Deloittes Medievaneundersøkelse 2018

Transkript

1 Deloittes Medievaneundersøkelse November 2018 #Medievaner2018

2 Medieundersøkelsen Deloittes medieundersøkelse gir innsikt i hvordan norske forbrukere i alderen år forholder seg til media Dette er den sjette utgaven av Deloittes medievaneundersøkelse, som omhandler norske forbrukeres medievaner Den internasjonale rapporten gis ut for tiende året på rad, og den amerikanske rapporten for tolvte år på rad Gen-Z Millennials Gen-X Baby Boomers Matures 70+ Undersøkelsen gir innsikt i hvordan forbrukere i alderen 14 til 75 år bruker og forholder seg til media, digitale enheter og tjenester, mobilteknologi og internett Undersøkelsen gir også innblikk i norske forbrukeres holdninger og vaner knyttet til reklame og sosiale medier 2021 nordmenn har svart på undersøkelsen på nett i Antall i utvalg Undersøkelsen ble utført av YouGov, et uavhengig gallupbyrå. Vi bruker vektede tall i undersøkelsen. Dette er antallet respondenter vektet mot antall nordmenn som befinner seg i alderssegmentet Vektet antall Folketelling 2

3 Innhold Digitale enheter og abonnement TV og strømming Nyheter og magasiner Sosiale medier Reklame Personvern Radio og podkast Spill 3

4 Digitale enheter og abonnement 4

5 Digitale enheter og abonnement TV er mest utbredt, mens smarttelefonen oppleves som viktigst De vanligste digitale enhetene blant norske husstander De tre viktigste enhetene i norske husstander TV Smarttelefon Bærbar PC Datanettverk/ruter Nettbrett 70 % 71 % 71 % 70 % 68 % 70 % 92 % 93 % 94 % 89 % 88 % 87 % 87 % 90 % 91 % Smarttelefon TV Bærbar PC 37% 19% 16% TV 40 % 30 % 20 % 33 % 26 % 10 % 18 % 11 % 0 % 2 % Gen-Z (14-20) Millenials (21-34) Gen-X (35-51) Boomers (52-70) Matures (71+) DAB-radio 56 % Blu-ray/DVD-spiller 60 % 63 % Digital videoopptaker Stasjonær PC Spillkonsoll Treningsarmbånd Smartklokke 30 % 25 % 17 % 44 % 48 % 49 % 43 % 43 % 44 % 49 % 49 % 50 % 62 % 56 % 17 % 12 % 10 % TV er fortsatt den mest utbredte enheten i norske hjem, men det er kun hos den eldste generasjonen at den samlet sett ansees som den viktigste enheten. Av de yngste er det kun 2 prosent som oppgir TV som den viktigste enheten For første gang går smarttelefonen forbi bærbar PC, og er nå den nest mest utbredte enheten i norske hjem Alle generasjonene utenom det eldste segmentet (matures) oppgir at smarttelefonen er den viktigste enheten Det er ikke store endringer i hvilke enheter vi eier. Unntaket er smartklokker og treningsarmbånd som begge øker med 5 prosentpoeng Smarttelefonen fortsetter å befeste sin posisjon. Hele 97 prosent av nordmenn oppgir å ha brukt telefonen det siste døgnet 5

6 Digitale enheter og abonnement Internett er det viktigste abonnementet i alle aldersgrupper, men det er uenighet om hva som er nest viktigst De mest utbredte abonnementene blant norske husstander Internett Mobilsamtaler og SMS Mobildata Betal-TV Videostrømmetjeneste Musikkstrømmetjeneste Nyheter/aviser Magasiner Fasttelefon Spilltjeneste Lydbokstrømmetjeneste 19 % 19 % 23 % 15 % 18 % 21 % 15 % 13 % 12 % 33 % 41 % 45 % 43 % 41 % 37 % 35 % 51 % 49 % 69 % 66 % 62 % 65 % 68 % 66 % 75 % 73 % 74 5 % 4 % 3 % % 90 % 91 % Abonnementer som verdsettes høyest av de forskjellige generasjonene Gen-Z Internett Internett Internett Internett Internett Mobildata Strømning - Musikk Millennials Mobildata Mobilsamtaler og SMS Gen-X Mobilsamtaler og SMS Betal-TV Baby Boomers Betal-TV Mobilsamtaler og SMS Matures 70+ Betal-TV Nyheter/Avis Internett er det mest utbredte abonnementet i norske hjem, og oppleves også som det viktigste abonnementet av alle generasjonene Viktigheten av mobildata er økende og vi kan se for oss at vi blir mindre avhengige av hjemmenettet ettersom mobilnettet blir bedre For Gen-Z og Millennials er mobildata nå viktigere enn mobilsamtaler og SMS. Dette stemmer bra med funnene i Deloittes nordiske mobilvaneundersøkelse (Glbal Mobile Consumer Survey), der bruk av meldingsapper er hyppigere brukt til kommunikasjon enn SMS og mobilsamtaler Gen-Z bruker mobilen hyppigere til apper som Snapchat, Facebook og Instagram enn til tradisjonell SMS og ringing. Hvis generasjonen som kommer etter beholder disse medievanene, kan dette understøtte at etterspørselen etter mobildata vil fortsette å øke, samtidig som hjemmenettet blir mindre viktig 6

7 TV og strømming 7

8 TV og strømming Lineær TV står seg godt i de eldste generasjonene, mens de yngre foretrekker å se TV via strømmetjenester Fordelingen på hvordan man velger å se programmer Forskjeller i hvordan generasjonene velger å se programmer 17% 20% 37% 63% 70% Direktesendte programmer On demand-programmer eller pay-per-view via betal-tv Nedlastede programmer 8% Direktesendte programmer 83% 80% 63% 37% 30% Strømming, nedlasting og opptak 9% Gen-Z (14-20) Millenials (21-34) Gen-X (35-51) Boomers (52-70) Matures (71+) Programmer tatt opp på DVR 11% 41% Over halvparten, hele 59 prosent av respondentene, oppgir å foretrekke noe annet enn direktesendte programmer det er en oppgang på 4 prosentpoeng fra i fjor. Lineær-TV taper terreng, og er ikke lenger dominerende blant TV-seere. Strømmede programmer 31% Folk flest foretrekker nå å se programmer via strømming, nedlasting, «on demand» og som opptak, fremfor direktesendte programmer som kan komme av et ønske om fleksibilitet Den mest attraktive målgruppen for reklamefinansiert kringkasting reduserer sin lineære tilstedeværelse 8

9 TV og strømming Vi ser på TV-innehold via flere enheter. De eldste foretrekker TV-apparatet, mens de yngste fortrekker å se på serier via PC Fordeling av tidsbruk på digitale enheter, når man ser TV-serier Fordeling av tidsbruk på digitale enheter, når man ser film TV Bærbar/stasjonær PC Nettbrett Smarttelefon 15% 12% 7% 9% 3% 8% 5% 2% 20% 13% 8% 4% 6% 9% 8% 6% 11% 12% 27% 14% 21% 9% 11% 28% 18% 22% 40% 37% 38% 44% 57% 75% 71% 56% 70% 66% 35% 39% 27% 38% Gen-Z Millennials Generation X Baby Boomers Matures Gen-Z Millennials Generation X Baby Boomers Matures Utvalg: De som ser på TV-serier 1779 respondenter Utvalg: De som ser på film 1758 respondenter 9

10 TV og strømming Halvparten av oss betaler for videostrømmeabonnement og har da 2,1 abonnement i snitt 46% Antall forbrukere med betalte abonnement for strømmetjenester Antall som er villige til å se reklame i videostrømmingen hvis det reduserer abonnementskostnaden betydelig* 41% Antall betalte strømmetjenesteabonnement blant forbrukere som betaler for strømming* *Utvalg: De som har en strømmeabonnement, 923 respondenter 2,1 Foretrukne enheter for strømming Sportsendinger 65 % Tv programmer 55 % Filmer 52 % 12 % 8 % 8 % 6 % 16 % 11 % 9 % 8 % 17 % 12 % 10 % 9 % TV Bærbar datamaskin Stasjonær datamaskin Smarttelefon Nettbrett Vanligste måtene å strømme underholdning på Prefererte leverandører blant husstander med betalt strømmeabonnement On-Demand eller Pay-Per-View-tjeneste Gratis ikke-lisensiert strømmetjeneste 16% Gratis strømmetjeneste på nett 40 % 39 % % 64% 18 % 15 % 15 % 13 % 13 % 13 % 33% 4 % 2 % 2 % 3 % Strømmetjeneste på nettet Netflix HBO Nordic Viaplay TV2 Sumo Dplay Cmore Utvalg: De som har sett film siste den siste måneden 1790 respondenter Utvalg: De som har en strømmeabonnement, 923 respondenter 10

11 TV og strømming Hvordan vi oppdager nytt TV-innhold er i endring; TV-reklame er viktigst men går tilbake Hvordan man oppdager nye TV-serier, filmer og annet innhold TV reklame Blader/aviser Nettsurfing TV-reklame blir stadig mindre viktig når man skal finne frem til nytt TV-innhold. Nettsurfing og strømmetjenester blir derimot viktigere Strømmenettsider blir stadig viktigere når man skal finne frem til nytt TV-innhold. Dette betyr at de som utvikler gode løsninger for å finne frem til innhold vil ha et konkurransefortrinn De yngste bruker vanligvis andres pålogging når de strømmer på nett. Jo eldre, dess mer vanlig er det å ha egen påloggingsinformasjon Venner eller familie Hvor ofte bruker man påloggingsinformasjon som tilhører en venn eller familiemedlem Sosiale nettverk Strømmenettsider Nyheter 3 Nettannonser Blogger % 17% 25% 26% Gen-Z (14-20) 37% 17% 21% 25% Millennials (21-34) 59% 13% 13% 15% Generation X (35-51) 74% 77% 11% 8% 6% Baby Boomers (52-70) 10% 9% 4% Matures (71+) Ofte Av og til Sjeldent Aldri 11

12 TV og strømming Det er få som planlegger å si opp sitt TV-abonnement som følge av endringer knyttet til koblingssalg Andel som oppgir at de i løpet av de neste 12 måneden kommer til å si opp sitt TV-abonnement 12% 14% 12% Ja Antall TV-kanaler man ser jevnlig med sitt betalte TV-abonnement 5,9 88% 86% 88% Nei Utvalg: De som har et TV abonnement, 1316 respondenter Utvalg: De som har et TV-abonnement, 1316 respondenter 2018 Hvordan man foretrekker å abonnere på TV 53 % Kun abonnere på kanalene jeg benytter regelmessig 26 % Abonnere på en kanalpakke Utvalg: De som har et TV abonnement, 1316 respondenter 15 % Kun abonnere på en pakke med de mest populære TV-kanalene 7 % Kun kjøpe enkeltstående TVprogrammer og arrangementer Til tross for endringer knyttet til koblingssalg av TV og internett, har man ikke sett en økning blant de som ønsker å si opp sitt TV-abonnement Det er en liten reduksjon i andelen som sier de sannsynligvis vil si opp sitt TVabonnement i løpet av de neste 12 månedene. De yngre generasjonene oppgir at det er mer sannsynlig at de vil si opp sitt abonnement enn det de eldre gjør Forbrukerne ønsker å kun betale for de kanalene de regelmessig ser på. Dette betyr at tilbud om fleksible pakker oppleves som viktig I gjennomsnitt ser respondenten på nesten 6 kanaler jevnlig. Dette tallet har holdt seg relativt uendret siden 2014 De eldste ser regelmessig på 7 kanaler og er de som konsumerer mest direktesendt TV. De ser 14 timer mer direktesendt TV enn gjennomsnittet per uke, men ser likevel ikke på mer enn 1 kanal mer 12

13 TV og strømming Folk beholder TV-abonnementet for å få tilgang til direktesendt innhold og fordi det er solgt sammen med internettabonnement Begrunnelser for å beholde betalte TV-abonnement Faktorer som påvirker om man vi si opp sitt betalte TV-abonnement 49% % 26% 15% 11% 9% 6% 3% 41% 32% For å se direktesendt innhold Fordi det leveres sammen med min internettpakke hjemme Fordi jeg er fornøyd med verdien jeg får i forhold til kostnaden Jeg liker at DVR lar meg ta opp programmer og se senere Fordi jeg har hatt det så lenge, og ikke ønsker å bytte Fordi jeg ikke strømmer innhold ofte, eller i det hele tatt For å få tilgang til strømming gjennom mitt betalte TV-abonnement Utvalg: De som har et TV abonnement, 1316 respondenter Jeg har tilgang til innholdet jeg ønsker via strømmetjenester 12% 12% Jeg har tilgang til innholdet jeg ønsker via digital antenne 16% 16% Jeg har tilgang til innholdet jeg ønsker via en kombinasjon av digital antenne og strømmetjenester 23% Jeg ser ikke nok på TV til å rettferdiggjøre kostnaden Utvalg: De som har indikert at de ila de nesten 12 måneden ønsker å avbestille sitt TV abonnement, 162 respondenter Det er færre som oppgir at de har tilgang til innhold de ønsker via strømmetjenester, mens det er en økning i andel som sier de ikke ser nok på TV til å rettferdiggjøre kostnaden av et TV-abonnement Flertallet begrunner hvorfor de skal beholde abonnementet sitt med at de vil se på direktesendt innhold, og at de får det levert sammen med internettpakken de abonnerer på hjemme 13

14 TV og strømming Vi «binge-watcher» som aldri før, og de yngste leder an Andel som oppgir at de har «binge-watchet» Antall episoder man i snitt ser, når man «binge-watcher»* Andel som oppgir at de «binge-watcher» minst en gang i uken* *Utvalg: Av alle som «binge-watcher», 1525 respondenter 75 % 3,23 30 % Andel som oppgir å ha sett tre episoder eller mer på rad 91 % 93 % 82 % Gen-Z (14-20) Millennials (21-34) Generation X (35-51) 57 % 51 % Baby Boomers (52-70) Matures (71+) Hvor ofte man «binge-watcher» Minst en gang i uken Minst en gang i måneden Gen-Z (14-20) 40 % Millennials (21-34) 43 % Generation X (35-51) 28 % Baby Boomers (52-70) 13 % 25 % Matures (71+) 14 % 30 % Minst en gang hvert halvår Minst en gang i året 40 % 32 % 34 % 26 % 38 % 26 % 15 % 17 % 5 % 8 % 12 % 24 % 30 % «Binge-watching» er konseptet der man ser flere enn 3 episoder på rad i motsetning til lineær TV, der det sendes en episode av gangen «Binge-watching» har blitt et utbredt fenomen, og hele 75 prosent av forbrukerne oppgir å ha «binge-watchet», mens 30 prosent «binge-watcher» minst en gang i uken Det er de yngste generasjonene som «binge-watcher» klart mest. Over 90 prosent oppgir å ha «binge-watchet», hvorav over 40 prosent oppgir at de «binge-watcher» minst en gang i uken Over halvparten av Matures rapporterer at de har «binge-watchet» *Utvalg: Av alle som «binge-watcher», 1525 respondenter 14

15 TV og strømming Vi gir ikke TV-en vår fulle oppmerksomhet lenger. 9 av 10 multitasker mens vi ser på TV Andel som ikke multitasker 28% 15% 11% 9% 10% 8% Det er svært få som oppgir at de ikke multitasker mens de ser på innhold på TVskjermen. Færrest er det blant de yngste generasjonene, men selv blant de eldste er det hele 85 prosent som multitasker Det er smarttelefonen som hyppigst blir brukt til multitasking. Dette gjelder særlig for den yngste generasjonen der 86 % svarer at de bruker smarttelefonen til å multitaske. Blant denne generasjonen er det vanligst å multitaske på sosiale nettverk Vanligste multitaskingsaktiviteter mens man ser på TV Enheter man hovedsakelig benytter til multitasking mens man ser på TV Surfe på nettet 22 % Bruke et sosialt nettverk 20 % Søke opp produkter og tjenester på nett Sende tekstmeldinger 11 % 11 % 70 % Lese e-post 11 % Skrive e-post 7 % Lese for moro skyld Snakke i telefonen Spille videospill 6 % 6 % 6 % 37 % 28 % Kjøpe produkter og tjenester på nettet 5 % Lese jobb- eller skolerelatert materiale Trene Bedrive mikroblogging (Twitter, Tumblr osv.) 5 % 5 % 4 % Smarttelefon Bærbar PC Nettbrett 6 % 6 % Stasjonær PC Lesebrett 3 % Annet 3 % Håndholdt spillenhet Utvalg: Av de som multitasker mens de ser på TV, 1859 respondenter 15

16 Nyheter og magasiner 16

17 Nyheter og magasiner Nettaviser er fortsatt den viktigste nyhetskilden for folk flest, men det er store forskjeller blant generasjonene Hvilken nyhetskilde respondentene oppgir er den viktigste Gen-Z Millennials Gen-X Baby Boomers Matures 70+ Nettaviser Nyhetskanaler på TV 26% 22% 24% 38% 36% 34% 34% 33% +9% -16% 34% 31% 42% 42% Nettaviser Nyhetskanaler 31% 14% 36% 52% 13% 54% 25% 34% 35% 22% 43% Sosiale medier Papiravis Radio 2% 5% 6% 10% 9% 8% 8% 9% 12% 10% 13% 10% 7% 10% 11% 9% 10% 10% Sosiale medier Nettavisene styrker sin posisjon som nordmenns viktigste kilde til nyheter 17% Nyhetskanaler på TV styrkes med 4 prosentpoeng etter en nedadgående trend de seneste årene. Dette er særlig blant den eldste generasjonen Sosiale medier er nå den viktigste nyhetskilden for Gen-Z, mens nyhetskanaler står sterkest hos de eldste Papiravis og radio har til nå ligget stabilt på rundt 10 prosent, men reduseres i år med henholdsvis 3 og 4 prosentpoeng 8% 5% 1% 17

18 Nyheter og magasiner Flere er villige til å betale for nyheter på nett, og betalingsvilligheten er størst for innenriks, siste nytt og utenriks Andel som oppgir at de er villig å betale for nyheter på nett 15% 17% 17 prosent av respondentene er villig til å betale for nyheter på nett. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn i % 8% 10% Kun 11 prosent av respondentene er villig til å betale mer enn 149kr/mnd for nyheter, 34 prosent opp til 99kr og 38 prosent opptil 69kr/mnd Færre ønsker mikrobetaling (per artikkel) - de fleste foretrekker abonnement Utvalg: De som er villig til å betale for nyheter, 342 respondenter Betalingsvilligheten varierer med type nyheter Årsaker til at man ikke er villig til å betale for nyheter på nett 57% 53% 50% Innenriksnyheter Siste nytt Utenriksnyheter Brukeropplevelsen rettferdiggjør ikke kostnadene Annen grunn 21% 6% 48% Regionale/lokale nyheter 44% Politikk 35% 30% 28% 24% Vitenskap og teknologi Finans og økonomi Helse Kunst og kultur Kvaliteten på innholdet rettferdiggjør ikke kostnadene 27% 69% Det er så mye gratis informasjon der ute at jeg ikke trenger å betale % Underholdning og sladder Utvalg: De som er villig til å betale for nyheter, 342 respondenter Utvalg: Av de som ikke er villige til å betale for nyheter på nett, 1572 respondenter 18

19 Nyheter og magasiner Mandag, fredag og lørdag er de dagene leserne setter mest pris på å motta papiravisen Hvilke 3 dager er det viktigst for deg å motta papiravis? Folk flest abonnerer papiravisen og oppfatter nettavisen som et tilleggsprodukt Mandag Tirsdag 15% 63% Betaler for nettavisen og får papiravisen billig/gratis 21% Både nettavisen og papiravisen har lik verdi for meg 11% Betaler for papiravisen og får nettavisen billig/gratis 69% Onsdag 25% Utvalg: Av de som betaler for et kombinasjonsabonnement (papir og nett), 420 respondenter Torsdag 17% Fredag Lørdag 73% 78% Det er fortsatt stor forskjell på hvilke dager det er viktigst for abonnementene å motta papiravisen. Mandag, fredag og lørdag er de dagene forbrukerne har mest lyst til å lese papiravisen. Frekvensreduksjon kan vise seg å være en vellykket strategi Det er fremdeles slik at forbrukerne som kjøper et komplettabonnement opplever at de betaler for papiravisen og får nettversjonen for en liten eller ingen tilleggskostnad. Søndag 13% Vi ser likevel en økning blant de som oppgir at papir og nettversjon har lik verdi for dem Utvalg: Av de som betaler for et kombinasjonsabonnement (papir og nett), 420 respondenter 19

20 Nyheter og magasiner Flertallet oppgir at de leser to eller flere nettaviser daglig, og de eldre leser flere nettaviser om dagen enn de yngste Antall nettaviser man i gjennomsnitt leser hver dag 3 eller flere 2 1 Ingen Gen-Z (14-20) 23% 27% 29% 21% Gen-Z (14-20) 22% 30% 28% 20% Millennials (21-34) 41% 31% 18% 10% Millennials (21-34) 39% 30% 22% 10% Generation X (35-51) 52% 23% 17% 9% Generation X (35-51) 55% 26% 14% 6% Baby Boomers (52-70) 46% 19% 19% 16% Baby Boomers (52-70) 44% 25% 17% 13% Matures (71+) 30% 17% 25% 28% Matures (71+) 45% 25% 20% 11% Antall nettaviser man har hatt et betalende abonnement på de siste 12 månedene Ingen 4% 11% 25% 56% 1% 2% Nesten halvparten av de under 20 år leser ingen eller én nettavis daglig. Dette indikerer at mediehusene må jobbe mer med å produsere og distribuere nyhetsinnhold som interesserer de yngste Flertallet blant den eldste generasjonen oppgir at de leser to til tre nettaviser daglig, og det er i denne generasjonen at flest oppgir å ha hatt ett eller flere nettavisabonnement de siste 12 månedene 20

21 Nyheter og magasiner Har de tradisjonelle magasinene utspilt sin rolle? Kun 1 av 5 abonnerer, og blant de yngste er det 1 av 10 Andel som har et magasinabonnement (papir og/eller digitalt) 28% 26% Andel som har magasinlesing som en av sine topp tre medierelaterte underholdningsaktiviteter 15% 14% 9% 17% 9% 9% 8% 7% 7% Gen-Z Millennials Generation X Baby Boomers Matures Utvalg: Alle 2010 respondenter Måten man liker å lese sine favorittmagasiner på Nettbasert/digital 9% 19 prosent av norske forbrukere oppgir at de har et magasinabonnement (papir og/eller digitalt) i husstanden Mange bruker magasinenes nettsider med gratis innhold Begge de er likeverdige for meg 19% 66 prosent av de som har magasinabonnement opplever at de betaler for papirutgaven og får nettversjonen for liten eller ingen tilleggskostnad Majoriteten foretrekker å lese sine magasiner som papirutgave Kun 7 prosent har magasinlesing som en av sine topp 3 aktiviteter 72% Papirkopi 21

22 Sosiale medier 22

23 Sosiale medier De yngre generasjonene sjekker sosiale medier oftest, og er samtidig de som bruker mest tid på sosiale medier Hvor ofte man sjekker sosiale medier Daglig Ukentlig Månedlig Jeg er ikke på noen sosiale medier 82 prosent av de yngste sjekker sosiale medier daglig, mens 40 prosent av de eldste gjør det samme Gen-Z (14-20) 82% 9% 2% 7% Den yngste generasjonen bruker vesentlig mer tid på sosiale medier enn de eldre generasjonene Det er også store forskjeller i daglig bruk av sosiale medier. De under 51 år bruker sosiale medier relativt hyppig gjennom dagen, mens de eldste generasjonene er dominert av respondenter som oppgir å bruke sosiale medier 1-3 ganger daglig Millennials (21-34) 81% 8% 1% 10% De tre hyppigeste aktivitetene på sosiale medier er å lese innlegg fra venner (66 %), sende meldinger (58 %) og få nyhetsoppdateringer (54 %) Generation X (35-51) 62% 14% 15% 9% Tidsbruk på sosiale medier 5 timer eller mer 2 4 timer 1 2 timer Mindre enn én time 19% 36% 33% 12% Gen-Z (14-20) Baby Boomers (52-70) 50% 17% 20% 13% 15% 27% 37% 21% Millennials (21-34) 7% 16% 34% 43% Generation X (35-51) Matures (71+) 40% 15% 28% 17% 6% 10% 30% 53% Baby Boomers (52-70) 7% 13% 28% 52% Matures (71+) Utvalg: Alle som er på sosiale medier, 1849 respondenter 23

24 Sosiale medier De yngste bruker i større grad sosiale medier for å holde seg oppdatert på nyheter I hvilken grad bruker du sosiale medier til å holde deg oppdatert på nyheter Gen-Z (14-20) Millennials (21-34) I svært stor grad I stor grad 13% 11% 16% Til en viss grad I liten grad 22% 39% 36% Ikke i det hele tatt Ikke grunnlag for å svare 23% 17% 12% 8% 2% 3% Kun 7 prosent oppgir at de i svært stor grad bruker sosiale medier til å oppdatere seg på nyheter, mens nesten halvparten av nordmenn i stor til en viss grad bruker sosiale medier til å oppdatere seg på nyheter. Hele 74 prosent av Gen-Z oppgir at de til en viss grad eller mer, bruker sosiale medier til å oppdatere seg på nyheter Nyhetsprodusenter må være tilstede der leserne er, men det er utfordrende å tjene penger på kanalen for mediehusene Generation X (35-51) Baby Boomers (52-70) 6% 5% 15% 13% 27% 34% 33% 27% 17% 21% 3% 1% Det ser ut som om vi trekker oss noe tilbake fra aktiv deltakelse på sosiale medier, selv om vi fremdeles er tilstede. Kan det ha en sammenheng med netthets i kommentarfeltene? Matures (71+) 5% 13% 35% 27% 19% 1% Hvor ofte gjør du følgende med nyhetsartikler på sosiale medier Mer enn 10 ganger per dag 4-10 ganger per dag 1-3 ganger per dag Månedlig Ukentlig Jeg gjør ikke dette på sosiale medier Leser en nyhetsartikkel 7% 15% 35% 19% 7% 16% 6% 13% 35% 22% 7% 16% Leser en nyhetsartikkel Deler en nyhetsartikkel 5% 11% 14% 28% 39% 2% 6% 11% 26% 52% Deler en nyhetsartikkel 3% 2% «Liker» en nyhetsartikkel 7% 18% 21% 21% 29% 6% 15% 20% 19% 37% «Liker» en nyhetsartikkel 3% 3% Kommenterer en nyhetsartikkel 4% 9% 15% 19% 50% 6% 12% 16% 61% Kommenterer en nyhetsartikkel 3% 2% 3% 24

25 Sosiale medier Har falske nyheter blitt så vanlig at vi har sluttet å reagere på de? I hvilken grad man stoler på innholdet som distribueres via sosiale medier Hvor ofte man oppdager falske nyheter i sosiale medier I svært stor grad Til en viss grad Ikke i det hele tatt I stor grad I liten grad Ikke grunnlag for å svare Ofte (hver dag/ukentlig) Av og til (månedlig) Sjeldent (en til tre ganger i året) Aldri 6% 1% 46% 30% 10% 8% 15% 41% 26% 17% % 57% Andel som ikke har rapportert 84 % falske nyheter på sosiale medier Utvalg: Av alle som har oppdaget falske nyheter, 1676 respondenter Kun et fåtall av forbrukerne sier at de i stor grad stoler på innholdet i sosiale medier Over halvparten oppgir at de ofte eller av og til oppdager falske nyheter i sosiale medier. Likevel er det kun 16 prosent av de som oppdager falske nyheter som oppgir at de har rapportert disse 25

26 Reklame 26

27 Reklame TV-reklamens påvirkning er fortsatt stor. Digitalt står annonser på sosiale medier sterkt Opplevd påvirkningsgrad for kjøp all reklame Opplevd påvirkningsgrad for kjøp digital reklame TV-reklamer 46 % 45 % Annonser på sosiale medier % % Anmeldelser på nett av noen du ikke kjenner 39 % 40 % Usponsede søkemotorannonser 37 % 38 % Avisreklamer Reklamer på sosiale medieplattformer 35 % 38 % 37 % 36 % Bannerannonser Sponsede søkemotorannonser 33 % 40 % 32 % 31 % Produkter eller tjenester som blir nevnt på TV eller film Magasinreklamer E-postareklame Kinoreklame Reklametavler og plakater 36 % 34 % 33 % 35 % 32 % 36 % 31 % 29 % 24 % 27 % Reklame før avspilling av en nettvideo Reklame etter avspilling av en nettvideo Reklame under avspillingen av en nettvideo Interaktiv reklame Reklame i forbindelsen med nedlastbare apper Reklame som vises på skjermen mens videoen spilles 15 % 17 % 23 % 23 % 20 % 24 % 20 % 22 % 21 % 18 % 28 % 31 % Radioreklamer 21 % 25 % Pop-up reklame 14 % 17 % SMS 19 % 25 % 2018 Reklame knyttet til spill 12 % %

28 Reklame Over halvparten av Nordmenn under 35 synes at reklame i sosiale medier sammenfaller med deres interesser I hvilken grad man føler at sponset reklame i sosiale medier er relevant Gen-Z (14-20) 10 % 55 % 30 % 5 % Millennials (21-34) Generation X (35-51) Baby Boomers (52-70) 6 % 3 % 3 % 25 % 33 % 46 % 61 % 54 % 43 % 4 % 10 % 11 % Veldig relevant Litt relevant Ikke relevant Jeg er ikke på sosiale medier Matures (71+) 1 % 28 % 53 % 18 % Hva man synes om mengden reklame på nettaviser Jeg synes det kunne vært mer reklame Jeg synes det er riktig mengde reklame Jeg synes det er for mye reklame Svært få oppgir at de ofte kjøper produkter eller tjenester som har vært reklamert for gjennom sosiale medier Gen-Z (14-20) 4% Millennials (21-34) 3% 42% 42% 55% 55% 10 prosent av de yngste synes at sponset reklame i sosiale medier er veldig relevant. Jo yngre, jo større sjanse for at de oppgir å kjøper produkter og tjenester reklamert for gjennom sosiale medier Generation X (35-51) Baby Boomers (52-70) 1% 0% 31% 24% 67% 76% Kun 1 prosent av den eldste generasjonen synes sponset reklame i sosiale medier er veldig relevant. Det er naturlig at de som er mest aktive på digitale enheter også vil føle at digital reklame sammenfaller mest med sine interesser, da det vil være mer data tilgjengelig om disse personene for å kunne målrette reklamen bedre Matures (71+) 0% 21% 79% 28

29 Personvern 29

30 Personvern Leverandører av finansielle tjenester har størst tillit og vi deler helst kontaktinformasjon Type selskap man helst vil betro med sine personopplysninger kun ett valg Banker og andre leverandører av finansielle tjenester 65 % Folk flest vil helst dele sine personopplysninger med banker og andre leverandører av finansielle tjenester når de må velge selskap å betro seg til 78 prosent oppgir å være villig til å bidra med mer personlig informasjons hvis de da hadde fått mer relevant reklame Betal-TV Leverandører av telekomtjenester 6 % 5 % Opplysningene man helst vil dele er kontaktinformasjon (19 %), fødselsdato (16 %) og hjemmeadresse (14 %) Leverandører av strømmetjenester 5 % Vi er villige til å bidra hvis det vi får noe igjen for det Sosiale medier og annonseringsplattformer Bedrifter innen varehandel 5 % 4 % 76 % 73 % 70 % 78 % Produsenter av digitale enheter 4 % 31 % 36 % 36 % 30 % Underholdningsstudioer/-selskaper 3 % Mobilapp-selskaper 3 % Jeg ville ha bidratt med mer personlig informasjon på nett hvis det betydde at jeg kunne motta reklamer som er mer rettet mot mine behov og interesser Ved å bidra med mer personlig informasjon på nett, er jeg bekymret for å bli offer for identitetssvindel 30

31 Radio podkast 31

32 Radio og podkast Kun 1 av 3 oppgir å ha bedre radiokvalitet etter overgangen til DAB Av samlet tid du bruker på å lytte til radio, hva er fordelingen mellom følgende tilkoblingsmetoder Internett DAB 32% 29% 36% 53% Over halvparten av forbrukerne lytter til DAB-radio, men flertallet har ikke merket forskjell på kvaliteten på FM- og DAB-radio Podkast er mest populært blant de yngste. Av de under 35 år hører over 60 prosent på podkast regelmessig, og blant forbrukere helt opp til 51 år hører halvparten av de på podkast. Av den eldste generasjonen er det kun 14 % som hører på podkast FM 15% 32% Forbrukerne* hører mest på podkast når de er hjemme (78 %), og når de er på reise (31 %) *Utvalg: Av de som hører på podkast 895 Opplevd kvalitet på FM og DAB-radio Hvor ofte man hører på podkast 42% Daglig Ukentlig Månedlig Årlig Jeg hører ikke på podkaster 34% 10% 20% 20% 14% 35% Gen-Z (14-20) 24% 8% 18% 20% 14% 40% Millennials (21-34) 9% 11% 16% 14% 50% Generation X (35-51) 1% 8% 10% 8% 72% Baby Boomers (52-70) DAB-radio har den beste kvaliteten FM-radio har den beste kvaliteten Jeg har ikke merket noen forskjell 6% 1% 4% 3% 86% Matures (71+) Utvalg: Av de som eier DAB-radio, 1255 respondenter 32

33 Spill 33

34 Spill Kvinner vil spille på smarttelefon og nettbrett, menn fortrekker smarttelefon og spillkonsoll Andel spilltid per enhet, samt fordeling mellom menn og kvinner 38 % 20 % 16 % 12 % 11 % 1 % 1 % 0,5 % 51 % Menn Kvinner 26 % 20 % 19 % 24 % 6 % 9 % 16 % 17 % 5 % 2 % 1 % 1 % 1 % 1 % 0 % Smarttelefon Bærbar PC Spillkonsoll Nettbrett Desktop Håndholdt spillkonsoll Medieboks VR-briller Utvalg: de som spiller spill, 1247 respondenter Hvor ofte foretar man appkjøp i mobilspill 65 % 66 % Gen-Z (14-20) Millennials (21-34) Generation X (35-51) Baby Boomers (52-70) Matures (71+) 4 % 5 % 5 % 2 % 12 % 22 % 17 % 14 % 25 % 10 % 0 % 36 % 28 % 23 % 22 % 49 % 41 % 53 % Ofte (daglig/ukentlig) Av og til (månedlig) Sjeldent (noen ganger i året) Aldri Utvalg: de som spiller mobilspill, 945 respondenter. 34

35 Kontaktinformasjon Halvor Moen Partner Deloitte Consulting Norway Mobil: Joachim Gullaksen Partner Deloitte Consulting Norway Mobil: obil:

36 Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NWE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited ("DTTL"), its network of member firms, and their related entities. DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see for a more detailed description of DTTL and its member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. Deloitte is a leading global provider of audit and assurance, consulting, financial advisory, risk advisory, tax and related services. Our network of member firms in more than 150 countries and territories serves four out of five Fortune Global 500 companies. Learn how Deloitte s approximately 264,000 people make an impact that matters at This communication contains general information only, and none of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, its member firms, or their related entities (collectively, the "Deloitte Network") is, by means of this communication, rendering professional advice or services. Before making any decision or taking any action that may affect your finances or your business, you should consult a qualified professional adviser. No entity in the Deloitte Network shall be responsible for any loss whatsoever sustained by any person who relies on this communication Deloitte AS 2018 Deloitte AS 36