Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre` Bakker Medlem Roy Gunnar Løvstad FO

Transkript

1 MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Marker rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tidspunkt: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre` Bakker Roy Gunnar Løvstad FO Terje Nilsen Roger Fredriksen Marita Bakker Fredrik Hattestad Nesset Simen Gunneng FO Jan-Mikael Syversen May Britt Heed Kent Arne Olsson Sten Morten Henningsmoen Sylvia Brandsrud Per Øivind Falkenberg Krog Thor Asle Mauritzen FO Thor Amund Halvorsrud FD sak 39/16 Tove Granli Foss Finn Labråten Benedikte Eugenie Lund Skaug Lars Oscar Sæther Kenneth Sirevåg Karen Eg Taraldrud FO Barbro Elisabeth Kvaal FD sak 39/16 Harald Aastorp Forsberg Glenn Bjerke Varamedlem Roy Åsmund Degnes Karen Eg Taraldrud

2 Varamedlem Skjur Klund i sak 39/16 Barbro Elisabeth Kvaal Varamedlem Ole Petter Aarnæs Thor Asle Mauritzen Varamedlem Stine Mari Berger Simen Gunneng Varamedlem Gunnar Leren Roy Gunnar Løvstad Varamedlem Nora Rakkestad i sak 39/16 Thor Amund Halvorsrud Følgende fra administrasjonen møtte: Kst. rådmann Vidar Østenby Behandlede saker: 35/16-44/16 Kjersti Nythe Nilsen ordfører Vidar Østenby Kst. rådmann Side 2 av 25

3 Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold PS 35/16 16/357 Godkjenning av protokoll PS 36/16 16/357 Referater PS 37/16 16/352 Tertialrapport - 1. tertial 2016 PS 38/16 14/654 Grimsby barnehage, rehabilitering eller ny. PS 39/16 16/138 Søknad om fritak for eiendomsskatt for bygninger med historisk verdi PS 40/16 16/331 Barnevernets fellestjenester i Indre Østfold PS 41/16 13/253 Fritak fra verv som folkevalgt PS 42/16 16/304 Kommunereformen PS 43/16 16/116 Eventuell spørretime PS 44/16 16/347 Sammenslåing av "virksomhet bibliotek" og "virksomhet kultur/fritid" Side 3 av 25

4 Innkallingen var foretatt i samsvar med reglementets 4. Kommunestyrets møte har vært kunngjort ved annonse i Smaalenenes avis og på marker.kommune.no. 25 av 25 medlemmer var tilstede og ordføreren erklærte møtet for lovlig satt. Ordfører ønsket kommunestyret, representanter fra administrasjonen og tilhørere vel møtt. Det ble ikke stilt noen spørsmål under innbyggernes spørretime. 35/16 Godkjenning av protokoll Vedtak: Protokoll fra kommunestyret ble enstemmig godkjent. 36/16 Referater Vedtak: Referert uten merknader. 37/16 Tertialrapport - 1. tertial 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Tertialrapporten for 1. tertial 2016 tas til orientering. Behandling i formannskapet : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i kommunestyret : Formannskapets forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt Vedtak i kommunestyret Tertialrapporten for 1. tertial 2016 tas til orientering. 38/16 Grimsby barnehage, rehabilitering eller ny. Rådmannens forslag til innstilling: Det bygges ny barnehage i Ørje, på g.nr 90, b.nr 192, Torpmoen (nåværende tennisbane). Beløpet begrenses oppad til kr Side 4 av 25

5 Administrasjonen gis myndighet til og opprette en byggekomite bestående av 3 personer. Det bygges en 4-avdelings barnehage med opsjon på å bygge ut til 5-avdelings barnehage. Ekstra utgifter til renter og avdrag finansieres ved bruk av inntekter fra eiendomsskatt. Behandling i Oppvekst og omsorgsutvalget Representantene fra Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag til innstilling: Saken sendes tilbake til administrasjonen for å finne andre finansieringsmuligheter enn eiendomsskatt. Representantene fra Senterpartiet fremmet følgende forslag til innstillng: Saken utsettes på grunn av svakt beslutningsgrunnlag. Votering: Ordførers forslag til innstilling: 0 Arbeiderpartiets forslag til innstilling: 3 Senterpartiets forslag til innstilling: 4 Oppvekst og omsorgsutvalgs innstilling til Formannskapet: Saken utsettes på grunn av svakt beslutningsgrunnlag. Behandling i formannskapet : Fellesforslag fra alle partier: Utsettelsesforslag: Saken utsettes på grunn av mangler i beslutningsgrunnlag Det må først vedtas om det skal renoveres eller bygges ny barnehage, deretter tas valget om hvor den evt. nye barnehagen skal ligge. Beslutning om det skal bygges/rehabiliteres eller ikke tas i vedtak om budsjett 2017 og økonomiplan for perioden Det må foreligge plantegninger for renovert barnehage på Grimsby - det må foreligge plantegninger og oversikt over bygningens plassering på tomta - ny barnehage på Grimsby - det må foreligge plantegninger og bygningens plassering på tomta - ny barnehage i sentrum, inkludert plantegning for uteareal og parkering Det skal ses på om det finnes andre finansieringsmuligheter enn eiendomsskatt. Finansiering av ny barnehage innarbeides i ny økonomiplan. Fellesforslag: Enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret : Utsettelsesforslag: Saken utsettes på grunn av mangler i beslutningsgrunnlag Det må først vedtas om det skal renoveres eller bygges ny barnehage, deretter tas valget om hvor den evt. nye barnehagen skal ligge. Side 5 av 25

6 Beslutning om det skal bygges/rehabiliteres eller ikke tas i vedtak om budsjett 2017 og økonomiplan for perioden Det må foreligge plantegninger for renovert barnehage på Grimsby - det må foreligge plantegninger og oversikt over bygningens plassering på tomta - ny barnehage på Grimsby - det må foreligge plantegninger og bygningens plassering på tomta - ny barnehage i sentrum, inkludert plantegning for uteareal og parkering Det skal ses på om det finnes andre finansieringsmuligheter enn eiendomsskatt. Finansiering av ny barnehage innarbeides i ny økonomiplan. Behandling i kommunestyret : Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i kommunestyret : Saken utsettes på grunn av mangler i beslutningsgrunnlag Det må først vedtas om det skal renoveres eller bygges ny barnehage, deretter tas valget om hvor den evt. nye barnehagen skal ligge. Beslutning om det skal bygges/rehabiliteres eller ikke tas i vedtak om budsjett 2017 og økonomiplan for perioden Det må foreligge plantegninger for renovert barnehage på Grimsby - det må foreligge plantegninger og oversikt over bygningens plassering på tomta - ny barnehage på Grimsby - det må foreligge plantegninger og bygningens plassering på tomta - ny barnehage i sentrum, inkludert plantegning for uteareal og parkering Det skal ses på om det finnes andre finansieringsmuligheter enn eiendomsskatt. Finansiering av ny barnehage innarbeides i ny økonomiplan. 39/16 Søknad om fritak for eiendomsskatt for bygninger med historisk verdi Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 b) og kommunestyrets vedtak i sak 90/15 fritas følgende vedtaksfredede boliger helt for eiendomsskatt: Gnr/bnr Adresse Bygning 34/1 Vestre Rødenesveien 704 Våningshus på Lund 56/20 Rødenes kirkevei 167 Rødenes prestebolig Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 b) og kommunestyrets vedtak i sak 90/15 fritas følgende bygninger helt for eiendomsskatt for 2016: Gnr/bnr/fnr Adresse Bygning 29/1 Tyndelsrud østre Våningshus Side 6 av 25

7 29/2 Tyndelsrud vestre Våningshus 34/1 Vestre Rødenesveien 706 Kårbolig Lund 39/2 Vestre Rødenesveien 1020 Våningshus Huser 90/2 Trollsundveien 11 og 13 Tomannsbolig 90/75 Storgata 7 Bolig 91/217 Engebret Soots vei 17 Ferjeri Ørje Brug 91/224 Engebret Soots vei 1, 3 og 5 Arbeiderbrakker og bestyrerbolig Ørje Brug 128/5/1 Haldenveien 1582 Arbeiderbrakke Vestre Otteid 128/5/26 Haldenveien 1586 Bolig Vestre Otteid Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 b) og kommunestyrets vedtak i sak 90/15 fritas ikke følgende bygninger for eiendomsskatt for 2016: Gnr/bnr/fnr Adresse Bygning 82/1 Halvorsrudkroken 100 Bolig på Langedal Kommunestyret ber vernemyndighetene i Marker kommune utarbeide en liste over bygninger i Marker kommune med historisk verdi. Denne legges til grunn ved behandling av søknader kommende år. Behandling i kommunestyret : Forslag fra Marker Sp v/representanten Sten Morten Henningsmoen Som rådmannens forslag til vedtak med unntak av 34/1 Vestre Rødenesveien 706 Kårbolig Lund Forslaget fra Marker Sp vedtatt med 18 mot 7 stemmer Vedtak i kommunestyret Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 b) og kommunestyrets vedtak i sak 90/15 fritas følgende vedtaksfredede boliger helt for eiendomsskatt: Gnr/bnr Adresse Bygning 34/1 Vestre Rødenesveien 704 Våningshus på Lund 56/20 Rødenes kirkevei 167 Rødenes prestebolig Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 b) og kommunestyrets vedtak i sak 90/15 fritas følgende bygninger helt for eiendomsskatt for 2016: Gnr/bnr/fnr Adresse Bygning 29/1 Tyndelsrud østre Våningshus 29/2 Tyndelsrud vestre Våningshus 39/2 Vestre Rødenesveien 1020 Våningshus Huser 90/2 Trollsundveien 11 og 13 Tomannsbolig 90/75 Storgata 7 Bolig 91/217 Engebret Soots vei 17 Ferjeri Ørje Brug 91/224 Engebret Soots vei 1, 3 og 5 Arbeiderbrakker og bestyrerbolig Ørje Brug 128/5/1 Haldenveien 1582 Arbeiderbrakke Vestre Otteid 128/5/26 Haldenveien 1586 Bolig Vestre Otteid Side 7 av 25

8 Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 b) og kommunestyrets vedtak i sak 90/15 fritas ikke følgende bygninger for eiendomsskatt for 2016: Gnr/bnr/fnr Adresse Bygning 82/1 Halvorsrudkroken 100 Bolig på Langedal Kommunestyret ber vernemyndighetene i Marker kommune utarbeide en liste over bygninger i Marker kommune med historisk verdi. Denne legges til grunn ved behandling av søknader kommende år. 40/16 Barnevernets fellestjenester i Indre Østfold Rådmannens forslag til innstilling: Marker kommune vedtar samarbeidsavtalen Barnevernets fellestjenester Indre Østfold, av , med oppstart Marker kommune delegerer tilsynsmyndighet til Askim kommune etter barnevernloven 4-22, 5 og 6. ledd med tilhørende forskrift, jf. pkt i avtalen. Marker kommune skyter inn et beløp pålydende kr ,- som en startkapital for samarbeidet, jf. Pkt. 2.2 i avtalen. Kostnaden belastes ansvar 3600 Barnevern, art Behandling i Oppvekst og omsorgsutvalget : Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Behandling i formannskapet : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt Behandling i kommunestyret : Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i kommunestyret Marker kommune vedtar samarbeidsavtalen Barnevernets fellestjenester Indre Østfold, av , med oppstart Marker kommune delegerer tilsynsmyndighet til Askim kommune etter barnevernloven 4-22, 5 og 6. ledd med tilhørende forskrift, jf. pkt i avtalen. Marker kommune skyter inn et beløp pålydende kr ,- som en startkapital for samarbeidet, jf. Pkt. 2.2 i avtalen. Kostnaden belastes ansvar 3600 Barnevern, art Side 8 av 25

9 41/16 Fritak fra verv som folkevalgt Rådmannens forslag til vedtak: Zorav Darisiroe gis fritak fra verv som 1.vararepresentant for Venstre i kommunestyret. Vigdis Sandli-Ødegaard rykker opp som 1. vararepresentant for Venstre i kommunestyret for resten av valgperioden. Dersom Zorav Darisiroe flytter tilbake til Marker kommune innen to år eller mindre, fra innvilget fritak, trer han inn igjen i ovennevnte utvalg. Det vil eventuelt bli fremmet sak for kommunestyret Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i kommunestyret Zorav Darisiroe gis fritak fra verv som 1.vararepresentant for Venstre i kommunestyret. Vigdis Sandli-Ødegaard rykker opp som 1. vararepresentant for Venstre i kommunestyret for resten av valgperioden. Dersom Zorav Darisiroe flytter tilbake til Marker kommune innen to år eller mindre, fra innvilget fritak, trer han inn igjen i ovennevnte utvalg. Det vil eventuelt bli fremmet sak for kommunestyret. 42/16 Kommunereformen Rådmannens forslag til innstilling: 1. En stor Indre Østfold-kommune vil gi det beste grunnlaget for å skape en sterk og bærekraftig kommune som bedre kan løse kommunenes nåværende og framtidige oppgaver med god kvalitet for innbyggerne. Dette vil best svare ut Stortingets intensjoner bak kommunereformen ved at den framtidige kommunegrensen utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde med et felles bolig-, nærings- og arbeidsmarked. 2. Ordføreren bes innen 1. juli 2016 sende søknad om etablering av ny kommune til Kommunal- og moderniseringsdepartementet/fylkesmannen i Østfold sammen med kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Trøgstad og Spydeberg. 3. Kommunen etableres med basis i det fremforhandlede grunnlagsdokumentet for kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Spydeberg og Trøgstad (6K). 4. Kommunestyret vedtar følgende mandat for interimnemda: Side 9 av 25

10 a. Engasjere midlertidig prosjektleder. Endelig ansettelse av prosjektleder kan først skje i fellesnemda. b. Sørge for medvirkning fra de ansatte. c. Utarbeide prosjektplan og budsjett for sammenslåingen av kommunene. d. Utarbeide prinsippdokumenter for selve sammenslåingen, til behandling i fellesnemnda. e. Utarbeide et sett av verdier som skal bidra til å bygge en felles, positiv kultur for samarbeidet mellom folkevalgte, mellom folkevalgte og administrasjonen, og mellom kommunen og innbyggerne. f. Tilrettelegge for god dialog med alle berørte om hva sammenslåing kan bety for dem. Det gjelder både ansatte, innbyggere, næringsliv og lag- og foreningsliv. 5. Til interimfellesnemnda oppnevnes følgende medlemmer fra Marker kommune: Faste medlemmer Vararepresentanter Behandling i formannskapet : Forslag fra Marker Sp: Marker kommune skal fortsatt bestå som egen kommune, det skal ikke søkes om sammenslåing med andre kommuner. Marker kommune er positive til et konstruktivt samarbeid med andre kommuner i regionen. Følgende begrunnelse ligger ved vedtaket. Prosessen Marker kommune har gjennom nær to år hatt en prosess knyttet til kommunereform og - struktur. Marker kommune har ivaretatt reformens krav til såkalt «naboprat» i innledende fase. Det ble tidlig i fasen gjort en SWOT- analyse hvor man så på egen virksomhet, styrker og svakheter samt ulike sider forhold ved en evt sammenslåing. Det har blitt lagt frem flere utredninger fra rådmannen og i regi av eksterne bidragsytere, både i en tidlig fase av reformen, før midlertidig retningsvalg januar 2015, og i forbindelse med det som skulle være det endelig retningsvalget i mai Kommunestyret har også fått belyst og hatt en bred gjennomgang av virkningene av nytt inntektssystem i kommunen. Det har blitt gjort flere vedtak i saken. Marker kommune bestemte seg tidlig for at de ønsket en naboprat, i første omgang gjaldt dette de såkalte 5K kommunene. Etter vedtaket i januar ble nabopraten utvidet til også å gjelde øst-kommunene, kalt 4K, senere har også Trøgstad meldt seg på slik at 5K ble utvidet til 6K. Dette arbeidet har resultert i to grunnlagsdokumenter med vedlegg, det såkalte 6K-alternativet i Indre Østfold og det såkalte 4K-alternativet Indre Østfold Øst. I mai 2016 skulle retningsvalget tas i kommunestyret. Rådmannen innstilte på det såkalte 6Kalternativet. Kommunestyrets flertall mente derimot at Marker ikke kunne foreta et Side 10 av 25

11 retningsvalg på det gitte tidspunkt, fordi det ikke lenger fantes reelle alternativer til det å bestå som egen kommune. Finnes det derimot et reelt alternativ når det endelige retningsvalget skal tas den 22.06, kan dette alternativet da settes opp mot alternativet om å bestå som egen kommune. Siden det ikke kunne tas et retningsvalg på dette tidspunktet, ble samtidig folkeavstemningen avlyst. Nettopp fordi folket ikke hadde et konkret alternativ å stemme på opp mot det å bestå som egen kommune. Det ville være å føre innbyggerne bak lyset å påstå at det fantes et slikt alternativ på det tidspunktet. Kommunen har oppfylt kravet om bred innbyggerinvolvering gjennom flere folke- /informasjonsmøter om saken. Det er gitt ut egen informasjonsavis om reformen og kommunens prosess. Det er også blitt gitt løpende informasjon via kommunens nettsider. Kommunen har utført to innbyggerundersøkelser (høsten 2015 og våren 2016). Prosessen har blitt ledet av en tverrpolitisk styringsgruppe med folkevalgte der også rådmann og representanter for de tillitsvalgte har vært med. Regjeringens mål for reformen Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne - Dette er en av kommunenes viktigste oppgaver. Marker scorer i dag høyt på undersøkelser som måler dette, sammenlignet med større kommuner. Undersøkelser viser også at gjennomgående er folk mer fornøyd med de kommunale tjenestene i mindre kommuner. - Marker tilbyr i dag gode basistjenester innenfor oppvekst, helse og omsorg. De to viktigste områdene for kommunal tjenesteyting. Marker har også god kapasitet innen for omsorg, da vi faktisk leier ut plasser. Videre samarbeid med nabokommuner er et godt alternativ på de tjenestene vi selv ikke ønsker å ha. Rekrutteringen av personell med kompetanse kan være utfordrende, men det er det også i større kommuner. Marker vil fortsatt ligge der vi ligger, og dette handler om andre forhold som lønn, press i arbeidsmarkedet, kapasitet på kompetent arbeidskraft etc. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling - Dette sikrer vi godt gjennom et samarbeid som allerede er godt etablert i regionen. Vi mener helt klart at flere ordførere og da gjerne fra flere partier har større påvirkningskraft mot sentrale myndigheter enn 1-2 ordførere. - Marker er en oversiktlig og løsningsorientert enhet. Dette sikrer bærekraft på sikt. Vi tilbyr nøkterne, men gode tjenester med lokale løsninger. De økonomiske forutsetningene vil variere med ulike regimer, og er IKKE et argument for eller mot endringer i kommunestrukturen. En 6K kommune må derfor effektiviseres og sentraliseres kraftig i forhold til å oppnå de økonomiske gevinster det tidligere har vært snakket om. Det holder ikke med avvikling av noen IKS-er, færre folkevalgte og rådmenn. Her snakker i stedet om sentraliseringer av både folk og tjenester på sikt. - Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling kan ha noe for seg, spørsmålet er hvordan en ny kommune vil prioritere. Vil man for eksempel prioritere vern av matjorda rundt kommunesentret Askim for så å satse på næringsområder i Marker, Side 11 av 25

12 Brennemoen og andre steder der det ikke er interessekonflikt? Hva har Indre Østfold egentlig tapt på dagens kommunestruktur av næringsetablering, statlige arbeidsplasser og samferdselsprosjekter? Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner - Regjeringen selv sier at det ikke nødvendigvis er penger å tjene på sammenslåing, det ser vi også i denne sammenhengen, hvor Grunnlagsdokumentene har med former for eiendomsskatt. - Skal kommunene bli økonomisk robuste krever dette både god administrativ og politisk styring, men også at regjeringspartiene ønsker å satse på kommunene. Vi opplever i dag god økonomisk styring fra administrasjonens side, og med mer politisk villighet fra sentrale myndigheter har vi tro på at Marker vil kunne bestå også i fremtiden. Dette er snakk om prioriteringer. Det finnes politisk parti som er for en god kommuneøkonomi, som lover å skaffe rammer som sikrer en god skole og en god omsorg i alle landets kommuner. - Det blir sagt i grunnlagsdokumentet at 6K (4K har det allerede) ikke i overskuelig fremtid vil ha behov for eiendomsskatt på boliger eller fritidseiendommer - Om 15 år starter nedtrappingen av statlige tilskudd, om 20 år er det borte. Skal et 6k være økonomisk selvgående må vi starte forberedelsen til disse kuttene allerede nå, overskuelig fremtid er derfor maks 15 år. I dagens seks kommuner er samlet driftsbudsjett på ca 2,3 milliarder kr. Det er gjort overslag på administrativ og politisk innsparing på ca 26 millioner kr. Det betyr at innsparingen kun er i 1,00 % i forhold til dagens budsjetter. - Når man vet at ca 80% av kommunens budsjett går til helse, omsorg og skole. Er det lett å tenke seg hvor kuttene kommer, og hvor i regionen de kommer først! - Oversikt over nødvendige investeringsbehov og finansiering av disse mangler, det er heller ikke sagt noe om et evt vedlikeholdsbehov i Grunnlagsdokumentene - Kommunene vi har utredet sammenslåing med blir heller ikke økonomisk robuste. - Styrket lokaldemokrati - På midten av 60-tallet var det ca kommunestyrerepresentanter i Norge, mot i dag. Nå kan det bli adskillelig færre. Med 6K vil det gå fra 158 til 45 i Indre Østfold. - Fra kommunestyret i Marker har vi 7 folkevalgte per 1000 innbyggere, mot 2 i Askim og mindre enn 1 i 6K. - Mindre politisk erfaring i befolkningen senker engasjementet og forståelsen for kommunens muligheter og begrensninger. Det kan føre til urealistisk høye forventninger og økt press på de kommunale tjenestene. - Hvordan en sammenslåing kan styrke lokaldemokratiet forstår vi ikke. Regjeringens mål for reformen er innfridd, kommunen har svart på regjeringens ønske om det skal utredes sammenslåingsalternativer - dette har resultert i at Marker har signert to Grunnlagsdokument, og det konkluderes med at Marker-samfunnet er best tjent med at vi fortsetter som egen kommune. Vedtatt med 4 mot tre stemmer Side 12 av 25

13 Formannskapets innstilling til kommunestyret : Marker kommune skal fortsatt bestå som egen kommune, det skal ikke søkes om sammenslåing med andre kommuner. Marker kommune er positive til et konstruktivt samarbeid med andre kommuner i regionen. Behandling i kommunestyret : Forslag fra Marker Krf Rådmannens forslag fra formannskapet fremmes for kommunestyret Forslag fra Marker Sp Marker kommune skal fortsatt bestå som egen kommune, det skal ikke søkes om sammenslåing med andre kommuner. Marker kommune er positive til et konstruktivt samarbeid med andre kommuner i regionen. Begrunnelsen nedenfor legges ved Marker kommunes svar til Fylkesmannen sammen med begrunnelsen fra Marker Ap Votering Forslag fra Marker Krf: 9 Forslag fra Marker Sp: 16 Vedtatt med 16 mot 9 stemmer Vedtak i kommunestyret Marker kommune skal fortsatt bestå som egen kommune, det skal ikke søkes om sammenslåing med andre kommuner. Marker kommune er positive til et konstruktivt samarbeid med andre kommuner i regionen. Begrunnelse fra Marker SP Prosessen Marker kommune har gjennom nær to år hatt en prosess knyttet til kommunereform og -struktur. Marker kommune har ivaretatt reformens krav til såkalt «naboprat» i innledende fase. Det ble tidlig i fasen gjort en SWOT- analyse hvor man så på egen virksomhet, styrker og svakheter samt ulike forhold ved en evt. sammenslåing. Det har blitt lagt frem flere utredninger fra rådmannen og i regi av eksterne bidragsytere, både i en tidlig fase av reformen, før midlertidig retningsvalg januar 2015, og i forbindelse med det som skulle være det endelige retningsvalget i mai Kommunestyret har også fått belyst og hatt en bred gjennomgang av virkningene av nytt inntektssystem i kommunen. Side 13 av 25

14 Det har blitt gjort flere vedtak i saken. Marker kommune bestemte seg tidlig for at de ønsket en naboprat, i første omgang gjaldt dette de såkalte 5K kommunene. Etter vedtaket i januar ble nabopraten utvidet til også å gjelde øst-kommunene, kalt 4K, senere har også Trøgstad meldt seg på slik at 5K ble utvidet til 6K. Dette arbeidet har resultert i to grunnlagsdokumenter med vedlegg, det såkalte 6K-alternativet i Indre Østfold og det såkalte 4K-alternativet Indre Østfold Øst. I mai 2016 skulle retningsvalget tas i kommunestyret. Rådmannen innstilte på det såkalte 6Kalternativet. Kommunestyrets flertall mente derimot at Marker ikke kunne foreta et retningsvalg på det gitte tidspunktet, fordi det ikke lenger fantes reelle alternativer til det å bestå som egen kommune. Siden det ikke kunne tas et retningsvalg i mai, ble folkeavstemningen avlyst. Nettopp fordi folket ikke hadde et konkret alternativ å stemme på opp mot det å bestå som egen kommune. Det ville være å føre innbyggerne bak lyset å påstå at det fantes et slikt alternativ på det tidspunktet. Kommunen har oppfylt kravet om bred innbyggerinvolvering gjennom flere folke- /informasjonsmøter om saken. Det er gitt ut egen informasjonsavis om reformen og kommunens prosess. Det er også blitt gitt løpende informasjon via kommunens nettsider. Kommunen har utført to innbyggerundersøkelser (høsten 2015 og våren 2016). Prosessen har blitt ledet av en tverrpolitisk styringsgruppe med folkevalgte der også rådmann og representanter for de tillitsvalgte har vært med. Regjeringens mål for reformen Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne - Dette er en av kommunenes viktigste oppgaver. Marker scorer i dag høyt på undersøkelser som måler dette, sammenlignet med større kommuner. Undersøkelser viser gjennomgående at folk er mer fornøyd med de kommunale tjenestene i mindre kommuner. - Marker tilbyr i dag gode basistjenester innenfor oppvekst, helse og omsorg. De to viktigste områdene for kommunal tjenesteyting. Marker har også god kapasitet innen for omsorg, da vi faktisk leier ut plasser. Videre samarbeid med nabokommuner er et godt alternativ på de tjenestene vi selv ikke ønsker å ha. Rekrutteringen av personell med kompetanse kan være utfordrende, men det er det også i større kommuner. Marker vil fortsatt ligge der vi ligger, og dette handler om andre forhold som lønn, press i arbeidsmarkedet, kapasitet på kompetent arbeidskraft etc. - Innen enkelte områder er kommunen for liten til selv å drifte visse tjenester. Kommunen har på disse områdene gode løsninger gjennom deltakelse i ulike former for interkommunale samarbeid. - Marker kommune får stadig flere eldre, flere med spesielle behov og tiltak for barn og unge kan tenkes å øke. For disse gruppene er det særs viktig med nærhet og trygghet til tjenestetilbudene. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling - Dette sikrer vi godt gjennom et samarbeid som allerede er godt etablert i regionen. Vi mener helt klart at flere ordførere og da gjerne fra flere partier har større påvirkningskraft mot sentrale myndigheter enn 1-2 ordførere. - Marker er en oversiktlig og løsningsorientert kommune. Dette sikrer bærekraft på sikt. Vi tilbyr nøkterne, men gode tjenester med lokale løsninger. De økonomiske forutsetningene vil variere med ulike regimer, og er IKKE et argument for eller mot Side 14 av 25

15 endringer i kommunestrukturen. En 6K kommune må derfor effektiviseres og sentraliseres kraftig i forhold til å oppnå de økonomiske gevinster det tidligere har vært snakket om. Det holder ikke med avvikling av noen IKS-er, færre folkevalgte og rådmenn. Her snakker i stedet om sentraliseringer av både folk og tjenester på sikt. - Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling kan ha noe for seg, spørsmålet er hvordan en ny kommune vil prioritere. Vil man for eksempel prioritere vern av matjorda rundt kommunesentret Askim for så å satse på næringsområder i Marker, Brennemoen og andre steder der det ikke er interessekonflikt? Hva har Indre Østfold egentlig tapt på dagens kommunestruktur av næringsetablering, statlige arbeidsplasser og samferdselsprosjekter? Grunnlagsdokumentene er ikke konkrete på ovennevnte forhold. I grunnlagsdokumentet til 6K er ikke de ikke-stedbundne tjenestene engang fordelt mellom kommunene. - Gjennom fortsatt systematisk og godt planarbeid, vil Marker som egen kommune fortsatt kunne drive aktiv og god samfunnsutvikling. Mange samfunnsmessige utfordringer og utviklingsbehov strekker seg imidlertid utover kommunens grenser. Slike utfordringer løses i samarbeid med de kommuner som naturlig inngår i de ulike samfunnsutviklingsområdene. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner - Regjeringen sier at det ikke nødvendigvis er penger å tjene på sammenslåing. Det ser vi også i denne sammenhengen, hvor grunnlagsdokumentene har med former for eiendomsskatt. - Skal kommunene bli økonomisk robuste krever dette både god administrativ og politisk styring, men også at regjeringspartiene ønsker å satse på kommunene. Vi opplever i dag god økonomisk styring fra administrasjonens side, og med mer politisk villighet fra sentrale myndigheter har vi tro på at Marker vil kunne bestå også i fremtiden. Dette er snakk om prioriteringer. Det finnes politiske partier som er for en god kommuneøkonomi, som lover å skaffe rammer som sikrer en god skole og en god omsorg i alle landets kommuner. - Det blir sagt i grunnlagsdokumentet at 6K (4K har det allerede) ikke i overskuelig fremtid vil ha behov for eiendomsskatt på boliger eller fritidseiendommer - Om 15 år starter nedtrappingen av statlige tilskudd, om 20 år er det borte. Skal 6k være økonomisk selvgående må vi starte forberedelsene til disse kuttene allerede nå, overskuelig fremtid er derfor maks om 15 år. I dagens seks kommuner er samlet driftsbudsjett på ca 2,3 milliarder kr. Det er gjort overslag på administrativ og politisk innsparing på ca 26 millioner kr for 6K. Det betyr at innsparingen kun er i 1,00 % i forhold til dagens budsjetter. - Når man vet at ca 80% av kommunens budsjett går til helse, omsorg og skole. Er det lett å tenke seg hvor kuttene kommer, og hvor i regionen de kommer først! - Oversikt over nødvendige investeringsbehov og finansiering av disse mangler, det er heller ikke sagt noe om et evt. vedlikeholdsbehov i grunnlagsdokumentene - Kommunene vi har utredet sammenslåing med blir heller ikke økonomisk robuste. Fakta og dokumentasjon om dette mangler totalt. - Kommunesammenslåing vil ikke gi vesentlige økonomiske besparelser, med mindre man velger å sentralisere tjenester i betydelig omfang. Vi ønsker ikke en slik sentralisering, men er opptatt av at innbyggernes basistjenester skal finnes i nærmiljøet. - Regjeringens forslag på nytt inntektssystem må forstås som et sterkt pressmiddel for å få hastevedtak om kommunesammenslåinger, dette er politisk uakseptabelt. Side 15 av 25

16 Styrket lokaldemokrati - På midten av 60-tallet var det ca kommunestyrerepresentanter i Norge, mot i dag. Nå kan det bli adskillelig færre. Med 6K vil det gå fra 158 til 45 i Indre Østfold. - Fra kommunestyret i Marker har vi 7 folkevalgte per 1000 innbyggere, mot 2 i Askim og mindre enn 1 i 6K. - Mindre politisk erfaring i befolkningen senker engasjementet og forståelsen for kommunens muligheter og begrensninger. Det kan føre til urealistisk høye forventninger og økt press på de kommunale tjenestene. - Regjeringen hevder i sitt grunnlag for kommunereformen at bruk av interkommunale samarbeid gir styringsutfordringer, og at en avvikling av de interkommunale samarbeidene vil gi bedre lokaldemokrati. Interkommunale samarbeid er godt regulert i Kommunelovens kapittel 5, og de er underlagt demokratisk kontroll gjennom eierskapsmeldinger til kommunestyrene og lokalpolitikere i styrer og representantskap. Bruk av interkommunale samarbeid gir god demokratisk kontroll, og det sikrer en geografisk fordeling av makt siden også de mindre kommunene i samarbeidet må være enige før en endring av f.eks selskapsavtaler eller store investeringer kan gjennomføres. Det er et uttalt mål at større kommuner skal utføre lovpålagte kommunale tjenester selv. Kommunereformen vil føre til større kommunale enheter, og det vil i større omfang bli lagt til rette for konkurranseutsetting av tjenester. Dette er et større styringsog demokratisk problem enn bruk av interkommunalt samarbeid. - En sammenslåing vil tvert i mot svekke lokaldemokratiet for innbyggerne i Marker, og i regionen som helhet. Ungdomsrådet i Marker Leder for Ungdomsrådet i Marker har sittet i referansegruppen for henholdsvis 4K og 6K, kommunereformen har vært tema på nærmest alle møter i ungdomsrådet siden de konstituerte seg etter valget. Rådmannen har også deltatt på ett møte hvor han fortalte om reformen og prosessen, og ga en fyldig begrunnelse på hvorfor Marker bør slå seg sammen med andre kommuner. Ungdomsrådet har på eget initiativ kommet med en redegjørelse for sitt standpunkt i saken. De har sett på trusler og muligheter for Marker som egen kommune, og Marker som en del av en større kommune. De har ut fra sine analyser konkludert med at Marker er best tjent med å bestå som egen kommune. Det er viktig å bemerke seg konklusjonen til ungdommen i kommunen vår i denne saken, det er viktig å lytte til fremtiden, til de som skal bære ansvaret i tiden som kommer. Det er et viktig signal vi må ta på alvor når ungdommen mener vi er best tjent med å bestå som egen kommune. Konklusjon Regjeringens mål for reformen er innfridd, kommunen har svart på regjeringens ønske om at det skal utredes sammenslåingsalternativer - dette har resultert i at Marker har signert to grunnlagsdokumenter, og det konkluderes herved med at Marker-samfunnet er best tjent med at vi fortsetter som egen kommune. Begrunnelse fra Marker Ap Sammendrag/Konklusjon 1. Det har blitt gjennomført en grundig vurdering av regjeringens forslag til kommunereform og vurdert temaene/funksjonene lokaldemokratisk arena, Side 16 av 25

17 samfunnsutvikling, myndighetsutøvelse, tjenesteyting/kompetanse og økonomi. Vurderingene er gjort opp mot egen kommune og kommunen sammenslått i en større kommune. 2. Demokratisk arena. Innbyggerne er engasjerte og har høy valgdeltagelse i forhold til Østfold snitt og landet forøvrig. Vi opplever et stort engasjement som vises gjennom høy dugnadsånd og fellesskap. 3. Samfunnsutvikling. Marker kommune har en aktiv rolle i samfunnsutviklingen. Kommunen har utviklet samlet tettstedsfunksjoner og aktivitet i sentrum med skoler, idrett, barnehager og sykehjem. Med egne ansatte, politikere og engasjerte innbyggere er det god kompetanse i utvikling av sentrum, kanal/sluseområde, boligområder og jordbruk/næring. Marker kommune har andre utfordringer med utvikling av boligområder og næring enn kommuner nærmere Oslo regionen. Disse utfordringene vurderer vi til best å ivareta som egen kommune. 4. Tjenesteyting/kompetanse. Marker kommune har gode tjenester og opplever lite klager. Kommunen har god kompetanse hos egne ansatte og benytter ekstern bistand og råd i spesielle kompetansekrevende saker. Nærhet til innbyggere er en styrke i kunnskap og beslutningsprosesser. Kommunen samarbeider bra med andre nabokommuner. 5. Myndighetsutøvelse. Marker kommune praktiserer likhet i sin myndighetsutøvelse og opplever ikke at ulikhet og habilitetsspørsmål er en problemstilling. 6. Økonomi. Marker kommune har økonomiske utfordringer i forhold til tjenester. Marker er en solid og tilpasningsdyktig kommune, men kan være sårbar ved vesentlige endringer i økonomiske forutsettinger. Kommunen har effektiv styring og utretter mye med lite frie midler. 7. Gjennomgangen og vurderingen viser at Marker kan bestå som egen kommune. 8. Marker kommune vil fortsette utviklingen av samarbeidet med andre kommuner innenfor tjenesteyting og andre områder der dette er nødvendig eller hensiktsmessig. Side 17 av 25

18 Grunnlag for vedtak Basert på vedtak i kommunestyret 7. oktober 2014 arbeidet rådmannen og administrasjonen frem rapporten «Arbeidsbok for vurdering av status og muligheter» som ble fremlagt og godkjent av kommunestyret den 10. februar Det ble vedtatt at denne skulle benyttes i det videre arbeidet med kommunereformen. Kommunestyret hadde allerede nedsatt en arbeidsgruppe som hadde til oppgave å komplettere denne med en politisk vurdering. Rådmannen hadde fremlagt arbeidet fra administrasjonen som et omfattende og grundig tallmateriale med utfylling av ulike fastlagte skjemaer og oversikter som var i samsvar med opplegget fra øvrige rådmenn og kommuner i indre Østfold. Hensikten med arbeidsboken var at denne skulle ligge til grunn ved forhandlinger med andre kommuner. Kommunestyret vedtok 10. februar 2015 politisk å arbeide videre på det grunnlaget administrasjonen v/rådmannen hadde lagt frem. Den politiske behandlingen hadde et så bredt spekter med momenter at man valgte en systematisk metodetilnærming (SWOT) for tydeligere å kunne dokumentere resultatene av de politiske diskusjonene og vurderingene. Den politiske behandlingen ble sammenfattet i arbeidsboken del 2 og godkjent ved kommunestyrets avslutning i juni Arbeidsboken del 1 og del 2 var et gjennomarbeidet og komplett underlag som beskrev status for kommunen i dag og betraktinger vedrørende Marker som egen kommune og sammenslått med andre kommuner som alternativer etter en gjennomført kommunereform. Arbeidsboken skulle vært lagt ut på kommunens hjemmeside under «kommunereform» slik at den skulle vært tilgjengelige for innbyggerne, men ble først lagt ut i mai 2016 på tross av at kommunestyret vedtok 27. januar 2016 å bruke denne i det videre arbeidet med å utrede egen kommune. Arbeidsboken del 1 og del 2 var vedlegg til saken i kommunestyret 16. juni 2015 og har vært tilgjengelig for de politiske partiene i reform prosessen. Det var et bra engasjement i fase 1 av kommunereformen. Reformen var kommunisert til kommunene som et insentiv til å tenke nytt og kreativt. Dette for å finne gode løsninger og å sette fokus på egen kommune i en større sammenheng. Den videre utviklingen av kommunereformen fant raskt kommunesammenslåing som tiltak, og diskusjoner og utredninger fikk et overtungt fokus på kostnader og inntekter som det området som skulle løse det meste. Regjeringen på sin side foret dette fokuset med økonomisk belønning og straff i forhold til om man rettet seg etter regjeringens målsetting eller ikke. Det overdrevne fokuset på inntekter og kostnader satte andre viktige utredningsmomenter i skyggen. Kommuner i en sammenslåing stiller i utgangspunktet med ulike forutsetninger i forhold til de ulike temaene/funksjonene som skaper en god kommunestruktur (ref. «Kriterier for god kommunestruktur» mars 2014/desember 2014). Disse forutsetninger ligger i arbeidsboken som «det som vi er bra på», som er de verdiene vi ønsker å beholde gjennom en kommunereform. Og «der vi vil bli bedre», som er der vi ønsker å styrke oss gjennom en kommunereform. Arbeidsboken del 2 har en rekke åpne spørsmål hvor arbeidsgruppen hadde noen usikkerheter ved vurderingen av enkelte kriterier siden forhandlinger ikke var gjennomført med andre kommuner på det tidspunktet. Disse momentene ble anbefalt videreført til neste kommunestyre og det videre arbeidet med reformen. I de videre kapitlene er det gjort en vurdering av arbeidsbokens usikkerhetsmomenter i forhold til kommunens utfordringer/forutsetninger som egen kommune og som sammenslått med andre kommuner. Momentene er tatt ut fra Arbeidsboken del 2, «Sammendrag resultater, tabell 3,4,5 og 6. Vurderingene er gjort med «ståsted» i det som er egen kommune i dag i forhold til hvordan Side 18 av 25

19 man mener Marker vil bli i ulike alternativer. Kriteriene hvor arbeidsgruppen mente at videre utredning er viktig av egen kommune er: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder o Attraksjonskraft/boligutbygging o Attraksjonskraft arbeidsplasser/næringsutvikling o Tettstedsutvikling o Infrastruktur samferdsel Politisk deltagelse Lokal politisk styring Tilstrekkelig kapasitet Stortinget sier i sine kriterier for god kommunestruktur at «Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene.» Når man skal måle tilstrekkelig kapasitet så gjøres det ved å ta et situasjonsbilde av hvordan kapasiteten er akkurat nå, for det er vanskelig å si noe om hvordan fremtiden vil se ut, og i hvilken retning den vil ta. Og det vil være meget avgjørende i forhold til hvilken kapasitet innenfor hvilke fagfelt vi ønsker for fremtiden. Tilstrekkelig kapasitet er pr. definisjon et vagt uttrykk som kan tolkes i den retning man ønsker. En kommune er ikke en statisk, men en dynamisk organisasjon, som til enhver tid må eksistere i et samfunn som er i forandring og hvor nye mål blir satt etter den retning befolkningen beveger seg. Derfor vil også det kommunale behovet for tilstrekkelig kapasitet og fagkompetanse forandre seg over tid. Marker Kommune har i utgangspunktet tilstrekkelig kapasitet, men selvfølgelig er vi også relativt sårbare for store utskiftninger innenfor bestemte fagfelt. Slik som situasjonen er i dag er vi vertskommune innenfor visse områder, samtidig som vi samarbeider med andre kommuner innenfor tjenester vi ønsker å benytte hverandres kompetanse. Relevant kompetanse Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse er vel egentlig to sider av samme sak fordi de to begrepene påvirker hverandre i stor grad. Kriteriene for god kommunestruktur sier at «I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokal-demokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre.» Side 19 av 25

20 Kompetanse er ferskvare. Heldigvis så er det sånn at de ansatte i Marker Kommune ønsker å bli bedre i jobben sin for at tjenestene skal bli bedre for brukerne. Kompetansen i Marker Kommune gjenspeiler også satsingsområdene de politiske føringene legger vekt på. Som for eksempel innenfor skoletjenesten hvor Marker Kommune har mange fler utdannede pedagoger og mye mindre bruk av assistenter enn sammenlignbare kommuner. Relevant kompetanse er også en dynamisk prosess og ikke en statisk. Kompetansen følger et samfunn i utvikling og vil til enhver tid være i bevegelse. Slik som situasjonen er nå selger Marker Kommune kompetanse til andre kommuner innenfor visse fagområder, mens vi tilegner oss kompetanse ved tverrfaglig samarbeid og oppgavedeling innenfor andre områder. På de fagfelt hvor vi ønsker spisskompetanse eller at noen utenfor systemet skal måle oss på det vi gjør, har vi til tider valgt å kjøpe tjenester. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rette for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen. Men det vil trolig være effektivitetsgevinster på enkelte områder - slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren. Det er ikke fremkommet indikatorer på at tjenesteproduksjonen i Marker er lite effektiv. Det er alltid rom for forbedringer av effektivitet, men en må ikke se bort fra innhold og kvalitet når effektiviteten skal måles. Stoppeklokkestyrte tjenester er ikke alltid et gode for hverken utfører eller mottaker av tjenesten. I en liten kommune vil kostnader til administrasjon av tjenesteproduksjonen kunne holdes lave og kommandolinje vil og skal være korte og effektive. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å omdisponere innenfor. Dette området har vært det mest omdiskuterte i denne prosessen. Tall har blitt kastet frem og tilbake og fasiten for fremtidens finansiering av kommune sektoren vet vel ingen hvordan ser ut. Det økonomiske handlingsrommet er en funksjon av tilgjengelige midler, effektiv benyttelse og prioritering fra kommunepolitikernes side. Dette uavhengig av en kommunes størrelse. Med større budsjetter følger et større handlingsrom det er riktig, men en vil også ha en mye mer komplisert og uoversiktlig budsjettsituasjon i kommuner med mange og spredt bosatte innbyggere. Det har ikke fremkommet at økonomien på kort sikt vil bli betydelig styrket i de fremlagte alternativer i Indre Østfold. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Den funksjonelle samfunnsutviklingen og funksjonelle samfunnsområder har utviklet seg uavhengig av eksisterende kommunegrenser og har for Marker vært sterkest langs E18 aksen. Dette er naturlig siden det langs denne aksen er best tilrettelagt i forhold til kommunikasjon og arbeidsplasser i forhold til bosetning i Marker kommune. Kommunen har i dag en stor andel innbyggere som jobber i nabokommuner og Oslo regionen som daglig pendler langs Side 20 av 25

21 denne aksen. Befolkningstilveksten har vært lav, men med en svak positiv trend på tross av at antall arbeidsplasser i kommunen har hatt en avtagende trend de siste tiårene. I «Arbeidsbok for vurdering av status og muligheter» del 2 ble det i fase 1 kartlagt sterke og svake sider ved Marker kommune innenfor tema2 «Samfunnsutvikling». Ref. «Kriterier for god kommunestruktur» delrapport mars Av vesentlige områder som ble vurdert var; Attraksjonskraft, boliger/boligbygging Arbeidsplasser/arbeidsmarked Tettstedutvikling Infrastruktur/samferdsel Attraksjonskraft, boliger/boligbygging. Marker kommune har andre utfordringer enn kommuner som ligger nærmere Oslo som Hobøl, Spydeberg, Askim og delvis Eidsberg, Trøgstad og Skiptvet i forhold til boligutvikling. For kommuner nærmere Oslo skapes attraktiviteten mer sentralt i Osloregionen hvor boligsøkende ser etter boliger til lavere kostnader med kortest mulig pendlevei. Utfordringen blir i de områdene mer å legge til rette. For Marker må denne attraktiviteten skapes av kommunen selv og møte et smalere marked som er en helt annen utfordring og tilnærming enn for kommuner nærmere Oslo. Styrken til Marker kommune er at vi har grunnlaget med arealer og omgivelser for å skape en attraktivitet for boligutvikling. Svakheten eller utfordringen som kommunen har, er at på tross av ulike tiltak og at en slik utvikling har vært prioritert på de politiske partienes programmer, har ikke en slik utvikling vært i forhold til ambisjonene og ønskede målsettinger. I forhold til vurdering av egen kommune og Marker innlemmet i en større kommune er dette vurdert i forhold til trusler og muligheter med eksisterende Marker kommune som «ståsted». Det er vanskelig å se at en større kommune, hvor attraktiviteten er tilstedeværende med nærhet til Oslo, skal politisk prioritere og bruke ressurser på boligutvikling i Marker når dette er vesentlig enklere og raskere omsettelig i andre områder. Det er også vanskelig å se at Marker i denne sammenheng skal få «drahjelp» fra andre mindre kommuner i en 6K siden en slik utvikling vil styrke disse. Samtidig vil politisk påvirkningskraft for å drive en boligutvikling i Marker være ekstremt liten i en storkommune som 6K, men noe bedre i et øst alternativ som 4K. For alle alternativene er dette en stor utfordring og forskjellen er mer på politisk styring som vil være sterkest som egen kommune. Arbeidsplasser/arbeidsmarked Marker har gode forutsetninger for utvikling av næring i forhold til arealer og kommunikasjon, men blir en utkant i forhold til industri som søker tilgjengelige arealer med nærhet til den sentrale Oslo regionen. Denne type næring/industri er vurdert til å ha lite sammenheng med kommunesammenslåing siden næring i stor grad «velger» selv utfra arealer, tilrettelegging og lokalisering i forhold til marked, kompetansetilgang, etc. Utfordringen for Marker er næring som ikke prioriterer nær lokalisering til Oslo regionen. Dette er et smalere marked hvor attraktiviteten må skapes av kommunen selv. Tilsvarende som for boligutvikling er det vanskelig å se hvorfor en større kommune, hvor attraktiviteten er tilstedeværende med nærhet til det sentrale Oslo området, skal prioritere ressurser til næringsutvikling i Marker. Utfordringene i en større kommune og egen kommune vil følgelig bli mer eller mindre de samme. Forskjellen vil være begrenset politisk påvirkning i en stor kommune og å dra «nytte» av lokalpolitisk styring som egen kommune. Side 21 av 25

22 Marker har beskjeden næringsutvikling og relativ liten utvikling på kommersiell turisme. Marker har med Haldenkanalen en unik attraktivitet skapt mye på frivillighet og lokale ildsjeler støttet av kommunen, lokal næring og overføringer i forbindelse med at kanalen er en regionpark. Denne utviklingen og aktiviteten anses som relativt uavhengig av kommunesammenslåing med unntak av prioritering av støtte fra kommunen hvor Marker vil ha begrenset politisk påvirkning når det «slåss» om midler og plass på den politiske agenda. Tettstedutvikling Marker har samlet tettstedsfunksjoner og et aktivt sentrum med rådhus, sykehjem, skoler, barnehager, idrettsanlegg, etc. Tettstedsutvikling har nær sammenheng med bolig- og næringsutvikling og demografisk utvikling. Med andre ord, om man ikke lykkes med bolig- og næringsutvikling vil utvikling av tettstedet utebli. I en større kommune vil denne kunne bli negativ med tomme lokaler om aktiviteter sentraliseres. For å bevare tettstedet, vedlikehold etc. anses kommunegrenser som liten betydning. Infrastruktur/samferdsel Marker har en god veiforbindelse med E18, men lavt kollektivtilbud. Kollektivtilbudet er en svak side ved Marker. Skoleskyss er lovpålagt og er ikke med i denne vurderingen. En styrking av kollektivtilbudet i en storkommune er omfattet av grunnlagsdokumentene. Sett fra en storkommune ståsted kan dette være riktig, men fordeling av kollektivtransport vil alltid ha en sammenheng med passasjerproduksjon. Er denne lav er gjerne tilbudet dårligere enn andre steder. Det er vanskelig å se hvordan dette prinsippet skal endres om det går på bekostning av områder som har større produksjon og større politisk støtte. Ansvar og styring av kollektiv tilbud/transport har tidligere vært uttalt at det kan være en oppgave som overføres til større robuste kommuner. Det er ikke grunn til å tro at en slik oppgave vil overføres til en større indrekommune siden dette strider mot KMD s ekspertutvalgs anbefaling hvor en slik overføring av transport oppgaver ikke er ansvarlig politisk og økonomisk til kommuner som er mindre enn innbyggere. Ref. «Kriterier for god kommunestruktur», des. 2014, side 135 «Overføring av kollektivtransport til storkommuner». Det er vanskelig å se hvordan en større kommune som 6K eller 4K kan styrke kollektivtrafikken mer enn det samarbeidet som er i dag mot fylket, siden det er fylket som fortsatt bærer dette ansvaret etter en kommunesammenslåing. Høy politisk deltagelse Marker har høy valgdeltagelse i forhold til både Østfold og landet forøvrig. Stor lokal identitet som vises gjennom høy dugnadsånd og fellesskap. Det er et aktivt lokalt demokrati, med god dialog mellom politikere og innbyggere/næringsliv mellom valg. God dialog mellom politikere og ungdomsråd. Det oppleves stor grad av selvstyring, der innbyggerne styrer Marker. Marker oppleves som en solid og tilpasningsdyktig kommune. Lokal politisk styring Nærhet mellom politikere kommuneadministrasjon og innbyggere er en styrke i kunnskap og beslutningsprosesser. På midten av 60-tallet var det ca kommunestyrerepresentanter i Norge, mot i dag. Nå kan det bli atskillelig færre. Med 6K vil det gå fra 158 til 45 i Indre Østfold. Fra kommunestyret i Marker har vi 7 folkevalgte per 1000 innbyggere, mot 2 i Askim og mindre enn 1 i 6K. Mindre politisk erfaring i befolkningen senker engasjementet og forståelsen for kommunens muligheter og begrensninger. Det kan føre til urealistisk høye forventninger og økt press på de kommunale tjenestene. Side 22 av 25