FutureBuilt Innhold

Transkript

1 2018

2 Innhold 4 Utstillingsvindu for innovative og ambisiøse utbyggere 6 Smart by for smarte folk 10 Vil gå i front 12 If mayors ruled the world 16 På vei mot nullutslippsbetong 20 Småstoff 24 Kjempen har våknet 26 Urban Future til Oslo 32 Less is more! Naturlig klimatisering av bygg 40 Oversikt forbildeprosjekter 68 Om FutureBuilt Forside: Nye Kringsjå studentboliger, byggetrinn 1. Da vi i 2010 satte passivhus som minstekrav for at et bygg skulle bli godkjent som forbildeprosjekt i FutureBuilt, syntes vi det var dristig. Men utviklingen fra passiv til pluss har gått i en forrykende fart. Nå har vi både Powerhouse og plusshus, og med Nydalen Vy kommer det første forbildeprosjektet rensket for overflødig teknologi og med kun naturlig ventilasjon. Vi har, så lenge det varer, Norges høyeste massivtrebygg, og fire FutureBuilt-prosjekter skal være piloter på annengenerasjons lavkarbonbetong med opp til 80 prosent redusert klimagassutslipp. Alle snakker om sirkulærøkonomi, og vi har prosjekter i pipeline basert på ombruksmaterialer og nybygg som skal designes med tanke på gjenbruk ved framtidig avhending. Grønn mobilitet har blitt et begrep, og nå vil gjerne utbyggere ha både fem-minuttersbyen, bildeling og sykkelparkering av høy kvalitet. Vi i FutureBuilt opplever at det er mange ambisiøse utbyggere dere ute som tør å gå nye veier. Det er selvfølgelig ikke bare FutureBuilt sin fortjeneste at utbyggerne strekker seg stadig lengre, og at det i Oslo, Bærum, Asker og Drammen jobbes målbevisst for å få ned klimagassutslippene og skape bedre byliv. Men vi tror vi har bidratt til denne utviklingen ved hele tiden å presse grensene for hva som er mulig å få til. Vi utfordrer, hjelper til med fagekspertise, legger til rette for samhandling på tvers av fag, viser frem og kommuniserer. Og vi ser at det nytter. Oslo er euorpeisk miljøhovedstad i Den internasjonale konferansen Urban Future Global Conference, som går av stabelen mai 2019, vil være et av hovedarrangementene. Konferansen vil også være en markering av FutureBuilts tiårsjubileum. Vi i FutureBuilt gleder oss til å være med å dele erfaringer med et internasjonalt publikum og vise fram resultater og prosesser fra langsiktig arbeid med byutvikling og klima i Osloregionen! 3

3 Artikkel Utstillingsvindu for innovative og ambisiøse utbyggere FutureBuilts forbildeprosjekter er fremtidens standardløsninger. Som samfunn trenger vi økt kompetanse innen klimavennlig arkitektur og stedsutvikling for å finne fremtidens bærekraftige løsninger Alexandria Algard, president Norske arkitekters landsforbund Kistefossdammen barnehage, Asker Foto: Trond Joelson/Byggeindustrien FutureBuilt er Oslo-regionens utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen. Du må yte litt ekstra, men til gjengjeld blir du synlig som en innovativ aktør i bransjen. I tillegg får du prioritert saksbehandling, reduserte gebyrer og faglig bistand. FutureBuilt skal stimulere utbyggerne til å strekke seg litt lenger. Helt frivillig forplikter utbyggerne seg til å levere bygg med høyere kvalitet og lavere klimagassutslipp enn det byggeforskriftene krever. Gevinsten er både godt omdømme og markedsmessige fordeler. Dersom du har et aktuelt byggeprosjekt nybygg eller rehabilitering, enkeltbygg eller kvartal beliggende i Oslo, Bærum, Asker eller Drammen, kan det i teorien bli et FutureBuilt-prosjekt. Her er noen kontrollpunkter for å vurdere om ditt prosjekt er egnet for FutureBuilt: 1. Nærhet til kollektivknutepunkt 2. Høye ambisjoner for klima og miljø 3. God kvalitet på arkitektur og bymiljø 4. Ønske om å være innovativ i valg av løsninger Dersom du tror du har et aktuelt prosjekt kan du gjerne kontakte oss på futurebuilt@futurebuilt.no. Beslutningen om hvilke prosjekter som blir med i programmet fattes av en lokal styringsgruppe i den enkelte kommune. Dette skjer på bakgrunn av et kvalitetsprogram som er utviklet av prosjektet i dialog med FutureBuilt og som synliggjør prosjektets ambisjoner. FutureBuilt er et tiårig program som går fram til Programmet er et bredt partnerskap mellom Oslo, Bærum, Asker og Drammen kommuner, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Enova, Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund. FutureBuilts visjon er å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å realisere 50 forbildeprosjekter både områder og enkeltbygg som skal redusere klimagassutslipp med minimum 50 prosent innen områdene transport, energibruk og materialbruk. Forbildeprosjektene skal ha høy arkitektonisk kvalitet og bidra til et godt bymiljø. FutureBuilt er et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt og stimulerer til nyskapning og endret praksis. 4

4 Tekst: Ruth Astrid L. Sæter Artikkel Smart by for smarte folk Begrepet Smart City eller smart by brukes og omfavnes av stadig flere. Men hva betyr det egentlig? Noen kilder, som Wikipedia, definerer en smart by som et urbant område der man samler inn og analyserer ulike elektroniske data for å sikre en mest mulig effektiv bruk av verdier og ressurser. Litt vagt, med andre ord, noe som åpner for et vell av ulike tolkninger og muligheter. Enkelte vil for eksempel si at automatisk styring av energi tilpasset folks bruk av et bygg er ett smart bytiltak. Andre vil si at det også er et smart by-trekk å koble hele bydeler opp mot et strømnett der strømmen går begge veier, for eksempel ved at et plusshus leverer strøm tilbake til nettet når det produserer mer enn det bruker. Men selv om teknologi, store datamengder og algoritmer ligger i bunn for den smarte byen, handler konseptet om så mye mer enn sammenkobling, digitalisering og the internet of things. Utstillingsvinduet Barcelona Smart city har en dyp sosial mening for meg det handler om at vi bruker teknologi til å forbedre alle innbyggernes liv. Uten den dimensjonen ville jeg aldri ha jobbet med dette, sier Antoni Vives, som var assisterende borgermester i Barcelona i årene 2011 til Den spanske byen er de siste årene blitt et utstillingsvindu for smart city-konseptet, og Vives selv er stadig på farten verden rundt for å fortelle om arbeidet som er gjort i den katalanske storbyen. Som da han var på FutureBuilts kick-off for Urban Future Global Conference i november Barcelona har blant annet spart millioner av offentlige kroner på et bedre tilpasset Uten teknologi, ingen smart by. Men teknologi alene er ikke nok. vanningssystem for byens mange planter, de har et sensornettverk som gjør energistyring og -bruk mer effektivt, og de har fått et smart, behovsbasert søppelhåndteringssystem. I tillegg, forteller Vives, er det skapt nye jobber gjennom smart city-prosjektet. Og det i en tid da arbeidsledigheten generelt var høy i både Spania og Sør- Europa. Men noe av det den tidligere toppolitikeren i Barcelona er mest stolt av, er innsatsen for å bedre de eldres livskvalitet. Et bedre liv for alle Vi hadde et mål om å gi enslige eldre et tryggere og mer verdig liv. Det har vi greid takket være algoritmer som krysskobler generell kunnskap vi har om risiko-utsatte eldre, med data fra sensorer i hjemmet til den enkelte. På den måten tillater smart by-konseptet oss å vite om for eksempel Maria på 85 år, som bor alene i en liten leilighet, har det bra. Spiser hun hver dag, åpner og lukker hun kjøleskapet, går hun turer, snakker hun med barna sine eller naboene, tar hun medisinene sine, får hun besøk kort sagt: har hun fortsatt et sosialt og aktivt liv? Smart city bidrar til å sikre at Maria ikke er isolert fra omverdenen, gjennom informasjonsog kommunikasjonsteknologi, forteller Antoni Vives. Det høres ut som ren overvåking, hva med privatlivets fred? En løsning som dette er basert på frivillighet, ingen skal overvåkes mot sin vilje. Dessuten ser jeg ikke på det som overvåking, men som sosial trygghet for en sårbar og utsatt gruppe. Alle over 75 har rett på en trygghetsalarm i Barcelona, men den er ofte ikke tilstrekkelig. Personlig oppfølging er også en utfordring å få til. Dermed kan dette være en god løsning, en litt annen måte å følge opp en bestemt gruppe innbyggere på, påpeker Vives. Suksesskriteriene Hele utgangspunktet for å etablere en smart by er at det skal komme innbyggerne til gode. Da må du tenke helt nytt om byens og samfunnets struktur. For Barcelonas del har vi Foto: J2R implementert teknologi i alle ledd; den er ikke en del av politikken, men er selve politikken. For oss ble det en strategisk satsing som genererte jobber, tiltrakk seg nye talenter, og ikke minst forbedret folks livskvalitet. Det er vår store hemmelighet. Vives mener det er tre faktorer som må på plass for å skape en smart by: For det første må du ha en sterk og tydelig visjon for byen. For det andre må denne visjonen gjøres sosialt tilgjengelig og forståelig, slik at innbyggerne stiller seg bak den. For det tredje må du gjøre konkrete og synlige endringer i gata, slik at folk ser og forstår hva som skjer. Mange av løsningene er basert på at teknologien fungerer til enhver tid. Hva om den ikke gjør det? Da må det i tilfelle være snakk om hendelser av apokalyptisk karakter. Jeg tror det er viktig ikke å overdramatisere. Det viktige er å tenke forebyggende når man etablerer systemene og ha en god beredskap i forvaltningen. Demokrati i praksis Det er store datamengder her. Hvordan hindrer dere misbruk av data? Først og fremst krever det en tydelig og villet politikk. Vi er klar over at data er makt, og at data kan brukes til å kontrollere eller til å forbedre. Vi har lagt mest vekt på fordelene vi oppnår gjennom smart by-prosessen, og så jobber vi for at vi som samfunn har de rette verktøyene til å kontrollere datahåndteringen og sikre at dataene brukes til folks beste. Det kan for eksempel handle om at kommunene eller samfunnene selv eier alle dataene og er åpne på hvordan de blir brukt. At vi tenker demokratisk rundt alle prosesser. Og da dukker ofte nye muligheter opp, sier Vives og utdyper: Ta e-gaming som eksempel. Det er lett å tenke på det utelukkende som en arena for dataspillende tenåringer. Men tenk på funksjonshemmede som kanskje ikke kommer seg ut av boligen sin. De kan få et nytt og sosialt liv gjennom e-gaming der kan de bevege seg fritt i et virtuelt univers og kommunisere med andre. Og da er vi tilbake til utgangspunktet for smart city: å bruke teknologiens styrke til å skape bedre liv for alle. Å virkeliggjøre en inkluderende, åpen, optimistisk, mulig og levedyktig ny sannhet. Unni Larsen, daglig leder SmartCity Bærum Hva innebærer SmartCity Bærum? SmartCity Bærum ble etablert i 2012 som et partnerskap mellom kommunen og næringslivet i Bærum. Målet er å redusere energibruk og klimagassutslipp gjennom felles prosjekter og samarbeid rundt "grønne" løsninger, parallelt med miljøvennlig og lønnsom næringsutvikling. Løsningene skal oppleves som så attraktive at innbyggerne vil ta dem i bruk. Vi er nå inne i vår andre femårsperiode, og ønsker å etablere en plattform for digital og grønn konkurransekraft, som blant annet støtter opp om Bærum sitt mål om å være et lavutslippssamfunn innen Vi har vært fødselshjelper for flere viktige demonstrasjonsprosjekter, som integrerte transportløsninger på Fornebu med uttesting av selvkjørende buss og varelevering, samt etablering av bysykler i samarbeid med næringslivet. Parkeringssensorer i Sandvika er et annet pilotprosjekt. Vi har også en hydrogenstasjon på Kjørbo som bruker overskuddsenergi fra Powerhouse til å produsere hydrogen. Bærum er en FutureBuilt-kommune, og på byggsiden kan vi blant annet vise til Powerhouse Kjørbo som verdens første plusshusrehabiliterte kontorbygg, og Fornebu S, det første kjøpesenteret i verden som har oppnådd BREEAM Outstanding. Noe av det viktigste med SmartCitytankegangen, er at vi og næringslivet må være i kontinuerlig endring. Sånn sett er vårt SmartCity-program hele tiden i støpeskjeen. Hvordan ivaretar dere det sosiale aspektet? I vår SmartCity-satsing har vi først og fremst lagt vekt på samarbeidet med næringslivet og vår rolle som tilrettelegger og pådriver. Men alt vi i kommunen gjør handler jo om å skape gode forutsetninger for å leve, bo og arbeide i Bærum i tillegg til å fremme grønn næringsutvikling. I det perspektivet skal teknologien være en støtte til utvikling av bærumssamfunnet, og ikke omvendt. Antoni Vives trekker fram hvordan eldre kan få hjelp gjennom teknologi. Bærums satsing innen frihetsog velferdsteknologi er et prioritert område, men er ikke definert som en del av SmartCity-programmet. Lene Lad Johansen, prosjektleder SmartOslo Hva er SmartOslo? Vi ser på smart by som et virkemiddel for å oppnå de målene vi har som by, kommune og samfunn. SmartOslo skal bygge opp under byrådets visjon om "En grønnere, varmere og mer skapende by med plass for alle". Digitalisering og teknologiutvikling skjer i et stadig høyere tempo, samtidig som den enorme utfordringen med klimaendringene krever gode løsninger. For at vi skal kunne dekke byens og innbyggernes behov på en bærekraftig måte, ønsker vi å gjøre Oslo til en testarena der vi raskere kan teste ut nye løsninger. En viktig del av prosjektet er å jobbe sammen med aktørene rundt oss. Vi har blant annet etablert et tett samarbeid med PÅDRIV, som jobber med bærekraftig byutvikling i Hovinbyen. Vi som jobber med SmartOslo i kommunen er et team på tre, og vi har jobbet med dette siden I tillegg er en rekke av kommunens medarbeidere involvert i ulike SmartOslo-prosjekter. Hvordan ivaretar dere det sosiale aspektet? Teknologi og nye løsninger skal jo være noe som løser et problem og fungerer for folk. Derfor er behovsdrevet innovasjon en forutsetning for prosjektene. SmartOslo skal være et prosjekt for og med innbyggerne, og vi vil unngå løsninger som skaper sosiale forskjeller mellom folk fordi ikke alle kan bruke dem. Ett eksempel på det er tilbudet fra Oslo kommune og Ruter om bestillingstransport for eldre i Nordre Aker. Der kan de over 67 bestille transport fra dør til dør på en times varsel. Dette er et tiltak som er kommet på plass etter innspill til aldersvennlig by-satsingen. Et annet eksempel er prosjektet der Next Signal har tatt i bruk en egen teknologi for å guide svaksynte via telefonen på Tøyen stasjon. Sånne eksempler trenger vi flere av i Oslo. 6 7

5 Veitvet skole. Foto: LINK arkitektur AS og Hundven-Clements Photography Flere vil bo i byer. Da må vi legge til rette for gode bomiljø og en bærekraftig byutvikling. FutureBuilts forbildeprosjekter gir ny innsikt og viser vei mot det grønne skiftet. Monica Mæland, kommunal- og moderniseringsminister

6 Tekst: Martin Thronsen/Felix Media Artikkel Vil gå i front: Vi har ikke lenger råd til å forbruke og destruere materialer En gjenbrukskatedral tuftet på open source-filosofi, et sorteringsanlegg for avfall med nullutslippsambisjoner og et urbant kvartal som skal være utstillingsvindu for landbruket: Finn fellesnevneren! Ill.: MAD Sirkulærøkonomi i byggenæringen, altså å rive mindre og i størst mulig grad ta vare på det vi har ved å bygge om, fremfor å rive og bygge nytt, er den drivende ideen i noen av de ferskeste av FutureBuilts forbildeprosjekter. Og: Når vi først river, hva gjør vi med materialet? Hvor mye kan vi gjenbruke? Å designe nye bygg og bygningskomponenter for ombruk, slik at de lett kan brytes ned og bygges opp igjen, er veien å gå om også byggebransjen skal henge med på det grønne skiftet kloden er avhengig av. Det er drivkreftene bak de tre prosjektene vi nå skal ta en smugtitt på, helt enige om. Gjenbrukskatedral i Nydalen Et av de mest visjonære forbildeprosjektene, er det som omtales som Gjenbrukskatedralen i Nydalen. Hvis det går som Nicolai Riise sjef hos arkitektene i MAD ser for seg, vil de kvadratmeterne som i dag utgjør Gullhaug Torg 1 i Nydalen i Oslo, snart gjenoppstå i helt ny drakt. Og det med minimale konsekvenser for miljøet, om man sammenligner det med tilsvarende prosjekter i samme skala. Katedralen vi skal bygge er religionsfri, den er CO2-fri og den skal bygges etter tariff, sier Riise om prosjektet de tegner for utbyggeren Avantor. Planen er å fullstendig transformere den allerede eksisterende bygningen. Vi skal ikke bare rive ned, men konvertere, beholde og utvikle det vi har. Gullhaug Torg 1 utvikles nå til å bli et fullskala ombruks- og gjenbruksbygg. Dette betyr at vi gjenbruker deler av bygget som står der i dag, kombinert med bygningsdeler fra andre bygg som rives i Oslo-området, forteller Riise. Sammen med utbygger Avantor skal han i dialog med Oslo kommunes planavdeling om prosjektet. Gjenbrukskatedralen skal by på serveringssteder og butikker på gateplan, kontorer lengre opp og en rekke nye boliger på toppen. Visjonen så langt for boligdelen, er tre boligtårn: et bygget i gjenbruksstål, et i gjenbruksbetong og et i gjenbrukstre. Open source-filosofi For å skape et forbilde, må prosjektet være økonomisk lønnsomt. Vi har jobbet med kostnadene og ser vi kan levere samme avkastning på et ombruks- og gjenbruksbygg som på et nybygg, sier Riise, som forteller at de her jobber etter en open source-filosofi. Den kunnskapen vi samler i dette prosjektet, vil vi dele med omverden, slik at flest mulig får med seg og følger etter det vi gjør her. Det er en kjent sak at byggeindustrien står for om lag 40 prosent av verdens CO2-utslipp, og omtrent en fjerdedel av råvareuttaket i verden. Bransjen genererer enorme avfallsmengder. Dette vil vi gjøre noe med. Med Reuse-katedralen i Nydalen ønsker vi å lage et forbilde som skaper begeistring og fremtidstro både lokalt, nasjonalt og globalt, fastslår MAD-arkitekten. Ambisiøs avfallshåndtering Fem mil sørover fra den planlagte gjenbrukskatedralen i hovedstaden, har gjenvinningsentreprenøren Ragn-Sells tilsvarende hårete ambisjoner med sitt forbildeprosjekt: På Eikhaugen i Drammen kommune er selskapet i gang med å planlegge et sorteringsanlegg for avfall som har som mål å bli et nullutslippsanlegg både når det gjelder støy, energi og klimagasser. Prosjektet skal også fokusere på bruk av gjenbruksmaterialer. Vi ønsker å etablere landets første nullutslippsanlegg for sortering av avfall, sier Cecilie Lind, direktør for kvalitet og miljø i Ragn-Sells. Prosjektet skal både demonstrere hvordan byggematerialer kan gjenbrukes i industriell skala i dag, hvordan vi kan utnytte energi i avfall til lokal energiproduksjon og hvordan vi kan elektrifisere drift og maskinpark for å få ned utslippene, fortsetter hun. Prosjektet er på forprosjektnivå og går over i en konseptutredningsfase våren Detaljprosjektering er planlagt mot slutten av 2018, og Ragn-Sells sikter mot byggestart i Dessuten skal vi minimere alle nærmiljøulemper som støv, støy og lukt ved å bygge inn produksjonen og etablere risikoreduserende barrierer mot uønskede hendelser, forteller Cecilie Lind. Landbrukskvartalet transformeres Tilbake i Oslo, nærmere bestemt til Landbrukskvartalet, midt mellom Grønland og Gamlebyen på den ene siden, og den rivende utviklingen ved Barcode og Sørenga på den andre: Nå skal nemlig også det tradisjonsrike Landbrukskvartalet fornyes og fortettes, for å møte fremtidens krav til arealbruk og funksjonsmangfold. Kvartalet skal totaltransformeres, blant annet ved bruk av gjenbrukstegl. Landbrukets næringsliv skal fortsette å ha viktige funksjoner her, men i en blanding med andre virksomheter og boliger, slik at det skapes et levende byområde og nye møtesteder for en større del av nabolaget, begynner Marie Indrelid Winsvold, miljøansvarlig i Vedal AS, som står for byggeprosjektet. Landbrukskvartalet utvikles i samarbeid med Norges bondelag, som har 50 prosent eierskap, mens Aspelin Ramm og Vedal har prosent hver. Landbrukskvartalet skal bli et utstillingsvindu for hva landbruket kan bidra med i det grønne skiftet, ved at blant annet landbruket selv kan være hovedleverandør av biobaserte byggematerialer. Derfor blir innovativ bruk av tre- og biomaterialer et viktig satsingsområde. Planen bygger videre på tomtens historie siden vi vektlegger bruk av tre- og biobaserte materialer, sier Winsvold. Fra vugge til vugge Miljøaspektet er essensielt når Vedal radikalt skal bygge om hele Landbrukskvartalet. Marie Indrelid Winsvold trekker frem de store linjene når hun skal forklare hvorfor: På verdensbasis skal vi de neste 40 årene bygge det samme volumet som vi allerede har bygget i hele verdenshistorien. Innen 2030 må vi på verdensbasis produsere 50 prosent mer mat, 50 prosent mer energi og få tilgang til 30 prosent mer rent vann. Vi har derfor ikke lenger råd til å forbruke og destruere materialer. Prinsippet som ligger til grunn for ombyggingen av Landbrukskvartalet, er sirkulærøkonomi, som regnes som et av de mest effektive virkemidlene for å redusere behovet for nye råmaterialer og for at vi som nasjon skal kunne nå målene i Paris-avtalen. Da er det viktig at byggebransjen tar sin del av ansvaret. Sirkulærøkonomi er basert på vugge til vugge-prinsippet. Tankegangen forutsetter at vi betrakter komponenter og materialer som høyverdige ressurser, og at avfall og avfallsdestruksjon elimineres slik at alt kan gjenbrukes og ombrukes, utdyper Winsvold. Winsvold mener det er på høy tid at byggebransjen beveger seg fra lineær tenkning til sirkulær tankegang, og dette er helt sentralt når Vedal nå skal bygge om Landbrukskvartalet: Utviklingen av Landbrukskvartalet vil så langt som mulig følge prinsippene i sirkulærøkonomien, og vi vil implementere dette innenfor både energibruk, materialer og transport, fastslår Winsvold

7 Intervju Intervju If mayors ruled the world Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling Oslo kommune Lisbeth Hammer Krog, ordfører Bærum kommune Lene Conradi, ordfører Asker kommune Tore Opdal Hansen, ordfører Drammen kommune Den politiske teoretikeren Benjamin Barber mente at verdens fremtid ligger hos dem som gjennomfører konkrete forandringer hver dag, nemlig hos ordførere i byer verden over. Hvorfor? Fordi halvparten av verdens befolkning allerede bor i byer. Byer er den primære inkubatoren til kulturell, sosial og politisk innovasjon. Og viktigst av alt byene har ikke landegrenser som kan gjøre det vanskelig å samarbeide. Fire kommuner er med i FutureBuilt, og vi har stilt tre ordførere og en byråd for byutvikling to spørsmål: 1. Hvordan kan byene ta ledelsen i omstillingen mot lavutslippssamfunnet 2. Hva er den viktigste saken for deg som ordfører/byråd? 1. Byer har en viktig rolle i omstillingen til lavutslippsamfunnet, og i byutvikling ligger det stort potensial. Det er viktig at vi får til en samordnet areal- og transportplanlegging slik at vi sikrer grønn mobilitet, grønt i byen og trygge lokalsamfunn hvor det er naturlig å dele på ressursene og hjelpe hverandre. Vi i kommunene må selv gå foran, og i Oslo gjør vi det blant annet gjennom arbeidet med klimabudsjettet. Det er også viktig at vi tenker smartere rundt sambruk av kommunal infrastruktur, samt legger til rette for grøntområder, parker og bekkeåpninger for å nevne noe. Og så er det viktig med forbildeprosjekter som Future Built, som viser at en annen byutvikling er mulig. 2. Klimagassutslippene må ned og det er i verdens byer at den bærekraftige fremtiden må virkeliggjøres: Oslo skal gå foran og vise at det går an å bli en nullutslippsby, samtidig som vi skaper en trivelig by for alle. 1. Vi har ambisiøse mål på veien mot lavutslippssamfunnet, og gjennom kunnskap, holdninger og handlinger skal Bærum stå frem som en klimaklok kommune allerede i Piloter og demonstrasjonsprosjekter skal vise at Bærum beveger seg i riktig retning. I 2050 skal Bærum være et lavutslippssamfunn. I 2030 skal de direkte utslippene være redusert med 40 prosent, og allerede i 2027 skal Fornebu være nullutslippsområde. Klimaklok bygger på kommunes visjon Sammen skaper vi fremtiden og kjennetegnes med et tydelig felles eierskap med både innbyggere og næringsliv. Klimaklok kan for eksempel bety at vi kombinerer kollektivtransport, sykkel og gange når vi reiser. Bærum skal være en endringsaktør som gjennom involvering, pilotprosjekter og informasjon øker innbyggernes bevissthet om hva som gir reduserte klimagassutslipp. Vi vil invitere til samarbeid om utvikling av nye løsninger, engasjere og vise frem konkrete handlingsalternativer. Vi må gjøre det enkelt for innbyggere å velge klimatilpassede løsninger. Tilnærmingen er inviterende og skal åpne for bred deltagelse og konkrete løsninger innenfor alle samfunnsområder. 2. Mobilisering av hele Bærumsamfunnet er nødvendig for å oppnå målene om klimagassreduksjon. I tillegg til at kommunen skal feie for egen dør og redusere egne utslipp, skal vi legge til rette for at innbyggere og næringsliv for eksempel gjennom SmartCity Bærum bidrar til å redusere utslipp. 1. Gjennom god byplanlegging og tilrettelegging kan vi hjelpe innbyggerne til å sette mindre klimafotavtrykk. Vi kan legge føringer i regulering av nye boligområder, som bilpool, bedre kollektivtilbud og god sykkeltilrettelegging. For å få klimaløsninger som monner må vi ha innbyggerne og næringslivet med på laget. Vi må jobbe med menneskene lokalt og ikke bare systemet, men bygge stolthet og identitet, og en felles forståelse for betydningen av lavutslippssamfunnet. Foreldre på Kistefossdammen barnehage har vært med på et prosjekt for miljøvennlig transport, vi har vintersykkelkampanje for alle askerbøringer, og kampanjer om matsvinn og gjenbruk av klær og ting. Yggeset avfallspark har flere prosjekter og planlegger minigjenvinningsstasjoner sentralt for å redusere bilkjøring. Vi jobber stadig med bedre løsninger for klimanøytral avfallsinnsamling og videretransport. Med kommunens anskaffelsesmakt kan vi etterspørre klimanøytrale løsninger i alle sammenhenger. 2. Det må være at vi tufter arbeidet med nye Asker kommune på FNs 17 bærekraftsmål, som ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Når vi bygger en helt ny kommune sammen med Hurum og Røyken er vi i en unik situasjon og kan tenke nytt om hvordan vi vil videreutvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn. Derfor skal bærekraftsmålene ligge til grunn for den helhetlige kommuneplanen, og slik kan vi se vår egen politikk og våre prioriteringer i et internasjonalt perspektiv. En prosjektgruppe jobber nå med å legge til rette for lokal implementering av målene. Skal Norge levere på bærekraftsmålene, må kommunene bidra og nye Asker vil være å være en foregangskommune i dette arbeidet. 1. Byene har et særskilt ansvar som regionale og nasjonale spydspisser i omstillingsarbeidet mot lavutslippssamfunnet. I Drammen har vi over tid fokusert på klima og miljø. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom valg av nye og bærekraftige energiløsninger i egne formålsbygg, samarbeid om utvikling og gjennomføring av nye regionale samferdselsløsninger, og samarbeid om klimavennlige løsninger for verdiskaping og utnyttelse av ressursene i avfall. Gjennom FutureBuilt har Drammen kommune høye ambisjoner om miljøvennlige løsninger i eiendomsmassen. Gjennom Drammen Eiendom KF, som har opparbeidet høy kompetanse på området, har vi høstet gode resultater som gir nasjonal oppmerksomhet. Gjennom Buskerudby-samarbeidet arbeider Drammen for nye og klimavennlige samferdselsløsninger for å møte veksten i regionens befolkning og arbeidsplasser. Gjennom Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS har vi etablert et tjenestetilbud som årlig bidrar til å redusere utslippene fra husholdningsavfallet med 440 kg per år og innbygger. Lindum AS, eid av Drammen kommune, fokuserer på å utnytte ressursene i avfallet og produserer biogass på avløpsslam og matavfall. I dag går en rekke busser og renovasjonsbiler på i alt 1,2 millioner m³ biogass. 2. Den viktigste saken Drammen har på sitt sakskart nå er å finne en god løsning for en miljøvennlig og effektiv samferdselspakke for Drammensregionen, med tilhørende finansieringsløsning. Gjennom et nært samarbeid med fire nabokommuner og Buskerud fylkeskommune utarbeides nå et revidert forslag til Buskerudbypakke 2. Vårt mål er at denne skal vedtas av alle samarbeidsorganer sommeren 2018 slik at Stortinget kan sluttbehandle pakken i

8 Brynseng skole FutureBuilt-prosjektene har vist at lavkarbonbygg ikke er hokus pokus. Vår jobb er å spre erfaringene, og vi utfordrer nå alle byggherrer til å bygge lavkarbonbygg. Katharina Bramslev, daglig leder Grønn Byggallianse

9 Tekst: Knut Werner Lindeberg Alsén Artikkel På vei mot nullutslippsbetong Nye bygg blir stadig mer energieffektive. I dag er materialbruk den største kilden til klimagassutslipp. Men dette bildet kan raskt endre seg dersom visjonene om nullutslippsbetong blir en realitet. Betongbransjen er i en spennende utvikling. Globalt kommer om lag seks prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene fra betongproduksjon. Det er like mye som hele flyindustrien. Hovedråstoffet til betong er sement. Og det er her problemet ligger. Om lag 90 prosent av utslippet av klimagasser fra tradisjonell betong kommer fra produksjonen fra sement. Utslippet fra denne produksjonen stammer fra spalting av kalksteinen og fra brensel som benyttes i den kjemiske prosessen, der CO2 frigjøres fra de gamle skalldyrene som i sin tid dannet kalksteinen. Men det finnes heldigvis løsninger. Pilotprosjekter FutureBuilt har gjennom et betydelig antall byggeprosjekter med Meteorologisk institutts Tallhall fra 2011 som det første vært en aktiv pådriver for å teste ut lavkarbonbetong, som har et redusert karbonavtrykk fordi bindemidlet blant annet inneholder en lavere andel sementklinker, som gir høye CO2-utslipp. Lavkarbonbetong har inntil 30 prosent reduserte utslipp sammenlignet med standardbetong. Men nå økes ambisjonene. Det finnes nemlig muligheter for betongprodukter med betydelig lavere utslipp. Noen av disse er tilgjengelig i det norske markedet for dokumentasjon, men foreløpig ikke benyttet kommersielt i bygningskonstruksjoner. Eksempler er slaggbetong, som har om lag 75 prosent lavere utslipp og som i kombinasjon med hybridbetong kanskje kan gi opp til 90 prosent lavere utslipp enn standardbetong. Denne betongsammensetningen går klimamessig langt forbi lavkarbonbetong i klasse A, som oppfattes som bransjens beste praksis per i dag. Målet er å mobilisere tunge og profilerte eiendomsaktører til aktivt å bruke sin markedskraft og etterspørre framtidens betongløsninger. Parallelt med arbeidet med pilotprosjektene ønsker vi å etablere en felles strategi for å mobilisere markedet og forberede betongnæringen på kommende krav og forventninger, forteller Stoknes Hybridbetong i Nydalen Utviklingen av "hybridbetong" er en videreføring av bransjens arbeid med lavkarbonbetong, og FutureBuilt-prosjektet Nydalen Vy har klimagassambisjoner som gjør det naturlig å bruke dette konseptet. Til dette kombinasjonsbygget på 18 etasjer med boliger, kontorer og næring har Skanska utredet bruk av hybridbetong, noe som utfordrer det materialtekniske grunnlaget. Det skyldes høyt innhold av flyveaske, som medfører produksjonstekniske utfordringer. Ill.: estudio Herreros Ja, det finnes muligheter for det vi kan kalle nær-nullutslippsbetong, og til og med visjoner for nullutslipp. Men videreutvikling og bruk av disse løsningene er nå avhengig av et godt samspill mellom produksjons- og etterspørselssiden, sier faglig leder Stein Stoknes i FutureBuilt. FutureBuilt har etablert dialog med betongnæringen, som gjennom Betongløftet selv har satt det grønne skiftet på agendaen og uttrykt ønske om å samarbeide med utbyggere om forbildeprosjekter på lavutslippsbetong, sier Stoknes, som forteller at FutureBuilt også har fått offentlige midler til å konkretisere samarbeidet. Miljødirektoratet har gjennom Klimasats klimasatsingene i kommunene gitt støtte til gjennomføringen av tre til fire pilotprosjekter innen ny betongpraksis. Bydelsutvikleren Avantor er allerede ombord med Nydalen Vy, og Statsbygg og Det kongelige slott skal teste ut innovative betongløsninger på Logistikkbygget i Slottsparken. FutureBuilt er også i dialog med Omsorgsbygg om Tåsenhjemmet og Universitetet i Oslo om Klimahuset om mulige betong-piloter. Det siste er finansiert av Jens Ulltveit-Moe. Det etablerte standardverket fokuserer primært på bestandighet, derfor er deler av prosjektet i Nydalen å påvise at de grepene vi tar med endringen i betongmaterialet ikke bryter med standardens forutsetninger om lang levetid for betongkonstruksjonene, forteller Sverre Smeplass som er sjefsrådgiver i Skanska og professor II på NTNU. Utfordringen med betong med høyt flyveaskeinnhold er langsom fasthetsutvikling, liten varmeutvikling og økt temperaturfølsomhet, noe som gir utfordringer under vinterdrift, sier Smeplass. Spesielt når framdriften er avhengig av at betongen skal oppnå en gitt trykkfasthet, for eksempel MPa, før oppspenning. Derfor vil det være nødvendig å gjennomføre tiltak både for å redusere varmetapet fra den herdende betongen, og tilføre varme for å sikre tilstrekkelig reaktivitet og fasthetsutvikling, sier han. Målet med Nydalen-prosjektet er at de etterspente dekkene skal utvikles med betong som inneholder 50 prosent flyveaske. Dette vil gi 35 prosent redusert klimagassutslipp i forhold til lavkarbonbetong og om lag 60 prosent reduksjon i forhold til dagens bransjestandard

10 Artikkel Dette vil utgjøre en potensiell besparelse på om lag 170 tonn CO2, sammenlignet med lavkarbonbetong klasse A, og om lag 300 tonn CO2 sammenlignet med bransjestandard. Hybridbetongen vi benytter i dette prosjektet er egentlig lavkarbonbetong. Men vi bruker dette navnet delvis for å markere at vi har kommet et skritt videre: Delvis med henvisning til at materialkonseptet er i grenselandet mellom tradisjonell portlandsementbasert betong og geopolymerer. Geopolymerer har et bindemiddel som bare består av flyveaske, aktivert ved tilsetning av store mengder alkalier, forteller Smeplass. Bedre enn forventet Smeplass forteller at Skanska benytter det samme hybridbetongkonseptet i utførelsen av Powerhouse i Trondheim. Herfra vil de ta med seg verdifulle erfaringer og målinger som skal videreføres i Nydalen-prosjektet. Resultatene fra Trondheim viser at vi vil kunne oppfylle både klimaambisjonene og kostnadsnivået i FutureBult-prosjektet i Nydalen, sier han. Merkostnader for hybridbetongen har Smeplass og hans team beregnet til 100 kroner mer per kubikk tradisjonell betong. Ved et totalt dekkeareal på kvadratmeter med en dekketykkelse på 240 mm, vil denne betongtypen gi en total merkostnad på rundt 1,1 millioner kroner. Hybridbetong er temperaturfølsom, noe som påvirker framdriften. For å sikre effektiv herding benyttes det varm betong fra blandeverk, mellom 22 og 24 grader Celsius. Alle frie betongoverflater må tildekkes, underliggende etasje må varmes opp med varmluftaggregater basert på fjernvarme eller biodiesel. Dette er tiltak som Skanska kommer til å ta i bruk på Powerhouse på Brattørkaia i Trondheim, der ambisjonen er å bli det første energipositive kontor-nybygget i Norge. Smeplass forteller at dette er erfaringer som tas med i FutureBuilt-prosjektet i Nydalen. Men det er knyttet et lite usikkerhetsmoment til energikostnadene ved utførelsen av hybridbetongen, siden fasthetsutviklingen av betongen er temperaturfølsom. Her kan lokale værvariasjoner spille inn, som vi ikke vet før vi setter i gang, sier han. Slaggbetong Vi har en nyhet til i forbindelse med Nydalen-prosjektet, slik at vi kan ta dette prosjektet et skritt lenger enn annonsert. Vi vurderer bruk av betong med høyt slagginnhold. Denne betongtypen kan gi meget lave klimagassutslipp, men kan ha vanskeligere vinteregenskaper enn hybridbetongen, forteller Smeplass. Samordnet regelverk Smeplass forteller at sett ut fra et klimasynspunkt vil byggenæringen komme et langt skritt videre når de ulike leverandørindustriene kan enes om et samordnet regelverk, slik at næringen får et reelt sammenlikningsgrunnlag for klimavurdereringene knyttet til materialene enten det er betong, stål eller tre. Vi vil om kort tid få en norsk standard som setter felles regler for klimagassberegninger, og som dermed gir like forutsetninger for alle konstruksjonsmaterialer. Betong vil uansett ha en viktig rolle i alle byggeprosjekter i fremtiden. Jeg mener betongbransjen har arbeidet koordinert og transparent med å komme fram til forbedrete løsninger for å redusere klimautslipp, helt siden 90-tallet. Nå ser vi positive effekter av dette arbeidet, avslutter Smeplass. Nullutslippsbetong? Det ultimate målet er selvfølgelig nullutslippsbetong. Men da kreves, i tillegg til fininnstilling av betongresepter, også en liten månelanding som foreløpig dessverre er utsatt. Kommunikasjonssjef Vetle Houg i HeidelbergCement forteller at med selskapets nullvisjon for 2030 arbeider konsernet med å redusere karbonavtrykket fra betongprodukter. Den norske virksomheten i HeidelbergCement omfatter blant annet sementprodusenten Norcem. Houg forteller at selskapet allerede har gjort store forbedringer for å redusere klimautslippene, og er godt i gang med det videre arbeidet med CO2-nøytrale betongprodukter sett over produktets livsløp (LCA). Den siste delen av utviklingen er effektiv karbonfangst, som i stor grad er basert på statlig finansiering gjennom Gassnova. Men i siste statsbudsjett valgte regjeringen å redusere støtten til Gassnova og de pågående fangstprosjektene. Derfor er denne utviklingen satt på vent i påvente av nasjonale, politiske prosesser, sier Houg. Nytt Munchmuseum Det nye Munchmuseet er prosjektert etter FutureBuilt-kriteriet om minst 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med dagens standard. Det er utarbeidet et klimagassregnskap som dekker områdene materialer, transport og energi. Totalt går det med om lag kubikkmeter lavenergibetong, og det er benyttet tonn resirkulert armeringsstål i råbygget, inkludert bunnplaten. Totalt sett er vi innenfor målene som ble satt for bygget med reduksjon av CO2-ekvivalenter knyttet til betongen, forteller prosjektsjef for det nye Munchmuseet, Jard Bringedal i ÅF Advansia. Men vi har hatt utfordringer med de synlige overflatene og har derfor vært nødt til å gjøre en vri. Når vi blander inn flyveaske i betong, slik at den oppnår klasse A, utvikles det bobler som ikke tar seg pent ut i de synlige stedene i bygget. Derfor har vi redusert innholdet av flyveaske i disse områdene. Det betyr en mindre miljøvennlighet. Men for at totalreduksjonen av utslippet skal oppfylles, har vi balansert med litt mer ispedd flyveaske i andre deler av bygget. Derfor kommer vi i mål, sier Bringedal. Uforutsett miljøgevinst Bringedal forteller at de under utførelse har fått på plass en uforutsett miljøgevinst. Fjernvarmen, som skulle vært koblet på når bygget står ferdig, er tatt i bruk under utførelsen. Siden fjernvarmen er klar, bruker vi det i stedet for diesel og gass, som er vanlige oppvarmingskilder når vi bygger. Dette var opprinnelig ikke med i prosjektet, men vi fant ut at vi må være klimasmarte også under utførelse, sier Bringedal, som ikke vet hvordan dette slår ut økonomisk. Vi gjør det ut fra miljøhensyn, og håper dette kan bli vanlig praksis, sier han. Fakta Nytt Munchmuseum Byggherre: Oslo kommune ved Kultur- og idrettsbygg Oslo KF Prosjektledelse: ÅF Advansia Arkitekt: estudio Herreros Samarbeidspartner: LPO arkitekter AS Entreprenør råbygg: Veidekke Entreprenør AS Bruttoareal: m ² Publikumskapasitet: per år, per dag Byggeperiode: Åpner for publikum i

11 Småstoff Småstoff Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien Ill.: Markus Heibø Studenter vant sykkelhotellkonkurranse 31 forslag fra fem land kom inn i den åpne plan- og designkonkurransen om nye sykkelhotell i Oslo og Bærum, og det var Trondheimstudentene R+F+S Arkitekter som stakk av med seieren. Fokuset for konkurransen var trygg og attraktiv parkering på tog- og T-banestasjoner. Utgangspunktet for konkurransen var T-banestasjonene på Grorud og Ryen i Oslo og Kolsås i Bærum, men det var et mål å få frem et helhetlig konsept som kan brukes ved flere stasjoner. De fire første sykkelhotellene skal realiseres i løpet av Konkurransen ble arrangert av FutureBuilt i samarbeid med Oslo og Bærum kommuner. FutureBuilt med i FME ZEN FME ZEN er et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) som skal utvikle løsninger for framtidens bygninger og byområder, det vil si løsninger som bidrar til at nullutslippssamfunnet kan realiseres. Furuset, Oslo kommunes områdeprosjekt i FutureBuilt, er et av de sju byområdene som er med. De andre områdene er i Bergen, Trondheim, Bodø, Steinkjer, Elverum og på Evenstad. FME ZEN er finansiert av Norges forskningsråd og 35 partnere. NTNU er vertsinstitusjon og leder senteret sammen med SINTEF. Rammen for senteret er 400 millioner kroner fordelt over 8 år. Reinventing Cities Oslo stiller med to av de 49 tomtene i Reinventing Cities en internasjonal konkurranse for å utvikle morgendagens klimavennlige byer, rettet mot utbyggere og prosjekterende. Ambisjonen er nullutslipp, og det fokuseres på fem hovedkriterier: klimagassutslipp, transport, materialbruk, overvannshåndtering/vannforbruk og energiforbruk. Oslo deltar i konkurransen sammen med 18 av verdens storbyer, og totalt skal det konkurreres om 49 tomter. De to tomtene i Oslo ligger på Stovner og Furuset, som er et områdeprosjekt i FutureBuilt. Konkurransen arrangeres av nettverket C40 (Cities Climate Leadership Group), der byer over hele verden har gått sammen for å få fart i kampen mot klimaendringer. Eiendomsog byfornyelsesetaten (EBY) er ansvarlig for gjennomføringen av konkurransen i Oslo. To initiativ for mer sykling Drøyt 100 personer deltok på lanseringsarrangementet i Oslo rådhus våren 2017 for to initiativ for mer sykling. FutureBuilt lanserte veileder for sykkelvennlige bygg, og Syklistenes Landsforening en ny sertifiseringsordning for sykkelvennlige arbeidsplasser. Veilederen oppsummerer hva FutureBuilt mener må til for å få god sykkeltilrettelegging i forbildeprosjektene, men er selvsagt et nyttig verktøy for enhver byggherre med ambisjoner om å bygge sykkel-vennlig. FutureBuilt samarbeidet også med Syklistenes Landsforening i utviklingen av sertifiseringsordningen for sykkelvennlige arbeidsplasser. Målet er å legge best mulig til rette for at ansatte skal sykle til jobb. God tilrettelegging fremmer motivasjonen for de som sykler i jobbsammenheng og kan på sikt øke andelen som sykler til, fra eller i forbindelse med arbeid. Det var i alt åtte arbeidsplasser i FutureBuiltkommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen som var med som pilotprosjekter. Ill.: a-lab, COWI og Architectopia Open House Oslo Rundt 100 personer kom da Brynseng skole åpnet dørene for alle interesserte under Open House Oslo i september. Både Undervisningsbygg Oslo KF (utbygger), HRTB arkitekter, rektor og FutureBuilt var til stede og viste de besøkende rundt. Brynseng skole er bygd med en solcellefasade på 1000 m² og er Oslos første nær-nullenergiskole (nneb). Fire ferdigstilte forbildeprosjekter I 2017 ble fire FutureBuilt-prosjekter ferdigstilt to i Asker kommune og to i Oslo kommune. Holmen svømmehall, Kistefossdammen barnehage, Brynseng skole og førstehjemsboligene i Ulsholtveien 31 på Furuset ble alle offisielt åpnet med taler, ordførere, byråder og fest. Første bygg i Nye Kringsjå studentby sto ferdig i desember 2017, og studenter har allerede flyttet inn. Offisiell åpning blir først våren 2018 når hele byggetrinn 1 står klart. Høyt og lavt For å nå bredt ut, er FutureBuilt aktive på mange arenaer. I 2017 deltok vi med arrangementer både på Oslo Urban Arena og Det Norske Byggemøte. Vi samarbeidet med Grønn Byggallianse om fire frokostmøter, og hadde to frokostmøter med Drammen Næringslivsforening. Vi bidro med fire arrangementer inn i Brød & Miljø, samarbeidet med NAL om flere seminarer, gjennomførte to byggplassbefaringer, arrangerte et frokostmøte med Enova og et kveldsarrangementet med sykkel som tema med den nederlandske ambassaden. I tillegg har vi det siste året hatt sju workshops for utbyggere vi samarbeider med. To sykehjemskonkurranser avholdt En totalentreprisekonkurranse for Tåsenhjemmet ble gjennomført i Her skal Omsorgsbygg Oslo KF og Hent AS i samarbeid med Arkitema, ÅF, Rambøll og Degree of Freedom utvikle og bygge det nye sykehjemmet, som har mål om å bli verdens beste sykehjem. Sykehjemmet skal stå ferdig i Vinter 2017 gikk også konkurransen for Furuset hageby av stabelen. Sykehjemmet skal organiseres som en demenslandsby, et helt nytt konsept i Norge som vil kreve innovative og kreative løsninger. Furuset hageby vil bli hjem for hovedsakelig eldre med kognitiv svikt. Vinneren av konkurransen kåres våren FutureBuilt2018 Framtiden er urban, klimanøytral og sirkulær. Men mest av alt; den er hva vi gjør den til. Til årets FutureBuiltkonferanse har vi invitert et knippe forelesere som med tydelige visjoner og stor lidenskap driver fram endring i byene våre mot en mer bærekraftig framtid. FutureBuilt2018 tar opp temaer som levende byer, grønn mobilitet, sirkulær ressursbruk og klimaledelse, men det er menneskene som står bak som er det viktigste. Vi får besøk av både internasjonale endringsagenter og lokale doers. Konferansen går av stabelen 7. juni i Asker kulturhus. Ill.: Arkitema 20 21

12 Holmen svømmehall Vi trenger forbilder noen må gå foran å vise vei. Så kan vi som bygningsmyndighet og nasjonalt kompetansesenter for bolig- og byggkvalitet ta lærdom og stimulere til at flere følger etter. Morten Lie, direktør DiBK

13 Tekst: OBOS/FutureBuilt Artikkel Ill.: Transborder studio AS Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog hilser OBOS sine miljøambisjoner velkommen. Jeg er veldig glad for at OBOS, som en stor og seriøs aktør, setter ambisiøse klimamål for sine utbyggingsplaner på Fornebu. Dette er et viktig bidrag til å realisere det vi kaller fantastiske Fornebu, sier Hammer Krog. bakken. Men også fordi boligkjøperne har våknet. Nå etterspør de miljøboliger med lavt energiforbruk, sunne byggematerialer og deleløsninger som bil- og sykkelpooler, sosiale arenaer og fellesarealer inne og ute. Vi har flere mindre og mellomstore boligprosjekter i FutureBuilt, men OBOSsatsingen på urbane boliger på Fornebu er den foreløpig største og blant de mest ambisiøse, sier Stoknes. Kjempen har våknet Tidligere var miljøarbeid for idealistene. Nå er arbeid med miljøspørsmål noe som naturlig hører hjemme i en stor bedrift, og det er vanlig å tenke at det må settes inn i et langsiktig og strategisk perspektiv. Det er en helt annen måte å tenke på i dag enn for bare 15 år siden, sier miljødirektør i OBOS Birgitte Molstad. På det gamle flyplassområdet på Fornebu i Bærum bygges en ny by. Og den skal bli klimanøytral. OBOS er en stor grunneier OBOS skalerer opp og skal bygge Norges største klimanøytrale bolig- og byområde på Fornebu. Med høyblokker i heltre, deleløsninger, solceller, elsykkelutleie og bilfrie områder tar utbyggeren den grønne utviklingen ett skritt lenger. OBOS er på offensiven! og legger nå planer for å bygge en grønn bydel med opptil 700 FutureBuilt-boliger innenfor delområde 9.4 på Fornebu. Fokus er på miljøløsninger med svært lavt energiforbruk og minst mulig klimaavtrykk, med delingsøkonomi, grønn mobilitet, urbant landbruk, smarthusteknologi og fellesskapsløsninger. Det planlegges også inntil 5000 kvadratmeter med handel og servicefunksjoner på gateplan. Området er på 37 mål og ligger mellom Nansenparken og kjøpesenteret Fornebu S. Skal bli et utstillingsvindu 36 arkitektteam fra fem land ønsket å konkurrere om å utforme det nye området, og det ble valgt ut fire team i en prekvalifisering: Arkitema, LPO, Reiulf Ramstad samt Dyrvik Arkitekter og Transborder var hovedsøkerne i teamene som konkurrerte om oppdraget. Vinneren ble Dyrvik Arkitekter og Transborder Studio i samarbeid med SLA og Bollinger + Grohmann. Dette området skal bli et utstillingsvindu for fremtidsrettet byutvikling med fokus på transport, energi- og materialbruk. Vinneren utmerker seg med den beste helheten. Det er gjennomtenkt med tanke på arkitektur, bokvalitet og forholdet til omkringliggende områder. Dette er løsninger som gir energieffektive bygninger og gode bomiljø, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS. Det skal bygges både nær-nullenergi og plusshus, og bygningene kommer til å bruke totalt 2 millioner kwh mindre energi i året enn vanlige boliger. Besparelsen i energiforbruket tilsvarer ordinært forbruk til over 200 husholdninger. Fantastiske Fornebu FutureBuilt-kommunen Bærum har siden 2016 jobbet for å bli en klimaklok kommune, og målet er at hele Fornebu skal bli et nullutslippsområde allerede i Bærum kommune legger denne våren frem reviderte planer for utbyggingen på Fornebu. De innebærer bl.a. mer bymessig utbygging rundt de tre kommende metrostasjonene på Fornebubanen. Miljøambisjonene vil bli skjerpet. Kommunedelplanen fra 1999 på Fornebu var et foregangseksempel på fremtidsrettete miljøambisjoner. Dette ble bl.a. anerkjent ved at Fornebu og Bærum fikk en europeisk planleggingspris for god miljøplanlegging (ECTP-pris). Nå må vi sikte enda høyere. I kommunens forslag til klimastrategi er det et mål at Fornebu skal være etablert som nullutslippsområde allerede i 2027, sier Hammer Krog. Vårt mål om nullutslippsområde i 2027 er ment for å få etablert Fornebu som et pilotområde for fremtidsrettet og klimavennlig byutvikling. I 2027 bør all byggevirksomhet "gå i null", kanskje endog i pluss. Vi må også bygge samfunn som gjør det enklere for hver enkelt å velge transportløsninger og livsstil som reduserer klimagassavtrykket. Om vi ikke går helt i null i det totale klimaregnskapet i 2027, så skal vi gjennom gode eksempler vise at det er mulig å oppnå dette, sier ordføreren videre. Samarbeid med FutureBuilt OBOS planlegger å gjennomføre prosjektet i samarbeid med FutureBuilt, som aldri har hatt et boligområde av tilsvarende størrelse som dette. 200 av boligene skal være forbildeprosjekter med særlige miljøkrav. Ifølge faglig leder i FutureBuilt, Stein Stoknes, var det i starten tungt å få med boligprosjekter. Vi har hatt mest næringsbygg og offentlige bygg, men nå kommer de grønne boligene for fullt. Dels fordi utbyggere som OBOS tar samfunns- og klimaansvar og nå omsetter ambisiøse miljøstrategier til konkrete fakta på By og kvartalsstruktur I vinnerforslaget er det lagt opp til bymessig kvartalsstruktur langs Forneburingen, med næring på gateplan. Bebyggelsen mot Nansenparken får en mer oppbrutt karakter av kvartal og punkthus. På den måten skal flest mulig boliger få kontakt med parken, samtidig som overgangen mellom park og bebyggelsesfelt løses opp ved at grøntområdene får sive inn i feltet. Fremdriften avhenger blant annet av plan- og reguleringsarbeidet, men OBOS tar sikte på å starte boligsalget i Øver seg på Manglerud Før OBOS går løs på Fornebu, skal de imidlertid bygge et klimavennlig signalbygg i massivtre på Manglerud. Prosjektet er tegnet av arkitektene Helen & Hard som vant oppdraget i konkurranse med to andre arkitektfirmaer. Oslo skal vokse med boliger fram til 2050, og i samme periode skal byen bli klimanøytral. Økt bruk av tre kan bli nødvendig dersom Oslo skal klare å nå de ambisiøse målene. Tre er det meste miljøvennlige byggematerialet vi har. OBOS ønsker med prosjektet på Manglerud å teste ut bruken av tre for å se på kostnadene sammenlignet med andre materialer, sier Daniel Kjørberg Siraj i OBOS. 24

14 Artikkel Oslo som miljøhovedstad i 2019 var tema for utstillingen som ble vist på Urban Future Global Conference i Wien i februar/mars. Siden da har utstillingen vært vist hos Plan- og bygningsetaten og i Shanghai. FutureBuilt har prosjektledelsen for utstillingen. Arkitekter er Aslak Haanshuus Arkitekter + Vardehaugen. Urban Future til Oslo Urban Future Global Conference kommer til Oslo i mai 2019 og blir et av hovedarrangementene i programmet for Oslo som europeisk miljøhovedstad. Vi vet hva som må gjøres. Nå handler det om å omsette dette i praktisk politikk og fakta på bakken. Dette er den bærende ideen for Urban Futurekonferansen, som på rekordtid har vokst til å bli en av Europas største konferanser for bærekraftig byutvikling. Til Wien i 2018 kom det i underkant av 3000 deltagere. Neste stopp er Oslo mai Konferansen handler om bærekraftig og klimasmart byutvikling i bred forstand; om levende byer og god planlegging, arkitektur og eiendomsutvikling, grønn mobilitet, klimaledelse og kommunikasjon, om ressursbruk og sirkulærøkonomi, om grønn vekst og urban innovasjon. Den handler om mennesker som driver endring, og deres endringshistorier, resultater, suksesser og feilskjær. Jeg er stolt over at vi nå får en av Europas største konferanser for grønn og bærekraftig byutvikling til Oslo i 2019! Det blir inspirerende å få lære av utenlandske eksperter, samtidig som vi får vist frem alt det spennende vi jobber med, sier byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen. Oslo er en pionér når det gjelder bærekraftig utvikling, og byen har derfor blitt valgt til europeisk miljøhovedstad i Oslo skal være karbonnøytralt innen 2030, og har introdusert et karbonbudsjett som en del av oslobudsjettet. Store investeringer gjøres for å legge til rette for sykling og kollektivtransport, og det innføres bilfrie soner i sentrumsområder. Økningen i elektriske kjøretøyer bidrar til at byen nærmer seg sine klimamål, og luft- og støyforurensningen blir redusert. Avfallsbehandlingen er i tillegg syklusbasert, og det vokser og gror i det grønne næringslivet. Med Oslo og FutureBuilt har vi funnet fantastiske partnere. Vi føler på motet og lidenskapen rundt grønn forandring her i Oslo. Det er akkurat det Urban Future handler om, sier Gerald Babel-Sutter, administrerende direktør og initiativtaker til Urban Future-konferansen. Når vi spør Babel-Sutter om hvem som er målgruppen for konferansen, er svaret CityChangers dedikerte, handlingsorienterte og innovative mennesker innen politikk, byutvikling, eiendom og næring, innovasjonsmiljøer og start-ups, forskning og frivillige organisasjoner. Deres felles visjon er den klimasmarte byen og viljen og evnen til å skape endring. Målet er å lære av hverandres erfaringer og bruke denne lærdommen til å få fart på strukturelle endringer i hjembyene. FutureBuilt runder 10 år i Det skal markeres, og nå har vi slått oss sammen med Urban Future-teamet for å lage den mest omfattende og spennende byutviklingskonferansen i Skandinavia så langt, sier faglig leder Stein Stoknes i FutureBuilt. Alle som ønsker å bidra til Urban Future Global Conference som partner, sponsor, med sideevents eller befaringer, kan ta kontakt med FutureBuilt på futurebuilt@futurebuilt.no. 26

15 FutureBuilt-konferansen 2017 FutureBuilt-konferansen 2017 Alle foto: Geir Anders Rybakken Ørslien 28 29

16 Hvert år ber vi deltagerne evaluere konferansen. Her er noen av svarene vi fikk: Ingen mulighet for en blund her i gården Proffe innledere med glimt i øyet Et meget innholdsrikt program med høyt faglig nivå Bra nettverksarena med ambisiøse aktører Visning av spenstige prosjekter og meget god sosial arena Variasjon både i fagområdene og med internasjonale perspektiver Takk for to inspirerende dager! Gleder meg allerede til neste konferanse.

17 Tekst: Helle B. Berg Artikkel Less is more! - naturlig klimatisering av bygg Å lage nye løsninger som går forbi "state-of-the-art", krever designteam med høy kompetanse, tid til å finne og utvikle de rette løsningene og utbygger og entreprenør som er villig til å ta en viss risiko, sier Tor Helge Dokka, sjefsrådgiver i Skanska Teknikk avdeling for klima, energi og bygningsfysikk. Foto: Robin Hayes Sammen med Tine Hegli, seniorarkitekt i Snøhetta, og Arnkell J. Petersen, seksjonsleder for Inneklima og i Erichsen & Horgen har han utforsket og utfordret muligheter og løsninger i flere innovative miljøprosjekter de siste årene, gjennom blant annet forskningsog utviklingsprosjektet Naturligvis. Ambisjonene har vært skyhøye, og svarene har ikke ligget i dagen. Målet har vært å utvikle konsepter for enklere og mer robust klimatisering, som også kan møte behov om lavt energiforbruk og god inneluft, og å teste disse ut i tre pilotprosjekter; Nydalen Vy, Montessori ungdomsskole i Drøbak og House Zero i Massachusetts, USA. Krav til ekstremt høy energiytelse sammen med godt inneklima har ført til at mange nye bygg har kompliserte og ofte ikke så sterke tekniske installasjoner med relativt kort levetid, påpeker Dokka, Pedersen og Hegli. Her forsøker vi å finne et annet optimum, der vi forenkler ventilasjonen så mye som mulig, for å redusere kompleksitet og kostnader på anlegg, sier Pedersen. Når vi ser miljøregnskapene over livsløpet til et bygg, og regner med utslipp fra energibruk og utslipp fra produksjon og avhending av materialer, blir det tydelig at det totale fotavtrykket reduseres betraktelig hvis vi kan klare oss med færre tekniske anlegg, kabler og rørføringer. Ikke minst blir det mer arealeffektivt og bedre takhøyde i lokalene uten så mange føringsveier, sjakter og tekniske rom, ifølge Hegli. Behovet for nytenkningen rundt naturlig klimatisering kommer fra den pågående diskusjonen der kravene som settes til inneklima etter teknisk standard ses i lys av miljøbelastningen all teknikken og alle materialene medfører. Helt i forkant finner man det østerrikske foregangsbygget 2226, som har fungert som et forbilde for samtlige prosjekter her hjemme. Vi ønsket å få til kvaliteter fra 2226 i Norge også. Arkitekturen i bygget er tiltalende, rommene godt dimensjonerte og fleksibiliteten stor, dagslyset fra de høye vinduene kommer langt inn i rommet og luftelukene er fint integrert i fasaden. En norsk versjon av det samme ville vi være med på å finne fram til, sier de tre. For å lykkes, trekker de fram behovet for at fagene setter seg sammen og tenker nytt. Det er stort potensiale for innovasjon og kvalitet, sier Tine Hegli. Hun er spesielt opptatt av arkitekturen. Hvordan mennesker oppfatter komfort som en helhetsopplevelse i et samspill med mange ulike elementer der også utforming av rom, materialitet, kontakt med utemiljøet og årstidene inngår. Valg av naturlig klimatisering gir gevinster som større romhøyde og volum, og naturlige materialer gir fine overflater og færre monterte systemer. Dessuten får arkitekter og akustikere mulighet til å jobbe sammen om å utvikle arbeidsprosesser og nye produkter, ifølge Hegli. Er det særskilte erfaringer dere har gjort for hvert enkelt bygg som er nyttige å ta med seg? Ja. For hvert prosjekt har kunnskap om det lokale klimaet; utemiljøet over årstidene, luftkvalitet og soner med trafikkstøy påvirket løsningen i større grad enn i andre prosjekter. Vi ser hvordan dette gir føringer for alle faser fra planlegging og programmering, til bygging, bruk og vedlikehold, som igjen peker på betydningen av å ha god bredde i laget gjennom hele utviklingsfasen. Der vi har sluttbrukeren med fra start, er det klart lettere å finne de optimale løsningene der hensyn til aktiviteter i bygget samkjøres med hvilke muligheter og begrensninger løsningene innehar, sier Tine Hegli. Naturlig ventilasjon, som tenkt implementert i Nydalen Vy, medfører store begrensninger i bruk og ombygging av lokalene. På plussiden får en redusert lokal kompleksitet, selv om dette motvirkes noe med økt kompleksitet på energisystem, forteller Arnkell J. Pedersen. Finnes det noen universal-løsninger, uavhengig av byggets forutsetninger? Både ja og nei. Det er mange løsninger som kan overføres greit til andre bygg og byggtyper og andre plasseringer og klimatiske forhold. Men generelt må naturlig ventilasjon alltid til en viss grad skreddersys til omgivelser og klimatiske forhold, sier Dokka. Det vi med sikkerhet kan si når det kommer til den videre utviklingen av bygg med naturlig klimatisering, er at fasaden, skjermen mellom ute og inne, blir gjenstand for et langt tettere tverrfaglig samarbeid som igjen vil sikre høy kvalitet både teknisk og arkitektonisk, påpeker Tine Hegli. Men er dette noe for et byggemarked som tilsynelatende går i retning av standardløsninger? Ja, mener Tor Helge Dokka. Men det er godt mulig at dette er mer en sammensmelting og optimalisering av naturlig klimatisering og forenklet mekanisk klimatisering. Vi mener det er etterspørsel etter slike løsninger såfremt vi kan vise til bedret 32 33

18 Artikkel arealeffektivitet, energieffektivitet i drift, reduserte vedlikeholdskostnader og høy arkitektonisk kvalitet som resultat. Et tiltagende fokus på livsløpsbetraktninger både med tanke på klimagassutslipp og økonomi, gjør at lang levetid for alle komponenter i bygg kommer gunstig ut. Da kommer forenkling av tekniske anlegg samt gode betraktninger knyttet til materialvalg gunstig ut, sier Tine Hegli. Vi aner konturene av at det blir mer variasjon og flere retninger innen klimatisering enn det har vært den siste tiden, påpeker Pedersen. Hva bør det arbeides videre med for at dette skal bli allmenne valg i nybygg og rehabiliteringer? Det er fortsatt færre komponenter og løsninger for naturlig klimatisering enn for konvensjonelt mekanisk klimatiserte systemer. F.eks. i Nydalen Vy jobber vi med utvikling av trekkhyller, nye fasadeluker og helt nye akustiske produkter som ikke er på markedet i dag, forteller Tor Helge Dokka. WindowMaster er de eneste vi kjenner til i markedet i dag som kan levere programvare og automatikk til vinduer og luker, men det er sannsynligvis flere alternativer lengre sør i Europa. Varmeog kjøleløsninger for integrering i gulv og vegger finnes det flere av på markedet, men det må mer erfaring og kompetanse inn for se på hvordan disse systemene også kan virke på en smart måte sammen med for eksempel løsninger for naturlig ventilasjon, sier Tine Hegli. Hun ser stort potensial for løsninger med naturlig klimatisering for boliger, både leiligheter og eneboliger. Arnkell J. Pedersen på sin side regner imidlertid ikke med at naturlig klimatiseringsløsninger som for Nydalen Vy blir for alle. Til det er løsningen for lite robust. Derimot kan dette bli en løsning for enkelte bygg, men da krever vi en oppbygning av kompetanse på inneklima, luftkvalitet, akustikk og spørsmål knyttet til blant annet luftstrømninger, påpeker han. Dere har erfart motstand med hensyn til regelverk. Hva kan gjøres? Regelverket må åpnes bedre opp for denne typen løsninger, mener Tine Hegli. Per i dag er det oppdragsgiver som i første rekke tar en risiko, i tillegg til at både prosjekteringsteam og entreprenør bærer mer ansvar enn i en vanlig byggesak, sier hun. Regelverket er i dag for basert på konvensjonelle teknologier og burde i større grad være funksjonsbasert. Med det menes at man bør sette krav til resultatet, men ikke nødvendigvis hvordan og med hvilken teknologi man bruker for å nå resultatet, sier Tor Helge Dokka og får støtte fra Arnkell J. Pedersen. Naturlig klimatisering krever helst ganske stabile vær- og temperaturforhold. I hvilken grad skaper dette ekstra behov her i Norge, langt mot nord, med mye mørke og kulde? Vi mener vi bør snu på forestillingen om at passiv klimatisering er ekstra vanskelig her hjemme. Vi bør heller gjøre den norske naturen og det skiftende norske været til vår styrke. De fleste har et forhold til de variasjonene som følger med årstidene på våre breddegrader. Dagslysintensitet, solvinkel, temperatursvingninger, luftfuktighet for å nevne noen. Hvis innemiljøet der vi bor og der vi jobber til en viss grad tillates å gjenspeile dette, vil det også gi rom for variasjon av opplevelser over dagen, døgnet og året. Målet må være å skape miljøtiltak i bygg som bringer oss litt tettere på naturen, sier Tine Hegli. Ethvert klimatiseringssystem må kunne takle et stort spenn av vær og temperaturforhold, også naturlig klimatisering. I eldre bygg ble dette gjort med brukermessige inngrep eller mer selvregulerende systemer. I nyere bygg vil dette ofte bli gjort ved automatisering, eks. automatiserte vinduer, men der det ofte er mulig med brukermessig overstyring av systemene, påpeker Dokka. For de tre aktørene har FOU-arbeidet med Naturligvis vært avgjørende for å kunne bane vei i det grønne skiftet, og for å være ledende entreprenører, arkitekter og ingeniører innenfor utviklingen av mer klimanøytral byggteknologi. Det er slike samarbeid som må til for at vi skal kunne vinne og initiere ambisiøse miljøprosjekter, påpeker Tor Helge Dokka. Prosjektet har gitt, og gir den enkle nytteverdi i at vi lærer oss hvordan fagene våre må henge sammen for å få dette til å virke. Alle tilstede har et ønske om å utfordre konvensjonelle tankesett og se etter nye og bedre løsninger, men ingen får det til uten drahjelp fra de andre. Kall det gjerne en læringsarena eller en lekeplass for spesielt ivrige bransjeaktører, sier Hegli, med støtte fra Arnkell J. Pedersen. Naturligvis er et forskningsprosjekt ledet av Skanska, finansiert av Norges forskningsråd og med følgende partnere: Snøhetta, SINTEF Byggforsk, FutureBuilt, Avantor, Lindab, AJL, Rockfon, Acusto, Unicon, Brekke & Strand, Fokus Rådgivning, OPAK, WindowMaster og Erichsen & Horgen. Målet med Naturligvis har vært å utvikle kunnskap, konsepter, teknologier og strategier for passiv klimatisering av bygninger, som samtidig skal føre til betydelig reduksjon av energibruk, lavere kostnader, høy arkitektonisk kvalitet og godt innemiljø. I februar 2018 ble erfaringsrapporten Naturligvis om passiv klimatisering av fremtidens energieffektive bygg lansert på et seminar i Litteraturhuset. Rapporten er gratis og kan lastes ned på futurebuilt.no. Ill: Snøhetta MIR Når Norge nå skal omstilles til et lavutslippssamfunn er FutureBuilt viktig for å realisere forbildeprosjekter. Prosjekter som bruker ny energi- og klimateknologi, og hvor transport, bygg og infrastruktur sees i sammenheng, vil være avgjørende for at arbeidet skal lykkes. Nils Kristian Nakstad, CEO Enova SF 34

19 Presseklipp 12 fredag 9. juni 2017 åtransport Stein erik kirkebøen Sykkelbølgen vant arkitektkonkurransen så grundig at ingen ble nummer to. Hva skal dere gjøre med den halve millionen? Halve millionen? svarer arkitektstudent Per Kristian Solem. Han visste at det var en pengesum til vinneren, men før Aftenposten fortalte det, visste han ikke at premien er på en halv million kroner og prosjektering av en håndfull sykkelhoteller. Nei, det var mye! Kanskje den kan gå inn i firmaet vi skal starte. Det har akkurat fått navnet R+F+S Arkitekter. Og så blir det kanskje en liten fest. Vin og tegning Sammen med kollegene ved arkitekturstudiet ved NTNU, Vegard Forbergskog og Jørgen Tellefsen Relling, og sivilarkitekt Kanutte Torsteinsdottir Næss, har han vunnet en arkitektkonkurranse om å tegne det beste sykkelhotellet. Vi er noen kompiser som samles en gang i uken til litt vin og tegning. Da vi så utlysningen av denne konkurransen, tenkte vi at vi like gjerne kunne delta som bare å sitte og tegne for oss selv. Men vi drømte ikke om at vi skulle vinne. Vi er jo bare studenter. Frykt for sykkeltyver Undersøkelser viser at opptil 42 prosent ikke sykler til jobb fordi de er redde for at de ikke har noe å sykle på hjem. Frykten for sykkeltyver er en viktig grunn til at mange ikke sykler mer. Behovet for sikker sykkelparkering er én grunn til at FutureBuilt har arrangerte en arkitekt- og designkonkurranse for sykkelhoteller. I Norge er det foreløpig ikke så vanlig. Vi har et dusin hoteller, i hovedsak på jernbanestasjoner. Store sykkelland som Danmark og Nederland har mange flere. Der er syklene stort sett enklere og billigere og tyveri ikke et så stort problem. Hovedmotivet der er å samle haugen av sykler, rett og slett å rydde opp i bybildet, sier arkitekt Stein Stoknes som har ledet juryen og kåret vinneren. Suveren vinner Vi fikk inn 31 forslag og er veldig fornøyd med det. Det var varierende nivå og mye kreativitet. Vi synes ett forslag var så godt at vi valgte ikke å kåre en toer, men hadde i stedet to gode bidrag på delt 3. plass, sier Stoknes, som gleder seg over at vinnerne var et lag av studenter ved NTNU. Det viser at det spirer og gror i arkitektmiljøet. Hva var det som gjorde deres bidrag så genialt? Det var flere ting, tror vinner Solem. Blant annet at det er et enkelt modulsystem som kan tilpasses ulike tomter. For det andre har vi et enhetlig formspråk med en gjenkjennelig bølgeform som også gjør det enkelt å etablere sitteplasser i «bølgebunnene». Og så er det, med trelistene, transparent. Det gjør det lett å holde oversikt over hva som skjer inne i sykkelhotellet. Når står det første sykkelhotellet klart? De to første kommer på Kolsås og Østerås i Bærum. Kommunen presser på. Den ville egentlig begynt å bygge i mai. Det gikk ikke, så nå tror jeg planen er å begynne i september. Når det står ferdig, vet jeg ikke. Vi har ikke så mye erfaring med byggeprosesser ennå, sier Solem. Det hadde jo vært kult hvis det sto ferdig i løpet av året. Stort marked? Hvor stort markedet for sykkelhotell er i Norge, vet vi ikke. Men siden det mange steder er en målsetning at sykkelbruken skal øke, og siden sikker parkering er viktig for sykkelbruken, så vil jeg tro at det kan bli ganske stort, sier juryformann Stoknes. stein.erik.kirkeboen@aftenposten.no Det første sykkelhotellet kan stå klart i løpet av året. Studenter har tegnet fremtidens sykkelhotell Fakta FutureBuilt X X Et tiårig program som skal vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. X X Målet er å realisere forbildeprosjekter med minimum 50 prosent reduserte klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialbruk. X X Forbildeprosjekter i Oslo, Bærum, Asker og Drammen. X X Styres av et bredt partnerskap fra de fire kommunene og en rekke institusjoner. Programmet går frem til Kilde: Wikipedia Fakta Oppgaven X X Deltagerne skulle utarbeide et generelt designkonsept som skulle passes inn på tre konkrete tomter på T-banestasjonene Grorud, Ryen og Kolsås. X X En rekke faktorer talte med i vurderingen, blant annet arkitektonisk uttrykk, hensiktsmessig planløsning og funksjonalitet, miljøriktige og bærekraftige løsninger med hensyn til materialvalg og energibruk, enkel demonterbarhet og økonomi. På Grorud T-banestasjon tenker vinnerne seg at Sykkelbølgen kan se slik ut. Slik har konkurransevinnerne tenkt seg at et frittstående sykkelhotell vil ta seg ut på for eksempel Kolsås stasjon. Studentlaget som overrasket alle også seg selv ved å vinne arkitektkonkurransen om sykkelhotell: Per Kristian Solem (fra v.), Jørgen Tellefsen Relling og Vegard Polare Forbergskog. Kanutte Torsteinsdottir Næss var ikke til stede da bildet ble tatt. alle foto: R+f+S arkitekter NYHET 6 Onsdag 6. desember 2017 Byutvikling. Obos skal bygge Norges største klimanøytrale bolig- og byområde på Fornebu. Klimautslippene fra 700 leiligheter og rekkehus, handel og service skal halveres. Sprø skaresnø dekker i dag det 37 mål store Felt 9.4 mellom Fornebu S og Nansenparken. Men om et par års tid blir også dette et landskap med gravemaskiner. Storutbyggingen skal gjennomføres i samarbeid med miljøorganisasjonen FutureBuilt, som jobber for å utvikle klimanøytrale bygg og byområder med høy kvalitet. Fornebu-feltet blir det største boligområdet i sitt slag i Norge og målet er å kutte CO 2-utslippene med opp mot 50 prosent, i alt tonn. 200 av boligene skal være forbildeprosjekter med særlige miljøkrav. Fremtidsrettet byutvikling 36 arkitektteam fra fem land konkurrerte om å få utforme det nye området. Vinneren ble Dyrvik Arkitekter og Transborder Studio, i samarbeid med SLA og Bollinger + Grohmann. Dette skal bli et utstillingsvindu for fremtidsrettet byutvikling med fokus på transport, energi og materialbruk. Vinnerforslaget er svært godt gjennomtenkt med tanke på arkitektur, bokvalitet og forholdet til omkringliggende områder. Løsningene gir energieffektive bygninger og gode bomiljøer, sier konsernsjefen i Obos, Daniel Kjørberg Siraj. Miljøeffektene skal bli merkbare. Bygningene kommer til å bruke totalt 2 millioner kwh mindre energi i året enn vanlige boliger. Besparelsen i energiforbruket tilsvarer ordinært forbruk til over 200 husholdninger. Obos vedtok høsten 2016 en ambisiøs klima- og miljøstrategi. Bærum kommune har også store ambisjonene. Kommunen jobber for å bli såkalt «klimaklok» og ønsker at hele Fornebu skal bli et nullutslippsområde fra Slik vil de gjøre det Her er noen konkrete eksempler på hvordan Obos og kommunens klimamål skal oppnås på Felt 9.4: n Det skal realiseres fire forbildeprosjekter: 1) 150 boliger med nær nullenerginivå. 2) 50 boliger som plusshus. 3) 50 boliger bygges i tre over 5 etasjer eller høyere. 4) 50 boliger med smart styring, inkl. visualisering, overvåking og styring av energibruk og effektlaster. n Redusert parkeringsdekning skal kompenseres med salg av «grønne» mobilitetspakker der brukerne får tilgang på delebiler, delesykler og kollektivtransport. n Det legges opp til delingsøkonomi der nabohjelp vil bli sentral. n Fellesfunksjoner som coworking, gjesteleilighet, felleslokaler. n Delingsøkonomi, fellesfunksjoner og fleksible boliger skal bidra til at beboere kan klarer seg med mindre boliger enn normalt. n Smarthus skal gi beboerne mulighet til å tenke energibruk i boligen på en ny og mer overgripende måte. n Urban farming, birøkt, kortreist. n Enova-støtte til utredning av nye energieffektive løsninger. Temaer å se på er reduksjon av energiforbruk, bygningsintegrert energiproduksjon, energilagring, smart styring av hver enkelte boenhet og området som helhet. Samtidig skal det nye Fornebufeltet bli en levende bydel med stor vekt på å aktivisere utearealene og lokalene på gateplan. Når står utbyggingen ferdig? Det vil ta tid. Vi jobber nå med å utvikle grunnlaget til reguleringsplan. Det skal være klart til påske. Avhengig av kommunens behandlingstid håper vi på salgsstart i august Da kan de første beboerne kunne flytte inn sommeren 2021, og de siste kanskje 6 7 år senere, forteller prosjektsjef Tor Evert Lindeland. Jakter familier med skolebarn Obos-sjefen på Fornebu, Anders Gregersen, forteller at selskapet henvender seg til flere kategorier boligkjøpere på Felt 9.4 ved å tilby en bred miks av boligtyper og størrelser (se faktaboks): Mange småbarnsfamilier og seniorer fra 55 pluss har bosatt seg her ute. Vi vil ha flere av dem, men ønsker også påfyll av flere i aldersgruppen imellom, spesielt familier med skolebarn. I praksis innebærer dette at vi vil bygge flere boliger mellom kvm. Dere viser en høy bymessig kvartalsstruktur langs Forneburingen. Det kan ikke bli for tett? Nei, og vi vil ta livet av inntrykket som er skapt om at fortetting handler om å sette opp masse grå betongblokker. Slik blir det ikke her. Vi vil trappe ned bebyggelsen og åpne litt mer opp ut mot Nansenparken. Morten Gisle Johnsen mortengisle.johnsen@budstikka.no Obos planlegger Norges største klimanøytrale bolig- og byområde på Fornebu: Blir et utstillingsv MELLOM HUSENE: Inne mellom bygningene på Fornebus planlagte Felt 9.4, med et yrende folkeliv og utendørsaktiviteter. Bak mellom bygningene til høyre sees Nansenparken. IKKE GRÅ BETONG: Vi vil ta livet av inntrykket som er skapt om at fortetting handler om å sette opp masse grå betongblokker, sier Anders Gregersen (f.v.), Daniel K. Siraj og Tor Evert Lindeland. FOTO: KARL BRAANAAS fakta n Målgruppen for tomten spenner vidt, fra unge arbeidstagere og barnefamilier til eldre. Det er derfor ønskelig å tilby boliger med variasjon i størrelse, type, beliggenhet internt og pris. n Denne leilighetsmiksen skal etterstrebes i det enkelte byggetrinn: n kvm, 2-roms leiligheter 35 % n kvm, 3-roms leiligheter % n kvm, 4-roms leiligheter 10 % n kvm, 4-roms leiligheter 10 % n kvm, rekkehus 5 % n Det er viktig med leilighetsstørrelser som representerer hele intervallet, fra minst til størst, innenfor hver kategori, for å kunne tilby en variasjon i størrelser og priser til markedet. n Det skal tilrettelegges for 0,7 p-plasser per 100 kvm (BRA) bolig. Kilde: Konkurransegrunnlaget, Obos Målgrupper og arealer Boligkjøperne skal slippe å betale for den ekstra miljøkostnaden FutureBuilt-prosjektet på Fornebu medfører, lover Obos-sjefen. Nei den kostnaden vil vi ikke dytte over på kjøperne, den tar vi av egen lommebok, forsikrer Daniel K. Siraj. Så hva er oppsiden for Obos ved å ta denne ekstra kostnaden? Vi kommer blant annet til å få bygge mer som følge av den revisjonen som nå pågår av kommunedelplan 3 for Fornebu. Dessuten regner vi med å øke salgstakten gjennom den brede boligmiksen vi legger opp til på dette nye feltet. Hva koster en bolig på Fornebu nå? Det varierer selvsagt. Men for vårt nyeste boligfelt Oksenøya ligger snittprisen omkring kroner kvadratmeteren. Vil Felt 9.4 bli like dyrt? Det er vanskelig å spå prisnivået i fremtiden. Skulle vi ha solgt disse boligene i dag, ville de nok ha ligget prosent under, anslår Siraj. Obos har nå 1 boliger igjen å selge i første utbyggingsfase på Fornebu. Prisene litt ned i november Prisnivået i Asker og Bærum samlet sett ligger godt under Fornebu: n Snittprisen i Asker ligger nå på kroner per kvm etter å ha falt med 0,6 prosent i november. n Snittprisen i Bærum er på kroner per kvm etter å ha falt 1 prosent i november. Dette fremgår i den seneste boligprisstatistikken fra Eiendom Norge, offentliggjort tirsdag. Eneboliger i Asker falt mest i pris med 1,5 prosent. Selv om boligprisene normalt faller i november, så var det et større fall enn normalt i år, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer om utviklingen på landsbasis som var på 1,1 prosent. Prisutviklingen i Asker og Bærum er langt mer stabil enn i Oslo. Ser vi på de siste 12 månedene, så er det en økning i boligprisene på henholdsvis 0,9 og 1,9 prosent i Asker og Bærum. I Oslo er det en nedgang på 4,4 prosent i samme periode. Morten Gisle Johnsen og Nils H. Harnes nils.harnes@budstikka.no Obos-sjefen: Tar ekstraregning av egen lommebok HØY OPP: Snittprisen for en bolig på Oksenøya ligger rundt kroner kvadratmeteren. Felt 9.4 blir rimeligere, tror konsernsjef Daniel K. Siraj i Obos. FOTO: KARL BRAANAAS vindu URBANT: Den nye bydelen på Fornebu skal gi plass til 700 boliger med bymessig urban bebyggelse ut mot Forneburingen, og nedtrapping og åpning opp mot Nansenparken bak. Etasjene på gateplan skal fylles med handel og service. ILLUSTRASJON: DYRVIK ARKITEKTER OG TRANS- BORDER STUDIO, I SAM- ARBEID MED SLA OG BOLLINGER + GROHMANN. NYHET 7 Onsdag 6. desember 2017 ÅPNINGSFEST TORSDAG Løxaveien 17, 1351 Rud. Tlf: post@nqsport.no Sports Brand Marketing & Distribution SKI SMØRING STAVER - SEKKER TRENINGSKLÆR SOKKER - HANSKER TURMAT BRACE - RULLESKI Din spesialleverandør til en bedre turopplevelse! Turmat 49,- Superundertøy voksen, pr. del 99,- Luer 59,- Superundertøy barn, sett 99,- MANGE VARER % Kom innom butikken, bli med på gavedryss hver time! Exel skijakke 399,- Exel skibukse 299,- Exel staver, fra 199,- Exel skallbukse 399,- Exel skalljakke 599,- Ski med Rottefella binding 1.299,- Skole. 275 millioner kroner skal brukes på å gjøre Eikeli videregående skole større og bedre. Et tilbygg på drøyt kvadratmeter skal om tre år stå klart på Eikeli, som en forlengelse av dagens skolebygg. Dette skal først og fremst huse en splitter ny idrettshall. Og oppe på taket av hallen kommer en toetasjes skoledel, med rom for skoleledelsen, flere klasserom og grupperom. Dermed kan Eikeli øke elevtallet fra dagens 439 til 720 elever. Som Budstikka nylig skrev, vokser antall elever i Asker og Bærum kraftig. I 2030 trengs hele flere elevplasser. Det er bakgrunnen for at fylkesutvalget i Akershus denne uka sa ja til nybygg med rom for 300 flere elever ved Eikeli, og ga tommel opp for å bygge om dagens kantine og gymsal, som ligger i skolens sokkel. Rommene er uhensiktsmessige etter dagens standard, sier Ingunn Nordvold, direktør for skolestruktur i Akershus fylkeskommune, som eier skolen. Utfordrende lokaler Planen er å samlokalisere kantine, auditorium og sosiale soner for Eikeli-elevene, noe skolen mangler i dag. Universell utforming av eksisterende bygg ligger som et premiss i prosjektet. Det er utfordrende på Eikeli at lokalene har 11 ulike nivåer, sier Nordvold. Problemet skal løses med å bygge to heiser i dagens bygg. Alt i alt er budsjettet for nye Eikeli nær 275 millioner kroner, der rundt en tredel går til den nye flerbrukshallen. Den bygges imidlertid som et spleiselag mellom fylket og Bærum kommune. De videregående skolene skal være en ressurs for lokalsamfunnet både i og utenfor skoletid, sier Nordvold. En kartlegging viser at det er underskudd på idrettsflater øst i Bærum. Full skoledrift under bygging Meningen er at byggearbeidene skal starte tidlig i 2018 og etter planen være ferdig til skolestart høsten Skolen skal være i full drift hele byggeperioden. Det legges opp til en tett fremdriftsplan. Og vi utnytter skoletomten maksimalt på denne måten, sier Nordvold. Dagens vaktmesterbolig og garasje skal rives for å gi plass til tilbygget. Derimot beholdes fasader og hovedinngangsparti med vestibyle og trapperom så godt det lar seg gjøre, skoleanlegget er nemlig definert som et kulturminne. Det er også et krav om at deler av landskapet rundt, blant annet store trær på skoletomten, skal bevares. Byggeprogrammet for Eikeli skal vedtas i fylkestinget mandag. Trude Blåsmo trude.blasmo@budstikka.no Får plass til 300 flere elever Eikeli vgs skal vokse BYGGER PÅ: Slik er en stor flerbrukshall, med klasserom og kontorer på taket (bygget til høyre på tegningen), tenkt i en mulighetsstudie for en ny og større variant av Eikeli vgs. Tilbygg og ombygging av skolen må til for å få plass til 300 flere elever, slik fylkespolitikerne allerede har bestemt. ILLUSTRASJON: LERCHE ARKITEKTER FASADEN BESTÅR: Det meste av dagens Eikeli-fasade fra 1960-tallet skal bestå, den betraktes som et kulturminne. FOTO: KARL BRAANAAS fakta Skolen ligger på Hosle. Lokalene er fra 1960-tallet, men er siden renovert og supplert med realfagsfløy og bibliotek. Har i dag 439 elever og 57 ansatte. Det er bestemt at skolen skal utvides for å få plass til 300 flere elever. Byggeplaner er til politisk behandling: Tilbygg på kvadrat: Her blir det flerbrukshall med idrettsflate på x45 m og styrketreningsrom. Lokaler til skoleledelse og klasserom. Dagens kantine og gymsal bygges om. Hele skolen blir universelt tilpasset og et miljøvennlig «Future Built»-bygg». Budsjett (totalt: mill.): Flerbrukshall: mill. Skoletilbygg og utearbeider: 123 mill. Ombygging: 55 mill. Byggestart i Skal stå ferdig høsten Eikeli videregående skole 22 torsdag 21. september 2017 Osloby åbyutvikling Stein erik kirkebøen Huset skal ha solceller på taket, varmebrønner i grunnen, ingen parkeringsplasser, men rikelig med sykkelparkering. Det skal støpes med «grønn» betong, og det skal ha ytterkledning i tre. Men det mest spesielle er kanskje ventilasjonssystemet. Tor Helge Dokka i Skanska har vært med og prosjektert det. For å begynne med det enkle, det har ingen ventilasjonsrør eller -kanaler. Vi må kanskje tilbake til 50-tallet for å finne tilsvarende løsning. Her skal det tenkes nytt Nå skal det bygges i Nydalen, men først litt mer om bygget. Det skal stå på torget i Nydalen, som i dag er en parkeringsplass, hvor det en gang var planer om et 22 etasjer høyt blyanthus. Huset som nå skal bygges, får ett tårn på 18 etasjer og ett på syv. De elleve øverste etasjene skal være boliger, resten kontorer og næring. Dette er et FutureBuilt-forbildeprosjekt, det betyr at det skal oppnås arkitektur og byrom av høy kvalitet med fremtidsrettede løsninger som redusere klimagassutslippene med 50 prosent i forhold til et sammenlignbart, konvensjonelt bygg, sier Snøhetta-arkitekt Tine Hegli. Luft på gamlemåten Bygget har ingen store, plasskrevende ventilasjonskanaler, ingen energikrevende vifter som sender friskluft inn i kontorlandskapet. Luftstrømmene baserer seg helt på naturlige krefter i kontordelen, mens leilighetene i tillegg får avtrekk på kjøkken og bad. Skal det luftes på gamlemåten, ved at vinduene settes på vidt gap? I prinsippet ja, men i praksis er dette gjort mulig ved å ta i bruk moderne teknologi, sier Hegli og forklarer hvordan sensorer styrer hvordan luker og vinduer åpnes og hvordan varmen styres i gulv og vegger. Vi vet jo ikke om det virker, men vi tror det, sier prosjektleder i Avantor, Geir Thoresen, om det nye bygget. Men prosjektlederen baserer seg ikke bare på tro når han håper at det virker. Nei, det er gjort en lang rekke beregninger og forsøk i laboratorier. De ligger blant annet til grunn for utformingen av bygget. Det er tegnet slik at luftstrømmene skal gå uten bruk av vifter og rør, sier Thoresen. Jeg tror det skal gå bra, alle forsøk og beregningen tyder på det. Men det går ikke an å ta høyde for alt når vi regner og tester i laboratorium, derfor tør jeg ikke si at jeg er mer enn 96 prosent sikker, sier Dokka. Jeg tror vi har funnet gode løsninger. Hvorfor gjøre det så vanskelig, det finnes godt utprøvde ventilasjonsanlegg som fungerer greit? Gjør de alltid det? spør Katharina Th. Bramslev, som er daglig leder i Grønn Byggallianse. Mange klager på støy, anleggene bruker mye energi og de er utfordrede å drifte. Det bør være rom for både mekanisk og naturlig ventilasjon og løsninger midt imellom. Det er viktig å finne det systemet som passer best til det aktuelle bygget. Og så er det spennende at byggherrer våger å være innovative og lete etter løsninger som er billigere og bedre enn de vi allerede har, synes Dokka. En annen måte å tenke ventilasjon på, er ikke et mål i seg selv. Det er et middel til å skape best mulig inneklima med minst mulig virkemidler og å oppnå god komfort med lave utslipp, sier Hegli. Det handler blant annet om å ikke bruke mye plass på ventilasjonskanalene, ifølge arkitekten. Hensynet til elven Bydelen mener det holder med 12 etasjer i tettpakkede Nydalen. Venner av Akerselva mener det er hoppende galt å bygge ned Akerselva igjen etter flere tiårs arbeid med å åpne den. Det skal vi ikke gjøre, sier prosjektleder Thoresen. Vi skal ikke bygge lenger ut enn i dag. Det vil på det smaleste være ni meter fra bygget til bredden. Vi har vært i tett kontakt med Plan- og bygningsetaten om hvordan det rommet skal utvikles. Vi støtter de foreslåtte høydene, som er lavere enn det reguleringen åpner for, og byggets plassering langs Akerselva, Vi mener hele byggeriet har en spennende miljøambisjon, skriver avdelingsdirektør Andreas Vaa Bermann i Plan- og bygningsetaten. Saken skal til behandling både byråd og bystyret før byggets skjebne avgjøres. Thoresen håper å starte til sommeren. Ellers må vi vente et år, lavkarbonbetong må ha sommertemperatur for å herde. Ute på landsbygda i Østerrike står det et hus som heter 2226 og er noe for seg selv. Om tre år kan det stå et like spesielt hus i Nydalen. Nytt bygg med fortidens metoder og fremtidens teknologi Ambisjonen er at nybygget ikke bare skal være et miljøbygg, men også en miljøfaktor som skal bidra til å skape liv og røre på torget midt i Nydalen. Foto: Snøhetta søndag 3. september Kultur Fakta Haugen/Zohar Arkitekter AS X X Arkitektkontor med base i Oslo, etablert Ledet av kunstner og sivilarkitekt MNAL Marit Justine Haugen (1973) og sivilarkitekt MNAL Dan Zohar (1972). X X Har markert seg både i nasjonale og internasjonale arkitektur- og kunstkonkurranser, utstillinger og publikasjoner X X Har mottatt flere arkitekturpriser, blant annet AR Awards i London for unge Arkitekter (2009 og 2011) og World Architecture News prisen 21 til 21. århundre (2015). X X Definerer sin praksis i grenseland mellom arkitektur, kunst og funksjon, og gjennomfører prosjekter innenfor nybygg, rehabilitering, arealplanlegging og Kunst i offentlige rom. Til å spise opp: Det vokser markjordbær rett utenfor. Arkitekt og prosjektleder Dan Zohar har lyst til å flytte inn selv for å se hvordan boligene fungerer. kommune og bydelen Alna kan disponere 14 av leilighetene. Vi skal også samarbeide om å drive et sykkelverksted her, hvor beboere og folk i nabolaget kan komme og mekke, eller få mekket sykler. OBOS skal være vaktmester, og kreve inn husleie. Det blir femårige leiekontrakter, sier han. Målsetning om å skape et godt og sosialt sted å leve, og at arkitektur og miljøvennlighet skal tjene denne funksjonen, har gjort at alle har bidratt til at det ikke skulle bli for kostbart, sier prosjektleder Anders Oppen i C.M. Prosjekt AS. Alle ville redusere kostnader Det er positivt å skape noe slikt sammen med arkitekt og utbygger i en tid hvor det gjerne bygges fort og dårlig til skyhøye kvadratmeterpriser for at utbygger skal sitte igjen med mest mulig, mens man legger vekt på uvesentligheter som «utstrakt bruk av downlights og flislagte bad», sier han. Ett grep kan være å spare penger på å unngå heis. Her er det bygget bro til annen etasje, der hver leilighet har innvendig trapp til rom i toppetasjen, sier arkitekt Dan Zohar. Gir identitetsfølelse Her er det tanken bak, ikke bare teknologi, som gjelder. Det å skape sosial tilhørighet i et miljø som blir godt å bo i, gir bærekraft i vid forstand. For eksempel har vi sørget for at alle innganger er vendt mot et fellesområde, og vi har laget til fellesløsninger som er med på å gi en identitetsfølelse, sier Zohar. Har du flere eksempler på hvordan mankan skape god boligkvalitet når utgangspunktet er rimelig pris og miljøvennlig profil? Da må vi tenke volum fremfor areal og regulere høyden gjennom etasjene. Hvor smått og hvor høyt kan man bygge? Hva bør omdisponeres? I Nepal har de gjennomsnittlig 7 m² boligareal pr. person, i Norge har vi 50 m². I utleieboliger kan det bli røff bruk, vi må velge materialer som tåler det, og de er gjerne ikke blant de dyreste, sier arkitekten. To typer hus Egentlig er det to prosjekter som er samlet til ett på eiendommen. Det er nybyggene vi har tegnet, samt innvendig ombygging av hovedhuset fra 1953, i sin tid bygget som barnehjem. Dette huset har fått åtte leiligheter, et kontor og et stort fellesrom. Kjellergulvet ble senket en meter, og det var en teknisk utfordring. Murhuset har ellers fått beholde sin identitet; vi har bare etterisolert og gitt det noen flere åpninger, forteller Dan Zohar. Hadde det vært rimeligere å rive det og bygge nytt? Ja, men bygningen gir stedet identitet, og det er fint for nabolaget. Dessuten er det mer miljøvennlig å la det stå. Gjenbruk er bra for miljøet. Mur og tre er to ulike verdener, her kan bygningene utfylle hverandre. Vi bygger nytt i treverk, som samler CO₂, forteller arkitekten. Tre som bærende element Arkitektkontoret har opparbeidet erfaring med å bygge i massivtre. Da er metoden å bruke massivtre som bærende element samt presisjon. Det er flere positive aspekter ved å bygge i massivtre. Med så mange gode egenskaper i ett materiale er mulighetene enorme og friheten stor. Det er et overskuddsmateriale med uendelige formingsmuligheter og gode tekniske egenskaper. Det blir produsert ved prefabrikkering og rask montering. Massivtre har god bæreevne, gir bra termisk isolasjon og godt inneklima. I tillegg har tre et mangfoldig estetisk uttrykk, sier arkitekten. Viktig med sunne hus! Hele prosessen med å bygge i massivtre er presis og effektiv, fordi alle forholder seg til samme modell. Det er viktig at alle i bransjen arbeider i 3D, da ser de hva som må passes på underveis. Her skal for eksempel takvinduer møte veggen på millimeteren. Man må ikke kutte hjørner, sier Zohar. Byggverk i massivtre kan sammenlignes med laftede hus, bare teknikken er annerledes. Vi har lagt vekt på å skape sunne hus. Massivtre gir et utrolig behagelig inneklima. Det er viktig i en tid hvor mange utvikler allergier som kommer fra byggematerialer og teknikker. Dette har vært altfor lite diskutert i bransjen. Passivhus er for tette, sier Dan Zohar. Klimavennlig forbildeprosjekt Dette er faktisk det eneste boliganlegget som er tatt ut som forbildeprosjekt i FutureBuilt, der Oslo kommune er en av mange partnere. FutureBuilt vil vise 50 forbildeprosjekter som skal redusere klimagassutslipp med minimum 50 prosent innen områdene transport, energi- og materialbruk, og være et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt for å stimulere til nyskapning og endret praksis. På Furuset er klimautslippene redusert med 51 prosent i nybygget og 39 prosent i det ombyggede hovedhuset sammenlignet med FutureBuilts referansebygg. Før noen rakk å flytte inn, ble prosjektet nominert til Arkitekturprisen søndag 3. september 2017 EdEl BakkEmoEn De rimelige utleieleilighetene for ungdom og andre som kan ha vanskelig for å komme inn på boligmarkedet, er bygget av Stiftelsen Betanien Oslo med støtte fra Husbanken. Det er tegnet av Haugen/Zohar Arkitekter, som drives av partnerne Marit Justine Haugen og Dan Zohar. Det å tegne klimavennlige boliger for unge i vår egen hovedstad er rett og slett en drøm som er gått i oppfyllelse! For helt siden starten har vi hatt tro på dette prosjektet og muligheten til å snu mange steiner for å få til de ambisiøse løsningene som ligger i til grunn. Det er lagt vekt på god bo- og boligkvalitet, sier prosjektleder Dan Zohar. Vant med fint helhetskonsept Det ble utlyst en begrenset plan- og designkonkurranse for utbygging av eiendommen Kirkehøy i Ulsholtveien 31, der 30 firmaer deltok. Haugen/Zohar i samarbeid med Dronninga Landskap vant med et helhetskonsept som utpekte seg, hvor de utnyttet den dårligste delen av tomten til nybygg i massivtre, beholdt det gamle huset og åpnet tomten for øvrig mot felles uterom med utsikt mot kirken, forteller daglig leder Lars-Erik Nordby i Stiftelsen Betanien Oslo. Dronninga Landskap har stått for opparbeidelse av grøntarealene med blomstereng og markjordbær. Her kan barn leve landlig og trygt og spise alt som vokser. Det blir også kjøkkenhage. Vi ønsket å utvikle denne eiendommen på grunn av etterspørsel etter rimelige boliger spesielt på denne siden av byen, sier Nordby. Sosialt boligprosjekt for unge Det er et sosialt boligprosjekt for folk som ikke har råd til å kjøpe leilighet selv, da helst unge mennesker. Vi har en avtale om at Oslo Da dette boliganlegget på Furuset sto ferdig sist uke, var det allerede nominert til Arkitekturprisen Sosial boligbygging med høy kvalitet og lav pris Spanske Blanca Casado Moral og mannen Aitor Codez Vazquez er glad for å kunne flytte inn i en ettromsleilighet mens de venter på at barna på åtte og ti år skal komme etter neste år. kultur Arkitektur Alle boliger har egen inngang fra fellesområdet. Med bro opp til inngangene i annen etasje med leilighet som har fått innvendig trapp opp til tredje, unngår man dyre heiser. Alle Foto: DAn p. neegaard Nye prosjekter 14 Arkitektur N nr. 5/2017 Foto: Service-Drone Foto: Frank Ludviksen L2 arkitekter i samarbeid med landskapsarkitektene i Gullik Gulliksen har tegnet nye Vollebekk skole i Oslo. Skolen er på kvm BTA og består av barne-, mellom- og ungdomstrinn samt spesialavdeling, spesialrom og gymsal. Tomtens nivåforskjell utnyttes til å lage to bakkeplan, som bindes dard og med mål om høy dagslysfaktor. L2.no, gullikgulliksen.no L2 arkitekter with Gullik Gulliksen landscape architects have designed new Vollebekk School in Oslo. The sq.m. school comprises both primary and secondary levels as well as special services and a gymnasium. The site divides into two levels connected by an outdoor amphitheatre. The building has been designed to meet passive energy standards. HRTB Arkitekter har tegnet en ny barneskole på Brynseng i bydel Gamle Oslo, i samarbeid med Andersen interiørarkitekter MNIL og Bjørbekk & Lindheim. Skolen har 840 elever fra 1-7 klasse og er prosjektert etter passivhusstandard, med 1050 kvm bygningsintegrerte solcellepaneler og 20 energibrønner. En ligger på toppen av bygget. Skolen er et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet. hrtb.no blark.no Another FutureBuilt project is the new primary school at Brynseng in Oslo designed by HRTB Arkitekter. The building is designed to passive energy standards with integrated solar panels and 20 energy wells. A translucent multi-purpose hall lies on top. På en naturskjønn tomt ved Kistefossdammen i Asker bygger Asker kommune en ny barnehage for 100 barn og 30 ansatte fordelt på seks avdelinger. Barnehagen er tegnet av Christensen & Co arkitekter og er det første plusshuset etter generere mer energi enn det forbruker per år. Huset blir forsynt med energi fra bergbrønner og solceller. christensenco.dk, futurebuilt.no Asker municipality has built a new kindergarten by Kistefossdammen, designed by Christensen & Co architects. This is according to the FutureBuilt de- energy than is uses, every year. The system is based on solar panels and energy wells. JERN: Det er mye armeringsjern og betong som skal til for å forme byggets spesielle tak. BIBLIOTEK: I dag er nybygget til Deichman i Bjørvika et råbygg av betong og armeringsjern. I 2020 fylles det med bøker og aktiviteter. TOM VESTRENG Dagsavisen var med på befaring på ett av Oslos nye signaturbygg. 35 meter over bakken Utstyrt med verneutstyr og med administrerende direktør i Kultur og Idrettsbygg KF, Eli Grimsby som engasjert guide, tok vi byggeheisen opp til Oslos nye bibliotektak, 35 meter over bakken. Håper du ikke har høydeskrekk, ler direktøren, og skritter kattemykt over planker og armeringsjern. På toppen av nybygget, har vi utsikt rett mot et annet signaturbygg som Eli Grimsby er sjef for. Det nye Munchmuseet. Nå kan du se den karakteristiske formen bygget får på toppen, sier Eli Grimsby og peker. Mest i øyenfallende er byggets fire lange rulletrapper, som allerede er på plass. Også her i Deichman er rulletrappene på plass. Størrelsen tilsier at de må inn tidlig i byggefasen, sier Grimsby. Trang start Eli Grimsby kom inn i prosjektet i 2015, og fikk nok å stri med. Vannlekkasjer, i det som flere mener er Oslos dårligste grunn, førte til problemer med spuntingen (jernplater rundt tomten), noe som er nødvendig for å få en tett byggegrop. De første to månedene hadde jeg kontor i brakkeriggen på byggeplassen for å skaffe meg full oversikt, sier Grimsby. Problemene førte til forsinkelser og en kostnadssprekk på over 300 millioner kroner. Da var det flere som tok til orde for å skrinlegge hele prosjektet. Men nå har vi full kontroll på kostnader og fremdrift, sier Eli Grimsby. Du er sjef for flere store byggeprosjekter i Oslo, og skal holde styr på over fem milliarder kroner. Går det ut over nattesøvnen? Slettes ikke, ler direktøren. Selv om det er store tall jeg har ansvaret for, så har jeg mange flinke folk med meg til å passe på at budsjettet holder. Jeg er allikevel ned på detaljnivå selv, og er nok Oslos gjerrigste direktør, ler hun. Ismaskin Deichmanske bibliotek er et komplisert byggeprosjekt, og blir en spesielt og særegent bygg. Uten en eneste rett vinkel, sier HMS-sjef for prosjektet, Geir Steinland, til Dagsavisen. Vent. Jo forresten, vi fant en rett vinkel her om dagen, sier han med et smil. Bibliotekbygget er et kompaktbygg fordelt over fem etasjer med full kjeller. Det arkitektoniske konseptet bygger opp om det store, sentrale, sammenhengende bibliotekrommet som strekker seg oppover i etasjene. Bygget får en spesialbygget fasade, som sørger for optimal utnyttelse av dagslyset, og med minimalt varmetap. Trygt nede på bakken, tar vi turen ned i kjelleren til biblioteket. Her er et stort team med håndverkere godt i gang med å montere byggets mange tekniske installasjoner. Vi har også fått på plass ismaskinen, som gjør at vi kan legge is på Anne Cath. Vestlys plass foran biblioteket, sier Eli Grimsby, og leder oss forbi travle montører, forbi ismaskinen, og videre inn til bibliotekets kinosal. Dette blir et bygg for alle, og for mange aktiviteter, sier biblioteksjefen, som i voksen alder er blitt en stor Harry Potter-fan. tom.vestreng@dagsavisen.no På toppen av O Dette blir et bygg for alle, og for mange aktiviteter. Eli Grimsby Bruttoareal: m2. Funksjonsareal: m2. Antall etasjer: 5, med innskutte mesaniner og full kjeller. Prosjektfase: Biblioteket åpner: Besøkstall: /år. Miljø: vennlig «passivhus» og FutureBuilt- prosjekt. Biblioteket skal tilrettelegge for variert aktivitet som læring, opplevelse, debatt, egenproduksjon og utforskning. Biblioteket åpner seg mot byen med publikumsinnganger fra gateplan i tre retninger, mot vest, nord og sørøst. Kilde: Kultur- og Idrettsbygg KF N NYE DEICHMAN ALLE FOTO: TOM VESTRENG PÅ TOPPEN: Administrerende direktør i Kultur- og Idrettsbygg KF, Eli Grimsby og HMS-sjef for prosjektet Geir Steinland. LOGISTIKK: Alt må være på plass til riktig tid og sted. Her ferdig buntet armeringsjern, som bare venter på å heises på plass. RÅBYGG: Selve råbygget på Deichmanske er nå på det nærmeste klart. 2020: Slik vil fasaden på bildet over se ut når bygget er ferdig i ILLUSTRASJON: KULTUR- OG IDRETTSBYGG KF slos nye boktak Nye Deichman skal stå klart om to år Presseklipp Aftenposten 9. juni 2017 Budstikka 6. desember 2017 Arkitektur N 5/2017 Budstikka 26. oktober 2017 Aftenposten 21. september 2017 Dagsavisen 6. november 2017 Aftenposten 3. september

20 Befaringt Ulsholtveien 31 Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien FutureBuilt viser tydelig hvordan langsiktig programarbeid og satsing på forbildeprosjekter bidrar til god kompetanseutvikling i byggebransjen. Osmund Kaldheim, adm.dir. Husbanken

21 Sammensetning av porteføljen: 3 områdeprosjekter 3 sykkelprosjekter innen FutureBike 44 byggprosjekter (både nybygg og rehabiliteringsprosjekter): 9 skoler 3 barnehager 10 kontorbygg/høyskole 7 boligprosjekter 3 sykehjem 4 kulturbygg 1 idrettsbygg 3 kombinasjonsbygg (bolig, kontor, forretning) 2 næringsbygg 2 sykkelhotellkonsept (med 4 lokaliteter) Drammen x 7 5 ferdigstilte 2 under utvikling Asker x 3 Bærum x 5 2 ferdigstilte 3 under utvikling 2 ferdigstilte 1 under utvikling Oslo x ferdigstilte 18 under utvikling Forbildeprosjekter Pr. mars 2018 har FutureBuilt 47 prosjekter i porteføljen og 3 sykkelprosjekter i FutureBike. 1. Strømsø bydel, byområde, Drammen. Under utvikling. 2. NSB kompetansesenter, universitetsbygg, Drammen. Utbygger ROM Eiendom. Ferdig Papirbredden 2 og 3, kontorbygg, Drammen. Utbygger Papirbredden Eiendom (Entra ASA/Drammen kommune). Papirbredden 2 ferdig 2012, Papirbredden 3 ferdig Marienlyst skole, Drammen. Utbygger Drammen Eiendom KF. Ferdig Frydenhaug skole, Drammen. Utbygger Drammen Eiendom KF. Ferdig Fjell barnehage, Drammen. Utbygger Drammen Eiendom KF. Ferdig Ragn Sells nullutslippsanlegg. Utbygger Ragn Sells AS. Under prosjektering. 8. Kistefossdammen barnehage, Asker. Utbygger Asker kommune. Ferdig Korpåsen, boliger for utviklingshemmede, Asker. Utbygger Asker kommune. Under prosjektering 10. Holmen svømmehall, Asker. Utbygger Asker kommune. Ferdig Hamang, byområde, Bærum. Under utvikling. 12. Powerhouse Kjørbo, rehabilitering kontorbygg, Bærum. Utbygger Entra ASA. Ferdig Rykkinn skole, Bærum. Utbygger Skuleveg AS. Ferdig Eikeli videregående skole, Bærum. Utbygger Akershus fylkeskommune Eiendom FKF. Under planlegging 15. Sykkelhotellene Østerås og Kolsås. Utbygger Bærum kommune 16. Furuset, byområde, Oslo. Under utvikling. 17. Bjørnsletta skole, Oslo. Utbygger Undervisningsbygg Oslo KF. Ferdig 18. Kringsjå studentby, Oslo. Utbygger Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Ferdig DKS Logistikkbygg, Oslo. Utbygger Statsbygg. Under prosjektering. 20. Tåsenhjemmet, sykehjem, Oslo. Utbygger Oslo kommune, Sykehjemsetaten/Omsorgsbygg Oslo KF. Under prosjektering. 21. Tallhall, Oslo. Utbygger Meteorologisk institutt. Ferdig Nydalen Vy, bolig/forretning/kontor, Oslo. Utbygger Avantor. Under prosjektering. 23. Nydalsveien 32, boligprosjekt, Oslo. Utbygger Avantor. Under planlegging. 24. Bergsliens gate 12 b-c, boligprosjekt, Oslo. Utbygger Boligbygg Oslo KF. Ferdig Bellonahuset, kontorbygg, Oslo. Utbygger Aspelin Ramm. Ferdig Sofienberggata 7, Oslo. Utbygger Boligbygg Oslo KF. Under prosjektering. 27. Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum, kulturbygg, Oslo. Utbygger Statsbygg. Under bygging. 28. Nye Deichmanske hovedbibliotek, kulturbygg, Oslo. Utbygger Kulturog idrettsbygg Oslo KF. Under bygging. 29. Nytt Munchmuseum i Bjørvika, Oslo. Utbygger Kultur- og idrettsbygg Oslo KF. Under bygging. 30. Posthuset, Biskop Gunnerus gate 14, rehabilitering kontorbygg, Oslo. Utbygger Entra ASA. Under planlegging. 31. Lilletorget, rehabilitering kontorbygg, Oslo. Utbygger Entra ASA. Under planlegging. 32. Landbrukskvartalet, Oslo. Utbygger: Landbrukskvartalet Utvikling AS. Under planlegging. 33. Kilden barnehage, Oslo. Utbygger Omsorgsbygg Oslo KF. Under bygging. 34. Klimahuset, Oslo. Utbygger Universitetet i Oslo. Under prosjektering. 35. Økernhjemmet, rehabiliteringsprosjekt, Oslo. Utbygger Omsorgsbygg Oslo KF. Ferdig Grensesvingen 7, rehabilitering kontorbygg, Oslo. Utbygger Grensesvingen 7 I AS. Ferdig Fredrik Selmers vei 4, rehabilitering kontorbygg, Oslo. Utbygger Entra ASA. Ferdig Østensjøveien 27, kontorbygg, Oslo. Utbygger NCC. Ferdig Brynseng skole, Oslo. Utbygger Undervisningsbygg Oslo KF. Ferdig Veitvet skole, Oslo. Utbygger Skanska Norge AS v/ Eiendomsutvikling. Ferdig Ulsholtveien 31, nybygg og rehabilitering, boligprosjekt, Oslo. Utbygger Stiftelsen Betanien Oslo. Ferdig Granstangen skole, Oslo. Utbygger Gran Skolebygg AS (eies av Backe Prosjekt AS). Ferdig Furuset hagelandsby, demensboliger, Oslo. Utbygger Oslo kommune, Sykehjemsetaten/ Omsorgsbygg Oslo KF. Under planlegging. 44. Stasjonsfjellet skole, rehabilitering, Oslo. Utbygger Undervisningsbygg Oslo KF. Ferdig Fyrstikkbakken 14, boligprosjekt, Oslo. Utbygger Birk & Co AS. Under prosjektering. 46. Våronnveien 17, boligprosjekt, Oslo. Utbygger OBOS Nye Hjem. Under planlegging. 47. Sykkelhotellene Grorud og Ryen, Oslo. Utbygger Oslo kommune. FutureBike 48. Trans matorn sykkelpark, Asker. Utbygger Asker kommune. Ferdig Sykkellek. Mobil sykkelpark, Oslo. Utbygger Sykkelprosjektet Oslo kommune. Ferdig Sykkelhotell, Asker. Utbygger Asker kommune, Akershus fylkeskommune, Rom Eiendom og Jernbaneverket. Ferdig

22 Ferdigstilte prosjekter i Ferdigstilte prosjekter i Nye Kringsjå studentboliger byggetrinn 1/Oslo Ulsholtveien 31/Oslo Foto: Are Carlsen Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) planlegger inntil 3000 nye studentboliger i Oslo innen Første byggetrinn med to bygg på åtte og ti etasjer og rundt 350 hybler ferdigstilles vår Prosjektet er bygd i massivtre og som et nærnullenergibygg. Visjonen er at Kringsjå skal bli en urban frilufts-studentby, med grøntdrag som henger sammen med naturområdene rundt. I forkant av utbyggingsprosjektet har SiO arbeidet med et kvalitetsprosjekt for kompaktboliger/hybler som har vært grunnlag for konkurransen. Å bygge i massivtre passer inn i visjonen og er samtidig en klimavennlig løsning. Kringsjå studentby ligger nær marka, men også rett ved Kringsjå T-banestasjon. Ved fortettingen av Kringsjå studentby skal god adkomst til T-banen forsterkes, og det skal etableres nye gang- og sykkelforbindelser som vil knytte ny og eksisterende bebyggelse bedre sammen. For å ta høyde for økt nedbør og ekstremvær er det også stort fokus på overvannshåndtering og konstruksjon av robuste bygg. Det legges opp til naturlig overvannshåndtering av uterommene, og vannet skal i størst mulig grad ledes til grøntdrag med kanaler og fordrøyningsbasseng. Nye gang- og sykkelforbindelser God sykkelparkering og verksted med vaske-/ spylemuligheter Arbeid med fornybare energiløsninger for hele Kringsjå studentby Passivhus Bruk av massivtre for bygg opp til 11 etasjer Forsterket fokus på lokal overvannshåndtering Fokus på materialvalg med hensyn til klimagassutslipp og inneklima behov* Netto: 80 kwh/m² år (NS 3700) Levert: 63 kwh/m² år (NS 3700) *Solcelleanlegg er ikke med i beregningen Utbygger: Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Arkitekt: AT Plan & Arkitektur AS Landskapsarkitekt: Snøhetta Konkurranse: Begrenset tilbudskonkurranse Prosjektledelse: OEC Consulting AS Planlagt ferdigstilt: våren 2018 Høsten 2017 var boligene i Ulsholtveien 31 innflytningsklare. Det er Stiftelsen Betanien Oslo som har utviklet sin eiendom på Furuset for å gi unge mennesker et botilbud. Prosjektet ble tildelt Arkitekturprisen i Det opprinnelige Furuhuset er blitt totalt ombygget og rehabilitert til ni leiligheter i tillegg til fellesarealer. Det har vært omfattende arbeider med senkning av kjellergulv, etablering av tilbygg/heis-sjakt, samt store takoppløft på loft. Vest på tomten er det bygget to nye leilighetsbygg i rekke, med til sammen 27 boenheter. Furuhuset og rekkehusene er gruppert rundt et stort felles hageanlegg som åpner seg mot friområdene på sørsiden. En egen sykkelpaviljong med verksted og sykkelpool ved hovedinngangen inviterer til sykkelbruk. Prosjektet er viktig fordi det vil være til inspirasjon for den videre boligutviklingen på Furuset. Ulsholtveien 31 tilbyr gode kompakte boliger, romslige fellesarealer både inne og ute og høy arkitektonisk kvalitet. Prosjektet innfrir høye miljøkrav på både transport, materialer og energi. Miljøtiltakene er godt synlige for både beboere og besøkende: synlig bruk av tre, solceller, solfangere, sedumtak og et flott sykkelparkerings- og mekkeanlegg. Et godt samspill mellom byggherre og prosjektledelse, arkitekt, rådgivere, entreprenører og leverandører har vært avgjørende for å finne gode løsninger og få til den raske framdriften. Kompakte bygg og arealeffektive boliger Passivhusstandard for nybygg God sykkeltilrettelegging med egen sykkelpaviljong Geovarme og lavtemperatursystem Solcelleanlegg og solfangeranlegg Desentralisert ventilasjonssystem i yttervegg for nybygget Massivtrekonstruksjon og gjenbruksløsninger Ladestasjon for el-bil og bilkollektivplass Regenererende heisanlegg (strømproduksjon på nedtur) Utbygger: Stiftelsen Betanien Oslo Prosjektledelse og byggeledelse: CM Prosjekt AS Arkitekt: Haugen/Zohar Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Dronninga Landskap AS Konkurranse: 2013 Ferdigstillelse: 2017 Klimagassregnskap for Ulsholtveien 31 Nybygg Eksisterende bygg 42 43

23 Ferdigstilte prosjekter i Ferdigstilte prosjekter i Holmen svømmehall/asker Kistefossdammen barnehage/asker Sommeren 2017 ble den nye svømmehallen ved Holmenskjæret innviet. Bygget er på to etasjer og rommer et åttebaners svømmebasseng, terapibasseng, treningsrom, sosialrom, garderober og kantine. Det er også tribuner for tilskuere. Anleggets maksimumskapasitet er cirka 400 samtidige gjester. Det er gode parkeringsmuligheter for sykkel og lav parkeringsdekning for bil. Bygningskroppen til svømmehallen overgår minstekravene for passivhus. Varmepumper henter energi fra 15 bergbrønner til oppvarming av anlegget. Tre andre varmepumper gjenvinner energi fra ventilasjonsanlegget til både luft, basseng og tappevann og utnytter dermed fordampingsvarmen fra bassenget. For å redusere oppvarmingsbehovet til bassengvannet, har terapibassenget og tre av banene i hovedbassenget hev- og senkbar bunn. En varmepumpe gjenvinner varmen fra vannet som går ned i slukene når badegjestene bruker dusjanleggene. Bergbrønnene gir også mulighet for frikjøling som reduserer kjølebehovet. Et solfangeranlegg ved inngangspartiet og under parkeringsplassen lader opp energibrønnene på sommerstid og bidrar til snøsmelting på vinteren. På taket og på sørveggen av bygget er det henholdvis 500 m² og 150 m² med høyeffektive solcellepaneler. Sammen vil panelene gi en strømproduksjon på kwh, som vil dekke omkring 12 prosent av det årlige strømforbruket til svømmehallen. Byggets SD-anlegg er utviklet fra et standard prosessgrensesnitt til et brukergrensesnitt som er enklere å benytte for driftspersonell i slike bygg. Svømmehall som passivhus Solcelleanlegg på 650 m² på bygget og solceller på sykkelparkering Solfangere under parkeringsplass og inngangsparti 15 bergbrønner for energiforsyning Gråvannsgjenvinning Informasjonsskjermer om energibruk/produksjon God tilrettelegging for sykler og el-kjøretøy og lav parkeringsdekning for bil Bruk av lavkarbonbetong behov Netto: 376 kwh/m² år (NS 3701 og egne beregninger for svømmehall) Levert: 131 kwh/m² år (NS 3701 og egne beregninger for svømmehall) Utbygger: Asker kommune Prosjektledelse: OP-AS Arkitekt: Arkís Rådgivende ingeniører: Verkís Entreprenør: Trio entreprenør AS Prosjektstøtte Enova: MNOK 10 Ferdigstilt: Klimagassregnskap for Holmen svømmehall Tilpasset referanse Heggedal utvikles for tiden til sentrum nummer to i Asker kommune. Mange barnefamilier flytter til området, og det er behov for nye barnehageplasser. Ved Kistefossdammen har Asker kommune bygget en ny barnehage for 100 barn og 30 ansatte, fordelt på seks avdelinger. FutureBuilt og Asker kommune gjennomførte i 2014 en plusshuskonkurranse, og i mars 2015 ble vinnerprosjektet kåret: Solbyen tegnet av Christensen & Co arkitekter a/s. Prosjektet hadde byggestart i slutten av 2015, og barnehagen sto ferdig våren Byggets tak er utformet med "takhatter" som huser solceller og vinduer. De høye takhattene gir unike forutsetninger for et godt inneklima og god akustikk, og legger til rette for bruk av naturlig ventilasjon i sommerhalvåret. De er også en betydelig drivkraft for husets energiproduksjon da alle solcellene er plassert her. Barnehagen er bygget med utstrakt bruk av trevirke i konstruksjoner og overflater. Det er benyttet massivtreelementer i takkonstruksjonen og stenderverk i veggene. Kledningen består av ubehandlet malmfuru. På Kistefossdammen har kommunen jobbet ekstra for gode parkeringsmuligheter for sykkel og sykkeltraller, og samtidig lagt opp til redusert parkeringsdekning for bil. Kommunen prøver ut en frivillig ordning hvor 23 familier og 8 ansatte deltar. De får enten tilskudd til elsykkel eller sykkelvogn, eller klippekort i kommunens svømmehall. De som sykler får tilbud om gratis piggdekk. Til gjengjeld lar de bilen stå vår, sommer og høst, og oppfordres til å gjøre det samme så ofte som mulig på vinteren. Plusshusbarnehage Miljø- og klimavennlig materialbruk God tilrettelegging for sykkel og sykkelvogner Prøveprosjekt for miljøvennlig transport for familier og ansatte Redusert parkeringsdekning for biler Nær Heggedal stasjon og den nye sentrumsutviklingen i Heggedal behov Netto: 64 kwh/m² år (NS 3031) Levert: 32 kwh/m² år (NS 3031) Utbygger: Asker kommune Arkitekt: Christensen & CO arkitekter a/s Hovedentreprenør: NCC Building Rådgivere: COWI AS, MOE Rådgivende Ingeniører AS, Høyer Finseth AS, henrik-innovation ApS Prosjektstøtte Enova: MNOK 1,1 Prosjektstøtte Husbanken: NOK Prosjektstøtte Klimasats: NOK Ferdigstilt: 2017 Klimagassregnskap for Kistefossdammen barnehage 44 45

24 Ferdigstilte prosjekter i Brynseng skole/oslo Ferdigstilte prosjekter Rykkinn skole/bærum Bergsliens gate 12 B-C/Oslo Foto: Eivind Røhne Brynseng skole er en barneskole i bydel Østensjø. Skolen har fire paralleller for elever fra 1. til 7. trinn, med plass til 840 elever og rundt 110 ansatte. Undervisningsbygg Oslo KF har erfaring fra over 20 passivhusprosjekter, og har økt ambisjonene for Brynseng skole for å oppnå fremtidige energikrav om nesten-nullenergibygg. Store arealer med bygningsintegrerte solceller i fasaden og en godt isolert, gjennomskinnelig fasade i flerbrukshallen som viser aktiviteten i hallen formidler miljøsatsingen også utad. Skolen ligger rett ved Brynseng T-banestasjon og har bare to elbil- og to HC-plasser. Nytt gang- og sykkelfelt og mange sykkelparkeringsplasser inviterer til å gå og sykle til skolen. Det er også etablert en mekkestasjon på skolen for enkle reparasjoner av sykkelen. Bygningsintegrerte solceller på 1046 m² i den sørvendte fasaden Brønnpark med varmepumpe Gjennomskinnelig og godt isolert fasade for flerbrukshallen Høye krav til materialbruk Umiddelbar nærhet til T-banestasjon og ingen parkeringsplasser for biler på skolens område Sykkeltilrettelegging behov Netto: 82 kwh/m² år (NS 3031) Levert: 56 kwh/m² år (NS 3031) Netto levert: 46kWh/m² år (NS 3031) Utbygger: Undervisningsbygg Oslo KF Arkitekt: HRTB arkitekter AS MNAL Landskapsarkitekt: Bjørbekk & Lindheim AS Hovedentreprenør: NCC Construction AS Prosjektstøtte Enova: MNOK 4,5 Ferdigstillelse: skolestart 2017 Rykkinn skole, avdeling Berger, er en tre-parallell barneskole for 1. til 7. trinn med plass til 630 elever. Foruten undervisningslokaler har skolen en flerbrukshall og forsamlingssal til større arrangementer. Rykkinn skole tilfredsstiller energimerke A, samt kravene til passivhus. forsyningen til bygget er varmepumpe med energibrønner. Faktisk energibruk har vært et viktig tema, og det er inngått energikontrakt med OPS-leverandør. Det har vært ekstra fokus på gode dagslysforhold i alle undervisningsrom. Rykkinn skole er et offentlig-privat samarbeidsprosjekt (OPS-kontrakt). Skuleveg AS er eier og byggherre. Bærum kommune har vært bestiller av prosjektet og blir leietaker av skoleanlegget i leieperioden på år. Passivhus med dagslysfaktor 2,5 prosent i alle undervisningsrom Slanke bærekonstruksjoner Bruk av gjenvinnbare materialer Ammoniakk-varmepumpe God tilrettelegging for sykling Gode forbindelser til skole- og idrettssentrum på Rykkinn Utbygger: Skuleveg AS Arkitekt: Arkitektgruppen Lille Frøen AS Konkurranse: OPS-konkurranse Totalentreprenør: Veidekke Entreprenør AS Prosjektstøtte Enova: NOK Ferdigstilt: 2016 Klimagassregnskap for Rykkinn skole Bergsliens gate 12 B-C er en bakgårdsbygning fra 1887 som opprinnelig ble bygget som stall og utedo for hovedgården. I 1989 ble den bygget om til to leiligheter, og i 2016 rehabiliterte Boligbygg Oslo KF det verneverdige bygget. Prosjektet omfatter drenering rundt bygget, opparbeidelse av gårdsrommet, utskifting og etterisolering av taket, nye vinduer og dører samt pussing av fasaden med 70 mm superisolerende kalkpuss med aerogel. Dette er et nytt og innovativt produkt som ikke tidligere har vært brukt til etterisolering i Norge. Prosjektet har ivaretatt kulturminneverdier, og Byantikvaren i Oslo ser potensial for å bruke produktet ved fremtidig rehabilitering av verneverdige bygg. Etterisolering av bygningskropp med ivaretagelse av antikvariske verdier Testing og utforsking av innovativ kalkpuss med isolerende egenskaper Oppgradering av bakgården Forbedring av overvannshåndtering i bakgården Etablering av sykkel- og barnevognparkering med grønt tak behov før tiltak Netto: 647 kwh/m² år (NS 3031) Levert: 718 kwh/m² år (NS 3031) behov etter tiltak Netto: 324 kwh/m² år (NS 3031) Levert: 355 kwh/m² år (NS 3031) Utbygger: Boligbygg Oslo KF Arkitekt: Rik Arkitektur AS Hovedentreprenør: Thorendal AS Miljørådgiver: Sweco Norge AS Ferdigstilt:

25 Ferdigstilte prosjekter Ferdigstilte prosjekter Veitvet skole/oslo Granstangen skole/oslo Stasjonsfjellet skole/oslo Bjørnsletta skole/oslo Veitvet skole er bygd som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt (OPS) og er et resultat av en konkurranse med forhandlinger som ble gjennomført i I konkurransen ble det stilt en rekke minstekrav til miljø og kvaliteter. Skanska har prosjektert og bygd skolen og står for driften de første årene. Veitvet skole er en del av det planlagte Perlekjedet, en kultur- og miljøgate langs Veitvetveien. Prosjektet for Veitvet skole omfatter ny barne- og ungdomsskole for 1. til 10. trinn med ca. 850 elever, samt en flerbrukshall. Passivhus Lavkarbonbetong Resirkulert stål Utstrakt bruk av tre: Fasade, vinduer, søyler og dragere i 2. etasje, på tak og i flerbrukshall Fokus på kontakt inne/ute og opparbeiding av uteområdene behov Netto: 73/62 kwh/m² år (NS3031/NS3701) Levert: 76/65 kwh/m² år (NS3031/ NS3701) Utbygger: Skanska Eiendomsutvikling Arkitekt: LINK Arkitektur AS Landskapsarkitekt: LINK Arkitektur AS Landskap Prosjektstøtte Enova: MNOK 3,3 Ferdigstilt: Skolestart 2015 Klimagassregnskap for Veitvet skole Granstangen skole er bygget som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt (OPS). Selskapet Gran skolebygg AS har prosjektert og bygget skolen og vil stå for driften de første årene. Granstangen skole er en skole med elever fra 8. til 10. trinn, og er det første forbildeprosjektet i FutureBuilt på Furuset. Områdesatsingen på Furuset er omtalt i eget oppslag. Passivhus Lavkarbonbetong Resirkulert stål, trestendere Fasade i jernvitriolbehandlet lerk Grønne tak og overvannshåndtering Minimalt med P-plasser for bil, 50 prosent av sykkelparkeringen under tak behov Netto skole: 64/54 kwh/m² år (NS3031/PR 42) Netto idrettshall: 96/88 kwh/m² år (NS3031/PR 42) Levert skole: 54/47 kwh/m² år (NS3031/PR42) Levert idrettshall: 76/70 kwh/m² år (NS3031/PR 42) Utbygger: Gran Skolebygg AS (eies av bl.a. Backe Prosjekt AS) Arkitekt: Arkitektgruppen Lille Frøen AS Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS - og miljørådgiver: Asplan Viak AS Totalentreprenør: Agathon Borgen AS Prosjektstøtte ENOVA: MNOK 2,1 Ferdigstilt: Skolestart 2015 Stasjonsfjellet er en ungdomsskole som er rehabilitert til passivhusnivå. Klimaskjermen er oppgradert i sin helhet, med godt isolerte vegger og tak, ny kledning i malmfuru og nye vinduer og dører. Den elektriske oppvarmingen er erstattet med vannbåren oppvarming. Skolen er rehabilitert utvendig og har vært i drift under hele ombyggingen. Den nye varmesentralen ble bygd under et mindre tilbygg som også er oppført som passivhus. Godt isolert bygningskropp med liten luftlekkasje Vedlikeholdsfri fasade med lave klimagassutslipp Overgang fra direkte elektrisk oppvarming til vannbåren varme med bruk av varmepumpe og brønnpark Nytt ventilasjonsanlegg med høy gjenvinningsgrad og lav SFP-verdi Ny trapp fra togstasjon til skolen behov Rehabilitering: Netto: 74 kwh/m² år (PH-beregning) Levert: 56 kwh/m² år (PH-beregning) Nybygg: Netto: 68 kwh/m² år (PH-beregning) Levert: 57 kwh/m² år (PH-beregning) Utbygger: Undervisningsbygg Oslo KF Arkitekt: Heggelund & Koxvold AS Entreprenør: Oslo Byggentreprenør AS Prosjektstøtte Enova: MNOK 1,92 Ferdigstilt: 2014 Bjørnsletta er en barne- og ungdomsskole med tilhørende flerbrukshall, og er Oslos første passivhusskole. Skolen har plass til 792 elever og har en egen avdeling for barn med autisme. Skolen ligger i umiddelbar nærhet til Åsjordet T-banestasjon. Det har vært stort fokus på å optimalisere de tekniske styringssystemene og på materialvalg i et livsløpsperspektiv. Materialene er vurdert ut fra klimagassutslipp, robusthet, vedlikehold, investeringskostnad og arkitektonisk verdi. Passivhusstandard Svært effektiv varmepumpe (geovarme) for oppvarming og tappevann Ventilasjon med høy varmegjenvinning og aktive tilluftsventiler Bruk av miljøriktige materialer, optimalisering og mindre bruk av materialer (blant annet bruk av bubble deck) Stor vekt på byggautomasjon for optimalt innemiljø og maksimal energiutnyttelse Sykkelparkering delvis under tak rett ved inngangen, ny gang- og sykkelvei behov Netto: 57,6/105,4 kwh/m² år (skole/idrettsbygg) (PHberegning) Levert: 41,4/64 kwh/m² år (skole/idrettsbygg) (PHberegning) Utbygger: Undervisningsbygg Oslo KF Arkitekt: L2 arkitekter AS Landskapsarkitekt: Østengen & Bergo AS Entreprenør: Veidekke Entreprenør AS Ferdigstilt: Skolestart 2014 Klimagassregnskap for Granstangen skole Klimagassregnskap for Stasjonsfjellet skole Klimagassregnskap for Bjørnsletta skole 48 49

26 Ferdigstilte prosjekter Frydenhaug skole/drammen Ferdigstilte prosjekter Marienlyst skole/drammen Fjell barnehage/drammen NSB Kompetansesenter/Drammen Foto: Terje Borud Foto: Espen Gees Foto: Espen Gees Foto: Svanhild Blakstad Frydenhaug skole er en interkommunal grunnskole og et ressurssenter for elever med nedsatt funksjonsevne. Det nye bygget ligger side om side med Frydenhaug lystgård. Skolen er bygget for cirka 100 elever og 110 ansatte. Universell utforming er et viktig premiss, men kommunen har også hatt høye miljøambisjoner. Ved å bygge på erfaringer fra Marienlyst skole og Fjell barnehage er bygget Norges første "nær nullenergi"- skole. Ambisiøse energimål: Norges første «nær nullenergi»-skole Solfangeranlegg på 150 m² og borebrønner med sesonglagring Lavt vannforbruk behov Netto: 53 kwh/m² år (NS 3031) Levert: 37 kwh/m² år (NS 3031) Utbygger: Drammen Eiendom KF Arkitekt forprosjekt: Terje Grønmo Arkitekter AS Arkitekt detaljprosjekt og utførelse: Rambøll AS Landskapsarkitekt forprosjekt: Hindhamar Landskapsarkitekter AS Landskapsarkitekt detaljprosjekt og utførelse: Rambøll AS Totalentreprenør: Bøhmer Entreprenør AS Prosjektstøtte Enova: MNOK 1,9 Ferdigstilt: 2014 Marienlyst skole er Norges første skole med passivhusstandard. Den er meget kompakt og har høy arealeffektivitet. Alle skolens funksjoner er samlet i ett enkelt bygg på 50 x 40 meter over tre etasjer. Skolen har kapasitet på ca. 500 elever. Skolen er koblet mot et eget nærvarmenett på lavtemperatur for utveksling av varme/kjøling mellom idrettsbane og øvrige anlegg innenfor Marienlyst idrettspark. Passivhus Svært godt isolert bygningskropp med stor tetthet, samt behovsstyrt ventilasjon-, varme- og lysanlegg Kobling mot lokalt nett for varme/kjøling Redusert parkeringsdekning og omfattende sykkelparkering behov Netto: 70,4 kwh/m² år (NS3031) Levert: 77 kwh/m² år (NS3031) Utbygger: Drammen Eiendom KF Arkitekt: div.a arkitekter AS Landskapsarkitekt: Bjørbekk og Lindheim AS Hovedentreprenør: OBAS Øst Entreprenør AS Prosjektstøtte Enova: MNOK 4,8 Ferdigstilt: 2010 I 2010 åpnet Fjell barnehage som et av de første ferdigstilte forbildeprosjektene i FutureBuilt. Passivhusbarnehagen har varmepumpe og energibrønner fra grunn. Den er bygd i massivtre, som er et robust og presist sandwich-byggesystem med stor grad av prefabrikasjon. Bygget er inndelt i fire avdelinger med til sammen 80 barn. Passivhus brønner og varmepumpe Miljøvennlig materialbruk, blant annet massivtre behov Netto: 66 kwh/m² år (NS3031) Levert: 51 kwh/m² år (NS3031) Utbygger: Drammen Eiendom KF Arkitekt: Code: arkitektur AS Landskapsarkitekt: Hindhamar Landskapsarkitekter AS Hovedentreprenør: Holtefjell Entreprenør Ferdigstilt: 2010 Klimagassregnskap for Fjell barnehage NSB Kompetansesenter er Norges første A-klassifiserte næringsbygg. Bygget inneholder undervisnings- og kontorlokaler. ambisjonen ble oppjustert under prosjekteringen og ble oppnådd ved hjelp av mer isolasjon, gode kuldebroløsninger, gode vinduer og høye krav til tetthet. En varmepumpe ivaretar både varme- og kjølebehov. Tett bygg og god isolasjon Varmepumpe for oppvarming og kjøling Varmegjenvinner; 84 prosent temperaturvirkningsgrad Tekniske anlegg styrt av tilstedeværelse og behov behov Netto: 81 kwh/m² år (NS 3031) Levert: 71 kwh/m² år (NS 3031) Utbygger: Rom Eiendom AS Arkitekt: alt. arkitektur AS Landskapsarkitekt: Landskapsfabrikken, Hindhamar Landskapsarkitekter AS Hovedentreprenør: OKK Entreprenør AS Ferdigstilt: 2010 Ferdigstilt: Skolestart Klimagassregnskap for Frydenhaug skole Klimagassregnskap for Marienlyst skole Klimagassregnskap for NSB Kompetansesenter Transport I drift I drift I drift 50 51

27 Ferdigstilte prosjekter Ferdigstilte prosjekter Tallhall/Oslo Bellonahuset/Oslo Powerhouse Kjørbo/Bærum Papirbredden 2 og 3/Drammen Foto: Thomas Bjørnflaten Foto: Ståle Felberg Foto: Espen Gees Meteorologisk institutt er Norges viktigste leverandør av klimadata. Derfor ønsket de å realisere et klimavennlig bygg. Tallhall er det første næringsbygget i Norge med passivhusstandard, og det første bygget oppført med lavkarbonbetong. Bygget inneholder datahall i sokkeletasjen og kantine og møterom i andre etasje. Andre etasje er oppført med passivhusstandard, har utstrakt bruk av tre innvendig, og resirkulert aluminium i fasaden. Varmen fra datahallen gjenvinnes og utnyttes som varmetilskudd i resten av bygget. Lavkarbonbetong Trekonstruksjon og innvendig trekledning av kortreist virke Resirkulert aluminium i fasaden Miljøvennlig rackkjøling i datahall behov Netto: 90 kwh/m² år (PH-beregning) Levert: 74 kwh/m² år (PH-beregning) Utbygger: Meteorologisk institutt Arkitekt: Pir II Oslo AS Landskapsarkitekt: Arkitekturverkstedet i Oslo/Asplan Viak AS Hovedentreprenør: Eide Entreprenør AS, Årnes Prosjektstøtte Enova: MNOK 1,5 Ferdigstilt: 2011 Klimagassregnskap for Tallhall 2. etasje, kantine og møterom 50 Bellonahuset er hovedkontoret til miljøstiftelsen Bellona. Bygningen er lokalisert på det tidligere industriområdet Vulkan i Oslo sentrum. Bellona og utbygger Aspelin Ramm delte visjonen om å bygge så energieffektivt som mulig innenfor kommersielle rammer. Bygningen har integrerte solfangere og er koblet til Vulkans lokale energisentral. Restaurant- og terrassedrift var ikke planlagt fra starten av, og høyt energiforbruk fra løsninger som kom i etterkant, påvirker energitallene for hele bygget i negativ retning. klasse A Tilknytning til lokal energisentral Sørfasade med solfangere og bygningsintegrert solavskjerming Behovsstyring av lys og ventilasjon behov Netto: 83/138 kwh/m² år (kontor/forretning) (NS 3031) Levert: 68/104 kwh/m² år (kontor/forretning) (NS 3031) Utbygger: Aspelin Ramm Eiendom AS Arkitekt: LPO arkitekter AS Hovedentreprenør: Veidekke Entreprenør AS Prosjektstøtte Enova: MNOK 2,5 Ferdigstilt: 2010 Klimagassregnskap for Bellonahuset Powerhouse Kjørbo er to kontorblokker fra 80-tallet som har blitt transformert til moderne kontorlokaler. En tverrfaglig designprosess har bidratt til innovative løsninger. Målet er at byggene gjennom livsløpet skal produsere mer fornybar energi enn det som er brukt til oppføring av bygget, materialer, drift og avhending. Ved hjelp av solceller skal Powerhouse Kjørbo produsere over kwh per år. For å bevare opprinnelig fasadeuttrykk er det valgt en utvendig kledning av brent tre som ikke har vært prøvd i denne målestokken tidligere. konsept basert på integrerte og helhetlige løsninger effektiv og bygningsintegrert ventilasjonsløsning Termisk energiforsyning basert på energibrønner, varmepumper og spillvarme fra dataserveranlegg, optimalisert etter varme- og kjølebehov Stort solcelleanlegg Valg av materialer med lav bundet energi, som utvendig kledning av brent tre, gjenbruk av fasadeplater i glass, m.m. Omfattende funksjonstesting av tekniske anlegg Tilrettelegging for sykling og elbiler Sertifisert til "Outstanding" i BREEAM-NOR Driftsregnskapet per m² oppvarmet BRA, basert på andre års driftsresultat: Netto energi: 61,5 kwh/m² år inkl. brukerutstyr, ekskl. dataserveranlegg Levert energi: 37 kwh/m² år inkl. brukerutstyr, ekskl. dataserveranlegg Beregnet snitt solkraftproduksjon (inkl. grad av degradering over livsløpet): : 38 kwh/m² år : 56 kwh/m² år Målt solkraftproduksjon over ett år (april 2015 mars 2016): kwh, dvs. 43,2 kwh/m² Papirbredden kunnskapspark er den sentrale møteplassen for Drammen som kunnskapsregion. Papirbredden 2 er på cirka 9000 m² med kontorer, undervisningsarealer, felles vestibyle og kantine/kjøkken, og ble ferdigstilt i Papirbredden 3 er på cirka m² og sto ferdig i Papirbredden 2 og 3 er bygd etter passivhusstandard, og under prosjekteringen ble det arbeidet spesielt med optimalisering av materialmengder. Passivhus og energiklasse A Optimalisering av materialmengder og miljøriktige valg Mobilitetsplan Lav parkeringsdekning for biler (dispensasjon fra parkeringsvedtekter) Omfattende sykkelparkering, eget sykkelverksted og sykkelvask Særlig fokus på avfallshåndtering/kildesortering på byggeplass behov Papirbredden 2 Papirbredden 3 Netto: 70 kwh/m² år 72,3 kwh/m² år (NS 3031) Levert: 58 kwh/m² år 56,4 kwh/m² år (NS 3031) Utbygger: Papirbredden Eiendom AS Arkitekt: LPO Arkitekter AS Hovedentreprenør: Strøm Gundersen AS Prosjektstøtte Enova: MNOK 3,4 Ferdigstilt: Papirbredden 2: 2012/Papirbredden 3: Klimagassregnskap for Papirbredden 2 50 Klimagassregnskap for Papirbredden 3 I drift 50 I drift Utbygger: Entra ASA Powerhouse Kjørbo er utviklet i samarbeid med Skanska, Snøhetta, Asplan Viak, Hydro, Sapa Building Systems, ZERO og ZEB Prosjektstøtte Enova: MNOK 15,9 Ferdigstilt: 2014 I drift 52 53

28 Ferdigstilte prosjekter Ferdigstilte prosjekter Østensjøveien 27/Oslo Fredrik Selmers vei 4/Oslo Grensesvingen 7/Oslo Økernhjemmet/Oslo Foto: Johnny Syversen Foto: NCC/Byggenytt Østensjøveien 27 ligger sentralt på Bryn i Oslo, nær Helsfyr T-banestasjon. Østensjøveien går gjennom et kontor- og industriområde som har potensial for transformasjon. Det har derfor vært et krav at deler av bygget skal kunne omformes til boliger på sikt. Østensjøveien 27 er bygget som passivhus, og det er lagt vekt på å redusere materialmengder og bruke klimavennlige bygningsmaterialer. Bygget oppvarmes hovedsakelig av ventilasjonsluften. I tillegg har man fått til en avtale med nabobedriften Nordox som kan forsyne bygget med spillvarme. Kompakt bygningskropp og enkel bygningsgeometri som gir et meget tett bygg Passivhus; streng behovsstyring av ventilasjon og belysning Inntrukket bærekonstruksjon som reduserer kuldebroer Oppvarming med spillvarme fra bedrift på nabotomt Integrert solavskjerming og høyt fokus på dagslysforhold Optimalisering av materialbruk som gir mindre materialmengder Lavkarbonbetong og resirkulert stål Redusert parkeringsdekning og god sykkeltilrettelegging BREEAM-NOR sertifisert med karakteren "Excellent" behov Netto: 89/68 kwh/m² år (NS 3031/PH) Levert: 87/67 kwh/m² år (NS 3031/PH) Utbygger: NCC Property Development AS Arkitekt: Henning Larsen Architects AS Landskapsarkitekt: PK3 Landskabsarkitekter Hovedentreprenør: NCC Construction AS Prosjektstøtte Enova: MNOK 4,3 Ferdigstilt: 2013 Klimagassregnskap for Østensjøveien 27 Fredrik Selmers vei 4 omfatter fem kontorblokker fra 1982 som har gjennomgått en total rehabilitering for å oppnå mer effektive arealer, passivhusstandard og energiklasse A. Eksisterende fasade har blitt demontert og erstattet med en ny klimavegg. Det er bygget cirka 4000 m² nye arealer som binder sammen de eksisterende kontorblokkene. Bygningene huser blant annet Skattedirektoratet. Prosjektet har blitt sertifisert med karakteren "Very Good" i BREEAM-NOR. Sentral beliggenhet, sykkeltilrettelegging Gjenbruk av eksisterende bærekonstruksjoner Passivhus og klasse A Behovsstyring av lys og ventilasjon Bruk av lavkarbonbetong og resirkulerte produkter behov Netto: 71 kwh/m² år (NS3701) Levert: 58 kwh/m² år (NS3701) Utbygger: Entra ASA Arkitekt: LPO arkitekter AS Landskapsarkitekt: Atsite Prosjektledelse: Insenti AS Hovedentreprenør: AF Gruppen, Caverion Norge AS, Insenti AS Prosjektstøtte Enova: MNOK 18,5 Ferdigstilt: 2013 Klimagassregnskap for Fredrik Selmers vei 4 Grensesvingen 7 ligger sentralt på Helsfyr. Bygget er oppført i 1986 og er transformert til et moderne kontorbygg for leietakerne Miljødirektoratet og Undervisningsbygg, begge aktører med høye miljøambisjoner. Eksisterende hovedkonstruksjoner og mye av fasaden er beholdt. Dagslyskvaliteten i de relativt dype kontoretasjene er forbedret med nye glassfelt i fasadene, og bygningen har fått nytt inngangsparti. Sentral lokalisering og tilrettelegging for sykling Stor grad av gjenbruk, inkludert fasaden og interiør To luft-til-vann-varmepumper som grunnlast Desentralisert og behovsstyrt ventilasjon Rehabilitering til energiklasse A Sertifisert til BREEAM-NOR Excellent behov Netto: 87 kwh/m² år (NS3031) Levert: 75 kwh/m² år (NS3031) Utbygger: Grensesvingen 7 I AS Arkitekt: KIMA arkitektur as Landskapsarkitekt: Grindaker landskapsarkitekter Prosjektledelse: Aase Byggadministrasjon AS Totalentreprenør: BundeBygg AS Prosjektstøtte Enova: MNOK 5,9 Ferdigstilt: 2014 Klimagassregnskap for Grensesvingen 7 50 Den nyeste delen av Økern sykehjem, en fireetasjes blokk med underetasje, er blitt rehabilitert. Bygget er fra 1975 med rom for 140 beboere. tiltak for klimaskallet, nytt teknisk anlegg og et stort solcelleanlegg på taket har redusert energibehovet med 68 prosent. Økern sykehjem er også et demonstrasjonsbygg i det europeiske forskningsprosjektet "nearly Zero energy neighbourhoods" (ZenN). Rehabilitering fremfor nybygg: råbygg i betong ble stående Gjenbruk av mest mulig materialer Etterisolert til lavenergiklasse 1 og minimering av kuldebroer Nytt behovsstyrt teknisk anlegg og energieffektiv belysning Nye garderobefasiliteter med dusjanlegg Installering av solcelleanlegg dekker omtrent 10 prosent av byggets totale energibehov behov Netto: 111,7 kwh/m² år (NS 3031 og PR 42) Levert: 116,7 kwh/m² år (NS 3031 og PR 42) produksjon Solceller: cirka 10 kwh/m² år Utbygger: Omsorgsbygg Oslo KF Prosjekteringsgruppe: Sweco AS Arkitekt: Bølgeblikk arkitekter as Entreprenør: LKC AS Ferdigstilt: 2014 Klimagassregnskap for Økernhjemmet I drift I drift 54 55

29 Under bygging Nye Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika/Oslo Under bygging Nytt Munchmuseum i Bjørvika/Oslo Nytt nasjonalmuseum for kunst, arkitektur og design/oslo Kilden barnehage/oslo Ill.: Link Arkitektur AS Ill.: MIR kommunikasjon AS Ill.: estudio Herreros Ill.: Lund Hagem Arkitekter/Atelier Oslo Nye Deichmanske hovedbibliotek har ved starten av 2018 et ferdig støpt foldetak, resterende betongarbeider er under ferdigstillelse,e og innvendig arbeider og fasademontasje er påstartet. Fjernvarme er tilkoblet bygget slik at den kan brukes til oppvarming i byggeperioden. Lokalisering nær Norges viktigste kollektivknutepunkt Kompakt bygningsvolum Utviklingen av komposittfasade som tilfredsstiller passivhusnivå Betongdekker med TABS (Thermo Active Building Systems) Strenge krav til maksimale klimagassutslipp for materialer Høy gjenvinningsgrad på ventilasjonsaggregatene Krav til materialer med lave/ingen emisjoner til inneklima Ingen privat parkering for besøkende eller ansatte behov Netto: 75 kwh/m2 år (NS 3031) Levert: 80 kwh/m2 år (NS 3031) Utbygger: Oslo kommune v/kultur- og idrettsbygg Oslo KF Prosjektledelse: ÅF Advansia AS Arkitekt: Lund Hagem Arkitekter AS og Atelier Oslo AS Bruker: Deichmanske hovedbibliotek Besøkstall: 2 millioner/år Prosjektstøtte Enova: MNOK 17,6 Planlagt ferdigstilt: 2020 Klimagassregnskap for Nye Deichmanske hovedbibliotek 100 Ved starten av 2018 er det meste av betongarbeidene for det nye Munchmuseet ferdigstilt, innvendige arbeider og fasademontasje er påstartet. Fjernvarme er tilkoblet bygget slik at den kan brukes til oppvarming i byggeperioden. Lokalisering nær Norges viktigste kollektivknutepunkt Svært god klimaskjerm Høy varmegjenvinning og mye bruk av omluft Statisk sone: godt isolert betongkonstruksjon uten vinduer Dynamisk sone: bredt temperaturintervall (15 28 C) Fast solavskjerming Desentraliserte ventilasjonsanlegg Strenge krav til klimagassutslipp for materialer behov Netto: 72 kwh/m² år (NS 3701) Levert: 74 kwh/m² år (NS 3701) Utbygger: Oslo kommune, Kultur- og idrettsbygg Oslo KF Arkitekt: estudio Herreros. Samarbeidspartner: LPO Arkitekter AS Prosjektledelse: ÅF Advansia AS Bruker: Munchmuseet, Oslo kommune Besøkstall: cirka /år Prosjektstøtte Enova: MNOK 13,4 Klimagassregnskap for Munchmuseet i Bjørvika 50 Ved utgangen av 2017 var råbygget i betong for det nye Nasjonalmuseet nesten ferdig (rundt m³ lavkarbonbetong). Stålsøylene til alabasthallen er kommet på plass, innvendige arbeider og tekniske entrepriser er i gang. Kompakt bygg og høy termisk masse Minimum energiklasse A minus 5 prosent Maksimalt virkelig energibruk på 200 kwh/m² år (oppvarmet BTA) Fokus på varige materialer og alternativ materialbruk Strenge krav til resirkuleringsgrad av metaller Strengeste risikofiler for helse- og miljøfarlige stoffer Sentral lokalisering og ingen parkering Bruk av sjøvann som grunnlast til oppvarming behov (foreløpige tall, oppdateres når detaljprosjektering ferdigstilles) Netto: 85 kwh/m² år (NS 3031) Levert: 57 kwh/m² år (NS 3031) Virkelig energibruk: 166 kwh/m² år Utbygger: Statsbygg Arkitekt: Kleihues + Schuwerk Landskapsarkitekt: Østengen og Bergo Landskapsarkitekter AS Rådgiver: Rambøll AS Prosjektstøtte Enova: MNOK 17,6 Planlagt ferdigstilt: Klimagassregnskap for Nytt nasjonalmuseum Omsorgsbygg Oslo KF bygger en ny basebarnehage på Årvoll. Den ligger i et etablert boligområde og i umiddelbar nærhet til store friluftsområder. I 2014 gjennomførte Omsorgsbygg Oslo KF en plusshuskonkurranse i samarbeid med FutureBuilt. Prosjektet Fabelaktig gikk av med seieren. Prosjekteringsgruppen har bestått av LINK Arkitektur AS, Multiconsult AS og Erichsen & Horgen AS. Prosjektet gjennomføres som en Generalentreprise. Varden Entreprenør AS er tildelt kontrakten og er i gang med bygging. Kilden barnehage var planlagt som den første plusshusbarnehagen i Oslo kommune. Lærdommer fra dette prosjektet har medvirket til at andre plusshusprosjekter har blitt realisert raskere, og Oslo kommune har dermed allerede flere plusshusbarnehager i full drift, samt mange under bygging og planlegging. Plusshusbarnehage Miljø- og klimavennlig materialbruk God tilrettelegging for sykkel og gange Utbygger: Omsorgsbygg Oslo KF Prosjekteringsgruppe: LINK Arkitektur AS, Multiconsult AS, Erichsen & Horgen AS Generalentreprenør: Varden Entreprenør AS Planlagt ferdigstilt: 3. kvartal

30 Under planlegging i 2017/18 Under planlegging i 2017/18 Ill.: Snøhetta/MIR Nydalen Vy/Oslo Nydalsveien 32B/Oslo Ill.: SAAHA/Lala Tøyen Ill.: Vinnerteam arkitekturkonkurranse Posthuset, Biskop Gunnerus gate 14/Oslo Lilletorget 1/Oslo Ill.: Code: arkitektur as I sentrum av Nydalen ligger Gullhaug torg. Her skal Nydalen Vy bygges, et kombinasjonsbygg bolig/kontor/næring som skal skape liv i nærområdet. Bygget skal gjennom integrert design, der arkitektur og teknikk utfyller hverandre, demonstrere at miljøbygg kan gjøres enklere og mer robuste enn i dag. Bygget skal gjennom forenkling av de tekniske systemene gi lavere investering, enklere drift, lavere vedlikeholdsbehov, mindre behov for utskiftninger/leietagertilpasninger, lengre levetid og bedre totalopplevelse for brukeren. Ɨ Ɨ "Triple-zero": 0 KWh kjøpt energi til ventilasjon, oppvarming og kjøling Naturlig ventilasjon i kontor og hybridventilasjon i boliger Varme- og kjølekonsept basert på høyeffektiv geovarme/- kjøling og lavtemperatur varme/kjøling i vegger og gulv Bygningsintegrerte solceller i tak/takhage Lokalisering ved kollektivknutepunkt og ingen bilparkering i bygget Rikelig dimensjonert sykkelparkering av høy kvalitet og løsninger med lavt vedlikeholdsbehov, enkel drift og lang levetid Nye og innovative betongkonsepter med vesentlig lavere klimagassutslipp enn lavkarbon-betong klasse A Flerfunksjonsbygg behov Kontor: Netto: 56 kwh/m² år (NS 3031) Levert: 24 kwh/m² år (NS 3031) Bolig: Netto: 103 kwh/m² år (NS 3031) Levert: 45 kwh/m² år (NS 3031) Forretning: Netto: 120 kwh/m² år (NS 3031) Levert: 57 kwh/m² år (NS 3031) Nydalsveien 32B er et bevaringsverdig industribygg sentralt i Nydalen. Våren 2016 ble det gjennomført en begrenset plan- og designkonkurranse for videre utvikling av eiendommen. Målet var å bevare industribygget, samtidig som nye, klimavennlige boliger og utadrettet virksomhet skulle føyes til. Et tverrfaglig team ledet av SAAHA arkitekter vant konkurransen med prosjektet I love Nydalen. Her foreslås midtskipet bevart som Nydalens storstue, urban allmenning, og drivhus for høsting av energi. I sideskipene adderes boligtårn i ulike høyder. Lokalisering ved høyfrekvent kollektivknutepunkt Ingen parkeringsplasser for bil Sykkelløsninger av høy kvalitet forbruk med mål om nær-nullenergi Passive systemer for ventilasjon, oppvarming og kjøling Reduksjon av klimagassutslippene fra materialer i et livsløpsperspektiv Valg av materialer og løsninger med lang levetid og lavt vedlikeholdsbehov Vurdere å bruke tre i bæresystem Utbygger: Avantor AS Arkitekt: SAAHA AS Landskapsarkitekt: Lala Tøyen AS RIEn: Gether AS RIV: Asplan Viak RIB: Degree of Freedom AS Kulturminnefaglig rådgiver: WSP Engineering AS Planlagt ferdigstillelse: I designkonkurransen Nordic Built Challenge deltok Norge med Posthuset. Én bygning i hvert av de nordiske landene inngikk i konkurransen, som hadde klimavennlig bygningsrehabilitering som tema. Vinnerkonseptet Urban Mountain er en fortolkning av et "norsk fjell" midt i Oslo sentrum. I forslaget er energiforbruket i bygningen kraftig redusert, materialer gjenbrukes, bygget utvides og det etableres nye publikumsområder. Rehabiliteringen av Posthuset vil inngå i FutureBuilt. Svært sentral lokalisering og umiddelbar kobling til Norges største kollektivknutepunkt Halvering av energibruk og ambisjon om nær nullenergi Ɨ Ɨ "Vugge til vugge" som designstrategi, ombruk av eksisterende hovedkonstruksjon og øvrige materialer og komponenter Omdisponering av parkeringskjeller fra bil til sykkel Utbygger: Entra ASA Arkitektkonkurranse: november 2012 november 2013 Vinnerteam: schmidt hammer lassen architects, LOOP architects, COWI (DK og NO), Transsolar etechnik GmbH og Vugge til Vugge Danmark Eksisterende bygg på Lilletorget 1 skal erstattes med et nytt plusshus-kontorbygg: Urban+. Entra utlyste i 2014 en internasjonal arkitekt- og innovasjonskonkurranse for Lilletorget 1, som den fjerde konkurransen i FutureBuilt+. Vinnerforslaget OsloSolar viser et bygg på 27 etasjer med et stort skråtak mot sør. På tak og på fasadene er det planlagt 8300 m² med integrerte solceller. Regnvannet fra tak går til kjøling av bygget og vanning av plantene i det store atriet. Plantene brukes som luftfilter, og atriet bidrar til å kunne utnytte naturlig ventilasjon. Oppvarmingen er luftbasert med bruk av solarvegger. Plusshus: produksjon av overskuddsenergi på minimum 2 kwh/m² Integrert solcelleanlegg på tak og fasade Bruk av regnvann til kjøling og vanning i atriet Bruk av planter som luftfilter Luftbasert ventilasjon med bruk av solarvegger C2C-prinsipp: gjenbruk og ikke bare resirkulering Særdeles god tilrettelegging for sykkel, ingen parkering for bil Utbygger: Entra ASA Arkitektkonkurranse: Vinnerteam: Code: arkitektur as, Rambøll, Institutt for teknikk Utbygger: Avantor AS Arkitekt: Snøhetta AS RIEN, RIM, RIB: Skanska Teknikk/Skanska Norge RIV: Erichsen & Horgen AS RIBr: Fokus rådgiving AS RIAku: Brekke & Strand Akustikk Planlagt ferdigstillelse:

31 Under planlegging i 2017/18 Under planlegging i 2017/18 Furuset hageby/oslo Tåsenhjemmet/Oslo Våronnveien 17/Oslo Fyrstikkbakken 14/Oslo Ill.: Link Arkitektur Ill.: Helen&Hard Ill.: Arkitema Ill.: ACK arkitekter as På Furuset er det under planlegging et nytt sykehjem for cirka 110 beboere etter modell fra Nederland. Sykehjemmet skal organiseres som en demenslandsby, et helt nytt konsept i Norge som vil kreve innovative og kreative løsninger. Furuset hageby vil bli et hjem for hovedsakelig eldre med kognitiv svikt. Sykehjemmet kan gi muligheter til et rikere hverdagsliv og supplere allerede eksisterende tilbud i nærområdet. En planog designkonkurranse (arkitektkonkurranse), som etterspør et nytt sykehjemskonsept og som har høye miljøambisjoner gjennomføres vinter 2017/2018. Tilrettelegging for tilkobling til fremtidig mikroenergisystem på Furuset Lokal energiproduksjon i form av solfangere/solceller Ambisjon om plusshus Massivtrekonstruksjon Grønne tak og permeable overflater Hage med stort artsmangfold Minimalt med bilparkering og god tilrettelegging for sykler Utbygger: Oslo kommune, Sykehjemsetaten/Omsorgsbygg Oslo KF Plan- og designkonkurranse: vinter 2017/2018 Oslo kommune ved Omsorgsbygg Oslo KF skal bygge verdens første plusshus-sykehjem i massivtre. Eksisterende sykehjem rives og det skal utvikles og bygges et nytt sykehjem for 135 beboere. Det nye bygget blir på cirka m². Miljøambisjonene er svært høye, og prosjektet har et utstrakt samarbeid med en bred gruppe eksterne fagmiljøer for å sikre målsettingen om å bygge verdens beste sykehjem. Det er en målsetning å bruke mest mulig enkle og passive tiltak som oppfyller kravene til plusshus og lavt klimagassutslipp. Plusshus PVT-anlegg på tak Massivtrekonstruksjon og utstrakt bruk av eksponert tre i sykehjem Innovativ betongbruk med lavt karbonavtrykk Mål om BREEAM-Nor Outstanding Fossilfri byggeplass Utbygger: Omsorgsbygg Oslo KF Arkitekt: Arkitema Architects Hovedentreprenør: HENT AS Planlagt ferdigstilt: 2020 I 2009 brant et eldre næringsbygg på hjørnet av Våronnveien og Plogveien på Manglerud. OBOS Nye Hjem ønsker nå å oppføre boliger på eiendommen i tråd med arealbruken i kvartalet og i nærområdet for øvrig. Tomten ligger bare 300 meter fra Manglerud T-banestasjon og Manglerud senter. I 2017 gjennomførte OBOS en begrenset arkitekturkonkurranse for å finne løsninger for et nærnullenergi-bygg i massivtre uten bilparkering og med nytenkning for moderne boformer og fellesskapsløsninger. Helen & Hard Oslo vant konkurransen med forslaget Våronna nabolag. Regulerings- og skissearbeid er godt i gang, og forslagsstillers planforslag ble sendt inn til Planog bygningsetaten for behandling til offentlig ettersyn før jul. Nullenergibygg Lokal fornybar energi med bruk av solceller, solfangere og varmepumpe/bergvarme Boligblokk i massivtre og byggematerialer i lavkarbon Nytenkning effektiv plassutnyttelse Boformer som gir merverdi og redusert miljøpåvirkning, felleskapsløsninger Gode sykkelfasiliteter Ingen private bilparkeringsplasser; kun bilpool for 2 el-biler Utbygger: OBOS Nye Hjem Begrenset arkitekturkonkurranse februar april 2017 Vinner av begrenset arkitekturkonkurranse: Helen & Hard Oslo Reguleringsarkitekt: Arkitektskap AS BRA: 2200 m² Antall leiligheter: ca 31 Fyrstikkbakken 14 er lokalisert på Bryn i bydel Østensjø, rett nedenfor parkområdet rundt Nordre Skøyen Hovedgård. Prosjektet ligger nær Hellerud T-banestasjon og fremtidig knutepunkt Bryn togstasjon. Det skal bygges fire nye miljøvennlige boligblokker på en krevende tomt. Hvert enkelt bygg er rotert slik at alle har best mulig sol- og lysforhold, samt utsikt. Miljøvennlige løsninger skal invitere til en miljøvennlig livsstil. Nær nullenergi Lokal fornybar energi Tre- og biomassbaserte materialer, også for konstruksjonen Nye løsninger for lavkarbonbetong Bilfrie områder, lav parkeringsdekning på 0,3 0,4 p-plasser per 100 m² BRA Solcelledrevet el-bil- og el-sykkelkollektiv, god tilrettelegging for sykler Sammenhengende grøntdrag med åpne overvannssystemer Kompakte og arealeffektive bygg med smarte planløsninger Innovative boligkonsepter Utbygger: Birk & Co AS Arkitekt: LINK Arkitektur AS 60 61

32 Under planlegging i 2017/18 Under planlegging i 2017/18 Landbrukskvartalet/Oslo Sofienberggata 7, Oslo Klimahuset/Oslo Logistikkbygget/Oslo Ill.: NAV A.S. Arkitekter Ill.: Lund Hagem Arkitekter Ill.: Tegn3 Ill.: Transborder Studio AS Landbrukskvartalet i Oslo sentrum har siden tidlig på 1900-tallet hatt meierivirksomhet og senere vært kontorsted for landbruksorganisasjoner. Dette skal videreføres når kvartalet nå fornyes og fortettes. Kvartalet skal bli et utstillingsvindu for hva landbruket kan bidra med i det grønne skiftet, og hvordan landbruket selv kan være hovedleverandør av fornybare råstoff og byggematerialer. Landbrukskvartalet skal vise hvordan et bilfritt byliv er både attraktivt og mulig, gjennom gode byrom og høy bokvalitet, god funksjonsblanding og lokale servicetilbud. Helhetlige klimavalg for et helt bykvartal Sted for bilfritt byliv Lokalt mikroenerginett Innovative og klimavennlige løsninger for rehabilitering og bevaringsverdige bygninger Bruk av tre- og biomassebaserte byggematerialer Gjenbruk av tegl, byggematerialer og utstyr Beplantning til matproduksjon, drivhus osv. Boligbygg skal rehabilitere den kommunale boliggården Sofienberggata 7 på Grünerløkka, med i dag 164 leiligheter. Bygården får en total rehabilitering både innvendig og utvendig. Nye høyisolerende fasader, nytt ventilasjonsanlegg, energibrønner og solenergi på tak og fasader skal redusere energiforbruket med mer enn 70 prosent. Taket skal både bidra til energitilskudd, men også til nye oppholdsarealer for beboerne. På bakkeplan blir gårdsrommet oppgradert, og det er planer om å starte et mobilitetssenter i halvparten av dagens parkeringsanlegg. Oppgraderingen skal være et positivt bidrag for nærmiljøet og bydelen. Ambisiøs energirehabilitering for et stort boligprosjekt fra 1979 Bruk av solceller og opparbeidelse av tak til opphold og eventuell dyrking Klimavennlig materialbruk Etablering av et grønt mobilitetssenter for beboerne og bydelen Utbygger: Boligbygg Oslo KF Arkitekt og landskapsarkitekt: Tegn 3 AS Planlagt ferdigstilt: 2019 Klimahuset er et nytt utstillingsbygg i Botanisk hage på Tøyen som skal formidle forskningsbasert kunnskap om jordens klima, og klimaendringer, særlig rettet mot barn og ungdom. Gjennom aktiv formidling, sanselige opplevelser, og et verksted hvor publikum kan utforske løsninger på relevante klimaspørsmål, skal utstillingen engasjere publikum og stimulere til holdningsendring og endring av handlingsmønstre. Huset skal bli en arena for debatter og arrangementer om klimaspørsmål. Det ble gjennom vinter og vår 2017 avholdt en arkitektkonkurranse/parallelloppdrag, med hensikt å designe en samlet løsning for bygg og utstillingskonsept for Klimahuset. Etter en grundig vurdering ble forslaget Mønstre i bevegelse kåret til vinner av konkurransen. Klimahuset blir en ny møteplass og læringsarena for klimaspørsmål på Tøyen Nullutslippsbygg (i henhold til ZEB-COM) Desentralisert energiproduksjon med solceller og kompakt batteribanksystem Naturlig ventilasjonsprinsipp (skorsteinseffekt) Forbildeprosjekt for redusert vannforbruk og grønne vegger Ingen nye parkeringsplasser Kortreiste materialer med bærekonstruksjon av tre CO2-utslippsfaktor og resirkuleringsgrad av materialer som del av anbudet Det skal bygges et logistikkbygg i tilknytning til Det kongelige slott. Kongefamilien og Det kongelige hoff ønsker å bidra til det grønne skiftet gjennom et bærekraftig og framtidsrettet forbildeprosjekt. Nybygget vil bli det første som reises på Slottets grunn på mer enn 100 år. Logistikkbygget vil være et eksempel på hvordan et klimavennlig nybygg kan tilpasses kulturmiljøet rundt Norges fremste monument, Slottet. Innovativ materialbruk og pilot på bruk av slagg-/ hybridbetong Minimum "nær nullenergi" og ambisjon om plusshus etter FutureBuilt-definisjon Bygningsintegrerte solcellepaneler som er tilpasset verneverdige omgivelser Sykkelfasiliteter tilrettelegges for hele slottet som arbeidsplass Byggherre: Statsbygg Bruker: Det kongelige hoff Arkitekt: NAV A.S Arkitekter RIB og RIBr: Høyer Finseth AS RIV: Erichsen &Horgen AS RIE: COWI AS LARK: Link Landskap Planlagt ferdigstillelse: 2020 Utbygger: Landbrukskvartalet Utvikling AS Arkitekt: Transborder Studio AS, Asplan Viak Prosjektstøtte Enova: MNOK 1,0 Utbygger: Universitetet i Oslo ved Eiendomsavdelingen Arkitektkonkurranse i 2017 Vinnerteamet: Lund Hagem, Atelier Oslo, Bollinger Grohmann, Transsolar, ATSITE og Expology Planlagt ferdigstilt:

33 Under planlegging i 2017/18 Under planlegging i 2017/18 Foto: Akershus fylkeskommune Eikeli videregående skole/bærum Boliger Korpåsen/Asker Ill.: Linje Arkitektur AS Nullutslippsanlegg for næringsavfall/drammen Sykkelhotellene i Oslo og Bærum Ill.: R+F+S Arkitekter Eikeli videregående skole sto ferdig i 1960 og skal nå bygges om og utvides til et klimavennlig forbilde med inntil 720 elevplasser innen studiespesialisering, samt en ny idrettshall. Nybygget er planlagt med trekonstruksjoner og naturlige materialer og skal videreføre uttrykket til eksisterende bygg. Plusshus er energimålet for nybygget, og muligheten for å lagre solstrømmen i batteripakker skal utredes. Bygget skal BREAM- NOR-sertifiseres. Plusshus i henhold til FutureBuilts definisjon Bruk av solceller Bruk av klimaeffektive materialer og gjenbruk av materialer Optimalisering av bygningsdeler i betong og innovative produkter med lavt karbonavtrykk. Batteripakker som lagrer egenprodusert strøm skal testes ut Bilfritt skoleareal og utarbeidelse av mobilitetsplan Fossilfri byggeplass i anleggsperioden Utbygger: AFK Eiendom FKF Arkitekt regulering: Lerche arkitekter AS Planlagt ferdigstilt: 2020 På Korpåsen i Asker skal det bygges 12 boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Boligene er delt i tre bogrupper à fire boliger med tilhørende fellesarealer som er plassert rundt et gårdstun. I tillegg er det kontorplasser, personalrom og rom for nattevakter tilknyttet boligene. Bebyggelsen er prosjektert i én etasje med solceller på tak og forenklede tekniske løsninger. Boligene planlegges med innovativ bruk av tre- og biomassebaserte løsninger i konstruksjoner og i inn- og utvendige overflater. Nye løsninger for lavkarbonbetong i grunn og fundamenter skal vurderes. Nær-nullenergi eller bedre Forenklede og bygningsintegrerte ventilasjonsløsninger Innovativ bruk av tre- og biomassebaserte løsninger i konstruksjon og overflater Nye løsninger for lavkarbonbetong i grunn og fundamenter Fossilfri byggeplass Sambruk av P-plasser i området Utbygger: Asker kommune Arkitekt: Linje Arkitektur AS Planlagt ferdigstilt: 3. kvartal 2019 Ragn Sells AS har søkt kommunen om å få etablere et nullutslippsanlegg for behandling av næringsavfall på Eikhaugen som ligger langs E18 rett sør for Drammen. Anlegget vil ha innebygde og lukkede prosesser som hindrer utslipp til luft, jord og vann og minimerer også faren for støy, støv og lukt til nabolaget. Ragn-Sells håndterer store mengder næringsavfall, og ønsker å se på mulighetene til å demonstrere storskala, industriell og repeterbar utnyttelse av ombruksmaterialer. Datterselskapet Ragn-Sells Miljøsanering AS er en riveentreprenør og kan være leverandør av ombruksmaterialer, eksempelvis hulldekker av betong, ståldragere, trevirke, teglstein, mm. Parallelt med prosjektet vil Ragn-Sells vurdere forretningsmuligheter innen ombruksmaterialer. Plusshus i hendhold til FutureBuilts definisjon Lokal fornybar energi Valg av fortrinnsviss forenklede ventilasjonsløsninger Bruk av ombruksmaterialer Grønn mobilitetsplan for driften av anlegget Elektrifisering av maskinparken, alternativ lavutslippsbrennstoff Byggherre: Ragn-Sells AS Arkitekt/landskapsarkitekt: Asplan Viak AS Planlagt ferdigstillelse: 2019 I 2017 gjennomførte Oslo og Bærum kommune sammen med FutureBuilt en arkitektkonkurranse om et konsept for sykkelhoteller. Vinnerprosjektet Sykkelbølgen har en bølgende vegg i tre som kan tilpasse seg flere lokasjoner. Sykkelhotellene vil gi mulighet for attraktiv og trygg sykkelparkering i tilknytning til T-banenettet, samt bidra til oppgradering av stasjonsmiljøene. Oslo valgte to tomter i konkurransen, en ved Grorud T-banestasjon og en ved Ryen T-banestasjon. Bærum valgte to tomter i konkurransen, en ved Østerås T-banestasjon og en ved Kolsås T-banestasjon. Hotellene skal bygges i løpet av bidra til økt sykkelbruk konstruksjoner og materialbruk basert på "vugge-til-vugge" og mulig gjenbruk fossilfri byggeplass Utbygger: Sykkelprosjektet (Bymiljøetaten i Oslo kommune)/bærum kommune, Prosjektenheten Arkitekt: SPISS Arkitektur og Plan AS Planlagt ferdigstilt:

34 Områdeprosjekter Under planlegging i 2017/18 Furuset/Oslo Hamang/Bærum Strømsø/Drammen FutureBike Foto: Sverre Chr. Jarild Furuset har 9500 innbyggere, og 3800 av disse bor innenfor planavgrensningen for områdereguleringen for Furuset. Befolkningen er flerkulturell, særlig blant de unge. Området har god kollektivdekning gjennom buss og t-bane og betydelig utbyggingspotensial ved knutepunktet. Furuset har store grønne arealer, men E6 skaper en barriere mot Østmarka. Områderegulering Planarbeidet på Furuset startet opp i 2009 med omfattende medvirkningsprosesser og idékonkurransen Fra senter til sentrum, hvor FutureBuilt-kriteriene var en del av konkurranseprogrammet. På bakgrunn av dette arbeidet har Plan- og bygningsetaten utviklet en områderegulering for Furuset, vedtatt i november Områdereguleringen legger til rette for klimavennlig byutvikling med fortetting ved knutepunktet Trygve Lies plass, gode byrom, styrking av blågrønne forbindelser og varierte boområder. Handlingsprogram for Furuset En tverretatlig arbeidsgruppe har utviklet et felles handlingsprogram som angir målsettinger, definerer prioriterte prosjekter og beskriver ansvarsfordeling mellom ulike aktører. Også dette fikk en positiv politisk behandling i november Handlingsprogrammet peker på fem prioriterte prosjekter i kommunens regi: skole, sykehjem, Trygve Lies plass, energiløsning på områdenivå, og klimavennlig byggeri i bygata. Prosjektene forutsetter høy grad av innovasjon, nytenking og samhandling på tvers. Gjennomføringen av prosjektene vil ha stor overføringsverdi til andre byutviklingsområder. Prosjekter 2017 Høsten 2017 kunne de første beboerne flytte inn i de klimavennlige førstehjemsboligene i Ulsholtveien 31. Dette forbildeprosjektet fikk også ekstra oppmerksomhet som vinneren av Arkitekturprisen i Furuset er blitt pilotområde i to prosjekter: ZEN (Zero Emission Neighbourhoods)- prosjektet og PI-SEC (Planning Instruments for Smart Energy Communities). Et mikroenerginett for Furuset er nå under utvikling. Vinter 2017/2018 ble det også utlyst to konkurranser: én konkurranse for et nytt sykehjem på Furuset, Furuset hageby, og én innenfor programmet Reinventing Cities med en tomt i Bygata på Furuset. Hamang dekker et areal på 220 dekar og ligger cirka 500 meter fra Sandvika stasjon. Området har tidligere vært et viktig industriområde og har fortsatt flere næringsbedrifter. Sandvikselva, som renner gjennom Hamang, er et viktig naturområde som kan bli et attraktivt rekreasjonsområde. I dag går E16 tvers gjennom Hamang, men veien skal legges i tunnel med planlagt ferdigstillelse i Dette frigjør store arealer for annen bruk. Områderegulering Planprogrammet ble vedtatt i 2014, og det ble satt høye miljømål. Det skal tilrettelegges for en miljøvennlig byutvikling med effektive og attraktive transportløsninger både internt og til Sandvika sentrum. Visjonen for planområdet er at det skal tilrettelegges for en livsstil som gjør det lett for beboerne å leve miljøvennlig. Parkeringsdekningen blir lav, og fotgjengere og syklister skal prioriteres foran bil. I tillegg er det forslag om at alle nybygg og rehabiliterte bygg bør være plusshus eller 0-hus. Europan 2012 og videre prosess Hamang var med i arkitektkonkurransen EUROPAN To vinnerteam har bidratt med innspill til det videre arbeidet med områdereguleringen. I løpet av planprosessen er det avholdt flere tema- og grunneiermøter, og i samarbeid med FutureBuilt har det blitt gjennomført workshops og studieturer. Bærum kommune tar sikte på å fremme områderegulering for Hamang for førstegangsbehandling våren Strømsø sentrum skal utvikles til et regionalt tyngdepunkt og et forbilde på klimavennlig byutvikling. Bydelen skal være mangfoldig og levende og et godt sted å arbeide, leve og bo. Strømsø er sentrumsområdet på sørsiden av Drammenselva. Området er på 340 mål med rundt m² bebyggelse. Fortettingspotensialet er på omtrent m². Drammen jernbanestasjon, som er den fjerde mest trafikkerte i landet, ligger sentralt i området ved Strømsø torg. Alle lokale og mange regionale busser stopper ved torget. Idékonkurransen En by å leve i I 2009 ble det utlyst en idékonkurranse for utvikling av Strømsø. Norconsult og Alliance arkitekter vant med forslaget Look to Strømsø. Konkurransen ble fulgt opp med fortettingsanalyser og grunneiermøter, i tillegg til utadvendte aktiviteter som utstillinger, gateteater, midlertidige installasjoner og verksteder. Videre planer for Strømsø I april 2012 vedtok bystyret mål for den videre planleggingen. For flere eiendommer ved Strømsø torg og ved Drammen stasjon er det nå startet opp reguleringsplanarbeid for knutepunktutvikling og fortetting. FutureBike er en felles politisk viljeserklæring om sykkeltiltak som Oslo, Bærum, Asker og Drammen ønsker å samarbeide om fram til Tre prosjekter er ferdigstilt, flere er underveis. Sykkelhotell i Asker Sykkelhotellet ligger ved jernbanestasjonen og har plass til cirka 300 sykler. Formålet er å gi trygg sykkelparkering for syklister i Asker sentrum og for reisende med tog. Utbygger: Jernbaneverket og Rom Eiendom, med finansiering fra Akershus fylkeskommune og Asker kommune Arkitekt: mmw arkitekter as Ferdigstilt: 2016 Trans matorn sykkelpark Trans matorn sykkelpark ligger i Heggedal sentrum i Asker. Formålet med sykkelparken er å gi barn og unge en arena til både lek og læring på sykkel innenfor trygge rammer. Utbygger: Asker kommune Initiativtager: Sykkelbygruppen i Asker kommune og Heggedal nærmiljøsentral Samarbeidspartnere: Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen, Asker Cykleklubb, Norsk forening for terrengsykling, Trygg Trafikk, nærmiljø/skoler, m.fl. Arkitekt: Jens Jensen Entreprenør: Martin Rønning AS Ferdigstilt: 2015 Sykkellek Oslo kommune har laget en sykkelbane som er mobil slik at den lett kan flyttes mellom ulike steder som skoler, barnehager, arrangementer osv. Det er gratis å låne sykkelparken, og Sykkelprosjektet i Oslo sørger for frakt og montering. Utbygger: Oslo kommune, Sykkelprosjektet Initiativtager: Sykkelprosjektet/FutureBuilt Arkitekt: Jens Jensen Ferdigstilt: 2015 Sykkelhotellkonkurransen i 2017 R+F+S Arkitekter vant konkurransen om nye sykkelhotell i Oslo og Bærum. Utgangspunktet for konkurransen var T-banestasjonene på Grorud og Ryen i Oslo og Kolsås i Bærum, men det var et mål å få frem et helhetlig konsept som kan brukes ved flere stasjoner. Målet er å få realisert de fire første sykkelhotellene våren og sommeren

35 Partnere i FutureBuilt: Om FutureBuilt Visjon FutureBuilts visjon er å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Mål FutureBuilt har som mål å: bidra til å realisere minst 50 forbildeprosjekter med minimum 50 prosent redusert klimagassutslipp være et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt stimulere til nyskapning og endret praksis Kvalitetskriterier FutureBuilts kvalitetskriterier angir ambisjonsnivået for forbildeprosjektene. Forbildeprosjektene i FutureBuilt skal: være nyskapende og godt egnet for visning og profilering redusere klimagassutslipp med minimum 50 prosent ha god lokalisering ved kollektivknutepunkt ha høy arkitektonisk kvalitet og bidra til et godt bymiljø med gode livskvaliteter Organisering FutureBuilt-programmet er et partnerskap mellom Oslo, Bærum, Asker og Drammen kommuner, Husbanken, Enova, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Direktoratet for byggkvalitet, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund. Programmet er tiårig og skal vare fram til FutureBuilt styres av et programstyre, hvor alle partnerne er representert. FutureBuilt har et felles sekretariat som har ansvaret for å drive det daglige programarbeidet. De fire vertskommunene har egne lokale prosjektledere og lokale styringsgrupper. Finansiering Programmet finansieres primært gjennom bidrag fra partnerne, samt deltageravgifter fra utbyggerne. Vertskommunene bidrar i tillegg med en betydelig egeninnsats. Enova yter også tilskudd direkte til forbildeprosjektene gjennom Enovas støtteordninger. FutureBuilt, c/o NAL Josefinesgt. 34, 0351 Oslo Telefon: futurebuilt@futurebuilt.no Design: Markus Heibø Trykk: Opplag: 2000 Mars 2018 MILJØMERKET 241 Trykksak

36