Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Transkript

1

2

3 Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Det er gjennomført befaring og grunnundersøkelse på gnr. 21, bnr. 1, i Lier kommune for å vurdere best egnet avløpsløsning på eiendommen. Resultater av grunnundersøkelse: Dato for befaring: , og Gjennomført av: Grunnundersøkelse gjennomført ved: Kort beskrivelse av grunnforhold: Siv.ing. Gjermund Stuvøy AS Overflatekartlegging: X Prøve tatt ut til kornfordelingsanalyse: Inspeksjonsbor: Infiltrasjonstest: X Skovelbor: Sjakting med gravemaskin: Annet: Gode forekomster av sand egna for infiltrasjon X X Løsmassekart fra NGU Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 1 av 19

4 Infiltrasjonsevne kart fra NGU NGUs registreringer viser altså at gårdstunet og byningsmassen står på «tykk marin avsetning». Dette er høyeste punktet i området. Rundt består grunnen av «elveavsetning» som samsvarer med de områder kartet for infiltrasjonsevne betegner som godt egnet for infiltrasjon. Der det er markert marine avsetninger viser infiltrasjonsevnekartet «ikke klassifisert». Det viser seg at når en graver ned i disse massene så kommer en på sandlag med god infiltrasjonsevne. I det følgende dokumenteres dette nærmere. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 2 av 19

5 Situasjonskart eksisterende avløpsløsninger Huseby gård. Det er innhenta data fra ett tidligere oppdrag. Den siste befaringen og de to prøvene fra prøvepunkt PR er tatt ut direkte som følge av ønsket om å etablere potetvaskeri. Dette gir til sammen et godt bilde av grunnforholdene i området. Registreringer og vurderinger presenteres i det følgende. Beskrivelse av jordprofil: Uttak av prøve(r) til kornfordelingsanalyse: Kartutsnitt fra den undersøkte eiendommen, med lokalisering av prøvelokaliteter er vedlagt: Lokalitet Dybde, cm Ja: X Se vedlegg Nei Beskrivelse av jordmasser Fasthet/ pakningsgrad P Leire og silt Fast lagra Grov sand PA + PB Leirig jord Grov sand Grov sand, men litt finere enn over Sand Dyrkajord Løst lagra Løst lagra Løst lagra Ikke vann å se PR ? Jord Leire. Sand. Sand Ikke registrert vann. Løst lagra. Fast Løst lagra Generell kommentar: Leirlaget synes å gå ned til ca. kote 9 Der støter en på sandlag, tykkere enn 170 cm. Gravemaskinføreren forteller at dette er samme forhold som han har sett ved tidligere graving i området. Sanden går dypt ned og blir grøvre med dybden. Se vedlagt utskrift for analysene. Det er tatt ut 5 prøver til kornfordelingsanalyse forskjellige tider, punkter og dyp. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 3 av 19

6 Resultater av kornfordelingsanalyse: Resultater av kornfordelingsanalyse: Kornfordelingskurve(r) er vedlagt: Ja: Ikke relevant: Nei: Prøve 1: Lokalitet P1 og prøvedyp 2m Sorteringsgrad, So: 5,9 Middelkornstørrelse, Md: 0,59 mm Felt i infiltrasjonsdiagram: Felt 1: Vannledningsevne: meter/døgn Felt 2: Vannledningsevne: meter/døgn Felt 3: Vannledningsevne: meter/døgn Felt 4: Vannledningsevne: meter/døgn Prøve 2: Lokalitet PA og prøvedyp 1m Sorteringsgrad, So: 6,8 Middelkornstørrelse, Md: 0,55 mm Felt i infiltrasjonsdiagram: Felt 1: Vannledningsevne: meter/døgn Felt 2: Vannledningsevne: meter/døgn Felt 3: Vannledningsevne: meter/døgn Felt 4: Vannledningsevne: meter/døgn Kornfordelingskurve(r) er vedlagt: Ja: Ikke relevant: Nei: Prøve 3: Lokalite PB og prøvedyp 0,7m Sorteringsgrad, So: 5,1 Middelkornstørrelse, Md: 0,49 mm Felt i infiltrasjonsdiagram: Felt 1: Vannledningsevne: meter/døgn Felt 2: Vannledningsevne: meter/døgn Felt 3: Vannledningsevne: meter/døgn Felt 4: Vannledningsevne: meter/døgn Kornfordelingskurve(r) er vedlagt: Ja: Ikke relevant: Nei: Prøve 4: Lokalitet PR1 og prøvedyp 2,2 m Sorteringsgrad, So: 18 Middelkornstørrelse, Md: 0,35 mm Felt i infiltrasjonsdiagram: Felt 1: X Vannledningsevne: meter/døgn Felt 2: Vannledningsevne: meter/døgn Felt 3: Vannledningsevne: meter/døgn Felt 4: Vannledningsevne: meter/døgn Prøve 5: Lokalitet PR2 og prøvedyp 2,4m Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 4 av 19

7 Sorteringsgrad, So: 4,5 Middelkornstørrelse, Md: 0,53 mm Felt i infiltrasjonsdiagram: Felt 1: Vannledningsevne: meter/døgn Felt 2: X Vannledningsevne: 26 meter/døgn Felt 3: Vannledningsevne: meter/døgn Felt 4: Vannledningsevne: meter/døgn Foto og analyseresutlat punkt P1 Foto prøvehull P1. Nærbilde av sand i bunnen. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 5 av 19

8 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 6 av 19

9 Foto og analyseresutlat punkt PA+PB FOTO PRØVEHULL PA + PB Velegna masser for infiltrasjon. Foto Tok prøve på 0,7 m og 1 m dyp (Prøve PB og PA) Forsøkte infiltrasjonstest på 1 m dyp., men vannet bare forsvant og det blei ingen mening i test. Stor infiltrasjonsevne! Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 7 av 19

10 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 8 av 19

11 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 9 av 19

12 Foto og analyseresutlat punkt PR FOTO PRØVEHULL PR Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 10 av 19

13 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 11 av 19

14 Resultat av infiltrasjons-test. Prøve PA+PB: Lokalitet og prøvedyp Det er ikke utført infiltrasjonstest Forsøkte å gjennomføre infiltrasjonstest. Bunn svamp 1 m under overflata. Lyktes ikke å måle vannledningsevne. Vannet rant for fort unna. Det betyr sannsynligvis at infiltrasjonskapasitet og hydraulisk kapasitet er høyere enn de beregnede tall. Sammenligning av prøvene Her er alle grafene fra kornfordelingsanalysene lagt inn på samme figur. Som en ser er alle ganske like og det gir grunnlag for å regne med at hele området har de samme massene. PR1 skiller seg litt ut. Det stemmer med inntrykket jeg fikk ved befaringene. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 12 av 19

15 Vurdering av grunnforhold på best egnet lokalitet: Terrengets helningsretning og fall i %: Mektighet av egnede løsmasser, m: Løsmassenes vannledningsevne, m/døgn: Løsmassenes hydrauliske kapasitet, m 3 /døgn: Infiltrasjonskapasitet for avløpsvann, liter per m 2 og døgn: Vurderinger for bestemmelse av infiltrasjonskapasitet. VA-miljøblad 59 pkt 4.12 sier: Praktisk talt flatt >2,5 m Antar >26 (Beregnet ut fra prøve PR2 siden det er den eneste prøven der en kan tillate seg beregning etter Hazens formel (d10) 2 X 1000). Infiltrasjonstesten lot seg ikke gjennomføre fordi vannet bare forsvant der vi forsøkte. Antar at den er betydelig høyere. Avklares i prøveperioden Avklares i prøveperioden. 100 liter per m 2 og døgn. «Ved biologisk forbehandling, kan infiltrasjons- kapasiteten økes opptil 2-4 ganger i forhold til tradisjonell dimensjonering, slik den er vist i kap Reduksjon av organisk materiale (BOF) i det biologiske forbehandlingstrinnet må dokumenteres. Ut fra dokumentert reduksjon i organisk materiale, anbefales følgende faktorer for økt infiltrasjonskapasitet i fht. tradisjonell dimensjonering: 90 % reduksjon av BOF: øke infiltrasjonskapasiteten med en faktor % reduksjon av BOF: øke infiltrasjonskapasiteten med en faktor 2-3.» Norsk Vann rapport Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg pkt sier at for spillvann fra husholdninger kan en regne med biokjemisk oksygenforbruk (BOF5) på 60 g/pe/d. Ved dimensjonering av infiltrasjonsanlegg regnes 1 pe = 200 l/d. Normalt BOF5 antas altså å være 0,3g/l for urensa spillvann fra husholdninger. Dersom BOF5 er mindre enn 0,03g/l i vannet som tilføres slamavskiller kan infiltrasjonskapasiteten settes til l/m 2 /døgn. Innholdet i avløpsvannet fra potetskrelleriet kan ikke uten videre sammenlignes med sanitæravløp. Vi vet lite om hva det inneholder. Eneste indikator vi har er analyse av ei vannprøve fra et gulrotskrelleri som viste BOF 5 på mg/l. Denne prøven hadde samme verdi for BOF 5 før og etter at den hadde vært filtrert gjennom et mikrofilter med åpning 0,45 mikrometer. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 13 av 19

16 Beskrivelse av løsmassenes egenskap som rensemedium: Løsmassene er velegna som rensemedium. Bestemmelse av grunnvannspeil Kan det oppstå konflikter i forhold til lokale drikkevannskilder eller bebyggelse i nærheten? Nei. Hel området er forsynt fra offentlig vannverk. Muligheter for å etablere renseanlegg med infiltrasjon i stedegne løsmasser? Ja: X Kommentar: Det ligger tre infiltrasjonsgrøfter på gårdsanlegget som alle ligger i område som er betegna som «tykk havavsetning». Vi hadde gravemaskin til å grave et prøvehull ned til ca. 2,5 m i området i nærheten av infiltrasjonsgrøfta som tar vannet fra eksisterende driftsbygning. Det er i dette området vi nå vil legge infiltrasjonsdammer. Ned til 1,6 m var det leire og silt. Så gikk det over til sand som synes velegna for infiltrasjon. Se også analyse P1. Det var ikke tegn til vann i bunnen av prøvehullet. Gravemaskinføreren forteller at dette er samme forhold som han har sett ved tidligere graving i området. Sanden går dypt ned og blir grøvre med dybden. Siden er det altså tatt nye prøver på to andre punker som bekrefter denne første observasjonen. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 14 av 19

17 Beskrivelse/dokumentasjon av anlegg: Anbefalt anleggstype: Anlegge to dammer. Den første dammen vil fungere som sedimenteringsdam (som en slamavskiller) i den grad det viser seg aktuelt. I tillegg vil vannet her infiltreres i grunnen. Dammen vil ha et volum tilsvarende det som kreves for en slamavskiller beregnet etter VA-miljøblad 48, slamavskillere. Den andre dammen forutsettes å være en dam der alt vann som renner videre fra den første infiltreres i grunnen. Ved å beregne infiltrasjonsareal etter reglene i VA-miljøblad 59 finner en at infiltrasjonsareal skal være ca. 340 m 2. Da følger vi vurderingsnormene i VA-miljøbladet slavisk. Vårt forsøk med infiltrasjonstest indikerer at jordas ledningsevne og infiltrasjonskapasitet her er betydelig høyere enn det som forutsettes i VA-miljøblad 59. Av den grunn anbefales et anlegg med infiltrasjonsflate betydelig mindre. Tanken er at dammene ikke skal være større enn at de fylles opp til 1m vanndybde. Da får en god og jevn utnyttelse av infiltrasjonsflata. Bunnen av dammene skal ligge litt under skille mellom leire/jord og sand. Sanda forventes å være på ca kote 9 og nedover. Da kan bunnen legges på kote 8,5, evt. litt lavere. Den første dammen blir så liten at den vil fylles opp uansett. Det gir mulighet for å finne ut hva faktisk infiltrasjonskapasitet er. Hvis det viser seg at de to dammene ikke er store nok vil det være enkelt å utvide den siste dammen, evt. legge til en tredje dam. Snitt av dam. Prinsipp Type bebyggelse: Dimensjonerende vannmengde: Dimensjoneringsgrunnlag/ dokumentasjon: Kort beskrivelse av anlegg: (type, størrelse, komponenter etc.) Næring. Potetskrelleri 21 m 3 /døgn VA/Miljø-Blad 48, Slamavskiller: VA/Miljø-Blad 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg Dimensjoneringsreglene i disse bladene er ikke direkte beregnet på denne typen utslipp, men gir grunnlag for de vurderinger og valg som gjøres. Potetskrellevann går gjennom finsil, lysåpning 0,25 mm så videre til pumpekum. Fra pumpekummen pumpes det videre til infiltrasjonsbassengene. Det er to linjer med infiltrasjonsbasseng som skal benyttes annenhver periode. Pumpeledningen splittes i et Y- bend slik at en får en ledning til hver av de to infiltrasjonslinjene. På hver av disse ledningen plasseres det en ventil. Alarm for høyt vannivå: Ja: Nei: x Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 15 av 19

18 Pumpekum: Volum: 3 m 3 Kommentar: Fordelingskum: Dammer Pumpekapasitet: Støtvolum: Alarm for høyt vannivå 1,7 l/sek 1200 liter Ja: Nei: X Benytter pumpeledning, Ø 50 mm. Pumpekummen skal utstyres med nivåfølere som starter og stopper pumpene. Pumpekummen skal ha to pumper som går vekselvis. Ved pumpestopp vil den andre pumpa ta over for den som har stoppa og gå hver gang inntil feil er retta. Kummen skal utstyres med nivåfølere som starter og stopper pumpene. Avstanden mellom startnivå og stoppnivå i pumpesumpen skal utgjøre 1200 l. Stoppnivå må være høyt nok til at pumpene ikke suger inn luft. Det skal være lyd- og lysalarm for høyt nivå i pumpesumpen. Dette er et nivå høyere enn startnivået. Varselet kan også være en smsalarm til mobiltelefon. Det skal være lettvint å ta ut vannprøver i pumpekummen. Det skal settes bakkekraner på ledningene til de to infiltrasjonslinjene. Det kan være bakkekraner med en stender eller at ventilene plasseres i en felles kum. Det skal lages en energidreper vet Innløpet til dammen. Se detaljtegningunder. Innløpsområdet må plastres og vannstrømmen ledes slik at det ikke blir utgraving i bunnen. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 16 av 19

19 Inspeksjons-/ prøvetakingsrør: Det skal settes ned Peilerør som vist på situasjonsplan. Benytt grunnavløpsrør, Ø 200 mm. Nedre 20 cm av røret perforeres med 20 hull. Diameter på hullene skal være 8 mm. De skal ned til helst 20 cm under grunnvannspeilet (ca. kote 6), ventelig ca. 4 m fra overflata. Legg lokk på toppen. Utslippsted: Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av utslippssted. For ytterligere beskrivelse av utslippssted, se vedlegg F, Oversikt over berørte interesser Dette er et gårdsbruk med mange bygninger og det finnes flere infiltrasjonsanlegg på eiendommen. Utslippet legges i område som er betegna som «tykk havavsetning» på NGUs Kart. Behov for service/vedlikehold: Alle typer separate avløpsanlegg trenger et minimum av tilsyn og kontroll for å fungere som forutsatt. Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av behov for service og vedlikehold av den omsøkte løsningen. Anlegget har to infiltrasjonslinjer som skal brukes annenhver periode. Vi venter at det blir behov for å fjerne slam/filterhud fra bunnen av dammene i løpet av hvileperioden. Dette er avfall som må leveres til godkjente mottak. Det har vært kontakt med Lindum AS som kan ta imot slikt avfall. Videre er det behov for tilsyn og vedlikehold av pumpekum og dessuten sjølve potetskrelleriet og tilhørende sil. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 17 av 19

20 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 18 av 19

21 Symbol Benvning Benvning Verdi Symbol Verdi Gnr. 21, bnr. 1, Lier kommune Beregninger av hydraulisk kapasitet (m 3 /døgn) ut fra reglene i VA-miljøbla 59: Her følger beregninger gjort og som er vurderingsgrunnlag for dimensjonering av dammer og ledninger. Som nevnt så har vi beregnet etter metoder for infiltrasjonsgrøfter. Infiltrasjonsflater som er prosjektert med er mindre enn det som er beregnet her. Hvis det viser seg å være behov for å økes infiltrasjonsflatene. Potetskrelleri gnr 21 bnr 1, Huseby gård, Lier. Registreringer og beregninger for infiltrasjonsdammer Beskrivelse - aktivitet - formel Utslipp - vannmengder - dimensjoner Dimensjonerende vannmengde, Timeforbruk Q tdim m 3 /t 1,5 Driftstid pr døgn T t/d 14 Dimensjonerende vannmengde pr døgn Q dim m 3 /døgn 21 Antall driftsdøgn pr år T å døgn 300 Utslipp pr år m 3 /år 6300 Antar maks døgnfaktor K d 1,6 Maksimal døgnbelastning Q dm m 3 /døgn 33,6 Gjennomsnittsstrøm for maksdøgn (24t) v dm m 3 /t 1,40 Gjennomsnittsstrøm for maksdøgn (24t) l/s 0,39 Gjennomsnittsstrøm i driftstid for maksdøgn m 3 /t 2,40 Gjennomsnittsstrøm i driftstid for maksdøgn l/s 0,67 Dim selvfallsledninger Ø mm 110 Tverrsnitt selvfallsledninger mm Avløpsledning fra vaskeri, Ø mm 110 Gjennomsnitt vannhastighet avløpsledning i driftstid i maks døgn m/s 0,04 Jordas egenskaper Mektighet av løsmasser over grunnvannspeil (eller fjell eller fast leire) m 2,5 Hydraulisk gradient (helning på grunnvannsoverflata til nød helning på terrenget). Her er nivå på grunnvannspeilet vurdert ut fra nivå på to bekker nivå beregnet til ca kote 5,5. Terrenghøydeca kote 10.5, sand starta på kote 8,3 og antas å gå minst 2 m under dette. Grunnvannsspeil beregnes til å ligge på ca kote 5,5. Gjennomsnittlig helning fra dette nivå fram til bekk på ca kote 4 ca 125 m mot øst gir fall på ca. i % 1,2 Jordmassens nyttbare tykkelse til transport av infiltrert avløpsvann. M m 2,5 Hydraulisk ledningsevne. Infiltrasjonsmassene er i klasse 2 (K=1000*d 2 10 ) K vl m/døgn 26 Bunn vasseng hoh 8 Grunnvannskote hoh 6 Infiltrasjonskapasitet. Etter VA miljøblad 59, pkt faller massene i klasse 2 Regner Hydraulisk kap 25 l/m 2 slamavskilt avløpsvann pr døgn.n. Kf l/m2/døgn 100 Beregnet infiltrasjonsflate etter reglene i Vamiljøbla 59 Q dim A m Størrelse på infiltrasjonsflate og hydraulisk og Størrelsen på tilgjengelig areal for infiltrasjon er LxB m Bredde på filterflata B m 7 Lengde på filterflata L m 48,0 Bredde strømningsområde nedstrøms infiltrasjonsanlegg. Lb 48,0 Infiltrasjons- og hydraulisk kapasitet Beregnet infiltrasjonskapasitet etter reglene i VAmiljøblad 59. Q i m 3 33,6 Beregnet hydraulisk kapasitet etter reglene i Vamiljøbla 59. Q h =K vl *M*I*L Q h m 3 36,9 Beskrivelse - aktivitet - formel Dimensjonering slamavskiller Slamasvkiller (VA miljøbl 48, pkt 4.2. ) Volumet beregnes ut fra maksimal døgnbelastning og Slammengde. En slamavskiller for hele anlegget. Dimensjonerende vannmengde m 3 21 Vannmengde, maks døgnbelastning m 3 /døgn 33,6 Oppholdstid t 18 Tømmefrekvens /år 6 Spesifikk Slammengde Andel av vannvolum % 1,3 Vannvolum V. for 18 timer i maks døgn V sl m 3 25 Slammengde. S m 3 13,7 Våtvolum for slamavskiller, totalt Vsl+S m 3 39 Beregning av dammer Dam a Lengde L da m 6 Bredde B da m 7 Damdyp (fra bunn til utløpsrør) h da m 1 Volum V da m 3 42 Dam b Lengde L db m 42,0 Bredde B db m 7 Damdyp (fra bunn til utløpsrør fra dam a) h da m 1 Pumpestasjon og pumpeledning Forutsetter to pumper som går vekselvis. Volum V db m Pumpekum, diameter Ø mm 1600 Pumpevolum pr start. Støtvolum m 3 1,2 Pumpetid min 12 Statisk løftehøyde m 2 Pumpekapasitet for hver pumpe l/min 100,00 Pumpekapasitet l/s 1,7 Pumpeledning Ø mm 50 Tverrsnitt pumpeledning mm Vannhastighet i pumpeledning m/s 0,85 Beregnet bredde strømningsområde nedstrøms infiltrasjonsanlegg etter reglene i Vamiljøbla 59. m m Hurum Gjermund Stuvøy Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen februar 2011 Side 19 av 19

22 SIV.ING. GJERMUND STUVØY AS Lier kommune Landbrukskontoret Postboks Lierstranda Dato 1. mars 2018 Arkivreferanse: brev 04 Bruk av areal til infiltrasjonsdammer, Huseby gård, gnr/bnr 21/1, Lier kommune. Jeg arbeider med en løsning for utslipp av vann fra potetskrelleri på Huseby gård. Vi har funnet at den mest hensiktsmessige løsning er å etablere «infiltrasjonsdammer» på del av gårdens areal. Se vedlagt situasjonsplan. I telefonsamtale med Gry Løberg på landbrukskontoret blei jeg gjort oppmerksom på jordlovens regler om omdisponering av dyrka jord til annet enn jordbruksproduksjon og at dette tiltaket muligens vil måtte ha en dispensasjon for å kunne tillates. Landbruksdepartementets rundskriv M-1/2013 redegjør for dette og kap. 6.3 sier noe om hvilke disposisjoner som rammes av forbudet mot omdisponering. Avgjørende er om tiltaket faller under begrepet «jordbruksproduksjon». Jeg ber derfor om avklaring om dette tiltaket vil ha behov for en dispensasjon eller om det kan anses å ligge innafor begrepet jordbruksproduksjon. Hvis det er behov for dispensasjon ber jeg om at det blir gitt. Tillater meg i den forbindelse å nevne følgende momenter: Det skal graves ut for dammene. Bunnen blir liggende på kote 8.5. Massene som tas ut blir benytta som voller for å hindre innrenning av overflatevann. Alle masser blir i området. Dammene er et nødvendig ledd i produksjonen av poteter for dagens marked på samme måten som driftsbygningene/produksjonslokalene. Dammene er jo et naturbasert rensetiltak og har mye til felles med «fangdammer eller våtmarker med formål å være et økologisk rensetiltak» som altså omfattes av begreper jordbruksproduksjon. Siv.ing. Gjermund Stuvøy AS Org.nr: Samsonbygget Mobiltelefon: Åsveien 9, 3475 Sætre E-post: Gjermund@sgsplan.no

23

24