Prosjektrapport:«Effektivisering av samarbeid mellom kadaversøkende og rovdyrsporende ekvipasjer med vekt på å redusere tid for igangsetting av søk»

Transkript

1 Prosjektrapport:«Effektivisering av samarbeid mellom kadaversøkende og rovdyrsporende ekvipasjer med vekt på å redusere tid for igangsetting av søk» Lokalt prosjekt Hadeland Turid Hovland og Ylva Österström

2 1 Innhold: Bakgrunn for etablering og søknad om prosjektet s 2 Prosjektets mål s 2 Bemerkninger: s 3 Hva er gjennomført relatert til fokusområder s 3 Deltagelse i møter og seminarer s 3 Markedsføring s 4 Videreføring s 4 Kursing s 4 Trening og styrking av kompetanse s 5 Tilhørighet for ekvipasjene s 7 Kommunikasjon i felt s 9 Facebookgrupper/Spond for kommunikasjon utenom feltarbeid s 10 Dokumentasjon og legg for trening og skarpe oppdrag s 10 Samarbeid på tvers av fylkesgrensene s 11 Oppsummering og våre tanker om mest effektiv bruk av ekvipasjer s 12 Lokal tilknytning s 13 Utfordringer s 13 Videre arbeid s 14 Regnskap s 15 Vedlegg: REGISTRERINGSSKJEMA FOR KADAVERSØK/TILSYN OG SPORING s 16

3 2 Prosjektrapport: «Effektivisering av samarbeid mellom kadaversøkende og rovdyrsporende ekvipasjer med vekt på å redusere tid for igangsetting av søk» Bakgrunn for etablering og søknad om prosjektet Vi har gjennom flere sesonger med kadaversøk og sporsøk etter rovvilt opplevd at det er svært liten samkjøring mellom disse typer ekvipasjer og at det er tilfeldig bruk spesielt av sporende ekvipasjer i vårt distrikt. I følge Fylkesmannens informasjonsbrosjyre om rovvilt og beitesesong skal det være «tett dialog og samarbeid mellom sporhundekvipasjene og kadaverhundekvipasjene». Kun tilfeldigheter har gjort at vi som har hunder av denne typen har kommet sammen og nå ønsker å starte på prosessen for å effektivisere samarbeidet. Vi ser at det er en hel del som skal til for at et slikt samarbeid kan finne sted og at vi som hundeførere alene ikke kan få til et optimalt samarbeide uten hjelp fra de som benytter våre ressurser. Slik vi ser det dreier det seg her om flere aktører: -de som bruker oss i aktiv tjeneste gjennom beitesesongen (beitelag/beitelagsledere/fellingslag) - de som administrerer tilbudet lokalt (landbrukskontor) -de som finansierer tilbudet (Fylkesmannen) -de som gir ekvipasjene mulighet til å få øke sin kompetanse gjennom trening og øvelse (SNO, Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark) Prosjektets mål Vårt mål er å komme frem til en gjennomførbar plan og tilrettelegging for økt effektivisering av samarbeid og dermed også redusere tiden det tar for å få ekvipasjene ut i aksjon. Vi ønsket også å se på tilhørighet for ekvipasjene. På veien dit er det flere ting som må på plass. Vi har sett på hva vi mener er aktuelt å belyse både for å styrke kompetansen til ekvipasjene, få større forståelse for ekvipasjenes roller, sikre god og rask kommunikasjon mellom ekvipasjer og oppdragsgivere og markedsføre tilbudet.

4 3 Bemerkninger: I løpet av forsommeren sendte Ylva Österström en søknad til Fylkesmannen i Oppland med ønske om et års permisjon fra jobben som sporhundfører. Dette har ført til noen endringer i prosjektet ved at jeg, Turid Hovland, i tillegg til å være kadaverhundfører også etter hvert har gått inn i rollen som sporhundfører. Vi har også fått inn en ekstra kadaversøkende ekvipasje lokalt for å styrke den siden når sporhundekvipasjen er opptatt med sporingsoppdrag. Prosjektet har fortsatt med undertegnede som ansvarlig for rapporten. Hva er gjennomført relatert til fokusområder (se «Tillegg til søknad om videreføring av prosjektet» ) -Videre samarbeid med beitelag, SNO, landbrukskontor og fellingslag via gjenomføring av temakvelder, kurs og demo i felt. -Markedsføring av tilbudene rundt bruk av søkshunder Deltagelse i møter og seminarer Vi har i etterkant av fjorårets beitesesong og før årets beitesesong deltatt i flere møter og seminarer. Vår/min rolle har vært alt fra ordinær deltager til foredragsholder og medarrangør i fagkvelder med relevant info til vårt prosjekt. Under listes det type møte og rolle. Vi har i samarbeid med Landbrukets Fagråd Hadeland (Faggruppe Sau) bidratt til å gjennomføre 2 møter med informasjon og opplæringsinnhold. Møte 6. april 2017: I samarbeid med SNO og relatert til vårt prosjekt om effektivisering gjennomførte vi møte med følgende tema: -Ettersøksarbeid med hund (kadaversøk og sporing) V/Turid Hovland/Ylva Österström -Om rovdyrskader - hva skal en se etter, ulike skader, når skal en tilkalle SNO/kadaverhund/sporhund. V/ Jon Petter Bergsrud og Ole Knut Steinset Møte 9. mai 2017: I samarbeid med SNO og relatert til effektivisering av kommunikasjon mellom SNO, kadaversøkende ekvipasjer, sporende ekvipasjer og beitelagsmedlemmer: -Kurs i GPS og kartapp på mobil til lokalisering av skadde og døde beitedyr. Om formidling av info ved funn av skadde og døde dyr. V/ Jon Petter Bergsrud og Turid Hovland Onsdag 7. februar: Deltagelse i «Møte om beitesesongen 2017 og planer fremover» Om hendelsesforløp i beitesesongen 2017 og beredskapsplaner for sauenæringa fremover. Turid Hovland og Ylva Österström. Onsdag 4. april: Skadefelling rovvilt- kommunalt beredskap. Innlegg «Om sporhunder» v/turid Hovland

5 Torsdag 12. oktober «Evalueringsmøte- Ulveangrep sommeren 2017» Turid Hovland Torsdag 30. november - fredag 1. desember 2017 «Beiteseminar med rovviltfokus» Innlegg «Om trening av kadaverhund» v/turid Hovland Markedsføring 4 I tillegg til den markedsføringen som har blitt utført gjennom deltagelse i både lokal, regional og nasjonal møte- og seminarsammenheng, har vi jobbet videre med brosjyre og med en mer praktisk markedsføring gjennom vårt nærvær i ulike kommuner i forbindelse med oppdrag. Synlighet og resultater er god markedsføring for ekvipasjene, noe vi har erfart nettopp gjennom oppdrag for ulike beitelag både innenfor eget fylke og i nabofylker. Det har også blitt utarbeidet flere powerpointpresentasjoner som kan benyttes til å spre kunnskap om hvordan ekvipasjene opererer. (se temaer i presentasjonen under kursing) Videreføring Videre mål for markedsføring er at vi kan spre kunnskap og informasjon til nabofylker via lokalt landbrukskontor. Kursing -Jmfr. oversikt over møtedeltagelse, har vi i samarbeid med SNO tilrettelagt for og gjennomført 2 kvelder med kursing av beitelagsmedlemmer for å øke effektivisering av kommunikasjon ved bruk av Norgeskart app på smarttelefoner. Dette for å gjøre jobben med å lokalisere kadaver enklere for både SNO og for hundeekvipasjene. Vi finner at vanlig håndholdt GPS ikke er vanlig utstyr hos beitelagsmedlemmer, men smarttelefon er i de flestes eie. Ved å få oppgitt koordinater, eller få oversendt et skjermdumpbilde med pkt. for funn, i de tilfeller hvor den som har gjort funnet ikke kan bidra til påvisning, kan vi komme oss raskt ut til funnsted uavhengig av påvisning. Et instruksjonsskriv ble sendt ut til alle lokale beitebrukere etter møtet via Landbrukskontoret sine epostlister. Gjennom sesongen har det vist seg at flere og flere dyreeiere nå har begynt å benytte appen, slik at arbeidet med å lokalisere har blitt mye enklere enn tidligere da vi gjerne fikk en muntlig forklaring til funn (gjerne via flere personer)og ikke hadde verken bilde eller koordinater å forholde oss til. -I tillegg til kurskveld om kartapp, har vi bidratt til en informasjonskveld om trening og bruken av rovviltsporende og kadaversøkende hunder. Under denne presentasjonen ble følgende temaer ble gjennomgått: -Effektivisering ved bruk av hund i søk -Generelt om hundenesens kapasitet

6 5 -Om trening av søkshunder -Ekvipasjenes oppgaver i felt -Loggføring -Info om prosjektet vårt Denne fagkvelden hadde vi også invitert med oss SNO for at de kunne fortelle om ulike typer skader, hva en kan se etter og når en skal kontakte SNO eller kadaversøkende hund. Mye god informasjon ble delt med deltagerne via SNO sin presentasjon og i tillegg ble det vist ulike rovdyrskinn, kranier, klo (ørn) osv. -Øke treningsmengden for godkjent sporende hund i felt og arbeid med to nye potensielle sporhunder i samarbeid med kadaverhundekvipasjen Bemerkning: godkjent sporende hund og en av to nye sporhunder er ikke benyttet da fører er i permisjon. En ny sporhund har kommet inn som erstatning. Trening og styrking av kompetanse Pga. Ylvas søknad om permisjon har ny sporhund blitt satt inn i trening. Hunden tilhører Turid Hovland og ekvipasjen har i tillegg til førers egen trening deltatt (og deltar pdd) i et samlingsbasert sporingsprosjekt med Annette Jørstad (Oppland bonde- og småbrukarlag) som prosjektleder. Det er lagt ned mye arbeid i å få frem en ny sporhund og i sporhundprosjektet er det tre ekvipasjer til som skal operere i nordre del av fylket. Dette er i tråd med vårt prosjekt og vår målsetting relatert til regionbaserte sporingstjenester. På denne måten kan ekvipasjene operere lokalt og ikke benytte tid på å reise over store avstander. I tillegg har vårt prosjekt leid inn ekstern trener for å trene i tillegg til samlingene i sporingsprosjektet. Her har vi jobbet med personlig oppfølging fra instruktør og egentrening, noe som fortsatt pågår og vil fortsette gjennom vinteren og mot sommeren Egentrening har gjennom vinteren 2017/18 foregått innendørs gjennom trening på søksutvikling, markering og aktuelle luktbilder, og utendørs med utlegg av slepespor på barmark og i snø. Snøen har gitt gode muligheter for kontroll uten at hunden selv vet hvor sporene ligger og gir store muligheter for bruk av forstyrrelser.

7 -Gjennom beitesesongen 2018 har sporhundekvipasjen blitt benyttet til oppdrag for fellingslag og for SNO. Dette blir beskrevet senere under «Tilhørighet for ekvipasjene». 6 -Vår og sommer 2017: Sporhundekvipasjene ble invitert med på møte og samlinger av en gruppe etablert av FMHE og SNO Hedmark. Det har vært gjennomført et møte med aktuelle sporhundførere og to samlinger på Løten. Begge deltok på møtet og Ylva Österström deltok på en samling. Pga. rovdyrangrepene både i 2017 og 2018 ble det ikke flere samlinger. Det har heller ikke kommet flere innkallinger til møte med gruppen. -Sommeren 2017 var en stor utfordring lokalt relatert til store tap hos beitenæringen. Mye ble forsøkt men det var ingen systematisk bruk av sporhund som dermed fikk svært få oppdrag. Lokal sporhund ble heller ikke benyttet til å delta i forsøket på å avdekke spor i forbindelse med bruk av løs på drevet halsende hund, da SNO stilte med egen hunder. Ingen av hundeførerne ble invitert til å være med på møte med Rasmus Boström som delta av sin kunnskap. Dette skapte mye frustrasjon hos hundeførerne og har også til dels påvirket motivasjon, spesielt hos daværende sporhundfører. -Vår 2017 og 2018: Grue Finnskog: begge sporhundekvipasjer (Ylva og Turid) har blitt leid inn av Finnskogen Beitelag BA (v/ Merete Furuberg) for å tømme et inngjerdet beiteområde før beiteslipp. Dette har vært en fin gjennomgang for sporhundene og en test for kommunikasjon mellom ekvipasjene. Området ble delt inn i to teiger slik at ekvipasjene dekket hele beitet. I tillegg ble det gått manngard i området. -Samarbeid med SNO og beitelag gir stadig påfyll av kompetanse relatert til mer kunnskap om skadevoldere og om beitedyr. Et slik tett samarbeid gjør også våre tjenester mer effektive da kjennskap til hverandre, til stadig nye områder og info fra beitebrukere gjør kommunikasjonen svært god. Gode diskusjoner og observasjoner styrker kompetansen hos alle parter. -SNO har bidratt med skinn til trening av lukt og slepespor, men det tar fortsatt tid å få ut slike hjelpemidler. -Trening på reelle spor har kun vært mulig gjennom sporing i forbindelse med fellingsforsøk og skadeskyting. Som påpekt under tiltak i prosjektsøknadens tillegg, har sporhundene behov for å bli trent på reelle spor som er sikre og som gjør at hundene kan komme seg over fra slepespor til spor fra rovdyr og kan belønnes for dette. Vi påpeker fortsatt behovet for å få gjennomslag for dekking av et slikt behov og for å bygge nettverk som anerkjenner behovet og tilrettelegger for mulighetene. -Miljøet er lite når det gjelder sporhunder og et godt samarbeid mellom de lokale kadaverhundekvipasjene og sporhundekvipasjene kan skape bedre og noe større treningsmiljø der en kan hjelpe hverandre og tilrettelegge for tilpasset og god trening, gjerne i samarbeid med ekstern instruktør. ----

8 7 Kadaverhundene har fortsatt sin «trening» lokalt gjennom utkalling til oppdrag fra beitelag, både i våre egne kommuner og over fylkesgrensen. Vi har sett lite behov for spesifikk trening på spesielle utlegg av kadaver gjennom beitesesongen, men sørget for tett samarbeid med hverandre slik at vi hele tiden har kadaver å trene på ved å oppgi koordinater til andre ekvipasjer der hvor en har gjort funn. På denne måten kan vi holde motivasjonene oppe hos hundene og i tillegg få erfaring fra ulike lokale områder og terreng. En hundefører (undertegnede) har for å avlaste landbrukskontoret hatt ansvar for å fordele oppdrag mellom ekvipasjene og sørge for kontakt med beitelagene. Hundefører har også hatt kontakt opp mot beitelag i andre fylker, som bl.a har tett tilknytning til Hadeland pga. felles beiteområder. Disse har benyttet oss flittig i løpet av beitesesongen Nye områder som er utprøvd sommeren 2018 er bruk av kombinasjonshund kadaversøk/sporing av rovvilt. Ny sporhund har i løpet av sommeren deltatt i både kadaversøk og sporingsoppdrag og en del trening har vært fokusert på å legge slepespor ut fra kadaver. Hunden er først med og avdekker kadaver og i etterkant sporer ut fra kadaveret der det er mistanke om rovdyrangrep. Ved å benytte hunden på denne måten vil en kunne være effektiv både med hensyn til funn av kadaver og det å påvise om det dreier seg om rovdyrangrep. I tillegg vil hunden kunne spore ut retningen på skadevolder og være i standbymodus til fellingtillatelse evt. blir gitt og postering blir foretatt. Ved slik tilfeller er tett kommunikasjon med fellingsleder viktig. Tilhørighet for ekvipasjene Vi har i løpet av de siste årene sett på hvordan tett samarbeid og tilhørighet påvirker effektiviteten av søks/sporingoppdrag. Det er helt opplagt at det å «være en del av» det lokale beitemiljøet eller det lokale fellingslaget har stor betydning for effektiviteten og hvor raskt vi kan komme på plass. Alle kadaverhundekvipasjene opererer i utganspunktet for tre kommuner, Gran, Lunner og Jevnaker og i tillegg har vi i de to siste årene også hatt en mengde oppdrag for nabofylkene og de nærmeste kommunene som deler beiteområder med de 3 Hadelandskommunene. Ekvipasjene styres av det lokale landbrukskontoret og beitelagslederne i de respektive kommunene. Dette betyr at ekvipasjene har flere fordeler: Kadaversøkende ekvipasjer: -Vi kjenner alle til de lokale beitelagene og de fleste av de som har beitedyr i regionen. -Vi har god kontakt med beitelagslederne i alle aktuelle kommunene i tillegg til landbrukskontor.

9 8 -Vi kjenner terrenget og kommuniserer tett med beitedyreiere for å få råd og tips om hvor beitedyr har tilhold. -Vi jobber tett sammen med SNO og deres lokale rovviltkontakter, noe som både er lærerikt og effektivt på den måten at vi jobber ute i felt sammen og har direkte kommunikasjonslinjer rundt funn, vurderinger av funn og videre søk. Sporende ekvipasjer: -En av våre sporhundekvipasjer har som nevnt permisjon og vi har derfor tatt i bruk en ny hund som er under utdanning. Hunden har stått på listen over sporhunder hos Fylkesmannen i Oppland som ikke sertifisert. -Sporhundfører og hund har i løpet av sommeren 2018 blitt tatt opp som en del av det lokale fellingslaget og har operert sammen med fellingslaget i ulike oppdrag. -Tilhørighet i fellingslaget har ført til god og effektiv kommunikasjon mellom fellingsleder og hundefører, og har bidratt til at fellingslagsmedlemmer har blitt godt kjent med hundefører og hund og vice versa. Hundefører pålegges også en god del ansvar i forbindelse med fellingsforsøk, noe som bidrar til å gi lyst og motivasjon til videre trening og utvikling. -Planlegging og evaluering sammen med fellingslagsmedlemmer før og etter fellingsforsøk gir økt kunnskap og igjen motivasjon til videreutvikling. -Tett tilknytning og ikke minst tilhørighet til fellingslag hvor alle kjenner hverandre er avgjørende for både å kunne gjøre en god jobb og for å føle trygghet og ansvar. -Ekvipasjen har også hatt mer selvstendige oppdrag uavhengig av fellingslagets oppdrag og da i samarbeid med SNO. Dette har vært oppdrag i forbindelse med synsobservasjoner. -Ekvipasjen har også hatt oppdrag i områder utenfor Hadeland i forbindelse med skadeskyting av ulv. Ekvipasjen ble da kalt ut av SNO og Fylkesmannen i Oppland. For å delta i slike situasjoner er erfaringen fra eget lokalt fellingslag uvurderlig. Samarbeid mellom ekvipasjene: -Tett samarbeid mellom sporende ekvipasjer og kadaversøkende ekvipasjer i samme region/område (primært Hadeland og Ringerike) gjør at vi kan kommunisere raskt og effektivt rundt hendelser som rovdyrangrep. -Gode kommunikasjonslinjer ved funn av skadde dyr eller døde dyr gjør at flere ekvipasjer kan dra ut og lete i aktuelt område. Ferske kadavre som meldes vil kunne generere fellingsforsøk og kadaverhundfører vil kunne gi god informasjon til sporhundfører slik at denne kan forberede seg på oppdrag. -Etter fellingsforsøk vil sporhundfører kunne bidra med informasjon tilbake til kadaverhundfører som igjen kan rykke ut på nye søksoppdrag. Avdekkes nye kadavre

10 9 kan fellingslag og sporhund ha god nytte av dette og justere posteringsområder og sporing. -Kommunikasjon mellom ekvipasjene er også svært viktig når fellingsforsøk er i gang. Skal det posteres og spores kontakter sporhundfører kadaverhundfører og formidler når eller hvor kadaversøk kan settes i gang eller skal avventes. Dette er svært viktig for å ha oversikt over hva som kan gjøres i de enkelte områder. Sporhundfører kan da også sende kadaverhund inn i et annet område som kan være aktuelt å avsøke uten å forstyrre pågående fellingsforsøk. Når en har ulv som beveger seg i et stort, men avgrenset område, er planlagte søk viktig for effektivitet. -Sporhundfører har også egen kadaversøkende hund. Det betyr at begge typer hunder kan være på samme sted og det er mulig å benytte kadaversøk i første omgang og sporende hund direkte ved evt. funn av ferske kadavre. Sporhund kan da i samarbeid med SNO benyttes til å evt bekrefte eller avkrefte at det har vært rovdyr på stedet og evt. kunne spore retning ut fra kadaver mens f.eks fellingstillatelse søkes. Hvor langt en skal spore avtales i så fall med fellingsleder. Kommunikasjon i felt Vi har benyttet håndholdt GPS og smarttelefon med Norgeskart app som kommunikasjon i felt. For raskt å kommunisere med hverandre på tvers av ekvipasjene (se over) og mellom kadaversøkende ekvipasjer har vi i år basert oss mest på bruk av Norgeskart app. Dette gjelder også for kommunikasjon med SNO og beitelag (se «Kursing») Ved bruk av appen kan vi sende sporlogg direkte til hverandre over telefon (meldingstjeneste) slik at vi kan se hvilket område den andre ekvipasjen har dekket, eller kadaversøkende ekvipasje kan se hvor sporhund har gått og fellingslag postert. Vi kan sende koordinater direkte til SNO og beitelag/dyreeier ved funn av kadaver. På den måten kan SNO reise ut for å undersøke kadaver uten at vi nødvendigvis er til stede. I påvente av SNO sin vurdering kan vi fortsette søk etter andre kadaver eller skadde dyr. Beitelagene kan også sette inn ekstra tiltak der hvor angrep av rovdyr har foregått. Vi kan motta info om funn fra beitelag/dyreeier og raskt være på plass for videre søk ved å kunne få kartblad og koordinater direkte. For mest mulig effektive søk deles områder på f.eks to ekvipasjer i utgangspunktet og vi kan hele tiden kommunisere med hverandre under søkene. Ved bruk av GPS vil vi måtte vente med deling til loggene er lastet opp til pc. Men vi benytter fortsatt GPS (håndholdt) som backup. Sporhundekvipasjen benytter hundepeiler under sporingsoppdrag. På den måten kan alle poster se hvor sporende hund befinner seg til enhver tid. Dette gir fellingslagsmedlemmer som posterer mer info og skaper mer motivasjon i laget fremfor å kun postere uten info om hundens bevegelser.

11 10 Under oppdrag der 2 sporende hunder har vært ute (ved tømming av inngjerdet omåde) har vi benyttet GPS og hundepeilere for å se hverandre og for å dekke mest mulig område. I tillegg har vi også benyttet Norgeskart app. Jaktradio blir benyttet som backup mellom poster og felingsleder og mellom hundefører og poster/fellingsleder. Facebook grupper/spond for kommunikasjon utenom feltarbeide Vi har tidligere påpekt behovet for å kommunisere også via sosiale medier i lukkede grupper. Beitelagene har nå opprettet egne Facebookgrupper for å informere alle medlemmer og hundeførere om tilsynsrunder som blir kjørt og om hendelser. Her formidles også funn og evt. ønsker om søk i spesielle områder. Info fra andre tilgrensende områder som f.eks Ringerike legges også ut på siden. Obs. på viltkamera, fellingstillatelser og annet informeres også om her. På denne siden legger kadaversøkende ekvipasjer og sporende ekvipasje ut info om søk og evt. sporing, eller andre observasjoner som er viktig for beitenæringa, f.eks observasjoner av skadde dyr osv. Våre søkslogger og sporlogger gjøres da, via skjermdump, tilgjengelig for alle medlemmene i gruppen og de kan raskt se områder som er dekket. Informasjon om møter eller artikler og annet aktuelt for beitenæringa gjøres også tilgjengelig gjennom siden. Deling av info via FB kan bidra til å markedsføre hundenes arbeid og inspirere til bruk av søkshunder. Det gir også alle i beitelagene mulighet til å følge med på alle søk og de resultatene det gir uten at beitelagsleder selv må informere sine medlemmer. Spond benyttes av alle medlemmer av fellingslaget. Her kan en enkelt organisere og kommunisere. Spond fungerer fint til å dele info raskt. Sporhundfører er lagt til i gruppen sammen med fellingslagsmedlemmer. For de som ikke har deltatt i et fellingsforsøk kan info hentes ut her. Her deles også resultater av sporing, sporingslogg, bilder på viltkamera osv. slik at alle kan være oppdatert. -Utarbeide felles treningslogger og dokumentasjonmateriell for sporarbeide og kadaversøk. Dokumentasjon og logg for trening og skarpe oppdrag For å kunne dokumentere det som utføres av søksarbeid logges sporing og søk i egne dokument som inneholder følgende info: -Navn på fører og hund -Dato og oppdragsgiver -Område for søk/tilsyn/sporing -Værforhold -Antall timer

12 11 -Anta km kjørt -SNO kontakt -Dyreeier -Observasjoner -Funn -Koordinat for funn -Øremerkenummer -Kart med søkslogg/sporlogg -Bilder av funn Dette er våre egne lokale registreringsskjemaer som kan sendes landbrukskontor og evt. SNO og Fylkesmannen etter ønske (ved sporingsoppdrag) Alle funn (koordinater) sendes også SNO for registrering og plotting på kart. Våre logger bidrar også til å vise det arbeidet som gjennomføres med hund i regionen relatert til beitenæringen og vi kan lettere evaluere vårt arbeide. Samarbeid på tvers av fylkesgrensene Sommeren 2017 og 2018 har begge ført til arbeid på tvers av fylkesgrensene og da til nabofylkene Buskerud og Akershus. Som vi tidligere har påpekt i prosjektet er det å jobbe i regioner og i områder som er i en begrenset avstand fra vårt utgangspunkt det vi ser på som mest effektivt. Dette gjelder både kadaversøk og sporing da vi mister verdifull tid ved å reise over store avstander. Andre fordeler er at vi blir kjent med lokale beitelag, beitelagsledere, fellingslag, landbrukskontor, lokale rovviltkontakter og evt. andre involverte. Alle kjenner hverandre og kjenner arbeidsmetoder, kommunikasjonslinjer og kommunikasjonsformer. Kunnskap om slike forhold gjør arbeidet mye lettere og mer effektivt ved at vi vet hva skal gjøre, hva vi kan forvente og hvordan vi skal gå frem. Vi kjenner også områdene og hva som er gjort tidligere, kan raskt komme oss ut i terrenget for å sette i gang søk og vet hvem vi skal kontakte til enhver tid.

13 Oppsummering og våre tanker om mest effektiv bruk og tilknytning av ekvipasjer 12 Sommeren 2018 har bragt med seg endringer i bruken av spesielt sporende hund. Det vi opplevde som mer tilfeldig og sporadisk bruk av ekvipasjen i 2017 har i sommer endret seg i retning av det vi ønsket relatert til bruken. Vi tror at dette kan skyldes at vi sommeren 2017 stod overfor mange store utfordringer og at prosjektarbeidet var vanskelig å jobbe med oppi den situasjonen vi hadde på Hadeland. Mange var frustrerte og flere aktører ble trukket inn i arbeidet med å løse situasjonen knyttet opp mot rovdyrangrepene. Det var ikke rett tidspunkt å fokusere på prosjektet og de løsningene vi ønsket å få frem, kun jobbe med våre oppgaver knyttet opp mot beitenæringen. Sommeren 2018 har også vært preget av rovdyr og det har gått utallige timer til søksarbeid. Men i løpet av beitesesongen har vi vært i stand til å sette fokus på løsninger og gjøre utprøvinger som har vært i tråd med våre tanker omkring bruken av hundeekvipasjene. Kontakter har blitt etablert mellom fellingslag og sporende ekvipasje og det har vært tett kommunikasjon også mellom fellingsleder og kadaversøkende ekvipasje for å få til en nødvendig smidighet mellom kadaversøk og sporing/fellingsforsøk. Gjennom sommeren ble sporende ekvipasje del av fellingslaget og det ble bestemt at sporende hund skulle delta i fellingsforsøk og at posteringer skulle styres ut fra hvor rovdyret ble sporet. Det har utviklet seg et tett og godt samarbeide og en gjensidig respekt mellom sporende ekvipasje og fellingslagsmedlemmer. Fellingsleder presiserer overfor prosjektet at fellingslaget har stor tro på bruken av hund og at dette er noe det vil bli satset på i fremtiden. Fellingsleder presiserer også at hundefører er den som først blir tilkalt i forbindelse med fellingsforsøk, for å kunne gjøre seg klar til sporing, men skal avvente sporingsstart til poster er satt ut. Fellingsleder står for utkalling. Medlemmer i fellingslaget har også uttalt at de finner det motiverende å postere når de har en sporende hund å følge på GPS fremfor å postere uten hunden i terrenget. Fellingsleder er også opptatt av et tett samarbeide mellom kadaverhundekvipasje og sporende ekvipasje (evt en kombinasjonshund) gjennom bruk av sporende hund i forbindelse med funn av ferske kadaver. Det betyr at sporhund kan kalles ut direkte fra f.eks SNO eller evt. kadaverhundekvipasje for å kunne vurdere situasjonen rundt et kadaver og evt gjør en sporing i en begrenset avstand til kadaveret i påvente av en evt. fellingstillatelse og utsetting av poster. Dette gjøres også i samarbeid med fellingsleder. På denne måten ser vi at vi utnytter det potensialet som ligger i bruken av hundeekvipasjene og at dette også er i tråd med vårt prosjekt og målsettinger.

14 13 Lokal tilknytning Sporende ekvipasje har altså hatt en tilknytning til det lokale fellingslaget og har hatt en begrenset reisevei til oppdrag. Dette har redusert tiden sporet har ligget og flere ganger gitt gode sporingsforhold, selv om dette også er avhengig av vær og temperatur. Den lokale tilknytningen mener vi er avgjørende for best mulig bruk av hunder da vi bor i et stort og langt fylke, og ikke minst gjør det at vi jobber i en begrenset region sitt til at kjennskap til hverandre og god kommunikasjon utvikles. Sporhundprosjektet som går parallelt jobber med å få frem to ekvipasjer nord i fylket slik at vi mest mulig kan forholde oss til egen region. Dette er da i tråd med våre målsettinger. Kadaverhundene er også tilknyttet lokalt landbrukskontor, men har også blitt benyttet over fylkesgrensene i samme region. Selv om kadaverhundene kan jobbe med eldre funn, og ikke alltid er avhengig av å komme like raskt ut ved hvert oppdrag, ser vi at sommeren har gitt oss eksempler på at vi har jobbet frem gode kontakter og kjennskap til beitebrukere i andre fylker og at dette skaper mer effektivitet ved at vi kan ha direkte kontakt og får god oversikt over terreng og områder vi skal søke i. Vi har også sett at tett samarbeid mellom ekvipasjene kan bidra til å finne kadaver slik at ny fellingstillatelse kan gis. Utfordringer Vi føler at vi har lagt mange utfordringer bak oss, men det er fortsatt områder å ta tak i. Til tross for samarbeid med andre kommuner over fylkesgrensene har vi opplevd at det fortsatt kan informeres mer om hundeekvipasjene. Bl.a er det flere synsobservasjoner som sporhunden kunne vært kalt ut på. Det er også fortsatt viktig å sette fokus på lokal og regional tilhørighet for effektivisering, noe vi mener å ha sett behovet for og resultatet av her på Hadeland i sommer. Dette skal allikevel ikke være begrensende i forhold til at hunder kan benyttes i andre regioner ved behov, men at de har en primær lokal tilknytning i utgangspunktet. Det er derfor behov for mer og bedre markedsføring av det hundeekvipasjene kan bidra med gjennom distribusjon av f.eks brosjyre, møtearenaer og direkte informasjon. Behovet for sporende hunder er stadig temaer i ulike fora, men tilrettelegging for at en skal lykkes som sporhundfører har fortsatt mangler og det meste blir overlatt til hundeførerne. Et stort ansvar hviler på disse og deres innsats for å få hunden så god som mulig. Det må derfor også settes fokus på tilretteleggingen for å få muligheten til å gjennomføre dette. De som finansierer trening og utdanning av hunder skal kunne stille krav til ekvipasjene, men samtidig må det bidras til at det tilrettelegges for best mulig utdanning.

15 14 Videre arbeid Kort oppsummert ser vi at det er primært to områder som det nå bør fokuseres på. -Det ene er tilrettelegging for videre trening og utdanning for sporhunder, primært de som skal utdannes til å spore ulv, og at vi som jobber seriøst med utdanningen av egen hund blir ivaretatt og tilgodesett med et opplegg som ivaretar entusiasme, motivasjon og helhet. Et mål vil kunne være at hvert fellingslag har minst en rovdyrsporende hund tilknyttet laget slik jaktlag har sin ettersøkshund. -Det andre er fokus på det regionale samarbeidet rundt bruken av hundeekvipasjer og markedsføring av tilbudet. Begge disse områdene er avhengig av hjelp fra bevilgende myndigheter og av de som har anledning til å tilrettelegge for å dekke hundeekvipasjenes behov, primært SNO. Nettverk må videreutvikles slik at hundeekvipasjene (primært rovdyrsporende hunder og spesielt på ulv) får en mest mulig forutsigbar utdanning på vei til målet Vi foreslår at vårt prosjekt videre knyttes opp mot prosjektet for utdanning av rovdyrsporende (primært ulv) hunder (se tidligere) da vi ser at det er i det området vi har størst utfordringer. Vi ønsker om mulig at overskytende beløp fra vårt prosjekt overføres til prosjektet Effektivisering av skadefelling på freda rovvilt i Oppland v/ Annette Jørstad Prosjektleder

16 15 Regnskap: Administrasjon/rapportskriving/møter: 19 timer a kr Kr Utarbeidelse av informasjonsmateriell: Videre arbeid med brosjyre: 4 timer a kr Kr Presentasjoner/kurs : 12 timer a kr Kr Trening med instruktør: Fast pris, klippekort Kr Kjøring til/fra organisert trening/samling:: 820 km x 3.90 Kr Totalt med kjøring: Kr Prosjektstøtte: Kr Tidligere utbetalt : Kr Utbetales til konto Kr Roa 29. oktober 2018 For prosjektet: Turid Hovland

17 16 Vedlegg: REGISTRERINGSSKJEMA FOR KADAVERSØK/TILSYN OG SPORING Navn: Turid Hovland Hund: Caro Oppdragsgiver: NN Dato og sted for søk/tilsyn/sporing xxxxxxxx, Grønsjøbekken, Svarthaugen, Knatthaugen Antall timer (start og slutt): Totalt 7 timer Værforhold: Observasjoner (beitedyr, spor, rovvilt, ekskrementer osv): Mye dyr i området, veldig vare og skvetne. Funn (kadaver/ekskrementer/pels): Merke Nr: xxxxx Merke Nr: xxxxx Merke Nr: Klave og bjelle (ikke merker) Funn av ull og rester av lam (ikke merke) Bilde: x x x x Koordinater/Kommentarer: 32 V Allerede registert, funnet ved bingen under grantrær 32 V (ull og beinrester og klave) 32 V antatt hode fra samme søye. Også en del beinrester dratt rundt i området, antatt fra samme dyr. 32 V ull og beinrester fra søye. Hodeskalle funnet i nærheten. Bjelleklave i nærheten. Kan være fra i fjor da beinrester var delvis hvite. 32 V Ull og beinrester av lam. Kan være fra i fjor, evt tidlig i år. Kart med sporlogg: E-post: turidhovland60@gmail.com Brovollvegen 73, 270 Roa Mobil:

18 17 Funn av ull og bjelleklave 32 V Rester av lam, ull og bein 32 V E-post: turidhovland60@gmail.com Brovollvegen 73, 270 Roa Mobil: