I DETTE NUMMER: 37. årgang. Januar Det gamle år og det nye 1. Olympiaden i Tel Aviv 2. Interessante partier fra NM

Transkript

1 I DETTE NUMMER: Det gamle år og det nye 1 Olympiaden i Tel Aviv 2 Interessante partier fra NM Storverket om norsk sjakkliv 16 C. O. Hovind hedret 22 NORGES SJAKKFORBUND Januar årgang Årsabonnement kr. 8-

2 NORGES SJAKKFORBUND I'resident: Hans Chr. Siebke, Suhmsgt. 20 A, Oslo 3 TH etter kl Postboks 553. Postgiro NORSK SJAKKBLAD Redaktør: Knut Bøckman Partiredaktør: Per Ofstad. I redaksjonen: Erling Kristiansen, Eivind Poulsson og Trond Tostrup. Adresse: Postboks 553, Oslo Schakklubben av 1911 Sjakklubben Stjernen møtedag hver onsdag kl. 19. Bogstadvn. 30. Nordstrand Sjakklubb spiller hver torsdag kl. 19 på «Niffen», Nordstrand. Vågebyveien 23. Mandag og fredag kl. 19. Sjakkameratene Sjakklubben Odin Stabekk Sjakklubb Spillemøter tirsdag og fredag fra kl. 19 i Universitetsgt. 8. Torshov Sjakklubb Universitetsgt. 8. Mandag og torsdag. Nye medlemmer inntegnes. Oslo spiller hver tirsdag og fredag i Kaffistova, Storgt. 28, Oslo. spiller hver torsdag kl. 19 i E-verkets kantine, Sandvika. Sinsen Sjakklubb Spillemøter hver mandag Kaffistova, Storgt. 28, Oslo. Schakselskap Bogstadvn. 30 VII Tlf Egne lokaler Åpent hver dag NYE MEDLEMMER OPPTAS E T T E R ANSØKNING i NORSK Oppriktig SJAKKBLAD Organ for Norges Sjakkforbund Nr. 1 Januar årgang talt: DET GAMLE OG DET NYE ÅR o Aret 1964 har for vårt hjemlige sjakklivs vedkommende stått i jubileumsfeiringens tegn. De tre viktigste begivenheter har vært Landsturneringen på Blindern i juli, 50 års jubileumsfesten i samme måned og ikke minst utgivelsen av Forbundets historie. Gjerne skulle vi markert jubileet også med en internasjonal turnering, men de økonomiske ressurser er begrenset. Også en fjerde begivenhet i det forløpne år fortjener i høy grad å nevnes: Donasjonen Knut Monssens Minnefond på kr. et fond som i fremtiden vil bli en betydelig hjelp, ikke minst når det gjelder aktivitet utad. P å den internasjonale sjakkfront har interessen i første rekke konsentrert seg om to store turneringer intersoneturneringen i Amsterdam siste vår og olympiaden i Tel Aviv i høst. Fra nordisk synspunkt sett var Bent Larsens delte førsteplass i Amsterdam ved siden av de fremste verdensnavn for øvrig, en stor triumf. Olympiaden gav et resultat for Norges vedkommende som vi kan være bekjent av, ikke minst i relasjon til de øvrige nordiske land. D et år vi nå er gått inn i vil for Forbundets vedkommende bli sterkt preget av Nordisk Turnering, som antagelig blir arrangert i Oslo, trolig på Blindern, i juli. Når det gjelder Landsturneringen har ingen klubb hittil søkt om arrangementet, men det kan fremdeles gjøres. Om ikke full Landsturnering blir arrangert, kan det etter undertegnedes oppfatning muligens komme på tale å avvikle iallfall selve NM for Elitegruppen og eventuelt for Junior A, slik at vi får kåret norgesmestrene også i år. Internasjonalt sett vil interessen i særlig grad konsentrere seg om kandidatturneringen, hvor de seks beste fra Amsterdam møter Botvinnik og Keres til kamp om hvem som skal utfordre Petrosjan. Et kjedelig trekk i det hele er det at USA's Robert Fischer visstnok hovedsakelig p. g. a. personlige finansinteresser har utelukket seg seg fra VM-kvalifiseringen, ved ikke å stille i intersoneturneringen. Han deltok for øvrig heller ikke i olympiaden. Ellers går junior-vm i London, hvor Zwaig sannsynligvis blir norsk representant og for øvrig nærer vi det beste håp om en gjenopptakelse opp av tidligere landskampforbindelser. B. 1

3 Hederlig norsk innsats i Olympiaden i Israel Norge ble nr. 22 av 50 land Svedenborg og Gulbrandsen gjorde det best av våre D et norske lags resultat ved olympiaden USA, hvilket var mer normalt. Det var i Tel Aviv i november må Hoen som forhindret total norsk kata karakteriseres som bra, selv om mange kanskje på forhånd hadde ventet det strofe i denne match, ved en ærefull remis mot stormester Byrne. enda bedre. Laget besto av Svein Resultatet i forgruppen: 1) USA 21 Johannessen, Arne Zwaig, Ragnar poeng. 2) Polen 14V». (Disse to land Hoen, Arne Gulbrandsen, Paul Svedenborg gikk til A-finalen). 3) England 13. 4) og Erling Kristiansen de to Norge 11. (Disse to gikk til B-finalen). siste var innbyttere. Svedenborg representerer 5) Tyrkia 9'/s. 6) Iran 8. (De gikk til som bekjent Narvik Sjakk- C-finalen). 7) Portugal 7 (til D-finalen). klubb, de øvrige fem Oslo Schakselskap. Som man vil bemerke opererte man i år for første gang med fire finaler På papiret er dette et meget sterkt i olympiaden, mot tidligere tre, samtidig lag, og derfor var det overraskende som bare to nasjoner fra hver og litt skuffende at de unge nordmenn gruppe gikk til hver finale. Til gjengjeld hadde såpass store problemer med å hadde man 7 forgrupper denne kvalifisere seg for B-finalen, som vi gang, mot tidligere 4 sådanne. på forhånd hadde regnet med at laget skulle nå uten vanskeligheter. En stund UJEVNT I FINALEN så det ut til å holde hårdt, men på I B-finalen var Norges resultater følgende: slutten tok det norske laget seg opp, 0 4 mot Øst-Tyskland, IVt 2Vi og tok fjerdeplassen og dermed retten mot Østerrike, 3 1 over Mongolia, til B-gruppen med lvi poengs forsprang 2 2 mot England, 2V«lVi over Chile, til neste nasjon, som var Tyrkia. I B-finalen spilte nordmennene noe ujevnt, men oppnådde 8. plass av de 2 2 mot Ecuador, 2 2 mot Sverige, 2 2 mot Cuba, Vs 3 1 /2 mot Paraguay (au-au!), 2»/t lvi over Skottland, 3'/t 14 nasjoner der, hvilket resulterte i at Vi over Peru, 2 2 mot Danmark og Norge alt i alt ble nr. 22 av de 50 deltakende sluttelig 2 2 mot Filippinene. nasjoner intet dårlig re Som man ser var resultatene noe sultat. ujevne med det sviende nederlag mot Paraguay som avgjort bunn-notering, FORGRUPPEN men med flere lyspunkter, spesi I forgruppen vant Norge 2Vi P/2 elt de klare seire over Mongolia og over England og 3V2 /j mot Iran, spilte l Peru, og kanskje også de uavgjorte uavgjort 2 2 mot Polen (som kom til matcher mot våre «arvefiender» og A-finalen), og tapte overraskende l'a gode venner, Sverige og Danmark. 2V2 mot Portugal, og hele 1 3 mot Tyrkia, Sluttsummen i finalen ble 25'k poeng, foruten at det ble tap Vi 3'/i mot hvilket gav oss en delt 8. plass med Mongolia. B-finalen ble helt overlegent vunnet av Øst-Tyskland, som jo avgjort hører hjemme i A-finalen, men som mistet sin plass til Canada. Øst- Tyskland fikk i B-finalen 38Vs poeng, deretter fulgte Sverige på 32 og Danmark på 3IV2. Olympiaden som sådan ble som vanlig vunnet av Sovjet, hvis lag var så sterkt sammensatt at det ikke var plass for Mikhail Tal blant de seks det forteller i grunnen alt. Nr. 2 i A-finalen ble Jugoslavia, mens USA denne gang havnet på en beskjeden plass. Dessverre har vi ikke den nøyaktige resultatliste, da de avsluttede bulletiner fra olympiaden er uteblitt ennå når dette skrives, og telegrambyråmeldingene har vært noe ufullstendige. INDIVIDUELLE RESULTATER Det norske lags individuelle resultater viser tildels nokså overraskende tall. Høyeste prosentvise score oppnådde reserven Paul Svedenborg, som på de syv partier han spilte oppnådde 4V2 poeng, hvilket representerer en score på 64,3 pst. et meget bra resultat av en så ung debutant (17 år). Imidlertid er det neppe rettferdig overfor de øvrige uten videre å fastslå at Svedenborg dermed gjorde det desidert best for mens han altså spilte 7 partier og den annen reserve, Erling Kristiansen, 6 partier, gjennomførte de fire første på laget et langt større antall matcher, som rimelig er. Svein Johannessen, Ame Zwaig og Ragnar Hoen spilte alle 16 partier, mens Arne Gulbrandsen spilte 15. Det er et meget krevende program, og resultatet må i stor grad sees på denne bakgrunn. Dette være sagt uten forkleinelse for den meget begavede Svedenborg, som hadde en langt sterkere debut enn man med rimelighet kunne vente, og hvis innsats sikkert var i overkant av hva man selv i Narvik hadde håpet på! TRE MANN UNDER PARI De nevnte omstendigheter kan heller ikke rokke ved den kjensgjerning at både Johannessen, Zwaig og Hoen avgjort leverte en noe blekere prestasjon enn om pari. ventet. Laget later til å være enig at disse tre alle spilte noe under De tre oppnådde pussig nok nøyaktig samme score på henholdsvis 1., 2. og 3. bord (med visse forskyvninger i de runder hvor reservene trådte inn), nemlig 7 poeng på 16 partier, eller 43,75 pst. Det viser seg imidlertid at Johannessen gjorde det best i finalen (5 p. av 10), de to andre i forgruppen (3 p. av 6). Først når man kommer til fjerdemann., Arne Gulbrandsen, finner man et resultat som svarer til forventningene nemlig 8V2 poeng på 15 partier, eller 56,66 pst. i score. Gulbrandsen oppnådde 50 pst. i forgruppen (2<A av 5) og 60 pst. i finalen (6 av 10). Dette resultat var kanskje endog over forventning, fordi Gulbrandsen i norgesmesterskapet i sommer ikke viste seg fra sin aller beste side. Resultatet i Tel Aviv viser imidlertid at det var en forbigående bølgedal. NIVÅET ER HØYNET Sjettemann på laget, Erling Kristiansen, spilte 6 partier og fikk 2Vi poeng og 41,66 pst. Det er bedre enn hva mange tidligere olympiadebutanter har prestert. Kristiansen sier at resultatet var noe svakere enn han på forhånd hadde håpet, men etterat han fikk erfare nivået i olympiaden, er han for- 2 3

4 nøyd. Det er nok heller ingen tvil om at den internasjonale standard er høynet betraktelig de senere år, også blant nasjoner som tidligere har vært å regne som tredjerangs. På den annen side viser partiene og det fremholder også våre spillere at der fra Norges side ble sløset atskillig med hele og halve poeng, noe som vanskelig kan forklares med annet enn manglende rutine og utholdenhet. Vi får si som Zandor Nilsson i Stockholms-Tidningen: Det skal bli interessant å se hva dette laget (gjennomsnittsalder 23 år) kan utrette om ti år! Det norske laget var ved siden av det islandske det yngste mannskap blant de 50 deltakende nasjoner. Islands lag manglet imidlertid sine to beste spillere, stormester Olafsson og internasjonal mester Johannsson, og havnet i C-finalen. NOEN PAKTIER I neste nummer vil Erling Kristiansen skrive nærmere om olympiaden og de erfaringer man høstet. Denne gang bringer vi et tilfeldig utvalg at nordmennenes partier fra Tel Aviv. Først et par partier fra forgruppen. Med kommentarer av Olaf Barda i 9. Lg5 h4 Sb8 d Dd8 c7 11. Lfl e2 b7 b5. Spillet har gått inn i en moderne form som kan gi kombinasjonsrike varianter. 12. Lh4xf6 Sd7 f6 13. e4 e5 Lc8 b7 14. Df3 g3 d6xe5 15. f4xe5 Sf6 d5 16. Sd4xe6! Et fint beregnet offer som utnytter Bednarskis svake 8. trekk. Sluttspillet etter en rekke avbytter måtte nøye beregnes. 16. f7xe6 17. Dg3 g6f Ke8 d7 18. Le2 g4 Dc7xe5 19. Sc3xd5 Lb7xd5 20. Tdlxd5! De5xd5 21. Thl dl Le7 g5t 22. Kcl bl Dd5xdlf 23. Lg4xdl Dagbladet skal vi se Arne Zwaigs fine seier over polakken Bednarski den unge norgesmesters kanskje beste prestasjon i turneringen. Siciliansk. Hvit: Arne Zwaig, Norge. Sort: Bednarski, Polen. 1. e2 e4 c7 c5 2. Sgl f3 d7 d6 3. d2 d4 c5xd4 4. Sf3xd4 Sg8 f6 5. Sbl c3 a7 a6 6. Lcl g5 e7 e6 7. f2 f4 Lf8 e7 8. Ddl f3 h7 h6. Som det hurtig viser seg betyr dette en svekkelse av punktet g6. Etter skuddvekslingen står Zwaig med dronning mot to tårn. Og det avgjørende er da kongestillingens soliditet. Benarskis konge står utrygg for dronningsj akker, og dette utnytter nordmannen meget pent. Polakken får aldri så mye ro at han kan få samlet sine to sterke tårn til noe motangrep. 23. Lg5 f6 24. Dg6 f7t Kd7 d6 25. Ldl f3 Ta8 b8 26. Df7 a7 Th.8 d8 27. a2 a3! Lf6 e5 28. Lf3 g4 Td8 c8 29. Da7xa6t Tc8 c6 30. Da6 a7 Tb8 c8 31. Da7 f7! Kd6 c5. Svarts konge får hverken fred eller ro. Og nå rusler den til og med inn i et mattangrep! 32. Lg4 f3! Mye sterkere enn 32. Lxe6. Tårnene mister sitt samarbeid. 32. Tc6 b6 33. Df7 d7! mtm i ± m. m m m ««wm mm mm mm m mm SB il&b Truer ikke bare Dxc8t, men også matt i 2 trekk etter b4t Kc4 Dd3. Svart må gi kvalitet. 33. Tb6 c6 34. Dd7 a7f! En mellomsjakk som gir hvit den perfekte dronningsj akk på b8 i det 36. trekk. 34. Kc5 d6 35. Lf3xc6 Tc8xc6 36. Da7xb8t! Tc6 c7 37. Db8xb5. Dermed er den egentlige kamp slutt. Svart har intet å stille opp mot de tre hvite fribøndene. Men Bednarski kjemper innbitt videre og prøver alle muligheter. 37. Exh2 38. c4 Lgl 39. b4 Tf7 40. c5t Ke5 41. Db8f Kd4 42. Dd6f Kc3 43. Ddl Le3 44. Dc2f Kd4 45. c6! Lf4 46. Df2t Kc4 47. Df3t Kf5 48. g3 g5 og her gav svart samtidig opp partiet. STERKT AV JOHANNESSEN Så gjengir vi Svein Johannessens sterke gevinstparti mot Kottnauer, England, i forgruppen, hvor England som nevnt måtte bite i gresset med tap 1V-2 2'/s. Kottnauer vil mange huske fra tidligere år som en av Tsjekkoslovakias bedre spillere han flyktet imidlertid fra sitt hjemland etter den kommunistiske maktovertakelse og har siden vært bosatt i England. i Kommentarene Aftenposten. Hvit: Kottnauer, er ved Storm Herseth Hollandsk parti. Sort: Johannessen, England. Norge. 1. d4 f5 2. g3 g6 Innleder det gode Leningrad-forsvar som er en av nordmannens spesialåpninger. 3. Lg2 Lg7 4. Sf3 Sf Sc3 Dette er en mer uvanlig fortsettelse, som for øvrig også polakken Doda valgte i sitt møte med nordmannen i 3. runde. Vanlig er først c4 og senere Sc3. 6. d6 7. d5 c6 8. Sd4 cxd5 9. Sxd5 Se4 Dette trekk forhindrer avslag på f6, fulgt av løpersjakk på d5, hvorved kunne satt seg fast i sentrum. 10. c3 e6 11. Sb4 a5 12. Sd3 hvit Doda fortsatte her med Sc2. Johannessen kom godt ut, men på grunn av svakt spill senere, fikk Doda overtaket og vant. 12. a4! 5

5 Truselen ai a3 tvinger nå hvit til svekkelser på dronningfløyen. 13. f3 Sf6 14. a3 e5 15. Sc2 Le6 16. Le3 Sc6 17. Khl Sa5 18. Lgl g5 19. e4 f4 Sort har dermed hindret hvits motstøt på kongefløyen og har sin gode stilling på dronningfløyen. 20. Sdb4 Tf7 21. Sd5 Sxd5 22. exd5 Lf5 23. De2 Dd7 24. Sb4 Tc8 25. Tadl b5 26. Lf2 Lf6 27. Tgl Kh8 28. Lfl Sc4 29. Sc6 Txc6! Om 41. Lg2, Se3, og hvit må gi kvaliteten tilbake. 41. exf3 42. Df2 Hvits beste chanse lå vel nå i å slå f3-bonden, selv om dette neppe ville føre frem, f. eks. 42. Dxf3, Le Dxel, dxe Txg7. Dxg Txg7, Kxg Kg2 osv. med klar fordel for sort i de forbundne fribønder. 42. Se3 43. Lfl Sdl 44. Dc5 Hvit må holde diagonalen med dronningen, da f-bøndene er farlige og truer med å gå frem etter Le4, men nå følger et drepende rj trekk. wl éêê ^ mm LYSPUNKTET MOT PORTUGAL blikk, og i virkeligheten intet bondeoffer, som det skal vise seg. 9. Sf3 Sbd7 10. fxe5. Her synes lang rokade, for å bringe kongen i sikkerhet, mer naturlig. Det viser seg at sort høster fordelen av sentrums-avklaringen. 10. dxe5 11. dxe5 Sg4 12 Dd4. Fremdeles virker mest nærliggende sort hadde da ventelig fortsatt med Db6 eller Da5. Hvit hadde derimot neppe oppnådd noe ved 12. e6, for etter 12. fxe6 13. Sg5 kan sort rolig spille 13. De7, som bl. a. forbereder e6 e Sdxe5 13. Tdl Dxd4 14. Txd4. Den hvite aksjon har vært forhastet. Sorts følgende springertrekk gir hvit utrolig store problemer. Gulbrandsen Sort har nå terrengfordel og går derfor inn for å befri seg for hvits utpost, som er meget generende. Kvalitetsofferet er meget chanserikt og fastholder presset. 30. Dxc6 Dxc6 31. Lg2 Ld8 32. Tdel Lg6 33. gxf4 gxf4 34. Lh3 d5 35. Tg2 Lf6 Diagonalen sikres. Johannessens fordel er påtagelig, tross kvalitetstapet. 36. Tegl Tg7 37. Tg4 Dd6 38. Lh4 Lxh4 39. Txh4 Df6 40. Thg4 e4! Endelig er tiden inne til dette fremstøt. 41. Tg5 nm, wê. S-a~ÉH i i l i i m i WB. WÆ. WB. 4m>. v mm m mt m 'mémímá Stillingen etter hvits 44. trekk. 44. Tc7!! Kvelermatten på f2 forhindrer dronningen i å slå tårnet, og dronningen har ingen felter i diagonalen, så hvit er redningsløst fortapt. 45. Txg6 hxg6 46. Txg6 Dxg6 Oppgitt. En meget beundringsverdig prestasjon. Arne Gulbrandsen leverte en utmerket innsats i olympiaden. Så har vi Arne Gulbrandsens gevinst i matchen mot Portugal hvor Norge overraskende tapte lvi 2 /2, og hvor 1 Gulbrandsens seier var lyspunktet. Pirc's forsvar. Hvit: Santos, Portugal. Sort: Gulbrandsen, Norge. 1. e4 d6 2. d4 Si6 3. Sc3 g6 4. Lg5 Lg7 5. Dd2 c6 G. Lh6. Sorts mørke løper blir erfaringemessig meget sterk i denne åpning, og hvit setter derfor så meget inn på å få byttet den av Lxg7 Kxg7 8. U e5! Motstat i sentrum i det rette øye Santos 14. Se3! Truer Bc2. Forsvaret 15. Td2 strander på 15. Se5 c4! 16. Te2 Sxfl fulgt av Sxb Kd2. Ikke bedre, for nå kommer tårnet i vanskeligheter. 15. c5! 16. Ta4. Til øyeblikkelig tap fører 16. Td6? Sc4f 17. Lxc4 Sxc4f, med gevinst av tårn. 6

6 I! I! Illililiil! 16. Sxflf 17. Txfl b5! 18. Sxe5. Hvit fant at dette var hans eneste mulighet. 18. Ta3 el. Ta5 strander selvsagt på Sc4t, og på 18. Sxb5 får vi følgende morsomme variant: 18. Ld7! 19. c4 (19. Ta5? Sc4f, eller 19. Sxe5 Lxb5 med trusel på begge tårn) Sxc4f! 20. Txc4 Lxb5, og sort vinner. Men heller ikke i det sluttspill som nå oppstår, volder det Gulbrandsen særlig besvær å hjemføre det hele poeng. 18. bxa4 19. Sxa4 Te8! 20. Sd3. For ordens skyld: 20. Txf7f taper etter 20. Kg8, og 20. Sxf7 etter 20. Tf c4 21. Sdc5 f5! 22. Tel fxe4 23. Sxe4 Lf5 24. Sac5 Tad8f 25. Kc3. Portugiseren er tvunget inn i en håplos hengesituasjon. På 25. Kcl vinner enklest 25. Td4!, og på 25. Ke3 kan følge Td5! 25. Tc8! 26. Kd4 Txc5 27.Kxc5 Txe4. Det var det. Med offiser under var stillingen selvsagt håpløs for Santos, som gav opp etter ytterligere noen trekk. Et utmerket gjennomført parti av nordmannen. Paul Svedenborg hadde en usedvanlig god internasjonal debut i Tel Aviv. ker alt for meget tid på åpningsstadiet for å finne ut av den unge påfunn. Her følger partiet: nordmanns Hva er dette for en nybegynner, har Prameshuber ventelig tenkt i dette øyeblikk. Trekket er særdeles ukonvensjonelt, og strider imot all barnelærdom om sunn og rolig offisersutvikling, men en nærmere undersøkelse viser at trekket har sterke fortrinn. Om nå f. eks. 4. exd4 kan det frekt og freidig følge Lc4, som truer selve elementærmatten på f7. Den må i såfall forsvares med dronningen (g7 g6 strander på De5f og Dxh8), og hvit får et godt offiserspill. Heller ikke 4. Dxd4 er bra p. g. a. 5. Le3 osv., med markert utviklingsforsprang for hvit. Prameshuber velger å forsvare punktet c5 mot dronningen, etter å ha fundert på stillingen i lvi time! 4. Sc6 5. dxe5 Sd4 6. Ddl. Dermed er dronningen hjemme igjen, og spillet får nå en mer normal utvikling. Hvit har iallfall ikke tapt noe på sine eskapader derimot har sort tapt en god del tid. 6. Lg4 7. Sge2. Hvit kunne selvsagt ikke slå løperen p. g. a. Sxc2f. 8. Ke2 Dd3f matt. 7. Sc6 8. Lf4 Lb4 9. h3 Lxe2 10. linjen, men dermed blir det for sent. 23. Td7! b6 24. Thdl The8. Nå strandet nemlig 24. Thd8 på 25. Le7f!, som koster sort en kvalitet. 25. h4 a5 26. Tb7 Tb8 27. Txb8 Txb8 28. c3' Tar de viktige punkter b4 og d4, og kan selvsagt ikke slås (Sxc3? 29. Lb2). 28. Tc8 29. Kc2 Se5 30. Td4 Kf5 31. f3 exf3 32. gxf3 b5!? Innleder en manøvre som tar sikte på å gi større slagkraft til de sorte offiserer. Transaksjonen koster imidlertid sort en bonde, og det lykkes ikke sort å få utrettet noe mot Svedenborgs nøyaktige forsvarsspill. 33. Kb3 Sb6 34. cxb5 a4f 35. Kc2 Sd5 36. Lb2 a3 37. Lai Sf4 38. Kd2 Tc5 39. b6! Sxe2 40. Kxe2. Det må medgis at hvit har vært hårdt trengt i denne siste fase av partiet, men det er nå vanskelig å finne noen god fortsettelse for sort. Det syntes antakelig Prameshuber selv også, for nå overskred han betenkningstiden før han fikk bestemt seg for sitt 40. trekk og dermed unngått å tape på tid. Kommentarene bygger delvis på Gulbrandsens egne, muntlige variantangivelser. (Anm. ved K. B.) SVEDENBORG SPESIAL I finalen kom Paul Svedenborg for alvor med, og vant fire av de seks partier han der spilte. Ikke minst teller hans pene seier mot østerrikeren Prameshuber, en kjent og erfaren spiller som deltok på 2. bord for Østerrike ved olympiaden i 1958, da Østerrike gikk til A-finalen. Svedenborg velger et høyst uortodoks åpningssystem, sikkert ut fra psykologiske overveielser, og det faktum at østerrikeren taper ved overskridelse av betenkningstiden viser at han bru- Uregelmessig. Hvit: Paul Svedenborg, Norge. Sort: Prameshuber, Østerrike. 1. d4 d5 2. e4?! Et usedvanlig, om ikke helt ukjent trekk. (Blackmar-Diemer-gambiten). Svedenborgs åpningssystem er åpenbart hjemmestrikket med sikte på overraskelsesmomentet ellers er han fullbefaren i den mer tradisjonelle åpningsteori. 2. dxe4 3. Sc3 e5. Østerrikeren velger et aktivt mottrekk fremfor å forsvare den erobrede bonde, men får seg deretter overraskelse: 4. Db.5. litt av en Lxe2 Sge7 11. e6! Lxc3 12. bxc3 fxe6 13. Dxd8t Txd Kxd8 var en for hoy pris å betale for å berge c-bonden. Ta8 sperres inne, og sort får et ubekvemt spill. 14. Lxc7 Tc8 15. Ld6 Sd5. Kamphandlingene har foreløpig resultert i et sluttspill hvor hvit har løperparet mot to springere en utvilsom fordel for nordmannen. I det følgende håndterer Svedenborg sine to løpere med stor dyktighet og utnytter sine muligheter godt. 16. c4 Sc3 17. Lg4 Kd7 18. La3 h5 19. Lb2! Sa Of Ke7 21. La3+ Kf6 22. Le2 g6. Sort finner at han må gardere h-bonden før han tenker på å opponere i d- Her er sluttstillingen: Prameshuber Svedenborg (Forts, neste side.) 8 9

7 Partier fra Landsturneringen 1964 Vi fortsetter med en del partier fra siste Landsturnering i Oslo. Som bebudet i forrige nummer vil Arne Zwaig fortsette sin gjennomgåelse av kampen i Elitegruppen, men omstendigheter i forbindelse med olympiaden i Israel har gjort at vi må vente med annen del av hans artikkel til neste nummer. I neste nummer bringer vi også resultatet fra bedømmelsen av de innleverte partier til spesialpremier ved Landsturneringen. Partiene er nå under gjennomgåelse av Odd Flater og H. Chr. Siebke. F orrige års norgesmester, Ragnar Hoen gjorde også i 1964 en bra innsats i norgesmesterskapet. Sammen med Zwaig og Johannessen var han i teten under nesten hele turneringen. Tap for Poulsson i niende runde og Svenneby i siste runde gjorde imidlertid at avslutningen ble for svak, og Hoen måtte nøye seg med tredje plass. Hoen har en fantasifull spillestil som gjør ham til meget av en publikumsyndling. Her følger et av hans partier fra NM. Østerrikeren hadde trolig planlagt å spille 40. Tb5, men oppdaget vel at han får uovervinnelige problemer etter 41. Tb4! Txb4 42. cxb4 Sd7 (hvit truet offisersavbytte hvoretter b-bonden går Ragnar Hoen stadig i jørste rekke i dronning). 43. Ld4! (ellers følger e5!) blant våre elitespillere. e Lc5, og sort kan intet foreta seg mot truselen b7 og La7, som koster sort springeren når b-bonden går inn. På 42. Sc6 (istf. Sd7) har hvit den enkle fortsettelse 43. b5! Sb8 44. Ld4! med samme sluttpoeng som i forrige variant. En fin prestasjon av Svedenborg, som med dette parti viste at han også er en dreven taktiker. (Anm. ved K.B.) 10 Staunton-gambit. Hvit: Ernst Rojahn. Sort: Ragnar Hoen. Kommentarene er Svein Johannessens. 1. at e4. Såfremt det er mulig velger angrepsspilleren Rojahn alltid å spille gambit. 2. fxe4 3. Sc3 Sf6 4. Lg5. Mer i Rojahns stil ville 4. f3 være. 4. Sc6! Det beste svaret. Svart truer å befri seg med e5. 5. d5 Se5 6. Dd4 Sf7 7. Sh3? Ingen direkte feil, men det normale 7. Lxf6 eller 7. h4 som Tal har foreslått er bedre. 7. c6 8. Lc4 Db6 9. Lxf6 gxf6 10. Dxb8 axb6 11. Sxe4 f5. Hoen måtte gi bonden tilbake, men han kan likevel være fornøyd. Etter dronningbytte behøver han ikke frykte et angrep og hans løperpar vil bli en maktfaktor. 12. Sg3 Sd6 13. Ld3 e6 14. dxe6 dxe Kf7 16. Tfel h5! Et godt trekk som sikrer kongeplassen på f Sg5f Kf6 18. h4 Ta4. Dette utfall burde nok ha vært forberedt med b c4 Sf7. Ikke 19. Sxc4? b3 20. Sh3 e5. Dermed har Hoen definitivt sikret seg overtaket. 21. a3 Kg6 22. Se2 Le7 23. g3 Kh6 24. Sc3 Ta8 25. Kh2 Lf6 26. f3. Det fortvilede for Rojahn er at han har absolutt ingen ting å spille på. Med 26. f3 hindrer han e5 e4, men nå blir bonden på g3 svak. 26. Tg8 27. Tgl Le6 28. Tacl Tad8. Hvits stilling begynner å vakle. 29. Sf2 e4! En elegant innledning til det avgjørende angrepet. 30. fxe4 Ld4! 31. Sedl. Heller ikke 31. exf5 Lxf2 32. fxe6 Lxglt 33. Txgl Se5 gir hvit noe håp om redning. 31. Se5 32. Le2 Lxf2 33. Sxf2 Td2 34. Tgel f4!! Meget vakkert. Hoen har ført angrepet i beste stormesterstil! 35. gxf4. Bitter tvang. 35. Sf3t! 36. Khl 36. Lxf3 Txf2f koster offiser 36. Sxel 37. Txel Tg3 38. f5 Lxf5! 39. exf5 Te3 4«. Kg2 Tdxe2 41. Tdl Txb2 42. Td4 Txa3 43. Tf4 T3a2 44. Kg3 Txf2. Hvit ga opp. Uten tvil et av de beste partier i årets mesterskap. P aul Svedenborg plasserte seg gjennom sin femteplass i kampen om NM med ett slag i første rekke blant våre toppspillere, og han kvalifiserte seg dermed også for olympialaget til Israel. Med sine 17 år har Svedenborg fortsatt de største utviklingsmuligheter, og det skal bl. a. bli spennende å følge kappløpet mellom ham og jevnaldrende Arne Zwaig i årene fremover. Man må vel anta at deres sjakklige utvikling vil løpe nokså parallelt. Med sitt NM har Zwaig selvsagt et forsprang foreløpig, men Svedenborg virker lett tilbens, så vi får se. Vi skal se Svedenborg i aksjon i et par partier fra NM. Kommentarene er ved Edmund Forselv, Narvik, delvis etter Svedenborgs egne notater. Caro Kann Hvit: Paul Svedenborg, Narvik. Sort: Arne V. Gulbrandsen, Oslo. 1. e4 c6 2. Se2. En sjanserik variant som man sjelden opplever å få se nå til dags. 2. d5 3. e5 Lf5. Sort oppnår et sikrere spill etter 3. c5 4. d4 Sc6 o.s.v. 4. Sg3 Lg6 5. h4 h6 6. b.5 Lb.7 7. e6 fxe6 8. d4 Dd6. Så langt går teorien. Euwe bedømmer stillingen således: «Med livlig spill og omtrent like sjanser». 9. f4! Etter dette trekk ser det ut for at hvit har det sjanserikeste spillet, trass i sorts merbonde. 9. g5. Det er vanskelig å finne brukbare fortsettelser for sort. Med teksttrekket 11

8 prøvei sort å få Lf8 i spill med full utvikling av kongefløyen. En annen mulighet for sort er 9. c5 med angrep på hvits sentrumsbønder. 10. hxg6 e.p. Lxg6 11. Ld3 Lxd3 12. Dxd3 Sf6 13. Sc3 Tg8 14. Ld2 c5. Dette trekk kommer både for sent og for tidlig. Bedre er nok straks Sbd dxc5 Dxc ! Sbd7. Sort truer nå med bondeoppmarsj i sentrum, og lykkes den, vil stillingen bli utjevnet (Sort merbonde kompenserer hvits utviklingsforsprang). 17. Tdel! Men hvit vil fortsatt ha initiativet og fordelen og spiller de beste trekk. 17. Kf7 18. Sh5! d4. Dette trekk har lenge sett spillbart ut, men partifortsettelsen viser at trekket har betenkelige ulemper. 19. Sc4 Sxe4 20. Txe4 Tc8.. i. B i " 21. f5! Se5. Her kan leserne more seg med å finne vinstfortsettelser for hvit etter 21. exf fxe6 Ke8 23. Db3 Txg2. Bedre for sort er 23. d3 24. c3 Txg2 selv om stillingen også da er tapt. 24. Sf4! Tg3? En tabbe som forkorter partiet betraktelig. 25. Txe5! Dc6 26. Db5! Sort gir opp. EN LITEN POLEMIKK I partiet mot Ernst Rojahn kom det til en nokså dramatisk avslutning, hvor Svedenborg måtte strekke våpen etter spennende slagvekslinger. Olaf Barda kommenterte partiet i Dagbladet, Narviks Edmund Forselv men er ikke helt tilfreds med hans vurderinger, og har følgende polemiske betraktninger å gjøre gjeldende: Ernst mm mm U9 m 21. Txb2? Rojahn ' V«JPV mm i i mm üü Paul Svedenborg Olaf Barda kalte dette trekk for: «Et listig innledningstrekk som Svedenborg til 0 0 0» osv. fristet I virkeligheten er dette trekk en feil som burde føre til tap for sort. og ! Gjendrivelsen! Nå trues både Kxb2 Dxd6f. 22. Tb6 23. Lxb6. Holder også til fordel for hvit, men enklere er Sb5 og hvit vinner kvalitet I I 23. Lxa3f 24. Kbl. Barda mente at hvit burde foretrukket de ubehageligheter som følger med 24. Kd2. Teksttrekket er imidlertid det beste. 25. Dxb6 25. Db5?? Tapstrekket! Det riktige for hvit er det enkle 25. Sb5 som truer Dxa3f og Dd8f. Sorts eneste fortsettelse er da 25. Le7, hvorpå hvit får fordel etter Th-el! F. eks.: 1) 26. a6 27. Txe7 Kxe7 28. Da3f Ke8 29. Telt Kd7 30. De7f Kc6 31. Dd6f Kxb5 32. Te5f og vinner. 2) 26. Sg8 27. Txe7 Kxe7 (27. Sxe7 fører til matt etter 28. Dd8f!). 28. Dd7f Kf8 29. Dc8t Ke7 30. Td7f Kf6 31. Td6t og vinner. 3) 26. Se8 27. Kdl Da5 28. Te5 og hvits materielle overvekt gjør utslaget. 25. Se4! En flott utnyttelse av hvits feil trekk! 26. Dxb6. En liten bluff av hvit. På 26. Txb6f følger 27. Ka2 med klar remis. 26. Sxc3f! Men sort finner fortsatt den beste fortsettelse, og hvit gir opp da han ser at han blir matt etter 27. Kal Txb6 28. Tbl Lb2f 29. Txb2 Ta6t 30. Ta2 Txa2 matt. Man fristes til å spørre: Hvordan skal Rojahns problem løses etter 25. Sb5! i stedet for 25. Db5?? Såvidt Forselv, og han kan så spørre. Men hvorom allting er, så var det altså Rojahn som holdt hodet koldest da det røynet på som verst, til tross for de nærmere 40 års aldersforskjell mellom de to. Og det skal han krediteres for. I første runde av NM-kampen møtte Paul Svedenborg en av de spillere han på forhånd hadde mest respekt for, Jan Svenneby, som særlig gjennom sine fremragende korrespondansesjakkresultater kan sette skrekk i noen hver. Det endte med knall og fall for Narvik-gutten, men først etter en hektisk kamp hvor Svedenborg til tross for et mindre godt åpningsanlegg klarte å skape seg gode motsjanser. Igjen er det Edmund Forselv som kommenterer. Pire's forsvar. Hvit: Jan Svenneby, Oslo S.S. Sort: Paul Svedenborg, Narvik. 1. e4 d6 2. d4 Sf6 3. Sc3 g6 4. f4. Den skarpeste fortsettelsen. Andre varianter er 4. Lg5 4. Sf3 4. f3 og 4. Le2. 4. Lg7 5. Sf Le2. Ansett som hvits beste fortsettelse. Sjanserik er også den tveeggete fortsettelsen 6. Ld3. 6. c5 7. dxc5 Da Dxc5t 9. Khl Sc6 10. h3?! Et nytt trekk som Svenneby har funnet i et sovjetisk sjakkblad. Vanligvis spilles det av teorien anbefalte 10. Sd2! Fortsettelsen kan da bli 10. Le6 11. Sb3 Db6 12. g4 og hvit har angrepsmuligheter. 10. b5? Det riktige her er 10. d5! Et par eks.: 12 13

9 1) 11. e5 Se4 12. Del Lf5 og sort står best. 2) 11. exd5 Sb4 12. Sd2 Sfxd5 13. Sde4 Sxc3 14. bxc3 Dc6 15. Lf3 Lf5 og sort har det beste spillet. 3) 11. Sxd5 Sxe4 12. Kh2 (Le3 Sg3f) Td8 13. c4 e6 14. Le3 Df8! og sort står best. 4) 11. Sd2 d4 12. Sb3 Db6 13. Sd5 Sxd5 14. exd5 Sb4 15. Lf3 Lf5! og sort står best. 5) 11. Sa4 Da5 12. exd5 Dxa4 13. dxc6 Dxc6 og sorts stilling er vel noe bedre enn hvits. 11. a3 a5 12. Ld3 Lb7 (?). Ikke det sterkeste trekk. Bedre utsikter gir 12. La Del b4 14. Le3! Dh5 15. Se2! Truer dronningvinst etter 16. Sg3 Dh6 17. g5 osv. 15. Sg4 16. Sg3 Dh6 17. Lcl f5! 18. exf5 Sd4! Nå truer sort med 19. Sxf3 20. Lxf3 Lxf3 fulgt av Dxh3t. 19. Le4! Hvit finner det beste forsvar. (19. Sxd4 fører til tap etter 19. Dxh3t!) 19. Lxe4(?). Sort finner ikke den riktige fortsettelsen: 19. d5. Hvit må da trekke løperen tilbake eller spille 20. Sxd4 dxe4 og sort har dobbelttrusselen Lxd4 og e Dxe4 Sxf5 21. Sxf5 gxf5 22. Dc4+ e6 23. Kgl Tac8 42. De2 Tfe8! 25. axb4 axb4. Sort spiller oppfinnsomt. Hvit kan ikke spille 25. hxg4 fxg4 26. f5 Dh5 27. Sel da sort etter 27. Ld4t får avgjørende angrep. 25. axb4 axb4 26. Ta4 Sf6? Etter denne tilbaketrenkning er sorts angrep en saga blott. Etter 26. b3 har sort ennå visse angrepsmuligheter, selv om det en vanskelig å bevise at disse kan redde partiet. 27. Txb4 Se4 28. Tdl Dg6 29. c3. Nå er hvits stilling sikret og han er dermed klart i fordel. 29. e5 30. Tc4 Sc5 31. dxe5 dxe5 32. Td5 e4 33. Sh4 Df6 34. Sxf5 Sd3 35. Txc8 Txc8 36. Dxe4! Med sine 3 merbønder og dessuten trusselen Se7f er hvits seier et faktum. 36. Se5 37. Txe5 Dxe5 38. Dxe5. Oppgitt. F ølgende parti mellom Fesche og Kjærstad ble spilt i mesterklassens reservegruppe, siste runde, og var avgjørende for opprykk i Mester-Elitegruppen. Kampen om annenpremien i Mester- Reserve sto mellom Dan Fosse og Kjærstad. Fosse vant i siste runde i få trekk mot Falkeid, og Kjærstad visste derfor på et tidlig tidspunkt at han måtte vinne sitt parti for å gå forbi Fosse på kvalitetsberegning. Fesche, som før turneringen måtte tiltenkes er høy plassering, ble ikke begunstiget av Monrads system og var allerede uten sjanser til annet enn en lav premieplass. Partiet må derfor bedømmes under hensyntagen til Fesches desillusjon og Kjærstad's kolossale nervepress. Caro-Kann. Hvit: S. T. Fesche, Stabekk. Sort: E. Kjærstad, Mosjøen. 1. e4 c6 2. d4 d5 3. f3 e6 4. Le3 dxe4 5. fxe4. Vanligere er 5. Sc3. 5. Dh4t 6. g3 Dxe4 7. De2 Dg6. På 7. Dxhl følger 8. Lg2 Dxh2 9. Lxc6f med dronningfangst. Bedre var likevel 7. Dd5 etterfulgt av rask tilbaketrekning til d8. 8. Sf3 Ld6 9. Slil? Han randstiller sin egen springer samtidig som han driver dronningen til bedre felter. Enkel utvikling med Sc3 eller Lg2 var bedre. På g6 står nemlig sorts dronning utsatt slik at han nok selv måtte ha spandert på å få den i sikkerhet. trekk 9. Df6 10. Sd2 De7 11. Lg2 Sf Sbd7 13. c Hvit har for bonden fått romfordel og utviklingsforsprang. Offer av sentrumsbønder setter imidlertid store krav til den angripende 14. Tadl. part. Her ser Tel med fortsatt trykk mot sorts trange stilling mer naturlig ut. 14. Dd8 15. Khl Le7 16. a3 Te8 17. b4(?) Sort har en trang og solid stilling, men uten mulighet til noe særlig motspill. Det får han derimot etter dette trekk. 17. Sf8 18. Shf3 a5! 19. c5? Han overgir feltet d5 uten kamp til sort. Et interessant spill kunne oppstått etter Tdbl med den posisjonelle trussel b5 som ville gitt hvit angrepsjanser på dronningfløyen. 19. axb4 20. axb4 Sd5. Nå må sort vinne nok en bonde eller kvalitet. 21. Se5. Hvit har ikke sett det. 21. f6 22. Sd3 Ta2? Og ikke sort heller. I et lynparti ville båda Fesche og Kjærstad sett gaffelen Sc Tal Txal 24. Txal Dc7 25. Ta7 Db8 26. Tal Ld7 27. Sc4 b5 28. Lxd5? Han åpner en tårnlinje i sentrum for sort. 28. exd5 29. Sb6 Db7 30. Dh5 Ld8 31. Lf4 Sg6 32. LdS Lxb6. Han bestemmer seg for å motta hvits bondeoffer selv om det blir ulike farvede løpere og dermed remissjanser for hvit. 33. cxb6 Dxb6 34. Sc5 Lc8 35. Df3 Dd8 36. Lf4 De7 37. h4 h6? 38. Kgl Lf5 39. Ld Lxh6? Le4 og sort vinner. 39. Lc8 40. h5 Sf8 41. Ta8 Se6 42. Dg4! f5! 43. De2 Ld7 44. Ta7 Sxc5 45. DxD TxD 46. dxc5 Kf7 47. Lc3. Etter 5 timers spill tok man her hengeparti. Analysene viste at det var meget vanskelig om ikke umulig for sort å vinne denne stilling, hvilket skulle vise at sort burde slått hvits løper i det 37. trekk. Etter en kort «spisepause» med nervepirrende analyser, starter kampen på ny. 47. Ke8 48. Ta8t Kf7 49. Ta7 g5 50. hxg6 e.p. Kxg6 51. Kf2 Tf7 52. Le5 Te7. Ventetaktikk. 53. Ld6 Tf7 54. Le5 h5. Truer Kg Lf4 Kh7 56. Ke3 Kg6 57. Kf2 Kf6 58. Ke3 Ke6 59. Lg5? Den avgjørende feil som Kjærstad straks utnytter. Etter Ta2 etterfulgt av Th2 mener jeg stillingen er umulig å vinne for sort. 59. Tg7! 60. Lf4 Tg4 61. Tal. For sent. 61 h4 62. Tgl hxg3 63. Txg3 d4f 61. Kf3 Kd5 65. Th3 Kc4 66. Th6 Le8 67. Tf6 Kxb4 68. Txf5 Tgl 69. Ke2 Kc4 70. Ld6 Lg6 71. Tf4 Ld3f 72. Kd2 Tg2f 73. Kdl Kc3 74. Kei Tglf 75. Kf2 Tflf 76. Kg3 Txf4 og hvit ga opp. Dette var det siste parti som ble avsluttet i landsturneringen. Kjærstad's andreplass var fortjent siden ingen av hans motspillere kom igjennom hans panser. Han var ved siden av undertegnede ubeseiret i klassen. Til neste år blir vi dog begge utsatt for meget hardere skyts. (Anm. ved Erling Kristiansen)

10 m Storverket om norsk sjakkliv levende, innholdsrikt og morsomt Av Knut Bøckman. Erland Scheen: Norges Sjakkforbund gjennom 50 år, Norges Sjakkforbunds Forlag s. Fris: kr. 50,-. E n av mine sjakkvenner besværet seg en gang over at arbeide og familieliv hindret ham fra å gå så meget i sjakklubben som han gjerne ville, og i det hele tatt ofre tid på det kjære spill. Det var uhyre ergelig, syntes han, for som han sa: «Det er jo ikke noe som er så morsomt som sjakk!» Det er en av de replikker man husker, bl. a. fordi den inneholder en stor posjon sannhet. For faktum er jo at det finnes tusener på tusener av sjakkentusiaster som gladelig gir avkall på Erland Scheen, som med sin bok. har svært meget av det fornøyelsesliv som utført et fremragende arbeide. ellers synes å være en forutsetning for moderne mennesker, om de i stedet å perfeksjonere seg i spillets mysterier kan få hygge seg en hel kveld i sin og oppnå de mest fremragende resultater, sjakklubb. Og vi kjenner vel alle til er hos slike personer blitt så den ubehendige sjakkhunger som etter sterk at de har mistet gleden ved spillet hvert vokser frem hvis vi av en eller de har glemt at sjakk først og annen årsak blir forhindret fra å dyrke fremst skal være morsomt. det edle spill over lengre tid. La det være sagt aldeles klart: Erland Med andre ord la det være fastslått: Scheen hører ikke med blant disse Sjakk er morsomt. Det er lære mennesker. Fra mine første år i Oslo rikt, interessant, åndsutviklende, Schakselskap, år tilbake i tiden, skjønnhetsskapende, tankeskjerpende husker jeg Erland Scheen med sin osv., osv., jo, vi kjenner alle adjektivene. kjempemessige sigar, ustanselig opptatt Men viktigst av alt: Sjakk er av å ofre alle sin offiserer for å få has simpelthen gøy. på min konge, hvilket sant å si bare FRA TID TIL ANNEN kan man møte lyktes så måtelig. Spesielt husker jeg mennesker for hvem sjakken er blodig et turneringsparti hvor Scheen ofret alvor. Trangen og ærgjerrigheten etter omtrent alle sine brikker, tilslutt også kongen. Da lo han godt og syntes det hadde vært et overmåte morsomt parti. Så nå får jeg kvittere og si at jeg synes det har vært særdeles morsomt å lese hans bok. Man merker fra side til side at den er skrevet con amore, utfra sterk affinitet og hengivenhet overfor sjakk og sjakkspillere. Skjønt først og fremst tror jeg Erland Scheen liker mennesker. Når han dertil også er en elsker av boker, protokoller og gulnede folianter, så hadde han faktisk usedvanlige forutsetninger for å skrive en slik bok. DET VAR DA SVÆRT til lovtale, vil enkelte mene. Er det da ingen innvendinger å gjøre mot verket? Jo, selvfølgelig. Jeg gad se det historiske verk som ikke en eller flere vil kunne gjøre innvendinger mot tildels også berettigede sådanne. Det henger bl. a. sammen med at det er anslagsvis hundre måter å skrive en slik bok på. Og de innvendinger jeg har å gjøre mot boken og mot Scheens måte å løse oppgaven på, skal jeg derfor gjøre unna først. Det er forresten fort gjort. For det første kan selve metoden i stoffets disponering diskuteres. Slik det nå foreligger, kan man starte på side 1 og lese til øyet blir stort og vått på side 517, og dermed har man fått et bredt og rikt fasettert eksposé over norsk sjakkliv fra 1850-firene til i dag. Ja, det er faktisk en helt fremragende skildring man har gjennomgått. Men man får av og til følelsen av at man må hoppe litt for meget best som man befinner seg i midt i Norges Sjakkforbunds smørøye i hovedstaden, og følger utviklingen av prinsipielt viktige saker både på nasjonalt og internasjonalt plan, så er man plutselig hensatt til den ytterste nøkne ø hvor to tre mann med sjakkbrett under armen strever seg frem gjennom sneføyk og rokk i den hensikt å grunnlegge den lokale sjakklubb. SKJØNT KANSKJE cr nettopp dette ikke så dumt for Norges Sjakkforbunds saga består jo nettopp av dette vekselspill og samspill mellom sentralledelse og lokalt sjakkliv og har samspillet mellom brikkene til tider ikke vært det beste, så har det i så fall vært fordi dette ideal ikke er blitt oppfylt. Årsaken til at skildringen veksler på denne måte, er at forfatteren har valgt å putte beretningene om de forskjellige klubber og kretser inn i den kronologiske fremstilling av Forbundets historie på sentralplanet klubbene kretsene er plassert etter hvert som de Die stiftet. Andre ville ha foretrukket å gjøre unna beretningen om selve Forbundet først fortløpende og derpå gå løs på de enkelte klubber kretser. Men det kan være en smaksak det gjelder også plasseringen og og av diverse spesialkapitler om særlige fenomener eller tildragelser, som likeledes er inkorporert i kronologien. Noen kritikk er disse bemerkninger derfor ikke å anse som. Noe man savner er et fullstendig navneregister tilslutt i boken. Et slikt er da også utarbeidet av Scheen, men det ville ha tatt ytterligere sider, ha fordyret og forsinket utgivelsen, det får man bøye seg for. Om der imidlertid noen gang kommer på tale å utgi en ny og å jour-ført utgave, f. eks. ved et kommende jubileum, bør det overveies om man ikke allikevel bør spandere et slikt register. SÅ TIL SELVE det konkrete stoff. Ken der gjøres noen saklige innvendinger på dette punkt? og 16 17

11 l i l l Undertegnede vil iallfall straks småtterier. Og den tid Scheen har ned overlærer Sven Lima fra Aalesunds poengtere at de kritiske bemerkninger som i så måte kan gjøres, blir forsvinnende i forhold til alt det positive. lagt på å pløye igjennom alt dette og bearbeide stoffet, er heller ikke liten. Så er da resultatet, alt i alt, også Schaklag, som later til å være den reelle initiativtager til at forbundet ble stiftet ved et møte i Christiania. Ja, Personlig har jeg i grunnen bare fun blitt utmerket. Ingen innvendinger av etter hva Lima selv fortalte etterpå, net to direkte og konkrete å sette fingeren på. eksempler noen art kan overskygge det. Det faktisk spennende lesning. er måtte han endog bekjempe en viss animositet som gjorde seg gjeldende hos Det ene gjelder en utelatelse: I en omtale av norske problemforfattere nevnes en del av de mest kjente (s. 299), men to av de aller fremste navn er dessverre ikke kommet med, Nils G. G. van Dijk og Harald Eliassen. Det annet tilfelle dreier seg om en direkte uriktig opplysning: Det norske lag ved den internasjonale studenterturnering i Oslo i 1954 bestod i tillegg til fire av de nevnte også av ytterligere to navn, mens derimot to av de nevnte ikke var med på laget (s. 327). En feil som denne skyldes sikkert ikke forfatteren, men ukorrekte eller ufullstendige protokoller eller andre opplysninger. Det kan såmenn tenkes at andre også vil finne andre unøyaktigheter som undertegnede ikke har oppdaget, bl. a. feil som bare kan kontrolleres på det lokale plan men også i slike tilfelle må uten tvil feilene bli å etterspore i det materiale som er stillet til forfatterens disposisjon. I enkelte tilfelle vil man kanskje også på det lokale område kunne påpeke skjeve vurderinger, kanskje er ett navn fremhevet sterkere enn det burde, andre svakere, men fremdeles må nok Scheen vanligvis gå skuddfri, om slikt skulle forekomme. NÅR DET GJELDER omtalen av de enkelte klubber, har forfatteren for å få gitt boken et rimelig omfang fulgt det prinsipp at helt nye klubbers historie ikke blir omtalt. De eldre klubber skal derimot i prinsippet være behandlet. Om dette ikke har skjedd Olaf Smedal, Forbundets første president , og senere i årene Utnevnt til Forbundets første æresmedlem. Død i enkelte tilfelle, eller om omtalen av en klubb er blitt mer summarisk enn dens betydning skulle tilsi (og begge deler forekommer, dessverre), må hovedansvaret sannsynligvis ligge hos vedkommende klubber selv. I hvilken grad forfatteren i slike tilfelle ha gjort mer for å få tak i stoffet, kunne må bli en vurderingssak. Vi kjenner iallfall flere eksempler på at det er nedlagt meget arbeide for å få materiale fra klubber som ikke lot høre fra seg. Det er et imponerende forarbeide Scheen har utført i stor grad med Sjakkforbundets nyss avgåtte president, Arne S. B. Krogdahl som nærmeste medhjelper. Hva de to har klart å samle av protokoller, opptegnelser, avisartikler og aktstykker av forskjellig art fra alle kanter av landet og også utenfor våre grenser, er ikke OM ENN BOKEN offisielt omhandler tidsrommet fra 1914, da Norges Sjakkforbund ble stiftet, går Scheen atskillig lenger tilbake i sin beretning. Det skjer av den nevnte grunn, at parallelt med skildringen av Forbundets historie, løper beretningene om de klubber som tilsammen utgjør sjakkforbundet her i Norge. Mange av disse klubber kan føre sin historie langt tilbake den første organiserte klubb man kjenner er ifølge Scheen Trondhjems Schach-Selskab, som ble stiftet i 1853, og om hvis virksomhet man bl. a. finner følgende annonse høsten 1854 i det som i dag kalles Adresseavisen, men som den gang het «Trondhjems borgerlige Realskoles alene priviligerede Adressecontoirs Etterretninger»: «De som skulle ønske at deeltage for anstundende Vinter, ville behage derom at henvende sig til Ingenieurkaptain Carl B. Roosen inden førstk. Tirsdag 3die October». Men nei, la oss ikke begyenne å sitere, for da blir vi aldri ferdige. Meget fornøyelig skildres bl. a. dannelsen av den første sjakklubb i hovedstaden, Kristiania Schakklub i slutten av 1870-årene, en forløper til Christiania (Oslo) Schakselskab. Ikke minst underholdende er beretningen om de første telegrafpartier med København. SELVE BEHANDLINGEN av de omstendigheter som førte til stiftelsen av Norges Sjakkforbund (Norsk Schakforbund) den 20. juli 1914 er meget ufarlig og interessant. Forfatteren, selv Oslomann, yder som riktig er stor ære til enkelte i hovedstaden mot å stifte et forbund. Treghetens lov? Men hvorom allting er var overlæreren fra Ålesund den reelle stifter av Forbundet, så var Morgenbladet den første som lanserte tanken om slikt nasjonalt sjakkforbund. Det var kaptein (senere oberstløyntnant) S. Vaage som i sin sjakkspalte fastslo tidlig som 8. november 1903 at «.. opprettelsen av et norsk Schakforbund nemlig nu optages til nærmere et så bør Det ble altså overveiet i 11 år. NORSK SJAKKLIV har hatt sine oppgangs- og nedgangstider. Det står ikke til å nekte. Det er Scheens Overveielse.» fortjeneste at han heller ikke stikker under stol de tilfelle da det har stått strid innen norsk sjakk. Den prinsipielt viktigste kamptid var 1930-årene, da man bl. a. fikk striden om hvorvidt Norges Sjakkforbund skulle være representert i den omstridte Münchenolympiade i Det ser for en som selv ikke opplevet dette ut som om forfatteren har gjort rett og skjel til begge parter affæren medførte nemlig sprengning av Forbundet. Styrets flertall holdt på at det måtte sondres mellom sjakk og politikk, og kongressen samme år besluttet at der skulle sendes lag. Uenig eller ikke uenig i denne beslutning, så forekommer det oss at Scheen gjennom sin fremstilling av saken har gitt et objektivt bilde av det som skjedde og av partenes argumentasjon. Krigstiden er et kapitel for seg, som 18 19

12 gjenopprettet, under navnet Norges innvendingen neppe kan sies å være tilveiebringe de nødvendige kr. Sjakkforbund. av de mer sentrale. (som i 1938 var verd atskillig mer enn Sverre Melvcer, Tromsø pioneren i nord-norsk sjakkliv, hedret med Forbundets gullmerke isommer. imidlertid viser at også norske sjakkspillere på få unntakelser nær viste en klar front mot okkupasjonsmakten. President i disse år var direktør Olaf Smedal i Storebrand, en av norsk sjakks helt store menn. Kuriøst nok var han også Forbundets første prsident i 1914 det forteller mest av alt om hans enestående innsats, også hva tidsspennet angår. Han ble i 1945 avløst etter en sammenhengende presidenttid på over 19 år i tillegg til sine to første år etter stiftelsen. Intet under at han ble utnevnt til Forbundets første æresmedlem. Direktør Smedal døde i Etter krigen fikk man «idrettsforliket», som innebar at AIF's sjakkforbund gikk sammen med Norsk Sjakkforbund, og enheten i norsk sjakk var DETTE ER BARE spredte trekk fra en meget interessant historisk fremstilling hele tiden illustrert med karakteristiske episoder og opptegnelser som gjør boken desto mer levende. Så har vi beretningen om alle de forskjellige kretser, klubber og enkeltpersoner som norsk sjakksaga består av. Særlig morsom synes vi beskrivelsen av enkelte klubbers Leben und Trauben er. Du store verden hva der har vært nedlagt av sann idealisme og offervilje blant tillitsmenn og pionerer fra landsende til landsende for dette edle spill! Det er uråd og ville heller ikke være riktig å fremheve noen bestemt beretning. Sikkert er det imidlertid at forfatteren har vist en utvilsom sans for morsomme og karakteristiske detaljer poenger som gir oss et fasettert bilde av sjakkmiljøet, hva enten det er i... nei, som sagt. AV SÆRLIG stor historisk interesse er for øvrig de mange og ytterst minutiøst utarbeidede oppgaver bakerst i boken over styrer og utvalg innen Forbundet gjennom 50 år og ikke mindre resultatlistene fra alle landsturneringer gjennom årene, samt andre oppgaver av samme art. På dette punkt må man imidlertid innrømme undertegnede en liten anmerkning. Både i disse statistiske tabeller, og tildels også ellers i boken, oppføres medlemmer av Oslo Schakselskap gjerne bare med stedsangivelsen Oslo, mens medlemmer av andre Oslo-klubber som regel anføres med klubbnavn og dessuten oppgis å være fra Oslo. Muligens kan det skyldes at man som kilder har brukt aviser som har denne uvane, men helt fyldestgjørende blir jo dette ikke selv om NOE AV DET MEST fortjenstfulle ved boken er kanskje at den bringer tildels så utførlige beretninger fra deler av norsk sjakkliv som er ukjent for de fleste. Jeg tenker bl. a. på meget inngående skildring som den sjakklivet i Nord-Norge har fått forhold som tidligere ikke har vært særlig meget påaktet hverken i presse eller sjakklitteratur. F. eks. kan ingen etter å ha lest denne bok være i tvil om berettigelsen av at Forbundets hederstegn i gull i sommer ble tildelt pioneren Sverre Melvær i Tromsø om noen ellers skulle være ubekjent med denne hedersmanns fortjenester, hvilket neppe skulle forekomme blant folk som pretenderer å ha kjennskap til norsk sjakkliv. La meg også nevne spesialartikler, f. eks. om Sigurd Heiestads bedriftsturnering 1934, om norsk sjakklitteratur, om Norsk Sjakkblad i dets forskjellige fasonger (denne artikkel kunne for øvrig med fordel vært noe mer utførlig), om simultanturnéer av utenlandske mestere, om skolesjakken, osv. osv. Av særlig vemodig interesse er Scheens beretning om hvordan det gikk til at norsk sjakkliv og norsk kulturliv (man fristes til å si: ved ren uforstand) i 1938 gikk glipp av en praktfull bokskatt på bind sjakklitteratur fra 1500-tallet og utover. Det var et tilbud fra antikvitetsbokhandler Leo Baer i Paris om bøker på i alt 15 forskjellige sprog, derav flere verdenskjente verker. Forbundet kunne ikke Moss Schakklub spiller hver torsdag kl. 19 i Moss Kooperatives Middagssalong, Dronningens gate, Moss. nå), og en henvendelse til Universitetsbiblioteket i Oslo var resultatløs. Man hadde ikke penger til slikt... Også det nordiske og internasjonale sjakksamarbeide vies ganske bred omtale, både episk og statistisk, og det gir boken et perspektiv som rekker utover dørstokken hjemme, og som stiller inn i den internasjonale sjakksammenheng som vi tilhører. ET SPØRSMÅL melder seg oss selvsagt: Er dette en bok bare for aktive sjakkspillere? Etter min oppfatning nei. I virkeligheten er dette også et verdifullt stykke kulturhistorie, som hittil har vært forsømt når det gjelder litterær bearbeidelse, bortsett fra fragmentariske forsøk. Noe liknende finnes heller ikke i noe annet skandinavisk land, ja, knapt nok i Nord-Europa. Det er allerede innløpet uttalelser fra våre som viser at man der med naboland misunnelse ser hen til norsk sjakkliv som har maktet dette storverk. Papir, trykk og lay-out har vært i de aller beste hender hos boktrykker Arne Storm-Johansen, illustrasjonene er overdådig mange og gode, og Chrix Dahls frontispice øker bokens kunstneriske verdi. For å bruke en forslitt klisjé, som denne gang har sin fulle berettigelse: Denne boken må ikke mangle i noen norsk sjakkspillers bokhylle, og den vil dertil ha verdi også langt utover de organiserte spilleres rekker. Sjakklubben Tårnet, Skien spiller hver tirsdag kl. 18 i Festiviteten, Skien

13 llllllillllillllllb C. O. Hovind hedret Bøckman. Schakklubben av 1911's formann, Peder Haug, var toastmaster. Under festbordet ble en av 1911's hederskronede støttepillarer, Haakon Opsahl, tildelt klubbens gullmerke. Overrekkelsen ble foretatt av en av klubbens stiftere, Ellef T. Ødegaard, som berømmet Opsahl for hans alltid noble ferd og hans store innsats for sin klubb. Opsahl takket for utmerkelsen, men var sikkert den eneste av de tilstedeværende som mente at den ikke C. O. Hovind. var fortjent. Det er alltid ekstra hyggelig å besøke Norges Sjakkforbunds tidligere president, Schakklubben av 1911, med dens særrakt direktør C. O. Hovind, ble overegne atmosfære av høy sjakkultur. Forbundets hederstegn i gull Man må ønske at klubben, hvis gjennomsnittlige under den tradisjonelle årsfest ischakklubben medlemsalder unektelig er av 1911 onsdag 18. november. ganske høy, fortsatt må få blomstre til Hovind skulle ha mottatt hedersbevisningen gavn for norsk sjakk. Det var også et under Forbundets jubileumsfest ønske som gikk igjen i de mange taler i sommer, men var da på ferie ved denne festaften. Svartehavets kyster. Hovinds egen klubb, 1911, hadde sørget for en festlig ramme rundt begivenheten, Uavgjort 2 /2-2 /2 mellom f 1 hvortil også en del gjester var invitert. Arne S. B. Krogdahl, som Bergen og Stavanger var president i det styre som besluttet Den årlige lagkamp mellom ovennevnte å tildele Hovind hederstegnet, foretok klubber ble spilt i Bergen søn overrekkelsen, og minnet om C. O. dag 29. november. Siden disse kamper Hovinds store arbeide i sjakkens tjeneste, ble gjenopptatt i 1962, har Stavanger særlig i de år han var visepresi vunnet begge tidligere år. Første året dent og president i Forbundet. C. O. vant de 3>A 2'A og i fjor 4'/= P/s. Hovind takket for æresbevisningen, og Denne gang ble det jevnere. trakk frem minner fra de tidligere år, Stavanger Bergen helt tilbake til gymnasiedagene, da han vant de 3'A 2'A og i Vs 1'A. for første gang fikk befatning med det S. Halvorsen H. Vårdal 1 0 edle spill. L. Vanvik O. Årvoll 'A Vi Det var videre hilsningstaler fra det A. Natskår P. Kjørlaug 0 1 nåværende Forbundsstyre ved presidenten, T. G. Harestad E. Wallestad 'A Vi H. Chr. Siebke, fra Oslo og Omegns Sjakkrets ved Trygve Waage, 2'A 2Vs og fra Oslo Schakselskap ved Knut 22 Hvalrygg igjen formann i Tønsberg Tønsberg Schackklubb har holdt generalforsamling under ledelse av formannen, lektor Kvilhaug. Av beretningen fremgikk at klubben hadde vunnet triangelmatchen mot vennskapsbyene Roskilde og LinkSping. Matchen ble avviklet pr. korrespondanse. Videre har Tønsberg deltatt med lag i sekskantturneringen som klubben foreløpig leder i kamp med Skien, Porsgrunn, Sandefjord og Larvik, og i Vestfold Sjakkrets turnering vant Tønsberg mesterskapet i A-klassen, mens juniorspillerne fikk 2. plass etter Larvik's juniorlag. Skolesjakken i Tønsberg står sterkt, både i folkeskolen og den høyere skole. Valgene ga følgende resultat: Daniel Hvalrygg, formann. Knut Carlsen, kasserer. Håkon Fagervold, sekretær. Øivind Aleksandersen, turneringsleder. Willy Fran og K. J. Berg styremedlemmer. Under forhandlingene ble det opplyst at klubben hadde mottatt en vakker pokal fra fru Valberg, og denne pokal skulle settes opp i en minneturnering om klubbens avholdte æresmedlem, Ludvig "Walberg, som hadde vært aktivt med i klubbens arbeide siden starten. Det ble overlatt til styret å utforme statutter for pokalen. Etter forhandlingene ble det foretatt premieutdeling for vårturneringen: Klasse A: 1. Ernst Rojahn, klubbmester. 2. Jon Kristiansen. Klasse B: 1. Øivind Aleksandersen. 2. C. Jensen. 3. Erik Nord. Junior A og B: 1. Lasse Jahnsen. 2. Tor Killingstad. 3. Knut Carlsen. (Alle hadde 5Vi p.) Aftenens blitzturnering fikk i år stor tilslutning og ble avviklet i to klasser. Klasse A ble vunnet av den unge lovende spiller Ernst Håkon Jahr som tidligere har spilt i Asker Schakklubb, men som nå er tilflyttet distriktet. Klasse A: 1. Ernst Håkon Jahr. 2. Øivind Aleksandersen. 3. K. J. Berg. Klasse B: 1. Trond Haug. 2. Erik Nord (etter omkamp). 3. Lasse Jahnsen. Styret hadde satt opp ekstra flotte premier til disse turneringer, også med bidrag fra anonyme givere, og vinnerne ble livlig hyldet. Mosjøen vant Helgelands-mesterskapet Helgelandsmesterskapet i lag-sjakk 1964 ble avholdt 1. november med Korgen Sjakklubb som arrangør. I kl. A deltok 2 lag og i kl. B 4 lag. Resultater: Kl. A: 1. og Helgelandsmester 1964 (napp i Krogdahls pokal) Mosjøen Sjakklubb 9'A p. 2. Mo Sjakklubb 2'A p. Kl. B: 1. Mosjøen Sjakklubb 12 p. 2. Mo Sjakklubb 9'A p. 3. Grane Sjakklubb 8'A p. 4. Korgen Sjakklubb 6 p. Mosjøen Sjakklubhs lag i kl. A besto av følgende spillere: Eivind Kjærstad, Henry Pettersen, Jarle Ludvigsen, Dagfinn Andreassen, Edv. Kolvereid og Odd T. Botten. 23

14 Gulbrandsen erobret Anker Magnussens minnepremie Arne Gulbrandsen har vunnet Oslo Schakselskaps høstturnering og klubbmesterskap for 1964, og har dermed tatt sin tredje aksje i Anker Magnussens minnepremie, som han nå erobrer til odel og eie. Foruten årets mesterskap vant Gulbrandsen også i 1961 og Denne vandrepremie, som ble instiftet til minne om klubbens tidligere formann Anker Magnussen, død 1951, var skjenket av Magnussens enke. Man har kjempet om den i 13 år, og det er få vandrepokaler her til lands som har så mange gode sjakknavn inngravert. Foruten Arne Gulbrandsen, hvis navn er å finne tre ganger, har Olaf Barda, Erling Myhre og Svein Johannessen hatt to aksjer hver i premien, mens folgende har vunnet den én gang Thor Stare, Per Ofstad, Yngvar og Ragnar Hoen. hver: Barda I årets turnering så det en stund ut som om et nytt navn skulle blande seg inn i kampen, nemlig unge Dan H. Fosse, som beseiret både Svein Johannessen, Ragnar Hoen og Yngvar Barda i deres innbyrdes partier. Et hengeparti mellom Gulbrandsen og Hoen avgjorde imidlertid striden Gulbrandsen vant sluttspillet med sikker hånd, og endte dermed Vi poeng foran Fosse, som fikk en ærefull annenplass, foran Johannessen, Hoen, Y. Barda osv. I kl. 1 vant et av klubbens nye medlemmer, Øystein Sande, ex Stavanger, en overlegen seier, med Nils Larsen på annen plass. Oslo Schakselskap avsluttet høstsesongen med en selskapelig medlemsaften lørdag 12. desember. Erling 24 Kristiansen fortalte fra olympiaden i Tel Aviv, mens Svein Johannessen, Arne Zwaig og Arne Gulbrandsen demonstrerte hvert sitt parti fra denne turnering. Kvelden ble avsluttet med en lynturnering hvor 30 mann deltok. I mesterklassen vant Svein Johannessen, foran Gulbrandsen, Zwaig, Bøckman, Kristiansen og S. Lindblom. De to lavere grupper ble vunnet av P. H. Dischington-Hanssen og Terje Wibe. Telemark Sjakkrets Sjakksesongen i Telemark ble åpnet med den tradisjonelle sjakkdag, søndag 11/10. Det ble arrangert en 15 minutters lynturnering mellom improviserte lag i kl. A og B. A-klassen ble vunnet av et lag bestående av T. Lunder, Langesund, H. Kortner, Tårnet, O. Syvertsen, Porsgrunn og K. Kristensen, Skiens Sj. B-kl. vinnere var Sundbø jr., Skiens Sj. J. Eriksen, Porsgrunn og A. Heisholt, Tårnet. Det deltok 5 lag i kl. A og 4 i kl. B. Telemarksmesterskapet i lynsjakk, som alltid arrangeres på denne dag ble ble vunnet av Henrik Kortner, Tårnet, med Trond Robertsen og Olaf Syvertsen, Porsgrunn på de neste plasser. Kl. 1 ble vunnet av Kåre Kristensen, Skiens Sj. med J. Eriksen, Porsgrunn på 2. plass. Sundbø jr., Skiens Sj. vant kl. 2. med H. Gustavsen, Tårnet på 2. plass. Lagkampene tok til 8. november med avslutning 15. mars n. å. Innen denne dato er også sekskantturneringen for lag mellom Vestfold og Telemark avsluttet. De individuelle mesterskap arrangeres i januar og februar. Oslomesterskapet for lag Oslomesterskapet for lag 1964 ble spilt i oktober november. Det gav som resultat at Oslo Schakselskap vant en klar seier i Mesterklassen, foran Torshov Sjakklubb, som var sterkt truet av Stjernen og Strømmen. I A- klassen vant også O. S. S., men så knepent som mulig, Va poeng foran Oppsal Sjakklubb. Som beste A-klubb rykker Oppsal opp i Mesterklassen, hvor den remplasserer Nordstrand. P. g. a. olympiaden måtte O. S. S. stort sett unnvære sine aller fremste spillere i lagkampene, og de seks som utgjør klubbens offisielle vinnerlag i Mesterklassen d. v. s. de seks som har spilt flest kamper er: Eivind Poulsson, Dan H. Fosse, Yngvar Barda, Steinar Lindblom, Knut Bøckman og Roald Bukne. Klasse Mester: 1) O.S.S. 22Vz poeng. 2) Torshov 16. 3) Stjernen 15. 4) Strømmen ) Stabekk ) Nordstrand 9.5 poeng. Nordstrand rykker dermed ned i A-klassem Klasse A: 1) O.S.S. 27 poeng. 2) Oppsal ) ) Asker ) Lambertseter ) Odin 13. 7) Sjakkkameratene 12.5 poeng. Oppsal rykker opp i Mesterklassen. Sjakkameratene rykker ned i B-klassen. Klasse B, rene lag: 1) Ski Sjakklubb 26.5 poeng. 2) Myrvoll Sjakklubb 26. 3) Nor 18. 4) Brannkassen ) Etterstad 17. 6) Sporveien 15. 7) Fonas 6 poeng. Ski Sjakklubb rykker opp i A-klassen. B-klassens urene lag: 1) Strømmen 19.5 poeng. 2) Stabekk ) Stjernen 16. 4) Torshov 14. 5) Asker ) poeng. Ski og Strømmen skal spille stikkkamp om klasseseieren. C-klassen: 1) Lambertseter 16.5 poeng. 2) Oppsal ) Nordstrand 12. 4) Sporveiene 11. 5) Odin 5 poeng. NM i lyn Et par trykkfeil i forrige nummer brakte forvirring i resultatlisten fra finalen i Mesterklassen ved sommerens NM i lynsjakk på Blindern. Her er det korrekte resultat: 1) Ragnar Hoen, O.S.S. 7 poeng. 2) Torbjørn Gravseth, O.S.S. 6. 3) Paul Svedenborg, Narvik 6. 4) T. J. Nilsen, O.S.S. og Knut Bøckmann, O.S.S. 5Vs. 6) Arne Gulbrandsen, O.S.S. Zlz. 7) l Arne Zwaig, O.S.S. 2Vi. 8) Tor Hellesen, O.S.S. 1. 9) Øystein Selnæs, Trondheim 0. Vi gjør oppmerksom på at der ble spilt stikkamp om annenplassen, hvor altså Gravseth beseiret Svedenborg. Der var i alt 45 deltakere i øverste klasse. SVEIN JOHANNESSEN vant Jarl's nyttårsturnering i Trondheim foran Aake Olsson, Arne Zwaig og Paul Svedenborg, som kom på delt annenplass. Fra Trondheim dro Johannessen bent til Holland, hvor han etter innbydelse deltar i den tradisjonelle Beverwijkturnering, sammen med 15 andre spillere fra i alt 8 nasjoner. Blant deltakerne er flere stormestere. Nærmere fra disse to turneringer i neste nummer. PAUL KERES seiret i Hastings-turneringen i England, som ble avsluttet 6. januar, foran Gligoric og Gheorghiu.

15 Ludvigsen Desinfeksjonsbyrå Herslebsgate 2, Oslo. Tlf * REISER OVERALT Sæbba Trykkeri A.» Moss