Vårt Land. 26. okt. 2005, Jan Speed

Transkript

1 Stavanger Aftenblad 10.okt. 2005, Vigdis Ofte Aftenposten 24. okt. 2005, Svein Johs Ottesen Vårt Land. 26. okt. 2005, Jan Speed Bistandsaktuelt nr. 8/2005,Tone Bratteli Rana Blad, 2, januar 2006, Stein-Arve Myrbakks fem oversatte utenlandske favoritter fra Dagbladet, 16. jan. 2006, Cathrine Krøger: Et dødsseilas med feite rotter KOPI AV ARTIKLENE Vårt Land. 26. okt. 2005, Jan Speed #$ %&'# (

2 )# * $,-.,//0" 1' $ 2 5! $ 1$2 6$7 82$ $8$! #!$ ' 1# &:12; $<4!# 2;!!2$4 $ =4.4 $ " $2$ 4 -/.

3 $4 2$ 42 ' >2 4&:3 2<5 22 $$&:4 $< A&,%,//B/&0, Bistandsaktuelt 08/2005Tone Bratteli #$%&$$%'! " " # " " " $ " % % % " & "' (

4 ) * %,! % & * % -./0 "* & # 1 " " %, # ( % # " " & * ' (" " % " " & % & " ( " 2 Aftenposten 24. okt. 2005, Svein Johs Ottesen Afrikanske skjebner - fra vondt til verre AHMADOU KOUROUMA Uavhengighetens soler Oversatt av Ingse Skattum Cappelen, PAN- serien * Sterk, levende roman om skjebner i et afrikansk land der et hjemlig diktatur overtok etter en europeisk kolonimakt. Uavhengighetens soler

5 Nigeraneren Chinua Achebes strålende debutroman "Things Fall Apart" fra 1958, som ble hetende "Mønsteret rakner" da den kom på norsk i 1966, ble stående som et slags tematisk mønster som ble fulgt opp i en god porsjon av afrikansk romanproduksjon i tiårene som fulgte: Forholdet mellom det gamle og det nye, før og etter kolonitiden, før og etter uavhengighetens hvetebrødsdager. Ahmadou Kouroumas debut i 1968, som nå er her på norsk, er en slags variasjon over Achebes tema. Bokens tittel henspiller på forfatterens hjemlige språk i Elfenbenskysten, der "soler" kan forstås som "dager" eller "epoke". Boken er blitt stående som en svært viktig bok i utviklingen av afrikansk litteratur. Tematisk tilhører den de desillusjonspregede romanene fra sekstiallet der forfatterne stiller seg høyst kritisk til hva som skjedde i svært mange afrikanske land etter uavhengigheten. "Etter politikkens soler ble Afrika overfalt av en gresshoppesverm kalt Uavhengighetens soler," heter det i romanen om Fama, den siste i en kongeætt i et folk nord i Elfenbenskysten (I boken svært lett forkledd som Ibenholtkysten) og hans traurige skjebne under det postkoloniale diktaturet. Vondt til verre. I tidligere tider ville Fama ha kunnet velge mellom gull og gull, nå er bare fornedrelsen og skammen tilbake, gjort nærmest til en tigger i hovedstaden, langt, langt hjemmefra. Han er, og vil forbli, den siste av slekten, han er like maktesløs og infertil som den gamle kulturen han var en del av, herjet med av kolonimakten, knust av uavhengighetens mektige: Gresset hadde klaget over at det store kapoktreet tok all solen. Da det ble felt, "fikk gresset all den sol det ville, men måtte også tåle den sterke vinden som la det flatt". Kourouma, som før er kommet på norsk med "Allah skylder ingen noe", døde i Han regnes som en av de store fransk-skrivende forfattere i afrikansk litteratur. Og hans fransk er ingenlunde standard. Han nøler ikke med å spekke det med begreper fra morsmålet malinké, og preger det med bilder og

6 ordspråk, og i en rytme og syntaks som bringer det nær opp til den afrikanske klassiske muntlige forteller-litteraturen, oraturen. Kourouma skriver levende, billedskapende, godt. Vel ivaretatt av den norske oversetteren. Det er TV-aksjon i dag til inntekt for støtte til voldsutsatte kvinner. Kourouma var med denne boken svært tidlig ute med å tematisere afrikanske kvinners stilling og spesielt omskjæring av kvinner. I romanen er det Famas hustru Salimatas levende skildrede skjebne å være omskåret, voldtatt og fornedret. SVEIN JOHS OTTESEN Stavanger AftenbladAKKU A/,//BC&CB.%/,//BC&B/ ()*,-. / 8% ()* ' ,-.,//0" 21: <,///,//,"

7 = :< 22$ 2$3 2$ /" 2. &4 8$ 48 ; :< $ $$1 2$ 2 $$ 4$$$ 2 :<;2 2 # >0, 35!5336 7, 8(8 " 0,.

8 :#: (" D8D'4 $ 2;5EEFF 1 24 '?$ 5EEFF 5EEFF42 5$5EEFF ;= 2 2.$ (:* : (" 3!$$,//0; DD $1 4 >2 $

9 3 2;2 4DD D D ;,4-.:&: G" 'D>$D> B//.2-BB 52 > 2 B//.$ 4 2; ' 2; 4 '<%= :: G" 45F3H 6$ $,//0 2$22 4$2 #'. G2

10 $6 I > 2 2$ 4 5F3H2 7 :0: %A $@& 42@2$ 3A,//B2 0//// B4AD#$D 2$3 $ 5@2$3$ ;2$D#$D 22 $@$ $2;4 A;4$ 4(16! Et dødsseilas med feite rotter BOKFAKTA

11 «Uavhengighetens soler» Forfatter: Ahmadou Kourouma Forlag: Cappelen Rått, sanselig og parodisk grusomt om utakknemlige negere. Oversatt av Ingse Skattum Cathrine Krøger Mandag , 05:40 BOK: «Så lenge Allah ikke fjerner forbannelsen som er festet til negerens rumpeballer, (så kommer) negrene til å vasse i vann enten de er koloniserte eller uavhengige.» Hadde dette vært skrevet av en hvit mann så det vært reinspikka rasisme (Liksom ingen «goy» kan kritisere en jøde, mens jødene selv er eksperter i antisemittisme). Men sitatet er hentet fra Ahmadou Kouroumas ( ) klassiker «Uavhengighetens soler». Kourouma regnes som en av Afrikas mest kjente forfattere, gjennom boka som første gang kom ut i Canada i Den var den første afrikanske roman som angrep den nye sorte elite som kom til makten etter 1960, da de franske koloniene sør for Sahara ble uavhengige. Overtro Handlingen er lagt til Kouroumas hjemland Elfenbenskysten, eller «Ibenholtrepublikken» som den heter i denne boka. Hovedpersonen er høvdingesønnen Fama. Etter at «negrene» kom til makten, mistet han sin høvdingestatus. Da den nye sosialistiske regjeringen dannet ettpartistaten og kooperativene, mistet også folket hans, malinkèene, sin levevei som var handel. Fama bor nå i hovedstaden og tilbringer tiden enten i moskèen eller ved å gå som en tigger fra seremoni til seremoni. Han er gift med vakre Salimata, som selger mat på markedet. Hun bruker de få pengene hun tjener til trolldomskunstner i håp om å bli gravid. For mye av boka dreier seg om råhet og overtro; kjønnslemlestelse, blidgjøring av gudene gjennom ofring, trollmenn som voldtar for å jage vekk demoner. Rytmisk stil

12 Handlingen i boka nærmer seg nesten et parodisk dødsseilas. Ved hjelp av to gamle tjenere prøver Fama å vinne tilbake fyrstedømmet. Han får bo i den eldste hytta, høvdinghytta, som har de feiteste rottene (et særdeles godt bilde på forfall). Mot slutten er det også et slags «kupp» mot presidenten. Like parodisk som alt annet, og visstnok hentet fra det virkelige liv der også Kourouma ble arrestert. Det mest påfallende med denne boka er den nesten ironiske sanselige råheten boka formidler. Som da Salimata gir tiggerne mat, og de svarer med å robbe henne «Å! hvor utakknemlige er vel ikke de trengende negrene!» For her er ingen gode eller onde, kun drevet av en rå sanselig kraft, og til dels parodisk grusomhet. Som i kapitlene: «Han var bundet fast i kjønnsorganene, døden nærmet seg og var ved å seire, heldigvis kom månen frem og reddet ham.» Kourouma var da også en av de første som klarte å forene et kolonialistisk vestlig språk med en afrikansk muntlighet. Stilen er nærmest rytmisk, utropende og med gjentagelser som den musikalske oversetteren Ingse Skattum i et informativt etterord kaller «refrenget».