Helhet for hjertebarn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helhet for hjertebarn"

Transkript

1 Helhet for hjertebarn TVERRFAGLIG SAMARBEID OMKRING BARN OG UNGDOM MED HJERTESYKDOM

2 Forfatterene 2006 Tekst: Kirsten Aune Walther. Barnekardiolog Finn Høivik har bidratt med ideer, gjennomlesning og faglige innspill i utarbeidelsen av heftet. Det tverrfaglige teamet ved St.Olavs Hospital, Barne- og ungdomsklinikken har bidratt vesentlig både i prosjektet og i utarbeidelsen av dette heftet. Illustrasjoner: Saga Media (www.sagamedia.no). Hjerteillustrasjon på side 13 Sven Olav Høivik Hjertelogo: Ingunn Hegstad Fotografier: Istockphoto Grafisk formgivning: Saga Media Trykk: DesignTrykk Prosjektet er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet. ISBN -13: ISBN-10:

3 Helhet for hjertebarn TVERRFAGLIG SAMARBEID OMKRING HJERTESYKE BARN OG UNGE Kirsten Aune Walther

4 Innholdsfortegnelse 05 Bakgrunn 08 Kronikeromsorg, 13 Hjertesykdom 16 Helhet for prosjektet Helhet for hjertebarn Kirsten Aune Walther Målgruppa for arbeidsheftet Hovedfokus i spesialisthelsetjenesten tverrfaglig samarbeid eller habilitering? Kirsten Aune Walther Definisjon: Når blir tverrfaglig samarbeid habilitering? Hvorfor trenger barn og unge med hjertesykdom et helhetlig og tverrfaglig oppfølgingsprogram? Todimensjonal prosess Hvem har ansvar? Sykehus og habiliteringstjenestens veiledningsplikt overfor kommunen Oversikt over hjelpeapparatet hos barn Kirsten Aune Walther Hjertesykdom hos barn og funksjonsevne Årsaker til nedsatt fysisk yteevne ved hjertesykdom Risikomomenter for utviklingsfortyrrelser for hjertebarn, et tverrfaglig oppfølgingsprogram Kirsten Aune Walther Barn 0-2 år Prenatalt Informasjon til lokalt hjelpeapparat 0-2 år. Tverrfaglig innsats i spebarnsperioden Tverrfaglig teamvurdering ved 18 måneders alder Preteam vurdering Tverrfaglig team Skolestartere Ungdomsskolealder Informasjon Forarbeid før samtale Sjekkliste over hovedområder/tema ved informasjonssamtalen Utdrag fra brev med tilbud om samtale 4

5 Bakgrunn for prosjektet Helhet for hjertebarn B a k g r u n n Livet kan i perioder være et puslespill for de fleste av oss. Sykdom, kriser og sorg kan gripe inn og få vårt verdensbilde til å endres. De fleste klarer å få brikkene til å falle på plass ved egen hjelp, men hvis problemene vedvarer kan det være behov for hjelp. Alvorlig hjertefeil kan medføre kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse som griper inn i barnets utvikling og livskvalitet på ulike måter. Både barnet og familien kan ha behov for sammensatte tjenester og tilbud fra ulike fagpersoner både i kommunen og på sykehuset. Ofte kan det bety at mange ulike brikker må legges på plass før man får et helhetlig og sammenhengende bilde innenfor stabile rammer. Innholdet i dette heftet bygger blant annet på erfaringer gjort i et tre årig tverrfaglig prosjekt ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Det foreligger to prosjektrapporter fra prosjektet Systematisk habilitering av hjertesyke barn ; Evaluering av effekten av kontaktsykepleierfunksjonen (2003) og Erfaringer fra tverrfaglig samarbeid omkring hjertesyke barn (2004). Prosjektet ble finansiert av stiftelsen Helse og Rehabilitering og Foreningen For Hjertesyke Barn. I 2006 finansierte Sosial og Helsedirektoratet prosjektet Helhet for hjertebarn. Prosjektets målsetning var blant annet å spre kunnskap om tverrfaglig samarbeid og habiliteringsbehov for pasientgruppen til de barnekardiologiske og tverrfaglige miljø i Norge. Utarbeidelsen av dette arbeidsheftet er en del av tiltakene i prosjektet. Behovet for å belyse den komplekse situasjonen omkring mange barn med hjertesykdom og deres familier, og å skape større forståelse for deres behov, har vært drivkraften bak prosjektene. Prosjektenes hovedmål er å tilby barn med alvorlig eller komplisert hjertefeil et systematisk tilbud om tverrfaglig vurdering og oppfølging. 5

6 B a k g r u n n Dette arbeidsheftet er ikke noen fasit for habilitering av hjertesyke barn. Det er en beskrivelse av hvordan det tverrfaglige samarbeidet gjennomføres ved St. Olavs Hospital. Ulike modeller og tilpasninger vil måtte gjøres lokalt ut ifra organisering av habiliteringstjenesten og tilgjengelige ressurser. Målgruppa for arbeidsheftet er i hovedsak fagpersoner som arbeider med barn og ungdom med hjertesykdom og som ønsker å gi sine pasienter et helhetlig tilbud, hvor tiltak i forhold til barnets/ungdommens livskvalitet og utvikling, og familiens hverdagsliv, inkluderes i omsorgen Hovedfokus i spesialisthelsetjenesten Hovedfokus for den tverrfaglige innsatsen beskrives i dette arbeidsheftet ut i fra ståsted i spesialisthelsetjenesten. Tradisjonen for å tenke helhetlig og tverrfaglig for barn med alvorlig kronisk somatisk sykdom er ikke sterk innad i spesialisthelsetjenesten, noe myndighetene også påpeker, blant annet i Strategiplan for habilitering av barn (Helsedepartementet 2005). Hjertesyke barn har ofte et sammensatt og komplisert sykdomsbilde som krever spisskompetanse og ikke minst overføring av denne kompetansen til det lokale hjelpeapparat i kommunen. Hjertesyke barn kan ha mange ulike diagnoser som innebærer alvorlige og kompliserte tilstander. På grunn av hjertesykdommen eller på grunn av komplikasjoner i forbindelse med behandlingen, må mange leve med symptomer på sin sykdom som får konsekvenser for funksjon og utvikling, i perioder, eller resten av livet. Det er denne pasientgruppen som har hovedfokus i dette heftet. 6

7 Case: I dette heftet skal vi følge Kari og hennes familie for å illustrere hva habilitering og tverrfaglig samarbeid kan dreie seg om i praksis for et barn med alvorlig hjertefeil. B a k g r u n n Karis hjertefeil ble diagnostisert ved rutineultralyd i 18.svangerskapsuke. Foreldrene valgte å fortsette svangerskapet og Kari ble født på Rikshospitalet og operert umiddelbart etter fødselen. Kari har en komplisert og alvorlig medfødt hjertefeil. Postoperativt ble Kari kritisk syk og fikk kramper, men kom seg gradvis. Kari og hennes familie, som består av mor, far og to større søsken på henholdsvis 5 og 7 år, vil ha behov for å komme i kontakt med en rekke forskjellige instanser og fagpersoner i årene som kommer. Ved tre-års alder har Kari vært igjennom tre hjerteoperasjoner, hvorav den ene medførte større komplikasjoner. Hun har etter operasjonene et såkalt en-kammer hjerte hvor høyre pumpekammer fungerer som systempumpe. Lungetrykket var helt på grensen for en slik løsning og hun har derfor fått en såkalt fenestrert Fontan som resultat, noe som betyr at det er en sikkerhetsventil mellom det store og lille kretsløp. Det betyr at oksygenfattig blod fra lungekretsløpet kan strømme over i det store kretsløp hvis lungemotstanden blir for stor. Hun sliter også med ernæringsproblemer fram til fire års alder. Motorisk har hun hele tiden vært forsinket i sin utvikling. I løpet av det 3. skoleåret blir det mer og mer tydelig at Kari har problemer med å konsentrere seg i timene og at hun har vansker med å lære seg å lese og skrive bokstavene. 14 år gammel får Kari en rytmeforstyrrelse og starter med medikamentell behandling. I tillegg må hun re-opereres for sin hjertefeil i løpet av 2.år på videregående skole. Kari har ikke lyst til å skille seg ut fra andre jevnaldrende og hun har derfor ikke fortalt de andre i klassen på videregående skole at hun har en hjertesykdom. Hun strever for å henge med både faglig og sosialt. Ettermiddagene tilbringes for det meste på sofaen eller foran PCen da hun mangler overskudd til å delta i fritidsaktiviteter. Heldigvis har hun mange som hun kan chatte med på internett. Kari begynner å bli voksen og har behov for informasjon og opplæring slik at hun kan ta ansvar for seg selv og de spesielle behov som følger med en kronisk sykdom. For eksempel vil hun trenge informasjon om prevensjon og graviditet, endokarditt profylakse og yrkesveilending. 7

8 T v e r r f a g l i g s a m a r b e i d Kronikeromsorg, tverrfaglig samarbeid eller habilitering? Å være habil betyr å være skikket, være kompetent, eller være i stand å mestre noe. Habilitering dreier seg om å få hjelp til å mestre livets utfordringer på best mulig måte når man har en kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse. Denne hjelpen skal rettes direkte mot barnet og mot familien som helhet. Barn i denne sammenheng er fra 0-18 år. Tradisjonelt er begrepet eller fagfeltet habilitering knyttet opp til barnenevrologi. For mange er det en fremmed tanke at habiliteringsbegrepet også skal favne barn med kroniske somatiske sykdommer/lidelser. Funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom griper inn i barnets utvikling og livskvalitet. Barnet utvikler seg i samspill med sine omgivelser, i første omgang med sin nærmeste familie, og det vil derfor være en forutsetning at forholdene også legges til rette slik at familien mestrer oppgaven. Samfunnet har en rekke ordninger nettopp med det formål å sørge for at både barnet og familien blir ivaretatt ut i fra sine spesielle behov. Disse ordningene, satt i system, benevnes habilitering. 8

9 Definisjon: Habilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser, med klare mål og virkemiddel, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet. Forskrift om habilitering og rehabilitering, 2 Habilitering og rehabilitering er altså en samarbeidsprosess. Det innebærer at habilitering og rehabilitering ikke er enkeltstående tiltak, og heller ikke et knippe med tiltak, men en prosess som disse tiltakene settes inn i og som knytter dem sammen. Det å knytte sammen flere ulike tiltak, forutsetter samarbeid. T v e r r f a g l i g s a m a r b e i d Habiliteringstiltak vil være alle tiltak som fremmer mestring, funksjon, selvstendighet og deltagelse Når blir tverrfaglig samarbeid habilitering? Når flere faggrupper samarbeider med hverandre, og med barn og familie, over tid Når en har klare og tidsavgrensede mål som skal evalueres med jevne mellomrom Når fokus for arbeidet er funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse Hvorfor trenger barn og unge med hjertesykdom et helhetlig og tverrfaglig oppfølgingsprogram? Hjertesykdom hos barn dreier seg i all hovedsak om medfødte hjertefeil. Det vil si misdannelser, eller konstruksjonsfeil i hjertet og de store kar. Det finnes mange ulike typer og sammensetninger av forskjellige hjertefeil. Ca. en prosent av alle levende fødte har en medfødt hjertefeil. Andre diagnoser som kan medføre alvorlig hjertesykdom er for eksempel cardiomyopati, hvor selve hjertemuskelen er svekket, pulmonal hypertensjon (forhøyet lungetrykk) eller alvorlige rytmeforstyrrelser som for eksempel lang QT-tid syndrom. Over 20 prosent av barn som har medfødt hjertefeil har andre diagnoser i tillegg som for eksempel kromosomfeil eller andre medfødte misdannelser. 9

10 T v e r r f a g l i g s a m a r b e i d Todimensjonal prosess M edisinsk behandling/ pleie & omsorg H a bilite rin g se lvste ndig h e t helse fun ksjo n me strin g deltagelse Når vi har et kronisk sykt barn eller en ungdom i avdelingen, eller på poliklinikken, har vi en pasient som er inne i et pasientforløp hvor to prosesser skal ivaretas samtidig og hvor vi skal samarbeide fram mot de samme mål: Hvem har ansvar? Den som først ser behovet skal sette i gang habiliteringsprosessen. Både sykehus og kommunalt hjelpeapparat har ansvar for habilitering og individuell plan. I følge Forskrift om rehabilitering og habilitering har både kommunen og spesialisthelsetjenesten ansvar for at habiliteringsprosessen settes i gang. Forskriften gjelder for habiliterings- og rehabiliteringstjenester som tilbys etter Lov om helsetjenesten i kommunene og Lov om spesialisthelsetjenesten. (Forskrift for habilitering og rehabilitering, Helsedepartementet, Kap. 1 3) Hovedprinsippet er at habiliteringen skal foregå i kommunen der barnet bor, mens spesialisthelsetjenesten, ved sykehus og habiliterings- og kompetansesentra, har ansvar som utredere, igangsettere, veiledere og støttespillere i habiliteringsprosessen. 10

11 Habilitering er altså ikke noe som foregår et bestemt sted, til en bestemt tid, men handler om det samarbeidet som foregår hele tiden, så lenge barnet og familien har behov for fagpersoners bistand for å utvikle seg og leve mest mulig normalt. For familien vil for eksempel henvisning til riktig instans på et tidlig tidspunkt være et viktig tiltak for å fremme mestringsprosessen. Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon sier blant annet at helseinstitusjonen skal tilby foreldrene kontakt med sosionom, psykolog og/eller annet støttepersonell mens barnet er innlagt. Dette gjelder alle barn, ikke bare kronisk syke eller funksjonshemmede (Lov om Spesialisthelsetjenesten. Forskrift om barns opphold i helseinst. Kap. 2 6) T v e r r f a g l i g s a m a r b e i d Sykehus og habiliteringstjenestens veiledningsplikt overfor kommunen I Forskrift om habilitering og rehabilitering og i Spesialisthelsetjenesteloven sies det noe om spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt til andre instanser: Det regionale helseforetak skal sørge for Råd og veiledning til kommunen om opplegg for enkeltbrukere Samarbeid med kommunen om opplegg for enkeltbrukere og utarbeiding av individuelle planer Generelle råd og veiledning til ansatte i kommunen og Samarbeide med andre etater når det er nødvendig for utredning, tilrettelegging og gjennomføring av tilbudet til den enkelte (Forskrift om habilitering og rehabilitering 16 og i spesialisthelsetjenesteloven 6-3) 11

12 T v e r r f a g l i g s a m a r b e i d I praksis vil dette bety at den pasientansvarlige lege, kontaktsykepleier eller primærsykepleier som har oppfølgingen av et barn med en alvorlig hjertesykdom er pålagt å gi råd og veiledning til kommunen slik at de kan ivareta barnet og familien. Kommunen har ofte stort behov for informasjon om selve sykdommen, behandlingen og hvilke konsekvenser det har for barnet på kort og lang sikt. Det er også svært viktig å informere om hvilken arbeidsbelastning foreldrene vil få og den psykiske påkjenning en slik diagnose innebærer for hele familien. Mange familier må forholde seg til og samarbeide med en rekke ulike instanser i hjelpeapparatet. Hvordan hjelpeapparatet er organisert og hvem som har ansvar for hva, er viktig informasjon for familiene. Oversikt over hjelpeapparatet Hjelpeapparatet er vanskelig og uoversiktelig å orientere seg i for mange foreldre. Å finne ut hvem som har ansvar for hva, og hvor man skal henvende seg når man har behov for tjenester kan være en stor utfordring. Koordinator, ansvarsgruppe og eventuelt individuell plan kan være nødvendig hvis barnet har behov for tverrfaglig innsats. Spesialisthelsetjenesten må være med å sikre at familien får slike tilbud og at kommunen får informasjon og veiledning for å komme igang. Det hjertesyke barnet og familien Helse- og omsorgsetat Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fysioterapeut Ergoterapeut Trygdekontor Sosialtjenesten Skole/ SFO Barnehage Lokalsykehus Ulike avdelinger Barnekardiolog Ulike faggrupper Helsestasjon Helsesøster Lege Ulike kompetansesentra Habiliteringstjenesten Kirurgisk senter Ulike avdelinger Barnekardiologen Hjertekirurger 12

13 ALVORLIG Hjertesykdom hos barn A l v o r l i g H j e r t e s y k d o m Moderne hjertekirurgi har løsninger og tilbud om behandling til de aller fleste typer medfødte hjertefeil. Mange barn med alvorlig og komplisert hjertefeil får ikke et anatomisk korrigert hjerte på tross av flere kirurgiske inngrep, men får kun tilbud om palliativ behandling. Mange må leve med løsninger som gir betydelig redusert funksjons- og yteevne. Nor malt hjerte og hjerte med TCPC-hjelpeoperasjon utført. (Total Cavo Pulmonal Connection. Det venøse blodet fra kroppen sirkulerer ut til lungene uten å gå veien om høyre hjertehalvdel.) For mange barn med kompliserte hjertefeil, vil kirurgen måtte bygge om hjertet slik at det kun får et hjertekammer, og ikke to. Hjertet blir aldri friskt, men barnet hjelpes slik at det kan leve videre. 13

14 A l v o r l i g H j e r t e s y k d o m Hjertesykdom hos barn og funksjonsevne Årsaker til nedsatt fysisk yteevne ved hjertesykdom: Lavt oksygeninnhold i blodet (cyanose), Hjertesvikt Rytmeforstyrrelser Pulmonal hypertensjon Klaffelekkasjer, stenoser Redusert cardiac output (pumpeevne) Psykososiale årsaker Medikamentell behandling Skader i hjertemuskelen Grad av symptomer, og dermed konsekvenser for funksjonsevnen, varierer svært mye i gruppen hjertesyke barn. Vi kan for eksempel se symptomer som hjertesvikt, cyanose, rytmeforstyrrelser, ernæringsproblemer, nevrologiske og psykososiale utviklingsforstyrrelser og nedsatt fysisk kapasitet. Det er karakteristisk for mange at sykdomstilstanden svinger, mange ganger over år, hvor endringer i sykdommen eller i livssituasjonen, som for eksempel re-operasjoner eller skolestart, medfører behov for nye tverrfaglige vurderinger og tiltak Eksempler på Risikomomenter for utviklingsfortyrrelser. Unormal fostersirkulasjon Kritiske episoder før/under/etter kirurgi Operasjoner på hjerte-lungemaskin/sirkulasjonsstans Langvarig hjertesvikt Langvarig cyanose Under- eller feilernæring Samspillsproblematikk Tilleggsdiagnoser Språkforstyrrelser Nevropsykiatriske tilstander 14

15 Eksempler på mulige konsekvenser av hjertesykdom: Forsinket psykomotorisk utvikling Nedsatt fysisk yteevne Fatigue Søvnproblemer Nevrologiske symptomer av ulik grad Konsentrasjons- og/eller lærevansker Sosial tilbaketrekking/isolasjon Psykiske symptomer som angst/depresjon Langvarig merbelastning på familiesystemet Spesielle hensyn ved skole/utdanning/yrkesvalg Spesielle hensyn vedrørende arv/seksualitet/graviditet A l v o r l i g H j e r t e s y k d o m 15

16 H e l h e t f o r H j e r t e b a r n Helhet for hjertebarn, et tverrfaglig oppfølgingsprogram For å systematisere tilbudet om tverrfaglig vurdering og kartlegging for barn med alvorlig hjertesykdom har vi utarbeidet et pasientforløp med flere innsatspunkt. Tidspunktene er valgt ut ifra den kunnskap vi har om barnets utvikling og familiens behov. Mange har behov ut over disse innsatspunktene og det blir selvsagt vurdert i hvert enkelt tilfelle. Diagnose Ca.18 mnd 5-6 år

17 Karis hjertefeil ble diagnostisert ved rutineultralyd i 18.svangerskapsuke. Foreldrene valgte å fortsette svangerskapet og Kari ble født på Rikshospitalet og operert umiddelbart etter fødselen. Postoperativt ble Kari kritisk syk og fikk kramper, men kom seg gradvis. Familien ble overført til lokalsykehuset da Kari var 3 uker gammel. Der fikk de umiddelbart kontakt med behandlingsansvarlige barnekardiolog og kontaktsykepleier. Karis søsken på henholdsvis 5 og 7 år har bodd hos slektninger mens foreldrene var i Oslo. Foreldrene reiste ned tre uker før termin, så det ble 6 uker på Rikshospitalet til sammen. Familien bor to timers kjøring fra lokalsykehuset. Far har vært hjemme på permisjoner og en gang har søsken vært på besøk i Oslo. H e l h e t F o r H j e r t e b a r n Barn 0-2 år I denne perioden får de aller fleste barn med alvorlig hjertefeil sin diagnose, de må ha medisinsk behandling og mange gjennomgår flere åpne hjerteoperasjoner. Den normale utvikling og samspillet med nære omsorgspersoner forstyrres. Familien utsettes for sjokket det er å få et barn med en alvorlig hjertefeil og stilles overfor store utfordringer med tanke på å mestre krise, angsten for om barnet vil overleve, sorgen over tapet av det friske barnet og et nytt verdensbilde som inkluderer ulike fagpersoner, tiltak og offentlige instanser. Samtidig må familien starte på en lang læringsprosess hvor de blant annet skal lære sitt kronisk syke barn å kjenne og de spesielle hensyn som må tas. Mange foreldre må blant annet lære å administrere medikamenter, mestre mating og sondeernæring, oksygentilførsel, ulike observasjoner med tanke på forverring av tilstanden, trening og stimuleringstiltak, hygieniske tiltak for å forebygge infeksjoner og finne ut hvilke rettigheter barnet og familien har. I tillegg skal hverdagen, med jobb for den ene av foreldrene og omsorgen for søsken, fungere mest mulig normalt. 17

18 H e l h e t f o r H j e r t e b a r n Tverrfaglig innsats prenatalt Ca. halvparten av barn med komplisert og alvorlig hjertefeil diagnostiseres i fosterlivet. Stilles diagnosen før svangerskapsuke stilles foreldrene ofte overfor valget om de vil avbryte eller fortsette svangerskapet. Hvis svangerskapet har overskredet fristen for å søke om svangerskapsavbrudd kan noen foreldre bli stilt overfor valget om de vil at barnet skal opereres etter fødselen, eller om de skal avstå fra behandling og la barnet dø, og motta såkalt Comfort Care*, enten hjemme eller på sykehuset. Mange har hjertefeil hvor fødselen må foregå ved Rikshospitalet på grunn av mulig behov for akutt kirurgisk intervensjon. Mor må da reise til Rikshospitalet ca. 3-4 uker før termin og vente på fødsel. Far har lite rettigheter før barnet er født. Han må eventuelt sykemeldes på egen diagnose og selv betale for kost og opphold ved Rikshospitalet. Reise for begge foreldre dekkes av trygdekontoret. Når barnet er født får far samme rettigheter som mor, det vil si at barnet har rett til å ha begge foreldre hos seg ved alvorlig, livstruende sykdom. * Comfort care er en prosedyre for terminal pleie når barnet skal dø, hjemme eller i sykehus. Innebærer tett oppfølging av helsepersonell. 18

19 I denne perioden har familien behov for: Grundig medisinsk informasjon Samtaler med sosionom, jordmor eller eventuelt kontaktsykepleier for hjertesyke barn eller annet støttepersonell, som kan gi informasjon om rettigheter i forbindelse med reise, opphold, sykemelding og pass av søsken Hjelp til mestring av krise og sorgreaksjoner Omvisning på nyfødt intensiv og eventuelt barneavdeling Skriftlig informasjon om brukerorganisasjon Telefon og E-post adresse til kontaktperson i sykehuset Kontinuitet gjennom dialog med kontaktsykepleier for hjertesyke barn ved Rikshospitalet hvis fødselen skal skje der H e l h e t F o r H j e r t e b a r n Informasjon til lokalt hjelpeapparat: Primærlege Jordmor Helsesøster Trygdekontor Hvis søsken er inne i bildet bør eventuelt skole og barnehage informeres. Hvis familien selv ikke kan sørge for pass av søsken må kommunalt hjelpeapparat finne løsninger. Kari kommer til lokalsykehuset 3 uker gammel. Hun klarer ikke å spise selv og må sondes. Men det ser ut til at hjelpeoperasjonen er vellykket. Blodstrømmen til lungene er sikret gjennom en såkalt shunt. Det at Kari blir blå (cyanotisk) ved anstrengelse vekker bekymring hos foreldrene. Reaksjonene, spesielt hos mor, etter fødsel og kirurgisk behandling av barnet begynner å melde seg. Mor legger mye tid og energi i å pumpe seg og gi morsmelk på sonde. Kari får lungebetennelse og må ha antibiotikabehandling. Det tar enda tre uker før Kari og mor kan reise hjem. Kari blir etter vanlig rutine innlemmet i oppfølgingsopplegget for hjertesyke barn på sykehuset. Hun blir henvist til fysioterapeut, familien får kontakt med sosionom, ernæringsfysiolog og kontaktsykepleier tar kontakt med lokalt hjelpeapparat i kommunen. Det avtales møte på sykehuset før utskriving der også fastlegen inviteres med. Kari spiser litt selv på flaske, men må fortsatt ha sonden. Far er hjemme med søsknene som har hatt en tøff periode mens foreldrene var borte. Familien har en vanskelig økonomisk situasjon og har hatt store utlegg som de ikke får dekket av trygdekontoret i forbindelse med oppholdet i Oslo. 19

20 H e l h e t f o r H j e r t e b a r n Tverrfaglig innsats i spebarnsperioden Rutinemessig henvisning av alle med alvorlig hjertesykdom til: Sosionom/Kontaktsykepleier/Psykolog Fysioterapeut Ved behov: Ernæringsfysiolog/kostveiledning Spesialpedagog Nevrolog Andre med spesialfunksjoner og kompetansesentra Opprette hovedkontakt/ koordinator i sykehuset R u t i n e m e s s i g ko n t a k t m e d ko m m u n a l t h j e l p e - a p p a rat Primærlege Helsestasjon Annen koordinerende instans Ved behov: Arrangere informasjonsmøte med kommunalt hjelpeapparat Etablere kontaktperson eller koordinator i kommunen Ta initiativ til opprettelse av ansvarsgruppe i kommunen Informere om og initiere individuell plan 20

21 Prosessen videre Kari skal ha jevnlige kontroller på poliklinikken hos barnekardiolog. Barnehjertelegen er også barnelege og undersøker hele Kari, ikke bare hjertet. Kari virker litt slapp, og det sammen med postoperative kramper gjør at hun henvises barnenevrolog. Kari skal henvises til videre oppfølging hos fysioterapeut og ernæringsfysiolog. Fysioterapeuten vil følge med hennes motoriske utvikling og veilede foreldrene i forhold til samspill, stimulering og håndtering av et hjertesykt barn. Klinisk ernæringsfysiolog har en meget viktig funksjon og vil se både på matens sammensetning og hvordan måltidene rent praktisk gjennomføres, samt tidsbruk og gi opplæring i bruk av ernæringspumpe. H e l h e t F o r H j e r t e b a r n Etter hvert ser man at Kari er forsinket i sin generelle utvikling og da kobles også spesialpedagog inn i bildet. Kontaktsykepleier/koordinator vil være tilgjengelig på telefon og e-post, eller polikliniske konsultasjoner. Vedkommende vil koordinere det videre samarbeidet innad i sykehuset og samarbeide med kommunalt hjelpeapparat. Når Kari er ca. 6 måneder får foreldrene tilbud om et todagers lærings- og mestringskurs gjennom Familieprosjektet i barneavdelingen. Kurset vektlegger møte med likemenn gjennom gruppesamtaler og undervisning som fremmer mestring. 21

22 H e l h e t f o r H j e r t e b a r n Tverrfaglig teamvurdering ved 18 måneders alder Kari har vært gjennom to åpne hjerteoperasjoner, og hun har minst en operasjon foran seg. Hun er fortsatt cyanotisk og har ernæringsproblemer i form av dårlig matlyst, kvalme og oppkast og hun må delvis sondeernæres. Kari følges opp av ernæringsfysiolog og har god vektutvikling. Foreldrene føler at de bruker nesten all sin tid på mating, både natt og dag. De opplever at familiens hverdagsliv stort sett dreier seg om mating. Ernæringsproblemene er en stor psykisk belastning for foreldrene. Spesielt er det tøft for mor med lite søvn i tillegg. Far er på jobb og han tar sin tørn når det er mulig. De to søsknene er på skole og SFO på dagtid. Mor er hjemme med Pleiepenger fra Folketrygden, men ønsker å komme tilbake til jobb i 50% når Kari begynner i barnehage. Kari kan ikke krype, men reiser seg opp med støtte. Foreldrene er bekymret over at hun bruker høyre hånd lite. 22

23 Kari blir raskt sliten og sover mye på dagtid. Hun er urolig om natten og våkner ofte. Kari har ansvarsgruppe i kommunen og koordinatoren i sykehuset tar kontakt med hovedkontakten i ansvarsgruppa for å få deres vurdering av Karis behov. Det kommunale hjelpeapparatet og familien er bekymret for Karis forsinkede utvikling og hennes ernæringsproblemer. Det planlegges oppstart i barnehage. Kari har imidlertid vært mye plaget med luftveisinfeksjoner og har vært mye inn og ut av sykehus på grunn av dette. Det må vurderes om smitterisikoen i barnehagen vil bli for stor. Kommunen ønsker også en vurdering med tanke på spesialpedagogisk tilbud og assistent, samt råd og veiledning av barnehagepersonalet. Kommunal fysioterapeut, som er bekymret for håndfunksjonen og den forsinkede motoriske utviklingen, ønsker veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Familien har ikke ønsket avlastning, men ser nå at det begynner å bli et behov. Blant annet opplever de at søsken har behov for større oppmerksomhet. Familien har forhøyet Hjelpestønad, sats 2. Foreldrene er informert om retten til individuell plan, men har hittil ikke ønsket det. H e l h e t F o r H j e r t e b a r n Preteam vurdering Forarbeidet, som består i å samle informasjon om barnet og familiens behov, før en henvisning til full tverrfaglig teamutredning er viktig. Både for å spare familien og barnet for unødig belastning og tidsbruk ved en teamutredning i sykehus, men i tillegg utnytte fagressursene ved sykehuset på best mulig måte. Barnekardiolog, fysioterapeut, og eventuelt kontaktsykepleier/koordinator gjør en felles vurdering av om henvisning til teamvurdering er nødvendig og hvilke undersøkelser som eventuelt kan gjøres lokalt i kommunen. Samtaler med foreldre og kommunalt hjelpeapparat, samt undersøkelser av barnet hos kardiolog og fysioterapeut gir grunnlag for en henvisning til tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten. Kari skal ha en vurdering av generell utvikling og en nevrologisk utredning. Klinisk ernæringsfysiolog vil vurdere ernæringssituasjonen og sammen med ergoterapeuten, som har spesialisert seg i forhold til spisetrening, vil de vurdere og legge en plan for treningsopplegg som kan gjennomføres hjemme og i barnehagen. Sosionom vil se om det er grunnlag for å søke om høyere sats på hjelpestønaden, eventuelt grunnstønad, diskutere behov for avlastning og mulighet for å søke om omsorgslønn. Ergoterapeut, i samarbeid med fysioterapeut, vil også bli viktig i sammenheng med utredning og tiltak i forhold til Karis håndfunksjon. 23

24 H e l h e t f o r H j e r t e b a r n Tverrfaglig team: Fysioterapeut Spesialpedagog Nevrolog Psykolog/Nevropsykolog Barnekardiolog Sosionom Ernæringsfysiolog Ergoterapeut. Kontaktsykepleier/koordinator/hovedkontakt I Karis tilfelle er det svært mange involverte, flere av dem kjenner henne fra tidligere og kontinuiteten forsøkes bevart. Teamvurderingen må gå over to dager, selv om flere av fagpersonene kan se på Kari sammen. Kari blir raskt sliten, og søvn og matpauser tar mye av tiden. Vi ønsker at Kari skal være opplagt slik at vi får et reelt bilde av hennes utvikling. Teamvurderingen avsluttes med et oppsummeringsmøte hvor fastlege og representanter fra kommunalt hjelpeapparat blir invitert. Foreldrene kan selvsagt være tilstede hvis de ønsker det. Skriftlige rapporter sendes til nødvendige samarbeidspartnere i kommunen. Teamets konklusjon er at Kari har generell forsinket utvikling på grunn av sin kroniske sykdom og reduserte fysiske yteevne. Det er påvist nedsatt funksjonsevne i høyre hånd, noe som skal utredes videre. Det er spørsmål om det har oppstått en nevrologisk skade etter hjerteoperasjonene. Kari bor i en mindre kommune hvor fagpersonalet har liten eller ingen erfaring med hjertesyke barn. Foreldrene har ved flere anledninger blant annet opplevd at lokal legevakt ikke har villet undersøke Kari når hun har hatt luftveisinfeksjoner, men sendt henne til sykehus direkte når de har fortalt hun har en hjertefeil. Dette oppleves som ekstra belastende for foreldrene. Det opprettes et samarbeid, som inkluderer veiledning og opplæring, mellom medisinsk personale, spesialpedagog, ergoterapeut og fysioterapeut i sykehus og kommune. Det anbefales at Kari starter i barnehagen. Teamets erfaring er at spisetrening lettere kan gjennomføres i barnehage med gode resultat. Hvis hyppige infeksjoner blir et stort problem skal situasjonen revurderes og man vil forsøke å gi et tilbud i hjemmet. På grunn av Karis spesielle behov søkes det om midler til assistent i barnehagen. Assistenten vil, under veiledning fra ernæringsteam, fysioterapeut og spesialpedagog, ha det daglige ansvar for mating, spisetrening og annen trening og stimulering. Det er enighet om at Kari sannsynligvis vil ha behov for en ny teamvurdering om 6 måneder på grunn av hennes sammensatte problemstillinger og at hennes nevrologiske utredning ennå ikke er fullstendig. 24

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling.

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling. Retningslinjer for Samarbeid mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Ulstein 16.01, Ålesund 17.01, Molde 23.01 og Kristiansund 24.01 Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Seksjon for barnhabilitering, Kristiansund Seksjon for Voksenhabilitering

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Målgruppe Gravide og/eller blivende fedre med psykososiale og rusrelaterte problemer Gravide som bruker legemidler og er bekymret for fosteret. Gravide og/eller blivende

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Tilfredshet med tilbudet til hjertesyke barn i Norge. Gjennomført på oppdrag fra Foreningen for hjertesyke barn

Tilfredshet med tilbudet til hjertesyke barn i Norge. Gjennomført på oppdrag fra Foreningen for hjertesyke barn barn i Norge Gjennomført på oppdrag fra Foreningen for hjertesyke barn Hva er din alder/ditt barns alder? Prosent 4 22 Flest, 4 prosent, er i alderen. 38 prosent er i alderen. 22 prosent er i alderen.

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

BEHANDLINGSVEILEDER. for fagpersonell vedrørende barn og ungdom operert for ANOREKTALE MISDANNELSER

BEHANDLINGSVEILEDER. for fagpersonell vedrørende barn og ungdom operert for ANOREKTALE MISDANNELSER for fagpersonell vedrørende barn og ungdom operert for Utarbeidet av Fagrådet for Norsk Forening for Analatresi NFA 18. januar 2005 BEHANDLINGSVEILEDER Fagrådet for Norsk Forening for Analatresi NFA -

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Anbudsbasert avtale med Helse Vest 2006 :RHF overtok ansvaret for rehabilitering

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer