PROSESSPLAN - GATEBRUKSPLAN FOR MIDTBYEN APRIL Prinsipplan for gatebruk i Midtbyen

Transkript

1 PROSESSPLAN - GATEBRUKSPLAN FOR MIDTBYEN APRIL 2018 Prinsipplan for gatebruk i Midtbyen

2 Innhold Forord 3 Bakgrunn, mandat og mål for planarbeidet 4 Bakgrunn 4 Mandat 5 Mål 5 Dagens situasjon og viktige utfordringer 7 Geografisk avgrensning av planområdet 7 Dagens situasjon 8 Viktige utfordringer 8 Planstatus og andre føringer 9 Kunnskaps- og utredningsbehov 14 Utarbeiding av planutkast 16 Medvirkning, framdrift og organisering 17 Medvirkning 17 Framdrift og milepæler 20 Organisering av plan for sentrumsutvikling 27 2

3 Forord Rådmannen startet opp arbeidet med planprogram for Plan for sentrumsutvikling i januar 2017, med utgangspunkt i vedtaket om planstrategien og tidligere vedtak om revidering av midtbyplanen og gjeldende Gatebruksplan for Midtbyen fra Parallelt med Gatebruksplan for Midtbyen startes det opp et arbeid med Områdereguleringsplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen og Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi. Til sammen utgjør disse planene Plan for sentrumsutvikling. Arbeidet med Plan for sentrumsutvikling skal koordineres med de to strategiske planene Byutviklingsstrategi - strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050 og Tematisk kommunedelplan for lokale sentrum og knutepunkter når det gjelder kommunikasjon, medvirkning og kunnskapsinnhenting. Arbeidet med Gatebruksplan for Midtbyen vil og foregå i nært samarbeid med Områdeplan for Kjøpmannsgata, Metrobuss og prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate. Rådmannen forventer at arbeidet med Plan for sentrumsutvikling vil kunne skape et diskusjonsgrunnlag for hva Trondheim sentrum skal være i framtida og at planen vil kunne gi nye rammer for en positiv sentrumsutvikling. Gatebruksplan for Midtbyen skal legge til rette for en utvikling i tråd med nullvekstmålet og målsettingen om et attraktivt og levende bysentrum. Denne prosessplanen beskriver hensikten og målet med Gatebruksplan for Midtbyen, dagens situasjon, viktige utfordringer og forslag til hvordan det videre arbeidet med gatebruksplanen skal foregå. Prosessplanen inneholder og forslag til kunnskaps- og utredningsbehov, medvirkning, framdrift og organisering av arbeidet. Prosessplanen lå ute på høring fra 23. desember 2017 til 10. februar Rådmannen mottok 15 innspill, som er besvart og innarbeidet i denne prosessplanen. Trondheim, april 2018 Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Ragna Fagerli byplansjef Mari Hage Basberg prosjektleder 3

4 Bakgrunn, mandat og mål for planarbeidet Bakgrunn Midtbyen er en identitetsbærer for hele Trondheims befolkning, og regionens viktigste handels- og kultursentrum. Midtbyen har viktige verneverdier i den lave trehusbebyggelsen, bryggene, og de historiske byrommene med det finmaskede systemet av veiter fra middelalderen som er overlappet av Cicignons barokke byplan fra 1681 og de senere rutenettplanene fra 1800-tallet. Til sammen utgjør dette et unikt byplangrep der gaterommene spiller en vesentlig rolle. Trondheim kommune har en felles visjon med byens næringsliv om et enda mer attraktivt og levende bysentrum, og da må vi få flere folk i sentrum. Byen blir bedre for alle hvis flere bor i, jobber i og besøker sentrum, hvis flere oppholder seg i sentrum lengre, og langt flere går, sykler og reiser kollektivt i stedet for å kjøre til og i sentrum. For å nå nullvekstmålet for personbiltrafikken i Trondheim må fremkommeligheten for gående, syklende, kollektivreisende og vare- og servicetransport bedres. Det må tilrettelegges for attraktive alternativer til privatbilen og følgende prioriteringspyramide for transportmiddel i Midtbyen bør legges til grunn: gange øverst, så sykkel, kollektiv, næringstrafikk, og privatbil nederst (se figur 1). Figuren viser de overordnede prinsippene for prioritering av trafikantgrupper i Midtbyen. Ikke alle trafikantgrupper (f eks kollektiv) finnes i hver gate, og gatenes ulike karakter vil avgjøre om en trafikantgruppe i noen gater skal prioriteres høyere opp. De fleste er fotgjengere, også de som reiser med kollektivtransport. Dette er den viktigste gruppen å legge til rette for i Midtbyen. Figur 1: Prioriteringspyramiden viser hovedprinsippene for hvordan vi ønsker at de ulike trafikantgruppene skal prioriteres i Midtbyen. Gatebruksplan for Midtbyen skal skape bedre rammer for opphold og bedre fremkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende. Gatebruksplanen skal vise hvordan prioriteringen av alle disse brukergruppene skal gjenspeiles i bruken av arealene i sentrum. Resultatet av arbeidet skal bli et temakart og en prinsipplan som er veiledende, men ikke juridisk bindende. Gatebruksplanen legges til grunn for framtidige investeringsprosjekter og ved utarbeidelse og behandling av planer etter Plan- og bygningsloven. Rådmannen planlegger i første omgang å lage en prinsipplan for gatebruk på kort sikt (Gatebruksplan for Midtbyen ), parallelt med forslag til gatebruk i enkeltgater og en plan for midlertidige tiltak for Metrobuss. I siste del av dette arbeidet vil vi starte arbeidet med gatebruksplan på lang sikt (Gatebruksplan for Midtbyen ), som vil kunne bli et viktig 4

5 grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. Mandat Bystyret i Trondheim kommune vedtok 8. desember 2016 Kommunal planstrategi Der er Plan for sentrumsutvikling en av planene kommunalområde byutvikling skal utarbeide innenfor gjeldende bystyreperiode ( ). I tillegg vedtok de: «Bystyret ber rådmannen i tillegg til de foreslåtte planene følge opp politiske vedtak om revidering av Midtbyplanen og Gatebruksplan for Midtbyen som en del av plan for sentrumsutvikling». Formannskapet vedtok 7. november 2017 at Plan for sentrumsutvikling skal omfatte følgende tre planer: 1. Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi 2. Gatebruksplan for Midtbyen 3. Områdereguleringsplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen I tillegg vedtok formannskapet: Gatebruksplan for Midtbyen prioriteres. Formannskapet ber rådmannen fremskynde dette arbeidet. Bystyret vedtok 16. november 2017 hovedprinsipper for utforming av gatene i kollektivbuen: I kollektivbuen er det et mål å redusere gjennomgangstrafikk med bil og prioritere gang-, sykkel- og kollektivtrafikk, om nødvendig ved å redusere fart og framkommelighet for personbiltrafikken. Miljøgate i Olav Tryggvasons gate ble vedtatt som prøveordning. Dette innebærer at Olav Tryggvasons gate stenges for gjennomgangstrafikk med bil, og at ett kjørefelt inn til byen over Bakke bro skal gjøres om til sykkelveg. Det skal og utredes en helhetlig sykkelløsning over Bakke bro og gjennom Olav Tryggvasons gate. Videre understreker Bystyret i vedtaket at det i tillegg til framkommelighet og trafikkavvikling skal legges vekt på kriterier for hvor mange folk som bruker Midtbyen og endringer i omsetning i prøveprosjektene. I vedtaket står det og at Kongens gate skal ha et felt for biltrafikk inn mot sentrum og to sidestilte felt for buss og trikk, slik som i dag. Formannskapet vedtok 20. mars 2018 at prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate kan starte opp i juli Føringer for prøveprosjektet er blant annet en reduksjon fra fire til to kjørefelt, etablering av sykkelfelt, utvidelse av fortau og omgjøring av et bilfelt til sykkelfelt over Bakke bru. Det ble forutsatt at større endringer i kjøremønster skal avgjøres i gatebruksplanen, og ikke inngå i prøveprosjektet. Mål Formål Langt flere skal gå, sykle og reise kollektivt i Trondheim og Midtbyen skal være attraktiv, levende og tilgjengelig. De tre delene av Plan for sentrumsutvikling skal sammen styrke sentrumsområdene i Trondheim gjennom å legge bedre til rette for at flere bor og jobber i sentrum, og at flere besøker og oppholder seg lengre i sentrum. De skal også legge bedre til rette for at flere går, sykler og tar kollektivtransport, og at færre kjører personbil i sentrum. 5

6 Delmål - Bedre framkommeligheten for gående, syklende og kollektivreisende - God tilgjengelighet for alle trafikantgrupper - Redusere gjennomkjøring i Midtbyen - Fornøyde beboere, besøkende og næringsdrivende - Effektiv varelevering og bylogistikk - Flere bilfrie områder for opphold, gange og sykling - Bedre trafikksikkerhet og økt trygghetsfølelse for alle brukergrupper - Avklare parkeringsstrategi for Midtbyen - Øke antall sykkelparkeringsplasser i Midtbyen - Redusere arbeidsparkering i Midtbyen - Tilrettelegge for møblering og aktivitet Endringene i gatebruken skal bidra til å styrke Midtbyen som Trøndelagsregionens identitetsbærer og viktigste handels- og kultursentrum, og legge til rette for tiltak som ikke forringer gatenettets og byrommenes historiske betydning og unike kvaliteter. Indikatorer for måloppnåelse - Reisemiddelfordeling - Automatiske og manuelle tellinger av opphold, gående og syklende - Automatiske og manuelle tellinger av trafikken før og etter nytt kjøremønster, for å registrere reisemiddelfordeling, trafikkmengder og trafikkavvikling. - Målinger av handelsomsetning i Midtbyen, og av hvordan de som handler reiser - Registrere antall ulykker og ulykkestyper - Beregne endring i støy og luftkvalitet - Spørreundersøkelser/omdømmeundersøkelser Resultatmål Plan for sentrumsutvikling skal være et styringsverktøy og gi nye strategiske rammer for utviklingen av Trondheim sentrum fram mot Leveransen av planarbeidet er todelt. Den ene leveransen er at vi har fått vedtatt tre plandokumenter: Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi, Gatebruksplan for Midtbyen og Områdeplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen. Den andre leveransen er at vi har vært koordinert når det gjelder kunnskapsinnhenting, kommunikasjon og medvirkning. Resultatmål for Gatebruksplan for Midtbyen er at kommunen vedtar: - Et nytt temaplankart over hele Midtbyen (Gatebruksplan for Midtbyen) innen juni Gatebruksplanen skal prioritere og legge til rette for at flere velger å gå, sykle eller reise kollektivt framfor å velge bilen. - En prinsipplan som skal være et godt verktøy for gjennomføring av Metrobuss i Midtbyen og videre detaljerte planer, som Områdeplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen. - Gateutforming og gatetverrsnitt for hovedtraseer for gående, syklende, kollektivreisende og kjørende. - En ny parkeringsstrategi for Midtbyen, inkludert plassering av parkeringsplasser for sykkel, MC, HC og bil. Resultatmål for planprosessen er at kommunen: - Bruker aktiv medvirkning og kommunikasjon for å komme fram til gatebruksplanen. - Samarbeider tett med offentlige aktører, handels- og næringslivet og beboere i Midtbyen, og prioriterer mellom ulike hensyn og mål. 6

7 - Tar kunnskapsbaserte, etterprøvbare og forståelige valg og er tydelige på eventuelle usikkerheter. - Avklarer planer i rett tid som sikrer forutsigbarhet for innføring av Metrobuss og annen ny rutestruktur for buss i Dagens situasjon og viktige utfordringer Geografisk avgrensning av planområdet Planområdet for gatebruksplanen avgrenses av Voldgata i vest, Elgeseter bru i sør, Gamle bybro og Bakke bru i øst og Jernbanebrua og Brattørbrua i nord (se figur 2). Dette betyr at bruken av gatene innenfor den geografiske avgrensningen skal utredes detaljert. Trafikksystemet utenfor avgrensningen, innfartsårer og viktige gater utenfor Midtbyen skal tas med i de trafikale vurderingene. Brattøra, Trondheim stasjonssenter og Innherredsveien vil være en viktig del av utredningene. Planområdet omfatter gatenettet og byrom i Midtbyen (se figur 3). Planområdets avgrensning følger gatenes og byrommenes utforming og går hovedsakelig fra vegg til vegg i gatetverrsnittet. Fasader, bygg og gårdsrom omfattes ikke av planen. Figur 2: Avgrensning av gatebruksplanens planområde. Figur 3: Gater og veiter innenfor planavgrensningen og markert i rosa i kartet omfattes av gatebruksplanen. I tillegg inngår byrom og torg innenfor planavgrensningen i gatebruksplanen 7

8 Dagens situasjon Midtbyen preges av det finmaskede systemet av veiter fra middelalderen, de historiske gatene og byrommene i Cicignons byplan fra 1681, og de senere rutenettplanene fra 1800-tallet og. Dagens gatenett ble fastlagt av general Cicignon i 1681, gjennom en ny og radikal reguleringsplan etter en bybrann samme år. Dette var en barokk plan med brede gater og store kvartaler, der Munkegata, Kongens gate, Dronningens gate og Kjøpmannsgata var byens paradegater. Gatenettet og kvartalsstrukturen er derfor i seg selv et betydningsfullt kulturminne. Midtbyplanen stadfestet i 1981 at den 300 år gamle gate- og kvartalsstrukturen fortsatt skal være gjeldende plan. Når det gjelder gatebruk består gatenettet i Midtbyen både av gågater, gatetun, kollektivgater og enveis- og toveis bilgater. Nordre gate, Thomas Angells gate, Jomfrugata, Kongens gate og Munkegata utgjør sammen med byens viktigste byrom, Torvet, gågatenettet i Midtbyen. Prinsens gate, Kongens gate, Olav Tryggvasons gate og Søndre gate er de viktigste kollektivgatene. Kjøpmannsgata og Bispegata er spesielt tilrettelagt for sykkel med røde sykkelfelt og hovedsakelig enveiskjøring for bil. Det øvrige gatenettet har stort sett gatesnitt med asfaltert kjørebane (enveis og toveis) for bil, kantparkering, og tosidig fortau opparbeidet med asfalt eller betongheller, som er adskilt med kantstein. Elgeseter gate, Prinsens gate, Sandgata, Olav Tryggvasons gate og deler av Søndre gate, Kongens gate og Kjøpmannsgata er fylkesveger. Det betyr at fylkeskommunen eier disse veiene. Statens vegvesen forvalter i dag fylkesvegene. Brattørbrua er riksveg og eies av Statens Vegvesen. En god kilde til faktakunnskap om dagens trafikksituasjon i Midtbyen er de siste tre års Midtbyregnskap, utarbeidet av Trondheim kommune, Miljøpakken, Midtbyen management og Næringsforeningen i Trondheimsregionen i fellesskap. I Midtbyregnskapet finner du også tall for bosatte, ansatte, reisende, turister, arrangement og handel. Hele Midtbyregnskap 2017 kan du lese hvis du trykker på denne lenken. Det er en betydelig høyere andel av grønne reiser i Midtbyen enn i resten av byen, og særlig blant arbeidsreisende. I dag er cirka 44 % av alle reiser til Midtbyen med bil, cirka 33 % er med kollektivtransport, cirka 9 % er med sykkel, cirka 11 % er til fots, og ca. 2 % er med moped, mc eller andre reisemidler var det første året flere enn 50 % gikk, syklet eller reiste kollektivt til jobb i Midtbyen. Tallene har endret seg noe fra 2016 til Det er en liten nedgang i antallet som går, sykler eller reiser kollektivt, og en liten økning i antallet som reiser med bil til Midtbyen. Av de som skal handle kjører nærmere 25 % med bil og cirka 75 % reiser kollektivt, går eller sykler. Viktige utfordringer Viktige utfordringer i planarbeidet er: - Prioritering av trafikantgrupper i trange gatetverrsnitt. - Prioritere og tilrettelegge for sikre, effektive og hyggelige løsninger for de gående. - Etablere et helhetlig og tett sykkelnett i hele Midtbyen, som fører til viktige målpunkt. - Sikre framkommelighet i ny metrobusstrasé og optimalisere plasseringen av stasjoner. - Sikre gode forhold for varelevering, taxi og øvrig bylogistikk. (Det må blant annet sees på 8

9 avstanden fra laste- og lossesoner til stedet varen skal leveres). - Tilrettelegge for gode trafikkløsninger i Midtbyen, samtidig som det skal være gode utemiljø for boliger med tanke på støy og luftforurensing. - Hindre fortsatt vekst i personbilandelen til Midtbyen (handel, fritidsreiser og jobbreiser). - Sørge for at Midtbyen oppleves tilgjengelig for alle trafikantgrupper. Nytt kjøremønster og tilgang til parkeringsplasser og parkeringshus må være forståelig og lesbart. Planstatus og andre føringer Gatebruksplan for Midtbyen (2007) Figur 4: Resultatet av arbeidet med gjeldende gatebruksplan fra 2007 Gatebruksplanen fra 2007 er en prinsipplan for den nye trafikksituasjonen i Midtbyen etter utbyggingen av Nordre Avlastningsveg i 2009 (se kart i figur 4). Avlastningsvegen ga både rom for endret gatebruk og krevde nye trafikkløsninger for å sikre at biltrafikken velger den nye vegen i tilstrekkelig grad. Dette ble sikret gjennom rekkefølgekrav i reguleringsplanen for Nordre avlastningsveg om at Nordre avlastningsveg ikke kunne tas i bruk før kapasiteten på eksisterende hovedgatenett for bil gjennom Midtbyen var redusert med to kjørefelt i øst-vestlig retning for å hindre gjennomkjøring. Forutsetningene har endret seg siden den gang: Planen baserte seg blant annet på en tovegs bilring rundt Midtbyen, og det skulle være enkelt å kjøre rundt bykjernen. Arkeologiske forhold kompliserte etablering av tovegs trafikk i Kjøpmannsgata sammen med en god sykkelløsning, og eksisterende kjøremønster med envegs trafikk i deler av Kjøpmannsgata ble derfor videreført. Inngrep i vollen ble ikke tillatt av riksantikvaren på grunn av områdets historiske betydning. 9

10 Siden den gang er bussene fjernet fra byens viktigste byrom, Torvet. Metrobuss er valgt som konsept for kollektivtrafikken lokalt i Trondheim, og ny hovedtrasé gjennom Midtbyen vil bli lagt i Prinsens gate og Olav Tryggvasons gate. Prinsenkrysset har blitt ny kollektivterminal, men har fortsatt mye biltrafikk, selv om gata er stengt for bil inn mot Prinsenkrysset fra vest (se figur 5). Det er redusert fra fire til to kjørefelt for bil til og fra Ila, og det er etablert sammenhengende kollektivfelt fra Ila til Hospitalskirka. Gjeldende gatebruksplan peker på at Sandgata skal bli park, og at all trafikk til og fra Ila samles i Kongens gate. Et økt fokus på sammenhengende kollektivfelt var den viktigste årsaken til at kommunen gikk bort fra planene om å flytte trafikken fra Sandgata til Kongens gate. Dårlige grunnforhold og store setninger rundt trikkesporene spilte også inn. Et kjørefelt i Sandgata ble derfor politisk besluttet holdt åpent for trafikk mot vest. Høsten 2016 fikk vi også politisk avklaring på at det ikke blir parkeringskjeller under Torvet. Det er ikke avklart om det skal bygges parkeringskjeller under vestre deler av Olav Tryggvasons gate, og det foreligger innsigelse til planen om grunnvannstand-utredning for at planen eventuelt kan egengodkjennes. I tillegg er gamle Bybro stengt for biltrafikk. Hurtigbåt-terminalen er flyttet nærmere det som er kommunens viktigste kollektivknutepunkt, Trondheim stasjonssenter. Byromsstrategi for Trondheim sentrum Byrom i sentrum ble vedtatt i bystyret og peker på ti byrom som bør prioriteres. I disse inngikk også byens paradegater Munkegata,Kongens gate og Kjøpmannsgata. Gjeldende gatebruksplan viser hvordan endret bruk av gater og vegareal som blir avlastet for biltransport, kan brukes til andre byformål, som utvidet gågatenett, sykkelvegsystem og prioritering av kollektivtrafikk. Visjonen var vitalisering og foredling av Midtbyen, med gode vilkår for næring, handel, administrasjon og kultur. Transportsystemet skal utvikles med vekt på trygghet, trivsel og god tilgjengelighet. Figur 5: Deler av den gjeldende Gatebruksplanen er gjennomført, blant annet ny kollektivterminal i Prinsenkrysset (2013) og at Torvet ble stengt for både biler og busser. 10

11 Andre relevante samferdselsplaner Trafikksikkerhetsplan for Trondheim kommune ( ) Transportplan for Trondheim ( ) Trafikknettanalyse for Trondheim (under arbeid) Overordnede rammer for framtidig gatebruk i Trondheim sentrum Internasjonale utviklingstrender Et særtrekk med verden i dag er nettverkssamfunnet, der vi går fra å eie til å leie (delingsøkonomi) og fra å kjøpe produkter til å kjøpe tjenester og service. Et annet særtrekk er kunnskapssamfunnet og demokratiseringen av informasjon og individualisering av mediene, samtidig som den teknologiske utviklingen stadig går raskere. Det kommer stadig nye teknologiske løsninger som endrer måter vi reiser på, og måter vi kan dele på ulike transportmidler. Innenfor transport går vi fra privateide kjøretøyer med forbrenningsmotorer med diesel og bensin til lav- og nullutslippskjøretøy med hydrogen og elektrisitet som drivstoff, og førerløse biler og busser som vi deler med andre. Innenfor bylogistikk er det også fokus på lav- og nullutslippskjøretøy og innovative løsninger. Målet verden over er et bærekraftig lavutslippssamfunn. Parisavtalen, den internasjonale klimaavtalen fra 2015, består av bestemmelser for blant annet reduksjoner i utslipp av drivhusgasser, klimatilpasning og støtte til omstilling i utviklingsland. Nasjonale og regionale føringer En viktig ramme for planarbeidet er disse nasjonale føringene for planlegging av framtidig sentrumsutvikling: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) Nasjonal transportplan ( ) Bymiljøavtalen ( ): Bymiljøavtalen for transport er et virkemiddel for å nå målet i Nasjonal transportplan om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange (nullvekstmålet) Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (1995) Tilsvarende regionale føringer: Regional strategi for arealbruk ( ) Fylkesdelplan arealbruk og transport i Trondheimsregionene, NY GIV (2003) Interkommunal arealplan for Trondheimsregionene, IKAP (2015) Kommunens overordnete mål og strategier for Trondheim sentrum Gatebruksplan for Midtbyen skal bidra til å nå de overordnede målene for Trondheim sentrum og Midtbyen. Midtbyen er strategisk viktig for både Trondheim, Trondheimsregionen og Norge. Nasjonale, regionale og overordnede kommunale retningslinjer kan oppsummeres slik: En attraktiv, levende og tilgjengelig Midtby, med gode forhold for næringsliv, beboere og besøkende, med god arealutnytting og som er en identitetsbærer for hele byens befolkning. Fem temaer er viktig i de overordnete målene: Boliger, arbeidsplasser, handel, reiser og kulturminner. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ( ) setter mange viktige premisser for planarbeidet, blant annet disse målene: I 2020 har Trondheim et levende sentrum, og i 2020 er Trondheim er bærekraftig by hvor det er lett å leve miljøvennlig. Det er et mål at den videre byutviklingen skal føre til redusert transportbehov, bedre byluft og redusert støybelastning. Transportsystemet skal 11

12 videreutvikles til et miljøvennlig og effektivt system, med god kollektivtransport og gode løsninger for gående og syklende. Kommuneplanens arealdel Et annet viktig premiss for planarbeidet er kommuneplanens arealdel ( ). I bestemmelsene til arealdelen har hensynssonen Midtbyen en egen retningslinje om at gatestrukturen fra Cicignons byplan skal bevares. I planbeskrivelsen (en utdypende del knyttet til plankart og bestemmelser) til arealdelen er det flere relevante mål for gatebruksplanen: - Satsingen på kollektiv-, gang- og sykkeltransport skal økes. - Flere boliger og arbeids- og besøksintensive virksomheter skal lokaliseres i områder med god tilgjengelighet for gående, syklende og kollektivreisende. Det er og et mål med et bredere tilbud av varer og tjenester i disse tilgjengelige områdene, spesielt i Midtbyen. - For å nå ambisjonen om en levende og attraktiv by er det blant annet viktig å øke tilgjengeligheten til Midtbyen, og utarbeide en plan for parkering. Nullvekstmålet og Metrobuss All vekst i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing («nullvekstmålet»). Nullvekstmålet beskrives både i Nasjonal transportplan og i Bymiljøavtalen mellom staten, Sør- Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune: «Satsing på kollektivtransport, sykkel og gåing, inkludert superbuss, skal være med å sikre at nullvekstmålet kan oppnås. Gjennom høy arealutnyttelse, reguleringstiltak og restriktive tiltak skal partene sørge for at ønsket trafikkutvikling oppnås. Den kommende byutviklingsavtalen for Trondheimsregionen skal inneholde spesifikke arealrettede tiltak for å oppnå nullvekstmålet». Et nytt metrobussystem (tidligere kalt superbuss) er altså statens viktigste investering i Trondheim gjennom bymiljøavtalen (se figur 6). Ny busstruktur med tre nye metrobusslinjer blir etablert fra og med august 2019, og holdeplassene i kollektivbuen er midlertidige. Figur 6: Noe av det viktigste vi gjør for å nå nullvekstmålet er etableringen av Metrobuss i Trondheim. Miljøpakken får 1,7 milliarder kroner fra staten til å etablere det nye kollektivsystemet. Bymiljøavtale og nye forhandlinger I Byutviklingsavtalen, som skal følge opp gjeldende bymiljøavtale, forplikter kommunen seg til å utvikle sentrum til en mer miljø- og menneskevennlig bydel og til å utarbeide en Plan for sentrumsutvikling. Kommunen forplikter seg også til å ha en parkeringspolitikk som stimulerer til en betydelig økning i andelen miljøvennlige reiser, utarbeide geografisk differensierte støy- og miljøkrav, og til å utarbeide mulighetsstudier som viser alternativer for transformasjon. 12

13 Europas mest attraktive by Planarbeidet, spesielt sentrumsstrategien, skal bidra til å nå målene i interpellasjonen Europas mest attraktive by (vedtatt i bystyret ): «Bystyret ønsker å utvikle miljøbyen Trondheim ved å åpne for en offensiv satsing på boliger i sentrum. En miljø- og klimavennlig urbanisering vil vitalisere Midtbyen, redusere veitrafikken og realisere visjonen om byen som møter vannet». Attraktivt og levende bysentrum Næringsforeningen i Trondheim og Trondheim kommune etablerte i 2008 et prosjekt i «Framtidens byer» om god miljømessig og økonomisk vital utvikling av sentrum. Et resultat av sentrumsprosjektet og et viktig premiss for gatebruksplanen, er visjonen som bystyret vedtok i 2011: Trondheim har et attraktivt og levende bysentrum. Andre vedtatte planer, veiledere og strategidokument: Plan for areal til offentlige tjenester ( ) Plan for friluftsliv og grønne områder (2017) Byromsstrategien Byrom i sentrum (2016) Sykkelstrategi for Trondheim ( ) Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ( ) Veileder for byform og arkitektur i plan- og byggesaker (2013) Hovedplan avløp og vannmiljø ( ) Designprogram for Midtbyen (2008) Veilederen Høyhus i Trondheim (2007) Pågående større planarbeid i Trondheim sentrum Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi Områdereguleringsplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen Områdereguleringsplan Kjøpmannsgata NTNU Campus Gløshaugen Brattøra Trondheim stasjonssenter Nyhavna Reina Jarlheimsletta Lade allé Reguleringsplan for Innherredsveien Reguleringsplan for Elgeseter gate Andre pågående og større prosjekter i Trondheim sentrum Miljøpakken: Metrobuss og gateprosjekter, sykkelveier og snarveier, prøveprosjekt Olav Tryggvasons gate Vitalisering av veiter og gårdsrom i Midtbyen Visuell veileder for uteservering i Midtbyen En blå tråd, oppfølging av byromsstrategi og Hjertepromenade Trondheim bylab: Økt kunnskap og bedre verktøy for en framtidsrettet, attraktiv og bærekraftig byutvikling Oppgradering av byens viktigste byrom; Torvet 13

14 Kunnskaps- og utredningsbehov Rådmannen har mye eksisterende kunnskap om Trondheim sentrum. Mye oppdatert forsknings- og kunnskapsgrunnlag om byutvikling er samlet i den nylig lanserte TØI-rapporten Areal- og transportutvikling for attraktive og klimavennlige byer (2017). Kunnskapen Rådmannen har fått fra Byutredningen for Trondheimsområdet (2017), i regi av Statens vegvesen, er et viktig utgangspunkt for arbeidet med Gatebruksplanen for Midtbyen. Byutredningen er et omforent faglig grunnlag for reforhandling av bymiljøavtale i 2018 og et bidrag til arbeidet med neste revisjon av Nasjonal transportplan ( ). Fram mot 2030 forventes befolkningen i Trondheimsområdet å øke med cirka innbyggere. En slik økning i befolkningen tilsier også en økning i transportbehovet. Byutredningen belyser hvilke tiltak som er nødvendige for å nå nullvekstmålet for personbiltrafikken; at veksten i persontransporten skal tas av kollektivtrafikk, sykling og gåing. Byutredningen gir samtidig en beskrivelse av dagens situasjon, forventet utvikling og utfordringer når det gjelder trafikk, klimagassutslipp, arealutvikling, luftforurensning og trafikksikkerhet. Det er gjennomført analyser av effekten av tre virkemiddelpakker. Virkemiddelpakkene har ulik sammensetning av sykkeltiltak, kollektivtiltak, bilregulerende tiltak og infrastrukturinvesteringer, og med en ambisjon om at nullvekstmålet skal oppnås. Resultatet viser at det er kombinasjoner av ulike virkemiddel som har størst effekt, og det er i tillegg en forutsetning at restriktive tiltak, som bomavgifter og parkeringsavgifter, innføres. Det er også nødvendig med omfattende tilretteleggingstiltak for gående, syklende og kollektivtransport for å håndtere omfanget av transport som blir overført fra persontransport med bil. Varelevering/bylogistikk er ikke et tema i byutredningen, og vil derfor være viktig å se nærmere på. Byutredningen nevner noen virkemidler som ikke er håndtert av transportmodellene: Bedre samordning mellom transportører, bedre koordinering i varemottak, flere laste- og lossesoner i Midtbyen og parkeringsmuligheter for håndverkere og offentlige tjenesteytere. I tillegg har Rådmannen behov for følgende kunnskap og utredninger for viktige miljø- og samfunnsforhold for å utarbeide gatebruksplan for Midtbyen: Alle utredningene skal sammenlignes med dagens situasjon, 0-alternativet. 1. Byliv Utredningstema Hva skal undersøkes? Metode Sentrumsutvikling i Midtbyen Byliv, opphold og kvalitet Er planen i tråd med nasjonale og lokale mål og retningslinjer? Hvordan påvirker gatebruksplanen nullvekstmålet om at all vekst skal skje med gange, sykkel og kollektiv? Hvordan legger planen til rette for økt byliv, opphold og kvalitet for alle brukergrupper, gjennom hele året? Hvordan vektlegger planen barn og unge, eldre, universell utforming, folkehelse og trygghet? Beskrive planens overensstemmelse med nasjonale og lokale mål og retningslinjer. Beskrive planens konsekvenser for overordnede mål og planer. Vurdere dagens, framtidige og endrede behov. Temakart over byliv. Medvirkning med ulike brukergrupper. Samarbeid med Byantikvaren sitt vitaliseringsprosjektet for veiter og gårdsrom. 2.Handel og næring 14

15 Utredningstema Hva skal undersøkes? Metode Bylogistikk Forholdet mellom gatebruk og handels- og næringsliv Hvordan legger planen til rette for god logistikk for varelevering, renovasjon og utrykningskjøretøy? Hvilken konsekvens vil endret gatebruk ha for handels- og næringslivet? Kartlegge dagens situasjon og vurdere framtidige og endrede behov. Vurdere parkeringsdekning og konsekvensene av planforslaget når det gjelder parkering. Det skal sees på sykkel-, boligsone-, privat og offentlig parkering, og parkeringshus. Det skal sees på varelevering og renovasjon, og muligheter for sambruk (f eks taxi, parkering, varelevering). Tellinger og omdømmeundersøkelser. 3. Konsekvenser for ulike trafikantgrupper Utredningstema Hva skal undersøkes? Metode Tilgjengelighet og framkommelighet Hvilke konsekvenser vil gatebruksplanen ha for tilgjengelighet og framkommelighet for de ulike trafikantgruppene? Hvordan ivareta tilgjengeligheten til hele Midtbyen? Kartlegge dagens situasjon og vurdere framtidige og endrede behov for alle trafikantgrupper (gange, sykkel, personbil, varelevering og utrykningskjøretøy). Illustrasjoner og kart. Endret gatebruk Hvilke konsekvenser vil endret gatebruk ha for ulike trafikantgrupper? Kjøremønster - kart Trafikkberegninger. Evaluere prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate, som grunnlag for framtidige permanente tiltak for endret gatebruk. Vurdere prøveprosjekt i andre gater. Utrede lavutslippssoner / bilfrie soner (bestilling i Handlingsprogram for Energi og klima ). 4.Miljø (bymiljø, kulturmiljø m.m.) Utredningstema Hva skal undersøkes? Metode Miljøkonsekvenser (støy og luftforurensning) Kulturminner og kulturmiljø Hvilke konsekvenser har endret gatebruk for støy og luftforurensning? Hvordan ivaretar planen kulturminner og kulturmiljø i Midtbyen? Utføre beregninger og beskrive konsekvenser for støy og luftforurensing. Vurdere tiltak. Temakart. Kartlegge dagens situasjon. Samordne gatebruksplanen med planer i Midtbyen, som reguleringsplan for Kjøpmannsgata. Redegjøre for forholdet til Cicignons byplan og dens akser og 15

16 Blågrønn struktur Klimaendringer 5.Samfunnssikkerhet Hvordan skal planen legge til rette for å bevare, og forsterke blågrønne strukturer? Hvordan skal planen ivareta hensynet til overvannshåndtering og flomsikring? symmetriske gatesnitt. Kartlegge dagens situasjon og vurdere framtidige og endrede behov. Temakart Beskrive hvordan overvannshåndtering og flomsikring skal håndteres. Temakart. Utredningstema Hva skal undersøkes? Metode Samfunnssikkerhet Hvordan skal planen ivareta sikkerhetsog beredskapsmessige interesser? Kartlegge dagens situasjon og vurdere framtidige og endrede behov og konsekvenser. Utarbeiding av planutkast Det skal utarbeides et utkast til gatebruksplan raskt og ved hjelp av interne og eksterne ressurser. Ulike enheter i Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune, Statens vegvesen, politiet, Miljøpakken, Næringsforeningen i Trondheim, Syklistenes Landsforening med flere er invitert med i arbeidsgrupper og ressursgrupper. Ulike tema skal jobbes med i forskjellige arbeidsgrupper. De aktørene det er relevant for vil bli invitert inn i arbeidet i de ulike gruppene. Hovedgruppene vil være inndelt slik: 1) gange, sykling og byliv 2) kjøremønster 3) bylogistikk, parkering og utrykningskjøretøy 4) kollektiv 5) landskap, kultur og miljø. Vi skal sammen komme fram til flere temakart og en tekstdel, et utkast til ny gatebruksplan. Før utkastet sendes på høring skal konsekvensene vurderes. Figur 7: Nidelva og kanalen avgrenser planområdet. 16

17 Medvirkning, framdrift og organisering Denne delen beskriver medvirkning, hovedfasene i planprosessen, framdrift og milepæler, og organisering av Gatebruksplan for Midtbyen. Medvirkning Et bredt spekter av ulike aktører er engasjert i byutvikling av Trondheim sentrum. Alt fra beboere, interesseorganisasjoner, tomteeiere, berørte myndigheter og folk som har tilhørighet til sentrumsområdene vil ha meninger om gatebruksplanen. En god sentrumsutvikling forutsetter at mange krefter trekker i samme retning: Det vil bli viktig å sikre lokal forankring, innhente lokal og tematisk kunnskap og samarbeide godt rundt prosessene for å lykkes med gatebruksplanen. Rådmannen vil derfor gjennom hele planprosessen legge opp til bred og aktiv medvirkning. Rådmannen ønsker en åpen planprosess der prosjektet inviterer bredt til å være med i prosessen. Trondheim kommune har en satsing på innovativ innbyggermedvirkning gjennom prosjektet «Aktiv innbygger». I tråd med satsingen vil gatebruksplanen teste ut flere nye former for medvirkning. Arbeidet med sentrumsplanen vil ha tre hovedfaser. Medvirkningsopplegget vil bli tilpasset de ulike fasene: 1) I programfasen innhentes kunnskap, innspill, og rådmannen setter agenda og velger plantema gjennom blant annet idéverksteder. 2) I planfasen utredes og utarbeides nye planer og gjennomføres medvirkningsaktiviteter tilpasset plantema. 3) I høringsfasen informer rådmannen om planforslaget og får innspill gjennom blant annet informasjons- og debattmøter. Prosessplan Prosessplanen skal bidra til å fortelle befolkningen og private og offentlige aktører om formålet med Gatebruksplan for Midtbyen, hvordan arbeidet skal foregå, hva gatebruksplanen skal inneholde, utredningsmetoder og analyser, organisering av arbeidet, framdrift og medvirkning. Innspillene til høringsfasen for prosessplanen ligger i vedlegg I. Testing av gatebruk i Midtbyen Rådmannen ønsker å bruke midlertidige fysiske tiltak og aktiviteter i det offentlige rom, i egen regi og i samarbeid med andre, som en måte å fremme aktiv dialog og medvirkning. Metrobussystemet krever endret gatebruk i Midtbyen, og dette vil påvirke og engasjere hele byen. Uttesting, slik som prøveprosjektet i Innherredsveien, vil være et virkemiddel for å sikre god gjennomføring av de store endringene som vil skje som følge av den nye busstrukturen i Trondheim. Rådmannen ønsker å utfordre etablerte holdninger om hva som er fungerende gatebruk, og hvordan det påvirker tilgjengeligheten i byen. Blant annet vil rådmannen planlegge og gjennomføre uttesting av gatebrukstiltak, og evaluere effekten av disse som grunnlag for framtidige permanente tiltak for endret gatebruk. Digitale og sosiale medier For å spre informasjon og engasjement vil rådmannen skrive artikler om Plan for sentrumsutvikling til kommunens eget nettmagasin om byutvikling, Trondheim 2030, og skrive artikler, debattinnlegg og presentere idéskisser til NRK Trøndelag, Adressa og trondheim24. Rådmannen vil bruke nye funksjoner i kommunens kartverktøy, og digitale og sosiale medier for å komme i dialog med befolkningen, og for å gjøre prosjektet åpent og tilgjengelig. Arenaer for medvirkning Rådmannen vurderer å etablere en fast medvirkningsarena, et sentrumskontor på bakkeplan i Midtbyen. Dette kan skape oppmerksomhet og diskusjon rundt alternativene i gatebruksplanen, og 17

18 gjøre det enkelt for innbyggere å få informasjon og gi sine synspunkter. Sentrumskontoret kan også være en fast arena for møter, seminarer og aktiviteter i planprosessen og i regi av Byplankontoret. Dette vil vurderes senere i planprosessen. Medvirkning med barn og unge Barnetråkk/folketråkk, trafikkagenten (app laget i regi av Bymiljøetaten i Oslo), demokrati i praksis ved en ungdomsskole i sentrumsområdet og ungdommens bystyre er arenaer for medvirkning med barn og unge. Trondheim folkebibliotek kan være en medvirkningsarena med en bymodell for barn, som utgangspunkt for diskusjon om bruk av byen og om sentrumsutviklingen. Interessenter og målgrupper Et bredt spekter av ulike aktører er engasjert i byutvikling av Trondheim sentrum. Alt fra beboere, interesseorganisasjoner, store tomteeiere, berørte myndigheter og folk som kjenner på tilhørighet og eierskap til sentrumsområdene vil ha sine meninger om hvordan utviklingen skal foregå. Samtidig forutsetter en god sentrumsutvikling at mange krefter trekker i samme retning: Det vil komme til å bli helt nødvendig å sikre lokal forankring, godt samarbeid og bred medvirkning for å få til gode prosesser og å lykkes med byutviklingsprosjekter i Trondheim sentrum. Tabellen under viser aktører, deres rolle i prosessen og involvering: AKTØRER ROLLE I PROSESSEN GRAD AV MEDVIRKNING HVORDAN INVOLVERE F A G L I G Ø K O N O M I S K E M P I R I S K I N F O R M E R E S I N V O L V E R E S F I N A N S I E R E R K O M M E N T A R Bystyret i Trondheim kommune, bygningsråd/ formannskap, Ungdommens bystyre, seniorråd, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, mangfoldsråd x x x x Informasjon underveis. Vedtak av planer. Kommunaldepartementet x x x Informasjon Tilskuddsmidler Innsigelsesmyndighet Enheter på kommunalområde byutvikling og kultur/næring x x x x x x Faglig bistand / innspill Trondheim Parkering x x x Faglig bistand / innspill 18

19 Politiet x x x Faglig bistand / innspill Trøndelag brann- og redningstjeneste x x x Faglig bistand / innspill AtB (Kollektivselskap) x x x Faglig bistand / innspill Trøndelag fylkeskommune x x Faglig bistand / innspill Regionalt planforum Fylkesmannen i Trøndelag x x x Faglig bistand / innspill Innovasjonsmidler Riksantikvaren i Trøndelag x x x Faglig bistand / innspill Statens vegvesen Region Midt x x x x Faglig bistand / innspill Bane NOR x x Faglig bistand / innspill NTNU og Sintef x x x x Faglig bistand / innspill Masterkurs, masteroppgaver, doktorgrader og forskning Midtbyen management (Sentrumsforening) x (x) x x Faglig bistand / innspill Grunneiere og eiendomsutviklere utenfor foreningene x Innspill Taxinæringen x x Faglig bistand / innspill Transportører og varemottakere x x x Faglig bistand / innspill Næringsforeningen i Trondheimsregionen Handikapforbundet, Blindeforbundet, Syklistenes Landsforbund, Idrettsrådet i Trondheim med flere x x x Faglig bistand / innspill Fagråd Handel og fagråd Eiendom x x Informasjon og innspill Arrangementsforum x Informasjon og innspill Folk flest x x Informasjon og innspill 19

20 Barn og unge x x x x Informasjon og innspill Ungdommens bystyre Valgfaget demokrati i praksis Visit Trondheim x x Informasjon og innspill Media: Adresseavisen, NRK, Trondheim24, Bydelsavisa x Informasjon til innbyggere Framdrift og milepæler Rådmannen vil i arbeidet med gatebruksplanen følge disse hovedfasene: 1) Programfasen der vi definerer dagens situasjon og beskriver viktige mål og utfordringer. 2) Planfasen der vi utreder ulike tema og etterpå utarbeider et planforslag. 3) Høringsfasen og sluttbehandlingen der innspillene fra høringsperioden samles inn og vurderes, planforslaget justeres og rådmannen kommer fram til et endelig planforslag. Figur 8: Overordnet framdriftsplan med viktige milepæler for alle delaktivitetene i Plan for sentrumsutvikling. Figuren over viser en overordnet framdriftsplan med milepæler, for de ulike planene i Plan for sentrumsutvikling. Et mål for alle planene i sentrumsplanen er å bli ferdig innen inneværende bystyreperiode, høsten Vi skal koordinere medvirkningsarbeid, konsulentbruk og kunnskapsinnhenting i Plan for sentrumsutvikling, Byutviklingsstrategien og Tematisk kommunedelplan for lokale sentrum og knutepunkter. Det skal imidlertid være en svært 20

21 strømlinjeformet prosess uten uforutsette hendelser for å klare en slik tidsplan. Framdriften til planarbeidet avhenger av omfanget av medvirkning og utredninger, diskusjonsklimaet, mengden innspill, antallet høringer og bemanning (interne og eksterne ressurser). Gatebruksplan for Midtbyen haster på grunn av Metrobuss som skal kjøre gjennom Olav Tryggvasons gate fra 3. august Hensikten i første omgang er å legge til rette for at Metrobussene kan kjøre gjennom Midtbyen fra og med sommeren Hovedfaser Gatebruksplan for Midtbyen Rådmannen vil i arbeidet med gatebruksplanen følge disse hovedfasene: 1) Programfase I den første forberedende fasen har innhenting og sammenstilling av eksisterende kunnskap vært viktig. Det første halve året etter at rådmannen fikk bestillingen om Plan for sentrumsutvikling, gjennom planstrategien i desember 2016, har rådmannen brukt til å definere hensikten med sentrumsplanen, konkretisere oppgaven og lage et planprogram. Rådmannen har sett på andre sentrumsplaner i Norge, fått oversikt over hva kommunen allerede har av planer, strategier og vedtak i Trondheim sentrum i dag, og sett på hva kommunen trenger av ny kunnskap og nye planer for å oppnå vedtatte mål for sentrum. Rådmannen har også sett på alternative strategier og plantyper, både juridiske og ikke-juridiske, som kan svare ut bestillingen. Resultatet var at Rådmannen ønsket å dele planen i tre deler; en strategi for hele sentrum, en områdeplan for Nordøstre kvadrant og gatebruksplanen. Det fikk rådmannen tilslutning til i formannskapet 7. november I arbeidet med prosessplanen har det vært viktig å hente innspill for å sette agenda og velge plantema. Det har vi gjort gjennom speed dater (15-20 minutters møter med faste spørsmål) i kommunen, interne idéverksteder, innspillsmøter med eksterne ressurspersoner og informasjons- og innspillsmøter hos Næringsforeningen i Trondhjem, Trondhjems Arkitektforening/Trondheim bolig- og byplanforening. Rådmannen har også vært på erfaringsutveksling hos Stavanger kommune våren 2017, der de har laget områdeplan for sentrum og kommunedelplan med trafikknotat, tilsvarende gatebruksplan for Midtbyen. 21

22 Figur 9: Trondheim kommune besøkte Stavanger kommune i mai, og rådmannen fikk lære lære om områdereguleringen av Stavanger sentrum, kommunedelplan for Stavanger sentrum inkludert trafikknotatet (tilsvarende gatebruksplanen for Midtbyen.) 2) Planfase I planfasen går det viktigste arbeidet ut på å utrede ulike tema. Planfasen vil inneholde kartlegging og utredninger av gatebruken i sentrum i dag og framtidige og endrede behov for de ulike temaene. Det skal jobbes i faglige arbeidsgrupper, med interne og eksterne deltakere. Det vil bli utarbeidet ulike alternativ, for eksempel for kjøremønster. 3) Høringsfase og sluttbehandling Når prosessen er kommet til høringsfasen foreligger det mye kunnskap, og det er utarbeidet forslag til endret gatebruk i Midtbyen. Det vil utarbeides ulike alternativ som vises i temakart. Formålet med medvirkning i denne fasen er å gjøre materialet tilgjengelig for et så bredt publikum som mulig, invitere til debatt, og få synspunkter og tilbakemeldinger på de alternativene som foreligger. Etter at høringsfasen er over gjennomgår og vurderer rådmannen alle innspill og synspunkter kommunen har mottatt i høringsfasen. Rådmannen lager merknadshefte med kommentarer til alle synspunkter og innspill fra høringen, og gjør videre vurderinger og justeringer i planforslaget. Formannskapet behandler forslag til endelig plan før den går til byutviklingskomiteen og sluttbehandling i bystyret. 22

23 Kommunikasjons- og medvirkningsplan for plan for sentrumsutvikling med milepæler Aktivitet Metode Aktører Tidsrom Milepæl 1 : Vedtak om kommunal planstrategi inkludert plan for sentrumsutvikling Kunnskapsinnhenting og innsiktsarbeid Innhente og sammenstille eksisterende kunnskap Konkretisere oppgaven og lage et planprogram. Se på andre sentrumsplaner i Norge, få oversikt over hva vi allerede har av planer, strategier og vedtak i Trondheim sentrum i dag, og se på hva vi trenger av ny kunnskap og nye planer for å oppnå det vi ønsker i sentrum. Kartlegge interessenter og målgrupper Byplankontoret Januar juni 2017 Få interne innspill til planarbeidet Hente inn innspill til arbeidet med planprogrammet for å sette agenda og velge av plantema. Speed dater (15-20 minutters møter med faste spørsmål). Interne idéverksteder med temaet «Mål, målgrupper og kunnskapsbehov». Enkeltpersoner og grupper på kommunalområde byutvikling i Trondheim kommune. Byutviklingskomiteen Januar februar 2017 Få eksterne innspill til planarbeidet Innspillsmøter med eksterne ressurspersoner. Større informasjons- og innspillsmøter. Eksterne ressurspersoner Næringsforeningen i Trondheimsregionen Trondhjems Arkitektforening Trondheim bolig- og byplanforening Mars-juni 2017 Erfaringsutveksling med andre sentrumsplaner Erfaringsutveksling hos Stavanger kommune, der de har laget områdeplan for sentrum og kommunedelplan med trafikknotat, tilsvarende gatebruksplan for Midtbyen. Stavanger kommune Stavanger sentrum AS Mai 2017 Vurdere ulike plantyper Se på alternative strategier og plantyper, både juridiske og ikke-juridiske, som kan svare ut bestillingen til plan for sentrumsutvikling i kommunal planstrategi Byplankontoret Januar juni

24 Søke eksterne midler Søke tilskuddsmidler til prosjektene barn i by, byutviklingsvisjoner, og gatebruk i sentrum i de to utlysningene til programmet «Plansatsingen mot store byer» Kommunal- og moderniseringsdepartementet Juni 2017 og oktober 2017 Milepæl 2: Legge ut prosessplaner/planprogram på høring Planoppstart og høring av prosessplaner/ planprogram, og få innspill fra berørte parter Sende ut brev med informasjon om oppstart og høring, og legge ut informasjon på nettsidene. Beboere Næringsaktører Faste høringsparter Informere og få innspill fra folk flest Etablere nettside og facebookside. Skrive og spre sak om innbyggerpanel og gjestebud i kommunalt nettmagasin om byutvikling, Trondheim2030. Prosjektleder Innbyggere Januar 2018 Informere og få innspill fra regionale offentlige aktører Presentere for regionalt planforum Statens vegvesen Trøndelag fylkeskommune Statsbygg Fylkesmannen November 2017 januar 2018 Informere og få innspill fra politiske råd Presentere i faste rådsmøter Ungdommens bystyre, seniorrådet, KFU, mangfoldsrådet Januar 2018 Informere og få innspill fra aktører, lag og organisasjoner Etablere ekstern ressursgruppe Statens vegvesen AtB Kirkelig fellesråd NTNU Blindeforbund Handicapforbund Syklistenes landsforbund Januar 2018 Informere og få innspill fra andre enheter i kommunen Etablere intern ressursgruppe Enheter på kommunalområde byutvikling og kultur/næring i kommunen Januar 2018 Etablere prosjektgruppe internt Etablere sentrumsplangruppe på Indre by. Utlyse og ansette prosjektleder gatebruksplan og prosjektmedarbeider plan for sentrumsutvikling Avdeling Indre by, byplan Kandidater med erfaring og under utdanning Januar februar 2018 Fastsette kostnads- og finansieringsplan Søke midler eksternt. Budsjettmøte internt. Kommunaldepartementet Februar

25 Fylkesmannen Enhetsledelse Fastsette prosessplaner og planprogram Samle innspill, justere prosessplan og vedta prosessplaner Formannskapet/ bygningsrådet Milepæl 3: Fastsette prosessplaner/planprogram Verksted varelevering Beskrivelse av dagens situasjon og innspill til framtidig situasjon på varelevering i Trondheim Næringsaktører Transportører Varemottakere Byplanleggere Forskere Mars 2018 Kunnskapsheftet Byutvikling for alle Ferdigstille heftet slik at vi kan bruke det som felles kunnskapsgrunnlag med de vi skal medvirke med Alle aktører April 2018 Arrangere gjestebud og digitalt innbyggerpanel Innspill på relevante byutviklingstema fra folk flest som har meldt seg frivillig Byens befolkning og Byplankontoret April 2018 Vedtak av løsning for parkering og kjøremønster Sørge for offentlig, politisk vedtatte milepæler på ulike deltema underveis Byutviklingskomiteen og Formannskapet April 2018 Presentere alternativer/ vedtatte løsninger parking og kjøremønster Nettside + facebook Kartverktøy Prosjektledelse Kart- og oppmåling Byens befolkning April 2018 Månedlige møter med intern og ekstern ressursgruppe Faglige innspill på prosess og aktuelle tema Offentlige etater og myndigheter Lag og foreninger Interesseorganisasjoner Januar juni 2018 Møter i overordnet arbeidsgruppe og faglige arbeidsgrupper gatebruksplan Faglige innspill og bidrag på aktuelle tema. Utarbeide alternativer for sykkel og varelevering Statens vegvesen Miljøpakken AtB Politiet Februar til juni 2018 Konsulentarbeid Be om forståelige, pedagogiske og visuelt framstilte rapporter - eventuelt bearbeide før ekstern formidling Prosjektledelse Konsulenter Mars til mai 2018 Presentere utkast gatebruksplan Ferdigstille og presentere ulike alternativer Prosjektledelse Formannskapet Oktober

26 Milepæl 4: Utkast gatebruksplan i Midtbyen Høring utkast gatebruksplan Legge ut på høring og be om innspill på alternativene. Nettside + facebook. Regionalt planforum Politiske råd Innbyggerpanel Oktober desember 2018 Sentrumskontor Etablere prosjektkontor på gateplan i Midtbyen/sentrum, alternativ på kjøpesenter, for å være tilgjengelig for spørsmål og innspill. Prosjektledelse Byens befolkning Oktober desember 2018 Ferdigstille gatebruksplan Samle innspill og justere planen Prosjektledelse Arbeidsgrupper og ressursgrupper November 2018 april 2019 Gjennomføre steds- og fortettingsanalyse Steds- og fortettingsanalyse Trondheim sentrum Prosjektledelse Mars juni 2018 Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 Utlyse og arrangere parallelle oppdrag. Tredimensjonal visualisering, i kart og på video Prosjektledelse og konsulenter Sept 2018 Presentere utkast framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi Lage framtidsbilder og strategi Prosjektledelse Formannskap Oktober 2018 mars 2019 Milepæl 5: Utkast framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi Høring utkast framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi Legge ut på høring og be om innspill på alternativene. Nettside + facebook. Regionalt planforum Politiske råd Innbyggerpanel April mai 2019 Sentrumskontor Etablere prosjektkontor på gateplan i sentrum, alternativ på kjøpesenter, for å være tilgjengelig for spørsmål og innspill. Prosjektledelse Byens befolkning April mai 2019 Ferdigstille framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi Samle innspill og justere planen Prosjektledelse Arbeidsgrupper og ressursgrupper Mai september 2019 Politisk vedtak av gatebruksplanen Lage endelig versjon av gatebruksplanen Bystyret Juni 2019 Milepæl 6: Vedtak gatebruksplan i Midtbyen 26

27 Politisk vedtak av framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi Lage endelig versjon av framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi Bystyret Oktober 2019 Milepæl 7: Vedtak framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi Presentere utkast områdeplanen Lage høringsutkast av områdeplanen Bygningsrådet April 2020 Milepæl 8: Utkast områdeplan nordøstre kvadrant i Midtbyen Høring utkast områdeplanen Legge områdeplan ut på høring og be om innspill. Nettside + facebook. Regionalt planforum Politiske råd Innbyggerpanel Januar februar 2020 Sentrumskontor Etablere prosjektkontor på gateplan i sentrum, for å være tilgjengelig for spørsmål og innspill. Prosjektledelse Januar februar 2020 Ferdigstille områdeplanen Samle innspill og justere områdeplanen Prosjektledelse Arbeidsgrupper og ressursgrupper Februar mars 2020 Politisk vedtak av områdeplanen Lage endelig versjon av områdeplanen Bystyret Oktober 2020 Milepæl 9: Vedtak områdeplan nordøstre kvadrant i Midtbyen 27

28 Organisering av plan for sentrumsutvikling Rollebeskrivelse Oppdragsgiver: Bystyret i Trondheim kommune bestilte Plan for sentrumsutvikling gjennom Kommunal planstrategi i desember Bystyret skal sluttbehandle og vedta de tre planene i plan for sentrumsutvikling. Bygningsråd og formannskap skal behandle høringsutkast av prosessplaner og planer, behandle alternativer av deltema og førstegangsbehandle planene. Prosjekteier: Kommunaldirektør for byutvikling er ansvarlig for prosjektet hos rådmannen. Styringsgruppe: Ledergruppen på kommunalområde byutvikling tar overordnede, strategiske avgjørelser i forbindelse med gjennomføring, framdrift og ressursbruk i prosjektarbeidet. Prosjektkoordinator: Prosjektkoordinator for plan for sentrumsutvikling skal lede prosjektgruppa og koordinere arbeidet med de tre planene i plan for sentrumsutvikling, og med de to andre strategiske planene på byplankontoret; byutviklingsstrategi og kommunedelplan lokale sentra og knutepunkt. Prosjektkoordinatoren skal og følge opp ressursbruk og framdrift, i tillegg til felles nettside og facebook. Koordineringsgruppe: Koordineringsgruppen for de strategiske planer inkluderer de tre delene av plan for sentrumsutvikling, kommunedelplan for lokale sentra og knutepunkt og byutviklingsstrategi. Arbeidet med alle de strategiske planene skal koordineres når det gjelder medvirkning, kommunikasjon og kunnskapsinnhenting. 28