Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 TFL119, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 TFL119 - oppgave1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Transkript

1 TFL119 1 IT og samfunnsendringer Kandidat 5330 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 TFL119, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 TFL119 - oppgave1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 TFL119 - oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 TFL119 - oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 TFL119 - oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert TFL119 1 IT og samfunnsendringer Emnekode TFL119 Vurderingsform TFL119 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :16 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 14 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE TFL119, forside Emnekode: TFL119 Emnenavn: IT og samfunnsendringer Dato: 31. mai 2016 Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 2 av 14

3 2 OPPGAVE TFL119 - oppgave1 IT og samfunnskonsekvenser (teller 30 %) Diskuter følgende temaer, og begrunn synspunktene med utgangspunkt i pensumboka og forelesningene: a. Vil IT bidra til at vi får et bedre helsetilbud? b. Hvilke endringer i arbeidslivet kan delingsøkonomi føre til? c. Hvilke endringer i kompetansebehov og sysselsetting kan robotisering føre til? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 1 a) Det er mye som må tas med i beregningen når man skal svare på om IT vil bidra til at vi får et bedre helsetilbud. I dagens samfunn er det stor vekst innen IT og da også inkludert helsenæringen. IT kan absolutt være med å bidra til at vi får et bedre helsetilbud, grunnen til dette er flere. For det første så gjør IT det mulig for folk å kontakte leger/sykepleier-personell over nettet, på denne måten får både pasientene lettere tilgang til spørsmål og svar i form av helse. Et varselstegn her er jo at det fort kan være feil personer som ikke besitter den nødvendige kompetansen innenfor feltet som svar, si at du stiller spørsmålet til en "lege" på nettet. Noe av det IT kan bidra med når det kommer til bedre helsetilbud er mulighetene det gir til å fordele kompetansen. I og med at mye kan løses digitalt er det lettere å sette inn nødvendige ressurser der de trengs. Altså så kan IT være med på å jevnt fordele helsepersonell der de trengs. Da mye av svarene en pasient er ute etter kan løses over nett. Når vi snakker om IT og helse er det mye man kan se på og vurdere om vil bidra til et bedre helsetilbud. Noe av det aller mest sentrale, som vil gjøre det enklere for både deg, sykehus/leger og legevakt er EPJ - Den elektroniske pasientjournalen. EPJ er en journal som kan gi oversikt over mye når det kommer til pasienten. For det første skal en EPJ inneholde samme informasjon som en papirutgave. I tillegg er det mulig at en EPJ inneholder røntgen, video og bilder noe som gjør tilgangen til ulike dokumenter vesentlig lettere enn hvis vi ikke hadde hatt IT i helsesektoren. EPJ er i tillegg forskjellig for sykehus, kommune og legevakt, men gir alikavell svarene helsepersonellet trenger på en fin og strukturert måte, da man har alt av informasjon, vurderingen, dokumenter angående pasienten i en og samme journal. Inn under EPJ kommer vi også innpå dette med pasienrettigheter og ansvaret til de ansatte i helsesektoren. En pasient og dens pårørende har rett og krav til oversikt og endring i journalen. Med en slik journal vil TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 3 av 14

4 helsepersonellet besitte en mengder informasjon som de har et ansvar over. Her kommer vi inn på dette med taushetsplikt og kravene som stilles til de ansatte. Med IT kan vi ikke unngå at slik informasjon blir lettere tilgjengelig, og da er det meget viktig at enkeltpasienters informasjon ikke blir rotet med og brukt på feil måte. Kan også kort nevne det at andre personer, på grunn av IT lettere kan få tilgang til andres journaler som de kan bruke på ulovligvis. For eksempel dette med å hente ut resepter under falsk navn, bruke personaliainformasjon osv. Inn under dette tema kan vi også se på telemedisin, og det at IT gjør det mulig med pasient videokonferanser som kan være med på at pasienter som bor langt unna sykehus/helsepersonell kan få nødvendig hjelp via en videokonferanse. Dette kan også brukes innad i helsesektoren hvis en lege i for eksempel Oslo kan veilede en lege i nord uten å måtte fysisk flytte seg. Noe som igjen kan være med på å fordele ressursene nyttig Smarthus er noe nytt og spennende under dette temaet. Smarthus er hus som skal være med å "avlaste" helsepersonell når det kommer til oppgaver de ikke skal kunne trenge å reise ut til(hjemmesykepleien). I tillegg har smarthusene smarte løsninger som kommer pasienten til gode. Dette kan være bla. fallsensorer, apparater som hjelper til for å gi pasienten nødvendig pleie og omsorg, men smarthuset kan fortsatt ikke erstatte helsepersonellet helt. Det kan heller være med på å bedre tilbudet til pasienten og på samme tid gi helsepersonellet muligheter til å dele på ressurser og avlaste personellet på oppgaver som de ikke trenger å være til stede for å utføre. Inn under dette må vi også se på utfordringer med IT i helsesektoren. Ovenfor har jeg sett på punkter som absolutt vil bidra til et bedre helsetilbud, men det stiller visse krav også. Uten kyndig kompetanse hos helsepersonellet vil det ikke alltid være forsvarig å ta i bruk disse virkemidlene/verktøyene via IT: Det som skjer når IT skal inn å bidra til et bedre helsetilbud er for det første at helsepersonellet må tilpasse seg endringer/utviklingen med å få en større kompetanse og kyndighet når det kommer til IT og alle disse virkemidlene/verktøyene IT bidrar til. For det andre må nok utdanningen til helsepersonell som sykepleire, hjemmepleie, leger og andre stillinger innen helsesektoren utvikles og forandres slik at de ansatte har kompetansen de trenger for å være med på at IT bidrar til et bedre helsetilbud. Totalt sett vil jeg absolutt si at IT kan være med å bidra til et bedre helsetilbud, men vi må ta med oss utfordringene IT gir, i tillegg til alt det positive. Det er viktig at fokuset både ligger i utviklingen av IT og deres verktøy, men ikke minst også hos kompetansen til helsepersonellet. b) Delingsøknomi er noe man ser mer og mer av i samfunnet. Delingsøknomi i seg selv går ut på å finne løsninger som er gode for begge parter. For eksempel når det kommer til salg eller leie. Finn.no og AirBnB er eksempler på delingsøkonomi. Her er det privatpersoner som legger ut produkter/tjenester som andre TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 4 av 14

5 privatpersoner kan benyttes seg av. Hvis man ser på AirBnB som virkelig har tatt av rundt omkring i europa, der privatpersoner leier ut leiligheter/hus til andre privatpersoner, så ser vi at etterspørselen er enorm og antall utleie muligheter blir større og større. Delingsøkonomi kan føre til endringer i arbeidslivet, så definitivt. For det første kan man se på at det blir skapt "nye" arbeidsplasser. Private personer kan utføre tjenester, selge produkter og leie ut leiligheter for å få en ekstra inntekt, om ikke leve av det. Altså at det blir deres jobb i arbeidslivet. Delingsøkonomien kan altså føre til flere arbeidsplasser, men det kan i stor grad også true andres arbeidsplasser. Et eksempel her kan være hotell-bransjen som mister kunder fordi privatpersoner foretrekker å forhandle/gjøre business med privatpersoner istedenfor. Det som fort er å foretrekke med denne løsningen er at det for det første blir rimeligere for den som benytter seg av tjenesten, samtidig som den andre parten tjener på å utføre den(økonomi). Men det den også fører til er at hotellkjeder mister kunder, som gjør at de ikke kan drive som før og at de må si opp ansatte fordi de ikke har tilstrekklig med økonomi til å drive hotellet med antall ansatte, fordi de hverken har behov for like mange ansatte og for det andre ikke har økonomiske midler til å lønne de. Uber er noe man også kan kikke på når vi snakker om delingsøkonomi. Her er det snakk om at man bruker sin private bil til å frakte folk dit de måtte ønske. Altså en gigantisk konkurrent til taxi-næringen. Det er store debatter blant annet i Norge og Oslo om Uber er lovlig eller ikke, da taxinæringen mener at folk som skal frakte andre folk må ha løyve til å gjøre dette. Uber truer absolutt arbeidsplasser. Taxisjåførers arbeidsplasser vil ikke være like nødvendige om Uber får tilgang og blir lovlig(skal ikke garantere at det er ulovlig) Uber vil gjøre det umulig for taxinæringen og de ulike kjedene å konkurrere da privatpersoner som kjører via Uber og den appen de bruker kan tilby rimeligere tjenestrer enn hva for eksempel de norske taxiene kan. Delingsøkonomi vil endre gi endringer i arbeidslivet. Noe vi har sett på ovenfor. Noe annet som vi kan se på er muligheten for svart arbeid. Altså det å unngå å betale skatt av de inntektene man får. Det er fort gjort å unngå å rapportere i selvangivelsen når man får betalt for ulike tjenester som delingøknomi faktisk er. Privatpersoner som "bruker" privatpersoners tjenster til en rimeligere penge enn de andre aktørene. Da er det fort gjort at enkelte privatpersoner unngår å betale skatt, både fordi de fort kan "glemme" det og fordi at det blir enklere å slippe unna. Delingsøknomi vil altså både skaffe nye arbeidsplasser, men ikke minst være med på å true de arbeidsplassene som vi har fra før av i arbeidslivet. c) Hvilke endringer i kompetansebehov og sysselsetting kan robotisering føre til:' Robotisering er noe nytt og spennende og mer og mer aktuelt i dagens samfunn. I flere og flere næringer er det roboter og maskiner som tar over arbeid. Det er flere eksempler på hvor robotene går inn i samfunnet og "overtar" menneskets jobb. Robotisering er med på i stor grad å endre kompetansebehov i ulike næringskjeder/industrier i dag. I dag blir mange oppgaver utført av en robot og mange tjenester er robotiserte tjenester. Noe som fører til at den kompetansen ulikt personell en gang ble ansatt for ikke lenger er TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 5 av 14

6 nødvendig fordi det er oppgaver som kan bli styrt automatisk av en robot. Kompetansebehovene endrer seg da i at ansatte rundt om må fornye sin kompetanse. Istedenfor å utføre de tjeneste som de før gjorde(som roboter og robotisering har overtatt) må de øke kompetansen og dens behov rundt disse robotene. Hvordan disse skal programmeres, vedlikeholdes of brukes blir et større og mer sentralt kompetansebehov, enn det å utføre selve tjenesten. For den er allerede robotisert. Kompetansebehovet endres drastisk da, robotisering og roboter overtar "menneskets" arbeid. Da blir kompetansebehovet mer rettet mot robotene og robotiseringen og hvordan robotene skal brukes: hva de ska brukes til, hvordan de fungerer, hvordan man holder disse vedlike og utvikler disse videre blir mer viktig. Et eksempel på en robot kan være en robot som blir utprøvd og testet i helsesektoren. Denne roboten skal overta oppgaver som tidligere ble utført av mennesket, og behovet ligger da mer i å utvikle robotene, tilrettelegge for robotisering og videreutvikle og bruke disse på en god og riktig måte som gjør arbeidet mer effektivt. TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 6 av 14

7 3 OPPGAVE TFL119 - oppgave 2 Etikk (20%) Læreboken i kurset beskriver hvordan ulike etiske teorier kan bidra til å avgjøre hva som er rett og galt i ulike sammenhenger. Bruk av ulike teorier kan gi ulike svar. Ta for deg to etikk-teorier og vis med caset nedenunder hvordan de kan bidra til å belyse om en handling er rett eller gal. Case: Du er ansatt som seniorutvikler i et nystartet IT-selskap som utvikler et spennende nytt system som gjør at selgere kan generere og maile salgsslagord og bestillinger fra smarttelefonen sin. Selgere i selskapet ditt har fått et stort selskap til å tro at systemet vil bli tilgjengelig i løpet av få uker. Dessverre så er det fremdeles noen småfeil (bugs) i systemet. Testlederen rapporterer at alle de kjente feilene ser ut til å være små og enkle å rette, men det vil ta en måned før testgruppa er sikre på at systemet ikke inneholder noen alvorlige feil. På grunn av den harde konkurransen, så er det kritisk at dere er «først på markedet» med applikasjonen deres. Så vidt du vet vil et velrenomert bedrift lansere en lignende applikasjon i løpet av noen få uker. Spørsmålet er: Vil du anbefale lansering av applikasjonen allerede neste uke? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 2) I dette caset dreier det seg om å utføre en handling som kan få konsekvenser både for deg selv og ditt firma og det firmaet /selskapet som er interessert i produktet kan få konsekvenser. Problemet i denne casen ligger i at testlederen sier at systemet kan inneholde som bugs som ser ut til å være små og enkle å rette opp i. Skal man la være å fikse disse å lansere applikasjonen slik at man er først ute med den, eller skal man bruke en måned på å teste enda bedre for å se at alt fungerer optimalt og det ikke er noen alvorlige feil, men da risikere at konkurrenten lanserer det før. Act-Utilitarism - konsekvensetikk Denne etiske teorien går på handlinger og konsekvenser. Man sier at denne teorien er en såkalt konsekvensetikk. Act-Utilitarism går ut på at alle handlinger man foretar seg har konsekvenser, enten de er positive eller negative. Og handlingen som fører til størst mulig lykke er den rette handlingen. I dette caset må man veie for og i mot. Hvis man velger å lansere applikasjonen må man se på konsekvensene av dette. Hvem blir rammet? og i hvor stor grad blir man rammet. Si at man lanserer TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 7 av 14

8 applikasjonen så vil det føre til at mitt firma er først ute med applikasjonen som gjør at vi tjener penger på produktet vårt-> fører til lykke blant oss i mitt firma. Konsekvensen her er at selskapet som kjøper systemet risikerer å lansere et produkt med feil(man vet ikke om de er alvorlige feil) og dette får konsekvenser igjen for dette selskapet. Her handler det også om å se på flertallet. Act-utilitarism sier: Så lenge handlingen gir større total lykke enn den skader er det en god handling. Litt vanskelig i dette caset å se på hvor store konsekvensen er for begge parter. Ikke oversikt over antall personer det går utover. Derfor velger jeg også å se på subjective-relitavism - En teori som går på at det er du selv som velger om det er en rett eller god handling, uanhengige av andre. Så lenge jeg mener det er riktig å lansere applikasjonen, så er det riktig for meg og da er det riktig handling. Kantianisme - Pliktetikk Etisk teori som går på at man skal følge et sett med moralske lover. Det er rett og slett en plikt å gjøre rett handling. Et eksempel her kan være at en tyv spør deg om hvor nøkkelen er for han skal bryte seg inn i huset ditt. I følge Emmanuel Kant er det da riktig å være ærlig med tyven og si hvor nøkkelen befinner seg.(du følger da din plikt- moralsk riktig) I case-tilfelle vil det da være moralskt riktig av meg som seniorutvikler å fortelle dette selskapet som er interessert om at det fremdeles kan forekomme eventuelle bugs og at vi ikke er sikre på at applikasjonen inneholder store og alvorlige feil. Dette går inn under Allmenloven. Videre under denne teorien kan man se på det andre punktet Kant nevner. Der står det at man ikke skal bruke mennesker som et middel i seg selv. Eksempel: Hvis du er syk, bruker du på en måte en Lege som et middel til å få hjelp, men dette er noe legen har valgt selv - siden det er hans yrke. I case sammenhengen bruker jeg dette selskapet som et middel for mitt eget beste om jeg velger å lansere applikasjonen, noe som ifølge kantianismen er feil. Jeg velger å lansere for å tjene penger og være først ute med systemet/applikasjonen, men bruker selskapet som er interesserte i den som middel til mitt eget og bedriftens beste. Jeg bryter altså med de moralske lovene/plikten min, samtidig bruker jeg selskapet som et middel for mitt firma og mitt eget beste. Altså så vil det i følge kantianismen være galt å lansere applikasjonen. TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 8 av 14

9 4 OPPGAVE TFL119 - oppgave 3 IKT-politikk (30%) a. Stortingsmelding 23 - Digital agenda for Norge ( ) gir regjeringens og stortingets målsetting for IKT-politikk på ulike felt. Redegjør for 3 ulike målsettinger i denne meldingen. b. Redegjør kort for noen ulike måter som digitaliseringen av samfunnet har bidratt til økt sårbarhet. Hvilke tiltak kan offentlig sektor bidra med for økt sikkerhet i samfunnet som helhet? c. Forklar kort hva "persondata" er. d. Forklar kort hva et "åndsverk" er Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 3 IKT-politikk a) Digital agenda for Norge: Målet med digital agenda er for det første å på best mulig måte bidra til samfunnsutviking ved bruk av IKT. Norge skal følge internasjonale styringsvedtak/program og følge internasjonale retningslinjer når det kommer til IKT bruk. Fagdepartementet har det overordna ansvaret for styringen og kontrollen over IKT bruk, selvom det er hver enkelt departement som har ansvar for IKT innenfor dems område. Eks: Trafikk/veg-departementet har ansvar for hvorda de skal bruke IKT best mulig og på en god måte. Politikerne er ute etter å på en best mulig måte utvikle samfunnet digitalt. - Retninglinjer som skal øke IKT-bransjen TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 9 av 14

10 - Åpent/ ikke-diskriminerende Internett - Trygg og sikker bruk av Internett blant brukere - Verdiskapning og inovasjon IKT skal være en katalysator for økt verdiskapning og innovasjon, samtidig som den skal være med å bidra til mindre korrupsjon - bedre saksbehandling og bedre økonomi/inntek - kostandsreduseringer. Ved bruk av IKT skal samfunnet utvikle seg. Norge som sagt over følge internasjonale programmer og retningslinjer for å tilby og være et marked for best mulig IKT-bransje. b) Digitalisering av samfunnet: Grunnen til at det er økt sårbarhet når det kommer til digitalisering i samfunnet er først og fremst fordi det er så enorme menger systemer og åpenheten rundt disse og det digitale er veldig stor. Digitaliseringen er med på å bidra til økt sårbarhet blant annet fordi at en arbeidsgiver ikke lenger har kontroll/bestemmer over hvor en arbeidstaker jobber. Man kan fint sitte hjemme og jobbe fra sofaen. I tillegg er det også nå mulig for mange arbeidstaker jobber i fra, hvilken enhet den jobber ifra. Man kan arbeide fra private enheter som mobiltelefon og pc, arbeide fra andres pcer og enheter. Noen som gjør det vanskelig for arbeidstaker å holde kontroll, noe som fører til at samfunnet blir mer sårbart, i og med at mengden systemer er mange og åpenheten er stor. Program og sikkerthetsvare kan være for komplisert for den enkelte bruker, noe som gir en stor utfordring da de ikke er sikre på hvordan de skal bruke de ulike programmene Ulike måter digitaliseringen har bidratt til økt sårbarhet: - Lettere tilgang - digitaliseringen har utviklet seg slik at folk bruker "hacking" til å tilknytte seg sensitiv og viktig informasjon. - Streaming - folk laster ned og streamer ulovlig, går ut over de som har lager produkt. Opphavsrett og copyright, at ingen uatoriserte kan kopiere produkt og gi til det offentlige. - Digitaliserigen gjør det også mulig at det oppstår tekniske problemer, uten at dette er et veldig stort problem. Det er lettere for personer i et samfunn nå, kontra for mange år siden å få tilgang til informasjon som ikke nødvendigvis er ment for dem, og kan skade andre på grunn av at samfunnet blir digitalisert. Digitalisering av samfunnet er både positivt og negativt, og over har jeg sett på noen punkter som kan være med på å øke sårbarheten. TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 10 av 14

11 c) Persondata: Data/informasjon/vurderinger som kan knyttes til den enkelte person. Data som "tilhører" enkeltpersoner. Dette kan være persondata som - fødselsnummer. og personopplysninger som hører til enkelpersonen - personopplysninger etc. d) Åndsverk: Er verk som du som person selv har produsert/laget. Opphaver, utøvende kunstner og produsenters rett til bruk av singe egne produkter og tjenester.- Åndsverkloven Det handler om at du som person har rett til å tjene på dine lagde produkter og bestemmer selv over dine egne åndsverk. TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 11 av 14

12 5 OPPGAVE TFL119 - oppgave 4 Fra semesteroppgavene ( presentasjonene ) (20 %) a. Hvilke problem gir digitale skiller i samfunnet? b. Pek på noen utfordringer eller problemer med barns tilgang til Internett c. Forklar kort hvilke gevinster vi kan få i såkalte "Smart cities", og hva som gjør slike byer "smarte" Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 4 a) Hvilke problem gir digitale skiller i samfunnet: Digitale skiller i samfunnet gir ulike problemer. Først kan man se på hvilke digitale skiller vi har. Geografiske skiller: Det går rett og slett på at det er ulike digitale verktøy/teknologi tilgjengelig etter hvor man befinner seg i landet. I Norge er et eksempel at ikke alle byer har de samme tilgangene på for eksempel bredbånds-hastighet. Eldre - Her er eldre også en utfodring. De eldre(personer fra 67 år) har ikke samme kunnskap og besitter ikke den samme kompetansen som andre personer i samfunnet gjør når det kommer til digitalitet. Eldre bruker for det meste internett til å betale regninger og sjekke nettbank, enkelte eldre har også problemer med å bruke visa-kort ol. Barn og ungdom-voksne barn og ungdom er mer på nett og mer oppdaterte på teknologien og digitaliseringen som kommer. Noe som kan skape problemer i form av at de "er lenger fremme enn andre" når det kommer til digitalitet, noe som gir skiller i samfunnet. Problemer dette gir er for det første at folk lett kan havne utenfor, av ulike grunner. Digitale skiller i samfunnet er med på å skape ulike utfordringer og problemer. Et viktig problem og en stor utfordring er at folk lett kan havne utenfor av ulike grunnen når det kommer til digitaliseringen av samfunnet. TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 12 av 14

13 Et annet problem digitale skiller kan gi er at det fører til sosiale skiller. Personer som ikke er like "up to date" og oppdaterte når det kommer til digitalisering av samfunnet kan fort føre til at det blir et skille sosialt og ikke bare digitalt i samfunnet. Folk faller fra, og folk henger med -> sosiale skiller b) Utfordringer eller problemer med barns tilgang til Internett: Det er ingen tvil om at barn i dagens samfunn kontra tidligere har større og lettere tilgang til Internett. Dette fører til utfordringer. For det første er det enkelt for barn å få tilgang til usunne kilder, som bla. sex, vold, pornografi osv. Internett gir folk et hav av muligheter, og en utfordring når det kommer til Internett og barns tilgang er blant annet det at det er så mye som ligger ute på nettet som ikke nødvendigvis er bra for barn og som barn lett får tilgang til, enten de vil eller ikke. På Internett idag er det fort gjort å få opp upassende linker, bilder, tekster uten å ha intensjon om det. En annen utfordring kan være at det er vanskelig som foresatte evt lærer å ha kontroll over hva barnet bruker internettet til. De fleste unge idag besitter smarttelefon som gjør det mulig å være på internett overalt. Dette gjør det vanskelig for foreldre å holde tritt med å ha en oversikt over hva barnet faktisk gjør på internett. Da kan man også trekke inn de ulike mengdene med sosiale medier som finnes. Hva foregår innpå disse? En utfordring for da spesielt lærere er å vite i hvilken grad det foregår digital mobbing og å oppdage dette. Det er enklere for en person å henge ut andre personer over nettet(ikke stå ansikt til ansikt med personen) En annen utfordring og et stort problem er muligheten internett gir folk med dårlige hensikter Det er enkelt for personer å være anonyme eller å gi seg ut for å være andre personer enn man faktisk er, til sin fordel. Et eksempel her kan være at eldre personer utgir seg for å være barn på ulike chatte-forum/spill for å komme i kontakt med mindreårige - noe som igjen kan føre til seksuelle overgrep. Utfordringer samfunnet/foresatte/lærere her har er å hjelpe/guide/tilrettelegge for riktig bruk av internett og IKT. Slik at barn ikke havner i ubehagelige situasjoner når de ferdes på nettet. Noe skolen har en utfordring med er å sammen med foreldre være med på å påvirke til positiv bruk av Internett, for det er ingen tvil om at Internett kan være en ypperlig arena for barn og unge når det kommer til sosialisering og læring. Men det er viktig at man tar utfordringen for å hjelpe barn til god bruk av internett. c) Smart cities: - Gevinster vi kan få i smart cities. Smart cities er nytt og spennende og kan gi flere forskjellige gevinster. Blant annet kan man få et samfunn med lettere tilgjengelig informason. Man kan få/ og utvikle tjenester som gir byene fordeler. Dette kan for eksempel være: sensorer i form av gatelys. Altså at det blir spart på strømmen når folk ikke ferdes der. Dette kan være kameraer som gir en oversikt over bybildet - som kan være med på å varsle folk som kjører bil om å ta en annen vei for å hindre bilkøer. - gevinster: - redusere strøm - bedre miljø TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 13 av 14

14 - økonomi - infrastruktur Det som gjøre disse byene smarte er de ulike mulighetene de gir ved bruk av teknologi. Som nevnt over er smart-cites såkalte smarte byer. Byer som har ulike løsninger som gjør det enklere, lettere og gir innbyggerene muligheter til ulike tiltak som er med å bidrar til en bedre infrastruktur. Det er snakk om å utnytte og bruke teknologien på en måte som gjør det enklere/lettere for innbyggerne i byen å leve og fungere i samfunnet/byene. Byene legger til rette for nye muligheter som skal hjelpe innbyggerne, enten i form av at det kan være tidsbesparende, økonomisk, mljøsparende ol. Amsterdam er et eksempel på en by som prøver å bli en smart city. Der de bruker teknologi på en slik måte at det skal gi byen/samfunnet og innbyggerne som lever i det bedre vilkår, gjøre det enklere og være med på å utvikle byen i en positiv retning. TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 14 av 14