Annen avdeling PROTOKOLL. Annen avdelings avgjørelse av 9. mars 2009

Transkript

1 Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd. sak nr Søknadsnr Søker: Kappahl AB, Mölndal, Sverige Fullmektig: Tandbergs Patentkontor AS, Oslo Annen avdelings avgjørelse av 9. mars 2009 Foreliggende sak gjelder klage over Patentstyrets 1. avdelings avgjørelse av 25. september 2007, hvorved ordmerket MADISON AVENUE ble besluttet nektet registrert. Avgjørelsen ble sendt søkers fullmektig samme dag. Merket er søkt registrert for følgende varer: Klasse 25: Klær, fottøy, hodeplagg. Under behandlingen i Patentstyrets 1. avdeling er anført at ordmerket MADISON AVENUE både mangler varemerkerettslig særpreg og at det er egnet til å villede varekjøperne med hensyn til varenes geografiske opprinnelse og/eller stedstilknytning, og således uregistrerbart i medhold av bestemmelsene i varemerkelovens 13 første ledd og 14 første ledd nr. 2. Det er videre anført av 1. avdeling at det foreligger et friholdelsesbehov for stedsbetegnelsen MADISON AVENUE. Med hensyn til søkers anførsler og argumentasjon for 1. avdeling, vises til sakens dokumenter. Første avdelings avslag var begrunnet som følger: "Søkers merke er et rent ordmerke som består av teksten MADISON AVENUE. Dette er en handlegate i New York som er særlig kjent for eksklusive designerbutikker. Det søkte merket er søkt registrert for klær, fottøy og hodeplagg. MADISON AVENUE vil derfor oppfattes som en angivelse av at varene har en geografisk tilknytning til denne gaten, og ikke som et varemerke.

2 2. avd. sak nr Vi antar at det er et friholdelsesbehov for bruken av gatenavnet som varemerke for blant annet klær. Vi viser til varemerkeloven 13 første ledd, første og andre punktum. Videre anser Patentstyret, at gjennomsnittsforbrukeren vil bli villedet av merket, siden søker er fra Sverige, mens merket gir inntrykk av at varene har tilknytning til Madison Avenue som ligger i New York. I forhold til henvisningen til varemerkeloven 13 første ledd, har søkerens fullmektig anført at det ikke kan forutsettes at gjennomsnittsforbrukeren kjenner til Madison Avenue som en handlegate. Det er svært få gater i verden som er alminnelig kjent. Det pekes på at det ikke er noen egen klesindustri i gaten, og at gaten også inneholder annet enn motebutikker, som nemlig kafeer, gallerier og restauranter. Gaten er dessuten først og fremst kjent som en metafor for reklamevirksomhet. Det er vist til en utskrift fra Wikipedia. Det anføres at merket i høyden leder tanken hen på eksklusive klær, slik at det fremstår som suggestivt og dermed er registrerbart. Videre bestrides det at det er et friholdelsesbehov for merket, da andre produsenter ikke kan ha noen berettiget interesse i å bruke dette navnet som varemerke. Etter Patentstyrets oppfatning er gaten svært kjent for sine klesbutikker. At gaten i tillegg er kjent for andre ting som reklamevirksomhet, overskygger ikke dette faktum. Vi antar at gjennomsnittsforbrukeren kjenner til gaten som en fasjonabel handlegate. Vi er enig med fullmektigen i at det ikke er så mange gater i verden som er alminnelig kjent blant norske forbrukere. Vi anser imidlertid Madison Avenue i New York for å være en slik gate. New York er en av verdens mest kjente byer, og shopping i New Yorks handlegater er mye omtalt i norske blader og aviser. Etter Patentstyrets syn mangler det søkte merket særpreg for de aktuelle varene, siden merket ikke er egnet til å utpeke en bestemt kommersiell opprinnelse. Vi anser at det foreligger et friholdelsesbehov for andre til å bruke gatenavnet som en del av sitt varemerke. Det vil for eksempel kunne være et behov for å angi at produsentens hovedutsalg eller designer holder til på denne adressen som et element i et varemerke. Når det gjelder henvisningen til at merket er villedende etter varemerkeloven 14 første ledd nr. 2, har søkerens fullmektig anført at kjøperne ikke forbinder MADISON AVENUE med en handlegate i New York. Varemerkeloven 14 første ledd nr. 2 rammer kun villedelse som kan ha betydning for kjøperne. Det vises til Are Stenvik og Birger Stuevold Lassens "Oversikt over norsk varemerkerett", 2. utgave (revidert), s Patentstyret vil til dette bemerke at bestemmelsen tar sikte på å forby registrering av merker som er egnet til å fremkalle uriktige oppfatninger om varene merket søkes registrert for. Det er altså ikke nødvendig at villedelsen knytter seg til varenes tilvirkningssted, og det kan ikke være avgjørende at Madison Avenue ikke er kjent for å ha egen klesindustri. Det avgjørende er om en gjennomsnittsforbruker vil tro at klærne har en tilknytning til gaten og legger vekt på dette. Slik tilknytning kan bestå i at klærne kan være designet i New York, eller at klærne selges i Madison Avenue. Patentstyret er av den oppfatning at gjennomsnittsforbrukeren på denne måten får en uriktig oppfatning om at klærne har en forbindelse til Madison Avenue, og at dette gir en goodwill som er egnet til å påvirke kjøpet. Fullmektigen viser videre til andre gatenavn som Patentstyret har registrert som varemerker. Disse avgjørelsene er vurdert, men er ikke tillagt avgjørende vekt. I forhold til varene merkene er registrert for, er de enten suggestive eller distinktive. De opplistede varemerkene er registrert for

3 2. avd. sak nr andre varer og tjenester enn det gatene først og fremst er kjent for. For eksempel er Broadway kjent for underholdningsvirksomhet, og merket BROADWAY kunne derfor registreres for klær. På samme måte er Fifth Avenue ikke kjent for matvarer i klasse 30, og kunne derfor godtas som varemerke for slike varer. Fra fullmektigens side er det også vist til at merket er registrert i EU. Som fullmektigen har nevnt, er det kommet inn en innsigelse mot den europeiske registreringen av merket MADISON AVENUE. Selv om registreringsmyndigheten ikke hadde funnet noen absolutte registreringshindringer, innebærer dette at saken ikke er ferdig behandlet. Fullmektigen viser til målsetningen om europeisk rettsenhet, jf. Ot. prp. Nr. 72 (199192) s. 80. Ved praktiseringen av varemerkeloven tas det hensyn til varemerkedirektivets ordlyd, og til praksis knyttet til direktivet. Hensynet til rettsenhet innebærer at de samme rettslige normene skal legges til grunn i vurderingen av et merkes distinktive evne. Siden det er den generelle distinktivitetsnormen som skal praktiseres i harmoni med europeisk praksis, er det ikke uten videre et mål å oppnå like resultater i enkeltsaker. Den skjønnsmessige vurderingen kan falle forskjellig ut i ulike land, og avvikende resultater i enkeltsaker kan derfor ikke ses som et uttrykk for manglende rettsenhet. Det at et merke er registrert i ett medlemsland er ikke avgjørende for registrerbarhetsvurderingen i et annet. EF-domstolen fastslo dette i C-363/99 Postkantoor, premiss 44. Vi viser også til avgjørelse nr (No more tangles) og nr (Servernet) fra Patentstyrets 2. avdeling. Konklusjon: Patentstyret har på denne bakgrunn etter en helhetsvurdering kommet til at merket MADISON AVENUE mangler særpreg for de aktuelle varene i klasse 25, jf. varemerkeloven 13 første ledd, og at merket er villedende etter varemerkeloven 14 første ledd nr. 2. Merket må dermed nektes registrert. Beslutning: Det søkte merket nektes registrert." En begrunnet klage over 1. avdelings avgjørelse innkom fra søkers fullmektig den 26. november Klageavgiften er registrert innbetalt på Patentstyrets konto den 28. desember 2007, innen fakturafristens utløp. Både klagen og klageavgiften er innkommet rettidig. I klagen anfører søkers fullmektig: "Første Avdeling er av den oppfatning at merket MADISON AVENUE er uregistrerbart etter vml. 13 første ledd og 14 første ledd nr. 2. Når det gjelder vml. 13 første ledd, slår Første Avdeling fast at gaten Madison Avenue er alminnelig kjent i Norge kjent som en fasjonabel handlegate for klær. Første Avdeling er derfor av den oppfatning at MADISON AVENUE vil bli oppfattet som en angivelse av at varene har en geografisk tilknytning til gaten, og ikke som et varemerke, jf. avgjørelsens s. 1, siste avsnitt. Første Avdeling legger altså til grunn at Madison Avenue er alminnelig kjent som en eksklusiv handlegate for klær i New York og merket nektes på dette grunnlag registrering etter vml. 13 første ledd. Når avslaget begrunnes nærmere med at merket er egnet til å angi varenes

4 2. avd. sak nr geografiske tilknytning til gaten, antas at Første Avdelings avgjørelse forankres i en utvidende fortolkning av vml. 13 første ledd, 2. punkt og det alternativet som gjelder stedet for tilvirkningen, slik at dette også omfatter stedet for omsetning av varene. Vi kan imidlertid ikke se at det er holdepunkter for en slik utvidende fortolkning av bestemmelsen, verken i praksis eller i juridisk teori. Etter vår oppfatning foreligger det heller ikke reelle grunner for dette, noe vi vil begrunne nærmere i det følgende. Butikkene i Madison Avenue selger merkeklær av så vel europeisk som amerikansk opprinnelse, jf. det vi tidligere har anført i vårt skriv av Det forhold at det omsettes moteklær i Madison Avenue av merkene Calvin Klein, DKNY, Dolce Gabbana, Giorgio Armani, Polo, Timberland osv, er ikke enestående for Madison Avenue. De samme merkene selges i et utall antall gater i et uttall antall byer verden over. Det forhold at klærne også omsettes i Madison Avenue, er altså ikke på noen måte egnet til å forstås slik at varene har sin opprinnelse her eller en bestemt geografisk tilknytning til gaten. De fleste vil tvert i mot være kjent med at selve utformingen av klærne og produksjonen av disse, finner sted helt andre steder enn på varenes utsalgssteder. Salg av klær i Kappahls utsalg i Norge under merket Madison Avenue, er altså ikke egnet til å bli oppfattet slik at varene faktisk stammer fra Madison Avenue, slik Første Avdeling later til å legge til grunn. Vi kan derfor ikke se at det grunnlag for å nekte merket registrert med den begrunnelse at merket er egnet til å angi varenes geografiske tilknytning. Blant andre alternativer i 13 første ledd annet pkt. som Første Avdeling kan tenkes å basere sin avgjørelse på, er bestemmelsen om at merket ikke vil måtte være egnet til å angi varens art. Dersom dette alternativet skal komme til anvendelse, vil merket etter vår oppfatning, måtte være egnet til nærmest å bli oppfattet som synonymt med eksklusive moteklær. Første Avdelings avgjørelse baseres bl.a. i følgende utsagn: New York er en av verdens mest kjente byer og shopping i New Yorks handlegater er mye omtalt i norske blader og aviser, jf. Første Avdelings avgjørelse s. 2, 3. avsnitt. Vi er usikre på hvilke blader og aviser Første Avdeling her sikter til, men finner under enhver omstendighet at dette i seg selv ikke er tilstrekkelig til å begrunne at gatenavnet Madison Avenue har opparbeidet en slik velkjent status for moteklær at det er synonymt med slike klær i den alminnelige norske forbrukers bevissthet. Madison Avenue inneholder dessuten, som tidligere påpekt, mye annet enn butikker for moteklær, og regnes av mange snarere som et symbol for reklamevirksomhet. Vi viser i den forbindelse til tidligere fremlagte utskrift fra Wikipedia, jf. vårt skriv av Klær med varemerket Madison Avenue vil bli solgt gjennom Kappahl ABs mange butikker i Norge. Kappahl er butikkjede med flere titalls utsalg i Norge for klær med moderate priser. Kundekretsen består av det som kan betegnes som folk flest og den alminnelige gjennomsnitts-forbruker av klær kan da heller ikke forutsettes å være lesere av motemagasin eller å ha kjennskap til utsalgssteder for eksklusive moteklær andre steder i verden. Det er imidlertid ikke utenkelig at merket vil bli oppfattet som et gatenavn og muligens også som et gatenavn i New York. Noen vil kanskje også være kjent med at gaten har et visst eksklusivt preg, men det er likevel et langt stykke derfra og til å hevde at merket er nærmest ensbetydende med moteklær og derfor beskrivende for varens art i medhold av vml. 13 første ledd. I en kjøpssituasjon vil merket snarere kunne oppfattes slik at det dreier seg om klær som forhandles på Madison Avenue og som folk i New York liker å gå med, uten at det altså er et uttrykk for at varene også er produsert der.

5 2. avd. sak nr Vi er på denne bakgrunn av den oppfatning at merket ikke kan anses som beskrivende for de aktuelle varene. Vi vil heller ikke unnlate å nevne Styret tidligere har godtatt gatenavn i en rekke registreringer. I tillegg til reg. nr FIFTH AVENUE, WALL STREET, BROADWAY og PARK AVENUE, som nevnt i vårt skriv av kan nevnes følgende merker som tidligere er godtatt til registrering: Reg. nr CHAMPS ELYSEES for parfymer, såper og rouger. Gaten er kjent som en meget eksklusiv handlegate i Paris. Reg. nr Park Avenue for varer i klasse 31 (hele klassen). Gaten ligger i New York og er blant annet kjent for de vakre blomstene i gatens midtrabatt. IR FIFTH AVENUE (fig) og IR FIFTH AVENUE, begge merker for varer i klassene 18 og 25, herunder klær. Fifth Avenue ligger på Manhatten og er regnet blant verdens mest eksklusive handlegater. Gaten må anses å være langt bedre kjent i Norge enn det gaten Madison Avenue er FIRST AVENUE for klær i kl. 25. Gaten er først og fremst kjent for musikkaktivitet og natteliv. Reg. nr BOURBON STREET for alkoholholdige varer i klasse 33. Gaten ligger i New Orleans og er kjent for sine barer og sitt natteliv. Reg. nr WALL STREET for selskapsspill. Det visers for øvrig også til følgende registreringer: reg. nr BAKER STREET for varer i klasse 34, reg. nr BOND STREET, IR BOND STREET (fig) BOND STREET (fig) for varer i klasse 34, reg. nr CHELSEA for varer i klasse 12, reg. nr TH STREET for tjenester i klasse 38, IR BRONX for varer i klasse 25, og IR BAKERS STREET for varer i klasse 30. Reg. no WALL STREET og reg. nr WALL STREET, begge for tobakksvarer i klasse 34. Reg. no LONG STREET for tobakksvarer i klasse 34. Gaten er en kjent gate i Cape Town, bl.a. for sitt noe bohemaktige preg. I likhet med de fleste av de ovennevnte registreringene, kan også søkte merke i høyden anses å ha et visst suggestivt preg for de varer som omfattes. Vml. 13 første ledd er som kjent ikke til hinder for registrering av suggestive merker. At det i dette tilfellet skulle foreligge noe friholdelsesbehov for søkte merke, i motsetning til det som er tilfellet for ovennevnte registreringer, er vanskelig å forstå. Det er dessuten slik at det forhold at vår klient får rett til å benytte varemerket Madison Avenue, naturligvis ikke er til hinder for at andre som markedsfører produkter som faktisk stammer fra Madison Avenue, oppgir hvor produktet eller designet stammer fra, uten at dette nødvendigvis innebærer noe varemerkeinngrep. Vi er på denne bakgrunn av den oppfatning at vml. 13 første ledd ikke kan komme til anvendelse i dette tilfellet. Første Avdeling er videre av den oppfatning at merket Madison Avenue er egnet til å villede i medhold av vml. 14 første ledd nr. 2. Vml. 14 første ledd nr. 2 er ment å ramme villedelse med hensyn til objektive egenskaper ved varen, slik som å fremkalle uriktige forestillinger med hensyn til varens art, mengde, formål

6 2. avd. sak nr osv., jf. sak for 2. avd. nr. 6319, også omtalt i Birger Stuevold Lassen og Are Stenvik Oversikt over norsk varemerkerett, s. 121, nederst. Første Avdeling uttaler bl.a.: Det avgjørende er om gjennomsnittsforbrukeren vil tro at varene har tilknytning til gaten og legge vekt på dette. Slik tilknytning kan bestå i at klærne kan være designet i New York, eller at klærne selges i Madison Avenue, jf. avgjørelsen s. 2, nest siste avsnitt. Vi kan vanskelig forstå at merket Madison Avenue er egnet til å bli oppfattet slik at det dreier seg om varer som faktisk har sin opprinnelse i denne gaten, jf. det vi har anført ovenfor. Merket er derfor etter vår oppfatning ikke egnet til å angi slike objektive egenskaper ved varen som nevnt i ovennevnte henvisning til juridisk litteratur. Det fremgår da også med all tydelighet av avgjørelsen at Første Avdeling er av den oppfatning at merket snarere er egnet til å bli oppfattet som et sted der moteklær omsettes og ikke tilvirkes. At den alminnelige opplyste og velinformerte forbruker vil tro at klærne er designet i New York og derfor egnet til å villede, slik Styret begrunner nektelsen av registrering i medhold av vml. 14 først ledd nr. 2 med, strider altså mot Styrets oppfatning om at Madison Avenue er svært godt kjent som en eksklusiv handlegate, slik det fremgår av Styrets begrunnelse for å nekte merket registrering etter vml. 13 første ledd, annet pkt. Det er dessuten slik at det forhold at merket inneholder avenue, som av de aller fleste vil bli oppfattet i betydningen en bred gate i storby utenfor Norge og i dette tilfellet også muligens i en storby i USA, etter vår oppfatning ikke er egnet til å bli oppfattet slik at varene faktisk har sin tilvirkning i den samme gaten. Et gatenavn som det vi her står ovenfor, gir assosiasjoner snarere mot handel enn tilvirkning. Merket vil også kunne gi assosiasjoner i retning av at det dreier seg om klær som folk på Madison Avenue/i New York går med, og merket gir som sådant et visst sus fra den store verden. Vi viser i denne forbindelse til det vi tidligere har anført, jf. bl.a. vårt skriv av , s. 2. Det er dessuten under enhver omstendighet slik at motebildet i hele den vestlige verden for en stor del er det samme, med kun små geografiske forskjeller. Det er vår oppfatning at hvorvidt et klesplagg er designet i eksempelvis New York, Milano, Paris eller London, i dag er av langt mindre betydning enn selve det varemerket som er påført klærne. Vi stiller oss derfor svært tvilende til om det vil være utslagsgivende for den alminnelige forbruker om klærne er produsert i den ene eller andre storbyen. Vi er da heller ikke kjent med at noen av de store motehusene markedsfører seg ved bruk av den gateadresse de måtte ha og vi finner det derfor også på dette grunnlag lite sannsynlig at den alminnelige forbruker vil foreta slik kopling mellom gatenavn og opprinnelse som Styret her later til å vektlegge. De mange tidligere registreringer av gatenavn som nevnt ovenfor, taler da også imot at villedelsessynspunktet skal tillegges noen vekt av betydning i dette tilfellet. Alle de nevnte registreringene er etter vår oppfatning tvert i mot et uttrykk for at det ikke er grunnlag for å hevde at den alminnelige forbruker foretar slik kopling mellom et gatenavn og varens opprinnelse, art, egenskaper el. lign. som Første Avdeling legger til grunn. Merket er derfor heller ikke egnet til å være villedende med hensyn til dette. Vi er på denne bakgrunn av den oppfatning at vml. 14 første ledd nr. 2 ikke kan komme til anvendelse i dette tilfellet.

7 2. avd. sak nr Vi viser også til at merket er godtatt av EU, jf. vårt skriv av Merket har CTM reg. nr Vi ber på denne bakgrunn om at Annen Avdeling tar klagen til følge slik at søkte merket vil kunne gå til registrering." Annen avdeling skal uttale: Annen avdeling er kommet til et annet resultat enn 1. avdeling. Etter varemerkelovens 13 første ledd første punktum kan et varemerke bare registreres dersom det er egnet til å skille søkerens varer fra andres. Etter varemerkelovens 13 første ledd annet punktum skal et varemerke nektes registrert hvis det er beskrivende for varer eller tjenester som omfattes av søknaden. Ved tolkningen av varemerkelovens 13 første ledd skal det legges vekt på varemerkedirektivets (direktiv 89/104/EØF) ordlyd og formål, og på praksis fra EF-organene knyttet til direktivet, og til de tilsvarende bestemmelsene i varemerkeforordningen (forordning 94/40/EF), jf. Rt s. 391 (GOD MORGON). Det følger av den tiende betraktning i fortalen til varemerkedirektivet, at formålet med den rettsbeskyttelse som oppnås ved registrering av varemerker bl.a. er å sikre varemerkets funksjon som en angivelse av varenes kommersielle opprinnelse. EF-domstolen har lagt særlig vekt på at varemerker skal være egnet til å garantere de merkede varers kommersielle opprinnelse overfor forbrukerne (garantifunksjonen), slik at disse, uten fare for sammenblanding, kan skjelne mellom varer fra forskjellige næringsdrivende, jf. EF-domstolens avgjørelser i sakene C-39/97 Canon, Sml s. I-5507 (premiss 28) og C-299/99 Philips, Sml s. I-5475 (premiss 30). Bestemmelsene i varemerkedirektivets art. 3(1)(b) og (c) har som formål å sørge for at det ikke blir registrert varemerker som ikke kan realisere de nevnte formål, og skal dessuten vareta den allmenne interesse i at tegn som er beskrivende, eller som det for øvrig generelt er behov for å bruke i næringsvirksomhet, ikke blir belagt med enerett for en enkelt næringsdrivende (friholdelsesbehovet), jf. EF-domstolens avgjørelse i forente saker C-108/97 og C-109/97 Windsurfing Chiemsee, Sml s. I-2779 (premiss 25), forente saker C-53/01 til C-55/01

8 2. avd. sak nr Linde, Sml s. I-3161 (premissene 73 og 75), sak C-191/01 P, DOUBLEMINT, Sml s. I (premiss 31) og Høyesteretts dom i Rt s. 391 (GOD MORGON). Spørsmålet om et varemerke mangler særpreg eller er beskrivende, skal vurderes i relasjon til de varer eller tjenester merket er søkt registrert for, jf. EF-domstolens avgjørelse i sak C-273/05 P, CELLTECH, Sml s. I-2883, og i betraktning av hvorledes gjennomsnittsforbrukeren av disse varer eller tjenester vil oppfatte merket. Gjennomsnittsforbrukeren anses å være alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velinformert, jf. sak C-210/96 Gut Springenheide, Sml s. I Det er etter 2. avdelings oppfatning ikke sannsynlig at gjennomsnittsforbrukeren vil oppfatte MADISON AVENUE som en angivelse av egenskaper ved varer av de slag søknaden omfatter. Hva enten gjennomsnittsforbrukeren kjenner til at Madison Avenue er en eksklusiv handlegate eller ikke, fremstår det som en nokså fjern mulighet at han eller hun vil oppfatte merket som egenskapsangivende, f.eks. som en angivelse av at varene er produsert, designet eller omsettes i Madison Avenue. Det er mer trolig at merket vil bli oppfattet som henspillende på mer ubestemte egenskaper, som f.eks. eksklusivitet eller på amerikansk stil. Det at merket kan gi slike assosiasjoner, er ikke nok til å anse det som deskriptivt og uregistrerbart. Riktignok kan geografiske betegnelser i noen tilfelle måtte anses som beskrivende og uregistrerbare selv om de av omsetningskretsen ikke oppfattes som en aktuell opprinnelsesbetegnelse, jf. f.eks. 2. avd. kj (MAINE). Det avgjørende er ikke om stedsnavnet i gjennomsnittsforbrukerens bevissthet betegner varenes geografiske opprinnelse, men om det er egnet til å oppfattes som en slik betegnelse, jf. EF-domstolens avgjørelse i forente saker C-108/97 og C-109/97 Windsurfing Chiemsee, Sml s. I-2779 (særlig premissene 29 31). Det må foretas en konkret vurdering, hvor bl.a. størrelsen og karakteren til det stedet som betegnelsen refererer til, kan få stor betydning. EF-domstolen understreket i Windsurfing Chiemsee at forbudet ikke uten videre omfatter geografiske betegnelser som, «because of the type of place they designate (say, a mountain or lake), [the relevant class of persons] are unlikely to believe that the category of goods concerned originates there» (premiss 33). Til illustrasjon kan nevnes at Førsteinstansretten i sak T-228/06 la til grunn at BEVERLY HILLS ikke var beskrivende for klær, fottøy og hodeplagg i klasse 25, men at betegnelsen tvert imot har «a strong semantic value» (premiss 30).

9 2. avd. sak nr Mot denne bakgrunn kan MADISON AVENUE ikke anses som beskrivende for klær, fottøy og hodeplagg i klasse 25. Merket kan heller ikke av andre grunner anses å mangle særpreg. Det må etter dette anses som suggestivt, og dermed som registrerbart, for angjeldende vareslag. Når det legges til grunn at MADISON AVENUE ikke vil bli oppfattet som egenskapsangivende, vil merket ikke kunne anses å gi gjennomsnittsforbrukeren uriktige forestillinger med hensyn til kvalitet, opprinnelse eller andre egenskaper. Varemerkelovens 14 første ledd nr. 2 er da ikke til hinder for registrering, jf. 2. avd. kj. 5246, NIR 1987 s. 241 (SANTA FE). Etter dette blir 1. avdelings avgjørelse å oppheve. Det avsies slik kjennelse: Første avdelings avgjørelse oppheves, og saken sendes tilbake til 1. avdeling for registrering av merket. Are Stenvik (sign.) B. Stuevold Lassen (sign.) Tove Aas Helge (sign.)