Ber om at alle som kan vera inhabil i ei eller fleire saker på sakslista melder frå om dette på førehand.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utval Levekårskomiteen Møtedato Møtestad Formannskapsalen, Rådhuset Møtetid 17:00 - Ber om at alle som kan vera inhabil i ei eller fleire saker på sakslista melder frå om dette på førehand. Forfall til møte skal meldast til telefon eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Varamedlem møter kun etter nærare avtale. Rosendalsvegen Rosendal Tlf: Fax: Org. nr: Bankgiro: post@kvinnherad.kommune.no

2 SAKLISTE Saksnr Innhald PS 2018/9 Informasjon til levekårskomiteen om lærarstudentar frå USA PS 2018/10 Ny lærarnorm for grunnskulen Høyringsuttale PS 2018/11 Foreldreundersøking barnehage 2017 PS 2018/12 Tilskotsordningar til frivillig arbeid i Kvinnherad kommune - Evaluering og revisjon PS 2018/13 Tildeling av tilskot til prosjekt og arrangement PS 2018/14 Tildeling av Kommunalt festivaltilskot 2018 PS 2018/15 Tildeling av Kommunalt investeringstilskot PS 2018/16 Tildeling av Kommunalt driftstilskot til Kulturorganisasjonar 2018 PS 2018/17 Pårørandeutval RS 2018/2 Refererte skriv Er våre søner og døtre ført bak lyset av norske myndigheiter? Kvinnherad kommune side 1

3 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2009/ Anne Sofie Bjelland Kjeka Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2018/9 Levekårskomiteen Informasjon til levekårskomiteen om lærarstudentar frå USA Innstilling frå rådmannen: Levekårskomiteen tek informasjonen om ordninga med amerikanske lærastudentar til orientering og støttar at samarbeidet om studentlærarpraksis med universiteta i USA fortset. Saksutgreiing: Bakgrunn. Kvinnherad kommunen fekk i 2001 førespurnad frå professor Sylvia Munsen, Iowa State University (ISU), om å prøva ut eit samarbeid der lærarstudentar frå universitetet gjennomfører sin avsluttande studentpraksis i skular i vår kommune, med utgangspunkt i Rosendal. Opplegget kom i gang våren 2002, med 3 lærarstudentar ved dei 2 skulane i Rosendal, Malmanger skule og Rosendal ungdomsskule. Fram til 2009 tok kommunen imot studentar ein gong pr. år, om våren i 8 veker, mars og april. Frå 2009 vart programmet utvida til å ta imot lærarstudentar vår og haust, i 8 veker frå midten av oktober. Frå 2012 vart Utah State University(USU) med i dette programmet. Årsaka var at professor Sylvia Munsen skifta arbeidsplass og fekk det nye universitetet som ho arbeidde ved med i studentpraksisordninga. Kvinnherad hadde lærarstudentar frå Utah til og med Frå våren 2018 har Sylvia lærastudentar frå sin nye arbeidsplass, University of Arizona (UA) Frå 2002 har 140 amerikanske lærarstudentar hatt studentpraksis ved våre skular. Desse studentane er i kommunen denne våren: Kaitlin Thorpe UA R (UA=University of Arizona) Daniel Trone ISU R Gabrielle Kramer ISU R Callie Underwood UA Und Eleanor Harkness ISU Und Jasmine Wyzgowski ISU Usk Kelsey Galinette UA Usk Megan Grealish UA M Morgan Mendrzycki UA M Kvinnherad kommune side 1

4 Organiseringa av lærarstudentordninga. Lærarstudentane budd dei første åra i Rosendal, i hytte ved sjøen. Det har vore vanskar med å finna eigna butilbod andre stader i kommunen. Hausten 2016 og 2017 vart det prøvt ut ei ordning med leige av ein bustad i Husnes område. Studentane har vore nøgde med dette prosjektet, men det er begrensa rom i bustaden og kapasisteten til å romme alle studentane er ikkje stor nok alle år. Gjennom dei siste 16 åra har følgjande skular hatt amerikanske lærarstudentar: Hatlestrand skule, Malmanger skule, Rosendal u.skule, Omvikdalen skule, Uskedalen skule, Undarheim skule, Husnes ungdomsskule, Valen skule, Sunde skule I hovudsak har vi lagt opp til å finna praksisskular i indre delen av kommunen om våren og i ytre delen av kommunen om hausten. Ønskje frå skulane i Kvinnherad om å få lærarstudentar frå USA har auka siste åra. Det har vore etterspurt frå fleire av dei skulane som ikkje har hatt studentar. Skulane på Halsnøy har vore interesserte i å få koma med i ordninga. Her har busskommunikasjonen sett ein stoppar for deltaking. Studentane kjører ikkje bil sjølve og er avhengig av å kunna reisa til arbeidsplassen sin kollektivt. For studentane si eiga utvikling og sosiale liv, vert dei alle busett i same hus/hytte dei åtte vekene dei er i kommunen. Det er uaktuelt å spreie studentane med å busetje dei i fleire bygder. Val av skular vert gjort i eit samarbeid mellom universiteta og kommunen, der fagkrets spelar inn, saman med praktiske omsyn med reiseopplegg mv. Det er ønskjeleg at det er to studentar saman på ein skule. I praksisperioden har kvar lærarstudent ein øvingslærar frå skulen som rettleiar og følgjer opp studenten. Iowa State University og Utah State University sender ein rettleiar (a supervisor) som observerer og rettleiar studentane ei veke I praksisperioden. Desse er her i mars 2018 Frå Iowa State University: Professor Donna Niday Frå Arizona State University: Professor Sylvia Munsen. Skulane si erfaring. Studentane vert opplevde som svært dyktige, - høgt utdanna, som bidrar aktivt i skulane si opplæring, og fører med seg nye impulsar og idear i undervisninga. Studentane medverkar til at skulane får fokus på sin praksis, - der det som er annleis, verdfullt og godt i norsk skule vert drøfta og framheva. Elevane som har amerikanske studentar betrar dugleiken i engelsk, særleg i munnleg aktivitet. Lærarstudentane si tilbakemelding. Svært nøgde med opplegget, - buopplegg, oppfølging frå kommunen, frå skulane og korleis dei er mottekne i lokalsamfunna. Praksisperioden i eit framandt land har vore viktig for mange si personlege utvikling. Studentane framhevar positive sider ved skulane våre: - Praktisk tilnærming/opplegg i opplæringa hands on. - Samarbeidet mellom lærarane. - Godt samarbeid/samspel lærar elev. - Elevar og tilsette som synest å trivast. Mange av studentane stiller spørsmål ved om vi set nok krav til elevane sine akademiske prestasjonar, og observerer at våre skular er mindre strikse på elevåtferd. side 2 Kvinnherad kommune

5 Konklusjon Ordninga med amerikanske lærarstudentar i Kvinnherad er grunnlagt på stor grad av personleg engasjement og interesse av dei deltakande partane. Professor Sylvia Munsen er den som hadde ideen og som med sitt engasjement for samarbeidet med Norge har vore ein «motor» i prosjektet. Sylvia Munsen er no Professor ved Arizona State University. Ho ættar frå Kvinnherad både på mors og farssida, og vart i april 2012 tildelt St.Olafsmedaljen frå kong Harald m.a. for arbeidet med programmet med USA- lærarstudentar i Kvinnherad : ( "til belønning av fortjenester ved utbredelse av kjennskap til Norge og fremme av forbindelsen mellom det utflyttede Norge og hjemlandet".) Tidlegare kommunalsjef Asbjørn Skår var den som fekk utarbeidd avtalar med universiteta i USA og som stod for organiseringa og innføringa av prosjektet i skulane i Kvinnherad. Det er også verd å merka seg innsatsen til tidlegare rektor ved Rosendal ungdomsskule, Stein Schille, som i alle år har stått for svært mykje av den praktise tilrettelegginga for studentane. Han har vore kontaktpersonen mellom universiteta/professorane og skulane i Kvinnherad og har i desse 16 åra ordna opp i små og store praktiske ting for å gjera prosjektet positivt for studentar og skular. Prosjektet hadde ikkje fungert utan alle lærarane i Kvinnherad og deira engasjement. Dei tek seg av studentane i arbeidstida med fagleg rettleiing og dei engasjerer seg i studentane på fritida med å invitera dei heim og ta dei med på turar og kulturelle aktivitetar. Dette har nok vore med å gjera at prosjektet er svært populært i USA. Det kjem mykje positive tilbakemeldingar på prosjektet frå skular/elevar og føresette. Dei klassane/elevane som får ein amerikansk lærarstudent får mykje trening i engelsk språk. Prosjektet er såleis eit vinn vinn prosjekt for Kvinnherad og dei amerikanske studentane. Økonomisk konsekvens: Elevane og universiteta dekkjer alle kostnader med losji og opphald. Kommunen dekkjer kostnader med øvingslærarar i 2mnd, og kostnader med sosiale aktivitetar. Ved fleire studentar i ei hytte, vert det mindre kostnader på kommunen. Miljømessig konsekvens: Vedlegg: Kvinnherad kommune side 3

6 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2018/70-34 Anne Sofie Bjelland Kjeka Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2018/10 Levekårskomiteen Innstilling frå rådmannen: Levekårskomiteen sluttar seg til Høyringsuttale om ny lærarnorm frå 2018 og sender den vidare til Utdanningsdirektoratet. Saksutgreiing: Bakgrunn for saka. Stortinget har i samband med handsaming av statsbudsjettet for 2018 gjort følgjande vedtak om lærarnorm, jf. Innst. 2 S ( ): Stortinget ber regjeringen innføre en norm for lærertetthet på skolenivå. Målet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i klasse og 1 lærer per 21 elever i klasse, og fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i klasse og 1 lærer per 20 elever i klasse. Normen skal evalueres underveis og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Dagens lærerutdanning, herunder gjeldende opptakskrav, og regjeringens kompetansekrav skal legges til grunn. Det foretas en kvalitetssikring av kostnader knyttet til oppdaterte GSI-tall på skolenivå, slik at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen. En justering av de samlede kostnadene legges inn i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for Videre skal det utredes hvordan innfasingen av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet. Kva skal regulerast Det går fram av vedtaket i Stortinget at lærartettleiksnorma skal vera på skulenivå. Lærartettleiksnorma skal vera ei norm for forholdstalet mellom lærarar og elevar i ordinær undervisning (gruppestorleik 2). Gruppestorleik 2 er en indikator som syner tal elevar per lærar i ordinær undervisning, der ressursar til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikkje vert rekna med. Norma seier berre noko om forholdet mellom tal elevar og lærarar i ein gjennomsnittleg undervisningssituasjon. Norma skal gjelda for hovudtrinna totalt, dvs. for 1.-4 trinn, trinn og trinn. Det vert presisert at den nye norma ikkje vil føre til at ein klasse/gruppe på for eksempel 3. trinn med over Kvinnherad kommune side 1

7 16 (15) elever vil ha rett til en ekstra lærer. Det er det totale tal elevar på kvart av hovudtrinna på den einskilde skule som vil avgjera kor mange lærarar som skal til for å fylla norma. Skulane må sjølve fordela lærarressursane slik dei meiner det er best. Gruppe- eller klassestorleiken vert fortsatt regulert av opplæringsloven 8-2. Det skal ikkje innførast nye klassedelingstall eller tal for kor mange lærarar som skal vera til stade i kvar einskild enkelt undervisningstime eller fag i ei gruppe/klasse. Endringar i den nye ordninga. 1. «Forsvarlighetsregelen» fell bort. Denne regelen har sikra skulane like mykje ressursar som før klassedelingsregelen fall bort. Dvs til dømes nok ressursar til å dela til to klassar når elevtalet går over 28 elevar på 1 7 trinnet. 2. Prinsippet om ekstra stor lærartettleik på trinnet fell bort. (Forskrifta 1 3) No er det gjennomsnittleg lærartettleik på hovudtrinna som gjeld. Gruppestorleiken på den einskilde skule. Trong for årsverk i den einskilde kommune og på den einskilde skule vert estimert med utgangspunkt i talet på elevar og lærarårsverk slik skulane/ kommunane har rapportert i Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Utdanningsdirektoratet har på sine sider eit tilgjengeleg verktøy/kalkulator som skal gjera det enkelt for kommunane å få oversikt over trongen for lærarårsverk for å oppfylle norma på hovudtrinna skulane i kommunen. Som vedlegg til denne saka ligg det ein oversikt over lærartettleiken ved kvar skule i Kvinnherad. Tabellen syner kva krav til lærartettleik den nye norma legg opp til og kva utslaget ville vore for skulane om norma skulle gjelda for inneverande skuleår. ( ) Rapportering Det vert frå direktoratet si sida ikkje lagt opp til noko ekstra rapportering utover rapporteringa i GSI. Kompensasjon til kommunane I følgje departementet vil dei koma tilbake til økonomisk kompensasjonen til kommunane ved innføring av lærarnorm i samband med revidert nasjonalbudsjett Kompensasjonen til den einskilde kommune vil bli estimerte med utgangspunkt i trongen for fleire årsverk for å fylla norma. Alle kommunar har sidan 2015 fått eit øyremerka tilskot over kap. 226 post 63 til tidlig innsats gjennom auka lærartettleik på 1.-4 trinn. I 2017 utgjorde dette tilskotet om lag kr 3,3 mill kroner for Kvinnherad kommune og blei fordelt til alle klassane på 1 4 trinnet i kommunen. Våren 2018 vil vårverknaden (7/12 av det samla tilskotet) av midlane til tidlig innsats for skuleåret bli fordelt til kommunane etter delkostnadsnøkkelen for grunnskulen, dvs. på same måte som hausten Tilskotet for våren 2018 vil bli utbetalt som normalt. Frå hausten 2018 vil tilskotet vera ein del av finansieringa av kompensasjonen til kommunane for innføring av lærarnorm. Korleis desse midlane då vert fordelte veit me førebels ikkje noko om. Problemstillinga her er at mest alle skulane i Kvinnherad tilfredsstiller den nye lærarnorma. Dersom staten då trekkjer inn tilskotet for tidleg innsats 1 4 og fordeler dette ut til kommunar som ikkje innfrir den nye lærarnorma, kan Kvinnherad kommune i verste fall tapa om lag 3.3 mill kvart år på dette. side 2 Kvinnherad kommune

8 Med bakgrunn i dette er det viktig at skuleeigar i kommunen er merksam på og uttaler seg om den nye ordninga. Forslag til høyringsuttale ligg såleis ved dette saksframlegget. Kvinnherad kommune side 3

9 Økonomisk konsekvens: Det statlege tilskotet på om lag 3,3 mill til tidleg innsats på trinnet kan falla bort. Miljømessig konsekvens: Vedlegg: side 4 Kvinnherad kommune

10 kl kl kl Gruppest 2 skulen opunder Gruppest 2 skulen opundervisngruppest 2 skulen oppfyllerundervisningsårsverk Bringedalsbygda skule 12,7 ja 0,6 12 ja 0,9 Halsnøy skule 16,2 nei -0,1 20,2 ja 0,1 Hatlestrand skule 10,9 ja 0,5 10,6 ja 1,4 23,7 nei -0,3 Husnes u 23 nei 1,2 Malmanger skule 13,3 ja 0,8 15,8 ja 0,9 Mauranger skule 7 ja 0,7 8,1 ja 0,9 Omvikdalen skule 15 ja 0,2 9,8 ja 1,8 Rosendal u 14,2 ja 4,7 Skarveland skule 13 ja 0,5 9,2 ja 1,4 Sunde skule 12,2 ja 1,3 15,3 ja 1 Undarheim skule 14,6 ja 0,7 17,5 ja 1,1 Uskedalen skule 16,8 nei -0,2 13 ja 1,5 Valen skule 10,3 ja 2 13,5 ja 1,5 Åkra skule 7,4 ja 0,3 4,6 ja 0,7 5,7 ja 1 Øyatun skule 16,7 ja 1,4

11 Høring forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven for å iverksette lærertetthetsnorm i grunnskolen Uttalelse - Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt dato Representerer: Ikke innsendt til Utdanningsdirektoratet. Uttalelsen er under utfylling. ikke innsendt Stilling Klikk her for å redigere og sende inn denne uttalelsen:

12 Høring forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven for å iverksette lærertetthetsnorm i grunnskolen Avsender: Avdeling for opplæringsloven 1. INNLEDNING Dette høringsnotatet er utarbeidet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Høringsnotatet inneholder forslag om en ny bestemmelse om lærertetthet i forskrift til opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet gjennomfører den praktiske delen av høringen. Som en del av høringen ber vi høringsinstansene blant annet ta stilling til og kommentere forslagene til ny forskriftsbestemmelse, behovet for unntak, overgangsordninger og plasseringen av bestemmelsen i forskriften. Høringsinstansene inviteres også til å gi innspill om hvilke konsekvenser den foreslåtte reguleringen vil kunne ha. Våre høringer er åpne for alle, og de som ønsker det kan uttale seg. Forslaget sendes på høring med høringsfrist 22. mai BAKGRUNN I forbindelse med behandling av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, Prop. 1 S ( ), fattet Stortinget 4. desember 2017 vedtak i tråd med Finanskomiteens innstilling, Innst. 2 S ( ). I innstillingen står det: «Stortinget ber regjeringen innføre en norm for lærertetthet på skolenivå. Målet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i klasse og 1 lærer per 21 elever i klasse, og fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i klasse og 1 lærer per 20 elever i klasse. Normen skal evalueres underveis og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Dagens lærerutdanning, herunder gjeldende opptakskrav, og regjeringens kompetansekrav skal legges til grunn. Det foretas en kvalitetssikring av kostnader knyttet til oppdaterte GSI-tall på skolenivå, slik at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen. En justering av de samlede kostnadene legges inn i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for Videre skal det utredes hvordan innfasingen av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet.» Utdannings- og forskningskomiteen hadde også merknader om en lærertetthetsnorm i sin innstilling til Prop. 1 S ( ), se Innst. 12 S ( ): «Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, hvor det er enighet om å innføre en lærernorm på skolenivå. Flertallet viser til at målet er at det fra høsten 2018 skal være en minstenorm for gruppestørrelse 2 (ordinær undervisning) på maksimalt 16 i trinn og maksimalt 21 i trinn. Fra høsten 2019 er målet en minstenorm for gruppestørrelse 2 på maksimalt 15 i trinn og maksimalt 20 i trinn. Flertallet viser videre til at normen skal evalueres underveis

13 og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Flertallet viser til at dagens lærerutdanning, herunder gjeldende opptakskrav, og regjeringens kompetansekrav skal legges til grunn. Videre skal det utredes hvordan innfasing av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet.» Det er kjent at bakgrunnen for stortingsvedtaket er en enighet mellom partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti. De fire partiene kom til en enighet om at det skal innføres en lærernorm på hvert hovedtrinn (henholdsvis trinn, trinn og trinn) i grunnskolen fra og med høsten Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn at det er hjemmel i opplæringsloven 8-3 for forskriftsregler om denne typen lærertetthetsnorm, altså norm for forholdstallet mellom lærer og elever i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2). 3. STATUS OG KUNNSKAPSGRUNNLAG 3.1. LÆRERTETTHET I NORSKE SKOLER PER I DAG Kommunene rapporterer årlig om gruppestørrelse 2 i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). GSI-tallene for inneværende skoleår ( ) viser at landsgjennomsnittet for gruppestørrelse 2 for trinn er på 16,6 elever per lærer. Gruppestørrelsen har vært stabil de siste årene, men det er en liten nedgang siste skoleår. GSI viser at nasjonalt gjennomsnitt for gruppestørrelse 2 i offentlige skoler er 15,4 på trinn, 16,9 på trinn, mens den på trinn er 18,5. Gruppestørrelse 2 varierer likevel mye mellom kommuner og skoler. En konsekvens av lærertetthetsnormen vil være at enkelte skoler og kommuner vil behøve flere lærere allerede fra høsten FORSKNING OM BETYDNINGEN AV ØKT LÆRERTETTHET Utdanningsdirektoratet (Udir) har utarbeidet to ulike notater om økt lærertetthet. Våren 2017 publiserte Udir et kort notat som presenterte noen nøkkeltall.2 Her viste Udir at stadig flere elever går på skoler med mange elever per lærer. Dette er primært fordi flere elever går på store skoler. I notatet peker Udir også på at den økte ressursinnsatsen rettet mot 1. 4.trinn kun har resultert i marginal økning i lærertetthet på grunn av økningen i elevtallet. I det andre notat fra 2013 gjorde Udir rede for forskningen på effektene av økt lærertetthet.3 Her konkluderte Udir med at forskningen ikke gir grunnlag for å trekke klare konklusjoner. Enkelte studier viser at små klasser gir positive effekter for enkelte grupper av elever, eller ved bruk av særskilte undervisningsformer. Andre studier viser at klassestørrelse har liten betydning sammenlignet med andre forhold som påvirker elevenes resultater. Samtidig er det andre forskningsprosjekter som dokumenterer at 1:1-undervisning eller undervisning i svært små grupper, organisert som intensiv opplæring i en kortere periode, i tillegg til undervisning i ordinær klasse, synes å være den mest effektive måten for elevene å komme tilbake til forventet progresjon dersom de har blitt hengende faglig etter de andre elevene.4 Særlig gjelder dette dersom undervisningen er basert på definerte undervisningsopplegg.5 Høsten 2017 leverte SSB og FAFO en evaluering av økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Rapporten besto av en kvantitativ analyse som undersøkte effekter på læringsresultater og

14 læringsmiljø, og en kvalitativ del som presenterte hvordan de økte ressursene hadde blitt benyttet, og hvilke endringer skolene selv oppfattet at disse midlene hadde medført. Den kvantitative analysen viste ingen resultater på læringsutbytte, og svake ikke-signifikante effekter på læringsmiljø. Elever, lærere og skoleledere mente imidlertid at de økte midlene hadde effekt på både læreres arbeidshverdag, elevenes læringsutbytte og læringsmiljø. De pekte blant annet på at sykefraværet hadde gått ned, og at det hadde blitt bedre sammenheng og kontinuitet i undervisningen fordi flere lærere arbeidet med samme gruppe. 4. RETTSLIG GRUNNLAG GJELDENDE REGELVERK I dag er det ingen materielle regler om denne typen lærertetthetsnorm verken i opplæringsloven eller forskrift til opplæringsloven. I 2013 ble det vedtatt en ny bestemmelse i opplæringsloven 8-3 med tittelen Forholdstal mellom talet på lærarar og talet på elevar. Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette forskriftsregler om forholdstallet mellom lærere og elever per skole eller per kommune. Forholdstallet kan variere på ulike trinn. I forarbeidene til bestemmelsen, Prop. 129 L ( ), er det påpekt at hjemmelen gjør det mulig å fastsette forskrifter som sikrer ressurser til å opprettholde og styrke lærertettheten i skolen slik at det generelt er nok lærere på skolen. Forarbeidene understreker at forholdstallet mellom antall lærere og antall elever er en matematisk størrelse som sier noe om den samlede ressursinnsatsen på en skole eller i en kommune, og ikke noe om størrelsen på en undervisningsgruppe. Det er ikke gitt bestemmelser i forskrift til opplæringsloven med hjemmel i 8-3 i dag. Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn at 8-3 gir hjemmel for å fastsette forskrift om den typen lærertetthetsnorm som stortingsvedtaket innebærer. Det er i tillegg andre regler i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven som er relevante i forbindelse med en norm om lærertetthet. Opplæringsloven 10-8: Bestemmelsen fastsetter at skoleeier har ansvaret for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Nye regler om lærertetthet vil påvirke skoleeiers vurderinger av hva som er riktig og nødvendig kompetanse i kommunen. Opplæringsloven første ledd: Det følger av opplæringsloven første ledd at skoleeier «har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursene som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast». Skoleeier har altså ansvar for at det er tilstrekkelig med lærerressurser til at alle kravene i opplæringsloven med forskrifter kan oppfylles på en forsvarlig måte. Opplæringsloven 8-2: I opplæringsloven 8-2 står det at klasser eller basisgrupper skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet. Inndelingen i klasser eller grupper «må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg». Hva som er forsvarlig må vurderes konkret i lys av blant annet opplæringens innhold, elevsammensetning, lærerdekning og lærerkompetanse. Det må også vurderes ut fra om elevene kan få tilstrekkelig tilpasset opplæring ut fra evner og forutsetninger, jf. opplæringsloven 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats. Regelen viser ikke til en definert kvantitativ grense for antall elever eller lærere i en klasse/gruppe. Om en undervisningsgruppes størrelse oppfyller kravet i 8-2 vil avhenge av en konkret vurdering av om den er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig.

15 Forsvarlighetsvurderingen kan gi grupper som er både mindre og større enn de nye normtallene for lærertetthet som Stortinget har fastsatt. Opplæringsloven kapittel 10: Etter opplæringsloven 10-1 skal den som ansettes i undervisningsstilling ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. I tillegg kreves det relevant kompetanse i undervisningsfag, jf. opplæringsloven Hvis det ikke er søkere som fyller kompetansekravene for ansettelse i 10-1 kan andre ansettes, enten midlertidig (ut skoleåret) etter opplæringsloven 10-6, eller på vilkår om at relevant utdanning fullføres etter opplæringsloven 10-6 a. I forskrift til opplæringsloven kapittel 14 er kompetansekravene spesifisert. Der reguleres det blant annet hvilke krav som gjelder på ulike årstrinn. I tillegg til disse bestemmelsene er det i dagens 1-3 andre ledd om tidlig innsats, fastsatt at det på trinn skal være «særleg høg lærartettleik». Som en konsekvens av stortingsvedtaket om fastsatte maksimaltall for gruppestørrelse 2 vil departementet foreslå at denne bestemmelsen tas ut av loven. Forslaget vil bli fremmet for Stortinget våren 2018 i en egen lovproposisjon sammen med blant annet forslag om plikt til å tilby intensiv opplæring. Før 2003 fastsatte opplæringsloven såkalte klassedelingstall. Dette var tallfestede krav til hvor store skoleklasser kunne være i ulike situasjoner. Da klassedelingstallene ble tatt ut av loven fattet Stortinget i tillegg et plenumsvedtak om at de tidligere klassedelingstallene skulle ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsene om klassedelingstall ble opphevet. Denne forutsetningen lå også som et premiss for behandlingen av forslaget til forsvarlighetsregelen i dagens 8-2, jf. Innst. O. nr. 126 ( ). Det har derfor blitt lagt til grunn at dette har konsekvenser for forståelsen av regelen i 8-2. Det er forutsatt at skoleeierne har ansvar for at alle skoler minimum skal tildeles like mange lærertimer som ville ha blitt utløst av de tidligere klassedelingstallene. Nå har Stortinget vedtatt at det skal innføres bestemte maksimumstall for gruppestørrelse 2. Vi legger derfor til grunn at det er denne lærertetthetsnormen som framover skal utgjøre det nye minimumsnivået for ressurstildeling. Plenumsvedtaket i 2003 anses dermed for erstattet av de føringene som ligger i Stortingets vedtak om lærertetthet og et krav om maksimumstall for gruppestørrelse NYE REGLER OM LÆRERTETTHET I GRUNNSKOLEN 5.1. HVA SOM SKAL REGULERES GRUPPESTØRRELSE 2 Det fremgår av Stortingsvedtaket og bakgrunnen for dette, at lærertetthetsnormen skal være på hovedtrinn (henholdsvis trinn, trinn og trinn) på den enkelte skole, samt at denne typen lærertetthetsnorm er en norm for forholdstallet mellom lærere og elever i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2). Gruppestørrelse 2 viser antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med. Forholdstallet beskriver forholdet mellom antall elever og lærere i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon og er en matematisk størrelse som sier noe om den samlede ressursinnsatsen på en skole / i en kommune. Denne matematiske størrelsen sier ikke noe om størrelsen på en konkret undervisningsgruppe. Gruppestørrelse 2 er godt kjent og det vanligste målet for lærertetthet i grunnskolen.

16 IKKE EN REGEL OM HVOR MANGE ELEVER DET SKAL VÆRE I EN KLASSE ELLER GRUPPE Lærertetthetsnormen skal regulere lærertettheten på henholdsvis trinn, trinn og trinn på den enkelte skole. Normen skal ikke stille krav til den faktiske størrelsen på en undervisningsgruppe. Normen vil derfor ikke føre til at en klasse/gruppe på for eksempel 3. trinn med over 15 elever i 2019 vil ha rett til en ekstra lærer. Det er det totale antall elever på henholdsvis trinn, trinn og trinn på den enkelte skole som vil avgjøre hvor mange lærere som skal til for å oppfylle normen. Skolen må selv fordele lærerressursene slik de mener det er hensiktsmessig og forsvarlig så lenge forholdstallet på hvert hovedtrinn ikke overstiger maksimaltallet for forholdet mellom lærere og elever. Stortingsvedtaket innebærer heller ikke at det skal innføres nye klassedelingstall, eller tall for hvor mange lærere som skal være til stede i hver enkelt undervisningstime i en gruppe/klasse. Som vist i punkt 4 ovenfor reguleres derimot gruppe- eller klassestørrelsen av forsvarlighetskravet i opplæringsloven MAKSIMALTALL FOR GRUPPESTØRRELSE 2 Nedenfor i punkt 7 er det forslag til alternativer til forskriftstekst i tråd med stortingsvedtaket. Forslagene innebærer en regulering av lærertettheten i skolen ved at det settes en maksimumsgrense for beregnet gruppestørrelse 2. I tråd med stortingsvedtaket er maksimumsgrensen for gruppestørrelse 2 på den enkelte skolen satt til: Hovedtrinn Skoleåret Skoleårene flg trinn 16 elever 15 elever trinn 21 elever 20 elever trinn 21 elever 20 elever GJENNOMFØRING AV NORMEN VED DEN ENKELTE SKOLE En konsekvens av lærertetthetsnormen er at enkelte skoler vil behøve flere lærere på et eller flere hovedtrinn allerede fra høsten Dette vil skolene og kommunene kunne løse enten gjennom nyansettelser eller ved å flytte lærere mellom hovedtrinn innad på en skole eller mellom skoler innad i samme kommune. Muligheten til å flytte lærerressurser kan imidlertid være begrenset blant annet av kompetansekravene i forskrift til opplæringsloven kapittel 14 eller arbeidsavtalen til den enkelte lærer. Kravet til en bestemt lærertetthet kommer i stand og skal iverksettes raskere enn det som er vanlig for regelverksendringer i grunnopplæringen. Utarbeidelsen av forskriftskrav og fastsettelse av økonomisk kompensasjon til kommunene skjer samtidig som skoler og kommuner er i gang med eller er ferdige med sine budsjettprosesser og disponering av lærerressurser for det kommende skoleåret. Man må gå ut fra at disponeringen av lærerressurser gjenspeiler kommunenes og skolenes satsinger og vurderinger av lokale behov og hvordan forsvarlighetsregelen skal oppfylles. Hensikten med lærertetthetsnormen Stortinget har vedtatt er ikke å overprøve eller sette til side disse lokale vurderingene, men å sikre at innsatsen

17 opprettholdes og om nødvendig styrke lærertettheten slik at det generelt er nok lærere på skolen. Tidsperspektivet for innføringen av lærertetthetsnormen innebærer at skolenes og kommunenes mulighet til å planlegge for hvordan normkravet skal oppfylles allerede fra høsten 2018 er begrenset. På kort sikt antas det derfor at skoler og kommuner i stor grad vil bruke nyansettelser for å oppfylle normen. Over tid vil det være større fleksibilitet til å flytte ressurser mellom skoler og mellom trinn for å oppfylle kravene. Har dere kommentarer til beskrivelsen av hva som skal reguleres? Denne nye ordninga regulerer maksimalt forholdstal mellom lærarar og elevar på hovudtrinna. Me registrerer at ordninga med tilskot til ekstra stor lærartettleik 1-4 (forskrifta 1-3) fell bort. Det same gjer den gamle forsvarlighetsregelen Oppll 8-2 og Inns O nr Gruppestorleik 2 viser antal barn per lærar i ordinær undervisning. Det uroar oss at denne ordninga kan bli ein drivar for å auka spesialundervisninga og gjera fleire born spesielle. Ordninga kan føra til færre ressursar til tilpassa opplæring på skulane. Dei skulane som i stor grad nyttar seg av timeressursane sine til å gje alle elevane ei tilpassa opplæring i klassane kjem dårleg ut av denne ordninga. Dei som har mykje spesialundervisning kan trekkja desse ressursane frå timetalet som vert gitt til undervisning på hovudtrinnet. Retten til spesialundervisning er ein rett som vert vurdert etter fagleg skjønn. Udir si handbok om spesialundervisning legg opp til stor grad av tilrettelegging og tilpassing for å unngå spesialundervisning. Me registrer også at forholdtalet mellom lærar og elevar ved dei fådelte skulane med samanholdte klassar ikkje vert kommentert eller problematisert i ordninga. Mange av kommunane i distriktet har fortsatt skular der det går elevar frå både tre og fire årstrinn i same klasse UNNTAKSREGLER BEHOV FOR UNNTAKSREGLER Både de gjeldende kompetansekravene for tilsetting og Stortingets vedtak om en lærertetthetsnorm tilsier at normen først og fremst skal oppfylles ved bruk av lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting i opplæringsloven. Det er samtidig kjent at noen kommuner allerede før innføringen av en lærertetthetsnorm har problemer med å rekruttere nok kvalifiserte lærere. Dette gjelder både store og små kommuner, i ulike deler av landet. Det vil derfor kunne være utfordrende for enkelte kommuner å få tilstrekkelig mange kvalifiserte lærere til at forholdstallet i lærertetthetsnormen kan oppfylles ved bruk lærere som oppfyller kompetansekravene. Dette gjelder både på kort sikt, fra og med høsten 2018, og på noe lengre sikt.

18 Det er behov for å legge noen rammer for hvordan kommunene skal forholde seg til praktisk utfordrende situasjoner. Dette vil være i samsvar med Stortingets påpeking av at innfasingen av normen skal gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet. Vi har gjort en helhetsvurdering og avveid de faktiske utfordringene man kan forvente at enkelte kommuner vil stå overfor, hensikten med lærertetthetsnormen og den knappe tidsfristen som er satt for iverksetting. På denne bakgrunn anser vi at det vil være hensiktsmessig med regler som på visse vilkår åpner for unntak. Unntaksmulighetene kan imidlertid ikke være så vide at de undergraver de politiske målene. Det er viktig at innføringen av et bestemt normtall for lærertetthet faktisk leder til en reell endring. Muligheten til å gjøre unntak skal heller ikke gi insentiver for kommuner og skoler til å nedprioritere rekruttering av kvalifiserte lærere. Nedenfor beskrives ulike innfallsvinkler til hvordan man gjennom regelverket kan håndtere behovet for unntak. En mulighet er å ha unntak fra kompetansekravene, slik at kommuner kan oppfylle normtallene i lærertetthetsnormen ved å ansette ukvalifiserte. En annen mulighet er å gjøre det mulig for kommunene å fravike lærertetthetsnormen. Vi ber om høringsinstansenes innspill til hvilken løsning som best ivaretar kommunenes behov, samtidig som hensikten med innføringen av lærertetthetsnormen ikke undergraves. Vi understreker at kommunene må oppfylle alle andre krav i opplæringsloven og forskriften. Blant annet har skoleeier uansett ansvaret for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten, jf. opplæringsloven 10-8, og gruppestørrelsene må være forsvarlige, jf. opplæringsloven 8-2. I første ledd understrekes skoleeiers ansvar for at det er tilstrekkelig med lærerressurser til at alle kravene i opplæringsloven med forskrifter kan oppfylles på en forsvarlig måte UNNTAK FRA KOMPETANSEKRAVENE: KOMMUNEN KAN ANSETTE UKVALIFISERTE MIDLERTIDIG ELLER PÅ VILKÅR (NULLALTERNATIVET) Opplæringsloven ivaretar allerede situasjoner hvor det er for krevende å rekruttere nok kvalifiserte lærere. Dersom det ikke er søkere som fyller kompetansekravene for ansettelse i opplæringsloven 10-1, kan andre ansettes midlertidig ut skoleåret etter opplæringsloven Loven åpner også opp for at personer som er i gang med relevant utdanning kan ansettes på vilkår om at utdanningen fullføres, jf. opplæringsloven 10-6 a. Disse unntakene fra kompetansekravene for tilsetting sikrer at kommunene kan bruke nyansettelser til å oppfylle lærertetthetsnormen, selv om det ikke er søkere som oppfyller kompetansekravene. Dette legger til rette for at det blir flere lærere i skolen. Ulempen er at det, i det minste på kort sikt, vil kunne være flere ukvalifiserte lærere i skolen på relativt korte arbeidskontrakter. Forslag til forskriftstekst som gjenspeiler en videreføring av dagens regler for unntak fra kompetansekravene for tilsetting er Forslag 1 i punkt 7 nedenfor. Det fremgår av Finanskomiteens innstilling, Innst. 2 S ( ), at dagens lærerutdanning, herunder gjeldende opptakskrav, og gjeldende kompetansekrav, skal legges til grunn ved innføring av lærertetthetsnormen. På denne bakgrunn legger vi til grunn at det ikke er aktuelt med ytterligere unntak fra kompetansekravene for tilsetting i opplæringsloven kapittel 10 og forskriften kapittel 14 enn de som allerede følger av dagens bestemmelser.

19 UNNTAK FRA LÆRERTETTHETSNORMEN: SKOLENE KAN I EN OVERGANGSPERIODE HA HØYERE FORHOLDSTALL ENN NORMEN TILSIER En mulighet til å fravike normtallet i lærertetthetsregelen De alternative unntaksmulighetene vi beskriver i dette kapittelet er ment å legge til rette for at kommunene og skolene kan prioritere bare å ansette lærere som oppfyller kompetansekravet i opplæringsloven 10-1, selv om det høsten 2018 innføres en lærertetthetsnorm. I punkt 7 er det forslag til forskriftstekst med to ulike unntaksregler. Begge har til felles at det er to vilkår som må være oppfylt for at det skal være tillatt å overskride maksimalt elevtall i lærertetthetsregelen: 1. Skolen har ikke fått søkere som oppfyller kompetansekravene for ansettelse i undervisningsstilling. 2. De aktuelle stillingene har vært lyst ut minst hvert halvår. De to vilkårene knytter seg til stillinger som lyses ut for å oppfylle lærertetthetsnormen. Disse utlysningene kommer i tillegg til de rekrutteringsforsøkene skolene gjør for å tilpasse seg økende elevgrunnlag eller erstatte lærere som har permisjon, går av med pensjon e.l. Dersom vilkårene ovenfor er oppfylt kan kommunen benytte seg av muligheten til å fravike normtallene i lærertetthetsregelen. Kommunen kan imidlertid også bruke de mulighetene som allerede ligger i dagens regelverk til å ansette personer som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting midlertidig (jf. opplæringsloven 10-6) eller på vilkår (jf. opplæringsloven 10-6a). Disse mulighetene til å fylle lærerstillinger selv om det ikke er søkere som oppfyller kompetansekravene, vil fortsatt være tilgjengelige som i dag. Unntaksmuligheten skal bare gjelde i en overgangsperiode For å realisere Stortingets vilje og hensikten med lærertetthetsregelen må unntaksmulighetene etter vårt syn være restriktive. Dette gjelder både med tanke på vilkårene for unntak, og med tanke på i hvor lang periode man vil akseptere at lærertetthetsnormen ikke oppfylles. Stortingsvedtaket er tydelig på at lærertetthetsnormen skal gjelde fra høsten 2018 og at målet er at det allerede høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever på trinn og 1 lærer per 21 elever på trinn og trinn. Skoleåret deretter, altså , skal normtallet skjerpes ytterligere. På bakgrunn av dette mener vi at unntaksmulighetene bare bør gjelde i en overgangsperiode. Vi ber om høringsinstansenes syn på om det vil være mest hensiktsmessig med en overgangsperiode på to eller fire år. Perioden er ment å gi kommunene rom til å tilpasse seg det nye regelverket og overkomme de utfordringene som begrunner unntak, samtidig som kommunene og skolene ikke skal gis insentiver til å nedprioritere arbeidet med å oppfylle lærertetthetsnormen. I punkt 7 er det to ulike forslag til forskriftstekst. I den ene er muligheten for kommunene til å gjøre unntak fra lærertetthetsregelen åpen til og med skoleåret (Forslag 2), mens i det andre forslaget er unntaksmuligheten åpen til og med skoleåret (Forslag 3). Hvordan skal unntaket fra lærertetthetsnormen benyttes og dokumenteres Ovenfor er det omtalt i hvilke situasjoner det er aktuelt å gjøre unntak fra maksimaltallet i lærertetthetsregelen. Dersom de to vilkårene er oppfylt kan kommunen og skolen benytte seg av unntaksmuligheten. Alternativt kan de ansette personer som ikke oppfyller kompetansekravene midlertidig (jf. opplæringsloven 10-6) eller på vilkår (jf. opplæringsloven 10-6a.).

20 Det er ikke ønskelig med et tidskrevende system med dispensasjonssøknader og saksbehandling hos en ekstern vedtaksmyndighet i alle tilfeller der unntak fra lærertetthetsnormen er aktuelt. Vurderingen av om unntaksmuligheten skal benyttes bør etter vårt syn legges til skoleeier, som eventuelt kan delegere det til rektor ved den enkelte skole. Vi anser videre at slike vurderinger og beslutninger ikke vil være å regne som enkeltvedtak, og dermed ikke skal følge forvaltningslovens regler for dette. Det er imidlertid naturlig at behovet for å benytte seg av unntaksmuligheten tas stilling til like ofte som undervisningsstillingene for å oppfylle lærertetthetsnormen må utlyses, altså minst halvårlig. Av hensyn til etterprøvbarhet bør beslutningen om å benytte seg av unntaket fra lærertetthetsregelen kunne gjenfinnes. Dette taler for at beslutningen nedfelles skriftlig, enten på papir eller elektronisk. Dette vil være relevant for eksempel i forbindelse med tilsyn. Skoleeier må kunne dokumentere at det er fattet en beslutning om å benytte unntaksadgangen. Skoleeier bør også kunne framvise de utlysningene og rekrutteringsprosessene som viser at vilkårene for å gjøre unntak er oppfylt. I punkt 7 er det forslag til forskriftstekst der det framgår at kommunen skal ta aktivt stilling til om unntaksmuligheten skal benyttes hver gang det er aktuelt OPPSUMMERING AV UNNTAKSMULIGHETENE På bakgrunn av dette høres altså tre ulike unntaksmuligheter: 1. Videreføring av dagens unntak fra kompetansekravene slik at det er mulig for kommunene å ansette ukvalifiserte for oppfylle lærertetthetsnormen (nullalternativet). (Forslag 1 i punkt 7.) 2. Unntak fra lærertetthetsnormen i en overgangsperioden på 2 år slik at skolen på visse vilkår kan ha høyere forholdstall enn normen til og med skoleåret (Forslag 2 i punkt 7.) 3. Unntak fra lærertetthetsnormen i en overgangsperioden på 4 år slik at skolen på visse vilkår kan ha høyere forholdstall enn normen til og med skoleåret (Forslag 3 i punkt 7.) Hvilket av de tre alternative unntaksmulighetene mener dere er best? Alternativ 1 For distriktskommunar som Kvinnherad får denne ordninga svært lite å seia for rekruttering av lærarar. Mest alle av skulane i kommunen held seg innafor gruppestorleik 2. Problemet for kommunar som oss er at tilskotet til ekstra lærartettleik 1-4 trinn vert fjerna. Dette fører for oss til ein stor økonomisk konsekvens. Hvis dere mener forslag 2 eller 3 er best, er dere enig i at skolen/kommunen må utlyse stillinger for å oppfylle normen minst hvert halvår? Ikke angitt ja/nei Ingen kommentar fra instansen

21 Er dere enig i at unntakene bør begrenses til en overgangsperiode? Ja Ingen kommentar fra instansen Bør overgangsperioden være to eller fire år? 2 år Ingen kommentar fra instansen Hvis dere mener overgangsperioden bør være noe annet enn to eller fire år, hvor lang synes dere overgangsperioden bør være? Ingen kommentar fra instansen Andre kommentarer til spørsmålet om unntaksmuligheter? Ingen kommentar fra instansen BEHOV FOR ANDRE ENDRINGER Som nevnt skal kravet til en bestemt lærertetthet iverksettes raskere enn det som er vanlig for regelverksendringer i grunnopplæringen. Dette høringsnotatet skal legge til rette for at en tydelig og praktisk gjennomførbar regulering av lærertetthet kan tre i kraft allerede 1. august Det framkommer av Stortingets vedtak og det er kjent for relevante aktører at innfasingen av høyere lærertetthet på skolenivå kan by på ulike utfordringer. Dette gjelder både rekruttering av tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere og å unngå økende lærermangel i enkelte deler av landet. Departementet og Udir vil arbeide videre med tiltak rettet mot å løse disse utfordringene. I tillegg til tiltak for å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere, er det aktuelt å se på ordninger som legger til rette for at ukvalifiserte kan begynne på nødvendig relevant utdanning samtidig som de arbeider i skolen. Det kan også være aktuelt å vurdere hvordan det kan tilrettelegges for at lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting på bestemte trinn, kan utvide denne slik at de er kvalifisert også for andre hovedtrinn. Dette kan gi skolene større muligheter til å flytte lærerressurser mellom trinn for å oppfylle lærertetthetskravene OVERGANG MELLOM ULIKE NORMTALL Det følger av stortingsvedtaket at maksimaltallet for hovedtrinnene skal endres over tid. Ett sett normtall skal gjelde for skoleåret , mens et annet sett normtall skal gjelde fra høsten 2019 og deretter (se punkt ovenfor).

22 Denne overgangen kan reguleringsteknisk løses på ulike vis. En mulighet er nå kun å fastsette normtallet som vil gjelde skoleåret slik at det trer i kraft 1. august Ett år senere, 1. august 2019, vil departementet fastsette normtallene som i tråd med Stortingets vedtak skal gjelde fra og med skoleåret Høring av justeringen vil gjennomføres på vanlig måte. Når nye normtall fastsettes oppheves de gamle. På denne måten vil forskriften alltid vise til det settet med normtall som gjelder. Det vil ikke være nødvendig å vise til årstall i selve bestemmelsen. Noen vil imidlertid kunne regne det som en ulempe at kravene som skal gjelde fra skoleåret ikke framgår av forskriften før den endres 1. august Denne løsningen kan se ut slik: På ein grunnskole skal forholdet mellom talet på lærarar og elevar i ordinær undervisning maksimalt vere a) 16 elevar per lærar på årstrinn b) 21 elevar per lærar på årstrinn c) 21 elevar per lærar på årstrinn En annen måte å løse det på regelteknisk er at begge reglene trer i kraft samtidig, og at det framgår av forskriftsteksten at det ene settet med forholdstall gjelder skoleåret , mens det andre settet først gjelder fra og med skoleåret Ulempen med denne løsningen er at bestemmelsen blir lengre og kan oppleves tyngre og mer krevende å lese. Fordelen med en slik regulering er at det gir leseren en større grad av forutsigbarhet for hva som vil gjelde. Normen for skoleåret bør uansett oppheves 1. august Denne løsningen kan se slik ut: På ein grunnskole skal forholdet mellom talet på lærarar og elevar i ordinær undervisning i skoleåret maksimalt vere a) 16 elevar per lærar på årstrinn b) 21 elevar per lærar på årstrinn c) 21 elevar per lærar på årstrinn På ein grunnskole skal forholdet mellom talet på lærarar og elevar i ordinær undervisning frå 1. august 2019 maksimalt vere: a) 15 elevar per lærar på årstrinn b) 20 elevar per lærar på årstrinn c) 20 elevar per lærar på årstrinn I punkt 7 nedenfor er for oversiktens skyld bare den første av disse to regeltekniske løsningene tatt inn i forslagene til forskriftstekst. Hvilket av disse regeltekniske alternativene mener dere er best? Det andre alternativet Det andre alternativet gjer ei tydelegare presisering av kravet og gjev nindre rom for tolking.

23 5.4. PLASSERING AV FORSKRIFTSBESTEMMELSEN Det finnes ikke et kapittel i forskrift til opplæringsloven som handler om verken organisering av undervisningen eller forholdstallet mellom lærere og elever. Vi har vurdert å plassere bestemmelsen om lærertetthet enten i kapittel 1 om innholdet i opplæringen, i kapittel 14 om kompetanse ved tilsetting og undervisning eller i kapittel 18 om kommunens økonomiske ansvar for grunnskoleopplæringen. Av disse mener vi den mest aktuelle plasseringen ville vært i kapittel 14 fordi bestemmelsen vil ha nær sammenheng med ansettelse av lærere. Vi har også vurdert å opprette et nytt kapittel 14 A. Fordelen med å opprette et nytt kapittel vil være at man kan synliggjøre innholdet i bestemmelsen også i kapitteloversikten. Det kan også fremstå som ryddig at regelen om lærertetthet får plass alene og ikke plasseres sammen med andre temaer. Ulempen er at det kan virke unødig og uhensiktsmessig å plassere én enkelt bestemmelse i et nytt kapittel. Dette er imidlertid ikke nytt i forskrift til opplæringsloven. Både kapittel 1A, kapittel 7, kapittel 12 og kapittel 16 i dagens forskrift inneholder bare én bestemmelse hver. Vi foreslår at det opprettes et nytt kapittel 14 A og at bestemmelsen blir en ny 14 A-1. Er dere enig i at bestemmelsen plasseres i et nytt kapittel 14 A? Ja Hvis nei, hvor i forskriften mener dere bestemmelsen heller bør plasseres? Ingen kommentar fra instansen 6. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER En konsekvens av lærertetthetsnormen er at enkelte skoler vil behøve flere lærere på et eller flere hovedtrinn. Dette vil skolene og kommunene kunne løse enten gjennom nyansettelser eller ved å flytte lærere mellom hovedtrinn innad på en skole eller mellom skoler innad i samme kommune, jf. omtale i pkt Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til kompensasjonen for innføringen av lærernorm i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett FORSLAG TIL FORSKRIFTSTEKST OG MERKNADER TIL BESTEMMELSENE Alle forslagene nedenfor inneholder normtall som skal gjelde for skoleåret august 2019 vil normtallene bli justert i tråd med Stortingets vedtak om innføring av lærernorm. Forslag 1 Ny 14 A-1 skal lyde: 14 A-1 Forholdstal mellom lærarar og elevar på skolenivå

24 På ein grunnskole skal forholdet mellom talet på lærarar og elevar i ordinær undervisning maksimalt vere a) 16 elevar per lærar på årstrinn b) 21 elevar per lærar på årstrinn c) 21 elevar per lærar på årstrinn Bestemmelsen trer i kraft Forslag 2 Ny 14 A-1 skal lyde: 14 A-1 Forholdstal mellom lærarar og elevar på skolenivå På ein grunnskole skal forholdet mellom talet på lærarar og elevar i ordinær undervisning maksimalt vere a) 16 elevar per lærar på årstrinn b) 21 elevar per lærar på årstrinn c) 21 elevar per lærar på årstrinn Skoleeigar kan fram til 1. august 2020 fråvike desse krava dersom dei ikkje har fått søkjarar som fyller kompetansekrava for tilsetjing etter opplæringslova Det må takast avgjerd om dette for kvart halvår. Stillingane må lysast ut minst kvart halvår. Bestemmelsen trer i kraft Andre ledd oppheves Forslag 3 Ny 14 A-1 skal lyde: 14 A-1 Forholdstal mellom lærarar og elevar på skolenivå På ein grunnskole skal forholdet mellom talet på lærarar og elevar i ordinær undervisning maksimalt vere a) 16 elevar per lærar på årstrinn b) 21 elevar per lærar på årstrinn c) 21 elevar per lærar på årstrinn Skoleeigar kan fram til 1. august 2022 fråvike desse krava dersom dei ikkje har fått søkjarar som fyller kompetansekrava for tilsetjing etter opplæringslova Det må takast avgjerd om dette for kvart halvår. Stillingane må lysast ut minst kvart halvår. Bestemmelsen trer i kraft 1.8. Andre ledd oppheves Merknad til ny 14 A-1: Bestemmelsen fastsetter et maksimalt forholdstall for forholdet mellom lærere og elever på hovedtrinnene innenfor en grunnskole. Lærertetthetsnormen er en norm for forholdstallet mellom lærere og elever i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2). Gruppestørrelse 2 viser antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med. Normen gjelder på hovedtrinn, og regulerer ikke lærertettheten på det enkelte trinn eller den faktiske størrelsen på en undervisningsgruppe. Det er det totale antallet elever på henholdsvis trinn, trinn og trinn på den enkelte skole som vil avgjøre hvor mange lærere som skal til for å oppfylle normen. Skolen må selv fordele antall

25 lærerressurser slik de mener det er hensiktsmessig innenfor hovedtrinnene. Forsvarlighetskravet i opplæringsloven 8-2 regulerer den faktiske klassens/gruppens størrelse. Andre ledd i forslag 2 og 3 gir skoleeier en mulighet til å fravike lærertetthetsnormen hvis det til stillinger som har vært utlyst for å oppfylle lærertetthetsnormen ikke har vært søkere som fyller kompetansekravene i opplæringsloven Disse utlysningene kommer i tillegg til de utlysningene og ansettelsene skolene gjør for å tilpasse seg økende elevgrunnlag eller erstatte lærere som har permisjon, går av med pensjon el. Skoleeier plikter å forsøke å oppfylle normen ved å utlyse stillingene minst hvert halvår. Unntaksmuligheten gjelder bare i en overgangsperiode, inntil henholdsvis 1. august 2020 (forslag 2) og 1. august 2022 (forslag 3). Skoleeier må ta aktivt stilling til om unntaksmuligheten skal benyttes. Oppgaven kan delegeres til rektor ved den enkelte skole. Beslutningen er ikke å regne som enkeltvedtak, og behøver dermed ikke å følge forvaltningslovens regler for dette. Vurderingen av og beslutningen om at unntaket skal benyttes, skal gjøres like ofte som stillingene for å oppfylle lærertetthetsnormen må utlyses, altså minst halvårlig. Skoleeier må kunne dokumentere at det er fattet en beslutning om å benytte unntaksadgangen. Unntaket vil ikke være til hinder for at kommunen kan velge å benytte muligheten til å ansette personer midlertidig (jf. opplæringsloven 10-6) eller på vilkår (jf. opplæringsloven 10-6a), dersom det ikke er søkere som oppfyller kompetansekravene. Unntaksmuligheten gjør det derimot mulig for skoler og kommuner i en overgangsperiode å sette kravet om lærerkompetanse høyere enn forholdstallet i lærertetthetsnormen. Foretrekker dere forslag 1, forslag 2 eller forslag 3? Forslag 1 Har dere kommentarer til forskriftstekstene? For små didtriktskommunar med mange små skular vil ikkje lærarnorma føra til store endringar i lærartettleiken og det vert såleis ikkje noko problem å innfri denne norma frå Har dere kommentarer til merknaden til bestemmelsen? Denne bestemmelsen prioriterer store bykommunar med store klassar. For distriktskommunar som har små skular og små klassar får denne ordninga ingen positiv effekt. Kommunane har dei siste åra fått midlar til ekstra stor lærartettleik på 1-4. trinnet. Desse midlane fell no bort til inntekt for den nye "lærertetthetsnormen". Ved den utrekninga/kalkulatoren som Udir har lagt til rette for ved utrekning av gruppestorleik 2 er desse statlege midlane inkluderte. Ved bortfall av dette tilskotet vil gruppestorleik 2 auka ved mange skular. Det er nå viktig at staten finn ei god ordning for tilskot til den nye ordninga. Det må ikkje bli slik at dei kommunane som har halde eit lågt elevtal per lærar skal tapa på ordninga. Har dere noen kommentarer til høringsnotatet for øvrig?

26 Ingen kommentar fra instansen Vennlig hilsen Hilde Nakken divisjonsdirektør Hilde Austad avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent. FOTNOTER 1. Hva vet vi om lærertetthet? Tilgjengelig på 2. Sprikende funn i forskning på lærertetthet. Tilgjengelig på

27 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2018/87-12 Astri Måkestad Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2018/11 Levekårskomiteen Foreldreundersøking barnehage november 2017 Innstilling frå rådmannen: Levekårskomiteen tek utgreiinga om foreldreundersøkinga i barnehagane til orientering. Komiteen sluttar seg til dei vurderingane som er gjort i høve til vidare arbeid. Saksutgreiing: 1. OM FORELDREUNDERSØKINGA I regi av Utdanningsdirektoratet (UDIR) gjennomførte Kvinnherad kommune i november 2017 foreldreundersøking i barnehagane. Undersøkinga vart gjennomført samstundes i heile landet. Spørsmål var utforma av UDIR. Undersøkinga var fordelt på ni hovudområde, med bortimot 30 spørsmål totalt. På alle spørsmål svara foreldra på ein skal frå 1-5, der 1 er dårlegast og 5 er best. Det var også mogleg å svara «veit ikkje». Foreldreundersøkinga er eitt av verktøya i Kvalitet i barnehagen, eit kvalitetssystemet som består av verktøy og ressursar som barnehagar kan bruka for å arbeida med kvalitetsutvikling. Foreldreundersøkinga er ei frivillig undersøking der foreldre får seia meininga si om barnehagetilbodet, inkludert barnas trivsel og samarbeidet mellom heim og barnehage. Foreldreundersøkinga er først og fremst eit verktøy for den einskilde barnehage. Føremål er å finna ut kor nøgde foreldre er med barnehagetilbodet, og ut frå dette vurdera tiltak og område for utvikling og endring. Lokalt er det mogleg å ta ut rapportar heilt ned på avdelingsnivå. For barnehageeigarar og kommune vil undersøkingane gje informasjon om foreldra si opplevinga av barnehagetilbodet på kommunalt nivå, og det er mogleg å samanlikna dette fylkes- og landssnitt. Dette gjev grunnlag for satsingar og prioriteringar som skal sikra kvalitet på tenesta. Det vart gjennomført tilsvarande undersøking i Det er kommunal målsetjing om å gjennomføra årlege undersøkingar. Dette gjer barnehagar og eigarar i stand til å samanlikna resultat over tid. Kvinnherad kommune side 1

28 2. DELTAKING FRÅ BARNEHAGANE I KVINNHERAD 9 av 12 kommunale barnehagar var med i foreldreundersøkinga. Åkra barnehage og Varaldsøy barnehage vert omfatta av dei såkalla prikkereglane. Årsaka er at det er få barn i desse barnehagane, og det skal ikkje vera mogleg å identifisera den som har svara. Barnehagane har likevel nytta spørsmåla i samtale med føresette og på denne måten fått vurdert barnehagen sine kvalitetar og utfordringar. For Myrane barnehage oppstod det vanskar med innlogging og svar, og desse problema vart ikkje løyste innan den svarfristen som Utdanningsdirektoratet hadde sett. Av dei fem private barnehagane var det berre Espira Halsnøy Kloster barnehage som ikkje deltok i undersøkinga. 3. GJENNOMFØRING Kvar barnehage inviterte foreldre til å ta del i foreldreundersøkinga. Styrar hadde ansvar for å fylgja opp svarprosent og senda påminning om å svara. Undersøkinga var nettbasert. Foreldre som ikkje hadde tilgang til datamaskin, fekk hjelp frå barnehagen til å svara på undersøkinga. 4. SVARPROSENT I alt var det barnehagar frå 280 kommunar som deltok i undersøkinga av foreldre svara på undersøkinga. Landssnitt var 70 %. Kvinnherad kommune kommunale og private barnehagar ,84 74,88 Kommunale Bringedalsbygda Hatlestrand 69,23 76,92 Ølve 58,33 63,64 Hauge 75 81,82 Mauranger 77,78 62,50 Myrane 0 68,57 Omvikdalen 78,26 86,54 Sunde 58,49 69,81 Undarheim 77,50 77,97 Uskedalen 58,06 66,67 Varaldsøy 66,67 Åkra 80 Private Dønhaug gardsbarnehage 78,57 75 Læringsverkstedet Handeland Friluftsbarnehage 40,48 78,18 Rosendal FUS barnehage 76,81 0 Akasia Valen barnehage 73,13 0 Espira Halsnøy Kloster barnehage 0 0 Svarprosenten i 2017 er lågare enn førre år. Styrarane har sagt at dei nok fylgde meir opp iht. påminning og svarprosent i Røynsle frå siste undersøking er at det er naudsynt å halda trykket i dei vekene som undersøkinga pågår. Svarprosenten er likevel jamt over bra. Barnehagane har fått eit godt grunnlag for vidare arbeid. side 2 Kvinnherad kommune

29 5. RESULTAT PÅ DEI NI HOVUDOMRÅDA Nasjonalt Hordaland Kvinnherad Kvinnherad kommune side 3

30 Som det går fram av tabell og graf, er barnehageforeldre jamt over godt nøgde med barnehagetilbodet. Utdanningsdirektoratet - oppsummering Foreldra er særleg nøgde med tilhøve som gjeld barnets trivsel og relasjonen mellom barn og vaksne i barnehagen: 83 % er heilt samde i at barnet trivest i barnehagen, 14 % er delvis samde 97 % opplever at barnet føler seg trygg på personalet i barnehagen og nesten like mange opplever at dei tilsette tek omsyn til barnets behov og er engasjerte i sitt barn 78 % opplever at personaltettleiken, talet barn per vaksne, er tilfredsstillande Foreldra er i stor grad nøgde med korleis barnehagen ivaretek barna i tilvenjingsperioden. Om lag 65 % av foreldre med barn som byrjar i barnehagen for første gong, eller byter avdeling eller barnehage, er svært nøgde med korleis barnet vert ivareteke i tilvenjingsperioden, medan 25 % er ganske nøgde. Foreldra er litt mindre tilfredse med barnehagens ute- og innemiljø. På dette området er det størst skilnad mellom foreldre i kommunale og private barnehagar. side 4 Kvinnherad kommune

31 76 % av foreldra i kommunale barnehagar er nøgde med barnehagens lokale, medan talet i private barnehagar er 82 % 62 % av foreldre er nøgde med mattilbodet i kommunale barnehagar. I private barnehagar er resultatet 82 % Foreldra er litt mindre nøgde med informasjon frå barnehagen. 74 % er heilt eller delvis samde i at dei får god informasjon om endringar i personalgruppa, medan 14 % er usamde. Foreldre er nøgde med informasjonen dei får om korleis barnet deira har det i barnehagen. Over 85 % er heilt eller delvis samde i at denne informasjonen er god, medan kun 2 % er heilt usamde. 6. RESULTAT FOR KVINNHERAD KOMMUNE OG FOR DEN EINSKILDE BARNEHAGE 6.1. Kommunale og private barnehagar, jf. vedlegg nr. 1 Undersøkinga syner at foreldra jamt over er godt nøgde med barnehagane i Kvinnherad. Snitt for tilfredsheit er 4,5. 50 barnehagar i Norge fekk toppresultat med 5,0. Av desse var Mauranger barnehage og Hatlestrand barnehage. Ølve barnehage fylgde tett på med 4,9. Dei er med desse resultata blant dei barnehagane i landet som kjem best ut av foreldreundersøking Som det går fram av tabellen, er Kvinnherad på landssnittet eller over på dei ni hovudområda. Utdanningsdirektoratet si oppsummering kan vi gjera til vår. Foreldre er minst tilfredse med barnehagane sitt inne- og utemiljø, jf. «Generelt om barnehagen». Dette punktet omfattar 1. uteareala i barnehagen 2. lokala i barnehagen 3. leiker og utstyr i barnehagen 4. hygienen 5. mattilbodet i barnehagen 6. korleis barnehagen tek vare på barnas sikkerheit Av desse er det inne- og uteareal, leiker/utstyr og mattilbod som skil seg ut med dårlegaste resultat. Kvinnherad kommune side 5

32 6.2. Private barnehagar, jf. vedlegg nr. 2 Private barnehageeigarar har ansvar for å fylgja opp resultat i sine barnehagar. Resultat for den einskilde barnehage, gjev dei tilsette grunnlag for refleksjon og endring Kommunale barnehagar, jf. vedlegg nr. 3 Resultat for den einskilde barnehage, gjev dei tilsette grunnlag for refleksjon og endring. Vidare arbeid: sjå pkt. 7 og 8. side 6 Kvinnherad kommune

33 7. KVINNHERAD KOMMUNE SOM BARNEHAGEEIGAR Kvinnherad kommune som barnehageeigar har eit særleg ansvar for å sjå til at kommunale barnehagar har god kvalitet på tenesta og at dei fysiske tilhøva er gode både for barn og tilsette. Resultat for dei ni hovudområda og tilhøyrande spørsmål gjev Kvinnherad kommune som barnehageeigar oversikt når det gjeld kor nøgde foreldra er med dagens barnehagetilbod, jf. vedlegg nr.1 og 3 På same måte som i foreldreundersøking 2016 viser det seg at foreldra er minst tilfredse med: 1. uteareala 2. barnehagelokala 3. leiker og utstyr 4. mattilbodet Styrarar har påpeika dette i årsmeldingar og budsjettarbeid. Betring på desse områda er eit spørsmål om ressursar, og det må ev. bli lagt fram som eiga sak for politisk handsaming. Kommunale barnehagar ber preg av mange år med lite ressursar til m.a. vedlikehald og opprusting av inventar og utstyr. I tråd med sentrale føringar (jf. Rammeplan for barnehagen) vektlegg barnehagane måltid som ein pedagogisk arena. Kommunale barnehagar har ikkje ressursar til og stettar heller ikkje fysiske krav for å kunna gje eit mattilbod slik ein del foreldre ynskjer. Det vil også vera ei drøfting og vurdering kva som er foreldra sitt ansvar og barnehagen sitt ansvar og når det gjeld mattilbod/-servering i barnehagen. 8. VIDARE ARBEID Tiltak som kommunen som barnehageeigar må gjera, vil gå fram av økonomiplan. Den einskilde barnehagen har vurdert sine resultat, både samla og avdelingsvis. Kommunale barnehagar har valt ut område som dei skal ha særleg fokus på for at praksis skal endrast og betrast. Prosess: 1. Drøftingar i kvar barnehage Gjennomgang av resultat i personalgruppa Endringar i høve til førre foreldreundersøking? Årsaker til dette, slik de vurderer det? Informasjon til foreldre. Foreldre må ha høve til å koma med innspel. Styrar må vurdera om det skal skipast til eige foreldremøte der resultat frå undersøkinga vert gjennomgått og vurdert 2. Styrar, i samråd med sine tilsette, har ansvar for at det vert laga ein plan for fylgjande: Utvikling: resultat i 2017 sett opp mot resultat i 2016 Område vil barnehagen ha fokus på ut frå brukarundersøking 2017 Kvifor denne prioriteringa? Konkrete mål ut frå fokusområde tiltak for å nå måla ansvar milepålar/fristar Økonomisk konsekvens: Sjå pkt. 7 og 8. Miljømessig konsekvens: Ingen Kvinnherad kommune side 7

34 Vedlegg: 1. Foreldreundersøking 2017 Kvinnherad kommune samla resultat 2. Foreldreundersøking 2017 Resultat private barnehagar 3. Foreldreundersøking 2017 Resultat kommunale barnehagar side 8 Kvinnherad kommune

35 Foreldreundersøking alle spørsmål Kvinnherad kommune (2017) Kor fornøgd eller misfornøgd er du med: uteareala i barnehagen? lokala i barnehagen? leiker og utstyr i barnehagen? hygienen i barnehagen? mattilbodet i barnehagen? korleis barnehagen tek vare på barnas sikkerheit

36 Kor einig eller ueinig er du i følgjande utsegner: Eg opplever at barnet mitt føler seg trygg på personalet i barnehagen Eg opplever at dei tilsette tek omsyn til behov hos barnet mitt Eg opplever at dei tilsette er engasjerte i barnet mitt Eg opplever at personaltettleiken - talet på barn per vaksen i barnehagen- er tilfredsstillande Kor einig eller ueinig er du i følgjande utsegner: Eg har inntrykk av at barnet mitt trivst i barnehagen Eg har inntrykk av at barnet mitt har venner i barnehagen Eg har inntrykk av at barnehagen legg til rette for allsidig leik og aktivitetar

37 Kor einig eller ueinig er du i følgjande utsegner: Eg får god informasjon frå personalet om korleis barnet mitt har det i barnehagen Eg får god informasjon om innhaldet i barnehagedagen Barnehagen er flink til å informere om eventuelle endringar i personalgruppa

38 Kor einig eller ueinig er du i følgjande utsegner: Eg opplever å ha ein god dialog med barnehagen om utviklinga til barnet mitt Eg har inntrykk av at barnehagen bidreg til den sosiale utviklinga til barnet mitt (vennskap, empati, vise Eg har inntrykk av at personalet i barnehagen oppmuntrar barnet mitt til nysgjerrigheit og lyst til å lære Eg har inntrykk av at barnehagen legg til rette for språkutvikling hos barnet mitt

39 Kor einig eller ueinig er du i følgjande utsegner: Eg har inntrykk av at barnet mitt får vere med på å påverke innhaldet i barnehagedagen Barnehagen tek omsyn til synspunkta mine Barnehagen jobbar for å sikre medverknad frå foreldra Opplever du foreldremøtet som nyttig?

40 Kor fornøgd eller misfornøgd er du med: korleis personalet møter dykk ved levering av barn? korleis personalet møter dykk ved henting av barn?

41 Skal barnet ditt begynne på skolen til høsten? Har barnet ditt begynt i barnehage for første gong eller bytt avdeling/ base i løpet av det siste året? Kor fornøgd eller misfornøgd er du med korleis barnehagen førebur barnet ditt til skolestart? Kor fornøgd eller misfornøgd er du med korleis barnet ditt vart teke vare på i tilvenningsperioden?

42 Totalt sett, kor fornøgd eller misfornøgd er du med barnehagen din?

43 År Besvarte / Inviterte Prikket Sist oppdatert / 493 (59,84 %) Svært fornøgd Ganske fornøgd Verken fornøgd eller misfornøgd Ganske misfornøgd

44 Heilt einig Delvis einig Verken einig eller ueinig Delvis ueinig Heilt einig Delvis einig Verken einig eller ueinig Delvis ueinig

45 Heilt einig Delvis einig Verken einig eller ueinig Delvis ueinig

46 Heilt einig Delvis einig Verken einig eller ueinig Delvis ueinig

47 Heilt einig Delvis einig Verken einig eller ueinig Delvis ueinig Svært nyttig Ganske nyttig Verken nyttig eller unyttig Litt nyttig

48 Svært fornøgd Ganske fornøgd Verken fornøgd eller misfornøgd Ganske misfornøgd

49 Ja Nei 8 52 Ja Nei Svært fornøgd Ganske fornøgd Verken fornøgd eller misfornøgd Ganske misfornøgd

50 Svært fornøgd Ganske fornøgd Verken fornøgd eller misfornøgd Ganske misfornøgd

51 Svært misfornøgd Veit ikkje Snitt 2 0 4, , , , , ,5

52 Heilt ueinig Veit ikkje Snitt 0 0 4, , , ,1 Heilt ueinig Veit ikkje Snitt 0 0 4, , ,7

53 Heilt ueinig Veit ikkje Snitt 3 0 4, , ,2

54 Heilt ueinig Veit ikkje Snitt - - 4,6 0-4,8 0-4, ,7

55 Heilt ueinig Veit ikkje Snitt , , ,3 Ikkje nyttig Veit ikkje Snitt 1 5 4,2

56 Svært misfornøgd Veit ikkje Snitt 0 0 4, ,3

57 Svært misfornøgd Veit ikkje Snitt 0-4, ,6

58 Svært misfornøgd Veit ikkje Snitt 0 0 4,5

59 Vedlegg nr. 2 Foreldreundersøking 2017 private barnehagar 1 Generelt om barnehagen Kor fornøgd eller misfornøgd er du med: Uteareala i barnehagen? Akasia Valen barnehage Dønhaug Gardsbarnehage Læringsverkstedet Handeland Friluftsbarnehage Rosendal FUS barnehage Lokala i barnehagen? Svært fornøgd Ganske fornøgd Verken fornøgd eller misfornøgd Ganske misfornøgd Svært misfornøgd Veit ikkje , , , ,1 Akasia Valen ,3 Dønhaug ,1 Handeland ,9 Rosendal Fus ,3 Leiker og utstyr i barnehagen? Akasia Valen ,3 Dønhaug ,4 Handeland ,1 Rosendal Fus ,3 Hygienen i barnehagen? Akasia Valen) ,1 Dønhaug ,2 Handeland ,9 Rosendal Fus ,3 Mattilbodet i barnehagen? Akasia Valen) ,1 Dønhaug ,4 Handeland ,8 Rosendal Fus ,4 Korleis barnehagen tek vare på barnas sikkerheit Akasia Valen) ,3 Dønhaug ,4 Handeland ,4 Rosendal Fus ,5 Snitt

60 Vedlegg nr. 2 Foreldreundersøking 2017 private barnehagar 2 Relasjon mellom barn og vaksen Kor einig eller ueinig er du i følgjande utsegner: Heilt einig Delvis einig Verken einig eller ueinig Eg opplever at barnet mitt føler seg trygg på personalet i barnehagen Delvis ueinig Heilt ueinig Veit ikkje Snitt Akasia Valen ,5 Dønhaug ,0 Handeland ,0 Rosendal Fus ,8 Eg opplever at dei tilsette tek omsyn til behov hos barnet mitt Akasia Valen ,4 Dønhaug ,9 Handeland ,6 Rosendal Fus ,6 Eg opplever at dei tilsette er engasjerte i barnet mitt Akasia Valen ,4 Dønhaug ,8 Handeland ,9 Rosendal Fus ,7 Eg opplever at personaltettleiken - talet på barn per vaksen i barnehagen- er tilfredsstillande Akasia Valen ,1 Dønhaug ,3 Handeland) ,2 Rosendal Fus ,2 Barnets trivsel Kor einig eller ueinig er du i følgjande utsegner: Heilt einig Delvis einig Verken einig eller ueinig Eg har inntrykk av at barnet mitt trivst i barnehagen Delvis ueinig Heilt ueinig Veit ikkje Snitt Akasia Valen ,6 Dønhaug ,9 Handeland ,9 Rosendal Fus ,8 Eg har inntrykk av at barnet mitt har venner i barnehagen Akasia Valen) ,8 Dønhaug ,8 Handeland ,9 Rosendal Fus ,8

61 Vedlegg nr. 2 Foreldreundersøking 2017 private barnehagar 3 Eg har inntrykk av at barnehagen legg til rette for allsidig leik og aktivitetar Akasia Valen) ,2 Dønhaug ,0 Handeland ,9 Rosendal Fus ,6 Informasjon Kor einig eller ueinig er du i følgjande utsegner: Heilt einig Delvis einig Verken einig eller ueinig Delvis ueinig Eg får god informasjon frå personalet om korleis barnet mitt har det i barnehagen Heilt ueinig Veit ikkje Snitt Akasia Valen ,3 Dønhaug ,7 Handeland ,5 Rosendal Fus ,2 Eg får god informasjon om innhaldet i barnehagedagen Akasia Valen ,0 Dønhaug ,3 Handeland) ,5 Rosendal Fus ,2 Barnehagen er flink til å informere om eventuelle endringar i personalgruppa Akasia Valen ,5 Dønhaug ,4 Handeland ,2 Rosendal Fus ,3 Barnets utvikling Kor einig eller ueinig er du i følgjande utsegner: Heilt einig Delvis einig Verken einig eller ueinig Delvis ueinig Eg opplever å ha ein god dialog med barnehagen om utviklinga til barnet mitt Heilt ueinig Veit ikkje Snitt Akasia Valen ,6 Dønhaug ,7 Handeland ,6 Rosendal Fus ,5 Eg har inntrykk av at barnehagen bidreg til den sosiale utviklinga til barnet mitt (vennskap, empati, vise omsyn) Akasia Valen ,5 Dønhaug ,9 Handeland ,7 Rosendal Fus ,7

62 Vedlegg nr. 2 Foreldreundersøking 2017 private barnehagar 4 Eg har inntrykk av at personalet i barnehagen oppmuntrar barnet mitt til nysgjerrigheit og lyst til å lære Akasia Valen) ,3 Dønhaug ,0 Handeland ,8 Rosendal Fus ,7 Eg har inntrykk av at barnehagen legg til rette for språkutvikling hos barnet mitt Akasia Valen ,4 Dønhaug ,7 t Handeland ,7 Rosendal Fus ,6 Medverknad Kor einig eller ueinig er du i følgjande utsegner: Heilt einig Delvis einig Verken einig eller ueinig Delvis ueinig Eg har inntrykk av at barnet mitt får vere med på å påverke innhaldet i barnehagedagen Heilt ueinig Veit ikkje Akasia Valen ,7 Dønhaug ,7 Handeland ,2 Rosendal Fus ,1 Barnehagen tek omsyn til synspunkta mine Akasia Valen ,2 Dønhaug ,5 Handeland ,3 Rosendal Fus ,3 Barnehagen jobbar for å sikre medverknad frå foreldra Akasia Valen ,9 Dønhaug ,5 Handeland ,1 Rosendal Fus ,3 Snitt Svært nyttig Ganske nyttig Opplever du foreldremøtet som nyttig? Verken nyttig eller unyttig Litt nyttig Ikkje nyttig Veit ikkje Snitt Akasia Valen ,0 Dønhaug ,3 Handeland ,9 Rosendal Fus ,1

63 Vedlegg nr. 2 Foreldreundersøking 2017 private barnehagar 5 Henting og levering Kor fornøgd eller misfornøgd er du med: Svært fornøgd Ganske fornøgd Verken fornøgd eller misfornøgd Korleis personalet møter dykk ved levering av barn? Ganske misfornøgd Svært misfornøgd Veit ikkje Akasia Valen ,4 Dønhaug ,5 Handeland ,5 Rosendal Fus ,3 Korleis personalet møter dykk ved henting av barn? Akasia Valen ,1 Dønhaug ,5 Handeland ,2 Rosendal Fus ,2 Snitt Tilvenning og skolestart Ja Nei Skal barnet ditt begynne på skolen til høsten? Akasia Valen barnehage 0 10 Dønhaug Gardsbarnehage - - Læringsverkstedet Handeland Friluftsbarnehage AS - - Rosendal Fus barnehage AS 1 11 Ja Nei Har barnet ditt begynt i barnehage for første gong eller bytt avdeling/ base i løpet av det siste året? Akasia Valen barnehage (2017) Dønhaug Gardsbarnehage (2017) 5 6 Læringsverkstedet Handeland Friluftsbarnehage AS (2017) 7 10 Rosendal Fus barnehage AS (2017) Svært fornøgd Ganske fornøgd Verken fornøgd eller misfornøgd Ganske misfornøgd Svært misfornøgd Kor fornøgd eller misfornøgd er du med korleis barnehagen førebur barnet ditt til skolestart? Veit ikkje Akasia Valen ,3 Dønhaug Handeland Rosendal Fus ,3 Snitt

64 Vedlegg nr. 2 Foreldreundersøking 2017 private barnehagar 6 Kor fornøgd eller misfornøgd er du med korleis barnet ditt vart teke vare på i tilvenningsperioden? Akasia Valen ,5 Dønhaug ,0 Handeland ,1 Rosendal Fus ,6 Tilfredsheit Svært fornøgd Ganske fornøgd Verken fornøgd eller misfornøgd Totalt sett, kor fornøgd eller misfornøgd er du med barnehagen din? Akasia Valen barnehage Dønhaug Gardsbarnehage Læringsverkstedet Handeland Friluftsbarnehage Rosendal Fus barnehage AS Ganske misfornøgd Svært misfornøgd Veit ikkje , , , ,5 Snitt

65 Vedlegg nr. 3 Foreldreundersøking 2017 kommunale barnehagar 1 Generelt om barnehagen Kor fornøgd eller misfornøgd er du med: Uteareala i barnehagen? Svært fornøgd Ganske fornøgd Verken fornøgd eller misfornøgd Ganske misfornøgd Svært misfornøgd Veit ikkje Bringedalsbygda ,5 Hauge ,7 Mauranger ,6 Hatlestrand ,8 Ølve ,3 Omvikdalen ,8 Sunde ,2 Undarheim ,2 Uskedalen ,9 Lokala i barnehagen? Bringedalsbygda ,5 Hauge ,7 Mauranger ,3 Hatlestrand ,4 Ølve ,1 Omvikdalen ,8 Sunde ,8 Undarheim ,0 Uskedalen ,9 Leiker og utstyr i barnehagen? Bringedalsbygda ,6 Hauge ,3 Mauranger ,3 Hatlestrand ,6 Ølve ,5 Omvikdalen ,9 Sunde ,0 Undarheim ,9 Uskedalen ,8 Hygienen i barnehagen? Bringedalsbygda ,4 Hauge ,7 Mauranger ,0 Hatlestrand ,9 Ølve ,7 Omvikdalen ,2 Sunde ,1 Undarheim ,2 Uskedalen ,2 Snitt

66 Vedlegg nr. 3 Foreldreundersøking 2017 kommunale barnehagar 2 Mattilbodet i barnehagen? Bringedalsbygda ,9 Hauge ,1 Mauranger ,9 Hatlestrand ,0 Ølve ,0 Omvikdalen ,2 Sunde ,5 Undarheim ,6 Uskedalen ,4 Korleis barnehagen tek vare på barnas sikkerheit Bringedalsbygda ,4 Hauge ,7 Mauranger ,7 Hatlestrand ,0 Ølve ,7 Omvikdalen ,6 Sunde ,4 Undarheim ,5 Uskedalen ,2 Relasjon mellom barn og vaksen Kor einig eller ueinig er du i følgjande utsegner: Heilt einig Delvis einig Verken einig eller ueinig Delvis ueinig Eg opplever at barnet mitt føler seg trygg på personalet i barnehagen Heilt ueinig Veit ikkje Snitt Bringedalsbygda ,9 Hauge ,8 Mauranger ,0 Hatlestrand ,0 Ølve ,0 Omvikdalen ,9 Sunde ,6 Undarheim ,8 Uskedalen ,7

67 Vedlegg nr. 3 Foreldreundersøking 2017 kommunale barnehagar 3 Eg opplever at dei tilsette tek omsyn til behov hos barnet mitt Bringedalsbygda ,9 Hauge ,8 Mauranger ,0 Hatlestrand ,0 Ølve ,0 Omvikdalen ,9 Sunde ,4 Undarheim ,8 Uskedalen ,5 Eg opplever at dei tilsette er engasjerte i barnet mitt Bringedalsbygda ,8 Hauge ,8 Mauranger ,0 Hatlestrand ,0 Ølve ,0 Omvikdalen ,9 Sunde ,4 Undarheim ,9 Uskedalen ,6 Eg opplever at personaltettleiken - talet på barn per vaksen i barnehagen- er tilfredsstillande Bringedalsbygda ,2 Hauge ,8 Mauranger ,9 Hatlestrand ,1 Ølve ,8 Omvikdalen ,3 Sunde ,1 Undarheim ,2 Uskedalen ,3

68 Vedlegg nr. 3 Foreldreundersøking 2017 kommunale barnehagar 4 Barnets trivsel Kor einig eller ueinig er du i følgjande utsegner: Heilt einig Delvis einig Eg har inntrykk av at barnet mitt trivst i barnehagen Verken einig eller ueinig Delvis ueinig Heilt ueinig Veit ikkje Snitt Bringedalsbygda ,9 Hauge ,9 Mauranger ,9 Hatlestrand ,0 Ølve ,0 Omvikdalen ,9 Sunde ,7 Undarheim ,8 Uskedalen ,7 Eg har inntrykk av at barnet mitt har venner i barnehagen Bringedalsbygda ,9 Hauge ,8 Mauranger ,6 Hatlestrand ,9 Ølve ,9 Omvikdalen ,9 Sunde ,7 Undarheim ,8 Uskedalen ,8 Eg har inntrykk av at barnehagen legg til rette for allsidig leik og aktivitetar Bringedalsbygda ,9 Hauge ,9 Mauranger ,0 Hatlestrand ,0 Ølve ,0 Omvikdalen ,8 Sunde ,6 Undarheim ,8 Uskedalen ,4

69 Vedlegg nr. 3 Foreldreundersøking 2017 kommunale barnehagar 5 Informasjon Kor einig eller ueinig er du i følgjande utsegner: Heilt einig Delvis einig Verken einig eller ueinig Delvis ueinig Eg får god informasjon frå personalet om korleis barnet mitt har det i barnehagen Heilt ueinig Veit ikkje Snitt Bringedalsbygda ,2 Hauge ,6 Mauranger ,7 Hatlestrand ,9 Ølve barnehage ,7 Omvikdalen ,6 Sunde ,6 Undarheim ,5 Uskedalen ,2 Eg får god informasjon om innhaldet i barnehagedagen Bringedalsbygda ,3 Hauge ,4 Mauranger ,7 Hatlestrand ,9 Ølve ,9 Omvikdalen ,7 Sunde ,2 Undarheim ,3 Uskedalen ,4 Barnehagen er flink til å informere om eventuelle endringar i personalgruppa Bringedalsbygda ,4 Hauge ,6 Mauranger ,7 Hatlestrand ,9 Ølve ,4 Omvikdalen ,6 Sunde ,1 Undarheim ,7 Uskedalen ,6

70 Vedlegg nr. 3 Foreldreundersøking 2017 kommunale barnehagar 6 Barnets utvikling Kor einig eller ueinig er du i følgjande utsegner: Heilt einig Delvis einig Verken einig eller ueinig Delvis ueinig Eg opplever å ha ein god dialog med barnehagen om utviklinga til barnet mitt Heilt ueinig Veit ikkje Snitt Bringedalsbygda ,6 Hauge ,8 Mauranger ,6 Hatlestrand ,0 Ølve ,0 Omvikdalen ,6 Sunde ,6 Undarheim ,7 Uskedalen ,3 Eg har inntrykk av at barnehagen bidreg til den sosiale utviklinga til barnet mitt (vennskap, empati, vise omsyn) Bringedalsbygda ,7 Hauge ,8 Mauranger ,0 Hatlestrand ,0 Ølve ,0 Omvikdalen ,8 Sunde ,8 Undarheim ,8 Uskedalen ,7 Eg har inntrykk av at personalet i barnehagen oppmuntrar barnet mitt til nysgjerrigheit og lyst til å lære Bringedalsbygda ,8 Hauge ,7 Mauranger ,9 Hatlestrand ,0 Ølve ,0 Omvikdalen ,7 Sunde ,8 Undarheim ,8 Uskedalen ,6 Eg har inntrykk av at barnehagen legg til rette for språkutvikling hos barnet mitt Bringedalsbygda ,7 Hauge ,8 Mauranger ,0 Hatlestrand ,0 Ølve ,0 Omvikdalen ,7 Sunde) ,8 Undarheim ,7 Uskedalen ,7

71 Vedlegg nr. 3 Foreldreundersøking 2017 kommunale barnehagar 7 Medverknad Kor einig eller ueinig er du i følgjande utsegner: Heilt einig Delvis einig Verken einig eller ueinig Delvis ueinig Eg har inntrykk av at barnet mitt får vere med på å påverke innhaldet i barnehagedagen Heilt ueinig Veit ikkje Snitt Bringedalsbygda ,6 Hauge ,3 Mauranger ,3 Hatlestrand ,4 Ølve ,3 Omvikdalen ,3 Sunde ,1 Undarheim ,6 Uskedalen ,9 Barnehagen tek omsyn til synspunkta mine Bringedalsbygda ,3 Hauge ,6 Mauranger ,9 Hatlestrand ,9 Ølve ,5 Omvikdalen ,7 Sunde ,3 Undarheim ,6 Uskedalen ,1 Barnehagen jobbar for å sikre medverknad frå foreldra Bringedalsbygda ,6 Hauge ,6 Mauranger ,0 Hatlestrand ,9 Ølve ,6 Omvikdalen ,5 Sunde ,3 Undarheim ,4 Uskedalen ,4

72 Vedlegg nr. 3 Foreldreundersøking 2017 kommunale barnehagar 8 Svært nyttig Opplever du foreldremøtet som nyttig? Ganske nyttig Verken nyttig eller unyttig Litt nyttig Ikkje nyttig Veit ikkje Snitt Bringedalsbygda ,4 Hauge ,2 Mauranger ,7 Hatlestrand ,6 Ølve ,8 Omvikdalen ,2 Sunde ,0 Undarheim ,2 Uskedalen ,0 Henting og levering Kor fornøgd eller misfornøgd er du med: Svært fornøgd Ganske fornøgd Korleis personalet møter dykk ved levering av barn? Verken fornøgd eller misfornøgd Ganske misfornøgd Svært misfornøgd Veit ikkje Bringedalsbygda ,5 Hauge ,6 Mauranger ,0 Hatlestrand ,9 Ølve ,0 Omvikdalen ,7 Sunde ,4 Undarheim ,6 Uskedalen ,2 Korleis personalet møter dykk ved henting av barn? Bringedalsbygda ,2 Hauge ,3 Mauranger ,0 Hatlestrand ,9 Ølve ,7 Omvikdalen ,6 Sunde ,3 Undarheim ,3 Uskedalen ,2 Snitt

73 Vedlegg nr. 3 Foreldreundersøking 2017 kommunale barnehagar 9 Tilvenning og skolestart Ja Nei Skal barnet ditt begynne på skolen til høsten? Bringedalsbygda - - Hauge - - Mauranger - - Hatlestrand - - Ølve - - Omvikdalen 3 6 Sunde - - Undarheim 0 5 Uskedalen 2 6 Ja Nei Har barnet ditt begynt i barnehage for første gong eller bytt avdeling/ base i løpet av det siste året? Bringedalsbygda 8 9 Hauge 1 8 Mauranger 3 4 Hatlestrand barnehage 1 8 Ølve 3 4 Omvikdalen Sunde Undarheim Uskedalen 8 10 Svært fornøgd Ganske fornøgd Verken fornøgd eller misfornøgd Ganske misfornøgd Svært misfornøgd Kor fornøgd eller misfornøgd er du med korleis barnehagen førebur barnet ditt til skolestart? Veit ikkje Bringedalsbygda ,5 Hauge Mauranger Hatlestrand Ølve Omvikdalen ,6 Sunde ,3 Undarheim ,3 Uskedalen ,4 Snitt

74 Vedlegg nr. 3 Foreldreundersøking 2017 kommunale barnehagar 10 Kor fornøgd eller misfornøgd er du med korleis barnet ditt vart teke vare på i tilvenningsperioden? Bringedalsbygda ,8 Hauge Mauranger Hatlestrand Ølve Omvikdalen ,6 Sunde ,7 Undarheim ,5 Uskedalen ,0 Tilfredsheit Svært fornøgd Ganske fornøgd Verken fornøgd eller misfornøgd Totalt sett, kor fornøgd eller misfornøgd er du med barnehagen din? Ganske misfornøgd Svært misfornøgd Veit ikkje Bringedalsbygda ,7 Hauge ,7 Mauranger ,0 Hatlestrand ,0 Ølve ,9 Omvikdalen ,6 Sunde ,5 Undarheim ,6 Uskedalen ,3 Snitt

75 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2018/112-1 Fung. Rådmann Steinar Dalland Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2018/8 Levekårskomiteen /12 Levekårskomiteen Tilskotsordningar til frivillig arbeid i Kvinnherad kommune - Evaluering og revisjon Innstilling frå rådmannen: 1. Levekårskomitéen vedtek å erstatta «Tilskotsordningar for frivillig kulturarbeid i Kvinnherad kommune» med nye retningsliner «Tilskot til arbeid med kultur, idrett og friluftsliv i Kvinnherad kommune», slik dei ligg føre i denne saka. 2. Faste tilskotspostar til Baroniet Rosendal og Sunnhordland museum vert vidareført 3. Levekårskomiteen sluttar seg til fordeling av avsette midlar til tilskot slik dei er skissert i denne saka. Behandling i Levekårskomiteen den Rådmannen trekkjer saka frå saklista. Vedtak frå Levekårskomiteen den Saka vert trekt. Saksutgreiing: Bakgrunn: I sak 12/2017 «Fordeling av tilskot 2017» vedtok Levekårskomitéen følgjande: «retningsliner for tilskot til frivillig kulturarbeid og faste driftstilskot skal evaluerast og reviderast innan budsjettåret 2018» I samband med budsjettarbeid for 2018 vart midlar for tilskot flytta ut av kultur sitt driftsbudsjett til eige ansvar. Hensikta er at eventuelle nedskjeringar på tilskot ikkje skal påverkast av innsparingar på ordinær drift, men ha ei eiga handsaming. Det vart vurdert som hensiktsmessig å venta med denne saka fram til endeleg budsjettvedtak låg føre. Kvinnherad kommune side 1

76 Saka tek for seg: 1. Revisjon av retningsliner for tilskot til frivillig kulturarbeid 2. Praksis for driftstilskot til institusjonar, lag og organisasjonar og anlegg som har motteke årlege løyvingar utanom dei ordinære tilskotsordningane. 3. Fordeling av avsette midlar til tilskot 1. Revisjon av retningsliner for tilskot til frivillig kulturarbeid Eksisterande retningsliner for tilskot til frivillig kulturarbeid i Kvinnherad kommune vart vedteke i 1997, sist revidert i Lagslivet og det allmenne kulturlivet er i stadig endring, det er også behova for kommunal stimulans og stønad. Særleg vil eg trekkja fram ulike organisasjonar som legg ned eit viktig arbeid for å ta vare på kulturarva vår, som i dagens retningsliner ikkje vert tilgodesett. Vidare er vi heilt avhengige av arrangørar som tør å ta sjansen på å skipa til ulike arrangement for å få eit rikt og godt kulturtilbod. Under følgjer ei kort evaluering og forslag til endringar av dei ulike tilskotsordningane som ligg i retningslinene i dag. Driftstilskot til lag og hus: Ordninga er todelt og gjeld tilskot til dagleg drift for lag og organisasjonar som driv kulturarbeid for born og unge, stønad til husleige, i tillegg kjem stønad til drift av baneleige og drift av eigne kulturhus og anlegg. Grunnlag for utrekning av driftstilskot til lag og organisasjonar som driv kulturarbeid for born og unge har fram til i dag vore tildelt etter talet på aktive medlemmar og aktivitetsnivå. Det er utarbeida ein utrekningsmodell som krev at søkjar gjev omfattande informasjon av all aktivitet i laget og det er eit omstendeleg arbeid å rekne ut tilskota. Modellen honorer lag med mykje aktivitet, slik at eit fotballag som har 3 treningar i veka får vesentleg meir i tilskot en eit lag som har eit møte/øving/trening i veka. Modellen tek ikkje høgde for at det for ein del lag og foreiningar ikkje vil vere naturleg å ha like høgt aktivitetsnivå/like mange samlingar i veka. Det er heller ikkje praktisk mogleg å verifisere informasjon oppgitt i søknadsskjema. Det har vore høve for korps å søkje ekstra midlar knytt til særleg kostbare instrument som er naudsynt for å halda oppe aktiviteten. Denne problemstillinga kan også gjelda andre lag og organisasjonar. Utprøving av nye aktivitetar medfører ofte at det er naudsynt å investera i kostbart utstyr. Den andre delen av ordninga gjeld tilskot til husleige/baneleige for dei laga som driv kulturarbeid for born og unge og tilskot til lag og foreiningar som driftar eigne kulturhus. Ordninga stimulerer til levande anlegg, kultur og bygdehus og bruk av desse. Det vert råda til å vidareføra tilskotsordningane med justeringar: Ordningane rettar seg mot ulike målgrupper og vert presentert som 3 ordningar med kvar sine søkjarskjema. Dette er gjort for å gjera det meir oversiktleg for søkjar og letta sakshandsaminga. Utrekningsmodellen for driftsstønad vert endra slik at det er talet på aktive medlemmar, der kvar medlem under 18 år vert høgare vekta enn vaksne medlemmar, som utgjer grunnlaget for tilskot. Aktivitetsnivået i kvart lag vert ikkje lenger nytta som parameter i tildelinga. Det vert oppretta ny tilskotsordning «Innkjøp av materiell og utstyr til frivillige lag og organisasjonar». Dette er ei utviding av ordninga som tidlegare var øyremerka kjøp av instrument. Byggetilskot side 2 Kvinnherad kommune

77 Tilskotet skal stimulera til at lag og organisasjonar tek på seg å etablera gode anlegg for idrett, kultur og eigenorganisert aktivitet. Gode arena for idrett, leik og kulturaktivitet er viktig for trivsel og i arbeidet med å oppretthalda levande bygder. Det er stor søkjarmasse til byggetilskot, noko som syner at det er eit behov for slik stønad. Det vert råda til å vidareføra tilskotsordninga under namnet «Kommunalt investeringstilskot». Underskotsgaranti ved opne kulturarrangement Ordninga med underskotsgaranti har til hensikt å stimulera til kulturtilbod av høg kvalitet og vert gitt til større arrangement som går utover laget si normale drift og andre satsingar av høg kvalitet. Å få løyvd underskotsgaranti krev at det føreligg eit budsjett som i utgangspunktet går i balanse. I røynda er det mange slike arrangement som ikkje klarar og gå i balanse utan at dei vert tilført tilskot. I røynda opplever vi at lag anten ikkje kvalifiserer for underskotsgaranti då budsjettet ikkje er i balanse, eller at det vert levert inn urealistiske budsjett som er vanskeleg å vurdera realiteten i. Ordninga rettar seg hovudsakleg mot arrangement for musikk og scene, medan det ikkje er tilrettelagt for søknader om andre spennande prosjekt som frå tid til annan dukkar opp. Problemstillingane er teke høgde for og det vert råda til at ordninga vert erstatta med ny tilskotsordning «prosjekt og arrangementstilskot». Endringa inneber hovudsakleg at underskorsgaranti vert erstatta med direkte tilskot. Tilskot til lokale samlingar skrifter og bøker. Ordninga er meint for å stimulera til at lokalhistorisk stoff vert dokumentert og formidla gjennom skrifter og bøker. I dag vert slikt dokumentasjonsarbeid utført i mange ulike former. Det kan vere skilting, utstillingar, film og nettbasert formidling. Vi registrerer og eit behov for tilskot til å setja i stand fysiske kulturminne og kulturmiljø. Behovet for ei utvida ordning er teke høgde for. Det vert råda til at ordninga vert erstatta av ny ordning «Kulturverntilskot». Frivillige tiltak Ordninga skal å stø opp under ekstraordinære tiltak som ikkje er omfatta av andre kommunale ordningar som kurs og kompetanseheving, aktiviserande tiltak for eldre og unge, tiltak for dei som vil gjera ein ekstra innsats for andre og tiltak der lag og organisasjonar gjer ein ekstra innsats for å inkludere nye grupper i frivillig aktivitet. Det vert råda til at ordninga vert erstatta av trivselsmidlar, ei ordning som er meir open i høve kva type tiltak som vert støtta og som samstundes vidarefører målsetjinga med ordninga «frivillige tiltak». Ungdomstiltak Ungdomstiltak er ei ordning som Ungdommens kommunestyre har hatt ansvar for å tildela. Det er pr. i dag ikkje eit operativt Ungdommens kommunestyre. Det er også uklart i kva form eit eventuelt kommunestyre skal vidareførast. Det vert råda til å ikkje vidareføra ordninga. Det er høve til å søkje stønad til ungdomstiltak via dei andre ordningane. Kvinnherad kommune side 3

78 Kjapt svar Er ei ordning som er meint for ungdom mellom 13 og 20 år som vil driva med kulturaktivitet utanfor dei etablerte aktivitetane i eksisterande lag og organisasjonar. Tilskotet kan nyttast til oppstart av aktivitet/prosjekt, innkjøp av utstyr, formidling og eigenproduserte arrangement. Ordninga har eksistert i 6 år og 5 søknader er handsama. Dei siste åra er det ikkje komen inn nye søknader og det ser ut som at ordninga ikkje treff målgruppa. Det vert råda til at ordninga ikkje vert vidareført. Festivaltilskot Kvinnherad kommune har hatt ei særleg satsing på festivalar med mellom anna eigen tilskotsordning som del av verkemidla. Erfaringa er at dette er viktig som stimuli både til nyskapingar og drift av eksisterande festivalar. Det vert råda til at tilskotet vert vidareført. 2. Faste driftstilskot Fleire institusjonar/anlegg har i mange år motteke årlege driftstilskot over eigen budsjettpost frå Kvinnherad kommune. Sakshandsamar har i samband med denne saka forsøkt å finna fram til tidlegare politisk vedtak som dannar grunnlag for praksis. For dei fleste av tilskota går dette så langt tilbake i tid at det har vist seg vanskeleg å finna fram til heile historikken. Baroniet Rosendal Kvinnherad kommune løyvde etter avtale 25% av Hordaland fylkeskommune sitt tilskot til Baroniet Rosendal utbetalt etter refusjonskrav frå Hordaland fylkeskommune. Etter innføring av museumsreforma i 2005 har Baroniet Rosendal fått stønad direkte frå Kvinnherad kommune. Størrelsen på tilskot har variert mellom og Sunnhordland museum Vert løyvd driftsstønad frå Kvinnherad kommune. Fram til 2004 var tilskotet på ,- Dei seinare åra har tilskotet vore på omlag ,-. Sunnhordland folkemuseum har retta førespurnad til Kommunane i regionen om ein opptrappingsplan for tilskota til museet. Dette vert løfta fram i eiga sak. Fjellhaugen skisenter Vart i 1994 tildelt driftstilskot på ,-, tilskotet skulle til ei kvar tid tilpassast det totale Kulturbudsjettet. Dei seinare åra har Fjellhaugen skisenter vore tildelt omlag ,- i driftsstønad. Fjellberg prestegard Fjellberg prestegard har motteke årleg stønad få Kvinnherad kommune. Tilskotsummane har variert frå ,- til ,-. Det vart i 1997 (sak 89/87) gjort følgjande vedtak: «Kvinnherad kommune går inn for å ta del i framtidige driftsutgifter for stiftelsen Fjelberg Prestegard». Vidare vart det løyvd ,- i driftstilskot for Samfunnshus (Gjeld Rosendal samfunnshus og Halsnøy samfunnshus): Det er avsett driftstilskot til Rosendal samfunnshus og Halsnøy samfunnshus på budsjetta. Etter ei omlegging i 2003 der drift av Kulturhuset Husnes vart kommunal vart det avsett ,- til dei 2 husa. Tilskotsummen er blitt tilpassa kulturbudsjettet og var pr på ,- fordelt på dei 2 husa. side 4 Kvinnherad kommune

79 Venskap Kvinnherad - San Lucas Toliman: Etter vedtak i kommunestyre, sak 03/0601 vart det oppretta ein årleg budsjettpost på kr ,- til å dekkja utgifter ved reise og til å dekka utgifter i høve besøk frå venskapskommunen. Evaluering og tilråding Som framstillinga syner er det vanskeleg å finne fram til heile bakgrunnen for at desse institusjonane er avsett med eigen post på budsjettet. Felles for alle er at tilskota har vore del av det samla kulturbudsjettet og avgjersle om størrelse og utbetaling av tilskot har vore delegert til administrasjonen. Som det går fram av framlegg til retningsliner vert det lagt opp til ei større politisk styring på feltet, då fleire søknader en før skal ha ei politisk handsaming i levekårskomitéen. Baroniet Rosendal og Sunnhordland museum er begge ein av dei 10 konsoliderte musea i Hordaland. Eit hovudmål i den regionale museumspolitikken er at desse skal utviklast som sterke kunnskapssentra og organisasjonar, og vere profilerte samfunnsaktørar som utviklar samfunnet med kunnskap om fortid, samtid og framtid. Dei får offentlege driftsmidlar via fylke, stat og kommunar. På bakgrunn av dette vert det råda til at dei 2 musea held fram med eigen post på budsjettet. Søknad om endring av tilskotssum skal handsamast politisk og ikkje gå ut over andre tilskotsordningar. Resterande som mottek driftstilskot har gjennom ulike politiske prosessar fått ei tilslutning om at Kommunen ynskjer å bidra til drifta. Tildeling av tilskot til institusjonar er ein viktig del av kommunen sine kulturpolitiske prioriteringar. På same måte som samfunnet endrar seg, endrar også synet på kva som er rett prioritering av kulturmidlar seg. Utbetaling av tilskot «på gammal vane» vil føre til stagnasjon og lite framtidsretta bruk av midlar. Slik systemet fungerer i dag, er det t.d. liten og ingen moglegheit for nye institusjonar, lag og anlegg til å komma inn å få same moglegheit. Det bør det i større grad enn tidlegare leggjast til rette for eit godt og ope system for korleis denne type institusjonar, lag og anlegg kan søkje Kvinnherad kommune om tilskot til drift. Det vert råda til å oppretta eigen tilskotsordning med driftstilskot til kulturorganisasjonar som dei resterande institusjonane vert oppmoda å søkja på årleg. Denne tilskotsposten er også open for andre å søkje på. Hovudprinsippet er at for dei institusjonane og anlegga som vert tildelt midlar over denne ordninga er det Kvinnherad kommune sin intensjon å gje årlege løyvingar. 3. Fordeling av tilskotsmidlar Det er til rådvelde kr i tilskotsmidlar som skal fordelast på dei ulike tilskotsordningane. Dette er ein auke frå Under følgjer ei tilråding av korleis midlane skal fordelast på dei ulike tilskotsordningane. Det er lagt til grunn at vi ikkje skal kutta i sum til tilskot på ordningar som vert vidareført. Vidare skal det vere rom for auke, og at nye tiltak kan komma til under ordningane driftstilskot til kulturorganisasjonar og samfunnshus og festivaltilskot. Summane må sjåast på som retningsgjevande. Ein eventuell auke til Baroniet Rosendal og/eller Sunnhordland museum skal handsamast som eiga sak. Kvinnherad kommune side 5

80 Det er lagt til justert versjon av framlegg til retningsliner. Justeringane inneheld retting av små feil og søknadsfristar er teken bort. Det er ikkje hensiktsmessig at søkjarfristane ligg i retningslinene. Desse må fastsetjast etter møteplan og tilgjengelege midlar til utdeling. Økonomisk konsekvens Miljømessig konsekvens: Vedlegg: 1. Framlegg til nye retningsliner for «Tilskot til arbeid med kultur, idrett og friluftsliv i Kvinnherad kommune» 2. Gjeldande retningsliner for «Tilskotsordningar, frivillig arbeid i Kvinnherad kommune» Framlegg til retningsliner Tilskot til arbeid med kultur, idrett og friluftsliv i Kvinnherad kommune Retningsliner Tilskotsordningar frivillig kulturarbeid i Kvinnherad kommune side 6 Kvinnherad kommune

81 KVINNHERAD KOMMUNE KULTURKONTORET TILSKOTSORDNINGAR FRIVILLIG KULTURARBEID I KVINNHERAD KOMMUNE Revidert

82 GENERELLE RETNINGSLINER 1. Tilskot til frivillig kulturarbeid blir gitt til: Medlemsbaserte lag og organisasjonar Opne ungdomstiltak Personar Institusjonar som driv frivillig og/eller ikkje-kommersielt kulturarbeid for innbyggjarane i Kvinnherad. Desse kan ikkje søkje om tilskot: - Organisasjonar / institusjonar som primært tek seg av medlemene sine yrkes- eller økonomiske interesser. - Organisasjonar som har til hovudoppgåve å samle inn pengar til tiltak utanfor kommunen. - Tiltak / arrangement som har til føremål å skaffe inntekter. - Aksjeselskap - Informasjons-, aksjons- og interesseorganisasjonar. - Politiske parti/organisasjonar - Næringsaktørar som t.d. skjenkestader Lag som driv opne lagshus kan søkje om stønad til drift av huset uavhengig av andre reglar i dette punktet. Komité for oppvekst, kultur og idrett har høve til å dispensere frå desse unntaka ved spesielle tilhøve. 2. Det kan gjevast følgjande type stønad: 1. Driftstilskot til lag og hus 2. Byggetilskot 3. Underskotsgaranti ved opne arrangement 4. Tilskot til lokale samlingar, skrifter og bøker 5. Frivillige tiltak 6. Ungdomstiltak 7. Kjapt svar Ved særlege tiltak, som ikkje kjem inn under dei ulike tilskotsordningane, kan det søkjast spesielt. Det blir berre gitt tilskot frå ei tilskotsordning til same tiltaket. Vi praktiserer fullført sakshandsaming og viss ein ser at søkjar har søkt på feil ordning vil søknaden verte overført til korrekt ordning, til beste for søkjar. Det skal søkjast skriftleg, på riktig skjema. Alle søknader skal dokumenterast med budsjett og/eller rekneskap. Det må visast behov for tilskot og budsjett skal være realistiske og i balanse. 3. Det er eit vilkår for å få kommunale tilskot at Følgjekort (gratis tilgjenge for naudsynt følgjeperson for funksjonshemma) vert akseptert ved kulturarrangement. Revidert

83 SÆRLEGE RETNINGSLINER 1. DRIFTILSKOT TIL LAG OG HUS Driftstilskot vert gitt til: Lag som driv kulturaktivitet for barn og unge hovudsakleg innan kommunen. Laget må ha minst 6 medlemer som er under 18 år. - Driftstilskotet bygger på medlemstal og aktivitet. - Laget skal vere ope for alle og ha eit demokratisk vald styre. Barneforeiningar med få vaksne leiarar er unnateke frå kravet om styre. - Medlemsbaserte lag skal ha medlemskontingent. - Opne ungdomstiltak får tildelt tilskot etter eit snitt på oppmøtte deltakar i løpet av året. Lag som eiger opne lagshus innan kulturkategorien, både idrettshus, kulturanlegg, bygdehus og bedehus kan søkje. Det er eit vilkår at lagshuset er ope for alle. Generelle retningsliner: Årsmelding og rekneskap skal følgje søknaden. Kommunen tek atterhald om rett til å kontrollere medlemskartotek/innbetalt medlemskontingent. Det skal vere dokumentert at det er trong for tilskot. Ved høge bankinnskot vert det berre gitt tilskot dersom det kan dokumenterast planar for bruk av midlane. Følgjande utgifter skal ikkje vere med i grunnlaget for tilskot: - Utgifter til mat og drikke - Utgifter til gåver og stønad til prosjekt / tiltak utanfor kommunen m.m. - Utgifter som det vert gitt kommunalt tilskot til over anna tilskotsordning. - Utgifter til inntektsgjevande tiltak. Driftsstønad vert fordelt ein gong i året. Søknadsfrist vert kunngjort i lokalavisene og på kommunen si heimeside. Søknader skal leverast innan fristen. Vedlegg kan ettersendt etter avtale. Driftstilskot til lag: Grunnlag for utrekning av tilskot: - Det blir gitt tilskot etter talet på aktive medlemer. Aktive medlemer er styremedlemer og dei som driv fast med dei aktivitetane som er omfatta av føremålet til laget. Passive medlemer er medlemer som berre har hjelpe-/støttefunksjonar og som ikkje deltek i den ordinære verksemda laget driv. - Det skal vere eit visst aktivitetsnivå i laget. I gjennomsnitt må dei aktive medlemene ha vore med på laget sine aktivitetar minst 10 gonger føregåande år. Laget vert plassert på ein aktivitetsskala etter det gjennomsnittlege talet på øvingar / treningar / faste møte Revidert

84 dei aktive medlemene har i løpet av eit år. Dess høgare aktivitetsnivå, jo høgare tilskot for kvar medlem. For å få tilskot må laget ha utgifter til lagsdrift. Tilskot er avgrensa til maksimalt 50 % av totale driftsutgifter med ovannemnde unntak trekte frå. Til musikkorps vert det i tillegg gitt eit tilskot på inntil 50 % av utgifter til kjøp, reparasjon og banklån til kjøp av nye instrument. Maksimalt tilskot er kr ,-. Innkjøp av notemateriell kan reknast med til utgifter. Tilskot til samarbeids-/kontaktorgan Kontaktorgan, som har minst 5 medlemslag i Kvinnherad kommune, kan få eit administrasjonstilskot på inntil 50 % av driftsutgiftene med fråtrekk av utgifter. Tilskotet vert gjeve på grunnlag av rekneskap for føregåande år. Kontaktutvala må søkje på lik line med laga. Regionale samanslutningar som gir tilbod som ikkje finnast i Kvinnherad kan søkje på same vilkår som lokale lag. T.d. Sunnhordland kammerorkester Tildeling av driftsstønad til frivillige lag vert gjort etter felles fordelingsnøkkel for alle typar lag. Driftstilskot til huslege, baneleige og drift av eigne kulturhus og anlegg Til delvis dekking av utgifter til eigne og leigde lokale, hus og anlegg for kulturell verksemd vert det gitt ei prosentvis dekking av dokumenterte driftsutgifter. Tilskotet skal ikkje overstige 1/3 av årlege faste utgifter. Inntil 40 % av total fordelingssum kan nyttast til dette tilskotet. Spesifisert driftsrekneskap for eige hus/anlegg skal følgje søknaden. Følgjande postar blir trekte frå utrekningsgrunnlaget: - Leigeinntekter - Finanskostnader som det er gitt tilskot til over anna kommunal tilskotsordning (t.d. Byggetilskot) - Utgifter til inventar/utstyr Tilskot til leige av hus/lokale/anlegg blir berre gitt til ordinær lagsverksemd for barn og unge. Det blir ikkje gitt tilskot til leige i samband med inntektsgjevande arrangement. Kopi av spesifiserte bilag for leige skal følgje søknaden. Revidert

85 2. BYGGETILSKOT Til rehabilitering og bygging av private leikeplassar, friluftsliv-, idretts -og kulturanlegg kan kommunen gi eit tilskot på inntil 1/3 av godkjent byggekostnad. Til anlegg der det kan søkjast om refusjon av meirverdiavgift kan kommunen gi eit tilskot som tilsvara halvparten av godkjend byggekostnad fråtrekt forventa spelemidlar og forventa refundert meirverdiavgift. Øvre grense for kommunalt byggetilskot er ,-. Dersom byggekostnadane vert lågare enn venta, skal tilskotet reduserast tilsvarande. Det er ein føresetnad at laget/organisasjonen syter for resten av finansieringa. Planar for anlegget skal godkjennast av Kvinnherad kommune. Kommunen nyttar same mal som vert nytta for godkjenning av spelemiddelsøknader. Godkjende planar medfører ikkje automatisk rett til tilskot. Komité for oppvekst, kultur og idrett fordeler byggetilskot innafor vedteke budsjett ein gong i året. Det må søkjast på fastsett skjema. Søknadsfrist vert kunngjort i lokalavisene og på kommunen si heimeside. Søknadsfrist Søknader, som ikkje er imøtekomne eit år eller som har fått ei delløyving, må fornyast kvart år 3. UNDERSKOTSGARANTI VED OPNE KULTURARRANGEMENT For å stimulera til kulturtilbod av høg kvalitet kan det gjevast underskotsgaranti til: større arrangement som går utover det som er laget si eiga normale drift. T.d. jubileum, store satsingar eller samarbeid. Andre satsingar av høg kvalitet, dette etter vurdering. Reine inntektsbringande arrangement med føremål å skaffe inntekter til eit lag, prosjekt e.l. vil til vanleg ikkje få underskotsgaranti. Det er ein føresetnad for å få garanti at profesjonelle, honorerte kunstnarar, forfattarar, foredragshaldarar o.l. som ikkje er ein del av laget sin vanlege drift opptrer/medverkar. Det kan gjevast underskotsgaranti på inntil 1/3 av utgiftene. Arrangementet må være realistisk og gjennomførbart. Det er ikkje høve til å budsjettere med eit underskot. Følgjande utgifter blir godkjende som grunnlag for utrekning av eventuelt tilskot: - Honorar til kunstnarar og utøvarar m.m. (Honorar til lag /organisasjon/utøvar som får tilskot over anna kommunal tilskotsordning på kulturområdet skal ikkje vere med i utrekningsgrunnlaget.) - Reise-/opphaldskostnader for honorerte kunstnarar og utøvarar m.m. Revidert

86 - Utgifter til marknadsføring av slike arrangement. - Leige av teknisk utstyr som er naudsynt for arrangementet. - Administrasjonsutgifter (telefon og porto m.m.) - Husleige. Arrangementet må vere kunngjort og ope for publikum. Det er ein føresetnad for tilskot at arrangementet gir inntekter i form av billettar e.l. Søknad om underskotsgaranti må sendast Kvinnherad kulturkontor på fastsett skjema i god tid før arrangementet. Budsjett for tilskipinga skal følgje med. Ved underskot må ein så raskt som mogleg, og seinast ein månad etter arrangementet, melde inn til Kulturkontoret at garantien vert utløyst. Rekneskap for tilskipinga skal følgje med. 4. TILSKOT TIL LOKALE SAMLINGAR, SKRIFTER OG BØKER Etter søknad og vurdering kan det gjevast tilskot til lokale samlingar, skrifter og bøker. Det er ein føresetnad at arbeidet vert utført på frivillig basis og at tiltaket ikkje skal gi søkjaren inntekt. Tilskot blir gitt på følgjande vilkår: - Registrering og oppbevaring av materialet skjer i samsvar med gjeldande retningsliner. Rettleiing kan ein få på kulturkontoret - Søknaden må innehalde budsjett for tiltaket og ei framstilling av omfanget av arbeidet - Kvinnherad kommune får vederlagsfritt og etter avtale eit bestemt antal bøker til bibliotek og lokalhistorisk samling - Kvinnherad kommune får vederlagsfritt kopi eller tilgang til det innsamla materiale - Innsamla foto vert ein del av den kommunale fotosamlinga og vert registrert og digitalisert i biblioteksystemet Bibliofil. 5. FRIVILLIGE TILTAK Tilskotet skal nyttast til ekstraordinære tiltak som ikkje er omfatta av andre kommunale ordningar, jamfør Tilskot til allment Kulturarbeid i Kvinnherad Kommune. - Kurs/kompetanseheving Leiar- og motivasjonskurs for alle med styre- og instruktøroppgåver i frivillig sektor. Kompetanseheving og utvikling støtte for deltaking på kurs og konferansar med fokus på motivasjon, fornying, auka frivilligheit og mål om å heve kvaliteten på arbeidet. - Aktiviserande tiltak for eldre Tiltak frå 3. sektor særleg retta mot dei eldre i kommunen. Det kan vere pensjonistfestar eller andre aktiviserande tiltak. - Tiltak for unge Tiltak der det frivillige skipar til aktivitetar for born og unge i feriane. Revidert

87 Tiltak der det vert gjort ein ekstra innsats for å skapa nye aktivitetstilbod for unge. Haldningsskapande arbeid for born og unge. Det kan vere rusførebyggjande tiltak/ tilskipingar og ekstra tiltak i MOT programmet. - Tiltak for andre Tiltak der det vert gjort eit stort frivillig arbeid til beste for lokalsamfunnet. Dette er ofte tiltak der ein har frivillig, men manglar midlar til naudsynt innkjøp for å utføra ei teneste. I andre høve finst det gode støtteordningar, men ein manglar arbeidskraft. Det som merker seg ut her er såkalla kulturvernoppgåver - restaurering, rydding, merking og skilting. - Tiltak der lag og organisasjonar gjer ein ekstra innsats for å inkludere nye grupper i frivillig aktivitet, t.d. flyktningar, uorganisert ungdom og funksjonshemma. - Andre ålmennyttige tiltak kan verte vurdert Retningsliner 6. UNGDOMSTILTAK Midlar til ungdomstiltak skal lysast ut to gonger i året, vår og haust. Det er Ungdomens kommunestyre Kvinnherad som deler ut tilskotet. Kven kan søkje: Lag, organisasjonar og grupper som har ungdom i Kvinnherad som målgruppe for sine aktivitetar Einskildpersonar kan søkje om tilskot dersom dei aleine er ansvarleg for tiltak som kjem ungdom i Kvinnherad kommune til gode. Kva kan ein søkje om: Tilskot til aktivitetar, tilbod, arrangement eller andre tiltak for ungdom. Ekstra tiltak for ungdom som skil seg frå den ordinære drifta til laget/organisasjonen Tilskot til realisering av nye tiltak for ungdom Tilskot til etablering/vedlikehald av bygg, materiale, utstyr og investeringar som er med på å gje eksisterande tiltak eit løft. Vilkår for tildeling: Tiltaket skal vere spesielt retta mot ungdom i aldersgruppa år. Tiltak retta mot andre aldersgrupper kan vurderast i særskilde tilfelle. Tiltaket skal vere geografisk plassert, eller ta utgangspunkt i ei plassering i Kvinnherad kommune. Tiltaket skal vere ope og tilgjengeleg for all ungdom i Kvinnherad kommune og ikkje vere avgrensa til små eller spesielle grupper. Tiltaket skal vere rusfritt Tiltaket skal ikkje vere basert på forteneste eller på annan måte knytast til kommersiell verksemd. Tiltaket skal ikkje påføre kommunen ekstra driftsutgifter utan nærare avtale. Ein kan berre få tildelt tilskot frå UKK ein gong kvart kalenderår. Revidert

88 Retningsliner 7. KJAPT SVAR Kven kan søkje Ungdom mellom 13 og 20 år som bur i Kvinnherad kommune og som ynskjer å driva med kulturaktivitet utover dei etablerte aktivitetane i eksisterande lag og organisasjonar. Både enkeltpersonar og grupperingar av ungdom kan søkje. Kva og kor mykje kan du søkje om? Oppstart av kulturaktivitet/prosjekt. Kan få opp til 75% av kostnadane i tilskot Innkjøp av utstyr og materiell kan få opp til 50% av kostnadane i tilskot Utvikling av eigne kunst og kulturproduksjonar. Kan få opp til 75% av kostnadane i tilskot Formidling av eigne kunst og kulturproduksjonar. Kan få opp til 75% av kostnadane i tilskot Eigenproduserte opne kulturarrangement kan få opp til 75% av kostnadane i tilskot Øvre grense for tilskot er kr. 5000,- pr. gong. Søkjar kan få tilskot 2 ganger pr. kalenderår Vilkår for tildeling: Kjapt svar søknaden skal knytas tydleg til eit prosjekt. Vi krev ei beskriving av korleis det ein søkjer pengar til inngår i eit prosjekt, d.v.s vi gjer ikkje pengar til ein gitar dersom ikkje søkjar viser til at gitaren skal brukast i bandsamanheng, søkjaren har meldt seg på gitarkurs eller gitaren skal brukast i annan relevant samanheng Rapport skal leverast innan 14 dagar etter at pengane er utbetalt Du får svar på søknaden din innan ei veke og pengane vil vere på kontoen din i løpet av to veker. MISBRUK Dersom ein person, organisasjon eller eit lag gir urette opplysningar eller bryt retningslinene for stønad, mister vedkomande retten til stønad for minst eitt år. Revidert

89 Tilskot til arbeid med kultur, idrett og friluftsliv i Kvinnherad kommune Generelle retningsliner Tilskot til arbeid med kultur, idrett og friluftsliv vert gitt til: Medlemsbaserte lag og organisasjonar Opne ungdomstiltak Privatpersonar Institusjonar Som driv frivillig og/eller ikkje-kommersielt kulturarbeid for innbyggjarane i Kvinnherad. Desse kan ikkje søkje om tilskot: Organisasjonar/institusjonar som primært tek seg av medlemmene sine yrkes- eller økonomiske interesser Organisasjonar som har til hovudoppgåve å samla inn pengar til tiltak utanfor kommunen Tiltak/arrangement som har til føremål å skaffa inntekter Aksjeselskap der aksjonærane har høve til å ta ut økonomisk utbytte Informasjons-, aksjons- og interesseorganisasjonar Politiske parti/organisasjonar Næringsaktørar som t.d. skjenkestader

90 Driftstilskot til frivillige organisasjonar som driv kulturarbeid for born og unge Det kan søkjast om tilskot til frivillige lag og organisasjonar som driv aktivt med kulturarbeid for born og unge og opne tiltak som gjev eit fast tilbod til ungdom frå år. kriteria for tilskot: Laget må ha minst 6 aktive medlemmar under 19 år og fast aktivitetsplan gjennom året. Tilskot vert rekna ut etter tall på aktive medlemmar. For organisasjonar som driv opne ungdomstiltak utan medlemstal vert gjennomsnittlege besøkstal nytta for utrekning av tilskot. Driftstilskot til husleige, baneleige og drift av eigne kulturhus og anlegg Det kan søkjast om tilskot til delvis dekking av utgifter til eigne eller leigde lokale, hus og anlegg for kulturell verksemd. Kriteria for tilskot: Til drift av eigne lokale og anlegg vert det gitt delvis dekking av faste driftsutgifter som straum, forsikring, renovasjon, nettverk og løpande vedlikehald. Revisorgodkjent rekneskap skal følgja søknaden. Tilskot til leige av hus/lokale og anlegg blir berre gitt til ordinær lagsverksemd for born og unge. Det vert ikkje gitt tilskot til leige i samband med inntektsgjevande arrangement. Kopi av spesifiserte billag skal følgje søknaden. Innkjøp av materiell og utstyr til frivillige lag og organisasjonar Ordninga skal byggje opp under aktivitet og utvikling i etablerte lag og organisasjonar. Det kan søkjast om middlar til kostnadskrevjande personleg utstyr som er naudsynt at deltakarane har tilgang til for å delta eller er eit behov i laget for å starta med nye aktivitetar. Ein må grunngje kvifor kjøpet er naudsynt. Kriteria for tilskot: Øvre grense for tildelt tilskot 1/3 av kostnader knytt til arrangementet, maksimalt ,- Tildelte midlar vert utbetalt etter framvist faktura/ordrebekrefting Prosjekt og arrangementstilskot For å stimulera til tilbod av høg kvalitet innanfor felta kultur, idrett og friluftsliv kan det gjevast tilskot til: Større enkeltståande arrangement og prosjekt der profesjonelle, honorerte kunstnarar, forfattarar, føredragshaldarar eller liknande medverkar. Ulike former for prosjektarbeid innan felta kunst og kultur, idrett og friluftsliv som går utanom eit lag eller organisasjon sitt ordinære virke. Kriterium for tilskot:

91 Det må komma fram av søknaden at lokalbefolkninga i Kvinnherad vil ha høve til å besøkja, eller på annan måte få gleda av produksjonen/arrangementet/prosjektet. Øvre grense for tildelt tilskot 1/3 av kostnader knytt til arrangementet. Rapporteringskrav: Tiltaket må vera påbyrja innan eit år etter at tilskot er motteke. Det skal utan oppfordring leverast kortfatta, skriftleg rapport til kommunen innan 3 månader etter at tilskotet er brukt. Søknadane vert handsama av levekårskomitèen. Trivselsmidlar Trivselsmidlane skal stø opp under og stimulera til aktivitet og samhandling i nærmiljøet. Døme på aktivitetar og tiltak kan vere fysisk aktivitet, nye tiltak, opplevingar, arrangement, bygdedagar, kompetanseheving, aktiviserande tiltak for ulike grupper og tiltak for inkluderingsarbeid. Kriterium for tilskot: Midlane skal ikkje nyttast til ordinære driftsutgifter eller faste arrangement som t.d. juletrefest og jonsokfeiring. Tiltak som stimulerer til samhandling på tvers av generasjonar og har som målsetjing å nå eit breiast mogleg lag av nærmiljøet vert prioritert. Kulturverntilskot Ordninga skal stimulera til vern og formidling av materielle og immaterielle kulturminne og kulturmiljø i Kommunen vår. Det kan søkjast innan tre ulike grupper for kulturvern: Istandsetjing av bygningar Istandsetjing av andre kulturminne, heilskaplege miljø, kulturlandskap, anlegg, vegar, område og objekt med særleg verdi Formidlingsarbeid innan kulturminnevern. Det kan til dømes vera informasjonstavler, dokumentasjonsarbeid, utstillingar, skrifter, bøker, film eller nettbasert formidling. Kriterium for tilskot: Grunnleggjande vernekriterium som t.d. alder, representativitet og historisk kjeldeverdi vil verta lagt til grunn for utval av søknader som det vert gje tilskot til. Innvendig restaurering vert bare støtta i heilt spesielle høve. Tilskot til formidlingsarbeid vert berre gitt i dei høve der det føreligg plan for korleis arbeidet skal gjerast tilgjengeleg for ålmenta. Kvinnherad kommune arbeidar med å utarbeid kulturminneplan. Når vedteken plan føreligg vil prioriterte bygningar, objekt og prosjekt i denne få prioritet i handsaming av søknader. Rapporteringskrav: Tiltaket må vera påbyrja innan eit år etter at tilskot er motteke. Det skal utan oppfordring leverast kortfatta, skriftleg rapport til kommunen innan 3 månader etter at tilskotet er brukt. Søknader vert handsama av levekårskomitèen. Festivaltilskot

92 Kvinnherad kommune har ei særleg satsing på festivalar. Det vert lagt vekt på at tilskotet som Kommunen bidreg med skal vere føreseieleg for arrangør. I det ligg at arrangør kan vente å få årlege tilskot i omlag same størrelses orden. Kvinnherad kommune nyttar følgjande definisjon på festivalar: «Ope kulturarrangement som består av fleire hendingar og aktivitetar som likevel står fram som heilskapleg. Arrangementet må gå føre seg samanhengande over meir enn 1 dag. Det skal trekke ei brei publikumsmasse. Festivalen må ha eit føremål og ein tematikk ein ønskjer å formidle, samt kunne vise til ei medvete halding til nyskaping. Publikumspotensialet må vere berekraftig i høve til festivalen sine utgifter og festivalen sin aktivitet må vere tilgjengelig for ein stor del av publikum (Ikkje ekskluderande i høve til form og innhald)». kriteria for tilskot: Kvinnherad kommune stiller krav til arrangementa som er med i satsinga. Dei må ha: Regional/nasjonal profil Kvalitet i formidling i program/innhald i tilbodet til publikum i tilhøva for aktørar Realistiske planar God økonomistyring Profesjonell og open organisasjon Vise kompetanse og tiltak for kompetanseheving blant tillitsmenn/ansvarshavande Vise behov for stønad gjennom søknad, budsjett og program Søknader vert handsama i levekårskomitèen. Driftstilskot kulturorganisasjonar Det kan søkjast om driftstilskot til institusjonar og organisasjonar som tek på seg viktige oppgåver innan kunst-, kultur, friluftslivs og idrettsfeltet med særleg verdi for Kvinnherad kommune. Driftstilskotet er ikkje knytt opp mot særskilde tiltak eller prosjekt, men mot organisasjonen sitt føremål. Det vert lagt vekt på at tilskotet som Kommunen bidreg med skal vere føreseieleg for organisasjonane som vert tildelt tilskot. I det ligg at arrangør kan vente å få årlege tilskot. Det vert oppmoda om at nye søkjarar tek kontakt med kulturkontoret og drøftar saka før søknad vert sendt. kriteria for tilskot: Private museum, kulturvernorganisasjonar, paraplyorganisasjonar og friluftslivsorganisasjonar med virke i heile kommunen og/eller eit vil verta prioriterte. Organisasjonar med virke som særleg er knytt opp mot ein stad eller ei bygd vil ikkje verta prioritert. Søknader vert handsama av Levekårskomitèen. Kommunalt investeringstilskot Utlysinga tek atterhald om endeleg vedtak av retningsliner i Levekårskomitéen. Det kan søkjast om tilskot til rehabilitering og etablering av private leikeplassar, friluftsliv-, idretts og kulturanlegg. Kriteria for tilskot:

93 Til prosjekt der det også vert søkt om spelemidlar kan det gis tilskot på 50% av utgifter knytt til prosjektet etter at forventa momsrefusjon og spelemidlar er trekte frå. Til prosjekt som ikkje kan søkje om spelemidlar kan det gis tilskot på 1/3 av utgiftene som er knytt til prosjektet. I handsaming av søknader vil kriterier om at anlegget skal vere ope for alle, bruksfrekvens og føremål verta vektlagt. Følgjande vedlegg må følgja søknaden for at den skal verta behandla: Utgreiing av arbeid som skal gjerast, behov og bruksområde Budsjett og finansieringsplan (for store prosjekt skal budsjett vera dokumentert med tilbod frå leverandør) Teikningar med situasjonsplan, for større nybygg ombyggingar skal planane vera godkjende av kommunen. Byggeplanar for godkjenning kan sendast inn heile året. Godkjende planar medfører ikkje automatisk rett til tilskot. Søknader vert handsama av Levekårskomitèen

94 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2018/709-8 Fung. Rådmann Steinar Dalland Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2018/13 Levekårskomiteen Tildeling av tilskot til prosjekt og arrangement Innstilling frå rådmannen: Kommunalt tilskot til prosjekt og arrangement vert tildelt som følgjer: Natasha April Soyris Kortfilmprosjekt Kr Baroniet Rosendal Gjennomføring av kulturprogram 2018 Kr Husnes Jazzklubb Konsertrekkje med 5 konsertar Kr Sunde kyst og litteratursenter Arrangementet «Sundesprell» Kr Halsnøy kloster Klosterdagen Kr Husnes musikklag Seminar og konsert Kr ,- - Saksutgreiing: Kommunalt tilskot til prosjekt og arrangement vart lyst ut med søkjarfrist Det er kome inn 7 søknader. Søknad frå IL Trio vart vurdert til å høyra til tilskotsordninga «Trivelsmidlar» og vart flytta. Søkjar er orientert om dette. Det er avsett ,- til utdeling over denne ordninga. For ordninga gjeld følgjande retningsliner: Generelle retningsliner Tilskot til arbeid med kultur, idrett og friluftsliv vert gitt til: Medlemsbaserte lag og organisasjonar Opne ungdomstiltak Privatpersonar Institusjonar Som driv frivillig og/eller ikkje-kommersielt kulturarbeid for innbyggjarane i Kvinnherad. Desse kan ikkje søkje om tilskot: Organisasjonar/institusjonar som primært tek seg av medlemmene sine yrkes- eller økonomiske interesser Kvinnherad kommune side 1

95 Organisasjonar som har til hovudoppgåve å samla inn pengar til tiltak utanfor kommunen Tiltak/arrangement som har til føremål å skaffa inntekter Aksjeselskap der aksjonærane har høve til å ta ut økonomisk utbytte Informasjons-, aksjons- og interesseorganisasjonar Politiske parti/organisasjonar Næringsaktørar som t.d. skjenkestader Prosjekt og arrangementstilskot For å stimulera til tilbod av høg kvalitet innanfor felta kultur, idrett og friluftsliv kan det gjevast tilskot til: Større enkeltståande arrangement og prosjekt der profesjonelle, honorerte kunstnarar, forfattarar, føredragshaldarar eller liknande medverkar. Ulike former for prosjektarbeid innan felta kunst og kultur, idrett og friluftsliv som går utanom eit lag eller organisasjon sitt ordinære virke. Kriterium for tilskot: Det må komma fram av søknaden at lokalbefolkninga i Kvinnherad vil ha høve til å besøkja, eller på annan måte få gleda av produksjonen/arrangementet/prosjektet. Øvre grense for tildelt tilskot 1/3 av kostnader knytt til arrangementet. Rapporteringskrav: Tiltaket må vera påbyrja innan eit år etter at tilskot er motteke. Det skal utan oppfordring leverast kortfatta, skriftleg rapport til kommunen innan 3 månader etter at tilskotet er brukt. Søknadane vert handsama av levekårskomitèen. Presentasjon av søknader: Natasja April Soyris - Kortfilmprosjekt Natasha April Soyris er utdanna dokumentarregisør med tilknyting til Kvinnherad. I samarbeid med ein kollega ynskjer Natasha gjennom kulturprosjekt på frivillig basis å inspirera lokal ungdom til å setja i gang kreative prosjekt i nærmiljøet, gjennom 2 fasar: 1) Ein inkluderande kortfilmproduksjon i Rosendal, som trekker inn lokale både framfor og bak kamera. 2) Ein rundtur med besøk til videregåande skular i kommunen og fylket, der dei fortel om korleis ein sjølv kan gå saman om å laga film på dugnadsbasis. Ved sida av talentutviklingsformålet, er intensjonen at det skal komma ein kortfilm av høg kunstnerisk kvalitet ut av dette, som gjer ei stemme til ein demografi som elles ikkje er særlig framtredande i mediebildet. Budsjetterte kostnader er på kr , det vert søkt om tilskot på kr ,- Baroniet Rosendal Gjennomføring av Kulturprogram 2018 Baroniet Rosendal søkjer om stønad til gjennomføring av kulturprogram. I 2017 vart det arrangert 32 konsertar, 13 føredrag, 2 barneteaterframsyningar og 2 shakespeare forestillingar med totalt besøkstal på Programmet frå 2018 har omlag same omfang. Budsjetterte kostnader er på kr ,- dei søkjer om tilskot på kr Husnes Jazzklubb Konsertrekkje med 5 konsertar side 2 Kvinnherad kommune

96 Husnes Jazzklubb har som føremål å formidla kvalitetskonsertar innanfor ulike variantar av jazz og nærskylde musikkformer. Klubben vart skipa i 1980 og er kanskje den eldste jazzklubben i landet med kontinuerleg drift. Klubben søkjer om stønad til ei konsertrekke med 5 konsertar. Budsjetterte kostnader er på kr ,-, dei søkjer om tilskot på kr ,- Sunde kyst og litteratursenter med samarbeidspartar Sundesprell Sundesprell Eit samarbeidsprosjekt mellom Sunde kyst og litteratursenter og lag og organisasjonar. Arrangementet går over fleire dagar. Programmet er ei blanding mellom lokale aktørar og profesjonelle artistar. Mellom ann er den landskjende artisten Vidar Busk booka som hovudatraksjon. Budsjetterte kostnader er på kr ,-, Dei søkjer om stønad på kr ,- Halsnøy Kloster - Klosterdagen Klosterdagen er eit årvisst arrangement på Halsnøy kloster i regi av Sunnhordland museum, med røter heilt attende til I år er tematikken for programmet hodeplagg. Det vert opning av sommarutstillinga «Celebert Taffel» av modist Kirsti Lande Moe, føredraget «Hodeplagg frå myte til mote» med Tore Lande Moe, mini- «workshop» for store og små med K. Lande Moe, «lag di eiga hodepryd». Det vert også utegudsteneste i kyrkjeruinen ved prost Jan Ove Totland, Fjelberg og Eid sokn, med påfølgjande kyrkjekaffi og sommarkonsert i våningshuset/hagen på Halsnøy kloster. Budsjetterte kostnader er på ,-, dei søkjer om tilskot på kr ,- Husnes musikklag Husnes musikklag søkjer om tilskot til dirigentutgifter, seminar og konsert i samband med at 2018 er utpeika til korpsenes år. Dei ynskjer å få til ein stor korpskonsert saman med fleire eller alle vaksenkorpsa i kommunen. Busjetterte kostnader til arrangementet er ikkje levert inn. Dei søkjer om stønad på kr ,- Vurdering: Av dei 7 søknadane som kom inn vart 6 av dei vurdert til å stetta dei krava som går fram av retningslinene. Den siste søknaden vart vurdert til å passa betre inn under tilskotsordninga «trivelsmidlar» og vart flytta hit med søkjar sitt samtykke. Denne søknaden vil får ei administrativ handsaming. Dei 6 søknadane utgjer ein samla søkjarsum på ,-. Tilgjengeleg midlar til utdeling er ,-. Vurderinga bak innstillinga byggjer på at dei søknadane som stettar krava i retningslinene skal få tildelt tilskot. Det er ikkje tilgjengelege midlar til å dele ut heile søknadssummen eller 1/3 av godkjende kostnader som er øvre grense for tildelt tilskot. Søkjar sine budsjetterte utgifter og kvalitet på søknad har i stor grad vore førande for vurderinga av tilskotet sin storleik. Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Vedlegg: Kvinnherad kommune side 3

97 SØKNAD OM KOMMUNALT PROSJEKT OG ARRANGEMENTSTILSKOT Informasjon om søkjar: Namn Sunnhordland museum/halsnøy kloster Organisasjonsnummer Gateadresse Klostervågen Postnummer 5455 Poststad Halsnøy kloster Telefon E-post Bankkonto: Informasjon om kontaktperson: Namn Helén Etternamn Petersen Gateadresse Bjellandsvegen 93 Postnummer 5411 Poststad Stord Telefon E-post Bankkonto: Tid og stad for arrangementet/prosjektet Dag Sundag 17.juni, 2018 Klokkeslett Stad Halsnøy kloster museumstun Om arrangementet/prosjektet (Aktuell informasjon kan vere føremål, tematikk, målgruppe, varighet og kva aktivitetar og hendingar ein legg opp til) Klosterdagen er eit årvisst arrangement på Halsnøy kloster i regi av Sunnhordland museum, med røter heilt attende til Denne dagen er det tradisjon for å presentera eit program med ulike former for kunst -og kulturutrykk, samt aktivitetar for born og unge. Målgruppa er lokalbefolkninga i Sunnhordland generelt og Halsnøy spesielt, både store og små. Arrangementet er ope for og passar for alle I år er tematikken for programmet hodeplagg. Det vert opning av sommarutstillinga «Celebert Taffel» av modist Kirsti Lande Moe, føredraget «Hodeplagg frå myte til mote» med Tore Lande Moe, mini- «workshop» for store og små med K. Lande Moe, «lag di eiga hodepryd». Det vert også utegudsteneste i kyrkjeruinen ved prost Jan Ove Totland, Fjelberg og Eid sokn, med påfylgjande kyrkjekaffi og sommarkonsert i våningshuset/hagen på Halsnøy kloster. Open kafé heile dagen på gamle kjøkenet.

98 Varigheit: Kostnader/finansiering Utgifter Sum Kommentar Honorar og reise Føredrag Kr Honorarer sommarkonsert Kr Kostnader Utstilling Kr Innkjøp materialer workshop Kr Innkjøp Kafè Kr Administarsjon/markedsføring Kr Sum kostnader: Kr Finansiering (Det skal gå fram status for finansieringskjelder (løyvd/søkt om/ikkje søkt om) Finansieringskjelder Sum Status Søknadssum Kr Søkt om Eigenandel Kr løyvd Billettintekter/kaféinntekter Kr Forventa/estimert Totalsum finansiering Kr Løyvd/søkt om Andre relevante opplysningar, skriv inn: Skriv inn Vedlegg (Relevante vedlegg kan vere prosjektskildring, detaljert budsjett/finansieringsplan) Vedlegg vedlegg Kommentar Program og budsjett Klosterdagen Innsending av søknad Søknad med eventuelle vedlegg skal sendast til: Eventuelt sendast pr. post til Kvinnherad kommune Side 2

99 Rosendalsvegen Rosendal Side 3

100 SØKNAD OM KOMMUNALT PROSJEKT OG ARRANGEMENTSTILSKOT Informasjon om søkjar: Namn Sunde Kyst- og Litteratursenter Organisasjonsnummer Gateadresse Solbakken 9. Postnummer 5450 Poststad Sunde Telefon E-post Bankkonto: Informasjon om kontaktperson: Namn Kjell Magne Etternamn Stråbø Gateadresse Sundsvn. 234 Postnummer 5450 Poststad Sunde Telefon E-post Bankkonto: Tid og stad for arrangementet/prosjektet Dag 15. og 16.juni 2018 Klokkeslett Fredag kveld og heile laurdag Stad Gamleskulen på Sunde og Sunde Båthamn Om arrangementet/prosjektet (Aktuell informasjon kan vere føremål, tematikk, målgruppe, varighet og kva aktivitetar og hendingar ein legg opp til) Me har kalla arrangementet vårt for SUNDESPRELL og satsar på at det skal vert eit årleg arrangement. Dette er først og fremst eit arrangement for Sundebygda. Erfaringar frå i fjor tyder på bra besøk også frå andre bygder i kommunen og nokre frå andre kommunar. (Stord, Tysnes) Familiedagen laurdag på dagtid- skal vera noko for alle generasjonar. Me har satsa spesielt på å laga til kjekke aktivitetar for born/unge. Me har som mål at lokale lag/organisasjonar skal få visa seg fram. Målet er og at alle lag/organisasjonar i nærområdet skal vera med på planlegging/gjennomføring. Me ynskjer at mange lokale aktørar kan sleppa til på scena. Dei legg ned mange timar til øving kvart år. Det er då viktig å få visa seg fram av og til. Show/dans på laurdagskvelden med fleire artistar. Hovudattraksjonen i år er den landskjende artisten Vidar Busk, men me har og andre godbitar.

101 Fredagskvelden vert det quis/pubkveld. Elles er programmet framleis i støypeskeia så mykje kjekke aktivitetar kan enno koma til. Kostnader/finansiering Utgifter Sum Kommentar Musikk/lyd/lys mm. Overnatting artistar Leige av telt/bord/benker mm. Leige av båthus Div. varer og utstyr/vakthald/marknadsføring Sum kostnader: kr kr kr kr kr kr. Finansiering (Det skal gå fram status for finansieringskjelder (løyvd/søkt om/ikkje søkt om) Finansieringskjelder Sum Status Søknadssum kr Skriv inn status Eigenandelen er stort sett dugnadstimar Ca. 900 dunadstimar Så langt: 100 t. Billettintekter kr Billettsalet har ikkje starta. Lokale bedrifter kr. Har så langt ikkje fått inn noko Me har fått Liv- og Lystmidlar frå HFK. Desse skal brukast til finansiering av mange aktivitetar i bygda kr Me får etter søknad desse pengane ila våren. Inntekter av div. sal kr. Så langt ingenting Totalsum finansiering kr. Skriv inn status Andre relevante opplysningar, skriv inn: Her er det mange usikre tal. Mykje er basert på tala frå arrangementet me hadde i fjor. Me veit ikkje kor mykje sponsormidlar me får inn frå lokale verksemder. Elles er det viktig med godt vær for å få folk ut. Masse folk er vår viktigaste finansieringskjelde. Meir info. kan finnast på heimesida vår: sundesprell.no Vedlegg (Relevante vedlegg kan vere prosjektskildring, detaljert budsjett/finansieringsplan) Vedlegg vedlegg Kommentar Programmet frå fjorårets arrangement Nr.1 Side 2

102 Skriv inn namn på vedlegg Skriv inn namn på vedlegg Skriv inn namn på vedlegg Skriv inn namn på vedlegg Skriv inn nr. på vedlegg Skriv inn nr. på vedlegg Skriv inn nr. på vedlegg Skriv inn nr. på vedlegg Innsending av søknad Søknad med eventuelle vedlegg skal sendast til: Eventuelt sendast pr. post til Kvinnherad kommune Rosendalsvegen Rosendal Side 3

103 SØKNAD OM KOMMUNALT PROSJEKT OG ARRANGEMENTSTILSKOT Informasjon om søkjar: Namn Husnes Jazzklubb Organisasjonsnummer Gateadresse C/o Jarle Mehammer Solfeng 25 Postnummer 5451 Poststad VALEN Telefon E-post m Bankkonto: Informasjon om kontaktperson: Namn Reidar Etternamn Kyrkjebø Gateadresse Eikelandsberget 21 Postnummer 5451 Poststad VALEN Telefon E-post Bankkonto: Skriv inn kontonummer Tid og stad for arrangementet/prosjektet Dag Skriv inn dato Klokkeslett Skriv inn klokkeslett 1) 19. januar ) 9. mars ) 6. april ) 14. september ) 29. september Stad Skriv kvar hendinga går føre seg 1) Kulturhuset Husnes 2) Dønhaugkjellaren Uskedalen 3) Dønhaugkjellaren Uskedalen 4) Dønhaugkjellaren Uskedalen 5) Kulturhuset Husnes

104 Om arrangementet/prosjektet (Aktuell informasjon kan vere føremål, tematikk, målgruppe, varighet og kva aktivitetar og hendingar ein legg opp til) Husnes Jazzklubb har som føremål å formidla kvalitetskonsertar innanfor ulike variantar av jazz og nærskylde musikkformer. Klubben vart skipa i 1980 og er kanskje den eldste jazzklubben i landet med kontinuerleg drift. Klubben hadde i betalande medlemmer frå ulike delar av kommunen (trass i namnet). Alle arrangement som er med i søknaden, er opne for alle. Konsertane den 9.3. og byr på gjesteorkester frå København, med nokre av dei fremste namna i dansk jazzmiljø. Det er eit uttrykt mål for klubben å presentera høgt profilerte kunstnarar, stundom i samspel med lokale amatørar (t.d. Jazzverket i Rosendal.) Slik konkurransen er når det gjeld underhaldningstilbod og utestader i Kvinnherad, kan vi ikkje halda dette nivået utan tilskot frå offentlege og private aktørar. Vi tek sikte på fem konsertar i 2018 dersom økonomien tillet det. Kostnader/finansiering Utgifter 1) Konsert med Karina Opdal m/vener Denne tilskipinga var i samarbeid med Kulturhuset Husnes. Vår del av arrangementet var først og fremst å syta for det kunstnarlege 2) Konsert Kira Martini Kvartet: ) Konsert med Sub Trio ) Konsert med Torunn Eriksen/Kjetil Dalland ) Konsert med Sophisticated Ladies Sum kostnader: Finansiering (Det skal gå fram status for finansieringskjelder (løyvd/søkt om/ikkje søkt om) Finansieringskjelder Sum Status Søknadssum Skriv inn status Eigenandel Medlemspengar og moglege sponsorinntekter Billettintekter Skriv inn status Andre tilskot Vestnorsk jazzsenter og Norsk jazzforum Skriv inn andre finansieringskjelder Skriv inn sum Skriv inn status Skriv inn andre finansieringskjelder Skriv inn sum Skriv inn status Totalsum finansiering Skriv inn status Side 2

105 Andre relevante opplysningar, skriv inn: Det ambisiøse programmet vårt byggjer på at vi greier å finansiera prosjekta. I vedlagde budsjettskisser har vi ikkje ført på kommunalt tilskot på inntektssida, men berre ført opp underskot/eigenkapital for tilskipingane før eventuelle tilskot. Vedlegg (Relevante vedlegg kan vere prosjektskildring, detaljert budsjett/finansieringsplan) Vedlegg vedlegg Kommentar Budsjett (førebels rekneskap) konsert med Karina Opdal 19. januar 2018 Budsjett (førebels rekneskap) konsert med Kira Martini 9. mars 2018 Vedlegg nr. 1 Vedlegg nr. 2 Budsjett konsert med Sub Trio fredag 6. april 2018 Vedlegg nr. 3 Budsjett konsert med Eriksen/Dalland fredag 14. september 2018 Budsjett konsert med Sophisticated Ladies laurdag 29. september 2018 Vedlegg nr. 4 Vedlegg nr. 5 Innsending av søknad Søknad med eventuelle vedlegg skal sendast til: post@kvinnherad.kommune.no Eventuelt sendast pr. post til Kvinnherad kommune Rosendalsvegen Rosendal Side 3

106

107

108 SØKNAD OM KOMMUNALT PROSJEKT OG ARRANGEMENTSTILSKOT Informasjon om søkjar: Namn Natacha April Souyris Organisasjonsnummer Gateadresse Prestegårdsvegen 3 Postnummer 5470 Poststad Rosendal Telefon (+47) E-post natachasouyris8@gmail.c Bankkonto: om Informasjon om kontaktperson: Namn Natacha April Etternamn Souyris Gateadresse Prestegårdsvegen 3 Postnummer 5470 Poststad Rosendal Telefon (+47) E-post Tid og stad for arrangementet/prosjektet natachasouyris8@gmail.c Bankkonto: om Dag Klokkeslett Stad Rosendal Om arrangementet/prosjektet (Aktuell informasjon kan vere føremål, tematikk, målgruppe, varighet og kva aktivitetar og hendingar ein legg opp til) Kortfilm Over alt Vi er: Magnus Lysbakken, utdannet manusforfatter i København, og Natacha April Souyris, utdannet dokumentarregissør i Lillehammer. Vi har begge nær tilknytning til Rosendal, og har tilbrakt mange somre sammen som ansatte ved baroniet. I modningen av vår egen interesse for kunst og kultur, spilte det en avgjørende rolle å få møte og snakke med folk som selv var aktivt utøvende kunstnere, men vi ser at denne typen erfaringer ikke alltid er tilgjengelig for dem som vokser opp på bygda. Derfor har vi lyst til å gjennomføre et kulturprosjekt på frivillig basis og gi noe tilbake til et lokalsamfunn som har betydd veldig mye for vår personlige utvikling. Vi ønsker med dette prosjektet å inspirere lokal ungdom til å sette i gang kreative prosjekter i nærmiljøet. Dette vil vi gjøre i to faser: 1) En inkluderende kortfilmproduksjon i Rosendal, som trekker inn lokale både foran og bak kamera.

109 2) En rundtur med besøk til videregående skoler i kommunen og fylket, hvor vi forteller om hvordan man selv kan gå sammen om å lage film på dugnadsbasis. Ved siden av talentutviklingsformålet, er intensjonen at det skal komme en kortfilm av høy kunstnerisk kvalitet ut av dette, som gir en stemme til en demografi som ellers ikke er særlig fremtredende i mediebildet. Vi savner ærlige filmiske fremstillinger av Sunnhordland og av tematikker som er særegne for dem som vokser opp og lever på landsbygda. For noen uker siden ble vi tilbudt en samarbeidsavtale med støtte fra et større filmproduksjonsselskap, men vi takket nei fordi vi var bekymret for at en mer profesjonell og dermed mindre fri og demokratisk produksjonsform ville komme i veien for talentutviklingsformålet, og fordi vi vil unngå å fremstille bygden gjennom byens optikk. Filmen skal i veldig korte trekk handle om en ung kvinnes identitet og søken etter tilhørighet i det lokalsamfunnet hun er oppvokst i. Hun kommer hjem for å feire 17. mai, men strever med en følelse av å ikke lenger helt høre til. Filmen veksler mellom å fokusere på det konkrete individet og på det større, sosiale maskineriet som hun ikke lenger er en del av. Innspillingen vil preges av lek og improvisasjon, hvor deltakerne trekker på egne erfaringer og bruker sitt eget språk. Vi har skrevet et manus, men dette vil kun brukes som utgangspunkt for videre utforskning. Målet er en poetisk naturalisme, et møte mellom dokumentar og fiksjon. Alt baseres på frivillig arbeid, og rulleteksten blir en liste med deltakernes navn, uten å angi hierarki eller spesifikke funksjoner. Parallelt med innspillingen av det narrative materialet, er planen å dokumentere glimt av hverdagslivet i Rosendal. Eksempelvis gjennom observerende scener fra gårder, butikker, folk i deres egne hjem, ungdommer i russetiden. På den måten håper vi å portrettere Rosendal så nært og ærlig som mulig. Postproduksjon av film er alltid tidkrevende, så vi regner med at det går et halvt år fra produksjonen i Rosendal, til vi tidligst kan begynne å vise filmen til skoleklassene. I ryggen har vi et dedikert og dugnadsinnstilt team. Kostnader/finansiering Utgifter Sum Kommentar Kost til alle deltakere 7500 Leie av minibuss + bensin 7000 Kjøp av byggematerialer 2500 Losji og produksjonsfasiliteter 3500 Leie av kamerautstyr Leie av lysutstyr 2500 Leie av lydutstyr Kjøp av harddisker til materialet 1500 Sminkemateriell 1000 Transport og kost i forbindelse med presentasjoner for skoleklasser 3000 Leie av bunad 3500 Uforutsette utgifter 4500 Side 2

110 Sum kostnader: Finansiering (Det skal gå fram status for finansieringskjelder (løyvd/søkt om/ikkje søkt om) Finansieringskjelder Sum Status Søknadssum Vert søkt om Eigenandel Løyvd Billettintekter Skriv inn sum Skriv inn status Andre tilskot/sponsor Skriv inn sum Skriv inn status Frifond - barn og unge Søkt om Skriv inn andre finansieringskjelder Skriv inn sum Skriv inn status Totalsum finansiering Andre relevante opplysningar, skriv inn: Skriv inn Vedlegg (Relevante vedlegg kan vere prosjektskildring, detaljert budsjett/finansieringsplan) Vedlegg vedlegg Kommentar Manus 1 Eksempelscener for dokumentarisk materiale 2 CV for Magnus Lysbakken 3 CV for Natacha April Souyris 4 Skriv inn namn på vedlegg Skriv inn nr. på vedlegg Innsending av søknad Søknad med eventuelle vedlegg skal sendast til: post@kvinnherad.kommune.no Eventuelt sendast pr. post til Kvinnherad kommune Rosendalsvegen Rosendal Side 3

111 Kulturmidler (KF-109A) Referansenummer: FY5F8K Registrert dato: :01:52 Innledning Kommunen tildeler hvert år midler etter søknad fra lokale lag og foreninger. For søknadsfrist og annen relevant informasjon, se kommunens nettsider. Opplysninger om foretak/lag/forening Organisasjonsnummer Foretak/lag/forening HUSNES MUSIKKLAG Adresse Sundvikvegen 26 Postnummer 5451 Poststed VALEN Telefon Telefaks Bankkonto Leders navn Britt Sollien Eventuelt forbund/organisasjon som laget er tilsluttet Opplysninger om kontaktperson Fornavn Britt Etternavn Sollien Adresse Sundvikvegen 26 Postnummer 5451 Telefon E-post