Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg

Transkript

1 Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakultur- loven) 1). Søknadsskjemaet er felles for fiskeri -, mattilsyn -, miljø - og kystforvalt - ningen. Med unntak av havbeite, som har eget sk jema, gjelder skjemaet for alle typer akvakultur i fersk -, brakk - og saltvann. Ferdig utfylt skjema sendes Fiskeridirektoratets regionkontor i den region det søkes i. Det er søkers ansvar å påse at fullstendige opplysninger er gitt. Opplysingene kreves m ed hjemmel i akvakultur -, mat -, forurensning -, naturvern, frilufts -, vannressurs - og havne - og farvannsloven. Opplysninger som omfattes av forvalt ningslovens 13, er unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetslovens 5a. Ufullstendige søknader vil forsi nke søknadsproses sen, og kan bli returnert til søker. Til rett ledning ved utfylling vises til veileder. Med sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis Bokmål i dette skjema i medhold av lov om Opp - gaveregisteret 5 og 6, helt ell er delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjem mel til å innhente de samme opp - lysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon , eller hos Fiskeridirektoratet på tel efon ) Søknaden krever også tillatelse etter: Mat -, forurensnings - og havne - og farvannsloven samt tidvis også etter vannres ursloven Tlf.nr Postadresse: Industriveien 51, 7266 Kverva Tlf. nr: Fiskeridirektoratets region: Region Troms Lokalitetsnavn: Lekangsund II 1 Generelle opplysninger 1.1 Søker: SalMar Farming AS Mobil: Faks: E - post adresse: Organisasjonsnr. eller personnr.: Ansvarlig for oppfølging av søknaden (Kontaktperson): Stefan Paulsen Mobil: Søknaden gjelder lokalitet i: Fylke: Troms Geografiske N E - post - adresse: Stefan.P Kommune: Tranøy koordinater:. 261 / Ø (midtpunkt anlegg ) 2. Planstatus og arealbruk 2.1. Planstatus og vernetiltak : Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan - og byg ningsloven? Ja Nei Foreligger ikke plan Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven? Ja Nei Foreligger ikke Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminn eloven? Ja Nei Foreligger ikke 2.2. Arealbruk areal interesser (Hvis behov bruk ev. pkt 2.4/pkt 5 Supplerende opplysninger eller pkt 6 Vedlegg) Behovet for søknaden: søknad»). SalMar Nord AS har behov for å optimalisere lokaliteten (Se vedlegg «6.3.7 B egrunnelse for Annen bruk/andre interesser i området: Ikke kjennska p til det gjennom den tiden vi har driftet lokaliteten. Alternativ bruk av området: Verneint eresser ut over pkt. 2.1: Fritidsbåt trafikk og fritids fiske. Ikke kjennskap til det Konsekvensutredning Krever søknaden etter søkers vurdering konsekvensutredning etter plan - og bygningsloven Ja Nei 2.4. Supplerende opplysninger Anlegget er merket etter gj eldende forskrift. Anlegget er godt synlig med lysmarkering og radarreflektorer. Side 1 av 6 Flytende anlegg Versjon av M eldt til oppg.re g. den:

2 3.1 Klarering av ny lokalitet (Når det ikke er tillatelser akvakultur på lokaliteten pr i dag). Søknad om ny tillatelse l akvakultur eller ny lokalitet for visse typer tillatelser, jf. veileder Omsøkt størrelse : 3 Søknaden gjelder 3.2 Endring Lok. nr : Tillatelsesnr(e ): T D 9, T D 10, T D 11, T D 12, T D 13, T G 8, T TN 1, T TN 5 Tillatelsesnummer(e): dersom det/de er tildelt, jf veileder: Søker andre samlokalisering på lokaliteten? Ja Nei Hvis ja, oppgi navn på søker: Se også pkt eller Endringen gjelder : Sett flere kryss om nødvendig Arealbruk/utvidelse Biomasse: Økning: tonn Totalt etter endring: tonn Annen størrelse Økning: (tonn) Totalt etter endring:.... Tillatelse til ny innehave r på lokaliteten Endring av art Annet Spesifiser: 3.3 Art Laks, ørret og regnbueørret ( det må også krysses av for formålet) : Annen fisk eart Annen akvakulturart Kommersiell matfisk el. stamfisk Rekreasjon Forsøk Forskning Utstilling Undervisning Annet Slaktemerd Spesifiser: Oppgi art:. Oppgi art:. Latinsk navn: Latinsk navn: Settefisk Matfisk Stamfisk Slaktemerd 3.4 Type akvakulturtillatelse (produksjonsform, sett flere kryss om nødvendig) Rekreasjonsanlegg Produksjon av tidlige livsstadier av bløtdyr, kreps og pigghuder Krepsdyr, bløtdyr og pigghuder til konsum Annet Spesifiser 3.5 Tilleggsopplysninger dersom søknaden gjelder laks, ørret eller regnbueørret: Disponible lokaliteter. Se fiskeridirektoratet s side under Akvakultur, Register Gjelder lokalitetsklareringen annen region enn tildelt Ja Nei Hvis ja, er det søkt dispensasjon i egen henvendelse? Ja Nei Side 2 av 6 Flytende anlegg Versjon av M eldt til oppg.re g. den:

3 3.6 Suppleren de opplysninger SalMar Nord har behov for å optimalisere driften på eksisterende anlegg for å nå målsetninger og vilkår innenfor produksjon a v matfisk gitt gjennom konsesjonene og interregionalt biomassetak. Samlede vurderinger av lokaliteten indikerer god e produksjonsforhold og høy tåleevne med hensyn til organisk belastning. Søknaden gjelder økning av maks imal tillatt biomasse fra til tonn, samt endring av arealbruk. MoM - B - undersøkelser fra siste driftssyklus viser stor kapasitet ved maksimal belastning og lokaliteten har god restitusjonsevne. Lusenivåer fra siste syklus var av lav karakter og lokaliteten har nå fått luseskjørt og rensefisk for H - 17 generasjonen. Dødelighet for H - 17 har så langt vært svært lav for utsettet i Solbergfjorden og sees i sammenheng med god kvalitet på egenprodusert smolt. For å sikre tilfredsstillende fiskevelferd, fleksibilitet og miljøbelastning ved økt produksjon, er a nlegg et s ytterpunkter noe justert (innskrenket) i forhold til tillatelse fra (deres ref: 13/ ). Konkret innebærer dette en reduksjon av midtrekkens bredde fra 150 m til 100 m for å kunne utvide anlegget med 8 bur (totalt 24 bur). O msøkt anle ggsplassering beskrevet og illustr ert i vedlegg Posisjoner. Se «V edlegg Begrunnelse for søknad» for utfyllende beskrivelser. Her er også vurdering av biomasseøkningen vurdert i forhold Naturmangfoldlovens innhold. 4. Hensyn til: Folkehelse. Smittevern og dyrehe lse. Miljø. Ferdsel og sikkerhet til sjøs 4.1 Hensyn til folkehelse. Ekstern forurensning Avstand til utslipp fra kloakk, industri (eksisterendeller tidligere virksomhet), landbruk o.l. innenfor 5 km. Over 5 km til nærmest større utslipp av kloakk et c. 4.2 Hensyn til smittevern og dyrehelse Akvakulturrelaterte virksomheter eller lakseførende vassdrag i nærområdet m.m. innenfor 5 km: Stedsnavn og type virkso mhet(er)/ lakseførende vassdrag : Lokalitet Storvika V Iigger ca 4,5 km vest for Lekangsund II (vedlegg 6.1.3). Ingen lakseførende vassdrag innenfor 5 km radius. Nærmeste lakseførende vassdrag er Åndervassdraget (Tranøy Kommune) og ligge r 14 km nord for lokalitet Lekangsund II. Se vedlegg Lak seførende vassdrag (utover 5 km radius) og vedlegg for vurdering av påvirkning av anadrom villfiskbestand Driftsform: Produksjonsenhetene er ringer. Ringene har en omkrets på 120 og 157 meter. Se vedlegg som viser illustrasjon av anleggsfortøyning og innfestni ng av ring/flytekrage til rammen i anlegget. Utsett av smolt og fremfô ring til slaktefisk Årlig planlagt produksjon: 7000 tonn 4.3 Hensyn til miljø Forventet fôrforbruk i tonn: tonn Miljøtilstand Side 3 av 6 Flytende anlegg Versjon av M eldt til oppg.re g. den:

4 I sjø: B - undersøkels e (Iht. NS 9410), tilstandsklasse: Tilstandsklasse 1 (se V edlegg ) C - undersøkelse (Iht. NS 9410): ( Vedlegg ) Nei I ferskvann: Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann: Ja Nei Miljøundersøkelse: Undersøkelse av biologisk mangfold mm: Ja Nei Alternativ miljøundersøkelse: Ja Nei Strømmåling: Se vedlagt strømrapport (vedlegg ) Salinitet (ved utslipp til sjø) : Maks: 34,9 Min: 33,1 Dybde: Bunnen Dybde: Overflaten 4.4 Hensyn til ferdsel og sikkerhet til sjøs Minste avstand til trafikkert farled/areal: Se vedlegg som viser merkede farleier. Merket bi - farled sør for anlegget. Avstand farled: 1050 m. Båter kan passere rundt anlegget. Tidspunkt: Tidspunkt: Vedlegg C - undersøkelse med ASC Rutegående trafikk i området: Hurtigruten og hurtigbåt går i farleden øst for anlegget Sjøkabler, vann -, avløps - og andre rørledninger : (oppgi navn på eier) Ikke sjøkabel etc. ved anleggsplasseringen Anlegg ets lokalisering i forhold til sek torer fra fyr og lykter: Hvit Grønn Rød Ingen 4.5 Supplerende opplysninger Miljøanalysene og drifts e rfaringen viser at lokaliteten er meget godt egnetil produksjon av matfisk. Lokaliteten har høy tåleevne og forbedrede driftsprosedyrer skal sikre at spredning og avsetning av næringssalter blir fordelt optimalt på lokaliteten med overflateareal på 800x300 m og 24 bur Arealbruk areal interesser 5. Supplerende opplysninger Side 4 av 6 Flytende anlegg Versjon av M eldt til oppg.re g. den:

5 6. Vedlegg 6.1 Til alle søknader (Jf pkt. 3.1 og 3.2) Kvittering for betalt gebyr Strømmåling Kartutsnitt og anleggsskisse ( Til alle søknader som medfør er ny eller endret arealbruk) Sjøkart (M = 1 : ) Annen akvakulturrelaterte virksomheter mm Kabler, vannledninger ol i området Terskler med mer Anlegget avmerket. Kystsoneplankart A nnen akvakulturrelaterte virksomheter mm Kabler, vannledninger ol i området Anlegget avmerket M - 5 serie (tidl. økonomisk kartverk (M = 1 : 5 000) Inntegnet utslipp fra kloakk, landbruk in dustri ol Kabler og vannledninger ol i området Anlegget inkl. flåter og landbase Fortøyningssystem og markerings -, opptrekksblåser Vedlegg Sjøkart Vedlegg Kystsoneplankart Anleggs skisse Kystkontur Anlegg (inkl. evt. flåter) i målestokk og med riktig geografisk orientering Fortøyningssystem med festepunkter Vedlegg Anlegg med f ortøyning er Vedlegg Anleggsskisse Vedlegg Innfesting av f lytekrage Vedlegg Posisjoner Vedlegg Data om f låte Vedlegg Plassering av strømmålere. Gangbroer Flomlys/p roduksjonslys Andre flytende installasjoner Markeringslys eller lyspunkt på anlegget Undervannstopografi B eredskapsplan (jf. Mattilsynets etableringsforskrift ) Konse kvensutredning jf veileder pkt Spesielt vedlegg ved store Samtykke - erklæring. Til alle søknader hvor annen innehaver har tillatelse på lokaliteten IK - system (jf. Mattilsynets etableringsforskrift ) Side 5 av 6 Flytende anlegg Versjon av M eldt til oppg.re g. den:

6 6.2. Når søknaden gjelder akvakultur av fisk Miljøtilstand: Tilstandsklasse 1, se Vedlegg Forundersøkelse Unntak : Endringer som gjelder annet enn biomasse (jf 3.2) I sjø : I ferskvann: B - u ndersøkelse C - undersøkelse Alternativ miljøundersøkelse: Tilsagn om akvakulturtillatelse Til noen søknader om lokalitet hvor tillatelsesnummer ikke er tildelt Kan bare gjelde laks mv Melding om samdrift Kan gjelde all fisk Miljøundersøkelse Undersøkelse av biologiske mangfoldet mm : 6.3 Andre vedlegg spesifiseres Vedlegg Naturdataba se Vedlegg Lakseførende vassdrag Vedlegg Verneområder Vedlegg Fiskeriområder Vedlegg Aqualine Midgard System rømmingssikkerhet Vedlegg Vurdering for KU Lekangsund II Vedlegg Begrunnelse for søknad Finnsnes, den Stefan Paulsen SalMar Farming AS, avd Nord Side 6 av 6 Flytende anlegg Versjon av M eldt til oppg.re g. den:

7 HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Leikangsund 2, Tranøy kommune Dato: O ktober 2010, april og juli 2011 og mars Omsøkt/disponert av : SalMar Nord AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 7260 Sistranda / , arild@havbrukstjenesten.no

8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Oppdrag 2. Posisjon 3. Metodikk 4: Strømmålere 5: Data og vurderinger 6: Hovedstrømsretning / kart 7: Kommentarer / konklusjon 8. Data fra strømmåler - 5m dyp 9: Data fra strømmåler 5m dyp 10: Data fra strømmåler 5m dyp 11: Data fra strømmåler 15m dyp 12: Data fra st rømmåle r 100m dyp (bunn) 13: Data fra strømmåler 50m dyp 14: Data fra strømmåler 125m dyp (Bunn) 15 : Data fra strømmåler 69m dyp 16: Data fra strømmåler 124m dyp 17. Vedlegg strømmålinger 1.OPPDRAG Oppdragsgiver: Kontakt pers on: Oppdrag: 2. POSISJON Lokalitet: Posisjon: SalMar Nord AS Ørjan Jensen Vurdering av lokalitet på grunnlag av 9 strømmålinger. Leikangsund 2, Tranøy kommune, Troms. Se kart og vedlegg. 3. METODIKK Målingene i 2010 og 2011 er gjennomført med strømmåler SD Syv målere ble satt ut på tre forskjellige tidspunkt. Tre på 5m, en på 15m, en på bunn, en på 50m og en på 125m dyp. Målerne skal registrere strømhastighet, strøm retning og temperatur i 28 dager. Målingene på 69 og 124m dyp er gjennomført med Aquadopp Profiler 400 khz, levert av Nortek AS. Måleren sender ut akustiske signaler og bruker dopplereffekten til å måle strøm hastighet og retning. Måleren var plassert ved 130m dyp. Måleren har målt strømhastighetene hver 5meter opp til 54meters dyp. Målerne skal registrere strømhastighet og strøm retning i minst 28 dager. På to av femten nivå er alle dataene gjengitt i rapporten: ved 69 og 124meters dybde. 2

9 4. STRØMMÅLERE Filnavn Måleperiode Antall døgn Intervall Antall målinger Måler 5m dyp - SenjaSj øfarm SD MIN 4033 vest Måler 5m dyp - SenjaSjøfarm SD MIN 4033 midt Måler 5m dyp - øst SenjaSjøfarm SD MIN 4033 Måler 15m dyp - Leikan g sund MIN 4033 øst 15m0211.SD6 Måler bunn le kansund2 bunn0411.sd MIN 4033 Måler 50m dyp Leikangsund2 50m0811.SD MIN 4033 Måler 125m dyp Leikangsund 2 125m0811.SD MIN 4033 Måler 69m dyp Le SD MIN 3168 Måler 124m dyp Le SD MIN DATA OG VURDERINGER: 5m dyp - vest Målt: Vurdering Sjøtemperatur 10,2 7,4 ºC Normal temperatur Strømhastighet Gjennomsnitt 4,6 cm / sek % < 1 cm/sek 1,5 % Periode < 1cm/sek 20 min G od g jennomsnittlig strømhastighet og en lav andel målinger under 1 cm/sek. Svæ rt kort sammenhengende periode med strømstille. Max måling 34,0 cm / sek Moderat til høy maksmåling. Effektiv transport Hastighet 2,6 cm/ sek God effektiv strømhastighet og en høy Neuman Parameter. Retning grader 171 deg. Hovedstrøm mot sør. Neuman - parameter 0, 564 Vannutskifting 3974 m 3 /m 2 /d G od gjennomsnittlig vannutskiftning 5 m dyp - midt Målt: Vurdering Sjøtemperatur 10,2 7,8 ºC Normal temperatur Strømhastighet Gjennomsnitt % < 1 cm/sek Periode < 1cm/s ek 4,7 cm / sek 1,6 % 2 t God gjennomsnittlig strømhastighet og en lav andel målinger under 1 cm/sek. Moderat lengde på sammenhengende periode med Max måling 29,8 cm / sek strømstille. Effektiv transport Moderat maksmåling. Hastighet 2,8 cm/ sek Retning grader 146 deg. Neuman - parameter 0, 586 God effektiv strømhastighet og en høy Neuman Parameter. Hovedstrøm mot sør. Vannutskifting 4061 m 3 /m 2 /d G od g jennomsnittlig vannutskiftning. 3

10 5m dyp - øst Målt: Vurdering Sjøtemperatur 10,4 7,9 ºC Normal temperatur Strømhastighet Gjennomsnitt 5,2 cm / sek God gjennomsnittlig strømhastighet og en lav andel % < 1 cm/sek 0,4 % målinger under 1 cm/sek. Periode < 1cm/sek 1 t 10 min Moderat til lav lengde på sammenhengende periode med Max måling 29,0 cm / sek strømstille. Effektiv transport Moderat maksmåling. Hastighet 4,8 cm/ sek Retning grader 204 deg. Høy effektiv strømhastighet og en meget høy Neuman Neuman - parameter 0, 931 Parameter. Hovedstrøm mot sør. Vannutskifting 4493 m 3 /m 2 /d God gjennomsnittlig vannutskiftning. 15m dyp Målt: Vurdering Sjøtemperatur 4,0-2,9 ºC Normal temperatur Strømhastighet Gjennomsnitt 4, 2 cm / sek God gjennomsnittlig strømhastighet og en lav andel % < 1 cm/sek 4,3 % målinger under 1 cm/sek for å være tatt på 15 m dyp. Periode < 1cm/sek 2 t Moderat til lav lengde på sammenhengende periode med Max måling 20, 4 cm / sek strømstille. Effektiv transport Moderat maksmåling. Hastighet 0,5 cm/ sek Retning grader 36 deg. Lav effekti v strømhastighet og en lav Neuman Parameter. Neuman - parameter 0,125 Ikke en dominerende strømretning i måleperioden Vannutskifting 3629 m 3 /m 2 /d God gjennomsnittlig vannutskiftning. Bunn 100 m dyp Målt: Vurderi ng Sjøtemperatur 3,2-6,4 ºC Normal temperatur Strømhastighet Gjennomsnitt 3,1 cm / sek G od gjennoms nittlig strømhastighet og en svært lav andel % < 1 cm/sek 3,5 % målinger under 1 cm/sek for å være tatt på 100 m dybde. Periode < 1cm/sek 2t Kort lengde på sammenhengende periode med strømstille. Max måling 15,6 cm / sek Moderat maksmåling. Effektiv transport Hastighet 1,4 cm/ sek Mo dere r eff ektiv strømhastighet og en moderat Neuman Retning grader 137 Parameter. Hovedstrøm mot sør. Neuman - parameter 0, 447 Vannutskifting 2678 m 3 /m 2 /d G od gjennomsnittlig vannutskiftning. 50m dyp Målt: Vurdering Sjøtemperatur 5,3 7,1 ºC Normal temperatur Strømhastighet Gjennomsnitt 2,7 cm / sek God gjennoms nittlig strømhastighet og enmoderat andel % < 1 cm/sek 26,8 % målinge r under 1 cm/sek for å være tatt på 50 m dyp. Periode < 1cm/sek 2 t Moderat ti l av lengde på sammenhengende periode med Max måling 19,4 cm / sek strømstille. Effektiv transport Moderat maksmåling. Hastighet 1,1 cm/ sek Retning grader 220 deg. Lav effekti v strømhastighet og en moderat til høy Neuman Parameter. Hovedstrøm mot sør. 4

11 Neuman - parameter 0,418 Vannutskifting 2333 m 3 /m 2 /d God gjennomsnittlig vannutskiftning. 125m dy p Målt: Vurdering Sjøtemperatur 6,2 6,7 ºC Normal temperatur Strømhastighet Gjennomsnitt 2,3 cm / sek God gjennomsnittlig strømhastighet og en lav til moderat % < 1 cm/sek 19,7 % andel målinger under 1 cm/sek for å være tatt på 125 m dyp. Periode < 1cm/sek 7 t Moderat lengde på sammenhengende periode med Max måling 5,8 cm / sek strømstille. Effektiv transport Lav maksmåling. Hastighet 0,7 cm/ sek Retning grader 199 deg. Lav effekti v strømhastighet og en moderat Neuman Neuman - parameter 0,301 Parameter. Hovedstrøm mot sør. Vannutskifting 1987 m 3 /m 2 /d God gjennomsnittlig vannutskiftning. 69m dyp Målt: Vurdering Strømhastighet Gjennomsnitt 4,4 cm / sek God gjennoms nittlig strømhastighet og en moderat andel % < 1 cm/sek 5,2 % målinger u nder 3 cm/sek for å være tatt på 69 m dyp. % < 3 cm/sek 28,8 % Effektiv transport Hastighet 1,3 cm/ sek Periode < 1cm/sek 10 min Max måling 18 cm / sek Moderat maksmåling. Lav effekti v strømhasti ghet og en moderat Neuman. Retning grader 115 deg. Neuman - par ameter 0,303 Vannutskifting 3802 m 3 /m 2 /d G od g jennomsnittlig vannutskiftning. 124m dyp Målt: Vurdering Sjøtemperatur 7,2 3,8 ºC Strømhastighet Gjennomsnitt % < 1 cm/sek 4,6 cm / sek 4,1 % God gjennoms nittlig strømhastighet og en moderat andel målinger u nder 3 cm/sek for å være tatt på 124 m dyp. % < 3 cm/sek 26,6 % Periode < 1cm/sek 10 min Max måling 15,4 cm / sek Lav maksmåling. Effektiv transport Hastighet 1,9 cm/ sek Retning grader 169 deg. Neuman - parameter 0,404 Vannutskifting 3974 m 3 /m 2 /d God gjennomsnittlig vannutskiftning. Lav effekti v strømhastighet og en modert ti l god Neuman. 5

12 6. HOVEDSTRØMSRETNING / KARTVEDLEGG. Hovedstrøm re tni ngene på målepunkten er inntegne t på henholdsvis kart nr 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9. Kart nr 1: Hovedstrømsretning på 5m dyp - vest. Strømrosen viser andel vanngjennomstrømming i % for hver sektor på 15 grader. Kart nr 2: Hovedstrømsretning på 5 m dyp - midt. Strømrosen viser andel vanngjennomstrømming i % for hver sektor på 15 grader. 6

13 Kart nr 3: Hovedstrømsretning på 5m dyp - øst. Strømrosen viser andel vanngjennomstrømming i % for hver sektor på 15 grader. Kart nr 4: Hovedstrømsretning på 15m dyp. Strømrosen viser andel vanngjennomstrømming i % for hver sektor på 15 grader. 7

14 Kart nr 5: Hovedstrømsretning på 100 m ( bunn ). Strømrosen viser andel vanngjennomstrømming i % for hver sektor på 15 grader. Kart nr 6: Hove dstrømsretning på 50m dyp. Strømrosen viser andel vanngjennomstrømming i % for hver sektor på 15 grader. 8

15 Kart nr 7: Hovedstrømsretning på 125m dyp (bunn). Strømrosen viser andel vanngjennomstrømming i % for hver sektor på 15 grader. Kart nr 8: Hovedstrømsretning på 69m dyp - vest. Strømrosen viser andel vanngjennomstrømming i % for hver sektor på 15 grader. 9

16 Kart nr 9: Hovedstrømsretni ng på 124m dyp - vest. Strømrosen viser andel vanngjennomstrømming i % for hver sektor på 15 grader. Månedlige tidevannsvariasjoner: 10

17 Figur 1: Høyden på kolonnene indikerer den relative strømstyrken i et område som er forårsaket av månefasen. Sterk vind og store variasjoner i lufttrykk vil i tillegg påvirke strømhastigheten. (copyright: Aalesund University College ved Norvald Kjerstad) 11

18 7. KOMMENTARER /KONKLUSJON: Området har en meget god vannutskiftning for fisken. Lav an del med målinger under 1 cm/sek og korte perioder med sammenhengende strømstille. Hovedstrøm på 5 m dybde er mot sør. Alle målinger av spredningstrøm og bunnstrøm viser at det er godt med strøm i vannsøylen. Organisk materiale blir da spredd over et stort område. Det er da liten fare for å få akkumulering av organisk materiale på bunnen under anlegget. Strømmålingene indikerer at området kan være meget godt egnet til oppdrett av laks. Sistranda Revidert Revidert Revid ert Arild Kjerstad Havbrukstjenesten A 12

19 8. DATA FRA STRØMMÅLER 5M DYP: 8.1: Matrise med hastighet plot tet mot strømretninger. Strømretninger er fordelt på 15º sektorer ( sektorene er vist i venstre kolonne). Den nederste linjen vises den prosentvise fordelingen ( styrken) av de registrert e strømhastigheten e. Kolonnen til høyre vises den prosentvise fordeling av de ulike 15º sektorer og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passer et tenkt vindu på 1x1 meter i den aktuelle strømretning. 8.2: Statistisk sammendrag av måledata. 13

20 8.3: Strømmens hastighetsfordeling u ten hensyn til retning. Antall registreringer på stående akse og strøm styr k e (cm/sek) på liggende akse. 8.4: Retningsdi agram. Strømmens retning fordelt på 15º sektorer. Antall registreringer på stående akse og 15º sektorer på liggende akse. 14

21 8.5: Tidsdiagram (kronologisk) for strømhas tighet uansett retning. Hastighet (c m/sek ) på stående akse og dager på liggende akse. 8.6: Retningsdiagram (kronologisk) for strøm. Retning på stående akse og dager på liggende akse. 15

22 8.7: Tem peratur i måleperioden. Temperatur på stående akse og dager på liggende akse 8.8: Progressive vektor. Vannutsk iftning i måleperioden. Km fra målepunktet på både stående og liggende akse. Mellom hvert kryss representerer et døgn. 16

23 8.9: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (cm/ s) fordelt på sektorer. Venstre kurve viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleper ioden. Høyre kurve viser hvilke middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor. 8.10: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (%) fordelt på sektorer. Venstre diagram viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor (24 sektorer). Høyre diagram viser hvor mange ganger strømmålerens ror har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden. 17

24 8.11: Fyrstikkdiagram - Retningen og styrken på strømm en i tidsperioden. Lengden representerer styrken på strømmen og strekets retning tilsvarer strømretningen. 9. DATA FRA STRØMMÅLER 5 M DYP: 9.1: Matrise med hastig het plottet mot strømretninger. Strømretninger er fordelt på 15º sektorer (sektorene er vist i venstre kolonne). Den nederste linjen vises den prosentvise fordelingen (styrken) av de registrerte strømhastigheten e. Kolonnen til høyre vises den prosentvise fordeling av de ulike 15º sektorer og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passer et tenkt vindu på 1x1 meter i den aktuelle strømretning. 18

25 9.2: Statistisk sammendr ag av måledata. 9.3: Strømmens hastighetsfordeling ut en hensyn til retning. Antall registreringer på stående akse og strøm styrke (cm/sek) på liggende akse. 19

26 9.4: Retningsdiagram. Strømmens retning fordelt på 15º sektorer. Antall registreringer på ståend e akse og 15º sektorer på liggende akse. 9.5: Tidsdiagram for strømhast ighet uansett retning. Hastighet (cm/sek) på stående akse og dager på liggende akse. 20

27 9.6: Retn ingsdiagram for strøm. 9.7: Temper atur i måleperioden. Temperatur på stående a kse og dager på liggende akse 21

28 9.8: Progressive vektor. Vannutski ftning i måleperioden. Km fra målepunktet på både stående og liggende akse. Mellom hvert kryss representerer et døgn. 9.9: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (cm/s) fordelt på sektorer. Venstre kurve viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve viser hvilke middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor. 22

29 9.10: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (%) fordelt på sektorer. Venstr e diagram viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor (24 sektorer). Høyre diagram viser hvor mange ganger strømmålerens ror har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden. 9.11: Fyrstikkdiagram - Retningen og styr ken på strømmen i tidsperioden. Lengden representerer styrken på strømmen og strekets retning tilsvarer strømretningen. 23

30 10. DATA FRA STRØMMÅLER 5M DYP : 10.1: Matrise med hastighe t plottet mot strømretninger. Strømretninger er fordelt på 15º sektorer (sektorene er vi st i venstre kolonne). Den nederste linjen vises den prosentvise fordelingen (styrken) av de registrerte strømhastigheten e. Kolonnen til høyre vises den prosentvise fordeling av de ulike 15º sektorer og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperiod en vil passer et tenkt vindu på 1x1 meter i den aktuelle strømretning. 10.2: Sta tistisk sammendrag av måledata. 24

31 10.3: Strømmens hastighetsfordeling ut en hensyn til retning. Antall registreringer på stående akse og strøm styrke (cm/sek) på liggende a kse. 10.4: Retningsdiagram. Strømmens retning fordelt på 15º sektorer. Antall registreringer på stående akse og 15º sektorer på liggende akse. 25

32 10.5: Tidsdiagram for strømh astighet uansett retning. Hastighet (cm/sek) på stående akse og dager på ligg ende akse. 10.6: R etningsdiagram for strøm. 26

33 10.7: T emperatur i måleperioden. Temperatur på stående akse og dager på liggende akse 10.8: Progressive vektor. Vannut skiftning i måleperioden. Km fra målepunktet på både stående og liggende akse. Me llom hvert kryss representerer et døgn. 27

34 10.9: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (c m/s) fordelt på sektorer. Venstre kurve viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve viser hvilke middelhastighete r som er blitt målt i hver sektor : Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (%) fordelt på sektorer. Venstre diagram viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor (24 sektorer). Høyre diagram viser hvor mange ganger strømmålerens ror har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden. 28

35 10.11: Fyrstikkdiagram - Retningen og styrken på strømmen i tidsp erioden. Lengden representerer styrken på strømmen og strekets retning tilsvarer strømretningen. 11. DATA FRA STRØMMÅLER 15M DYP: 11.1: Matrise med hastighe t plottet mot strømretninger. 29

36 Strømretninger er fordelt på 15º sektorer (sektorene er vist i venstre kolonne). Den nederste linjen vises den prosentvise fordelingen (styrken) av de registrerte strømhastighetene. Kolonnen til høyre v ises den prosentvise fordeling av de ulike 15º sektorer og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passer et tenkt vindu på 1x1 meter i den aktuelle strømretning. 11.2: Sta tistisk sammendrag av måledata. 11.3: Strømmens hastighe tsfordeling uten hensyn til retning. Antall registreringer på stående akse og strøm styrke (cm/sek) på liggende akse. 30

37 11.4: Retningsdiagram. Strømmens retning fordelt på 15º sektorer. Antall registreringer på stående akse og 15º sektorer på liggende aks e. 11.5: Tidsdiagram for strømhastighet uansett retning. Hastighet (cm/sek) på stående akse og dager på liggende akse. 31

38 11.6: Retningsdiagram for strøm. 11.7: Temperatur i måleperioden. Temperatur på stående akse og dager på liggende akse 32

39 11.8: Progressive vektor. Vannutskiftning i måleperioden. Km fra målepunktet på både stående og liggende akse. Mellom hvert kryss representerer et døgn. 11.9: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (cm/s) fordelt på sektorer. Venstre kurve viser den maksimale strø mhastighet som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve viser hvilke middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor. 33

40 11.10: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (%) fordelt på sektorer. Venstre diagram viser relativ strømhastighet/ vannfluks i hver sektor (24 sektorer). Høyre diagram viser hvor mange ganger strømmålerens ror har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden : Fyrstikkdiagram - Retningen og styrken på strømmen i tidsperioden. Lengden representerer sty rken på strømmen og strekets retning tilsvarer strømretningen. 34

41 12. DATA FRA STRØMMÅLER bunn: 12.1: Matrise med hastighe t plottet mot strømretninger. Strømretninger er fordelt på 15º sektorer (sektorene er vist i venstre kolonne). Den nederste lin jen vises den prosentvise fordelingen (styrken) av de registrerte strømhastighetene. Kolonnen til høyre vises den prosentvise fordeling av de ulike 15º sektorer og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passer et tenkt vindu på 1x1 me ter i den aktuelle strømretning. 35

42 12.2: Sta tistisk sammendrag av måledata. 12.3: Strømmens hastighetsfordeling uten hensyn til retning. Antall registreringer på stående akse og strøm styrke (cm/sek) på liggende akse. 12.4: Retningsdiagram. Strømmen s retning fordelt på 15º sektorer. Antall registreringer på stående akse og 15º sektorer på liggende akse. 36

43 12.5: Tidsdiagram for strømhastighet uansett retning. Hastighet (cm/sek) på stående akse og dager på liggende akse. 12.6: Retningsdiagram for s trøm. 37

44 12.7: Temperatur i måleperioden. Temperatur på stående akse og dager på liggende akse 12.8: Progressive vektor. Vannutskiftning i måleperioden. Km fra målepunktet på både stående og liggende akse. Mellom hvert kryss representerer et døgn. 38

45 12.9: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (cm/s) fordelt på sektorer. Venstre kurve viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve viser hvilke middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor : Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (%) fordelt på sektorer. Venstre diagram viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor (24 sektorer). Høyre diagram viser hvor mange ganger strømmålerens ror har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden. 39

46 12.11: Fyrstikkdiagram - Retningen og styrken på strømmen i tidsperioden. Lengden representerer styrken på strømmen og strekets retning tilsvarer strømretningen. 13. DATA FRA STRØMMÅLER 50M DYP: 40

47 13.1: Matrise med hastighe t plottet mot strømretn inger. Strømretninger er fordelt på 15º sektorer (sektorene er vist i venstre kolonne). Den nederste linjen vises den prosentvise fordelingen (styrken) av de registrerte strømhastighetene. Kolonnen til høyre vises den prosentvise fordeling av de ulike 15º sektorer og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passer et tenkt vindu på 1x1 meter i den aktuelle strømretning. 13.2: Sta tistisk sammendrag av måledata. 13.3: Strømmens hastighetsfordeling uten hensyn til retning. Antall regi streringer på stående akse og strøm styrke (cm/sek) på liggende akse. 41

48 13.4: Retningsdiagram. Strømmens retning fordelt på 15º sektorer. Antall registreringer på stående akse og 15º sektorer på liggende akse. 13.5: Tidsdiagram for strømhastighet uanse tt retning. Hastighet (cm/sek) på stående akse og dager på liggende akse. 42

49 13.6: Retningsdiagram for strøm. 13.7: Temperatur i måleperioden. Temperatur på stående akse og dager på liggende akse 43

50 13.8: Progressive vektor. Vannutskiftning i måleperiod en. Km fra målepunktet på både stående og liggende akse. Mellom hvert kryss representerer et døgn. 13.9: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (cm/s) fordelt på sektorer. Venstre kurve viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve viser hvilke middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor. 44

51 13.10: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (%) fordelt på sektorer. Venstre diagram viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor (24 sektorer). Høyre dia gram viser hvor mange ganger strømmålerens ror har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden : Fyrstikkdiagram - Retningen og styrken på strømmen i tidsperioden. Lengden representerer styrken på strømmen og strekets retning tilsvarer s trømretningen. 45

52 14. DATA FRA STRØMMÅLER 125M DYP: 14.1: Matrise med hastighe t plottet mot strømretninger. Strømretninger er fordelt på 15º sektorer (sektorene er vist i venstre kolonne). Den nederste linjen vises den prosentvise fordelingen (styrke n) av de registrerte strømhastighetene. Kolonnen til høyre vises den prosentvise fordeling av de ulike 15º sektorer og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passer et tenkt vindu på 1x1 meter i den aktuelle strømretning. 14.2: Sta tistisk sammendrag av måledata. 46

53 14.3: Strømmens hastighetsfordeling uten hensyn til retning. Antall registreringer på stående akse og strøm styrke (cm/sek) på liggende akse. 14.4: Retningsdiagram. Strømmens retning fordelt på 15º sektorer. Antall re gistreringer på stående akse og 15º sektorer på liggende akse. 47

54 14.5: Tidsdiagram for strømhastighet uansett retning. Hastighet (cm/sek) på stående akse og dager på liggende akse. 14.6: Retningsdiagram for strøm. 48

55 14.7: Temperatur i måleperioden. T emperatur på stående akse og dager på liggende akse 14.8: Progressive vektor. Vannutskiftning i måleperioden. Km fra målepunktet på både stående og liggende akse. Mellom hvert kryss representerer et døgn. 49

56 14.9: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (cm/s) fordelt på sektorer. Venstre kurve viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve viser hvilke middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor : Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (%) forde lt på sektorer. Venstre diagram viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor (24 sektorer). Høyre diagram viser hvor mange ganger strømmålerens ror har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden. 50

57 14.11: Fyrstikkdiagram - Retningen og s tyrken på strømmen i tidsperioden. Lengden representerer styrken på strømmen og strekets retning tilsvarer strømretningen. 15. DATA FRA STRØMMÅLER 69M DYP: 51

58 15.1: Matrise med hastighet plo ttet mot strømretninger. Strømretninger er fordelt på 15º sektorer (sektorene er vist i venstre kolonne). Den nederste linjen vises den prosentvise fordelingen (styrken) av de registrerte strømhastighetene. Kolonnen til høyre vises den prosentvise fordeling av de ulike 15º sektorer og utregning av antall kubikkme ter vann som i måleperioden vil passer et tenkt vindu på 1x1 meter i den aktuelle strømretning. 15.2: Statistis k sammendrag av måledata. 52

59 15.3: Strømmens hastighetsfordeling uten hensyn til retning. Antall registreringer på stående akse og strøm styr ke (cm/sek) på liggende akse. 15.4: Retningsdiagram. Strømmens retning fordelt på 15º sektorer. Antall registreringer på stående akse og 15º sektorer på liggende akse. 53

60 15.5: Tidsdiagram (kronologisk) for strømhastighet uansett retning. Hastighet (cm/ sek) på stående akse og dager på liggende akse. 15.6: Retningsdiagram (kronologisk) for strøm. Retning på stående akse og dager på liggende akse. 54

61 15.7: Progressive vektor. Vannutskiftning i måleperioden. Km fra målepunktet på både stående og ligge nde akse. Mellom hvert kryss representerer et døgn. 15.8: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (cm/s) fordelt på sektorer. Venstre kurve viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve viser hvilke midd elhastigheter som er blitt målt i hver sektor. 55

62 15.9: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (%) fordelt på sektorer. Venstre diagram viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor (24 sektorer). Høyre diagram viser hvor mange ganger strømmålerens ror har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden : Fyrstikkdiagram - Retningen og styrken på strømmen i tidsperioden. Lengden representerer styrken på strømmen og strekets retning tilsvarer strømretningen. 56

63 16. DATA FRA STRØMMÅLER 124M DYP: 16.1: Matrise med hastig het plottet mot strømretninger. Strømretninger er fordelt på 15º sektorer (sektorene er vist i venstre kolonne). Den nederste linjen vises den prosentvise fordelingen (styrken) av de registrerte strømhastighetene. Kolonnen t il høyre vises den prosentvise fordeling av de ulike 15º sektorer og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passer et tenkt vindu på 1x1 meter i den aktuelle strømretning. 16.2: Sta tistisk sammendrag av måledata. 57

64 16.3: Strømmens hastighetsfordeling uten hensyn til retning. Antall registreringer på stående akse og strøm styrke (cm/sek) på liggende akse. 16.4: Retningsdiagram. Strømmens retning fordelt på 15º sektorer. Antall registreringer på stående akse og 15º sektorer på l iggende akse. 58

65 16.5: Tidsdiagram for strømhastighet uansett retning. Hastighet (cm/sek) på stående akse og dager på liggende akse. 16.6: Retningsdiagram for strøm. 59

66 16.7: Temperatur i måleperioden. Temperatur på stående akse og dager på liggende ak se 16.8: Progressive vektor. Vannutskiftning i måleperioden. Km fra målepunktet på både stående og liggende akse. Mellom hvert kryss representerer et døgn. 60

67 16.9: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (cm/s) fordelt på sektorer. Venstre kurve viser den maks imale strømhastighet som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve viser hvilke middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor : Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (%) fordelt på sektorer. Venstre diagram viser relativ strøm hastighet/vannfluks i hver sektor (24 sektorer). Høyre diagram viser hvor mange ganger strømmålerens ror har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden. 61

68 16.11: Fyrstikkdiagram - Retningen og styrken på strømmen i tidsperioden. Lengden represe nterer styrken på strømmen og strekets retning tilsvarer strømretningen. 62

69 17. Vedlegg strømmålinger Oppdragsgiver: SalMar Nord AS Kontaktperson: Ørjan Jensen Lokalitet: Leikangsund 2 Ansvarlig i Havbrukstjenesten AS: Arild Kjerstad, prosjektleder - Hege Schjetne, kvalitetsansvarlig Måler ID nr 1220 Måler ID nr 1199 Måler ID nr 1561 Måler ID nr 840 Instrument Instrumenttype, modell SD 6000 SD 6000 SD 6000 SD 6000 Leverandør Sensordata AS Sensordata AS Sensordata AS Sensordata AS Måleprinsipp Fysisk registrering av strøm ved hjelp av rotormåling. Fysisk registrering av strøm ved hjelp av rotormåling. Fysisk registrering av strøm ved hjelp av rotormåling. Uts etts opplysninger Måledybde meter Dyp på målestedet Riggtype rigg rigg rigg rigg Fysisk registrering av strøm ved hjelp av rotormåling. Posisjon strømmåling, antatt: 69 o Nord 17 o Øst 69 o Nord 17 o Øst 69 o Nord 17 o Øst 69 o Nord 17 o Øst Måleintervall 10 minutt 10 minutt 10 minutt 10 minutt Midlingsperiode En registrert måling er gjennomsnittet av 5 målinger (en hvert 2 minutt) i et 10 minutts intervall En registrert måling er gjennomsnittet av 5 målinger (en hvert 2 minutt) i et 10 minutts intervall En registrert måling er gjennomsnittet av 5 målinger (en hvert 2 minutt) i et 10 minutts intervall En registrert måling er gjennomsnittet av 5 målinger (en hvert 2 minutt) i et 10 minutts intervall Tidsperiode registrering Dato Sjø satt Total Måleperiode Filnavn Filnavn rådata SenjaSjøfarm1110.SD6 SenjaSjøfarm SD6 SenjaSjøfarm SD6 Leikangsund2 15m0211.SD6 Filnavn Strømrapport Leikangsund2 STRØM0711 Leikangsund2 STRØM0711 Leikangsund2 STRØM0711 Leikangsund2 STRØM0711 Databearbeiding Måleperiode for utskrift Antall målinger i utskrift Antall dager med målinger i utskrift Justering av feilmålinger Nei Nei Nei Nei i måleperiode for utskrift Var anlegget i drift i Nei Nei Nei Nei måleperioden? Datakvalitet God God Mistanke om at kompassetil m åleren ikke er korrekt God

70 Instrumentdata Kalibrering Utført hos Sensordata AS ved levering av instrumentet. Utført hos Sensordata AS ved levering av instrumentet. Utført hos Sensordata AS ved levering av instrumentet. Utført hos Sensordata AS ved leveri ng av instrumentet. Strømhastighet, 0,5 cm/sek 0,5 cm/sek 0,5 cm/sek 0,5 cm/sek nøyaktighet Kompass nøyaktighet +/ - 2 grader +/ - 2 grader +/ - 2 grader +/ - 2 grader Kompass justert for Nei Nei Nei Nei misvisning av Havbrukstjenesten AS Temperatur, nøyak tighet +/ - 5/100 deg.c +/ - 5/100 deg.c +/ - 5/100 deg.c +/ - 5/100 deg.c Instrumentlogg Loggført hos Havbrukstjenesten Loggført hos Havbrukstjenesten Loggført hos Havbrukstjenesten Loggført hos Havbrukstjenesten Diverse Dato for storsjøan 07 og 08. oktobe r 07 og 08. oktober 07 og 08. oktober 21. mars og 04 og 19. april Måler ID nr 1591 Måler ID nr 1591 Måler ID nr 1591 Måler ID Aqd 1788 Måler ID Aqd 1788 SD 6000 SD 6000 SD 6000 Aquadopp Current Profiler Aquadopp Current Profiler Sensordata AS Sens ordata AS Sensordata AS Nortek AS Nortek AS Fysisk registrering av strøm ved hjelp av rotormåling. Fysisk registrering av strøm ved hjelp av rotormåling. Fysisk registrering av strøm ved hjelp av rotormåling. Registrering av strøm ved å sende ut akustisk e signaler Registrering av strøm ved å sende ut akustiske signaler Bunn (100 m dyp) 50m 125m rigg rigg rigg Hang i ramme fortøyning med lodd under måler Hang i ramme fortøyning med lodd under måler 69 o Nord 17 o Øst 69 o Nord 17 o Øst 69 o Nord 17 o Øst 69 o Nord 17 o Øst 69 o Nord 17 o Øst 10 minutt 10 minutt 10 minutt Hvert 10 minutt Hvert 10 minutt En registrert måling er En registrert måling er En registrert måling er Middel hastighet av 1 minutt Middel hastighet av 1 minutt gjennomsnittet av 5 målinger gjennomsnittet av 5 målinger gjennomsnittet av 5 målinger (en hvert 2 minutt) i et 10 minutts (en hvert 2 minutt) i et 10 minutts (en hvert 2 minutt) i et 10 minutts pr. 10 minutt pr. 10 minutt intervall intervall intervall l ekangsund2 bunn0411.sd6 Leikangsund2 50m0811.SD6 Leikangsund2 125m0811.SD6 Le SD6 Le SD6 Leikangsund2 STRØM0711 Leikangsund2 STRØM0711 Leikangsund2 STRØM0711 Leikangsund2 STRØM0711 Leikangsund2 STRØM

71 Nei N ei Nei Nei Nei Nei Nei Nei ja ja God God God God God Utført hos Sensordata AS ved levering av instrumentet. Utført hos Sensordata AS ved levering av instrumentet. Utført hos Sensordata AS ved levering av instrumentet. Kalibrert av Nortek AS Kalibrert av Nortek AS 0,5 cm/sek 0,5 cm/sek 0,5 cm/sek 2,7 cm/sek 2,7 cm/sek +/ - 2 grader +/ - 2 grader +/ - 2 grader +/ - 2 grader +/ - 2 grader Nei Nei Nei Nei Nei +/ - 5/100 deg.c +/ - 5/100 deg.c +/ - 5/100 deg.c +/ - 5/100 deg.c +/ - 5/100 deg.c Loggført hos Havbr ukstjenesten Loggført hos Havbrukstjenesten Loggført hos Havbrukstjenesten Loggført hos Havbrukstjenesten Loggført hos Havbrukstjenesten 21. mars og 04 og 19. april 17. juli og 03. august 17. juli og 03. august 65

72 V edlegg Anlegg med fortøyninger. Bunntopografi fra sjøkart Kart av anlegget med fortøyninger. Posisjon for utførte strøm måling er er avmerket inne i rammen (røde flagg). Målest okk øverst i bildet, samt nummererte p osisjoner for fortøyningstrekk. Kart hentet fra sjøkart, Olex.

73 Detaljbilde av flåtefortøyningen. Målestokk øverst i bildet, samt nummererte posisjoner for fortøyningstrekk. Kart hentet fra sjøkart, Olex.

74 Vedlegg Tegning flåte Det kan variere hvilken fl å te som ligger ved lokaliteten. Mindre fl å ter tidlig i produksjonen, og st ø rre lengre ut i produksjonen. Bilde nedenfor viser en «typisk» fl å te som benyttes i SalMar Nord AS. Det p resiser er at type fl å te vil forandres i l ø pet av en produksjonssyklus.

75

76 Vedlegg Illustrasjon av rammefortøyning Illustrasjon av anlegg. Fra bøyene er det normalt 6-10 meter ned til ramma. Haneføttene skrår oppover fra ramma til flytekragene. Ramma er nedsenket blant annet for ikke å hindre båttrafikk rundt anlegget.

77 Vedlegg Innfesting av flytekrage Illustrasj on, innfesting av flytekrage i ramma. Hentet fra brukerhåndboka til Aqualine AS I rammefortøyningen skal det benyttes flytekrage fra produsenten Aqualine eller Polarcirkel

78 Vedlegg K ystsoneplankart Kartutsnitt fra deler av kommunens arealplan rundt lokaliteten. Se nettsiden til Tranøy kommune for fullstendig plan. Plassering av Lek a ngsund II i forhold til vedtatt kystsoneplan 1: Lokaliteten er plassert innenfor avsatt akvakulturområde.

79 Plassering av akvakulturområde Lekangsund II. 1: 9000

80 Vedlegg Posisjoner Posisjoner Firma SalMar Nord AS Antall Bur 3 x 8 Lokalitet Lekangsund II Størrelse bur (m) 100x100 Kommune Tranøy Overflate (m) 800x 300 Kart hentet fra sjøkart, Olex.

81 Posisjoner for flåten: Flåteh jørne Breddegrad L engdegrad Nord - V estlig N Ø Nord - Ø stlig N Ø Sør - Vestlig N Ø Sør - Østlig N Ø Midtpunkt Flåte N Ø Ankerpunkt Flåte B reddegrad Lengdegrad F N Ø F N Ø F N Ø F N Ø F N Ø F N Ø F N Ø F N Ø Posisjoner for rammen : Nord - Vestlig N Ø Nord - Østlig N Ø Sør - Vestlig N Ø Sør - Østlig N Ø Nord - Vestli g N Ø Midtpunkt anlegg N Ø Ankerpunkt Breddegrad Lengdegrad N Ø N Ø 2a N Ø N Ø 3a N Ø N Ø 4a N Ø N Ø 5a N Ø N Ø 6a N Ø N Ø 7a N Ø N Ø 8a N Ø N Ø 10a N Ø 10b N Ø N Ø 11b N Ø 12a N Ø

82 N Ø 13a N Ø 13b N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø 18b N Ø 19a N Ø N Ø N Ø N Ø 21b N Ø N Ø 23a N Ø 23b N Ø N Ø 24b N Ø 25a N Ø N Ø 26a N Ø 26b N Ø

83 V edlegg Sjøkart Lokalisering av Lekang s und, annen akvakulturvirksomhet (røde sirkler) og farleder i området (rød stiplet linje er hovedfarled, blå stiplet linje er bifarled). Lekangsund II er avmerket med et blått rektangel omtrent midt på kartet. 1: Kart hentet fra Fi skeridirektoratets kartverktøy:

84 Vedlegg Undervannstopografi Kartet viser undervannstopografien f ra 90 m til 230 m under rammefortøyningen. Målestokk er oppgitt øverst på bildet. Kart hentet fra sjøkart, Olex.

85 3D - bilde av bunntopografi en under anlegg et, sett fra sørlig retning. Kart hentet fra sjøkart, Olex.

86 3D - bilde av bunntopografien under anlegget, sett fra østlig retning. Kart hentet fra sjøka rt, Olex.

87 3D - bilde av bunntopografien under anlegget, sett fra nordlig retning. Kart hentet fra sjøkart, O lex

88 ! " # " $ $ %! $ & ' ' ( $ $ % ' * (!! $ +, ' ' $ -. ' / #! " # $ % %& ''( %) * $ % " +! +, - -,. " # $ / % ' %& ' (' % %, /' $. " ) & # 0! )! 1 ) 2 $ &! ) # * %! 1 % % 3 ) * ) ( 1 $ ( & 1 ' ( % $ $ 4 % 5! '! /!! % %* $ 6! ) * ) & 1 % $! 7 1 $ 8 1 $ $ 1 $ * ' * 9 $ 9 $ % 0 /

89 5 0 " # 1 - ". & * % % ' ' * 3 * ( * ( & $ $ 4 6 ) $ * $ ' ' * % 1 6! 1 % ' * 6 & $ ' ' $ $! '! $ ' / $, A % 6 $ 6 3 & 1 $ ( 4 ' $ $ ' 9 6 $ '! 5 ' $ * 3 $ 4 5 ' 0 B ( $ ( $ 1 1 /! / $! 7 B & 68 C 8 C ' : 6 $ 3 1 $ 1 1 ' * &* 4 7 B & $ 1 &* ' * &* 4 / $ & 1 &* D 6 $ 6 1 / '. ( %* ( ( $ ' ( 2 ' 7 B &* ' $ & 1 ) &! & '! ' : : ; : ' : < ' ' ' $ 43 4 $ 3 4 % : ' 7 ( 9 = > ( 9 = ( 9 $ = = 9 7 $ (" =? 9 $ = 0 = ( = = 9 / 1 ', 1 &* ' ( 3 : ( 4 & 7 ' ( 30 B ( $ ( /! 1 4 B < '! ( 37 B & ( 8 C 4 8 % $ 6 ( 1 ' ' ' & * &

90 7 #? $ * ' * % 3 $ % 1 4 E! ( & * 9 $ * & 9 $! $ B 9 >! & 1 & % $ % # 6 & ' $ % $ % 1 & % ( $ &! # " $ ' 3 $ ' $ ( ' 1 $ $ 4

91 ! "# $ " % & ' ' (! (!! ' & ) ) * + & (, & ( ), - * %. / & 0 ' ' 12. ' ' ( ( $ 3, 4! ' ' ( ',! ' 4!, ) ' 4 ) 6 ' ' ' ( ( 8 ( ( 5 % 9 3! ' ' ' ' 4 ' ' 4 #! ) ' ) : ) 3 ( 3 - -, ( ( 3 ( (, ( ( 6 3 ( 3 ) ) 3 (, / ; - - ' 4 : ' 4 ( ( ( - ' + 9 ( ),!! - ' ', < = 1

92 $ $ > 1 5? 1 5 ( 4 (, -, (! > ' 8, ( ( 8 ) ) 8 (, ( - ' ( ( ( " ;, - 8 ' ' ( ( ( - ' ( 1 ( ( ) ( ( ( - ' (,, - ) '! ( $ ( 4 (, - ) ( -! 4 ' ' - ' ( 4! A '! ' 4 $, ( ' '! - ( ) - B ( ' (! 4 ) $ ( ' > - (, * 1 -, ' 4 ( C ( ) - D 8 ( ' )

93 $ % # ', 8,,!! ' ; > 8 ).) - ;, 4 B 6 ;,! 4 >! - ) )! 4 -,, $ -! ), ' E ( ( ) ( 8 ( ( (, E ' ' ' ', ' ' ( ', 9 ( 8 ( ' 4 - (, ' ' ) ' ' A, ' 5 ( 8 A ' - # ',!! # ', / 7 4, ' ' ) ', 1 ' (, - 4 (! - ( $ ( ' ( ( B ) A ', + -,, ( B! $ 1! ) 0 ' '! ) ' "?, ) - ' 4 ) ( -

94 $ 3 ', # )!!, ( 8 A ( ( ) (!, ) /, -! B ( ( 6 : ' ( ' ' ; 3 ' ' ' ( - 4 ' > ' '! ' 1 -, ) (! ( ), ( ( 3 ( (, ( ( - $ ( ( ' 4 / ( 6 7 ) / ( 8! ( 4 ( ( (, ) ' ( ( 4 %, A! ', - $ F $ B ) B, ( 6 $ B (! ' ' B - ) A -,! ( (,

95 $ 3 ', 7 ' ), 4 $ ', ( ( 8 -? 4 ( (, ( ( / 7 ' )! (!, ( ' )! 3 ) 3 )! (,! ( ( ) 3 ( 3 ), - '. 8! ) G $! ) (, ( ( -!, ) - ' ) ( 8 ( ( ( 9 ' ', ( ( ) 8 ( - ' ) ( ( ' ' : 4, 8 ( + 7 ' 3 ( ( ' ' 8 3 ( 31 ) ' ' 8 ', 8,!! ' 7, ' ( ' '! ' 4 ' 4 - ) ( - ' 4 % / ( (, ( (, ( ( < ( (, ( ( ( 8, ' 4 ( ( ' 4.' ( 6 H 8 / / % + 1 ( ( ( ( ( '! - ' ), ( ( ' 4 ' 6 7, ( ( 5 9 ( (, ( 5 7, ( ( ( - -, < )! (! " # # $ $ % " 7,,! 3 (, ' > ' 8 ( (,, %, ' ( ' '! ' 4 ' 4 % ( 5 ' 8 ' ) 1, ( ( ( ) (! ' ' ( > I ) ( 8 (,! 8 ( ), 4 8 ( )!,,! 8 -! ( B -, % 3 ) - 3!. 8 -, - 4. ' ( 4 - ' ' J B! ) )

96 " &% $ " # # # # $ % % 9 -! ) ) ' 4 ' ' 4 8 ' 4 ) ' 4, 8,, > ), ' 8-4, ' ( ( - $ ( 4 ) ' 4 ' 4 3 ( B 8 ) ) ( ' ( - ) 6 $ ( ( ) 4 ) 8 ( 4 ), - ( ) $ ( 4 ' 4! 4, 5 ( ( ; F & $ % A - ( ' ' ) ) - ) 8 (! 4 ) ) $ - ( ' ' - 4! '! -! ( $ %/ $ ' ) 4!! 8 (,, ( ) ) ' 4 % B 4 -! ( ) -! - % + 0 ' -! ) ' ' ' 4,! % $!! '! ) ' ' ' 4,! ' &( ) $ 3 ', %" (! 4 3 '!, ' ' B > ' - $!!, ' ( 4 ) ) 6! ( ' 8! < = 1. (, ' ' ' ' 8 4

97 $ #!, - #;. 9 ', $ ) -! ' ( > < #;! - 9 '! ) ( ) 8 8, ' ' B !! ( - - ( - ' ' ' 4 $ 7 ) ) -, ) ( (.. - > % 7! ' 4-4 ) ' ' 7 ) ' ' ' ' 4 % % > * $ 1 ', ) ' '! ( ) ( - ' ' - - ' 4 ', ) 4 ) ) ' ' ) ' ' - 8 ' 8 ( (, ), / 5 9 ( -! ) ' ' $ ( -! ( 1, - ' I + / + / > - ( + 1 ', ' ', ) - ) 1, ' 4 ( + (!! ' 3 K K K 3 3 )..! 3 (.. ' ' '..) 3 + * " % 0 ', $ , " & / % 0 ) & 01 + & " ) %

98 2 & 3 * " 7 ) B ), B E ( - ) B $ 4! ),! /! > B 4 B 8, ( 8 -, ' 8! ( ) ' ) ) )!! 4 ( 3 ) B 4 B -,! 3 # 7 1, ( #! $

99 ) $ 3 ) / 0-4!! ' ' 4 > > ( 3 B ( 4 ( ' ' 4!, 3 ),! ' 4 2 * # # : ) ( ' ' ( ' ) ' ( ( ' L M ) 8 3, (,, > -, ( A ' M ( % > ( ; ' M 3 ( ' ) 3, ' M ( > ' # ( M 8 (, A, ) ( 9 F M ' 3 ( ) >, (,, ' 4 3, F >, (, - 4 ' ( M 3 ( -, - 4 3, ' 0 8! ( ' 8 A E ' / ,, ' ( -, B - ) - ' ), 1 A '. ;.?. ; ' 5. < ' ' ' > 3 ( ' C D / %, ', - 4 ' 8 >. 1 ' 8 > # ( 8 ) < ' ) 8 > ! ( 3 8, ' ' ' - 4 -

100 0 $ / ( 4 ' 4! > I ) 8-4 / ( 4 >, N N N - / ( ) ( >, N N N 6 / >, N N N / / A ) -, -! ( /!! - ' (! (! $, 3 -! 8 ( - ), $ / + A ( ' > ( ' ( 8 ', ( +! 7 - O ( - ' 1 5 8? ' ( ( - ' ) ' ' ' ( ( ' 5?. ', ( ( ' ( ( ' 5?.! 4 8 : ) 7 ' ) ' ' 5 ) - ). ' )

101 ! " " * # $ %# &% ' #( ) ' %)! * + " " * " - ( ',, # $ %# &% ' #(, " ". " " / " ". " " "/ " / 0.!! /. 7 / 1 ( % - 1 " * 0 2 " ' % * " 1 " " 1 % 3 % - 1 " 2-1 " &% 5 " / 1 / % 6 % 5 " " * $ % + 1 " " / 0 " " 1 0 " " ) % + 1 " " " / 3, - ", % " " " / 8 % / / " ( #% 9 : 1 / / " 1 " 0 * 1 " " " " % / / / 0 0 / - " ( ( %! * 1 " / - * "! "! - " ( ' % 92 " * / " *. 1 1 " " " 5 " # 6 ; 1 " / " 5 0 " < = # 6 > ( ; 1 " / " 6 ; 1 " /.! " " / 0 " ( ' 3 % 5 " % " " %. + 1 " " " " % ( 3 % ".? 1 1 " < 6 ; > 0 " < = # 6 ; /.! " " / 0 " ( ' 3 % 5 " % " " %. 1 " " " "

102 7 / 1 A " ( &% 1 1 " " 1 %! 7 / 1 A " ( 6 % 5 " 1 1 " 1 8 # " " 1 / / " / 5 " 1 " 1 8 # " * 1. ( ; 1 " * 1. # 6 ; " 1 " ( " * 1. % &; 1 " 1 8 # # " $ % "! ( % - " / / " % ' % " " 1 " " < # % > / / 1 " 0 %- * 1 " * % 3 % / / 0 / / " " 1 " % &% 1 " B / / 0 " / 0 " 0 % / / " " % 1 " 0 " " / 0 6 % " " " " 0 " " 1 $ % - 1 " 0 / 0 / / 0 0 * 1 0 " " 0 % 1 " 2 / 0 0 " ) % " 0 0 C " B?/ " 0 0 %, % - 1 " 2-1 " 8 % - 1 " 0 0 " " * 1 ( #%- * 2 1 " 0 " % ( ( %- 1 " 0 % ( ' % 0 " * / 7 A 0 " ( 3 % 7 / / " 0 " " " ( &% / / " 0 / / " / " #

103 ( 6 % 5 " / 1 / % ( $ % 5 " " % 1 " " " 0 " / 1 " % 1 " * % ( ) % + " 1 " * " % & (, % + 1 " " " / 3,. 1 / " " / * " " * / " % ( 8 % " " " " " < D " E 5 " F ' #%/ 0 " " " " " * % ' ( % " " " " " 0 " / " " * 1 ' ' % + 1 " " " "' % ' 3 % " " * " % D % ' &% " " * " 5 " G 1. " " *. " 2 " " * ' 6 % 1 / / % ' ( ( ' $ % + 1 " " / 0 " " 1 0 " " %- " " < " > % 5 / * % " / / * " " " " " * " " A " " 1 0 ' ) % " " 1 " / 0. ' # 1 " < # # 6 ; / >. ( " < # # 6 ; / > ', % " " 1 " 3 % " 1 " / / % ' 8 % " " 1 " / 0 " / 0 / 0 ' 1 1 " 3 #% 1 1 " " 1 % + " " * 1 " 0 " 1 " 1 % + " 1 " 2 / / / 1 " " " " % 3 ( % 92 " * / " *. 1 1 ". 5 " # 6 ; 1 " /. 5 0 " < = # 6 > ( ; 1 " /. " 6 ; 1 " /.! " " / 0 " ( ' 3 %. + 1 " " " % 3 ' % ".? 1 1 " < 6 ; > 0 " < = # 6 ; /.! " " / 0 " ( ' 3 % " " %. 1 " " " 33 % " " " 1 " / 0 A " / / " " / 0 % 3 &% - 1 " 0 " " " " % 36 % " " " ; < 0 / / " " " > %

104 ' " 1 " 1 8 # " * 1! * +! - 5 " B + 5 " B 7 " 0 5 " B H " " 5 " B H " 1 " 5 " B H " " * 5 " B H C " B / 5 " / 1 5 " 5 " / 1 5 " " 5 " " "

105 B - undersøkelse for lokalitet Lekangsund II NS 9410:2016 Tilstand 1 Feltarbeid Oppdragsgiver SalMar Nord AS

106 Lekangsund II Tabell 1. Informasjon fra oppdragsgiver og oppsummering av resultater fra B - undersøkelsen A. Informasjon oppdragsgiver Rapport tittel B - undersøkelse for «Lekangsund II» Rapport - nummer B - M Lokalitetens navn Lekangsund II Loka litetsnummer Kartkoordinater (midtpunkt) N/ E Fylke Troms Kommune Tranøy MTB - tillatelse 5030 tonn Driftsleder Terje Verkland Oppdragsgiver B. Produksjonsstatus ved tidspunkt for B - undersøkelsen Fiskegruppe SalMar Nord AS, Ragnhild Kajander Biomasse ved undersøkelse 0 Utforet mengde Type undersøkelse Maks biomasse Oppfølgende undersøkelse Brakklegging X Ny lokalitet C. Hovedresultater fra B - undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 1,20 Gr. II ph/eh 2 Gr. III Sensorikk 0,17 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 0,65 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Ansvarlig feltarbeid Frode Bjørklund Signatur X D. Delresultater fra B - undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 16 Ant. grabbhugg 18 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Sand Silt Leire Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Tilstand 1 13 Tilstand 3 0 Tilstand 2 3 Tilstand Indeks illustrert tilstand Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 2 of 23

107 Lekangsund II B - undersøkelse for lokaliteten Lekangsund II Rapportnummer B - M Lekangsund II 0617 Rapportdato Dato feltar beid Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur Lokalitet Lokalitet Lekangsund II Tranøy, Troms Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson SalMar Nord AS Ragnhild M. Kajander Oppdragsansvarlig Selskap Åkerblå AS Nordfrøyveien Sistranda Organisasjonsnummer Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (- e) Godkjent av Frode Bjørklund Frode Bjørklund Frode Bjørklund Bjørn Erik Bye Distribusjon Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 3 of 23

108 Lekangsund II Sammendrag På oppdrag fra SalMar Nord AS har Åkerblå utført B - undersøkelse ved lokalitet Lekangsund II. Undersøkelsen viste ikke organisk belastning i form av slam eller synlig påvirkning på sediment eller bunndyr. Det ble følgelig ikke påvist noen gassdannelser i sediment. Gravende bunndyr ble funnet ved femten av seksten stasjoner. Samlet får lokaliteten lokalitetstilstand 1 ( meget god ). Ved lokalitetstilstand 1 før utsett skal neste B - undersøkelse gjennomføres ved maksimal produksjonsbelastning. Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG INNLEDNING MATERIALE OG METODE OMRÅDE OG STASJONSVAL G PRØVETAKING DRIFTSDATA OG TIDLIGE RE UNDERSØKELSER RESULTATER DISKUSJON LITTERATU R VEDLEGG VEDLEGG1 - APPENDIX1. A SUMMARY INENGLISH VEDLEGG2 BILDER FRA PRØVESTASJ ONER Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 4 of 23

109 Lekangsund II 1. Innledning Åkerblå AS har på oppdrag fra SalMar Nord AS utført B - undersøkelse på lokalitet Lekangsund II. Undersøkelsen er utført før nytt utsett i forhold til gitt tilstand 2; «god» ved forrige B - undersøkelse på lokaliteten som var utført ved forrige ma ks belasting på lokaliteten. Åkerblå AS utfører B - undersøkelse akkreditert (TEST 252) i henhold til N S - EN I SO/I EC Dette utføres etter krav i NS 9410:2016 (Standard Norge 2016). B - undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen f ortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redoks potensiale ) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi e tter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk belastning. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). Standarden «Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg» oppgir også i hvilket interva ll undersøkelsen skal utføres (t abell 1.1 ). Tabell 1.1. Minimumsfrekvens for B - undersøkelse i forhold til lokalitetsstilstand v ed maksimal organisk belastning (Standard Norge 2016). Tilstand Tidspunkt for neste undersøkelse 1 meget god Ved neste maksimale belastning. 2 - god Før utsett og igjen ved maksimal belastning. Før utsett Dersom undersøkelsen før utsett gir: - t ilstand 1 - undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning ; 3 - dårlig - t ilstand 2 - undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimale belastning ; - t ilstand 3 - undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning, og ved maksimal belastning. I forhold til neste produksjonssyklus planlegges tiltak. Dersom noen av undersøkelsene viser tilstand 4, vil det være overbelastning. 4 meget dårlig Overbelastning, Ved tilstand 4 beslutter myndighetene tiltak. Merknad 1 Maksimal organisk belastning på anlegget intreffer normalt når 75% til 90% av totalt fôr i en produksjonssyklus er utf ôret (NS ) Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 5 of 23

110 Lekangsund II 2. Materiale og metode 2. 1 O mråde og stasjonsvalg Lokaliteten Lekangsund II ligger ut av Stonglandet på vestsiden av Tranøyfjorden, Tranøy kommune, Troms. Bunnen skrår bratt ut fra land og gjennom den vestlige delen av lokaliteten, mens den skrår noe slakere fra midten av lokaliteten og utover mot Tranøyfjorden. Øst for anlegget skrår bunnen videre relat ivt bratt mot Tranøyfjordens dypområder med dybder på over 400 meter (figur og 2.1.2). Lokaliteten har en ramme med seksten bur, men rammefortøyning var under ombygging ved tidspunkt for våre undersøkelser så det lå få ringer igjen på lokaliteten. Det lot seg derfor gjøre og også ta prøver mot senter av burene og stasjonene ble spredt på alle burene som tidligere har være i bruk ( tabell 2.1.1, figur 3.1 og 3.2 ). Figur Oversiktskart - sjøkart (nordlig orientering) med avmerking avlekangsund IIog omkringliggende lokaliteter ( EUREF89, Fdir, 2017). Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 6 of 23

111 Lekangsund II Figur Topografisk kart (nordlig oriente ring ) med avmerking av lokaliteten. Kartdatum WGS84 Tabell Koordinater prøvetakingspunkter, kartdatum WGS84 Stasjon Posisjon 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø Stasjon Posisjon 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø Stasjon Posisjon 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 7 of 23

112 Lekangsund II 2.2 Prøvetaking Prøver av sedimentet blir tatt med sedimentprøvetaker av typen Van Veen grabb. Grabben senkes åpen til den når bunnen og heves deretter lukket til overflaten. Ved hardbunn eller ufullstendig lukking av grabb gjøres et nytt forsøk på stasjonen. Sedimentprøvetaker plasseres lukket i sikt i pla stbalje før den åpnes på toppen. Eventuelt overvann dreneres bort før innføring av elektrode. ph og Eh måles ved å føre elektroden forsiktig ca. én cm ne d i sediment. Kun grabber som har sediment m ed uforstyrret overflate måles. Når ph/eh - måling er gjennomført tømmes grabben forsiktig ut i sikt hvor sedimentet vurderes ut ifra parameterne under gruppe III, prøveskjema B.1. Det tas bilde av sediment i sikt som merkes med stasjons nummer som legges ved siden av prøven (tabell 2.2.1). Sediment vaskes før gje nværen d e materiale i sikt undersøkes og fauna registreres. Det tas et nytt bilde av filtrert sediment med fauna som også gis stasjons nummer som legges ve d prøven. Bunndyr registreres i skjema B.1 (NS 9410 :2016). D yr større enn 1 mm gir 0 poeng, ingen dyr gir 1 poeng. Forekomsten av forskjellige dyregrupper og type sediment registreres i skjema B.2. ph og Eh er overordnede kjemiske parametere kontrollert henholdsvis av syre - base - og reduksjons - oksidasjonslikevekter i prøven. Avlesing av redokspotensiale gjøres ved drift < 0,2 mv/sekund. Elektrodene stod i sjøvann mellom målinge ne. Avlesning av ph/eh gis poeng etter gr af i Figur D.1 i NS 9410:2016 (f igur ). Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 8 of 23

113 Lekangsund II Figur Poengavlesing på grunnlag av redokspotensialet (Eh) og ph (Figur D.1, NS 9410:2016 ). Tabell Oversikt over utstyr som benyttes i B - undersøkelse. Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb 0,025 m 2 (KC- denmark) ph / redoks - målerutstyr YSI Professional Plus/ YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Redoksmåleutstyr YSI Professional Plus/ YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt Annet Runde hull, 1 mm diameter (KC- denmark) Plastbalje, hevert, olex/gps, kamera Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 9 of 23

114 Lekangsund II 2. 3 Driftsdata og tidligere undersøkelser L okaliteten var brakklagt på tidspunkt for undersøkelsen. Forrige generasjon var ferdig utslaktet juli 2016 ( pers medd Ragnhild M. K ajander Salmar Nord AS ; figur ). Forrige B - undersøkelse ble utført , hvor lokaliteten fikk tilstand 2 som samlet vurdering (figur og tabell ). Figur Fôrforbruk på lokaliteten samt resultater fra B - undersøkelser fra inneværende og tidligere undersøkelser ved lokalitet. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 10 of 23

115 Lekangsund II Tabell Oppsummering av B - undersøkelser utført av Åkerblå AS og produksjonsdata for lokaliteten. For hver undersøkelse angir tabell dato for undersøkelsen, generasjon fisk (Gen) på lokalitet ved tidspunkt for undersøkelsen, resultat av undersøkelsen (samlet indeksverdi parameter II og III) samt lokalitetstilstand ( 1 / 2 / 3 / 4 iht. NS ). Tabell oppgir i tillegg utfôret mengde ved tidspunkt for undersøkelsen samt budsjettert utfôret mengde på generasjonen. Di sse to paramet rene gir % utfôret i forhold til budsjettert mengde fôr på generasjonen som benyttes som m ål på belastningen i anlegget. Eventuelle merknader til undersøkelsen er angitt. Dato Gen. Indeks Utforet Budsjett fôr % (Gr II og Tilstand mengde (tonn) utfôret III) (tonn) Merknader ,50 1 #DIV/0! 0 - prøve av anlegget H , #DIV/0! H , #DIV/0! H ,19 2 #DIV/0! H , #DIV/0! Maksimal produksjon , #DIV/0! Brakk, før utsett 3. Resultater Resultatene fra B - undersøkelsen viste samlet indeks for gruppe II og II I parametere på 0,65, med lokalitetstilstand 1 (tabell ). Det var tretten stasjoner som viste beste tilstand, mens tre stasjoner viste nest beste tilstand, tilstand 2; «god»(figur 3.1 og 3.2). Tabell 3.1. Oppsummering av r esultater fra B - undersøkelsen. Hovedresultater fra B - undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 1,20 Gr. II ph/eh 2 Gr. III Sensorikk 0,17 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 0,65 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B - undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 16 Ant. grabbhugg 18 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Sand Silt Leire Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Tilstand 1 13 Tilstand 3 0 Tilstand 2 3 Tilstand Indeks illustrert tilstand Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 11 of 23

116 Lekangsund II Tabell 3.2. Prøveskjema B1. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 12 of 23

117 Lekangsund II Tabell 3.3. Prøveskjema B2. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 13 of 23

118 Lekangsund II Figur Topografisk kart (nordlig orientering) med avmerking av anlegget og prøvestasjoner. Blå firkant; Tilstand 1, Grønn firkant; Tilstand 2, Gul firkant; Tilstand 3, Rød firkant; Tilstand 4. Figur D visning av anlegg og prøvestasjoner. Sett fra sør. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 14 of 23

119 Lekangsund II 4. Diskusjon Type sediment : Sedimentet på lokaliteten består i all hovedsak av silt og sand. I dypere områder mot ytterkant av rammen i øst finner en noe leire, men det i vest ble registrert en stasjon med hardbunn. Fauna : Det ble regi strert bunngravende børstemark ved femten av seksten prøvestasjoner. Utover dette ble det registrert skjell av arten Thyasira sarsi på stasjonene. Kjemiske målinger : Det lot seg ikke gjøre å måle ph og Eh på en stasjon som følge av manglende sediment i grabb. For øvrig viste målingene naturlig til noe lavere enn naturlige verdier. Spesielt mot senter av den nordlige rekken er Ph/Eh noe lavere enn for øvrige stasjoner. De kjemiske målingene fikk samlet tils tand 1. Sensoriske vurderinger: Sediment fremstod som tilnærmet naturlig på alle undersøkte stasjoner og det ble ikke registrert noe farge eller lukt i sedimentet. Konsistens var fast på samtlige stasjoner og s amlet fikk de sensoriske vurderingene tilstand 1. Miljø / Bæreevne : Det ble ikke registrert noen stasjoner med gassdannelser i eller slampå overflaten av sedimentet. Helhetsvurdering : Lokaliteten får i B - undersøkelsen lokalitets tilstand 1. Undersøkelsene viser at bunnforhold henter seg godt inn igjen under brakklegging av lokalitet og bekrefer god bæreevne i forhold til produksjon som har vært og som i dag er tillatt på loaliteten. Neste B - undersøkelse : I henhold til NS 9410: 2016 skal det ved lokalitetstilstand 1 før utsett gjennomføres ny B - undersøkelse ved neste maksimale belastning. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 15 of 23

120 Lekangsund II 5. L itteratur Fiskeridirektoratets kartløsning (2017). Standard Norge (2016) Miljøovervåking av bunnpåvirkni ng fra marine akvakulturanlegg (NS 9410:2016), Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 16 of 23

121 Lekangsund II 6 Vedlegg Vedlegg 1 - Appendix 1. A summary in English By July 2017 the site was fallow and there were no fish at site. The site is classified as condtion 1 Very good. A. Company and site information R eport title B - examination for «Lekangsund II» Re port number B - M - 17 Site name Lekangsund II Site number Coordinates N/ E County Troms Municipality Tranøy Max. allowed biomass (MTB) 5030 tons Site manager Terje Verkland Company SalMar Nord AS, Ragnhild M. Kajander B. Production information Generation Biomass at sampling 0 Feed used Type of B - examination Ma x biomass Follow - up examination X Fallow X New location C. Main results Parameter and index Parameter and condition Grp. II ph/eh 1,20 Grp. II ph/eh 2 Grp. III Physical evaluation 0,17 Grp. III Physical evaluation 1 Grp. II+III 0,65 Grp. II + III 1 Fieldwork date Report date Site c ondition 1 Fieldwork responsible Frode Bjørklund Sign ature D. Additional results No. sampling locations 16 No. sampling attempts 18 Type of sediment Predominant Less dominant Least dominant Sand Silt Clay Samplin g locations (group II og III) and condition Condition 1 (very good) 13 Condition 3 (bad) 0 Condition 2 (good) 3 Condition 4 (very bad) Index number illustrated / ranking Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 17 of 23

122 Lekangsund II Vedlegg 2 Bilder fra prøvestasj oner Bilder nedenfor viser sediment og ferdig vasket prøve ved stasjonene. Bilde merket 1 A,2 A,3 A osv = sediment Bilde merket 1B, 2B, 3B. = ferdig vasket prøve Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 18 of 23

123 Lekangsund II Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 19 of 23

124 Lekangsund II Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 20 of 23

125 Lekangsund II Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 21 of 23

126 Lekangsund II Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 22 of 23

127 Lekangsund II Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 23 of 23

128 C - undersøkelse NS9410 : 2016 ASC - undersøkelse ASC Salmon Standard - Version for lokalitet Lekangsund II Feltarbeid : Oppdragsgiver: SalMar Nord AS

129 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Informasjon oppdragsgiver: Rapportnummer: MCR - M Lokalitet: Lekangsund II Lokalitetsnummer: GPS, senter av anlegg: N / Ø Fylke: Troms Kommune: Tranøy kommune MTB - tillatelse: 5030 tonn Driftsleder : Frank Bjørback Dato undersøkelse: Dato rapport: Oppdragsgive r: SalMar Nord AS Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger : Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS- EN ISO/IEC 17025) Akkreditert: Element: Ja, Kystlab Prebio AS, Nummer 361 (DS/EN ISO/IEC 17025:2005) TOC, oksygen og sedimentkarakteristikk: Nei Parameter :2 0 a n u a F a r d e ile V + t lta su (re ) s se s k la d n tilsta Stasjoner Hovedresultat fra C - undersøkelse (NS9410:2016): Antall arter: Antall individ: Shann.Wien. ( H` ) - 2,08 3,79-4,59 5,33 Miljøtilst. 9410/ MOM - tilstand: neqr, tilstandsklasse Miljøtilstand 2; God - III (Moderat) - - II (God) Miljøtilstand 1; Meget god II (God) III (Svært god) Normal. TOC TOC, tilst.klasse: I (Svært god) I (Svært god) I (Svært god) - A ) t e n T 7 Zn, tilst.klasse: + 0 I (Svært god) I (Svært god) I (Svært god) m t /2 le lta 9 E 2 su 2 Cu, tilst.klasse: (re I (Svært god) I (Svært god) I (Svært god) Oksygen O 2, tilst.klasse: - - I (Svært god) - I (Svært god) - - I (Svært god) - - I (Svært god) Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 2 av 64

130 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Tittel C - undersøkelse for Lekangsund II med ASC - undersøkelse Rapportnummer MCR - M Lekangsund II Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Lokalitet Lokalitet - - Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Lekangsund II, Tranøy Kommune, Troms Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (e) Godkjent av SalMar Nord AS Navn Epost Åkerblå AS 7260 SISTRANDA Organisasjo nr Bjørn Erik Bye Bjørn Erik Bye bjorn@akerbla.no Martin Hektoen Bjørn Erik Bye Øystein Stokland Dagfinn Breivik Skomsø dagfinn@akerbla.no Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 3 av 64

131 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Forord Denne rapporten omhandler en C - undersøkelse av lokalitet Lekangsund II. Formålet med C - undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann -, sediment -, kjemi - og bunndyrsundersøkelser. C - undersøkelsen er også en del av en ASC - undersøkelse. ASC - undersøkelsen presentert i kapittel 5. Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT - Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA - rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. Åkerblå AS sitt labora torium tilfredsstiller kravene i NS - EN ISO/IEC Tromsø Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 4 av 64

132 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS S ammendrag Denne rapporten omhandler en C - undersøkelse og en ASC - undersøkelse ved lokaliteten Lekangsund II i Tranøy kommune, Troms. Totalt sett viser denne undersøkelsen en viss organisk belastning i anleggssonen, men fortsatt ikke mer enn at stasjonene her beskrives med miljøtilstand II; «God» for fauna. For stasjonene som er tatt lenger unna anlegget indikeres det en viss organisk på virkning i hovedstrømmens retning. Dette vises ikke for de målte kjemiske parametere, men framkommer med en noe lavere samlet faunaindeks (neqr) for stasjonene i hovedstrømretningen enn stasjonene i returstrømmens retning. Verdiene for samlet faunaindeks a ntyder organisk påvirkning på stasjon LEK - 2 ca. 200 meter fra anlegget, mens stasjon LEK - 3 har verdier som normalt forbindes med upåvirkede forhold. Stasjonene i returstrømmens retning viste begge to verdier som normalt forbindes med upåvirkede forhold. ASC - undersøkelsen viste akseptable nivåer for alle prøvetatte parametere bortsett fra noe lav Shannon - Wiener indeks på stasjon LEK - 2. Dette kan tyde på at grensen for AZE - sonen kan strekke seg noe lenger unne anlegget i hovedtrømretning enn avstanden hvor prøvene ble tatt. Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 5 av 64

133 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Innholdsfortegnelse 1 Innledning Materiale og metode Områ de og prøvestasjoner Fauna -, kjemi -, geologi - og hydrografimålinger Produksjon Resultater fra C - undersøkelsen Bunndyrsanalyse LEK LEK LEK LEK LEK LEK Samlet resul tat neqr Hydrografi Sediment Sensoriske vurderinger, kornfordeling, ph og redokspotensiale Sediment Totalt or ganisk karbon (TOC), Total nitrogen (TN), fosfor, sink og kobber Oppsummering og vurdering av miljøtilstand Prøvestasjoner Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Undersøkelsesfrekvens ASC - Undersøkelse Innledning Materiale og metode Resultater Diskusjon Referanser Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Vedlegg 6 - Indekser for stasjon i anleggssonen Vedlegg 7 - CTD Data Vedlegg 8 - Analysebevis Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 6 av 64

134 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS 1 Innledning En C - undersøkelser en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende undersøkelser av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). Bløtbunnsfau na domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensnin gstolerante (forurensningsindikerende) flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. De fleste former for liv i sjøen er avhengig av oksygeninnholdet i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler o g trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed reduser tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S), som er giftig for biologisk aktivit et. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og lavt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og k an indikere en signifikant grad av organisk belastning. Organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og glødetap (TOM). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av eventuell kilde til forurensing. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS 9410: I denne standarden står det at stasjone n for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts - og individantall. Stasjon er i overgangssonen ( C3 ) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 02:2013 (Anon, 2013). Direktoratgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Anon, 2013). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon - Wieners (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (divers itet og sensitivitet), ES100 (diversitet), Intern ational sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks ( NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler fu nnene inn i ulike tilstandsklasser. Miljøkvaliteten i et område vil dermed kunne vurderes med utgangspunkt i disse Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 7 av 64

135 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS tilstandsklassene. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med art ssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet, og inngå i en helhetlig vurdering sammen med andre resultater, for at konklusjonene skal bli korrekte. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imid lertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013). Antall stasjoner i en C - undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB) på lokalitete n (NS 9410:2016). Stasjonsplasseringen deles i tre forskjellige typer, C1, C2 og C3 med beskrivelse som følger; C1: Stasjonen plasseres i overgang mellom anleggssone og overgangssone mot den delen av anlegget som har størst påvirkning. C2: Stasjonen plasse res i ytterkant av overgangssonen i representativt område. C3: Plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Ved skrånende bunn legges det stasjon ved bunnen av skråning. Antall stasjoner for C3 avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og fram til to måneder etter utslakting. C - undersøkelse skal utføres etter første generasjon på en lok alitet, mens minimumskrav et til frekvens for undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (Tabell 1.1). Tabell 1.1 Undersøkelsesfrekvenser for C - undersøkelsen inne i overgangssonen (C3) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Stasjon Tilstandsklasse Neste produksjonssyklus Hver annen produksjonssyklus Hver tredje produksjonssyklus C2 Moderat x Svært god eller god x Samlet for C3, Moderat x C4, osv. Svært god eller god x I tillegg til krav om C - undersøkelse som stilles i NS 9410:2016 kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C - undersøkelse, for eksempel i utslippstillatelsen. Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 8 av 64

136 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS 2 Materiale og metode 2.1 Område og prøvestasjoner OppdrettslokalitetenLekangsund II ligger ut av Stonglandet, på vestsiden av Tranøyfjorden, Tranøy kommune, Troms. Bunnen skrår bratt ut fra land og gjennom den vestlige delen av lokaliteten, mens den skrår noe slakere fra midten av loka liteten og utover mot Tranøyfjorden. Øst for anlegget skrår bunnen videre relativt bratt mot Tranøyfjordens dypområder med dybder på over 400 meter.(figur 2.1.1). Strømmåling er for området viser at hovedstrømretnin gen går mot sør (Figur ). Figur Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med firkant. Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 9 av 64

137 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Figur S trømforhold. A. Relativ vannfluks angir hvor stor prosent av vannmassene (mengde) som fordeler seg i ulike himmelretninger. B Fordelingsdiagrammet angir antallet målepunkter (frekvens) i ulike himmelretninger. Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet, strømforhold og undersøkelsens art (NS 9410, ASC). LEK - 1 (C1) ble plass ert inn mot anleggets ramme i hovedstrømretning, LEK - 3 (C2) ble plassert 440 meter fra anlegget i hovedstrømretning, mens stasjon LEK - 2 (C3) ble plassert 200 meter fra anlegget i hovedstrømretning. Stasjon LEK - 4 (C1) ble plassert inn mot ramme i returstrømmens retning, stasjon LEK - 6 (C2) ble plassert i returstrømmens retning i en avstand av 470 meter fra anlegget, mens stasjon LEK - 5 (C3) ble plassert 200 meter fra anlegget i samme retning (Figur 2.1.3; Tabell 2.1.1). Samlet ble det tatt to stasjoner inntil anleggssonen (C1), to stasjo ner i overgangssonen (C3), og to stasjoner i ytterkant av overgangssonen (C2). Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 10 av 64

138 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Figur Plassering av lokaliteten med bunntopografi og stasjonsplassering. Tabell Stasjonsbeskrivelser. Stasjonene beskrives i NS9410 som Anleggssone (C1), Overgangssone/fjernsone (C2), Overgangssone (C3). I ASC beskrives stasjonene som innenfor Allowable Zone of Effect (AZE), referansestasjon (R- AZE) og utenfor AZE (U- AZE). Undersøkel se n omfatte t kvantitative faunaprøver (FAU), ph - og Eh målinge r (PE), kjemiske parameter e (KJE), geologiske parameter e (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Stasjon Posisjon Avstand fra Plassering Plassering Dyp (m) Parametere anlegg (m) NS 9410 ASC LEK o 'N 17 o 'Ø FAU, KJE, GEO, PE C1 AZE LEK o 'N 17 o 'Ø FAU KJE, GEO, PE C3 U - AZE LEK o 'N U - AZE /R FAU, KJE, GEO, PE, CTD C2 17 o 'Ø AZE LEK o 'N 17 o 'Ø FAU, PE C1 U - AZE LEK o 'N 17 o 'Ø FAU KJE, GEO, PE C3 U - AZE LEK o 'N U - AZE /R FAU, PE C2 17 o 'Ø AZE Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 11 av 64

139 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS 2.2 Fauna -, kjemi -, geologi - og hydrografimålinger Det ble tatt tre hugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske - og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt, fiksert med formalin ti lsatt farge o g nøytralisert med boraks (Tabell ). Tabell Prøvetakingsutstyr Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC- denmark) på 0,1 m² ph/redoks - måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt Runde hull, 1 mm diameter (KC- Denmark) Hvit plastbalje - Hevert - GPS og kart Olex + GPS Konservering Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) Kamera Merke CTD SD 204 (SAIV AS) Annet Linjal, prøveglass fauna, prøveglass kjemi, plastskje For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon ( TOC ), totalt organisk materiale ( glødetap ; TOM), total t nitrogen (TN), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordelin g (Tabell ; Vedlegg 8). Tabell Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS og underleverandører som er benyttet. Celler merket med anførselstegn ( ), refererer til første cellen over med tekst. AK = Akreditering, KP - AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink, P = fosfor, CTD =, ph =, Eh =, Leverandør Personell A K Standard Feltarbeid Åkerblå AS Grovsortering Artsidentifisering Statistiske utregninger Vurdering og tolkning av bunnfauna Bjørn Erik Bye Jolanta Jagminiene Martin Hektoen Martin Hektoen Øystein Stokland TEST 252 NS - EN ISO 16665:2013 TEST 252: P21 TEST 252: P32 V02:2013, SFT 97:03, NS 9410, ASC Cu, Zn og P KP - AS KP - AS TEST 070 NS - EN ISO *Total organisk karbon (TOC) * ISO mod./en13137a Kornfordeling DIN Nitrogen Intern metode *Utført av underleverandør til Kystlab - PreBIO Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 12 av 64

140 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD - sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved både s enkning og heving av sonden. Data fra senkning av sonden ble benyttet. Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel. Fauna er sortert og identifisert av taksonomisk avdeling int ernt (Åkerblå AS). Artenes toleranse til forurens n ing er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI - indeksen faller under (vedlegg 3). Klassifisering av tilstand for stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410 : 2016, der stasjon C1 bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI og NSI (Tabell 2.2.3). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (Vedlegg 6). Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6.1.6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI - Tecnali a. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel Shannon - Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:2013. ISI - og NSI - indeksene ble beregnet i henhold til Ry gg & Norling, AMBI - indeks og NQI1 - indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). DI - indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013), men denne inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, 2013 (Vedlegg 1). Tabell Indekser og forkortelser Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon - Wiener Artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S ) ES 100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks basert inkludert med individantall DI Individtetthetsindeks («Density Index») Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normaliserte verdier ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Sum Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr - verdi Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 13 av 64

141 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS 2.3 Produksjon Biomassen på anlegget var 4957 tonn på tidspunktet for undersøkelsen. Siste generasjon ble satt ut h østen Det var brukt 5884 tonn med fôr fra utsett av siste generasjon til tidspunkt for prøvetaking. Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 14 av 64

142 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS 3 Resultater fra C - undersøkelsen 3.1 Bunndyrsanalyse På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapp orten ble vurdering av stasjonen e i overgangen anleggsone/overgangsone LEK - 1 og LEK - 4 gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410:2016. Øvrige stasjoner ble bedømt ut i fra veileder 02:2013 (Anon 2013). Resultatene for stasjonen er p resentert i avsnittene under, komplett artsliste finnes i vedlegg 5. Beskrivelser av indekser og forkortelser for stasjonene 2 3 og 5-6 er vist i tabell LEK - 1 Ved LEK - 1 ble det funnet 1782 individer fordelt på 17 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI- gruppe 5), som utgjorde omtrent 67 % av det totale individantalle t (Tabell og Figur 4.1.1). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Ophryotrocha sp. (NSI- gruppe 4), som utgjorde omtrent 15 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst fo rekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI- gruppe 3), som utgjorde omtrent 8 % av det totale individantallet. (Tabell og Figur ). Grunnet høy forekomst av C. capitata er antall i ndivider høyere enn normalen, mens antall registrerte arter var relativt lavt og under normalen. Stasjonen ble likevel klassifisert med miljøtilstand 2: «god», da ingen enkeltarter utgjorde 90 % av totalt individantall, samt at mer enn 4 arter ble identi fisert. Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 15 av 64

143 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved LEK - 1, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. LEK - 1 NSI Antall Prosent Capitella capitata ,6 Ophryotrocha sp ,3 Paramphinome jeffreysii ,1 Thyasira sarsi ,1 Prionospio steenstrupi ,6 Heteromastus filiformis ,9 Thyasira sp ,0 Chaetozone sp ,3 Prionospio dubia 1 4 0,2 Amphictene auricoma 2 2 0,1 Øvrige arter ,8 LEK - 1 Paramphinome jeffreysii 8 % Øvrige arter 10 % Ophryotrocha sp. 15 % Capitella capitata 67 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved LEK - 1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 16 av 64

144 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS LEK - 2 Ved LEK - 2 ble det funnet 2022 individer fordelt på 50 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbø rstemarken C. capitata (NSI- gruppe 5), som utgjorde omtrent 69 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (NSI- gruppe 4), som utgjorde omtrent 7 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Heteromastus filiformis (NSI- gruppe 4), som utgjorde omtrent 5 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Ut i fra Veileder 02: ble stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen III; «moderat» (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved LEK - 2, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. C eller merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. LEK - 2 NSI Antall Prosent Capitella capitata ,3 Thyasira sarsi ,3 Heteromastus filiformis ,0 Paramphinome jeffreysii ,1 Abra nitida ,6 Thyasira equalis ,5 Thyasira sp ,3 Ophryotrocha sp ,9 Pholoe assimilis ,9 Eriopisa elongata ,9 Øvrige arter ,2 Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 17 av 64

145 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS LEK - 2 Heteromastus filiformis 5 % Thyasira sarsi 7 % Øvrige arter 19 % Capitella capitata 69 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved LEK - 2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for LEK - 2 fra grabb 1 og grabb 2 ; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregned e indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennom snitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». St. 2 Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,5 50 N , NQI1 0,482 0,492 0,487 0,496 0,396 0,409 H' 1,738 2,331 2,035 2,083 0,425 0,433 J 0,320 0,466 0,393 0,369 H'max 5,426 5,000 5,213 5,644 ES100 13,200 12,970 13,085 13,700 0,488 0,506 ISI 10,492 10,329 10,411 10,712 0,848 0,865 NSI 10,261 11,749 11,005 10,891 0,240 0,236 DI 1,016 0,883 0,950 0,950 Samlet verdi: 0,485 0,479 0,490 Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 18 av 64

146 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS LEK - 3 Ved LEK - 3 ble det funnet 924 individer fordelt på 65 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken C. capitata (NSI- gruppe 5), som utgjorde 35 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken H. filiformis (NSI- gruppe 4), som utgjorde 10 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken P. jeffreysii (NSI- gruppe 3), som utgjorde 9 % av det totale individantallet. (Tabell og Figur ). Ut i fra Ve ileder 02: ble stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen II; «god». Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved LEK - 3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: for urensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. LEK - 3 NSI Antall Prosen t Capitella capitata ,0 Heteromastus filiformis ,0 Paramphinome jeffreysii ,0 Mendicula ferruginosa ,4 Thyasira equalis ,8 Thyasira sarsi ,5 Abra nitida ,8 Thyasira obsoleta ,6 Eriopisa elongata ,3 Onchnesoma steenstrupii ,3 Øvrige arter ,4 Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 19 av 64

147 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS LEK - 3 Øvrige arter 46 % Capitella capitata 35 % Heteromastus filiformis Paramphinome 10 % jeffreysii 9 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved LEK - 3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for LEK - 3 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulik e indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». LEK - 3 Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,5 65 N ,0 924 NQI1 0,633 0,624 0,628 0,641 0,598 0,612 H' 3,779 3,587 3,683 3,790 0,676 0,688 J 0,666 0,665 0,666 0,629 H'max 5,672 5,392 5,532 6,022 ES100 25,110 21,090 23,100 23,560 0,672 0,677 ISI 9,610 10,103 9,857 9,845 0,815 0,814 NSI 17,290 17,460 17,375 17,371 0,495 0,495 DI 0,631 0,597 0,614 0,614 Samlet verdi : 0,654 0,651 0,657 Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 20 av 64

148 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS LEK - 4 Ved LEK - 4 ble det funnet 1979 individer fordelt på 19 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken C. capitata (NSI- gruppe 5), som utgjorde omtrent 72 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen T. sarsi (NSI- gruppe 4), som utgjorde omtrent 15 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstol erante flerbørstemarken Ophryotrocha sp. (NSI- gruppe 4), som utgjorde omtrent 7 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Grunnet høy forekomst av C. capitata er antall individer høyere enn normalen, mens antall registrerte arter var relativt lavt og under normalen. Stasjonen ble likevel klassifisert med miljøtilstand 2: «god», da ingen enkeltarter utgjorde 90 % av totalt individantall, samt at mer enn 4 arter ble identifisert. Tabell De ti hyppigst forekommende artene v ed LEK - 4, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindi kerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. LEK - 4 NSI Antall Prosent Capitella capitata ,5 Thyasira sarsi ,1 Ophryotrocha sp ,9 Prionospio steenstrupi ,7 Heteromastus filiformis ,6 Paramphinome jeffreysii ,6 Thyasira sp ,5 Phylo norvegicus 2 4 0,2 Cistenides hyperborea 3 2 0,1 Pholoe baltica 3 2 0,1 Øvrige arter ,7 Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 21 av 64

149 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Øvrige arter 6 % LEK - 4 Ophryotrocha sp. 7 % Thyasira sarsi 15 % Capitella capitata 72 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste arten e ved LEK - 4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 22 av 64

150 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS LEK - 5 Ved LEK - 5 ble det funnet 1201 individer fordelt på 84 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken C. capitata (NSI- gruppe 5), som utgjorde omtrent 21 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen T. sarsi (NSI- gruppe 4), som utgjorde omtrent 10 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstol erante flerbørstemarken P. jeffreysii (NSI- gruppe 3), som utgjorde 9 % av det totale individantallet. (Tabell og Figur ). Ut i fra Veileder 02: ble stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen II; «god» ( Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved LEK - 5, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensings tolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. LEK - 5 NSI Antall Prosent Capitella capitata ,1 Thyasira sarsi ,2 Paramphinome jeffreysii ,0 Heteromastus filiformis ,5 Abra nitida ,7 Mendicula ferruginosa ,3 Onchnesoma steenstrupii ,0 Ophelina sp ,7 Thyasira obsoleta ,7 Chaetozone sp ,3 Øvrige arter ,5 Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 23 av 64

151 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS LEK - 5 Capitella capitata 21 % Øvrige arter 60 % Thyasira sarsi 10 % Paramphinome jeffreysii 9 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved LEK - 5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for LEK - 5 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien fo r hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå ti lsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». LEK - 5 Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,5 84 N , NQI1 0,679 0,703 0,691 0,695 0,664 0,668 H' 4,412 4,556 4,484 4,593 0,765 0,777 J 0,727 0,759 0,743 0,719 H'max 6,066 6,000 6,033 6,392 ES100 30,790 29,610 30,200 30,850 0,755 0,763 ISI 10,039 9,849 9,944 10,278 0,820 0,840 NSI 18,181 19,411 18,796 18,811 0,552 0,552 DI 0,721 0,736 0,728 0,728 Samlet verdi: 0,716 0,711 0,720 Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 24 av 64

152 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS LEK - 6 Ved LEK - 6 ble det funnet 892 individer fordelt på 92 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive muslingen Mendicula ferruginosa (NSI- gruppe 1), som utgjorde omtrent 12 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken H. filiformis (NSI- gruppe 4), som også utgjorde om trent 12 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive muslingen T. obsolete (NSI- gruppe 1), som utgjorde omtrent 5 % av det totale individantallet. (Tabell og Figur ). Ut i fra Veileder 02: ble stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god» ( Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved LEK - 6, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. LEK - 6 NSI Antall Prosent Mendicula ferruginosa ,3 Heteromastus filiformis ,7 Thyasira obsoleta ,6 Paramphinome jeffreysii ,1 Yoldiella lucida ,0 Ampharete borealis ,7 Onchnesoma steenstrupii ,7 Chaetozone sp ,6 Nephasoma minutum ,3 Adontorhina similis ,1 Øvrige arter ,9 Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 25 av 64

153 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS LEK - 6 Mendicula ferruginosa 12 % Heteromastus filiformis 12 % Øvrige arter 71 % Thyasira obsoleta 5 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved LEK - 6. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for LEK - 6 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, no rmaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor h vilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». LEK - 6 Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,0 92 N ,0 892 NQI1 0,814 0,797 0,806 0,810 0,785 0,789 H' 5,178 5,138 5,158 5,327 0,880 0,917 J 0,842 0,841 0,842 0,817 H'max 6,150 6,109 6,129 6,524 ES100 39,530 38,770 39,150 40,610 0,864 0,883 ISI 10,413 10,205 10,309 10,461 0,842 0,851 NSI 24,976 23,863 24,420 24,378 0,777 0,775 DI 0,566 0,630 0,598 0,598 Samlet verdi : 0,836 0,830 0,843 Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 26 av 64

154 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS 3.2 Samlet resultat neqr Undersøkelsesfrekvens for C - undersøkelser bestemt av middelverdien for neqr (Tabell 3.2.1). Tabell M iddelverdi neqr for stasjoner C2 og C3. Stasjonsbetegnelse Stasjon neqr Tilstandsklasse LEK - 3 0,657 C2 C3 LEK - 6 0,843 Middelverdi 0,750 II; God LEK - 2 0,490 LEK - 5 0,720 Middelverdi 0,605 II; God Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 27 av 64

155 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS 3. 3 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon LEK - 3 (Figur ). Figur Temperatur (ºC), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen ved LEK - 3. Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 28 av 64

156 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Temperaturen ved stasjon LEK - 3 var stabil på 4 o C fra overflaten til 60 meters dyp. Fra 60 m dyp til 70 m dyp steg temperaturen til rundt 7 o C. Fra 70 meters dyp til bunnen var temperaturen stabil på rundt 7 o C. Saliniteten var stabil på 33,2 de øverste 60 m av vannsøylen før den økte raskt til 34 ved 60 m dyp. Herfra til bunnen økte saliniteten gradvis mot høyeste verdi på 34,9 ved bunnen. Oksygenmetning og innhold var høyest i overflaten med hhv. 91 % og 9,3 mg/l. Både oksygenmetning og innhold viste noe avtagende verdier mot bunnen med størst forskjell i verdier pr. meter på rundt 60 meters dyp. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 29 av 64

157 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS 3. 4 Sediment Sensoriske vurderinger, kornfordeling, ph og redokspotensiale Sedimentet på lokaliteten består i hovedsak av silt og leire med en del innblanding av sand og litt grus. Det ble observertegn til organisk påvirkning i form av sverting og noe lukt på stasjonene LEK - 1 og LEK - 4 som lå inntil anleggssonen. For stasjonene utenfor anleggssonen ble det ikke observertegn på organisk belastning bortsett fra en antydning til lukt på stasjon LEK - 5 (Figur 3.4.1, Tabell og 3.4.2). Figur Oversikt over kornford eling i sediment. Blå stolpe representerer Silt og leire med en kornstørrelse < 0,063 mm, orange stolpe representerer sand med kornstørrelser fra 0,063 mm til 2 mm og grå stolpe representerer g rus med kornstørrelser > 2mm. Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 30 av 64

158 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Tabell Sedimentbeskrivelse, volum og akkred iteringsstatus. Volum angir sedimentmengde i grabb som gjennomsnitt for alle godkjente grabber på stasjonen. Akkrediteringsstatus angir om det er tilstrekkelig mengde sediment for akkreditert prøve i forhold til sedimenttype. Stasjon Beskrivelse Volum (l) Akkreditert LEK - 1 Silt og leire med noe grus. Noe sverting og noe lukt. 9 Ja Fast konsistens LEK - 2 Silt og leire med noe grus. Naturlig lukt og farge, 12 Ja myk konsistens. LEK - 3 Silt og leire. Naturlig lukt, farge og konsistens. 11 Ja LEK - 4 Silt og leire. Noe sverting og noe lukt. Noe myk 9 Ja konsistens. LEK - 5 Silt og leire. Naturlig farge, antydning til lukt. 11 Ja Myk konsistens. LEK - 6 Silt og leire. Naturlig lukt og farge. Myk konsistens. 9 Ja Tabell Oversikt over kornfordeling i sedimentprøver. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Stasjon Dyp Leire+Silt Sand Grus (m) (%) (%) (%) LEK LEK LEK LEK i.a i.a i.a LEK LEK i.a i.a i.a Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 2; «god» på stasjon LEK - 1, mens øvrige stasjoner hadde tilstand 1; «Meget god ( Tabell 3.4.3). Tabell Målte ph og Eh verdier i sediment. Den beregnede ph/eh verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS 9410:2016). Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand LEK - 1 7, / God LEK - 2 7, / Meget god LEK - 3 7, / Meget god LEK - 4 7, / Meget god LEK - 5 7, / Meget god LEK - 6 7, / Meget god Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 31 av 64

159 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS 3. 5 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), Total nitrogen (TN), fosfor, sink og kobber Nivået for normalisert TOC var innenfor beste tilstandsklasse I; «Svært god» for samtlige prøvetatte stasjoner. Nivåene av kobber og sink ved alle stasjoner var lavt og ble k lassifisert med tilstandsklasse I; «svært god». For fosfor er det ikke utarbeidet klassifiseringssystem, men nivåene på de ulike stasjonen er relativt like i likhet med nivåene for TOC ( Tabell ). Tabell Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgit etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC. Stasjon Totalt organisk karbon % TS Normalisert TOC mg/g TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS LEK - 1 0,6 12,8 I ,2 I 10,5 I LEK - 2 1,0 16,1 I ,5 I 12,7 I LEK - 3 0,8 14,1 I ,1 I 10,5 I LEK - 4 i.a i.a #VERDI! i.a i.a V i.a V LEK - 5 0,7 15,3 I ,5 I 6,4 I LEK - 6 i.a i.a #VERDI! i.a i.a V i.a V i.a = ikke analysert TK Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 32 av 64

160 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS 4 Oppsummering og vurdering av miljøtilstand 4.1 Prøvestasjoner Stasjon er anleggssone/overgangssone ( C1 ): Stasjon LEK - 1 viste tegn på organisk belastning med noe sverting og noe lukt. ph/redoks - måling viste noe lavere enn naturlige verdier. Kjemiske målinger viste alle gode forhold med naturlige verdier. Stasjonen hadde høy forekomst av den forurensningsindike rende C apitella capitata, men stasjonen ble likevel klassifisert med miljøtilstand 2; «God» for fauna. Stasjon LEK - 4 viste tegn på organisk belastning med noe sverting og noe lukt. ph/redoks - måling viste imidlertid naturlige verdier. Kjemiske parametere var alle innenfor beste tilstandsklasse, mens stasjonen i likhet med LEK - 1 hadde høy forekomst av Capitela capitata. LEK - 4 ble, som LEK - 1, klassifisert med miljøtilstand II; «God» for fauna. Stasjon(er) i ytterkant av overgangssone ( C2 ): På stasjonene i ytterkant av overgangssonen (LEK- 3 og LEK - 6) ble det ikke funnet tegn på organisk påvirkning fra sensor iske observasjoner eller ved ph/redoks - måling. LEK - 3, som ligger i hovedstrømretning, hadde beste tilstandsklasser for kjemiske parametere, mens LEK - 6 ikke ble prøvd for dette. LEK - 3 ble klassifisert med tilstandsklasse II; «God», mens LEK - 6 ble klassifise rt med tilstandsklasse I; «Svært god» for fauna. Stasjon(er) i overgangssone ( C3 ): Stasjonene i overgangssonen (LEK- 2 og LEK - 5) viste kun tegn til organisk belastning ved sensoriske observasjoner i form av antydning til lukt på LEK - 5. ph/redoks - målinger og kjemiske parametere var alle innenfor beste tilstandsklasser. For fauna ble stasjon LEK - 2 klassifisert med tilstandsklasse III; «Moderat», mens LEK - 5 fikk tilstandsklassen II; «God». 4.2 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Totalt sett viser denne undersøkelsen en viss organisk belastning i anleggssonen, men fortsatt ikke mer enn at stasjonene her beskrives med miljøtilstand II; «God» for fauna. For stasjonen e som er tatt lenger unna anlegget indikeres det en viss organisk på virkning i hovedstrømmens retning. Dette vises ikke for de målte kjemiske parametere, men framkommer med en noe lavere samlet faunaindeks (neqr) for stasjonene i hovedstrømretningen enn stasjonene i returstrømmens retning. Verdiene for samlet faunaindeks a ntyder organisk påvirkning på stasjon LEK - 2 ca. 200 meter fra anlegget, mens stasjon LEK - 3 har verdier som normalt forbindes med upåvirkede forhold. Stasjonene i returstrømmens retning viste begge to verdier som normalt forbindes med upåvirkede forhold. Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 33 av 64

161 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS 4.3 Undersøkelsesfrekvens Samlet tilstandsklasse for C2 - stasjonene LEK - 3 og LEK 6 var II; «God», mens samlet tilstandsklasse for C3 - stasjonene LEK - 2 og LEK - 5 var II; «God» (Tabell 3.2.1). Krav til gjennomføring av ny C - undersøkelse iht. NS9410:2016 er der for at det minimum gjennomføres ved hver tredje produksjonssyklus. Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 34 av 64

162 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS 5 ASC - Undersøkelse 5.1 Innledning ASC - undersøkelsen på lokaliteten Lekangsund II er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Prøvetaking er gjennomført iht. ASC Salmon Standard, version 1.0, June ASC Salmon Standard angir under søkelse av bentisk fauna, reduksjons potensiale og kobbernivå (Cu) i sedimentene både utenfor og innenfor en tillat sone for påvirkning ( Allowable Zone of effect - AZE) (Tabell 5.1.1). AZE er definert som området som strekker seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets - spesifikk AZE gjennom modellering. Tabell Grensekrav til redokspotensialet og faunaindekser utenfor AZE, samt forekomst av makrofau na innenfor AZE. Hentet fra ASC Salmon Standard. Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 35 av 64

163 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS 5.2 Materiale og metode Metode og gjennomføring av ASC - undersøkelsen er tilsvarende som for foreliggende C - undersøkelse. Stasjonsvalg for innsam ling av prøvematerial er utført iht. ASC Salmon Standard V.1.0 (kriteria 2.1 og appendiks I - 1), samt kriteria i ASC Salmon Training Manual V.1.0 (kriteria 2.1). Stasjonsvalget er g jort på grunnlag av hovedstrøm retning og avstand til AZE. Denne avstanden er vurdert ut ifra hoveds trømretning, dybde, bunntopografi og resultater fra tidligere undersøkelse på lokaliteten (Bye, 2015). Stasjon LEK - 1 og LEK - 4 ble l agt innenfor AZE, og regnes som nærstasjoner med stasjon LEK - 1 i hovedstrømretning og stasjon LEK - 4 på motsatt side av anlegget Stasjon LEK - 2, LEK - 3 ble plassert i hovedstrømretning fra anlegget i en avstand av hhv. o mtrent 200 og 440 meter fra anleggets ramme. Stasjon LEK - 5 og LEK - 6 ble plassert hhv. 200 meter og 470 meter fra anlegget i returstrømmens ret ning (Figur 2.1.3, tabell ). 5.3 Resultater Resultatene for ASC - undersøkelsen viste akseptable verdier for samtlige undersøkte parametere bortsett fra Shannon - Wiener indeks på stasjon LEK - 2 (Tabell 5.3.1). Tabell Resultat for redokspotensialet, faunaindeks, antall makrofauna taxa og kobber på lokaliteten Lekangsund II. Verdiene er angitt som gjennomsnitt for to grabber/prøver dersom ikke annet er anmerket. Tilstandsklassetter krav i ASC - standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel. Kobber er klassifisert etter SFT - veileder (Molvær et al, 1997) (vedlegg 2), tilstandsklassene I og II gis tilstand A, øvrige gis tilstand IA. Ant. makrofauna Faunaindeks taxa, ikke Redoks Kobber (Cu) Shannon - Wiener forurensi ngsindikeren Potensiale Mg/kg tørrstoff (Ts) H de antall ref. stasjon Stasjon eller 100 ind/m 2 Måleverdi Millivolt (mv) Tilst. klasse Verdi Tilst. klasse Antall Tilstandskl asse Verdi Tilstandsk lasse iht. SFT - veileder LEK - 1 >2 A LEK A 2,08 IA 12,7 A LEK A 3,79 A 10,5 A LEK - 4 >2 A LEK A 4,59 A 6,4 A LEK A 5,33 A n.a n.a n.a = Ikke analysert Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 36 av 64

164 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS 5.4 Diskusjon For å klassifisere stasjonene innenfor AZE ( LEK - 1 og LEK - 4 ) som «gode» ut i fra ASC Salmon Standard må de oppfylle kriteriene om «høy forekomst» av 2 ikke - forurensing sindikerende arter. Standarden definerer «høy forekomst» med høyere eller lik forekomst av 100 individer per m 2 eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 100 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten som at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av 2 ikke - forurensingsindikator arter skal sørge for at forholdene ved stasjonene er under en grad av forurensing som også støtter for arter som er na turlig forekommende. Stasjonene LEK - 1 og LEK - 4 tilfredsstilte begge kravet til høy forekomst av 2 ikke - forurensingsindikerende arter. For stasjonene som er lokalisert utenfor AZE er kravet fra ASC Salmon Standard at artsmangfoldet blir beskrevet med Shannon Wieners indeks med 3,0. Alle registreringene ved LEK - 3, LEK - 5 og LEK - 6 ble beskrevet med H` - indekser over 3,0, og oppfyller dermed kravet for bunndyr utenfor AZE. LEK - 2 hadde en lavere Shannon - Wiener indeks enn 3,0, noe som indikerer at AZE - sonen strekker seg noe lenger fra anlegget i hovedstrømmens retning enn der hvor prøvene for stasjonen er tatt. Verdiene for kobber og Eh lå alle innenfor akseptable nivåer for samtlige prøvetatte stasjoner. Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 37 av 64

165 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS 6 R eferanser ASC. ( 2012 ). ASC Salmon Standard version 1.0, june Aquaculture Stewardship Council. Anon, 2013 (Veileder 02:2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk k lassi fisering ssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktorat gruppa for gjennomføring av vanndirekti vet/miljøstandardprosjekt. Bakke et al. ( 2007 ). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, r evidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. ( 2002 ). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA - rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., ( 2000 ). A marine bio tic index to establish the ecological quality of soft - bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT. ( 1957 ). An ordination of the upland forest communities of Southern Wis consin. - Ecological Monographs 27: Bye, B.E., (2015).C- undersøkelse for Lekangsund II med ASC - undersøkelse. Havbrukstjenesten rapport MCR - M Lekangsund II Gray JS, Mirza FB. ( 1979 ). A possible method for the detection of pollution - induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT - veiledning nr. 97: s. Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard ( NS 9410: 2016 ). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Pearson TH, Rosenberg R. ( 1978 ). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray J S, Johannessen PJ. ( 1983 ). Objective selection of sensitive species indicative of pollution - induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pers. medd. Johansen S. Kim, SalMar Nord AS. Pielou EC. ( 1966 ). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg B. & Nordling K. ( 2013 ). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Spec ies Index (ISI). NIVA - rapport Rygg B, Thélin, I. ( 1993 ). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT - veiledning nr. 93:0220 pp. Shannon CE, Weaver, W. ( 1949 ). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 38 av 64

166 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS 7 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1 Diversitet og jevnhet Shannon - Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å bere gne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S ), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er rep resentert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i - ende art. Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 39 av 64

167 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS V.1.2 Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Bio tic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA - rapport Formelen for utregning av en prøves ISI - verdi er gitt ved hvor ISIi er verdien for arten i og SISIer antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI- verdi), og en prøves ISI - verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI- verdi) og individant all for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer og NSIi sensitivitetsverdier. er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG - I: sensitive arter, EG - II: indifferente arter, EG - III: tolerante, EG - IV: opportunistiske, EG - V: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gr uppe har en toleranseverdi (AMBI - verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I - V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI - verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs [ log 10( N0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 40 av 64

168 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.1.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI - indeksen er gitt ved formelen Ž Ž Ž hvor AMBI er en sensit ivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4 Normalisering Ved å regne om alle indeksertil neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse«svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen v iser neqr - verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr - verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God»(Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende fo rmel Žƒ Žƒ Þ Žƒ Žƒ ƒ Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 41 av 64

169 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS V.1.5 Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasser, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,1,2,( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsvarer 2-3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees s om en en - toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved moderat forurensing vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensing blir det få arter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray& Pearson 1982). Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 42 av 64

170 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V2.1- V2.3) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410:2016 ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til veileder 02:2013 ved stasjoner utenfor anleggssonen. Refe ranseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V2.4. Tabell V2.2. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V2.2. Hver tilstandsklasses neqr - basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 43 av 64

171 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Tabell V2.3. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007 og Veileder 01:2009, Direktorats - gruppen Vanndirektivet Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % > <20 Sediment Organisk karbon 97:03 mg TOC/g < >41 Kobber TA mg Cu/kg 2229/2007 < >220 Sink TA mg Zn/ kg 2229/2007 < >4500 *Omregningsfaktoren til mgo2 /l er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 0 C Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 44 av 64

172 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Tabell V2.4. Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410: Miljøtilstand Miljøtilstand 1 ( M eget god) Miljøtilstand 2 ( G od) Miljøtilstand 3 ( D årlig) Miljøtilstand 4 ( M eget dårlig) Kriterier Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 45 av 64

173 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg& Norling, 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å b ruke artenes NSI - verdi stedet for AMBI - verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI - indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI - systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførse l osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse- forurensnin gssensitive). Gruppe II Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke - betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspensio n feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse- forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit - feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse- Forurensingsindikerende art). Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 46 av 64

174 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re - tol kning av Borja et al velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1. Oversikt over reviderte b enevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerantforurensingstolerant (opportunistisk) (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerantforurensingsindikerende art (opportunist) Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 47 av 64

175 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 48 av 64

176 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 49 av 64

177 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved lokalitet Lekangsund II er organisert i Tabell V 5.1. Tabell V5.1. Artsliste for bunnfauna registrert Lekangsund II. St 1 Gr 2 St 1 Gr 3 St 2 Gr 2 St 2 Gr 3 TAXA Class POLYCHAET A Amage auricula 1 Ampharete borealis Ampharete octocirrata 2 Ampharete sp. 1 Ampharetidae 5 1 Amphicteis gunneri 3 Amphictene auricoma Amythasides macroglossus 1 Aphelochaeta sp Apistobranchus tullbergi 1 Aricidea catherinae 5 2 Aricidea quadrilobata Capitella capitata Ceratocephale loveni St 3 Gr 2 St 3 Gr 3 St 4 Gr 2 St 4 Gr 3 St 5 Gr 2 St 5 Gr 3 St 6 Gr 2 Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 50 av 64 St 6 Gr 3 Chaetozone sp Chirimia biceps Chone duneri 9 Chone sp. 4 Cirratulidae 2 Cistenides hyperborea Clymenura borealis Diplocirrus glaucus

178 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Eteone flava Euclymene droebachiensis 1 1 Euclymene sp. 4 Galathowenia oculata 1 1 Goniada maculata Harmothoe sp. 1 Hauchiella tribullata 1 Heteroclymene robusta Heteromastus filiformis Hydroides norvegicus 2 Lagis koreni Levinsenia gracilis 1 2 Lumbriclymene cylindricauda Lumbrineridae Maldanidae 1 Neoamphitrite groenlandica 1 Nephtys ciliata 1 1 Nephtys hystricis 1 2 Nephtys longosetosa 1 1 Nephtys paradoxa 1 Nereimyra punctata 2 Nicomache lumbricalis 2 5 Nothria conchylega Notomastus latericeus Ophelina acuminata 2 Ophelina sp Ophryotrocha sp Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 51 av 64

179 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Paradiopatra fiordica 1 Paradiopatra quadricuspis 1 Paramphinome jeffreysii Parexogone hebes Petaloproctus sp Petaloproctus tenuis Pholoe assimilis Pholoe baltica Pholoe pallida 1 Phyllodoce sp. 1 Phylo norvegicus Polycirrus medusa Polyphysia crassa 1 1 Praxillella gracilis 3 Praxillella praetermissa Praxillura longissima 5 Prionospio cirrifera Prionospio dubia 4 Prionospio steenstrupi Proclea graffii 1 Pseudopolydor a sp Rhodine loveni 1 Sabella pavonina 2 Samytha sexcirrata Scalibregma inflatum 3 Pseudoscalibreg ma cf. parvum 1 Scalibregma sp. 1 2 Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 52 av 64

180 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Sige fusigera 1 Sphaerodorum gracilis 1 Spio limicola 7 3 Spiophanes kroyeri Spiophanes wigleyi Streblosoma bairdi Streblosoma intestinale 4 6 Syllis cornuta Terebellidae 2 Terebellides stroemii Tharyx killariensis 6 Class BI VALVIA Abra nitida Abra prismatica 2 1 Adontorhina similis Astarte sulcata 1 Axinulus croulinensis Ennucula corticata Genaxinulus eumyarius Kelliella miliaris 1 4 Macoma calcarea 1 1 Mendicula ferruginosa Modiolus modiolus 2 Nucula tumidula Nuculana minuta 2 Parvicardium minimum 2 Thyasira equalis Thyasira obsoleta Thyasira sarsi Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 53 av 64

181 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Thyasira sp Yoldiella lenticula Yoldiella lucida Yoldiella philippiana 2 5 Class GASTROPOD A Doto sp. 1 Euspira montagui Euspira nitida Flabellina sp. 4 1 Nudibranchia 1 Philine scabra Philine sp Retusa obtusa 1 Retusa umbilicata 1 Class SCAPH OPOD A Class CAU DOFOVEChaetoderma ATA Antalis occidentalis 1 nitidulum Scutopus ventrolineatus Order AMPHIPODA Arrhis phyllonyx 1 Eriopisa elongata Harpinia sp Laetmatophilus armatus 1 1 Order CUMACEA Leucon nasica 2 Leucon sp Order TAN AI DACEA Tanaidacea 1 4 Class Vargula OSTRACODAnorvegica 1 Class OPHI UROIDE A Ophiuroidea Ophiura robusta Ophiura sarsii Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 54 av 64

182 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Ophiura sp Class Echinocardium ECHINOIDEAflavescens Class HOLOTHUROLabidoplax IDEA buskii Phylum NEMERTEA Nemertea Class SIPUNCULIDNephasoma EA minutum Onchnesoma squamatum 1 Onchnesoma steenstrupii Phascolion strombus strombus Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 55 av 64

183 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Vedlegg 6 - Indekser for stasjon i anleggssonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonen er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær - og overgangsstasjonen likevel bereg net og presentert i Tabell V6.1. Tabell V6.1. Resultater fra nærstasjonen LEK - 1 fra grabb 1 og grabb 2. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr og neqr. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 56 av 64

184 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Tabell V6.2. Resultater fra nærstasjonen LEK - 2 fra grabb 1 og grabb 2. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversit et), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr og neqr. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 57 av 64

185 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Vedlegg 7 - CTD Data Tabell V7.1 CTD data fra Lekangsund II Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 58 av 64

186 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 59 av 64

187 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Vedlegg 8 - Analysebevis Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 60 av 64

188 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 61 av 64

189 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 62 av 64

190 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 63 av 64

191 Lokalitet: Lekangsund II Åkerblå AS Dokumentid.: B /2.00 ve r s jo n un der utvikl ing Side 64 av 64

192 Forundersøkelse for Lekangsund II NS9410:2016 Oppdragsgiver SalMar Nord AS

193 Lekangsund II Rapportnummer F - M Rapportdato Grunnlag Revisjonsnummer Forundersøkelse for Lekangsund II Type Dato Leverandør B - undersøkelse C - undersøkelse Strømmå linger: CTDO - undersøkelse: Bunnkartlegging: M ars Ukjent Revisjonsbeskrivelse Åkerblå AS Åkerblå AS Havbrukstjenesten AS Åkerblå AS SalMar Nord AS/Olex AS Lokalitet Lokalitet Lekangsund II Lokalitetsnum mer Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Tra nøy kommune, Troms fylke SalMar Nord AS Stefan Paulsen Selskap Rappor tansvarlig Forfatter ( - e) Åkerblå AS Nordfrøyveien Sistranda Erik Lindgaard Erik Lindgaard Organisasjonsnummer Godkjent av Frode Bjørklund Distrubisjon Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfel ler skal kilde oppgis. Dokument B F v2.00 Side 2 av 25

194 Lekangsund II Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Forord Denne rapporten omhandler en for undersøkelse etter N S9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flyte nde eller landbasert oppdrett» Fiskeridirek toratet ( 2016 a ) og Bjørgo og Stuevold ( 2016 ). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT - Veileder 97:03 og N S9410 (2016), samt NI VA - rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS si tt laboratorium tilfredsstiller kravene i N S - EN I SO/I EC Åk erblå er i en pågående prosess med Norsk Akkreditering for å kunne levere en akkreditert rapport for forundersøkelse. Tromsø Dokument B F v2.00 Side 3 av 25

195 Lekangsund II Sammendrag Åkerblå AS har på oppdrag fra SalMar No rd AS utført forundersøkelser på lokaliteten Lekangsund II. Undersøkelsene er utført i forbindelse med søknad om endringer på lokaliteten. Denne rapporten omhandler en kort oppsummering av resultater fra kartlegging, strømmålinger og B - og C - undersøkelse r. Strømmålinger utført av Åkerblå AS (før Havbrukstjenesten AS ) på spredningsdypet beskriver at v annutskiftningen var gjenno msnittlig god, og hovedstrømretningen hadde retning S - SØ ( Åkerblå, 2013 ). Data fra k artlegging av området er tilsendt fra SalMar N ord AS, og området er kartlagt av servicebåt med Olex tilkoblet multistråle som viser dybder, bunntopografi og hardhet i undersøkt område. Trendovervåkning i anleggssonen (B- undersøkelse) og i overgangssonen (C- undersøkelse) gav god oversikt over type sed iment, fauna og ulike kjemiske parametere. Området besto d i hovedsak av silt, leire med innblanding av noe grovere sediment som sand og grus. Samlet viste disse undersøkelsene at b unnforholdene var jevnt over gode, men det ble påv ist en viss organisk påvir kning på sediment i anleg g ssonen og i hovedstrømretning for anlegget under C - undersøkelsen. Faunaanalysene ga tilstansklasse n II ( god ) eller I ( svært god ) ved alle stasjonene, bortsett fra é n stasjon ( LEK - 2 ) som fikk tilstanden III (moderat). Det er tatt prøve fra en referansestasjon, men resultater fra denne er ikke klare pr. dags dato og kan inkluderes i en revidert rapport når disse foreligger. Grunnlagsmaterialet som er brukt i forundersøkelsen indikerer at området for lokaliteten har god kapasitet for omsetning av tilført organisk materiale. Dokument B F v2.00 Side 4 av 25

196 Lekangsund II Innhold 1. Innledning Materi ale og metode Resultater Kartlegging Strømmålinger B - undersøkelse C - undersøkelse Hydrografi Referansestasjon forundersøkelse (C- undersøkelse) Diskusjon Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B - undersøkelse Dokument B F v2.00 Side 5 av 25

197 Lekangsund II 1. Innledning Forundersøkelsen analyserer anleggs - og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410: 2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknad sskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016 a ). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelse r. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljert e kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforhold ene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved pl assering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410: 2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjone n plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km ) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410: 2016). Til alle forundersøk elses rapporter tas det utgangspunk t i følgende uttal else: «Når det gjelder C - undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, i n ntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøke lsen på minst tre stasjoner må imidlertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det bli r gitt tillatelse før C - undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). Dokument B F v2.00 Side 6 av 25

198 Lekangsund II 2. Materiale og metode Oppdr ettslokaliteten Lekangsund II ligger ut av Stonglandet, på vestsiden av Tranøyfjorden, Tranøy kommune, Troms. Under anlegget skrår bunnen bratt ut fra land og gjennom den vestlige delen av lokaliteten, mens den skrår noe slakere fra midten av anleggsplasse ringen og utover mot Tranøyfjorden. Øst for anlegget skrår bunnen videre relativt bratt mot Tranøyfjordens dypområder med dybder på over 400 meter (Figur 2.1.1). Strømmålinger for området viser at hovedstrømretningen ved spredningsdypet går mot S - SØ ( Åk erblå, 2013). Nærmeste andre matfiskanlegg er SalMar Nord AS sitt anlegg Storvika V som ligger på østsiden av Tranøyfjorden (Figur 2.1.1). A nlegg et har geografisk senterpunkt 'N 'Ø, datum WGS84. (Figur 2.1.2). Figur Planl agt plassering av lokali teten (rød firkant ) og nærliggende anlegg (rød sirkel). Kartet har nordlig orientering. (Fiskeridirektoratet ). Dokument B F v2.00 Side 7 av 25

199 Lekangsund II Figur Planlagt anleggs konfigurasjon og fortøyningsliner. Kartet har nordlig oriente ring og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Bunntopografien og relativ hardhet for det aktuelle området ble tilsendt av SalMar Nord AS og er kartlagt ved bruk av Olex tilkoblet multistråle ekkolodd Wassp, samtidig som kartdata fra Astafjordprosjektet er blitt benyttet (Olex, 2018). Strømmålinger er utført av Havbrukstjenesten AS ( Åkerblå, 2013 ). Stasjoner for B - undersøkelsen er spredt innenfor anlegg ets ramme. Utførelse av B - undersøkelsen er utført av Åkerblå AS (Åkerblå, 2017 ). C - undersøkelsen er utført av Åkerblå AS (Åkerblå, 2016). Målinger for hydrografi ble gjennomført som en del av C - undersøkelsen (Åkerblå, 2016). Ut fra bunntopografi, sedimentanalyser, data fra strømmålinger, anleggsplassering og maks tillatt bi omasse (MTB) blir utbredelsen på antatt overgangssonestimert. Dokument B F v2.00 Side 8 av 25

200 Lekangsund II 3. Resultater 3.1 Kartlegging Data fra k artlegging av området er tilsendt fra SalMar Nord AS, og området er kartlagt av servicebåt med Olex tilkoblet multistråle som viser dybder, bunntopo grafi og hardhet i aktuelt område. R elativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer si gnaler effektivt vises med fargeskala fra grønt via gult til rødt. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers medd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av hva slags anker som skal brukes. Kartlegging viser at bunnen er skrånende fra anleggets vest side med dybder rundt 100 meter mot anleggets østside hvor det er rundt 220 meter dypt (figur ). Det er en noe brattere skråning på anleggets vestside, før bunnen flater mer u t omtrent ved midten av anlegget. Kartlagt hardhet på sedimentet viser at sedimentet ser ut til å vise en direkte sammenheng mel lom topografien, hvor skråningen inn mot land er hardest, og større flatere og dyp ere områder lenger ut viser mykere bunnforhold (figur ). Figur Oversikt over nærområdet til lokaliteten med tilsendt bunndata. Anlegget i n ntegnet med ramme og fortøyningsliner. Kartet er nordlig orientert og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Dokument B F v2.00 Side 9 av 25

201 Lekangsund II Figur Planla gt anleggsramme med 3 - dimensjonal fremstilling av bunntopografien. Kartet er nordøstlig orientert og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Figur R elativ hardh et på sedimentet rundt anlegget; Rødt er hardest, gult litt «mykere» og mørkest blå er mykest. Dybdemålingene helt øst i kartlagt områder er med stor sannsynlighet feil. Kartet er nordlig orientert. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Dokument B F v2.00 Side 10 av 25

202 Lekangsund II 3.2 Strømmåling er Strømmålinger er utført av Havbrukstjenesten AS i flere perioder fra , og et sammendrag av disse er presentert i Åkerblå AS (2013). I denne fo rundesøkelsen vil det presenteres resultat fra s trøm på s predningsdypet (69 meter) siden denne er viktig for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser samt vurdering av overgangssonen rundt anlegget. Målingen på spredningsdyp et ble gjort i perioden på posisjon en N Ø ( Åkerblå, 2013). Resultater fra målingene viser at strømmen på lokaliteten har god gjennomsnittlig strømhastighet, og en moderat andel målinger under 3 cm/sek. Maksmålingen var moderat ( 18 cm/sek ), og det var en lav effektiv strømhastighet. Vannutskiftningen var gjennomsnittlig god, og hovedstrømretningen hadde retning S - SØ ( Figur 3.2.1; Åkerblå, 2013 ). Figur Hovedstrømretningen på 69 meters dyp (spredningsstrømmen). Strømrosen viser andel vanngjenn omstrømning i % for hver sektor på 15 grader ( Åkerblå, 2013). Dokument B F v2.00 Side 11 av 25

203 Lekangsund II 3.3 B - undersøkelse B - undersøkelse er utført på stedet av Åkerblå AS, ( Åkerblå, 2017 ). Det ble tatt prøver ved 16 prøvestasjoner (Figur ; Tabell ; Vedlegg 1 for b ilder ). Type sediment : Sedimentet på lokaliteten består i all hovedsak av silt og sand. I dypere områder mot ytterkant av rammen i øst finner en noe leire, men det i vest ble registrert en stasjon med hardbunn. Fauna : Det ble registrert bunngravende bør stemark ved femten av seksten prøvestasjoner. Utover dette ble det registrert skjell av arten Thyasira sarsi på stasjonene. Kjemiske målinger : Det lot seg ikke gjøre å måle ph og Eh på en stasjon som følge av manglende sediment i grabb. For øvrig viste må lingene naturlig til noe lavere enn naturlige verdier. Spesielt mot senter av den nordlige rekken er Ph/Eh noe lavere enn for øvrige stasjoner. De kjemiske målingene fikk samlet tilstand 1. Sensoriske vurderinger: Sediment fremstod som tilnærmet naturlig på alle undersøkte stasjoner og det ble ikke registrert noe farge eller lukt i sedimentet. Konsistens var fast på samtlige stasjoner og samlet fikk de sensoriske vurderingene tilstand 1. Miljø / Bæreevne : Det ble ikke registrert noen stasjoner med gassda nnelser i eller slam på overflaten av sedimentet. Helhetsvurdering : Lokaliteten får i B - undersøkelsen lokalitetstilstand 1. Undersøkelsene viser at bunnforhold henter seg godt inn igjen under brakklegging av lokalitet og bekrefer god bæreevne i forhold til produksjon som har vært og som i dag er tillatt på loaliteten. Neste B - undersøkelse : I henhold til NS 9410:2016 skal det ved lokalitetstilstand 1 før utsett gjennomføres ny B - undersøkelse ved neste maksimale belastning. Dokument B F v2.00 Side 12 av 25

204 Lekangsund II Tabell Hovedre s ultater fra B - undersøkelse ( Åkerblå, 2017 ). Hovedresultater fra B - undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 1,20 Gr. II ph/eh 2 Gr. III Sensorikk 0,17 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 0,65 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B - undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 16 Ant. grabbhugg 18 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Sand Silt Leire Antall grabbstasjoner (gr uppe II og III) med følgende tilstand Tilstand 1 13 Tilstand 3 0 Tilstand 2 3 Tilstand Indeks illustrert tilstand Figur D bilde med eksisterende anleggsplassering (ramme) og prøve s tasjoner for B - undersøkelse ( firkanter ). B lå firkant= tilstand sklasse 1 ; «Meget god», Grønn firkant= tilstandsklassen 2 ; «God», Gul firkant=tilstandsk lasse 3 ; «Dårlig», Rød firkant=tilstandsklassen 4; «Meget dårlig». Sett fra sør, k artdatum WGS84. Dokument B F v2.00 Side 13 av 25

205 Lekangsund II 3.4 C - undersøkelse Det ble gjort prøvetaking for C - undersøkelse i av Åkerblå AS. C - undersøkelsen ble gjort med 6 stasjoner (Figur 3.4.2). Dette er ifølge N S 9410:2016 tilstrekkelig antall stasjoner for en M T B på 6000 tonn. Bunnforholdene på lokaliteten besto i hovedsak av silt og leire med en del innblanding av sand og litt grus (Tabell 3.4.1; Figur 3.4.1). Det ble observert tegn til organisk påvirkning i form av sverting og noe lukt på stasjonene LEK - 1 o g LEK - 4 som lå i overgangen mellom anleggsonen og overgangssonen. For stasjonene utenfor anleggssonen ble det ikke observert tegn på organisk belastning bortsett fra noe lukt på stasjon LEK - 5. Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 2; «god» på stasjon LEK - 1, mens øvrige stasjoner hadde tilstand 1; «m eget g od». Nivået for normalisert TOC, kobber og sink målt i sedimentet var lavt på alle stasjoner og ble klassifisert med tilstandskla sse I; «svært god». Totalt sett viser denne undersøkelsen få tegn til organisk belastning utenfor anleggssonen. Stasjonen i anleggsonen beskrives med miljøtilstand II; «g od» for fauna. For stasjonene som er tatt lenger unna anlegget indikeres de t en viss organisk påvirkning i hovedstrømmens retning. Dette vises ikke for de målte kjemiske parametere, men framkommer med en noe lavere samlet faunaindeks (neqr) for stasjonene i hovedstrømretningen enn stasjonene i returstrømmens retning. Verdiene for samlet faunaindeks antyder en viss organisk påvirkning på stasjon LEK - 2 ca. 200 meter fra anlegget, mens stasjon LEK - 3 har verdier som normalt forbindes med upåvirkede forhold. Stasjonene i returstrømmens retning viste begge to verdier som normalt forbindes med u påvirkede forhold (Åkerblå, 2016). Tabell Oversikt over kornfordeling i sedimentprøver. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Stasjon Dyp Leire+Silt Sand Grus (m) (%) (%) (%) LEK LEK LEK LEK i.a i.a i.a LEK LEK i.a i.a i.a Dokument B F v2.00 Side 14 av 25

206 Lekangsund II Figur Kornfordeling på stasjonene fra C - undersøkelsen ( Åkerblå, 2016 ). Figur Stasjonsplassering C - undersøkelse. Dokument B F v2.00 Side 15 av 25

207 Lekangsund II 3.5 Hydrografi CTDO - profil ble tatt ved stasjon LEK - 3 i undersøkt omr åde samtidig med C - undersøkelse n ( Åkerblå, 2016 ; F igur ). Temperaturen ved stasjon LEK - 3 var stabil på 4 o C fra overflaten til 60 meters dyp. Fra 60 m dyp til 70 m dyp steg temperaturen til rundt 7 o C. Fra 70 meters dyp til bunnen var temperaturen stabil på rundt 7 o C. Saliniteten var stabil på 33,2 de øverste 60 m av vannsøylen før den økte raskt til 34 ved 60 m dyp. Herfra til bunnen økte saliniteten gradvis mot høyeste verdi på 34,9 ved bunnen. Oksygenmetning og innhold var høyest i overflaten med hhv. 91 % og 9,3 mg/l. Både oksygenmetning og innhold viste noe avtagende verdier mot bunnen med størst forsk jell i verdier pr. meter på rundt 60 meters dyp. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». Figur S alinitet ( ), t emperatur ( C), oksygenmetning (%) og oksygeninnhold (mg/l) fra ove rflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Dokument B F v2.00 Side 16 av 25

208 Lekangsund II 3.6 Referansestasjon forundersøkelse (C- undersøkelse) Det er tatt prøve fra referansestasjon , men resultater fra denne og faunaprøver fra øvrige stasjoner er ikke klare pr. dags dato og kan inkludere s i en revidert rapport når disse foreligger. Referansestasjonen er tatt på posisjon posisjon N / Ø, vel 1100 meter nord for anlegget ( F igur ). Valgte stasjonsplassering ble vurdert til å dekke tilsvarende bunntype og forhold som det som dekkes i C - undersøkelsen. Figur Stasjonsplassering C - undersøkelse og referansestasjon (rød firkant). V urdert overgangsone rundt anlegget er markert med blå linje. Dokument B F v2.00 Side 17 av 25

209 Lekangsund II 4. Diskusjo n Ved vurdering og fastsettelse av overgangssonen til C - undersøkelser er det i henhold til N S9410 (2016) oppgitt ulike ve iledende avstander fra ytterste prøvestasjon (C2) til anlegget avhengig av produksjon (M TB) på lokaliteten. Veiledende avstand ved produksjon på tonn på lokaliteten er ca. 500 meter fra anlegget. Da det ikke foreligger noe modellering av utslipp fra anlegget så er overgangssonen vurdert ut ifra strømdata, i hovedsak i forhold til strøm ved spredningsdypet ( Åkerblå, 2013), samt bunntopografi og de veiledende avstander som er gitt i N S 9410: Strømmålinger viste at ved sprednings dypet fo regår størst vannforflytning i retning S - SØ, og det forventes derfor sedimentering i større utstrekning i denne retningen dersom vi tar utgangspunkt i at mesteparten av forspill og avføring spres og er spredt på spredningsdypet. Avstanden til overgangssonen v ur deres til rundt 500 meter i sør lig - sørsøstlig retning, og noe kortere i øst og nord. Vest for anlegget vil trolig overgangssonen være tettere til anlegget da forspill og fekalier vil tenkes å sedimenteres nærmere anlegget som følge av skrånende bunn og de registrert s trømforhold (Figur 4.1). Figur 4.1 Ber egnet utstrekning av overganssone samt stasjoner fra C - undersøkelsen (blå firkanter). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra statens kartverk. Dokument B F v2.00 Side 18 av 25

210 Lekangsund II Litter atu r Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA - rapport Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør - Trøndelag Fylkeskommune, , Refe ranse Fiskeridirektoratet (2016a). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned fra - og - skjema/skjema - akvakultur/akvak ultursoeknad Fiskeridirektoratet (2018). Fiskeridirekt oratets kartløsning på nett, Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS - EN ISO (2013). Vannundersøke lse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Åkerblå AS (2013). Strømmåling, lokalitet: Lekangsu nd 2, Tranøy kommune. Åkerblå AS (2017 ). B - undersøkelse for lokalitet Lekangsund II. Rapportnummer: B - M Åkerblå AS (2016). C - undersøkelse og ASC - undersøkelse for lokalitet Lekangsund II. Rapportnummer: MCR - M Dokument B F v2.00 Side 19 av 25

211 Lekangsund II Vedlegg Vedlegg 1 Bilder se diment B - undersøkelse Bilder nedenfor viser sediment og ferdig vasket prøve ved stasjonene. Bilde merket 1A,2A,3A osv = sediment Bilde merket 1B, 2B, 3B.= ferdig vasket prøve Dokument B F v2.00 Side 20 av 25

212 Lekangsund II Dokument B F v2.00 Side 21 av 25

213 Lekangsund II Dokument B F v2.00 Side 22 av 25

214 Lekangsund II Dokument B F v2.00 Side 23 av 25

215 Lekangsund II Dokument B F v2.00 Side 24 av 25

216 Lekangsund II Dokument B F v2.00 Side 25 av 25

217 Vedlegg Miljøtilstand Vedlegg til rapport fra utført B - undersøkelse, GPS - posisjoner for gra bbskudd B - undersøkelse ( B - undersøkelse Lekangsund II, Åkerblå AS). Posisjonen er også koordina tfestet med gradnett i rapporten fra undersøkelsen. Stasjon Posisjon 69o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø Stasjon Posisjon 69o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø Stasjon Posisjon 69o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø 69 o 'N 17 o 'Ø

218 Vedlegg Naturdatabase Artsdatabankens kartløsning inneholder eventuelle registreringer gjort i artsdatabanken av plante - og dyreliv i området rundt lokaliteten. Det ble funnet arter på rødlista i området rundt lokaliteten. For d etaljert infor masjon om de ulike lagene anbefales det å benytte Artsdatabankens artskart. Kart med artsdata av plante - og dyreliv (sirkler) i nærhet til lokaliteten (gult rektangel). Kart hentet fra

219 Vedlegg Lakseførende vassdrag og nasjonale laksefjorder Nærmeste lakseførende vassdrag er Åndervassdraget, avstand ca. 14 km. For detaljert informasjon om de ulike lagene anbefales det å benytte Miljødirektoratets kartløsning. Kartet viser lakseførende vassdrag og nasjonale laksefjorder i nærheten av lokaliteten. Lokalitetens omtrentlige plassering er avmerket med et blått rektangel. Kart h entet fra Lakseregisteret på Miljødirektoratets nettside:

220 Vedlegg Verneområder Miljødirektoratets naturbase viser eventuelle arter av nasjonal interesse, verneområder, viktige naturtyper, korallrev, friluftsomr åder. Det er ikke etablert verneområde på lokalitetens plassering. For d etaljert informasjon om de ulike lagene anbefales d et å benytte natur basen. Kart med verneområder i nærhet til lokaliteten (gult rektangel). Kart hentet fra Miljødirektoratets nettside:

221 Vedlegg Fiskeområder Fiskeridirektoratets kartløsning inneholder fiskeridata f ra området rundt lokaliteten. Det er fiskeområder i umiddelbar nærhet av lokaliteten. For d etaljert informasjon om de ulike lagene anbefales det å benytte kartløsningen. Kartet viser oppvekst/beiteområde (skravert grønt), fiskeområder med aktive redska p/rekefelt (skravert rosa) og fiske med passive redskap (skravert grått). Lokaliteten er avmerket med svart rektangel omtrent midt på bildet. Kart hentet fra Fi skeridirektoratet sin nettside:

222

223 Vedlegg Vurdering av behov for konsekvensutredning i forb indelse med søknad om økning av MTB ved lokalitet L ekangsund II i Tranøy kommune. Med utgangspunkt i «FOR : Forskrift om konsekvensutredninger, Kapittel 2, 8», skal planer og tiltak konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Endringene ved lokaliteten er derfor vurdert i forhold til innholdet under Kapittel 3, 10. Kriteriene under 10 er egenvurdert med bakgrunn i innsamlede data, kartgrunnlag og lokalkunnskap. I vurderingen av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, skal det ses hen til eg enskaper ved planen eller tiltaket, jf. annet ledd og planen eller tiltakets lokalisering og påvirkning på omgivelsene, jf. tredje ledd. Det skal også i nødvendig grad ses hen til egenskaper ved virkninger nevnt i fjerde ledd. Egenskaper ved planen eller tiltaket omfatter: a) Størrelse, planområde og utforming Størrelsen på a nlegget ved vannoverflaten er 800x300 m. Maksimal høyde er gitt ved flåtehøyde over havnivå, typisk rundt 5,5 m inklusiv sambandsutstyr. b) Bruken av naturressurser Matfis kproduksjon benytter strømførende sjøvann i Solbergfjorden. c) Avfallsproduksjon og utslipp Avfallsprodukter og utslipp fra produksjonen håndteres i henhold til gjeldende regelverk og myndighetskrav. d) Risiko for alvorlige ulykker og/eller katastrofer Risiko med hensyn til ytre påvirkning er akseptabel. SalMar Nord har gode og praktiske prosedyrer og styringssystemer som skal ligge til grunn for at alvorlige ulykker eller skade på mennesker, fisk og anlegg ikke oppstår. Rømmingsrisiko er vurdert som aks eptabel. Lokalisering og påvirkning på omgivelsene omfatter en vurdering av om planen eller tiltaket kan medføre eller komme i konflikt med: a) Verneområder, prioriterte arter, vassdrag, laksefjorder, kulturminner Lakangsøya, ca 1 km sør for Lekangsund II, er definert som naturreservat og er omfattet av vernepla n «Annet vern eller verneplan». Det foreligger ikke opplysninger på søknadstidspunktet om foreslått verning av andre områder i nærheten av lokalitet Lekangsund II. Det eksisterer ikke fredede/foreslå tt fredede k ulturminner eller kulturmiljø i nærhet til lokalitet Lekangsund II. SalMar Nord har ikke funnet informasjon som kan indikere at området vil bli berørt av fredningsprosesser i fremtiden. Nærmeste lakseførende vassdrag er Åndervassdrag et (Tranøy Kommune) og ligger 13 km nord for lokalitet Lekangsund II. Det er registrert genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander i Troms. Selv om oppdrettsnæringens totalproduksjon har økt fra tonn i 2006 til tonn i 2016, viser rapporterte antall rømt laks en reduksjon i samme periode fra over individer til under individer. Utstyrsutvikling, strengere regel verk og større fokus på inspeksjoner sees i sammenheng med den sterke nedgangen. Utviklingen av Aqualine Midgard System er SalMars bidrag i kampen om å redusere rømmingsstatistikken. Per mars 2018 er det ikke rapportert om rømming ved SalMars lokaliteter som benytter denne anleggstypen. Postadresse : Sjøgata 39, 9300 Finnsnes Telefon: Org. Nr.:

224 b) Truede naturtyper eller arter, verdifulle landskap og kulturminner, mineralressurser, samisk utmarksnæringer, friluftsliv Truede naturtyp er eller arter : Basert på artskart.no er det registrert observasjoner av flere tr uede fuglearter på Lekangsøya sør for lokaliteten. Krykkje er klassifisert som sterkt truet (EN) og er rødlistet. Det er ikke observert krykkje ved anlegget per mars Området er ikke definert som særlig verdiful l t landskap. Arealbruk i fjorden hindre r ikke reindriftsinteresser eller andre samiske utmarksnæringer. Arealene i og rundt Solbergfjorden er ansett som viktig for utøvelse av friluftsliv. Anlegget er ikke være til hinder av slik utøvelse. Båter kan passere rundt anlegg et. c) Statlige retn ingslinjer mm. gitt i medhold av plan - og bygningsloven Ingen statlige eller regionale planretningslinjer/planbestemmelser er registrert. d) Landbruksvirksomhet Ingen omdisponeringsbehov. e) Økt belastning i områder der fastsatte miljøkvalitetsstandarder er overskredet. Miljøundersøkelser indikerer noe påvirket bunnforhold og resipient. Lokaliteten ble gitt tilstandsklasse 2 (1,19) ved «maksimal belastning». Grensen for tilstandsklasse 1 er ved 1,00. Tilstandsklasse 1 ble gitt før utsett av H - 17 generasjon en. Forundersøkelse viser at lokaliteten har høy tåleevne i forhold til nedbrytning av næringssalter. En økning av MTB vil medføre økt fokus på miljøbelastning og miljøtils tanden ved og rundt lokaliteten blir monitorert i henhold til gjeldede regelverk og sta ndarder. Anlegget har 24 bur som sikrer stor fleksibilitet i forhold til spredning av næringssalter. Aktiviteten e ved lokaliteten vil ikke medføre vesentlige utslipp av klimagasser. f) Helse Oppdrettsaktivitet ved Lekangsund II vil ikke medføre negative konsekvenser for befolkningens helse. g) Forurensing Aktivitetene ved l okaliteten vil ikke gi vesentlig belastning med hensyn til luftforurensning, støy, lukt eller stråling. For utslipp av næringssalter, se punkt e). h) R isiko for alvorlige ulykker og naturskade Risiko for alvorlige ulykker og naturskade er vurdert som akseptabel. Området er ikke rasutsatt. Avsatt areal for akvakultur ligger i et væreksponert områd e som vil utsette anleggene for belastning. Gjennomarbeidede analyser og simuleringer har sikret at tilstrekkelig fortøynings - dimensjonering og robusthet for anlegget er ivaretatt. Postadresse : Sjøgata 39, 9300 Finnsnes Telefon: Org. Nr.:

225 SalMar Nords egenvurdering: Ut ifra «FOR : Forskrift om konsekvensutredninger, Kapittel 2, 8», konkluderer SalMar Nord at at det ikke er behov for konsekvens utredning i forbindelse med vår søkna d om utvidelse av maksimal tillat biomasse ved l okaliteten Lekangsund II i Solbergfjorden. Potensielle konsekvenser av biomasseøkning er også redegjort for i «Vedlegg Begrunnelse for søknad». Med vennlig hilsen Stefan Paulsen Lokalitetsutvikler Sa lmar Farming AS avd Nord BÆREKRAFT I ALT VI GJØR» Postadresse : Sjøgata 39, 9300 Finnsnes Telefon: Org. Nr.:

226 Vedlegg Begrunnelse for søknad om utvidelse av ma ksimal tillatt biomasse (M TB) ved akvakulturlokalitet Lekangsund II SalMar Farming AS, avdeling Nord søker herved om å øke lokalitets MTB fra tonn til tonn ved Lekangsund II i Tranøy kommune. Samlede vurderinger av lokaliteten indikerer svært gode produksjonsforhold og høy tåleevne med hensyn til organisk belastning. Økt fokus p å f iskehelse, m iljøforhold og anleggs inspeksjoner skal sikre at drift en v ed maksimal tillat biomasse på tonn gjennomføres på en bærekraftig måte. SalMar og SalMar Farming avd Nord SalMar Farming AS er et datterselskap av SalMar ASA og har aktivitet i Troms og Finnmark. S almar Farming avd Nord (heretter kalt SalMar Nord) har rundt 160 ansatte og er Nord - Norges største h avbruksaktør målt i konsesjoner. Satsing innen f orskning og utvikling har blant annet medført verdens første helelektriske lokalitetsbåt og selskapet har i samarbeid med Enova et mål å bli et mer energieffekt ivt oppdrettsselskap. SalMar er første norske opp d rett s selskap med utviklingskonsesjoner for off shore oppdrett. Nord - Norge representerer et viktig satsingsområde for SalMar - konsernet. I den forbindelse har SalMar Nord etablert et av verdens største smoltanlegg på Senja i Troms. S elskapet har også planer om å investere i et nytt slakteri - og foredling sanlegg i Nord - Norge. Sett i lys av dette er det behov for bærekraftige lokaliteter for å oppfylle både samfunnets, myndighetenes og interne krav til produksjon av mat gitt gjennom konsesjonene og interregionalt biomassetak. SalMar Nord har fått godkjent i nter - regionalt biomassetak (IRBT) mellom produksjonsområdene 10, 11, 12 og 13. Dette innebærer at produksjonen kan fordeles mellom alle produksjonsområdene og at selskapet kan utnytte sin produksjonskapasitet mer effektivt. Som motytelse til samfunnet for denne fleksibiliteten, forplikter SalMar Nord seg til å foredle minimum 25% av den selskapsproduserte biomassen av laks i Norge. Økt foredling og industrisatsing skaper arbeidsplasser på land og ivaretar myndighetenes forventninger til næringen. For å beny tte de muligheter som ligger i IRBT, og det å skaffe arbeidsplasser på land, ser SalMar Nord et særlig behov å optimalisere etablerte og egnede lokaliteter. SalMar Nord er til stede i lokals amfunn langs store deler av den nordnorske kysten, og er opptatt av utviklingen i gren der og kommuner. Per februar 2018 har selskapet virksomhet i 10 kommuner i Troms og Finnmark og engasjert seg aktivt i flere lokale prosjekt er. Det er også viktig for selskapet å være til st ede på de lokale arena ene for å utveksle synspunkter og informasjon, samt delta i planprosesser. Oppdrett av laks er fortsatt å regne som en ung næring, og det er viktig å sørge for at lokale beslutningstakere, og befolkningen for ø vrig, få r informasjon om drift og utviklingspl aner. SalMar og SalMar Nord har, blant annet gjennom et aktivt engasjement i næringsorganisasjonene, bidratt til viktige prosesser for bærekraftig utvikling i Norge. Lekangsund II og Solbergfjorden P roduksjonen til SalMar Nord i Solbergfjorden har historis k vært svært viktig for selskapets vekst og verdiskapning. Lokaliteten e har i dag en samlet maksimal tillat biomasse (MTB) på t onn. Lokalitetenes beskaffenhet og drifts s amspillet mellom lokalitetene har bidratt til effektiv og stabil produksjon. Solbergfjorden er underlagt sonedrift med andre aktører for å sikre felles brakklegging. Solbergfjorden er også definert som en overvåkingssone for sykdommene ILA og PD. Under følger en redegjørelse av viktige faktorer som viser at selskapet og lok alitet L ekangsund II vil håndtere en MTB - økning på tonn til totalt tonn. Postadresse: Sjøgata 39, 9300 Finnsnes Telefon: Org. Nr.:

227 Fiskevelferd, vekstforhold og miljø God fiskehelse, fiskevelferd og godt miljø er nødvendige forutsetninger for en lønnsom og bærekraftig produksjon av oppdrettsfisk med høy kval itet. Akvakulturloven, d yrevelferd sloven og m atloven regulerer akvakulturnæringen med hensyn til forsvarlig drift. SalMar Nord setter fokus på oppdrett på laksens egne betingelser og å være fremragende i alle ledd og detaljer av produksjonen. Dette innebærer at prosesser og prosedyrer fra settefisk anlegg til produksjon i sjø og slakt er ivaretatt av dyktige og erfarne røktere, fag avdelinger og ledelse. Selskapsinternt fiskehelsepersonell og eksternt fiskehelsetilsyn er involvert i hele laksen s livs løp og skal sikre at SalMar Nord oppfyller interne og myndighetspålagte krav om fiskevelferd og kvalitet. Smoltproduksjon Egen smoltproduksjon på Senja gir SalMar Nord større fleksibilitet og mulig h et til å sette ut større smolt, noe som vil øke tilpasningsdyktigheten og redusere produksjonstida i sjø. Samtidig gir smoltproduksjonen gode forutsetninger for å nå mål ene i arbeidet innenfor avl og genetikk. F orskningen på dette fagfeltet skaper muligheter for å øke laksens overlevelsesevne og motstandsdyktighet i forhold til syk dom. Med et velfungerende kvalitets - og avvikssystem og ved å ha kontroll på hele verdikjeden, håper SalMar - konsernet å sette en ny standard for god fiskehelse, lav dødelighet og redusert smittepress. Vår 2017 ble det s att ut million smolt i Solbergfjorden fra egen produksjon. Akkumulert dødelighet etter seks måneders drift er under 1,5 %. Miljøundersøkelser God fiskehelse og fiskevelferd er også nært knyttet opp mot en lo kalitet s forutsetninger for matfiskproduksjon. Hydrografi - og strøm m ålinger fra Lekangsund II viser god vannkvalitet, gjennom - strømming og utskiftning gjennom hele vannsøylen (Vedlegg Strømrapport og V edlegg forundersøkelse ). E rfaringer fra mange års drift viser at lokal i teten har meget gode forutsetninger med hensyn til trivsel og vekstvilkår. Tabell 1 Oppsummering av B - undersøkelse r og produksjonsdata for Lekangsund II. SalMar Nord ønsker lokaliteter som påvirker resipienten i minst mulig grad. Forundersøkelsen fra Lekangsund II tilsier at lokaliteten har meget god restitusjonsevne (se Vedlegg og Tabell 1 ) og konkluderer også med at arealet rundt lokaliteten bærer svært l it e preg av organisk belastning. Samlet sett viser miljøundersøkelsene at Lekangsund II vil håndtere høyere produksjonsvolum er utover dagens niv åer. Særskilt fokus på å utnytte arealkapasiteten skal sikre at miljøtilstanden opprettholdes gjennom produksjonssyklusene. En økning av MTB ved Lekangsund II vil bidra til å sikre fullgode brakkleggingsperioder for andre lokaliteter i Troms og Finnmark. SalMar Nord benytter ikke kobber til impregnering av nøter. Postadresse: Sjøgata 39, 9300 Finnsnes Telefon: Org. Nr.:

228 GLOBALG.A.P og ASC SalMar Nords produksjon av matfisk følger GLOBALG.A.P IFA akvakultur. Standarden er globalt anerkjent for produksjon av oppdrettsfisk og fokuserer på: Trygghet for produsenter og konsumenter Dokumentasjon og sporbarhet av produksjon og produkt Minimering av bruk av kjemikalier og legemidler Dyrevelferd Effektiv ressursutnyttelse Miljø Drift i samsvar med lokale og internasjonale lover og reguleringer Standarden skal sikre trygg og sporbar sjømat til forbrukeren, og en ansvarlig produksjon i forhold til dyrevelferd, miljø, ansatte og samfunn. Standarden dekker hele prosessen for fremstilling av et produkt fra fôr og stamfisk, via yngel - og matfiskproduksj on, til fisken forlater anlegget. I de tilfellene der fisken prosesseres under produsentens eierskap er sporbarhet av det prosesserte p r oduktet inkludert i standarden. ASC - sertifisering Lekangsund II er en av tolv lokaliteter i SalMar Nord som er sertifisert etter havbruksstandard etablert av Aquaculture Stewardship Council (ASC). Standarden er regnet som verdens strengeste og er utarbeidet av WWF ( - aqua.org ). ASC er et uavhengig sertifiseringsorgan og p rodukter med ASC - merket har møtt kravene i ASCs miljøstandard. Miljømerket viser forbrukerne at sjømaten kommer fra havbruk som har minimert påvirkningene på miljøet og samfunnet. En del av sertifiseringskravene inkluderer også åpenhet knyttet til driften. Lus eb ekjempelse Bekjempelse og forebygging av lakse lus er et viktig fokusområd e for SalMar Nord. Hovedstrategien til selskapet ligger i å benytte forebyggende tiltak for å bekjempe lakselus. Generelt har anvendelse av både luseskjørt (hindrer påslag) og rognkjeks (biologisk avlusning) har hatt posit ive effekter på flere av SalMar Nord s lokaliteter og i 2017 ble også «MidtNorsk»- ringen tatt i bruk. I tester har ringen bidratt til at enkeltmerder har gjennomført en hel produksjon uten avlusning og uten brud d på «Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg». Bekjempelse av lakselus ønskes i størst grad å omhandle behandlinger med ikke - medikamentelle metoder (IMM). SalMar Nord har i den forbindelse investert i et eget Hydrolicer - system som ved beh ov brukes til mekanisk avlusning. Som en del av et større konsern, drar SalMar Nord også nytte av erfaringer og utvikling gjort i andre produksjonsområder med større utfordringer knyttet til lus. Påslag av lakselus ved lokalitet Lekangsund II har historis k sett vært av normal til lav karakter. Det ble gjennomført medikamentelle behandlinger på deler av anlegget mot lakselus for H - 14 generasjonen. Lusenivåene ble holdt under lusegrensen med god margin. Driftse rfaringer viser at lokalitetens beskaffenhet har medført liten egensmitte og oppformering av lus. Sonedrift og felles brakklegging i Solbergfjorden synes å fungere meget bra. Postadresse: Sjøgata 39, 9300 Finnsnes Telefon: Org. Nr.:

229 Sikkerhet og røm nings sikring Utarbeidede beredskapsplaner (V edlegg ) og et omfattende kvalitetssystem med prosedyrer og risikovurderinger ligger til grunn for driften av ethvert oppdrettsanlegg. I tillegg til dette er det et offentlig regelverk som er streng t regulert og som alle oppdrettsselska plikter å forholde seg til. Målet er å skape trygge arbeids plasser og en sikker drift med lav påvirkning av det ytre miljøet. Vi har hyppige inspeksjoner av anleggene med ROV og dykkere for å ivareta sikkerhet og miljø. Beredskapsplanene inkluderer prosedyrer om umiddelbar varsling av rømt laks til elveformenn og lokale fiskere for gjenfangst. SalMar Nord ser de gunstige miljø - og fiskevelferdseffektene ved å drifte ved eksponerte lokaliteter. Dette medfører krav om økt kapasitet på merdsysteme ne våre og i den forbindelse har utviklingen av Midgard - merder fra prod usenten Aqualine vært viktig. Midgard - systemet er utviklet i samarbeid mellom produsenten og SalMar og er designet for tøffere forhold, der alle komponentene jobber sammen for å sikre både fisk og røktere. SalMar Nord erfar er også at systemet er mer rømningssikkert en n det tradisjonelle merddesignet med bunnring og bunnringsoppheng (Vedlegg ). Gode, praktiske p rosedyrer og robuste barrierer er viktig, men uønskede hendelser kan likevel oppstå. Påvirkning av anadrome villfiskbestander Vassdrag Naturmangfoldlovens bestemmelser (især kapittel II) legger et stort ansvar på næringen i forhold til bærekraftig drift og vekst. Gjennom Dyrøyseminar/Nordavind Utvikling er SalMar Nord involvert i «Samarbeidsprosjekt villaksnæring» som har følgende elver s om deltakere: Vardnesvassdraget, Tennelva, Ånderdalsvassdraget, Grasmyrvass - draget og Salangsvassdraget. I tillegg har vi utstrakt samarbeid med Laukhelle Lakselv på Senja og Målselv for overvåkning og beredskap. «Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslak s p å ville laksebestander» (Diseru d et. al, 2017 ) vurderer 175 ville laksebestander og fordeler de i fire tilstandsklasser. Prosjektet er utført av NINA og Havforskningsinstitutt et. Vurderte vassdrag innenfor 25 km radius fra Lekangsund II inkluderer Lauk hellevassdraget (gul - svake genetisk endringer indikert ) og Skøelvassdraget (rød store genetiske endringer er påvist ). Laukhellevassdraget har hatt stabile verdier på innkrysning i perioden Den er likevel gitt tilstandsklasse gul siden det f ra 2016 til 2017 er bekreftet svake genetiske endringer. Det kan derfor tolkes at innkrysning av oppdrettslaks i vassdraget i perioden har vært begrenset. Ved k lassifisering av Skøelvklassen benyttes Laukhelle - klasse n ( prøve fra 1990) som referanse mot prøver fra 2015 i Skøelva. Den signifikante endringen i klassen har derfor svært høy usikkerhet med hensyn til innkrysning de siste 25 år. Fangsttall og drivtelling for Skøelv - vassdraget indikerer at rømt oppdrettslaks i all ho vedsak oppholder seg i nedre deler av vassdraget (Aronsen et al., 2017 ). Dette støttes av Kanstad - Hanssen e t al. ( 2017) som ved drivtelling og videoovervåking ved fisketrapp registrerte 7 oppdrettslaks i hele vassdraget i 2016, tilsvarende 1,5 % før uttak. Overvåkingsresultater av rømt oppdrettslaks i Ånder vass draget i Tranøy kommune e r beskrevet av Havforskningsinstituttet ( A non., 2015, 2016 og 2017 ). Mens tellinger fra 2014 og 2015 viste svært lave innslag av oppdrettslaks, viste tallene fra 2016 en markant økning. Dette kan sees i sammenheng med en rømmingsepisode på lokalitet Kvitfloget sommer Rømmingen fra denne lokaliteten medførte at 13 vassdrag i fylket ble satt under overvåking og fikk uttakstiltak ( Kanstad - Hansen & La mbe r g, 2017, Kanstad - Hansen et al., 2017 ). Selv om de fleste observasjoner i vassdragene trolig kom fra andre rømminger, så viser SalMar Nord høyt fokus og god beredskap ved uønskede hendelser. Postadresse: Sjøgata 39, 9300 Finnsnes Telefon: Org. Nr.:

230 Drivtelling ved Brøstadelva viser lavt til moderat innslag av oppd rettslaks (Anon., 2017). T re oppdrettslaks ble observert og tatt ut. Ukjent opphav. Det er foreløpig ikke vurdert for genetisk innkrysning av oppdrettslaks i denne elva. S amlede vurderinger viser a t på tross av en betydelig økning av biomasse i Solbergfjorden de siste 10 år, så er an t a ll oppdretts laks i de øvre sonene av vassdragene begrenset og den genet iske innkrysningen er holdt på et stabi lt nivå. I nn - og u tvandring av villfisk Påvirkning av oppdrettsi ntensive områder med hensyn til inf eksjonspress av lus i innvandrings - og utvandringsfasen for villfisk i Troms er vurdert av blant annet Havforskningsinstituttet (Grefsrud et al., 2018). Datagrunnlag og modeller indikerer liten lakselusrelatert dødelighet for utvandrende postsmolt i tidsrommet uke Videre viser modellen at det er økende smittepress utover j uni - juli. Resultatene støttes av Nilsen et al. ( 2017) som konkluderer med at det er lav risiko for lakselusindus ert villfiskdødelighet både i 2016 og 2017 for produksjonsområde 10 (Figur 1). Figur 1 a) Eggproduksjon per biomasse, b) Sum kopepoditter i 2016 og 2017, tidspunkt for 50% utvandring markert i grønt, c) Kalibre rt smittepresskart HI, i tre kategorier lav, moderat og høy risiko, 2016, og d) 2017 (Fra Nilsen et al.2017). Dette bekreftes også av l akselustellinger fr a lokalitetene (Lekangsund II, Storvika V, Kvitfloget og Skogshamn) i Solbergfjorden. Tellingene for H - 14 generasjonen i Solbergfjorden viser at nivåene på hunnlus ble først økende fra uke 30 med tiltakskrevende nivå fra uke 35 (Figur 2). SalMar Nords a nlegg i Solbergfjorden b enytter nå luseskjørt i kombinasjon med rensefisk for H gener asjonen. Luseskjørt er en fysisk barriere rundt merdene som skal hindre påslag av lakselus. Erfaringer i næringen og internt i S a l M a r viser drastiske nedganger av lusenivåer og smittepress. Bruken viser også at ø kningen av lusenivåene forskyves med f lere uker. Postadresse: Sjøgata 39, 9300 Finnsnes Telefon: Org. Nr.:

231 Utvandring Ø kning av hunnlusniv å fra uke 35 Figur 2 Lusenivåer v ed Lekangsund II ved høst 2015 ( H - 14 gen). Økning av hunnl usnivå begynner først i uke 35. Tren den vises også for an d re lokaliteter i Solbergfjorden. Merk ti dsvindu fra hovedutvandring ( BarentsWatch.no ). Lusegrens er fra 2017 redusert til 0,2 i uke ne SalMar Nord vurderer derfor a t tiltakene med redusert lusegrense og luseskjørt med rensefisk har en betydelig risikode mpende effekt med hensy n til inn - og utvandrende v illfisk i Solbergfjorden. Oppsummering SalMar Nord ønsker å optimalisere driften på allerede tildelte lokaliteter for å nå målsetningene om verdiskapning og fleksibel anvendelse av selskapets konse sjonstillatelser og interregionalt biomassetak. V år e v urderinger og erfaringer tilsier at lokalitet L ekan gsund II er meget godt egnet til o ppdrett av matfisk. Økt fokus p å f iskehelse, m iljøforhold og anleggs inspeksjoner skal sikre at drift en v ed maksimal tillat biomasse på tonn gjennomføres på en bærekraftig måte. Stefan Paulsen Lokalitetsutvikler SalMar Nord AS «BÆREKRAF T I ALT VI G JØR» Postadresse: Sjøgata 39, 9300 Finnsnes Telefon: Org. Nr.:

232 Referanser: Anon Rømt oppdrettslaks i vassdrag i Rapport fra det nasjonale overvåkingsprogrammet. Fisken og havet, Troms, særnr.2b Anon Rømt oppdrettslaks i vassdrag. Rapport fra det nasjon ale overvåkingsprogrammet Fisken og havet, Troms, særnr. 2b Anon Rømt oppdrettslaks i vassdrag. Rapport fra det nasjon ale overvåkingsprogrammet Fisken og havet, Troms, særnr. 2b Diseru d, O. H., Hindar K., Karlsson S., Glover K., Skaala Ø Genetisk påvirkning av rømt oppdrett s laks på ville laksebestander status Grefsrud E. S., Glove r K., Grøsvik E., Husa V., Karlsen Ø., Kristiansen T., Kvamme B. O., Mortensen S., Salmuelsen O., Stien L. H., Svåsa nd T Risikorapport norsk fiskeoppdrett. Kanstad - Hanssen Ø., Lamberg A., Muladal R Overvåking av elver og uttak av rømt op p drettslaks i Kanstad - Han s e n Ø., Lamberg A Uttak av rømt oppdrettslaks i 12 elver et oppdrag for OURO i Nilsen, F., Ellingsen, I., Finstad, B., Jansen, P.A., Karlsen, Ø., Kristoffersen, A., Sandvik, A.D., Sægrov, H., Ugedal, O., Vollset, K.W., Myksvoll, M.S Vurdering av lakselusindusert villfiskdødelighet per produksjonsområde i 2016 og Rapport fra ekspertgruppe for vurdering av lusepåvirkning. Eksem pel på r esultater ved bruk av luseskjørt og rensefisk, i laks.no Lakselus på kartet, BarentsWatch Postadresse: Sjøgata 39, 9300 Finnsnes Telefon: Org. Nr.: