Sakskart 2 til møte i fylkesutvalget Med innstillinger og innspill fra andre utvalg

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart 2 til møte i fylkesutvalget Med innstillinger og innspill fra andre utvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 14:00 1

2 Saksliste Saksnr PS 202/18 PS 203/18 PS 204/18 PS 205/18 PS 206/18 PS 207/18 PS 208/18 PS 209/18 Tittel Frogn kommune - Byggesak - Gbnr 78/28 - Søndre Langåra 7 - Klage Vestby kommune - Detaljreguleringsplan for Meierikvartalet - Vestby sentrum - Innsigelse HYOP AS driftstøtte Gardermoregionen forslag til samarbeidsavtale Forlengelse av virkningstidspunkt for internasjonal strategi Nullutslippskrav for drosjenæringen i Akershus Søknad om støtte til 1000-årsjubileum for Eidsivatinget Kultur over grenser - en nasjonal konferanse om internasjonalt kulturarbeid Fylkestingssaker PS 210/18 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus - Rullering av handlingsprogrammet PS 211/18 PS 212/18 PS 213/18 PS 214/18 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus - Status for oppfølging av handlingsprogrammet 2017 og 2018 Regional plan for handel, service og senterstruktur Bærekraftrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Konkretisering av tiltak og bevilgning fra miljøfondet Regional plan for klima og energi i Akershus PS 215/18 Rullering - Handlingsprogram for samferdsel i Akershus PS 216/18 PS 217/18 Utslippsfri kollektivtransport Oppfølging av vedtak om ekspressbusser Fornebu PS 218/18 Omlegging av takst - og rabattstruktur på strekningen fv33 Skreifjella - Totenvika i Oppland PS 219/18 PS 220/ Nesbru videregående skole - ombygginger pga. endringer i tilbudsstrukturen Endring av representanter fra NAV i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS 221/18 PS 222/18 Ettersendte fylkesutvalgssaker Riksantikvaren- Melding om oppstart av fredningssak for Kjeller flyplasssvar på varsel Anmodning fra fellesnemda om dekning av utgiftsbehov til etablering av Viken fylkeskommune. 2

3 NOT 45/18 Orienteringsnotater Høringsuttalelse Regionalt miljøprogram ( RMP ) for landbruket i Oslo/Akershus, Østfold og Buskerud fra 2019 REF 3/18 Referatsaker Referater fra fylkeselevrådet Orienteringer: Orientering om regional plan for handel, service og senterstruktur Orientering om rettsprosess knyttet til tomt på Lysaker 3

4 202/18 Frogn kommune - Byggesak - Gbnr 78/28 - Søndre Langåra 7 Klage Fylkesrådmannens forslag Saken tas til orientering. 4

5 203/18 Vestby kommune - Detaljreguleringsplan for Meierikvartalet - Vestby sentrum Innsigelse Fylkesrådmannens forslag 1. Fylkesutvalget opprettholder fylkesrådmannens administrative innsigelse til forslag til detaljreguleringsplan for Meierikvartalet i Vestby sentrum, med hensyn til felt S3, byggehøyde og utforming mot Kroerveien. Innsigelsen er begrunnet i at kulturminneinteressene ikke er tilstrekkelig ivaretatt, og at planen ble vedtatt av kommunestyret før dialogen om å løse innsigelsen ble sluttført. Fylkesutvalget ber om at denne dialogen videreføres. 2. Øvrige forhold som det var fremmet i administrativ innsigelse anses som løst ved de endringene som fremgår av kommunestyrets planvedtak. Under følger ny versjon av vedlegg 3 til saken, da det opprinnelige utsendte vedlegget var feil. 5

6 FYLKESADMINISTRASJONEN Hille Melbye Arkitekter AS Hausmanns gate OSLO Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Einar Midtsund / /124281/2017 EMNE L42 Telefon Deres dato Deres referanse Vestby kommune - Gbnr 9/315 - Kroerveien 1 - Thorvaldsengården - Vestby sentrum - Varsel om oppstart av detaljregulering Det vises til oversendelse datert av varsel om igangsatt reguleringsarbeid i henhold til plan- og bygningsloven Formålet med planen er å regulere området i samsvar med områdeplan for Vestby sentrum. Det skal legges til rette for boliger, forretning, bevertning, kontor og tjenesteyting. Thorvaldsengården skal reguleres til bevaring. Tiltaket er vurdert ut fra fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og som fagmyndighet for kulturminnevern. Fylkesrådmannen har følgende merknader til dette varselet: Viktige regionale interesser Samordnet areal- og transportplanlegging Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus ble vedtatt av Fylkestinget Et av planens hovedmål er at utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Planen skal bidra til å nå det felles målet for Oslo og Akershus, fastsatt gjennom Stortingets klimaforlik og Oslopakke 3, om at persontransportveksten i området skal tas med kollektivtransport, gange og sykkel. Den regionale planen innehar strategier for å nå målene. Den regionale planens strategi for bykvalitet omhandler blant annet kvalitetskrav i sentrumsområder. Strategien innebærer at det legges til rette for en attraktiv by- og tettstedsutvikling med ivaretakelse av viktige blågrønne strukturer, kulturminner og kulturmiljøer. Samferdsel For forhold som gjelder fylkesveg viser fylkesrådmannen til uttalelse fra Statens vegvesen Region øst. Nyere tids kulturminner Planområdet har en svært sentral plassering i Vestby sentrum, med berøringspunkt mot flere bevaringsverdige bygningsmiljøer. Den bevaringsverdige Thorvaldsengården ligger innenfor planområdet. I tillegg grenser planområdet mot det bevaringsverdige bygningsmiljøet på jernbanestasjonen, rådhuset og Grøstad gård mot øst (felt B2 i sentrumsplanen). Planområdet ligger Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift 6 post@afk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

7 også tett opptil bevaringsverdig forretningsbebyggelse i Kroerveien. Nevnte bygninger og miljøer er bevaringsregulert i den nylig vedtatte områdeplanen for Vestby sentrum. Sentrumsplanen legger opp til at det skal reguleres inn varierte byggehøyder innenfor hvert enkelt kvartal, som vil si at kun en del av ny bebyggelse skal bygges med maksimal høyde. I tillegg er det planlagt for brudd i fasader etter omtrent 30 m. Det er ikke lagt til rette for ytterligere heving av maksimumshøyder innenfor det aktuelle planområdet (S2-4). I utarbeidelsen av detaljreguleringen bør både byggegrenser og byggehøyder på ny bebyggelse i nærheten av bevaringsverdig bygninger og bygningsmiljøer ta hensyn til og tilpasses disse. Det bør unngås dominerende bygningsvolumer for nært inntil småskala bygningsmiljøer. Byggehøyder og byggegrenser inntil rådhuset bør ta hensyn til at rådhuset fortsatt får en fremtredende posisjon i sentrum. Vi viser til vår tidligere uttalelse av til områdeplanen, samt til evalueringsutvalgets råd (s ) for utvikling av Vestby sentrum. Viste skisse og ønskede heving av maksimumshøyde, framstår som for dominerende på opplevelsen av den eksisterende strukturen i Vestby sentrum. Ny bebyggelse er vist som to lange og høye vegger, og er etter vår vurdering i strid med intensjonene i gjeldende sentrumsplan. Bebyggelsen kan sies å tilhøre en drabantbystruktur, som forutsetter mye grønt, lys og luft rundt. Skissert bebyggelse legges derimot over en sentrumsstruktur. Opplevelsen av Thorvaldsengården, rådhuset spesielt, og gårdstunet på Grøstad endres. Rådhuset fremstår med en redusert posisjon. De bevaringsverdige bygningene blir som iscenesatte små elementer på forsiden og baksiden av stedets nye definerende bygningsvegger. Etter fylkesrådmannens vurdering er det positivt at man foreslår å opprettholde plassrommet mellom Thorvaldsengården og rådhuset, men negativt at det planlegges for så høye og massive volumer i S3 og S4. Etter vår vurdering bør ny bebyggelse innenfor planområdet i større grad tilpasses stedets eksisterende struktur og bevaringsverdige bebyggelse rundt. Thorvaldsengården må i tillegg gis klare og mer detaljerte bestemmelser for bevaring enn det som er gitt i områdeplanen. Bestemmelser for bevaring bør fange opp følgende kjernepunkter som vist ved eksempel: Eksisterende bygninger tillates ikke revet, fjernet, flyttet eller tilbygget. Bevaringsverdige bygningers eksteriør og bærende konstruksjoner skal bevares uendret eller kan føres tilbake til opprinnelig/eldre utførelse i tråd med kulturminnefaglig anbefaling. Mindre endringer kan unntaksvis tillates etter vurdering dersom det ikke går på bekostning av byggets kulturminnefaglige og estetiske verdier. Ved restaurering eller reparasjon av eksteriøret skal opprinnelige/eldre materialer og elementer som vinduer, dører, taktekking m.m., bevares med sin opprinnelige plassering. Der verdifulle eldre elementer er tapt skal uttrykk og kvalitet med hensyn til utforming, materialbruk, farger og utførelse videreføres. Fylkesrådmannens vurdering En utbygging som skissert i varselet er ikke i tråd med vedtatte områdeplan. Områdeplanen var gjenstand for omfattende dialog mellom Vestby kommune og fylkeskommunen mht. balansen mellom utbygging og vern. Fylkesrådmannen vil fraråde å fravike fra det man i fellesskap kom frem til kort tid etter at planen er vedtatt. Etter fylkesrådmannens vurdering bør ny bebyggelse innenfor planområdet i større grad tilpasses stedets eksisterende struktur og bevaringsverdige bebyggelse rundt. Thorvaldsengården må i tillegg gis klare bestemmelser for bevaring. Dersom kulturminneinteressene ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget som legges frem for offentlig 2 7

8 ettersyn, vil fylkesrådmannen vurdere å legge planen frem til politisk behandling med forslag om innsigelse. Med vennlig hilsen Einar Midtsund seniorrådgiver plan Anne Traaholt seniorrådgiver arkeologi Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens vegvesen Region øst Saksbehandlere: Automatisk fredete kulturminner: anne.traaholt@afk.no, Nyere tids kulturminner: herdis.johanne.sletmo@afk.no, / Plan- og miljøfaglige vurderinger: einar.midtsund@afk.no,

9 204/18 HYOP AS driftstøtte Fylkesrådmannens forslag 1. Fylkesutvalget forutsetter at fylkesrådmannen vurderer om Hyop AS har krav på driftstilskudd for 2019, eventuelt i hvilken utstrekning. Driftstilskudd ytes kun i den utstrekning vilkårene for dette er oppfylt. 2. Dersom Hyop AS skulle ha krav på driftstilskudd for 2019, bes fylkesrådmannen vurdere om Hyop AS krav på driftstilskudd skal motregnes i selskapets gjeld til fylkeskommunen, slik at selskapets krav dermed er gjort opp. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å foreta slik motregning. Fylkesrådmannen gis også fullmakt til å håndtere selskapets restgjeld til fylkeskommunen etter at motregning er foretatt. 3. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å håndtere mellomværendet mellom Akershus fylkeskommune og Hyop AS. 9

10 205/18 Gardermoregionen forslag til samarbeidsavtale Fylkesrådmannens forslag 1. Øvre Romerike Utvikling endrer navn til Gardermoregionen interkommunalt politisk råd. 2. Forslag til samarbeidsavtale vedtas og gjøres gjeldende fra det tidspunkt alle kommunene og fylkeskommunen har gitt sin tilslutning. 3. Kommunenes bidrag på 25,- kr per innbygger videreføres og fylkeskommunens bidrag videreføres (kr ). 4. Akershus fylkeskommune viser til det pågående arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune fra 1. januar I den sammenhengen er det vedtatt at forholdet mellom Viken fylkeskommune og kommunene/regionrådene skal vurderes nærmere. Det tas derfor forbehold om at det kan komme endringer i forhold til samarbeidsavtalen fra Viken fylkeskommune. 10

11 206/18 Forlengelse av virkningstidspunkt for internasjonal strategi Fylkesrådmannens forslag 1) Virkningstidspunktet for Akershus fylkeskommunes internasjonale strategi forlenges på grunn av regionreformen til ) Områdene kultur, storbyregional politikk og konsolidering i STRING har forsterket fokus i 2019 i forhold til det som angis i strategien. 3) Fylkesutvalget ber om at det i løpet av første halvår av 2019 fremmes en evaluering av måloppnåelsen i forhold til internasjonal strategi og beskrivelse av prosjekter der fylkeskommunen har vært partner. 11

12 207/18 Nullutslippskrav for drosjenæringen i Akershus Fylkesrådmannens forslag 1. Fylkesutvalget understreker viktigheten av å arbeide for en utslippsfri drosjenæring og at dette arbeidet videreføres i Viken. 2. Fylkesutvalget ber om en sak med forslag om konkrete miljøkrav til drosjenæring i Akershus/Viken når fremtidig hjemmelsgrunnlag er avklart. 3. Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen samarbeide tett med Oslo slik at miljøkravene kan innfases til samme tid. 4. Fylkesutvalget tar for øvrig TØI-rapport om «Nullutslippskrav for drosjenæringen i Akershus» til orientering. Behandling i hovedutvalg for samferdsel Utvalgets behandling: Representanten Kristin Antun (MDG) fremmet alternativt forslag til punkt 2 på vegne av MDG: Alternativt forslag til punkt 2: 2. Akershus fylkeskommune vil som del av miljøkrav til drosjenæring kreve nullutslipp fra 2023, tilsvarende forslag fremmet av Byrådet i Oslo, som referert under. Byrådet i Oslo innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: "Med hjemmel i lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy 9 fjerde ledd, vedtar bystyret i Oslo følgende forskrift om endring i forskrift av nr. 490 om godkjenning og drift av drosjesentraler og drosjeløyver i Oslo kommune (drosjeforskriften): Forskrift om endring i forskrift av nr. 490 om godkjenning og drift av drosjesentraler og drosjeløyver i Oslo kommune. Fastsatt av bystyret i Oslo kommune dd.mm.2018 med hjemmel i lov av nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy 9 fjerde ledd. I I forskrift om godkjenning og drift av drosjesentraler og drosjeløyver i Oslo kommune skal 23 første ledd lyde: (1) Løyvehaver plikter å påse at drosje registrert for inntil ni personer ikke har utslipp fra forbrenningsmotor. Nåværende første, andre, tredje og fjerde ledd blir nytt andre, tredje, fjerde og femte ledd. II I forskrift om godkjenning og drift av drosjesentraler og drosjeløyver i Oslo kommune skal ny 14 nr. 7 lyde: [Drosjesentralen plikter straks skriftlig å meddele løyvemyndigheten: ] 7. Dersom en drosje tilknyttet sentralen ikke oppfyller miljøkravet i 23 første ledd. III Forskriften trer i kraft straks. IV Kravet etter nytt 23 første ledd må være oppfylt senest fire år etter at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune ikke lenger utgjør ett løyvedistrikt eller fire år etter at Oslo og Akershus har vedtatt like miljøkrav, dersom vedtak om like miljøkrav inntreffer først. 12

13 Meddelelse etter ny 14 nr. 7 må ikke inngis før etter at kravet i ny 23 første ledd skal være oppfylt.» Representanten Njål Vikdal (V) fremmet forslag til alternativ punkt 2: forslag til alternativt punkt 2: Fylkestinget legger til grunn at det innføres nullutslippskrav til drosjer i Akershus innen utgangen av 2023, og ber fylkesrådmannen legge fram sak med forslag til konkrete miljøkrav til drosjenæring i Akershus/Viken og forslag til forskrift i tråd med vedtak fattet i Oslo så snart hjemmelsgrunnlaget er avklart, senest innen utgangen av Votering: Fylkesrådmannens forslag punkt 1, 3 og 4 ble vedtatt med 11 mot 2 stemmer (FrP). Forslaget fremmet av Antun (MDG) fikk 1 stemme (MDG) og falt. Forslaget fremmet av Vikdal (V) fikk 3 stemmer (V og MDG) og falt. Fylkesrådmannens forslag punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Innspill: 1. Fylkesutvalget understreker viktigheten av å arbeide for en utslippsfri drosjenæring og at dette arbeidet videreføres i Viken. 2. Fylkesutvalget ber om en sak med forslag om konkrete miljøkrav til drosjenæring i Akershus/Viken når fremtidig hjemmelsgrunnlag er avklart. 3. Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen samarbeide tett med Oslo slik at miljøkravene kan innfases til samme tid. 4. Fylkesutvalget tar for øvrig TØI-rapport om «Nullutslippskrav for drosjenæringen i Akershus» til orientering. Behandling i hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: Leder Eirik Bøe (V) fremmet følgende felles tilleggsforslag på vegne av H, KrF, SV, MDG, V: Nytt punkt: Fylkestinget legger til grunn at det innføres nullutslippskrav til drosjer i Akershus innen utgangen av 2023, og ber fylkesrådmannen legge fram sak med forslag til konkrete miljøkrav til drosjenæring i Akershus/Viken og forslag til forskrift så snart hjemmelsgrunnlaget er avklart, senest innen utgangen av Representanten Cathrine Jensen (H) fremmet følgende tilleggsforslag: Nytt punkt: Fylkesutvalget understreker at nullutslippskravet innføres først når nødvendig infrastruktur er etablert/dannet. Votering: Rådmannens forslag punkt 1-4 ble enstemmig vedtatt. Bøes felles endringsforslag ble vedtatt med 9 mot 3 (Ap) stemmer. Jensens tilleggsforslag ble vedtatt med 7 mot 5 stemmer (Ap, MDG, SV). Innspill fra hovedutvalget for plan, næring og miljø: 13

14 1. Fylkesutvalget understreker viktigheten av å arbeide for en utslippsfri drosjenæring og at dette arbeidet videreføres i Viken. 2. Fylkesutvalget ber om en sak med forslag om konkrete miljøkrav til drosjenæring i Akershus/Viken når fremtidig hjemmelsgrunnlag er avklart. 3. Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen samarbeide tett med Oslo slik at miljøkravene kan innfases til samme tid. 4. Fylkesutvalget tar for øvrig TØI-rapport om «Nullutslippskrav for drosjenæringen i Akershus» til orientering. 5. Fylkestinget legger til grunn at det innføres nullutslippskrav til drosjer i Akershus innen utgangen av 2023, og ber fylkesrådmannen legge fram sak med forslag til konkrete miljøkrav til drosjenæring i Akershus/Viken og forslag til forskrift så snart hjemmelsgrunnlaget er avklart, senest innen utgangen av Fylkesutvalget understreker at nullutslippskravet innføres først når nødvendig infrastruktur er etablert/dannet. 14

15 208/18 Søknad om støtte til 1000-årsjubileum for Eidsivatinget Fylkesrådmannens forslag 1. Akershus fylkeskommune ønsker å delta i et samarbeid frem mot tingstedsjubileet for Eidsivatinget på Eidsvoll i Søknaden fra «Eidsivatinget» om ca. 1,3 mill. kr for å ansette prosjektleder avslås. 3. Det bevilges kr fra tilskuddsordningen til Pilegrimsleden i 2019, for å bidra til å koordinere arbeidet frem mot jubileet. Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 15

16 209/18 Kultur over grenser - en nasjonal konferanse om internasjonalt kulturarbeid Fylkesrådmannens forslag Sak om konferansen «Kultur over grenser» tas til orientering. Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 16

17 Fylkestingssaker 210/18 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus - Rullering av handlingsprogrammet Fylkesrådmannens forslag 1. Handlingsprogram for perioden , som følger opp regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus , vedtas. 2. Handlingsprogrammet rulleres neste gang ved behov i løpet av Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i hovedutvalg for samferdsel Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i eldrerådet Saken tas til orientering. 17

18 211/18 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus - Status for oppfølging av handlingsprogrammet 2017 og 2018 Fylkesrådmannens forslag Status for oppfølging av den regionale planens handlingsprogram tas til orientering. Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: Utvalgets medlemmer ba administrasjonen om et notat om status på det idrettslige tilbudet i forbindelse med rehabiliteringen på Eikeli, og om hvordan behovet for idrettshall både for skole og den lokale idretten blir løst nå og tiden framover. Notat følger saken ved behandling i fylkesutvalget. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra hovedutvalget for plan, næring og miljø: Status for oppfølging av den regionale planens handlingsprogram tas til orientering. Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i hovedutvalg for samferdsel Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i eldrerådet Saken tas til orientering. 18

19 212/18 Regional plan for handel, service og senterstruktur Fylkesrådmannens forslag Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus med handlingsprogram for perioden , vedtas. Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Representanten Nikki Schei (MDG) fremmet følgende forslag: Fylkesutvalget vedtok i sak 180/17 da planen ble lagt ut på høring følgende 3 forslag: Fylkesutvalget er av den oppfatning at planforslaget kan være for begrensende og detaljert på følgende områder: 1. I fylkeskommunens høringsuttalelse til en statlig planbestemmelse for kjøpesentre og handel i 2013, uttalte fylkesutvalget at bransjene brunevarer, hvitevarer og møbler bør inkluderes i begrepet plasskrevende varegrupper. Disse varegruppene bør derfor lokaliseres til sentrumssonen, til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen også i den nye planen. 2. Planen legger opp til at detaljerte handelsanalyser skal utarbeides for handelsvirksomhet over 1000 kvm. Det er ingen krav til detaljerte handelsanalyser i gjeldende plan og fylkesutvalget er ikke kjent med at andre fylker setter slike krav. Fylkesutvalget mener en grense på 1000 kvm blir for snevert. 3. I nov 2016 behandlet fylkesutvalget en rapport om helhetlig parkeringspolitikk i Akershus utarbeidet av Transportøkonomisk Institutt. Rapporten er sendt alle kommunene med anmodning om å utarbeide egne parkeringsnormer. Planforslaget legger opp til plasskrevende varegrupper skal ha en parkeringsnorm på 0,7 per 100 kvm for å begrense annen handelsvirksomhet skal kunne etablere seg. Kommunene i Akershus er forskjellige og fylkesutvalget mener derfor det bør være rom for at kommunene får utarbeide sine egne normer slik fylkeskommunen nylig har anmodet om. I lys av høringssvarene og administrasjonens vurderinger, reverseres disse tre vedtakene slik at vi går tilbake til administrasjonens opprinnelige anbefaling. Votering: 1. Scheis forslag fikk 2 stemmer (MDG + V) og falt. 2. Fylkesrådmannens innstilling ble vedtatt med 8 mot 4 stemmer (FrP, MDG + V). Vedtak: Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus med handlingsprogram for perioden , vedtas. Behandling i hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: Representanten Gunnar Melgaard (H) fremmet følgende endringsforslag: 19

20 Stryke «vedtas», og legge til «tas til orientering» Representanten Øyvind Solum (MDG) fremmet følgende alternative fellesforslag på vegne av alle V, KrF, Ap, SV, MDG: Fylkesutvalget vedtok i sak 180/17 da planen ble lagt ut på høring følgende 3 forslag: «Fylkesutvalget er av den oppfatning at planforslaget kan være for begrensende og detaljert på følgende områder: 1. I fylkeskommunens høringsuttalelse til en statlig planbestemmelse for kjøpesentre og handel i 2013, uttalte fylkesutvalget at bransjene brunevarer, hvitevarer og møbler bør inkluderes i begrepet plasskrevende varegrupper. Disse varegruppene bør derfor lokaliseres til sentrumssonen, til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen også i den nye planen. 2. Planen legger opp til at detaljerte handelsanalyser skal utarbeides for handelsvirksomhet over 1000 kvm. Det er ingen krav til detaljerte handelsanalyser i gjeldende plan og fylkesutvalget er ikke kjent med at andre fylker setter slike krav. Fylkesutvalget mener en grense på 1000 kvm blir for snevert. 3. I nov 2016 behandlet fylkesutvalget en rapport om helhetlig parkeringspolitikk i Akershus utarbeidet av Transportøkonomisk Institutt. Rapporten er sendt alle kommunene med anmodning om å utarbeide egne parkeringsnormer. Planforslaget legger opp til plasskrevende varegrupper skal ha en parkeringsnorm på 0,7 per 100 kvm for å begrense annen handelsvirksomhet skal kunne etablere seg. Kommunene i Akershus er forskjellige og fylkesutvalget mener derfor det bør være rom for at kommunene får utarbeide sine egne normer slik fylkeskommunen nylig har anmodet om.» I lys av høringssvarene og administrasjonens vurderinger, reverseres disse tre vedtakene slik at vi går tilbake til administrasjonens opprinnelige anbefaling. Votering: Melgaards endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Solums alternative fellesforslag ble vedtatt 7 mot 6 (H, KrF) stemmer. Innspill fra hovedutvalget for plan, næring og miljø: Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus med handlingsprogram for perioden , tas til orientering. Fylkesutvalget vedtok i sak 180/17 da planen ble lagt ut på høring følgende 3 forslag: «Fylkesutvalget er av den oppfatning at planforslaget kan være for begrensende og detaljert på følgende områder: 1. I fylkeskommunens høringsuttalelse til en statlig planbestemmelse for kjøpesentre og handel i 2013, uttalte fylkesutvalget at bransjene brunevarer, hvitevarer og møbler bør inkluderes i begrepet plasskrevende varegrupper. Disse varegruppene bør derfor lokaliseres til sentrumssonen, til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder 20

21 som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen også i den nye planen. 2. Planen legger opp til at detaljerte handelsanalyser skal utarbeides for handelsvirksomhet over 1000 kvm. Det er ingen krav til detaljerte handelsanalyser i gjeldende plan og fylkesutvalget er ikke kjent med at andre fylker setter slike krav. Fylkesutvalget mener en grense på 1000 kvm blir for snevert. 3. I nov 2016 behandlet fylkesutvalget en rapport om helhetlig parkeringspolitikk i Akershus utarbeidet av Transportøkonomisk Institutt. Rapporten er sendt alle kommunene med anmodning om å utarbeide egne parkeringsnormer. Planforslaget legger opp til plasskrevende varegrupper skal ha en parkeringsnorm på 0,7 per 100 kvm for å begrense annen handelsvirksomhet skal kunne etablere seg. Kommunene i Akershus er forskjellige og fylkesutvalget mener derfor det bør være rom for at kommunene får utarbeide sine egne normer slik fylkeskommunen nylig har anmodet om.» I lys av høringssvarene og administrasjonens vurderinger, reverseres disse tre vedtakene slik at vi går tilbake til administrasjonens opprinnelige anbefaling. Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Utvalgets behandling: Representanten Kristin Antun (MDG) fremmet forslag: Fylkesutvalget vedtok i sak 180/17 da planen ble lagt ut på høring følgende 3 forslag: «Fylkesutvalget er av den oppfatning at planforslaget kan være for begrensende og detaljert på følgende områder: 1. I fylkeskommunens høringsuttalelse til en statlig planbestemmelse for kjøpesentre og handel i 2013, uttalte fylkesutvalget at bransjene brunevarer, hvitevarer og møbler bør inkluderes i begrepet plasskrevende varegrupper. Disse varegruppene bør derfor lokaliseres til sentrumssonen, til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen også i den nye planen. 2. Planen legger opp til at detaljerte handelsanalyser skal utarbeides for handelsvirksomhet over 1000 kvm. Det er ingen krav til detaljerte handelsanalyser i gjeldende plan og fylkesutvalget er ikke kjent med at andre fylker setter slike krav. Fylkesutvalget mener en grense på 1000 kvm blir for snevert. 3. I nov 2016 behandlet fylkesutvalget en rapport om helhetlig parkeringspolitikk i Akershus utarbeidet av Transportøkonomisk Institutt. Rapporten er sendt alle kommunene med anmodning om å utarbeide egne parkeringsnormer. Planforslaget legger opp til plasskrevende varegrupper skal ha en parkeringsnorm på 0,7 per 100 kvm for å begrense annen handelsvirksomhet skal kunne etablere seg. Kommunene i Akershus er forskjellige og fylkesutvalget mener derfor det bør være rom for at kommunene får utarbeide sine egne normer slik fylkeskommunen nylig har anmodet om.» I lys av høringssvarene og administrasjonens vurderinger, reverseres disse tre vedtakene slik at vi går tilbake til administrasjonens opprinnelige anbefaling. Votering: Forslaget fremmet av Antun (MDG) fikk 1 stemme (MDG) og falt. 21

22 Fylkesrådmannens forslag ble vedtatt med 10 mot 2 stemmer (FrP). Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus med handlingsprogram for perioden , vedtas. Behandling i hovedutvalg for samferdsel Utvalgets behandling: Representanten Kristin Antun (MDG) fremmer tilleggsforslag på vegne av MDG: Fylkesutvalget vedtok i sak 180/17 da planen ble lagt ut på høring følgende 3 forslag: «Fylkesutvalget er av den oppfatning at planforslaget kan være for begrensende og detaljert på følgende områder: 1. I fylkeskommunens høringsuttalelse til en statlig planbestemmelse for kjøpesentre og handel i 2013, uttalte fylkesutvalget at bransjene brunevarer, hvitevarer og møbler bør inkluderes i begrepet plasskrevende varegrupper. Disse varegruppene bør derfor lokaliseres til sentrumssonen, til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen også i den nye planen. 2. Planen legger opp til at detaljerte handelsanalyser skal utarbeides for handelsvirksomhet over 1000 kvm. Det er ingen krav til detaljerte handelsanalyser i gjeldende plan og fylkesutvalget er ikke kjent med at andre fylker setter slike krav. Fylkesutvalget mener en grense på 1000 kvm blir for snevert. 3. I nov 2016 behandlet fylkesutvalget en rapport om helhetlig parkeringspolitikk i Akershus utarbeidet av Transportøkonomisk Institutt. Rapporten er sendt alle kommunene med anmodning om å utarbeide egne parkeringsnormer. Planforslaget legger opp til plasskrevende varegrupper skal ha en parkeringsnorm på 0,7 per 100 kvm for å begrense annen handelsvirksomhet skal kunne etablere seg. Kommunene i Akershus er forskjellige og fylkesutvalget mener derfor det bør være rom for at kommunene får utarbeide sine egne normer slik fylkeskommunen nylig har anmodet om.» I lys av høringssvarene og administrasjonens vurderinger, reverseres disse tre vedtakene slik at vi går tilbake til administrasjonens opprinnelige anbefaling. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble vedtatt med 11 mot 2 stemmer (FrP). Forslaget fremmet av Antun (MDG) ble vedtatt med 7 mot 6 stemmer (Sp, H og FrP). Innspill: Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus med handlingsprogram for perioden , vedtas. Fylkesutvalget vedtok i sak 180/17 da planen ble lagt ut på høring følgende 3 forslag: «Fylkesutvalget er av den oppfatning at planforslaget kan være for begrensende og detaljert på 22

23 følgende områder: 1. I fylkeskommunens høringsuttalelse til en statlig planbestemmelse for kjøpesentre og handel i 2013, uttalte fylkesutvalget at bransjene brunevarer, hvitevarer og møbler bør inkluderes i begrepet plasskrevende varegrupper. Disse varegruppene bør derfor lokaliseres til sentrumssonen, til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen også i den nye planen. 2. Planen legger opp til at detaljerte handelsanalyser skal utarbeides for handelsvirksomhet over 1000 kvm. Det er ingen krav til detaljerte handelsanalyser i gjeldende plan og fylkesutvalget er ikke kjent med at andre fylker setter slike krav. Fylkesutvalget mener en grense på 1000 kvm blir for snevert. 3. I nov 2016 behandlet fylkesutvalget en rapport om helhetlig parkeringspolitikk i Akershus utarbeidet av Transportøkonomisk Institutt. Rapporten er sendt alle kommunene med anmodning om å utarbeide egne parkeringsnormer. Planforslaget legger opp til plasskrevende varegrupper skal ha en parkeringsnorm på 0,7 per 100 kvm for å begrense annen handelsvirksomhet skal kunne etablere seg. Kommunene i Akershus er forskjellige og fylkesutvalget mener derfor det bør være rom for at kommunene får utarbeide sine egne normer slik fylkeskommunen nylig har anmodet om.» I lys av høringssvarene og administrasjonens vurderinger, reverseres disse tre vedtakene slik at vi går tilbake til administrasjonens opprinnelige anbefaling. Behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i eldrerådet Saken tas til orientering. 23

24 213/18 Bærekraftrapport 2017 for Akershus fylkeskommune Fylkesrådmannens forslag 1. Bærekraftrapport 2017 for Akershus fylkeskommune tas til orientering. 2. Årets bærekraftrapport inngår i et utviklingsarbeid med sikte på en helhetlig rapportering for regionen. Fylkesrådmannen bes fortsette dette arbeidet i tråd med tidligere føringer, og legge fram en ny bærekraftrapport høsten Det forutsettes at arbeidet samordnes med arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune. Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Utvalgets behandling: Representanten Nikki Schei (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: Det forutsettes at bærekrafts-rapporten synliggjør i hvilken grad fylkeskommunen bidrar til å realisere målet om maks 1.5 graders temperaturheving, i tråd med FNs anbefalinger Det bør videreutvikles en rapportering som viser på sektorvis og samlede klimautslipp Bærekraftrapporten bør også synliggjøre vesentlige arealendringer, særlig når det gjelder dyrkbar mark, uberørte naturområder og annet relevant Representanten Camilla Hille (V) fremmet følgende tilleggsforslag: Fylkestinget anmoder om at ved neste rullering av bærekraftrapporten skal det rapporteres på nullvekstmålet for kollektivtrafikk. Votering: 1. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 2. Scheis forslag fikk 4 stemmer (2 Ap, MDG + V) og falt. 3. Hilles forslag fikk 2 stemmer (MDG + V) og falt. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelses innspill: 1. Bærekraftrapport 2017 for Akershus fylkeskommune tas til orientering. 2. Årets bærekraftrapport inngår i et utviklingsarbeid med sikte på en helhetlig rapportering for regionen. Fylkesrådmannen bes fortsette dette arbeidet i tråd med tidligere føringer, og legge fram en ny bærekraftrapport høsten Det forutsettes at arbeidet samordnes med arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune. Behandling i hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: Representanten Finn Tellsgård (KrF) fremmet følgende alternative forslag: Nytt punkt 1: Bærekraftrapport 2017 for Akershus fylkeskommune tas til etterretning. Representanten Øyvind Solum(MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: 4. Det arbeides videre med å følge opp bærekraftrapportens konklusjoner og anbefalinger, inkludert en vurdering og kartlegging av konsekvenser av ØP og ulike planer. 24

25 5. Det skal være et mål å belyse i hvilken grad planer og ØP støtter opp under vedtatte mål for klimautslipp og bærekraft, eller hvor stort avvik det er både det gjeldende år og i forventet utviklingsbane i lys av vedtatte tiltak. 6.Det forutsettes at bærekraftrapporten synliggjør i hvilken grad fylkeskommunen bidrar til å realisere målet om maks 1,5 graders temperaturheving, i tråd med FNs anbefalinger. 7. Det bør videreutvikles en rapportering som viser både sektorvise og samlete klimautslipp. 8. Bærekraftrapporten bør også synliggjøre vesentlige arealendringer, særlig når det gjelder dyrkbar mark, uberørte naturområder og annet relevant. Votering: Ved alternativ votering mellom fylkesrådmannens punkt 1 og Tellsgårds alternative forslag ble Tellsgårds forslag enstemmig vedtatt. Fylkesrådmannens forslag punkt 2-3 ble enstemmig vedtatt. Solums forslag punkt 4 fikk 5 mot 7 stemmer (H, KrF, V) og falt. Solums forslag punkt 5 fikk 5 mot 7 stemmer (H, KrF, V) og falt. Solums forslag punk 6 ble vedtatt med 7 mot 5 (H) stemmer. Solums forslag punkt 7 fikk 5 mot 7 stemmer (H, KrF, V) og falt. Solums forslag punkt 8 ble vedtatt med 7 mot 5 (H) stemmer. Innspill fra hovedutvalget for plan, næring og miljø: 1. Bærekraftrapport 2017 for Akershus fylkeskommune tas til etterretning. 2. Årets bærekraftrapport inngår i et utviklingsarbeid med sikte på en helhetlig rapportering for regionen. Fylkesrådmannen bes fortsette dette arbeidet i tråd med tidligere føringer, og legge fram en ny bærekraftrapport høsten Det forutsettes at arbeidet samordnes med arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune. 4. Det forutsettes at bærekraftrapporten synliggjør i hvilken grad fylkeskommunen bidrar til å realisere målet om maks 1,5 graders temperaturheving, i tråd med FNs anbefalinger. 5. Bærekraftrapporten bør også synliggjøre vesentlige arealendringer, særlig når det gjelder dyrkbar mark, uberørte naturområder og annet relevant. Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Utvalgets behandling: Representanten Kristin Antun (MDG) fremmet tilleggsforslag på vegne av MDG: 1. Det forutsettes at bærekraftrapporten synliggjør i hvilken grad fylkeskommunen bidrar til å realisere målet om maks 1,5 graders temperaturheving, i tråd med FNs anbefalinger. 2. Det er ønskelig å videreutvikle en rapportering som viser både sektorvise og samlete klimautslipp. 3. Bærekraftrapporten bør også synliggjøre vesentlige arealendringer, særlig når det gjelder dyrkbar mark, uberørte naturområder og annet relevant. Representanten Jan Gunnar Breivik (FrP) forlot salen. Utvalget talte 11 representanter under behandlingen og voteringen. 25

26 Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Antuns (MDG) forslag fikk 5 stemmer (MDG og Ap) og falt. Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: 1. Bærekraftrapport 2017 for Akershus fylkeskommune tas til orientering. 2. Årets bærekraftrapport inngår i et utviklingsarbeid med sikte på en helhetlig rapportering for regionen. Fylkesrådmannen bes fortsette dette arbeidet i tråd med tidligere føringer, og legge fram en ny bærekraftrapport høsten Det forutsettes at arbeidet samordnes med arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune. Behandling i hovedutvalg for samferdsel Utvalgets behandling: Representanten Kristin Antun (MDG) fremmet tilleggsforslag på vegne av MDG: 1. Det forutsettes at bærekraftrapporten synliggjør i hvilken grad fylkeskommunen bidrar til å realisere målet om maks 1,5 graders temperaturheving, i tråd med FNs anbefalinger. 2. Det er ønskelig å videreutvikle en rapportering som viser både sektorvise og samlete klimautslipp. 3. Bærekraftrapporten bør også synliggjøre vesentlige arealendringer, særlig når det gjelder dyrkbar mark, uberørte naturområder og annet relevant. Representanten Njål Vikdal (V) fremmer tilleggsforslag på vegne av V: Forslag til tillegg: -Fylkestinget anmoder om at ved neste rullering av bærekraftrapporten skal det rapporteres på nullvekstmålet for persontrafikk, parkeringsdekning og fremkommelighet for kollektivtrafikk. Leder Morten Vollset (Sp) fremmet forslag om at de fremsatte forslagene følger saken. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vollsets (Sp) forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill: 1. Bærekraftrapport 2017 for Akershus fylkeskommune tas til orientering. 2. Årets bærekraftrapport inngår i et utviklingsarbeid med sikte på en helhetlig rapportering for regionen. Fylkesrådmannen bes fortsette dette arbeidet i tråd med tidligere føringer, og legge fram en ny bærekraftrapport høsten Det forutsettes at arbeidet samordnes med arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune. Forslag som følger saken: Representanten Kristin Antun (MDG) fremmet tilleggsforslag på vegne av MDG: 26

27 1. Det forutsettes at bærekraftrapporten synliggjør i hvilken grad fylkeskommunen bidrar til å realisere målet om maks 1,5 graders temperaturheving, i tråd med FNs anbefalinger. 2. Det er ønskelig å videreutvikle en rapportering som viser både sektorvise og samlete klimautslipp. 3. Bærekraftrapporten bør også synliggjøre vesentlige arealendringer, særlig når det gjelder dyrkbar mark, uberørte naturområder og annet relevant. Representanten Njål Vikdal (V) fremmer tilleggsforslag på vegne av V: Forslag til tillegg: -Fylkestinget anmoder om at ved neste rullering av bærekraftrapporten skal det rapporteres på nullvekstmålet for persontrafikk, parkeringsdekning og fremkommelighet for kollektivtrafikk. 27

28 214/18 Konkretisering av tiltak og bevilgning fra miljøfondet Regional plan for klima og energi i Akershus Fylkesrådmannens forslag 1. Fylkestinget vedtar konkretisering av klimatiltak med foreslått disponering av Klima- og miljøfondet med 63,65 millioner NOK over perioden Bevilgningene dekkes over budsjettpost , utbetalinger fra Miljøfond 3. Det tas forbehold om politisk behandling av den årlige økonomiplanen og tildeling av midler til Klima- og miljøfondet 4. Disponering av Klima- og miljøfondet til gjennomføring av tiltak eller aktiviteter legges frem til politisk behandling i egne saker før iverksettelse. Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Utvalgets behandling: Representanten Nikki Schei (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: Klima- og miljøfondet skal i større grad bidra til å etablere lademuligheter for elbiler Det bes om en sak som synliggjør hvordan arbeidet med utgangpunkt i klima- og miljøfondet blir videreført i Viken Representanten Camilla Hille fremmet følgende tilleggsforslag: Fylkesrådmannen bes legge fram en sak i januar 2019 med forslag til hvilke tiltak som er foreslått nedprioritert som allikevel bør gjennomføres for 2019 når avsetningen til miljøfondet økes med 14 mill. kr. Samme år. Ambisjonen i regional plan for klima og energi om «fossilfrie byggeplasser innen 2030» endres til «utslippsfrie byggeplasser innen 2030». Votering: 1. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 2. Scheis forslag fikk 3 stemmer (2 Ap + MDG) og falt. 3. Hilles forslag fikk 1 stemme (V) og falt. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelses innspill: 1. Fylkestinget vedtar konkretisering av klimatiltak med foreslått disponering av Klima- og miljøfondet med 63,65 millioner NOK over perioden Bevilgningene dekkes over budsjettpost , utbetalinger fra Miljøfond 3. Det tas forbehold om politisk behandling av den årlige økonomiplanen og tildeling av midler til Klima- og miljøfondet 4. Disponering av Klima- og miljøfondet til gjennomføring av tiltak eller aktiviteter legges frem til politisk behandling i egne saker før iverksettelse. Behandling i hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: Utvalget ber administrasjonen om en orientering som synliggjør hvordan arbeidet med basis i klima- og miljøfondet blir videreført i Viken. 28

29 Representanten Øyvind Solum (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: Klima- og miljøfondet skal i større grad bidra til å etablere lademuligheter for elbiler. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Solums tilleggsforslag fikk 5 (Ap, MDG, SV) mot 7 stemmer og falt. Innspill fra hovedutvalget for plan, næring og miljø: 1. Fylkestinget vedtar konkretisering av klimatiltak med foreslått disponering av Klima- og miljøfondet med 63,65 millioner NOK over perioden Bevilgningene dekkes over budsjettpost , utbetalinger fra Miljøfond 3. Det tas forbehold om politisk behandling av den årlige økonomiplanen og tildeling av midler til Klima- og miljøfondet 4. Disponering av Klima- og miljøfondet til gjennomføring av tiltak eller aktiviteter legges frem til politisk behandling i egne saker før iverksettelse. Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Utvalgets behandling: Representanten Kristin Antun (MDG) fremmer tilleggsforslag på vegne av MDG: 1. Klima- og miljøfondet skal i større grad bidra til å etablere lademuligheter for elbiler. 2. Det bes om en sak som synliggjør hvordan arbeidet med basis i klima- og miljøfondet blir videreført i Viken. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Forslaget fremmet av Antun (MDG) fikk 5 stemmer (MDG og Ap) og falt. Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: 1. Fylkestinget vedtar konkretisering av klimatiltak med foreslått disponering av Klima- og miljøfondet med 63,65 millioner NOK over perioden Bevilgningene dekkes over budsjettpost , utbetalinger fra Miljøfond 3. Det tas forbehold om politisk behandling av den årlige økonomiplanen og tildeling av midler til Klima- og miljøfondet 4. Disponering av Klima- og miljøfondet til gjennomføring av tiltak eller aktiviteter legges frem til politisk behandling i egne saker før iverksettelse. Behandling i hovedutvalg for samferdsel Utvalgets behandling: Representanten Kristin Antun (MDG) fremmet tilleggsforslag på vegne av MDG: 1. Klima- og miljøfondet skal i større grad bidra til å etablere lademuligheter for elbiler. 2. Det bes om en sak som synliggjør hvordan arbeidet med basis i klima- og miljøfondet blir videreført i Viken. Representanten Njål Vikdal (V) fremmet tilleggsforslag på vegne av V: Fylkesrådmannen bes legge fram en sak i januar 2019 med forslag til hvilke hvilke av tiltakene som er foreslått nedprioritert som allikevel bør gjennomføres fra 2019 når avsetningen til miljøfondet økes med 14 millioner i

30 Representanten Ketil Nordengen (H) foreslo at forslagene skal følge saken. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Forslaget fremmet av Nordengen (H) ble enstemmig vedtatt. Innspill: 1. Fylkestinget vedtar konkretisering av klimatiltak med foreslått disponering av Klima- og miljøfondet med 63,65 millioner NOK over perioden Bevilgningene dekkes over budsjettpost , utbetalinger fra Miljøfond 3. Det tas forbehold om politisk behandling av den årlige økonomiplanen og tildeling av midler til Klima- og miljøfondet 4. Disponering av Klima- og miljøfondet til gjennomføring av tiltak eller aktiviteter legges frem til politisk behandling i egne saker før iverksettelse. Forslag som følger saken: Representanten Kristin Antun (MDG) fremmet tilleggsforslag på vegne av MDG: 1. Klima- og miljøfondet skal i større grad bidra til å etablere lademuligheter for elbiler. 2. Det bes om en sak som synliggjør hvordan arbeidet med basis i klima- og miljøfondet blir videreført i Viken. Representanten Njål Vikdal (V) fremmet tilleggsforslag på vegne av V: Fylkesrådmannen bes legge fram en sak i januar 2019 med forslag til hvilke hvilke av tiltakene som er foreslått nedprioritert som allikevel bør gjennomføres fra 2019 når avsetningen til miljøfondet økes med 14 millioner i

31 215/18 Rullering - Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Fylkesrådmannens forslag 1. Vedtatte rammer for driftsbudsjett og investeringsbudsjett for programområde 7 Samferdsel og transport i årsbudsjett 2019 og økonomiplan legges til grunn for Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Fylkestinget gir sin tilslutning til forslag til handlingsprogram for samferdsel Fylkestinget gir sin tilslutning til forslag til disponering av belønningsmidler for Behandling i hovedutvalg for samferdsel Utvalgets behandling: Representanten Kristin Antun (MDG) fremmet alternativt forslag på vegne av MDG: Administrasjonen bes om å legge frem et revidert forslag til handlingsplan for samferdsel, som viser mulighetene for en betydelig større satsning på gang- og sykkelveier, og tilsvarende noe mindre satsning på øvrige veier. Representanten Knut Tønnes Steenersen (FrP) fremmet tilleggsforslag på vegne av FrP: 1. Forutsetning for fylkeskommunal delfinansiering av bygater er at kommunen ikke innfører kommunale bompengeprosjekter. Representanten Ketil Nordengen (H) foreslo å ta saken til orientering. Votering: Nordengens forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill: Saken tas til orientering. Behandling i hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: Representanten Øyvind Solum (MDG) fremmet følgende alternative forslag: Administrasjonen bes om å legge frem et revidert forslag til handlingsplan for samferdsel, som viser mulighetene for en betydelig større satsning på gang- og sykkelveier, og tilsvarende noe mindre satsning på øvrige veier. Votering: Ved alternativ votering mellom fylkesrådmannens forslag og Solums alternative forslag fikk Solums forslag 1 mot 11 stemmer og falt. Innspill fra hovedutvalget for plan, næring og miljø 1. Vedtatte rammer for driftsbudsjett og investeringsbudsjett for programområde 7 Samferdsel og transport i årsbudsjett 2019 og økonomiplan legges til grunn for Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Fylkestinget gir sin tilslutning til forslag til handlingsprogram for samferdsel

32 3. Fylkestinget gir sin tilslutning til forslag til disponering av belønningsmidler for Behandling i fylkets trafikksikkerhetsutvalg Saken ble tatt til orientering. Behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i eldrerådet Saken tas til orientering. 32

33 216/18 Utslippsfri kollektivtransport Fylkesrådmannens forslag 1. Fylkestinget støtter Ruters ambisjon om utslippsfri kollektivtrafikkdrift innen De økonomiske konsekvensene av utslippsfri kollektivtrafikkdrift vil avhenge av bl.a. teknologisk utvikling og innfasingshastigheten i perioden fram til Økonomiske konsekvenser ved overgang til utslippsfri kollektivtrafikkdrift vurderes i de årlige budsjett. Behandling i hovedutvalg for samferdsel Utvalgets behandling: Representanten Kristin Antun (MDG) fremmet endringsforslag på vegne av MDG: Endringer med fet skrift: 1. Fylkestinget støtter Ruters ambisjon om utslippsfri kollektivtrafikkdrift senest innen Overgangen skal fortrinnsvis fullføres innen 2023 eller så fort det er gjennomførbart slik at klimagassutslippene går ned så raskt som mulig. Fylkestinget får årlige statusrapporter om saken. Representanten Njål Vikdal (V) fremmet forslag på vegne av V: Forslag til tillegg, nytt punkt 3: Fylkestinget legger til grunn, i tråd med Akershus fylkeskommunes klima og energiplan og vedtak juni 2018, at biogass foretrekkes framfor biodiesel når elektrifisering med batteri i eller brenselcelle/ hydrogen ikke er konkurransedyktig eller tilgjengelig. Votering: Ved alternativ votering over fylkesrådmannens forslag punkt 1 og forslaget fremmet av Antun (MDG) ble fylkesrådmannens forslag vedtatt med 12 mot 1 stemme (MDG). Fylkesrådmannens forslag punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Forslaget fremmet av Vikdal (V) fikk 3 stemmer (V og MDG) og falt. Innspill: 1. Fylkestinget støtter Ruters ambisjon om utslippsfri kollektivtrafikkdrift innen De økonomiske konsekvensene av utslippsfri kollektivtrafikkdrift vil avhenge av bl.a. teknologisk utvikling og innfasingshastigheten i perioden fram til Økonomiske konsekvenser ved overgang til utslippsfri kollektivtrafikkdrift vurderes i de årlige budsjett. Behandling i hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: Representanten Øyvind Solum (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: To nye punkt: Overgangen skal fortrinnsvis fullføres innen 2023 eller så fort det er gjennomførbart slik at klimagassutslippene går ned så raskt som mulig. Fylkestinget får årlige statusrapporter om saken. Representanten Øyvind Solum (MDG) fremmet følgende endringsforslag: Legge til «senest» foran «innen 2028» i første punkt. 33

34 Leder Eirik Bøe (V) fremmet følgende felles tilleggsforslag på vegne av alle partier: Nytt punkt 3: Fylkestinget legger til grunn, i tråd med Akershus fylkeskommunes klima og energiplan og vedtak juni 2018, at biogass foretrekkes framfor biodiesel når elektrifisering med batteri i eller brenselcelle/ hydrogen ikke er konkurransedyktig eller tilgjengelig. Votering: Rådmannens forslag med Solums endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Bøes felles tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Solums tilleggsforslag første punkt fikk 1 (MDG) mot 12 stemmer og falt. Solums tilleggsforslag andre punkt ble enstemmig vedtatt. Innspill fra hovedutvalget for plan, næring og miljø: 1. Fylkestinget støtter Ruters ambisjon om utslippsfri kollektivtrafikkdrift senest innen De økonomiske konsekvensene av utslippsfri kollektivtrafikkdrift vil avhenge av bl.a. teknologisk utvikling og innfasingshastigheten i perioden fram til Økonomiske konsekvenser ved overgang til utslippsfri kollektivtrafikkdrift vurderes i de årlige budsjett. 3. Fylkestinget legger til grunn, i tråd med Akershus fylkeskommunes klima og energiplan og vedtak juni 2018, at biogass foretrekkes framfor biodiesel når elektrifisering med batteri i eller brenselcelle/ hydrogen ikke er konkurransedyktig eller tilgjengelig. 4. Fylkestinget får årlige statusrapporter om saken. 34

35 Tilleggsinformasjon Det vises til sak om Utslippsfri kollektivtransport som skal behandles i HU samferdsel og HU plan, næring og miljø 5. desember. I forbindelse med saken har det blitt stilt spørsmål til Ruters kriterier for vurdering av miljøegenskaper til ulike drivstoff i Vest-anbudet. På denne bakgrunn har fylkesadministrasjonen stilt spørsmål til Ruter om poengmatrisen i Vest- anbudet. Under følger Ruters svar på spørsmålene: Spm. 1 - Hvordan ser DIFIs matrise ut før Ruter tilpasset den til Vest-anbudet: Tabellen under viser en sammenligning mellom Difi-matrisen og Ruters poengmatrise. Siden Ruter ikke tillater fossilt drivstoff, gir Ruters evaluering 0 poeng til en blanding av biometan fra biogass og naturgass. Spm. 2 - Vi ønsker videre Ruters begrunnelse (beregning) av det store gapet som er mellom el/hydrogen 10p og bigass 3,5 i lys av fylkestingets vedtak om at Biogass også er et prioritert drivstoff: Matrisen (både Ruters og Difi) er baserer seg på miljøkostnader ved utslipp fra bussen, men i Difis matrise er det tillatt flere typer drivstoffblandinger enn det Ruter tillater (jf. Fossilfri 2020). Når man justerer for de faktorene og legger til grunn at det dårligste får 1 poeng (konvensjonelt biodrivstoff) og det beste (el/hydrogen) får 10 (jf Ruters ambisjon om utslippsfri innen 2028), gir det fordelingen som er vist over. Utslippskostnaden både fra biogass og avansert biodrivstoff er tilnærmet lik, så derfor er det en liten poengforskjell mellom biogass og avansert biodrivstoff. Utslippskostnaden ved konvensjonelt biodrivstoff er noe høyere enn ved avansert biodrivstoff, men betraktelig mindre enn kostnadsforskjellen mellom de utslippsfrie alternativene og avansert biodrivstoff. Årsaken til forskjellen mellom Ruter og Difis poengfordeling på biogass, er at Ruter tillater mindre utslipp enn Difi-matrisen gjør. Biogass er rangert over biodrivstoff og fossilt drivstoff. Som matrisen over viser, så får biogass den høyeste poengsummen i evalueringen unntatt el/hydrogen. Vi mener derfor at poengmatrisen er i tråd med drivstoffpyramiden til Akershus fylkeskommune. Videre er det også verdt å understreke at Ruter stiller krav til at det ikke skal være biodrivstoff som er basert på palmeolje og /eller rester/biprodukter fra palmeoljeproduksjon i drivstoffet som benyttes. Ruter stiller også krav om at drivstoffet som skal brukes er bærekraftig etter bærekraftskriteriene i produktforskriften. 35

36 Definisjon av konvensjonelt og avansert biodrivstoff: Konvensjonelle biodrivstoff (1. generasjon) fremstilles av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr (landbruksvekster). Avanserte biodrivstoff (2. generasjon) kalles ofte "framtidens biodrivstoff", og kan framstilles av rester og avfall, fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk. Fra skogen kan det for eksempel benyttes greiner og topper (GROT) og lavere kvalitetstømmer. Definisjonen er hentet fra Miljødirektoratet ( 36

37 217/18 Oppfølging av vedtak om ekspressbusser Fornebu Fylkesrådmannens forslag Fylkestinget understreker at et godt kollektivtilbud er helt sentralt for å løse transporten til og fra Fornebu. Fylkestinget legger til grunn at Ruter vurderer en styrking av tilbudet i mot-rush til Fornebu ved neste ruteomlegging og ber om å bli orientert om resultatet. Behandling i hovedutvalg for samferdsel Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 37

38 218/18 Omlegging av takst - og rabattstruktur på strekningen fv33 Skreifjella - Totenvika i Oppland Fylkesrådmannens forslag 1. Takst- og rabattstrukturen for strekningen fv. 33 Skreifjella Totenvika i Oppland endres i tråd med Prop 1 S Tillegg 2 ( ) og i henhold til beskrevet bompengeopplegg i saksfremlegget. 2. Grunntakstene endres til henholdsvis 37,- for takstgruppe 1 og 64,- for takstgruppe 2 i kroneverdi. Takstene må samtidig med endring prisjusteres til gjeldende kroneverdi. 3. Brikkerabatten for takstgruppe 1 endres til 20 %. 4. Brikkerabatten for takstgruppe 2 faller bort, men grunntakst justeres i forhold til dette. 5. Ordningen evalueres etter ett til to år fra endring. Behandling i hovedutvalg for samferdsel Utvalgets behandling: Representanten Tove Irene Steen (Ap) forespurte utvalget om sin habilitet pga. medlemskap i styret i Veifinans. Utvalget vurderte henne som inhabil, og hun forlot behandlingen. Utvalget talte 12 representanter ved behandlingen av saken. Representanten Finn Terje Tønnesen (FrP) fremmet alternativt forslag på vegne av FrP: 1. Det innføres ikke bompenger på denne strekningen. Dette er en fylkesvei og må utgiftsføres over kommende budsjett i ØP i Viken. 2. Altn. Det innføres ingen prisstigning for takstgruppe Rabatt for takstgruppe 2 økes til 20% 4. Ny pris for passeringer i takstgruppe 2 settes til kr 64, med samme rabattordning som takstgruppe 1. Votering: Ved alternativ votering over fylkesrådmannens forslag og forslaget fremmet av Tønnesen (FrP) ble fylkesrådmannens forslag vedtatt med 10 mot 2 stemmer (FrP). Innstilling: 1. Takst- og rabattstrukturen for strekningen fv. 33 Skreifjella Totenvika i Oppland endres i tråd med Prop 1 S Tillegg 2 ( ) og i henhold til beskrevet bompengeopplegg i saksfremlegget. 2. Grunntakstene endres til henholdsvis 37,- for takstgruppe 1 og 64,- for takstgruppe 2 i kroneverdi. Takstene må samtidig med endring prisjusteres til gjeldende kroneverdi. 3. Brikkerabatten for takstgruppe 1 endres til 20 %. 4. Brikkerabatten for takstgruppe 2 faller bort, men grunntakst justeres i forhold til dette. 5. Ordningen evalueres etter ett til to år fra endring. 38

39 219/ Nesbru videregående skole - ombygginger pga. endringer i tilbudsstrukturen Fylkesrådmannens forslag 1. Fylkestinget godkjenner forslag til ombygging av pnr Nesbru videregående skole datert innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva. i 2019-kroner. Rammen inkluderer løst utstyr og inventar. 2. Med forbehold om vedtak av årsbudsjett for 2019 og økonomiplan , foreslås det at fylkestinget godkjenner finansiering av tiltaket innenfor budsjetterte avsetninger fra Ombygging og utbygging med kr ,- inkl. mva. Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Utvalgets behandling: Representanten Tord Hustveit (V) ba om et notat til fylkestinget om hva som gjøres med klima- og miljøtiltak i bygget. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: 1. Fylkestinget godkjenner forslag til ombygging av pnr Nesbru videregående skole datert innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva. i 2019-kroner. Rammen inkluderer løst utstyr og inventar. 2. Med forbehold om vedtak av årsbudsjett for 2019 og økonomiplan , foreslås det at fylkestinget godkjenner finansiering av tiltaket innenfor budsjetterte avsetninger fra Ombygging og utbygging med kr ,- inkl. mva. 39

40 220/18 Endring av representanter fra NAV i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fylkesrådmannens forslag Fylkestinget oppnevner følgende medlem og varamedlem fra NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus til Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne fra 1. januar 2019: Bente Kaldheim (medlem) Mark Edwin Cantada (varamedlem) 40

41 Ettersendte fylkesutvalgssaker 221/18 Riksantikvaren- Melding om oppstart av fredningssak for Kjeller flyplass- svar på varsel Fylkesrådmannens forslag Akershus fylkeskommune mener det er viktig å bevare kulturhistoriske verdier knyttet til Kjeller flyplass. Fylkeskommunen vil imidlertid peke på at Skedsmo kommune arbeider med en kommunedelplan for området. Det videre fredingsarbeidet må derfor skje i tett dialog med grunneiere og Skedsmo kommune, og ikke være til hinder for en god byutvikling av området. Fylkeskommunen vil understreke at Skedsmo kommune må vurdere utnyttelse av disse sentrumsnære arealene til utviklingsformål, og balansere hensynene til vekst og vern gjennom det pågående kommunedelplanarbeidet. (Se saksfremlegg og vedlegg på de neste sidene) 41

42 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg Riksantikvaren - Melding om oppstart av fredningssak for Kjeller flyplasssvar på varsel Forslag til vedtak Akershus fylkeskommune mener det er viktig å bevare kulturhistoriske verdier knyttet til Kjeller flyplass. Fylkeskommunen vil imidlertid peke på at Skedsmo kommune arbeider med en kommunedelplan for området. Det videre fredingsarbeidet må derfor skje i tett dialog med grunneiere og Skedsmo kommune, og ikke være til hinder for en god byutvikling av området. Fylkeskommunen vil understreke at Skedsmo kommune må vurdere utnyttelse av disse sentrumsnære arealene til utviklingsformål, og balansere hensynene til vekst og vern gjennom det pågående kommunedelplanarbeidet. Om saken Riksantikvaren har i brev datert varslet oppstart av fredningssak for Kjeller flyplass i Skedsmo kommune. Fredningssaken er hjemlet i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr og 19. Varselet inneholder foreløpig omfang av fredningen, følger av fredningen og videre prosess i arbeidet med fredningssaken. Riksantikvarens fredningsforslag omfatter: Hærens flyskole, samtlige byggetrinn, bygningsnr Minnesmerker foran flyskolen Kjørehus for fly, bygningsnr Prøvebukkhus for motorer, bygningsnr Fotobygget, bygningsnr Område ved fotobygget Elektroverkstedet, bygningsnr Hall 0-4, bygningsnr Hall 5, bygningsnr Bygningsrekke mot Fetveien, inkludert bensinanlegg, bygningsnr Gjerde og port Område nord, ved flyskolen og hangarene Bremseanordning (water twister) på rullebanen 42

43 Et mindre område mellom hangarene og bygningene mot Fetveien, foran flyskolen og et område med betongbelegg tilsvarende flybataljonens flyskur er forslått fredet etter kulturminneloven 15. Bygninger som varsles fredet etter kml. 15 foreslås hovedsakelig med vern av eksteriør med fokus på opprinnelig arkitektur og konstruksjoner. Enkelte rom foreslås fredet med interiør. Vestre del av flyplassen, mellom hangaren og kjøre- og prøvebukkhusene, foreslås fredet gjennom områdefredning etter kml. 19 første ledd. Dette området skal ivareta sammenhengen mellom de ulike delene av flyplassen og landskapet rundt. Riksantikvarens varslingsbrev med kartavgrensning ligger som vedlegg til saken. Riksantikvaren vil vurdere innspill i saken og utarbeide endelig fredningsforslag. Endelig forslag til fredning vil bli lagt ut til offentlig ettersyn. Riksantikvarens frist for tilbakemelding var og Akershus fylkeskommune har oversendt en administrativ uttalelse til Riksantikvaren; datert (vedlegg 2). Administrasjonens uttalelse er en ren kulturminnefaglig vurdering og er ikke bindende for fylkeskommunens vurderinger i en fremtidig regulering av området. Riksantikvaren er orientert om at saken skal behandles politisk, og at fylkesutvalgets vedtak vil være fylkeskommunens endelige uttalelse i saken. Vurderinger Kjeller flyplass er Norges eldste og ble etablert i Fra 1913 ble det utført vedlikehold og bygging av nye fly, og i 1914 ble Hærens Flyvevæsen opprettet med base her. Samme år var polarforskeren Roald Amundsen den første som fikk utstedt flysertifikat ved Kjeller flyplass. I 2016 vedtok Stortinget å fase ut Kjeller som militær base. Regjeringen har lagt til grunn en gradvis avvikling av virksomheten og frigjøring av arealet innen utgangen av Etter Stortingets vedtak er enkelte deler av bygningsmassen solgt. Kjeller flyplass har også en sivil del, som med nærmere 100 fly er den største småflybasen i Norge. Her finnes også landets største samling av flyvedyktige veteranfly. Luftfart utgjør en viktig del av Akershus nyere historie, med tre større flyplasser i fylket: Kjeller, Fornebu og Gardermoen. Fornebu er nedlagt og omformet til bolig/næringsområde. Gardermoen er under kontinuerlig utbygging for å tilpasses stadig økende trafikk. Kjeller flyplass favner hele flyvningens historie og er et viktig kulturminne med stor nasjonal, regional og lokal betydning. Sentralt plasser på Lillestrøm er Kjeller dessuten et kulturminne knyttet til norsk militær og sivil luftfartshistorie som er lett tilgjengelig, og som har stor publikumsinteresse. Ut fra et rent kulturminne- og museumsfaglig synspunkt mener fylkesrådmannen at fredningen av Kjeller flyplass burde legge til rette for at den historisk relaterte flyaktiviteten på Kjeller kan videreføres. Det finnes ingen andre lokasjoner i Norge der et flyhistorisk miljø har tilgang til en operativ, historisk flyplass. Å opprettholde flyaktiviteten er i tråd med prinsippet om vern gjennom bruk, et moment Riksantikvaren tillegger stor viktighet i sitt varsel. Riksantikvaren varsler fredning av en rekke bygninger og et større område i den vestlige delen av flyplassen. Rullebanen ligger kun delvis innenfor fredningsområdet. Fylkeskommunen viser i sin administrative uttalelse til at rullebanen i sin helhet er viktig for forståelsen av aktiviteten på Kjeller og anbefaler at fredningen omfatter hele rullebanen. Riksantikvarens fredningsforslag omfatter kun anlegg knyttet direkte til flyvirksomheten og fylkeskommunen har i sin administrative uttalelse derfor pekt på at Riksantikvaren bør vurdere betydningen av øvrige anlegg, slik som forlegninger, messer med mere i det videre arbeidet med den endelige fredningsforslaget. 43

44 Fylkesrådmannen er kjent med at Skedsmo kommune skal utarbeide en kommunedelplan for området. Akershus opplever sterk by- og tettstedsvekst, ikke minst på nedre Romerike. Det er viktig å sikre at dette blir en byvekst med kvalitet, slik den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus forutsetter (retningslinje R7, kvalitetskrav for arealutvikling). I dette inngår å ivareta viktige kulturminner og kulturmiljøer. Det er viktig at de regionale byene kan beholde særpreg og identitet. Fylkesrådmannen deler Riksantikvarens syn på mulighetene for å kombinere de ulike hensynene i dette området. De kulturhistoriske verdiene, og utviklingsmulighetene disse gir, lar seg forene med hensynet til fortsatt utvikling av Lillestrøm som regional by. Vern vil ikke nødvendigvis være i konflikt med en eventuell fremtidig byutvikling av Kjeller-området, men vil naturligvis få betydning for det totale volumet som kan bygges. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at det i det videre fredingsarbeidet er viktig med en god dialog med kommune og grunneiere, slik at man kan videreutvikle området i tråd med de kulturminneverdiene som området inneholder og beholde et tilstrekkelig utviklingspotensial. Fylkesrådmannen vil samtidig understreke at det er lagt opp til betydelig vekst i Lillestrøm/Kjeller-området, i tråd med forventningene i regional plan for areal og transport. Den sørlige delen av flystripa ligger mellom Lillestrøm, med et av landets største kollektivknutepunkt, og forskningsmiljøene på Kjeller, som huser Norges nest største teknologiske forskningsmiljø. OsloMet skal også være på Kjeller i fremtiden. Avstanden fra Lillestrøm stasjon til forskningsmiljøet er 2,7 km. Kjeller flyplass omfatter nærmere 1100 dekar, og representerer et betydelig potensial for byutvikling med bolig og næring. Arealet som foreslås fredet utgjør anslagsvis 40 % av dette. Skedsmo kommune arbeider med en kommunedelplan for området, og vil gjennom denne balansere hensynene til vekst og vern i dialog med blant andre Akershus fylkeskommune. Fredning av areal ut over de omtalte bygningene, herunder selve flystripa, vil medføre klare begrensninger for kommunens arbeid, og sett i dette perspektivet fremstår det som lite ønskelig. Fylkesrådmannen viser til at dette er en sak der vekst og vern må avveies. En kulturminefaglig vurdering viser behovet for vern. Samtidig er området i sterk vekst der det er viktig å legge til rette for utvikling. Fylkesrådmannen legger vekt på at fredingsarbeidet må ses i sammenheng med arbeidet med å sikre god byutvikling. Skedsmo kommune arbeider med en kommuneplan for området. Fylkesrådmannen legger til grunn at Skedsmo kommune i dette arbeidet vurderer en helhetlig tilnærming der hensynene til vekst og vern balanseres. Saksbehandler: Øystein Amundsen Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Vedlegg 1 Riksantikvaren- Melding om oppstart av fredningssak for Kjeller flyplass 2 Riksantikvaren- Melding om oppstart av fredningssak for Kjeller flyplass- Administrativ uttalelse 44

45 3 Kjeller flyhistoriske kulturpark- søknad om støtte til utredning av et luftfartøyvernsenter Vedlegg som ikke følger saken 45

46 SAKSBEHANDLER Bodil Johanne Paulsen VÅRREF. 18/ ARK. INNVALGSTELEFON DERESREF. B - Bygninger DERESDATO TELEFAKS postmottak@ra.no VÅRDATO Se mottakerliste Melding om oppstart av fredningssak for Kjeller flyplass Med hjemmel i Lov om kulturminner av 9. juni 1978nr og 19, jf. 22, varsler Riksantikvaren oppstart av fredningssak for Kjeller flyplass, gnr./bnr. 31/104 og 31/370, i Skedsmo kommune. Denne meldingen inneholder informasjon om foreløpig omfang av fredningssaken, følger av fredning og prosessenvidere. Det er anledning til å komme med innspill til denne meldingen. Nærmere informasjon om dette følger i slutten av brevet. Omfang et av fredningsforslaget Fredningsforslaget omfatter følgende kulturminner: Gnr./bnr. 31/104: Hærens flyskole, samtlige byggetrinn, bygningsnr Minnesmerker foran flyskolen Kjørehus for fly, bygningsnr Prøvebukkhus for motorer, bygningsnr Fotobygget, bygningsnr Område ved fotobygget Gnr./bnr. 31/370: Elektroverkstedet, bygningsnr Hall 0-4, bygningsnr Hall 5, bygningsnr Bygningsrekke mot Fetveien, inkludert bensinanlegg, bygningsnr Gjerde og port Område nord, ved f lyskolen og hangarene Bremseanordning (water twister) på rullebanen Melding om fredning etter kulturminneloven 15 omfatter deler av Kjeller flyplass med bygninger som listet opp ovenfor, gjerde, port og bremsekrokanlegg ved rullebanen, samt utomhusområder. Bygninger som varsles fredet etter kulturminnelovens 15 foreslås hovedsakelig med vern av eksteriører med hovedfokus på opprinnelig arkitektur og Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 1483Vika Oslo Tlf: A:

47 2 konstruksjoner. Enkelte rom foreslås fredet med interiør: tårndelen i skolebygningen og interiøret i kjørehuset. Områdene foreslått fredet etter kulturminneloven 15 er et område mellom hangarene og bygningene mot Fetveien, området foran flyskolen og et område med betongbelegg tilsvarende flybataljonens flyskur. Vestre del av flyplassen, mellom hangarene og kjøre- og prøvebukkhusene, foreslås fredet gjennom områdefredning etter kulturminnel oven 19 første ledd. Området skal ivareta sammenhengen mellom de ulike delene av flyplassen og det åpne landskapet som har vært en forutsetning for den, samt de vitenskapelige interessenei området. Kartet viser det varslete fredningsomfang for Kjell er flyplass. Utarbeidet av Riksantikvaren. Kort karakteristikk av kulturminnet Kjeller flyplass ligger i Akershus fylke, Skedsmo kommune. Kjeller flyplass utgjør omtrent 1000 mål og ligger nær Lillestrøm sentrum. Området tilhørte tidligere Kjeller gård som først leide ut området til Forsvaret, og som senere kjøpte området. Flyplassarealet var opprinnelig delt av elvedraget Sogna.I dag går Sogna i rør under flyplassen, og har sitt utløp mot sør hvor den flyter ut i Nitelva. I vest grenser flyplassen mot Nitelva. Under krigen ble det bygget demning (flomvoll) mot Nitelva i tysk regi. Nord for flyplassen ligger blant annet «flybyen» og Kjeller gård. Mot øst er flyplassområdet delt av Storgata. Området øst for Storgata er formet som et triangel og er omkran set av veier og boliger. Mot sør grenser flyplassområdet mot skoler, idretts - og friluftsanlegg, herunder Nebbursvollen og Nittebergtangen og StatensHavarikommisjon. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 1483Vika. 0116Oslo Tlf: A:

48 3 Kjeller flyplass eies i dag av Aspelin Ramm (31/370) og Forsvarsbygg (31/104). Bygningen e på Aspelin Ramms eiendom omfatter den tidligere flyfabrikkens lokaler. På Forsvarsbyggs eiendom ligger flyverskolen med sine tre byggetrinn, restene etter flybataljonens anlegg, samt prøvebukk - og kjørehus. Bygningene er i hovedsak enkle formålsbygg og er oppført fra flyplassens begynnelse og frem til i dag. De eldste bygningene er fra 1917 og ligger langs Fetveien. Foruten bygninger er det en minnelund med bautaer over omkomne flyelever, Gustav von Segebadenog bombingene under andre verdenskrig. Det fi nnes også nærkampstillinger på flyplassen som stammer fra okkupasjonen. I tillegg er den opprinnelige porten og del av opprinnelig gjerde tatt vare på mellom tidligere vakthus og brannstasjonen. På rullebanen ligger et bremsekrokanlegg av typen «water twis ter» som trolig er det enesteanlegget av denne typen som fortsatt er i bruk i Norge. Begrunnelse for melding om fredning Det er besluttet at Forsvaret skal legge ned sin virksomhet på Kjeller flyplass. Det vil ikke være flyplassdrift på Kjeller etter ned leggelsen. Dette fører til at et stort areal nær Lillestrøm sentrum vil stå uten drift. Skedsmo kommune er i gang med å utarbeide en kommunedelplan for området. Riksantikvaren og kommunen samarbeider om å få frednings - og planleggingsprosessen til å ivar eta både vern og utvikling av området. Kjeller flyplass utgjør et meget verdifullt kulturmiljø og som viser viktig samferdsels-, teknologisk -, sikkerhetspolitisk - og militærhistorie. Ved Kjeller flyplass kan en følge utviklingen fra de første flyforsøkene, og gjennom alle tekniske, politiske og organisatoriske endringer i norsk militær flygning fra 1912,til dagens høyteknologiske virksomhet. Kjeller flyplass er med sin kontinuerlige drift siden tidlig 1900-tall og høye alder en av verdens eldste flyplasser. Kulturminneverdiene blir forhøyet gjennom Kjellers fortid som utdanningssted for flygere og teknisk personell, produksjon av fly ved flyfabrikken, både på lisenser og etter eget design, som operativ base for Hærens flyvåpen, samt en rik krigshistorie som bombemål og base for allierte og aksemakter. Samtidig som driften ved Kjeller flyplass har tilknytning til omkringliggende forskningsinstitusjoner. Det meste av bygningsmassen ved Kjeller er robuste formålsbygg som fremstår i god stand og med mulighet fo r ny bruk uten at verneverdien svekkes. Riksantikvarens bemerkninger Omfanget av fredningen kan bli justert i løpet av fredningsprosessen. I denne prosessenskal Riksantikvaren foreta en nærmere vurdering av objektenes og anleggets verneverdi, objektenes tekniske tilstand og av fremtidige vedlikeholds - og istandsettingskostnader. Riksantikvaren skal også vurdere om det er tungtveiende samfunnsmessige hensyn som kan ha følger for fredningsomfanget. For Riksantikvaren er det viktig at eiere og andre interesserte blir hørt i prosessenog at den gode dialogen med alle partene i saken fortsetter. Riksantikvaren ønsker at fredete bygninger skal kunne brukes bruk er det beste vern. Det er viktig at det kan tilrettelegges for ny bruk av bygningene som samtidig ivaretar de kulturhistoriske verdiene i anlegget. Rullebanen fredes ikke som et anlegg, men vil omfattes av en områdefredning en beskyttelsessonerundt de fredete anleggene. Riksantikvaren har ikke myndighet til å bestemme virksomheten på Kjeller. Fredningen er ikke til hinder for fortsatt veteranflyvirksomhet. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 1483Vika. 0116Oslo Tlf: A:

49 4 Riksantikvaren presiserer imidlertid at en slik virksomhet må avklares med eiere og Skedsmo kommune. Bygninger innenfor området varslet etter kulturminneloven 19, er ikke tenkt å omfattes av fr edningen. I følge Fredningsstrategimot 2020 for kulturminneforvaltningen, datert ,er kulturminner knyttet til temaet forsvar - og krigshistorie prioritert høyest av de ti prioriterte temaene i fredningsarbeidet mot 2020.Undertemaet Andre verden skrig; okkupasjonsmakt og motstandskamp ( )er tillagt en særlig prioritet. Andre prioritert tema som også relevante for Kjeller flyplass er ferdsel, industri samt felleskap/demokrati. Følger av en fredning Vedtaket om fredning vil inneholde fredni ngsbestemmelsersom sammen med kulturminneloven setter krav for forvaltning og vedlikehold av de fredete kulturminnene. Bestemmelsenevil ikke være til hinder for dagens drift, men det må søkesom tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tilta k som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd. For private eiere er det anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. For nærmere informasjon om fredning, se: Videre saksgang I samsvar med kulturminneloven 22.1 annet ledd vil denne meldingen om oppstart av fredning kunngjøres i Romerikes Blad og Eidsvoll Ullensaker Blad. Merknade r og innspill til meldingen om oppstart av fredningssak sendesriksantikvaren innen seks uker fra mottak av denne meldingen. Merknader og innspill sendes: elektronisk: postmottak@ra.no, eller pr. post: Riksantikvaren, Postboks 1483Vika, 0116Oslo. Riksantikvaren ønsker innspill til omfanget av bygninger, andre objekter og områdene. Nye innspill kan påvirke omfanget. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 1483Vika. 0116Oslo Tlf: A:

50 5 Etter at fristen er utløpt, vil Riksantikvaren utarbeide et forslag til fredning. Dette vil bli utarbeidet i dialog mellom eierne, andre interessenter og Riksantikvaren. Fredningsforslaget vil bli sendt på høring til berørte parter og lagt ut til offentlig ettersyn. Før Riksantikvaren fatter vedtak om fredning, skal forslaget oversendes kommunestyret i Skedsmo kommune for politisk behandling. Vennlig hilsen Jørn Holme Ulf Holmene fung. avdelingsdirektør Brevet er elektronisk godkjent uten underskrift Mottaker Akershus fylkeskommune Aspelin Ramm eiendom AS Forsvarsbygg Forsvarsdepartementet Forsvarsmuseet Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus avdeling Kjeller flyhistoriske kulturpark Klima - og miljødepartementet Norsk Luftfartsmuseum Samferdselsdepartementet Skedsmo kommune Kontaktperson Adresse Postboks 1200 Sentrum Postboks 389 Sentrum Postboks 405 Sentrum Pb 8126Dep Bygning 62Akershus festning Vøienvolden gårdmaridalsveien 120 Postboks 10 Post 0107 OSLO 0102 OSLO 0103 OSLO 0032 OSLO 0181 OSLO 0461 OSLO 2027 KJELLER Postboks 8013Dep 0030 OSLO Postboks 1124 Postboks 8010Dep Postboks BODØ 0030 OSLO 2001 LILLESTRØM Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 1483Vika. 0116Oslo Tlf: A:

51 FYLKESADMINISTRASJONEN RIKSANTIKVAREN Postboks 1483 Vika 0116 OSLO Att. Jørn Holme Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Peder Figenbaum /9185-5/190564/2018 EMNE C52 Telefon Deres dato Fredning av Kjeller flyplass - Oppstart av fredningssak Deres referanse 18/ Vi viser til Riksantikvarens brev av med melding om oppstart av fredningssak for Kjeller flyplass (ref. 18/ ). Riksantikvaren har gitt utsatt frist for uttalelse. Varselet etter kml 15 og 19 omfatter gbnr 31/104 og 31/370 i Skedsmo kommune og inneholder informasjon om foreløpig omfang av fredningssaken, følger av fredning og videre prosess. Riksantikvaren påpeker at omfanget av fredningen kan bli justert som følge av fredningsprosessen. Historisk bakgrunn Kjeller flyplass ved Lillestrøm er Norges eldste, etablert i Fra 1913 ble det utført vedlikehold og bygging av nye fly, og i 1914 ble Hærens Flyvevæsen opprettet med base her. Samme år var polarforskeren Roald Amundsen den første som fikk utstedt flysertifikat ved Kjeller flyplass. I 2016 vedtok Stortinget å fase ut Kjeller som militær base. Regjeringen har lagt til grunn en gradvis avvikling av virksomheten og frigjøring av arealet innen utgangen av Etter Stortingets vedtak er enkelte deler av bygningsmassen allerede solgt. Kjeller flyplass har også en sivil del, som med nærmere 100 fly er den største småflybasen i Norge. Her finnes også landets største samling av flyvedyktige veteranfly. Luftfart utgjør en viktig del av Akershus nyere historie, med tre større flyplasser i fylket: Kjeller, Fornebu og Gardermoen. Fornebu er nedlagt og omformet til bolig/næringsområde. Gardermoen er under kontinuerlig utbygging for å tilpasses stadig økende trafikk. Kjeller flyplass favner hele flyvningens historie i Norge og er et viktig kulturminne med stor regional og lokal betydning. Uvanlig sentralt plassert for en flyplass! på Lillestrøm, vil dette dessuten være et kulturminne knyttet til norsk militær og sivil luftfartshistorie som er lett tilgjengelig for fylkets innbyggere og tilreisende fra andre deler av landet. I Stortingsprop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren heter det om Kjeller flyplass: «Avviklingen av basen gir et betydelig potensial for verdiskaping for samfunnet dersom arealet omreguleres. [...] Det er anslått et konservativt gevinstpotensial på 600 mill. kroner for salg av eiendommen fratrukket kostnader til miljøopprydding, dersom eiendommen selges etter omregulering.» En eventuell gevinst for staten ved salg av eiendommen må ikke bli styrende for behandlingen av Kjeller flyplass som kulturminne eller for fremtidig bruk av området. Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift 51 post@afk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO