Oppsummering fra RRN3 (rovviltnemnda i region 3) studietur til Buskerud Nordre Land, Nordsinni-Ulvshus

Transkript

1 Oppsummering fra RRN3 (rovviltnemnda i region 3) studietur til Buskerud Nordre Land, Nordsinni-Ulvshus Landbrukssjef Merete Glorvigen, Nordre Land kommune, orienterte om rovviltutfordringene i kommunen, fordeling av FKT-midler for 2014, og fokusområder for inneværende beitesesong (se vedlegg, notat fra Glorvigen, for detaljer). Else Hasvold fortalte om erfaringer fra bruk av kadaverhund: o Det kreves kunnskaper om både bruk av GPS og om rovdyrs og beitedyrs bevegelsesmønster hos de som skal gå kadaversøk. Å ha godt trente hunder (kondisjon)vil også være en viktig faktor. o Erfaringene så langt har ført til at det stilles krav til de som blir sendt på kurs i kadaversøk. Én ekvipasje skal sertifiseres i sommer. Dersom denne består, har kommunen tilgjengelig to førere med tre hunder. o Det er avtalt to turer pr uke i områdene med størst tap gjennom sommeren. o Gevinst av kadaverhundbruk så langt er at man finner skadde dyr og får avlivet disse; at SNO får melding om skade tidlig; at tap til gaupe på innmark kan opphøre når kadaversøk med hund iverksettes; at det er betryggende for dyreeier at det gås søk. Man erfarer at skadeomfanget kan gå ned i områder der det gås ofte med kadaverhund. o Det er utfordrende at det er så mange beitelag. Antall dyr tapt bør, fremfor tapsprosent, legges til grunn ved tildeling av midler til søk med kadaverhund. o Det er tre ganger så innsatskrevende å finne kadaver i skogsterreng vs. i fjellterreng. Dette bør det tas hensyn til når man beregner midler til søk med kadaverhund. Anne I. Terningen fortalte om erfaringer med radiobjeller: o Utfordringer knyttet til stabilitet. Tre av ti bjeller sender regelmessig. Åpen post: o Det etterspørres styrt uttak av familiegrupper av gaupe o Tømming av viltkameraer (NINA) hele året etterspørres, da dette kan hjelpe beitebrukerne å øke tilsynsaktiviteten. o Det problematiseres rundt hvorvidt man vil bli tildelt FKT-midler i en situasjon der tapene har blitt redusert. Utfordringen er at dersom tapene har gått ned pga. FKTtiltak vil de kunne øke når man ikke lenger gjennomfører disse tiltakene. RRN3 v/ leder og FMOP v/ Røhnebæk orienterte om størrelsen på FKT-potten som RRN3 tildeles. 1

2 Sør-Aurdal, Østre Bagn sauesankelag Jordbrukssjef Gunnhild Bergene orienterte kort om beitenæringa i området. Saueprodusent Syver Nerødegård orienterte om sauesankelaget. Ca 20 % tap de siste par åra. Meget utfordrende med så bratt terreng og tett skog. Saueprodusent Ole Arne Huset (har sau i Vassfaret) forteller at det er utfordrende å ha beitedyr på begge sider av fylkesgrensa Oppland/Buskerud, der han påvirkes av bestandsmål for to regioner. Nevner også at det er frustrerende når gaupekvota er skutt ut når jakta begynner. o FMOP v/ Klæbo sier at man skal vurdere en enda mer geografisk finmasket kvotefastsetting. Nerødegård lurer på hvordan det skal være mulig å gå kadaversøk med hund i så tett skog som man har her. Nemndsmøte i RRN3, Ellingsseter Se eget referat. Møte med statssekretær Lars Andreas Lunde, KLD Statssekretæren: o Om den generelle tilnærmingen til rovviltforvaltning i Norge. o Gjentok bakgrunnen for at departementet i all hovedsak sa nei til de 21 forslagene/kravene fra landets rovviltnemnder, der etikk og allmenn aksept var hovedgrunn. o Gjentok departementets anmodning om at RRN3 skal ha samordningsrolle i forhold til forvaltning av jerv i Sør-Norge. o Det er behov for bedre tilpasning av beitenæringen og FKT-tiltak innenfor jervesonene. o Under denne regjeringen er 1 av 18 (5,6 %) fylkesmannsvedtak endret. Under den forrige regjeringen ble 6 av 47 (12,8 %) endret. o Sverige må avklare sin sak om bestandsnivå av ulv med EU før forhandlinger med Norge kan starte. KLD åpner for en forberedende prosess før den tid, der man vil ta imot innspill. Ulvesonens geografiske utbredelse var tema i en høring i 2013, og her kom det også inn innspill som gikk på bestandsmål. Disse er tatt til orientering, og sak skal fremmes for Stortinget i o Effektiviteten av lisensjakt på jerv her er det «et stykke å gå». o Det er mye skadeskyting i forbindelse med lisens- og kvotejakt. o Fylkesmennene har gjort en god jobb i å følge opp departementets instruks om saksbehandlingstid skadefellingssøknader. RRN3 v/ leder ga tilbakemelding om at nemnda er interessert i å innta en særlig samordningsrolle for jerv i Sør-Norge, under visse forutsetninger. RRN3 v/ Ødegård-Lunde utfordret Statssekretæren på gjennomføring av en tydeligere sonering, all den tid det er sau og jerv/gaupe i hele fylket. Hvordan skal dette gjennomføres i praksis? 2

3 o o o Statssekretæren: Man kan gjerne ha jerv og gaupe i samme områder. Omstillingsmidler må prioriteres der hvor det vil være stor rovdyrbelastning. RRN3 v/ leder kommenterte at jerv og gaupe i samme område i Oppland er naturstridig mtp de to artenes forskjellige habitatpreferanser. Statssekretæren sa at nemndene befinner seg nærmest problematikken, og derfor er best egnet til å finne løsningene. Erfaringsutveksling RRN3 og RRN2 Sekretariatet i RRN3 orienterte om beitenæringene, tapssituasjon, bestandssituasjon og utfordringer knyttet til lisensjakt jerv i regionen Sekretariatet i RRN2 v/ Even Knutsen orienterte: o Gaupe står for nesten alle tap. Ulv og bjørn tilfeldig. o Tidligere var utbredelsen slik at hovedtyngden av bestanden av gaupe var i indre strøk i norddelen av fylkene, med avtakende tetthet sørover. I dag er det i sør man har tettest bestand av gaupe. Forvaltningsmålet etter dagen forvaltningsplan er «flat struktur», dvs at de 12 familiegruppene fordeles over et stort område (liten grad av differensiering). o Kvotejakta inndeles iht. 8 soner o Sekretariatet mener at man har god nytte av viltkameraovervåkningen i regionen. Det er liten konflikt rundt bestandstall for gaupe. o Det har vært en nedgang i antall sau siden Rovvilt er trolig en del av forklaringen. o Det har blitt etablert et nytt fjellbeiteområde (Ål/Hemsedal) dit det flyttes besetninger med historie for store tap. Det dreier seg om flere tusen dyr. Denne flyttingen er mulig fordi en ikke har tap til jerv på fjellbeite i Buskerud. o Man har hatt gode erfaringer med vokterhund på innmark. o Man har opplevd null tap til gaupe innenfor rovviltavvisende gjerde (utbedret sauegjerde). o Enkelte år har hunndyrkvota i gaupejakta blitt tatt ut raskt. Dette har gjort at ikke totalkvoten ikke er tatt ut. I år ble jakta gjennomført med forbud mot jakt på familiegrupper de første 14 dagene. Dette var et vellykket tiltak, men man må gjenta metoden før man konkluderer. FMOP v/klæbo nevnte at informasjon om bjørn og ulv (observasjon, skade) i region 2 gjerne kan formidles til FMOP. 3

4 Nes (Kråkehaugen, Liamarka) Landbrukssjef Svein Magne Bråten orienterte om beitenæringa i kommunen. Gaupe står for ca 80 % av erstattede tap, og tapene er størst i de områdene som grenser mot Valdres. Færre og større besetninger i Nes kommune. Bråten nevner forskjellig dokumentasjonsgrad på hver side av fylkesgrensa. På Kråkehaugen var det samtale om rovviltutfordringer generelt: o Det var få eller ingen som hadde erfaring fra bruk av kadaverhund. En av saueprodusentene mente at alle hunder finner kadaver, og at utdanning var unødvendig. o En av saueprodusentene fortalte om erfaring med høyere tilvekst på fjellbeite enn på skogsbeite, til tross for én måned kortere beitetid. Presiserte at dette var sesongavhengig. Omvisning i Bjørneparken og på Bjørneparken rovviltsenter Nemnda og sekretariatet fikk guidet omvisning i Bjørneparken, der de blant annet fikk se bjørn og gaupe. Deretter fikk delegasjonen en omvisning på Bjørneparken rovviltsenter, der nemndsmedlemmene fra region 2 og 3 måtte samarbeide om å identifisere hodeskaller og sporavtrykk fra bjørn, ulv, jerv, gaupe, sau og hund. Foto: Erik Sandberg 4

5 Foto: Sidsel Røhnebæk Viltkamera (Åbjør) Kjetil Storbråten har ansvaret for seks av de 40 viltkameraene NINA har utplassert. Storbråten tok oss med til kamera 265, der vi fikk se bilder som kameraet har tatt av gaupa «Odd» og en annen gaupe. Han fortalte om bakgrunn for plassering kameraene, gaupas trekk i området, og om erfaring fra gaupejakt i området. Storbråten har sammen med andre jegere dannet seg en detaljert oversikt over gaupene som benytter området, gjennom sporing og bruk av også private viltkameraer (20+). Han kunne i detalj fortelle om og peke ut liggeplasser og trekkruter i terrenget. Storbråten ytret ønske om høyere kvoter, og en mer finmasket geografisk kvotefastsettelse. Foto: Sidsel Røhnebæk 5

6 6

7 7