Sørlandet sykehus HF. Årsrapport trygghet når du trenger det mest. Respekt, tilgjengelighet og faglig dyktighet. Flekkefjord.

Transkript

1 Respekt, tilgjengelighet og faglig dyktighet Flekkefjord Kristiansand Arendal Årsrapport 2012 Sørlandet sykehus HF - trygghet når du trenger det mest

2 Innholdsfortegnelse Årsberetning 3 Resultatregnskap 12 Balanse 13 Kontantstrømoppstilling 14 Noter 15 Revisors beretning 30 Sørlandet sykehus HF Årsrapport

3 Årsberetning Innledning Sørlandet sykehus HF (SSHF) er ett av helseforetakene i Helse Sør-Øst, og Agderfylkene er primært opptaksområde. SSHF yter helsetjenester i henhold til lov om spesialisthelsetjeneste og lov om helseforetak, og skal dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester i sykehusområdet. I tillegg har SSHF regionale og nasjonale funksjoner. SSHF har som mål å gi et helhetlig og individuelt tilpasset behandlingstilbud av høy kvalitet, sikre effektive pasientforløp, målrettet opplæring og behandling av høy kvalitet både innenfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering. SSHF har også ansvar for prehospitale tjenester og pasientreiser. SSHF har somatiske sykehus i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. SSHF har en psykiatrisk sykehusavdeling lokalisert i Arendal og Kristiansand. Distriktspsykiatriske og barne- og ungdomspsykiatriske enheter ligger i Kristiansand, Mandal, Kvinesdal, Farsund, Flekkefjord, Arendal, Lillesand, Grimstad, Tvedestrand og Bygland. Det er rus- og avhengighetsenheter i begge fylkene. Innen regionale og flerområdefunksjoner har SSHF regionalt øvings- og mestringssenter, kompetansesenter for intensiv habilitering av barn, rehabilitering ved alvorlig traumatisk hodeskade, strålebehandling, avansert hjertemedisin (elektrofysiologi og PCI) og referansefunksjon for diagnostikk av borrelia. I tillegg ansvar for nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av foreldre med alvorlig somatisk sykdom, psykisk sykdom og rusmiddelavhengighet - BarnsBeste. Strategiplan for perioden ble vedtatt i juni 2011 og legger premissene for prioritering og utvikling av SSHF i planperioden. Den tar utgangspunkt i forventet utvikling og behovet for spesialisthelsetjenester i årene fremover, og redegjør for sentrale utfordringer og prioriteringer. SSHF gir utfyllende rapportering om virksomheten i Årlig melding Der rapporteres til eier hvordan SSHF har arbeidet med mål og oppgaver i Oppdrag og bestilling Virksomheten Driften i 2012 har vært preget av arbeid med utvikling og effektivisering av kjernevirksomheten og støttefunksjoner. SSHF oppnådde et godt positivt resultat i 2012 selv om det har vært utfordringer i enkelte deler av driften, spesielt innenfor somatikken. Det positive resultatet vil ha direkte effekt på bedret investeringsevne. Flere kvalitetsindikatorer har vist positiv utvikling, men det er fortsatt en del forbedringsmuligheter, spesielt innenfor epikrisetid og fristbrudd. Somatikk Antall innleggelser (heldøgnspasienter) viser en økning fra innleggelser i 2011 til innleggelser i Antallet dagbehandlinger/dagkirurgi viser en økning fra behandlinger i 2011 til i 2012 (Dialysevirksomheten er inkludert i tallene for dagbehandling). Antall polikliniske konsultasjoner er økt betydelig fra konsultasjoner i 2011 til konsultasjoner i Antallet inkluderer alle polikliniske konsultasjoner, også de som ikke er refusjonsberettiget. Medisinske servicefag Antall analyser innen laboratoriefagene viser en reduksjon på i overkant av 1 % totalt. Det er nedgang på flere av fagfeltene, og den er i hovedsak knyttet til polikliniske analyser fra primærhelsetjenesten. Totalt antall analyser for 2012 var Forbruk og produksjon av blodprodukter viser en nedgang på 2 % fra Nytt kodeverk i radiologi, som ble innført , har medført at vi følger aktiviteten i forhold til antall konsultasjoner i stedet for antall undersøkelser. Innenfor radiologi har det også det siste året vært en økning på alle modaliteter. Totalt antall konsultasjoner i 2012 utgjør , en økning på nærmere 3,5 % fra Psykisk helse og rus Antall innleggelser i Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling, er samlet sett på Mens antall innleggelser økte med ca. 1 % fra 2010 til 2011, falt antall innleggelser med 0,2 % i I 2012 er det i psykiatrisk sykehusavdeling en reduksjon i antall innleggelser med 0,9 %. DPS-ene hadde i 2012 en økning i antall innleggelser, med unntak av DPS Aust-Agder som hadde en reduksjon på 17 %. Forklaringen på denne reduksjonen er at 8 senger ved Døgnpost Byglandsfjord ble konvertert fra DPS Aust-Agder til Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling fra 1. september Effekten av økt satsing på poliklinisk tilbud synliggjøres ved reduksjon i antall liggedøgn i voksen psykiatrien på 3,4 %, samt reduksjon i gjennomsnittlig liggetid med 2,2 % (0,4 dager). Mens det tidligere har vært en kraftig vekst i akuttinnleggelser (18 % vekst Sørlandet sykehus HF Årsrapport

4 Årsberetning fra 2007 til 2010), flatet denne ut i 2011, og falt med 2,3 % i 2012 (50 innleggelser). Antall innleggelser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er 2,8 % høyere i 2012 enn i Gjennomsnittlig liggetid har økt fra 22,5 dager til 23,3 dager. For barne- og ungdomspsykiatrien er det en reduksjon på 7 innleggelser. Gjennomsnittlig liggetid har økt fra 14,5 dager til 14,9 dager. Antall refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner er under budsjett for første gang i klinikkens historie. I 2012 var antallet konsultasjoner , en reduksjon på 2,0 % fra 2011 og 2,2 % under budsjett. Reduksjonen gjelder DPS-ene, barne- og ungdomspsykiatrien og TSB. Denne reduksjonen har sammenheng med samhandlingsreformens dreining mot nye samarbeidsformer med primærhelsetjenesten. Klinikken bistår i økende grad primærhelsetjenesten før pasientene henvises til behandling i spesialisthelsetjenesten. Denne arbeidsformen rapporteres ikke som aktivitet, og forskrift om poliklinisk behandling understøtter ikke tidlig samhandling, da det ikke gis mulighet for inntekt / refusjon for dette. Veksten i antall konsultasjoner i Assertive Community Treatment (ACT) team ved DPS Solvang/ Kristiansand kommune og ACT team ved DPS Aust Agder/Arendal kommune/ Grimstad kommune, har imidlertid vært stor (11,9 %). Også ved Poliklinikk for psykosomatikk og traumer (PST) har det vært en økning i antall polikliniske konsultasjoner (17,1 %). Styrings- og kvalitetsindikatorene Styrings- og kvalitetsindikatorene viser at SSHF fortsatt har noen forbedringsområder, særlig innenfor epikrisetid og fristbrudd. Andre indikatorer, som korridorpasienter var innenfor målet, og ventetider viser en forbedring sammenlignet med Det er et mål at 100 % av epikrisene skal være utsendt innen 7 dager. Resultatet i 2012 var for somatikken 82 % utsendt innen 7 dager, noe som er en forbedring fra 76 % i Psykisk helsevern voksne hadde et snitt på 84 % (80 % i 2011), mens tilsvarende tall for tverrfaglig spesialisert rusbehandling var 79 % (samme som i 2011). Fristbrudd i somatikken har økt i forhold til i fjor, se tall i parentes for 2011; 3,7 % (0,9 %) ved årets slutt og 5,8 % (1,9 %) i snitt for året. Innen psykisk helsevern barn og unge har fristbrudd økt fra omtrent null i 2011 til 4 % i Innen psykisk helsevern voksne er andelen fristbrudd økt i 2012, fra 1,2 % i 2011 til 13,6 % i Andel fristbrudd for området tverrfaglig spesialisert rusbehandling har økt sammenlignet med året før: 4,5 % i 2012 mot 1,2 % i Sykehuset blir målt på gjennomsnittlig ventetid avviklede pasienter, med og uten rett til helsehjelp. Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i somatikken var 65 dager ved slutten av 2012, noe som er i samsvar med målet. For ventende pasienter er gjennomsnitt antall ventedager 113, en nedgang fra 134 målt på slutten av Dette skyldes blant annet sykehusets fokus på å avvikle langtidsventende pasienter. For psykisk helsevern er ventetiden 39 dager ved utgangen av 2012 (42 i 2011), og gjennomsnittlig antall ventedager for ventende pasienter er her 69 (84 i 2011). Tverrfaglig spesialisert rusbehandling har 37 (56 i 2011) dagers gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter ved årets slutt. For ventende er det 63 (94 i 2011) dagers gjennomsnittlig ventetid. Sykehuset arbeider bevisst med å redusere antall åpne dokumenter og antall pasienter med åpne henvisningsperioder. Status ved utgang av 2012 er åpne dokumenter og pasienter med åpen henvisningsperiode. Risikostyring SSHF har i 2012 arbeidet videre for å få mer gjennomgående risikovurderinger. Mange avdelinger gjør nå tertialvise risikovurderinger, og disse danner grunnlag for klinikkvise risikovurderinger og en samlet risikovurdering på foretaksnivå. Det legges vekt på å beskrive tiltak for områdene med størst risiko. Risikovurdering legges fram for styret som del av tertialrapporteringen. Avvik Klinikkene har aktive og velfungerende kvalitetsråd, og disse har ansvar for oppfølging av pasientskader. Hensikten er å sikre læring og nærhet til dette viktige arbeidet. Antall registrerte TQM saker i 2012 var 5807 mot 5447 i Fra juli 2012 meldes alle pasientskader til Kunnskapssenteret. Det arbeides kontinuerlig med meldekulturen i SSHF, med fokus på å melde de riktige tingene. Det ble registrert hendelser i TQM i saker ble meldt til Helsetilsynet i 2012 mot 9 i Antall nye NPE-saker (Norsk Pasientskadeerstatning) var 257 i 2012 mot 197 i Saker som er ferdig behandlet i NPE er forelagt de klinikkvise kvalitetsrådene. Økningen skyldes trolig økt oppmerksomhet på denne mulighet Sørlandet sykehus HF Årsrapport

5 Årsberetning hos pasient/ pårørende. Samtidig er det en reell utfordring å lære av uønskede hendelser ved å forbedre rutiner og systemer som hindrer at pasienter påføres skader. Gjennom avdelingenes innrapportering av meldinger om skade på pasient er legges det vekt på å informere pasientene om deres rettigheter i forhold til å benytte seg av NPEordningen. Pasientombudet bekrefter at flere av sakene som nå kommer til ombudet, kommer som et resultat av bedre veiledning fra helsepersonell om NPE-ordningen. 52 personer fikk utbetalt erstatning i Erstatningsbeløpene varier fra kr til 8,3 mill kr. I 2012 fikk 11 personer utbetalt erstatning på over 1 mill. kr etter behandling i SSHF, mot 6 i Tilsyn Fylkesmannen hadde i 2012 tilsyn for henvisning/utredning av pasienter med kreft i tykktarm og endetarm som del av et nasjonalt tilsyn. Det ble gitt to avvik både i Kristiansand og Arendal. I tillegg gjennomfører fylkesmannen hendelsesbaserte tilsyn og tilsyn mot helsepersonell. Andre tilsyn i 2012 ble utføret av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Lokalt eltilsyn, Statens legemiddelverk, Mattilsynet, Arbeidstilsynet og Brannvesenet. Avvik knyttet til branntilsyn er i stor grad knyttet til gammel bygningsmasse som ikke tilfredsstiller dagens krav til brannsikkerhet. Tiltakene krever ofte ekstern bistand og må innarbeides i investeringsbudsjettene før de kan gjennomføres. Arbeidstilsynet har hatt tilsyn knyttet til legers arbeidstid og arbeid for å forebygge arbeidsrelaterte skader for ansatte i ambulansetjenesten. Styret får hvert tertial en oversikt over gjennomførte tilsyn med status på avvikene. Klinikkene følger opp tilsyn og iverksetter nødvendig tiltak for å lukke avvikene. Pasienttilfredshet SSHF benytter ikke lenger den lokale pasienttilfredshetsundersøkelse. SSHF ønsker å få på plass en ny løsning for pasienttilfredshetsundersøkelser og håper på en felles regional løsning. SSHF deltok i nasjonal undersøkelse av pasienterfaringer i 2012 (PasOpp) som hadde fokus på voksne pasienters erfaring med døgnopphold ved somatiske sykehus. Medvirkning fra brukere og tillitsvalgte Det er etablert faste samarbeidsrutiner med tillitsvalgte og verneombud, og oppleves som konstruktivt og preget av tillit. SSHF tilstreber å involvere tillitsvalgte så tidlig som mulig i ulike prosesser og utviklingsarbeid. Brukerutvalget taler pasientenes og de pårørendes sak og er et rådgivende organ for ledelsen i arbeidet med å utvikle pasienttilbudet. Brukerutvalget har 11 medlemmer. Det har vært økt aktivitet i blant annet som følge av økt fokus på brukermedvirkning på systemnivå. Brukerrepresentanter deltar i ulike råd og utvalg både på klinikknivå og på overordnet nivå i SSHF. Brukerutvalget har deltatt i arbeidet med avtalene knyttet til samhandlingsreformen. Arbeidsmiljø Likestilling SSHF skal ha en lønns- og arbeidsgiverpolitikk som sikrer likebehandling og unngå diskriminering av medarbeidere på tvers av kjønn og etnisk bakgrunn. Av de medarbeiderne ved utgangen av 2012 er 77 % kvinner og 23 % menn. Det er flere kvinner enn menn i lederstillinger på mellomnivå, mens det er en overvekt av menn i avdelingslederstillinger og i stabslederstillinger. I sykehusets ledergruppe er det tre kvinner og seks menn. Ved etablering av interne råd og utvalg tilstrebes en representativ kjønnsfordeling. I styret for SSHF er det seks kvinner og fem menn. SSHF har en egen policy for rekruttering og integrering av innvandrere. Målet er økt mangfold og alle stillingsannonser har en oppfordring til innvandrere om å søke stillinger. SSHF følger den statlige veilederen for offentlige virksomheter: Statlige virksomheters likestillingsredegjørelser etter aktivitets- og rapporteringsplikten. Lønnsfordeling I desember 2012 var gjennomsnittslønnen for menn kr høyere enn for kvinner (grunnlønn i 100 % stilling uten individuelle tillegg og variabel lønn). Lønnsforskjellen varierer mellom de ulike stillingsgruppene, men fordi kjønnsfordelingen er ulik, og/eller antallet medarbeidere lav i enkelte grupper er det vanskelig å sammenligne. For de store gruppene er forskjellen i lønn liten, og det meste har sammenheng med ulik lønnsansiennitet, kompetanse, ansvar og arbeidsoppgaver for den enkelte stillingsinnehaver. Det er et mål for sykehuset å øke kvinneandelen i lederstillinger og andre stillinger som har høyere lønnsnivå. Deltidsstillinger Oversikten på neste side viser andel ansatte, faste og vikarer, fordelt på stillingsstørrelse og stillingskategori. Sørlandet sykehus HF Årsrapport

6 Årsberetning Stillingsgruppe 0,1-19,9% 20-39,9% 40-59,9% 60-79,9% 80-99,9% 100% Antall ansatte Administrasjon/Ledelse 0,1% 0,9% 8,9% 10,8% 11% 68,3% 881 Pasientrettede stillinger 3,8% 4,4% 12,6% 12,9% 8,9% 57,3% 608 Leger 0,3% 1,3% 3,5% 2,5% 1,9% 90,5% 305 Psykologer 0,0% 0,7% 1,2% 2,0% 3,7% 92,4% 147 Sykepleiere 1,4% 2,5% 21,2% 25% 11,8% 38,2% Helsefagarb./hjelpepleiere 1,2% 2,6% 36,4% 27,2% 10,8% 21,8% 324 Diagnostisk personell 0,4% 1,0% 8,8% 7,9% 11,6% 70,4% 264 Drifts/teknisk personell 0,2% 3,0% 15,2% 15,1% 10,0% 56,5% 429 Ambulansepersonell 3,2% 10,4% 12,6% 7,4% 4,2% 62,3% 160 Forskning 0,0% 7,7% 23,3% 6,1% 0,0% 62,9% 33 Totalt 1,2% 2,6% 16,0% 16,9% 9,9% 53,3% Utviklingen fra 2011 er positiv ved at andelen hele stillinger er gått opp fra 50,3 %, og andelen for de med stillingsbrøk under 60 % er redusert fra 27,5 % til 19,8 %. Ved SSHF arbeides det konstruktivt for å redusere ufrivillig deltid. Våren 2012 ble det opprettet en bemanningsenhet i Arendal for å tilby flere høye stillingsbrøker. Behovet for personell som er disponible for ekstravakter ved fravær er stort. Ansatte i deltidsstillinger utgjør den største gruppen som tar ekstravakter. Forutsigbarheten både for arbeidstaker og arbeidsgiver mht. planlegging er utfordrende. Ved å omgjøre en del av variabel lønn til faste stillinger i en bemanningsenhet, ønsket man å gjøre noe med dette. Ønsket var at prosjektet skulle omfatte sengeposter ved alle 3 lokalisasjonene i SSHF, men ledergruppens konkluderte med at SSA skulle lage et prosjekt over 2 år med 6 hele stillinger. For ytterligere å arbeide med deltidsproblematikken ble det satt av ressurser tilsvarende 4 stillinger som skulle brukes til å få flere deltidsansatte opp i full stilling. Disse går i en turnus med kombinasjon av vakter på posten og i bemanningsenheten. Slik fikk 8 deltidsansatte full stilling. Til disse stillingene var det få søkere (14stk) sett i lys av uønsket deltidsregistrerte ved SSA. Kartleggingssamtaler med alle ansatte i bemanningsenheten er gjennomført (ønsker, opplæringsbehov). De 6 fulltidsansatte har klar sin fleksiturnus som går over 9 uker. Vi ønsket i oppstartsfasen en kort fleksiturnusperiode for hurtig å kunne foreta justeringer hvis nødvendig. Har i sin arbeidsavtale at de skal gå 2 ekstra helger pr. år. De 8 i kombistilling har som forventet vært en større utfordring, men en tett dialog i prosessen om turnusskriving har gjort at de ansatte og moderpostene er fornøyd. SSHF har mottatt prosjektmidler fra NAV for å videreføre og eventuelt utvide bemanningsenheten. SSHF har i 2012 også mottatt midler fra NAV til prosjekt ved Med.2A SSK hvor vi forsøker å øke grunnbemanningen for å redusere deltid. Posten har ansatt 6,25 stillinger ut over budsjetterte stillinger og har mottatt prosjektmidler til å dekke 3,2 stilling. Gjennomsnittlig permisjon / langtids - sykefravær på 2 A de siste år, ligger mellom 5 og 8 stillinger. Positive effekter: Ingen i uønsket deltid Mye mindre stress med innleie ved fravær (både for leder og ansatt) Kompetanse Kontinuitet SSHF har hatt et tett og godt samarbeid med Fagforbundet for å øke andelen store stillingsbrøker og redusere antall deltidsansatte. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe som har bestått av ledere og tillitsvalgte for Fagforbundet. Målet var at alle som var medlemmer av Fagforbundet med registrert ufrivillig deltid per april 2012, skulle bli vurdert og tilbudt høyere stilling. Tilbudet om høyere stilling kan innebære fleksibilitet med tanke på endrede arbeidstidsordninger for den ansatte. 104 medlemmer av Fagforbundet hadde ufrivillig deltid i april Ved utgang av 2012 har enhetsleder klart å tilby ca 50 av disse den stillingsstørrelsen de ønsket. Sørlandet sykehus HF Årsrapport

7 Årsberetning Inkluderende Arbeidsliv Organisasjonsavdelingen, enheten Personal og Arbeidsmiljø, er fagansvarlig for IA-arbeidet. Enheten er godkjent bedriftshelsetjeneste i SSHF. SSHF signerte ny IA-avtale 22. november Avtalens overordnede mål er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting fra arbeidslivet. Avtalen ble evaluert i september Det ble da tilført et nytt punkt under tiltak. Avtalen er gjeldene frem til 31. desember I henhold til avtalen og relevant lovverk, forplikter alle ledere i SSHF seg til å jobbe systematisk for å nå disse målene. Arbeidsgiver har en særskilt plikt til individuelt å legge til rette for medarbeidere med redusert arbeidsevne, så langt det er mulig. Medarbeiderne har også en plikt til å bidra i dette arbeidet. Målet er å hindre at medarbeidere faller ut av arbeidslivet, slik at man unngår tap av ressurser, kompetanse og derigjennom opprettholder kontinuitet i arbeidslivet. Alt IA-arbeidet er forankret i linjeledelsen. Rådgivere i bedriftshelsetjenesten bistår lederne i IA-arbeidet. Hovedarbeidsmiljøutvalget og klinikkenes arbeidsmiljøutvalg drøfter tiltak i avdelinger med over 9 % fravær. Ved de tre hovedlokasjonene Arendal, Flekkefjord og Kristiansand er det IA-utvalg hvor det sitter representanter fra alle klinikkene. Dersom en medarbeider på grunn av redusert arbeidsevne ikke lengre kan jobbe i egen klinikk, blir de meldt inn til IA-utvalget for vurdering opp mot ledige stillinger i hele SSHF. Det har i 2012 blitt foretatt 8 omplasseringer av medarbeidere Sykefravær i prosent SSHF 6,6 6,8 7,0 Kirurgisk klinikk 6,3 6,9 7,0 Medisinsk klinikk 6,9 6,4 6,1 Klinikk for psykisk helse 6,5 7,1 7,7 Medisinsk serviceklinikk 6,6 5,6 6,4 Driftsenhet 7,0 8,5 8,5 Stab 5,1 5,0 4,6 Tallene for 2010 og 2011 er justert i forhold til det som er rapportert tidligere som følge av korrigeringer i personalsystemet. på grunn av sykdom. Dette er saker som går på tvers av klinikkene. I tillegg til dette omplasseres flere innenfor de ulike klinikkene. Antallet her kan ikke oppgis da dette er noe klinikkene ordner internt. IA-arbeid har også i 2012 vært en del av grunnkurs i arbeidsmiljø. IA-arbeid og sykefraværs-oppfølging har også vært tema på enhetslederopplæringen og kurs for nye ledere. Det ble i desember arrangert seminar om arbeidsglede og motivasjon for ansatte. Her var det til sammen ca 200 deltagere. SSHF har innført nytt sykefraværsoppfølgingsverktøy for ledere. Dette erstatter det gamle systemet i personalportalen. Det ble gitt opplæring i det nye verktøyet januar Råd- og diskusjonsgrupper for ledere i KPH ble gjennomført også i 2012 med 4 samlinger i Arendal og 4 samlinger i Kristiansand. Prosjektet Kvinners jobbtilknytning en forklaring på fravær har hatt mye fokus i 2012 og vil ha det også i Hensikten med prosjektet er å finne årsaker til fravær, for bedre å kunne sette inn tiltak. Det ble i 2012 er foretatt en kvalitativ undersøkelse i utvalgte enheter med påfølgende analyse. Det skal i februar 2013 sendes ut en kvantitativ undersøkelse til alle ansatte. Det samlede sykefraværet ved SSHF var i 2012 på 7 %, dette er en oppgang på 0,2 prosentpoeng fra Sykefraværet ved SSHF har hatt en negativ trend i Sammenlignet med de andre foretakene i HSØ er vi et av de foretakene med gjennomsnittlige lavest sykefravær i HMS Organisasjonsavdelingen, enheten Personal og Arbeidsmiljø har fagansvar for arbeidsmiljø og systemansvar for HMS. Bedriftshelsetjenesten (BHT) ved SSHF er organisert i denne enheten. Alle aktuelle prosedyrer og retningslinjer er samlet i en HMS-håndbok, som også fungerer som en mal for avdelingens lokale HMS ansvar og oppgaver. HMS systemet har direkte link fra Intranettet. Årshjul for det systematiske HMS- arbeidet er revidert i 2012 og ny plansje er trykket opp. Yrkeshygieniker, som representant for BHT, deltar fast på møter i HMS- forum som er et samarbeidsforum mellom HMS- fagfolk og hovedverneombudene i Helse Sør- Øst. HMS aktiviteten på avdelings- og Sørlandet sykehus HF Årsrapport

8 Årsberetning enhetsnivå blir vurdert av HAMU og klinikkvise AMU. Aktiviteten blir målt ved bl.a. antall gjennomførte vernerunder og HMS- handlingsplaner. Det ble gjennomført 143 vernerunder i SSHF i Tiltak etter vernerunde kan lenkes direkte til driftavdelingen via teknisk behovsmelding når det gjelder bygningsmessige forhold. BHT er involvert i oppfølgingsarbeidet etter arbeidstilsynets tilsyn i ambulansetjenesten. Det er kartlagt utsatte arbeidsplasser og utleieboliger ved SSHF etter nye grenseverdier og regler om radon i bygninger. Yrkeshygieniker i BHT har bistått med opplæring i bruk av elektronisk stoffregister. En opptelling i stoffkartoteket viser at det nå er registrert sikkerhetsdatablader totalt for alle lokasjoner i SSHF. Det er utført risikovurderinger av kjemikalier ved flere enheter. Det er holdt 5 dagers grunnkurs i arbeidsmiljø med 185 deltakere bestående av ledere, verneombud og tillitsvalgte. Det undervises også i HMS til nye ledere og i verneombudssamlinger. Skader I 2012 ble det registrert 443 tilfeller av ansattskader, inkludert vold/ trusler, i hendelsesregistreringssystemet TQM. Dette er ca 10 % økning fra Smittevern SSHF har egen smittevernsenhet med 7,4 årsverk. Det er utabeidet en handlingsplan for smittevern med flere mål og delmål, og smittevernenheten har en viktig rolle som rådgiver og pådrivere for smittevernsarbeidet i klinikkene. SSHF har et godt samarbeid med kommunene i Agder og bidrar med kunnskapsformidling gjennom undervisning og rådgivning. Forskning Avdelingsvis infrastruktur for forskning ved SSHF er under opptrapping. Flere ansettes i veilederstillinger etter disputas slik at god pasientrettet forskning i egen avdeling videreføres og videreutvikles. Det er en målsetting at forskningsresultater og innovative løsninger raskt kan konverteres til nye rutiner som bidrar til økt kvalitet og effektivitet. SSHF har høy forskningsaktivitet, og det foregår for tiden ca 35 doktorgradsprosjekter ved SSHF. I 2012 var det 10 disputaser. SSHF samarbeider med Oslo universitetssykehus innen global helse, barnemedisin, gastro-, revma-, kardiologi- og psykisk helse. Egenregistrering av vitenskapelige publikasjoner i Cristin (Norsk vitenskapsindeks) gjennomføres fortløpende. Forskningsnyheter, Sørlandet sykehus HF Årsrapport

9 Årsberetning forskningsproduksjon og pågående prosjekter synliggjøres på SSHFs egen nettside. Nettsiden skal lenkes opp til CRISTIN hvor forskningsproduksjon registreres fortløpende. Ytre miljø Helse Sør-Øst RHF har hatt ytre miljø høyt oppe på agendaen siden I foretaksprotokollen til de regionale helseforetakene for 2011 er dette videreført bl.a. gjennom krav om at helseforetakene skal være miljøsertifisert etter ISO NS innen utgangen av For å sikre at arbeidet med sertifiseringen ble utført i henhold til kravene i ISO NS 14001, ble det utarbeidet en veiledning som alle helseforetakene følger. Det ble dessuten lagt opp til en rekke kurs og informasjonsmøter for å sikre at arbeidet med sertifiseringen hadde nødvendig framdrift og ble utført på en hensiktsmessig måte. SSHF har vært representert på de fleste av møtene. Det er et mål at Helse Sør-Øst skal være i forkant av miljøutfordringene og være pådriver for miljøvennlige sykehus. Spesialisthelsetjenesten har et stort potensial i forhold til å hente ut miljø- og klimagevinster. Det settes i sektoren tydelige miljøfotspor ved at driften påvirker det ytre miljøet gjennom forbruk av vann og energi, innkjøp av legemidler og produkter, samt gjennom behandling av avfall. Miljøet belastes også gjennom transport av medarbeidere, pårørende, utstyr og varer. For å få en bedre kontroll over de miljøpåvirkningene spesialisthelsetjenesten representerer, har man valgt å legge vekt på miljøledelse og at helseforetakene skal miljøsertifiseres. SSHF har lagt opp og organisert sitt arbeid med sertifiseringen ut fra at målet om å være sertifisert i 2014 skal oppnås. I 2012 har HSØ RHF bl.a. fokusert på energibruk, avfall, vannforbruk, innkjøp og miljøkrav. Dette har blitt fulgt opp av det regionale helseforetaket, og gjennom sikrere registreringer av forbruk kan man nå bedre følge opp utviklingen innenfor prioriterte og viktige områder. Avfall Registreringen av avfallsmengder har tidligere vært noe upålitelig, men er nå så nøyaktig at utviklingen over lengre perioder gir gode indikasjoner av effektene av de tiltakene som settes i verk. Når det gjelder totalmengden av avfall, er denne slik nedenstående oppsett viser. Det sorteres kun på enkelte fraksjoner, slik at det er en differanse mellom total avfallsmengde og det som sorteres ut. Det vil bli lagt til rette for utsortering av flere fraksjoner. År Total mengde avfall t t t t t Når det gjelder mengder fordelt på fraksjoner, viser disse følgende (se tabell nederst på siden). Variasjonene både innenfor total avfallsmengde og på fraksjonsnivå er innenfor det man vil måtte regne med, samt at man fortsatt har noen usikkerheter knyttet til mengder, jf. den store nedgangen i restavfall fra 2010 til Avfallsmengdene i 2012 viser ingen store avvik fra tidligere registreringer. Ved nybygging settes det krav om utsortering av avfall som skal gå til deponi. For de siste nye byggene ligger utsorteringsgraden på %. Dette er et høyt tall som har vært mulig å nå gjennom helseforetakets krav til leverandørene, samt deres kompetanse til å følge opp våre krav. For ombygginger og mindre tiltak er det ikke gjort tilsvarende registreringer, og trolig er utsorteringsgraden her noe lavere grunnet en mer komplisert sortering. Det stilles de samme kravene for disse tiltakene som for nybygg, og med mer erfaring ventes en økning i utsortering også for disse tiltakene. Nødvendige registreringer av avfallsmengder vil bli innført gradvis for disse tiltakene. Avfallsmengdene fra SSHF er på samme nivå som resten av Helse Sør-Øst. Vannforbruk Forbruket har utviklet seg som vist nedenfor, og er på linje med forbruket i resten av Helse Sør-Øst. År Mengde m m m m 3 År Restavfall Papp/papir Bio-/matavfall Risikoavfall t 224 t 185 t 93 t t 215 t 209 t 136 t t 257 t 186 t 130 t t 238 t 170 t 137 t t 251 t 125 t 149 t Sørlandet sykehus HF Årsrapport

10 Årsberetning Energi Energiforbruk er i det alt vesentlige knyttet til oppvarming og kjøling. Mindreforbruket i 2011 skyldes en mindre kald vinter enn året før, mens forbruket til kjøling sommerstid var tilnærmet likt som året før. År Mengde Forbruket var i store trekk på linje med de senere år var kaldere enn 2011 og mildere enn Det er derfor naturlig at forbruket ligger et sted mellom disse. Som tidligere år er det SSF som er best i klassen i snitt. De bikker under 300 kwh/m2. Innkjøp og miljøkrav Helse Sør-Øst RHF vedtok i 2010 etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt, og har i disse angitt en ambisjon om at Helse Sør-Øst skal være en pådriver for miljøvennlige innkjøp. Under planlegging av den enkelte anskaffelse må det derfor tas hensyn til kostnader og miljøpåvirkninger knyttet til bruken av produktene i dets levetid og miljømessige konsekvenser av produksjon og deponering av produktet. Klimautslippene har i stor grad vært fokusert på energibruken i driftsfasen. Gjennom stadig strengere energikrav og andre tiltak, vil energibruken til drift gå ned. Det innebærer at den energien som går med til å produsere, transportere og sette opp bygg, i større grad kan bli relativt sett viktigere i en livsløpsanalyse. Å legge større vekt på miljøpåvirkningene i hele anskaffelsens livsløpssyklus slik de etiske retningslinjene legger opp til er derfor et svært relevant tiltak for å kunne gjøre miljøvennlige innkjøp. Helse Sør-Øst er en stor innkjøper som hvert år kjøper varer og tjenester for milliarder kroner. Det er ikke nødvendigvis slik at leverandører av varer og tjenester tilbyr produkter som imøtekommer kravene til de miljømessige konsekvensene av bruken av produktene. Det er heller ikke sikkert at helseforetakene etterspør slike varer og tjenester og heller ikke at man har nødvendige kunnskaper om produkter som imøtekommer de overordnede kravene. Et annet forhold er at det på flere områder heller ikke er utviklet produkter som har de ønskede egenskapene. En mer aktiv holdning fra helseforetakenes side, ved å etterspørre og stille krav til slike produkter, vil gjøre at leverandører utvikler varer og tjenester som oppfyller de miljøambisjonene som foran nevnte retningslinjer angir. Helseforetakene må derfor ha tilstrekkelig kompetanse til å stille de riktige miljøkravene. Slik kompetanse må finnes både hos innkjøpere og fagpersonell som er involvert i anskaffelser slik at miljøriktige innkjøp foretas. Kulturminner Landsverneplanen for spesialisthelsetjenesten ble vedtatt i årsskiftet 2011/2012. Planen legger til grunn at det enkelte helseforetak skal utarbeide forvaltningsplaner for de anleggene som landsverneplanen omfatter. Dette arbeidet startet umiddelbart i SSHF etter at landsverneplanen var vedtatt, og det er også inngått avtale med Forsvarsbygg om bistand på de fagområdene hvor SSHF ikke har nødvendig kompetanse. Mye av registreringene gjøres av egne ansatte og dette arbeidet er godt i gang og det legges til grunn at arbeidene skal være sluttført i løpet av Helse Sør-Øst RHF har utarbeidet rutiner for avhending av fredede bygg. Disse er innarbeidet i våre rutiner og er kjent for aktuelle saksbehandlere. Det har i 2012 blitt utført arbeid på fredede bygningsdeler på SSA i forbindelse med nytt utstyr. Det ble arbeidet nært med Riksantikvaren om dette tiltaket, og i fellesskap kom man fram til gode løsninger, både når det gjelder den antikvariske delen og når det gjelder den tekniske og faglige løsningen. Det oppleves som positivt å gjennomføre tiltak der estetiske kvaliteter framheves. Og det er like positivt å registrere at dette ikke vanskeliggjør verken planlegging eller gjennomføring. Årsregnskap I 2012 utgjorde SSHFs driftsinntekter mill kr (2011: mill), hvorav mill kr er knyttet til aktivitet i Klinikk for psykisk helse. Driftsinntektene økte med 8,3 % i Driftskostnadene utgjorde mill kr (2011: mill) og økte med ca 6,8 % i Driftsresultatet endte på 118,9 mill kr (2011: 43,2 mill) etter ordinære avskrivninger. I foretaksmøte ble resultatkravet til SSHF for 2012 fastsatt til 98 mill kr. Regnskapet for 2012 endte på 124,1 mill kr, og dette gir et positivt avvik utover resultatkravet fra Helse Sør-Øst RHF på 26,1 mill kr. DRG-aktiviteten iht eieransvaret målt i antall DRG-poeng utgjør poeng (2011: poeng). Dette er en økning på ca. 0,42 %. Sørlandet sykehus HF Årsrapport

11 Årsberetning Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter utgjorde i ,2 mill kr (2011: +156,1 mill). I 2012 var netto likviditetsendring fra investering -169,4 mill kr (2011: -79,3mill). Netto likviditetsendring fra finansiering utgjorde -170,2 mill kr (2011: -72,7 mill). Årsregnskapet er utarbeidet etter forutsetningen om fortsatt drift, og styret anser at det foreliggende årsregnskapet gir et dekkende uttrykk for SSHFs stilling og resultat. Styret foreslår følgende resultatdisponering av overskuddet på kr: Hele overskuddet overføres til egenkapitalen. Ved utgangen av 2012 utgjør egenkapitalen kr som utgjør 66 % (64 %) av sum eiendeler på 4,208 mrd kr. SSHFs soliditet er god og er i liten grad eksponert for markedsrisiko og kredittrisiko. Sentrale myndigheter har gjort det klart at helseforetakene skal møte resultatkravet i Styrets arbeid Styret hadde 10 styremøter i De månedlige virksomhetsrapportene gir utfyllende informasjon om økonomi, aktivitet og andre styringsparameter og mål. Styret har brukt mindre tid på økonomi og hatt mer fokus på pasientsikkerhet og kvalitet i Det har vært spesielt fokus på ventetider og fristbrudd samt arbeidet med å få bedre kontroll på det pasientadministrative arbeidet. Samhandlingsreformen startet i 2012, og styret har behandlet sam - arbeidsavtaler med kommunene i tre omganger. Styret er holdt løpende orientert om arbeidet med avtalene og implementeringen. SSHF fikk i 2012 tilsagn om en gave på 25 mill kr til anskaffelse av operasjonsrobot. Styret behandlet saken og aksepterte gaven. To representanter fra brukerutvalget deltar i alle styremøter, og referatet fra møter i brukerutvalget er fast orienteringssak. I vedtekter for SSHF, 14, heter det: Styret skal hvert år sende en melding til Helse Sør-Øst RHF. Årlig melding tar utgangspunkt i Oppdrag og bestilling og følger oppsatt mal. Årlig melding ble styrebehandlet 28. februar før oversending til Helse Sør-Øst RHF. Brukerutvalget og foretakstillitsvalgte har deltatt i arbeidet med Årlig melding. Styremedlemmer pr SSHF Styreleder Camilla Dunsæd Nestleder Jan Oddvar Skisland Styremedlem Eyolf Aleksander Bakke Styremedlem Tone Vestøl Bråten Styremedlem Frode Gallefoss (valgt av og blant de ansatte) Styremedlem Merethe Krogstad Hoel (valgt av og blant de ansatte) Styremedlem Mette Skaret Kjos-Hanssen (valgt av og blant de ansatte) Styremedlem Kirsten Huser Leschbrandt Styremedlem Liv Hellen Skjold Rafoss (valgt av og blant de ansatte) Styremedlem Harald Reiso Det ble i 2012 oppnevnt ny styreleder, nestleder og eieroppnevnte styremedlemmer. Styret vil berømme ledelse og medarbeidere for den gode innsatsen som er gjort gjennom året. Dette har bidratt til at SSHF kan vise til gode resultater og positiv utvikling på mange områder i Kristiansand, 21. mars 2013 Camilla Dunsæd, styreleder Jan Oddvar Skisland, nestleder Eyolf Aleksander Bakke Tone Vestøl Bråten Frode Gallefoss Lars E. Hanssen Kirsten Huser Leschbrandt Bjørg Synøve Nikolaisen Geir Noraberg Liv Hellen Skjold Rafoss Harald Reiso Jan Roger Olsen, adm. direktør Sørlandet sykehus HF Årsrapport

12 Resultatregnskap RESULTATREGNSKAP (Beløp i hele 1.000) Note nr Basisramme 1, Aktivitetsbasert inntekt 1, Annen driftsinntekt 1, Sum driftsinntekter 1, Kjøp av helsetjenester Varekostnad Lønn og annen personalkostnad Ordinære avskrivninger 7, Nedskrivning 7, Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT Finansinntekt 6, Annen finanskostnad 6, Netto finansposter ÅRSRESULTAT Disponering Overført fra strukturfond 0 0 Overføringer til/fra annen egenkapital Sum overføringer Sørlandet sykehus HF Årsrapport

13 Balanse BALANSE (Beløp i hele 1.000) Note nr EIENDELER Immaterielle eiendeler Immaterielle driftsmidler Utsatt skattefordel 0 0 Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Medisinskteknisk utstyr, inventar, transportmidler og lignende Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap/- foretak Andre finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Varebeholdning Fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Foretakskapital Strukturfond Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Annen egenkaptial Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld EGENKAPITAL OG GJELD Kristiansand, 21. mars 2013 Camilla Dunsæd, styreleder Jan Oddvar Skisland, nestleder Eyolf Aleksander Bakke Tone Vestøl Bråten Frode Gallefoss Lars E. Hanssen Kirsten Huser Leschbrandt Bjørg Synøve Nikolaisen Geir Noraberg Liv Hellen Skjold Rafoss Harald Reiso Jan Roger Olsen, adm. direktør Sørlandet sykehus HF Årsrapport

14 Kontantstrømoppstilling KONTANTSTRØMOPPSTILLING (Beløp i hele 1.000) KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER: Årsresultat Ordinære avskrivninger Nedskrivninger varige driftsmidler Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Øvrige resultatposter uten kontanteffekt Endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld Basisfordring Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger ved salg av driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Inn-/utbetalinger ved utlån Inn-/utbet. ved salg/kjøp av finansielle eiendeler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Langsiktig lån IKT Avdragsbetaling Avdragsfinansiering Endring driftskreditt Endring øvrige langsiktige forpliktelser/ gjeld Inn-/utbet.ved opptak /nedbet.av kortsiktig gjeld Endring annen innskutt egenkapital uten kontanteffekt Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Sørlandet sykehus HF Årsrapport

15 Noter Note 0 REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt om regnskapet Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Vest-Agder sykehus HF, Aust-Agder sykehus HF og Lister sykehus HF ble stiftet 5. desember 2001 i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene (sykehusreformen) overførte staten formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregion sør til Helse Sør RHF. Virksomheten fra tidligere Vest-Agder sentralsykehus, Mandal sykehus, Aust-Agder sentralsykehus og Lister sykehus ble samme dag overført til Vest-Agder sykehus HF, Aust-Agder sykehus HF og Lister sykehus HF. Virksomhetene fra tidligere Aust-Agder sykehus HF og Lister sykehus HF ble overført til Sørlandet sykehus HF som videreføres med organisasjonsnummeret til Vest-Agder sykehus HF. Sørlandet sykehus HF reguleres av lov om helseforetak av Fra 2004 har foretaket (via Helse Sør-Øst RHF) overtatt virksomhet innen rusomsorg fra fylkeskommunen i forbindelse med rusreformen. Virksomhetsoverføringene knyttet til spesialisthelsetjenesten og rusomsorgen har skjedd som tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet er lagt til grunn. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF fusjonerte til Helse Sør-Øst RHF med regnskapsmessig virkning I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten Dette ble basert på at helseforetakene er non-profit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Det følger av Helseforetakslovens at det er restriksjoner med hensyn til foretakets muligheter til å avhende faste eiendommer, avhende sykehusvirksomhet samt mulighet for opptak av lån, garantier og pantstillelser. Virksomhetsoverdragelser Virksomheten i Spesialsykehuset for rehabilitering ble fra 1. juli 2009 delt slik at virksomheten i Stavern (Kysthospitalet) ble overført til Sykehuset i Vestfold HF, virksomheten i Telemark rehabiliteringssenter i Nordagutu ble overført til Sykehuset Telemark HF og virksomheten på Kongsgård i Kristiansand ble overført til Sørlandet sykehus HF. Oppgaver og funksjoner fra Regional enhet for rehabilitering i SSR overføres til Sunnaas sykehus HF. Virksomhetsoverdragelsene ble ført til regnskapsmessig kontinuitet og med regnskapsmessig virkning fra 1. januar Overføring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bokført verdi som forutsettes å representere bruksverdi. Vurderings- og klassifiseringsprinsipper Generelt om inntektsførings og kostnadsføringsprinsipper Inntektsførings- og kostnadsføringsprinsippene bygger på de grunnleggende regnskapsprinsippene om transaksjon, opptjening, sammenstilling og forsiktighet. I den grad regnskapet inneholder usikre poster bygger disse på beste estimat, basert på tilgjengelig informasjon på balansedagen. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Inntekter fra Helse- og omsorgsdepartementet som går via det regionale helseforetaket er bruttoført i Helse Sør-Øst RHF. Grunnfinansiering Grunnfinansieringen består av basisramme drift og avskrivningstilskudd. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Sør-Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden midlene tildeles. Ved overtakelse av nye oppgaver der Sørlandet sykehus HF Årsrapport

16 Noter departementet har holdt igjen midler for deler av året, er tilsvarene beløp avsatt som en inntekt i regnskapet og en fordring på Helse- og omsorgsdepartementet. Aktivitetsbaserte inntekter Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra HELFO og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og røntgentjenester. Oppførte ISF-inntekter er basert på koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Sør-Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Gjestepasientoppgjør føres brutto, dvs. kostnadsføring for kjøp av helsetjenester med tilhørende ISF-refusjon innen somatisk virksomhet, og inntektsføring for salg av helsetjenester. ISF inntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført Andre inntekter Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er inntekter fra apotekene og fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetakene salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert I tillegg gis øremerkede midler til opptrappingsplan innen psykiatri, samt øremerkede statstilskudd. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Prinsipper for kostnadsføring Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises sammen med øvrig langsiktig gjeld. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr ,-. Driftsmidler avskrives fra det tidspunkt de tas i bruk. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas en nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr, periodiseres. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, balanseføres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres. Renter som knytter seg til anlegg under oppføring blir aktivert som en del av kostprisen Imaterielle eiendeler, herunder forskning og utvikling Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Andre immaterielle eiendeler som forventes å gi fremtidige inntekter balanseføres og avskrives over økonomisk levetid. Usikre forpliktelser Dersom det etter selskapets oppfatning er sannsynlig at en usikker forpliktelse vil komme til oppgjør, og verdien av oppgjøret kan estimeres pålitelig, kostnadsføres forpliktelsen i resultatregnskapet og tas inn som en avsetning for forpliktelser i balansen. Tilknyttede selskap Med tilknyttet selskap menes et selskap hvor investor har betydelig innflytelse uten at det foreligger et konsernforhold eller felles kontrollert virksomhet (joint venture). Betydelig innflytelse anses normalt å foreligge når investor har 20 % til 50 % av stemmeberettiget kapital i et selskap. Tilsvarende gjelder dersom to eller flere konsernselskap har en slik innflytelse over et annet selskap. Investering i tilknyttet selskap vurderes etter egenkapitalmetoden i foretakets regnskap og i foretaksgruppens regnskap. Sørlandet sykehus HF Årsrapport

17 Noter Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd i KLP er verdsatt til kost. Pensjoner Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Selskapets pensjonsforpliktelser, både sikret og usikret, beregnes som den diskonterte verdi av de fremtidige pensjonsytelser som anses påløpt på balansedagen. Det forutsettes at arbeidstakerne opparbeider sine pensjonsrettigheter lineært over den yrkesaktive perioden. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Den enkelte pensjonsordning vurderes for seg, men verdi av overfinansiering i en ordning og underfinansiering i andre ordninger nettoføres i balansen såfremt pensjonsmidlene kan overføres mellom ordningene. Netto pensjonsmidler presenteres som andre langsiktige fordringer, mens netto pensjonsforpliktelser presenteres som avsetning for forpliktelser. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede pensjonsforpliktelsen, forventet avkastning av pensjonsmidlene, resultatført virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, resultatført virkning av avvik mellom faktisk og forventet avkastning, samt periodisert arbeidsgiveravgift. Arbeidstakers andel av pensjonspremien er kommet til fradrag i lønnskostnaden. Konsolideringsprinsipper Regnskapet for foretaksgruppen omfatter morselskapet Helse Sør-Øst RHF og alle underliggende helseforetak. Regnskapet for foretaksgruppen er utarbeidet som om gruppen var én økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom foretakene i gruppen er eliminert. Alle bevilgninger fra Helse- og omsorgsdepartementet føres via det regionale helseforetaket. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varelageret nedskrives dersom virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. Trekk på konsernkontoordningen er klassifisert som kortsiktig gjeld, og presentert på egen linje i kontantstrømoppstillingen. Likviditetsbeholdningen består av bundne midler og bankkonti utenfor konsernkontoordningen. Konsernkontoordning Innskudd og gjeld på konsernkontoen er klassifisert som kortsiktig fordring/gjeld mot Helse Sør-Øst RHF i det enkelte helseforetak. Renteinntekter-/kostnader er behandlet som konserninterne renter i helseforetaket. Endringer i regnskapsprinsipp og feil i tidligere perioder Virkningen av endringer i regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere perioder er ført direkte mot egenkapitalen. Skatt Foretakets virksomhet, sykehusdrift er ikke skattepliktig. Sørlandet sykehus HF Årsrapport

18 Noter Note 1 Driftsinntekter PR. VIRKSOMHETSOMRÅDE Driftsinntekter pr virksomhetsområde Somatiske tjenester Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere Sum driftsinntekter Driftsinntekter fordelt på geografi Helse Sørs RHF sitt opptaksområde Resten av landet Utlandet Sum driftsinntekter Note 2 DRIFTSINNTEKTER Basisramme Basisramme Aktivitetsbasert inntekt ISF inntekter egen region ISF inntekt (DRG refusjon) ved kjøp av gjestepasienter ISF inntekter andre regioner (GP) Poliklinikk inntekter Andre aktivitetsbaserte inntekter Annen driftsinntekt Øremerket tilskudd til psykisk helsevern 0 0 Øremerkede tilskudd til andre formål Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Sørlandet sykehus HF Årsrapport

19 Noter Aktivitetstall Aktivitetstall somatikk Sum antall DRG poeng iht. sørge for - ansvaret *) Sum antall DRG poeng iht. eieransvaret *) Antall utskrivninger **) Antall dagopphold Antall dialysebehandlinger Antall dagkirurgiske behandlinger (inkl. kjemoterapi) Antall polikliniske konsultasjoner *) Inkl DRG-poeng biologiske legemidler **) Antall utskrivninger er registrerte sykehusopphold uten interne avdelings- eller postoverføringer. Medisinsk klinikk: Antall ordinære senger (inkl.rehabilitering) Liggedøgn (inkl.rehabilitering ) Liggetid 3,3 3,5 Beleggsprosent 85,0 88,0 Kirurgisk klinikk: Antall ordinære senger (inkl.pasienthotell) Liggedøgn Liggetid 2,5 2,8 Beleggsprosent 73,0 77,0 Aktivitetstall psykisk helsevern Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall rusomsorg Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Styringsindikatorer (gjennomsnittstall for 2012) Somatikk Psykiatri Epikrisetid - epikrise sendt innen 7 dager 82 % 84 % Ventetid - avviklede med og uten rett 73 dager 49 dager Fristbrudd 5,80 % 8,30 % Korridorpasienter 0,47 % 0,00 % Sørlandet sykehus HF Årsrapport

20 Noter Note 3 VAREKOSTNAD og kjøp av helsetjenester Medikamenter Kjøp av annet medisinsk forbruksmateriell Ambulansetransport Andre varekostnader Gjestepasientkostnader egen region Gjestepasientkostnader andre regioner og andre offentlige helseinstitusjoner Gjestepasientkostnader private helseinstitusjoner Honarar vikarbyrå - pasientbehandling Kjøp av andre helsetjenester Sum varekostnad og kjøp av helsetjenester Note 4 LØNN OG ANDRE PERSONALKOSTNADER Lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader inkl arbeidsgiveravgift Andre ytelser Sum lønn og andre pers.kostnader For endring i pensjonskostnaden fra vises til note 15. Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår i Sørlandet sykehus HF Ledende stillinger i Sørlandet sykehus HF defineres som administrerende direktør, fagdirektør, organisasjonsdirektør, økonomidirektør, driftsdirektør og klinikksjefer. Sørlandet sykehus HF følger retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper (fastsatt av Regjeringen Stoltenberg II ) hvor hovedprinsippet er: Lederlønningene i selskaper med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper. Selskapene skal bidra til moderasjon i lederlønningene. Redegjørelse for lederlønnspolitikken i 2012 Lønn for administrerende direktør i Sørlandet sykehus HF fastsettes av styret. Lønn for øvrige ledende stillinger fastsettes administrativt av administrerende direktør. Lønn for ledende stillinger er i hovedsak fast lønn. Alle som er ansatt de senere årene har samme pensjonsordningene som øvrige ansatte. Administrerende direktør kan også inngå avtaler om opptjening av permisjon og kostnader knyttet til pendling. Det ble i 2012 foretatt årlig lønnsjustering som i hovedsak var på samme nivå som årets oppgjør for Sørlandet sykehus HF. Styret behandlet årlig lønnsjustering for administrerende direktør i sak Lønnsjustering for de øvrige ledende stillingene ble gjort administrativt. Styret for Sørlandet sykehus HF er kjent med Veileder for styrearbeid i helseforetak som inneholder retningslinjer for fastsettelse av lønn for ledende ansatte. Sørlandet sykehus HF Årsrapport