Carnegie Fondsforvaltning AS

Transkript

1 c Årsrapport 1999 Carnegie Fondsforvaltning AS

2 CARNEGIE ART AWARD 1999 CARNEGIE ART AWARD er stiftet for å støtte fremtredende kunstnere i Norden og for å fremme samtidsmaleri av høyeste kvalitet. Arrangementet er en årlig tilbakevendende kunstbegivenhet som består av en utstilling av utvalgte kunstverk, en bok der de deltagende kunstnere og deres verk blir presentert, samt utdeling av priser til fire av utstillingens kunstnere.

3 Innholdsfortegnelse AKTUELT En ny epoke 4 Carnegie i perspektiv 6 Risiko og gevinst i aksjemarkedet 7 Pensjonssparing under endring 11 ÅRSRAPPORT FOR FONDENE Årsberetning 14 Rentefond Carnegie Pengemarked 16 Carnegie Likviditet 19 Carnegie Forvaltning 22 Carnegie Pensjon 25 Carnegie Obligasjon 28 Carnegie EU/OECD 31 Kombinasjonsfond Carnegie Multifond 34 Aksjefond Carnegie OBX 37 Carnegie Aksje Norge 40 Carnegie Aksje Norden 43 Carnegie WorldWide 46 Carnegie WorldWide Internett 49 Carnegie Medical 52 Carnegie Østeuropa 55 Revisors beretning 58 Forklaring av sentrale begreper 59 Praktisk informasjon 61 Tegningsblankett 62

4 En ny epoke 1999 har vært et godt år for andelseierne i Carnegies aksjefond. Ved inngangen til året var mange imidlertid skeptiske til hvilke muligheter aksjemarkedet ville gi. Verdensøkonomien var preget av sterke etterdønninger etter Asiakrisen og en historisk lav oljepris bidro til å dempe forventningene betydelig. Videre mente de fleste analytikere at det amerikanske aksjemarkedet var så høyt priset at en korreksjon i markedet i løpet av 1999 virket svært sannsynlig. Det som høyst sannsynlig ville utløse denne korreksjonen var risikoen og forventninger om stigende renter utover i Og rentene steg i de fleste markeder, noe som resulterte i lav avkastning for de fleste rentefond. Den underliggende styrken i aksjemarkedet skulle imidlertid vise seg å være stor. Til tross for et vanskelig rentemarked ble 1999 et meget godt år for investorer på de fleste av verdens aksjebørser. I Asia har hovedindeksene i Hong Kong og Tokyo steget med henholdsvis 70% og 37%. I USA har den tradisjonelle Dow Jones-indeksen steget med 24% samtidig som den teknologitunge NASDAQ-indeksen steg med 85%. I Europa er de nordiske børsene blant vinnerne; Oslo Børs steg med 45%, Stockholm med 64% og Helsinki med hele 161%. S&P 500 mot Nasdaq Grafen viser utviklingen i den tradisjonelle amerikanske indeksen Standard & Poor 500 mot den teknologitunge Nasdaq-indeksen. Det man imidlertid skal legge merke til, er at den sterke stigningen på de ulike børsene i stor grad skyldes den fantastiske verdiøkningen som fant sted for selskaper innen teknologisektoren. Mange av de store og etablerte selskapene har i 1999 opplevd langt svakere utvikling målt i markedsverdi. Det er med andre ord de nye selskapene som tilhører den nye verden som har overtatt førersetet og på mange måter satt etablerte og gamle storheter i skyggen. I denne nye verden kan noen og enhver bli forvirret og usikker. Spørsmål om løpende lønnsomhet og substans virker foreldet, og selskaper som aldri har tjent, eller såvidt har begynt å tjene penger, har nærmest over natten inntatt ledende posisjoner blant de aller største børsnoterte selskapene målt etter markedsverdi. Jakten på gullkantede investeringer blant de nye internett- og teleselskapene har slått ut i en kurseksplosjon for enkelte av disse selskapene. For de etablerte virksomhetene vil evnen til å tilpasse seg og utnytte de muligheter internett åpner for i stor grad avgjøre hvem som vil lykkes. Men også de nye internettselskapene må før eller siden innfri markedets forventninger og tjene penger for å overleve. Carnegie Fondsforvaltning AS har lang tradisjon med å analysere trender, og vår investeringsfilosofi er gjennom makroanalyse å identifisere 4

5 En ny epoke sektorer som vokser mer enn den gjennomsnittlige veksten i økonomien. I så måte representerer utviklingen av internett en global trend som ikke kan ignoreres. De fleste av våre aksjefond har i 1999 ligget med en viss overvekt innen teknologisektoren. Det er derfor med glede vi også for 1999 kan konstatere at vår strategi har vært vellykket og at våre andelseiere nok et år har hatt en tildels betydelig meravkastning i forhold til de indekser vi måler oss mot. I tillegg har vi i løpet av året utvidet vårt produktspekter med de to bransjefondene Carnegie Medical og Carnegie WorldWide Internett. Disse fondene gir våre kunder anledning til å delta mer direkte i de markeder og de trender vi har identifisert som spesielt interessante. Vi vil forøvrig presisere at disse fondene kan være utsatt for større kortsiktige kurssvingninger enn de fleste av våre øvrige aksjefond, men for den langsiktige investor tror vi avkastningen som oppnås over tid vil bli svært attraktiv. Vi vil til slutt presisere at investeringer i bransjefond som Carnegie Medical eller Carnegie WorldWide Internett bør sees på som et supplement til andre fondsinvesteringer. For selv om vi ved inngangen til år 2000 snakker om en ny verden og en ny tidsregning vil de gamle prinsipper om risikospredning fremdeles gjelde. Vårt brede produktspekter gir gode muligheter til å delta innen nye og spennende bransjer samtidig som vi reduserer den totale risiko ved å sette sammen en balansert portefølje tilpasset den enkelte investors behov. 5

6 Carnegie i perspektiv DEN SKOTSKE ADELSMANNEN George Carnegie ble i 1746 tvunget til å flykte fra Skottland til Sverige etter å ha støttet den tapende part i slaget ved Culloden. Det var hans sønn David Carnegie som grunnla det selskapet vi kjenner idag. Den 4. mai 1803 grunnla han selskapet D. Carnegie & Co. Med basis i sukkerproduksjon og bryggerivirksomhet utviklet selskapet seg til å bli ett av nordens mest betydningsfulle handelshus. David Carnegie, Den formuen som Carnegie familien skapte, la grunnlaget for en betydelig industriell og finansiell virksomhet i Sverige. Denne formuen ble forvaltet særdeles godt. Det er denne forvaltningstradisjon Carnegie Gruppen i dag viderefører. CARNEGIE GRUPPEN I DAG Idag fremstår Carnegie Gruppen som en ledende nordisk investeringsbank. De viktigste forretningsområdene er kapitalforvaltning, verdipapirmegling og corporate finance. Carnegie Gruppen eies av den britiske investeringsbanken Singer & Friedlander PLC med 55% og de ansatte i Carnegie Gruppen eier de resterende 45%. Gruppen har kontorer i 7 land og omkring 650 medarbeidere. Kapitalforvaltning utgjør en stadig større del av selskapets finansielle tjenester og omfatter både verdipapirfond, aktiv forvaltning, pensjonsrådgivning og private banking. I alt forvalter gruppen omkring 65 milliarder kroner. Carnegie Gruppen innehar en ledende posisjon innen aksjemegling, analyse og corporate finance i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Selskapet har også over en årrekke innehatt en meget sterk posisjon innen megling og analyse av nordiske aksjer i London og New York. CARNEGIES FORVALTNINGSVIRKSOMHET I NORGE Carnegies forvaltningsvirksomhet i Norge består av verdipapirfond, aktiv forvaltning og fra og med 1. januar 2000 pensjonsrådgivning. For norske kunder forvaltet Carnegie ved utgangen av 1999 ca 8 mrd. kroner. Carnegies forvaltningsvirksomhet er i første rekke rettet mot institusjonelle investorer og formuende privatpersoner. Med omkring 8000 registrerte kundeforhold har stadig flere enkeltpersoner investert i Carnegies verdipapirfond de siste årene. 6

7 Carnegie i perspektiv FORVALTNING OG STRATEGISKE VALG Carnegies overordnede investeringsmålsetning er å gi kundene en langsiktig stabil formuesvekst ved å aktivere en lav grad av risiko. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for virksomheten. Investeringsanalysene foretas i samarbeid med resten av gruppen. Carnegies filosofi for aksjeinvesteringer er gjennom makroanalyse å identifisere sektorer som vil vokse mer enn den gjennomsnittlige veksten i økonomien. Innenfor disse sektorene investerer fondene i et begrenset antall selskaper. En porteføljespredning på mellom 20 og 30 aksjer gir en tilstrekkelig høy risikospredning samtidig som det gis mulighet for grundig kjennskap til hver enkelt aksje. I valg av aksjer settes blant annet krav til selskapenes fremtidige inntjening og soliditet, selskapets ledelse og aksjens likvididtet. Carnegies renteporteføljer karakteriseres av en risiko- og investeringsprofil som er tilpasset kundenes investeringshorisont og passivastruktur. Samtlige porteføljer består av likvide papirer med liten eller ingen kredittrisiko. Vi overvåker markedet kontinuerlig og omlegginger av porteføljer kan, på grunn av porteføljenes høye likviditetsgrad, skje meget raskt. Carnegie tilbyr et bredt spekter av fondsprodukter innen ulike risikoklasser. Ved hjelp av diversifisering og ulik sammensetning av de forskjellige fondene kan den enkelte investor i stor grad oppnå den ønskede risikoprofil for sin portefølje. 7

8 Risiko og gevinst i aksjemarkedet De fleste har en formening om at aksjemarkedet gir en meravkastning i forhold til bank og rentepapirer, og de fleste er også klar over at det er en risiko forbundet med investeringer i aksjemarkedet. Men akkurat hvor mye kan man tape? Hvor mye kan man tjene? Hvilken avkastning kan man forvente, og hvor lenge må man spare for å oppnå denne avkastningen? For å gi svar på noen av disse spørsmålene, vil vi belyse utviklingen i aksjemarkedet for enkelte perioder i forrige århundre. HVOR MYE KAN MAN TAPE I AKSJEMARKEDET? Aksjemarkedet gir muligheter for store gevinster, men også betydelige tap. Hvor mye man kan tape avhenger av risikoprofil i porteføljen og hvilke markeder man investerer i. Her vil vi bare se på historikken til indeksene for noen av de mest relevante aksjemarkedene. Det norske aksjemarkedet har vært et av Vest-Europas mer volatile markeder, og man trenger ikke gå langt tilbake for å finne perioder med negativ verdiutvikling. I løpet av 1998 falt Oslo Børs Totalindeks nesten 27%, mens indeksen gikk ned hele 46% fra mai til oktober samme år. Investorene fikk altså i denne perioden i gjennomsnitt nesten halvert sine verdier på under et halvt år! Deretter begynte imidlertid børsen å klatre oppover, og indeksen er i dag på god vei mot sitt gamle toppnivå. Et av historiens mest omtalte børskrakk fant sted den 19. oktober 1987 da det amerikanske aksjemarkedet falt over 20% på bare noen få timer. Krakket hadde vidtrekkende konsekvenser og redefinerte finansverdenens syn på kortsiktig risiko. Til tross for denne ekstreme høsten steg likevel det amerikanske markedet 2% i løpet av hele 1987 og ga dermed en under middels, men ikke unormal avkastning. Nikkei Den japanske aksjeindeksen, Nikkei 225, falt med over 50% på 3 år og er i dag fortsatt 50% under sitt toppnivå i Betyr så dette at en nedgang i aksjemarkedet alltid henter seg inn igjen relativt raskt og derfor ikke utgjør noen særlig risiko for den langsiktige investor? Ja, stort sett er det slik, men dessverre ikke alltid. I desember 1989, etter en fantastisk vekst i den japanske økonomien på 80-tallet, nådde Nikkei 225, den japanske børsindeksen, sin toppnotering noensinne på i desember Da var det dessverre slutt, og markedet sank jevnt i verdi i 3 år frem til Da målte Nikkei 225 indeksen 14194, og investorene som hadde vært med hele veien ned hadde tapt nesten 64% av sine verdier. Enda verre var det for amerikanerne i det store børskrakket i Fra toppen i september 1929 frem til juli 1932 falt indeksen dramatiske 89%, og det skulle ta hele 25 år før indeksen var oppe på samme nivå igjen. Det 8

9 Risiko og gevinst i aksjemarkedet Dow Jones vil si at en investor ikke fikk igjen sin innsats i nominelle verdier før i Heldigvis er det ikke ofte man opplever situasjoner som dette, men aksjemarkedet varierer alltid i verdi og i gjennomsnitt har årlig avkastning avveket med rundt 20% fra den gjennomsnittlige årsavkastningen. HVOR MYE KAN MAN TJENE I AKSJEMARKEDET? Fra toppen i 1929 skulle det ta 25 år før det amerikanske aksjemarkedet var oppe på samme nivå igjen. For å veie opp for mulige tap gir aksjemarkedet i gjennomsnitt høyere avkastning enn den du får i banken. Noen ganger er veksten i markedet svært mye bedre enn de mer konservative investeringsformene, og det er gjerne disse periodene selgere av aksjer og aksjefond fokuserer på. Det beste enkeltåret hittil i Oslo Børs Totalindeks sin historie er 1983 da indeksen steg hele 90%. Det har vært flere lengre perioder med god verdiøkning, som for eksempel fra slutten av august 1992 til oktober 1997 der Totalindeksen steg over 319%, hvilket tilsvarer 32% pr. år. Fra november 1995 til oktober 1997 var verdiøkningen kraftigst med en total avkastning på 189%, eller 74% annualisert. I tillegg var det i den siste perioden uvanlig lite svingninger i avkastning fra måned til måned. Dermed forsvant gradvis frykten for nye nedturer, og flere og flere investorer valgte å gå inn i markedet. De mest forsiktige gikk ikke inn før aksjemarkedet hadde bevist at store tap ikke igjen ville forekomme, og etter en midlertidig tilbakegang i slutten av 1997 valgte enkelte å investere våren Det skulle vise seg å være uheldig på kort sikt, men antageligvis fornuftig på lengre sikt. Visdomsordene kjøp på bunn og selg på topp er dessverre ikke så enkle å sette ut i livet, og derfor bør man istedenfor å forsøke å time markedet heller spare jevnt og ha en langsiktig investeringshorisont. Totalindeksen Det norske markedet hadde god verdiutvikling i fra 1992 til 1997, med en verdiøkning på hele 319%, eller ca. 32% pr. år. HVILKEN AVKASTNING KAN MAN FORVENTE? Avkastningen i aksjemarkedet kan altså variere mye fra periode til periode. Derfor er vi nødt til å se på lengre historikk når vi vil gi et anslag for hvilken avkastning vi kan forvente. Oslo Børs Totalindeks har siden starten i 1983 hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 16,6% frem til skrivende stund. Dette inkluderer imidlertid en periode på slutten av 80-tallet og starten av 90-tallet med mye høyere inflasjon enn den vi har i dag, og man ser derfor på hvilken meravkastning aksjemarkedet har gitt i forhold til risikofri rente. I dag sier man gjerne at aksjer gir en meravkastning på 5-7% p.a. Dagens risikofrie rente i Norge er på ca. 6% og vi kan med basis i dette forvente en avkastning på 11-13% p.a. 9

10 Risiko og gevinst i aksjemarkedet HVOR LENGE MÅ MAN SPARE FOR Å OPPNÅ DENNE AVKASTNINGEN? Hvis man er svært uheldig har altså historien vist at man kan tape penger over relativt lange perioder. For eksempel har det japanske markedet på langt nær tatt igjen sin topp i I dag er Nikkei 225 på 18934; en nedgang på 51% over 10 år. Disse skrekkeksemplene kan få noen og enhver til å bli skeptiske til aksjeinvesteringer selv over lang tid, og det er nå engang slik at man i aksjemarkedet ikke kan garantere god avkastning; ikke over 1 år og ikke over 10 år. Det historien derimot viser er at jo lengre tidshorisont du har på dine aksjeinvesteringer jo mindre blir sannsynligheten for at du vil tape penger og jo større blir sannsynligheten for at du skal tjene gode penger. Det er viktig å huske at alle investeringer innebærer en viss risiko, og selv investering i bank er utsatt for rentesvingninger, inflasjon, etc. Aksjer gir med sine store gevinstmuligheter faktisk relativt liten sannsynlighet for tap over perioder på 5 år eller mer. For eksempel er det for en aksjeportefølje 1 bare ca. 8% sannsynlighet for at man over 5 år får en negativ avkastning, mens det i løpet av samme tidsperiode er mer enn 20% sannsynlighet for å få en avkastning over 125% (ca. 18% pr. år). Dessuten er det ofte slik at mens noen markeder går opp, går andre ned. Siden 1989 har den amerikanske børsen steget med 318%, og den norske med 158%. Altså hadde det vært lurt av en japansk investor å plassere deler av investeringen utenfor Japan, for på den måten å diversifisere bort noe av den landsspesifikke risikoen. Internasjonal diversifisering reduserer risikoen i porteføljen og gir investor en mer stabil avkastning, og dette gjelder til tross for den valutarisikoen som tillegges porteføljen. Spesielt kan denne type risikospredning bidra positivt for norske investorer siden Norge er et lite marked som påvirkes betydelig av enkeltfaktorer som dollarkurs og oljepris. Derfor anbefaler vi våre kunder å ha en relativt stor andel av porteføljen investert i internasjonale aksjefond slik at man unngår de største svingningene. Sparer du langsiktig er aksjemarkedet det rette stedet å være investert, selv om det en gang i blant gir ubehagelige overraskelser. Vinningspotensialet er over tid mye større enn tapsrisikoen, og aksjemarkedet er derfor for de aller fleste et godt investeringsalternativ Internasjonalt diversifisert med årlig avkastning 12,5% og årlig standardavvik 17%.

11 Pensjonssparing under endring Det har i de senere årene blitt et stadig økende fokus på finansiering av alderspensjon og viktigheten av langsiktig sparing. I likhet med resten av den vestlige verden, går også Norge mot en tid med en økende andel eldre i forhold til arbeidsstyrken. Det stiller krav til hvordan vi organiserer finansieringen av våre pensjoner. Fra myndighetenes side har dette materialisert seg i flere offentlige utredninger og forslag til endringer i rammebetingelsene rundt pensjon og pensjonssparing i Norge. FOLKETRYGDEN Alderspensjonen fra folketrygden danner grunnpilaren i økonomien for de aller fleste pensjonister Norge. Folketrygden krever i utgangspunktet 40 års trygdetid for å få full pensjon. Minstepensjonen, som ytes uavhengig av tidligere inntekt, utgjør nå i overkant av kr årlig for en enslig pensjonist. Den maksimale ytelsen, som er av avhengig av inntekt, utgjør nå i underkant av kr i årlig pensjon. Pensjon fra folketrygden i % av tidligere lønn. Folketrygdens pensjonsforpliktelser utgjør nå godt og vel to ganger brutto nasjonalprodukt. Pensjonsforpliktelsen er økende på grunn av en økende andel eldre og at en større del av befolkningen opparbeider rett til tilleggspensjoner utover minstepensjon. Selv om Norge er bedre stilt enn mange andre land på grunn av inntekter fra salg av olje og gass, utgjør finansieringen av folketrygden en betydelig politisk utfordring fremover. I 1998 ble det lagt frem en offentlig utredning som drøftet folketrygdens finansiering (NOU 1998:10 Fondering av folketrygden). Her ble det blant annet drøftet om en andel av tilleggspensjonene burde fonderes på hver enkelt person. Temaet er under offentlig debatt. Det er også lagt frem en offentlig utredning som omhandler en mer fleksibel pensjoneringsalder (NOU 1998:19 Fleksibel pensjonering). I denne utredningen foreslås det blant annet et system hvor pensjon fra folketrygden kan tas ut fra 62 år. Nåverdien av pensjonsutbetalingene skal i utgangspunktet være den samme. Dette innebærer at man vil få en høyere årlig pensjon desto lenger man står i arbeid. Systemet vil også innebære at statens bidrag til ordningen med avtalefestet pensjon, som gir store grupper i arbeidslivet rett til å fratre ved 62 år, vil fases ut. Representantene fra arbeidstagersiden valgte å trekke seg fra utvalget. PENSJONSORDNINGER I ARBEIDSFORHOLD Det er omlag 2,1 millioner sysselsatte i Norge. Ansatte i statlig og kommunal virksomhet utgjør ca. 1/3 av disse. Alle offentlig ansatte er omfattet av en pensjonsordning i sitt arbeidsforhold. Denne ordningen gir en pensjons- 11

12 Pensjonssparing under endring dekning på brutto 67% av den lønn man har på pensjoneringstidspunktet. Av de omlag 1,4 million sysselsatte innenfor privat sektor er det kun omlag 1/3 som er dekket av en pensjonsordning i sitt arbeidsforhold. Majoriteten har dermed ingen annen pensjonsdekning enn det folketrygdens ytelser gir gjennom sitt arbeidsforhold. Pensjonsordningene i både privat og offentlig sektor er ytelsesbaserte. Det vil si at de er basert på en bestemt pensjonsytelse ved oppnådd pensjonsalder. Pensjonsytelsen er gjerne en bestemt prosentandel av den lønnen man har på pensjoneringstidspuktet. Innen privat sektor ligger denne prosentsatsen i hovedsak mellom 60 og 70 prosent av sluttlønnen. Sammensetning av pensjon fra folketrygden og pensjonsordning i % av tidligere lønn. Pensjonsordningene i offentlig sektor har bruttogarantier. Det innebærer at de fyller opp differansen mellom den faktiske pensjonsytelsen fra folketrygden og den fastsatte pensjonsprosenten. De aller fleste ordningene innen privat sektor er tilleggsordninger. Det innebærer at de gir en pensjon i tillegg til en beregnet folketrygd. I de fleste pensjonsordninger er det integrerte forsikringselementer som pensjon ved uførhet og pensjon til etterlatt ektefelle og barn. Arbeidsgivers kostnader blir bestemt av den sluttlønnen og dermed den pensjonsytelsen hver enkelt har rett til og avkastningen på den til enhver tid oppsparte kapitalen. Det foreligger et lovutkast som vil regulere kollektive ytelsesbaserte pensjonsordninger i arbeidsforhold (Lov om foretakspensjon Ot prp nr 47 (1998/99). Loven skal etter planen iverksettes 1. januar 2001 og erstatter dagens forskrifter som er hjemlet i skatteloven. Loven innebærer en del endringer i forhold til dagens regelverk blant annet når det gjelder regler om medlemskap i pensjonsordningene, rettigheter ved fratreden før pensjonsalder, pensjonenes oppbygging og premieberegningssystemet (lineær opptjening). INNSKUDDSBASERTE PENSJONSORDNINGER I de fleste vestlige land er såkalte innskuddsbaserte pensjonsordninger skattemessig likestilt med ytelsesordninger som er beskrevet ovenfor. Innskuddsbaserte pensjonsordninger kjennetegnes ved arbeidsgiver avtaler et årlig pensjonsinnskudd som representerer en pensjonssparing for hver enkelt ansatt. Den endelige pensjonen for den enkelte bestemmes av summen av innskuddene og avkastningen på midlene. Det foreligger nå et lovutkast (NOU 1999:32) som skattemessig vil 12

13 Pensjonssparing under endring sidestille innskuddsbaserte pensjonsordninger med de eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordningene. Lovutkastet har vært på høring og skal etter planen iverksettes 1. januar Lovutkastet åpner for at også banker og fondsforvaltningsselskaper kan tilby kollektive pensjonsordninger i tillegg til livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Det åpnes for at innskuddsbaserte pensjonsordninger kan etableres som individualiserte fondsbaserte løsninger med investeringsvalg. Dette innebærer at forvaltningen av pensjonsmidlene i større grad enn i dag kan forvaltes med en større tilpasning til den enkeltes situasjon og holdning til risiko. Ved oppnådd pensjonsalder, må de oppsparte midlene konverteres til en livsvarig pensjon. Forsikringer som dekker uførhet og død kan kjøpes separat etter reglene i lov om foretakspensjon eller andre forsikringsordninger. Oslo Børs vs. norske statsobligasjoner fra Pensjonssparing er den mest langsiktige formen for sparing vi kan tenke oss. Normalt vil det være en oppsparingsperiode gjennom hele den yrkesaktive karrieren. Det er viktig at denne oppsparingen sikres så høy avkastning som mulig innenfor akseptable risikonivåer for å kunne sikre en høyest mulig pensjon. Sparing i aksjer har vist seg å være den spareformen som over tid gir høyest avkastning. Imidlertid vil svingningene i avkastning kunne være store år for år. Sparing i aksjefond medvirker til at svingningene knyttet til enkeltaksjer og til enkelte børser reduseres betraktelig. Sparingen i aksjefond bør kombineres med sparing i rentefond, særlig i den siste delen av spareperioden for å unngå store negative svingninger i avkastningen like før de oppsparte midlene skal benyttes til finansiering av pensjonen. Utvikling 100 kroner i perioden plassert tilsvarende Oslo Børs totalindeks kontra 3 års norske statsobligasjoner HVA ER CARNEGIES ROLLE? Fondsbaserte pensjonsløsninger likestilles nå skattemessig med dagens ytelsesbaserte ordninger. Dette åpner for at det kan utvikles pensjonsløsninger som vil kunne møte flere behov enn det dagens regelverk gir adgang til. Det vil kunne utvikles løsninger som er enklere og vesentlig mer fleksible. Carnegie tilbyr et bredt spekter av aksje- og rentefond. Vi tilbyr også rådgivning innen pensjonsparing og pensjonsløsninger. Carnegie vil også bygge opp løsninger og produkter som er tilpasset de behov det fremtidige pensjonssparemarkedet vil kreve. 13

14 Årsberetning for verdipapirfondene Carnegie Fondsforvaltning AS forvalter følgende fond; Carnegie Pengemarked, Carnegie Likviditet, Carnegie Forvaltning, Carnegie Pensjon, Carnegie Obligasjon, Carnegie EU/OECD, Carnegie Multifond, Carnegie OBX, Carnegie Aksje Norge, Carnegie Aksje Norden, Carnegie WorldWide, Carnegie WorldWide II, Carnegie WorldWide Internett, Carnegie Medical og Carnegie Østeuropa. Alle fond benytter Sparebanken NOR, Kirkegaten 18, Oslo, som depotmottaker. Det er en liten finansiell risiko knyttet til virksomheten i det enkelte fond utover den kurs- og valutarisiko det enkelte fond påtar seg gjennom investeringer i verdipapirer. Fondene foretar ikke plasseringer utover det som er vedtektsfestet og godkjent av Kredittilsynet. Fondene har heller ikke mulighet til å oppta gjeld. Andelseierene deltar i kursfastsettelsen fra den dag deres innskudd er valutert fondets konto. Ved innløsning er det tre dagers oppgjør i likhet med oppgjørstiden i verdipapirmarkedet generelt. Iflg. Lov om Verdipapirfond kan ikke verdipapirfond som forvaltes av samme forvaltningsselskap samlet eie mer enn 10 prosent av aksjekapitalen eller den stemmeberettigede kapital i ett selskap. Sammen med Carnegies forvaltningsfilosofi sikres det at fond forvaltet av Carnegie Fondsforvaltning AS kun eier uvesentlige andeler i selskapene det investeres i har vært et meget hyggelig år når det gjelder avkastning for kundene i aksjefond forvaltet av Carnegie Fondsforvaltning. Alle våre aksjefond og korte rentefond har gitt tilfredsstillende avkastning. De lange obligasjonsfondene Carnegie Obligasjon, Carnegie Pensjon og Carnegie EU/OECD har gitt en svakere avkastning blant annet på grunn av stigende obligasjonsrenter. Det norske aksjemarkedet har kunnet konkurrere med de beste aksjemarkedene i verden avkastningsmessig blant annet på grunn av en kraftig oppgang i oljeprisen og reduserte styringsrenter. Totalindeksen ved Oslo Børs var opp 45,5% perioden. Dette er 14,3% bedre enn Morgan Stanleys verdensindeks og 20,3% mer enn Dow Jones indeksen i USA. 14

15 Årsberetning for verdipapirfondene Detaljert informasjon om verdiutvikling og risiko er angitt under det enkelte fond i denne rapporten. Det har ikke vært ekstraordinært store innløsninger i perioden som har hatt innvirkning på andelenes verdiutvikling. Det er heller ikke inngått avtaler med enkelte store andelseiere, utover det som er bestemt i det enkelte fonds vedtekter, om innløsningsretten. I henhold til den nye regnskapsloven ( 3-3) skal årsberetningen inneholde opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift. Etter styrets vurdering er denne forutsetningen uten betydning for fondenes regnskap, da regnskapene er basert på virkelige verdier. 15

16 Carnegie Pengemarked BESKRIVELSE AV FONDET Carnegie Pengemarked er et pengemarkedsfond som plasserer andelseiernes kapital i markedets sikreste og mest likvide norske sertifikater. Gjennomsnittlig løpetid i fondet skal ikke overstige 120 dager og fondet foretar ingen enkeltplasseringer med løpetid over tolv måneder. Fondets utvikling È È È Fondet har svært strenge plasseringsrammer. Fondet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av stat eller kommune, finansforetak med egenkapitalkrav på minimum 8%, samt bankinnskudd. Fondet investerer ikke i lånesertifikater eller obligasjoner utstedt av industriselskaper m.v. Fondet har plasseringsrammer som ekskluderer investeringer i rentebærende papirer med BIS-vekt over 20% og kan derfor benyttes ubegrenset av pensjonskasser. È NYP EYK WIT SOX RSZ 6YPPIVIRHIOZEVXEPWEZOEWXRMRKERRYEPMWIVX 'EVRIKMI4IRKIQEVOIH 3WPS& VW7XEXWSFPMRHIOWHYVEWNSRÅV FORVALTERS KOMMENTAR Pengemarkedsrenten (3 måneders Nibor) lå ved begynnelsen av året på 8,20% og endte på 5,89% ved årsslutt. Norges Bank reduserte renten i løpet av 1999 fem ganger med totalt 2,5%. Siste kutt på 50 basispunkter 23. september ga en foliorente på 5,50%. Korte plasseringer tjente mest på rentekuttene i det fallet var størst her. I 3. tertial steg pengemarkedsrenten frem mot årsskiftet på grunn av år 2000-effekten, men falt noe igjen mot slutten av året og endte på 5,89% mot 6,06% ved begynnelsen av 3. tertial. Fondet er nå i stand til å konkurrere med bankinnskudd med hensyn på løpende avkastning. Den løpende avkastningen i Carnegie Pengemarked var ved årsskiftet i underkant av 5,50% p.a. MARKEDSRISIKO Historiske risikomål Durasjon 0,27 Rentefølsomhet 0,26 Standardavvik fond 1,75% Standardavvik referanseindeks 0,77% Renterisikoen i et rentefond er gitt av rentefølsomheten. Lav rentefølsomhet betyr lav risiko, men også liten mulighet for meravkastning. Carnegie Pengemarked har lav rentefølsomhet og egner seg derfor for kortsiktige plasseringer som et alternativ til bankinnskudd med hensyn til avkastning og risiko. Avkastning 4 mnd. 12 mnd. 24 mnd. 48 mnd. 60 mnd. Oppstart 1 Kjøpsinformasjon Tegnings- og innløsningsprovisjon 0% Forvaltningshonorar 0,35% Minsteinnskudd ,- Bankkonto Carnegie Pengemarked 1,9 % 6,4 % 11,4 % 20,9 % 27,4 % 79,6 % Annualisert 5,9 % 6,4 % 5,5 % 4,9 % 5,0 % 5,4 % ST1X 1,9 % 6,4 % 11,4 % 21,7 % 28,4 % Annualisert 5,9 % 6,4 % 5,5 % 5,0 % 5,1 % 16 1 Oppstart Carnegie Pengemarked

17 Carnegie Pengemarked Regnskapsprinsipper Verdipapirene er verdsatt til markedsverdi. Markedsverdien fastsettes ut fra sist kjente kurs på børs. Kun et begrenset antall obligasjoner og sertifikater handles daglig på Oslo Børs. Kurser på lite omsatte verdipapirer fastsettes ved hjelp av beregninger basert på effektiv rente på tilsvarende papirer som er omsatt. Sertifikater er det mest vanlig forekommende verdipapir i det norske pengemarkedet. Sertifikater er rentebærende verdipapirer med løpetider opptil 12 måneder. Papirene omsettes gjennom meglerapparatet og handles etter avtalt rente. Til grunn ligger pengemarkedsrenter (NIBOR) som løpende innhentes gjennom skjermbaserte informasjonssystemer (REUTERS). Per blir netto skattepliktig inntekt i fondet avsatt til utdeling til andelseierne enten i form av kontanter eller som reinvestering i nye andeler. Endring fondets egenkapital IB Egenkapital Årsresultat Utdeling til andelseiere Netto tegning/innløsning UB Egenkapital Spesifikasjon av andre kostnader Transaksjonskostnader verdipapir Transaksjonskostnader andeler Bankgebyrer 185 Øredifferanser -9 Sum andre kostnader Transaksjonskostnader belastes fondet og kostnadsføres etterhvert som de påløper. Månedlig belaster VPS fondet med transaksjonskostnader forbundet med tegning/ innløsning. Kostnadene går til å dekke rapporteringen til kunden (porto, konvoluttering osv). Depotmottaker beregner ingen kostnader ved tegning/innløsning. Årsregnskap med noter RESULTATREGNSKAP Porteføljeinntekter og kostnader Renteinntekter Gevinst/Tap ved realisasjon Netto endring i urealiserte kursgevinster/kurstap Porteføljeresultat Forvaltningsinntekter og kostnader Forvaltningshonorar (0,35 % p.a.) Andre kostnader Netto forvaltningskostnader Årsresultat Anvendelse av årsresultat/dekning av tap: Netto utbetalt til andelseierne i løpet av året Avsatt til utbetaling til andelseierne Overført til/fra opptjent egenkapital Sum disponert BALANSE Eiendeler Verdipapirportefølje til markedsverdi Fordringer Opptjente, ikke mottatte renteinntekter Bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital Innskutt egenkapital Andelskapital til pålydende Over/underkurs Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsatt til utbetaling til andelseierne Annen gjeld Sum gjeld Andelsinformasjon Dato Innløsningskurs Antall andeler , , , , , ,72 Sum gjeld og egenkapital Antall andeler 7 418, ,39 0,35% årlig forvaltningshonorar beregnes av fondets markedsverdi og tilfaller forvalter. 17

18 Carnegie Pengemarked PORTEFØLJEN Verdipapirer Durasjon Pålydende Kostpris Markedsv. Ureal. % av m/renter gev./tap portef. Stat (BIS-vekt 0%) Norsk Stat 5,25% ,0% Norsk Stat 5,75% ,9% Norsk Stat 5,75% ,0% Norsk Stat 5,90% ,9% Delsum ,9% Porteføljesammensetning Utstedt eller garantert av komm. og fylkeskomm. (BIS-vekt 20%) Ålesund Kommune 6,30% ,8% I.V.A.R 4,8% ,0% Oslo Kommune 8,0% ,1% Øvre Otra 6,25% ,9% Delsum ,8% Bank (BIS-vekt 20%) Sparebanken Hedmark 6,5% ,1% Den Norske Bank ASA 6,00% ,0% Sparebanken Pluss 6,45% ,8% Spareb.anken Nord-Norge 6,15% ,7% Sparebanken NOR 6,05% ,8% SR-Bank 5,90% ,0% Delsum ,4% Netto kontantbeholdning Innskudd Sparebanken NOR Netto uoppgjorte poster Delsum ,9% Sum % Verdipapirporteføljens omløpshastighet 4,531 18

19 Carnegie Likviditet BESKRIVELSE AV FONDET Pengemarkedsfondet Carnegie Likviditet plasserer andelseiernes midler i norske sertifikater og korte obligasjoner. Fondet har kort gjennomsnittlig løpetid, men noe lenger enn Carnegie Pengemarked. Fondet egner seg som alternativ til bankplasseringer. Forøvrig har fondet tilsvarende plasseringsrammer som Carnegie Pengemarked. Fondets utvikling È È È È Fondet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av stat eller kommune, finansforetak med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet investerer ikke i lånestertifikater eller obligasjoner utstedt av industriselskaper m.v. Fondet har plasseringsrammer som ekskluderer investeringer i rentebærende papirer med BIS-vekt over 20% og kan derfor benyttes ubegrenset av pensjonskasser. È È È NYP EYK WIT SOX RSZ 6YPPIVIRHIOZEVXEPWEZOEWXRMRKERRYEPMWIVX 'EVRIKMI0MOZMHMXIX 3WPS& VW7XEXWSFPMRHIOWHYVEWNSRÅV FORVALTERS KOMMENTAR Pengemarkedsrenten lå ved begynnelsen av året på 8,20% og endte på 5,89% ved årsslutt. Norges Bank kuttet foliorenten fem ganger i løpet av 1999 fra 8,00% ved årsskiftet til 5,50% ved utgangen av året. Etter Norges Banks siste rentekutt 23. september steg pengemarkedsrenten noe i oktober og november på grunn av år 2000-effekten, men falt noe helt mot slutten av året på grunn av mindre frykt for denne effekten og endte på 5,89% mot 6,06% ved begynnelsen av tertialet. Den løpende avkastningen er ved årsskiftet ca. 5,50% p.a. MARKEDSRISIKO Historiske risikomål Durasjon 0,68 Rentefølsomhet 0,66 Standardavvik fond 0,75% Standardavvik referanseindeks 0,66% Fondets gjennomsnittlige løpetid skal ikke overstige 12 måneder. Dette betyr at fondets renterisiko er begrenset, men at fondet normalt vil ha en noe lengre durasjon enn Carnegie Pengemarked. Avkastning 4 mnd. 12 mnd. 24 mnd. 48 mnd. 60 mnd. Oppstart 1 Kjøpsinformasjon Tegnings- og innløsningsprovisjon 0% Forvaltningshonorar 0,35% Minsteinnskudd ,- Bankkonto Carnegie Likviditet 1,8 % 5,8 % 9,9 % 20,2 % 27,2 % 27,5 % Annualisert 5,5 % 5,8 % 4,8 % 4,7 % 4,9 % 5,3 % ST2X 1,9 % 6,3 % 10,5 % 21,2 % 28,5 % 28,8 % Annualisert 5,9 % 6,3 % 5,1 % 4,9 % 5,1 % 5,5 % 1 Oppstart Carnegie Likviditet

20 Carnegie Likviditet Regnskapsprinsipper Verdipapirene er verdsatt til markedsverdi. Markedsverdien fastsettes ut fra sist kjente kurs på børs. Kun et begrenset antall obligasjoner og sertifikater handles daglig på Oslo Børs. Kurser på lite omsatte verdipapirer fastsettes ved hjelp av beregninger basert på effektiv rente på tilsvarende papirer som er omsatt. Sertifikater er det mest vanlig forekommende verdipapir i det norske pengemarkedet. Sertifikater er rentebærende verdipapirer med løpetider opptil 12 måneder. Papirene omsettes gjennom meglerapparatet og handles etter avtalt rente. Til grunn ligger pengemarkedsrenter (NIBOR) som løpende innhentes gjennom skjermbaserte informasjonssystemer (REUTERS). Per blir netto skattepliktig inntekt i fondet avsatt til utdeling til andelseierne enten i form av kontanter eller som reinvestering i nye andeler. Endring i fondets egenkapital IB Egenkapital Årsresultat Utdeling til andelseiere Netto tegning/innløsning UB Egenkapital Spesifikasjon av andre kostnader Transaksjonskostnader verdipapir Transaksjonskostnader andeler Sum andre kostnader Transaksjonskostnader belastes fondet og kostnadsføres etterhvert som de påløper. Månedlig belaster VPS fondet med transaksjonskostnader forbundet med tegning/ innløsning. Kostnadene går til å dekke rapporteringen til kunden (porto, konvoluttering osv). Depotmottaker beregner ingen kostnader ved tegning/innløsning. Andelsinformasjon Dato Innløsningskurs Antall andeler , , , Årsregnskap med noter RESULTATREGNSKAP Porteføljeinntekter og kostnader Renteinntekter Gevinst/Tap ved realisasjon Netto endring i urealiserte kursgevinster/kurstap Porteføljeresultat Forvaltningsinntekter og kostnader Forvaltningshonorar (0,35 % p.a.) Andre kostnader Netto forvaltningskostnader Årsresultat Anvendelse av årsresultat/dekning av tap: Netto utbetalt til andelseierne i løpet av året Avsatt til utbetaling til andelseierne Overført til/fra opptjent egenkapital Sum disponert BALANSE Eiendeler Verdipapirportefølje til markedsverdi Fordringer Opptjente, ikke mottatte renteinntekter Bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital Innskutt egenkapital Andelskapital til pålydende Over/underkurs Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsatt til utbetaling til andelseierne Annen gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Antall andeler ,35% årlig forvaltningshonorar beregnes av fondets markedsverdi og tilfaller forvalter. 20