Smoltutsettinger i Auravassdraget Årsrapport 1995

Transkript

1 Smoltutsettinger i Auravassdraget Årsrapport 995 Laila Saksgård Arne J. Jensen Bengt Finstad Bjørn Ove Johnsen Per Ivar Møkkelgjerd NINA. NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning

2 Smoltutsettinger i Auravassdraget Årsrapport995 LailaSaksgård ArneJ.Jensen BengtFinstad BjørnOveJohnsen PerIvarMøkkelgjerd NINANorskinstituttfornaturforskning

3 nina oppdragsmelding 98 NINA NIKUs publikasjoner NINA.NIKU utgirfølgendefaste publikasjoner: NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Her publiseresresultater av NINAs og NIKUs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivåetinnen et emne, og litteraturstudier.rapporter utgis også som et alternativ eller et supplementtil internasjonal publisering,der tidsaspekt, materialetsart, målgruppem.m. gjør dette nødvendig. Opplag:Normalt-5 NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimumav rapporteringsom NINA og NIKU gir til oppdragsgiveretter fullført forsknings-eller utredningsprosjekt.i tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene,vil oppdragsmeldingeneogså omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, årsrapporterfra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplageter begrenset.(normalt5-) Temahefter Disse behandlerspesielletema og utarbeidesetter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillingeri samfunnet. Målgruppen er "almenheten"eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger,turist- og friluftlivskretser..de gis derforen mer populærfagligform og med mer brukav illustrasjoner enn ovennevntepublikasjoner. Opplag:Varierer Fakta-ark Hensiktenmed disseer å gjøre de viktigsteresultateneav NINA og NIKUs faglige virksomhet,og som er publisert andre steder, tilgjengeligfor et større publikum(presse, ideelle organisasjoner,naturforvaltningenpå ulike nivåer, politikereog interesserteenkeltpersoner). Opplag:-8 I tilleggpubliserernina og NIKU-ansattesine forsknings-_ resultater i internasjonalevitenskapeligejournaler, gjennom populærfagligetidsskrifterog aviser. Saksgård, L., Jensen, A.J., Finstad, B., Johnsen, B.O. & Møkkelgjerd, P.I Smoltutsettingeri Auravassdraget. Årsrapport NINA Oppdragsmelding98: -6. Trondheim,april 996 ISSN 8- ISBN Forvaltningsområde: Naturinngrep Rettighetshaver: Stiftelsenfor naturforskningog kulturminneforskning NINA NIKU Publikasjonenkan siteresfrittmed kildeangivelse Redaksjon: Tor G. Heggberget NINA.NIKU, Trondheim Designog layout: Hilde Meland Sats: NINA.NIKU Kopiering:Norservice Opplag: Kontaktadresse: NINA.NIKU Tungasletta 75 Trondheim Tel: Fax: Tilgjengelighet:Åpen Oppdragsgiver: Prosjektnr.: 5 - moltutsettingeri Auravassdraget Statkraft Ansvarligsignatur: c7/ O Norsk institutt for naturforskning (NINA)

4 nina oppdragsmelding 98 Referat Saksgård, L., Jensen, A.J., Finstad, B., Johnsen, B.O. & Møkkelgjerd, P.I Smoltutsettinger i Auravassdraget. Årsrapport NINA Oppdragsmelding 98: -6. NINA har utført fiskeribiologiske undersøkelser i Auravassdraget, et sterkt regulert vassdrag, i perioden for å skaffe et grunnlag for å vurdere eventuelle tiltak for å bedre fisket etter laks og sjøørret. De sentrale punktene i undersøkelsen har vært å se nærmere på hvor stor del av fangsten av voksen laks som skyldes egenproduksjon i elva, og hvor mye utsettingene av oppforet smolt bidrar til. NINA satte derfor i gang innsamling av skjellprøver av voksen laks og sjøørret i 987. I perioden ble det i forbindelse med havbeite satt ut Carlin-merket laksesmolt. Gjenfangstene var svært lave det første året, men økte noe de to neste årene. Nye merkeforsøk i perioden 99-9 ga også svært lave gjenfangster. I en ny treårsperiode følges det opp med merking og utsetting av smolt. Sjøvannstoleransetester hos anleggsprodusert smolt våren 99 viste at fisken var dårlig smoltifisert. Vinteren 995 ble derfor lysforholdene i anlegget endret slik at smolten i 995 var av langt bedre kvalitet. I perioden vil merkeforsøkene bli vurdert i sammenheng med tester av sjøvannstoleranse hos smolten. utsettinger i sjøen, men at feilvandringen økte med økende avstand fra elvemunningen. Emneord: Aura - Eira - laks - sjøørret - merkeforsøk - sjøvannstoleranse Laila Saksgård, Arne J. Jensen, Bengt Finstad, Bjørn Ove Johnsen og Per Ivar Møkkelgjerd, :Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta, 75 Trondheim Laksens smoltalder var i gjennomsnitt, år (variasjon - år), og smoltlengden var oftest - cm. Sjøørreten hadde en smoltalder på i gjennomsnitt,8 år (variasjon -6 år), og en gjennomsnittlig smoltlengde på 9 cm. Sjøørreten hadde en gjennomsnittsvekt etter ån, to, tre og fire somrer i sjøen på henholdsvis 76, 66, 6 og 599 g. Gjennomsnittsvekta for smålaksen (ån vinter i sjøen) var,9 kg. De som hadde vært to eller tre vintrer i sjøen veide i gjennomsnitt henholdsvis 6, og, kg. Andelen rømt oppdrettslaks i sportsfiskefangstene varierte i innsamlingsperioden. Laveste andel var å finne i 987 med,8 %, mens det ble registrert % rømt laks i fangstene i 99. Når vi ser bort fra rømt oppdrettsfisk, var andelen utsatt laks i de rapporterte fangstene henholdsvis og 5 % i årene 987 og 988. Fra og med 989 økte denne andelen og har etter det ikke vært under prosent (-5 %). På tross av lave gjenfangster, bidrar smoltutsettingene i Eira med inntil halvparten av den laksen som i dag fanges i Eira. Merkeforsøkene fra de ulike år ( og 99-9) har alle gitt dårlige gjenfangster av voksen laks. Høyest gjenfangstprosent har merkeforsøkene fra 989 gitt med,9 %. Resultatene fra utsettingene i 989 viste at utsettinger i elv ga dårligere gjenfangst enn O Norsk institutt for naturforskning (NINA)

5 nina oppdragsmelding 98 Forord I årene fikk NNA i forbindelse med Havbeiteprogrammet tillatelse til å benytte en del av smolten fra smoltpålegget i Eira til merkeforsøk. Hensikten var å undersøke utsettingsstedets betydning for overlevelse og tilbakevandring til vassdraget. Det ble satt ut Carlinmerket smolt på fem forskjellige steder i og utenfor vassdraget. Det viste seg at gjenfangsten av den merkete smolten ble svært liten. NINA fikk derfor i 99-9 i oppdrag å registrere overlevelse hos Carlinmerket laksesmolt som ble satt ut i Eira. Samtidig ble det samlet inn skjellprøver av voksen laks og sjøørret i fiskesesongen for å registrere innslaget av anleggsprodusert smolt. Dette arbeidet vil bli fulgt opp i en ny treårsperiode fra 995 til 997. Foreliggende rapport gir en status for arbeidet etter at 995-sesongen er avsluttet. Rapporten er skrevet av Laila Saksgård i samarbeid med Arne Jensen og Bjørn Ove Johnsen, med unntak av kapitlene som omhandler saltvannstesting som er skrevet av Bengt Finstad. Per Ivar Møkkelgjerd har bearbeidet skjellmaterialet. Gjenfangstresultatene er fra NINA's merkesentral. Vi vil takke Eira Elveeigarlag for hjelp til å samle inn skjellprøver av voksen laks og sjøørret i vassdraget, og ansatte ved anlegget i Eikesdal som har sørget for merking og utsetting av smolten. Statkraft takkes for finansiering av undersøkelsen. Trondheim, mars 996 Innhold Referat Forord Innledning 5 Områdebeskrivelse 6 Metoder og materiale 7 Resultater 8. Gjenfangster 8. Saltvannstester. Skjellmateriale av laks.. Fordeling mellom villaks, utsatt laks og rømt oppdrettslaks i fangstene.. Smoltalder og smoltlengde.. Laksens vekst i sjøen.. Kjønnsfordeling. Skjellmateriale av sjøørret.. Smoltalder og smoltlengde.. Sjøørretens vekst i sjøen 5 Diskusjon 5. Gjenfangster 5. Saltvannstester 5. Skjellmateriale av laks 5 5. Skjellmateriale av sjøørret 5 6 Litteratur 6 Arne Jensen Prosjektleder O Norsk institutt for naturforskning (NINA)

6 nina oppdragsmelding 98 Innledning Auravassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 95 (Aura), 96 (Takrenna) og 975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene. Dette medførte en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdalsvatn på 6 prosent. Eira har i lange tider vært en av våre mest kjente lakseelver, ikke fordi utbyttet har vært så stort, men på grunn av sin storvokste laksestamme. Før utbyggingene var hele Eira, Eikesdalsvatnet og Aura opp til Aurstupet lakseførende. Ved Auraoverføringen ble laks- og sjøørretfisket ovenfor Litlevatn totalt ødelagt. Etter Takrenna forsvant laksen også fra nedre del av Aura, og etter Grytten hevdes også sjøørreten å ha forsvunnet fra Aura. Gjennomsnittsstørrelsen på laksen er etter reguleringene redusert fra - kg til ca. 5 kg (Møkkelgjerd & Jensen 987). forskjellige tiltak for å bedre fisket etter laks og sjøørret i Eira og Aura foreslått (Jakobsen et al. 99). NINA hadde i perioden 99-9 i oppdrag å registrere overlevelse av Carlinmerket laksesmolt som ble satt ut av Statkraft i Eira. To merkegrupper å laksesmolt ble satt ut årlig. Gjenfangstene av voksen laks har vært lave de siste årene, og saltvannstester av anleggsprodusert smolt våren 99 viste at smolten var dårlig smoltifisert. Slike tester er nå igang og vil til og med 997 bli gjennomført i settefiskanlegget som en del av et større smoltkvalitetsprosjekt ved NINA. Vinteren 995 ble derfor lysforholdene i anlegget endret slik at smolten ble av en bedre kvalitet. I treårsperioden vil disse prosjektene bli koordinert, slik at resultatene av merkeforsøkene blir vurdert i sammenheng med tester av sjøvannstoleranse hos smolten. Ifølge konsesjonsbetingelsene kan regulanten pålegges å utføre en rekke tiltak til beste for fisket. De tiltak som til nå er igangsatt i vassdraget, er et årlig utsettingspålegg på 5 laksesmolt i Eira og 5 sjøørretsmolt i Eikesdalsvatnet ved utløpet av Aura. Dessuten slippes vann i Østre Mardalsfoss i perioden a6-.8 av naturetiske hensyn. Dette vannet kommer også utøvelsen av laksefisket i Eira tilgode, idet vannføringen økes tilsvarende. I en rapport utarbeidet av forskningsavdelingen ved Direktoratet for naturforvaltning i 987 (Møkkelgjerd & Jensen 987) ble de kunnskaper en hadde om fiskeforholdene i den lakseførende delen av vassdraget oppsummert. Videre ga rapporten forslag til aktuelle tiltak for å bedre fiskeforholdene. Rapporten konkluderte med at grunnlaget for å vurdere mange av tiltakene var for dårlig. Å gjennomføre nye undersøkelser omkring fiskebestandene ble sett på som avgjørende for at de mest hensiktsmessige av de foreslåtte tiltakene skulle bli valgt. Med utgangspunkt i rapporten av 987 vedtok Direktoratet for naturforvaltning at fiskeribiologiske undersøkelser skulle gjennomføres vassdraget i perioden 988 til 99. De sentrale punktene i undersøkelsen var å se nærmere på tetthet og vekst av ungfisk i vassdraget, og å måle hvor stor andel av fangsten av voksen laks som skyldes egenproduksjon i elva og hvor mye utsettingene av oppforet smolt bidrar til. I tillegg ble det i regi av NINAs havbeiteprogram utført merkeforsøk med smolt fra settefiskanlegget i Eresfjord i perioden Hensikten med disse forsøkene var å undersøke utsettingsstedets betydning for overlevelse av utsatt smolt. Rapporten konkluderte med at tettheten av både laks- og ørretyngel i Auravassdraget er normal for landsdelen. Likeledes ble det konkludert med at utsettingssted og størrelse på smolt er viktig for gjenfangstresultatene av voksen laks. I rapporten ble også 5 O Norsk institutt for naturforskning (NINA)

7 nina oppdragsmelding98 Områdebeskrivelse Auravassdragethar sine kilder i fiellområdetmellom Sunndalen og Lesja, og munner ut innerst i Eresfjorden, den østligste armen av Romsdalsfiorden. Vassdraget er i dag lakseførende opp til Litlevatnet (8 m o.h.). Før kraftutbyggingenegikk laksen til Aurstupet,ca. km lengreenn i dag. Elva ovenfor Eikesdalsvatnetheter Aura (figur ). Nedenfor Litlevatnet faller Aura meget bratt i en strekningpå ca. km, men flater ut de siste km før den når Eikesdalsvatnet( m o.h.). Eikesdalsvatneter oppdemmetav en endemorene,er 9 km langtog har et areal på, km.vatnet liggermellombratte,høye fiellsiderog har en gjennomsnittsdybdepå over m. Utløpselvafra Eikesdalsvatnetheter Eira. Den er 8,9 km lang og har et totaltfall på m (figur ). I øvre deler er elva smal og stri og omkransetav lauvskog. Lengre ned er den bred og rolig og går i slynger gjennomdyrket mark og barskog. Elvebunnenbestår av stein av ulik størrelse.størst stein finner en ofte i hølene. Etter reguleringenesynes det å ha blitt et større innslagav finmateriale,spesielti nedre deler av elva. Det dype Eikesdalsvatnetvirker som et stort flomdempingsmagasin.dette gjør at variasjoneni vannføring i Eira fra dag til dag er liten, spesielt etter reguleringene. Eikesdalsvatnetvirkerogså som et varmereservoarom høstenog vinteren.det gjør at vanntemperatureni Eira er relativthøg om høstenog om vinteren.elva islegges sjelden,især i de øvre partier. Opprinnelig hadde vassdraget et nedslagsfelt ved utløpetav Eikesdalsvatnetpå 85 km,og det årlige middelavløpetpå samme sted var ca. m/s.etterde tre kraftutbyggingener nedslagsfeltetreduserttil 6 km,slikat middelavløpetnå er ca. 5,5 m/s,dvs 8 % av det opprinnelige., Figur. Lakseførendedel av Auravassdraget.De to stedeneder det ble satt ut Carlinmerketsmoltav laks i er markertmed piler. 6 O Norsk institutt for naturforskning (NINA)

8 nina oppdragsmelcang 98 Metoder og materiale Skjellprøver av voksen laks og sjøørret er samlet inn i fiskesesongen hvert år fra 987 til 995 i samarbeide med Eira Elveeigarlag. Totalt foreligger 79 skjellprøver av laks og 59 prøver av voksen sjøørret fra perioden 987 til 995 (tabell ). Tabell. Antall skjellprøver av voksen laks og sjøørret innsamlet i fiskesesongen i Auravassdraget i perioden Ar Laks Sjøørret Ved analyse av skjellprøvene ble fiskens smoltalder og antall år i sjøen registrert. Samtidig ble fiskens lengde ved smoltutvandring tilbakeberegnet etter Lea-Dahl's metode (Lea 9). Usikre avlesinger ble tatt ut av materialet. Etter skjellanalysene ble laksen delt inn i kategorier: villaks utsatt/rømt som smolt oppdrettslaks I kategori inngår både fisk som er satt ut fra kultiveringsanlegg og oppdrettslaks som er rømt på smoltstadiet da det ikke er mulig å skille mellom disse kategoriene (Lund et al. 989). Kategori er senere i teksten omtalt som utsatt laks. Merking og utsetting av smolt i årene ble gjort i forbindelse med Havbeiteprogrammet for å undersøke nærmere betydningen av utsettingssted. Hvert av årene ble 5 smolt delt i 5 like store grupper og merket med Carlin-merker. Gruppene ble satt ut på følgende steder : Gruppe : Satt ut i Eira ved utløpet av Eikesdalsvatnet Gruppe : Satt ut i Eira ved Maltsteinen, omtrent midt i elva. Gruppe : Saltvannstilvent i ca. dager før utsetting ca,5 km ut fra land utenfor utløpet av Eira. Smolten ble slept i spesialbygd transportkasse ved hjelp av båt med påhengsmotor. Denne gruppa fikk samme behandling som de 5 laksesmoltene som ikke var merket, og fungerer som en kontrollgruppe for disse. Gruppe : Transportert i brønnbåt til Sekken (utenfor Molde) og satt ut,5 nautisk mil vest av Sekken. Gruppe 5: Transportert i brønnbåt til havs til Ona fyr og satt ut der. I årene ble hvert år to grupper med anleggsprodusert smolt Carlin-merket og satt ut. Den ene gruppa ble satt ut i Eira ved Maltsteinen og den andre i fjorden like ved munningen av Eira (figur ). Ei gruppe med sjøørretsmolt ble Carlin-merket i 995 og satt ut i utløpet av Aura. Tester av sjøvannstoleranse hos smolten ble gjennomført våren 99 og 995. Det ble tatt blodprøver fra ørret- og laksesmolt i ferskvann for måling av plasmaklorid. -5 fisk pr. gruppe ble tatt ut i ett håvtrekk og overført til en liters bøtte med metomidatløsning (5 mg metomidat pr. liter vann). Blodprøver ble tatt fra kaudalårekomplekset ved hjelp av ml hepariniserte sprøyter. Blodet ble overført til et ml eppendorfrør, og sentrifugert i fem minutter ved 5 omdr./minutt i en Hettich EBA Ill, type (radius 5 mm) sentrifuge. Plasma ble deretter overført til et nytt ml eppendorfrør og umiddelbartfrosset ved - C. Sjøvannstesterhvor forsøksfisken ble direkte overført fra ferskvann til sjøvann (Blackbum & Clarke 987) ble utført regelmessig. -5 fisk fra hver gruppe ble håvet over i tre nye kar med sjøvannsgjennomstrømning. I de tilfeller hvor en ikke hadde tilgang på sjøvann ble det blandet 5 g sjøsalt (Instant Ocean) pr. liter ferskvann i liters stamper. Disse ble tilført oksygen via akvariepumper (Rena ). Stampene ble plassert i kar med gjennomstrømning for å hindre temperaturendringer. Etter (laks) eller 7 (ørret) timer i sjøvann ble fisken håvet over i bedøvelse og blodprøver tatt som beskrevet ovenfor. Blodplasmable analysert for plasmaklorid. En årgang av sjøørret og to forskjellige årganger av laks fra Eikesdal ble undersøkt. Fisken var avkom av villfisk fra Eira. Figur viser naturlig daglengdeendring i Trondheim, samt kunstig daglengdeendringer benyttet ved Eikesdalsanlegget i perioden 99/9 og ved endringer i perioden 99/95. I perioden før den..9 ble det benyttet timer mørke og timer lys (M:L). Lyset ble fra den..9 til utsetting medio mai endret til timer mørke og timer lys (M:L) (figur ). I 99/995 ble lysregimetendret. For perioden 99/995 ble det derfor lagt opp følgende lysstyring: fra midten av november skulle belysningen tas ned fra timer lys til 6 timer lys innen den..9. Dette lysregimet (8 timers mørke og 6 timers lys, 8M:6L) skulle holdes konstant til den..95. Da skulle lyset gradvis tas opp med time pr. dag fram til den..95 da et lysregime på timers mørke og timers lys (M:L) (mørke fra kl. til 7 O Norsk institutt for naturforskning (NINA)

9 nina oppdragsmelding 98 ) ble oppnådd. Dette lysregimetskulle så holdes fram til utsettingfor så å gradvis minkes fram mot høsten.ved overgangenfra mørketil lysog omvendtble det skissertat lysetskulledimmesoveren periodepå / til time. Detteforå unngåå stressefisken. rei Zi; - = 5 g 5 < F-.: GI. " 5 - Naturlig lysregime Lysregime99/9 Lysregime 99/95 Jan Mars Mai Juli Sept Nov Jan Febr April Juni Aug Okt Des Måned Figur. Endringeri den natudigedaglengde,trondheim (Norsk Almanakk 99 og 99), og kunstige daglengdeendringerperioden99/9og ved endtinger i perioden99/95ved Statkraftsanleggi EikesdaL Resultater. Gjenfangster En ajourført oversikt over gjenfangstene av Carlinmerket laksesmoltsom ble satt ut i årene 987, 988 og 989 er gitt i tabell. Merkeforsøkenefra ble grundig beskrevet av Jakobsen et al. (99) og ajourført i våre årsrapporter for 99 og 99 (Saksgård & Jensen 99, Saksgård et al. 995). Antallet gjenfangster fra utsettingene i er uendretfra sisterapportering,med gjenfangstprosenter på henholdsvis,7 %,,6 % og,9 % (tabell ). Hensiktenmed utsettingenei var å undersøke betydningen av utsettingssted for gjenfangst og tilbakevandring.det er kun resultatene fra 989-utsettingensom har gitt såvidt mange gjenfangsterat de kan brukestil å si noe om dette. Smolten ble delt i 5 grupperog satt ut på 5 ulikesteder (kfr. kap. ). De to gruppenesom ble satt ut i Eira (gruppe og ) ga lavere gjenfangst enn de øvrige gruppene. Det var imidlertid ingen feilvandrere fra disse to gruppene (tabell ). Gruppe ga en feilvandringsprosentpå 8,, mens to av de fire gjenfangstenefra gruppe var fra andre elver. Gruppe 5, som var satt ut ved Ona, ga seks gjenfangster i elv, men ingen var fra Eira. Feilvandringsprosentenfra gruppe 5 var m.a.o hele %. Merket smolt satt ut i 99 har ikke gitt noen gjenfangster(tabell ). Smoltutsettingenei 99 har hittilgitt ni gjenfangster (,6 %), to fra utsettingeni elva og sju fra utsettingen utenformunningenav elva (tabell ). Fra gruppasom ble satt ut i elva er det gjorten gjenfangstved Otterøya i Nord-Trøndelagog en i elva Dhva i Møre og Romsdal. Fra gruppa som ble satt ut i sjøen hadde 6 vært en vinteri sjøen og ble alle gjenfangeti Møre og Romsdal ( i elv og i sjøen), mensden ene som haddevært to vintreri sjøen ble gjenfangeti Nord-Trøndelag. Smoltsatt ut i 99 har så langtikkegittgjenfangster. I 995 ble det merket og satt ut fisk etter samme programsom i 99, 99 og 99. Vi har i løpet av disse årene tilsammenfått tilsendtnesten merker som er samletinn i nærhetenav utsettingsstedenelike etter utsetting(tabell ). Dette er merkeretter fisk som er tatt av måker. Gjenfangsterav voksenlaksfra 995- utsettingenevil tidligstkommeinni løpetav O Norsk institutt for naturforskning (NINA)

10 nina oppdragsmelding 95 Tabell. Ajourført oversikt over gjenfangster av Carlin-merket laksesmolt som ble merket i fordelt på gruppe og år (pr...96). Antall gjenfangster Antall Sjø Eira Andre Sum % gjen- % feil- Gruppe/ Utsettings- utsatt elver fangst vandring Ar sted /87 Eikesdalsvatn ,7 /87 Eira 97,7 /87 Eresfiord 977,7 /87 Sekken 966, 5/87 Ona 96, Sum/87 89,7 /88 Eikesdalsvatn 595 8,69 /88 Eira 9 5 7, /88 Eresfjord ,66 Sum ,6 /89 Eikesdalsvatn 97 7, /89 Eira 97 7, /89 Eresfjord 97 9,8 8, /89 Sekken ,79 5 5/89 Ona ,8 Sum/ ,9 Tabell. Oversikt over gjenfangster av Carlin-merket laksesmolt som ble merket årene fordelt på gruppe og år. Antall registrerte merker fra smolt tatt av måker er også gitt. Gjenfangstene er ajourført pr Gruppe/Ar Utsettingssted Antall utsatt Antall laks gjenfanget % gjenfangst Antall tatt av måker /9 Eira, Maltsteinen 966, /9 Eresfjord 98, Sum/9 596, /9 Eira, Maltsteinen 95,7 /9 Eresflord 68 7,6 7 Sum ,6 9 /9 Eira, Maltsteinen 97, /9 Eresfiord 68, 9 Sum9 59, /95 Eira, Maltsteinen 99 9 /95 Eresfiord 9 9 Sum/ O Norsk institutt for naturforskning (NINA)

11 nina oppdragsmelding98. Saltvannstester. Skjellmateriale av laks Resultatene fra fisk utsatt i 99 viste at hverken sjøørreten(toårig)eller laksen(ett- og toårig)var istand til å osmoregulere i sjøvann (figur ). Ingen av individenehadde plasmakloridverdier under 6 mmol/i og haddedermedikkenoengradav sjøvannstoleranse. Etterat lysstyringenble igangsatti 995 var resultatene annerledes.både ett- og toårig laks viste en klassisk smoltifiseringsutvikling og ved utsetting i mai hadde fiskenen meget god sjøvannstoleranse.ørreten(toårig) hadde en noe bedre sjøvannstoleransesammenliknet med 99 med noen individersom hadde plasmakloridverdierunder6 mmol/ii aprilog mai., årig laks. -årig laks A.Å ørret.. Fordeling mellom villaks, utsatt laks og rømt oppdrettslaks i fangstene Tabell viser fordelingenmellomvillaks,utsattlaks og rømt oppdrettslaksi Eira i perioden Ved analyseav lakseskjellenefra 995 har vi funnet at 56 laksvar villfisk, var utsattlaks og laks ble klassifisertsom rømt oppdrettslaks.antallet rømt oppdrettsfisk i fangsteneav voksen laks fisket i fiskesesongen varierte mellomde ulike år i innsamlingsperiodenmed lavestandel i 987 (,8 %) og høyesti 99 ( %). Når rømt oppdrettsfiskholdes utenom fangstene, var andelen utsatt laks i skjellprøvenehenholdsvis og 99 5 % i årene 987 og 988 (tabell 5). Fra og med 989 til 99 varierteandelen utsattlaks i fangstenemellom % (989) og 5 % (99). For fiskesesongen995 var innslagetav utsatt laks i fangstene %. Åtte av disse laksene hadde vært en vinter i sjøen, mens 5 haddevært to vintreri sjøen (tabell )... Smoltalder og smoltlengde I tabell 6 er skjellprøveneav voksen vill-laksfra Eira sortertslikat all fisk som vandret ut av elva samme år er samlet. Vi har dermed data for smoltalderfor forskjelligeår mellom98 og 99. Smoltalderenhos laks tatt i Eira varierte mellom og 5 år. Gjennomsnittligsmoltalderfor totalmaterialetvar, år (tabell 6). I 99 var gjennomsnittligsmoltalder,8 år, som er den lavest registrertesmoltalderfor perioden98-9. Størst materialehar vi fra årene og i 99 noe som skulle tilsi en bedre overlevelse disse år sammenlignetmed øvrigeår. 8 6 A... Gjennomsnittligtilbakeberegnetsmoltlengdefor årene 98-9 var mm. I 99 var gjennomsnittlig smoltlengde mm, som er det lavest registrerte gjennomsnittetfor hele perioden98-9 (tabell 6) Tid (dato) Figur. Sjøvannstoleransehos laksesmoltog sjøørretsmolti 99 og 995 ved Statkraftsanleggi Eikesdal... Laksens vekst i sjøen Av de 5 vill-laks som det ble tatt skjellprøveav i perioden hadde 68 (5 %) vært en vinter i sjøen før de kom tilbaketil elva for å gyte (tabell ). I gjennomsnittfor perioden hadde % av vill-laksen vært to vintrer i sjøen, % tre vintrer og % fire vintreri sjøen. O Norsk institutt for naturforskning (NINA)

12 nina oppdragsmelding 98 Tabell. Fordeling mellom villaks, utsatt laks og rømt oppdrettslaks i Eira i perioden Identifiseringen er basert på innsamlet skjellmateriale fra voksen laks i fiskesesongen. Ar Antall år I sjøen Villfisk Utsatt Rømt Sum Tabell 5. Prosentvis andel av utsatt laks i fangstene i Eira i perioden Identifiseringen er basert på innsamlet skjellmateriale fra voksen laks i fiskesesongen. Rømt oppdrettsfisk er ikke inkludert i tabellen. År Antall villfisk Antall utsatt fisk % utsatt SUM SUM Usikker SUM Usikker SUM Usikker SUM Usikker SUM Usikker SUM Usikker SUM Usikker SUM , , , 99 59,7 99 9, 99 5, , , , Tabell 6. Gjennomsnittlig smoltalder (X, år) og smoltlengde (Y, mm) hos forskjellige årganger av laksesmolt ved utvandring fra Eira i perioden 98-9, analysert av skjellprøver av voksen laks. Kl = 95 % konfidensintervall, N = Antall fisk. Årstall for Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig smoltut- smoltalder (år) smoltlengde (mm) vandring X ± Kl N Y ± Kl 98,67-5,7 ± - 98,58 ±, 6,8 6, , ±,5 6 7,8 ±, , ±, 97, ±, ,9 ±,5 6 7, ±, 6 988, ±, 88, ±, 9 989, ±,9 9, 6,7 99,9 ±, 7 8, ± 7, 7 99, ±,5 9, ± 9, 9 99, ± -, - 99,7 ±, 88 7,8 ±, ,8 ±,5 6, ±6, 6 Totalt, ±,5 5, ±,6 59 O Norsk institutt for naturforskning (NINA)

13 nina oppdragsmelding98 For utsatt laks har det vært mulig å bestemme varigheten av oppholdet i sjøen på 5 fisk (tabell ). Av disse hadde 9 (6 %) vært en vinter i sjøen, 8 (5 %) to vintrer i sjøen, 9 ( %) tre vintrer i sjøen og ( %) fire vintrer i sjøen. Andelen av storlaks (tre eller fire vintrer i sjøen) var mindre blant utsatt fisk ( %) enn blant vill-fisk ( %) (X-test,å <,). 6 av de 56 vill-laksene tatt i Eira i 995 var smålaks (en vinter i sjøen) (tabell ). Dette tyder på relativt god overlevelse av 99-årgangen av vill-smolt fra Eira. Det synes som det er stor variasjon i overlevelse i sjøen hos de enkelte årsklasser av laks (tabell ). Også i 99 var fangsten av smålaks relativt god, noe som tyder på bedre overlevelse blant laksesmolt som vandret ut fra Eira i 99 enn de to foregående år. I 995 utgjorde laks med to vintrer i sjøen % av fangstene av vill-laks. Dette styrker påstanden om god overlevelse blant 99-årgangen av smolt. Gjennomsnittsvekten for vill-laks som har vært en vinter i sjøen var,9 kg (tabell 7). Vill-laks med opphold på to, tre og fire vintrer i sjøen hadde en gjennomsnittsvekt på henholdsvis 6, kg,, kg og, kg. Gjennomsnittsvekta for hele materialet av villlaks var 5,7 kg. I 995 veide vill-laks med en vinter i sjøen, kg, noe som er litt over gjennomsnittet. Villlaks som hadde vært to vintrer i sjøen veide 5,95 kg, og dette er svært likt det totale gjennomsnitt for denne aldersgruppa. For utsatt laks var gjennomsnittsvekta etter en, to og tre vintrer i sjøen henholdsvis, kg, 5, kg og 9, kg (tabell 7). Av de utsatte laksene som ble registrert i fangstene i 995, hadde de med sjøopphold på en vinter en gjennomsnittsvekt på,7 kg, mens de med to vintrer i sjøen veide i gjennomsnitt, kg (tabell 7). Tabell 7. Gjennomsnittsvekt i kg (X) for vill og utsatt laks fra Eira som har vært - vintrer i sjøen. Skjellprøver der en tydelig kan se at laksen har gytt tidligere er holdt utenfor. Kl = 95% konfidensintervall, N = Antall fisk. VILL-LAKS Ar vinter X ± Kl N vintrer X ± Kl N vintrer X ± Kl vintrer Kl 987,9 ±,6 7, ±,58 9,6 ±,55 6,6 ±,7 988, ±,6 9 6,7 ±,66 6,8 ±,6 9,5 ± 989,8 ±, 5, ±,,6 ±,5 5, ±, , ±,9 6 6, ±,67 8,8 ±,, ± - 99,7 ±,7 5 5, ±,88, ±,7 7, ± - 99,8 ±,8 5,5 ±,8 8 9,8 ±,5 8 5, ±- 99,8 ± -, ± - 9, ± - 99,8 ±, 6 5,7 ± -, ± - 995, ±, 5,95 ±,5 8 9, ± - Totalt,9 ±,8 7 6,6 ±,,8 ±, 7,5 ±,95 UTSATT LAKS Ar vinter X ± Kl N vintrer X ± Kl vintrer X ± Kl N vintrer X±Ki N 987,6 ±, 9, ± - 988,9 ±,8 5,5 + 9,7 ± - 989, ±, 8,9 ±,7 9 8,76 ±, 5 99, ±,9,9 ± - 8,5 ± ,5 ±,67 6 8,8 ±,5 99,75 ± - 8,6 ±, 7,8 ± - 99,9 ±- 99,5 ±, 7 5,5 ±,5 995,7 ±,69 8, ±, 5 Totalt,8 ±,5 8 5, ±, 5 9, ±, 9,8 ±- O Norsk institutt for naturforskning (NINA)

14 nina oppdragsmelding 98 Tabell 8. Gjennomsnittlig smoltalder ()( år) og smoltlengde (Y, mm) hos forskjellige årganger av sjøørretsmolt ved utvandring fra Eira i perioden 98-99, analysert av skjellprøver av voksen fisk Kl = 95% konfidensintervall, N = Antall fisk Arstallfor smoltutvandring Gjennomsnittlig smoltalder X ± KI Gjennomsnittlig smoltlengde Y ± KI N 98,5 ± - 96, ± - 98,55 ±, 86, ± 7, 98,58 ±, 9 9,6 ± 9, 8 98,6 ±,5 9 75, ±, ,8 ±, 9, ± 5, 986,8 ±, 76 95, ± 6, ,7 ±, 67 6, ± 5, ,9 ±,7 95, ± 7,7 989,85 ±, ,8 ±, 57 99,8 ±,8 9,5 ±, 99,66 ±, 79 87,9 ±, 78 99,7 ±,5 9,5 ± 6,7 8 99, ±, 67 68, ±, 66 99,69 ±,5 75 5, ± 8,8 75 Totalt,8 ±, 97 9,5 ±_, Kjønnsfordeling I figur er skjellmaterialetfordelt på kjønn. 7 % av fangsten var hanner og 5 % hunner. Av hannene hadde 58 % vært en vinter i sjøen, 8 % to vintrer, % tre vintrer og % fire vintrer i sjøen. Hunnene hadde gjennomsnittlig et lengre sjøopphold enn hannene før de kom til elva for å gyte. Blant disse hadde % vært en vinter i sjøen, 9 % to vintrer, % tre vintrerog,5 % firevintreri sjøen.. Skjellmateriale av sjøørret.. Smoltalder og smoltlengde I tabell 8 er skjellprøvenefra sjøørret fra Eira sortert slik at alle fiskersom vandret ut av elva samme år er samlet Vi har dermed data for smoltalder for 5 forskjelligeår mellom98 og 995. Smoltalderenhos sjøørret tatt i Eira varierte mellom og 8 år. Gjennomsnittligsmoltalderfor totalmaterialetvar,8 år (tabell 8). Størst materialehar vi fra årene og 99, noe som skulle tilsi en bedre smoltutgangdisse årene sammenlignetmed øvrigeår. Gjennomsnittligtilbakeberegnetsmoltlengdefor årene var 9 mm(tabell 8)... Sjøørretens vekst i sjøen Skjellprøverav 779 voksne sjøørreter fisket i Eira mellom987 og 995 viste at de fieste (9 %) hadde vært to til fire somreri sjøen før de ble fanget (tabell 9). Gjennomsnittsvektenfor sjøørret etter henholdsvis en til fem somreri sjøen var 76, 66, 6, 599 og 986 g i perioden (tabell 9). I 995-fangstene var gjennomsnittsvektenfor sjøørret med ulike antall somreri sjøen svært lik foregåendeår. Ett unntakvar de med opphold på somrer i sjøen hvor gjennomsnittsvektapå 787 gram var den lavest registrertefor dennealdersklasseni hele perioden. 6 5 Figur. Prosentvis fordeling av hanner og hunner av laks i forhold til antall år i sjøen ved tilbakevandring til Eira.. sjøår. sjøår. sjøår. sjøår ClHanner Hunner O Norsk institutt for naturforskning (NINA)

15 nina oppdragsmelding98 Tabell 9. Gjennomsnittsvekter (X g) for sjøørret fra Eira etter -5 somrer i sjøen. Data er for årene Kl = 95% konfidensintemall, N = Antall fisk i hver gruppe. Ar sommer X ± KI N somrer X ± Kl N somrer X ± KI N somrer X ± KI N 5 somrer X ± Kl ± 5 ± 8 99 ± ± 6 8 ± ± - 65 ± ± 5 6 ± 5 6 ± ± - 6 ± 97 5 ± 7 86 ± 58 7 ± ± 5 ± ± ± ± 6 56 ± ± 6 ± ± 5 6 ± 9 6 ± ± 5 8 ± ± ± ± ± 99 ± 87 5 ± ± ± ± ± ± ± 9 7 ± ±5 Totalt 76 ± 7 66 ± 5 6 ± ± ± 5 5 Diskusjon 5. Gjenfangster Ved utsettingeneble det hvert år observertat smolten var utsattfor predasjonsærligfra måker (Reitan et al. 987). Spesielt utsattvar gruppeneav smolt som ble sluppetutenformunningenav Eira. 989-utsettingenesom ble gjennomførtfor å undersøke betydningen av utsettingsstedviste at de to gruppenesom ble satt ut i elv ga dårligeregjenfangst enn de tre gruppenesom ble satt ut i sjøen. Men selv om gjenfangstenvar høgestved utsettingi sjøen, økte feilvandringenmed økende utsettingsavstandfra elva. Dette er i overensstemmelsemed tidligereundersøkelser (Gunnerød et al. 988, Hansen et al. 989, Heggbergetet al. 99). Alt i alt indikerergjenfangstresultateneav voksen laks at utsettingsstedog størrelseer viktigfor gjenfangsten. Resultatene fra 988-, 989- og 99-utsettingene viserat utsettingi munningsområdeteller et stykke ut i fjorden ga de beste gjenfangsterog at gjenfangsten økte med økende smoltstørrelse. Gjenfangstresultateneviser at mellom og 8 % av fangstene av voksen laks i Eira kan være fra utsettingene av oppforet smolt (tabell ). Tallene signalisererat utsatt smolt bidrar i betydeliggrad til fangstresultatenei Eira til trossfor de lave gjenfangstprosentenehos gruppeneav Carlin-merketsmolt. Det mesteav den smoltensom settesut i Eira er imidlertid umerket,og umerket smolt har omlag dobbeltså høy overlevelsesom Carlin-merketsmolt(Hansen 988). De store årlige variasjonene i overlevelse kan ha sammenheng med forhold under smoltutvandringen, somf.eks.vannføring. 5. Saltvannstester En ønsket med dette prosjektetå undersøkekvaliteten på ørret-og laksesmoltsom ble produsertpå Statkrafts anlegg i Eikesdalog eventuelt komme med forslagtil forbedringeri produksjonen.da dette smoltanlegget produsererfisktil utsettinger det naturligå bestrebeseg på å produsereen ørret- og laksesmoltmest mulig lik villsmolteni de respektivevassdrag. Resultatenefra Eikesdaleni 99 viste at ved ingenav prøvetidspunkteneregulerte ørret- og laksesmolten tilfredsstillendetter sjøvannstestingen.det er kjent at smoltensstørrelsehar betydningfor evne til sjøvannstoleranse (Parry 958, Hoar 988). Både laksen og ørretenvar overdenne minstestørrelsen(- cm) slik at dette ikke skulle være den begrensendefaktoren. Fiskenhadde delvisutvikletsmoltdrakt,men viste ikke noen grad av sjøvannstoleranse.visuell smoltkarakter (f.eks. sølvfarging)er ikke tilfredsstillendekriterierfor dokumentasjonav smoltifisering.visuell smolt er ikke nødvendigvisen fysiologiskfunksjonellsmolt Mange forandringerav visuellkarakterkan forklaressom variasjonerav fiskensvekstmønster.en slikstørrelsesrelatert sølvfarginger blitt rapportert hos Atlantisk laks og sølvlaks (Oncorhynchus kisutch) (Johnston & Eales 97, McMahon& Hartman988). Lysstyringenved Eikesdalsanleggetvar lite tilfredsstillendefor perioden 99/99 (se figur ) slik at resultatenevi fikk i denne undersøkelsenkan tilskrives dette. Det er foretattmerkeforsøkpå fisk fra anleggeti O Norsk institutt for naturforskning (NINA)

16 nina oppdragsmelding 98 Erestjorden tidligere og gjenfangstdataene derfra har vært lave (Jakobsen et al. 99). Dette kan muligens settes i sammenheng med at den utsatte fisken fra dette anlegget ikke hadde den nødvendige osmoregulatoriske kapasiteten tilstede for å mestre overgangen fra ferskvann til sjøvann. I perioden 99/995 ble lysstyringen endret, og dette førte til bedre smoltkvalitet på den utsatte fisken. Laksen hadde en meget god osmoreguleringsevnefør utsetting. For ørreten var resultatene noe bedre enn for 99. En sannsynlig grunn kan være at god vekst, og dermed bedre forhold for kjønnsmodning hemmet sjøvannstoleransen hos ørreten (Dellefors & Faremo 988). Pågående merkeforsøk gjør det mulig å kontrollere vandring, vekst og overlevelse med kvaliteten på den produsertesmolten før og etter lysstyring. 5. Skjellmateriale av laks Andelen av rømt oppdrettslaks i fangstene i Eira i flskesesongen økte i innsamlingsperioden, fra prosent i 987 til prosent i 99. I 99 økte den videre til prosent, og har senere ligget mellom og prosent. Andelen utsatt laks i skjellprøvene var -6 prosent i perioden , men økte til prosent i 99. Det var spesielt andelen av gjenfanget smålaks vinter i sjøen) som viste en økning i 99. Vekstdataene samlet inn av Møller (957) antyder en smoltalder for både laks og sjøørret på mellom og år i perioden Nøyaktig smoltalder fra denne perioden er ikke kjent, men den omtrentlige alderen ligger i samme område som den vi har funnet både for laks og sjøørret i perioden drag langs norskekysten. Nord for 69 N er smolten betydelig større enn ellers i landet (7- cm). Mellom Troms og Hardangerfjorden er vanlig størrelse -6 cm. Denne oversikten viser at sjøørretsmolten i Eira er større enn det som er vanlig i Møre og Romsdal. De fleste sjøørretene hadde stått år i elva før de smoltifiserte og vandret ut i sjøen, men -årig smolt var også vanlig. Sjøørretens smoltalder er oftest mer enn år nord for Saltfjellet (L'Abe-Lund et al. 989). I de fleste vassdrag mellom Saltfjellet og Hardangerfjorden er den mellom og år, men avtagende sørover. I Rogaland, Agder og ved Oslofjorden er sjøørretens smoltalder omkring år (L'Abe-Lund et al. 989). Sjøørreten i Eira smoltifiserer dermed ved en høyere alder enn det som er vanlig for området. Årlig tilvekst i elva er omtrent som vanlig for området, men på grunn av stor smoltlengde blir smoltalderen høyere enn vanlig. Sjøørreten oppholder seg hovedsaklig i fjordområdene innenfor omtrent km fra elva de stammer fra (Jensen 968, Nordeng 977, Jonsson 985, Berg & Berg 987). Lokale variasjoner i nærings- og temperaturforhold har derfor trolig større betydning for sjøveksten hos ørreten enn hos laksen. Sjøørreten i Eira ser ut til å ha en relativt lav tilvekst i sjøen sammenlignet med sjøørret fra mange andre norske vassdrag. Dette er spesielt gjeldende for sjøørret eldre enn to somrer i sjøen (Jensen & Larsen 985, Jensen & Saksgård 987, Jensen & Johnsen 989, Sivertsen 988). Om dette skyldes dårlige næringsforhold i fjordområdene utenfor vassdraget, eller om den dårlige veksten er genetisk betinget, er umulig å si. I 9-årene var gjennomsnittsvekta for fangstene av laks på Syltebø i Eira på - kg. Denne gjennomsnittsvekta holdt seg til i 95. Senere har den avtatt, og for perioden var gjennomsnittet 5, kg. Gjennomsnittsvekta for storlaks (> kg) gikk ned og andelen smålaks (< kg) økte betydelig i perioden (Møkkelgjerd & Jensen 987). Til sammenligning var gjennomsnittsvekta for alt skjellmaterialet som ble samlet inn i perioden ,7 kg, et resultat som bekrefter at reguleringen har gitt en mindre laksetype i Eira. 5. Skjellmateriale av sjøørret Gjennomsnittlig smoltalder hos sjøørreten var,8 år og gjennomsnittslengden var 9, cm (tabell 9). L'Abe-Lund et al. (989) har gitt en oversikt over gjennomsnittlige smoltlengder for sjøørret i vass- 5 Norsk institutt for naturforskning (NINA)

17 nina oppdragsmelding98 6 Litteratur Berg, O.K. & Berg, M Migrations of sea trout, Salmo truttal., from the Vardnes river in northern Norway. - J. Fish Biol. : -. Blackburn, J. & Clarke, W. C Revised procedure for the hour seawater challenge test to measure seawater adaptability of juvenile salmonides.- Can. Tech. Rep. Fish. Aquat. Sci., No. 55: 5 s. Dellefors, C. & Faremo, U Early sexual maturation in males of wild sea trout, Salmo truttal., inhibits smoltification.- J. Fish. Biol. : Gunnerød, T.B., Hvidsten, N.A. & Heggberget, T.G Open sea releases of Atlantic salmon, Salmo salar, in central Norway. - Can. J. Fish. Aquat. Sci. 5: - 5. Hansen, L.P Effects of Carlin tagging and fin clipping on survival of Atlantic salmon (Salmo salar L.) released as smolts. - Aquaculture 7: 9-9. Hansen, L.P., Jonsson, B. & Andersen, R Salmon ranching experiments in the River Imsa: is homing dependent on sequential imprinting of the smolts? - S. 9-9 i Brannon, E & Jonsson, B., red. Proceedings of the salmonid migration and distribution symposium. School of Fisheries, University of Washington, Seattle & Nonvegian Institute for Nature Research, Trondheim -5 June 987. Heggberget, T.G., Hvidsten, N.A., Gunnerød, T.B. & Møkkelgjerd, P.I. 99. Distribution of adult recaptures from hatchery-reared Atlantic salmon (Salmo salar) smolts released in and off-shore of the River Surna, western Norway. - Aquaculture 98: Hoar, W.S The physiology of smolting salmonids. - Pp. 75- in Hoar, W.S & Randall, D.J., eds. Fish physiology: The physiology of developing fish. Viviparity and posthatching juveniles, vol. XIB. Academic Press, New York. Jakobsen, H.J, Jensen, A.J., Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, P.I. & Saksgård, L. 99. Laks og sjøaure i Auravassdraget NINA Forskningsrapport 7: -5. Jensen, A.J. & Johnsen, B.O Laks og sjøaure i Strynevassdraget NINA Forskningsrapport : -7. Jensen, A.J. & Larsen, B.M Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med Kobbelvutbyggingen, Nordland Direktoratet for naturforvaltning. Reguleringsundersøkelsene. Rapport nr s. Jensen, A.J. & Saksgård, L Fiskeribiologiske undersøkelser-i lakseførende deler av Beiarelva, Saltdalselva, Lakselva og Ranaelva, Nordland, Direktoratet for naturforvaltning, Reguleringsundersøkelsene. Rapport nr s. Jensen, K.W Seatrout (Salmo trutta L.) of the river Istra, Western Norway. - Rep. Inst. Freshw. Res. Drottningholm 8: 87-. Johnston, C.E. & Eales, J.G. 97. Influence of body size on silvering of Atlantic salmon (Salmo salar) during parr-smolt transformation. - J. Fish. Res. Board Canada : Jonsson, B Life history patterns of freshwater resident and sea-run migrant brown trout in Norway. - Trans. Am. Fish. Soc. : 8-9. L'Abe-Lund, J.H., Jonsson, B., Jensen, A.J., Sættem, L.M., Heggberget, T.G., Johnsen, B.O. & Næsje, T.F Latitudinal variation in life history characteristics of sea-run migrant brown trout Salmotrutta.- J. Anim. Ecol. 58: Lea, E. 9. On the methods used in the herring investigations. - Publ. Circ.Cons. Explor. Mer. 5: 7-7. Lund, R.A., Hansen, L.P. & Järvi, T Identifisering av oppdrettslaks og villaks med ytre morfologi, finnestørrelse og skjellkarakter. - NINA Forskningsrapport : -5. McMahon, T.E. & Hartman, G.F Variations in the degree of silvering of wild coho salmon Oncorhynchuskisutch, smolts migration seaward from Carnation Creek, British Columbia. - J. Fish. Biol. : Møkkelgjerd, P.I. & Jensen, A.J Reguleringer av Auravassdraget - Oppsummering og forslag til tiltak for fisket. - Direktoratet for naturforvaltning. Reguleringsundersøkelsene. Rapport nr s. Møller, D Kunstig foring av yngel og ungfisk av laks og sjøaure i fri elv. - Hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo. 55 s. Nordeng, H A pheromone hypothesis for homeward migration in anadromous salmonids. - Oikos 8: Parry, G Size and osmoregulation in salmonid fishes. - Nature(Lond.) 8: 8-9. Reitan,., Hvidsten, N.A. & Hansen, L.P Bird predation on hatchery reared Atlantic salmon smolts, Salmosalar L., released in the River Eira, Norway. - Fauna norv. Ser. A 8: 5-8. Saksgård, L. & Jensen, A.J. 99. Rapport om fiskeundersøkelser i Auravassdraget Stensil, 7 s. Saksgård, L., Jensen, A.J., Johnsen, B.O. & Møkkelgjerd, P.I Fiskeribiologiske undersøkelser i Eira. Årsrapport for Stensil, 7 s. Sivertsen, B Utbyggingens innvirkning på fisk og fiske i Jostedalsvassdraget unntatt reguleringsmagasinene. - Fiskerisakkyndig uttalelse til Indre Sogn herredsrett, januar s. 6 O Norsk institutt for naturforskning (NINA)

18 ISSN 8- ISBN NINA OPPDRAGS NINA Hovedkontor Tungasletta 75 TRONDHEIM Telefon: 7585 Telefax: 795