DN-notat Handel med truete arter sjekkliste for CITES 2010

Transkript

1 DN-notat Handel med truete arter sjekkliste for CITES 2010

2 Handel med truete arter sjekkliste for CITES 2010 Notat Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Juni 2010 Antall sider: 96 Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning, Handel med truete arter sjekkliste for CITES Notat ISBN (Trykt): ISBN (PDF): ISSN (Trykt): ISSN (PDF): Forside: Orangutang er på liste I. Tross dette pågår det illegal handel med ville eksemplarer. Foto: Øystein Størkersen Layout: Guri Jermstad AS, Trond Haugskott EKSTRAKT: Washingtonkonvensjonen regulerer den internasjonale handel og transport over landegrensene med truete planteog dyrearter, også kjent under forkortelsen CITES (Convention on International Trade in Endangered Species). CITES regulerer handelen ved hjelp av et system med lisenser og ulik grad av restriksjoner for de arter som avtalen til enhver tid har ført opp på hhv. Liste I, II og III. Denne sjekklisten er en oppdatert oversikt etter vedtak og endringer gjort ved siste partskonferanse mars Listen er gyldig fra for arter på liste I og II. For arter på liste III er sjekklisten oppdatert frem til Partene kan for øvrig på egen hånd legge til nye arter på liste III uavhengig av vedtak i partsmøte. I perioden frem til neste partsmøte vil ikke denne sjekklisten oppdateres tilsvarende. For en oversikt over evt. endringer på liste III henvises derfor til Denne sjekklisten vil vaere gyldig frem til ny sjekkliste foreligger, ca. 3 måneder etter neste partsmøte i Sjekklisten er i hovedsak ment som en hjelp til politi og tollmyndigheter, veterinære myndigheter og andre som enten har behov for informasjon eller som skal utføre kontroll av import og eksport av arter og deres produkter som omfattes av sjekklisten. Sjekklisten er lagt ut som pdf-fil på abstract: The Convention on International Trade in Endangered Species CITES regulates the transboundary movement of threatened species and their products. This is accomplished through a system of licences applicable for species on Appendices I, II and III. This checklist is valid from 23. June 2010 for the Appendices I and II until a new checklist is published approx. three months after the next Conference of the Parties in For Appendix III the checklist has been updated as of 24. June New species may be added to Appendix III by individual Parties. For an updated overview of any new species on Appendix III after this date we refer to

3 Forord Den globale handel med ville levende planter og dyr, og deres produkter, omfatter flere hundre milliarder kroner hvert år. Mange av artene som etterspørres er i varierende grad blitt truet som følge av en ukontrollert utnyttelse. Etablering av en internasjonal avtale for å regulere, eller til og med forby, internasjonal handel med visse arter er i dag blitt det mest effektive globale instrument for å regulere handelen med de truete artene. Internasjonalt samarbeide er avgjørende for å oppnå resultater vedrørende redusert illegal og ukontrollert etterstrebelse av artene. På dette grunnlag ble derfor en FN-konvensjon for regulering av internasjonal handel og transport med truete arter og deres produkter etablert i 1973: Convention on International Trade in Endangered Species (forkortet som CITES), også kjent som Washingtonkonvensjonen. Også i Norge finnes det arter som er ettertraktet i det internasjonale marked, som for eksempel våre rovfuglarter. Det finnes også eksempler på at norsk etterspørsel utgjør en viktig andel av den samlede globale omsetning av truete arter og deres produkter. Et slikt eksempel er handelen med fjær fra fuglearter som benyttes til binding av fiskefluer, et annet eksempel er i samband med troféjakt. Selv om trafikken til og fra Norge med CITES eksemplarer er underlagt reguleringer, har direktoratet som norsk forvaltningsmyndighet erfaring for at en stor andel av trafikken likevel foregår i strid med bestemmelsene. Direktoratet for naturforvaltning, som norsk CITES forvaltningsmyndighet, vil bistå med kunnskap om konvensjonens bestemmelser både til publikum og til de som skal håndheve bestemmelsene. I dette arbeidet er en helt avhengig av bl.a. tollmyndighetene for en effektiv oppfølging av konvensjonen. Dette arbeidet skal også ses i lys av politiets og påtalemyndighetenes satsing på bekjempelse av miljøkriminalitet, og økede strafferammer for den type aktiviteter. En effektiv nasjonal oppfølging av konvensjonen er avhengig av at det foreligger en lett tilgjengelig referanse til de artene konvensjonen til enhver tid omfatter. Denne sjekklisten er derfor utviklet med tanke på både å hjelpe publikum med informasjon og til å dekke tollmyndighetenes behov for en lett tilgjengelig oversikt over bestemmelser og hvilke arter som omfattes av konvensjonen. Direktoratet oppfordrer til å ta kontakt, enten per telefon, telefaks eller per e-post, dersom det skulle oppstå behov for ytterligere informasjon om CITES bestemmelsene. Denne utgaven av CITES listene er revidert i henhold til de endringer for liste I og II som ble vedtatt ved den femtende partskonferansen i den Doha, Qatar mars Denne listen er gyldig fra 23. juni 2010 og til tre måneder etter neste partskonferanse i 2013, dvs. i ca. tre år framover. For liste III er artslisten oppdatert frem til For siste utgave av liste III vises til Ansvarlige for utformingen av denne norske utgaven av sjekklisten har vært rådgiver Sunniva Aagaard og seniorrådgiver Øystein R. Størkersen. Trondheim juni 2010 Janne Sollie Direktør 3

4 Euphorbia spp. (vortemelkfamilien), med noen spesifiserte unntak, er på liste II. Foto: Øystein Størkersen

5 Innholdsfortegnelse Brukerveiledning Washingtonkonvensjonen CITES-forskriften Forklaringer til CITES-listene Liste I og II (gyldig fra ) Liste III (oppdatert pr ) Pattedyr Fugler Krypdyr Amfibier Fisk Leddyr Insekter/invertebrater Bløtdyr Nesledyr Planter Norsk stikkordsregister Engelsk stikkordsregister Vitenskapelige navn stikkordsregister

6 Brukerveiledning Denne rapporten er den åttende siden første sjekkliste så dagens lys i I samråd med ansatte i tolletaten er det lagt vekt på å utvikle en mest mulig brukervennlig oversikt over hvilke arter CITES til enhver tid opprettholder restriksjoner vedrørende den internasjonale transport. Alfabetisk indeks Til denne utgaven er det inkludert indekser over hhv. norsk, engelsk og vitenskapelig (latinsk) navn for alle CITES artene. Alle tre indeksene vil gjøre det lettere å finne ut om arter er omfattet av konvensjonen eller ikke. I tillegg vil nettversjonen ( gi muligheter til å søke etter navn. Tilsvarende finnes søkemuligheter på CITES sine egne hjemmesider, jf. Tre lister og tre språk Det skal understrekes at alle oppslagsidene med tre kolonner med henholdsvis norsk navn, engelsk navn og vitenskapelig navn (dvs. latin), ikke er annet enn tre ulike språk og angir uansett hvilket språk at alle artene er omfattet av CITES. Under de vitenskapelige navnene er det i tillegg mulig å se hvilken liste (I, II eller III) artene hører hjemme på, foruten anvisninger til evt. tilleggsinformasjon (ved bruk av tekst, ulike tall og koder). Har man for eksempel et bjørneskinn foran seg, er det ikke nødvendig å finne ut mer enn at det under den norske kolonnen står bjørner for å vite at alle bjørner er omfattet av konvensjonen. For de som ønsker å gå videre kan en erfare at bjørner på vitenskapelig språk (latin) heter Ursidae spp. (der spp rett og slett står for species, som betyr alle arter). Vår hjemlige brunbjørn heter for øvrig Ursus arctos på latin. Har man for eksempel en flaggermus foran seg, leter man i indeksen etter flaggermus. Under flaggermus i sjekklisten vil man så finne hvilke arter og grupper med flaggermus som omfattes av CITES. Mange arter er på listene Vel 5000 dyrearter og plantearter omfattes nå av CITES bestemmelsene. På Liste I er det oppført i alt 900 arter (600 dyrearter og 300 plantearter). På Liste II er det ca dyrearter og ca plantearter. Et mindre antall arter er ført opp av noen medlemsland på Liste III. Nye navn, arters systematiske tilhørighet Navnsetting av artene er et fag som er i stadig utvikling. Det betyr at arter kan bli revurdert og med det endre sitt navn eller tilhørighet i systemet. Det kan medføre forvirring at for eksempel gaupe kan omtales å tilhøre både slekten Felis eller Lynx. Tilsvarende har isbjørn nylig blitt plassert i slekten Thalarctos (tidligere i Ursus som den i denne sjekklisten fortsatt er plassert som). Det er ikke mulig å være uttømmende på dette området i denne sjekklisten, for det må man søke annen litteratur. Som vanlig anmoder om at det tas kontakt med direktoratet ved tvilstilfeller. Selv om det i sjekklisten er anført at for eksempel alle kattedyr (familien Felidae) er omfattet av CITES, så vil det kunne oppstå problemer ved å bedømme om en art er et kattedyr eller ikke. For eksempel finner en i denne familien løve, tiger og gaupe. Denne type kunnskap kan en ikke forvente at alle skal ha, vi gjentar derfor at en i tvilstilfeller må ta kontakt med Direktoratet for naturforvaltning. Liste I arter nevnt med navn De fleste arter som omfattes av CITES liste I er i sjekklisten uttrykt med sitt fulle vitenskapelige navn, og i tillegg norsk og engelsk der slike navn eksisterer. Alle arter i en gruppe omfattes For mange arter som omfattes av liste II er det av plasshensyn ofte bare angitt slektsnavn eller familie navn. Dette viser at alle arter i den slekten eller familien er omfattet av CITES. Eksempler er alle arter apekatter All species of primates Primates spp angitt i sine respektive språk, dette for teller rett og slett at alle primater (eller ape katter) omfattes av CITES. Ser man i hvilken kolonne det vitenskapelige navnet står (se øverst på alle ark i sjekklisten), så vil en se at ordet Primates spp står under liste II! Ergo omfattes alle primater på liste II, dersom de altså ikke er nevnt med sitt fulle vitenskapelige navn på liste I. Slik kan en gå listen igjennom og finne at alle hvaler (Cetaceae spp), alle katter (Felidae spp), alle rovfugler (Falconiformes spp), alle papegøyer (Psittaciformes spp), alle landskilpadder (Testudinidae spp), alle krokodiller (Crocodylia spp), alle orkideer (Orchidaceae spp) osv. omfattes av konvensjonen (enten på liste I og da nevnt ved fullt artsnavn, eller på liste II). 6

7 Siden de ofte føres inn og ut av landet er følgende arter nevnt med fullt navn (selv om de inngår i samlebegrep som for eksempel bjørner som er på liste II): Brunbjørn, svartbjørn, isbjørn, puma og alle arter av gauper. Kontakt for hjelp Når det oppstår problemer med håndhevelsen, slik som identiteten til arter eller produkter, eller problemer med å forstå listene og bestemmelsene, ønsker vi at situasjonen avklares ved å kontakte Direktoratet for naturforvaltning (DN) tlf /faks eller mobil / utenom arbeidstid, eller at man benytter e-post (eks. postmottak@dirnat.no). Bilder kan også sendes per e-post eller MMS for raskere hjelp med identifisering. Bruk og innførsel av tradisjonell medisin er økende også i Norge. Mye av dette inneholder produkter fra planter og dyr som står på liste I eller II. Foto: Øystein Størkersen Pulver av bark fra Pygeum africanum (liste II). Brukes mot prostata besvær. Foto: Øystein Størkersen 7

8 Alle lemurer (Lemuridae spp.), med noen spesifiserte unntak, er på liste II. Foto: Øystein Størkersen

9 Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora - CITES Washingtonkonvensjonen Norsk tiltredelse Washingtonkonvensjonen ble lagt fram av FN for undertegning i Washington 3. mars 1973, etter en internasjonal konferanse om den internasjonale handel og transport med truete plante- og dyre arter. Norge undertegnet konvensjonen 23. desember 1974, og konvensjonen ble ratifisert og trådte i kraft for Norges del fra 19. mars 1976 ved kgl. res. samme dag. Jf. St. prp. nr. 126 ( ). Regulering av internasjonal handel og transport Konvensjonen regulerer den internasjonale handel og transport med truete arter av flora og fauna som står oppført på konvensjonslistene ved et system av tillatelser og sertifikater, som kan utstedes når visse betingelser er oppfylt. Tillatelsene skal følge forsendelsene og fremlegges for tollmyndighetene ved innførsel. Tre ulike lister CITES lister dyre- og plantearter på tre forskjellige lister, som angir ulik grad av restriksjoner for internasjonal handel og transport med disse artene. For alle CITES arter og deres produkter gjelder det et ufravikelig krav om at det ved eksport eller import skal kunne fremlegges CITES eksporttillatelser i original, jf. likevel noen unntak for bl.a. personlige effekter. Liste I inkluderer arter som trues av utryddelse, der det er nødvendig med streng regulering av internasjonal handel med ville eksemplarer og som derfor bare kan tillates i spesielle tilfeller. Import/ eksport av artene på liste I skal følges av to CITES tillatelser uansett opprinnelse. En skal være utstedt av eksportlandet og en av importlandet. Liste II arter er ikke nødvendigvis truet av utryddelse nå, men kan bli det dersom den internasjonale handel ikke reguleres. Liste II inneholder også arter som til forveksling ligner på truete arter, dette for å lette kontrollen. For arter på liste II gjelder det et krav om at forsendelsen skal følges av en CITES eksporttillatelse fra avsenderlandet ved innførsel til Norge. For noen land (jf spesielt EU) gjelder det også krav om importtillatelse for liste II arter. Liste III omfatter arter som noen land (landets navn angitt i parentes) finner nødvendig å regulere handelen med, og der samarbeide med andre parter til konvensjonen er nødvendig for å hindre eller begrense bruken av disse artene. Det er tilstrekkelig med et såkalt opprinnelsesbevis for import til Norge av arter på liste III fra de land som har listet aktuelle arter. Likevel er det nesten uten unntak at slike forsendelser følges av en regulær CITES eksporttillatelse, slik som for arter på liste II. Innførsel av produkter fra arter på liste III som faller inn under begrepet personlig effekt (se norsk CITES forskrift) fra andre land enn det land som har listet arten kan skje uten særskilt tillatelse eller opp rinnelsesbevis. Partene kan tilføye nye arter på liste III når de selv ønsker det. Oppdatering avliste III skjer derfor kontinuerlig og nyeste utgave kan ses på Også produkter omfattes Både levende og døde eksemplarer av flora og fauna, og produkter av disse omfattes av CITES bestemmelsene. Eksempler på slike produkter er pressete planter; frø; utskåret elfenben av elfenben og hvalross som for eksempel smykker, pyntegjenstander, pianotangenter, innfelt elfenben i musikk instrumenter, møbler o.l.; treplanker og trefigurer laget av CITES listete treslag; næringsmidler, bjørnegalle preparater, preparater og medisiner laget av CITES arter som for eksempel tiger og urteplanter; fuglefjær brukt som pynt på jakker og luer, bilder laget av fuglefjær, utstoppede fugler og fugleegg av CITES arter; sportsfiskefluer laget med fuglefjær av CITES arter; hele skinn av rovdyr, elefant osv. eller deler av skinn som for eksempel i pelsluer, pels jakker, bånd av krokodilleskinn på hatter o.l. både helt eller delvis laget med CITES arter; klokkereimer, belter, sko, vesker o.l. av varan-, kvelerslange- eller krokodilleskinn; ull fra f.eks. vikunja, osv. Listen 9

10 over mulige produkter fra CITES arter er egentlig uendelig! Det er også viktig å merke seg at CITES bestemmelsene også gjelder for CITES listede arter eller deres produkter med opprinnelse fra oppdrett eller for eksempel at det er gamle gjenstander. Tollmyndighetene kontrollerer Import Norske tollmyndigheter skal påse at relevante CITES tillatelser medfølger ved enhver import av CITES arter og deres produkter til Norge. Etter kontroll av CITES dokument, og kontroll av samsvar mellom dokument og vare, og gyldighet vedrørende dato, skal original CITES tillatelse påstemples tollstedets navn og innførselsdato angis (se evt. egen rubrikk nederst). Deretter sendes original direkte fra tollstedet til Direktoratet for naturforvaltning, kopi eller evt. gjenpart (rives av) utleveres til importør. Inndragning av originaler er viktig for å unngå misbruk. Dersom det er tvil om dokumenter eller om arter og deres produkter omfattes av CITES bestemmelsene oppfordres til at det tas kontakt med DN for å avklare situasjonen. Eksport Fra og med 2002 innførte DN et nytt skjema for CITES eksporttillatelse (det samme skjema anvendes også for importtillatelse) og som avløste det forrige fra Original norsk CITES eksporttillatelse består av en hvit framside med CITES sikkerhetsmerke (et frimerke), påstemplet og signert av Direktoratet for naturforvaltning. Videre følger det med en gjenpart med blått merke øverst til høyre og en gjenpart med rødt merke til høyre. Ved eksport skal norsk tollmyndighet kontrollere skjemaet og at det er samsvar mellom tillatelsen og varen(e) som eksporteres. Etter påstempling og angivelse av dato for eksport på original og gjenparter (i egen rubrikk nederst), skal rød gjenpart adskilles og returneres av tollstedet til Direktoratet for naturforvaltning, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Rød gjenpart benytter direktoratet for å kontrollere at tillatelsen er benyttet. Det er viktig å merke at de fleste land i verden nå kan avvise import av CITES produkter og arter når CITES eksporttillatelsen ikke er datert og stemplet av norsk tollmyndighet ved utførsel. Original og blå gjenpart (mottakers eksemplar) skal etter kontroll følge forsendelsen frem til mottakerlandets tollmyndigheter. Bestemmelser i andre land kan være forskjellige Det enkelte medlemsland til CITES kan innføre strengere bestemmelser enn det konvensjonen selv angir. Slik er det f.eks. i USA og innen EU-området satt krav til at det ved enhver forsendelse av CITES listete arter skal med følge en tillatelse både fra eksportlandet og fra importlandet (slik det allerede praktiseres for arter på Liste I). Land som India og Kina har for eksempel innført forbud mot eksport av CITES arter og deres produkter når disse er samlet inn i naturen. Partene skal også gjennomføre en vurdering av om handel med arter og deres produkter vil være til skade for arten eller ikke (såkalt non-detriment finding ). Betingelser for utstedelse av CITES tillatelser Betingelser for utstedelse av tillatelser og sertifikater berører spørsmål om hvorvidt handel eller ikke vil være til skade for artens overlevelse, den lovlige besittelse av artene, betingelsene for transport av levende arter, for Liste I arter også om importøren har godkjent oppbevaringssted og utstyr til å ta vare på levende arter. Import av Liste I arter med opprinnelse fra naturen skal ikke tillates dersom det skjer i kommersiell sammenheng. Det er verdt å merke at CITES ikke skiller mellom nye og for eksempel svært gamle eksemplarer, avl fra fangenskap eller opprinnelse fra naturen, osv. Krav om CITES tillatelser ved eksport eller import gjelder derfor uavkortet alle CITES arter og deres kjennelige produkter (jf. likevel unntak for personlige effekter). Ved søknader om import eller eksport vil det derfor ved behandlingen bli lagt vekt på om individene eller produktene stammer fra naturen, eller for eksempel fra avl i fangenskap, om det er gamle produkter (før konvensjonen i 1975) eller nyere. Der det kan dokumenteres gamle eksem plarer vil det vanligvis være uproblematisk å innvilge søknader om import eller eksport. 10

11 Søknadsskjema Fra og med 1997 har Direktoratet for naturforvaltning innført et eget søknadsskjema for alle søknader om CITES eksport og import tillatelser. Skjema kan fås tilsendt ved henvendelse til direktoratet, eller det kan lastes ned fra DNs nettsted ( Import av kunstig formerte Liste II planter For CITES plantearter som er kunstig formert i følgende land: Belgia, Danmark, Canada, Tyskland, Italia, Luxembourg, Nederland, Sør-Korea, Singapore, Sverige og Sveits, kan import til Norge skje med såkalte plantesunnhetssertifikat ( phytosanitary certificate ). Dette gir rom for en forenklet behandling av søknad om eksport fra disse landene, og erstatter vanlige CITES eksporttillatelser ved import til Norge av kunstig formerte plantearter. Ved import fra andre land av tilsvarende kunstig formerte planter gjelder det som vanlig krav om CITES eksporttillatelse (se i sjekklisten under artene for evt. ytterligere lettelser). I tvilstilfeller bør en ta kontakt med Direktoratet for naturforvaltning. Årlig rapportering En viktig del av konvensjonen og arbeidsområdet for CITES myndighetene er å følge omfanget av handelen med CITES listete arter, og å ta i bruk passende tiltak for å begrense utstedelse av eksporttillatelser når det er nødvendig for å opprettholde bestandene i deres leveområder på et slikt nivå at det naturlige økosystem opprettholdes, og å opprettholde bestander godt over det nivå som gjør at de kan unngå å bli vurdert for liste I. DN utarbeider derfor på bakgrunn av mottatte CITES tillatelser fra tollstedene en årlig rapport over handel og transport til og fra Norge med CITES listete arter. Denne rapporten inngår i en verdensomspennende database over verdenshandelen med CITES arter. Det foretas også en sammenlignende kontroll mot andre land av import og eksport til/fra Norge. Medlemsland/ikke-medlemsland De fleste land i verden er nå tilsluttet CITES, men fortsatt finnes det noen land som står utenfor. Handel og transport med CITES listete arter fra land utenfor skal i utgangspunktet behandles strengere enn for medlemslandene. Noen land som ikke er medlemmer har likevel fått godkjent myndighet som kan utstede dokumenter som godtas på lik linje med vanlige CITES dokumenter. Import til Norge av CITES listete arter/produkter fra alle andre land skal ikke foregå uten tillatelse fra DN. Håndtering av beslaglagte CITES eksemplarer og produkter Import av CITES eksemplarer og produkter som ikke følges av påkrevd CITES tillatelse (evt. norsk importtillatelse for liste I arter), skal uansett holdes tilbake ved tollstedet. DN skal kontaktes for avklaring av videre håndtering. Utlevering av eksemplarer og produkter til mottaker kan i slike tilfeller kun skje etter skriftlig avklaring fra Direktoratet for naturforvaltning. I brev av til Toll- og avgifts-direktoratet og Justisdepartementet har Direktoratet for naturforvaltning gitt nærmere orientering om håndtering av slike eksemplarer og produkter både i forhold til CITES bestemmelsene og i forhold til annet lovverk (for eksempel viltloven og dyrevernloven). Hjemmelsgrunnlag CITES bestemmelsene ble i Norge tidligere håndhevet med grunnlag i de generelle bestemmelsene som regulerer import og eksport av varer til/fra Norge. Midlertidig lov av om innførselsregulering og utførselsregulering ble den erstattet av Lov om innførsle- og utførsleregulering, jf. Ot. Prp. Nr. 68 ( ) og Besl. O. Nr. 43, jf. Forskrift om gjennomføring av innførselsreguleringen ( 1a) og Forskrift om gjennomføring av utførselsregulering ( 1a) av Loven av 1997 var deretter hovedgrunnlaget for håndhevelse av CITES bestemmelsene i Norge. Ny norsk CITES forskrift En egen norsk forskrift for CITES ble vedtatt ved kgl. res. Den Forskriften trådte i kraft fra Det vises til brev av fra Direktoratet for naturforvaltning til bl.a. toll- og politimyndighetene om bruk av forskriften, spesielt hva angår unntak fra bestemmelsene vedrørende personlige effekter. Unntak og særskilte bestemmelser for reisende Resolusjon 13.7 (rev CoP14) er det siste vedtak som Partene har gjort vedrørende unntak fra CITES bestemmelsene for personlig reisegods etc. av produkter fra CITES arter ervervet utenfor fast bostedsland. 11

12 Partene har vedtatt at definisjon av personlig eller husholdnings effekter (jf artikkel VII, punkt 3) som betyr at eksemplarene er: 1. Personlig eid eller i besittelse for ikke-kommersielle formål; og 2. lovlig ervervet; og 3. på import- eller eksporttidspunktet enten: a) del av personlig reisegods (enten båret av person eller i reisegods); eller b) del av en husholdnings flyttegods Unntak for produkter av liste II arter som personlig reisegods Partene tilrår at man ikke forlanger CITES eksport eller importtillatelse for personlige effekter eller husholdnings effekter, deler eller produkter av liste II arter for følgende arter med angitte begrensninger når disse tas med som reisegods eller som flyttegods. Fra gjelder for ikke-kommersielle formål følgende unntak for innførsel til Norge eller utførsel ved reisende (personer over 12 år), der annen transport som postpakker eller lignende ikke har samme unntak: 1. Kaviar fra stør (russisk kaviar, Acipenseriformes spp.) inntil 125 gram per person 2. Regnpinner (rain sticks, Cactaceae spp.) laget av kaktus-stammer inntil 3 pinner per person 3. Krokodilleprodukter inntil 4 gjenstander per person (men ikke hele skinn eller utstoppede eksemplarer) 4. Dronningkonkylie (Strombus gigas) inntil 3 eksemplarer per person 5. Sjøhester Hippocampus spp. inntil 4 eksemplarer per person 6. Skall av kjempemusling (Tridacnidae spp.) inntil 3 eksemplarer per person, hvert eksemplar enten hele skjell eller 2 deler som passer sammen, men ikke samlet over 3 kg per person 7. Døde steinkoraller inntil ½ kg per person 8. Inntil 25 stilker kunstig formerte snittblomster av orkideer av Cymbidium, Dendrobium, Phalaenopsis og Vanda 12

13 Alle kameleoner (Chamaeleonidae), med noen spesifiserte unntak, er på liste II. Foto: Øystein Størkersen Alle orkideer (Orchidaceae), med noen spesifiserte unntak, er på liste II. Foto: Sunniva Aagaard

14 Forskrift til gjennomføring av konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truete arter av vill fauna og flora (CITES). Fastsatt ved kgl.res 15. november 2002 med hjemmel i lov av 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering 1 og 3, lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 26 nr. 9, lov av 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) 26 annet ledd, lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4, samt lov av 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen 2. Fremmet av Utenriksdepartementet. Kapittel I. Formål og virkeområde 1. Formål Formålet med denne forskriften er å begrense de skadevirkninger internasjonal handel kan ha for den fortsatte eksistens av dyre- og plantearter som er eller kan bli truet av utryddelse. 2. Virkeområde Forskriften gjelder innførsel, utførsel og reutførsel av dyre- og plantearter som er oppført på forskriftens liste I, II og III, mellom Norge - herunder Svalbard og Jan Mayen - og andre stater, og mellom Svalbard og det norske fastland. Forskriften omfatter følgende eksemplarer: 1. Alle individer, levende eller døde, av de nevnte arter. 2. Deler og produkter av disse arter. Forskriften kommer i tillegg til andre lover og forskrifter som regulerer innførsel, utførsel og omsetning. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser 3. Generelt Ved innførsel, utførsel eller reutførsel av eksemplarer av arter som omfattes av denne forskriften kreves særskilt tillatelse etter bestemmelsene i dette kapittel, hvis ikke annet fremgår av unntakene nevnt i kapittel III. 4. Utførsel Utførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste I er forbudt. Utførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste II og liste III kan tillates når følgende vilkår er oppfylt: a) Utførsel må ikke bringe artens fortsatte eksistens i fare b) Det enkelte eksemplar må være ervervet i samsvar med lovgivningen til beskyttelse av flora og fauna c) Forsendelsen/frakten av levende individer må foregå på en måte som ikke skader eller påfører individet unødig lidelse. Tillatelse etter annet ledd gis i samsvar med Innførsel Innførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste I er forbudt. Innførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste II er tillatt når utførselslisens/ reut førselslisens fra utførselsstaten blir fremlagt og denne er utstedt i henhold til konvensjonens bestemmelser. Innførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste III er tillatt når opprinnelsesbevis kan fremlegges. Ved innførsel fra en stat som har oppført vedkommende art i liste III skal også utførselslisens fra vedkommende stat fremlegges. Innførselen kontrolleres av tollmyndighet, på Svalbard av Sysselmannen, som skal oversende Direktoratet for naturforvaltning den fremlagte dokumentasjon for all innførsel av eksemplarer omfattet av forskriftens liste II og III. 6. Reutførsel Med reutførsel menes utførsel av ethvert eksemplar som tidligere er blitt innført til landet. Reutførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste I er forbudt. Reutførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste II kan tillates når følgende vilkår er oppfylt: a) Utførsels-/reutførselslisens fra den stat eksemplaret tidligere ble utført fra må fremlegges 14

15 b) Forsendelsen/frakten av levende individer må foregå på en måte som ikke skader eller påfører individet unødig lidelse. Reutførsel av eksemplarer av arter oppført på forskriftens liste III kan tillates når vilkårene i tredje ledd bokstav b er oppfylt. I tillegg kreves fremleggelse av opprinnelsesbevis. Dersom eksemplaret tidligere har vært utført fra en stat som har oppført vedkommende art i konvensjonens liste III, kreves fremleggelse av utførsels-/reutførselslisens. Tillatelse etter tredje og fjerde ledd gis i samsvar med Dyrkede planter, dyr født i fangenskap og eksemplarer som er pre-konvensjon Uten hensyn til de øvrige bestemmelsene i dette kapittel kan Direktoratet for naturforvaltning gi tillatelse til utførsel, innførsel og reutførsel av eksemplarer som er omfattet av denne forskrift, dersom søkeren kan dokumentere at: 1) Dyret er født i fangenskap. 2) Planten er dyrket frem. 3) Eksemplaret er pre-konvensjon. Dersom et eksemplar av en art oppført i liste I enten er oppdrettet eller dyrket frem i omsetningsøyemed, skal regelverket for arter omfattet av liste II gjelde. 8. Vilkår i tillatelse og tillatelsens utforming - lisenser I tillatelse etter 4 annet ledd, 6 tredje eller fjerde ledd og 7 første ledd, kan det settes vilkår som anses nødvendig for å gjennomføre forskriftens formål, herunder krav om merking av det enkelte eksemplar. Tillatelser som nevnt i første ledd, gis i form av en lisens som utstedes av Direktoratet for naturforvaltning. Lisens skal kreves for hver forsendelse av eksemplarer. Det kan kreves lisens for hvert eksemplar av en forsendelse med flere eksemplarer. Lisensen skal fremlegges for tollmyndighet, på Svalbard for Sysselmannen og på Jan Mayen for Politimesteren i Salten. Hver lisens skal inneholde tittelen på konven sjonen, navnet på og stempelet til det utstedende forvaltningsorgan, et kontrollnummer gitt av forvaltningsorganet og gyldighetsdato. Lisensen skal også inneholde en oversikt over hvilke arter forsendelsen omfatter og hvilke lister den enkelte art er oppført på. Alle kopier av en lisens skal tydelig merkes som kopier og kan ikke brukes i stedet for originalen. 9. Stater som ikke er part i CITES Ved innførsel fra stat eller ved utførsel/reutførsel til stat som ikke er part i CITES, kan Direktoratet for naturforvaltning godta betryggende dokumentasjon fra myndighetene i denne stat istedenfor lisenser utstedt i henhold til CITES bestemmelser. Kapittel III. Unntak 10. Transitt Bestemmelsene i kapittel II gjelder ikke varer som i direkte transitt er under tollmyndighetens, på Svalbard under Sysselmannens, kontroll. Adressat og bestemmelsesstat må være uendret i forhold til hva som er oppgitt ved utklarering av varene fra utførselsstaten. 11. Lån, bytte o.l. mellom vitenskapelige institusjoner Bestemmelsene i kapittel II gjelder ikke for ikkekommersielle utlån, gaver eller bytte av herbarieeksemplarer, andre preserverte, tørkede eller innfelte museumseksemplarer og levende dyre- og plantemateriale, mellom norske vitenskapelige institusjoner godkjent av Direktoratet for naturforvaltning og registrerte vitenskapelige institusjoner i andre stater. Forsendelsen/eksemplaret må bære en etikett utstedt eller godkjent av forvaltningsmyndigheten i den enkelte stat. Direktoratet for naturforvaltning kan fastsette forskrift om rapportering for slike forsendelser. 12. Personlige effekter Følgende personlige effekter er unntatt fra bestemmelsene i kapittel II: 1) Effekter av arter oppført på forskriftens liste I og II, som medtas til Norge av en person fast bosatt utenfor Norge, og som er anskaffet i vedkommendes hjemland. Effekten må gjenutføres ved tilbakereisen og forevises for tollmyndighet eller Sysselmannen på Svalbard ved inn- og utreise. 2) Effekter av arter på liste II, som innføres av en person fast bosatt i Norge, dersom dokumentasjon forevises tollmyndighetene eller Sysselmannen om at gjenstanden ikke stammer fra dyr eller planter som ble fjernet fra sitt naturlige miljø. 3) Effekter av arter oppført på liste III, når slike effekter innføres fra andre stater enn den stat som har ført arten opp på liste III. 15

16 Unntaket i første ledd gjelder ikke levende dyr og planter. 13. Dispensasjon Direktoratet for naturforvaltning kan, når særlige grunner foreligger, dispensere fra bestemmelsene i forskriften. I dispensasjonen kan det settes vilkår som anses nødvendige for å gjennomføre forskriftens og CITES formål. Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser 14. Merking Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift gi regler om etterfølgende merking som vilkår for innførsel av eksemplarer som omfattes av denne forskriften. 15. Kontrollbestemmelser Tollmyndighetene fører kontroll med at denne forskriften blir overholdt. På Svalbard føres kontrollen av Sysselmannen. På Jan Mayen føres kontrollen av Politimesteren i Salten eller den han bemyndiger. 16. Ivaretakelse av levende eksemplarer - hjemsendelse Dersom innførsel av et eksemplar som allerede befinner seg her i landet ikke tillates, skal Direktoratet for naturforvaltning, om nødvendig, sørge for at eksemplaret blir tatt vare på. Kostnadene ved slik ivaretakelse og eventuell hjemsendelse kan kreves dekket av eieren. Levende individer kan forlanges returnert av forvaltningsmyndigheten i utførselsstaten. Kostnadene med en slik forsendelse dekkes av utførselsstaten. Forsendelsen må foregå på en måte som ikke skader eller påfører individet unødig lidelse. 17. Klage Miljøverndepartementet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av Direktoratet for naturforvaltning etter denne forskriften. 18. Straff Overtredelse av forskriften eller vedtak gitt i medhold av forskriften er straffbart etter disse lover: For levende eller dødt vilt og egg av eller produkter av disse, lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 56. For andre arter eller produkter av disse, lov av 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering 4. For utførsel eller innførsel mellom utlandet og Svalbard, lov av 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard 99 og lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4 annet ledd. For utførsel eller innførsel mellom Norge og Jan Mayen, lov av 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen 2 annet ledd. 19. Endringer i forskriftens liste Direktoratet for naturforvaltning vedtar endringer i listene i samsvar med Norges forpliktelser i henhold til CITES. 20. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme dato oppheves forskrift av 10. januar 1989 nr. 52 til gjennomføring av den alminnelige utførselsregulering 1a, og forskrift av 18. august 1998 nr. 818 om gjennomføring av innførselsreguleringen 1a. 16

17 Forklaringer til CITES - listene Liste I og II (gyldig fra ) Liste III (oppdatert pr ) 1. Artene i tabellene angis enten ved a) fullt artsnavn for en art, eller b) gruppenavn som omfatter alle artene i artsgruppen. 2. Forkortelsen spp. (species) angir alle artene i en artsgruppe. 3. Andre referanser til artsgrupper annet enn arter gis bare for informasjon eller klassifikasjon (dvs. at det er ikke fremhevede artsgrupper (jf. fet skrift) som er oppført på CITES, men bare de arter og artsgrupper som er skrevet inn med normal skrift og i kursiv). 4. Følgende forkortelser er anvendt for planter under artsnivå: a) ssp (subspecies) anvendes for å angi underart; og b) var(s). (varieties) anvendes for å omtale varietet(er); 5. Siden ingen av artene av FLORA inkludert i Liste I er annotert med hensyn på at hybrider skal behandles i tråd med bestemmelsene i Artikkel III, innebærer det at kunstig formerte hybrider fra en eller flere av disse artene kan sendes internasjonalt med et sertifikat for kunstig formering, og at frø og pollen, snittblomster, frøplanter eller vevskulturer ervervet in vitro, i fast eller flytende media, transportert i sterile beholdere av disse hybridene er unntatt fra bestemmelsene. 6. Navnene til de land plassert i parentes ved et artsnavn i Liste III er de land som har bedt om at arten skal plasseres på Liste III. 7. Når en art er oppført på en av listene, er også alle deler og produkter fra denne arten om fattet av den samme listeplassering, med mindre det er tilføyd en annotasjon som indikerer at bare bestemte deler eller produkter er om fattet. Symbolet # fulgt av et tall plassert ved et artsnavn plassert i Liste II eller III refererer seg til en fotnote som indikerer de deler eller produkter som anses som eksemplarer omfattet av bestemmelsene i konvensjonen, i tråd med Artikkel I, paragraf (b), subparagraf (iii). 17

18 WASHINGTONKONVENSJONEN - CITES NORSK ENGELSK LISTE I LISTE II LISTE III PATTEDYR MAMMALS MAMMALIA PARTÅEDE HOVDYR EVEN-TOED UNGULATES ARTIODACTYLA Prærieantiloper Pronghorns Antilocapridae Prærieantilope Mexican pronghorn Antilocapra americana (Bare bestanden i Mexico) Kvegfamilien Antelopes, cattle, goats, sheep Bovidae Addax Addax Addax nasomaculatus Mankesau Barbary sheep Ammotragus lervia Hjorteantilope Blackbuck Antilope cervicapra (Nepal) Amerikabison (skogbison) Wood bison Bison bison athabascae Gaurfe Gaur (Indian bison) Bos gaurus (unntatt domestisert form Bos frontalis) Jakfe Wild yak Bos mutus (unntatt domestisert form Bos grunniens) Koupreyfe Kouprey Bos sauveli Vannbøffel Wild Asiatic buffalo Bubalus arnee (Nepal) (unntatt domestisert form Bubalus bubalis) Anoabøffel Lowland anoa Bubalus depressicornis Mindorobøffel Tamarou Bubalus mindorensis Fjellanoabøffel Mountain anoa Bubalus quarlesi Takin Takin Budorcas taxicolor Skruegeit Markhor Capra falconeri Chinese serow Capricornis milneedwardsii Red serow Capricornis rubidus Sumatran serow Capricornis sumatraensis Himalayan serow Capricornis thar Brooke s duiker Cephalophus brookei Svartryggdykkerantilope Bay duiker Cephalophus dorsalis Jentinkdykkerantilope Jentink s duiker Cephalophus jentinki Ogilbyidykkerantilope Ogilby s duiker Cephalophus ogilbyi Gulryggdykkerantilope Yellow-backed duiker Cephalophus silvicultor Blåryggdykkerantilope Banded/Zebra duiker Cephalophus zebra 18

19 Dorcasantilope (ua) Bontebok/Blesbok Damaliscus p.pygargus Atlasgaselle Cuvier s gazelle Gazella cuvieri Dorcas gazelle Gazella dorcas (Tunisia, Algerie) Hvitgaselle Slender-horned gazelle Gazella leptoceros Stor sabelantilope (ua) Giant sable antelope Hippotragus niger variani Art av vannbukk Lechwe Kobus leche Goralgeit Red goral Naemorhedus baileyi Kinesisk goralgeit Long-tailed goral Naemorhedus caudatus Himalayan goral Naemorhedus goral Chinese goral Naemorhedus griseus Damagaselle Dama gazelle Nanger dama Oryxantilope Scimitar-horned oryx Oryx dammah Arabiaoryx Arabian oryx Oryx leucoryx Argalisau Argali (Asian Wild sheep) Ovis ammon (unntatt underarter oppført på liste I) Argalisau (ua) Tibetian argali Ovis ammon hodgsonii Argalisau (ua) Kara Tau argali Ovis ammon nigrimontana Tykkhornsau Big-horn sheep Ovis canadensis (bare bestanden i Mexico) Kypros mufflonsau Cyprus mouflon Ovis orientalis ophion Urial Urial Ovis vignei (unntatt underart oppført på liste I) Kashmirmufflonsau Ladakh Urial Ovis vignei vignei Tibetantilope Tibetian antelope/ciru Pantholops hodgsonii Blue duiker Philantomba monticola Vuquangokse Vu Quang Ox/Siola Pseudoryx nghetinhensis Firehornantilope Abruzzo chamois Rupicapra pyrenaica ornata Mongol saigaantilope Mongolian saiga Saiga borealis Steppe saigaantilope Steppe saiga Saiga tatarica Gemse Four-horned antelope Tetracerus quadricornis (Nepal) Kamelfamilien Guanaco, vicuna Camelidae Guanako Guanaco Lama lama guanicoe Vikunja Vicuña Vicugna vicugna (Unntatt bestandene i Argentina, Bolivia og Chile som er oppført på liste II) 19

20 Vicugna vicugna (bare bestandene i Argentina 1, Bolivia 2, Chile 3 og Peru 4 ) 1 Bestandene i Argentina (oppført på liste II): Med hensikt på å tillate internasjonal handel med ull fra levende vikunja, i stoff og i produkter og andre håndarbeidsprodukter. Baksiden av stoffet må være påført logotype vedtatt av utbredelseslandene for arten, som er parter til Convenio para la Consevacion y Manejo de la Vicuna, og ordene VICUNA-ARGENTINA. Andre produkter må ha et merke med logotype og ordene VICUNA-ARGENTINA-ARTESANIA. Alle andre eksemplarer er omfattet av liste I og handel med de reguleres i tråd med det. 2 Bestandene i Bolivia (oppført på liste II): Med hensikt på å tillate internasjonal handel med ull fra levende vikunja, i stoff og i produkter, inkludert luksushåndarbeidsprodukter og strikkede artikler. Baksiden av stoffet må være påført logotype vedtatt av utbredelseslandene for arten, som er parter til Convenio para la Consevacion y Manejo de la Vicuna, og ordene VICUNA-BOLIVIA. Andre produkter må ha et merke med logotype og ordene VICUNA-BOLIVIA-ARTESANIA. Alle andre eksemplarer er omfattet av liste I og handel med de reguleres i tråd med det. 3 Bestandene i Chile (oppført på liste II): Med hensikt på å tillate internasjonal handel med ull fra levende vikunja, i stoff og i produkter, inkludert luksushåndarbeidsprodukter og strikkede artikler. Baksiden av stoffet må være påført logotype vedtatt av utbredelseslandene for arten, som er parter til Convenio para la Consevacion y Manejo de la Vicuna, og ordene VICUNA-CHILE. Andre produkter må ha et merke med logotype og ordene VICUNA-CHILE-ARTESANIA. Alle andre eksemplarer er omfattet av liste I og handel med de reguleres i tråd med det. 4 Bestandene i Peru (oppført på liste II): Med hensikt på å tillate internasjonal handel med ull fra levende vikunja og det lager som eksisterte ved det niende parrtsmøte til konvensjonen (november 1994) med 3249kg ull, og med stoff og i produkter, inkludert luksushåndarbeidsprodukter og strikkede artikler. Baksiden av stoffet må være påført logotype vedtatt av utbredelseslandene for arten, som er parter til Convenio para la Consevacion y Manejo de la Vicuna, og ordene VICUNA-PERU. Andre produkter må ha et merke med logotype og ordene VICUNA-PERU-ARTESANIA. Alle andre eksemplarer er omfattet av liste I og handel med de reguleres i tråd med det. 20

21 Hjortefamilien Deer, guemals, muntjacs, pudus Cervidae Calamia svinehjort Calamian hog deer Axis calamianensis Bawean svinehjort Bawean hog deer Axis kuhlii Ganges svinehjort Indochina hog deer Axis porcinus annamiticus Sumphjort Marsh deer Blastocerus dichotomus Baktrisk hjort (ua) Bactrian red deer Cervus elaphus bactrianus Berberhjort (ua) Barbary red deer Cervus elaphus barbarus (Tunisia, Algeria) Kashmirhjort (ua) Kashmir red deer/hangul Cervus elaphus hanglu Persian fallow deer Dama dama mesopotamica Huemul deer Hippocamelus spp. Rød spydhjort (ua) Red brocket deer Mazama temama cerasina (Guatemala) Svartmuntjak Black muntjac Muntiacus crinifrons Kjempemuntjak Giant muntjac Muntiacus vuquangensis Hvthalehjort ua Guatemalan white-tailed deer Odocoileus virgianianus mayensis (Guatemala) Pampashjort Pampas deer Ozotoceros bezoarticus Nordpuduhjort Northern pudu Pudu mephistophiles Sørpuduhjort Southern pudu Pudu puda Barasingha Schomburgk s deer Rucervus duvaucelii Eld s deer Rucervus eldii Flodhestfamilien Hippoptamuses Hippotamidae Dvergflodhest Pygmy hippopotamus Hexaprotodon liberiensis Flodhest Hippopotamus Hippopotamus amphibius Moskushjortfamilien Musk deer Moschidae Alle arter moskushjort All species musk deer Moschus spp. (bare bestanden i Afghanistan, Bhutan, India, Myanmar, Nepal og Pakistan, alle andre bestander er omfattet av liste II) 21

22 Alle arter moskushjort All species musk deer Moschus spp. unntatt bestandene i Afghanistan, Bhutan, India, Myanmar, Nepal og Pakistan, som omfattes av liste I) Svinfamilien Babirusa, pygmy hog Suidae Hjortesvin Buru-babirusa Babyrousa babyrussa Sørsulawesisk hjortesvin Bola Batu babirusa Babyrousa bolabatuensis Nordsulawesisk hjortesvin Sulawesi babirusa Babyrousa celebensis Malenge hjortesvin Malenge babirusa Babyrousa togeanensis Dvergsvin Pygmy hog Sus salvelinus Navlesvinfamilien Peccaries Tayassuidae Alle arter navlesvin All species peccary Tayassuidae spp. (unntatt artene omfattet av liste I og bestandene av Pecari tajacu i Mexico og USA, som ikke er oppført i listene) Waglernavlesvin Chacoan peccary Catagonus wagneri ROVDYR CARNIVORES CARNIVORA Red panda Ailuridae Kattebjørn Red panda Ailurus fulgens Hundefamlien Bush dog, foxes, wolves Canidae Golden jackal Canis aureus (India) Ulv Grey wolf Canis lupus (bare bestandene i Bhutan, India, Nepal og Pakistan, alle andre bestander er omfattet av liste II. Den domestiserte formen, Canis lupus familiaris, og dingo, Canis lupus dingo, omfattes ikke av konvensjonen). Ulv Grey wolf Canis lupus (unntatt bestandene i Bhutan, India, Nepal og Pakistan, som er oppført på liste I. Den domestiserte formen, Canis lupus familiaris, og dingo, Canis lupus dingo, omfattes ikke av konvensjonen). Krabberev Crab-eating fox Cerdocyon thous Mankeulv Maned wolf Chrysocyon brachyurus Dholehund Asiatic wild dog/dhole Cuon alpinus 22

23 Andesrev Andean wolf/culpeo Lycalopex culpaeus Darwins rev Darwin s fox Lycalopex fulvipes Argentinarev South American grey fox Lycalopex griseus Pampasrev Pampas fox Lycalopex gymnocercus Skoghund Bush dog Speothos venaticus Bengalrev Bengal fox Vulpes bengalensis (India) Blandfordrev Blanford s fox/corsac Vulpes cana Rødrev (ua) Red fox Vulpes vulpes griffithi (India) Rødrev (ua) Red fox Vulpes vulpes montana (India) Rødrev (ua) Red fox Vulpes vulpes pusilla (India) Fennek (ørkenrev) Fennec fox Vulpes zerda Fossa, falanouc, Malagasy civet Eupleridae Fossa Fossa Cryptoprocta ferox Maursivett Falanouc Eupleres goudotii Madagaskarsivett Malagasy civet Fossa fossana Kattefamilien Cats Felidae Alle arter kattedyr All species cats Felidae spp. (unntatt artene oppført på liste I. Eksemplarer av domestiserte former omfattes ikke av konvensjonen) Gepard Cheetah Acinonyx jubatus (årlige eksportkvoter for levende eksemplarer og jakttrofeer er gitt som følger: Botswana 5, Namibia 150, Zimbabwe 50. Handel med slike eksemplarer er underlagt bestemmelsene i konvensjonens Artikkel III) Ørkengaupe Asian caracal Caracal caracal (bare bestanden i Asia, alle andre bestander er oppført på liste II) Asiagulkatt Asiatic golden cat Catopuma temminckii Svartfotkatt Black-footed cat Felis nigripes Geoffroy s cat Leopardus geoffroyi Fjellkatt Andean cat Leopardus jacobitus Ozelot Ocelot Leopardus pardalis Tigerkatt Little spotted cat /Oncilla Leoparus tigrinus 23