KOMMUNEPLAN FELLES FORSLAG TIL VEDTAK FRA ALLE GRUPPENE. Disse overordnete målsettinger skal gjenspeile seg i alle temaplanene, i hele kommuneplanen.

Transkript

1 KOMMUNEPLAN FELLES FORSLAG TIL VEDTAK FRA ALLE GRUPPENE 1. Kvitsøy samfunn slik har vi det, slik skal det bli! - stikkord til en innledende del i kommuneplan. Disse overordnete målsettinger skal gjenspeile seg i alle temaplanene, i hele kommuneplanen. 1.1 Kvitsøy, det er unikt natur, en øy med fantastisk landskap, stille og storm, flere hundre holmer og skjær og en kystlinje mot både storhavet og fjorden. Vår øy har mye og interessant historie, og ikke minst mange kulturminner og en vakker historisk bebyggelse. Vi er landes minste kommune, men vi har mye å by på Vi skal gjøre alt for å bevare Kvitsøys særpreg og kvaliteter som levende, bærekraftig og miljøbevisst kystsamfunn. Kommunen skal forbli egen kommunen, vi ønsker å styre «Øynå vårt» selv, og vi skal være stolt av at vi klarer det på en utmerket måte. Utfordringene som landfast forbindelsen medfører tar vi på alvor, vi skal håndtere utfordringene og vi skal utnytte mulighetene. Men uansett skal vi bevare vår identitet Kvitsøy det er «vi», Kvitsøy boer, innfødte og innflyttete, nordmenn og utlendinger. Vi ønsker å se hverandre og ser våre gjester, vi sier «jeg ser deg». Som mindre kommune er vi sårbare. Samhandling er viktig og å snakke hverandre og vårt samfunnet opp er forutsetning for en god utvikling. Vi har ikke råd til å være selvgode Vi er 530 innbyggere, men vi kan bli 700. Vil vi bli enda flere må vi planlegge større inngrep i vår infrastruktur. Kanskje vi ønsker å bli flere en gang i fremtiden. Det kommer flere korsveier hvor dette spørsmål vil bli gjenstand for diskusjon Vi er stolte av vår sentrum Ydstebøhavn. Her, men gjerne også andre plasser på øya, skal vi utvikle møteplasser og aktivitet, men også arbeide for at vi har lys i vinduene, året rundt. Vi vil jobbe for å finne de beste løsninger som realiserer denne målsettingen Kommunen og kommunens innbyggere skal preges av åpenhet og respekt. Vi vil være innbyggere som ta vare på hverandre, som støtter hverandre, både i privat- og forretningsliv. Janteloven skal ikke har plass i vår kommune Vi er stolte på de som har bidratt til å gjøre Kvitsøy til et merkevare, over 30 lag- og foreninger, merkevareprodukter produsert på Kvitsøy, Kvitsøy lam, Kvitsøy laks og edelskjell, vindusproduksjon i særklasse, båtbyggeri og maskinentreprenører som er viden kjent. Og vi er stolte på Kvitsøy kommunen som leverer tjenester full på høyde med det andre kommune tilbyr sine innbyggere Vår kommune er og skal forbli en trygg kommune, vi vil føle oss trygg, uansett hvor vi ferdes. Dette gjelder i dag, og skal fortsette i fremtiden, også med veiforbindelse til fastlandet Vi ønsker å stå rustet for fremtiden. Vi ønsker å være kreativ og innovativ. Vår kulturlandskap skal bevares, samtidig skal vi utvikle hensiktsmessige næringsaktiviteter. Vi vil

2 arbeide for en blå-grønn profil. Landbruk og havbasert næring er det vi vil satse på, og vi vil vurdere mer aktivitet innen reiseliv Tema oppvekst og levekår 2.1. Punktene her, dvs. målsetningene, bygges inn i temaplanene/kommuneplan, «denne : Temaplanen «oppvekst» skal fokusere på et blå/grønt oppvekstsenter hvor barnehage og skole samarbeider mer enn i dag. Lek og fostring i naturen er en stor ressurs som vi bør bekrefte gjennom gode planer, også i arkitekturen «Eg ser deg» skal implementeres i alle aktiviteter innen oppvekst, både i oppvekstsenterets aktiviteter og helst også innen fritidsaktiviteter drevet av lag og foreninger. Tidlig innsats og forebygging av barn og unges sosial og emosjonelle kompetanse må prioriteres Det skal utvikles et konkret og tydelig samspill med barnehage, skole, kulturskole og også et samspill med andre institusjoner som sykehjem, eldresenter og kommunens næringsliv Det er viktig, spesielt for ungdom, at det legges til rette for både formelle og uformelle møtesteder Trygge oppvekstkår inkluderer en trygg trafikksituasjon, spesielt på skoleveien Oppveksten til barn og unge bør være identitets- og tilhørighetsskapende. Kultur inn i skolen og skolen ut i kulturen Bygninger og uteområder i både barnehage og skole skal faglig vurderes ift. kvalitet og hensiktsmessighet. Vurderingen tar utgangspunkt til en befolkningsvekst opp mot 700 i løpet av de neste 12 år Det er viktig å sørge for god faglig kompetanse hos undervisningspersonell, både før og etter Rogfast. Mulige strategier for å nå denne målsettingen bør vurderes belyst i planen Punktene her, dvs. målsetningene, skal utredes i temaplanen, etter hvert ender vi opp : Vi har mange lag- og foreninger. Tilbudene har ofte den samme målgruppen barn og ungdom. Samarbeidet her bør vurderes, kan noen tilbud sammenslås? Tema «inkludering» av det enkelte barn er et viktig tema, her tenkes det både på arbeidet i oppvekstsenteret, men også på fritid.

3 Åpen barnehage vurderes Fritidsaktiviteter bør være allsidig, noe flere tilbud enn dagens er ønskelig Det er mange skoler som tilbyr «FFO» eller «TF0» etc., dvs. fotballfritidsordning eller tennisfritidsordning o.l. Dette kan gjerne vurderes Helse, Omsorg, Folkehelse 3.1. Punktene her, dvs. målsetningene, bygges inn i temaplanene/kommuneplan, «denne Det er viktig med god akuttberedskap, inkl. legevaktsordningen. Siden Kvitsøy er en øykommune skal det spesielt fokuseres på akuttberedskapen, dagens gode kvalitet må sikres for fremtiden Tema «psykisk helse» bør behandles i skolen. Det bør vurderes et strukturert samarbeidskonsept som involverer oppvekst og helsepersonell Fysisk aktivitet og verdien av tilgjengelige friområder og turstier ses på ut fra et folkehelse-perspektiv Punktene her, dvs. målsetningene, skal utredes i temaplanen, etter hvert ender vi opp Legetimer bør kunne bestilles på nettet Kompetanse og kompetanseheving blant helsepersonell er viktig og bør prioriteres. Også hospitering kan være et virkemiddel Inkludering er en viktig oppgave innen folkehelse, spesielt fordi kommunen har mange innflyttere og utenlandske innbyggere. En felles kulturdag vil fremme inkludering og bør vurderes Nye innbyggere bør får en «infopakke» om helsetilbudene i kommunen. En slik infopakke bør vurderes Bilkjøring på Kvitsøy bør minimeres Kvitsøy/Ydstebøhavn etter Rogfast

4 4.1. Punktene her, dvs. målsetningene, bygges inn i temaplanene/kommuneplan, «denne Sentrum på Kvitsøy er Ydstebøhavn, fra Grøningen til Melinggarden Tomme hus bør fylles med fastboende. Institusjonelle bygninger må bekrefte sentrum og skape møteplasser. Rehabilitering av bygningsmassen er viktig Biblioteket må plasseres sentralt, og aktivitetene her bør utvikles. Biblioteker er blitt de nye møteplassene Ydstebøhavn skal også etter Rogfast bevare sin identitet, og bevare øynås sjarm og øynås historisk vokste verdier Temaplanen skal anbefale/foreslå hovedgater, møteplasser og gatedekket (brostein), bilkjøring og parkering, utsmykking, grønt, de ulike kvartalenes roller, antall etasjer, boliger vs. nærings- og kulturbygg med mer Gamle kaien/havn bør utvikles til en møteplass, både for innbyggere og gjester Aktivitetene i og rundt hummermuseum og Grøningen skal vurderes og området bør videreutvikles Punktene her, dvs. målsetningene, skal utredes i temaplanen, etter hvert ender vi opp Kvitsøy bør formidle sin kulturhistorie, det bør tilrettelegges en «kulturvandring», minst gjennom Ydstebøhavn, kanskje over hele Kvitsøy Det bør vurderes et sentrum for «gående», trafikkutfordringer må tas på alvor Ungdommen bør tas med i sentrumsplanleggingen, ungdommen bør får et tilbud i et attraktivt sentrum Bevaringsområder etter kulturminneloven bør vurderes En spennende tanke: nytt Kulturhus med bibliotekkafé, uteservering, museum for vår maritime historie og Lauritz Håland, galleri og kinosal. Turistinformasjon må ligge her. Den gamle butikken bør den reguleres til offentlige formål Trafikksituasjonen, både før og etter Rogfast, skal vurderes i forbindelse med å planlegge et «nytt Ydstebøhavn» Samferdsel

5 5.1. Punktene her, dvs. målsetningene, bygges inn i temaplanene/kommuneplan, «denne Samferdsel omhandler både tiden før og etter at Rogfast er etablert. Det er et must at også fram til Rogfast realiseringen gis et bra samferdselstilbud, både ferja og buss, både på Kvitsøy og til og på fastlandet. Strategien forankres i kommuneplan Det arbeides for et miljøvennlig, godt og rimelig transporttilbud sentralt på øya Buss-stasjoner og bussruter både på Kvitsøy og til fastlandet bør vurderes og planlegges i god tid før Rogfast er realisert. Fornuftige parkeringsmuligheter både før og etter Rogfast utredes Tunnelssikkerhet i forbindelse med Rogfast må ivaretas. I denne sammenheng skal det vurderes mulighetene for økt ulykkesberedskap på Kvitsøy, evt. en redningsstasjon ved tunnelåpningen Biltrafikken på Kvitsøy må vurderes nøye og mest sannsynlig begrenses, spesielt fra Melinggarden mot Grøningen, dvs. i sentrumet Punktene her, dvs. målsetningene, skal utredes i temaplanen, etter hvert ender vi opp Samferdsel handler fort om hva som skjer når ferja forsvinner. Vi må gjøre dette til en sak om transport og skysstilbud for mennesker og gods, og ikke til en kamp om å beholda ferja. Da detter storsamfunnet litt av og vi gjør oss selv en bjørnetjeneste Autonome busser på Kvitsøy kan vurderes, gjerne mindre busser, hyppigere avganger Etablere lokalt sykkelkonsept med utleie, salg og verksted + transporttilbud, og gjerne i kombinasjon med sjøtrafikk Rutetider for buss til fastlandet må vurderes nøye, differensierte rutetider er påkrevd Kvitsøy bør holdes så langt som mulig bilfritt, i hvert fall fra inngangen til Ydstebøhavn, videre til Grøningen Bilfrie dager/uker på Kvitsøy bør vurderes. 6. Næringsutvikling

6 6.1. Punktene her, dvs. målsetningene, bygges inn i temaplanene/kommuneplan, «denne Kommunens fremtidige næringsliv skal har et blå/grønn profil, dvs. havbruk og landbruksaktiviteter skal fremmes den «blågrønne åkeren» Vi sitter på en ressurs som hele verden etterspør mat og opplevelsen fra det uberørte og det finnes et marked med stor betalingsvilje Dagens næringsbedrifter på øya skal hensyn tas og støttes så langt som mulig Ved planlegging og tiltak innen næringsutvikling bør det skilles mellom Krågøy og resten av øynå. For Krågøy bør det stilles klare krav til miljø, størrelse og utforming ved framtidige etableringer Kvitsøy har lange landbrukstradisjoner, landbruket bidrar ikke minst til bevaring av Kvitsøys kulturlandskap. Landbruk ansees ikke minst derfor som svært viktig Etablering av hotell må være gjenstand for utredning, faglig og politisk vurdering Punktene her, dvs. målsetningene, skal utredes i temaplanen, etter hvert ender vi opp Avklare hvorvidt vi mener at kunst, kultur og reiseliv som nye mulige satsingsområder for Kvitsøy Et merkevareprosjekt for identitet, vekst og samspill for det eksisterende og nye næringslivet på øya bør vurderes. 7. Fritidsboliger 7.1. Punktene her, dvs. målsetningene, bygges inn i temaplanene/kommuneplan, «denne Fortrinnsvis bør tilgjengelige arealer brukes til bolig og ikke fritidsbolig. Vi bør ha lys i vinduene, året rundt Punktene her, dvs. målsetningene, skal utredes i temaplanen, etter hvert ender vi opp Det bør ikke avsettes nye områder til hyttebygging, men søknader om fritidsbygg bør behandles individuelt Krav til utforming av hytter bør vurderes.

7 Det skal vurderes å søke om en generell dispensasjon (fra statlige myndigheter) fra bestemmelsen om byggeforbud i 100 meters beltet? 8. Boplikt arbeidsgruppen anbefaler å at de blir belyst i temaplanen, dvs. fordeler, ulemper, realistiske 8.1. Punktene her, dvs. målsetningene, bygges inn i temaplanene/kommuneplan, «denne I Kvitsøys hus bør det være lys i vinduene, helst året rundt Boplikt og regler skal vurderes Dersom boplikt opprettholdes, må kommunen boplikt veileder oppdateres 8.2. Punktene her, dvs. målsetningene, skal utredes i temaplanen, etter hvert ender vi opp Bopliktproblematikken skal vurderes; herunder avvikling av -, folkeavstemning om -, de forskjellige typer boplikt (regler som i dag, regler som i perioden , strengere regler og geografisk avgrenset boplikt/soner etc.)