Rovviltforvaltningen i Buskerud

Transkript

1 Rovdyrinformasjon til beitebrukere i Buskerud i 2018

2 Rovviltforvaltningen i Buskerud Flere offentlige instanser, organisasjoner og personer har en rolle i rovviltforvaltningen i Buskerud. Vi presenterer noen av disse: Rovviltnemnda for rovviltregion 2 ( Rovviltnemnda har hovedansvaret for forvaltningen av gaupe, jerv, bjørn og ulv i regionen og at bestandene opprettholdes på det nivået Stortinget har bestemt. Nemnda fordeler fylkesvise rammer for tilskudd til skadeforebyggende og konfliktdempende tiltak, og fastsetter kvoter for jakt på gaupe, lisensfelling og skadefelling av brunbjørn, ulv, jerv og gaupe. Rovviltnemndene består av 5-6 medlemmer, som oppnevnes av Klima- og miljødepartementet etter forslag fra de aktuelle fylkeskommunene. Rovviltregion 2 består av fylkene Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. Rovviltnemnda har utarbeidet en forvaltningsplan for regionen (2017). Fylkesmannen i Buskerud ( Fylkesmannen gjennomfører rovviltforvaltningen i fylket gjennom å administrere kvote og lisensfelling, og i visse tilfeller gi fellingstillatelse på skadegjørende individer av fredet rovvilt. Fylkesmannen har ansvar for forvaltningen av kongeørn. Videre behandler Fylkesmannen søknader om erstatning for husdyr tatt av fredet rovvilt, og søknader om tilskudd til skadeforebyggende og konfliktdempende tiltak. Fylkesmannen i Buskerud er sekretariat for Rovviltnemnda i region 2. Statens Naturoppsyn (SNO) ( SNO har ansvaret for dokumentasjon av mulige rovviltskader på husdyr og undersøkelse av synsobservasjoner, spor og sportegn. SNO har et landsdekkende nettverk av 12 regionalt rovviltansvarlige. Over 200 lokale rovviltkontakter rundt om i landet bidrar til å dokumentere skader på husdyr og tamrein som er forvoldt av rovvilt. Mattilsynet ( Mattilsynet er opptatt av at husdyr skal ha trygge forhold på utmarksbeite, uten vesentlig risiko for sykdom eller skader. Beiting er et dyrevelferdsmessig gode. Mattilsynet samarbeider tett med Fylkesmannen og rovviltforvaltningen for å forebygge skader forårsaket av fredet rovvilt. Fredet rovvilt utgjør en betydelig dyrevelferdsrisiko i mange distrikter. Mattilsynet forventer at nødvendige tiltak som eksempelvis økt tilsyn settes inn når faresituasjoner oppstår.

3 Kadaverfunn SNO har sju lokale rovviltkontakter (RVK) i Buskerud. De utfører skadedokumentasjon ved mistanke om rovdyrskade på bufe. Hovedhensikten med kadaverundersøkelser er å bekrefte eller avkrefte om bufe eller tamrein er drept av fredet rovvilt. Når det er mulig skal spesifikk dødsårsak angis. Husdyreier skal umiddelbart og uavhengig av kadaverets tilstand melde fra til lokal RVK dersom det er mistanke om rovviltskade. Alle døde dyr over 18 mnd skal i tillegg umiddelbart meldes til Mattilsynet. Dersom ikke lokal RVK er tilgjengelig, skal nærmeste RVK kontaktes, se liste på neste side. Hvis ikke det oppnås kontakt med rovviltkontakt ring regionalt rovviltansvarlig på Rovviltkontakten vil selv vurdere om det er behov for om husdyreier blir med ut for påvisning av kadaver. Kadaver skal ikke flyttes fra skadested uten at det er avtalt med lokal RVK eller regionalt rovviltansvarlig. Se huskeliste på neste side. Rovviltkontaktens vurdering er grunnlaget når regionalt rovviltansvarlig skal sette endelig konklusjon. Husdyreier orienteres skriftlig av SNO om konklusjonen i etterkant av undersøkelsen. SNO vil på eget initiativ kontakte Mattilsynet for videre oppfølging av skadesaker når det er grunnlag for det. SNO ga i 2011 ut en bok om skadedokumentasjon «Drept av rovvilt?». Boka kan du laste ned på nettsiden Rovbasen har en åpen innsynsløsning på der brukere kan søke i kadaver, døde rovdyr, DNA-analyser og erstatningsoppgjør. Ved dokumenterte skader forårsaket av brunbjørn og ulv varsler SNO aktuelle beite-/sankelag og Fylkesmannen. Det samme gjøres ved dokumenterte observasjoner og større/særskilte hendelser knyttet til gaupe og jerv.

4 Opptreden ved funn av husdyrkadaver La kadaveret ligge mest mulig urørt, men dekk det gjerne til med bar, slik at ikke åtseletere kommer til. Ikke bruk plast eller tette materialer. Ikke tråkk unødvendig i området og hold hunder unna. Ta gjerne noen bilder av synlige skader på kadaveret (uten å røre noe). Merk sted og gjerne også raskeste tilkomst med markeringsbånd eller lignende. Merk posisjon på funnsted med UTM32V kartreferanse eller kryss på kart. Bruk gjerne håndholdt GPS eller kartapplikasjon på smarttelefon, for eksempel Norgeskart. Meld fra til rovviltkontakt snarest mulig. Det er husdyreiers ansvar å sørge for at kadaver blir meldt til SNO og være tilgjengelig for påvisning. Vær oppmerksom for ytterligere kadaver eller sportegn i området. Organisasjonen Norske kadaverhunder kan bistå med hjelp under kadaversøk. Det finnes ingen godkjent kadaverhunder i Buskerud. For råd, veiledning og kadaverhunder, se Rovviltkontakter i Buskerud Kommuner/Distrikt Navn Telefon Gol og Hemsedal Harry Granli Ringerike, Krødsherad, Modum, Nedre Eiker, Hole, Lier, Hurum, Røyken og Drammen. Jarle Foss (vikar for Bjørn Erik Pedersen) Ål og Hol Runar Tufto Nes og Flå Kongsberg, Øvre Eiker og Flesberg Rollag og Sigdal Nore og Uvdal Kåre Peder Rasmushaugen Tom Ivar Stepien Sigurd Storemoen Dag Utklev Regionalt rovviltansvarlig i SNO Espen Marker

5 Andre observasjoner Dersom du ser noe du tror kan være en av de fire store rovdyra, er vi svært takknemlig for at dette meldes til nærmeste rovviltkontakt. Det samme gjelder spor og sportegn som kan forbindes med disse dyra. Vær klar over at det normalt kreves funn utover en synsobservasjon for at en melding anses dokumentert. Hvis sporet eller ekskrementene ligger vanskelig til i forhold til undersøkelse (lang marsj til vei eller ved fare for at objektet regner bort eller forsvinner) følg instruks fra Rovdata ( ved innsamling. Husk at hår skal oppbevares i papir, ikke i plast. Dersom objektet er mulig å komme til for undersøkelse av rovviltkontakt, gjelder de samme reglene som ved funn av kadaver. Alle kan nå selv legge sine observasjoner i det skandinaviske rapportsystemet for gaupe, jerv, brunbjørn og ulv, Du kan også registrere observasjoner til Skandobs via Rovdatas app «Skandobs touch» som lastes ned gratis fra Google Play eller App Store. Skadefelling Rovviltnemnda fastsetter årlig en kvote for betinget skadefelling gjeldende for perioden 1. juni 15. februar. Kvoten forvaltes felles av fylkesmennene i regionen som etter søknad eller av eget initiativ kan iverksette fellingstillatelse etter gitte vilkår. Vurderinger av fellinger utenom denne perioden tilligger Miljødirektoratet. Ved spørsmål om skadefelling kan Fylkesmannen kontaktes. Dersom en akutt skadesituasjon oppstår og det er ønske om å søke skadefelling, kan Fylkesmannen kontaktes på kveldstid og i helger på telefon Det kan også legges igjen melding på mobilsvar. Telefonen er bemannet i beitesesongen (15. mai 15. oktober). Les mer om vaktberedskapen på Fylkesmannens hjemmeside

6 Til grunn for vurderinger av skadefelling er dokumentasjon av tapsårsak. Det er dyreeiers ansvar å forevise kadaver for Statens naturoppsyn (SNO v/rovviltkontakt). Fylkesmannen forholder seg til SNO v/regionsansvarlig som konkluderer om dødsårsak. Før det gis skadefellingstillatelse, skal muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak vurderes. Det er satt av noen midler til akutte tiltak som kan være ekstraordinært tilsyn, flytting av beitedyr og forsinket slipp/tidlig nedsanking. Slike tiltak er først og fremst aktuelt ved uforutsette hendelser knyttet til streifende rovvilt i prioriterte beiteområder. Søknad kan sendes i løpet av beitesesongen, men tiltaket må være avklart med Fylkesmannen før iverksettelse. Hannbjørn felt under skadefelling i Tokke i Foto: Statens naturoppsyn. Prosedyrer ved søknad om skadefelling Dyreeier, beite-/sankelag eller kommune kan søke om Fylkesmannen om skadefellingstillatelse. På kveldstid og i helger kan det søkes muntlig per telefon (tlf: ), mens den skriftlige søknaden kan sendes på første virkedag. Søknaden skal inneholde: Navn på søker (enkeltperson/beite- eller sankelag etc.) og for hvilket område (beitelag (ev. med geografisk beskrivelse)/kommune). Kartfestet informasjon om kadaverfunn antall kadaver totalt, antall undersøkt av SNO, savnede dyr. I hvilket tidsrom skaden har skjedd.

7 Antall saueeiere som er berørt og antall sau og lam som går på beite i det aktuelle området. Om det er gjennomført eller mulig å gjennomføre forebyggende tiltak i beiteområdet. Ved iverksettelse av fellingstillatelse på brunbjørn og ulv, ev. også jerv, vil tillatelsen normalt bli utstedt til aktuell kommune med krav om bruk av kommunalt/interkommunalt fellingslag. Fellingslaget skal ledes av en av to utvalgte fellingsledere i fylket: Sone A (Hallingdal, Sigdal og Ringeriksregionen): Jon Anders Hefte Sone B (Numedal, Kongsberg, Eiker og Drammensregionen): Erik Otto Narverud For å lykkes med skadefelling er det viktig at: Det er tilstrekkelig tilsyn i området slik at skade kan oppdages raskt ferske kadaver (nylig drepte dyr) er en forutsetning. Søknaden om skadefelling sendes raskt ta gjerne telefonkontakt med Fylkesmannen på forhånd. Søknaden behandles raskt hos Fylkesmannen. Fellingslaget er godt organisert og har gjort nødvendige forberedelser. SNO har en viktig rolle i felling av rovvilt i regi av Miljødirektoratet. I tillegg kan SNO etter nærmere avtale bistå ved fellinger i regi av andre. Slik bistand må ev. tas opp med SNO direkte. SNO dekker egne kostnader. I en skadefellingsperiode kan rovviltkontaktene også være behjelpelig med å vurdere sportegn og alderen på eventuelle nye kadaver. Alle fellingsvedtak legges fortløpende ut på nettsiden Nødvergebestemmelser Nødverge vil si at eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt, herunder store rovdyr, under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. I tillegg kan eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, avlive jerv og gaupe når avliving må anses påkrevd for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade på bufe, tamrein og gris. Avliving og forsøk på avliving skal straks meldes til politiet.

8 Godtgjøring ved fellingsforsøk Påløpte utgifter Ved første gangs iverksettelse av en skadefellingstillatelse kan det gis inntil kr til å dekke direkte og dokumenterte utgifter (bompenger, kjøring, telefonutgifter m.m.). Primært vil dette gjelde skadetilfeller knyttet til rovvilt i prioriterte beiteområder (områder uten mål om yngling av aktuell rovviltart). Godtgjøring Ordningen gjelder fellingsforsøk i kommunal eller interkommunal regi. Privatpersoner eller fellingslag som ikke er tilknyttet kommune eller fylke faller ikke inn under ordningen. Rammen fastsettes av Fylkesmannen for hver fellingstillatelse, og utbetalingen må ikke overskride den økonomiske rammen som framgår av vedtaket. Rovviltnemnda har fastsatt en ramme på inntil kr Døgnsatsen er kr 1600/deltaker/døgn. Fellingsleder disponerer tillatelsen innen gitt ramme. Ved behov for økt ramme før tillatelsens utløp må Fylkesmannen kontaktes. Kommunen som er gitt tillatelsen har ansvaret for å føre timeliste for mannskapet. Etter beitesesongen I tilfeller hvor gaupe, jerv, brunbjørn, ulv eller kongeørn er årsak til tap av husdyr eller tamrein har dyreeieren en lovfestet rett til full erstatning. Siste frist for å søke om erstatning for rovviltskader på sau er 1. november. Det er krav om at søknaden sendes via elektronisk søknadssenter. Se nettsiden eller Søknadsfristen må overholdes, og det er søkers selvstendige ansvar å søke innen fristen. Ved behov må eventuell forsinket søknad avtales med Fylkesmannen innen fristen. Selv om en rovviltkontakt har vært på stedet og dokumentert rovviltskade, må det søkes om erstatning. Alle kadaver med status «Antatt» og «Dokumentert» tatt av rovvilt gjelder som dokumenterte skader i erstatningsoppgjøret. Fylkesmannen vil presisere at dersom det unnlates å melde fra om kadaverfunn der det er mistanke om rovviltskade, skal erstatningen avkortes eller bortfalle. Der søknader ev. sendes/leveres via kommunen, må kommunen sørge for at Fylkesmannen mottar disse innen fristen. Et vilkår for erstatning er at søknaden inneholder riktige og nødvendige opplysninger. Som vedlegg til søknaden skal det gis opplysninger om individspesifikke data over alle dyr i besetningen. Dette innebærer ID-merker, relasjon mellom søye og lam, samt oversikt over alle tapte dyr, skade-/dødsårsak, herunder sykdomstilfeller. Se eksempler på lister på neste side.

9 Hver enkelt bruker har rett til å få sin søknad vurdert etter individuelle kriterier (beregninger) istedenfor standardiserte satser. Individuell beregning omfatter verdisatser, ikke antall dyr som erstattes. Valget gjøres ved å bekrefte ønske om individuell beregning av erstatning i det elektroniske søknadsskjemaet (hak av for bekreftelse). Det stilles da en rekke krav om ekstra dokumentasjon fra egen besetning. Krav til dokumentasjon går klart fram av søknadsskjemaet/søknadsprosedyren. Erstatningen vil da beregnes ut fra de samme faktorene som ligger til grunn for gjennomsnittsberegningen. Utfallet av å få søknaden behandlet på slik måte kan gi et både dårligere og bedre økonomisk resultat enn standardberegningen. Det er ikke anledning til å endre ønske om behandlingsmåte når søknaden er behandlet, selv om annen behandlingsmåte kunne gitt høyere erstatning. Eksempel på godkjent liste over besetning fra Animalia/ Sauekontrollen Eksempel på godkjent «hjemmelaget» besetningsliste

10 Alle tap av husdyr erstattes fullt ut når det er ført bevis for at det er fredet rovvilt som har voldt skaden. Det kan også ytes erstatning for sannsynliggjort skade etter at beregnet normaltap er trukket fra. Dersom gitte kriterier er oppfylt erstattes alt tap ut over normaltapet. Der ett eller flere av kriteriene ikke er oppfylt vurderes omfanget av sannsynliggjorte tap ved skjønn. Ved erstatning av sannsynliggjorte tap (dyr som ikke er gjenfunnet eller der årsak ikke er påvist) skal det minst gjøres fradrag for normaltapet. Normaltap beregnes ut fra dokumentasjon fra egen besetning eller ved bruk av gjennomsnittlig tap for ulike typer beiter i fylket. Brukere som ønsker å få vurdert individuell sats for normaltap, må legge ved dokumentasjon på dette med besetningsdata (totalt sluppet og tapt henholdsvis sau og lam) for en sammenhengende periode på minst 8-10 år. De som har sendt inn og fått godkjent dette tidligere trenger ikke dokumentere dette på nytt, men opplyse om dette i søknaden. Normaltapet i Buskerud varierer mellom type beite. Beregning av gjennomsnittlig normaltap i fylket bygger på data fra organisert beitebruk i perioden Tabellen viser de ulike normaltapene vi legger til grunn ved beregning av antall sau og lam som erstattes når gjennomsnittstall legges til grunn: Beitekategori beiteområde Sau (%) Lam (%) Skog 2,04 3,93 Fjell 1,55 2,33 Blanding skog/fjell 1,65 3,66 Informasjon fra Mattilsynet Dyrevelferd på beite Mattilsynet er opptatt av at husdyr skal ha trygge forhold på utmarksbeite, uten vesentlig risiko for sykdom eller skader. Beiting er et dyrevelferdsmessig gode. Mattilsynet samarbeider tett med Fylkesmannen og rovviltforvaltningen for å forebygge skader forårsaket av fredet rovvilt. Fredet rovvilt utgjør en betydelig dyrevelferdsrisiko i mange distrikter. Mattilsynet forventer at nødvendige tiltak som eksempelvis økt tilsyn settes inn når faresituasjoner oppstår.

11 Husk krav til dokumentasjon Dyreeier skal ha oppdaterte skriftlige registreringer gjennom beitesesongen, som for resten av året. Der skal det stå opplysninger om merking, antall dyr sluppet på beite, dyr dør inkludert sannsynlig dødsårsak, helsetilstand, når dyr flyttes og hvis det skjer noe spesielt. Disse opplysningene er det som kalles dyreholdsjournal. Viktig med robuste dyr på beite God helse: Kun friske dyr skal slippes på beite og lammene skal være store nok. Veiing ved slipp: Det anbefales å veie lammene ved beiteslipp for å sikre et forsvarlig slipp og kunne ha en god oppfølging av tilvekst i sesongen. Dette vil også være en viktig dokumentasjon å henvise til ved tap på beite. Parasittbehandling: Vi anbefaler å følge rådgiving av f.eks. praktiserende veterinær for rutiner i den enkelte besetning. Avføringsprøver kan være en god pekepinn på smittesituasjonen. Det er viktig å veie de største dyrene for å sikre at dosering ikke blir for liten, ettersom effekt av middelet da kan utebli. God informasjon om temaet ligger på hjemmesiden til helsetjenesten for sau. Fluemark: Det har vært gjort erfaringer fra tidligere beitesesonger som indikerer at fluemark utgjør en helsemessig trussel i lavtliggende beiteområder. Vått og varmt klima i skogsterreng er en risikofaktor, samt at mye ull og avføring i ull kan tiltrekke seg fluer og gi egglegging. Det henvises til punkt over om parasittbehandling, med tanke på å unngå løs avføring. Fluemark kan også forebygges ved bruk av Pour onpreparat ved beitestart. Dyreeier er ansvarlig for sine beitedyr. I spesielle situasjoner kan Mattilsynet fatte vedtak om samling av dyr og nedsanking fra beite. Dyreeier kan da ha rett til en kompensasjon for å dekke ekstrakostnader. Vi anbefaler at beitelag og enkeltbrukere har en plan for beredskapsareal til bruk ved akutte situasjoner. Overvåkning av skrapesjuke hos småfe Mattilsynet minner om at det skal varsles om alle småfe eldre enn 18 mnd. som dør eller avlives, uansett årsak. Årsaken til dette er at Mattilsynet må ha mulighet til uttak av hjerneprøver som et ledd i helseovervåkningen. Dette er viktig for å dokumentere og opprettholde en god helsestatus i saue- og geiteholdet, og slik sikre at forbrukerne har tillit til mattryggheten i norske landbruksprodukter. Prøvetaking og undersøkelse er uten kostander for dyreeier. Aktuelt regelverk for småfe innenfor Mattilsynets felt, som du finner på Forskrift om velferd for småfe Forskrift om merking, registrering mv. av småfe Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer

12 Returadresse: Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 Drammen Kontaktinformasjon Hvem Telefonnummer Fylkesmannens beredskapstelefon rovvilt Regionalt rovviltansvarlig i SNO - Espen Marker Rovviltkontakter i Buskerud Se oversikt foran i heftet Mattilsynet Regional fellingsleder i sone A (Hallingdal, Sigdal og Ringeriksregionen) - Jon Anders Hefte Regional fellingsleder i sone B (Numedal, Kongsberg, Eiker og Drammensregionen) - Erik Otto Narverud