EIENDOMSSKATT - BUDSJETTFORLIKET - KONSEKVENSER FOR KOM MUNENE

Transkript

1 Til medlemskommunene Att: Ordfører, rådmann, økonomisjef og eiendomsskattekontoret Deres ref: Vår ref: /439 Oslo, 28. november 2017 UNNTATT OFFENTLIGHET, JF. OFFL. 13 OG 15 EIENDOMSSKATT - BUDSJETTFORLIKET - KONSEKVENSER FOR KOM MUNENE 1 INNLEDNING Høyre, Frp, Venstre og KrF ble ved budsjettforliket 22. november 2017 enige om at eiendomsskatte - kategorien verk og bruk skal fjernes. Nedenfor følger en gjennomgang av hvilke konsekvenser dette får for kommunene, samt forslag til budsjettvedtak. Budsjettavtalen er gjengitt i LVK - nytt 23. november Vi har mottatt en rekke spørsmål om hvordan budsjettavtalen er å forstå, både om hvilke anlegg som ikke omfattes av endringene, om kompensasjonsordningen størrelse og innretning, og varigheten av denne. Videre har vi mottatt spørsmål om hvordan (re)takseringen k an gjennomføres, om overgangsreglene - hvordan reglene skal forstås og om kommunene må foreta seg noe i sine budsjetter for 2018, og om det må foretas en taksering både i 2018 og i Budsjettavtalen inneholder på langt nær klare svar på alle spørsmål. Det tas forbehold om at det kan komme senere avklaringer. Konsekvensene for kommunene vil avhengige av hvilket utskrivningsalternativ kommunene har i dag, og tidspunktet for siste allmenne taksering. Avhengig av situasjon en i den enkelte kommune, vil det for noen kommuner kunne bli aktuelt med tilpasninger i vedtaket i kommunebudsjettet allerede for I punkt 2 gjennomgås konsekvensene for kommuner med kraftverk, vindkraft, anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum og nettanlegg. Det redegj øres først for utskrivningsalternativene (punkt 2.3.1), der etter for konsekvensene for verdsettelsen (punkt 2.3.2). I punkt 3 gjennomgås konsekvensene for kommuner som også har andre verk og bruk. Det redegjøres først for utskrivningsalternativene (punkt 3.1.1), der etter for konsekvensene for verdsettelsen (punkt 3.1.2). I punkt 4 redegjøres det for hvordan overgangsreglene er å forstå. I punkt 5 har vi utarbeidet forslag til hvordan budsjettvedtakene i kommunene kan gjøres. 2 ANLEGG SOM IKKE OMFA TTES AV ENDRINGSFO RSLAGET 2.1 Vannkraft -, vindkraft -, petroleumsanlegg med særskatt og nettanlegg Budsjettforliket innebærer at følgende anlegg faller utenfor endringsforslaget, dvs at dagens regler videreføres uten endringer: 130/439/ _b_lvk_medlemskom_b udsjettforliket_eskatt_verk_og_bruk_konsekvenser_lvk_v2 r Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum, NO Oslo Tel: (+47) Fax: (+47) Org. nr: Bankgiro:

2 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 2 av 11 Alle vannkraftanlegg, både stor vannkraft og småkr aft (verdsettes etter skatteloven 18-5) Alle vindkraftanlegg (verdsettes av kommunens takstnemnder, jf esktl 8 A - 2) Petroleumsanlegg som omfattes av særskattereglen i petroleumsskatteloven 5 (verdsettes av kommunens takstnemnder, jf esktl 8 A - 2) Al le nettanlegg (verdsettes av kommunens takstnemnder, jf esktl 8 A - 2) Det er særligfor petroleumsanleggene 1 og nettanleggene det har oppstått spørsmål om grensesnitt for hva som omfattes og dermed hvilke regler om skal legges til grunn for fremtiden. 2.2 Særlig om nettanleggene Det er reist spørsmål om det vil gjelde ulike skatteregler for ulike nettanlegg under henvisning til at det i budsjettavtalen er nevnt transmisjonsnettet og «Monstermaster». Transmisjonsnett er det nye navn et på sentralnett. D et fremgår imidlertid klar av avtalen selv at alle nettanlegg fortsatt skal beskattes: «M aster og linjer i transmisjonsnettet («monstermaster») og nettanlegg ilegges fortsatt eiendomsskatt.» (understreket her). Det betyr at også regionalnett, distribusjonsnettet, trafoer, likeretteranlegg mv fortsatt skal beskattes. Denne forståelsen underbygges også av beregningene som er gjort for kompensasjonen 2 hvor tidligere anslag over samlet eiendomsskatt på alle ty per nettanlegg er lagt til grunn. Det vil også være et brudd på likebehandlingsprinsippet om ulike typer nettanlegg ble underlagt ulike beskatningsprinsipper. Etter LVKs syn må budsjettforliket, som omtaler nettanlegg generelt, innebære at også produksjo nsnett fortsatt skal beskattes. D et samme gjelder for kabelanlegg og Telenors anlegg. Telenett og fibernett vil kunne være integrert med kraft nettet på ulikt vis og bør ikke være omfattet av endringsforslaget.dette b ø r avklares i S tortingets behandling av budsjettet. 2.3 Konsekvenser for kommunene U tskrivningsalternativ ene Kommunene med kraftverk, vindkraftverk og anlegg omfatt et av særskatteregl e ne for petroleum som kommunen ønsker å beskatte disse etter 2018 må vedta nytt utskrivning salternativ. De aktuelle utskrivnings alternativene etter esktl 3 første ledd vil etter budsjettforliket være (ny ordlyd er satt i kursiv): a) faste eigedomar i heile kommunen, eller b) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er ut bygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c) berre på kraftverk, vindkraftverk og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum, eller d) berre på næringseigedom, kraftverk, vindkraftverk og anlegg omfatta av særskattereglane for petrole um, eller e) eigedom både under bokstav b og c, eller f) eigedom både under bokstav b og d, eller g) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke næringseigedom, kraftverk, vindkraftverk og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum. 1 Grensesnittet for særskatten i petroleumsskatteloven 5 er omhandlet i eget notat. 2 Kompensasjonen er basert på et anslag over samlet skattetap fratrukket et verdianslag for kraftlinjene på til sammen 560 mill kr, som omfatter både Statnetts anlegg (220 mill) og regionalnett og distribusjonsnett (340 mill kr).

3 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 3 av 11 Budsjettforliket innebærer at det vil være mulig for kommuner med vannkraft, vindkraft petroleums - og nettanlegg å skrive ut eiendomsskatt etter alle alternativer, herunder også kun på slike anlegg, jf ny esktl 3 bokstav c. Som det fremgår er ikke nett anlegg omfattet av ordlyden, men det må legges til grunn at bestemmelsen i esktl 3 bokstavene c, d, og g vi bli supplert med slike anlegg - i tråd med budsjettforliket. Det siste alternativet (esktl 3 bokstav g) vil neppe være aktuelt for kommuner me d vannkraft, vindkraft, petroleums - og nettanlegg, med mindre det skulle være tale om en første gangs utskrivning hvor kommunen ikke har tid til å få gjennomført taksering av disse anleggene. Det er 78 kommuner som i dag kun har eiendomsskatt på verk og b ruk (dagens esktl 3 bokstav c) eller på verk og bruk og tettsteder (dagens esktl 3 bokstav e). Ønsker disse kommunene å fortsette beskatningen ikke kun på kraftverk, vindkraftverk og anlegg omfatt et av særskatteregl e ne for petroleum, men også på øvrige verk og bruk, må kommunen utvide eiendomsskatten til enten hele kommunen, jf esktl 3 bokstav a eller også til næringseiendom, jf ny esktl 3 bokstav d, eller tettstedene og næringseiendom, jf esktl 3 bokstav f. I alle tilfelle vil det måtte skje en utvidelse med eiendomsskatt på næringseiendommer, som kan omfatte mange eiendommer. Forberedelsene til en slik utvidelse bør i så fall begynne allerede i Velger kommunen alternativet i esktl 3 bokstav c, vil kommunen ikke kunne skrive ut eiendomss katt på de øvrige verk og brukene, som for fremtiden vil bli ansett som næringseiendom. Kommunen må være oppmerksom på at den heller ikke vil nyte godt av overgangsordningen for øvrige verk og bruk (se nærmere om denne i punkt 4 nedenfor), dersom kommunen ikke innfører eiendomsskatt på næringseiendom etter ett av alternativene nevnt over. Velges alternativ i esktl 3 bokstav c vil med andre ord hele skattebortfallet fra verk og bruk komme allerede i Ve r dsettelsen Forslaget i Statsbudsjettet om ny or dlyd i esktl 4 og esktl 8 A - 2 sammenholdt med budsjettforliket innebærer at: Gjeldende takseringsregel vil bli videreført for vindkraft og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum 3. For slike anlegg skal maskiner og utstyr fortsatt inngå i taksten, jf forslag til ny esktl. 4: «For vindkraftverk og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum skal arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket». D et samme vil gjelde for nettanlegg. Det må forventes at disse anleggene vil tas med i oppramsingen i de samme bestemmelsene som vindkraft og anlegg omfattet av særreglene for petroleumsskatt. D et vil ikke være nødvendig med en retaksering av vannkraft -, vindkraft -, anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum og nettanlegg for å skille ut produksjonsinstallasjoner og utstyr. Det vil gjelder uavhengig av valg av utskrivningskategori. I tillegg til gjeldende verdsettelsesregel i esktl 8 A - 2 første ledd, er det foreslått et nytt annet ledd med slik ordlyd: «Verdet av vindkraftverk og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum skal setjast til teknisk verde, eller avkastningsverde når det gir best uttrykk for verdet». 4. Om man her har tatt sikte på en endring av dagens rettssituasjon, er ikke klart. 3 Vannkraftanlegg takseres etter særlige regler i skatteloven 18-5, som også videreføres. 4 Denne bestemmelsen har ikke vært på høring og reiser betydelig tolkningstvil.

4 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 4 av 11 Kommuner som i dag kun har eiendomsskatt på verk og bruk, og som får behov for å utvide eiendomsskatten til enten hele kommunen (esktl 3 bokstav a) eller til et alternativ som omfatter n æringseiendom (esktl 3 d og f), vil ha anledning til å foreta en alminnelig omtaksering også av vind -, petroleumsanleggene med særskatt og nettanleggene, samtidig med en taksering av andre næringseiendommer (se nedenfor i punkt 2) Kommunens budsjettved tak Alternativene som sikrer fortsatt eiendomsskatt på verk og bruk gjennomgås i punkt 3 nedenfor. Kommunen må i budsjettvedtaket vurdere om det skal gjøres endringer i utskrivingsalternativet, enten allerede fra 2018 eller fra 2019 (se nedenfor). I forlen gelsen av dette må kommunen allerede nå vurdere om det er behov for å sette av midler for gjennomføring av retakseringer eller ny alminnelig taksering i budsjettet for Forslag til alternative budsjettvedtak er inntatt i punkt 5. 3 ANLEGG SOM OMFATTES AV ENDRINGSFORSLAGET - VERK OG BRUK BLIR NÆ RING Alle andre verk og bruk enn de som er omtalt i punkt 2 vil omfattes av endringsforslaget. Anlegg som faller inn under kategorien verk og bruk er i første rekke - Store industrifabrikker, s melteverk, aluminiumsverk, oljeraffinerier, metanolfabrikker etc - Tradisjonelle industribedrifter, bryggerier, papirfabrikker, sagbruk, treindustri - Kaier, gruver, anlegg for mineraluttak mv - Oppdrettsanlegg At verk og bruk begrepet fjernes, innebærer at anl eggene vil bli ansett som næring. Det betyr ikke nødvendigvis at kommunene dermed kan skrive ut eiendomsskatt på anleggene. Kommunene må som nevnt uansett treffe vedtak om hvilket utskrivningsalternativ som skal gjelde og fra hvilket tidspunkt. 3.1 Konsekven ser Utskrivningsalternativer For å kunne skrive ut eiendomsskatt på alle dagens verk og bruk, må kommunen, dersom den fortsatt ønsker å beskatte disse anleggene vedta at det skal skrives ut eiendomsskatt etter et alternativ som også omfatter nærings - eiend ommer. Det innebærer samtidig at kommunene må innføre og skrive ut eiendomsskatt på alle næringseiendommer. Om de nye utskrivingsalternativene vises til punkt ovenfor. Det er særlig esktl 3 bokstavene a, d og f som er aktuelle. Alternativene i e sktl 3 førsteledd bokstav b, c, e og g vil ikke være egnet om man ønsker å fange opp anlegg som i dag er verk og bruk (og som også ligger utenfor tettstedene) Verdsettelse - r etaksering Det er i dag 348 kommuner som skriver ut eiendomsskatt på verk og bruk. Dersom kommunen ønsker å skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk som omfattes av endringsforslaget vil følgende konsekvenser av lovendringen være at

5 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 5 av 11 alle verk og bruk i disse kommunene, som for fremtiden blir næringseiendom, må retakseres. Det er presisert i esktl 4 at produksjonsinstallasjoner og - utstyr ikke inngår i skattegrunnlaget. I statsbudsjettet er det uttalt at det ikke finnes noen egen regel for verdsettelse av næringseiendom, og at man for retakseringen skal basere seg på eskt l 8 A - 2. B e s t e m m e l s e n lyde r s l i k etter endringen [ e n d r i n g e n i k u r s i v ]: ( 1) Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Verdet av nærin gseigedom skal setjast til teknisk verde når det ikkje er mogleg å fastsetje verdet etter regelen i første punktum. Dersom kommunen må utvide eiendomsskatten til å omfatte næringseiendom eller alle eiendommer i kommunen, må også disse eiendommene takseres. Også kommuner som i dag skriver ut eiendomsskatt på næringseiendommer må foreta en retaksering av alle disse, dersom man har tatt med produksjonsinstallasjoner og utstyr i takstgrunnlaget 5. Retaksering av alle eiendommer kan også være ønskelig for å si kre mest mulig ensartet prisnivå. Flere kommuner har reist spørsmål om når en slik retaksering kan eller må skje. D e nye reglene tre r først i kraft 1. januar Dette tilsier at retakseringen ikke behøver å være ferdig før 1. mars 2019 (1. april om det innføres bunnfradrag første gang). Spørsmålet er om andre forhold tilsier at det kan eller bør skje en taksering tidligere, mao allerede 1. mars 2018 (eller 1. april om det innføres bunnfradrag). Det er reist spørsmål om kommuner som ha r planlagt en ny alminnelig taksering i 2018 kan vente til K ommunen har trolig anledning til det, men dersom kommunen alt har gjort det vesentligste av arbeidet bør den allmenne omtakseringen gjennomføres som planlagt. For det første fordi det vil v ære vanskelig å få gjennomført en taksering i 2019 ved hjelp av sakkyndige taksatorer når potensielt 348 kommuner samtidig vil måtte gjøre det samme. For det andre vil en retaksering av fast eiendom som følge av prisstigning ofte føre til høyere takstgrunn lag. Det vil igjen kunne gi et riktigere (høyere) grunnlag for det særlige takstgrunnlaget som skal benyttes i nedtrappingen (se nedenfor i punkt 4 ). Kommunene som i dag kun har eiendomsskatt på verk og bruk, og som velger nytt utskrivningsalternativ som omfatter næringseiendom, vil måtte gjennomføre en verdsettelse av mange nye eiendommer. Kommunene bør begynne dette arbeidet så tidlig som mulig da takseringsmiljøet er begrenset. Det bør også vurderes om det skal settes av midler i budsjettet til dette arbeidet Særlig om taksering av oppdrettsanlegg Når det gjelder oppdrettsanlegg er det klart at disse fortsatt skal beskattes, men også slike anlegg vil i fremtiden anses som næringseiendom, se endringen i eiendomsskatteloven (esktl) 4 tredje ledd. Nå r det gjelder hva som inngår i taksten er det ikke gjort noen endringer. Verdsettelsen skal skje etter esktl. 8 A - 2. Det vil kunne være en fordel for kommunene om man for oppdrettsanlegg kan velge avkastningsverdi som verdsettelsesprinsipp, men det er u klart hvordan reglene skal forstås. 5 Det er eksempler på at næringseiendom er taksert etter n substansverdimetode.

6 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 6 av 11 4 OVERGANGSREGLENE N EDTRAPPING 4.1 Virkeområde hvilke anlegg som omfattes Overgangsreglene fremgår av Prop. 1 LS ( ) s Også overgangsreglen er uklare og gir grunnlag for ulike tolkingsalternativer 6. Det tas derfor forbehold om at det kan komme avklaringer senere. Overgangsreglener kun aktuelle for de anlegg som er omfattet av endringene. Det er ikke nødvendig å foreta en retaksering av vindkraft -, petroleums - eller nettanlegg av hensyn til overgangsreglen e. Skjer det imidlertid en ny alminnelig taksering i kommunen 2018 eller 2019 må også vindkraft -, petroleums - og nettanlegg takseres Utfasingstiden syv år? Overgangsregelen gjelder for en periode fra 2019 til 2022, dvs. en periode på fire år, hvor f ormålet er en «utfasing av den delen av skattegrunnlaget som utgår». Regelen har slik ordlyd: «Kommunar som i skatteåret 2018 skreiv ut eigedomsskatt på verk og bruk som frametter vert rekna som næringseigedom kan, i tillegg til utskriving på eigedomsskattegrunnlaget som fastsatt etter 4, frå og med skatteåret 2019 til og med skatteåret 2022 skrive ut eigedomsskatt på eit særskilt fastsatt grunnlag. Det særskilte grunnlaget skal baserast på differansen mellom eigedomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaka av at produksjonsutstyr og - installasjonar ikkje skal reknast med i grunnlaget. Dette særskilte grunnlaget skal i 2019 vere lik fire femtedelar av differansen, og reduserast med ein femtedel kvart påfølgjande år. Skattesatsen ved s lik avtrappa utskriving kan ikkje vere høgare enn den som blei nytta for dei same eigedomane for skatteåret 2018.» (understreket her) I budsjettforliket er overgangsperioden beskrevet slik: «U tfasing av skatten forlenges fra fem til syv år og overgangsord ningen fases inn over syv år.» Som det fremgår av forslaget til overgangsregel skjer det en nedt r app ing i fire år ( ), ikke fem. Når det i budsjettavtalen står at det skal være syv år innfasing av overgangsordningen, k a n d e t h e v d e s a t ove rgangsregelen vil gjelde til 2024 eller Taksering både i 2018 og 2019? Overgangsordningen tar utgangspunkt i «differansen» mellom skattegrunnlaget for 2018 og Bestemmelsen kan tolkes slik at det må foretas retaksering både i 2018 og i Bestemmelsen kan imidlertid også forstås slik at man ved å skille ut som særlig grunnlag verdien av produksjonsutstyret og - installasjonene ved takseringen i 2019, vil finne den aktuelle differansen som skal benyttes som særskilt grunnlag for nedtrappingen i de påfølgende år. Problemet med sistnevnte fremgangsmåten er imidlertid at differansen man kommer frem til kan skyldes andre forhold, som ulikt prisnivå, ombygging mv. Overgangsreglen er også uklar når det gjelder hvordan man skal gå frem for å finne differansen med og uten produksjonsinstallasjoner og utstyr. Uavhengig av fremgangsmåte er det uklart hvordan man skal justere for ulike prisnivåer i takstene. En forstå else om at verdsettelsen av produksjonsinstallasjonene og - utstyret først skal skje i 2019, er den enkle ste, idet den kun gir én taksering. Denne fremgangsmåten støttes også av andre uttalelser. Samtidig vil denne forståelsen kunne føre til at kommuner med gamle takster (takster fra eksempelvis 2008 eller 6 Regelen har ikke vært på høring. 7 Vannkraft takseres om kjent av Sentralskattekontoret for storbedrifter.

7 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 7 av ) kan komme vesentlig dårligere ut enn kommuner med relativt nye takster. En mest mulig likebehandling av kommunene tilsier m ed andre ord at det foretas en ny taksering av alle verk og bruk allerede i Siden tolkingen er usikker vil vi anbefale at det kun er kommuner som har anledning til en ny allmenn taksering (fordi takstene er 10 år gamle, eller fordi det er vedtatt en utvidelse av eiendomsskatteområdet) som gjør dette i 2018, jf. esktl. 8 A - 3. Verdsettelsen må i så fall være ferdig før 1. mars Kommuner som har takster som er mer enn 10 år kan også vurdere om det skal foretas en kontorjustering, jf. esktl. 8 A - 4 allerede for skatteåret Kontorjustering Kontorjustering er en lovbestemt og enkel fremgangsmåte for en justering av skattegrunnlaget i tråd med prisøkningen og påkostet vedlikehold mv. Kommuner som har anledning til å foreta en slik justering, vil ha en glede av et høyere takstgrunnlag i de nest e seks eller syv år på grunn av overgangsreglene. Det er esktl. 8A - 4 som regulerer kommunens mulighet for kontorjustering: «(1) I staden for ny allmenn taksering kan kommunestyret gjere vedtak om auke av det verdet (taksten) som eigedomen blei sett ti l ved den siste allmenne takseringa for utskriving av eigedomsskatt. Kommunestyret kan dessutan gjere vedtak om at det skal gjerast eit tilsvarande tillegg for dei eigedomane som er verdsett særskild før eit tidspunkt som kommunestyret fastset. (2) Auken kan skje stegvis over fleire år, men må ikkje vere meir enn 10 prosent av det opphavlege skattegrunnlaget for kvart år etter 10 - årsfristen for den siste allmenne takseringa, likevel slik at skatteåret 1983 vert rekna som første året for slikt tillegg. Fri streglane i 8 A - 3 andre ledd gjeld ikkje for kontorjustering.» Kontorjustering kan kun gjøres dersom vilkåret for ny alminnelig omtaksering er oppfylt, det vil si at forrige taksering må være fra 2008 eller tidligere dersom man ønsker å kontorjustere i Det er ikke anledning til å foreta en prisjustering som overstiger anleggets reelle omsetningsverdier. Bestemmelsen er forstått slik at justeringen av takstene maksimalt kan være 10 % av det opprinnelige grunnlaget fra forrige alminnelig taksering per år etter tiårsfristen. Takstene fra 2008, kan i 2018 maksimalt oppjusteres med 10 %, takster fra 2007, kan maksimalt oppjusteres med 20 % i 2018 osv. Kontorjustering vedtas av kommunestyret og krever ingen omtaksering. Det er eiendomsskattekontoret som gjennomfører kontorjusteringen. Et vedtak om kontorjustering kan utformes slik: «Takstene fastsatt ved forrige alminnelige taksering i 20 [ XX ] kontorjusteres med [ xx ]% med virkning fra skatteåret 2018, jf. esktl. 8A - 4.» Alminnelig t aksering - for eiendoms skatteåret 2018? Eiendomsskatteloven 8A - 3 andre ledd regulerer kommunens mulighet til alminnelig omtaksering.

8 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 8 av 11 «Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny t aksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd.» Kommuner, hvor forrige alminnelige t aksering var i 2008 eller tidligere år, vil ha mulighet til å gjennomføre en ny alminnelig taksering allerede med virkning for En retaksering kan sikre et riktigere takstnivå og bedre utgangspunkt for overgangsregelen. Også i kommuner hvor det fore ligger «særlige tilhøve» kan det gjennomføres en ny alminnelig taksering i «Særlige tilhøve» kan eksempelvis være kommunesammenslåing, en utvidelse av eiendomsskatte - området til å gjelde i hele kommunen, jf. esktl. 3 bokstav a, eller også å omfatte annen næringseiendom jf. esktl. 3 bokstav d. Tar man med verk og brukene i denne omtakseringen, vil de nye takstene kunne gi et bedre utgangspunkt for overgangsregelen. Kommunen som ikke alt har planlagt en omtaksering i 2018, må vurdere om ny alminne lig taksering lar seg gjøre før utskrivingsfristen 1. mars Ved utvidelse av eiendomsskattil hele kommunen, vil innføring av bunnfradrag utvide fristen til 1. april Kommuner som ønsker å gjennomføre en ny alminnelig taksering med virkning fo r 2018 kan innta følgende vedtak i budsjettvedtaket: «Ny alminnelig taksering skal gjennomføres med virkning fra skatteåret 2018, jf. esktl. 8A - 3.» Er omtakseringen begrunnet i «særlig tilhøve» bør det begrunnes, eksempelvis slik: «Ny alminnelig takser ing skal gjennomføres med virkning fra skatteåret 2018, jf. esktl. 8A - 3. Kommunen har vedtatt at det skal skrives ut eiendomsskatt [i hele kommunen, jf. esktl. 3 bokstav a] [alternativ: på verk og bruk 8 og næring, jf. esktl. 3 bokstav d] hvilket er et «særlig tilhøve» etter esktl. 8A- 3 for omtaksering før det er gått ti år». En ny alminnelig taksering i 2018, vil normalt medføre at kommunestyret må sette av midler i budsjettet. 4.4 Retakseringer særlig takstgrunnlag fra av de 364 kommunene som har eiendomsskatt skriver ut eiendomsskatt på verk og bruk. Dersom kommunene skal opprettholde eiendomsskatt på verk og bruk etter 2019, må det skje en retaksering og etablering av de som er omtalt som «særlig grunnlag» i overgangsregelen for samtlige verk og bruk og i noen tilfelle på næringseiendom. Årsaken er endringen i eiendomsskatteloven 4 om at: «Produksjonsutstyr og - installasjonar skal ikkje reknast med i eigedomsskattegrunnlaget for næringseigedom.» Det har ikke vært vanlig i eiendomsska ttetakster å spesifisere hva som er eller hvilke verdier som knytter seg til «produksjonsutstyr og - installasjoner». Det må derfor gjøres en konkret vurdering av den enkelte takst. I den forbindelse må det også foretas en vurdering av hvilke installasjoner og utstyr som «tjener bygget», ikke produksjonen, jf. statsbudsjettet Prop LS 1 ( ) kap 7. Dette er et nytt grensesnitt. I mange tilfeller må det trolig utarbeides helt nye takster for hele eller vesentlige deler av eiendommene. 8 Fo r 2018 vil dette altern a tivet fortsatt være aktuelt. Det må i tilfelle endres for 2019.

9 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 9 av 11 Det vil være k revende når 348 kommuner trenger sakkyndig bistand til å fastsette nye takster, og det er grunn til å stille spørsmål ved om det overhode vil finnes et tilstrekkelig mange taksatorer som kan bistå kommunene med å gjennomføre denne oppgaven. Kommunene må vurdere om det er nødvendig å sette av midler i budsjettet for 2018 for å utarbeide nye takster med virkning fra Som det fremgår over, kan overgangsbestemmelsen forstås på flere måter. Valg av fremgangsmåte vil kunne få betydning for h vordan det skal justeres for ulikt prisnivå i takstene. Ved å t aksere anlegget som helhet i 2019 og trekke fra verdien av produksjonsutstyret i 2019 vil man komme frem til den differansen som skyldes at produksjonsutstyret tas ut av grunnlaget. Det kan hevdes at den delen av den reelle differansen mellom 2018 og 2019 som skyldes prisstigning, ikke skal utgjøre en del av det «særskilte grunnlaget» som danner grunnlag for nedtrapping av inntektene. Denne løsningen vil gi alle kommuner samme utgangspunkt f or nedtrappingen og fremstår derfor som mer rettferdig dersom man sammenligner ulike kommuner. En innvending mot modellen er imidlertid at skattyter må akseptere en prisjustering før tiårsperioden har gått. Det kan også innvendes mot metoden at den viser t il at det er kommunens tidligere skattegrunnlag som skal fases ut. LVK vil ta opp uklarhetene knyttet til forståelsen av overgangsregelen med Stortinget. 5 FORSLAG TIL BUDSJETT VEDTAK Som påpekt må kommunen som i dag kun skriver ut eiendomsskatt på verk o g bruk, jf. esktl. 3 bokstav c, eller verk og bruk og tettsteder, jf. 3 bokstav e, senest innen budsjettet i 2018 velge et nytt utskrivingsalternativ. Dette gjelder 78 kommuner. Som det fremgår over, bør kommunene vurdere eventuelle tilpasninger allere de i budsjettet Dersom kommunen fortsatt ønsker å skrive ut eiendomsskatt på alle verk og bruk, vil de mest aktuelle utskrivnings alternativene være esktl. 3 a, d eller f. En utvidelse av eiendomsskatten vil mange kommuner innebære at det foretas e n verdsetting av mange nye eiendommer. De t må følgelig vurderes om det overhode vil være praktisk mulig å få gjennomført en taksering innen fristen[e] i 2018 eller i En retaksering av alle verk og bruk i alle kommuner vil trolig innebære at mange k ommuner får problemer med å overhold e f risten også i Om ikke fristen forskyves, vil kommunene ha noe valg. Dersom man utvider eiendomsskatten til hele kommunen, omfattes også boliger og fritidseiendommer. I såfall vil det neppe være mulig å gjennomføre en taksering med mindre man benytter formuesverdi som eiendomsskattegrunnlag for boliger. Som det fremgår over, kan det for kommuner med takster som er ti år eller eldre være aktuelt å foreta en kontorjustering, jf. esktl. 8 A - 4. For kommune r med eiendomsskatt kun på verk og bruk og som har anledning til å foreta en kontorjustering, vil det kunne være en fordel å gjøre dette fremfor å utvide utskrivningsalternativet i Nedenfor følger noen eksempler på hvordan budsjettvedtaket kan ut formes. Det er mange alternativer, og her er kun valg to utskrivningsalternativer, i hele kommunen og på all næring (herunder kraftverk, vindkraft, petroleumsanlegg omfattet av særskatt og nettanlegg). Som det vil fremgå vil kommunene ha mange valg også under disse to alternativene, både hva gjelder tidspunkt for retaksering, bunnfradrag, kontorjustering mv. Når det gjelder sats vil det for kommuner med vannkraftanlegg være naturlig at den alminnelige satsen settes til 7 promille.

10 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 10 av Eiendomsskatt i hele k ommunen, jf. esktl. 3 bokstav a Et forslag til budsjettvedtak om eiendomsskatt må ta utgangspunkt i de vedtakene som er gjort i tidligere år. Kommuner som ønsker å utvide eiendomsskatten til hele kommunen, vil kunne være i høyst ulike situasjoner, avheng ig av hvilket utskrivningsalternativ kommunen har hatt tidligere, hvor lenge det er siden siste alminnelige taksering, skattesats mv. I forslaget n edenfor er det satt inn i klammer for hvilke ytterligere alternativer som k an være aktuelle. Alternativene er ikke ment å være uttømmende, og noen er kun aktuelle dersom en eller flere andre forutsetninger foreligger : «I budsjettforliket om statsbudsjettet 2018 ble det klart at kommunens mulighet til å skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk vil bli endret. - For å kompensere skattebortfallet ser kommunen seg nødt til å innføre eiendomsskatt i hele kommunen jf. esktl. 3 bokstav a ) fra og med skatteåret [2018 eller 2019] - Den alminnelige skattesatsen i kommunen er 7 promille, - Skattesatsen for boliger og fritid seiendom er 1 promille, jf. esktl. 11 og 12 a [Dersom de nye takstene skal gjelde fra 2018] : Boliger skal verdsettes etter esktl. 8 C - 1. Verdsetjing av bustader ved bruk av formuesgrunnlag. - Det vedtas et bunnfradrag på [xxx] kroner, jf. esktl. 11 annet ledd. - [Alternativt, dersom utvidelsen av skatteområdet først skal gjelde fra 2019 og det er mer enn 10 år siden siste alminnelige taksering ]: Takstene fastsatt ved forrige alminnelige taksering i 20[XX] kontorjusteres med [xx]% med virkning f ra skatteåret 2018, jf. esktl. 8A [Alternativt, dersom om det er anledning ( og praktisk mulig ) med ny alminnelig taksering]: Ny alminnelig taksering skal gjennomføres med virkning fra skatteåret 2018, jf. esktl. 8A [Alternativt, - ny almin nelig taksering særlig høve] : Ny alminnelig taksering skal gjennomføres med virkning fra skatteåret [ 2018 eller 2019 ], jf. esktl. 8A - 3. Kommunen har utvidet eiendomsskatteområdet til å omfatte hele kommunen, jf. esktl. 3 første ledd bokstav a, noe so m er et «særlig tilhøve» i henhold til esktl. 8A- 3, som gir grunnlag for omtaksering før det er gått ti år. - Arbeidet med å taksere øvrige eiendommer og å vurdere eksisterende takster skal om mulig være avsluttet innen 1. februar, med utskrivning av skat ten innen 1. april [2018 eller 2019] [1. april fristen forutsetter bunnfradrag for første gang]. Eigedomsskatten blir skriven ut i 2 terminar, jf. eigedomsskattelova 25 første ledd.» 5.2 Eiendomsskatt berre på næringseigedom, kraftverk, vindkraftverk og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum, jf. esktl. 3 bokstav d Et forslag til budsjettvedtak som omfatter eiendom skatt på næring, kan lyde slik: «I budsjettforliket om statsbudsjettet 2018 ble kommunens mulighet til å skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk endret. For å kompensere skattebortfallet ser kommunen seg nødt til å innføre

11 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 11 av 11 eiendomsskatt på næring jf. esktl. 3 bokstav d [berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, [2018]] og [ næringseigedom, kraftverk, vindkraftverk og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum, ( fra og med skatteåret ) [2019]] Den alminnelige skattesatsen i kommunen er 7 promille. Arbeidet med å taksere næringseiendommer og å vurdere eksisterende takster på verk og bruk skal om mulig være avsluttet innen 1. februar, med utskrivning av skatten innen 1. mars [2018 eller 2019] [Alternativt om utvidelsen av skatteområdet først skal gjelde fra 2019] : Takstene fastsatt ved forrige alminnelige taksering i 20[XX] kontorjusteres med [ xx]% med virkning fra skatteåret 2018, jf. esktl. 8A - 4. [Alternativt om det er anledning til ny alminnelig taksering: Det skal skje en ny alminnelig med virkning fra skatteåret 201 8, jf. esktl. 8A - 3. ] [Alternativt særlig høve] Ny alminnelig taks ering skal gjennomføres med virkning fra skatteåret [ 2018 ], jf. esktl. 8A - 3. Kommunen har utvidet eiendomsskatteområdet til å omfatte «berre på verk og bruk og annan næringseigedom», jf. esktl. 3 første ledd bokstav d, noe som er et «særlig tilhøve» i henhold til esktl. 8A- 3, som gir grunnlag for omtaksering før det er gått ti år.» Eigedomsskatten blir skriven ut i 2 terminar, jf. eigedomsskattelova 25 første ledd. Kommunen bør også vurdere inntatt i vedtaket om det skal settes av ressurser til å gjennomføre takseringen i 2018 med virkning for Med vennlig hilsen Landssamanslutningav Vasskraftkommunar Torfinn Opheim Leder