Fagforbundet takker for muligheten til å komme med en høringsuttalelse til Regional utviklingsplan 2035 for Helse Midt-Norge

Transkript

1 Fagforbundet takker for muligheten til å komme med en høringsuttalelse til Regional utviklingsplan 2035 for Helse Midt-Norge Fagforbundet er landets største arbeidstaker-organisasjon med over medlemmer og er en del av LO. Fagforbundet er en sentral samfunnsaktør som ønsker å bidra til gode helse- og omsorgstjenester for å skape høy kvalitet til befolkningen i alle deler av landet. Hovedoppgavene i helse- og omsorgssektoren skal løses av det offentlige med bidrag fra andre aktører. Gode løsninger løses best gjennom samarbeid i topart- og trepartssamarbeidet. Denne høringen er utarbeidet av Fagforbundets koordinerende ledd i Helse Midt-Norge. 3.1 Hovedutfordringer for helsetjenesten Det er en kjensgjerning at befolkningssammensetningen er i endring og at denne utviklingen vil være utfordrende for helsetjenesten. Det er derfor viktig og riktig å se på andre måter å arbeide på. Behovet for helsepersonell er allerede i dag et behov vi vanskelig kan dekke og derfor må vi allerede nå iverksette tiltak for å demme opp for denne utviklingen. Et av tiltakene er å innarbeide en strategi for inntak av helsefaglærlinger, der vi gjennom en slik ordning bidrar til å sikre oss den kompetansen vi trenger for pleie av pasienter, som et godt supplement til sykepleieren. Lærlingene kan «spisses» inn mot de arbeidsoppgavene som man har innen sykehusområdet. Ny teknologi, nye behandlingsmetoder, nye arbeidsprosesser og innovasjoner utløser behov for ny og annerledes kompetanse enn tidligere. Fagforbundet ser viktigheten av at det er nødvendig å rekruttere, beholde og videreutvikle kvalifisert personell til sektoren og at det er nødvendig å se på kompetansesammensetning og oppgavedeling. Med ny avansert teknologi gjør det oss mer sårbare og det er derfor viktig at det finnes løsninger som ivaretar personvernet forsvarlig Bemanning og kompetanse Fagforbundet mener Helse Midt-Norge tar opp mange momenter og utfordringer innenfor kapitelet bemanning og kompetanse. Enkelte punkter er mere spesifikke og konkrete, både innenfor problemstillinger og løsninger, mens andre punkter er noe vage. Fagforbundet ønsker derfor å bidra til at dette temaet blir både mere konkret og tar opp flere problemstillinger som bør løses og belyses. Primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må samarbeide i langt større grad for å sikre seg at flere velger helserelaterte utdanninger. Dette samarbeidet må blant annet styrkes nettopp fordi det er ønskelig at langt flere pasienter enn i dag skal ivaretas av primærhelsetjenesten. Videre i høringssvaret vil vi konsentrere oss om hva spesialisthelsetjenesten bør gripe fatt i. Det ligger til grunn ett stort behov for samarbeid med primærhelsetjenesten/kommunene/ks med flere. Det må fortsatt jobbes med å få sykefraværet ned på ett lavere nivå. Foretakene jobber nå med ulike løsninger. Fagforbundet vil påpeke at det er viktig å lære av hverandre på tvers av foretaksgruppene. Hele faste stillinger, mindre innleie fra vikarbyrå, økt satsing på egne kjente bemanningsressurser er en anbefaling vi gir.

2 Tall fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at Norge kan mangle minst sykepleiere i Fagforbundet mener at å arbeide mot en bedre heltidskultur, lønn og arbeidsforhold for denne gruppen, ikke er nok til å komme i mål med rekrutteringen. Det er en kjensgjerning at mange forlater yrket pga flere arbeidsoppgaver som kunne vært utført av andre. Fagforbundet mener sykehusene må forpliktes til å ta inn helsefagarbeidere, både gjennom ordinære ansettelser og gjennom lærlingeløp. Det må i tillegg sørges for at det er tilstrekkelig med utdanningsstillinger slik at regionens behov for spesialsykepleiere og jordmødre blir dekket. Fagforbundet ber om at det innarbeides en strategi for inntak av helsefaglærlinger i tråd med målene i «Samfunnskontrakt for flere arbeidsplasser», der vi gjennom en slik ordning bidrar til å sikre oss den kompetansen vi trenger for pleie av pasienter, som et godt supplement til sykepleieren. Lærlingene kan «spisses» inn mot de arbeidsoppgavene som man har innen sykehusområdet. Vi vil da trenge færre sykepleiere på hver vakt, og får en bedre utnyttelse av ressursene. Vi har ingen mulighet til å løpe fortere,- vi må jobbe smartere. Helse Vest har igangsatt en ordning med intern opplæring og sertifisering av helsefagarbeideren slik at denne yrkesgruppen kan ivareta mange av de oppgavene som i dag utføres av sykepleier. Arbeidet med å sikre rett kompetanse på rett plass blir vesentlig i årene som kommer. Antall helsefagarbeidere har gått ned med 38% fra 2010 og frem til i dag (side 18 i planen). Vi mener dette ikke bare skyldes omlegging fra døgn til dagpoliklinikk, men også at dette i stor grad skyldes omgjøring av stillinger som er definert til sengepost, fra hjelpepleier/fagarbeider til sykepleier. Vi må ta inn over oss den varslede sykepleiemangelen, og at et av tiltakene bør være å sørge for at alle helseforetak har egne læreplasser innen helsefagarbeiderfaget, og avklare hvor mange lærlinger foretaket bør ta inn for å få inn flere helsefagarbeidere. Fagforbundet foreslår at det under kapittel 2.5 tas inn: Det utarbeides en strategi for å ta inn flere helsefagarbeidere i sykehus, for å demme opp mot den varslede sykepleiekrisen Ledelse - Som det refereres til i høringsutkastet er det meget omfattende og komplisert å lede sykehus. Lederrollen er i stadig utvikling og det er derfor viktig at HR støtte med god opplæring av ledere med personalansvar tillegges stor vekt og da spesielt innen emnet lovog avtaleverk. Økt fokus på medvirkning og medbestemmelse i lederutviklingsprogrammer, særlig på utøvende nivå. - Lederkompetanse har vært satsningsområde i mange år i HMN. Dessverre er det enda for mange ledere med lav kompetanse på ledelse. Det kan sikkert ha noe å gjøre med kapasitet, men det er i alle fall viktig å bedre kvaliteten på lederkorpset Utdanning Som det fremkommer av framskrivningen i nasjonal bemanningsmodell så ser vi allerede nå at behovet for helsepersonell vil øke med 23 % for alle yrkesgrupper. Derfor er det viktig at Helse Midt- Norge knytter sterkere kontakt med utdanningsinstitusjonene slik at elever, lærere og rådgivere blir bedre kjent med hvilke muligheter som forefinnes innad i helseforetakene. Mange ungdommer lytter på råd i fra lærere og rådgivere når de skal ta valg om retning i videregående skole. Vi mener derfor at Helse Midt-Norge må presentere seg for elever så

3 tidlig som i ungdomsskolen. Elevene må få en innføring i hvilke muligheter som ligger i å velge helserelaterte og andre relevante yrkesutdanninger innen spesialisthelsetjenesten. Helse Midt-Norge må forsikre seg om at rådgivere og lærere på alle utdanningsnivå gir en god og oppdatert veiledning for videre skole og yrkesvalg. I videregående skole må elevene få muligheten for å prøve ut sine valg gjennom relevante hospiteringer. Helse Midt-Norge må øke antall lærlinger, spesielt kan nevnes lærlinger innen helsefag, men også innen andre områder f.eks. merkantile retninger. Helse Midt-Norge må fortsette og utvikle den veilederkompetanse for helsefagarbeiderlærlinger som til nå har vist seg å være vellykket. Studenter i praksis f.eks. innen sykepleiefaget må sikres gode veiledere i sykehusene. Det bør være ordning for veiledere som gjør at de kjenner seg trygge i sin rolle. Veiledning er i stor grad ett eget fag, og en må sikre seg at det er tilstrekkelig veilederkompetanse tilstede i foretakene. Helse Midt-Norge må medvirke til at studenter og elever som velger alternativer til heltidsstudier på universitet/høgskoler i større grad fullfører og består. (Her tenkes på f.eks. desentralisert, campus/samlingsbasert, praksiskandidater og ulike Y-veier) En god dialog med universitetene og høgskolene er nødvendig for å lykkes her. I Helse Midt-Norge (og landet forøvrig) i dag er det sykepleiere som tok sin utdanning for en del år siden, disse har verdifull nyttig praksis, men de er allikevel ikke kvalifisert for en masterutdannelse som spesialsykepleier. Helse Midt-Norge må jobbe sammen med aktuelle universitet/høgskoler for å kvalifisere/ godkjenne disse slik at de kan ta en videreutdanning/master Prehospitale tjenester Ambulansetjeneste Utfordringsbildet for god beredskap tilsier at etablering av «hvite biler» (syketransportbiler) er en god løsning slik det er etablert i flere andre helseforetak med stor suksess. St. Olavs hospital har for tiden et prøveprosjekt med hvite biler som blir spennende å følge. Fagforbundet vil spesielt trekke frem Oslo Universitetssykehus (OUS) samt Universitetssykehuset for Nord-Norge (UNN) som har valgt å organisere denne tjenesten internt med egne ansatte. Man må kunne konkludere med at dette er en vellykket ordning med å drive i egen regi slik de gjør det i disse helseforetakenes og da med eget personell, som har relevant kompetanse /erfaring med pasientkontakt. En positiv synergi effekt er at dette kan være en god seniorpolitikk innen ambulansetjenesten da disse sjelden har muligheter for andre retrettstillinger i stedet for fravær/sykemeldinger. I tillegg kan dette være en god start for nye lærlinger å ha en oppstart på de hvite bilene for å lære seg pasientkommunikasjon og tjenesten i sin helhet. Fagforbundet ser at det i dette høringsutkastet tas utgangspunkt i «gjennomført beredskapsanalyse». Slik dette er presentert ellers i kommuner og HF er det kun et verktøy som

4 muliggjør å analysere beredskap og stasjonsplassering. Feil bruk av slike begreper skaper unødvendig uro rundt denne viktige tjenesten både blant befolkning, kommuneledelse og ansatte. Videre hevdes det at «vi må sikre en stasjonsstruktur som gjør det mulig med tilstrekkelig faglig oppdatert personell.» Fagforbundet mener at vi må sette befolkningens behov først og deretter tilpasse stasjonsstrukturen til behovet. Dette krever at vi må finne alternative måter å opprettholde nødvendig kompetansen på. Fagforbundet mener det er viktig å belyse at Helse Midt-Norge sitt område består av en topografi med både sjø, fjell og mye vær. I tillegg er det mye turisme i store deler av nedslagsfeltet til de Prehospitale tjenestene i området. Det benyttes både bil, båt og luftambulanse for å bringe pasienten raskt frem til riktig nivå. Fagforbundet mener at den medisinske og kirurgiske akuttberedskapen ikke kan reduseres mer enn den er i dag. Som ett minimum bør beredskapen være slik det ble vedtatt av Helse Midt-Norge under behandling av den forrige Nasjonale helse og sykehusplanen. Der beredskapen ble endret bør det på sikt gjøres en evaluering av om det har gitt seg utslag for pasienter og om det har hatt betydning for å rekruttere og beholde personell. Samarbeidet mellom ambulansearbeideren og legevaktslegen på båtambulansen er en utvikling som bør videreføres da vi er kjent med at dette fungerer særdeles bra på Smøla ved at ambulansearbeideren drifter lokal legevakt i samarbeid med legevaktslegen. Det fremkommer av høringsutkastet følgende utsagn: «Det ligger et potensiale i å samarbeide med kommunene om muligheten for annen type beredskap enn fullverdig akuttambulanse for å kunne opprettholde god beredskap der omfanget av oppdrag er for lavt til å kunne opprettholde en ordinær ambulansestasjon med god nok kompetanse». Det er viktig for Fagforbundet å påpeke at dette ikke må gå på bekostning av den ordinære akuttambulanse-tjenesten. Fagforbundet mener at offentlige tjenester skal drives i egen regi. Vi mener derfor at også luftambulansetjeneste og båtambulansetjeneste både må eies og drives av det offentlige. Nødmeldetjenesten AMK-sentralene er hjertet av den akuttmedisinske tjenesten. For å få en «strømlinjeformet» oppdragshåndtering mener Fagforbundet at det bør implementeres beslutningsstøtteverktøy på de tre AMK-sentralene i regionen. Dette for å sikre og effektivisere kapasiteten og oppdragshåndteringen i regionen. Medisinteknisk utstyr Når det gjelder medisinsk teknisk utstyr ligger vi betydelig bak ønsket re-investeringstakt. Her må det et betydelig løft til for å ta inn etterslepet. Derigjennom vil vi sikre drift uten driftsforstyrrelser og lavere vedlikeholdskostnader. Her er det også en betydelig gevinst gjennom en langt bedre standardisering enn det vi har greid hittil. Det gjelder både i det enkelte HF og overordnet i regionen. Her er det betydelige effektiviseringsgevinster, ikke minst når dette nå skal knyttes opp mot Helseplattformen. Servicetjenester Servicetjenester er i liten grad omtalt i dokumentet. Gjennom utvikling av servicetjenester og støttefunksjoner i egen regi vil det være mulig å øke effektiviteten betydelig. Det gjelder både i egne HF gjennom bedre samhandling med andre yrkesgrupper, og HF-ene i mellom gjennom samarbeid om standardisering. Dette må skje uten å rote det til med felleseide selskap og felles ledelse. Disse tjenestene krever fleksibilitet og ledelse nærmest mulig det utøvende ledd.

5 Eiendom En intern husleieordning, som er under utredning, inkluderer ikke finansiering av foretakenes etterslep på vedlikehold og oppgradering. Det vises til at etterslepet på vedlikehold bør finansieres gjennom andre og særskilte ordninger. For Fagforbundet framstår det som åpenbart at våre foretak bør ha kontroll på etterslep av vedlikehold og oppgradering på all bygningsmasse innen foretaket, og at det bør inkluderes i en helhetlig ordning. Det oppfattes som en risiko at innføring av en husleieordning, som vil ha forrang, vil kunne medføre en for liten økonomisk fleksibilitet i budsjetterte midler til at foretakene kan finansiere etterslepet. Avslutningsvis mener Fagforbundet: Man må påpeke viktigheten av at medarbeiderne blir tatt med på råd da det er disse som kjenner best hvor «skoen» trykker. Mange ansatte kan få endrede arbeidsoppgaver og ansvarsområder som følge av teknologiutviklingen. Hovedoppgavene skal løses ved de offentlige sykehusene. Desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må. Videreutdanning innen ny teknologi for de ansatte bidrar til økt kompetanse slik at de ansatte føler seg tryggere ved innføring av ny teknologi. Fagforbundet ønsker at finansieringssystemet endres i størst mulig grad til rammefinansiering slik at systemet er tilpasset oppdraget sykehusene har. Sykehusene består av mange yrkesgrupper noe denne planen ikke synes å ivareta på en tilstrekkelig måte. Fagforbundet understreker at alle yrkesgrupper må ha like stort fokus til det beste for pasienten. Fagforbundet er opptatt av at virksomhetene og den enkelte medarbeider ser viktigheten av at flest mulig jobber hel stilling. Målet må være å etablere en heltidskultur som bidrar til at flest mulig av de ansatte jobber hele stillinger, samtidig som driftsbehovene ivaretas på best mulig måte. Med vennlig hilsen Gunn Elin Høgli Leder Regionalt koordineringsledd Helse Midt-Norge