Skadedokumentasjon Værnes Frode Aalbu SNO

Transkript

1 Skadedokumentasjon Værnes Frode Aalbu SNO

2 SNO og rovviltarbeidet Oppgaver: Forebygge og avdekke miljøkriminalitet Skadedokumentasjon Bestandsovervåking Gjennomføre tiltak etter vedtak fattet av sentral viltmyndighet Informasjonsarbeid

3 SNO og rovviltarbeidet Rovviltseksjonen i SNO: Seksjonsledelse i Trondheim Ca 30 tilknyttet rovviltseksjonen lokalt Regionalt rovviltansvarlige og -medarbeidere Fellingsledere Naturveiledere 206 lokale rovviltkontakter Tjenestekjøp fra andre oppsynsordninger

4

5 Skadedokumentasjon I Hjemlet i Naturmangfoldloven og erstatningsforskriften Rovviltkontaktens rolle: Mottar meldinger og foretar feltkontroll Skal bekrefte eller avkrefte mistanke om rovviltskade Følger instruks fastsatt av SNO Skal opptre objektivt og nøytralt Rapporterer fortløpende med skjema og bilder Regionansvarliges rolle: Mottar og kvalitetssikrer rapporter fra RVK Videreformidler skadesaker gjennom Rovbasen Ansvarlig for kursing, rettleding og drift av RVK Registrerer skadetilfeller hvert år Vurderer og konkluderer i enkeltsaker Totalbildet i forhold til erstatningssaker er forvaltningens oppgave!

6 Skadedokumentasjon II Drept av rovvilt? Håndbok for skadedokumentasjon. Utgitt Bestilles/lastes ned fra Drept eller ikke drept? Beskriver artsspesifikke drapsteknikker for rovviltartene Andre dødsårsaker Fastsettelse av dødsårsak og vurdering

7 Skadedokumentasjon III Kursing og kompetanseheving for rovviltkontaktene Teori Kurs Hospitering

8 Skadedokumentasjon IV Fastsettelse av dødsårsak Hovedhensikten med skadedokumentasjon er å bekrefte/avkrefte om bufe, tamrein, hund og bikuber er drept/skadet av fredet rovvilt Om mulig skal spesifikk døds-/skadeårsak angis Skille mellom primære og sekundære skader Registrere tegn på og ved kadaveret Dødsårsak angis dersom det finnes indikasjoner på en årsak som i sannsynlighetsgrad overstiger andre mulige indikasjoner på dødsårsaker

9 Alle saker med rovvilt som skadegjører kan søkes opp i rovbasen straks regionansvarlig har godkjent saken

10 Skadedokumentasjon i praksis I Typisk saksgang: Dyreeier eller finner melder inn skade/kadaver til RVK hvis det mistenkes rovviltskade RVK vurderer melders opplysninger hvorvidt undersøkelse haster Hvis saker vurderes å haste sendes den som kan løse oppdraget raskest (De fleste RVK har skadedokumentasjon som deltidsjobb) Ved mistanke om ny skadevolder i et område, eller at potensiell skadevolder kan utløse søknad om skadefelling, varsles regionansvarlig umiddelbart Regionansvarlig underretter FM om «mulig skade påvist», og FM kan i slike tilfeller begynne en vurdering av videre saksgang hvis/når skaden bekreftes av regionansvarlig Når skadeårsak er fastsatt/godkjent er SNO sin oppgave formelt avsluttet I vanskelige tilfeller må konklusjon av og til avventes Presisjon i konklusjonene har høy prioritet. Ingen, verken dyreeiere, SNO, forvaltningsmyndigheter eller andre er tjent med at skadefellingsforsøk igangsettes på sviktende grunnlag (feil art, feil konkludert skadetidspunkt osv.)

11 Skadedokumentasjon i praksis II Eksempler 2012: Bjørneskade i Oppdal 26.juni Kl : RVK ringer regionansvarlig: «Kan være bjørneskade. Ønsker bistand.» Kl : Regionansvarlig varsler FM Kl : Bistand med større kompetanse på bjørn ankommer Kl : RVK bekrefter bjørnejaging, sporløype, påspisning på kadaver, samt hårprøver (DNA) av bjørn funnet. Vurdering: «Bjørn antatt», inntil kadaveret blir flådd og primærskader endelig påvist Kl : FM orientert om status «Bjørn antatt» inntil kadaveret blir fullstendig avflådd. Dødstidspunkt anslått til innen 24 timer før undersøkelsen Status løftet til «Bjørn dokumentert» i løpet av den neste timen

12 Skadedokumentasjon i praksis III Eksempler 2012: Ulveskade Agdenes 26.juni Ca kl : RVK ringer regionansvarlig: «Flere kadaver i avgrenset område. Kraftige skader. Trolig ulv, men kan også være bjørn. Bistand ønsket» Ca kl : FM orientert om «mistenkt ulveskade» Ca kl : RVK ene konkluderer: «2 søyer og 4 lam undersøkt i et avgrenset område. Tannavstand bittskader ca 6-6,5 cm. Funn av spor (poteavtrykk) etter stort hundedyr. I tillegg funn av graving i myr (lagringsforsøk). Lengde spor 10 cm og bredde fra 7 inntil 9,5 cm. Bittmønster antyder også stort hundedyr. Jur fjernet, litt utspisning i lår, sekundært. Bitt med bloduttredelser (primærskader) på hals, rygg, lår, bryst, nakke, hode og bog. Litt påspist av kråkefugl sekundært. Inntil 36 timer gammelt, trolig fra siste døgn. Ca kl : FM orientert om vår konklusjon «Ulv dokumentert». FM opplyser at de i mellomtiden har opprettet kontakt med kommunen. 30. juni: RVK finner hår (DNA) av ulven ved kadaverundersøkelse. DNA-prøven gir treff på kjent individ, den såkalte «østmarkaulven». 24. juli: RVK finner ett hår ved nytt ulveangrep i nabokommunen. Nytt drapsmønster gjør at flere stiller seg spørsmål om det kan være jerv eller en «ny» ulv. DNA-prøven bekrefter ulv; samme individ.

13 Skadedokumentasjon All dokumentasjon skal være etterprøvbar I et stort antall saker er det umulig å påvise dødsårsak Godkjenningsfunksjonen hos regionansvarlige skal være med og sikre likebehandling

14