TFL119 1 IT og samfunnsendringer Candidate 6609

Transkript

1 TFL119, forside Emnekode: TFL119 Emnenavn: IT og samfunn Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei 1 TFL119, oppgave 1 IT og samfunnskonsekvenser (teller 35 %) Diskuter følgende temaer, og begrunn synspunktene med utgangspunkt i pensumboka og forelesningene: a. Vil IT bidra til at vi får et bedre helsetilbud? b. Kan IT og telemedisin bidra til at innbyggere som bor utenom de store byene får et bedre offentlig tilbud? c. Hvilke effekter kan robotisering føre til? d. Hvordan kan IT bidra til at vi får en mer åpen offentlig forvaltning? Skriv ditt svar her a) Vil IT bidra til at vi får bedre helsetilbud? Vi ser at IT bidrar til økt effektivisering innenfor helse i moderne land der teknologien er tilstrekkelig. Eksempler på dette er at hvert individ kan logge seg inn på sine egne sier innenfor helsetjenesten og gjøre ulike tjenster. Her er noen eksempler som er en realitet i dagens samfunn i Norge: - bytte fastlege - hente resepter for å bruke på apotek - se medisinhistorie - se journal Utfra dette, så vil jeg besvare spørsmålet med: ja, IT fører til bedre helsetilbud. Det minsker køer og fører til økt effektivisering. Fremtidsvisjonen er at digital helsetilbud skal bli bedre i form av økt videobruk. Da vil en pasient slippe å bevege seg fysisk til legen, alt vil skje over et kamera. Det vil føre til mindre køer, og økt effektivisering. Når det gjelder pasienter, eldre og funksjonshemmede, så kan overvåkning, IoT (internet of things) og videostyring spare mange resurser innenfor hjemmehjelpstjenester. Ulemper med IT innenfor helsetjenester er at det er økt sårbarhet. Etter at regjeringen gjorde det mulig å se egen helsejournal for kort tid siden, ble det rapportert endel feil. Individer fikk andre journaler. Det er også 1/6

2 mulig å bli utsatt for hacking og utpressing ved at andre kommer seg inn på dine private sider og kan sjekke sensitiv informasjon. Derfor er det viktig at sikkerheten i IT utvikler seg samtidig som teknologien. b) Kan IT og telemedisin bidra til at innbyggere som bor utenom de store byene får et bedre offentlig tilbud? Norge er et land med geografiske utfordringer i form av fjell og daler. Avstander er store og veier er dårlige. For beboere utenfor byer, kan det være krevende å nå frem til sykehus og større helsetjenester som er i byene. IT og telemedisin gjør det mulig å få behandling gjennom teknologi over kamera. Diagnoser og vurderinger kan gjøre fra pasienters egne hjem, noe som fører til at reiser til byen ikke er nødvendig. Resepter kan lett hentes ut fra din egen side fra helsetjenestens nettsider, og sparer da både leger og folk for tid og reise. Daglige medisiner gjøres lettere tilgjengelig, og minsker køer. Når det gjelder akkutte saker og mer komplekse ting, så har IT-helse enda en vei å gå. Det vil ta lang tid før IT kan erstatte en fysisk lege og et hjelpeaparat. Noen diagnoser krever fysisk nærvær og prøver for å få en korrekt fasit. Fra et pessimistisk syn, kan man argumentere med at et videokamera og en samtale ikke er grundig nok for en diagnosesetting. Det finnes også folk som ikke er den del av den digitale og nettbaserte hverdagen. Eldre folk og folk i lavere samfunnsklasser nyter ikke e-tjenester, derfor må det legges opp til at alle skal få samme tilbud. Det vil ta tid og ressurser for at alle skal være med. Dette er noe Norges stat jobber med. Fremtiden vil trolig bli mer effektivisert og tilgjengelig gjennom IT i helsetjenesten. Teknologi og internett sprenger fysiske grenser og avstander, men krever ressurser for å gjennomføres. IT kan føre til et bedre offentlig helsesystem for de som er bosatt utenfor byer. c. Hvilke effekter kan robotisering føre til? Robotisering er dagens svar på den industrielle revolusjon. Ved robotisering, vil samfunnet forandres enormt og sysselsetting vil bli preget i stor grad. Fra kjenner vi historien om maskiner som tok over for fysisk arbeid, og motstand fra folk og effektivisering av arbeid. Folk mista arbeid og visse yrker ble utryddet. Men i asken av de gamle yrkene, blomstret det nye. Maskiner trenger vedlikehold, kontroll, reperasjoner og installasjoner. Det førte også til produksjonsoverskudd, lavere priser og større tilgjengelighet. Det samme gjelder robotisering. Roboter kan er menneskelignende maskiner, eller maskiner med menneskelige handlinger som kan styres av en AI. Fordelen med dette er at roboter kan jobbe mer effektivt enn mennesker, og fra et kapitalistisk synspunkt vil dette være paradis, edens hage og himmel på ett sted. Roboter vil føre til økt produksjon, mindre lønninger, mindre erstatning i tilfelle ulykker, mindre etiske regler og økt effektivisering. Fra et sosialistisk synspunkt vil robotisering føre til arbeidsledighet og etiske spørsmål angående roboter. Hvis en robot er menneskelignende, burde den ha rettigheter da? Lønn? Fagforeninger? Alt dette defineres utfra ulike etiske teorier, noe som jeg ikke går inn på her. Robotisering er trolig hva som venter oss i fremtiden. Selvkjørende biler, robotstyrte fabrikker og yrker som forsvinner. Resultatet blir økt produksjon og lavere priser og mer tilgjengelighet. Teknologien utvikler seg raskt og vi vil trolig se en revolusjon i vår levetid, etter alt å dømme. Ved å sammenligne dette med den industrielle revolusjonen, noe som jeg ser som et godt eksempel, så il vi se at menneskelig arbeidskraft vil få en ny betydning. Gamle jobber dør, mens nye vokser frem. Veldikehold, produskjon, reperasjon og kontroll av roboter vil skape nye yrker. Eksempler på viktige yrker som kan forsvinne er kirurger. En robot er mer stabil enn en menneskehånd. Vi ser i økende grad at menneskestyrte maskiner og roboter finner sin plass på operasjonsstua, men under menneskelig kontroll. Man kan tenke på denne fremtidsvisjonen med to synspunkt: det dystopiske og det harmoniske. Dystopien er at roboter blir smarte og kan erstatte menneskeheten helt. Vi har alle sett filmer med hvordan dette går. Det harmoniske er at roboter tar gamle yrker, mens mennesker lever i harmoni med mindre "drittarbeid" og får et bedre liv. Robotene vil bidra til et enklere, tryggere og mindre risikofylt liv for mennekser. d. Hvordan kan IT bidra til at vi får en mer åpen offentlig forvaltning? Ved at offentlig forvaltning blir mer preget av IT, vil vi kunne se store forandringer. Behovet for menneskelig kontakt og samvær innenfor tjenester vil bli mindre, da mye vil skje gjennom digitale midler. Vi har allerede sett eksempler på at ting bli digitalisert gjennom post, regninger, lønninger osv. Offentlig forvaltning blir mer tilgjengelig gjennom IT. Regjeringen kan nå ut til folket gjennom sosiale medier, ikke bare gjennom offentlige taler og avisintervju. Vi ser eksempler særlig fra Donald Trump på dette. Både positivt og negativt. Kanskje ikke så positivt. Trump har bidratt til en trend med "fake news" der han anklager media for feilinformasjon og krediterer seg selv uten andre kilder enn egen hjerne. IT kan bidra til økt borgermedvirkning gjennom sosiale medier, som sprenger fysiske grenser. Kommentarfelt på sosiale medier gjør at kontakten med det offentlige er direkte. 2/6

3 IT fører til bedre krisehåndtering da det offentlige kan nå ut til befolkningen lettere enn før. IT fører til lettere tilgjengelige offentlige tjenester gjennom nettsider med personopplysninger og informasjon som lett kan hentes ut og videresendes til nødvendige plasser. Eksempler på at IT allerede har bidratt til mer åpen offentlig forvaltning finner vi den økte digitale kontakten mellom borgere og det offentlige organet. er et kommunikasjonsmiddel som tar over for de fysiske brevene. Personlige sider med informasjon om individ er tilgjengelig gjennom registre og kan lett hentes ut, i stedet for å fysisk hente papir med nødvendlig informasjon. 2 TFL119, oppgave 2 Studentprosjekter (30%) Her følger en rekke deloppgaver som knytter seg til studentprosjektene. Besvar hver enkelt av dem kort a. Fortell kort noen måter IT kan styrke lokalsamfunn i krisesituasjoner i Norge og i den 3. verden b. Hvordan tror du sikkerheten er til barn på nett? c. Er det noen spesielle utfordringer med hensyn til personvernet til barn, og Internett? d. I et av prosjektene ble det presentert noen applikasjoner for funksjonshemmede. Presenter kort en av disse applikasjonene, eventuelt en annen applikasjon for funksjonshemmede som du kjenner til. Skriv ditt svar her... Oppgave 2 a. Fortell kort noen måter IT kan styrke lokalsamfunn i krisesituasjoner i Norge og i den 3. verden Hvis vi ser tilbake på okkupasjonen av Norge under 2. verdenskrig, så fikk folket beskjed gjennom aviser og radio. Det førte til at ikke alle fikk vite hva som skjedde før det allerede hadde skjedd. Propaganda gjennom Quislings tale og mediaovertakelse førte til feilinformasjon og spørsmål. IT fører til en verden der kommunikasjon skjer i nåtid fra mange kilder og ulike hold. Gjennom nettet kan vi se hva som skjer i verden hvert sekund, og lese gjennom ulike kilder for å verifisere korrekt informasjon. Krisesituasjoner vil føre til at folk får informasjon raskt og presist gjennom teknologi og den digitale verden. Lokalsamfunnet i Norge vil vite akkurat det samme som beboere i Oslo. Lokale og nasjonale grenser forsvinner i den digitale verden, slik at Ola Nordmann i Setesdal får samme informasjon på samme tid som lille Timmy Maple i Canada. Dette krever selvsagt at nettet fungerer og tilgangen er på plass. Digitalisering gjør oss sårbare, da informasjon ikke når frem hvis nettet er nede. IT fører til at alle vet hva som skjer til en hver tid i verden. Som nevnt tildigere, er landegrenser borte i store deler av verden. Nord-Koera er et eksempel på et lukka land som vi ikke har tilgang til. Den tredje verden er i stor grad tilgjengelig for oss, men ikke for alle beboere i de akutelle landene. Det blir en enveiskommunikasjon, der vi har tilgang til å se eventuelle kriser. Vi kan styrke krisesutasjoner i den tredje verden gjennom å vite hva som skjer, og så sende midler for å hjelpe. Eksempler på dette er at frivillige drar til utsatte land i nød for å hjelpe. De har fått informasjon om en krise, og kan derfor hjelpe til. Tyrkia og Hellas har blitt preget hardt av flykningkrise. Dette vet vi gjennom internasjonale og nasjonale medier som dekker saken. Før IT var det vanskelig å vite når et land hadde en krise. Nå skjer alt i samtid, og alt er tilgjengelig for alle som har IT-midler. b. Hvordan tror du sikkerheten er til barn på nett? Sikkerheten til barn på nett er et stort tema som preger vår generasjon. Før var kontrollen over barn lettere, da den fysiske verden var det eneste farlige. Nå ser vi en helt ny verden gjennom nettet med nye farer og 3/6

4 tvilsomme aktiviteter. Chatterom og sosiale medier er noe av det som truer sikkerheten til barn. Pedofile og kriminelle har fått et paradis gjennom disse mediene, da de kan utgi seg for å være hvem som helst og vinne tillitten til barn. Noen sosiale medier og spill krever ikke innlogging eller registrering, som kan føre til at hvem som helst kan ta kontakt med et barn. På denne måten er det ingen måte å spore eller vertifisere personer barn møter på nett. Barn kan bli lurt til å møte fremmede i det virkelige liv, noe som kan føre til dramatiske konsekvenser. Nettet er ikke sikkert for barn, da det er åpent, anonymt og tilgjengelig for alle. Barn er sårbare og utsatte. Det er vanskelig å overvåke barns aktivitet på nettet, og noen nettsider er dårlige med vern. Overvåkning av nettaktiviterer kan gjøres i form av blokkering og god opplæring. Etikk og oppdragelse på nett er vel så viktig som i den fysiske verden. Skoler vektlegger mer og mer nettvett og sikkerhet i sine planer, men er det nok? Mange lærere og foreldre er ikke klar over farene og er ikke oppdaterte på nettet. Barns sikkerhet er for mange det viktigste i verden. Det ligger i innstingtene til både dyr og mennesker. Det er en stor utfordring å beskytte barn i den fysiske verden. Nå er det en enda større utfordring, da barn har tilgang til to verdener. Spill og apper kan kan føre til mange utfordringer for en familie. Noen spill er pengebasert, og krever bare et lite tastetrykk for å overføre en sum til selskapet. For å forbedre sikkerhet til barn på nett kreves opplæring, veiledning og nettvett. Dette må fokuseres på både i skole og hjem. Verden kan være en skummel plass. Barns sikkerhet på nett er ikke optimalt, og det kan være vanskelig å kontrollere. Dette gjelder også mobbing. Nettmobbing er en utbredt ting som skjer daglig gjennom sosiale medier og andre platformer. Psykisk mobbing kan være utestengelse, fornærmelser og ordbevisste handlinger. Mobbing gjennom nettet er tilgjengelig da det lett kan gjøres uten å fysisk beveg seg. Skaden er like stor som vanlig mobbing, og det er eksempler der dette har fått dramatiske og fatale konsekvenser. Barns profiler på sosiale medier har stor verdi for noen, og det kan påvirke dem mentalt dårlig hvis noe skjer der. Mobilkamera har blitt brukt for å filme hendelser og blitt publisert på nettet og så spredt seg. Dette er uheldig og farlig. Etikk og nettvett er viktig og må læres. c. Er det noen spesielle utfordringer med hensyn til personvernet til barn, og Internett? Personvernet til barn er like klasifisert og privat som for voksne, og må derfor bekyttes. Et barn vil være mer utsatt for hacking, da de ikke har kapasitet eller er modne nok for å lage et sikkert passord. Dette gjelder både på sosiale medier og sider med sensitiv informasjon og opplysninger. E-post er vanlig for barn å ha, og det kan være kristisk ved hacking. Personvern kan defineres som en sikker sone der individ velger hve som slippes inn. Barn kan mangle forståelse av dette, og det kan føre til dramatiske resultat. Internett er en stor plass der mye kan skje. Utpressing, hacking, virus og andre farer kan oppstå fort. Det er viktig at foreldre har kontroll og at barnet beskyttes best mulig mot at folk bryter seg inn i den private sonen. d. I et av prosjektene ble det presentert noen applikasjoner for funksjonshemmede. Presenter kort en av disse applikasjonene, eventuelt en annen applikasjon for funksjonshemmede som du kjenner til Applikasjoner for funksjonshemmede er et eksempel på at IT gjør hverdagen lettere for mennesker. Et eksempel på applikasjoner for funksjonshemmede er talestyrt mobil. Denne appen hjelper blinde til å navigere mobiltelefonen. Synet trengs ikke lengre for å kunne kommunisere, ei heller fingre. Dette hjelper synshemmede personer til å leve et fullverdig digitalt liv og gir dem mulighet til å få adgang til mobilens verden. Apper som hjelper funksjonshemmede er i stor utvikling og vi ser nye teknologier og apper som skal gjøre hverdagen lettere. 3 TFL119, oppgave 3 Etiske teorier og etiske beslutninger (totalt 35%) Læreboka beskriver ulike etiske teorier. Blant disse blir 5 presentert som de mest brukbare i praksis. Brukbare teorier gjør det mulig for en person å presentere et overbevisende logisk argument til en gruppe skeptiske enkeltpersoner, som likevel har et åpent sinn. De 5 brukbare teoriene er handlingsutilitarisme, regelutilitarisme, kantianisme, sosial kontraktsteori og virtue ethics. Case Du arbeider for et programutviklingsfirma som akkurat fikk en stor kontrakt for en stor internasjonal bedrift. Kontrakten gjelder utvikling av en portal for online spill og gambling, og vil brukes globalt (også i Norge) av denne bedriften. Online gambling er ikke tillatt i Norge, men siden programvaren hostes på en utenlandsk server, så 4/6

5 gjelder ikke norsk lov. Du blir spurt om du kan tenke deg deg å delta i dette prosjektet. Hvis du deltar så blir du prosjektleder og vil få lede gruppen som vil uvikle portalløsningen. Hvis du bestemmer deg for ikke å delta så vil du forbli på det prosjektet du er på der du har en underordnet tolle. Hva ville du gjøre? A. (15%) Bruk enten sosial kontraktsteori eller virtue ethics for ta beslutninger for caset som er beskrevet. Beskriv beslutningen din, gi et kort overblikk over den etiske teorien du velger og begrunn beslutningen din med basis i den teorien du velger. Vil beslutningen din bli annerledes om du velger den andre av de to teoriene? B. (10%) Boka beskriver også etiske teorier som er mindre brukbare. Blant disse er kulturell relativisme, og etisk egoisme. Beskriv kort disse to teoriene og gi en god grunn til at de kanskje ikke er egnet til å gi et logisk overbevisende argument til en gruppe ulike enkeltpersoner. Skriv ditt svar her... Oppgave 3 a) I denne casen er det etiske dilemmer som må tas opp for å kunne bestemme hva som er moralsk riktig. Siden dette er et online-prosjekt, basert på en utenlandsk server, vil ikke de norske lovene gjelde, men siden jeg er bosatt i Norge med statsborgerskap, så vil dette falle i en gråsone. Jeg vil karrieremessig tjene på å ta en lederstilling ved dette prosjektet, men kan gi inntrykk av at jeg ikke er helt lovlydig siden dette er i gråsonen i henhold til norsk lov. Jeg vil ta for meg sosial kontraksteori for å begrunne mitt valg i dette caset. Denne etiske teorien bygger på Immanuel Kants teori der det ikke finnes gråsoner. Man er pliktig til å følge universelle relger. Ingen unntak. Men, siden det er vanskelig å vite hva universelle regler er, så bygger sosial kontraktsteori på kulturelle bestemte relger. Reglene er bestemt av folket i min kulturelle gruppe, og det er derfor enighet om at disse skal følges. Altså, siden jeg er i Norge, så gjelder Norges lover og regler for meg. Utfra teorien så vil jeg ikke ta jobben, da Norges regler er klare på at det er monopol på gamling. Jeg forholder meg til de bestemte reglene her, og takker nei til jobben. Hvis jeg hadde tatt jobben, så vill jeg personlig ha tjent både penger og mulig karrierefortjeneste. Men, jeg hadde ikke skattet til staten, ei heller forholdt meg til lovene. Derfor takker jeg nei, og følger de lovene som er bestemt. Beslutningen min vil bli annerledes gjennom virtue ethics, da jeg ikke forholder meg i like stor grad til mine nasjonale regler. b) Før jeg går inn på disse to etiske teoriene, vil jeg definere etikk. Det vil gi en bedre forståelse av hvorfor dette ikke er gode brukbare teorier. Etikk er moralens teori. Etiske teorier gir innsyn i hva som er rett og galt, og hvilken måte man begrunner dette på. Enkelt forklart, så gir det innsyn i hvilke handlinger man tar, og hvorfor man valgte å gjøre det. Kulturell relativisme vil si at etikken handles etter en kultur oppfattelse av hva som er moralsk rett og galt. Dette blir reknet som en mindre brukbar teori, da kulturer er forskjellige og har ulike verdier. For eksempel så kan jeg ikke overbevise en kultur i Midt-Østen om å spise gris bare med å begrunne med at sørlendinger i Norge spiser bacon til frokost. Det er ikke et godt nok argument. Det er ikke begrunnet med noen lover, kun med et kulturinsperert syn om hva jeg og min kultur mener. Et reelt eksempel på dette er da europerene skulle kolonisere Afrika. Mange stammer hadde lette klær og kvinner gikk toppløse. Europerne valgte å kle på dem og nekte dem å gå slik som kulturen var vant til. Handlingen fra europerne var begrunnet med at det ikke var anstendig å gå slik. Når man ser tilbake, så er ikke dette et gyldig argument. Europerne mente at deres kultur var bedre, og alt alle måtte følge den. Det var begrunnet utfra kulturell relativisme. Etisk egoisme er en etisk teori som går ut på at jeg som individ skal gjøre det beste for meg selv. Dette er ikke en god brukbar teori, siden den kun er basert på egoisme. Handlingene utfra denne teorien baserer seg kun på et individs egoisme. For å gi et innsyn av denne teorien, velger jeg å bruke et grusomt eksempel: Et individ voldtar et annet individ. Handlingen for den som voldtar er at det føles bra for han. Offeret blir ikke tenkt på, siden denne teorien kun går ut på at ens egen egoisme skal beslutte handlinger. I følge denne etiske teorien, så går dette greit, for voldtektsmannen gjorde det som var bra for ham. Et mildere eksempel er tyveri. Man stjeler for egen gevinst, uten å tenke på offeret. Man baserer handlingen på sin egen egoisme. Hvis alle hadde fulgt denne teorien, så ville verden blitt et anarki, der egoisme var rådene makt. Relger og lover ville blitt brutt med argumentasjoner som kun gir egoistiske svar. 5/6

6 6/6