Miljø- og ressurseffektive løsninger. - drikkevarer i et Faktor 10 perspektiv 1

Transkript

1 Faktor 10 stiller store krav til innovasjon og omstillinger i samfunnet. Til gjengjeld kan Faktor 10 være med på å gi oss et bedre liv. Miljø- og ressurseffektive løsninger - drikkevarer i et Faktor 10 perspektiv 1

2 Faktor 10 I oppstarten ble det fra flere bedrifter påpekt betydningen av å starte et prosjekt rettet mot mer langsiktig og radikal forbedring av miljø- og ressurseffektivitet. Dette var bakgrunnen for Faktor 10-prosjektet, der fokus har vært å både øke kunnskapen om konseptet Faktor 10 og om metodikk knyttet til mer radikal innovasjon med miljøeffektivitet i fokus. Utfordringen Faktor 10 Verdens befolkning antas i 2040 å være mellom 9-11 milliarder. En fordobling av befolkningen vil føre til en kraftig økning av totalforbruket i verden. I løpet av de neste 40 år er vi nødt til å halvere forbruket vårt for å oppnå en bærekraftig utvikling. I dag er 20% av jordens befolkning forbrukere av 80% av verdens totale konsum av materialer og energi Begrepet Faktor 10 tar utgangspunkt i en del viktige føringer i den globale samfunnsutviklingen de nærmeste årtier frem mot år 2040: Befolkningen vil fordobles Faktor 2 Velferdsutvikling målt i BNP/innb. Faktor 2,5 øker Behov for halvering av miljøbelastninger Faktor 2 Til sammen blir dette behov for en forbedring i miljø- og ressurs- Faktor 10 effektivitet per krone omsatt i samfunnet i Fakta om Faktor 10 Hva er et Faktor 10 prosjekt? Et Faktor 10 prosjekt er i hovedsak et strategutviklngsprosjekt. Et nettverk av bedrifter skal i fellesskap utforme en ny visjon og løsningsstrategier basert på radikalt mer miljø- og ressurseffektive løsninger. Faktor 10 krever en radikal forbedring og dette kan bare oppnås hvis man flytter fokus fra enkeltbedrifter og enkeltprodukters verdikjeder, og over til det vi betegner som funksjonelle nettverk av bedrifter. I et funksjonelt nettverk, eller et industriøkologisk nettverk, inngår alle produkter og bedrifter som leverer produkter som utfyller en samlet funksjon for en bruker. Hvorfor delta? Ved å se produkter og bedrifter som en del av et nettverk er målet å nå en samlet visjon for et funksjonelt system. Dette er vanskelig å oppnå for en bedrift alene, og gevinsten blir større jo mer komplett systemet er. 2 En tidobling i miljøeffektivitet til produkter representerer en stor utfordring og mulighet for næringslivet. Det er behov for en kraftig og målrettet økning og innovasjon i samfunnet. Et faktor 10 prosjekt skal peke på muligheter og evt. trusler for eksisterende bedrifter og løsninger, og klarlegge grunnlaget for økt konkurransekraft gjennom en Faktor 10 tilnærming. Hvordan delta? Et faktor 10 prosjekt er en ny måte å jobbe på hvor bedriftens oppgaver sees som en del et nettverk. Målet er å få alle bedrifter som kan inngå i det samme nettverket til å delta. For å oppnå dette kan det være nødvendig med ekstern hjelp. Så langt i prosessen har fokus vært på drikkevaresektoren. I neste omgang kan et nytt område analyseres med sikte på effektivisering. Ved å trekke inn så mange bedrifter som mulig, forskningsog utdanningsinstitusjoner samt myndigheter, vil samarbeidet bli mest mulig komplett og det vil bli enklere å gjennomføre store endringer.

3 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet Faktor 10 innenfor drikkevaresektoren i Norge er et resultat av en langsiktig satsing fra Norges Forskningsråd, NTNU, Stiftelsen Østfoldforskning og en gruppe ledende norske industriselskaper i å bygge opp kompetanse på Økoeffektive løsninger. I prosjektet har miljøanalyser av systemer og ulike scenarioteknikker blitt kombinert til en samlet metodikk, bl.a. basert på erfaringer fra et tilsvarende nederlandsk prosjekt. Mål for prosjektet Prosjektet skal lede frem et sett av løsningsstrategier, vise produktmuligheter og gi kunnskap og forståelse av barrierer, drivkrefter og virkemidler som kan bidra til å fremme en Faktor 10 utvikling i samfunnet. Det har vært ønskelig å trekke inn flere bedrifter, myndigheter og undervisningsinstitusjoner underveis i prosjektet. Drikkevarer i dag og i morgen Sammensetningen av drikkevareforbruket har trolig sammenheng med tre hovedfaktorer, som kan forklare de relativt store forskjellene mellom ulike land: Tradisjon og kultur Avgiftsnivåer Måltidsstruktur og måltidsvaner I årene fremover antas det at forbruket av springvann og melk vil fortsette å synke, og at brus- og ølforbruket vil øke svakt. De største positive endringene vil trolig skje innenfor juice, flaskevann og vin. For å oppnå en effektiv distribusjon og bruk av drikkevarene, er emballasjens design av sentral betydning. Det gjelder både forbruker- og detaljistemballasje. Emballasjen må utvikles for å optimalisere salg, logistikk, bruk og gjenvinning. Den største delen av miljøpåvirkningen kommer fra selve produktet, så det er viktig å minimere produkttap som følge av feil holdbarhet eller feil enhetsstørrelse. Morgendagens bruker For å utvikle morgendagens produkter er vi nødt til å vite noe om fremtidens forbrukere. Prosjektgruppen har valgt ut ni scenariodrivere som vil kunne ha stor betydning for samfunnsutviklingen. Dette vil igjen påvirke konsum og distribusjon av drikkevarer i fremtiden. Scenariodriverne tar for seg områder som økonomisk-, demografisk og teknologisk utvikling, endringer i arbeids- og fritidsmønster, mellommenneskelige relasjoner, medias påvirkning etc. Det er satt opp fire forskjellige scenarier. Disse er bygget omkring de tre scenarioaksene på bakgrunn av scenariodriverne. Flere scenarier kan fungere parallelt innen et gitt samfunn i 2030 og representerer sannsynlige hovedtrender for en fremtidig samfunnsutvikling. I scenariobeskrivelsen representerer Tekno/Turbosamfunnet den mest sannsynlige utviklingen, gitt at dagens hovedtrender fortsetter og evt. forsterkes. De tre andre scenariene representerer derfor brudd på eller en uventet forsterking av ett eller flere av scenario-elementene. Sett i et internasjonalt perspektiv drikker nordmenn svært mye kaffe, melk og brus, men lite alkoholholdige drikkevarer og vann fra flaske. 3

4 Økonomisk krakk-samfunnet Perioden preges av at mange store, globale selskaper får store økonomiske problemer, går konkurs og må foreta store nedskrivinger av verdier og innskrenkinger. Verden blir mer lukket og preget av ustabilitet og konflikter. Fremmedfrykten øker, med større grad av stengte grenser og proteksjonisme som resultat Betydning for mat og drikke: Vi spiser stort sett hjemme og har beholdt den tradisjonelle, norske måltidsstrukturen. Fordi vi er usikre på økonomien er vi mindre villige til å bruke penger på dyre måltider og mat. Vi spiser og drikker mer hjemmelaget mat og drikke enn tidligere. Markedet preges i mindre grad av de store globale aktørene, mens betydningen av nasjonale produkter og tradisjoner øker. Samfunnet har ikke økonomi til å gjøre tilstrekkelige investeringer, og det offentlige tilbudet blir sterkt forfallent. Dette fører blant annet til at få tør å drikke springvann. Brukerkarakter: André Fjellstad André er arbeidsledig. Han mistet jobben da selskapet han har arbeidet i de siste 15 årene nylig gikk konkurs. Han bor sammen med Ellen som er sykepleier og som for øyeblikket forsørger ham og datteren på 3 år. Datteren er i barnehage to ganger i uken, men er ellers hjemme med André. Han er en forsiktig person, stoler mest på seg selv og har lite kontakt med andre enn familien. Samholdet i den lille familien er svært godt. De handler inn mat en gang i uken, dyker egne grønnsaker og André står som regel for matlagingen. III. Betalingsvillighet helse og miljø +3 Isolasjons-samfunnet Verden preges av stor grad av usikkerhet og ustabilitet, etter en periode med mange regionale konflikter fra 2005 til På grunn av konfliktene oppstår det store flyktninge strømmer. Folkeforflytningene skaper kulturkollisjoner, som i neste omgang leder til nye konflikter. På grunn av økt konfliktomfang får vi en bølge av mer proteksjonistiske tiltak nasjonalt, noe som bidrar til å hemme både den økonomiske og den teknologiske utviklingen i samfunnet. Betydning for mat og drikke: Vi spiser det meste av måltidene våre hjemme, og bare lunsj inntas på jobben. Vi er ekstremt opptatt av sunn mat og risikofrie næringsmidler. Måltidet som et sosialt samlingspunkt utenfor den nære familie er forsvunnet. Et økt ønske om kontroll og fokus på renhet fører til at vi ikke drikker springvann, men kjøper vann på beholdere eller har egne renseanlegg med gode sensorer i huset. Det benyttes gjenvinningssystemer for drikkevareemballasje i stedet for ombruksemballasje, fordi sikkerheten er for 4 Brukerkarakter: Janne Andresen -3 Økonomisk krakksamfunnet -3 Isolasjonssamfunnet Janne er pensjonist og bor alene. Hun liker å klare seg selv og er glad så lenge hun kan bo i leiligheten. Hun er skeptisk til fremmede kulturer og går sjelden ut i frykt for hva som kan skje. Hun har lite kontakt med andre, men bruker mye tid på å følge med i media om det som skjer og leser mye bøker. Maten kjøper hun i nærbutikken og lager alle måltider selv. Hun er opptatt av å ha et variert og sunt kosthold. -3

5 Brukerkarakter: May Eriksen May er lærer på barneskoletrinnet og gift med Tore. De to sønnene deres er voksne og har flyttet hjemmefra. May interesserer seg for andre kulturer og snakker flere språk flytende. Hun er glad i å reise og er fascinert av andre lands mat, skikker og levemåter. Måltidene har en sentral rolle i hverdagen, og May og Tore spiser som regel sammen. De ber ofte naboer, venner eller familie på besøk eller går ut på restaurant. II: Kulturell og politisk åpenhet +3 Det flerkulturelle samfunnet Digitaliseringssamfunnet Mangfold-samfunnet Skyldes en utvikling fra en kulturell krise i den vestlige verden mellom Den internasjonale situasjonen er preget av åpenhet og av at verden har vært fri for store internasjonale konflikter helt tilbake til den kalde krigen ble avsluttet i Menneskene er mer åpne for andre kulturer, og i takt med nedbygging av kulturelle, politiske og økonomiske barrierer har det skjedd store forflytninger av mennesker mellom og innenfor blokkene/kontinentene. Betydning for mat og drikke: Mat- og drikkevaner i samfunnet er preget av at befolkningen i gjennomsnitt er eldre. Fokus er rettet mot åringer med god økonomi, som er opptatt av en dypere mening med livet med mye fritid og med fokus på sunne, økologiske og rettferdige mat- og drikkevarer. Det finnes effektive ordninger for innsamling og gjenvinning av all emballasje fra husholdningen, restauranter, hoteller og kantiner. Mye av den tradisjonelle måltidskulturen bevares, men samtidig trekkes det inn nye impulser fra andre land. God økonomi brukes til god mat og vin, og måltidene nytes oftere i fellesskap med flere, enten i hjemmet eller ute. +3 I. Økonomisk og teknologisk utvikling Brukerkarakter: Arild Bakken Arild er siviløkonom og arbeider i et stort, internasjonalt selskap. Han er avdelingssjef og bruker mye tid på jobb. Vennene hans er stort sett kollegaene og han er sjelden hjemme i leiligheten. De fleste måltidene spiser han ute, ofte på vei mellom møter. Siden han er lite hjemme og ikke kan planlegge hvordan dagene vil bli lang tid i forveien, har han sjelden mat liggende. Netthandel gjør det enkelt å få tak i det han måtte trenge og få det levert der han er. 5 Turbo/Tekno-samfunnet Turbo/Teknosamfunnet i 2030 representerer på mange måter videreføringen av de samfunnstrendene vi så på 1990-tallet og frem til årtusenskiftet, med fokus på en sterk økonomisk utvikling, og en sterk teknologisk utvikling innenfor informasjons- og kommu nikasjonsteknologi. Betydning for mat og drikke: Vi spiser lite mat i hjemmet og kjøper mye i-farta produkter og functional foods and drinks. Likevel spiser vi sunn og helsebringende mat, og teknologiske oppfinnelser styrer hva og hvor mye vi bør få i oss. Vi bruker netthandel til det meste vi kjøper inn av varer og tjenester. Smart teknikk benyttes i landbruket for en mer ressurseffektiv produksjon og emballasjen blir tatt effektivt hånd om som en verdifull ressurs. Drikkevannskildene er stadig blitt mer forurenset og kontroll av vannkvaliteten styres via elektroniske nett.

6 Dersom alle scenariene blir sett på under ett, er det enkelte fellestrekk som skiller seg ut. Vi kan sette opp noen sannsynlige trender for utviklingen av drikkevarer og emballasjeløsninger. Det kan virke som det blir et økt behov for produkter: vi spiser og drikker utenfor hjemmet, mens vi er i aktivitet eller spiser ute i kantiner og restauranter. som er rettet mot middelaldrende og eldre. med høy kvalitet som er utviklet med tanke på helse og miljø og med relativt høy pris. som dekker et mangfold av behov og som er spesialisert for enkelte brukergrupper. Visjon for et bærekraftig drikkevaresystem Under utviklingen av et nytt, bærekraftig drikkevaresystem har gruppen benyttet noen holdepunkter. Målet er å utvikle et drikkevaresystem som: Ivaretar sosiale og helsemessige behov hos forbrukerne, og en sosial og rettferdig global fordeling av ressurser, spesielt rent drikkevann. Fremmer åpen konkurranse og høyest mulig ressurseffektivitet i logistikk og råvareutnyttelse i drikkevare- og emballasjesystemene. Ikke utsetter naturen for utarming og overbelastning i form av: - Misbruk av ferskvann generelt - Misbruk av vann av drikkevarekvalitet - Bruk av ikke-fornybare energikilder - Emballasje som ikke lar seg materialgjenvinne med bibehold av høy kvalitet - Misbruk av jordbruksarealer Ikke utsetter naturen for systematisk konsentrasjonsøkning av giftige eller tungt nedbrytbare stoffer fra menneskelig produksjon (jordbruk) eller uttak av mineraler til f.eks. emballasje. Faktor 10 miljøinnovasjon hos Tomra Tomra Systems ASA er en bedrift som har jobbet aktivt over flere år med miljø-innovasjon som verktøy. For å få til et gjennombrudd for gjenvinning globalt har det vært avgjørende å få til et kvantesprang i økonomisk og miljømessig effektivitet. For å få til dette så har det både vært nødvendig med teknologiske gjennombrudd og en fullstendig redesign av gjenvinningskretsløpet m.a.o. en redesign mot optimalt livsløp for emballasjen. Resultatet etter 4 års jobbing er en leveringsklar gjenvinningsstasjon med en halvering av driftskostnader og 2/3 reduksjon av miljøbelastningene i forhold til dagens gjenvinningsløsninger. Dette tilsvarer en faktor 10 i miljøbelasting i forhold til deponering av brukt emballasje. Det første konkrete resultatet er en revlusjonerende ny gjenvinningsstasjon med en halvering av kost bildet og 2/3 reduksjon av miljøbelastningene i forhold til dagens gjenvinningsløsninger. Dette tilsvarer en faktor 10 forbedring i miljøbelasting i forhold til deponi av emballasje. Denne nye satsingen åpner for muligheten til å drive innsamling av emballasje globalt. Dette er et enormt foretningspotensiale for Tomra siden markedet i dag er begrenset av de 5 prosent av verdens emballasje som er pantbelagt. Miljø som innovasjons-diver har vist seg og være svært effektivt. Om en skal oppnå en faktor 10 i miljø forbedringer så sier det seg selv at en ikke kan bygge videre på gårsdagens løsninger. Søket etter energi fattige, rene løsninger gir også et alibi for å ta litt mer risiko, med den fordelen at en har mulighet for virkelige gjennombrudd. 6

7 Faktor 10 Løsningsstrategier Det er fire løsningsstrategier som vil kunne føre frem til et Faktor 10 drikkevaresystem i Norge og Europa. De fire løsningområdene er prioritert ut fra hva slags påvirkningsmuligheter bedriftene som deltar i prosjektet vil kunne ha på utforming og valg av løsninger. Råvarer til drikke Overgang til økologisk jordbruk Optimalisering av ressursbruk i jordbruket Mer effektiv logistikk i produksjon Rettferdig handel og ressursutnyttelse Produksjon (energi og prosess) Produksjon (energi og prosess) Valg av råvarer og leverandører med høy miljø- og ressurseffektivitet Mer miljø- og ressurseffektiv produksjon Økt tilgang og kvalitet på miljødata Råvarer til drikke Emballering og distribusjon Fornøyd menneske med godt valg av drikke! Tilberedelse og servering Konsum av drikkevare Konsum av drikkevare Redusere materialtap fra brukt emballasje Redusere energiforbruk hos forbruker Redusere svinn av produkt Påvirke forbruker til å drikke mer vann og ernæringsmessig individuelt tilpasset drikke Emballering og distribusjon - Mer effektiv logistikk, i særlig grad rettet inn mot emballering og distribusjon av drikkevarene Redusere tap av drikkevare i distribusjon og bruksfase Implementering av tilnærmet 100% lukkede material sløyfer for all emballasje Minimere bruk av materiale Fjerne unødvendig eller belastende transport 7 Skisser: P.Finne(2000), K.S. Wigum(2002)

8 Faktor 10 mulighetenes visjon Et Faktor 10 drikkevaresystem kan gi store muligheter for norsk næringsliv i årene fremover innenfor: Salg av rent norsk drikkevann på et internasjonalt marked, med et betydelig verdiskapingspotensiale rundt teknologiske løsninger og kompetanse knyttet til produksjon og distribusjon. Teknologi for innsamling, sortering og gjenvinning av ressurser fra brukt emballasje og andre produkter. Drikkekartong-emballasje basert på fornybare ressurser og høy grad av gjenvinning Design av drikkevare-emballasje og mange produkter knyttet til drikkevaresystemet. Mange anser bærekraftig utvikling og Faktor 10 samfunnet som en begrensning for innovasjon og verdiskaping. Gjennom Faktor 10 drikkevareprosjektet håper vi at det kan synliggjøres hvilke muligheter et slikt løft i miljø- og ressurseffektivitet kan gi. I et Faktor 10 perspektiv på drikkevaresystemet er det behov for Løsninger som gir langt lavere ressursforbruk og miljøbelastninger i råvarefremstilling i jordbruket, både rettet mot et ressurseffektivt, tradisjonelt jordbruk og ikke minst overgang til økologisk produksjon. Endring i forbruksmønster mot mer rent vann, enten dette kommer fra flaskevann eller aller helst springvann, basert på ny og effektiv renseteknologi. Å videreutvikle gjenvinningssystemet for drikkevareemballasje til å omfatte flere produkttyper innenfor de samme materialene, slik at dagens meget effektive system kan være modell også for andre produktgrupper. Faktor 10 samfunnet kan innføres gjennom mange små skritt som alle styrer utviklingen over i en mer bærekraftig retning. Prosjektansvarlig og initiativtaker: Stiftelsen Østfoldforskning v/ole Jørgen Hanssen Pb Fredrikstad Tlf: Fax: ojh@sto.no Øvrige bedrifter som har bidratt: Tomra, Tine, Elopak, Lerum, NTNU Industriell Økologi og Institutt for Produktutvikling Faktor 10 prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd gjennom programmene Normil og Produktivitet Industriell Økologi. 8