Eksamensoppgave i SØK3514/8614 Anvendt Økonometri

Transkript

1 Instutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3514/8614 Anvendt Økonometri Faglig kontakt under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: Eksamensdato: 6. desemer 2017 Eksamenstid (fra-til): 6 timer ( ) Sensurdato: 8. januar 2018 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: C /Flg formelsamling: Knut Sydsæter Arne Strøm og Peter Berck (2006): atematisk formelsamling for økonomer 4utg. Gyldendal akademiske. Knut Sydsæter Arne Strøm og Peter Berck (2005): Economists mathematical manual Berlin. Calculator Casio fx-82es PLUS Casio fx-82ex Cizen SR-270x SR-270X College eller HP 30S. ålform/språk: Bokmål og nynorsk Antall sider (uten forside): 6 Antall sider vedlegg: 0 Informasjon om trykking av eksamensoppgave Originalen er: 1-sidig 2-sidig sort/hv farger skal ha flervalgskjema Kontrollert av: Dato Sign erk! Studenter finner sensur i Studentwe. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instuttet dt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

2 Oppgave 1 (vekt 60%) a) Forklar prinsippene ak en «differences in differences» (DiD) strategi for å estimere kausale effekter hvilke økonometriske utfordringer du kan håndtere ved en slik strategi og hvilke egrensninger strategien har. Har det etydning om datasettet estår av sammenkolede tverrsntsdata for ulike år (pooled cross sections) eller om det er paneldata i streng forstand? Forklar også hvordan du kan gå fram for å undersøke om det tar tid før en eventuell kausaleffekt slår fullt ut. ) Gjør rede for hvordan Haraldsvik (2012) i sin artikkel på pensum utnytter denne strategien til å estimere effekten på elevprestasjoner i ungdomskolen av en endring i opptaksregler til videregående skole. I en artikkel av Jon Fiva (2009) på pensum undersøkes hvordan nivået på sosialhjelpen påvirker flytting av sosialhjelpsmottakere. Ta utgangspunkt i ligningene (1) r r r i (2) n n n i der r netto innflyttingsrate for sosialhjelpsmottakere til kommune i år t n netto innflyttingsrate til kommune i år t for personer som ikke mottar sosialhjelp og sosialhjelpssats kommune i år t. I den empiriske analysen er flytteratene definert som netto innflytting per innyggere mens sosialhjelpssatsen er målt i 1000 kroner per måned. c) Gi en kort tolking av ligning (1) og (2). Forklar deretter hvordan Fiva etalerer en DiD spesifikasjon asert på de to ligningene hvordan denne spesifikasjonen er ment å håndtere prolem med utelatte variale og hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at dette skal gjelde. d) En ytterligere økonometrisk utfordring skyldes simultan estemmelse av flytting og sosialhjelp. Diskuter hvorfor og hvilke økonometriske prolemer dette skaper. Forklar hvordan Fiva håndterer dette prolemet ved ruk av instrumentvariale hvilke forutsetninger instrumentvariaelmetoden ygger på og hvordan en kan undersøke om disse forutsetningene er oppfylt. Jon Fiva skulle egentlig gt en presentasjon av resultatene i undersøkelsen men på grunn av ekstremvær er han lt stende fast på en flyplass i Nord-Norge. Du får derfor en henvendelse fra Fiva om du kan presentere resultatene gt i Taell 1 på neste side. Fiva opplyser at forsamlingen er middels til godt skolerte økonometrikere. e) Lag et kort utkast til verale kommentarer asert på opplysningene og resultatene gt i Taell 1.

3 Taell 1: Estimert effekt av sosialhjelp på flytting 4.82 Antall oservasjoner (1.85) 7.02 (4.01) 7.96 (3.07) 7.62 (3.14) 7.23 (3.69) År Kontrollvariale Nei Nei Nei Ja Nei Estimeringsmetode OLS 2SLS 2SLS 2SLS 2SLS F-test 1. steg Instrument rukt - elow elow elow elow elow elow elow Flyttinger Innen Alle Innen Innen Innen r n Avhengig variael i alle regresjoner er. Alle regresjoner inkluderer også et konstantledd som ikke rapporteres. Taellen rapporterer estimert effekt av med (rouste) standardavvik i parenteser. Regresjonen i kolonne (4) inkluderer 9 kontrollvariale (indikatorer for kommunale tjenester og areidsmarkedet i kommunen). Oppgave 2 (vekt 40%) a) Forklar hvordan den empiriske strategien «Regression Discontinuy Design» (RDD) kan enyttes til å avdekke kausale effekter i økonometriske studier og diskuter i den forindelse forskjellen mellom «sharp design» og «fuzzy design». Petterson-Lidom (2012) har i en artikkel på pensum gjennomført en studie av sammenhengen mellom kommunale utgifter og størrelsen på kommunestyret målt i antall representanter i Finland og Sverige. Det finske systemet inneærer at antall representanter er entydig estemt av antallet innyggere i juli samme år som valg finner sted. Antallet representanter øker sprangvis med antallet innyggere (17 ved innyggertall mindre eller lik 21 ved innyggertall mellom 2001 og ved innyggertall mellom 4001 og 8000 og så videre). Det svenske systemet inneærer at kommunene kan velge størrelsen på kommunestyret innenfor lovestemte minimumsgrenser asert på antall stemmeerettigede ved forrige kommunevalg (minst 31 hvis antallet stemmeerettigede ved

4 forrige valg var mindre eller lik 1 minst 41 hvis antallet var mellom og minst 51 hvis antallet var mellom og og minst 61 hvis antallet var over 36000). ) Forklar hvordan Petterson-Lidom utnytter sin kunnskap om slike instusjonelle forhold i Finland og Sverige i sin empiriske strategi for å avdekke kausaleffekten av kommunestyrets størrelse på kommunale utgifter. c) Petterson-Lidom inkluderer kommunespesifikke faste effekter i modellene som estimeres. Drøft fordeler og ulemper ved dette i denne analysen. Taell 2 rapporterer utvalgte resultater fra analysen for hhv Finland og Sverige. d) Forklar forskjellen mellom regresjonene som rapporteres i kolonne (1) til (5) og diskuter egrunnelser for disse. Kommenter resultatene og diskuter hvilken konklusjon vil du trekke når det gjelder valideten av resultatene. Taell 2: Estimert effekt av størrelse på kommunestyret i Finland og Sverige Csize (0.039) (0.038) (0.037) (0.291) (0.321) Polynom i folketall 3. ordens 5.ordens 5.ordens 3. ordens 5. ordens Oservasjoner som enyttes Oservasjoner innenfor +/- 25% fra terskel Land Finland Finland Finland Sverige Sverige Periode Estimeringsmetode OLS OLS OLS 2SLS 2SLS F-test 1. steg Avhengig variael er log til kommunale utgifter per innygger. Csize er log til antall representanter i kommunestyret. Taellen rapporterer estimerte effekter av Csize med (cluster rouste) standardavvik i parenteser. Alle regresjoner inkluderer kommunespesifikke faste effekter tidsdummyer og kontrollvariale for folketall aldersstruktur i kommunen og kommunale inntekter per innygger.

5 Nynorsk Oppgåve 1 (vekt 60%) a) Forklar prinsippa ak ein «differences in differences» (DiD) strategi for å estimere kausale effektar kva slag økonometriske utfordringar du kan handtere ved ein slik strategi og kva slag avgrensingar strategien har. Har det noko å seie om datasettet estår av samankopla tverrsntsdata for ulike år (pooled cross sections) eller om det er paneldata i streng forstand? Forklar og korleis du kan gå fram for å undersøkje om det tar tid før ein eventuell kausaleffekt slår fullt ut. ) Gjer greie for korleis arianne Haraldsvik (2012) i sin artikkel på pensum utnytter denne strategien til å estimere effekten på elevprestasjonar i ungdomskulen av ein endring i opptaksreglar til vidaregåande skule. I ein artikkel av Jon Fiva (2009) på pensum vert det undersøkt korleis nivået på sosialhjelpen påverkar flytting av mottakarar av sosialhjelp. Ta utgangspunkt i likningane (1) r r r i (2) n n n i der r netto innflyttingsrate til kommune i år t for mottakarar av sosialhjelp n netto innflyttingsrate til kommune i år t for personar som ikkje mottar sosialhjelp og sats på sosialhjelp kommune i år t. I den empiriske analysen er flytteratane definert som netto innflytting per innyggarar medan satsen på sosialhjelpa er målt i 1000 kroner per månad. c) Gje ei kort tolking av likning (1) og (2). Forklar deretter korleis Fiva etalerer en DiD spesifikasjon asert på dei to likningane korleis denne spesifikasjonen er meint å handtere prolem med utelatne varialar og kva for føresetnader som må være oppfylte for at dette skal gjelde. d) Ein ytterligare økonometrisk utfordring skyldas at flytting og sosialhjelp vert simultant estemde. Diskuter kvifor og kva slag økonometriske prolem dette skaper. Forklar korleis Fiva handterer dette prolemet ved ruk av instrumentvariale kva for føresetnader instrumentvariaelmetoden yggjer på og korleis ein kan undersøkje om desse føresetnadene er oppfylte. Jon Fiva skulle eigentleg ha gjeve ein presentasjon av resultata i undersøkinga men på grunn av ekstremver er han lt stande fast på ein flyplass i Nord-Noreg. Du vert difor spurt av Fiva om du kan presentere resultata gjeve i Taell 1 på neste side. Fiva opplyser at forsamlinga er middels til godt skolerte økonometrikarar. e) Lag e kort utkast til verale kommentarar asert på opplysningane og resultata gjeve i Taell 1.

6 Taell 1: Estimert effekt av sosialhjelp på flytting 4.82 Antal oservasjonar (1.85) 7.02 (4.01) 7.96 (3.07) 7.62 (3.14) 7.23 (3.69) År Kontrollvariale Nei Nei Nei Ja Nei Estimeringsmetode OLS 2SLS 2SLS 2SLS 2SLS F-test 1. steg Instrument rukt - elow elow elow elow elow elow elow Flyttingar Innan Alle Innan Innan Innan r n Avhengig variael i alle regresjonane er. Alle regresjonane inkluderer og e konstantledd som ikkje vert rapportert. Taellen rapporterer estimert effekt av med (rouste) standardavvik i parentesar. Regresjonen i kolonne (4) inkluderer 9 kontrollvarialar (indikatorar for kommunale tenestar og areidsmarknaden i kommunen). Oppgåve 2 (vekt 40%) a) Forklar korleis ein kan nytte den empiriske strategien «Regression Discontinuy Design» (RDD) til å avdekkje kausale effektar i økonometriske studiar og diskuter i det høve forskjellen mellom «sharp design» og «fuzzy design». Petterson-Lidom (2012) har i ein artikkel på pensum gjennomført ein studie av samanhengen mellom kommunale utgifter og storleiken på kommunestyret målt i talet på representantar i Finland og Sverige. Det finske systemet inneerer at talet på representantar er eintydig estemd av talet på innyggarar i juli same år som val finn sted. Talet på representantar aukar sprangvis med talet på innyggarar (17 ved innyggartal mindre eller lik 21 ved innyggartal mellom 2001 og ved innyggartal mellom 4001 og 8000 og så vidare). Det svenske systemet inneerer at kommunane kan velje storleiken på kommunestyret innanfor lovestemde minimumsgrensar asert på talet på røysteføre ved siste kommuneval (minst 31 viss talet på røysteføre ved siste val var mindre

7 eller lik 1 minst 41 viss talet var mellom og minst 51 viss talet var mellom og og minst 61 viss talet var over 36000). ) Forklar korleis Petterson-Lidom utnytter sin kunnskap om slike instusjonelle tilhøve i Finland og Sverige i sin empiriske strategi for å avdekkje kausaleffekten av kommunestyrets storleik på kommunale utgifter. c) Petterson-Lidom inkluderer kommunespesifikke faste effektar i modellane som vert estimerte. Drøft føremoner og ulemper ved dette i denne analysen. Taell 2 rapporterer e utval av resultat frå analysen for høvesvis Finland og Sverige. d) Forklar forskjellen mellom regresjonane som vert rapportert i kolonne (1) til (5) og diskuter grunngjevingar for desse. Kommenter resultata og diskuter kva for konklusjon vil du trekke når det gjeld valideten av resultata. Taell 2: Estimert effekt av storleiken på kommunestyret i Finland og Sverige Csize (0.039) (0.038) (0.037) (0.291) (0.321) Polynom i folketall 3. ordens 5.ordens 5.ordens 3. ordens 5. ordens Oservasjonar som vert nytta Oservasjonar innanfor +/- 25% frå terskel Land Finland Finland Finland Sverige Sverige Periode Estimeringsmetode OLS OLS OLS 2SLS 2SLS F-test 1. steg Avhengig variael er log til kommunale utgifter per innyggar. Csize er log til talet på representantar i kommunestyret. Taellen rapporterer estimerte effektar av Csize med (cluster rouste) standardavvik i parentesar. Alle regresjonane inkluderer kommunespesifikke faste effektar tidsdummyar og kontrollvarialar for folketal aldersstruktur i kommunen og kommunale inntekter per innyggar.