Forsterkning av 66 kv regionalnett på Stord og Tysnes Ny 66 (132) kv kraftledning Langeland - Stord

Transkript

1 Forsterkning av 66 kv regionalnett på Stord og Tysnes Ny 66 (132) kv kraftledning Langeland - Stord SØKNAD OM ANLEGGSKONSESJON, EKSPROPRIASJONSTILLATELSE OG FORHÅNDSTILTREDELSE Utarbeidet februar 2018 av JØSOK PROSJEKT AS

2

3 Sammendrag Haugaland Kraft Nett AS (HKN) legger med dette frem søknad om anleggskonsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for følgende: Ny 132 kv forbindelse fra Langeland til Stord transformatorstasjon. o 12,17 13,04 km enkelkursledning bygget med komposittstolper fra Stord til Langenuen i Stord kommune. Endemaster og vinkelmaster utføres i stål. Det omsøkes 3 stk trasealternativer i Stord. o Ca 5,64 km enkelkursledning bygget med komposittstolper fra Langenuen til Langeland i Tysnes kommune. Endemaster og vinkelmaster utføres i stål. Her omsøkes kun 1 stk trasealternativ. o Ca 0,1 km jordkabel som innføring til Langeland transformatorstasjon. Tillatelse til å rive/sanere begge av dagens 66 kv kraftledninger mellom Langeland og Stord. Fortsatt tillatelse til å drive og parallellkoble eksisterende 66 kv sjøkabler over Langenuen. o Sjøkabel L1: 240 mm² Cu (PEX isolert) o Sjøkabel L2: 240 mm² Al (oljeisolert) o Korte ledningsseksjoner på begge sider av Langenuen med Feal 120 for å parallellkoble selve sjøkablene. Arbeidet med ny kraftledning mellom Langeland og Stord er et arbeid som har foregått over flere år siden Det er siden oppstarten av dette arbeidet levert inn en komplett søknad om ny 66 kv ledning Langeland - Stord til NVE samt en tilleggssøknad som ikke rakk å bli sendt på høring før prosjektet ble lagt midlertidig på is. Totalt er det vurdert 7 stk trasealternativer i arbeidet med ny kraftledning mellom Langeland og Stord. Av disse sju ble ett trasealternativ skrotet i forbindelse med den første konsesjonssøknaden i Videre er det skrotet ytterligere 3 stk trasealternativer i forbindelse med nevnte tilleggssøknad og denne søknaden. I forhold til forrige søknadsprosess hvor det ble omsøkt en ny 66 kv kraftledning mellom Langeland og Stord, blir det denne gangen omsøkt en ny 132 kv ledning på samme strekning. Dette for å kunne imøtekomme fremtidig utvikling i Sunnhordland. Den nye 132 kv ledningen vil være en kritisk komponent i det fremtidige nye regionalnettet i regionen. Side 1

4 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 GENERELLE OPPLYSNINGER OPPLYSNINGER OM SØKEREN KONTAKTINFORMASJON BEGRUNNELSE FOR TILTAKET BYGGING AV NY 132 KV LEDNING PÅ TYSNES OG STORD FORMELLE FORHOLD ENERGILOVEN EKSPROPRIASJONSTILLATELSE FORHÅNDSTILTREDELSE GJELDENDE KONSESJONER EIER OG DRIFTSFORHOLD ØVRIGE NØDVENDIGE TILLATELSER Plan og bygningsloven Lov om kulturminner Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier og ledninger Forholdet til forurensingsloven Forholdet til offentlige planer Luftfartshindre UTFØRTE FORARBEIDER BESKRIVELSE AV LØSNINGER OG ALTERNATIVER OVERSIKT OVER DAGENS SYSTEM VURDERING AV 0-ALTERNATIVET VURDERING AV MASTETYPER OVERSIKT OVER OMSØKTE TRASELØSNINGER Tysnes Langenuen Stord BESKRIVELSE AV TILTAK I ENDEPUNKTER Langeland transformatorstasjon Stord transformatorstasjon TIDLIGERE VURDERTE, MEN IKKE OMSØKTE TRASEALTERNATIVER BRUK AV JORDKABEL I STEDET FOR LUFTLEDNING ANLEGG SOM KONSESJONSSØKES OMSØKT 132 KV FORBINDELSE LANGELAND - STORD TEKNISKE SPESIFIKASJONER AV NY 132 KV LUFTLEDNING TEKNISKE SPESIFIKASJONER AV NY 132 KV JORDKABEL TILTAK I EKSISTERENDE ANLEGG/OMBYGGING SANERING AV EKSISTERENDE ANLEGG FREMDRIFTSPLAN FOR DE KONSESJONSSØKTE ANLEGG INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER AREALBRUK BEBYGGELSE OG BOMILJØ Magnetfelt fra kraftledninger og helse Beregning av magnetfelt Støy fra ledninger ØVRIG INFRASTRUKTUR FRILUFTSLIV OG REKREASJON Generelt Tysnes Stord KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Kulturminner og SEFRAK - registreringer...44 Side 2

5 5.6 NATURMANGFOLD Generelt om kraftledningene og konsekvenser for biologisk mangfold Fauna Flora Naturtyper Forholdet til Sjoalemyra naturreservat Tap av INON - areal NÆRINGS OG SYSSELEFFEKT LUFTFART OG KOMMUNIKASJON SIKKERHET OG BEREDSKAP SIKKERHET MOT FLOM OG SKRED FORHOLDET TIL BEREDSKAPSFORSKRIFTEN RETTIGHETER OG GRUNNEIERE TRANSPORTBEHOV I ANLEGGS OG DRIFTSFASEN TRANSPORT MILJØPLAN OG AVBØTENDE TILTAK GENERELLE AVBØTENDE TILTAK KOSTNADER OG ØKONOMI KOSTNADSOVERSLAG SAMFUNNSØKONOMISK SAMMENLIGNING HAUGALAND KRAFT NETT SIN VURDERING OG PRIORITERING AV ALTERNATIVER...74 Vedlegg: 1. Oversikts og detaljkart a. Oversiktskart Tysnes, tegn nr B-21458, målestokk 1:20 000, 1 stk kartblad b. Oversiktskart Stord, tegn nr B-21459, målestokk 1:20 000, 2 stk kartblad c. Detaljkart Tysnes, tegn nr B-21460, målestokk 1:5 000, 4 stk kartblad d. Detaljkart Stord, trasealternativ B, tegn nr B-21461, målestokk 1:5 000, 9 stk kartblad e. Detaljkart Stord, trasealternativ C1/C3a, tegn nr B-21462, målestokk 1:5 000, 6 stk kartblad 2. Grunneierliste a. Grunneierliste Tysnes b. Grunneierliste Stord 3. Mastebilder 4. Kostnadsoverslag Side 3

6 1.0 GENERELLE OPPLYSNINGER 1.1 Opplysninger om søkeren Haugaland Kraft AS er et heleid datterselskap av Haugaland Kraft AS som er et aksjeselskap som igjen er eid av følgende kommuner og energiverk: Karmøy kommune (38,25 %) Haugesund kommune (27,27 %) Finnås Kraftlag (10,50 %) Tysvær kommune (8,36 %) Vindafjord kommune (5,84 %) Sveio kommune (4,31 %) Skånevik Ølen Kraftlag AS (4,21 %) Bokn kommune (0,92 %) Utsira kommune (0,35 %) Haugaland Kraft ble etablert i 1998 ved at Haugesund Energi og Karmsund Kraftlag ble slått sammen. Fra overtok HKN Sunnhordland Kraftlag sitt nett. I dag har HKN ca nettkunder og Haugalandområdet er en viktig industri og handelsregion i vekst. I dette området er det etablert storindustri innen aluminium, olje, gass samt næringsmiddel og mekanisk industri. Blant annet er det på Karmøy etablert Nord Europas største aluminiumsverk samt at på Kårstø har Norges største produksjonsanlegg innen gassforedling. HKN er også den største eier i Sunnhordland Kraftlag AS (SKL AS). I samme prosess som HKN overtok SKL sitt nett, tok SKL over kraftverkene som HKN hadde. HKN har områdekonsesjon for distribusjon av elektrisk kraft i alle eierkommunene, samt Sauda og Stord kommune. I tillegg til det lokale distribusjonsnettet, eier og driver Haugaland Kraft et omfattende regionalnett på Haugalandet og i Sunnhordland, med totalt 32 transformatorstasjoner, 520 km 66 kv luftledninger og 69 km 66 kv jord og sjøkabler. Haugaland Kraft har eierandeler i noen sentralnettsanlegg og i tillegg driver/eier Haugaland Kraft et utstrakt høyspent og lavspent fordelingsnett. Overført energi i området i år 2015 var GWh. 1.2 Kontaktinformasjon Konsesjonssøker er: Haugaland Kraft AS Haukelivegen 25 / Pb Haugesund Tlf: Organisasjonsnummer: Spørsmål om konsesjonssøknaden, angående rettigheter, grunnavståelse, bruk av grunn, eiendomsforhold etc kan rettes til: Prosjektleder for linjeutbygging i Haugaland Kraft Thomas Nesse thomas.nesse@hkraft.no Grunneierkontakt Haugaland Kraft Vidar Sagen-Roland vidar.sagen-roland@hkraft.no Jøsok Prosjekt (konsulent) Kjetil Riseth Hegglid kjetil.hegglid@josok-prosjekt.no Side 4

7 1.3 Begrunnelse for tiltaket Det er flere årsaker til at det nå omsøkes en ny 132 kv kraftledning mellom Langeland og Stord transformatorstasjoner: 1. Dagens parallelle 66 kv kraftledninger er i hovedsak bygget for år siden og det forventes økning i fremtidige vedlikeholdskostnader. Det antas å være mer lønnsomt nå å bygge 1 stk ny 132 kv ledning enn å vedlikeholde de to 66 kv ledningene. 2. Det forventes i fremtiden en økning i feilfrekvens og utetid som følge av alder og tilstand på de to eksisterende 66 kv ledningene. 3. Det er alt for liten overføringskapasitet på de to eksisterende 66 kv ledningene i forhold til hva som vil være behovet i fremtiden. Dette gjelder også fremtidig småkraftproduksjon i området. 4. Forbindelse mellom Stord og Årskog transformatorstasjon må fjernes etter vedtak fra NVE når sentralnettstransformatorer på Stord skiftes ut rundt år Overgang til 132 kv på denne linjestrekningen (Langeland Stord) vil være nødvendig for å opprettholde reserven til og fra Midtfjellet transformatorstasjon. Foto kv ledninger L1 og L2 sett vestfra mot Skårakulten ved Langenuen (Tysnes). I tillegg til de overnevnte punkter så vil elektrifisering av alle fergesamband i Hordaland medvirke til et større behov for å forsterke dagens 66 kv ledninger Langeland Stord. 66 kv forbindelsen mellom Stord og Langeland vil i normal nettdrift måtte forsyne en/flere av fergeleiene på følgende fergesamband: Halhjem Våge Hatvik Venjaneset Gjermundshamn Varaldsøy Årsnes Hufthamar Krokeide Husavik Sandvikvåg Hodnaneset Huglo - Jektevik Side 5

8 For lading av elektriske ferger er det rimeligere for Skyss og fergeselskapet å lade direkte fra land, enn å måtte etablere et større batterianlegg på land, sett bort fra nettforsterkninger. Det vil si kostnader for batterianlegg skal veies opp mot nettforsterkninger i 22 kv nettet på grunn av høyt effektuttak ved fergeleiene. 1.4 Bygging av ny 132 kv ledning på Tysnes og Stord Når NVE fatter endelig vedtak, har alle berørte parter anledning til å påklage dette vedtaket. HKN ønsker i dette tilfelle at NVE skal tillate at HKN begynner å bygge ny 132 kv ledning på Stord om det kun kommer inn klager på ny ledning fra parter i Tysnes. Det vil si at klager på ny 132 kv ledning fra parter på Tysnes ikke skal ha oppsettende virkning på ny 132 kv ledning på Stord. Dette gjelder også omvendt. HKN ønsker at dette gjøres mulig for å få mest mulig fortgang i prosessen med å bygge ny 132 kv ledning Langeland Stord. Dette forutsettes selvfølgelig at det kun er traseene som blir påklaget, og ikke selve behovet for ny ledning. Side 6

9 2.0 FORMELLE FORHOLD 2.1 Energiloven I medhold av lov av nr. 50 «Energiloven» 3-1 søkes det om anleggskonsesjon for bygging, drift og sanering av følgende nettanlegg: Ny 132 kv forbindelse Langeland og Stord transformatorstasjoner På Tysnes: Ca 100 m 132 kv jordkabel fra bryteranlegg i Langeland transformatorstasjon og ut til en ny 132 kv kabelendemast som plasseres på utsiden av stasjonen. Ny 132 kv luftledning i samme trase som dagens 66 kv ledning Langeland Stord L2 (nordligste linjetrase). Lengde ca 5,64 km. I tillegg omsøkes det tillatelse til å rive/sanere dagens 66 kv ledninger Langeland Stord L1 og L2 mellom Langeland transformatorstasjon og Skårakulten. Det skal dermed saneres totalt ca 6,36 km (L1) + 5,60 km (L2) = 11,96 km 66 kv luftledning. På Stord: Figur 1. Oversikt over omsøkte anlegg på Tysnes. Rød hel strek angir ny 132 kv ledning. Grønn strek angir eksisterende 66 kv ledning som skal saneres. Ny 132 kv luftledning med forskjellige trasealternativer: o Alternativ B bygges i samme trase som Langeland Stord L1 og L2. Trase for ny 132 kv ledning alternerer mellom eksisterende trase L1 og L2. Lengde 13,04 km. o Alternativ C1 bygges parallelt med 300 kv et stykke før traseen føres inn i samme trase som alternativ B. Lengde 12,17 km. o Alternativ C3a bygges noe mer parallelt med 300 kv ledningen enn alternativ C1 før denne traseen også føres inn i samme trase som alternativ B. Lengde 12,19 km. I tillegg omsøkes det tillatelse til å rive/sanere dagens 66 kv ledninger Langeland Stord L1 og L2 mellom Ramnaskukken og Stord transformatorstasjon. Det skal dermed saneres totalt ca 13,08 km (L1) + 13,05 km (L2) = 26,13 km 66 kv luftledning. Side 7

10 Figur 2. Oversikt over omsøkte anlegg på Stord mellom Ramnaskukken og Skoltane. Rød strek angir ny 132 kv ledning (alt B). Blå strek angir ny 132 kv ledning i ny trase (alt C1 og C3a). Grønn strek angir eksisterende 66 kv ledninger som skal saneres. Figur 3. Oversikt over omsøkte anlegg på Stord mellom Skoltane og Litlabø. Rød strek angir ny 132 kv ledning (alt B). Blå strek angir ny 132 kv ledning i ny trase (alt C1 og C3a). Grønn strek angir eksisterende 66 kv ledninger som skal saneres. Side 8

11 Totalt omsøkes på Tysnes og Stord: Ca 100 m 132 kv jordkabel fra bryteranlegg i Langeland transformatorstasjon og ut til en ny 132 kv kabelendemast som plasseres på utsiden av stasjonen. 132 kv luftledning mellom Langeland og Stord transformatorstasjon med en total lengde på 17,80 18,68 km avhengig av trasealternativ Det omsøkes tillatelse til å sanere totalt ca 38,09 km 66 kv ledning. Alle trasealternativer er vist i oversiktskart og detaljert trasekart som er vedlagt denne søknaden. 2.2 Ekspropriasjonstillatelse HKN tar sikte på å oppnå frivillige avtaler med de berørte grunneiere. I tilfelle slike forhandlinger ikke fører frem, søkes det i medhold av Oreigningslova av om ekspropriasjonstillatelse for alle de rettigheter som behøves for å bygge og drifte/vedlikeholde de omsøkte nettanlegg. Herunder: Rettigheter for ny 132 kv luftledning og 132 kv jordkabel Nødvendig areal for fremføring av luftledning vil bli klausulert for byggeforbudsbelte og et ryddebelte for eventuell skogrydding. Byggeforbudsbelte/ryddebelte er ca 29 m for en ny 132 kv ledning. Større bredde kan forekomme ved lengre spenn (blir avgjort i detaljprosjektering). Det vil tidvis og stedvis være behov for å ta ned skog som truer kraftledningen utenfor klausulert ryddebelte. Hogst utenfor ryddebelte kompenseres etter gjeldende tømmerpriser. For 132 kv jordkabel er det et byggeforbudsbelte/ryddebelte på ca 6 m. Transport Det er behov for tillatelse til terrengkjøring og landing med helikopter til bygging og drift av anleggene på eiendommer som er oppført på grunneierlisten (vedlegg 2a/2b), herunder også rydding av skog som hindrer kjøring, landing og bruk. Alle nødvendige rettigheter i og over grunn for planlegging, bygging, drift, vedlikehold, oppgradering og fornyelse av forbindelsen. Dette vil i praksis si nødvendige rettigheter til adkomst og transport av utstyr, materiell og mannskap på eksisterende private veier mellom offentlige veier og lednings og stasjonsanlegg. Videre i terrenget mellom offentlige eller private veier fram til anleggene samt terrengtransport i traseen. Det omsøkes også rett til nødvendige utbedringer av veiene. Bruksretten gjelder også adkomst i forbindelse med skogrydding og uttransport av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget både i anleggs- og driftsfasen. Det samme gjelder nødvendig transport for fjerning av eksisterende forbindelser og uttransport av gammelt materiell. Riggplasser Det omsøkes rett til å etablere nødvendige rigg- og anleggsplasser i forbindelse med anleggsvirksomheten. I kartvedleggene er det anvist mulige plasseringer av riggplasser. Senere i prosessen, når trase er konsesjonsgitt, vil man finne de riggplasser som er nødvendig for å gjennomføre tiltaket. Dette vil bli skissert i MTA plan som skal godkjennes av NVE før man begynner å bygge ledning. Riggplasser vil normalt bli fjernet etter at byggearbeidene er ferdige om ikke annet er avtalt med grunneier. 2.3 Forhåndstiltredelse I medhold av Oreigningslova av søkes det om tillatelse til å ta rettighetene i bruk slik at anleggene kan bygges før rettskraftig skjønn er avholdt. Bakgrunnen for dette er at store samfunnsinteresser kan gå tapt derom de elektriske overføringsanleggene ikke blir ferdig i tide. Side 9

12 2.4 Gjeldende konsesjoner Referansenummer Dato Konsesjonær Konsesjon HKN Langeland transformatorstasjon HKN Stord transformatorstasjon HKN 66 kv ledninger Langeland - Stord 2.5 Eier og driftsforhold HKN skal eie og drifte de omsøkte nettanlegg. 2.6 Øvrige nødvendige tillatelser Plan og bygningsloven Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft Det fremgår av lovens 1-3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun plan- og bygningslovens kapitler om kartfesting av anlegg (kapittel 2) og konsekvensutredninger (kapittel 14) gjelder for denne typen anlegg. Tilhørende konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen er også unntatt fra plan- og bygningsloven. For kraftledninger medfører dette at anlegg som bygges eller etableres i medhold av energiloven (anleggskonsesjon) er unntatt fra PBL. Unntaket medfører blant annet: Konsesjon kan tildeles og bygges uavhengig av planstatus For kraftledninger skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis unntak fra gjeldende planer. Det skal ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg som del av reguleringsplan for andre tema Lov om kulturminner Behov for registreringer vil bli avklart med kulturmyndighetene slik at kulturminnelovens 9 oppfylles før anleggsstart. Dette gjelder registreringer av ledningstraseer, mastepunkter, rigg og anleggsplasser samt transportveier. Vanlige avbøtende tiltak for direkte konflikter med fornminner er trasejustering og/eventuelt å flytte master enten fra/tilbake i linjeretning eller sideveis Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Haugaland Kraft trenger ikke særskilt tillatelse til motorferdsel i forbindelse med bygging og drift av elektriske ledningsanlegg. Jfr. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 4. Når det gjelder forholdet til grunneiere som blir berørt av anleggstransport over sin eiendom, så vil HKN søke å løse dette gjennom minnelige avtale. Side 10

13 2.6.4 Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier og ledninger I forbindelse med bygging vil Haugaland Kraft ta kontakt med eiere av ledninger, veier og lignende for å inngå avtaler om kryssing eller nærføring med disse, jfr. Forskrift for elektriske forsyningsanlegg. Tiltakshaver vil søke vedkommende eier eller myndighet om tillatelse til kryssing eller nærføring med eksisterende ledninger, veier og annet i henhold til forskrifter for elektriske forsyningsanlegg, forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg og veilovens 32 For tiltaket i denne konsesjonssøknad må Haugaland Kraft ta kontakt med følgende: Vegeier(e) ved kryssing av offentlig veg. Statnett ved kryssing av Statnett sine sentralnettsledninger. De omsøkte trasealternativer vil også medføre kryssing av eksisterende 22 kv ledninger. Disse er HKN sine, og dette vil bli tatt internt Forholdet til forurensingsloven Det kreves vanligvis ikke egen søknad etter forurensingsloven for bygging av elektriske ledningsanlegg Forholdet til offentlige planer Tysnes Arealtypene som berøres av den nye 132 kv kraftledningen er som følger: LNRF områder. Mulig trase for ny fergefri E39 over Tysnes. På grunn av at man river dagens to 66 kv ledninger på Tysnes og erstatter disse to med 1 stk 132 kv ledning kan man si at konsekvensen for LNRF områdene på Tysnes er positiv. 66 kv ledning L1 går tett ned mot vannkanten og det må sies å være av stor verdi for området at man river denne ledningen. To av alternativene til ny fergefri E39 fra Os til Stord går over Tysnes, alternativ D og F. Trase for ny 132 kv ledning vil passere E39 i tunnel og vil i således grad ikke forstyrre selve vegen nevneverdig. Figur 4. Utdrag kommuneplan Tysnes. Side 11

14 Traseen for dagens 66 kv ledning Langeland Stord passerer over regulert areal til ombygget/forbedret fylkesveg 78. Det skal bemerkes at denne ledningen skal rives og ikke erstattes, og vil dermed ikke spille noen rolle for det regulerte arealet. Stord Avhengig av trasealternativer vil ny 132 kv ledning komme i umiddelbar eller i nærheten av følgende planer: Fergefri E39 Alle alternativer for ny E39 går gjennom det aktuelle området vist i figur til venstre. Det skal imidlertid sies at ny 132 kv ledning etter trasealternativ B vil gå der E39 skal gå i tunnel. Ved eventuell bygging av ny 132 kv ledning skal det tas hensyn til eksisterende og planlagte veger. Vannkilde, Tysevatnet - Ravatnet Dette området er reservedrikkevannskilde for Stord og markert område er sikringssone for drikkevatnet. 2 stk trasealternativer er omsøkt her (alternativ C1 og C3a). Det omsøkes komposittmaster på ny ledning og skal dermed ikke lekke giftige stoffer når ledning er bygget. Før eventuell bygging av ny 132 kv ledning her skal det lages planer som omhandler giftige stoffer i byggetiden, herunder drivstoff (både lagring og fylling av kjøretøyer). Regionalt friluftsområde, Baståsen - Grimsåsen Det er angitt hensynssone for dette friluftsområdet. Det er omsøkt inntil 3 stk trasealternativer (B, C1 og C3a) i dette området. Under bygging av ledning vil det være en del støy og skjemmende trafikk. Ny ledning vil ligge i utkanten av hensynssonen. Utover dette så finner ikke HKN øvrige planer som ny 132 kv ledning vil komme i konflikt med. Undersøkelsen her er basert på åpne kilder. Mangelfull registreringer kan forekomme. Side 12

15 2.6.7 Luftfartshindre Luftfartshinder vil bli merket etter gjeldende forskrifter (Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder). 2.7 Utførte forarbeider I forbindelse med utarbeidelse med planarbeidet og konsesjonssøknaden har HKN gjennomført en rekke forarbeider. I hovedsak består forarbeidene av følgende: 1. Grunneiermøter desember 2017 (Tysnes og Stord) 2. Samfunnsøkonomiske analyser av regionalnett ble utført for SKL Nett AS (SKL var eier av regionalnett frem til desember 2015) av Jøsok Prosjekt AS. 3. Vurdering av parallellkobling av eksisterende 66 kv sjøkabelanlegg over Langenuen. 4. Våren 2012 ble det avholdt grunneiermøter før første konsesjonssøknad (2013). Ut fra disse møtene kom trasealternativ A og B frem (som ble omsøkt). Alternativ A var å gjenbruke en gammel 22 kv trase litt lengre nordvest enn trasealternativ B som går ut på å gjenbruke eksisterende 66 kv traseer. 5. Trasebefaringer i 2011 (helikopter og bil/til fots). 6. Møter med kommuner, fylkesmann og fylkeskommune. Det ble omsøkt konsesjon i 2013 (2 stk trasealternativer) og for ytterligere 2 stk trasealternativer i I desember 2013 fikk HKN (SKL) konsesjon for trasealternativ B (som også omsøkes her). På bakgrunn av tilbakemeldinger fra NVE ble det utredet nye trasealternativer som resulterte i konsesjonssøknaden i Denne er imidlertid ikke tatt til behandling eller sendt på høring. Videre ble det i 2017 gjennomført en utredning på mulig fremtidig spenningsoppgradering i regionalnettet i området. Herunder ble det vurdert hvor stor kostnadsøkning det ville blitt om ny forbindelse mellom Langeland og Stord trafostasjoner ble dimensjonert for 132 kv spenning i stedet for 66 kv. Side 13

16 3.0 BESKRIVELSE AV LØSNINGER OG ALTERNATIVER 3.1 Oversikt over dagens system HKN driver i dag 2 stk 66 kv kraftledninger mellom Langeland og Stord som er viktige og sentrale forbindelser i dagens regionalnett. Deler av regionalnettet i dette området består i dag av dublerte forbindelser. Første trinn ble bygget i , men på grunn av økende last de påfølgende år ble deler av regionalnettet da dublert i Blant annet gjelder dette nevnte kraftledning mellom Langeland og Stord (L1 og L2). Dagens 66 kv kraftledninger mellom Langeland og Stord består i dag av følgende: Linje L1 Langeland-Stord Bygget i Delvis oppgradert og forsterket i Består hovedsakelig av Feal 50 men også noe Feal 120 (ca 1 km). 66 kv kabelinnføring til Langeland (ca 70 m). Innskutt sjøkabel over Langenuen 4x1x240 mm² Cu Maks overføringskapasitet er ca 30 MVA. Tilstand: Hele ledningen fra 1952 er moden for total reinvestering. Sjøkabel over Langenuen og deler av ledningen med Feal 120 (1985) har relativ god stand. Linje L2 Langeland-Stord Bygget i 1962/63. Delvis oppgradert og forsterket i Består hovedsakelig av Feal 70 men også noe Feal 120 (ca. 1 km). 66 kv kabelinnføring til Langeland (ca 70 m). Innskutt sjøkabel over Langenuen OKRA 3x240 mm² Al fra Maks overføringskapasitet er ca 35 MVA. Tilstand: Mesteparten av ledningen fra 1962/63 er gjenstand for reinvestering og fornying. Sjøkabel over Langenuen og deler av ledningen med Feal 120 (1978) har relativ god stand. Se figur 5 og 6 for oversiktskart over dagens regionalnett. Figur 5. Seksjon Langeland-Jektavik Blå strek = Dagens 66 kv ledninger Svart strek = Dagens 300 kv ledning Side 14

17 Figur 6. Seksjon Jektavik - Stord Blå strek = Dagens 66 kv ledninger (L1 og L2) Svart strek = Dagens 300 kv ledning Merk at de to ledningene L1 og L2 i dag krysser over hverandre ved flere anledninger. Konklusjon: På grunn av teknisk tilstand, alder og forventede høye drift/og vedlikeholdskostnader, samt begrenset overføringskapasitet på ca 65 MVA, må forbindelsen Langeland-Stord forsterkes. Ledningssettene L1 og L2 erstattes derfor med en ny 132 kv kraftledning. Den nye ledningen vil bli driftet på 66 kv spenning frem til sentralnettstransformatorene på Stord er skiftet ut. Ny ledning vil med 66 kv spenning ha en overføringskapasitet på minst 100 MVA. Stord får i dag forsyning via eksisterende 300/66 kv transformator, 66 kv ledning Langeland-Otteråi-Årskog- Stord og 2x66 kv ledning Langeland-Stord. I og med at HKN søker om å fjerne en av dagens 66 kv ledninger mellom Langeland og Stord, så vil dette ha liten/mindre betydning for reserven til Stord. Dette har også sammenheng med at Midtfjellet vindpark er bygget, med tilhørende planlagt 66 kv tilknytning til Årskog transformatorstasjon. Ved feil i ny 132 kv ledning Langeland-Stord vil HKN likevel klare forsyningen til Stord enten via 300/66 kv trafoer på Stord eller via 66 kv ledning Årskog-Stord. Side 15

18 3.2 Vurdering av 0-alternativet Dersom det ikke blir gitt konsesjon i samsvar med denne søknaden så vil HKN stå igjen med et relativt svakt og gammelt regionalnett som ikke har nok kapasitet for det økende lastuttaket, kraftproduksjonen eller nok reserve for utfall. Videre forventes det økt feilfrekvens og utetid som følge av dårlig teknisk tilstand. Å kun drive vedlikehold på eksisterende ledningsanlegg vil koste mye uten at det vil løse flaskehalsen mellom Langeland og Stord transformatorstasjoner. 3.3 Vurdering av mastetyper Det er i denne søknaden omsøkt bruk av H master av komposittstolper fremfor H-master av impregnerte rundtrestolper. Kompositt er et relativt nytt materiale i Norge med års erfaring. I utlandet er kompositt en godt utprøvd teknologi. Da kompositt har relativt lav driftslengde her i Norge må man basere seg på de garantier som leverandører opplyser om. Det garanteres at mastene holder i 80 år, men med en forventet levealder på 100 år. Det er flere fordeler med bruk av komposittmaster: De er lette. Dette gjør transport av maste-material enklere/raskere i tillegg til at montering av mastene blir lettere og tar mindre tid. For eksempel kan man løfte hele masten (mastebein og travers) på plass i et løft med helikopter, mens man med for eksempel tømmer må ta det i flere løft. Materialet gjør mastene så å si vedlikeholdsfrie. Hakkespett og stokkmaur er ingen problemer for dette materialet. Materialet er miljøvennlig. Det avgir ikke giftige stoffer til omgivelsene. Lengre spennlengder. Man er ikke begrenset mht høyde/tykkelse på mastebein som det kraftledninger bygget med rundtømmer er. Tømmer over en viss størrelse er vanskelig å få tak i, derfor vil det være begrenset hvor høye og tykke mastebein man får tak i. Med kompositt kan man støpe så store master «man vil». Dermed kan man få noe høyere master som vil gi færre mastepunkter som igjen gir lengre spennlengder og lavere kostnad. Man slipper å bekymre seg for fremtidig forbud mot kreosotimpregnerte trestolper. Ulempene med bruk av kompositt må regnes som følger: Kostnader. Investeringsmessig vil bruk av komposittmaster være ca % høyere enn bruk av ordinære trestolper. I dette kommer også bruk av stålmaster i store vinkelpunkter. Vanskeligere fundamentering enn for trestolper. Det må støpes kumring for hvert stolpebein. Dette gjelder i jord så vel som i fjell. Dette medfører også til at investeringskostnaden blir høyere. Med trestolper kan man fundamentere masten oppå fjellet, mens her må man sprenge ned en kumring. HKN anser fordelene ved bruk av komposittmaster å være større enn den kostnadsøkningen bruk av kompositt medfører. Det er derfor omsøkt komposittmaster på hele 132 kv ledningen Langeland Stord. Det omsøkes også tillatelse til å benytte stålmaster i enkelte punkter der den mekaniske belastningen på ledningen/masten blir så stor at det ikke er forsvarlig/mulig å benytte kompositt som mastemateriale. Detaljprosjektering vil avdekke eventuelle behov for stålmaster. Side 16

19 3.4 Oversikt over omsøkte traseløsninger Det søkes om konsesjon til å bygge og drifte 1 stk 132 kv luftledning mellom Langeland og Stord transformatorstasjoner. Selv om ledningen skal isoleres og dimensjoneres for 132 kv spenningsnivå vil den bli driftet på 66 kv spenning frem til sentralnettstransformatorene på Stord er skiftet ut og 66 kv ledning Årskog Stord er fjernet. Den nye 132 kv ledningen skal erstatte og øke overføringskapasiteten i forhold til dagens 66 kv forbindelse mellom Langeland og Stord (L1 og L2). Den nye 132 kv ledningen må krysse Langenuen som ligger mellom Tysnes og Stord. Over Langenuen ligger det i dag 2 stk 66 kv sjøkabler (se avsnitt 3.1 og figur 7) som betjener hver sin 66 kv ledning L1 og L2. Det omsøkes her tillatelse til å parallellkoble de to 66 kv sjøkablene og benytte disse videre. De to 66 kv ledningsseksjonene på hver side fra Skårakulten og Ramnaskukken ned til sjøkablene beholden videre også. Figur 7. Oversikt Langenuen. Svart strek angir 300 kv ledning. Grønn strek angir 66 kv ledning som skal rives. Rød helstrek angir ny 132 kv ledning. Rød stiplet (66 kv ledning) og rød prikket (66 kv sjøkabler) linje skal beholdes. Man kobler de to 66 kv forbindelsene sammen på Skårakulten og Ramnaskukken. Ved å parallellkoble de to 66 kv sjøkablene økes overføringskapasiteten mellom Langeland og Stord transformatorstasjoner fra dagens ca 70 MVA til ca 94 MVA. Merk: En slik løsning vil innebære at 66 kv sjøkabelanlegget over Langenuen vil være flaskehalsen i en ny forbindelse mellom Langeland og Stord. HKN anser imidlertid økningen i overføringskapasitet å være tilstrekkelig inntil man skal spenningsoppgradere hele forbindelsen fra 66 kv til 132 kv spenning. Da må sjøkabelanlegget over Langenuen skiftes ut (egen konsesjonssøknad). Ny 132 kv ledning berører Tysnes og Stord kommuner. Det omsøkes kun alternative traseer på Stord Tysnes Det søkes om tillatelse til å bygge en ny 132 kv luftledning i omtrent den samme traseen som dagens 66 kv ledning L2. Dette vil også innebære sanering av dagens 66 kv ledning L2 før ny 132 kv ledning kan bygges. Videre søkes det om tillatelse til å sanere vekk dagens 66 kv ledning L1 som ligger nærmest Skjeleviksundet. Side 17

20 Figur 8. Omsøkt trase på Tysnes. Svart strek angir 300 kv ledning. Rød strek angir ny 132 kv ledning. Grønn strek angir eksisterende 66 kv ledninger som skal saneres. Total traselengde på Tysnes er ca 5,64 km med ny 132 kv ledning. Trase langs/i eksisterende L2 bortsett fra et lite stykke sørøst for Skorssåta. Som innføring til Langeland transformatorstasjon søkes det om å legge ny 132 kv jordkabel som erstatning til dagens jordkabel. Lengde inntil 100 m. Det søkes om å sanere dagens 66 kv ledning L1 langs Skjeleviksundet. Lengde ca 6,36 km. Det søkes om å sanere dagens 66 kv ledning L2. Lengde 5,60 km Langenuen Det søkes om tillatelse til å parallellkoble dagens ledningsanlegg mellom Skårakulten og Ramnaskukken. Dette inkluderer dagens to sett med 66 kv sjøkabler over Langenuen. En slik løsning vil medføre en samlet overføringskapasitet over Langenuen på inntil ca 94 MVA og medfører at man kan utsette en investering i et dublert/nytt sjøkabelanlegg over Langenuen. Løsningen legger opp til følgende: Eksisterende 66 kv ledninger på Tysnes siden mot Langenuen parallellkobles. Disse ledningene består av Feal 120 og ble bygget i 1978 og Eksisterende sjøkabelanlegg over Langenuen parallellkobles. Eksisterende 66 kv ledninger på Stord siden mot Langenuen parallellkobles. Disse ledningene består av Feal 120 og ble bygget i 1978 og Løsningen vil være permanent frem til overføringsbehovet overstiger 94 MVA, dagens anlegg over Langenuen har nådd sin tekniske levetid eller når sentralnettstransformatorene på Stord er skiftet ut (tidshorisont år). Side 18

21 Løsningen medfører at følgende anlegg blir parallellkoblet: Ledningsanlegg Tysnes (Skårakulten Grovaneset) 2 x Feal 120 bygget i 1985 og Termisk overføringskapasitet (50/20 grader C): 2 x 525 A Kabelanlegg Langenuen o L1: TKRA 3x1x240 mm² Cu PEX - isolert (1985). Termisk overføringskapasitet: 600 A o L2: OKRA 3x240 mm² Al Oljeisolert (1978). Termisk overføringskapasitet: 415 A Ledningsanlegg Stord (Jektavik - Ramnaskukken) 2 x Feal 120 bygget i 1985 og Termisk overføringskapasitet (50/20 grader C): 2 x 525 A Overføringskapasiteten over Langenuen blir da ca. 830 A / ca 94 MVA. Omsøkt 132 kv ledning på Stord i ulike trasealternativer Eksisterende 66 kv sjøkabler beholdes Omsøkt 132 kv ledning på Tysnes Eksisterende 66 kv ledning beholdes på begge sider av Langenuen Eksisterende 66 kv ledning saneres på begge sider av Langenuen Figur 9. Omlegging/parallellkobling av eksisterende nettanlegg over/ved Langenuen. Svart strek angir 300 kv ledning Stord På Stord omsøkes det alternative traseer. Totalt omsøkes det 2 stk hovedalternativer, hvorav det ene hovedalternativet omsøkes med 2 stk underalternativer: Trasealternativ B Tidligere omsøkt i 2013 (fikk konsesjon av NVE i desember 2013) Trasealternativ C Trase nærmere 300 kv ledningen, omsøkes med 2 stk underalternativer (C1 og C3a). Disse traseene blir omsøkt på bakgrunn av tilbakemeldinger fra NVE og grunneiere. Side 19

22 Trasealternativ C (blå farge) Trasealternativ 1 Trasealternativ C3a Ny 132 kv ledning, alternativ B, og 66 kv ledning som skal saneres går parallelt omtrent helt fra Langenuen og sør til Stord transformatorstasjon Figur 10. Oversiktskart 132 kv trasealternativer Stord. Svart strek = 300 kv ledning. Grønn strek = 66 kv ledning saneres. Rød strek = Ny 132 kv ledning i eksisterende 66 kv trase (avviker noe fra eks trase ved Sjoalemyra), trasealternativ B. Blå strek = Ny 132 kv ledning i ny trase, trasealternativ C1 og C3a. Side 20

23 L1 Figur 11. Strekning Jektavik Boravik. L2 Grønn strek = 66 kv ledning saneres. Rød strek = Ny 132 kv ledning i eksisterende 66 kv trase (trase B). Blå strek = Ny 132 kv ledning i trasealternativ C. Fra Ramnaskukken omsøkes 2 stk trasealternativer. Alternativ B føres hovedsakelig i eksisterende 66 kv trase L1, men også noe i traseen for L2 (ned fra Ramnaskukken). Trasealternativ C føres i hovedsak langs og på sørsiden av eksisterende 300 kv ledning fra Ramnaskukken og sørvestover. Avstanden mellom ytterfasen på 300 kv ledning og nærmeste ytterfase på ny 132 kv ledning skal være minimum 30 meter. C L2 L1 I all hovedsak vil dagens 66 kv ledning i trase L2 (noe L1) bli sanert vekk og rettighetsbeltet frigitt om trasealternativ B får konsesjon. Om trasealternativ C gis konsesjon, vil også rettighetsbeltet for trase L1 bli frigitt. C L1 Figur 12. Strekning Boravik Presthaug. Grønn strek = 66 kv ledning saneres. Rød strek = Ny 132 kv ledning i eksisterende 66 kv trase (trase B). Blå strek = Ny 132 kv ledning i trasealternativ C (C1 og C3a). L2 Trasealternativ B føres videre i traseen for dagens 66 kv ledning L1. Ved Sjoalemyrene naturreservat vil ny 132 kv ledning svinge rundt. Det vil si at man ved etablering av ny 132 kv ledning forbi naturreservatet verken vil plassere nye master inne i området eller føre linjer over området. C3a C1 Man må imidlertid inn i naturreservatet for å rive de mastene som står der inne på eksisterende linje L1 og L2. Begge linjer har 2 stk mastepunkter der inne (totalt 4 stk master). Trasealternativ C føres videre langs eksisterende 300 kv ledning frem til Lundekollen. Herfra går alternativ C over i alternativ C1 og C3a. Trasealternativ C1 går nederst i bratthenget på nedsiden av 300 kv ledningen. Her kan den nye 132 kv ledningen delvis gjemmes i skogen. Trasealternativ C3a går videre parallelt med 300 kv ledningen. Dagens 66 kv ledning i trase L2 vil bli sanert vekk og rettighetsbeltet frigitt om trasealternativ B får konsesjon. Om trasealternativ C (C1 og C3a) gis konsesjon, vil også rettighetsbeltet for trase L1 bli frigitt. Side 21

24 Figur 13. Strekning Presthaug - Hjartåsen. C3a C C1 L2 L1 Grønn strek = 66 kv ledning saneres. Rød strek = Ny 132 kv ledning i eksisterende 66 kv trase (trase B). Blå strek = Ny 132 kv ledning i trasealternativ C (C1 og C3a). Ved Kvernåsen «bytter» trase for ny 132 kv ledning over fra eksisterende 66 kv trase L1 over til L2. Ny 132 kv ledning vil holde på trase L2 videre sørover til Stord transformatorstasjon. Trasealternativ C1 og C3a møtes like vest for der disse krysser vegen gjennom Vatnadalen. Herfra går de to trasealternativene sørvestover mot Silsåsen. Her går trasealternativ C1/C3a sammen med trasealternativ B. L2 L1 Dagens 66 kv ledning i trase L1 vil bli sanert vekk og rettighetsbeltet frigitt om trasealternativ B får konsesjon. Om trasealternativ C1 eller C3a gis konsesjon, vil også rettighetsbeltet for trase L2 bli frigitt ned til Silsåsen. Fra Silsåsen og sørvestover til Stord transformatorstasjon vil alle trasealternativ gå i samme trase. L2 L1 Figur 14. Strekning Hjartåsen Stord transformatorstasjon. Grønn strek = 66 kv ledning saneres. Rød strek = Ny 132 kv ledning i eksisterende 66 kv trase (alt B/C1/C3a) C3 L1 L2 Fra Hjartåsen og sørover mot Stord transformatorstasjon føres ny 132 kv ledning alternativ B/C1/C3a hovedsakelig i samme trase som L2. Unntaket er ved Lappetjørna der trase for ny 132 kv ledning vil bli flyttet noe nordvest i forhold til dagens trase L2. Dette for å unngå kryssing med selve vatnet. Ny trase vil dermed ligge mellom dagens trase for L1 og L2. Ved Hjartåsen vil trase for ny 132 kv ledning krysse traseen for eksisterende 66 kv ledning L1. Ved Andreashaugen vil trase for ny 132 kv ledning krysse eksisterende 300 kv ledning. Stord transformatorstasjon Dagens 66 kv ledning i trase L1 vil bli sanert vekk og rettighetsbeltet frigitt. Rettighetsbeltet til dagens L2 forbi Lappetjørna vil også bli frigitt. Side 22

25 Total ny traselengde for ny 132 kv ledning på Stord er: Trasealternativ B 13,04 km Trasealternativ C1 12,17 km Trasealternativ C3a 12,19 km Det omsøkes å sanere dagens 66 kv ledninger L1 og L2 på til sammen ca 26,13 km. Tabell 1 viser en oversikt over hva de ulike trasealternativene medfører. Tabell 1. Oversikt over ny 132 kv ledning Langeland Stord. Beskrivelse Seksjon Tysnes Seksjon Stord Totalt [km] [km] [km] Ny 132 kv ledning 5,64 12,17 13,04 17,81 18,68 Ny 132 kv jordkabel (Langeland) 0,10 0,00 0,10 Sanering av 66 kv ledning 11,96 26,13 38,09 Sanering av 66 kv jordkabel 0,20 0,00 0,20 Gjenbruk av eksisterende 66 kv luftledninger x) 0,91 1,75 2,66 Gjenbruk av eksisterende 66 kv sjøkabler x) 2,60 2,60 2,60 x) Gjelder parallellkobling av eksisterende anlegg mellom Skårakulten og Ramnaskukken, inkl gjenbruk av eksisterende sjøkabelanlegg over Langenuen. 3.5 Beskrivelse av tiltak i endepunkter Langeland transformatorstasjon Ingen tiltak skal omsøkes i Langeland transformatorstasjon. Eksisterende 66 kv ledninger L1 og L2 mot Stord skal kobles fra eksisterende 66 kv bryteranlegg. Deretter skal ny 132 kv ledning mot Stord kobles til samme 66 kv bryteranlegg Stord transformatorstasjon Ingen tiltak skal omsøkes i Stord transformatorstasjon. Eksisterende 66 kv ledninger L1 og L2 mot Langeland skal kobles fra eksisterende 66 kv bryteranlegg. Deretter skal ny 132 kv ledning mot Langeland kobles til samme 66 kv bryteranlegg. Side 23

26 3.6 Tidligere vurderte, men ikke omsøkte trasealternativer Følgende trasealternativer ble vurdert, men ikke omsøkt, i denne konsesjonssøknaden på grunn av følgende momenter: Trasealternativ A o Ble omsøkt i opprinnelig søknad i En annen løsning (alt B) fikk da konsesjon. Det anses derfor at trasealternativ B er en bedre løsning enn trasealternativ A også denne gangen. Derfor skrotes trasealternativ A også her. Trasealternativ C2 o Underalternativ til hovedalternativ C. o En alternativ trase til C1 (som omsøkes i denne søknad) mellom Ormahaugen og Sætraåsen. o Dette trasealternativet skulle gå parallelt med en 22 kv ledning mellom disse to punktene (Ormahaugen og Sætraåsen). Dette ville medført en veldig svingete trase da denne 22 kv ledningen ikke går beint i terrenget. En svingete 132 kv ledning ser ikke bra ut i tillegg til at det blir dyrere enn å føre ledningen mer rett frem. o Noen av de berørte grunneiere/huseiere/hytteeiere i området rundt Ormahaugen uttaler at en 132 kv ledning her vil berøre utsikt sørvestover en god del. Vil heller ha alternativ C1 enn C2. o Trasealternativ C2 trekkes på grunn av ovenstående faktorer. Trasealternativ C3 o I utgangspunktet et trasealternativ som ble vurdert på bakgrunn av ønske fra grunneiere i området om å få ny 132 kv ledning parallelt med 300 kv ledningen. Dette er også etter krav fra NVE som ville ha trase for ny kraftledning Langeland Stord parallelt med 300 kv ledningen utredet. o Dette trasealternativet er delvis ført parallelt med 300 kv ledningen, men ved Vatnadalen og sørover til Stord trafostasjon føres 132 kv ledning i trase som avviker fra 300 kv ledningen. o På denne seksjonen går omsøkt 132 kv ledning i rett linje i et terreng som egner seg for kraftledninger. o Denne seksjonen anses å være betraktelig bedre å bygge ledning i enn parallelt med 300 kv ledningen fra Vatnadalen og ned til Stord trafostasjon. Dette begrunnes i at klimatiske belastninger er bedre nede i «lavlandet» enn oppe på Bjørnahifjellet. o Dette er en trase utredet på bakgrunn av krav/ønske fra grunneiere og NVE. Det er imidlertid stor lokal motstand mot akkurat denne traseen her. Dette på grunn av at det er fint turterreng i tillegg til at hjort har dette som beiteland/oppholdssted på vinteren. o På bakgrunn av den lokale motstanden trekkes dette alternativet. Da det i utgangspunktet var grunneiere som ville ha nye traseer utredet, er det ikke poeng i å omsøke nye traseer som grunneierne ikke vil ha. Trasealternativ C4 o Denne traseen vil gå parallelt med 300 kv ledningen helt til Stord trafostasjon. o Ved Vatnadalen må trase for ny 132 kv ledning krysse under 300 kv ledningen og føres videre sørvestover mot Stord trafostasjon på nordvestsiden av 300 kv ledning. o Traseen blir ikke omsøkt av flere tekniske og økonomiske årsaker: o Det vil være vanskeligere, om ikke umulig, å gjennomføre feilsøking i uvær. Ved å flytte traseen lengre ned (sørøstover) vil det være mulig å komme til med bil. Langs trasealternativ C4 må man ha helikopter og det er ikke mulig i uvær. Utkobling kan dermed bli stående til været blir bedre. Sannsynligheten for det samme på øvrige omsøkte trasealternativer er ikke så høy. o Ordinært vedlikehold er vanskeligere å få til enn de øvrige trasealternativene på grunn av mangel på vei. Materiell og mannskap må i større grad transporteres ut med helikopter enn for øvrige trasealternativer på samme strekning. Dette medfører større vedlikeholdskostnader. o Det blir utfordrende å finne egnet trase for 132 kv ledning under 300 kv ledningen ved Vatnadalen. o Investeringskostnaden er mye høyere enn for andre trasealternativer. Investeringsmessig blir kostnaden ca % høyere enn om trase B blir valgt. Høyere andel helikopterbruk, mer avhengig av værforhold under bygging og mangel på vegtilgang er største årsak til høyere kostnad. Man kan benytte komposittmaster her også, men disse må dimensjoneres kraftigere enn for øvrige omtalte trasealternativer på grunn av større klimalaster. Dette er også en faktor som øker kostnadene på denne traseen. o Dette trasealternativet blir derfor ikke omsøkt. Side 24

27 Figur 14 viser vurderte, men ikke omsøkte trasealternativer. Disse er også vist på kart i vedlegg. Det er kun på Stord det har vært vurdert andre trasealternativer enn de som er omsøkt. Alternativ C2 Alternativ C4 Alternativ A Alternativ C3 Figur 15. Oversikt over vurderte, men ikke omsøkte trasealternativer. Slike traseer er vist med stiplet magenta farge. Side 25

28 3.7 Bruk av jordkabel i stedet for luftledning I 2001 vedtok Stortinget proposisjon nr. 19, som resulterte i følgende kablingspolitikk: Kabling av luftledninger er mest aktuelt ved lavere spenninger, 22 kv og 33 kv. For 132 kv og 66 kv blir normalt luftledning valgt. I spesielle tilfeller med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper kan man velge kabel på kortere strekk. NVE er myndighetenes faginstans, som fatter konsesjonsvedtak på kabel eller luftledning. Følgende er et utdrag av NVE s fagrapport Kabel som alternativ til luftledning, rev , og den stadfester følgende kablingspraksis: Vurdering av kabel kontra luftlinje blir som regel en vurdering av om merkostnaden ved kabling står i et rimelig forhold til den nytte som oppnås. NVE legger til grunn at kostnadsforholdene for kabelanlegg tilsier at det er mest å oppnå i forhold til estetikk, nærmiljø og arealbruk ved at kabling prioriteres i distribusjonsnettet. Nettkundene må dekke utgiftene ved økt bruk av kabel. Med den sterke fokus mange har på nettleien, må en forvente at en fremtidig vekst i nettleien vil vekke reaksjoner. Hensynet til likebehandling og forutsigbarhet for direkte og indirekte berørte interesser, abonnentene og e-verkene tilsier at den policy som nå gjelder, blir liggende fast i årene som kommer. NVE oppfatter ikke at tiltakende krav om kabling bør være avgjørende for de vurderinger som energimyndighetene skal gjøre. Kompromissorientering i denne type saker vil lett kunne bryte med hva som skal og bør oppfattes som god forvaltningsskikk. Det er viktig at valg av løsning i enkeltsaker ikke utfordrer verdiene knyttet til likebehandling og forutsigbarhet, og samtidig introduserer mulige presedensvirkninger, med de uheldige økonomiske effektene dette kan få på lengre sikt for abonnentene. Utover dette vil HKN påpeke følgende problemer med kabel: Kabelanlegg er betydelig dyrere enn luftledning. Trasélengde blir vanligvis lengre enn for luftledning. Dette varierer sterkt, men traselengde kabel blir minimum % lengre generelt sett (jfr tidligere prosjekter). Kabelanlegg er mindre fleksibel til å kunne tåle kortvarig overbelastning enn ledningsanlegg. Feilsøking og reparasjonstider er mye lengre for kabel enn for luftledninger. Basert på tilgjengelig feilstatistikk er utetid over året lengre for kabelanlegg enn for luftledninger. Dette har sammenheng med vesentlig lengre reparasjonstid for kabelanlegg. (Imidlertid vil det være store lokale variasjoner for dette, avhengig av klima og grunnforhold) For øvrig utløser også kabel på 132 kv nivå synlige inngrep i naturen der man ikke kan følge eksisterende veganlegg, herunder: Etablering av veganlegg for å transportere frem kabel og omfyllingssand, spesielt i våtmarksområder/myrområder. Skogrydding i ca 6 8 meters bredde ved føring av kabel i skogområder. Her må det hogges helt nedpå da man ikke kan ha etablering av rotsystemer i nærheten av kabelen. Sprenging av kabelgrøft ved føring av kabel i områder med mye berg og fjell. Kommentar: I utmark blir konsekvensen ofte, spesielt ved kabelanlegg på høyere spenninger, at det i realiteten blir etablert en gruset tursti/veg på ca. 2-3 meter i hele kabellengdens utstrekning. For tiltaket i denne søknad er det vurdert slik at kabelanlegg ikke er ønskelig å omsøke utover innføring til Langeland trafostasjon. Side 26

29 4.0 ANLEGG SOM KONSESJONSSØKES 4.1 Omsøkt 132 kv forbindelse Langeland - Stord HKN søker om konsesjon til å bygge og drifte en ny 132 kv forbindelse mellom Langeland og Stord. Forbindelsen omsøkes i totalt 3 stk ulike trasealternativ: Tabell 2. Oversikt over omsøkt 132 kv forbindelse Langeland - Stord Alternativ Lengde ny Lengde ny kabel Total lengde luftledning / enkeltkurs [km] [km] [km] B 18,68 0,10 18,78 C1 17,80 0,10 17,90 C3a 17,82 0,10 17,92 Kommentar: Det omsøkes inntil 18,8 km nye 132 kv forbindelser mellom Stord og Langeland transformatorstasjoner. Netto tilvekst av nye forbindelser er imidlertid negativ, da det skal saneres ca 38,3 km med gammel 66 kv ledning og jordkabel. Netto reduksjon av forbindelser vil dermed bli km. 4.2 Tekniske spesifikasjoner av ny 132 kv luftledning I all hovedsak skal det benyttes komposittmaster på ny 132 kv ledning Langeland Stord. I enkelte mastepunkter kan det imidlertid bli benyttet andre typer master om belastningen blir for stor. Dette gjelder i hovedsak i mastepunkter med store retningsendringer i masterekken. I slike mastepunkter kan det bli behov for å benytte stålmaster/rundstålmaster. Tabell 3. Spesifikasjon 132 kv portalmast/h-mast av kompositt. SPESIFIKASJON Type Portalmaster / H-master av kompositt Kan bli aktuelt med stålmaster i vinkelpunkt. Dette blir avgjort i detaljprosjektering Travers Galvanisert stål Systemspenning 66 kv Isolasjonsnivå 145 kv (Isolasjonsnivå etter Nek 391), men blir driftet på 66 kv spenning inntil videre Strømførende liner Feal 240 eller alternativt 454 Al59 Toppliner Bare som innføringsvern til stasjoner i form av 2 stk toppliner Jordline Nei Isolatorer I kjeder og strekkjeder av komposittisolatorer. Det kan bli aktuelt å benytte glassisolatorer om vinklene i linjeretningen blir for stor. Faseavstand Normalt 4,5 meter. Høyde Avhengig av terreng. Normalt ca meter. Rettighetsbelte/byggeforbud Normalt 29 meter (figur 18) Skogryddingsbelte Normalt 29 meter. Kan innskrenkes noe i enkelte områder Mastebilde Se vedlegg 3 Side 27

30 Tabell 4. Spesifikasjon 132 kv portalmast/h-mast av rundstål. SPESIFIKASJON Portalmaster / H-master av rundstål. Kan også være aktuelt med enkeltmaster Type rundstålmaster med trekant oppheng. Kan bli aktuelt i vinkelpunkt. Dette blir avgjort i detaljprosjektering Travers Galvanisert stål Systemspenning 66 kv Isolasjonsnivå 145 kv (Isolasjonsnivå etter Nek 391), men blir driftet på 66 kv spenning inntil videre Strømførende liner Feal 240 eller alternativt 454 Al59 Toppliner Bare som innføringsvern til stasjoner i form av 2 stk toppliner Jordline Nei Isolatorer Strekkjeder av komposittisolatorer. Det kan bli aktuelt å benytte glassisolatorer om vinklene i linjeretningen blir for stor. Faseavstand Normalt 4,5 meter (kan bli inntil 5 m om nødvendig, blir avgjort i detaljprosjektering) Høyde Avhengig av terreng. Normalt ca meter. Rettighetsbelte/byggeforbud Normalt 29 meter (figur 18) Skogryddingsbelte Normalt 29 meter. Kan bli inntil 30 m ved 5 m faseavstand Mastebilde Se vedlegg 3 Det er omsøkt 132 kv jordkabel ved innføring til Langeland trafostasjon. Det vil dermed bli oppført en ny 132 kv kabelendemast ved trafostasjonen. Denne kan se ut som vist i figur under. Figur 16. Kabelendemast av rundtstål. Side 28

31 4.3 Tekniske spesifikasjoner av ny 132 kv jordkabel Tabell 5. Tekniske spesifikasjoner for 132 kv jordkabel. Spesifikasjon Type Jordkabel (TSLF) PEX isolert 1-leder kabel Systemspenning 66 kv i overskuelig fremtid 132 kv i fremtiden Isolasjonsnivå 145 kv Strømførende leder 3x1x1200 mm² Al Forlegning Nedgravd i kabelgrøft, forlegges i trekant i grøft på utsiden av Langeland transformatorstasjon Fiberforbindelse Kan inkluderes i kabel/kabelgrøft Grøfteprofil Se figur 17 Figur 17. Grøfteprofil. 4.4 Tiltak i eksisterende anlegg/ombygging Det søkes om fortsatt drift på dagens anlegg mellom Skårakulten og Ramnaskukken. Imidlertid søkes det tillatelse til å parallellkoble anleggene slik at man utnytter overføringskapasiteten maksimalt. Den fysiske parallellkoblingen foretas i eksisterende ledningsanlegg på henholdsvis Skårakulten og Ramnaskukken. Anleggene utstyres med nye looper og om nødvendig 1 hjelpemast på hver side av Langenuen 4.5 Sanering av eksisterende anlegg De omsøkte nettanlegg medfører at man kan sanere vekk dagens 66 kv ledninger L1 og L2 mellom Langeland og Stord transformatorstasjoner. Dagens 66 kv sjøkabler blir liggende og blir en del av omsøkte nettanlegg. Noen spenn med dagens 66 kv ledninger L1 og L2 på hver siden av 66 kv sjøkablene blir også liggende. Totalt er det 38,1 km 66 kv ledninger som kan/skal saneres om de omsøkte nettanlegg blir realisert. Dette er en betydelig opprydding i dagens regionalnett på Tysnes og Stord. Side 29

32 De sanerte 66 kv ledningene skal rives ned, midlertidig oppbevares og avhendes iht regelverk, normer og forskrifter som gjelder miljøfarlig avfall. 4.6 Fremdriftsplan for de konsesjonssøkte anlegg I samsvar med krav i energiloven vil NVE sende konsesjonssøknaden på høring til lokale og regionale myndigheter/organisasjoner. I forbindelse med høringen, som sannsynligvis vil strekke seg over 4-6 måneder, vil det bli arrangert åpne informasjonsmøter i Stod og Tysnes kommune. Haugaland Kraft ser dermed for seg en foreløpig fremdriftsplan som vist i tabell 6. Tabell 6. Foreløpig fremdriftsplan 132 kv kraftforsyning til Haugaland Næringspark. Prosess Høring av søknad Konsesjonsbehandling Planlegging og prosjektering Bygging av anlegg Kommentar: En eventuell påklaging til OED vil forskyve fremdriftsplanen i tabell 6 med ca måneder. Side 30

33 5.0 INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER 5.1 Arealbruk Beskrivelse av rettighetsbelter og klausulert areal Ny 132 kv kraftledning vil avhengig av trasealternativ føres i eksisterende traseer mellom Langeland på Tysnes og Stord. Ved bygging av ny 132 kv ledning i traseen til en eksisterende 66 kv ledning vil man måtte utvide rettighetsbeltet fra dagens m til 29 m. Man øker dermed rettighetsbeltet med m. Den eksisterende 66 kv ledning i L1 er en ombygget 22 kv ledning og vil ha rettighetsbelte på 16 m som en 22 kv ledning (6 m ut fra ytterfase og 2 m faseavstand). Eksisterende 66 kv ledning L2 antas å være bygget som en 66 kv ledning med rettighetsbelte 18 m (6 m ut fra ytterfase og 3 m faseavstand). Der hvor ny 132 kv ledning skal delvis føres parallelt med 300 kv ledningen, vil avstanden mellom de to ledningene være så stor at man vil få et rettighetsbelte på ny 132 kv ledning på 29 m. Der hvor ny 132 kv ledning går isolert fra andre ledninger, vil rettighetsbeltet være 29 m. Tysnes 66 kv ledningene L1 og L2 Stord Langeland vil ha et totalt rettighetsbelte på ca 198,6 daa på Tysnes. I denne verdien av klausulert rettighetsbelte er det ikke tatt med rettighetsbelter til lokal 22 kv ledninger og 300 kv ledningen som passerer over begge 66 kv ledninger L1 og L2 Stord Langeland. Ny 132 kv ledning vil bli 5,64 km lang og bli bygget i omtrent samme trase for eksisterende 66 kv ledning L2 Stord Langeland. Rettighetsbeltet for 132 kv ledningen vil bli som følger: 5,64 km x 29 m = Ca 163,6 daa Man vil dermed få en netto reduksjon av rettighetsbelter for regionalnett på Tysnes på: 198,6 daa 163,6 daa = 35,0 daa (reduksjon). 132 kv jordkabel vil få et rettighetsbelte på ca 6 m, 3 m ut fra senter av kabel til hver side. 132 kv jordkabel inn til Langeland vil bli ca 100 m lange, hvorav ca 70 m ligger utendørs i horisontal retning (kabel i mast klausulerer ikke areal). Dagens 2 stk jordkabler har et rettighetsbelte på 4 m, 2 m ut fra senter av kabel til hver side. Det antas at disse ligger i samme grøft ut til mastene, og vil dermed kun klausulere ca 6 m. Netto økning i klausulert rettighetsbelte i Tysnes på grunn av jordkabel er dermed 0 daa. Stord 66 kv ledningene L1 og L2 Stord Langeland vil ha et totalt rettighetsbelte på ca 402,2 daa på Stord. I denne verdien av klausulert rettighetsbelte er det ikke tatt med rettighetsbelter til lokal 22 kv ledninger og 300 kv ledningen som passerer over begge 66 kv ledninger L1 og L2 Stord Langeland. Ny 132 kv ledning på Stord omsøkes i flere alternativer, så klausulert rettighetsbelte på Stord vil være avhengig av dette: Side 31

34 Trasealternativ B Rettighetsbeltet for 132 kv ledningen vil bli som følger: 13,04 km x 29 m = Ca 378,2 daa Man vil dermed få en netto reduksjon av rettighetsbelter for regionalnett på Stord ved bruk av trasealternativ B på: 402,2 daa 378,2 daa = 24,0 daa (reduksjon). Trasealternativ C1 Rettighetsbeltet for 132 kv ledningen vil bli som følger: 12,17 km x 29 m = Ca 352,9 daa Man vil dermed få en netto reduksjon av rettighetsbelter for regionalnett på Stord ved bruk av trasealternativ C1 på: 402,2 daa 352,9 daa = 49,3 daa (reduksjon). Trasealternativ C3a Rettighetsbeltet for 132 kv ledningen vil bli som følger: 12,19 km x 29 m = Ca 353,5 daa Man vil dermed få en netto reduksjon av rettighetsbelter for regionalnett på Stord ved bruk av trasealternativ C1 på: 402,2 daa 353,5 daa = 48,7 daa (reduksjon). Sammenstilling Tabell 7. Oversikt klausulert rettighetsbelte for ny 132 kv ledning Langeland Stord. Beskrivelse Tysnes Stord Totalt [daa] [daa] [daa] Klausulert rettighetsbelte for ny 132 kv ledning 163,6 352,9 378,2 516,5 541,8 Klausulert rettighetsbelte for ny 132 kv kabel 0,4 0,0 0,4 Bortfall av rettighetsbelte pga sanering av 66 kv ledninger -198,6-402,2-600,8 Bortfall av rettighetsbelte pga sanering av 66 kv kabler -0,4 0,0-0,4 Netto reduksjon i klausulert rettighetsbelte 35,0 24,0 49,3 59,0 84,3 Ser av tabell 7 at det omsøkte tiltaket vil medføre en reduksjon i klausulert rettighetsbelte på mellom ca 59 og 84 daa, avhengig av hvilket trasealternativ på Stord som velges. BYGGEFORBUDSBELTE SKOGRYDDINGSBELTE Normalt 10 m 4,5 m 4,5 m Normalt 10 m 9 m 3m. 3m. min 5,7m min 2-4 m Normalt byggeforbudsbelte 29 m Rett til å hugge skog 29 m Figur 18. Rettighets og skogryddebelte for 132 kv enkeltkurs luftledning. Side 32

35 Figuren over som viser ryddebelte langs ny ledning Langeland Stord er en slags standard for 132 kv ledninger. I en detaljprosjektering av ny 132 kv ledning vil man få et helhetlig bilde av behov for ryddebelte for skog. Enkelte steder kan det være aktuelt å ha et noe bredere ryddebelte, mens man kanskje andre steder vil ha behov for et noe smalere ryddebelte. Når dette er klart vil man gå i forhandlinger med grunneiere om grunneieravtaler. I disse avtalene vil det være satt opp hvor bredt ryddebelte man skal ha og hvilke rettigheter grunneier har i dette beltet. For øvrig vil det ikke være aktuelt å ha smalere byggeforbudsbelte langs ny 132 kv ledning Langeland Stord. Jordbruk Det drives pt ikke med jordbruk i nærheten av noen av de omsøkte trasealternativene. Skogbruk Ny 132 kv ledning vil gå gjennom områder, både på Tysnes og på Stord, hvor det drives en viss grad for skogsdrift. På Tysnes er det noen skogsveger inn i området hvor ny 132 kv ledning skal gå, mens det på Stord er et godt utbygd vegnett inn i skogsområdene hvor man har omsøkte trasealternativer. Tabell 8-10 viser arealbehovet som er i dag for dagens 66 kv ledninger og hvor stort arealbehov blir for den nye 132 kv ledningen (på ulike trasealternativer) fordelt på bonitet. Det er i disse beregningene gjort noen forenklinger. Tabell 8. Arealbehov på Tysnes fordelt på bonitet. Ledninger Bonitet Uproduktiv/lav Middels Høy Særdeles høy Sum [daa] [daa] [daa] [daa] [daa] 66 kv ledning L kv ledning L Ny 132 kv ledning Netto økning Tabell 7 viser at man får en netto reduksjon av arealbehovet i skogsområder på Tysnes. Dette gjelder spesielt for skog med særdeles høy bonitet. Det er beregnet arealbehov for dagens 66 kv ledninger på Stord fordelt på bonitet. Det er her gjort en forenkling ved å si at begge ledningene går gjennom samme bonitetsområder, selv om det ikke stemmer overalt. Tabell 9. Arealbehov på Stord fordelt på bonitet for dagens 66 kv ledninger. Ledninger Bonitet Uproduktiv/lav Middels Høy Særdeles høy Sum [daa] [daa] [daa] [daa] [daa] 66 kv ledning L kv ledning L Brutto sanering Tabell 10. Arealbehov på Stord fordelt på bonitet for ny 132 kv ledning i flere trasealternativer. Alternativ Bonitet Uproduktiv/lav Middels Høy Særdeles høy Sum [daa] [daa] [daa] [daa] [daa] B C C3a Ser at uavhengig av hvilket trasealternativ som benyttes, så vil netto beslaglagt skogsareal reduseres ved å bygge ny 132 kv ledning. Logisk nok vil trasealternativ C3a, som går høyest oppe i terrenget, medføre minst beslaglegning av skog med høy bonitet. Side 33

36 5.2 Bebyggelse og bomiljø Magnetfelt fra kraftledninger og helse Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a. med lavfrekvente elektromagnetiske felt. Det er fortsatt usikkerhet omkring helsemessige virkninger av slike felt. Konklusjonene fra 2 ekspertutvalg nedsatt av Sosial- og Helsedepartementet i 1994 og 2000 konkluderer med at: -verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfrekvente elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. De er heller ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektromagnetiske felt av art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn hos andre barn, men de foreliggende data er ikke tilstrekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng. Avgjørende spørsmål om eventuelle biologiske virkningsmekanismer, dosedefinisjoner og doseeffektrelasjoner er ubesvarte. I rapport avgitt av en arbeidsgruppe 1. juni 2005 nedsatt for å vurdere: Forvaltningsstrategien ved anlegg av nye høyspentledninger og ved anlegg av boligområder, skole og barnehager etc. i nærheten av høyspentledninger sammenfatter arbeidsgruppen følgende: Kunnskapssituasjonen er i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 T, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav...arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring av nye grenseverdier Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 T som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper Fra 2006 er det offisiell forvaltningsstrategi i Norge at det ved bygging av nye ledninger eller ved anlegging av bygg nær kraftledninger, så skal det utredes mulige tiltak og kostnader ved disse, dersom gjennomsnittlig strømstyrke i ledningene gir et sterkere magnetfelt enn 0,4 microtesla [ T] i bygninger for varig opphold av mennesker. Eventuelle avbøtende tiltak kan være flytting av linjen eller endring av linekonfigurasjonen. Side 34

37 5.2.2 Beregning av magnetfelt For å kartlegge hvor utredningsgrensen går er det utført beregninger for de aktuelle trasealternativene. Ny kraftledning Langeland Stord skal dimensjoneres for drift på 132 kv spenning, men vil bli driftet på 66 kv spenning frem til sentralnettstransformatorene på Stord er skiftet ut. Det er forutsatt en gjennomsnittlig årlig energioverføring på denne ledningen på 260 GWh, som gir en gjennomsnittlig strømbelastning i ledningen på ca 260 A (referert 66 kv spenning). Det er kun beregnet magnetfelt for de løsninger som vil berøre bolig vist i figur 19 under, utover dette finnes det ikke boliger i nærheten av ny ledning. Figur 19. Oversikt over mulig berørt bolig i forbindelse med magnetfelt. Avstanden mellom ovennevnte bolig og senter av eksisterende 66 kv ledning L2 er ca meter. Det er også ca 6 m fra bakkenivå bolig til mastebein. Dette gir ekstra høyde ift avstand mellom hus og luftledning. Det er lagt opp til følgende mastebilder: 132 kv luftledning o Avstand bakkenivå fase: o Avstand ytterfase ytterfase: o Avstand bakkenivå hus og mastebein 14 meter 9 meter 6 m vertikalt Resultatet er vist i figur 20. Side 35

38 132 kv ledning: Magnetisk feltstyrke: Plant oppheng. 4,5 m faseavstand Felt beregnet 2 meter over bakken Strøm i ledningen: 260 A Maks feltstyrke under midtfase på 132 kv ledning: 1,2 T Avstand til utredningsgrense 0,4 T: 27 meter Figur 20. Elektromagnetisk feltstyrke med ny 132 kv ledning Konklusjon: Huset vist i figur 19 ligger ca 33 meter fra senter av ny 132 kv ledning. Det vil si at huset ligger utenfor utredningsgrensen som ligger 27 meter fra senter av 132 kv ledningen Støy fra ledninger Støy fra denne type kraftledninger er ikke noe problem for folk flest. Kun under spesielle værforhold, med rim eller dogg på liner og isolatorer, kan det høres en svak knitrende lyd (også kalt Korona effekt). Lydnivået er imidlertid veldig svakt, og dempes fort. Lyden kan neppe høres mer enn meter fra ledningen. Side 36

39 5.3 Øvrig infrastruktur De omsøkte tiltakene vil ikke krysse noen Europa, riks eller fylkesveger. I trasealternativ B på Stord vil man imidlertid krysse over E39 i tunnel. De omsøkte tiltak vil imidlertid krysse over en del kommunale og private veger på Tysnes og Stord. Stenging av disse ved stolpereis i umiddelbar nærhet eller linjestrekking vil avtales med vegeiere. Ny 132 kv ledning vil krysse 22 kv ledninger på Stord. Disse ledningene er HKN sine og forholdene til disse vil bli tatt internt i HKN. 300 kv ledningen til Statnett går stedvis parallelt med omsøkte tiltak (varierende grad iht trasealternativ). Statnett er informert om arbeidet med ny 132 kv ledning Langeland Stord. 5.4 Friluftsliv og rekreasjon Generelt For friluftsliv og rekreasjon er negative konsekvenser relatert til oppføring av ny 132 kv luftledning (master og liner) og nødvendig skogrydding langs linjetraseen. Det er vanskelig å unngå at nye kraftledninger som blir bygget i område for friluftsliv og rekreasjon vil ha negativ innvirkning og gjøre opplevelsene av disse områdene mindre. Imidlertid vil traseene bli forsøkt lagt slik at de passer best mulig inn i landskapet. Det vil si at ledningen vil bli lagt i landskapsformasjoner som bidrar til å gjøre den minst mulig synlig, samtidig som det innenfor rimelighetens grenser skal avpasses med de tekniske krav. Andre avbøtende tiltak kan være fargesetting av liner, master og traverser. HKN registrerer at ny 132 kv vil/kan bli ført i nærheten av følgende områder av stor verdi for friluftsliv og rekreasjon (kilde er Miljødirektoratets nettbaserte database «Naturbase»): 1. Salsborg Øykjafjellet. Tysnes, id FK , Utfartsområde, verdi viktig. 2. Flakkavågen. Tysnes, id FK , Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag, verdi viktig. 3. Mehammarsåto Kattanakken. Stord, id FK , Utfartsområde, verdi svært viktig 4. Hetlesæter. Stord, id FK , Utfartsområde, verdi viktig 5. Vadelva Grov. Stord, id FK , Utfartsområde, verdi viktig. 6. Baståsen Grimsåsen. Stord, id FK , Marka, verdi viktig. 7. Sætråsen Bjødnahifjellet. Stord, id FK , Utfartsområde, verdi registrert. 8. Storedalen/Ulvatjødno. Stord, id FK , Marka, verdi svært viktig. 9. Hustrudalen. Stord, id FK , Nærturterreng, verdi svært viktig. De overnevnte registrerte friluftsområdene er berørt av en eller flere av de omsøkte trasealternativene, men ikke nødvendigvis alle. Sist i avsnittet er laget en tabell som viser hvilket av trasealternativene som berører hvilket friluftsområde. Side 37

40 5.4.2 Tysnes På Tysnes er det 2 stk friluftsområder som blir berørt av ny 132 kv luftledning: Friluftsområde Salsborg Øykjafjellet Friluftsområde vist til venstre, og verdi i tabell over. Naturbase har følgende beskrivelse av området: «Turområde med fjelltoppane Salsborgo (409 moh.) og Øykjafjellet (368 moh.). Lokalisert på den sørlege delen av Tysnesøya. Området liknar Stølafjellet, men har fleire turstiar. Ligg i nærleiken av Onarheim skule som nyttar området ein del. Her er ein sel og ulike kulturminne. Parkering i Flakka og Gongstø.» Dette området benyttes i hovedsak av lokal befolkning, jfr verdisettingsskjema. Friluftsområdet er et stort område som dekker et større areal på søndre del av Tysnesøya. I den nordlige delen av friluftsområdet vil man ikke kunne se dagens 66 kv ledning L1 og L2, da disse ligger i skjul for fjellene. Ny 132 kv ledning vil bli bygget i samme trase som dagens 66 kv ledning Langeland Stord L2. Dagens L2 vil først bli revet så vil ny 132 kv ledning bli bygget i omtrentlig samme trase som eksisterende ledning L2. En kan dermed si at selv om ny 132 kv ledning er et forstyrrende og negativt element i dette friluftsområdet, så har det vært en ledning her fra før siden 70 tallet. Det vil si at mange av de som i dag benytter seg av dette friluftsområdet allerede er kjent med at det er en ledning i dag og på en måte akseptert at den er der. Ny 132 kv ledning er større enn dagens 66 kv ledning L2. Ny ledning er 3 5 m høyere samt 3 m bredere over traversen enn dagens L2. Dermed vil den også ta mer «plass» i terrenget iht de som ferdes i området, noe som er negativt. Nå skal det også sies at friluftsområdet er verdsatt 4 av 5 på tema «er området inngrepsfritt». Dette området ble verdsatt som friluftsområde i 2016, altså lenge etter at ledning L2 var i drift. I og med at man skal bygge ny 132 kv ledning i omtrent samme trase som ledning L2, så kan man si at dette området også etter at ny ledning er i drift kan sies å ha høy verdi på tema inngrepsfritt område. Man vil kunne se skogryddebeltet fra toppunktene i friluftsområdet (Øykjefjellet og Salsborg). Men dette kan man også se i dag. Konklusjon Ny 132 kv ledning i dette friluftsområdet anses å ha liten negativ effekt på opplevelsesverdien av området. I og med at ny 132 kv ledning bygges i omtrent samme trase som dagens ledning, vil ikke verdien av området forringes mye. Friluftsområde Flakkavågen Selv om 66 kv ledning Langeland Stord L1 kun går i ytterkantene av dette friluftsområdet, ser man denne ledningen fra store deler av dette området. Ved riving av denne ledning vil øke verdien av dette område som rekreasjonsområde. Side 38

41 Konklusjon Konsekvensen for bygging av ny 132 kv ledning Langeland Stord er ansett til å være stor positiv. Når ny 132 kv ledning er bygget, kan man rive 66 kv ledning L1 som kun vil være positivt for dette området Stord Friluftsområde Mehammarsåto - Kattanakken Friluftsområde vist til venstre, og verdi i tabell over. Dette friluftsområdet er en del av et større område, men avdelt av kommunegrensen mot Fitjar kommune. Friluftsområdet på Fitjar siden heter Midtfjellet. Som man kan se av verdisettingsskjemaet over, benyttes dette området av flere enn lokalbefolkningen. På bakgrunn av dette, samt det store sammenhengende fjell området, er dette verdsatt til svært viktig. Selv om tilgjengeligheten er verdsatt til middels, så er det mange tilkomstveger i området. Dette gjelder spesielt sør- og østfra, men også vestfra er det en del turstier inn i området. I dag går 66 kv ledning Langeland Stord L1 og L2 gjennom dette friluftsområdet. Begge ledningene går gjennom det sørøstlige og søndre del av området. Dette er helt i utkanten av friluftsområdet og det anses at de eksisterende 66 kv ledningene ikke er til sjenanse for friluftslivet i området. Når ny 132 kv ledning er i drift vil begge dagens 66 kv ledninger L1 og L2 bli revet. Rekkefølgen av rivningen er avhengig av hvilken trase som blir benyttet for ny 132 kv ledning. Man kan si at 132 kv ledningen medfører en opprydning i ledningene i området som dertil kan sees på som en marginal positiv ting isolert sett. Konsekvensen for friluftsområdet på grunn av ny 132 kv ledning er også avhengig av hvilken trase som benyttes for denne ledningen: Om trase B benyttes vil dagens to 66 kv ledninger L1 og L2 skiftes ut med 1 stk 132 kv ledning som er noe større (3 5 m høyere og 3 m bredere over traversen). Selv om trase B ligger inne i friluftsområdet, må man kunne si at det kun er ytterkantene av friluftsområdet som blir berørt av ny 132 kv ledning. Totalt sett vil hele området marginalt bli påvirket av noe som skjer i lavlandet i ytterkanten av friluftsområdet. Om trase C benyttes vil dagens to 66 kv ledninger L1 og L2 bli revet der de går i dag, og ny 132 kv ledning blir bygget parallelt med dagens 300 kv ledning. I området i umiddelbar nærhet av 300 kv ledningen vil man ikke bli særlig berørt av at det går en ny 132 kv ledning, som er ganske mye mindre enn 300 kv ledning, parallelt. Inntrykket av ny 132 kv ledning vil imidlertid bli noe mer rufsete på større avstander. Da man ikke klarer å ha like stor avstand mellom mastene på 132 kv ledningen som på 300 kv ledningen, vil man få et mer rotete inntrykk på lang avstand om man står inne i friluftsområdet og ser mot 300 kv ledningen/horisonten. Konklusjon For friluftsliv og rekreasjon anses ny 132 kv ledning i trase B å ha ingen til marginal negativ virkning på grunn av at man rydder i antall ledninger i området. Likeledes anses det at ny 132 kv ledning i trase C, parallelt med 300 kv ledning, å ha liten til middels negativ virkning på samme tema. Side 39

42 Friluftsområde Hetlesæter Friluftsområde vist til venstre, og verdi i tabell over. Naturbase har følgende beskrivelse av området: «Skogsområde mellom Agdestein og Lundsseter, kulturlandskap på Hetlesæter inngår i området. 50 personar er registrert busett innanfor 500 meter avstand frå friluftsområdet. Naturverdiar Kystfuruskog, beiteområde hjort, trekkrute hjort, område med hole eiker. Landskap Tilhøyrer dels landskapstype 21T Det meste av området er kupert åslandskap med kystfuruskog i veksling med myrdrag.» Dette friluftsområdet kan sies å være en del av et større friluftsområde, se forrige beskrivelse (Mehammarsåto Kattanakken). Det er imidlertid delt inn i eget område, i og med at man ikke har samme verdisettelse på dette området i forhold til de øvrige friluftsområdene rundt. Som verdsettelsesskjema over beskriver, er dette et lite benyttet turområde generelt sett, og benyttes i hovedsak av de som bor rundt området. Begge 66 kv ledningene Stord Langeland L1 og L2 går gjennom den østre delen av friluftsområdet. Dette området er relativt lite, og det anses derfor at de to 66 kv ledningene utgjør reduserer opplevelsesverdien i dette området en del, spesielt i den østre delen. Jo lengre vest man kommer i området, jo mindre vil disse ledningene redusere verdien på opplevelsen. Konsekvensen for friluftsområdet på grunn av ny 132 kv ledning er også avhengig av hvilken trase som benyttes for denne ledningen: Om trase B benyttes vil dagens to 66 kv ledninger L1 og L2 skiftes ut med 1 stk 132 kv ledning som er noe større (3 5 m høyere og 3 m bredere over traversen). Imidlertid så vil avstanden mellom mastepunktene øke, og man vil dermed få et noe mindre inntrykk av 132 kv ledningen. Om trase C benyttes vil dagens to 66 kv ledninger L1 og L2 bli revet der de går i dag, og ny 132 kv ledning blir bygget parallelt med dagens 300 kv ledning. Man slipper dermed inntrykket av ny 132 kv ledning i dette området da man ikke kan se 132 kv ledning i trase C herfra. Konklusjon For friluftsliv og rekreasjon anses ny 132 kv ledning i trase B å ha marginal til liten negativ virkning da man får en ny og større ledning selv om man river de to eksisterende ledningene. Likeledes anses det at ny 132 kv ledning i trase C, parallelt med 300 kv ledning, har stor positiv verdi for dette området. Side 40

43 Friluftsområde Vadelva - Grov Friluftsområde vist til venstre, og verdi i tabell over. Naturbase har følgende beskrivelse av området: «Omfattar eit område nord for Fjellgardane, langs Grovaelva frå Sjoalemyro til Grov. Området ligg på 100 moh. Det er skogsvegar i området. 284 personar er registrert busett innanfor 500 meter avstand frå friluftsområdet. Naturverdiar Yngleområde for spettefugl. Grensar til Sjoalemyro naturreservat. Landskap Tilhøyrer hovudsakleg landskapstype 21T Området er småkupert, med myrar og åsar med glissen furuskog. Vadelva og Grovelva går gjennom området.» Dette friluftsområdet kan sies å være en del av et større friluftsområde, se beskrivelse Mehammarsåto Kattanakken og Hetlesæter. Det er imidlertid delt inn i eget område, i og med at man ikke har samme verdsettelse på dette området i forhold til de øvrige friluftsområdene rundt. Som verdsettelsesskjema over beskriver er dette et middels benyttet turområde generelt sett, men har lite registrert verdi utover at det er et turområde. Begge 66 kv ledningene Stord Langeland L1 og L2 går gjennom dette friluftsområdet. I og med at ledningene går rett gjennom hele området anses det som om at ledningene har en relativt stor påvirkning på opplevelsesverdien av dette området. Det skal imidlertid sies at det er svært mange gruslagte skogsveier i dette området slik at man opplever kanskje at dette er utkanten av et mer helhetlig turområde i skogsområder. Så selv om tilgangsmuligheten er god via mange adkomstveger inn i området, er dette et område med relativt store inngrep utover ledningene i seg selv. Konsekvensen for friluftsområdet på grunn av ny 132 kv ledning er også avhengig av hvilken trase som benyttes for denne ledningen: Om trase B benyttes vil dagens to 66 kv ledninger L1 og L2 skiftes ut med 1 stk 132 kv ledning som er noe større (3 5 m høyere og 3 m bredere over traversen). Imidlertid så vil avstanden mellom mastepunktene øke, og man vil dermed få et noe redusert inntrykk av 132 kv ledningen på denne måten Om trase C benyttes vil dagens to 66 kv ledninger L1 og L2 bli revet der de går i dag, og ny 132 kv ledning blir bygget parallelt med dagens 300 kv ledning. Man slipper dermed inntrykket av ny 132 kv ledning i dette området. Konklusjon For friluftsliv og rekreasjon anses ny 132 kv ledning i trase B å ha liten negativ virkning da man får en ny og større ledning selv om man river de to eksisterende ledningene. Likeledes anses det at ny 132 kv ledning i trase C, parallelt med 300 kv ledning, har middels til stor positiv verdi for dette området. Side 41

44 Friluftsområde Baståsen - Grimsåsen Friluftsområde vist til venstre, og verdi i tabell over. Dette friluftsområdet kan sies å være en del av et større friluftsområde, se beskrivelse Mehammarsåto Kattanakken, Hetlesæter og Vadelva Grov. Dette området er registrert som viktig, se verdisettingsskjema over og benyttes i større grad av lokalbefolkningen enn av folk langveisfra. Utover dette er området definert som inngrepsfritt og som et område med stort potensial iht til friluftsliv og rekreasjon. Begge 66 kv ledningene Stord Langeland L1 og L2 går gjennom de nordlige delene av dette friluftsområdet. I og med at området har en høy score på tema inngrepsfritt område, antas at dagens 66 kv ledninger har liten innvirkning på opplevelsesverdien av området. Det skal imidlertid sies at det er svært mange gruslagte skogsveier i dette området slik at man opplever kanskje at dette er utkanten av et mer helhetlig turområde i skogsområder. Så selv om tilgangsmuligheten er god via mange adkomstveger inn i området, er dette et område med relativt store inngrep utover ledningene i seg selv. Uavhengig av hvilken trase for ny 132 kv ledning som benyttes så vil man ha omtrent samme konsekvens om man benytter B traseen eller noen av C traseene. Konklusjon For friluftsliv og rekreasjon anses ny 132 kv ledning å ha marginal til liten negativ konsekvens for dette området. I hovedsak begrunnes dette på grunn av omfanget av ny 132 kv ledning i dette området, samt at man uansett fjerner to ledninger for å bygge en ny. Friluftsområde Sætråsen - Bjødnahifjellet Friluftsområde vist til venstre, og verdi i tabell over. Dette friluftsområdet kan sies å være en del av et større friluftsområde, se beskrivelse Mehammarsåto Kattanakken, Hetlesæter, Vadelva Grov og Baståsen - Grimsåsen. Side 42

45 Kommentar: Dette området har ikke fått en egen «viktighets grad» som de øvrige omtalte friluftsområdene i denne søknaden. Ut fra verdisettingsskjema kan det antas at dette området har en verdi lik «viktig». Dette er et middels benyttet friluftsområde som ligger like nord for Sagvåg/Litlabø på Stord. Det er et stort område, men har ikke særlig gode tilkomstmuligheter. Det ser heller ikke ut til at området har noen spesielle særpreg utover det å være et «normalt» turterreng. Området har også fått middels score når det gjelder om området er inngrepsfritt eller ikke. Da dagens 66 kv ledninger Langeland Stord L1 og L2 går helt i ytterkant av dette store området (sørøstlig del) anses de to ledningene å ha marginal/minimal innflytelse på dette området. Dertil vil bygging av ny 132 kv ledning ha liten konsekvens for dette friluftsområdet. Konklusjon For friluftsliv og rekreasjon anses ny 132 kv ledning å ha ingen til liten negativ virkning da ny 132 kv ledning vil gå helt i ytterkanten av dette store friluftsområdet. Man vil knapt se ledningen i denne traseen når man kommer lengre inn i turområdet. Friluftsområde Storedalen/Ulvatjødno Friluftsområde vist til venstre, og verdi i tabell over. Dette friluftsområdet kan sies å være en del av et større friluftsområde beskrevet i dette avsnittet. Ut fra skjemaet over kan man si at dette er et veldig godt brukt turområde/rekreasjonsområde. Det er også god adkomstmuligheter fra sørvest og østlig retning. I tillegg så ligger dette området i nærheten av tett bebyggelse, som også gjør dette til et vel brukt område for rekreasjon/friluft. Utover dette ser det ut til at dette er et helt normalt turområde uten helt å inneha spesielle særpreg utover normalen. Dagens 66 kv ledninger Langeland Stord L1 og L2 går midt gjennom dette området. Man kan dermed se at disse ledningene kan medføre en noe redusert opplevelse av terrenget. Ser man ut fra tabellen over så kan det synes at flertallet av brukerne av dette området i alle fall ikke plages nevneverdig av de to ledningene som går her. Det er også en del gruslagte skogsveier i dette området. Det antas at selv om disse vegene ikke er etablert for å bli brukt til turveier, benyttes disse til dette formålet. Ved bygging av ny 132 kv ledning vil man rive de to ledningene som er der i dag og bygge en ny i samme trase. Det vil si at man får 1 stk ledning som er noe større enn dagens ledninger, men man får redusert ryddebeltet rundt. I og med at folk er vant til å ha de to ledningene der i dag, antas konsekvensen å være en del mindre enn om man hadde bygget en helt ny linje her uten at det var noen linjer her fra før. Side 43

46 Konklusjon For friluftsliv og rekreasjon anses ny 132 kv ledning å ha liten til middels negativ virkning. Dette på grunn av at ny ledning vil være større enn de to som går her i dag. Man vil få noe igjen da man reduserer/smalner dagens ryddebelte med noen meter i de nederste/sørvestligste delene av traseen. Lengre nordøst i traseen vil man redusere innvirkningen av ledning på omgivelsene en del mer da avstanden mellom de to ledningene her er relativt stor. Friluftsområde Hustruvågen Ny 132 kv ledning vil krysse dette friluftsområdet helt i den østre delen av området. Her er det så mange ledninger (innføring mot Stord trafostasjon) at riving av to ledninger og oppføring av en ny ledning ikke vil påvirke området i det hele tatt. Hustrudalen friluftsområde Konklusjon Ny 132 kv ledning i dette området antas å ha ingen konsekvens iht til friluft og rekreasjon. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og SEFRAK - registreringer Det er benyttet Askeladden / riksantikvaren sine nettsider for å undersøke om det befinner seg registrerte kulturminner langs omsøkt linjetrase. HKN tar forbehold om at datagrunnlaget for disse databasene kan være mangelfull. Når det gjelder kulturlandskaper så er databasen «naturbase» benyttet. Også her forbeholder HKN om at datagrunnlaget kan være mangelfull. Kulturminner Tysnes Det er pt ikke registrert automatisk fredete kulturminner (på riksantikvaren sine nettsider) i nærheten av omsøkt linjetrase. Stord Det er pt ikke registrert automatisk fredete kulturminner (på riksantikvaren sine nettsider) i nærheten av omsøkt linjetrase. Nærmeste automatisk fredete kulturminne til ny 132 kv ledning er «Agdestein», se figur 21. Horisontal avstand mellom kulturminne og ny 132 kv ledning i trasealternativ B er ca 100 m. Side 44

47 Figur 21. Oversiktskart Agdestein. Kulturminnet som er kategorisert (på Riksantikvarens nettside) som følger: Navn: Agdestein Hustuft, Øyjordo ID: Type kulturminne: Bosetning - aktivitetsområde Vernestatus: Automatisk fredet SEFRAK Det finnes ingen registrerte SEFRAK bygninger i, ved eller i umiddelbar nærheten av omsøkt trase Kulturmiljø og landskap I «naturbase» er det ikke funnet registrerte kulturmiljø eller kulturlandskaper i området som er berørt av den omsøkte nye 132 kv kraftledningen, verken på Tysnes eller på Stord. 5.6 Naturmangfold Kontroll av konflikter med vernede områder, naturtyper, prioriterte og rødlistede arter er gjort mot åpne databaser (Naturbase og Artskart). HKN tar forbehold om at datagrunnlaget for disse databasene kan være mangelfullt Generelt om kraftledningene og konsekvenser for biologisk mangfold Etablering av den nye 132 kv ledningen mellom Langeland og Stord transformatorstasjon vil isolert sett medføre en negativ konsekvens for fuglelivet i området. Spesielt ved at de nye mastene blir 2 3 m høyere enn mastene på de to 66 kv ledningene som skal erstattes. Side 45

48 Man vil som nevnt sanere vekk 2 stk 66 kv ledninger både på Tysnes og på Stord. På Stord går de to 66 kv ledningene så å si parallelt hele veien og man kan dermed si at virkningen for fuglene av å erstatte to ledninger med en ny ledning ikke er så stor. På Tysnes vil virkningen av å fjerne to ledninger og erstatte de med en ny ledning være større. På Tysnes går de to 66 kv ledningen kun delvis parallelt. Man vil i sin helhet fjerne den 66 kv ledningen som går langs sjøen, og det vil være positivt for fuglelivet i fjæra. Ved trasealternativ der ny 132 kv ledning går parallelt med eksisterende 300 kv ledning vil ikke dette ha så stor innvirkning på fuglelivet i området. Her går det i dag en stor kraftledning som er større enn det den nye 132 kv ledningen er. Fugleavvisere vil bli montert om det viser seg at det ligger fugletrekk på tvers av linjeretningen. Dette vil kunne redusere fugledød ved kollisjon mellom fugl og ledning. Fugledød på grunn av strømgjennomgang anses ikke som noe stort problem ved bygging av den nye 132 kv ledningen. Strømgjennomgang skjer når fugler kommer i kontakt med to faser eller fase til jord samtidig. Strømgjennomgang er et større problem ved lavere spenningsnivå. På lavere spenningsnivåer (ledninger bygget for permanent drift på 22 kv) er det kortere avstand mellom fase fase og fase jord. På den nye 132 kv ledningen vil det være ca 4,5 meter mellom fasene og i overkant av 1,5 meter fra fase til travers i mastene. Strømgjennomgang på større fugler kan imidlertid ikke helt utelukkes. Figur 22. Oversikt over arter med særlig forvaltningsinteresse (naturbase.no). Seksjon mellom Langeland og Brovik. Side 46

49 5.6.2 Fauna Figur 23. Oversikt over arter med særlig forvaltningsinteresse (naturbase.no). Seksjon mellom Brovik og Stord trafostasjon. Trasealternativene som er omsøkt vil føres gjennom følgende registrerte områder for dyrearter: Beiteområde for hjort Yngleområde for spettefugler Leveområde for storfugler Side 47

50 Beiteområde for hjort (svart omriss) Storfuglområde (grønt omriss) Hjortetrekk (lilla strek) Yngleområde for spettefugl (gult omriss) Yngleområde for spettefugl (svart omriss) Figur 24. Berørte dyrearter. I Tysnes og Stord kommune er det et utbredt dyreliv både sommer og vinter. Det er noe flyvende rovdyr slik som hauk, kongeørn og haukugle i disse kommunene, men ikke landgående rovdyr som ulv, bjørn og jerv. Når man undersøker de områdene som ligger rundt de omsøkte trasealternativene, ser man at det ikke er registrert noen rødlisteregistrerte dyr i umiddelbar nærhet. Det er registrert hønsehauk i området, men ikke i nærheten av omsøkte traseer. Det er også kongeørn i haukugle i områdene rundt trasealternativene, men disse er ikke rødlisteartet og definert som arter som er livskraftige (LC). Side 48

51 Etter byggefasen vil bråket med anleggsmaskinene være over, og en tilnærmet normal situasjon atter oppstå. For enkelte dyr vil en kraftgate være en fordel, da dette letter tilgangen på mat. For rovdyr vil også kraftgaten være en fordel i og med at byttedyr vil kunne samle seg her for mattilgang. Etablering av omsøkt kraftledning Langeland Stord vil ha en negativ konsekvens for fuglelivet. Fugledød på grunn av strømgjennomgang er imidlertid et større problem ved lavere spenningsnivå enn for den nye 132 kv ledningen. Strømgjennomgang skjer når fugler kommer i kontakt med to faser eller fase til jord samtidig. På lavere spenningsnivåer (ledninger bygget for permanent drift på 22 kv) er det kortere avstand mellom fase fase og fase jord. På den nye 132 kv ledningen vil det være 4,5 meter mellom fasene og i overkant av 1,5 meter fra fase til travers i mastene. Strømgjennomgang på større fugler kan imidlertid ikke helt utelukkes. Kollisjon mellom ledning og fugl representerer for de aktuelle ledningene et større problem. For å unngå kollisjon mellom ledning og fugl er det en fordel at ledningen blir ført inne i skogsgater og i områder hvor ledningen ikke rager over omkringliggende trær. For å redusere risikoen for kollisjon mellom fugl og kraftledning kan det monteres fuglavvisere på ledninger i område med registrerte/typiske trekkruter for fugl. Det vil imidlertid være aktuelt med fuglavvisere ved føring av ledninger på tvers av dalfører og ved kryssing av vann/elver. Se kapittel 9, avbøtende tiltak. Bygging av kraftledninger gjennom skog krever at en med jevne mellomrom rydder traseen for vegetasjon som kan bli en driftsrisiko for ledningene. Dette fører til åpne kraftgater med en annen vegetasjon enn i den omliggende skogen. Også gjennom områder uten høy vegetasjon kan det lokalt være vesentlig slitasje og negativ konsekvens under anleggsarbeidet. I driftsfasen vil behovet for inspeksjon og vedlikehold kunne føre til noe slitasje på vegetasjon. Generelt sett vil bygging av ny ledning ha liten til middels negativ innvirkning på dyrelivet i de berørte område, mens driftsfasen vil ha marginal til liten negativ innvirkning på de berørte områdene. Side 49

52 5.6.3 Flora Figurene nedenfor angir plasseringer av registrerte rødlistearter i nærheten av omsøkte traseer. Registreringene anvises med bokstavmerking på kart og henviser til understående liste. Tegnforklaring på de registrerte artene er som følger: A Stord trafostasjon Figur 25. Stord trafostasjon og nærområder. A: Bustsivaks EN (sterkt truet). Ligger i/like ved eksiterende trase for 66 kv ledninger L1 og L2. B Figur 26. Registreringer ved Vatnadalen B: Fredløs NT (nær truet). Ligger ca m sør for omsøkt trase C1. Alm VU (sårbar). Side 50

53 C Figur 27. Registreringer ved Askedalen C: Barlind VU (sårbar). Ligger ca m sør for omsøkt trase C3 (i trase til 300 kv ledning). D E Figur 28. Registreringer ved Djupedalen/Agdestein D: Skogfredløs NT (nær truet). Ligger ca m vest for omsøkt trase B. Ask VU (sårbar). Alm VU (sårbar). E: Oksetungesopp NT (nær truet). Ligger ca m vest for omsøkt trase B. Side 51

54 F F: Skogfredløs NT (nær truet). Ask VU (sårbar). Barlind VU (sårbar). Figur 29. Registreringer ved Ramnaskukken Registrering F ligger ca 6-8 m øst for dagens 66 kv ledning L1. I den første strekningen fra Ramnaskukken og sørover skal ny 132 kv ledning i hovedsak bygges i traseen for 66 kv ledning L2. Man vil dermed ikke komme i konflikt med registrering F under bygging av ny ledning. Det skal imidlertid bemerkes at ledning L1 skal rives, og at registreringene i punkt F må tas hensyn til. På Tysnes er det ikke registrerte rødlistearter i nærheten av omsøkt trase for ny 132 kv ledning. Det er imidlertid registrert rødlistearter i nærheten av 66 kv ledning L1 som skal saneres. Det må dermed vises aktsomhet når denne ledningen rives. G Figur 30. Registreringer ved Selvågen G: Rød stuvlav VU (sårbar). Ligger like vest for 66 kv ledning L1 som skal saneres. Side 52

55 Dette er stort sett de registreringer som er gjort (på artsdatabanken) i kategoriene CR/EN/NT som ligger i nærheten av eller ved trasealternativer. Det er her ikke tatt med registreringer for levekraftige dyre eller plantearter. Det er heller ikke tatt med registreringer av såkalte svartlistede arter, det vil si arter som i utgangspunktet ikke er ønskelige i naturen i Norge. Det er naturlig å tro at det finnes flere steder med plantearter som er truet i en eller annen grad langs de omsøkte trasealternativene. Tilfeldigheter gjør at personer som er i stand til å identifisere planter som er på rødlisten er i området hvor plantene er. Det skal videre bemerkes at det langs de omsøkte trasealternativer B, C1 og C3a er en del skogdrifts aktivitet. Skogdriften er ikke akkurat «snill» mot øvrig planteliv i området. Det kan dermed sies at å føre en ny kraftledning inn i skog med aktivitet ikke har så stor negativ innvirkning på omliggende planteliv som om ny kraftledning har blitt ført inn i skog som ikke er i drift. Generelt avbøtende tiltak for å være mer forsiktig mot omliggende planteliv vil være skånsom fremferd med anleggsmaskiner i følsomme og sårbare områder Naturtyper Jf. et søk i Miljødirektoratets karttjeneste Naturbase berører det omsøkte tiltaket følgende registrerte, viktige eller utvalgte naturtyper (bokstavmerking refererer til figur under): A: Skato (ID: BN ). Omsøkt linjetrase passerer rett vest/nordvest for dette naturområdet. 66 kv ledning L1, som i helhet skal saneres vekk, passerer rett gjennom dette naturområdet. Naturområdet må tas hensyn til i arbeidet med sanering av ledning (Rik edellauvskog, lokal viktig verdi). B: Skjelavik vest (ID: BN ). Omsøkt ledningstrase for ny 132 kv ledning passerer rett nord for det nordligste punkt i dette naturområdet (Rik edellauvskog, svært viktig verdi). C: Bakkane nord (ID: BN ). 66 kv ledning L1, som i helhet skal saneres vekk, passerer rett sør for dette naturområdet. Naturområdet må tas hensyn til i arbeidet med sanering av ledning (kystfuruskog, viktig verdi). D: Bandadalen eiker (ID: BN ). Under arbeid med registrering i forbindelse med verdivurdering av tema naturmangfold for E39 på strekning Os Stord ble det registrert 5 stk eiketrær i/ved traseen for eksisterende 66 kv ledninger. Trasealternativ B går også i denne traseen. Se avsnitt under om Eiketrær generelt og i dette området spesielt (Store gamle trær, viktig verdi). E: Øvravadhaugen aust (ID: BN ). Omsøkt linjetrase (alt B) for ny 132 kv ledning passerer gjennom vestlig del av dette naturområdet. Begge eksisterende 66 kv ledninger L1 og L2 mellom Langeland og Stord passerer også gjennom dette området (Hagemark/hasselhage, lokal viktig verdi). F: Hetlesetervegen eik (ID: BN ). Registrert i samme omgang som de eikene i punkt D. Treet har ca 1,4 m brysthøydediameter (Store gamle trær, viktig verdi). G: Hjartåsen nord (ID: BN ). Omsøkt linjetrase (alt B) for ny 132 kv ledning passerer gjennom hele dette naturområdet. Begge eksisterende 66 kv ledninger L1 og L2 mellom Langeland og Stord passerer også gjennom dette området (Oseanisk nedbørsmyr, lokal viktig verdi). H: Hjartåsen sør (ID: BN ). Omsøkt linjetrase (alt B) for ny 132 kv ledning passerer gjennom nordlig del av dette naturområdet. Begge eksisterende 66 kv ledninger L1 og L2 mellom Langeland og Stord passerer også gjennom dette området (Oseanisk nedbørsmyr, lokal viktig verdi). I: Tverrelva aust (ID: BN ). Omsøkt ledningstrase for ny 132 kv ledning passerer rett vest for dette naturområdet (Gammel kystfuruskog, lokal viktig verdi). J: Vest for Storedalen (ID: BN ). Omsøkt ledningstrase (alt C3) for ny 132 kv ledning passerer innenfor den østlige delen i hele naturområdets utstrekning (Kalkskog, svært viktig verdi). Side 53

56 A A B C Figur 31. Oversikt over naturtyper på Tysnes. D E G F H I Figur 32. Oversikt over naturtyper på Stord, i området Agdestein - Boravik. Side 54

57 J Figur 33. Oversikt over naturtyper på Stord, i området Olderlia Bjørnastegen. Eiketrær i Bandadalen Under arbeid med registrering i forbindelse med verdivurdering av tema naturmangfold for E39 på strekning Os Stord ble det registrert 5 stk eiketrær i/ved traseen for eksisterende 66 kv ledninger, se figur 34. Figur 34. Oversikt over eiketrær i Bandadalen Eik 1: Ca 1,8 m i brysthøydediameter Eik 2: Ca 1,8 m i brysthøydediameter Eik 3: Ca 1,2 m i brysthøydediameter Eik 4: Ca 1,0 m i brysthøydediameter Eik 5: Ca 1,0 m i brysthøydediameter Både sommer og vintereik er arter som er definert som livskraftige her til lands. Det skal imidlertid bemerkes at eiker som er over 2 m i omkrets er automatisk fredet. Dette innebærer at alle eiketrær som har større diameter enn ca 0,64 m er automatisk fredet. I utgangspunktet skulle de fem eikene vist i figur 34 da være automatisk fredet. Det skal imidlertid sies at i alle fall to av disse eikene er snauklipt og relativt råtne. Dette er eik nr 4 og nr 5 referert figur 34. Se foto av alle eikene nedenfor. Side 55

58 Foto 2. Eik nr 1 referert figur 34. Foto tatt mot øst. På grunn av avstanden mellom eksisterende linetrase og ut til eik nr 1 har det ikke vært behov for å trimme denne eika. Ved eventuell bygging av ny 132 kv ledning etter trasealternativ B vil det ikke være nødvendig å verken hogge ned eller trimme denne eika ifm bygging eller vedlikehold. Foto Haugaland Kraft Nett v/ Vidar Sagen Roland Foto 3. Eik nr 2 referert figur 34. Foto tatt mot øst. På grunn av avstanden mellom eksisterende linetrase og ut til eik nr 2 har det ikke vært behov for å trimme denne eika. Ved eventuell bygging av ny 132 kv ledning etter trasealternativ B vil det ikke være nødvendig å verken hogge ned eller trimme denne eika ifm bygging eller vedlikehold. Foto Haugaland Kraft Nett v/ Vidar Sagen Roland Side 56

59 Foto 4. Eik nr 3 referert figur 34. Foto tatt mot sørvest. På grunn av avstanden mellom eksisterende linetrase og ut til eik nr 3 har det ikke vært behov for å trimme denne eika. Ved eventuell bygging av ny 132 kv ledning etter trasealternativ B vil det ikke være nødvendig å verken hogge ned eller trimme denne eika ifm bygging eller vedlikehold. Foto Haugaland Kraft Nett v/ Vidar Sagen Roland Foto 5. Eik nr 4 referert figur 34. Foto tatt mot nordøst. Denne eika er skamklipt i forbindelse med vedlikehold på dagens to 66 kv ledninger. Fotograf sier også at treet ser og virker dødt ut. Det antas at ved bygging av ny 132 kv ledning etter trasealternativ B kan stubben etter eik nr 4 stå som i dag. Det vil da bli tatt hensyn til dette ved riving av dagens 66 kv ledninger samt bygging av ny 132 kv ledning. Foto Haugaland Kraft Nett v/ Vidar Sagen Roland Side 57

60 Foto 6. Eik nr 4 referert figur 34. Foto tatt mot sørvest. Eik nr 5 i skimtes i bakgrunnen. Denne eika er skamklipt i forbindelse med vedlikehold på dagens to 66 kv ledninger. Fotograf sier også at treet ser og virker dødt ut. Det antas at ved bygging av ny 132 kv ledning etter trasealternativ B kan stubben etter eik nr 4 stå som i dag. Det vil da bli tatt hensyn til dette ved riving av dagens 66 kv ledninger samt bygging av ny 132 kv ledning. Foto Haugaland Kraft Nett v/ Vidar Sagen Roland Foto 7. Eik nr 5 referert figur 34. Foto tatt mot sørøst. Denne eika er skamklipt i forbindelse med vedlikehold på dagens to 66 kv ledninger. Fotograf sier også at treet ser og virker dødt ut. Denne eiken står ved et mastepunkt i dag. Ved eventuell bygging av ny 132 kv ledning etter trasealternativ B kan det være at det er mulig å la eika stå. Det samme under riving av dagens 66 kv ledninger. Det vil da bli tatt hensyn til dette ved riving av dagens 66 kv ledninger samt bygging av ny 132 kv ledning. Foto Haugaland Kraft Nett v/ Vidar Sagen Roland Side 58

61 Eiketrær i seg selv vil være viktig nok til eventuelt marginalt å endre trase forbi trærne eller å vise varsomhet under riving av eksisterende ledninger og bygging av nye ledninger. Det skal imidlertid sies at eik nr 4 og nr 5 mest sannsynlig er døde trær. Det er mulig å få revet eksisterende ledninger og bygget en eventuell ny ledning uten å måtte ødelegge de døde trærne. Dette vil bli beskrevet i en MTA plan. Når det gjelder de friske eikene nr 1, nr 2, nr 3 og eika nede ved Hetlesetervegen er det underforstått at det er betraktelig strengere begrensninger for hva som er tillatt å gjøre av tiltak. Disse eikene står såpass langt unna traseen til en ny 132 kv ledning at det bør la seg gjennomføre uten negativ innvirkning på eikene. Foto 8. Frisk eik nede ved Hetlesetervegen. Foto Haugaland Kraft Nett v/ Vidar Sagen Roland I en eventuell MTA plan skal disse eikene beskrives særlig for å unngå at noe skjer med de friske eikene. Her skal det tas ekstra forbehold og eventuelt merkes med bånd under arbeid slik at ingen ved feiltagelse kommer inntil trærne. Dette gjelder både ved riving av eksisterende 66 kv ledninger, men også om det blir bygget ny 132 kv ledning i denne traseen. Side 59

62 5.6.5 Forholdet til Sjoalemyra naturreservat Dagens to 66 kv ledninger Langeland Stord L1 og L2 går gjennom den sørøstlige delen av Sjoalemyra som vist i figur 35 under. Figur 35. Oversikt Sjoalemyra naturreservat. Om det blir bygget ny 132 kv ledning etter alternativ B vil denne traseen gå utenom naturreservatet, se vedlagt kart. Det må imidlertid søkes om dispensasjon fra verneforskriftene ved riving av dagens 66 kv ledninger. Dette vil bli gjennomført i forkant av tiltaket skal igangsettes. I en slik søknad skal det gjerne stå årsak til tiltak, hvordan man skal gjennomføre tiltaket og med hvilket maskineri. Det skal også beskrives eventuelle konsekvenser (spor fra maskineri/gravemaskiner) Tap av INON - areal Omsøkt 132 kv kraftledning vil ikke, uavhengig av trasealternativ, medføre tap av INON areal. Side 60

63 5.7 Nærings og sysseleffekt Når det gjelder de omsøkte nettanlegg, så vil dette gi positiv virkning for næringslivet og sysselsetting i byggetiden. Dette gjelder så vel lokalt som regionalt og nasjonalt. Det må likevel regnes med at en del materiell må kjøpes fra utlandet. Fordelingen blir dermed (anslagsvis): Utlandet. I stor grad knyttet opp mot leveranse av armatur, liner, stål og komposittstolper for ny ledning. Ressurser for montering av kraftledning kan komme fra utlandet. Nasjonalt. Anleggsarbeider. Ressurser for montering av kraftledning kan komme fra Norge. Lokalt. I stor grad begrenset til leveranse av sand/grus og transport av materiell og fundamentering av komposittstolper. Skogrydding av traséer. Losjering av arbeidskraft. En nøktern vurdering av potensialet for sysselsettingseffekt konkluderer med at tiltaket genererer omtrent 5-7 årsverk. Leveranse fra utlandet utgjør ca 1 årsverk. I driftsfasen vil de omsøkte anleggene være med på å opprettholde sysselsettingen for de ansatte hos HKN. 5.8 Luftfart og kommunikasjon Luftfartshinder vil bli merket etter gjeldende forskrifter (Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder). Et søk i Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet sin åpne database «finnsenderen.no» viser at ny 132 kv kraftledning, uavhengig av valgt trasealternativ, ikke kommer i konflikt med noen radio eller tv-sendere. Ved å fjerne 66 kv ledning Langeland Stord L1 på Tysnes vil man redusere påvirkningen av kraftledninger mot mobilsenderen på Hodnaneset. 66 kv ledning L2 66 kv ledning L1 Mobilsender Figur 36. Mobilsender på Hodnaneset på Tysnes. Ved å fjerne 66 kv ledning L1 vil man redusere eventuell påvirkning på denne senderen. Det tas også her forbehold om eventuelle mangler i datagrunnlaget for denne nettjenesten. Side 61

64 6.0 SIKKERHET OG BEREDSKAP 6.1 Sikkerhet mot flom og skred For å kunne gjøre en vurdering av forsyningssikkerhet og beredskap for den nye 132 kv ledningen Langeland Stord er det gjennomført en kontroll opp mot NVE sin nettjeneste «skredatlas». Følgende temaer er vurdert som aktsomhetsområder: 1. Flom Figur 37. Aktsomhetskart for flom Agdestein Ravatnet. Figur 38. Aktsomhetskart for flom Ravatnet Litlabø. Side 62

65 Vurdering Omsøkt 132 kv ledning Langeland Stord føres ikke gjennom aktsomhetsområder for flom på Tysnes. Omsøkt 132 kv ledning, uavhengig av trasealternativ, føres gjennom ett eller flere aktsomhetsområder for flom på Stord. Dette er såpass små vassdrag med begrenset nedbørsfelt slik at risikoen for flom anses å være liten. Sannsynligheten for flom vil være økende med årene, men konsekvensene for omsøkt 132 kv ledning vil være minimal. 2. Snøskred Figur 39. Aktsomhetskart for snøskred Tysnes. Figur 40. Aktsomhetskart for snøskred Stord, Jektavik - Kalderåsen. Side 63

66 Figur 41. Aktsomhetskart for snøskred Stord, Kalderåsen Bjørnahifjellet. Figur 42. Aktsomhetskart for snøskred Stord, Bjørnahifjellet Litlabø. Vurdering Omsøkt 132 kv ledning Langeland Stord vil, uavhengig av omsøkte traseer, føres gjennom områder som er definert som aktsomhetsområder for snøskred. Det skal imidlertid bemerkes at HKN ikke har utfordringer med snøskred på dagens 66 kv ledninger som går mellom Langeland og Stord i dag. Ser man på skogen som står i området kan man også anta at snøskredfaren er minimal i dette området, selv om det er et aktsomhetsområde. Det er heller ikke registrert snøskred langs omsøkte traseer for ny 132 kv ledning Langeland Stord i NVE sin karttjeneste. HKN anser risikoen for snøskred langs alle omsøkte trasealternativ for å være innenfor det akseptable. Side 64

67 3. Jord - og flomskred Figur 43. Aktsomhetskart for jord og flomskred, Tysnes og noe av Stord. Figur 44. Aktsomhetskart for jord og flomskred, Kalderåsen - Litlabø. Side 65

68 Vurdering Omsøkt 132 kv ledning Langeland Stord vil, uavhengig av omsøkte traseer, føres gjennom områder som er definert som aktsomhetsområder for jord og flomskred. Risikoen anses imidlertid for minimal for jord og flomskred i dette området. Det er ikke registrert jordskred langs omsøkte trasealternativer (jfr NVE sine registreringer). Man kan imidlertid aldri utelukke noe slikt. For å unngå at ny 132 kv ledning øker risikoen for skred i området, foreslås det at all underskog (kratt, busker etc) blir stående i de områdene som er definert som aktsomhetsområder. HKN anser risikoen for jord og flomkred langs alle omsøkte trasealternativ for å være innenfor det akseptable. 4. Steinsprang Figur 45. Aktsomhetskart for steinsprang, Tysnes og noe av Stord. Side 66

69 Figur 46. Aktsomhetskart for steinsprangd, Kalderåsen - Litlabø. Vurdering Omsøkt 132 kv ledning Langeland Stord vil, uavhengig av omsøkte traseer, føres gjennom områder som er definert som aktsomhetsområder for steinsprang. Risikoen anses imidlertid for minimal for steinsprang i dette området. Det er gjennom historien kun registrert 8 stk steinsprang i nærheten av omsøkte traseer for ny 132 kv ledning Langeland Stord (jfr NVE sine registreringer). Det kan imidlertid ikke avvises at frekvensen for steinsprang er noe høyere enn det som er registrert i NVE. Skred er en ting da man gjerne ser rasviften etter skredet i etterkant. Det kan godt rase enkeltsteiner uten at dette er registrert. HKN anser imidlertid risikoen for steinsprang langs alle omsøkte trasealternativ for å være innenfor det akseptable. 5. Kvikkleire Det er ikke kartlagte områder med kvikkleire i Tysnes og Stord. Konklusjon HKN vurderer alle de omsøkte trasealternativer til å ha akseptabel risiko for naturgitte skader med tanke på geografien i området. Generelt vil det være vanskelig innenfor en forsvarlig kostnadsramme å bygge kraftledninger helt uten risiko for utkobling ved uvær eller uforutsette hendelser. Side 67