Årsrapport 2001 Carnegie Fondsforvaltning AS

Transkript

1 Årsrapport 2001 Carnegie Fondsforvaltning AS 1

2

3 2001 Et økonomisk tilbakeblikk 4 Carnegie i perspektiv 6 Strategisk og taktisk allokering 8 Årsberetning for verdipapirfondene 12 Revisors beretning 13 Carnegie Pengemarked 14 Carnegie Likviditet 18 Carnegie Forvaltning 22 Carnegie Pensjon 26 Carnegie Obligasjon 30 Carnegie EU/OECD 34 Carnegie Multifond 38 Carnegie OBX 42 Carnegie Aksje Norge 46 Carnegie Aksje Norden 50 Carnegie Aksje Europa 54 Carnegie WorldWide 58 Carnegie WorldWide Internett 62 Carnegie Teknologi 66 Carnegie Medical 70 Carnegie Østeuropa 74 Definisjoner 78 Praktisk informasjon 79 Tegningsblankett 81 Opplysninger om forvaltningsselskapet 82 The leading Nordic investment bank

4 År 2001 et økonomisk tilbakeblikk Markedsutviklingen g jennom 2001 illustrerte med tydelighet betydningen av å spre investeringene på ulike aktivaklasser. Mens rentepapirer ga en solid avkastning for året sett under ett, var utviklingen for aksjer g jennomgående negativ. Vi vil her forsøke å gi en oppsummering av året vi har bak oss når det g jelder både det makroøkonomiske forløpet og hvordan våre fond klarte seg g jennom dette turbulente og dramatiske året. Industriproduksjon i OECD-landene Makrobildet Avmatningen i internasjonal økonomi, som startet i andre halvdel av 2000, fortsatte i Nedgangskonjunkturen begynte i USA, men har siden spredt seg til resten av verdensøkonomien. USA er nå offisielt inne i en økonomisk nedgangsperiode, kjennetegnet ved avtakende produksjon og sysselsetting. Også en rekke andre land og regioner, blant annet i Sørøst-Asia, opplever negativ vekst. Tilbakegangen har vært mindre markert i Europa, men også her har utviklingen vært preget av fallende aktivitetsvekst. Dette er første gang siden oljekrisen på begynnelsen av 1970-tallet at både USA, Europa og Japan befinner seg i en økonomisk nedgangskonjunktur samtidig noe som har bidratt til å forsterke den negative utviklingen. Oljepris, Brent Blend USD Den svake økonomiske utviklingen det siste året må sees i sammenheng med økningen i oljeprisen fra 1999 og overinvesteringene knyttet til IT-sektoren. I tillegg bidro en innstramming i pengepolitikken gjennom 2000 til å forsterke nedgangen. I fjor ble imidlertid pengepolitikken lagt om i ekspansiv retning, og de administrerte rentene ble gjennomgående redusert internasjonalt. I USA er den viktigste styringsrenten nå på sitt laveste nivå på 40 år. Rentenedsettelsene vil sammen med lavere oljepris og omfattende skattelettelser i en rekke land bidra til å stimulere den økonomiske veksten internasjonalt i inneværende år. Vi har således stor tro på et nytt økonomisk oppsving i løpet av Utvalgte aksjemarkeder Nasdaq S&P500 Oslo Børs Utsikter til svakere økonomisk vekst førte til et fall i aksjemarkedene allerede fra våren Nedgangen fortsatte i første halvdel av inneværende år, og bunnen ble nådd 10 dager etter terrorangrepet 11. september. Siden 21. september har aksjekursene vist en stigende tendens. Dette må sees i sammenheng med redusert usikkerhet knyttet til terrortrusselen. En annen tolkning er at markedene nå ser lyset i enden av den økonomiske tunnelen og priser inn et forestående økonomisk oppsving. Historiske erfaringer viser nemlig at aksjemarkedene snur før realøkonomien. Nærmere om våre fond Selv om våre aksjefond opplevde en til dels sterk verdistigning i årets siste måneder, ble året 2001 i sin helhet et dårlig aksjeår. Alle aksjefondene hadde en absolutt avkastning som var negativ, bortsett fra Carnegie Østeuropa som oppnådde en positiv avkastning på om lag 4 %. Et annet av våre aksjefond, som nok en gang utmerket seg i positiv retning, er Carnegie Aksje Norge. Mens Oslo Børs Fondsindeks falt med over 16 %, endte dette fondet med en negativ avkastning på kun 4 %. For andelseiere i vårt globale fond, Carnegie WorldWide, har årets avkastning vært skuffende. I år etter år har dette fondet levert betydelig meravkastning til sine andelseiere. Fondets avkastning på minus 23,5 % er derfor nedslående og dårlig både 4

5 i forhold til fondets historikk, den absolutte avkastningen og fondets avkastning i forhold til benchmark. Den negative differanseavkastningen på 7 % for 2001 er forøvrig ikke dramatisk. Ser vi bare ett år tilbake leverte Carnegie WorldWide en positiv differanseavkastning på over 18 %. Sektoravkastning på Oslo Børs Farmasi&Biotech Energi IT Obligasjonsrenter, 10 års statsobligasjoner 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3, Norge USA Tyskland Når det gjelder våre bransjefond er det verdt å merke seg at Carnegie Medical i stor grad har klart å bevare verdiene i løpet av et vanskelig år. Dette viser fondets egenskaper både som stabilisator i porteføljesammenheng og at sektoren innehar det vi gjerne kaller gode defensive egenskaper. Under forhold med lav økonomisk vekst, hvor de fleste bransjer opplever sviktende etterspørsel og svake markeder, kan aktørene innen denne sektoren ofte opprettholde god vekst og sterke resultater. I den andre enden av skalaen finner vi de fondene som foretar sine investeringer innen teknologisektoren. Disse fondenes avkastning er nært knyttet til vekstutsiktene for økonomien, og fondene har i 2001 falt kraftig i verdi. På den positive siden vil vi påpeke disse fondenes store verdistigningspotensiale. Så snart markedsaktørene ser tegn til at bunnen er nådd og at utsiktene til vekst i verdensøkonomien er bedret, vil trolig mange investorer flytte sine midler over i denne sektoren. Dette fikk vi en forsmak på mot slutten av fjoråret da Carnegie WorldWide Internett og Carnegie Teknologi steg med henholdvis 50 % og 75 % i løpet av mindre enn 3 måneder. Å ha en andel av sine investeringer plassert i rentefond bidrar til å redusere risiko og stabilisere porteføljens totalavkastning. Ofte er det slik at når aksjemarkedet faller, så stiger kursene i rentemarkedet. For de som har en andel av sin portefølje plassert i rentemarkedet, vil tapene på aksjeplasseringen på denne måten til en viss grad bli kompensert. Våre rentefond har i løpet av 2001 gitt en avkastning som stort sett har ligget mellom 7 % og 8 %, noe som gjør rentemarkedet til den klare vinneren i Fjoråret understreket imidlertid også risikoen knyttet til industriobligasjoner. Flere selskaper med store utestående lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet måtte gå den tunge veien til skifteretten for å inngå gjeldsforhandlinger. Dette medførte store problemer for flere forvaltere og andelseiere i rentefond. Midlertidig suspensjon av fondene var eneste løsning. Forvaltningsfilosofien for Carnegies rentefond har alltid vært konservativ. Meravkastningen skal primært skapes ved å aktivere renterisiko, ikke ved å øke kredittrisikoen. I et marked hvor forvalterne rangeres nærmest på daglig basis kreves det disiplin for å etterleve en slik strategi. Det er derfor tilfredstillende både for oss og våre andelseiere at ingen av våre rentefond har vært eksponert mot ovennevnte låntakere i løpet av året som gikk. Carnegie Fondsforvaltning AS har mange andelseiere som i en årrekke har tatt del i den meravkastning våre fond har gitt. Selv om aksjemarkedet og fondsinvesteringene ikke har gitt den forventede meravkastingen de siste to årene, tror vi det nå er gode muligheter for at den tålmodige investor går bedre tider i møte. Vi har stor tro på et økonomisk oppsving i løpet av 2002, noe som igjen vil gjøre aksjemarkedet til et attraktivt sted å være. Lykke til med dine fondsinvesteringer i år 2002! 5

6 Carnegie i perspektiv Den skotske adelsmannen George Carnegie ble i 1746 tvunget til å flykte fra Skottland til Sverige etter å ha støttet den tapende part i slaget ved Culloden. Det var hans sønn David Carnegie som grunnla det selskapet vi kjenner idag. Den 4. mai 1803 grunnla han selskapet D. Carnegie & Co. Med basis i sukkerproduksjon og bryggerivirksomhet utviklet selskapet seg til å bli ett av Nordens mest betydningsfulle handelshus. Den formuen som Carnegie familien skapte, la grunnlaget for en betydelig industriell og finansiell virksomhet i Sverige. Denne formuen ble forvaltet særdeles godt. Det er denne forvaltningstradisjon Carnegie Gruppen i dag viderefører. Carnegie Gruppen i dag Idag fremstår Carnegie Gruppen som en ledende nordisk investeringsbank. De viktigste forretningsområdene er kapitalforvaltning, verdipapirmegling og corporate finance. Carnegie Gruppen er fra 1. juni 2001 et børsnotert selskap notert ved børsen i Stockholm. 50,2 % av selskapet eies av de ansatte i Carnegie, 32,3 % av den engelske banken Singer & Friedlander Group PLC og 17,5 % av andre. Gruppen har kontorer i 7 land og omkring 950 medarbeidere. Carnegie Gruppen innehar en ledende posisjon innen kapitalforvaltning, aksjemegling, analyse og corporate finance i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Selskapet har også over en årrekke innehatt en meget sterk posisjon innen megling og analyse av nordiske aksjer i London og New York. Carnegie Gruppens forvaltningsvirksomhet Kapitalforvaltning utgjør en stadig større del av selskapets finansielle tjenester og omfatter både verdipapirfond, aktiv forvaltning, pensjonsrådgivning og private banking. I alt forvalter gruppen omkring NOK 62 milliarder. Forvaltningsvirksomheten som er knyttet til de nordiske markedene, ivaretas av lokale forvaltningsteam i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Investeringsmandatene som retter seg mot regionene Norden, Europa, Østeuropa og verden forøvrig ivaretas av Mikael Randel og hans forvaltere i København. Carnegies internasjonale bransjefond innenfor teknologi og farmasi forvaltes av egne forvaltningsteam i Stockholm. I tillegg til intern ekspertise innenfor investeringsområdene har Carnegie utviklet samarbeid med eksterne industrielle og vitenskapelige rådgivere som gir faglige råd innenfor forskning og utvikling av de respektive bransjer. Karolinska Insitutet, som blant annet har anvaret for å kåre Nobelprisvinnere i medisin, er vitenskapelig rådgiver for Carnegie Medical. 6

7 Carnegies forvaltningsvirksomhet i Norge Carnegies forvaltningsvirksomhet i Norge består av verdipapirfond, aktiv forvaltning og pensjonsrådgivning. For norske kunder forvaltet Carnegie ved utgangen av 2001 ca 10 mrd. kroner. Carnegies forvaltningsvirksomhet er i første rekke rettet mot institusjonelle investorer og formuende privatpersoner. Med omkring registrerte kundeforhold har stadig flere enkeltpersoner investert i Carnegies verdipapirfond de siste årene. Forvaltning og strategiske valg Carnegies overordnede investeringsmålsetting er å gi kundene en langsiktig stabil formuesvekst ved å aktivere en lav grad av risiko. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for virksomheten. Investeringsanalysene foretas i samarbeid med resten av gruppen. Carnegies filosofi for aksjeinvesteringer er gjennom makroanalyse å identifisere sektorer som vil vokse mer enn den gjennomsnittlige veksten i økonomien. Innenfor disse sektorene investerer fondene i et begrenset antall selskaper. En porteføljespredning på mellom 20 og 30 aksjer gir en tilstrekkelig høy risikospredning samtidig som det gis mulighet for grundig kjennskap til hver enkelt aksje. I valg av aksjer settes blant annet krav til selskapenes fremtidige inntjening og soliditet, selskapets ledelse og aksjens likviditet. Carnegies renteporteføljer karakteriseres av en risiko- og investeringsprofil som er tilpasset kundenes investeringshorisont og passivastruktur. Samtlige porteføljer består av likvide papirer med liten eller ingen kredittrisiko. Vi overvåker markedet kontinuerlig og omlegginger av porteføljer kan, på grunn av porteføljenes høye likviditetsgrad, skje meget raskt. Carnegie tilbyr et bredt spekter av fondsprodukter innen ulike risikoklasser. Ved hjelp av diversifisering og ulik sammensetning av de forskjellige fondene kan den enkelte investor i stor grad oppnå den ønskede risikoprofil for sin portefølje. 7

8 Strategisk og taktisk allokering - optimal aktivasammensetting over tid Vi har lenge understreket betydningen av å redusere risiko ved å spre investeringene på ulike aktivaklasser. Utviklingen i verdipapirmarkedene det siste året har vært en brutal påminnelse for mange. Mens aksjemarkedene internasjonalt har falt til dels markert, har rentepapirer g jennomgående gitt solid avkastning - ikke minst i Norge. I perioder med ekstrem uro i finansmarkedene er det ofte slik at et fall i aksjemarkedet går sammen med en oppgang i obligasjonsmarkedet. En bredt sammensatt portefølje vil derfor bidra til å dempe svingningene i avkastningen. Figur 1: Verdiutvikling norske aksjer og renter Aksjer Mix Renter Figur 2.1: Sannsynlighetsfordeling for avkastning etter 1 år Sannsynlighet Sannsynlighet 0,25 0,2 0,15 0,1 0, % -15% -5% 5% 15% 25% 35% 45% Avkastning Figur 2.2: Sannsynlighetsfordeling for avkastning etter 5 år 0,15 0,12 0,09 0,06 0, % 20% 60% 100% 140% Avkastning Betydningen av å spre investeringene på ulike aktivaklasser er illustrert i figur 1. Figuren viser verdiutviklingen for aksjer og obligasjoner i perioden Samtidig viser vi utviklingen til en portefølje som består av 50 pst. aksjer og 50 pst. obligasjoner. Aksjer ga høyest avkastning over de 10 årene vi her betrakter, mens avkastningen var noe lavere for renter. Den sammensatte porteføljen har over perioden om lag samme avkastning som en ren aksjeportefølje. Svingningene er imidlertid langt lavere. For en investor som ønsker en relativt stabil avkastning er det derfor et poeng å diversifisere investeringene ved å plassere en del av midlene i rentepapirer. Valg av aksjeandel i en portefølje avhenger i stor grad av investors vilje til å ta risiko. I denne sammenheng spiller investeringshorisonten, dvs. det tidsrom en planlegger å være investert, en stor rolle. Aksjer innebærer en relativt stor risiko på kort sikt. På lang sikt er det imidlertid mindre risiko knyttet til aksjeinvesteringer. Samtidig er gevinstpotensialet langt større enn for rentepapirer. Vi anbefaler derfor våre kunder å tilpasse aksjeandelen i porteføljen til sparehorisonten. Sammenhengen mellom sparehorisont og risiko er forsøkt illustrert i figur 2. Vi tar utgangspunkt i en portefølje som består av 50 pst. aksjer og 50 pst. rentepapirer. På bakgrunn av historiske erfaringer har vi generert en rekke mulige utviklingsbaner på hhv 1 års og 5 års sikt. Figurene viser mulige avkastningsutfall over nevnte tidsperioder. Høyden på stolpene angir sannsynligheten for de ulike utfallene. Som det fremgår innebærer en aksjeandel på 50 pst. relativt stor risiko på kort sikt, dvs. over ett år. Risiko er her definert som sannsynligheten for å tape penger. Denne risikoen er imidlertid betydelig redusert når sparehorisonten øker til 5 år. Ulike studier viser at den initiale fordelingen mellom aksjer og rentepapirer, dvs. den strategiske fordelingen, bestemmer om lag 90 pst. av avkastningen i porteføljen. Hvilke aksjer og rentepapirer som velges er altså av mindre betydning. Analysene viser også at få investorer har klart å skape meravkastning ved å endre allokeringen mellom aktivaklasser. Dette gjelder særlig dersom en ikke har spesielle evner til å forutsi markedsbevegelsene. 8

9 På kort sikt er det svært vanskelig å spå hvor markedet går. En rekke analyser tyder imidlertid på at det i en viss utstrekning er mulig å forutsi de mer langsiktige bevegelsene i verdipapirmarkedene. Allokering mellom aksjer og renter over tid På bakgrunn av dette kan man introdusere en mer dynamisk strategi for vekting mellom aksjer og renter. Man vekter da opp andelen aksjer når en forventer at aksjer vil gi høyest avkastning, eller andelen renter hvis man mener rentepapirer vil være den beste investeringen. Det er som nevnt svært vanskelig å skape meravkastning ved en slik strategi dersom man gjør allokeringsbeslutningene over korte tidsintervaller, som for eksempel månedsvis 1. Hyppige skifter i porteføljesammensetningen gir økte transaksjonskostnader, hvilket i seg selv gjør at man får oddsen i mot seg. I tillegg er det mindre sannsynlig at man klarer å velge rett aktivaklasse over en kort tidshorisont. Dette er for mange lite intuitivt. Det virker gjerne som det burde være lettere å forutsi hvor markedet skal over den neste uken eller måneden, enn hvor det skal over det neste året. Svingningene i aksjemarkedet er imidlertid så store og har på kort sikt så lite å gjøre med økonomiens fundamentale forhold at det faktisk er vanskeligere å si noe om kortsiktige enn langsiktige markedsbevegelser. Kortsiktig inn- og utgang av aksjemarkedet er derfor etter vårt syn en lite tilrådelig porteføljestrategi. Hva er det da som bestemmer verdien i markedet på kort sikt? Det er klart at en fra tid til annen kan identifisere konkrete årsaker til kursendringer, som for eksempel ved fremleggelse av resultat eller utbyttekunngjøring, men mesteparten av tiden er det ingen ny informasjon av denne typen. Likevel endres verdiene daglig - ofte like mye som ved ovennevnte hendelser. Det ser dermed ut til at det er selve samspillet mellom aktørene i markedet og endringer i deres oppfatning av relative forventninger om fremtidig verdiutvikling som oftest bestemmer de kortsiktige verdiendringene. Dette er faktorer som tradisjonell økonomisk analyse ikke fokuserer på og hvis prisinnvirkning det har vist seg svært vanskelig å analysere, nettopp fordi man ikke vet hva andre investorer virkelig tror og hvor sikre de er på sine egne oppfatninger. På lengre sikt derimot kommer fundamentale verdier mer til syne. Et eksempel er prisingen av teknologiaksjer et par år tilbake. Prisnivået i markedet blir ofte målt ved forholdet mellom pris og inntjening (earnings), P/E 2. Cisco, som er en ledende systemleverandør, hadde i november 1999 en P/E på 100. Det vil si at man betalte 100 ganger mer for selskapet enn den årlig inntjeningen de da hadde. Det historiske gjennomsnittet for P/E for den amerikanske indeksen S&P 500 er 14 ( ). Fundamental analyse tilsier dermed at vekstforventningene som var priset i aksjen var enorme og etter historiske mål urealistiske. Likevel gikk prisen videre opp med rundt 100 % de neste 5 månedene. I dag er Ciscos P/E 70 etter et verdifall på hele 70 % fra toppnivået, da investorer reviderte sine forventninger om fremtidig vekst. I et historisk perspektiv er prisnivået fortsatt høyt. 1 Se artikkelen Market timing i fjorårets årsrapport 2 Se ordliste bak 9

10 Indikatorer for fremtidig avkastning Eksempelet over viser at nøkkeltall som for eksempel P/E kan gi informasjon om hvilken avkastning man på lengre sikt kan forvente. Det er også blitt påvist historisk at høyere P/E enn gjennomsnittet gir noe lavere forventet meravkastning i aksjemarkedet over den påfølgende 5-års perioden, mens en lav P/E har vært et signal om høyere enn gjennomsnittlig meravkastning. Figur 3: Sammenheng mellom avkastning og ledig likviditet S&P 500 Ledig likviditet Figur 4: Aktiv strategi vs. 50/ Strategi Aktiv Strategi 50/50 Figur 5: Årsavkastning S&P 500 vs. E/P - rente 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0-0,1-0,2-0, Årsavkastning S&P 500 E/P - rente I tillegg til det generelle prisnivået har forventet netto flyt av kapital til aksjemarkedet betydning. Pensjonssparingen i store deler av Europa spesielt, blir i de kommende årene i økende grad kanalisert til aksje- og rentemarkedet og vil være en medvirkende faktor til å holde verdifastsettelsene oppe på et relativt høyt nivå. Anslag fra analytikere angir at mer enn USD 7 trillioner i hovedsak skal investeres i de syv største i-landene i løpet av den neste 10 års perioden. Figur 3 viser den klare sammenhengen de siste 20 årene mellom ledig likviditet 3 og årsavkastningen i det amerikanske aksjemarkedet. Andre indikatorer på mellomlang (årlig) sikt er differansen mellom korte og lange renter, samt nivået på korte realrenter. En høy realrente betyr at rentepapirer alt annet like er relativt mer attraktive enn vanlig, og dermed blir gjerne midler flyttet bort fra aksjer. Hvis lange renter er vesentlig høyere enn korte renter betyr dette at man forventer et høyere fremtidig rentenivå, hvilket ofte betyr at man forventer økt aktivitet i økonomien. En positiv rentedifferanse gir også signal om økt risikopremie for både aksjer og renter. På denne måten kan rentekurven gi verdifull informasjon om fremtidig markedsutvikling. For å illustrere en enkel allokeringsmodell har vi i figur 4 tatt utgangspunkt i differansen mellom nivået på kortrenten og forventet E/P for aksjer. Forventet E/P er den andelen neste års forventede inntjening utgjør av dagens aksjepris og kan således sees på som et slags rentenivå for aksjer. Modellen gjør årlige allokeringsbeslutninger med en strategisk allokering på 50 % i aksjer og 50 % i korte renter. En negativ differanse betyr at aksjemarkedet gir en høyere rente og dermed ser mer attraktivt ut enn rentemarkedet. Man vil da vekte opp aksjer til 70 % av totalporteføljen, mens hvis differansen er positiv vil man vekte aksjer ned til 30 %. Denne strategien har i perioden hatt en årlig meravkastning på litt over 2 % og en total meravkastning på 35 % i forhold til den strategiske allokeringen på 50/50. Dette er fordi E/P var høyere enn rentenivået frem til juni 1998, men lavere i tiden etter det (figur 5). I den første perioden var aksjeavkastningen meget god, og allokeringen var således riktig. Ved å være undervektet i aksjer gjennom hele 1999 gikk man imidlertid glipp av mye av den fantastiske avkastningen spesielt teknologisektoren ga. Dette lønte seg likevel siden man også var undervektet i 2000 og 2001, da aksjemarkedet ga dårligere avkastning. Det forrige eksempelet viste hvordan en langsiktig strategi for aktiv allokering kan gi meravkastning. Det å være ute av aksjemarkedet i et år som 1999, der verdensindeksen steg med over 30 %, krever imidlertid meget stor disiplin. Det ser enkelt ut i ettertid, men når man står midt oppe i det og ikke vet hva fremtiden bringer er det ikke like selvfølgelig Ledig likviditet er definert som pengemengden (M2) minus BNP

11 Flere økonomiske indikatorer gir altså mulighet til å si noe om det relative styrkeforholdet mellom aksje- og renteinvesteringer, hvilket kan benyttes til å gjøre mer langsiktige skift i porteføljen. Det er likevel stor grad av usikkerhet knyttet til allokeringsvalg, da slike indikatorer bare i gjennomsnitt gir et riktig signal, samt at de forholdene vi har diskutert her kun gjelder historisk. Det er derfor ikke sikkert at disse nøkkeltallene også fremover kommer til å gi gode signaler. Allokeringsvalg i aksjeporteføljen Allokeringsvalg i aksjeporteføljen består av valg mellom geografiske områder og sektorer. Også her gjelder det at et langsiktig fokus er avgjørende for å lykkes. Carnegies grunnleggende strategi er å investere i samsvar med de strukturelle trendene i økonomien. Det gir seg utslag i overvekt i enkelte sektorer og undervekt i andre. Denne strategien er godt egnet også til taktiske, langsiktige allokeringsvalg. I de utviklede økonomiene, der de politiske forhold er relativt stabile, er det påvist at sektortilhørighet er en viktigere faktor enn geografisk tilhørighet vedrørende avkastning og risikoprofil for aksjer. Med økt globalisering, innføringen av Euroen og den sentraliseringen av penge- og finanspolitikken det medfører, vil trolig denne trenden bare forsterkes ytterligere i årene som kommer. Figur 6: Årlig relativ avkastning for telekommunikasjon- og legemiddelsektoren 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % Telekommunikasjon Legemidler Allokeringsvalg med hovedfokus på sektorer gir også implisitt den geografiske allokeringen. Når man vil overvekte telekommunikasjon er det naturlig å ha en høy vekt i Norden, mens en legemiddelportefølje vil være overvektet i amerikanske selskaper. De taktiske allokeringsbeslutningene blir da tatt på basis av styrkeforholdet mellom sektorene. Figur 6 viser månedlig rullerende årlig avkastning i forhold til verdensindeksen for legemiddel- og telekommunikasjonssektorene. Det går klart frem av den relative avkastningen til de to sektorene at det er åpninger for taktiske avvik over lengre perioder med over- eller undervekt. Den viktigste forutsetningen for meravkastning ved aktiv allokering er en god underliggende modell som sikrer konsistens og styring av strategien. Hvis man i et forsøk på å oppnå økt avkastning ved aktive allokeringsvalg kun baserer seg på en udefinert magefølelse, ender man ofte opp med å jage kortsiktige trender. Dersom det viser seg at en allokeringsbeslutning var feil, er det lett å umiddelbart forsøke en ny allokering for å redde inn det tapte. Dermed mister man den langsiktige fokuset og oversikten som er helt avgjørende for en vellykket allokeringsstrategi. Da er det bedre med en veldiversifisert portefølje og kjøp og hold -strategi 4, som sikrer at man med en minimal grad av risiko får glede av den meravkastningen aksjemarkedet over tid har vist seg å gi. 4 Se ordliste bak 11

12 Årsberetning for verdipapirfondene Carnegie Fondsforvaltning AS, Fjordalleen 16, Oslo, forvalter følgende verdipapirfond: Carnegie Pengemarked, Carnegie Likviditet, Carnegie Forvaltning, Carnegie Pensjon, Carnegie Obligasjon, Carnegie EU/OECD, Carnegie Multifond, Carnegie OBX, Carnegie Aksje Norge, Carnegie Aksje Norden, Carnegie Aksje Europa, Carnegie Østeuropa, Carnegie WorldWide, Carnegie WorldWide Internett, Carnegie Medical og Carnegie Teknologi. Alle fond benytter Gjensidige NOR, Kirkegaten 18, Oslo som depotmottaker. For disponering av de enkelte fonds årsresultat henviser vi til fondenes årsregnskap. Det er lite finansiell risiko knyttet til virksomheten i det enkelte fond utover den kurs- og valutarisiko det enkelte fond påtar seg gjennom investeringer i verdipapirer. Fondene foretar ikke plasseringer utover det som er vedtektsfestet og godkjent av Kredittilsynet. Fondene har heller ikke mulighet til å ta opp gjeld. Andelseierne deltar i kursfastsettelsen fra den dag deres innskudd er valutert fondets konto. Ved innløsning er det tre dagers oppgjør i likhet med oppgjørstiden i verdipapirmarkedet generelt. I følge Lov om Verdipapirfond kan ikke verdipapirfond som forvaltes av samme forvaltningsselskap samlet eie mer enn 10 prosent av aksjekapitalen eller den stemmeberettigede kapitalen i ett selskap. Sammen med Carnegies forvaltningsfilosofi sikrer dette at fond forvaltet av Carnegie Fondsforvaltning AS ikke eier vesentlige andeler i de selskapene det investeres i. Selv om våre aksjefond opplevde en til dels sterk verdistigning i årets siste måneder, ble året 2001 i sin helhet et dårlig aksjeår. Alle aksjefondene hadde en absolutt avkastning som var negativ, bortsett fra Carnegie Østeuropa som oppnådde en positiv avkastning på omlag 4 %. Et annet av våre aksjefond som nok en gang utmerket seg i positiv retning er Carnegie Aksje Norge. Mens Oslo Børs Totalindeks falt med over 16 %, endte dette fondet med en negativ avkastning på kun 4 %. Å ha en andel av sine investeringer plassert i rentefond bidrar til å redusere risiko og stabilisere porteføljens totalavkastning. Ofte er det slik at når aksjemarkedet faller, så stiger kursene i rentemarkedet. For de som har en andel av sin portefølje plassert i rentemarkedet vil tapene på aksjeplasseringen på denne måten til en viss grad bli kompensert. Våre rentefond har i løpet av 2001 gitt en avkastning som stort sett har ligget mellom 7 % og 8 %, noe som gjør rentemarkedet til den klare vinneren i Detaljert informasjon om verdiutvikling og risiko er angitt under det enkelte fond i årsrapporten. Det har ikke vært ekstraordinært store innløsninger i perioden som har hatt innvirkning på andelenes verdiutvikling. Det er heller ikke inngått avtaler med enkelte store andelseiere utover det som er bestemt i det enkeltes fond vedtekter om innløsningsretten. Styret bekrefter at det er grunnlag for fortsatt drift av både verdipapirfondene og forvaltningsselskapet. Oslo, 24. januar 2002 Bertil Hult Pernille S. Christensen Eigil Frederiksen 12 Per Hovden Rune Stokke

13 Revisors beretning 13

14 Carnegie Pengemarked Rullerende kvartalsavkastning annualisert 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % Carnegie Pengemarked ST1X (durasjon 0,25 år) Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,20 % Minsteinnskudd Bankkonto Risiko Durasjon 0,18 Rentefølsomhet 0,18 Standardavvik fond 2,54 % Standardavvik ref.indeks 0,71 % Carnegie Pengemarked er et pengemarkedsfond som plasserer andelseiernes kapital i markedets sikreste og mest likvide norske sertifikater. Gjennomsnittlig løpetid i fondet skal ikke overstige 120 dager og fondet foretar ingen enkeltplasseringer med løpetid over tolv måneder. Carnegie Pengemarked har svært strenge plasseringsrammer. Fondet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av stat eller kommune, finansforetak med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet investerer ikke i lånesertifikater eller obligasjoner utstedt av industriselskaper m.v. Fondet har plasseringsrammer som ekskluderer investeringer i rentebærende papirer med BIS-vekt over 20 % og kan derfor benyttes ubegrenset av pensjonskasser. Forvalters kommentar Pengemarkedsrenten (3 måneders Nibor) falt med 1 prosentpoeng i løpet av 2001 til om lag 61 2 pst. Etter å ha holdt styringsrentene uendret siden begynnelsen av året satte Norges Bank ned renten med 50 basispunkter 12. desember til 6,50 %. Fondet har ligget kort gjennom hele 2001, men strakk løpetiden opp mot 100 dager i november i påvente av kutt i foliorenten. Den løpende avkastningen i Carnegie Pengemarked var ved årsskiftet 6,27 % p.a. Markedsrisiko Renterisikoen i et rentefond er gitt av rentefølsomheten. Lav rentefølsomhet betyr lav risiko, men også liten mulighet for meravkastning. Carnegie Pengemarked har lav rentefølsomhet og egner seg derfor for kortsiktige plasseringer som et alternativ til bankinnskudd med hensyn til avkastning og risiko. Avkastning Pr mnd. 24 mnd. 36 mnd. 48 mnd. 60 mnd. Oppstart* Carnegie Pengemarked 7,24 % 13,84 % 21,12 % 26,78 % 31,25 % 85,83 % Annualisert 7,24 % 6,70 % 6,60 % 6,11 % 5,59 % 4,70 % ST1X 7,36 % 14,14 % 21,46 % 27,14 % 32,03 % 102,94 % Annualisert 7,36 % 6,84 % 6,70 % 6,19 % 5,71 % 5,38 % * Oppstart

15 Carnegie Pengemarked Årsregnskap Resultatregnskap Noter Porteføljeinntekter og kostnader Renteinntekter Gevinst/tap ved realisasjon Netto endring i urealiserte kursgevinster/kurstap Porteføljeresultat Forvaltningsinntekter og kostnader Forvaltningshonorar Andre kostnader Netto forvaltningskostnader Årsresultat før skattekostnad Skattekostnader 0 0 Årsresultat Anvendelse av årsresultat/dekning av tap: Netto utbetalt til andelseierne i løpet av året Avsatt til utbetaling til andelseierne Overført til opptjent egenkapital Sum disponert Balanse Eiendeler Verdipapirportefølje til markedsverdi Fordringer Opptjente, ikke mottatte renteinntekter Bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital Innskutt egenkapital Andelskapital til pålydende Over/underkurs Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsatt til utbetaling til andelseierne Annen gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Antall andeler , ,74 15

16 Sektorfordeling Portefølje Bank Stat og statsforetak Komm. og fylkeskomm. Verdipapirer Løpedager Pålydende Kostpris Markedsv. Ureal. % av m/renter gev/tap portef. Stat og statsforetak Norsk Stat 0 % ,5 % Norsk Stat 0 % ,8 % Statkraft 7,49 % ,9 % Delsum ,2 % Utstedt eller garantert av komm. og fylkeskomm Sunnhor. Bro og Tunnelselskap 6,79 % ,3 % Vest Agder Fylkeskommune 6,95 % ,8 % Delsum ,0 % Bank Bolig- og Næringsbanken 7,65 % ,8 % Chr. Bank og Kreditkasse 5,85 % ,8 % Den Danske Bank 7,25 % ,6 % Den norske Bank 5,15 % ,9 % Oslo Bolig og Sparelag 7 % ,8 % Sparebanken Midt-Norge 7,15 % ,8 % Sparebanken Møre 7,28 % ,7 % Sparebanken NOR 7,25 % ,0 % Sparebanken Nord-Norge 6,9 % ,7 % Sparebanken Rogaland 6,55 % ,7 % Sparebanken Rogaland 6,85 % ,8 % Spareb. Sogn og Fjordane 7,29 % ,0 % Sparebanken Sør 7,24 % ,0 % Sparebanken Øst 6,9 % ,7 % Storebrand Bank 6,95 % ,8 % Storebrand Bank 7 % ,8 % Delsum ,0 % Sum verdipapirer ,2 % Netto kontantbeholdning Innskudd Gjensidige NOR Sparebank ,0 % Netto uoppgjorte poster ,2 % Delsum ,2 % Sum ,0 % 16

17 Carnegie Pengemarked Noter til årsregnskapet Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og forskrift om årsregnskap for verdipapirfond av Verdipapirene er verdsatt til markedsverdi. Markedsverdien fastsettes ut fra siste kjente kurs på børs. Kun et begrenset antall obligasjoner og sertifikater handles daglig på Oslo Børs. Kurser på lite omsatte verdipapirer fastsettes ved hjelp av beregninger basert på effektiv rente på tilsvarende papirer som er omsatt. Sertifikater er det mest vanlig forekommende verdipapir i det norske pengemarkedet. Sertifikater er rentebærende verdipapirer med løpetider opp til 12 måneder. Verdipapirene omsettes gjennom meglerapparatet og handles etter avtalt rente. Til grunn ligger pengemarkedsrenter (NIBOR) som løpende innhentes gjennom skjermbaserte informasjonssystemer (REUTERS). Realiserte gevinster og tap ved salg av verdipapirer er beregnet på basis av FIFO-prinsippet. Transaksjonskostnader belastes fondet og kostnadsføres etter hvert som de påløper. Månedlig belaster VPS fondet med transaksjonskostnader forbundet med tegning / innløsning. Kostnadene går til å dekke rapporteringen til kunden (porto, konvoluttering osv.) Depotmottaker beregner ingen kostnader ved tegning / innløsning. Per blir netto skattepliktig inntekt i fondet avsatt til utdeling til andelseierne enten i form av kontanter eller som reinvestering i nye andeler. Note 2 - Porteføljen Se foregående side med eget oppsett av fondets portefølje. Note 3 - Egenkapital IB Egenkapital Årsresultat Utdeling til andelseiere Netto tegning/innløsning UB Egenkapital Note 4 - Andre kostnader Transaksjonskostnader verdipapir Transaksjonskostnader andeler Bankgebyrer Øredifferanser -98 Sum andre kostnader Note 5 - Finansiell markedsrisiko Se avsnittet Markedsrisiko på første siden til fondet. Note 6 - Andelsinformasjon Dato Innløsningskurs Antall andeler , , , , , ,11 0,20 % årlig forvaltningshonorar beregnes av fondets markedsverdi og tilfaller forvalter. Netto andelsverdi er markedsverdien pr andel etter fradrag for fondets kostnader. Innløsningskurs er netto andelsverdi minus innløsningsprovisjon. Note 7 - Omløpshastighet Porteføljens omløpshastighet er 1,489 Omløpshastighet beregnes som summen av alle salg og kjøp av aktiva i resultatperioden dividert med 2 og divideres deretter med resultatperiodens gjennomsnittlige investerte kapital. 17

18 Carnegie Likviditet Rullerende kvartalsavkastning annualisert 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Carnegie Likviditet ST2X (durasjon 0,5 år) Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,30 % Minsteinnskudd Bankkonto Risiko Durasjon 0,5 Rentefølsomhet 0,48 Standardavvik fond 2,23 % Standardavvik ref.indeks 0,63 % Pengemarkedsfondet Carnegie Likviditet plasserer andelseiernes midler i norske sertifikater og korte obligasjoner. Fondet har kort g jennomsnittlig løpetid, men noe lenger enn Carnegie Pengemarked. Fondet egner seg som alternativ til bankplasseringer. Forøvrig har fondet tilsvarende plasseringsrammer som Carnegie Pengemarked. Fondet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av stat eller kommune, finansforetak med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet investerer ikke i lånesertifikater eller obligasjoner utstedt av industriselskaper m.v. Fondet har plasseringsrammer som ekskluderer investeringer i rentebærende papirer med BIS-vekt over 20 % og kan derfor benyttes ubegrenset av pensjonskasser. Forvalters kommentar Pengemarkedsrenten (3 måneders Nibor) falt med 1 prosentpoeng i løpet av 2001 til om lag 61 2 pst. Etter å ha holdt styringsrentene uendret siden begynnelsen av året satte Norges Bank ned renten med 50 basispunkter 12. desember til 6,50 %. Løpetiden i fondet har vært på linje med benchmark. Den løpende avkastningen i fondet er ved årsskiftet ca. 5,84 % p.a. Markedsrisiko Fondets gjennomsnittlige løpetid skal ikke overstige 12 måneder. Dette betyr at fondets renterisiko er begrenset, men at fondet normalt vil ha en noe lengre durasjon enn Carnegie Pengemarked. Avkastning Pr mnd. 24 mnd. 36 mnd. 48 mnd. 60 mnd. Oppstart* Carnegie Likviditet 7,37 % 13,57 % 20,14 % 24,78 % 29,54 % 44,49 % Annualisert 7,37 % 6,57 % 6,31 % 5,69 % 5,31 % 5,37 % ST2X 7,57 % 14,07 % 21,25 % 26,00 % 31,04 % 46,55 % Annualisert 7,57 % 6,80 % 6,63 % 5,95 % 5,56 % 5,58 % * Oppstart

19 Carnegie Likviditet Årsregnskap Resultatregnskap Noter Porteføljeinntekter og kostnader Renteinntekter Gevinst/tap ved realisasjon Netto endring i urealiserte kursgevinster/kurstap Porteføljeresultat Forvaltningsinntekter og kostnader Forvaltningshonorar Andre kostnader Netto forvaltningskostnader Årsresultat før skattekostnad Skattekostnader 0 0 Årsresultat Anvendelse av årsresultat/dekning av tap: Netto utbetalt til andelseierne i løpet av året Avsatt til utbetaling til andelseierne Overført til opptjent egenkapital Sum disponert Balanse Eiendeler Verdipapirportefølje til markedsverdi Fordringer Opptjente, ikke mottatte renteinntekter Bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital Innskutt egenkapital Andelskapital til pålydende Over/underkurs Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsatt til utbetaling til andelseierne Annen gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Antall andeler

20 Sektorfordeling Bank Komm. og fylkeskomm. Kontantbeholdning Stat Portefølje Verdipapirer Løpedager Pålydende Kostpris Markedsv. Ureal. % av m/renter gev/tap portef. Stat og statsforetak Norsk Stat 9,5 % ,9 % Norsk Stat 0 % ,1 % Norsk Stat 0 % ,6 % Norsk Stat 0 % ,0 % Norges Kommunalbank 5,75 % ,9 % Delsum ,5 % Utstedt eller garantert av komm. og fylkeskomm Bergen Kommune 7,44 % ,0 % Narvik Kommune 6,1 % ,9 % Ullensaker Kommune 5,7 % ,5 % Delsum ,5 % Bank Bolig- og Næringsbanken 7,65 % ,9 % Chr. Bank og Kreditkasse 5,85 % ,4 % Den norske Bank 5,15 % ,0 % Finansbanken 7,76 % ,5 % Kredittbanken 7,5 % ,0 % Sandnes Sparebank 7,35 % ,5 % Sparebanken Midt-Norge 7,3 % ,4 % Sparebanken NOR 7,59 % ,0 % Sparebanken Nord-Norge 7,59 % ,0 % Spareb. Sogn og Fjordane 7,27 % ,0 % Sparebanken Sør 6,53 % ,9 % Sparebanken Vest 5,94 % ,4 % Storebrand Bank 7,5 % ,0 % Storebrand Bank 7,59 % ,5 % Storebrand Bank 7,45 % ,5 % Vår Bank og Forsikring 5,35 % ,5 % Delsum ,5 % Sum verdipapirer ,5 % Netto kontantbeholdning Innskudd Gjensidige NOR Sparebank ,1 % Netto uoppgjorte poster ,6 % Delsum ,5 % Sum ,0 % 20

21 Carnegie Likviditet Noter til årsregnskapet Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og forskrift om årsregnskap for verdipapirfond av Verdipapirene er verdsatt til markedsverdi. Markedsverdien fastsettes ut fra siste kjente kurs på børs. Kun et begrenset antall obligasjoner og sertifikater handles daglig på Oslo Børs. Kurser på lite omsatte verdipapirer fastsettes ved hjelp av beregninger basert på effektiv rente på tilsvarende papirer som er omsatt. Sertifikater er det mest vanlig forekommende verdipapir i det norske pengemarkedet. Sertifikater er rentebærende verdipapirer med løpetider opp til 12 måneder. Verdipapirene omsettes gjennom meglerapparatet og handles etter avtalt rente. Til grunn ligger pengemarkedsrenter (NIBOR) som løpende innhentes gjennom skjermbaserte informasjonssystemer (REUTERS). Realiserte gevinster og tap ved salg av verdipapirer er beregnet på basis av FIFO-prinsippet. Transaksjonskostnader belastes fondet og kostnadsføres etter hvert som de påløper. Månedlig belaster VPS fondet med transaksjonskostnader forbundet med tegning / innløsning. Kostnadene går til å dekke rapporteringen til kunden (porto, konvoluttering osv.) Depotmottaker beregner ingen kostnader ved tegning / innløsning. Per blir netto skattepliktig inntekt i fondet avsatt til utdeling til andelseierne enten i form av kontanter eller som reinvestering i nye andeler. Note 2 - Porteføljen Se foregående side med eget oppsett av fondets portefølje. Note 3 - Egenkapital IB Egenkapital Årsresultat Utdeling til andelseiere Netto tegning/innløsning UB Egenkapital Note 4 - Andre kostnader Transaksjonskostnader verdipapir Transaksjonskostnader andeler Bankgebyrer Sum andre kostnader Note 5 - Finansiell markedsrisiko Se avsnittet Markedsrisiko på første siden til fondet. Note 6 - Andelsinformasjon Dato Innløsningskurs Antall andeler , , , ,30 % årlig forvaltningshonorar beregnes av fondets markedsverdi og tilfaller forvalter. Netto andelsverdi er markedsverdien pr andel etter fradrag for fondets kostnader. Innløsningskurs er netto andelsverdi minus innløsningsprovisjon. Note 7 - Omløpshastighet Porteføljens omløpshastighet er 1,354 Omløpshastighet beregnes som summen av alle salg og kjøp av aktiva i resultatperioden dividert med 2 og divideres deretter med resultatperiodens gjennomsnittlige investerte kapital. 21

22 Carnegie Forvaltning Verdiutvikling siste 5 år Carnegie Forvaltning ST3X (durasjon 1 år) Obligasjonsfondet Carnegie Forvaltning plasserer andelseiernes midler i ulike norske obligasjoner. Fondet har tilsvarende plasseringsrammer som pengemarkedsfondene. Fondet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av stat eller kommune, finansforetak med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet investerer ikke i lånesertifikater eller obligasjoner utstedt av industriselskaper m.v. Fondet har plasseringsrammer som ekskluderer investeringer i rentebærende papirer med BIS-vekt over 20 % og kan derfor benyttes ubegrenset av pensjonskasser. Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,35 % Minsteinnskudd Bankkonto Risiko Durasjon 1,39 Rentefølsomhet 1,35 Standardavvik fond 2,75 % Standardavvik ref.indeks 1,56 % Forvalters kommentar Norges Banks rentesenking 12. desember ga en litt sterkere effekt for obligasjonsfondet Carnegie Forvaltning enn for våre pengemarkedsfond. Løpetiden var lengre enn de kortere rentefondene og vesentlig lengre enn fondets benchmark. Carnegie Forvaltning ga en meget god avkastning i år 2001, og fondet er godt posisjonert for konservative plasseringer. Fondet gir ved inngangen til år 2002 ca 5,75 % i avkastning og anbefales for plasseringer med både kort og lang horisont. Markedsrisiko Fondet er relativt lite følsomt overfor renteendringer i obligasjonsmarkedet fordi gjennomsnittlig løpetid i fondets portefølje er begrenset til maksimum to år. Fondet forventes å gi en høyere løpende avkastning enn pengemarkedsfond. Samtidig vil fondet ha mindre kurssvingninger enn obligasjonsfond med lengre løpetid i perioder med rentebevegelser. Fondet egner seg best for kapitalplasseringer med tidshorisont utover 2-5 måneder. Avkastning Pr mnd. 24 mnd. 36 mnd. 48 mnd. 60 mnd. Oppstart* Carnegie Forvaltning 7,90 % 13,68 % 19,55 % 22,96 % 28,21 % 105,01 % Annualisert 7,90 % 6,62 % 6,13 % 5,30 % 5,10 % 7,12 % ST3X 7,67 % 13,73 % 20,46 % 24,83 % 30,03 % 97,51 % Annualisert 7,67 % 6,64 % 6,40 % 5,70 % 5,39 % 6,74 % * Oppstart

23 Carnegie Forvaltning Årsregnskap Resultatregnskap Noter Porteføljeinntekter og kostnader Renteinntekter Gevinst/tap ved realisasjon Netto endring i urealiserte kursgevinster/kurstap Porteføljeresultat Forvaltningsinntekter og kostnader Forvaltningshonorar Andre kostnader Netto forvaltningskostnader Årsresultat før skattekostnad Skattekostnader Årsresultat Anvendelse av årsresultat/dekning av tap: Netto utbetalt til andelseierne i løpet av året Avsatt til utbetaling til andelseierne Overført til opptjent egenkapital Sum disponert Balanse Eiendeler Verdipapir til markedsverdi Fordringer Opptjente, ikke mottatte renteinntekter Bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital Innskutt egenkapital Andelskapital til pålydende Over/underkurs Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsatt til utbetaling til andelseierne Annen gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Antall andeler , ,74 23

24 Sektorfordeling Bank og kreditt Komm. og fylkeskomm. Kontantbeholdning Stat Portefølje Verdipapirer Durasjon Pålydende Kostpris Markedsv. Ureal. % av m/renter gev/tap portef. Stat Norsk Stat 9,5 % 0, ,9 % Norsk Stat 5,75 % 2, ,5 % Delsum ,4 % Utstedt eller garantert av komm. og fylkeskomm Bodø Kommune 6,85 % 1, ,8 % Buskerud Fylkeskommune 6,4 % 2, ,0 % Narvik Kommune 6,1 % 0, ,1 % Nordkraft 7,45 % 1, ,5 % Skollenborg Kraftverk 13,5 % 1, ,0 % Stange Kommune 5,7 % 1, ,6 % Tafjord Kraftselskap 5,7 % 0, ,3 % Vest Agder Energiverk 6,13 % 1, ,4 % Øvre Otra 5,6 % 1, ,1 % Delsum ,9 % Bank og kreditt Bolig- og Næringsbanken 5,9 % 2, ,8 % Bolig- og Næringsbanken 5,95 % 0, ,8 % Bolig- og Næringsbanken 7,65 % 0, ,8 % Eiker Sparebank 5,8 % 0, ,0 % Gjensidige Bank 5,45 % 1, ,0 % Gjensidige NOR Sparebank 7,15 % 2, ,0 % Landkreditt 6,4 % 1, ,8 % Norgeskreditt 6,6 % 0, ,9 % Sparebanken Midt-Norge 7,15 % 0, ,8 % Sparebanken Rogaland 5,25 % 0, ,4 % Sparebanken Rogaland 5,7 % 1, ,9 % Spareb. Sogn og Fjordane 5,65 % 1, ,9 % Sparebankenes Kredittselskap 6,75 % 1, ,0 % Uni Storebrand 8,5 % 1, ,2 % Vår Bank og Forsikring 5,35 % 0, ,0 % Delsum ,3 % Sum verdipapirer ,6 % Netto kontantbeholdning Innskudd Sparebanken NOR ,8 % Netto uoppgjorte poster ,4 % Delsum ,4 % Sum ,0 % 24