enn arter gis bare for informasjon eller klassifikasjon (dvs. at det er ikke fremhevete artsgrupper (jf. fet skrift) som er oppført på CITES, men bare de arter og artsgrupper som er skrevet inn med normal skrift og i kursiv). 4. Følgende forkortelser er anvendt for planter under artsnivå: a) "ssp" anvendes for å angi underart; b) "var(s)." anvendes for å omtale varietet(er); 5. Siden ingen av artene av FLORA inkludert i Liste I er annotert med hensyn på at hybrider skal behandles i tråd med bestemmelsene i Artikkel III, innebærer det at kunstig formerte hybrider fra en eller flere av disse artene kan sendes internasjonalt med et sertifikat for kunstig formering, og at frø og pollen, snittblomster, frøplanter eller vevskulturer ervervet in vitro, i fast eller flytende media, transportert i sterile beholdere av disse hybridene er untatt fra bestemmelsene. 6. Navnene til de land plassert i parentes ved et artsnavn i Liste III er de land som har bedt om at arten skal plasseres på Liste III. 7. I tråd med Artikkel I, pkt b) subpkt iii) vil symbolet # fulgt av et tall ved et artsnavn på Liste II eller III beskrive deler eller produkter spesifisert som følger: # 1 Omfatter alle deler og produkter, unntatt: a) frø, sporer og pollen (inkludert pollinia); b) frøplanter eller vevskulturer avlet in vitro, i fast eller flytende medium, transportert i sterile beholdere; og c) snittblomster av dyrkede planter # 2 Omfatter alle deler og produkter, unntatt: b) frø og pollen; c) frøplanter eller vevskulturer avlet in vitro, i fast eller flytende medium, transportert i sterile beholdere; d) snittblomster av dyrkede planter; og e) kjemiske produkter og ferdige farmasøytiske produkter 17

18 # 3 Omfatter hele røtter og skiver av røtter og lett kjennelige rotdeler, men unntar bearbeidete produkter som f.eks. pulver, piller, ekstrakter, tinkturer, te og konfekt # 4 Omfatter alle deler og produkter, unntatt: a) frø, unntatt frø fra meksikanske kaktus med opprinnelse i Mexico, og pollen; b) frøplanter eller vevskulturer avlet in vitro, i fast eller flytende medium, transportert i sterile beholdere; c) snittblomster av dyrkede planter; d) frukter og produkter fra naturaliserte eller kunstig formerte planter; og e) stammedeler og produkter fra naturaliserte og dyrkede planter av slekten Opuntia subslekt Opuntia # 5 Omfatter tømmer, planker og finér plater # 6 Omfatter tømmer, planker, finér plater og kryssfinér # 7 Omfatter tømmer, kappet treverk (chips) og ubehandlete stykker # 8 Omfatter alle deler og produkter, unntatt: a) frø og pollen (inkludert pollinia); b) frøplanter eller vevskulturer avlet in vitro, i fast eller flytende medium, transportert i sterile beholdere; c) snittblomster fra dyrkede planter; og d) frukter og produkter fra dyrkede planter av slekten Vanilla # 9 Omfatter alle deler og produkter unntatt de som har deklarasjon ( label ) Produced from Hoodia spp material obtained through controlled harvesting and production with the CITES Management Authorities of Botswana/Namibia/South Africa under agreement no. BW/NA/ZA xxxxxx ; og # 10. Omfatter alle deler og produkter, unntatt: a) frø og pollen; og b) ferdige farmasøytiske produkter 18

19 Pattedyr Mammalia KLOAKKDYR Maurpiggsvinfamilien Tachyglossidae Alle maurpiggsvin All spiny anteaters Zaglossus spp. PUNGDYR MARSUPIALS DASYUROMORPHIA Pungmårfamilien Marsupial mice/dunnarts Dasyuridae Langhalepungmus Long-tailed marsupial-mouse Sminthopsis longicaudata Art av pungmus Large desert marsupial-mouse Sminthopsis psammophila Pungulvfamilien Thylacine Thylacinidae Pungulv (utryddet?) Tasmanian wolf Thylacinus cynocephalus (extinct?) PERAMELEMORPHIA Punggrevlingfamilien Bandicoots Peramelidae Pungsvin (utryddet?) Pig-footed bandicoot Chaeropus ecaudatus (extinct?) Østlig stripepung-grevling Barred bandicoot Perameles bougainville Vanlig punghare Greater rabbit-eared bandicoot Macrotis lagotis Hvithalepunghare Lesser rabbit-eared bandicoot Macrotis leucura DIPRODONTIA Pungklatredyrfamilien Cuscuses Phalangeridae Flekkpungklatredyr Common spotted cuscus Spilocuscus maculatus Gråpungklatredyr Grey cuscus Phalanger orientalis Vombatfamilien Wombats Vombatidae Queensland steppevombat Northern hairy-nosed wombat Lasiorhinus krefftii Kengurufamilien Kangaroos, wallabies Macropodidae Gråtrekenguru Grizzled tree-kangaroo Dendrolagus inustus Svarttrekenguru Black tre-kengaroo Dendrolagus ursinus Vestharekenguru Western hare-wallaby Lagorchestes hirsutus Stripeharekenguru Banded hare-wallaby Lagostrophus fasciatus Tøyleklohalevallibi Bridled nailtail wallaby Onychogalea fraenata Halvmånevallibi Crescent nailtail wallaby Onychogalea lunata 19

20 Rottekengurufamilien Rat-kangaroos Potoridae Alle rottekenguruer All rat-kangaroos Bettongia spp. Ørkenrottekenguru (utryddet?) Desert rat-kangaroo Caloprymnus campestris (extinct?). SCANDENTIA Tree shrews Tupaiidae FLAGGERMUS BATS CHIROPTERA Tupaiidae spp. Bladnesefamilien Broad-nosed bats Phyllostomidae White-lined bat Platyrrhinus lineatus (Uruguay) Flygehundfamilien Old-world fruit bats, flying foxes Pteropodidae Alle fruktflaggermus All fruit bats Acerodon spp.(unntatt artene på liste I) Golden-capped fruit bat Acerodon jubatus Panay giant fruit bat Acerodon lucifer (extinct?) Alle flygende rever All flying foxes Pteropus spp.(unntatt artene på liste I) Truk flying fox Pteropus insularis Micronesian flying fox Pteropus mariannus Pohnpei flying fox Pteropus molossinus Mortlock flying fox Pteropus phaeocephalus Large palau flying fox Pteropus pilosus Samoan flying fox Pteropus samoensis Insular flying fox Pteropus tonganus PRIMATER (APER) APES, MONKEYS PRIMATES Alle arter apekatter All species of primates Primates spp. (unntatt artene på liste I) Makifamilien/lemurer Large lemurs Lemuridae Alle arter All species Lemuridae spp. Sportive lemurs Megaladapidae Alle arter (utryddet?) All species Megaladapidae spp. (extinct?) 20

21 Dvergmakifamilien Dwarf lemurs Cheirogaleidae Alle arter All species Cheirogaleidae spp. Indrifamilien Avahi, indris, sifakas, woolly Indridae lemurs Alle arter All species Indridae spp. Fingerdyrfamilien Aye-Aye Daubentoniidae Fingerdyr Aye-Aye Daubentonia madagascariensis Silkeapefamilien/tamariner Marmosets, tamarins Callitrichidae Springtamarin Goeldi s marmoset Callimico goeldii Hvitøresilkeape White-eared marmoset Callithrix aurita Gulfjessilkeape Buffy-headed marmoset Callithrix flaviceps Alle løveaper All lion tamarins Leontopithecus spp Tofargetamarin Brazilian bare-faced tamarin Saguinus bicolor Bomullshodetamarin Cotton-top-marmoset Saguinus geoffroyi Hvitfottamarin White-footed tamarin Saguinus leucopus Vattopptamarin Cotton-headed tamarin Saguinus oedipus Pelsapefamilien New-world monkeys Cebidae Brølape Mantled howler-monkey Alouatta coibensis Brølape Mantled howler Alouatta palliata Guatemala-brølape Guatemalan howler Alouatta pigra Svarthåndklamreape (underart) Black-browed spider monkey Ateles geoffroyi frontatus Svarthåndklamreape (underart) Red spider monkey Ateles geoffroyi panamensis Edderkoppape Woolly spider monkey Brachyteles arachnoides Alle unkarier All uakari's Cacajao spp. Hvitnesesaki White-nosed saki Chiropotes albinasus Gråhaleullape Yellow-tailed woolly-monkey Lagothrix flavicauda Rødrygg-kornape Red-backed squirrel monkey Saimiri oerstedii Marekattfamilien Old-World monkeys Cercopithecidae Blekmangabey (underart) Tana River mangabey Cercocebus galeritus galeritus Dianamarekatt Diana monkey Cercopithecus diana Skjeggape Lian-tailed macaque Macaca silenus Drill Drill Mandrillus leucophaeus 21

22 Mandrill Drill Mandrillus sphinx Neseaper Mentawai islands snub-nosed Nasalis concolor langur Long-nosed monkey Nasalis larvatus Mentawailangur Long-tailed langur Presbytis potenziani Rødkolobus (underart) Kirk s colobus Procolobus pennantii kirkii Art av rødkolobus Tana River colobus Procolobus rufomitratus Alle kostymeaper All species snub-nosed monkeys Pygathrix spp Hulmanape Common langur Semnopithecus entellus Gyldenlangur Golden langur Trachypithecus geei Luelangur Capped langur Trachypithecus pileatus Gibbonfamilien Gibbons Hylobatidae Alle gibboner All species Hylobatidae spp. Menneskeapefamilien Chimpanzees, gorillas, orangutan Hominidae Gorilla Gorilla Gorilla gorilla. Alle Sjimpanser All chimpanzee Pan spp. Orangutang Orangutan Pongo pygmaeus GUMLERE EDENTATES EDENTATA (XENARTHRA) Maurslukerfamilien American anteaters Myrmecophagidae Myrmecophagidae Stormaursluker Giant anteater Myrmecophaga tridactyla Lesser anteater Tamandua mexicana (Guatemala) Dovendyrfamilien Three-toed sloth/two-toed sloth Bradypodidae Megalonychidae Grådovendyr Bolivian three-toed sloth Bradypus variegatus Hoffmandovendyr Hoffmann`s two-toed sloth Choloepus hoffmanni (Costa Rica) Beltedyrfamilien Armadillos Dasypodidae Dasypodidae Dasypodidae Kjempebeltedyr Giant armadillo Priodontes maximus Hairy armadillo Chaetophractus nation i (Null eksportkvote, behandles som listei) Arter av nakenhalebeltedyr Northern naked-tailed armadillo Cabassous centralis (Costa Rica) Greater naked-tailed armadillo Cabassous tatouay (Uruguay) SKJELLDYR PANGOLINS PHOLIDOTA 22

23 Skjelldyrfamilien Scaly anteaters Manidae Alle skjelldyr All pangolins Manis spp.(null eksportkvote for M. crassicaudata, M. javanica & M. pentadactyla, tatt fra naturen og for kommersielle formål) HAREDYR LAGOMORPHS LAGOMORPHA Harefamilien Hispid hare, volcano rabbit Leporidae Børstekanin Assam rabbit Caprolagus hispidus Vulkankanin Volcano rabbit Romerolagus diazi GNAGERE RODENTS RODENTIA RODENTIA Ekornfamilien Ground squirrels, tree squirrels Sciuridae Sciuridae Sciuridae Ebian s palm squirrel Epixerus ebii (Ghana) Temmindeekorn Deppe s sqiurrel Sciurus deppei (Costa Rica) Langhalet murmeldyr Long-tailed marmot Marmota caudata (India) Himalaya murmeldyr Himalayan marmot Marmota himalayana (India) Mexicopræriehund Mexican prairie dog Cynomys mexicanus Alle kjempeekorn All giant squirrels Ratufa spp. Tornhaleekornfamilien African flying squirrels Anomaluridae Rødbuket tornhaleekorn Beecroft s flying squirrel Anomalurus beecrofti (Ghana) Derby-tornhaleekorn Lord Derby s flying squirrel Anomalurus derbianus (Ghana) Pel s-tornehaleekorn Pel s flying squirrel Anomalurus pelii (Ghana) Art av dverg-tornhaleekorn Pygmy scaly-tailed flying squirrel Idiurus macrotis (Ghana) Musefamilien Mice, rats Muridae Hytterotte Greater stick nest rat Leporillus conditor Kystaustralmus Shark Bay mouse Pseudomys praeconis Falsk sumprotte False water-rat Xeromys myoides Sentralaustralsk klipperotte Central thick-tailed rock-rat Zyzomys pedunculatus Hulepiggsvinfamilien Crested porcupine Hystricidae Vanlig hulepiggsvin North African crested porcupine Hystrix cristata (Ghana) Trepiggsvinfamilien New-world porcupines Erethizontidae Mexikansk snohalepiggsvin Mexican tree porcupine Sphiggurus mexicanus (Honduras) Pigget snohalepiggsvin Spiny tree porcupine Sphiggurus spinosus (Uruguay) 23

24 Pakafamilien Paca Agoutidae Paka Paca Agouti paca (Honduras) Gullharefamilien Aqouti Dasyproctidae Art av agutislekten Central American aqouti Dasyprocta punctata (Honduras) Chinchillafamilien Chinchillas, etc Chinchillidae Alle chinchilliaer All chinchillas Chinchilla spp. (Domestiserte eksemplarer omfattes ikke) HVALER WHALES, DOLPHINS, CETACEA PORPOISES Alle hvalarter All species Cetacea spp. (Unntatt arter på liste I. Null kvote er fastsatt for levende eksemplarer av Tursiops truncatus fra Svartehavet, for kommersielle formål) Floddelfinfamilien River dolphins Platanistidae Hvitflaggdelfin Chinese lake dolphin Lipotes vexillifer Alle floddelfiner All Ganges/Indus dolphins (Susus) Platanista spp. Nebbhvalfamilien Beaked whales Ziphiidae Alle kjempenebbhvaler All beaked whales Berardius spp. Alle nebbhvaler All bottlenose whales Hyperoodon spp. Spermhvalfamilien Sperm whales Physeteridae Spermhval (norsk reservasjon) Sperm whale Physeter catodon Delfinfamilien Marine dolphins Delphinidae Irrawaddydelfin Irrawaddy dolhpin Orcaella brevirostris Alle deltadelfiner All delta dolphins Sotalia spp. Alle brakkvannsdelfiner All humpback dolphins Sousa spp. Nisefamilien Porpoises Phocoenidae Slettnise Black finless porpoise Neophocaena phocaenoides Kalifornianise Gulf porpoise Phocoena sinus Gråhvalfamilien Grey whales Eschrichtiidae Gråhval Grey whale Eschrichtius robustus Finnhvalfamilien Humpback whale, rorquals Balaenopteridae 24

25 Vågehval (norsk reservasjon) Minke whale Balaenoptera acutorostrata Sørlig vågehval (norsk reservasjon) Southern Minke Whale Balaenoptera bonaerensis Seihval (norsk reservasjon) Sei whale Balaenoptera borealis Brydehval Bryde s whale Balaenoptera edeni Blåhval Blue whale Balaenoptera musculus Finnhval (norsk reservasjon) Fin whale Balaenoptera physalus Knølhval Humpback whale Megaptera novaeangliae Retthvalfamilien Bowhead whale, right whales Balaenidae Grønlandshval Greenland right whale Balaena mysticetus Alle retthvaler All right whales Eubalaena spp. Pygmy right whale Neobalaenidae Dvergretthval Pygmy right whale Caperea marginata ROVDYR CARNIVORES CARNIVORA Hundefamilien Bush dog, foxes, wolves Canidae Canidae Gullsjakal Golden jackal Canis aureus (India) Ulv Grey wolf Canis lupus (Bare bestanden i Canis lupus Bhutan, India Nepa & Pakistan, alle andre er på liste II) Krabberev Forest fox Cerdocyon thous Mankeulv Maned wolf Chrysocyon brachyurus Dholehund Asiatic wild dog Cuon alpinus Andesrev Andean wolf Pseudalopex culpaeus Argentinarev (underart) Argentine grey fox Pseudalopex griseus Pampasgrårev Pampa fox Pseudalopex gymnocercus Skoghund Bush dog Speothos venaticus Blandfordrev Corsac Vulpes cana Fennek (ørkenrev) Fennec fox Vulpes zerda Bengalrev Bengal fox Vulpes bengalensis (India) Rødrev, underart Red fox Vulpes vulpes griffithi (India) Rødrev, underart Red fox Vulpes vulpes montana (India) Rødrev, underart Red fox Vulpes vulpes pusilla(india) 25

26 Bjørnefamilien Bears, pandas Ursidae Ursidae Bambusbjørn (panda) Giant panda Ailuropoda melanoleuca Kattebjørn Lesser panda Ailurus fulgens Malayabjørn Sun bear Helarctos malayanus Leppebjørn Indian sloth bear Melursus ursinus Brillebjørn Spectacled bear Tremarctos ornatus Kragebjørn Asiatic black bear Ursus thibetanus Brunbjørn Brown bear Ursus arctos (Bare bestandene i Ursus arctos Bhutan, Kina, Mexico & Mongolia, alle andre er på liste II) Brunbjørn (underart) Brown bear Ursus arctos isabellinus Isbjørn Polar bear Ursus maritimus Svartbjørn Black bear Ursus americanus Alle bjørner All bears Ursidae spp (unntatt artene på liste I). Halvbjørnfamilien Coatis, kinkajou, olingos Procyonidae Buskhalet olingo Bushy-tailed olingo Bassaricyon gabbii (Costa Rica) Mellomamerikansk kakomistl Central American cacomistle Bassariscus sumichrasti (Costa Rica) Kakomistl Coati Nasua narica (Honduras) Ringhalet nesebjørn,underart South Brazilian coati Nasua nasua solitaria (Uruguay) Snohalebjørn Kinkajou Potos flavus (Honduras) Mårfamilien Badgers, martens, weasels etc Mustelidae Mustelidae Kongofingeroter Zaire clawless otter Aonyx congicus (Bare bestandene i Kamerun & Nigeria, alle andre er på liste II) Patagoniaskunk Patagonian hog-nosed skunk Conepatus humboldtii Tiara Tayra Eira barbara (Honduras) Havoter (underart) Sea otter Enhydra lutris nereis Stripegrison Greater grison Galictis vittata (Costa Rica) Sjøoter Marine otter Lontra felina Langhaleoter Long-tailed otter Lontra longicaudis Sørelvoter Southern river otter Lontra provocax 26