Nr 3/2014 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Nord-Norge: Fisk og kvoter til glede og besvær

Transkript

1 Nr 3/2014 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Nord-Norge: Fisk og kvoter til glede og besvær

2 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk innhold nr Redaktøren har ordet Et akseptabelt resultat Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca medlemmer. Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Leder side 3 Hammerfest: Feil fokus av Kystaksjonen side 4 Fisken har mindre betydning side 6 Nexans: Superstudenter i særklasse side 8 Stavanger: Vellykket konferanse og årsmøte side 10 Målstyring møter motbør side mai: Den gamle og den nye tid: Billedserie side 14 Farene ved nattarbeid side 18 Tips for tillitsvalgte side 20 Permitteringer side 22 Kronikk: Havnestreiken er avgjørende side 24 Bekymret for vekst- og attføringsbedriftene side 26 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 28 Kryssord side 30 Fra Teknikk, forskning, vitenskap side 32 Bank og forsikring side 34 Det var store forventninger til forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri i år. Grunnen var først og fremst pensjonsspørsmålet. Begge parter hadde gått høyt ut i forkant av forhandlingene og meklingen. Som kjent hadde NHO et prinsipp: Pensjon skal ikke tariffestes og en felles pensjonskasse uaktuell. Som kjent gikk det ikke helt sånn. I det forslaget som skal ut til uravstemning heter det at partene er enige om å utrede tjenestepensjonsordninger som gir arbeidstakerne medbestemmelsesrett over pensjonen, ivaretakelse av pensjonsopptjening ved jobbskifte med mer. - Fellesforbundet gått foran og fått gjennomslag for utredninger om bredere pensjonsordninger i privat sektor, uttalte LO-leder Gerd Kristiansen etter at avtalen var klar, og hun fortsatte: - Tariffestede og mer samordnede tjenestepensjonsordninger var et meget viktig prinsipielt krav som hele LO-fellesskapet sto bak ikke minst for å utjevne ulikhetene i pensjonsvilkår mellom kvinner og menn. Det har kommet forsiktig kritikk av avtalen som er forhandlet fram. Det burde ha vært mulig å komme lenger i pensjonsspørsmålet blir det sagt. Det er sikkert riktig. I forhandlinger er det alltid mulig å komme litt lenger og få enda bedre formuleringer. Men det som er sikkert er at det selvsagt ikke var mulig å få til en fiks ferdig pensjonsordning ved denne korsveien. Pensjon er et stort og vanskelig spørsmål og videre utredning ville uansett vært nødvendig. Om Arve Bakke (bildet) og Fellesforbundet skal kritiseres for noe er det følgende: Før oppgjøret ble satt i gang ble det gitt inntrykk av at pensjonsspørsmålet i sin helhet ville bli løst. Det var selvsagt ønsketenking. Roma ble ikke bygd på en dag. Også på andre områder innfrir det anbefalte meklingsforslaget mellom Fellesforbundet og Norsk Industri hovedkravene som ble vedtatt i LOs representantskap. Den økonomiske rammen på 3,3 pst sikrer kjøpekraften og har en solidarisk profil. Lav- og likelønn er prioritert gjennom heving av minstesatsene og spesielle tillegg i områder med lav lønn. Andre viktige spørsmål som ble forhandlet fram er blant annet tariffesting av 2 4 rotasjon offshore for ansatte i leverandørindustrien. Økning av offshoretillegget med kr 3,- i år + kr 2,- neste år, videreføring av rammeavtalen for innarbeidingsordninger og bestemmelse som styrker ufaglærtes mulighet til å ta fagbrev - Vi tar resultatet i frontfagsoppgjøret til etterretning, og er glad for at partene klarte å komme fram til resultat uten konflikt. Nå arbeider vi med å forberede våre forhandlinger med NHO som starter den 19. mai, sier forbundsleder Jonny Simmenes.. Astor Larsen Redaktør Foto: Tor Berglie Foto: Tor Bergli Forsidefoto: Tor Berglie 3

3 Det er en motsetning mellom fiskerne og de som jobber i fiskeindustrien på land, påpeker John Ove Aspnes. Fiskerne vil ha opp hele kvoten så raskt som mulig, vi på land vil ha jevn tilgang av fisk hele året. Provosert av hetsen mot Havfisk Investeringer i Nord-Norge Tekst: astor larsen Foto: tor berglie Kystaksjonen har de siste månedene satt søkelyset på fiskeriene og fiskeindustrien i Nord-Norge. Det har spesielt gått utover Røkke og selskapene han kontrollerer. 600 går på på jobb hver dag på fabrikkene til Norway Seafoods, og blir minnet på at hovedeieren er en pirtat. Det må være trasig, sier Bjørn Johansen, LOs distriktssekretær i Finnmark til Fri Fagbevegelse. Aspnes, FLTs mann i Norway Seafoods, er heller ikke nådig: Det er flere selskaper som har forpliktelser. Neergård for eksempel med sine åtte trålere har ikke levert ett gram der de skulle, men det hører vi ikke ett pip om, sier Aspnes til Ledelse og Teknikk.Kystaksjonen og andre aktører er alt for ensidige. - Du er blitt beskyldt for å tale eierens sak, altså være i lomma på Røkke? Ordføreren her i Hammerfest påstå det. Det var et slag under beltestedet, kjøpt og betalt, ja jeg var sur for den uttalelsen. Hva jeg svarer på dette: Fiskeripolitikk er alt for viktig til å bli fokusert om en person. Men det gjør seg kanskje i en demonstrasjon foran Stortinget. Havfisk (Aker ASA) har kun hånd om 10 prosent av torskekvoten, hva med de resterende 90 prosent? Derfor blir det helt feil å bare angripe Norway Seafoods og Kjell Inge Røkke, påpeker John Ove Aspnes som jobber på Hammerfestanlegget. Han er tillitsvalgt i FLT. Kvoter John Ove Aspnes Aspnes er opptatt av at det ikke bare blir snakk om trålerne som fisker, men at det også blir satt lys på den såkalte kystflåten: 70 prosent av torskekvoten er til kystflåten. Den har ingen forpliktelser. Hvor blir det av all den fisken som de tar opp? Forsvinner den til utlandet? Og dersom du tror kystflåten er noen små båter hvor man ror fiske, så tar du helt feil. Kystflåten er topp moderne og kan gå langt til havs. Det er størrelsen på båtene som avgjør kvotene. Derfor har du fått de såkalte paragrafbåtene. De ser merkelige ut fordi de skal holde seg innenfor en viss lengde. Mange av disse båtene kan også fryse ned fangsten til havs. Aspnes er skeptisk til hele kvotesystemet slik det ser ut i dag. På 1990-tallet fikk man kvotene gratis. Nå kan de selges for millionbeløp. Det er galskap. Det som til sjuende og sist er viktig er at fiskeressursene er felleseiendom. Og vi må overlate spørsmålet om hvor mye fisk vi kan ut til forskerne, de har ingen egeninteresse av fiskeriene. Vi må tenke langsiktig og ikke drive med overfiske. Norway Seafoods planlegger å investere mellom 150 og 200 millioner kroner i filetanleggene i Nordland og Finnmark frem til Foredlingen videreføres og utvikles i 7 av de 8 kommuner hvor Norway Seafoods har foredlingsanlegg. Sammen med de tillitsvalgte har ledelsen presentert en omforent plan for en ny struktur i filetproduksjonen. Selskapet skal utvikle sine anlegg i Stamsund, Melbu, Sørvær, Kjøllefjord, Berlevåg og Båtsfjord. I Hammerfest flyttes produksjonen fra Rypefjord til et nytt anlegg i Forsøl. Anlegget i Mehamn legges ut for salg. Planen er å investere mellom 150 og 200 millioner frem til I Hammerfest flyttes produksjonen fra Rypefjord til Forsøl, hvor en ny produksjonslinje vil bli bygget opp i løpet av Bemanningen vil bli redusert fra 100 til omlag 45 arbeidsplasser. 4 5

4 Aktiviteten på land Vår viktigste fisk Jeg skjønner jo fiskerne, det er ikke det. De er redd for uvær, de veit ikke hvor lenge fisket vil vare. Uansett det, det må gjøres noe med hele fiskeripolitikken. På land er vi avhengig av fisk hele året, både markedsmessig, men også for å unngå permitteringer. Hva må gjøres? For eksempel gjøre det mulig å overføre kvoter fra et år til det neste altså får du ikek fiske kvoten din i 2014 kan den fiskes i Det hadde kanskje vært fornuftig å flytte kvoteåret, la det starte i september, ikke i 1. januar. Nedleggelser Hovedanlegget til Norway Seafoods i Hammerfest blir nedlagt. Men aktiviteten vil bli opprettholdt i sju av åtte kommuner. - I tillegg vil Norway Seafoods investere i mellom 150 og 200 millioner kroner. Og det ble heller ikke den katastrofen mange spådde. Riktignok blir anlegget i Mehamn nedlagt og anlegget i Rypefjord blir halvert, men det kunne altså gått langt verre. I verste fall kunne bare to av elleve anlegg i Nord-Norge blitt igjen, forteller Aspnes. Aspnes er helt klar på de tillitsvalgtes rolle: Hadde ikke vi engasjert oss så kraftig, ville vi aldri fått dette resultatet. Jeg står for det jeg har gjort og er stolt over det. Forbundsleder i NNN, Jan-Egil Pedersen finner også grunn til å rose de tillitsvalgte: Jeg vil gi honnør til de tillitsvalgte for solid og grundig jobb. Fiskens betydning Men er ikke Hammerfest helt avhengig av fisk og Norway Seafoods? Vi må langt tilbake for å snakke om avhengighet av fisk. I 1972 jobbet det 850 personer i fiskemottak i Hammerfest, i dag er 100 tilbake. Det vil reduseres til 45 når denne prosessen er over. Men hovedanlegget her i Hammerfest forsvinner? Det er jo det nyeste og beste alegget. Ja, men sett fra et økonomisk synspunkt er det riktig å legge ned det anlegget. Det er mulig å få litt penger for det. Det vil bli opprettholdt aktivite i Hasmmerfest kommune, bare litt lenger fra sentrum. Og vi vil at det skal bli helårs arbeidsplasser, at det ikke skal bli nødvendig å permittere de ansatte 3-5 måneder i året. Det er viktig. Torsk (Gadus morhua) eller mer nøyaktig atlanterhavstorsk, er en fiskeart i torskefamilien. I norsk sammenheng er denne arten den kommersielt viktigste matfisken i denne familien. Atlanterhavstorsken finnes i Atlanterhavet langs øst- og nordkysten av Nord- Amerika, langs kysten av Grønland og i Nordishavet, sør til Biscayabukten. Utbredelsesområdet inkluderer også havområdene rundt Island, Barentshavet, langs kysten av Norge og Skagerrak. Atlanterhavstorsken skilles i to hovedtyper. Kysttorsken som lever forholdsvis stasjonært i kyststrøk og nært bunnen, og den vandrende oseaniske torsken (skrei) som i større grad lever pelagisk og dypere på åpent hav. Dybder på meter er ganske normalt og typisk, selv om den også finnes på grunnere dyp. Atlanterhavstorsken kan noen steder også finnes i brakkvann. Den trives i vann som holder 0-20 grader Celcius (som fullvoksen helst i temperaturer under 10 grader C). Den norske torskebestanden er antatt å utgjøre prosent av totalbestanden. Torskefiske har pågått langs kysten av Norge siden steinalderen. Det er kjent at sjøfarende brakte med seg tørket torsk på lange ekspedisjoner. Allerede i vikingtida eksporterte nordmenn tørket torsk til Sør-Europa, først og fremst Spania og Italia. Eksporten har pågått ubrutt gjennom mer enn 1000 år og har fortsatt stor betydning. Tørrfisken produseres i første rekke i Lofoten hvor fisket etter gytemoden skrei pågår i begynnelsen av hvert år. Siden 1970-tallet ble torskefisket regulert i Norge. Det har imidlertid eksistert en egen Lofotlov lenge før disse reguleringene ble innført. Lofotloven regulerer fortsatt aktiviteten på innersiden av Lofoten. Hensikten er å unngå brukskollisjoner ved å definere egne områder for stående redskaper (garn og line). Moderne regulering er begrunnet ut fra risikoen for overfiske og ufornuftig beskatning. Reguleringene omfatter både fangsmengder (uttak) og fiskeaktiviteter (innsats). Torskebestanden i Barentshavet forvaltes av Norge og Russland i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Norsk kvote fordeles på trålerflåten og konvensjonelle redskaper etter nøkkelen 30/

5 Tekst og foto: Terje Hansteen Superstudentene FLT-medlemmene ved Nexans i Halden er i en særklasse. Så langt har 13 medlemmer tatt utdanning via Addisco. Og de nøyer seg ikke med ett enkelt utdanningsprogram. Mange har tatt fem seks. Enkelte flere. Nå må alle FLT-medlemmer få øynene opp for det fantastiske tilbudet Addisco er, sier de ivrige studentene. Fornøyde studenter stilte opp for medlemsbladet. Fra v. Lars Tangen, Bård Nesteng, Laila Ohlsen, Ann Heidi Gjerdingen, klubbleder og snart student Jørn Krosvik og Thomas Martinsen. Nexans i Halden har blitt en av bedriftene i Norge med flest FLT-medlemmer. I 2007 var de 22 medlemmer. I dag er de 132. Men antallet vokser hele tiden, takket være at ansatte får andre stillinger og ved nyansettelser. Bare i løpet av det siste året har det kommet til 17 nye. Og mange av medlemmene er i gang eller har tatt etter og videreutdanning via Addisco. Lar seg kombinere Thomas Martinsen og Lars Tangen er blant dem. De har tatt de samme utdanningsprogrammene gjennom Addisco, i tillegg har Thomas tatt et nettstudium i ledelse og er nå i gang med HR Management, et program på 15 studiepoeng. Så langt har han vært på to samlinger i Bergen og fullroser opplegget. Kollega Lars var akkurat i gang med Diploma in Project Management, men måtte ta en pause av private årsaker. Han har bak seg programmene Total Kvalitetsledelse, Lean Ledelse, Teknologiledelse og Prosjekt og strategi. - Jeg er veldig godt fornøyd med det jeg har gjort hittil. Studiene er en klart medvirkende årsak til at jeg fikk en ny stilling i bedriften i fjor høst, da byttet jeg jobb fra kvalitetskoordinator til kvalitetsingeniør. Utfordringen føler jeg er at bedriften ikke ser på det vi gjør som utdanning før vi har en bachelorgrad i lomma, sier Lars. - Hvordan klarer dere å kombinere jobb, studier og familie? - Jeg føler at det er lagt opp slik at det er overkommelig. Selv har jeg to barn, og skal bygge på huset, men likevel går det uten at jeg blir utbrent. Det er viktig å jobbe systematisk. Man regner 400 timer med selvstudium per halvår. Vi har fire oppgaver per utdanningsprogram på 15 studiepoeng, og jeg bruker i snitt cirka 15 timer per oppgave, forteller Thomas som er leankoordinator i Nexans. Unikt opplegg - Hele konseptet med Addisco er helt unikt. Opplegget er seriøst og veldig gjennomført. Det er også interessant å komme i kontakt med folk fra andre bedrifter. Man treffer jo både kunder og underleverandører på kursene. Jeg kommer gjerne tilbake fra Bergen med et utfordret syn på virkeligheten og klarer å se på andres verden med ny forståelse. Og jeg er i bedre stand til å fullføre en jobb på en bedre måte, og det blir synliggjort, tilføyer Bård Nesteng, tekniker i høyspenningslaboratoriet. Han har så langt tatt HMS ledelse og endring, Total Kvalitetsledelse, Teknologiledelse og Diploma in Project Management. - FLT snakker om en videreutdanning i særklasse? - Ingen er i nærheten, det finnes ikke maken. Det er jo opprettet et eget fond til etter og videreutdanning. Har man spørsmål er det bare å ringe inn til salgs og markedsansvarlig Per Hegli, så får vi hjelp med en gang. Han er veldig serviceinnstilt, sier Lars og legger til. Det var egentlig Thomas som begynte å mase på meg. Det trigget meg, og jeg har ikke angret en dag på at jeg tok til. God info i medlemsbladet At så mange av medlemmene allerede har tatt etter og videreutdanning via Addisco, gir en god smitteeffekt, påpeker klubbleder Jørn Krosvik. - Vi har flere medlemmer som har tenkt å begynne med studier. Nå går det jo også i retning flere tekniske studier via Addisco, og da tror jeg enda flere vil begynne. Selv planlegger jeg å starte etter sommeren, jeg må bare først bli ferdig med skolering innen LO. Tilbudet om studier er godt kjent blant medlemmene våre, ikke minst takket være det som står i medlemsbladet. Andre bedrifter burde få øynene opp for Addisco, jeg tenker på haldenbedrifter som Saugbrugs og Industriprodukter. Ja, egentlig burde alle FLT medlemmer vurdere dette, for det er et kjempebra tilbud. - Kan det bli en høy terskel for enkelte å begynne med studier? - Det kan vel det for enkelte, men i virkeligheten er ikke den terskelen noe høy. Skoletrøtte bør ikke frykte for å begynne med et høyskolestudium. Men man bør ha lyst til å lære, sier Lars som selv ikke hadde noe annet enn realkompetanse bak seg da han startet med studiene. - Hva opplever dere som den viktigste motivasjonen for å ta etter og videreutdanning? - Jeg har inntrykk av at det dreier seg om å kunne stige i gradene på jobben, mener Thomas. -Er Addisco avgjørende for at dere er medlemmer i FLT? - Det er i alle fall en helt klart medvirkende årsak til at jeg er med i FLT, sier Thomas som var klubbleder før Jørn tok over for tre år siden. Men det er jo også en kultur på huset for at man skal være organisert. - Det er trygt å ha et fagforbund i ryggen, det har jeg personlig hatt nytte av. FLT har gode jurister og det er også gode forsikringsordninger i forbundet, sier Lars. Snart masterstudent Selveste superstudenten ved Nexans er produksjonsplanlegger Laila Ohlsen, som ble intervjuet i medlemsbladet i I dag kan hun skilte med 11 ulike studier via Addisco og er straks klar med en bachelorgrad. Det hele startet med et studium i ledelse ved Høgskolen i Sør Trøndelag, noe som ga mersmak. Dermed var hun i gang med studier via Addisco og siden har det bare ballet på seg. Nå har hun en master i sikte. Da må hun til Stockholm, men også den gjennom Addisco. Om hun reiser til Bergen eller Stockholm, er ett fett, sier Laila. Hun må til Gardermoen uansett. - Joda, mye av fritiden går til studier, men samtidig er det så moro og det er veldig positivt å kunne bygge nettverk i Bergen. Og så er det mye å henge fagstoffet på i egen bedrift. Mange av casene jeg har gjort tidligere, kommer også til nytte ved senere kurs. Jeg stiller nok også flere kritiske spørsmål, men har samtidig forståelse for hva som skjer rundt meg. Blant annet hvorfor de gjør som de gjør for å trygge arbeidsplassene, forklarer Laila. Kollega og produksjonsplanlegger Ann Heidi Gjerdingen har så langt tatt fem ulike studier og nærmer seg bachelorgraden med stormskritt, også takket være studiepoeng fra BI. Jeg skulle ønske at flere tok seg tid til slike studier. Man får formalisert egen kompetanse i form av en utdanning og man får dokumentert det man har drevet med i mange år, sier hun og legger til at tilbudet er fantastisk. Hun er også fornøyd med at det er mulig å ta eksamenene ved Høgskolen i Østfold, da blir det mindre reising. Laila Ohlsen (til v.) har så langt tatt 11 studier via Addisco og fullfører nå et bachelorstudium, samt planlegger en master etter dette. Kollega Ann Heidi Gjerdingen er snart i mål med sin bachelor, etter fem studier gjennom Addisco og studiepoeng fra BI. Foto: NEXANS 8 9

6 Storavdeling i Rogaland Tekst: ASTOR LARSEN Foto: ASTOR LARSEN og Tor berglie Praktfullt arrangement i Stavanger Helge Stølen Reiestad Bjørn Nedreaas Alexandra Plahte Lørdag 15.mars avholdt avdeling 22 i Rogaland årsmøte. Den nye storavdelingen er nå størst i landet, Rogaland og Sandnes og Jæren er blitt en enhet. Avdeling 22 i Rogaland avholdt mars avdelingskonferanse og årsmøte i Stavanger. Det var et flott arrangement. Det ble åpnet fredag av Aud Sissel Birkeland, men mesteparten av programmet inkludert årsmøte i avdelingen foregikk på lørdag der Alexandra Plahte innledet om pensjon og pensjonsreformen. Som ny leder for avdeling 22 ble valgt Helge Stølen Reiestad tidligere avdelingsleder i Sandnes og Jæren (tidligere avd 93). Bjørn Nedeeaas fra Karmøy og mangeårig tillitsvalgt både i avdeling 22 og i Hydro Aluminium ble nestleder. Reiestad begynt sin karriere i 1975 i Jern og Metall. I 1990 ble han medlem i FLT. Jeg var industriarbeider så lenge jeg var tobeint, sier han med et skjevt smil. Beinet røyk 7. mars Arbeidsulykken gjorde det umulig å fortsette å jobbe som sveiser. Han endte i stedet opp som sosionom og innenfor vekst- og attføringsbransjen. Det må vel være strålende i FLT-sammenheng å ha erfaring både innefor industrien og attføringsbedriftene, påpeker han. Reiestad er opptatt av å gjøre FLT mer synlig også i media. For å få til det må forbundet mene noe om viktige spørsmål, vi må ta standpunkt. Ta for eksempel Brofoss-utvalget og utlegninga om skjermet sektor. Det kom knapt en tøddel om det i fagbladet eller fra forbundet. Vi må mene noe om permiteringer og sykelønnsordninga. God økonomi Avdeling 22 har god økonomi, rundt 1.4 millioner på bok. Hva har den nye storavdelingen tenkt å bruke disse pengene til? Er det snakk om å få en fast ansatt medarbeider i Rogaland? Nei, svarer Reiestad, ikke på det nåværende tidspunktet. Det er mange forhold som må vurderes, arbeidsgiveransvar, pensjonsforpliktelser og så videre. Kanskje en ansatt hvis vi blir enda flere medlemmer og passerer Pengene vi har skal brukes på medlemspleie og rekruttering. Så dukker nestleder Bjørn Nedreaas opp. Han er strålende fornøyd med arrangementet i Stavanger og sender en stor takk til det avgående avdelingsstyret. Ja, jeg er fornøyd. Vi har holdt på med dette i åtte år, aldri har det vært flere påmeldte enn i år. Vi har jo nå blitt en stor avdeling, men vi har ikke tenkt å ekspandere videre og bli hetende avdeling 22 på Vestlandet. Men bli enda flere har vi tenkt, det er mye industri og et blomstrende næringsliv i Rogaland. Noen spesielle grupper dere sikter mot? Vi må bli enda mer aktive på studentfronten. NITO har historisk vært flinkere enn oss på det området. Der har vi noe å lære, avslutter Nedreaas. Det var et vidt spekter av inn ledere. Regionsdirektøren i NHO Rogaland, Hallvard Ween, innledet om Internasjonalisering og bedriftskultur. Alexandra Plahte innledet om pensjon og pensjonsreformen, et spørsmål så vanskelig at knapt noen i Norge kan det fullt ut, Plahte er en av få. Den nye advokatforsikringen ble gjennomgått av Charlotte Iles Mørk fra Help forsikring. Og Kjetil Bang Olsen fra Improvement Group snakket om kommunikasjon er tydelig kommunikasjon en forutsetning for god ledelse? Rosinen i pølsa på lørdag var selvsagt tidligere LO-leder Yngve Hågensen som kåserte om den politiske situasjonen. Hågensen begynner å dra på årene, men analysene er fortsatt sylskarpe og i tillegg er han sprudlende morsom oppe i alt gravalvoret. Lørdagen ble avsluttet med en flott middag. Veteranene både 25, 40 og 50 år fikk utpå kvelden det synlige beviset for langvarig LO-medlemskap. Det hele ble avsluttet med at orkesteret spilte opp til dans. Helt om nata, helt om dagen heter det i enkelte kretser. Og søndag kloka 10 var det på han igjen, først ved Ivar Christiansen fra Norsk Folkehjelp. Til slutt var det oppsummering av konferansen. En praktfull helg i Stavanger. De rundt 80 som deltok var godt fornøyde og det hadde de all grunn til. Veteranene ble hedret 10 11

7 Målemani: Stein Stugu og Bitten Nordrik i De Facto skriver om bit-for-bit-strategi og minuttmålmani i et stadig mer HRM-infisert, norsk arbeidsliv. Tjukk bok på vei. Etter tallrike intervjuer med tillitsvalgte og mellomledere, og dypdykk i fagfeltet human resource management (HRM) mener Stein Stugu og Bitten Nordrik at de har kommet HRM tett nok innpå livet til å påpeke hvilken trussel HRM-metoden er for fagbevegelsen og det organiserte arbeidsliv. Mange tillitsvalgte føler seg lurt når de etter forbeholden aksept av tilsynelatende fornuftig modernisering på arbeidsplassen, føler seg fanget i en prosess som ikke lar seg stoppe. Ofte ender det i nedbemanning og nitid måling av arbeidsinnsats, adferd og ansattes holdninger. De Facto har bidratt både med råd og utredninger til fagforeninger og forbund i slike situasjoner, og skal fortsette med det. Boka som nå kommer, går dypere inn på struktur og tradisjon i HRM. Det pågår et ideologi- og paradigmeskifte i arbeidslivet, hevder Bitten Nordrik. Tillitsvalgte, mellomledere og ansatte blir informert og tatt med på råd, men rådene blir ikke fulgt. Forhandlingsrett blir ansett for irrelevant. De første skritt blir tatt med forsikringen om at alle som blir berørt skal bli spurt før forandringene gjennomføres. Prosessen kommer i sig, har sjumilstøvler på, og lar seg ikke bremse. Boka vi lager blir vel mer akademisk enn lettlest, innrømmer Stein Stugu. Samarbeidet med Bitten har lært meg å forstå underliggende ideene bak HR-direktørers planer, slik jeg også møtte dem da jeg sjøl var tillitsvalgt i Orkla, og Ringnes. Med små skritt var målet å lede oss inn i en verden der forholdet mellom den enkelte ansatte og bedriften blir det eneste som teller. Glede over å mestre faget, godt forhold mellom arbeidskamerater, forhandlinger og gjensidig respekt for avtaler blir irrelevant. I stedet blir det stilt krav til at den enkelte må ofre alt for å lykkes i jobben, også om det går ut over helse, familierelasjoner og trivsel. På jobb skal du leve ditt liv for bedriften, og nesegrust støtte opp om foresatte, sier Stugu, og slenger litt med leppa: sagt, handler det om å redusere lønnskostnader og øke inntjening. Da er det for sent å snu. Forsøker de, får de høre at de har feil innstilling, og må bearbeide holdningene sine. Setter ikke Arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og tariffavtalene grenser mot sånt? Det trodde de vi intervjuet også, sier Nordrik. Snuttifisering Prosessen starter ofte med at arbeidsoppgavene blir «snuttifisert». Sten Gellerstedt bruker dette utrykket i en rapport for svensk LO «Fler arbetare måste få utvecklande jobb inte digital Taylorism» (2011). Digital teknologi åpner for å organisere arbeidsoppgavene i enkle, lettlærte, målbare snutter. Opplæringen går unna på noen timer. Fagbrev er overflødig. Lønna skrumper. Renhold og kjøkkentjenester er lettest å standardisere. Hjemmehjelpere, hjelpepleiere og småbarnspedagoger står deretter for tur. Etter hvert blir flere års fagutdanning lite verdt. Faglig utvikling blir det så som så med. Ansatte sliter med utålelig turnus, høyt tempo og stålkontroll. Kroneksempelet fra hjemmehjelpen i Sverige: «Levere matboks uten samtale - 6 minutter». Å hilse på, samtale, være sosial får sekundene til å tikke. Hvert sekund telles, levér og hold kjeft. Fra McDonalds bruk av kasse med piktogrammer, slik at analfabeter kan hyres inn på minimumslønn til at jobben til fast ansatte settes på spill, er det lang vei. Eller? Tryggheten undergraves i stort tempo. 4 av 10 ansatte på Universitetet og Høyskolen i Oslo våger ikke å si hva de mener til nærmeste sjef, forteller UiO-avisa UniForum. Den som blir mislikt av sjefen risikerer både svekkede kar- forteller i boka hva som skjedde da han påpekte at bedriftens krav var uakseptable. Han fikk tilbud om hjelp og råd fra en coach, for å takle «de vanskelige samtalene» med klubbmedlemmene og andre ansatte. Den individuelle holdningen ligger alltid til grunn. Alltid blir det lagt vekt på personlig adferd, sier Nordrik. Hun minner om at just-in-time og Lean-metoder ble utviklet i Japan, med tradisjon for livsvarige ansettelser. Tilpasset USA med tynt stillingsvern og holdningen «alle er sin egen lykkes smed» blir HRM-metodene bruk-og-kast. Utgangspunktet var Hawthorne-eksperimentene på 1920-tallet. Forskning langs samlebåndet viste at tekniske forbedringer alene, som bedre lys, ikke var det avgjørende. Arbeiderne svarte på bedriftens engasjement i arbeidsforholdene med å øke produksjonen, forteller hun. Fra dette utgangspunktet vokste fagfeltet industrielle relasjoner (IR) fram. Etter nesten hundre år er IR vrengt til HRM. Fra en slags omsorg for arbeidernes vilkår ved samlebåndet krever arbeidsgiverne nå at ansatte i industri, tjenester og offentlig sektor underkaster seg for å oppfylle arbeidsgivernes mål. Karrieren skal nå drives fram med pisk og gulrot. Nye klasseskiller oppstår, ulikhetene øker, og HRM-strukturene underminerer «Den nordiske modellen». Hvis du ikke passer på, teller de deg også. Motbør for målestyrt Tekst og foto: Øystein Hagen Illustrasjon: Tor Berglie Ikke helt ulikt m-l-bevegelsen på 1970-tallet: Du måtte ofre alt for å lykkes med oppgaver du hadde akseptert, selv om de vokste deg over hodet, sier han. Har du sagt A, må du si B Samstemt De fleste vi intervjuer sier mye av det samme, uavhengig av om de er ansatt i offentlige eller privat sektor, uansett om de er organisert i LO, UNIO eller YS. Hva forteller de...? - Til å begynne med virket forslagene til endringer spennende, velbegrunnede og dokumenterte. Ingen endringer skal gjennomføres før alle er rådspurt. Så rykker konsulentene inn. Tillisvalgte føler seg redusert til sosialarbeidere og støttekontakter for ansatte. Etter hvert innser de at, uansett hva som blir rieremuligheter og begrenset adgang til forskningsmidler. HRM-metodene er like anvendbare i offentlig som i privat sektor, og like mye på grasrota som i sjefssjiktet. Amerikanske HRM-eksperter beskriver det som et problem at gjennomføringen er vanskeligere i offentlig sektor fordi ansatte der oftere er fagorganisert og har bedre avtaler, påpeker Nordrik. Stryk i oppførsel Fritt Ord og De Facto arrangerte i høst seminar om ytringsfriheten i arbeidslivet. Her var Bitten Nordrik en av innlederne, og en Statoil-tilitsvalgt fortalte at tillitsmannarbeidet hadde gitt strykkarakter på internt scorecard, med påfølgende trussel om oppsigelse. En annen tilitsvalgt i et stort konsern Amerikansk business-filosofi, Human Resource Management, maktstjeler trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv. To De Factoforskere avslører hvordan

8 Brytningsår Tekst: Astor larsen Foto: Harald Gulli 1960 og -70-tallet var brytningsår i Norge og i store deler av Vest-Europa og USA. Ikke uten grunn snakkes det om 1968-generasjonen. Det etablerte ble utfordret og angrepet på alle områder så også 1. mai-feiringa. Tradisjonelt har det vært LO lokale samorganisasjoner som har vært hovedarrangør 1. mai. Men i 1969 skjedde det noe, Rød Front-togene så dagens lys. Disse togene var en konkurrent til LOarrangementene, og utover på 1870-tallet ble de flere steder større enn LO-togene. Det er denne brytningsperioden fotograf Harald Gulli har dokumentert. Billedserien (det er langt flere bilder enn de seks som vises her) har hengt som utstilling i Arbeiderbevegelsens Arkiv i Folkets Hus i Oslo. I dag? Alle er tilbake i folden og LO står for arrangementene 1. mai

9 1. mai Den internasjonale arbeiderkongressen møttes i Paris i 1889 for å stifte Den annen Internasjonale. Etter forslag fra de fagorganiserte i USA ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag. Dette hang sammen med at politiet 1. mai 1886 skjøt og drepte 4 demonstranter under en generalstreik i Chicago, der kravet var innføring av åtte timers arbeidsdag. Disse hendelsene minnes i dag som første mai eller arbeidernes dag i de fleste industrialiserte land. Fra Norge deltok Carl Jeppesen, som sørget for at denne dagen ble valgt også i Norge. Dagen ble første gang feiret i 1890 som arbeidernes egne internasjonale kamp- og festdag. Aldri tidligere hadde arbeidere over hele Europa samlet seg på samme dag til en mønstring for felles krav. Den første 1. mai-feiringen i Norge ble gjennomført i I Kristiania (Oslo) og Kristiansand ble det arrangert demonstrasjonstog mennesker deltok i 1. maitog fra Youngstorget. Arbeidere i Fredrikshald (Halden) feiret dagen med en større fest, og i Skien og Hønefoss var det møter, men enkelte steder ble festlighetene utsatt til lørdag 3. mai eller søndag 4. mai for å unngå konflikt med arbeidsgiverne. På Kongsberg holdt Carl Jeppesen foredrag om 8-timersdagen for 400 tilhørere lørdag 3. mai, og på Vikersund dagen etter for 300 arbeidere. Fram til 1919 var kravet om en lovfestet normalarbeidsdag på 8 timer 1. mai-feiringens fremste, om ikke eneste, krav. Kravets popularitet lå i at det både var et konkret krav om kortere arbeidstid og et symbolsk krav, slagkraftig formulert i den berømte tredelingen «8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile», slik det sto på det første norske 1. mai-merket i Ved kgl.res. 26. april 1935[4] ble 1. mai vedtatt som offisiell flaggdag. I 1947 anerkjente Stortinget 1. mai som offentlig høytidsdag. Dagen reguleres, siden dette i Norge som bevegelig helligdag i egen lov om 1. og 17. mai. I Norge har til alle tider forskjellige samorganisasjoner eller lokale avdelinger av Landsorganisasjonen i Norge vært hovedarrangør av dagen. Men i de senere år har også andre politiske retninger enn den tradisjonelle arbeiderbevegelsen valgt å markere dagen, enten gjennom møter og deltakelse av andre deler av den politiske venstresida. Om fotografen: Harald Gulli, født 19. juli 1946, begynte å fotografere i 20-års alderen. I noen hektiske år hadde han et sterkt fotografisk engasjement. Inspirert av Edward Steichens fotoutstilling The Family of Man og av fotografer som Henri Cartier Bresson og Robert Frank trålet han gatelangs i Oslo og Europas byer på jakt etter gode motiver. Hovedsaklig mennesker. Resepten var Leica, vidvinkel og TriX svarthvitt film. I bakgrunnen lød Robert Capras mantra : If your picture isn t good enough, you aren t close enough. Resultatet ble en rekke sterke nær-portretter. Harald Gulli var på slutten av 1960-årene med på å danne Fotogruppa Vaterland på ungdomsaksjonen Et sted å være. Aksjonen hadde tilhold på gamle nedlagte og nå revne Vaterland skole. Senere fikk gruppa moderne faciliteter på Henie Onstad Kunstsenter. Der deltok han i en gruppe-utstilling i begynnelsen av 70-årene. Han ble innkjøpt av kunstsenteret. I 1970-årene forlot Harald Gulli fotografien og utdannet seg som grafisk formgiver på Den Grafiske Højskole i København. Siden har han bl.a. jobbet hos Bruno Oldani og hadde i flere år ansvar for det grafiske i arbeidskollektivet Pax Forlag. Fra begynnelsen av 1980-årene har han drevet eget firma innenfor grafisk design

10 Nattarbeid er det så farlig da? Nattarbeid kan gå utover helsa. Også arbeidsmiljøloven har bestemmelser som viser at nattarbeid ansees som en belastning for helsen og en potensiell sikkerhetsrisiko. Noen av bestemmelse er blant annet at: Arbeidstakere som hovedsakelig utfører arbeid om natten, skal gis tilbud om helseundersøkelse og deretter med jevne mellomrom Arbeidstiden for arbeidstakere som arbeider mer enn 3 timer om natten skal ikke overstige 8 timer i løpet av 24 timer dersom arbeidet innebærer en særlig risiko for betydelige fysiske eller psykiske belastninger Arbeidstakere som regelmessig jobber natt har rett til fritak fra den arbeidstidsordningen som gjelder for arbeidsgruppen, dersom vedkommende av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det og fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Etter hvert har kunnskapen om virkningene som nattarbeid kan ha på helse og sikkerhet økt betydelig. Statens arbeidsmiljøinstitutt har utført litteraturstudier i 2008 og 2014, som viser nettopp at nattarbeid innebærer både en helse- og sikkerhetsrisiko. Det følgende er i stor grad basert på disse rapportene: Søvnvansker, funksjon og ulykker Rapporten viser at nattarbeid har en betydelig effekt på søvnforstyrrelser. Ved skiftarbeid øker søvnproblemene ved påfølgende nattskift og tidlig start på morgenskiftet. Skift og nattarbeid øker risikoen for å sovne på jobben. Mulige forskjeller mellom kjønn eller etter alder er ikke ofte en del av forskningen på dette feltet. En helseundersøkelse i Hordaland som inkluderte kvinner og menn fra år, viser imidlertid at kvinner oftere enn menn rapporterer om utilstrekkelig søvn. Enkelte studier viser også at eldre arbeidstakere foretrekker å arbeide om dagen. Manglende søvn og dårlig funksjon henger sammen. Funksjon måles ved å teste hvordan vi oppfatter og tolker sanseinformasjon, tenkning, oppfatning og motorikk. Mange studier viser at nattarbeid innebærer betydelig nedsatt funksjon. Arbeidsoppgaver som krever stor oppmerksomhet er særlig utsatt for feilbehandling dersom de utføres på natten. Søvnforstyrrelser og nedsatt funksjon har stor betydning for sikkerheten. Det er dokumentert betydelig økt ulykkesrisiko ved nattarbeid og roterende skift. Petroleumstilsynets statistikk over alvorlige personskader fra , viser flere alvorlige personskader på natt enn på dag- når det tas hensyn til aktivitetsnivået. Men det er ikke bare når arbeidstakeren er i jobb at manglende søvn og nedsatt funksjon kan utgjøre en risiko. I en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fremkommer det at de fleste dødsulykker i trafikken som involverer kjøring til/fra arbeid skjer mellom I TØIs rapport vises det til at «dette er et tidsrom der man kjører hjem fra nattskift eller på jobb til tidlig dagskift, begge deler kjente risikosituasjoner. En av 4 var trøtt på ulykkestids- punktet». STAMI-rapporten i 2014 viser til en amerikansk representativ undersøkelse der 3.6 % som hadde fast nattarbeid eller 3-delt skift rapporterte at de hadde vært i trafikkulykker de siste 12 månedene som de relaterte til arbeidstidsordningen. Psykiske plager med natt- og skiftarbeid STAMIs rapport fra 2014 viser også at natt- og skiftarbeid kan føre til psykiske plager. Det å ha liten innflytelse over egen arbeidstid ser ut til å påvirke den mentale helsen negativt. Graden av muligheter for innflytelse over egen arbeidstid vil selvsagt variere for de ulike yrkesgruppene. Det er likevel et hensyn som er tatt inn i arbeidsmiljøloven gjennom 4-2 som sier at det skal legges vekt på å gi arbeidstakeren mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar. En annen bestemmelse gir arbeidstaker rett til fleksibel arbeidstid dersom det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Mange arbeidstakere har også fleksitid gjennom lokale særavtaler. Nattarbeid og kreft Sammenhengen mellom nattarbeid og kreft er ikke like godt dokumentert som effektene som er omtalt hittil. Men flere studier viser økt risiko for brystkreft ved nattarbeid og at risikoen øker etter flere år med påfølgende nattskift. De fleste studiene er utført blant sykepleiere. En studie av norske sykepleiere dokumenterer at det var 80 % høyere risiko for brystkreft blant de som hadde jobbet mer enn 5 år eller mer i skiftordninger med minst 6 påfølgende nattskift sammenlignet med de som bare jobbet dagskift. Også en dansk undersøkelse av kvinner i militæret fant forskerne høyest risiko blant kvinner som hadde størst nattskiftbelastning. Blant kvinner som hadde jobbet minst 3 netter per uke i minst 6 år, var risikoen mer enn dobbelt så høy som for dem som aldri hadde arbeidet natt. Nattarbeid og hjerte-karsykdommer Flere store studier som er omtalt i STAMI-rapporten dokumenterer økt risiko for hjerte-karsykdommer ved nattog skiftarbeid. Det er en økende risiko for hjerneslag med økende antall år i roterende nattskift. Sammenhengen er særlig sterk dersom arbeidstakeren samtidig har en usunn livsstil. Hva kan gjøres? LO er naturlig nok opptatt av hva norsk arbeidsliv kan bruke denne kunnskapen til. Hvilke forebyggende tiltak er mulig og nødvendig- på ulike nivåer? Lov- og forskriftsverk gir sentrale rammer både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Utvikling av regelverket i samsvar med økende kunnskap er noe enhver regjering må forholde seg til. Noe arbeid må nødvendigvis utføres om natten, men STAMIs rapporter viser at det er grunn til å tenke nøye gjennom hvilke type arbeid som faktisk må utføres, og hvilke forebyggende tiltak som kan redusere skadevirkningene av nattarbeid. Forebygging på virksomhetsnivå forutsetter kunnskap hos arbeidsgiver og vernetjenesten. Tilstrekkelig og oppdatert opplæring om helse, miljø og sikkerhet er grunnleggende. En god bedriftshelsetjeneste kan fungere som en informasjonssentral og formidler av kunnskap og forslag til tiltak. Vi vet at kroppen vår er innrettet på å sove om natten, men forskningen kan enda ikke gi gode svar på hva som skjer når vi arbeider om natten. De grunnleggende årsaksmekanismene bak effektene av nattarbeid er ofte ikke kjent. Det gjelder for eksempel ved brystkreft. Da er det også vanskelig å foreslå tiltak. Det er forsket lite på effekten av tiltak. Forslag til tiltak er derfor heller Det har lenge vært kjent at nattarbeid øker sikkerhetsrisikoen. Derfor har vi bestemmelser som forskriften om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten der det fremgår av 33 at «arbeidet skal planlegges slik at mest mulig arbeid blir utført på dagtid, og slik at arbeidstakerne sikres nødvendig restitusjon og hvile». Petroleumstilsynet fremhever at intensjonen med bestemmelsen er å forebygge negative sikkerhetskonsekvenser samt redusere uønskede helsemessige konsekvenser av nattarbeid. ikke fremtredende i STAMIs litteraturgjennomgang. Rapporten fra 2014 viser imidlertid til at der det ikke er mulig å unngå at arbeidsoppgaver som er kompliserte og krever stor nøyaktighet legges til natt, kan risikoen for nedsatt funksjon reduseres med ordinære pauser eller at det legges til rette for korte søvnpauser. Skiftsystem som roterer forover er bedre en de som roterer bakover. For egen regning legger vi til at det også er grunn til å vurdere tiltak knyttet til risiko etter nattarbeid der arbeidstakeren kjører bil hjem fra jobb. Noen bor også et godt stykke unna arbeidsstedet. Arbeidstakernes livsstil er vanligvis ikke arbeidsgivers ansvar, men arbeidsgiverne kan bidra til å forebygge ved å informere om risikofaktorene ved nattarbeid og å ta initiativ til at mat og drikke som er tilgjengelig på arbeidsplassen er av det sunne slaget

11 Tillitsvalgtseksjonen else og Teknikk FLT student Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no Forbundet for Ledelse og Teknikk organiserer sivilingeniører, ingeniører, produksjonsledere, mellomledere, teamledere og tekniske funksjonærer innen ulike bransjer i privat sektor. Om du vet om noen som studerer ved tekniske linjer eller ledelsesstudier som kan føre til slike stillinger så anbefal FLT student. FLT er tilknyttet LO og det gir en rekke fordeler for våre studentmedlemmer. For studenter koster medlemskapet kr. 250 i halvåret. For dette får de: Reiseforsikring Kollektiv hjemmeforsikring på innbo og løsøre, med rett til å tegne andre rimelige forsikringer Juridisk hjelp hvis det oppstår problemer mellom deg og din arbeidsgiver Medlemsbladet «Ledelse og Teknikk» tilsendt åtte ganger i året Jobbsøkerkurs og andre kurs i LOs regi LOfavør fordeler For studenter som betaler skatt gjennom arbeidsforhold kan kontingenten bli trukket fra på skatten. Studentene får også en flott velkomstgave. De som verver et studentmedlem får en kinobillett per vervet medlem. Det er sjelden har det har vært en så god vår for gode filmer som i de kommende ukene. Forbundet for Ledelse og Teknikk else og Teknikk Forbundet for Ledelse og Teknikk Nytt fra forbundsledelsens blogg Dersom du vil lese hva forbundsledelsen har skrevet på bloggen, klikk på fanen i høyre marg på Her er en smakebit av siste innlegg i bloggen. Statoil sparer seg til fant ble lagt ut 13. mars og er skrevet av forbundsleder Jonny Simmenes. Der skriver han om de nedbemanninger som nå gjøres i blant annet Aibel og FMC på grunn av Statoils kuttplaner. Simmenes ber Statoil tenke seg om, da kompetanse kan forvitre i en svært spesialisert bransje. AOFs Toppskolering gratis kurs for FLT-medlemmer Påmeldingsfrister i mai og juni for kurs med oppstart høsten 2014: 16. mai: Internasjonalt forum (starter 9. september) 23. mai: Den europeiske utfordring (starter 18. september) 30. mai: Arbeidsmiljø i endring (starter 24. august) 6. juni: Arbeidsmiljøskolen trinn 2 (starter 21. september) 15. juni: Arbeidsrettens rettskilder (starter 31. august) Mer informasjon og påmelding: toppskolering Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen. Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder i RK. Kjetil Holm Klavenes kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen Elisabeth M. Mogård rådgiver i organisasjonavdelingen Marius Træland jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen avdelingsleder økonomiavdelingen Anbefalt nettside: På lærlingloftet.no kan du som navnet tilsier finne ut mer om hvordan du skaffer lærlinger. Her er det statistikk, historier og eksempler på hvordan bedrifter kan bli en lærlingbedrift. Du kan gjennom nettsiden få svar på det aller meste du måtte lure på rundt det å ha lærlinger og det finnes både skjema og kontrakter på hjemmesiden. Nettsiden støttes av flere parter i arbeidslivet, deriblant LO. Uten flere dyktige fagarbeidere stanser Norge. Derfor må fag- og yrkesopplæringen styrkes, og flere bedrifter både i det private næringsliv, stat og kommune må kunne tilby lærlingplasser. Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet har derfor undertegnet en samfunnskontrakt for flere læreplasser. Målet er 20 prosent flere læreplasser innen utløpet av Ta samfunnsansvar og bidra til at også din bedrift kan ta imot en lærling. LOs utdanningsfond 2014/2015 Søknadsfristen for stipend for studieåret 2014/2015 er 15. mai Det er kun medlemmer underlagt overenskomst med ASVL og medlemmer i Staten som ikke har rettigheter i LOs Utdanningsfond. Søknad om stipend kan fremmes av enkeltmedlemmer i LO med rettigheter i Utdannings-fondet og som på søknadstidspunktet har sammenhengende medlemskap siste tre år, og 1 års sammenhengende medlemskap hvis du skal ta allmennfaglig utdannelse som fører fram til studiekompetanse, eller praksiskandidat kurs etter & 3,5 i opplæringsloven. Fondet yter støtte til: a) Helårsstudium (2 semester) Stipendets størrelse: Inntil kr ,- pr. studieår. Søknadsfrist for studieåret 2014/2015: 15 mai 2014 (fristen er absolutt) b) Utdanning av kortere varighet enn pkt. a) Praksiskandidat kurs 3,5: Inntil kr ,- pr.skoleår. Kortere kurs : Inntil kr ,- pr. studieår AOFs Lese- og skrive kurs med datatekniske hjelpemidler kr ,- pr.skoleår. Søknaden må fremmes før eller mens studiene er i gang. For studier som avsluttes med eksamen eller fagprøve anses denne som avslutning av studiet. Anmodning om utbetaling av stipend kan skje i løpet av skoleåret eller senest 3 uker etter at det omsøkte tiltaket avsluttes. Søknader kan sendes fortløpende, fortrinnsvis elektronisk på og blir behandlet en gang i måneden. Fullstendige retningslinjer for fondet og søknadsskjema kan også fås ved henvendelse til Landsorganisasjonen i Norge, LOs distriktskontorer eller fagforbundet ditt. Terje Norschau, 60 år. Hvorfor ble du medlem av FLT? Det var det eneste LO alternativet her på huset og jeg kom fra NOPEF i Hydro som alltid hadde hatt et godt forhold til NFATF/FLT på Herøya Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Det var helt naturlig at jeg som 17 åring ble kasserer for Hotell- og restaurantforbundet i Skien. Vi var en liten forening på 70-tallet, der alle måtte ta i et tak. Har du lært noe som tillitsvalgt? Veldig mye, vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Eksempler på hva jeg har lært er å ta ordet i forsamlinger, planlegge og gjennomføre lønnsoppgjør, lage kurs for medlemmer, delta som styremedlem i diverse styrer og mye mer. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Gode forsikringer og stødige lønnsforhandlinger i bedriften har gjort at vi er større enn Nito og Tekna hos oss, og det er ikke galt i en teknologibedrift med 45 personer. Ved å gjøre en god jobb for medlemmene over tid har FLT sakte men sikkert økt sitt medlemstall. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Jeg er opptatt av å bedre kollektivtrafikken, og den har på Grenland blitt Rett på tråden Verv i FLT: Styremedlem avd. 19 Herøya, medlem av tariffrådet i forbundet og styremedlem LO Grenland. Er også fellestillitsvalgt og styremedlem i Global Maritime Brevik AS Av Kjetil Holm Klavenes mye bedre med flere avganger og rimeligere priser. Jeg er også opptatt av at samferdsel på vei og tog skal bli styrket. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Vi i FLT må delta på studiesteder og få medlemmer før de blir yrkesaktive. På arbeidsplassen må vi vise at vi gjør en god jobb og hva vi står for. Da vil vi også få flere medlemmer. Hva mener du er den viktigste tariffsaken ved årets forhandlinger og hvorfor? Jeg er opptatt av Tariffestet pensjon, så vi får utjemnet kjønnsforskjellene, og får kontroll på Tjenestepensjonen. Selv er jeg i en bransje med gode tjenestepensjoner. Hva liker du å gjøre i fritiden? Jeg bor på en øy uten broforbindelse og har en trebåt på 26 fot. Denne trebåten bruker jeg tid på halve året. Jeg bruker også tid på fagforeningsarbeid og litt tid på fylkestingsarbeid for Telemark Arbeiderparti. Når en er aktiv i organisasjoner må man også lære å prioritere, for det tar tid og det er viktig å prioritere

12 F r a A r be i ds l i v s av de l i nge n Av Marius Træland Rådgiver/jurist Permitteringer Hva er permittering Vilkår for permittering Ordresvikt og lignende vil kunne sette bedrifter i en vanskelig stilling. Hvor slike problemer er midlertidig vil en bedrift ønske å fryse lønnskostnadene. Dette kan i noen tilfeller løses ved permitteringer av de ansatte. Permittering betyr at bedriften fritas lønnsplikt mens de permitterte arbeidstakerne ikke har rett til å arbeide. Adgangen til permittering er ikke regulert i lov. For arbeidstakere som er underlagt Hovedavtalen LO/NHO er permittering regulert av Hovedavtalens kapittel 8. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften. Artikkelen forsøker å belyse vilkårene for permittering. Videre ser artikkelen på saksgangen ved permitteringer for å belyse hva som er viktig for deg som tillitsvalgt. Ordresvikt, vareopptelling, reparasjoner og lignende er alle forhold som kan være saklig grunn for permittering. Det kreves da at driften innstilles, helt eller delvis. bedriften om de vurderinger som nevnt under saksgang er hovedregelen at dagpenger innvilges. Det vurderes altså om det er enighet om: Også etter at bedriften har kommet til at det det er saklig grunn for permittering. permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringen. skal gjennomføres permittering skal dette drøftes med de tillitsvalgte. Det er da viktig at tillitsvalgte vurderer: Om det er saklig grunn for permittering Det kreves videre at det utgjør et midlertidig behov. For mer permanente behov vil bedriften ha en plikt til heller å vurdere oppsigelser. Om permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke Om arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringer Utvelgelseskritterier Også her skal det skrives protokoll. Særlig viktig er det å protokollere tillitsvalgtes syn på de punktene som her er nevnt. Hvor deler av arbeidstakerne permitteres blir det spørsmål om utvelgelse mellom dem. Utgangspunktet er at arbeidstakere med lengst ansiennitet skal prioriteres for arbeidet som gjenstår. Ansiennitetsprinsippet kan fravikes hvor det foreligger saklig grunn. Særlig vil kompetanse og sosiale hensyn vurderes. Ansiennitetsprinsippet er ikke til hinder for rullende permittering. Hovedavtalen er klar på at arbeidsutvalgets spesielle stilling i bedriften skal vektlegges ved utvelgelsen. Arbeidsutvalget er en viktig del av bedriftsdemokratiet. Særlig viktig vil bedriftsdemokratiet være i perioder med permitteringer. Saksgang Bedriften og tillitsvalgte har en aktiv drøftingsplikt. Dette gjelder særlig ved spørsmål om bedriftens økonomiske og produksjonsmessige stilling. Dersom 22 bedriften ser at det vil kunne være nødvendig med permittering skal drøftelser holdes så tidlig som mulig. Det skal settes opp protokoll fra drøftelsene, hvor partenes syn skal fremgå. Om bedriften beslutter at det vil være nødvendig å gå til permittering skal det sendes ut varsel. Hovedregelen er at varselet skal sendes 14 dager før permitteringen iverksettes. Varselet skal som hovedregel angi permitteringens sannsynlige lengde og bakgrunnen for permitteringen. Hvor permittering er iverksatt skal det fortløpende vurderes om det enda er saklig grunn for permittering. Om permitteringsperioden varer i over to måneder skal situasjonen drøftes med arbeidsutvalget hver måned. Hvor permitteringsperioden varer ut over 26 uker vil arbeidsgiver igjen ha lønnsplikt for de permitterte. Dagpengegrunnlaget utgjør 2,4 promille av arbeidstakers årslønn (oppad begrenset til 6 G). Dagpenger utgjør da ca. 62 prosent av inntekt, før skatt. faktaboks Hovedavtalen 8-1 Vilkårene for permittering 1. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften. Folketrygdloven 4-7 Dagpenger til permitterte (1) Det kan ytes dagpenger til medlem som er permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke [ ] Rettigheter ved permittering De første 20 dagene i permitteringsperioden har arbeidsgiver lønnsplikt. Etter dette kan arbeidstaker søke dagpenger hos NAV om en er permittert over 50 %. Hvor det er protokollert enighet mellom tillitsvalgte og 23

13 Havnestreiken en avgjørende kamp for fagbevegelsen Risavika Terminal utenfor Stavanger har vært boikottet i snart fem måneder, bedriften nekter å undertegne tariffavtale for havnearbeid. Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) startet boikotten av bedriften 1. november 2013, og tok ut havnearbeiderne i Tromsø og Mosjøen i sympatistreik en måned seinere. Denne konflikten er i norsk sammenheng langvarig. Det blir derfor mulighet å vise solidaritet og støtte på Youngstorget i Oslo lørdag 5. april. Sjekk facebooksida for arrangementet, Stormønstring for havnearbeiderne. Mer enn en strid om tariffavtale Konflikten i havne-norge utviklet seg fra en helt vanlig tariffkamp til en kamp om så mye mer: Sjøl om angrepene på havnearbeiderne i Norge er massive, skal kampen vinnes. Men det krever styrke og vilje hos de streikende, og massiv sympati og støtte fra norsk fagbevegelse. Arbeidsgiverne og NHO vil ha bort havnearbeidernes fortrinnsrett og fjerne hele ILO-konvensjon 137 som sikrer dem arbeid. NHO vil gjøre tariffavtalene de er en del (og undertegna for mindre enn to år siden) ulovlig. Bedriftsforbundet angriper Transportarbeiderforbundet for menneskerettsbrudd fordi havnearbeiderne er godt organisert og har høy organisasjonsgrad. Bedriftsforbundet tapte nylig i Drammen tingrett. Arbeidsgiverne undergraver havnearbeidernes arbeidsforhold og arbeidsmiljø (særlig i Oslo er dette avslørt gjennom en mer enn et år gammelt strateginotat i Oslo havn). Kampen i havne-norge er altså langt mer enn en vanlig strid om tariffavtale, derfor har også fagbevegelsen på alle nivå gitt uforbeholden og kraftfull støtte til havnearbeidernes og Transportarbeiderforbundets kamp. Om ikke havnearbeiderne vinner denne kampen, vil hele fagbevegelsen bli satt tilbake. Retten til havnearbeid Havnearbeiderne i Norge og mange andre land er sikret en fortrinnsrett til arbeidet med å losse og laste skip gjennom en konvensjon vedtatt av den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen (ILO), som er en FN-organisasjon. Konvensjonen 137 ble vedtatt i 1973, ratifisert i Norge året etter og trådte i kraft i Konvensjonen har som målsetting å skjerme og sikre havnearbeiderne en sikker og forutsigbar inntekt. For arbeidskjøperne er konvensjonen en rød klut, og må bort. For arbeiderklassen må den forsvares. Konvensjonen gjelder for dem som har arbeid som sin viktigste årlige inntekt. Artikkel 3.2 i konvensjonen slår fast at registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeid. I Norge er fortrinnsretten en del av tariffavtalen mellom Transportarbeiderforbundet og NHO, og arbeidet i havnene er organisert gjennom et samarbeidsorgan der havnearbeiderne er fast ansatt. Hele ILO-konvensjon 137 Styrkeprøven i Risavika Ledelsen ved Risavika Terminal ønsker ikke tariffavtale fordi lossinga og lastinga av skip er for dyrt, hevder de. De vil bruke sjøfolk til en billig penge (eller helst gratis) til denne jobben, dermed blir det mer penger igjen til eierne, som står sterkere i konkurranse med de andre havnene i nærheten. Samtidig som Risavika Terminal i snart fem måneder har sagt at boikotten til Transportarbeiderforbundet ikke har hatt innvirkning på skipsanløp eller økonomiske konsekvenser, har nå selskapet bedt om en redningspakke på 50 millioner kroner fra staten. I Stavanger Aftenblad 26. februar skylder direktøren på at selskapet taper i konkurransen med billig veitransport, en underlig påstand. I Risavika håndteres skipene billigere enn i havner (ifølge ledelsen) med «dyre» bryggesjauere på tariffavtale. Havner som Kristiansand og Oslo har hatt vekst i den samme perioden. Kanskje det beste for Risavika Terminal vil være å inngå tariffavtale raskt. Streikebryteri i Tromsø Fra 7. desember i fjor har havnearbeiderne i Tromsø og Mosjøen vært i sympatistreik til støtte for tariffavtale i Risavika. Siden den gang er bryggesjauerne i Nord-Norges største by utestengt fra havneområdet, og selskapet Nor Lines bruker daglig streikebrytere for å losse og laste skipene i denne lovlige arbeidskampen. Dette er totalt uakseptabelt. Streikebryteriet undergraver det viktigste våpenet arbeidsfolk har for å forsvare sine faglige rettigheter, som tariffavtale og lønns- og arbeidsforhold. Streikebrytere benyttes bevisst for å oppnå sine mål; å få organiserte og registrerte havnearbeidere ut av norske havner og få fjernet den fortrinnsretten havnearbeiderne er sikret gjennom ILO-konvensjon 137. Nor Lines er et selskap som har stilt seg i spissen for å få dette gjennomført langs hele norskekysten. Strid i Oslo I Oslo havn er tariffavtalen på plass, men stadige utspill mot bryggesjauerne fra maktpersoner i havna føyer seg inn i rekka av angrep mot hele yrkesgruppa. Bernt Stilluf Karlsen, styrelederen i Oslo havn KF, er den som har stått i fronten for angrepene på havnearbeiderne i Oslo i lang tid. Karlsen har aldri lagt skjul på at bryggesjauerne skal bort. Målet for angrepene er å få bort den fortrinnsretten som de registrerte havnearbeiderne har til lossing og lasting av skip i norske havner. I Oslo har angrepene tatt mange former. Det startet med oppslagene i norske medier på våren i fjor, med påstanden om at havnearbeiderne i Oslo hadde «verdens dyreste lunsj». Bløffene fortsatte utover sommeren og høsten Stilluf Karlsen kunne fortelle at havnearbeiderne knapt var på jobben og tjente svært godt kroner hadde de i gjennomsnitt i årslønn, og ikke jobba de mer enn 28,5 timer i uka. At dette er en bløff, er lett å sjekke opp mot den tarifferte timelønna i 2012 som var på kr. 166,63. Havnearbeiderne har ikke lokale lønnsforhandlinger, så det er den faktiske timelønna i bransjen. Det førte da også til at havnearbeiderne fikk lavlønnstillegg ved mellomoppgjøret i fjor, fordi de lå under 90 prosent av industriarbeidernes gjennomsnittslønn. At havnearbeiderne tjener mer i årslønn enn tariffavtalen tilsier, har sin årsak i at de jobber til alle døgnets tider, samt lørdag og søndag. Og sjølsagt har de tillegg for all ubekvem arbeidstid. Planlagte angrep I desember i fjor ble det avslørt et hemmelig dokument vedtatt i styret i Oslo havn ett år tidligere. Der kommer det fram at målet til ledelsen i havna var å fjerne tariffavtalen for losse- og lastearbeid, og få bort fortrinnsretten og havnearbeiderne. Her lå blant annet konkrete planer om å redusere arbeidsmengden for havnearbeiderne. Provokasjoner mot bryggesjauerne ble satt i system. Da Bernt Stilluf Karlsen gikk ut i Dagens Næringsliv 28. november i fjor og hevda det var gamle kommunister som sto bak striden i norske havner, falt mye på plass. Sjefene hadde ingen skrupler med å oppnå målene sine: Fagforeningsknusing og sosial dumping. At det dreier seg om fagforeningsknusing og sosial dumping, dokumenteres i et notat fra havnedirektøren. Havnedirektør Anne Sigrid Hamran skriver at sentrale parter som havnestyret, NHO og Dampskipsekspeditørenes forening (arbeidsgivere i Oslo havn) må utarbeide en felles strategi. Konklusjonen til havnedirektøren er at «gjeldende tariffavtaler og arbeidsordninger for bryggearbeiderne er et av de største problemene for kontinuerlig drift på terminalene i dag.» Ikke rart at notatet er unntatt offentliggjøring. Arbeidskjøperne lar ingenting være uprøvd i striden i havne-norge. NHO har stevnet Norge inn for ESA fordi de mener tariffavtalens bestemmelser om fortrinnsrett til havnearbeid er i strid med den frie etableringsrett i EØS-avtalen. NHO vil ha hjelp av EU for å få bort en tariffavtale de sjøl er part i, og som de seinest i 2012 fornyet med Transportarbeiderforbundet. Kampen skal vinnes Sjøl om angrepene på havnearbeiderne i Norge er massive fra en samlet makt i havnenorge, kan kampen vinnes. Men det krever styrke og vilje hos de streikende, massiv sympati og støtte fra norsk fagbevegelse, og ikke minst en internasjonal støtte som får motkreftene våre til å tenke seg om. Dette er en kamp arbeidsfolk i Norge ikke har råd til å tape! Havnearbeiderne viser vei, og resten av fagbevegelsen må stille opp! Tekst: VEGARD HOLM Foto: Tor Berglie 25

14 Gode holdninger, lite handling Gode holdninger, men lite handling. Det kan oppsummere norske virksomheters forhold til personer med nedsatt funksjonsevne. Samtidig er det få som faktisk søker jobb. P ersoner med nedsatt funksjonsevne opplever at det kan vanskelig å få seg jobb. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er 43 prosent av funksjonshemmede i yrkesaktiv alder i arbeid, og nær halvparten jobber deltid (tall for 2. kvartal 2013). 27 prosent av de som står utenfor arbeidslivet, ønsker seg jobb. 44 prosent av virksomhetene har ansatte med nedsatt funksjonsevne. Bare 17 prosent av arbeidsgiverne forteller at de har konkrete målsettinger om å øke rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne og 18 prosent har gjennomført konkrete tiltak, som for eksempel å oppfordre personer med nedsatt funksjonsevne til å søke. Det er store forskjeller mellom næringer når det gjelder hvorvidt de har ansatte med nedsatt funksjonsevne: høyest andel innen helse- og sosial, lavest andel innen bygg og anlegg. I en ny undersøkelse blant norske arbeidsgivere, viser det seg at flertallet gir uttrykk for positive holdninger på dette området. 6 av 10 mener at virksomheten kan gå glipp av verdifull kompetanse dersom de er skeptiske til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Fafo-undersøkelsen viser at det faktisk er få søkere. Og, at når søknadene kommer, så gir det resultater. Av de virksomhetene som hadde hatt søkere med nedsatt funksjonsevne, er det 84 prosent (195 virksomheter) som oppgir at de også har ansatt personer med nedsatt funksjonsevne. Majoriteten av disse arbeidstakerne var en del av ordinære ansettelsesprosesser (altså ikke formidlet via NAV). Å oppmuntre flere til å søke jobber kan derfor være et viktig tiltak. Økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne har vært ett av delmålene i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) helt fra den første avtalen ble inngått i Evalueringer viser at dette er de delmålet som i lavest grad er fulgt opp. I 2012 ble det satt i gang en egen jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Den er særlig rettet mot unge under 30 år, og er videreført av den nåværende regjeringen. Det er også 6 av 10 arbeidsgivere som mener det er viktig at virksomhetene tilstreber å ansette kvalifiserte personer med nedsatt funksjonsevne. Men, positive holdninger er ikke ensbetydende med handling. Kun 10 prosent av arbeidsgiverne mener at ved ellers like kvalifikasjoner bør en person med nedsatt funksjonsevne ha fortrinnsrett til stillingen. vekst- og attføringsbedriftene 46 prosent av virksomhetene har hatt personer med nedsatt funksjonsevne på praksisplass eller andre former for tiltak formidlet av NAV. (f.v.) Jonny Simmenes og Jan Olav Brekke har bedt om et felles møte med arbeidsministeren Tekst og foto: Tormund Hansen Skinnarmo Videre viser rapporten at: Det er flere virksomheter i offentlig sektor enn i privat som har ansatte med nedsatt funksjonsevne (54 prosent versus 41 prosent). nærme seg det som var den politiske intensjonen med reformen. Tekst: Anne Mette Ødegård FRIHET, LIKHET OG DEKNING MOBILT BREDBÅND TIL BY OG BYGD! Alle snakker om dekning, men hva betyr det egentlig for deg? De fleste teleoperatørene har bred befolkningsdekning, men det hjelper fint lite hvis du befinner deg utenfor der folk flest bor. Derfor satser ice.net heller på arealdekning og bygger nett både i byene og distriktene. På den måten kan alle bruke mobilt bredbånd både der de ferdes og der de bor. Ved bruk av 450-frekvensen som ingen andre operatører har kan vi gi deg dekning også på hytta, i bilen, i båten og ute i naturen. SPAR Benytt deg av dine medlemfordeler nå ved å ringe eller bestill på ice.no/lofavor Bekymret for 1077,som medlem av et LO-forbund! 75% Det er problematisk at en offentlig etat som allerede har store problemer med å utføre primæroppgavene skal påta seg et nytt stort ansvar for mennesker i en ytterst sårbar situasjon, skriver forbundslederne Jonny Simmenes (FLT) og Jan Olav Brekke (Lederne) i et felles brev til arbeidsminister Robert Eriksson. De ber nå om et møte med ministeren. Lederne og Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er de to forbundene som organiserer flest i vekst- og attføringsbransjen, og de to organisasjonene har i lengre tid samarbeidet på sentrale politiske områder. Uforutsigbarhet og økt bruk av anbud - Vi har sammen med arbeidsgiverorganisasjonene i lengre tid sett med bekymring på utviklingen innen vekstog attføringsbransjen. Stadig endrede rammebetingelser for finansiering og usikkerhet rundt langsiktig planlegging på grunn av nye signaler fra departementet og direktoratet om fremtidig tiltaksstruktur gir grunn til bekymring. - Det samme gjelder bruk av anbud. Økt bruk av anbud med fokus på pris kan føre til dårligere kvalitet på tjenester som er rettet mot mennesker med store utfordringer i livet, skriver de to forbundslederne i brevet. Forbauset over NAV-godkjenning Organisasjonene ser med forbauselse på at det i rammeavtalen om tjenester står at skifte av personell hos leverandøren skal godkjennes av kunden (altså NAV). Organisasjonene har over tid sett at NAV stiller krav til vekst- og attføringsbedriftene om hvilken kompetanse de ansatte i bransjen skal ha, og det har kommet oppsigelser med bakgrunn i dette. - Dette gjør at man kan stille spørsmål om hvem som egentlig er arbeidsgiver. Det er svært viktig å beholde kompetansen som finnes i denne skjermete sektoren, fremhever de. Advarer mot flere NAV-oppgaver Brekke og Simmenes er også klare på at NAV-reformen økte forvaltningsoppgavene betraktelig, og at det fortsatt må brukes store ressurser for at NAV skal - Organisasjonene vil på det sterkeste advare mot å tildele NAV økte oppgaver nå, heter det i brevet, som imidlertid også understreker at NAVs rolle innen avklaring og oppfølging av tiltaksarrangører bør styrkes, uten at NAV av den grunn skal overta ansvaret for tiltaksgjennomføringen. Kritiske til anbudsbaserte tjenester Lederne og FLT er av den klare oppfatning at personer med sammensatte behov, det være seg rusproblematikk og tunge psykiske lidelser som schizofreni, vanskelig kan la seg forene med anbudsbaserte tjenester. - Vi er sterkt kritiske til at NAV har eller vil få kompetanse på dette området som kan forsvare en rasering av den kompetansen som er bygd opp i skjermet sektor. Lederne og FLT finner det problematisk at en offentlig etat som allerede har store problemer med å utføre primæroppgavene skal påta seg. av landområdet! overlegen arealdekning 27

15 Kun 20 studieplasser! Addisco og Stockholms universitet tilbyr deg Studer når du vil og hvor du vil... Vi hjelper deg videre! Start september 2014 Master in Project Management en topp internasjonal utdanning! Vi vet det er krevende å studere ved siden av jobb og familieliv. Derfor legger vi til rette for at dine studier skal bli så effektiv som mulig Med vår fjernundervisning i kombinasjon med helgesamlinger, unngår du fravær på jobben Alle oppgaver/prosjekter tar utgangspunkt i din jobb. Vår filosofi er at jo nærmere studiene er din jobbsituasjon, jo mer motivert blir du Vi samarbeider med de fremste internasjonale akademiske miljøer Alle kurs gir 15 studiepoeng, varer ett semester og avsluttes med eksamen Du kan taes opp på våre kurs med Realkompetanse, dvs 5 års yrkeserfaring. Du må være fyllt minimum 25 år Mer om våre kurs på Addisco tilbyr følgende kurs og utdanninger: Teknologiledelse Lær organisasjon og ledelse. Vårt mest populære kurs. Du lærer bl.a. om kunderelasjoner, kvalitetssikring, jobbanalyser, informasjonssystemer og medarbeiderutvikling. Bedriftsøkonomisk analyse Ta bedre økonomiske beslutninger. Kursets fokuserer på bokføring, kontoplan, driftsregnskap, årsregnskap samt kapitalanvendelse og kalkulasjon. Total kvalitetsledelse Lær hvordan du kan bidra til å øke bedriftens konkurranseevne og effektivitet. Lær om kvalitetsdrevet ledelse og drift av virksomhet. Dette omfatter markeder, kunder og produkter, organisering av virksomheten, ressurser, funksjoner og prosesser i bedriften Lean Ledelse Lær lean av de beste, både akademisk og praktisk. Du lærer kundeverdianalyse, ståstedsanalyse, bruk av produksjonstavler, kort sagt, videreutvikling av bedrifter basert på prinsippene i lean. Diploma in project management Kurset for deg som skal jobbe i prosjekt. Ledelse, organisering og styring av prosjekter er nøkkelemnene. Lær å håndtere bl.a. prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet og usikkerhet. Human resource management Kurset lærer deg å iverksette HMSstrategier i egen bedrift. Temaene er ledelse, økonomi og lov- og avtaleverket innenfor HMS. Management for prosjektledere Et studie for deg som ønsker å studere på egen hånd uten å måtte delta på helgesamlinger. Et samarbeid med Markedshøyskolen og NKS. Et studie med faglig tyngde på ledelse og prosjektledelse. Programmet er bygget opp av 8 kursmoduler som tilsammen gir 60 studiepoeng. Alle kursene er tilrettelagt for fjernundervisning, tilpasset for deg som ønsker å studere uten å måtte delta på helgesamlinger. Master in project management (Omtalt på høyre side) En high-end utdannelse innenfor ledelse og prosjektarbeid. Dettte studiet tilbyr vi i samarbeid med Stockholm universitet. Masterstudiet er bygget opp av 12 kurs av internasjonal høy kvalitet. Det tilbys en faglig samling til hvert av kursene. MBA Master in business administration tilbyr vi i samarbeid med Chifley Business School. Studiet består av 12 kurs med faglig internasjonal høy kvalitet Alle kursene er tilrettelagt som fjernundervisning, tilpasset for deg som ønsker å studere uten å måtte delta på helgesamlinger. Styrk din kompetanse og gi deg selv nye muligheter og flere karrierevalg. Bli den som arbeidsgiver ønsker seg... I samarbeid med Stockholm universitet tilbyr Addisco deltidsstudier på internett, kombinert med helgesamlinger. Du som er medlem i FLT og har tariffavtale som gir rettigheter i støtteordningen, får kursene gratis. FLTs støtteordning for etterog videreutdanning betaler studieavgift, pensum, eksamen, samt reise og opphold i forbindelse med samlinger. Masterprogrammet starter september Søknadsfristen er 1. august! gjør deg klar til en samling i Stockholm! Studiet består av: Practical Project Management Business Strategy in IT Projects Leadership in IT Projects I Communication and Collaboration in IT Projects Controlling in IT Projects IT Project Metholdology Leadership in IT Projects II Business Law for IT Project Managers Scientific Communication and Research Methodology Workplace Training Send en e-post til per.hegli@flt.no så tar vi kontakt og sender deg mer informasjon

16 FLTs KRYSSORD SIV- OG ERNA- TILBUD TAMT DANSK PARTI VARM- ERE RENS- KET GJEN- GA Vinneren av forrige nummers kryssord er: Ellen Linløkken 1473 Lørenskog FESJÅ SALGS- LAG GJØN SELV- TUKT FLOK- KEN OST OSER UTE- STEDS- EIER UTSKILT SNÅLE LIKE SEGL Det grønne skiftet UBÅT IKKE HIT MIS- TURIST- ERE YTRE MÅL SPØRRE UT TEVLING LUFTA LUKTA LOKAL ORG. LØFTE UTLØP- ET SLU FLASKE LETTE TULLE BØRST- ER DYR ADELS- MANNEN PARTI TONN IAKT- TAGER LAND BRASTE KELVIN LAGENE FIRE PARTI SANSE- RUS FROS- KOM- PARTI SEN MUNE HAR DRIKK BOKS- ENE F 0 U S I F P S Å G R A M M E T T I L S I T E R O S T E N K A M P M O T S O S I A L L I S K R E L L E R A L A S S D U V E E S E S M E K K E R T R U S E R O L J E T S E N T E R T E M A R S T E T E E G M K O A P K F O R A N D R E S I G N E T R I N G G E N E R R Å K L A R V E N E U E D K U M M E R L I G E A G E N T E K T E A E R O N G F L N E K F L Ø R T E T T E S E N E A R O I A M O S S E R I S K R E M K A M P M I D D E L N E L I T E G A P E R E L Ø D E M L E T N E M E S E N O L J E V E R N U T S T Y R R E N N E R E I E T E L E E S T Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Frist for innsending er 12. mai Bruk Blokkbokstaver Navn: Adresse: Postnr: E-post: Sted: KJÆR- LIG PLATE RED- SKAP ROM RYDDE ALDER SOT KAKE LIKE 50 MALING DOP DE LÆRDE PYNTE- LIG TRÆR LIKE VEKT VISTE BØY TEGN DRAKT LITT AGGEN VARME- KILDE PIGG SJØ- MAT SNERT- EN BEAR- BEIDE BÅT LAGE SLIT TITTEL YTRER FISK KORT KVINNE KAR. ARVE METER TOPP ENKEL EVIG- HET FRAM SPLEISE MAS KIKK TYSK RETT Løsning i nr BLOMST STJER- NE- BILDE TONE FISKE BUNT- ENE MÅL DELTA TRE- SLAG SUR- RER SKUER Bak årets konferanse står et bredt team av arrangører: Norsk Industri, Bergen Næringsråd, BKK, Norsk Klimastiftelse, Energi Norge, INTPOW, Bellona, Forbundet Ledelse og Teknikk, UiB, og DNB. Verdens energimarkeder er i endring. Politiske målsetninger, store kostnadsreduksjoner og teknologisk utvikling bidrar til at det produseres stadig mer fornybar energi fra sol, vind, vann, bio og geotermi. Men hva skjer, hvor skjer det og hvordan vil fremtiden se ut om fem, ti og tjue år? Fornybarkonferansen gir deg status og fremtidsanalyser av det grønne skiftet. Michael Liebreich (Bloomberg), en av verdens ledende analytikere innen fornybar energi kommer. Muligheter innen fornybar energi Fornybar energi har gått fra å være seminartema til å bli tung milliardindustri. Ambisiøse fornybarmål i nye land og regioner representerer store muligheter for norsk næringsliv. Men hvor, og på hvilke områder, kan norske produsenter og leverandører spille en rolle? Hva er det som etterspørres, hvilke finansieringsmuligheter finnes, og hva er nøkkelen til suksess? Internasjonale organisasjoner og en rekke spennende bedrifter kommer for å skissere det internasjonale mulighetsrommet for grønne næringsaktører fra Norge, og presentere sine historier. Risiko Den grønne skiftet utfordrer norsk næringsliv. Hva er risikoen for enkeltbedriftene og for energinasjonen Norge? Hvordan skal vi posisjonere oss for en fornybar fremtid? Hvilke tiltak må gjennomføres for at vi ikke skal ende opp som det grønne skiftets taper, men forbli en energistormakt selv når olje- og gassforbruket går ned? Fornybarkonferansen utfordrer næringsliv og politikere til diskusjon om Norges veivalg. Sted og tid: Radisson Bryggen i Bergen, juni 2014 Informasjon om påmelding, foredragsholdere o.l: 30

17 Grunnloven vår kom på tampen av revolusjonenes tid Norge er i dag det eneste landet i Europa med en grunnlov som har overlevd helt siden revolusjonsårene rundt Men det var på nære nippet. Kilde: Bård Amundsen, journalist Foto: Tor Berglie Slik lager edderkoppen nettet sitt Forskere vet nå bedre hvordan edderkoppen spinner nettet sitt. Det hele starter med en tyktflytende masse. Andreas Abildlund, journalist, videnskab.dk Edderkopper produserer ikke bare nett for å fange byttedyr. De bruker det også som sikkerhetslinje når det er en fare for å falle, eller hvis de vil kaste seg ut i luften. Dessuten spinner noen edderkopper nett over ting de vil oppbevare som egg og mat. Edderkoppens spindelvev har vært gjenstand for beundring og forundring blant kjemikere og materialteknologer i lang tid. Det er et mysterium hvordan tråden blir til. Daniel Otzen, professor i nanobioteknologi ved Aarhus Universitet, har nå sammen med utenlandske forskere funnet ut hvordan denne prosessen forløper. Edderkoppen produserer et materiale som er sterkere enn stål ved hjelp av et flytende stoff den oppbevarer i kroppen. Prosessen starter i edderkoppens såkalte silkekjertel. Her er det en flytende, siruplignende masse som hovedsakelig består av proteiner. Når edderkoppen spinner, transporterer den massen gjennom en kanal som munner ut i spindelvorten. Den prosessen tar under et sekund. Forskergruppen Daniel Otzen var en del av, undersøkte hvordan den flytende, proteinholdige massen konverteres til tråd. Ifølge studien ligger svaret i massens surhetsgrad. Forskerne fant ut at det ferdige nettet er surere enn massen i silkekjertelen. Det har altså en lavere ph-verdi. Det betyr at massen inneholder flere protoner. Daniel Otzen forklarer at dette er helt avgjørende. Protonene bidrar nemlig til at proteinene i massen binder seg med hverandre, og forskerne har nå funnet ut hvordan det foregår. Noen av proteinene i massen tar opp protoner og blir positivt ladet. Det gjør at de binder seg lettere til andre proteiner. Derfor blir det flytende stoffet fast, og massen blir et ferdig nett, sier han. Forskere over hele verden forsøker å produsere kunstig edderkoppspinn. Siden materialet er så sterkt og samtidig så elastisk, vil det kunne brukes i et vell av produkter for eksempel tau, vindmøllevinger, bandasjer og skuddsikre vester. Daniel Otzen mener forskerne nå har kommet et skritt nærmere å kunne produsere dette materialet kunstig. Jo mer vil lærer om hvordan edderkoppen faktisk produserer nettet sitt, jo tettere kommer vi på å kunne etterligne det i praksis, sier han. Spår lønnsnedtur for norske flytilsette Foto: Tor Berglie Internasjonale fusjonar bryt ned fagforeiningane og fører til lågare lønningar for dei tilsette, viser ny forsking. Norske flytilsette går dårlegare tider i møte, ifølge professor. Øyvind Torvud, kommunikasjonsrådgjevar Tilsette i Norwegian tener meir enn det ein gjer hjå konkurrenten SAS. Forsker meiner det berre eit tidsspørsmål før dette snur. Fusjonar med utanlandske selskap set fagforeiningane i eit dilemma. Dersom dei er for tøffe i lønnsforhandlingane, så veit fagforeiningane at det kan ende med at arbeidsplassane forsvinn til den utanlandske avdelinga, seier professor Lars Sørgard ved Noregs Handelshøgskole (NHH). Ved hjelp av data frå eit stort tal bedrifter i ei rekkje ulike industriar har han og tre forskarkollegaer undersøkt konsekvensane av internasjonale fusjonar. Fagforeiningane sjakk matt Fusjonane bidreg til at selskapa driv meir effektivt, men viktigast er det at dei også kan spare lønnsutgifter. Ifølgje Sørgard er forklaringa at fusjonane set fagforeiningane i dei ulike landa under press. Fagforeiningane har i enkelte land ei sterk forhandlingsmakt, noko som har ført til at dei har sikra seg gode lønnsvilkår. Problemet er likevel at dei fleste fagforeiningane er nasjonalt organisert, og dette utnyttar selskapet når dei fusjonerer med eit utanlandsk selskap. Han meiner fagforeiningane i dei ulike landa risikerer å bli spelt ut mot kvarandre med truslar om utflytting av arbeidsplassar dersom krava blir for store. Som eksempel viser Sørgard til då Lufthansa for nokre år sidan kjøpte opp eit engelsk flyselskap. Fagforeiningane protesterte mot kjøpet og truga med streik. Det blei det til slutt ingen ting av. Streik som middel ville berre virka mot sin hensikt i dette tilfellet. Det kunne gitt leiinga eit påskot for å flytte endå meir av aktiviteten til det nye selskapet i England, seier Sørgard. Det er makta som rår, og fagforeiningane risikerer rett og slett å bli sett sjakk matt. Resultata viser at det er tilsette i dei sterkaste fagforeiningane som har mest å tape på internasjonale fusjonar. Studien er basert på amerikanske data, men forskaren meiner den same tendensen vil vere gjeldande i Noreg. I Norge er fagforeiningane endå sterkare, så ut frå det skulle ein tru at verknadane kanskje er endå større her til lands, seier Sørgard. Ei muleg løysing på problemet for fagforeiningane kan vere større internasjonalt samarbeid, men det trur han ikkje vil skje. Det har dei prøvd i lang tid, men når det kjem til stykket så tenkjer fagforeiningane på medlemmene i sitt eige land. Det er vanskeleg å komme over dei generelle erklæringane om samarbeid. Professoren meiner ein vil få dei same utslaga i selskap som opprettar nye avdelingar i utlandet. Difor meiner han det kan gå mot dårlegare tider for norske Norwegian-tilsette. Dei har no fått ein base i Thailand, i tillegg har dei fleire avdelingar i Europa. Det er heilt openbart at dette vil føre til redusert lønnsnivå. Ein ting er at det er billegare å hyre inn thailandsk mannskap, men dette legg også lønnspress på norske tilsette. At dei har ei utanlandsk avdeling vil påverke kvar einaste lønnsforhandling framover, seier Sørgard. Grunnlovens «far» Christian Magnus Falsen Grunnlovsdokumentet med 110 paragrafer fra Eidsvoll er på 48 sider. At Norge fikk denne revolusjonære grunnloven, skyldtes en god porsjon flaks. Hadde det drøyd bare noen måneder til, ville det neppe ha blitt noe av. I 1815 var Europas revolusjonstid over. Da hadde Napoleon tapt ved Waterloo og Europas politiske tilstand fra 1700-tallet, med kongemakten i spissen, var tilbake. Folkestyrets første tid var over rett etter 17. mai 1814 på Eidsvoll. Grunnlovene som kom i Europa og Amerika rundt år 1800 omskapte datidens samfunn dramatisk allfall politisk. Alle grunnlover mellom 1776 og 1814 var revolusjonære. Påvirkningen kom fra den franske revolusjonen, fra USA, Storbritannia og fra Danmark. Revolusjonene i USA og Frankrike viste vei. Det samme gjorde det liberale England. Den norske selvstendigheten kom helt på tampen av Napoleonskrigene. I 1814 var Europas revolusjonære periode over. Sett i forhold til de mange andre nye grunnlovene som kom i årene 1776 til 1814, kan den norske karakteriseres som moderat revolusjonær. Norges grunnlov er likevel definitivt revolusjonær i forhold til hvordan verden så ut på 1700-tallet. Men den er altså ikke spesielt radikal. Eidsvollsmennene så at det var gått over styr i Frankrike. Norge skulle forandres dramatisk, men man ville unngå å gjenta franskmennenes eksesser. Det som i dag gjør Norges grunnlov av 1814 til noe helt spesielt, er at den aldri ble opphevet. Alle de om lag 100 andre nye grunnlovene som ble vedtatt i Europa i disse revolusjonære årene, ble opphevet. Bare Norges og USAs revolusjonsgrunnlover fra 200 år tilbake har overlevd fram til i dag. Bedre psykisk helse med ekstrem-sex I store deler av verden er det en psykiatrisk diagnose, men de som praktiserer BDSM er psykisk friskere enn folk flest. Georg Mathisen, journalist, forskning.no Spis snø med god samvittighet Trusselen om at du får mark i magen av å spise snø er bare tull, ifølge professor Ørjan Olsvik. Selv slukker han gjerne tørsten med smeltet snø. Elisabeth Øvreberg, journalist Kanskje er du tryggere på deg selv hvis du lever ut ønsket om dominans eller underkastelse? Kanskje det er fordi det er de som er tryggest på seg selv og omgivelsene som tør å eksperimentere? Andreas Wismeijer er ikke sikker. Men han er sikker på at de som leker med maktroller og smerte, er sunnere og friskere enn gjennomsnittet. Wismeijer er psykolog. Sammen med kollega Marcel van Assen ved Tilburg-universitetet i Nederland har han undersøkt den psykologiske tilstanden til BDSM-praktiserende. Bondage og disiplin, dominans og underkastelse, sadisme og masochisme. Fellesbetegnelsen er BDSM. I Norge ble de seksuelle preferansene friskmeldt i Internasjonalt er blant annet fetisjisme og sadomasochisme fremdeles diagnoser altså definert som sykdom. De som praktiserer BDSM, skiller seg enten ikke ut fra befolkningen som helhet, eller de skiller seg ut i fordelaktig retning, sier Wismeijer. Han har gjennomført en spørreundersøkelse blant nederlandske BDSM-ere, med en kontrollgruppe av «vanilje» det vil si mennesker som ikke praktiserer BDSM. De er kartlagt med tanke på personlighet, følsomhet overfor avvisning, forhold og velvære. Det viser seg at BDSM-ere er mer utadvendte, mer åpne for nye opplevelser og mer pliktoppfyllende enn vanilje-deltagerne i undersøkelsen. De er også mindre nevrotiske. Dessuten scorer de som praktiserer BDSM, lavere på følsomhet overfor avvisning et mål på hvor paranoide mennesker er med tanke på å bli mislikt av andre. Deltagerne fra BDSM-miljøene rapporterer høyere velværenivå de siste to ukene, og de er tryggere på forholdene sine, har forskerne funnet ut. BDSM-ere er mer utadvendte, mer åpne for nye opplevelser og mer pliktoppfyllende, ifølge Andreas Wismeijer. Resultatene tyder på at det er de dominante som har det aller best. Men også de som regner seg som underdanige, scorer like bra som og bedre enn vanilje-gruppen. I miljøet oppfattes alltid de underdanige som mest sårbare. Likevel er det ikke et eneste sted at de scorer mindre fordelaktig enn kontrollgruppen, sier Andreas Wismeijer. Kanskje føler de seg tryggere på seg selv og omgivelsene slik at de tør å eksperimentere mer enn de som sliter med selvrespekten og selvbildet, og som finner det vanskeligere å tilpasse seg til stressende omgivelser, antyder han. Andreas Wismeijer peker på at BDSM-ere har en tendens til å være mer bevisste på de seksuelle behovene og ønskene sine, og tror det kan føre med seg mindre frustrasjon i forhold og i sexlivet. Det å forsone seg med seksuelle preferanser utenfor gjennomsnittet og å velge å leve dem ut, kan også kreve hardt psykologisk arbeid som fører med seg positiv mental helse, sier han. Forskningen vår leverer de første bevisene som jeg kjenner til på at bottoming i BDSM fører til endrede bevissthetsformer, sier professor Brad Sagarin. Å fortelle barn at de får mark i magen av å spise snø, er vel like sant som å si at julenissen finnes, humrer professor i medisinsk biologi Ørjan Olsvik ved Det helsesvitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Han er spesialist på alt av mikroorganismer, bakterier og det som verre er. Han kan betrygge oss med at den skremselspropagandaen vi ble utsatt for som små, og som vi utsetter våre barn for i dag, baserer seg på en løgn. Professoren mener nemlig at man trygt kan spise både is og snø, så lenge man ser at den ikke er skitten eller gul. Fra gammelt av skremte man nok barna fra å spise snø for å forhindre at de fikk i seg urin og avføring fra dyr. Urin er egentlig ikke farlig, men jeg anbefaler det ikke, sier Olsvik som legger til at det faktisk finnes snø man bør holde seg unna. Man skal være forsiktig med å spise snø og drikke vann fra isbreer som har et rødaktig skjær. Den isbreen inneholder alger. Algene gir oss ikke mark i magen, men vondt i magen

18 Spørsmål sendes på e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Hvem skal betale? Min datter og svigersønn har kjøpt huset mitt, men jeg har betalt forsikringen. Må den som eier huset ha forsikring i sitt navn? Jeg har LOfavør husforsikring. Reidar S. MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG Ja, det er sånn at husforsikring skal stå registrert på eieren av huset. Det er fordi at ved skade skal erstatningen utbetales til eieren, ikke den som har betalt forsikringen. Hvis du ikke har ordnet dette ennå, kan du bare ringe LOfavør Medlemstelefonen på tlf Da får du ordnet opp i dette raskt og enkelt. Magne Gundersen Foto: Tor Berglie Fin sykkel Min samboer har en sykkel til verdi kr Blir denne dekket ved tyveri? Camilla B Senior på tur Har mottatt melding om endringer i reiseforsikringen for 2014, men det fremgår ikke helt klart hva det innbærer for meg som nylig fylte 78 år. Elbjørg V. Det er god tyveridekning i kollektiv hjemforsikringen. Dekningen gjelder ved tyveri både på og utenfor forsikringsstedet. Det inkluderer fellesrom, fellesbod, garasje og på privatboligens uteområder. Forutsetningen for erstatning er selvfølgelig at sykkelen er låst. Ved tyveri utenfor forsikringsstedet er erstatningen begrenset til kr per gjenstand. På sykler er det et aldersfradrag på 20 % per påbegynt år fra sykkelen er 5 år gammel. Du får altså full dekning om sykkelen er nyere enn fem år. Hvis den stjålne sykkelen er registrert i et FG- godkjent sykkelregister reduseres egenandelen fra kr til kr Vann og varme Magne Gundersen Dekker kollektiv hjemforsikringen reparasjon av ødelagte varmekabler på bad og/eller defekt varmtvannsbereder? Eirik M. Nei, innboforsikringen dekker dessverre ikke reparasjon av varmekabler eller defekt varmtvannsbereder. Dette er fastmontert utstyr som regnes som en del av boligen. Da er det eventuelt husforsikringen som er aktuell. Husforsikringen dekker eventuelle skader på bereder som følge av lynnedslag osv. En bereder som sier takk for seg etter lang og tro tjeneste eller gamle varmekabler som slutter å virke får du nok ikke dekket av noen forsikring. Magne Gundersen Etter fylte 75 år vil ulykkesforsikringen opphøre. Det betyr at det ikke gis erstatning for men, uførhet eller død etter en plutselig ytre fysisk begivenhet. Reiseforsikringens vilkår for dekning av avbestilling, reisesyke, behandlingsutgifter og hjemtransport har ingen aldersbegrensning og medfører derfor ingen endring for deg. Magne Gundersen Foto: Hallvard Bræin Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden! STØTT OSS FAST BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. Se eller send sms: FH til

19 Jeg velger meg april Sommeren står for døra, ferie, varme. Men hva kommer før sommeren. Selvsagt våren. Våren eller foråret er en av de tradisjonelle fire årstidene, og består av månedene mars, april og mai. Den astronomiske våren varer fra vårjevndøgn til sommersolverv, og de sammenfallende astrologiske vårtegnene er Væren, Tyren og Tvillingene. Innen meteorologien defineres våren gjerne som den perioden da normal døgnmiddeltemperatur for det aktuelle stedet er mellom 0 og 10 C og stigende. I oslo faller (statistisk) våren 17. mars, i Kautokeino først 4. mai. Jeg velger meg april er skrevet avl Bjørnstjerne Bjørnsons og første gang trykt i en dansk kalender Souvenir for Det fortelles at da Bjørnson ble bedt om å skrive et vers til denne kalender, var alle måneder opptatt bortsett fra april, men den passet ham så godt at han moret seg med å begynne diktet med: «Jeg velger mig april». Jeg velger meg april I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder, - dog fred er ei det beste, men at man noe vil. Jeg velger meg april, fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter, -i den blir somren til!