Detaljreguleringsplan for Solvika gbnr. 29/2. 1. Føremålet med planen. 2. Arealbruk. Reguleringsføresegner Detaljregulering

Transkript

1 Fjaler kommune Vedteken dato: Dato for siste mindre endring: Detaljreguleringsplan for Solvika gbnr. 29/2 Reguleringsføresegner Detaljregulering Desse føresegnene gjeld for området innanfor plangrensa på plankartet. Utbygging av området skal skje i samsvar med plankartet og føresegner. Føresegnene kjem i tillegg til det som vert bestemt i plan- og bygningslova med forskrifter, samt vedtekter til plan- og bygningslova vedtekne av kommunestyret i Fjaler kommune. Etter at plankartet med desse føresegnene er vedtekne, er det i planområdet ikkje tillate å inngå privatrettslege avtalar i strid med reguleringsføresegnene. PlanID: Det regulerte området er vist med plangrense i plankartet jf. Pbl Arealet innanfor denne grensa er regulert etter pbl 12-3 som detaljregulering. 1. Føremålet med planen Føremålet med planarbeidet er å legge til rette for tiltak innan akvakultur, samt infrastruktur for dette føremålet. Det vert lagt opp til etablering av smoltanlegg på land med fylling i sjø. Planframlegget legg opp til eit sjø- og ferskvassbasert anlegg for smoltproduksjon (storsmolt 100 g - 1 kg) med dei installasjonar som høyrer med eit slikt anlegg. Dette inneberer mellom anna hallar for storsmolt. 2. Arealbruk I samsvar med pbl 12-5 er området regulert til følgjande arealføremål: Samferdselanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5 nr.2) Køyreveg Anna veggrunn - grøntområde Landbruks-, natur- og friluftsføremål (pbl 12-5 nr 5) LNFR-areal Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone (pbl Nr. 6) Akvakulturanlegg i sjø og vassdrag med tilhøyrande landanlegg Bruk og vern i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone. Omsynssoner (pbl 12.6) Ras- og skredfare (H310_) Flaumfare (H320_) Føresegnområde (pbl. 12.6) Side 1 av 6 Reguleringsplan for Solvika gbnr. 29/2 PlanID

2 Utforming (skredvoll) - # 3. Fellesføresegner for heile planområdet I samsvar med pbl er det felles føresegner for heile planområdet Krav til byggesøknad a) Bygg, anlegg og verksemder skal utformast med sikte på å sikre gode arkitektoniske løysingar og ta naudsynt omsyn til eksisterande miljø. b) Søknad om løyve til tiltak skal innehalde ein detaljert, kotesett situasjonsplan. Denne skal vise bygningsvolum, handsaming av terreng, bygning i samanheng med omgjevnader, parkeringsplassar og renovasjonsanlegg. c) For bygningar i planområdet skal det ved byggesøknad leverast plan for alle etasjar, fasadeteikning der nabobygg skal takast med for å vise heilskapen, snitt gjennom nye bygg og tilhøyrande areal. d) Planteikningar skal vere høgdesett og inngangspartiet skal teiknast i detalj. Det skal visast høgdesett snitt av tomta vinkelrett på inngangsparti Plassering og definisjonar a) Bygningar skal plasserast innanfor regulerte byggegrenser. Byggegrense mot sjø er lagt ved formålsgrense. Tillatt bebygd areal (BYA) vert definert etter den til kvar tid gjeldande byggeteknisk forskrift. %-BYA angir tillatt bebygd areal i prosent av tomta sitt nettoareal. b) Gesims- og mønehøgde vert rekna i samsvar med den til kvar tid gjeldande byggeteknisk forskrift Bygningsform, plassering, materialbruk og farge Kommunen skal ved handsaming av byggesøknader sjå til at bygningar får ei god form og materialbehandling, og at det vert lagt vekt på å finne ei så god løysing som mogleg i høve til terrengtilpassing, utsikt for naboar Terrengtilpassing, utomhusplan Det skal ved søknad om byggeløyve utarbeidast detaljert utomhusplan. Planen skal syne plassering og hovudform på bygningar, veg- og parkeringsløysingar, tilkomst, materialbruk, høgder på terreng og bygg, utomhusareal og tekniske installasjonar. Profilar og illustrasjonar skal syne volum og bygningsform samt tilpassing til terreng og omgjevnader Parkering Det skal opparbeidast minimum 0,2 oppstillingsplassar for bilar per 100 m 2 bruksareal Støy Støyreduserande tiltak skal setjast i verk dersom krav gjeve i rundskriv T-1442 frå Miljøverndepartementet ikkje er tilfredsstilt. Utandørs støyforhold på uteplass og utanfor rom med støyfølsom bruk, skal ikkje overstige 55dBA Lden. Maks. lydnivå om natta (mellom kl. 23 og 07) skal ikkje overstige 70 dba utandørs. Side 2 av 6 Reguleringsplan for Solvika gbnr. 29/2 PlanID

3 3.8. Automatisk freda kulturminner a) Om det i samband med gravearbeida vert gjort funn av gjenstandar eller konstruksjonar, pliktar ein å stoppe arbeidet snarast og underrette kulturavdelinga i fylket for avklaring, jf. kulturminnelova 8 andre ledd. b) Dersom ein under arbeid i sjøområda finn skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminne skal arbeidet under vatn straks stoppast, og gje melding til Bergen Sjøfartsmuseum for vidare vurdering Utnyttingsgrad Maksimal utnyttingsgrad er fastsett som %- BYA, etter reglane i TEK. Eit vilkår for å utnytte tomta med maksimal %-BYA, er at krav til byggehøgde, byggegrense og dokumentert parkeringsdekning er innfridd. Parkering på bakkenivå vert rekna med i utnyttinga Trafo, pumpehus og liknande Innanfor planområdet kan det oppførast trafokioskar, pumpestasjonar eller andre innretningar for tekniske anlegg der dette er nødvendig. Frittståande bygg skal tilpassast staden si busetnad med omsyn til form og farge. Kommunen skal gi løyve til slik innretting Handtering av overvatn Innanfor kvar tomt må utbyggar sørgje for naudsynt drenering for overvatn og grunnvatn, og føre dette til avløp, til vassdrag/terreng eller kommunalt/privat leidningsnett etter godkjenning av kommunen. Anlegg for overvatn skal dimensjonerast for framtidig nedbørsauke på 40% i år Graveløyve Det må takast omsyn til høgspenningsanlegg, både luftleidning og kablar, innanfor planområdet. Det skal ikkje tillatast bygging over kablar eller så nær at tilkomst vert hindra. Det skal ved graving alltid tingast kabelpåvising og graveløyve før igangsetting Anleggsfase a) Riggområde skal avgrensast fysisk. b) Det skal nyttast oppsamlingsskjørt i anleggsfasen for å hindre at finstoff i fyllmassane spreier seg over større område. Sprengsteinfyllmassane skal skålast før deponering i sjøen for å unngå spisse finpartiklar og fjerne nitrogenforbindelsar. c) Det skal takast omsyn til fisk i området der det let seg gjere i anleggsfasen. Det må visast særskilt aktsemd for å hindre spreiing av steinstøv frå sprengsteinmassar gjennom avrenning i gyteperioden februar-april. d) Planert område skal revegeterast med stadeigen vegetasjon. Side 3 av 6 Reguleringsplan for Solvika gbnr. 29/2 PlanID

4 4. Føresegner for arealformål ( 12-5) 4.1 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone ( 12-5 nr. 6) Akvakulturanlegg i sjø og vassdrag med tilhøyrande landanlegg (felt VAS1) a) Innanfor felt VAS1 kan det etablerast settefiskanlegg på land og i sjø. b) Det skal etablerast tilhøyrande reinseanlegg som tek hand om avløp frå anlegget. c) Ubygde delar av området kan mellom anna nyttast til snuplass, parkering, tilplanting, utelager m.m. På området kan det leggjast røyr og kanalar med tilhøyrande kummar til bruk på anlegget. Det kan også setjast opp inntakskum i samband med vassforsyning. d) Maksimal BYA= 55 %. Maksimal byggehøgd er sett til 12,5 m. I val av materiale på fasade skal ein nytte matte flater, og fargar som ikkje stikk seg ut i landskapet. e) Område som er utsette for støy frå industriområde skal skjermast etter gjeldande statlege retningslinjer for industristøy. Støyskapande aktivitet skal i størst mogeleg grad lokaliserast slik at den vender bort frå bustadområda. f) Avfall som kan skape luktproblem skal samlast opp og handsamast slik utsleppsløyve krev. g) Parkeringsareal skal ikkje lokaliserast på fylling i sjø. h) Delar av området skal nyttast til etablering av skredvoll. i) Eventuelle avlaup bør ikkje førast direkte i sjøen, men gå via sedimenteringsdammer og eventuelt fleire reinsetrinn som filtrering og/eller utfellingsteknikkar. j) Sprengsteinfyllmassane bør skålast før deponering i sjøen for å unngå spisse partiklar i sjøen og for å fjerne nitrogenforbindelsar. Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone (felt VFS1) a) VFS1 er friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone. b) Anlegg og konstruksjonar utover dette er ikkje tillate i dette området. Områda skal ha tilgjenge for ålmenta og skal ikkje gjerdast inn. 4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) Køyreveg (felt SKV1-SKV2) a) Felt SKV1 er privat køyreveg ned til settefiskanlegg. Vegen er regulert med vegbreidde 4 m, med breiddeutviding. b) Veg SKV2 er avkøyrsle og veg til private bustadar, og er regulert med vegbreidde 4 m. Annan veggrunn grøntareal (SVG1-SVG5) a) SVG1-SVG5 er areal langs køyreveg SKV1 og SKV2. Dette føremålet omfattar areal som naturleg høyrer til vegen som grøft, skjering, fylling, mur, rekkverk m.m. b) Det er avsett 1,5 m breitt areal for dette føremålet på kvar side av køyrevegane. 4.3 Landbruks-, natur- og friluftsformål ( 12-5 nr. 5) LNF-areal (felt L1-L4) a) Området for landbruks-, natur og friluftsområde, L1-L4, som omkransar akvakulturområde, skal nyttast som i dag. Området skal vere tilgjengeleg for ålmenta og ikkje gjerdast inne. b) Delar av områda L1 og L2 skal nyttast til etablering av skredvoll. Side 4 av 6 Reguleringsplan for Solvika gbnr. 29/2 PlanID

5 5. Føresegner til omsynssoner ( 12-6, 11-8) 5.1 Sikrings-, støy- og faresoner ( 11-8 a) Ras- og skredfare (H310_1-3) H310_1: Sannsynet for skred innanfor omsynssona er over eller lik 1/100. Innanfor omsynssona er det forbod mot tiltak i tryggleiksklasse S1, S2, og S3, jf. TEK17 7-3, før det er gjennomført sikringstiltak slik at tilstrekkeleg tryggleik vert nådd. Tilstrekkeleg tryggleik må dokumenterast av fagkyndige. H310_2: Sannsynet for skred innanfor omsynssona er over eller lik 1/1000. Innanfor omsynssona er det forbod mot tiltak i tryggleiksklasse S2, og S3, jf. TEK17 7-3, før det er gjennomført sikringstiltak slik at tilstrekkeleg tryggleik vert nådd. Tilstrekkeleg tryggleik må dokumenterast av fagkyndige. H310_3: Sannsynet for skred innanfor omsynssona er over eller lik 1/5000. Innanfor omsynssona er det forbod mot tiltak i tryggleiksklasse S3, jf. TEK17 7-3, før det er gjennomført sikringstiltak slik at tilstrekkeleg tryggleik vert nådd. Tilstrekkeleg tryggleik må dokumenterast av fagkyndige. Faresone Havnivåstigning, (H320_1) Grensa er sett der vasstand i sjø rekk, etter vurdering av stormflo, forventa havnivåstigning og bølgjepåverknad, kote + 3,0m. Ved etablering av bygningar lågare enn kote + 3,0 m skal den utformast og dimensjonerast med vasstett konstruksjon eller ved bruk av materialar som toler vassinntrenging. Ved plassering av tekniske anlegg under kote+ 3,0 må det plasserast i ein vasstett konstruksjon eller tåla å stå under vatn. 6. Føresegner til føresegnområde 6.1. Føresegnområde Utforming skredvoll (#1) Innanfor område #1 kan det etablerast skredvoll på minimum 2 meter høgd i samsvar med tilråding i rapport datert utarbeidd av Sunnfjord Geo Center. Planområdet kan eventuelt sikrast med bolting og netting i sjølve kjedeområdet til hammaren, jf. skredfarevurdering. 7. Juridiske punktsymbol 7.1. Avkøyrslepiler Avkøyrsler innanfor planområdet er synt med avkøyrslepiler i plankartet. 8. Rekkjefølgjeføresegner 8.1. Sikring av steinsprang Det skal gjennomførast sikringstiltak mot steinsprang i samsvar med rapport datert utarbeidd av Sunnfjord Geo Center før det blir gjeve byggeløyve til nye bygg innanfor felt VAS1. Dette gjeld dersom bygg skal plasserast innanfor faresone for skred. 8.3 Før igangsetjingsløyve tiltak i sjø a) Før tiltak i sjø kan igangsetjast må det krevjast løyve etter hamne- og farvasslova. Tiltak i sjø kan ikkje tillatast før slikt løyve føreligg. Side 5 av 6 Reguleringsplan for Solvika gbnr. 29/2 PlanID

6 b) Det må etablerast samarbeid med Sogn og Fjordane Fiskarlag i samband med fylling og sprenging. Eventuelle røyrleidningar må leggast ut i samråd med fiskarar i området. Side 6 av 6 Reguleringsplan for Solvika gbnr. 29/2 PlanID