Laila Høivik Stord Dykkar ref. Vår ref /1 Arkivnr. Saksbehandler MAGNE ANDRESEN

Transkript

1 Laila Høivik Stord Dykkar ref. Vår ref /1 Arkivnr. Saksbehandler MAGNE ANDRESEN Sider 21 Svar på innkomne høringsuttalelser Opo, del2 Dette er andre del av SKL sitt svar på innkomne høringsuttalelser til konsesjonssøknaden på Opo flaumkraftverk, med høringsfrist 20. februar. Denne delen hører inn under kapittel 6 i den første tilbakemeldingen. Våre kommentarer er utformet som et notat, med en innholdsfortegnelse for å lettere kunne manøvrere i dokumentet. Hvert punkt innledes med et konkrete høringsinnspill markert med fet skrift. Deretter følger våre kommentarer til innspillet. SKL mener med dette å ha svart på alle høringsinnspill som har relevans for behandling av saken. Dersom NVE mener det er vesentlige innspill som ikke er blitt besvart, eller at svarene er uklare eller utilstrekkelige, ber vi NVE om å ta kontakt. Med helsing SUNNHORDLAND KRAFTLAG AS MAGNE ANDRESEN SUNNHORDLAND KRAFTLAG AS Postboks Stord post@skl.as Foretaksnr. NO MVA Telefon

2 Innhold 1 Kritikk mot utforming og kvalitet av KU og søknad Mangler ved fagrapporter Utforming fagrapport samfunn, reiseliv og friluftsliv Forholdet til vannforskriften og annet lovverk Vurdering av alternativ Ønske om supplerende undersøkelser Landskapsopplevelse Opo Landskapsopplevelse ved endra vannføring Opo Minstevannføring Opo Misledende visualisering av vannføring Verdivurdering av Odda Status og konsekvenser for laksefisk og akvatisk liv i vassdraget Mangelfulle utredninger Tilstand for laksebestanden i Opo Vannføring og storlaks Fisketrapp Fiskevandring Utøvelse av fiske i Opo Forurensningsaspekter knyttet til Sørfjorden Fare for reaktivering av forurensede masser Trussel mot pågående miljøforbedrende arbeid Mangler ved modellering av strømningsberegninger Vurderinger av saltinnhold i indre havn Flomtunnel bedrer forholdene Sedimenttransport i Opo Vernegrunnlaget Innspill med krav om oppfølging, drift, økonomiske bidrag m.m Praktiske forhold knyttet til Fisketrapp Fond Radonmålinger Andre spesifikke innspill Sandvinvatn som reserve-drikkevannskilde Friluftsliv på Hovden, Odda camping Utsetting av biologisk materiale fra andre vassdrag /1 Side 2 av 21

3 1 Kritikk mot utforming og kvalitet av KU og søknad 1.1 Mangler ved fagrapporter Enkelte av høringspartene hevder at noen av fagrapportene eller deler av disse er mangelfulle. SKL opplever at det stilles spørsmål ved to av fagrapportene, uten at meningsytrerne velger å ta stilling til faktiske forutsetninger som fremkommer i rapportene I fagrapport Akvatisk naturmiljø og naturens mangfold er følgende presisert: a) «I mars 2015 gjennomførte Rådgivende Biologer en kartlegging av mesohabitat, skjul, substrat og gyte- og oppvekstforhold i Opo (Kambestad 2015), slik det ble gjort for Storelva i denne rapporten. Fordi kartlegging var gjort så nær i tid og fordi det foregikk anleggsvirksomhet i forbindelse med flomsikringen i elva da feltarbeidet ble gjennomført har vi valgt å benytte resultatene fra Kambestad (2015). En befaring langs elva viste at inndelingen i elveklasser og kartlegging av substrat syntes å være uten store endringer etter at Kambestad gjorde sin kartlegging. Unntaket er der bunnsubstratet langs kantene av elva var byttet ut med større blokker og stein (utført plastring) enn det som trolig var opprinnelig. Dette vil kunne redusere tilgjengelige hulrom, og redusere kvaliteten både på gyte- og oppvekstområdene. Det er imidlertid for tidlig å konkludere da det ennå gjenstår en del arbeid i elva.» Arbeidet ble utført av Rådgivende Biologer i 2015 (nært i tid) på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og resultater og kartinformasjon beskriver nevnte forhold i Opo på en god måte. Arbeidet er lagt til grunn og inngår i fagutreder sine vurderinger. Referanse Kambestad M Fiskeundersøkelser og plan for biotopjusterende tiltak i Opo etter flommen høsten Rådgivende Biologer AS rapport 2100, 35 s, ISBN b) «For ytterligere å kartlegge kvaliteten på oppvekst- og gyteområdene i Opo, er det planlagt å gjennomføre en ny mesohabitatkartlegging samt hulromsundersøkelse av elven etter at flomsikringstiltakene i regi av NVE er avsluttet og elven har «satt» seg.» Sikringsarbeidet som NVE utfører i Opo forventes å være ferdigstilt i 2018 og tidspunkt for oppfølgende feltarbeid kan deretter avklares. Dette arbeidet gjenstår. c) «I september 2017 ble det gjennomført nytt el-fiske i Storelva og Opo, foreløpige resultater viser høyere fisketetthet enn i mars. Disse data er ikke ferdig bearbeidet og blir ikke presentert her.» Dvs. disse ble annonsert som tilleggsrapport. Vassdraget har høg sommervannføring og er da vanskelig tilgjengelig for el-fiske. I mars er vanntemperaturen lav og det var derfor ønskelig med supplerende el-fiske ved gunstigere vanntemperaturer i september. Tilleggsrapport, «Kartlegging av bunndyr i Sandvinvatnet og i Storelva, og av ungfisk i Opo, Storelva og viktige sideelver i september 2017», er nå ferdigstilt og sendt NVE /1 Side 3 av 21

4 Fagutreder konkluderer som følger: «Tilleggsundersøkelsene av bunndyr og fisk i september 2017 endrer ikke konklusjonene som ble trukket i konsekvensutredningen for Opo flaumkraftverk (Graven mfl. 2017). Resultatene fra elfisket i Storelva, Hildalselvi og Tjørnadalselvi i september 2017 viste en høyere tetthet av årsunger enn det som ble påvist i mars. Med unntak av på nederste stasjon i Storelva var likevel tettheten lav. Også tettheten av eldre ørret var gjennomgående lav. Resultatene fra elfisket i Opo i september 2017 viste også en høyere tetthet av årsunger av laks og ørret enn det som ble påvist i mars. Tettheten av eldre laks- og ørretunger var imidlertid lav både i mars og september, noe som tyder på lav smoltproduksjon.» d) «Minstevannføring i Opo bør følge kriteriene om å gi gode vilkår for ungfisken i elva og å legge til rette for utvandring av smolt og vinterstøing og oppvandring av gytefisk. Med utgangspunkt i minstevannføringer som er lagt til grunn for denne KU-prosessen, anbefales det å gjennomføre en prøveperiode på 5 år med eventuell testing av andre vannføringer som tilpasses lokale økologiske forhold i samarbeid med NVE, fylkesmannen i Hordaland og Odda kommune.» Innenfor rimelighetens rammer forventes det at oppvandring, utvandring og generelle vilkår for ungfisk m.m., blir ivaretatt. Med bakgrunn i hva som er presentert og presisert, mener tiltakshaver at kritikken som er reist, om «vesentlige mangler» for temaet, kan tilbakevises I fagrapport Forurensning og vannkvalitet er følgende presisert: a) «Vann- og sedimentprøver er tatt i Opo, Storelva, Sandvinvatnet, samt i enkelte tilsig og sidebekker.» b) «Det er ikke tatt vann- eller sedimentprøver i Sørfjorden i forbindelse med denne konsekvensutredningen, men resultater fra tilgjengelige rapporter, slik som Statlig overvåkingsprogram ( ) er benyttet som underlag (Miljødirektoratet, 2012).» c) «Datagrunnlaget for vurdering av forurensning vurderes som godt, og for vurdering av vannkvalitet middels godt.» Tiltakshaver registrerer at flere av høringsinnspillene er bekymret for faren for reaktivering av miljøgifter i indre Sørfjorden, knyttet til utløp Kleivavika samt deponering av masser i havnebassenget. Flere etterlyser utvidet beskrivelse av forurensningshistorikk, spesifikk prøvetaking og statusbeskrivelse av sediment- og bunnforholdene ved utløp og deponier. Større faglig trygghet for tekniske løsningsforslag og gjennomføring. Problemstillingene som reises er krevende, men relevante og tiltakshaver har derfor valgt å gjennomføre en tilleggsutredning inklusiv sedimentprøvetaking for å belyse temaet ytterligere. Denne er nå på høring. Tilleggsutredningen omfatter: En mer utfyllende beskrivelse av forurensningshistorikken i Sørfjorden. NIVA har arbeidet med miljøovervåking av Sørfjorden i noen tiår på oppdrag fra myndighetene. Det foreligger et omfattende rapportmateriale (flere 10-talls rapporter), som vil bli omtalt/referert (se eget vedlegg, Faktaark NIVA). Når det gjelder status for miljøtilstanden i dag, har Sweco i samarbeid med Hardanger Miljøsenter AS innhentet nye sedimentprøver fra 16 aktuelle stasjoner i indre Sørfjorden ( ). Prøvene er blitt analysert for utvalgte metaller, PAH, PCB, DDT og TOC. Vi har vært i kontakt med industrien (Boliden AS) og fått tilgang til oppdaterte resultater fra /1 Side 4 av 21

5 miljøundersøkelser i Sørfjorden i 2017 (aktuell NIVA rapport som omtaler dette er ventet publisert i 2018). Det er foretatt en grundigere risikovurdering av tiltaket knyttet til fare for reaktivering av miljøgifter. Valg av løsningsforslag og gjennomførbarhet er vurdert opp i mot anerkjent metodikk. Utarbeidede rapporter, som omtaler strømberegninger og geotekniske undersøkelser (grunn og stabilitet) av havbunnen i aktuelt område, er vedlagt eller referert. Sweco Norge AS er fagansvarlig og samarbeider med Hardanger Miljøsenter AS som har bistått dem med sedimentprøvetaking og analyser. Rapporten er ferdigstilt og sendt NVE. 1.2 Utforming fagrapport samfunn, reiseliv og friluftsliv En av partene er kritiske til formell fremstilling av fagtema samfunn, reiseliv og friluftsliv. Det fremkommer kritikk mot utformingen av denne fagrapporten. Til sammen ni ulike deltema er konsekvensvurdert hver for seg og samlet sett. Innvendingen rettes mot at deltemaene er så individuelt ulike at disse ikke burde vurderes i lag. Tiltakshaver anklages for at deltemaene er inndelt og utformet for å tjene egen sak. SKL er uenig i den formelle siden av kritikken og konstaterer at fagrapporten er oppbygd og tematisk inndelt i tråd med NVEs «Rettleiar for utarbeiding av meldingar, konsekvensutgreiingar og søknader, 3/2010, Konsesjonshandsaming av vasskraftsaker». Vi har forståelse for at nevnte rapport, kan oppleves som en «samlepost», med stort spenn i deltema, og at enkelte derfor stiller spørsmål ved en samlet vurdering på tvers av deltemaene. I dette tilfellet er deltemaene både vurdert og presentert individuelt og samlet sett. Jf. veileder: «Samfunn er delt inn i enkelttemaa næringsliv og sysselsetting, utvikling i folkesetnad og bustadbygging, tenestetilbod og kommunal økonomi, sosiale forhold, helsemessige forhold, friluftsliv og reiseliv. Desse temaa heng nært saman, og er naturlege å sjå i samanheng med kvarandre.» Fagtemaet er ikke «selektivt utformet» fra vår side, og vi er derfor uenig i kritikken som er reist. 1.3 Forholdet til vannforskriften og annet lovverk Det hevdes at søknaden ikke oppfyller kravet i vannforskriften og annet lovverk. SKL respekterer og forholder seg til eksisterende lover og forskrifter. Vannforskriften 4 skal sikre at vannforekomstene når målet om «god økologisk tilstand» og «god kjemisk tilstand». Opo (vannforekomst-id R) tilhører vanntype middels, svært kalkfattig og klar. I følge Vann-Nett er vannforekomsten i middels grad påvirket av avrenning fra nedlagt industriområde og i liten grad påvirket av regnvannsoverløp ved Hjøllo og Ragdebrua. Opo er videre I ukjent grad påvirket av avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur, samt rømt fisk og lakselus. Økologisk tilstand er beskrevet som Moderat, og kjemisk tilstand er Udefinert. Opo har lavest vannføring vinter og vår og da er det naturen selv som setter grenser med hensyn til resipientkapasitet og kjemisk tilstand. Elven er sterkt modifisert av tekniske inngrep (flomsikringsarbeid). Vi har tro på at tilpasset minstevannføring, fisketrapp og eventuelle biotopforbedrende tiltak, vil ivareta den økologiske tilstanden i Opo. Hvordan samfunnsinteressene /1 Side 5 av 21

6 prioriteres med omsyn til flomvern versus vassdragsvern, kost-nytt vurderinger m.m., vil legge føringer for fremtidig måloppnåelse for de aktuelle vannforekomstene. 1.4 Vurdering av alternativ Det påpekes at SKL søker om alternativ vest til tross for at Sweco vurderer øst som et bedre alternativ. Sweco gir følgende konklusjon med omsyn til valg av alternativ: «Det varierer noe fra fagtema til fagtema hvilket alternativ som er vurdert som det beste. Generelt er det imidlertid bare små forskjeller i de vurderte konsekvensene med Alternativ vest og Alternativ øst. Samlet kommer Alternativ øst ut som litt bedre enn Alternativ vest. Dette gjelder både for anleggs- og driftsfasen.». Forskjellene er små og SKL finner ikke grunnlag for å endre ved sin prioritering. Tiltakshavers argumentasjon for valg av alternativ forblir uendret. 1.5 Ønske om supplerende undersøkelser Enkelte av høringspartene krever at det utføres supplerende utredninger fra uavhengige navngitte aktører, eks. NIVA. Tiltakshaver er opptatt av at informasjonen skal være kunnskapsbasert og flerfaglig. En rekke uavhengige stiftelser, institutt og rådgivere har studert Opovassdraget og Sørfjorden over tid. Supplert med utredningene til Sweco, mener vi at dette er godt ivaretatt. NIVA har overvåket Sørfjorden gjennom flere ti-år og har god kunnskap om miljøforholdene i området. Kunnskapen er offentlig delt gjennom flere ti-talls rapporter. NIVA, i samarbeid med Hardanger Miljøsenter, utfører eksisterende miljøovervåking av Sørfjorden i dag, på oppdrag fra industribedrifter i området. Sweco har god kjennskap til arbeidene, anvender rapportmaterialet og legger dette sentralt til grunn for sine vurderinger. Vi vurderer det åpenbart som en styrke fremfor ulempe at flere sterke fagmiljø engasjerer seg med vurdering av miljøforholdene i Sørfjorden. Aktørene kan samarbeide og utveksle informasjon seg i mellom, der dette er hensiktsmessig. Lignende er kunnskapen om laksefisk i Opo fordelt mellom flere aktører. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning oppdaterer status for laks og sjøørret i Opo blant annet på grunnlag av gytefisktellinger utført av Uni Research Miljø og informasjon om utsettinger av øyerogn og yngel fra Genbank Hardangerfjord i samarbeid med Odda Jakt- og Fiskelag. Havforskningsinstituttet (Skaala mfl. 2006), har påvist genetiske endringer i bestanden av laks som kan knyttes til innslag av rømt oppdrettsfisk og/eller liten bestandsstørrelse. Rådgivende Biologer AS har utført flere feltundersøkelser i vassdraget, og rapporten om «Fiskeundersøkelser og plan for biotopjusterende tiltak i Opo etter flommen høsten 2014», er lagt til grunn for vurderingsvalgene i denne søknaden. Sweco har fagfolk med god erfaring på laksefisk, og deres utredningsarbeid supplerer kunnskapsgrunnlaget på en faglig uavhengig og god måte. I vår «Tilleggsutredning forurensningssituasjonen Indre Sørfjorden», har Hardanger Miljøsenter utført prøvetaking, sedimentanalyser og foretatt faglig vurdering av resultatene. Selskapet samarbeider fra før med NIVA og industrien i Odda om overvåking av miljøsituasjonen i Sørfjorden. SKL opplever at temaet blir tilfredsstillende ivaretatt på tvers av relevante fagmiljøer /1 Side 6 av 21

7 2 Landskapsopplevelse Opo 2.1 Landskapsopplevelse ved endra vannføring Opo Flere hevder at endringen i vannføring vil medføre at Opo blir borte som landskapselement, attraksjonsverdien går tapt og dette vil være ødeleggende for byen og reiselivet. Det går fram av søknaden fra SKL at den største negative konsekvens av tiltaket, med omsyn til landskapsopplevelse, er knyttet til redusert vannføring i Opo. Tiltakshaver kan ikke finansiere en flomtunell som samtidig forutsetter stor vannføring i Opo. Opo har naturlig lav vannføring vinter og vår, og tiltaket med foreslått minstevannføring vil ikke endre vesentlig ved lanskapsopplevelsen på denne tiden av året. Fra snøsmeltingen tar til (månedsskiftet april/mai) og ut sommerhalvåret, vil vannføringen i Opo bli vesentlig redusert i forhold til naturlig tilsig. Hyppigheten av flomtopper på inntil 120 m 3 /s, med overløp over terskelen i Sandvinvatnet, vil variere i forhold til tørre og våte år, og i noe grad kompensere for eksisterende vannføringsdynamikk. Landskapsopplevelsen knyttet til Opo som elv, forringes.vassdraget er imidlertid rikt på nettopp fosselandskap, med denne typen attraksjonsobjekter på rekke og rad lokalt (Buerelvi, Tjørnadalsfossen, Vidfoss, Låtefoss m.m.). Tiltakshaver mener det er grunn til å tro at det ikke er en sterkt flomforbygd Opo som lokker turister til Hardanger. 2.2 Minstevannføring Opo Flere hevder at minstevannføringen som er foreslått ikke er i nærheten av hva som skal til for å ivareta ønsket landskapseffekt. Minstevannføringen som er foreslått i sommerhalvåret varierer mellom 10 til 20 m 3 /s, og er lavere enn midlere naturlig vannføring (40-80 m 3 /s). Landskapsarkitekten fra Sweco, som vurderte Opo, foreslo at elven burde ha en sommervannføring på 40 m 3 /s på dagtid, for å speile sitt naturlige forløp. Tiltakshaver mener at avbøtende tiltak i elveleiet kan bedre inntrykket noe, men finner ikke rom for at et vannslipp på 40 m 3 /s lar seg finansiere gjennom dette prosjektet. Videre mener SKL at en slik løsning ikke er gunstig for livet i elva. Høg sommervannføring på dagtid (40 m 3 /s) og lav vannføring om natten kan destabilisere økosystemet og det akvatiske livet i elven. Jf. faglige vurderinger foretatt av utreder for Akvatisk naturmiljø og naturens mangfold, bør alle nedtappinger av vannføring tas gradvis over 2 dager. Forslaget fra landskapsutreder er således i konflikt med dette. 2.3 Misledende visualisering av vannføring Det hevdes at bildevisualiseringen av vannføringer i Opo ikke gir et tilfredsstillende inntrykk av mangfoldet i elven med omsyn til variasjon i vanndekt areal. I samråd med ansvarlig konsulent ble det tidlig i utredningsarbeidet pekt ut seks posisjoner for oppfølgende fotodokumentasjon av Opo ved ulike vannføringer. Stasjonene omfattet: Mannsåker, utsiktspunktet ved Odd Fellow, to stasjoner mellom Eidesfoss og Øyna, samt to stasjoner hhv oppstrøms og nedstrøms broen på R13 som krysser Opo like ovenfor Almerket. Den enkelte fagutreder har fritt valgt bilder fra ønsket stasjon for å visualisere de ulike problemstillingene som omtales /1 Side 7 av 21

8 Landskapsutrederen fra Sweco har valgt å visualisere lave vannføringer i Opo, fra tre ulike stasjoner, Mannsåker, nedre del av Eidesfoss, samt elvestrengen like oppstrøms broen på R13 som krysser Opo ovenfor Almerket. Tiltakshaver gir en fotodokumentasjon av seks ulike vannføringer i Opo, varierende fra 4 m 3 /s til 185 m 3 /s, ved Eidesfoss samt nederst i Opo (se Vedlegg I i konsesjonssøknaden). Et flertall av bildene er tatt ved vannføringer som ligger nær opp til foreslått minstevannføring. Elvebredden langs Opo var delvis avsperret som anleggsområde i utredningsperioden. Pågående anleggsaktivitet knyttet til sikringsarbeider i midtre og nedre deler av Opo preger noen av bildene og medførte at elvebredden og topografien endret karakter over tid. Eksisterende elveløp like oppstrøms Øyna ble formet og justert. SKL mener bildematerialet dekker et tilstrekkelig stort spekter vannføringer og forskjellige deler av elven. 2.4 Verdivurdering av Odda Det hevdes at SKL i motsetning til Sweco påstår at Opo ikke har stor verdi. Det er influensområdet Odda (delområde 2) som er verdisatt, og det er vurderingen av denne verdisettingen vi stiller spørsmål ved, og ikke elven Opo isolert sett. Når en faglig skal vurdere konsekvensen av redusert vannføring i elven Opo, så bygger dette på en verdisetting av området elven renner igjennom, samt en erfaringsmessig vurdering av selve omfanget tiltaket vil utgjøre. Fagutrederen til Sweco har valgt å dele inn tiltakets influensområde i 3 delområder, som er verdivurdert hver for seg. Delområde 2, omfatter Odda og inkluderer elven Opo. Delområdet er verdisatt til stor verdi på grunn av de spesielle kvalitetene Odda har som by innenfor det vestnorske fjordlandskapet. Omfanget av redusert vannføring er vurdert som middels til stort negativt. Sammenstilt (jf. konsekvensviften), gir dette en konsekvensgrad stor negativ. SKL er ikke uenig i vurderingen av omfanget, middels til stort negativt, men vi er derimot uenige i verdivurderingen av delområdet 2, Odda, stor verdi. Jf. Fagrapport Landskap, s 19, Figur 5-1 Kriterier for verdisetting av landskapsbilde (Hentet fra HB V712), fremkommer følgende: /1 Side 8 av 21

9 Odda er et industritettsted som vokste frem på begynnelsen av 1900-tallet. Med ekspansjon i industrien, fulgte arbeidsplasser og boligbyggingen skjøt fart. Industri og boligbygging kom tett på hverandre og dette er forsøkt bedre adskilt i dag, men en rekke «spor» står igjen. SKL mener oppriktig at Odda er et tettsted som best kan beskrives i henhold til kriteriet for middels verdi. Dvs. «Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter. Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk.». Fagutreder løfter Odda til stor verdi, et kriterie som burde være forbeholdt tettsteder etablert i full harmoni og med utstråling av et spesielt godt totalinntrykk. Ingen er tjent med at skalaen for verdisetting av tettbygde områder «sprenges». Jf. veileder og konsekvensvifte, vil dette påvirke konsekvensgraden, som vi mener er nærmere middels negativ enn stor negativ /1 Side 9 av 21

10 3 Status og konsekvenser for laksefisk og akvatisk liv i vassdraget 3.1 Mangelfulle utredninger Enkelte påstår at utredningene er mangelfulle. SKL viser til innledende svar under kap. 1 Kritikk mot utforming og kvalitet av KU og søknad. 3.2 Tilstand for laksebestanden i Opo Enkelte hevder at status for laksebestanden i Opo er bedre enn hva tiltakshaver gir inntrykk av. SKL er opptatt av at utredningsarbeidet skal være kunnskaps- og faktabasert. Når det gjelder status for laksebestanden i Opo, forholder vi oss til Miljødirektoratet sin egen database, Lakseregisteret, samt Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. På lokalt nivå har vi også dialog med Odda Jakt- og Fiskelag samt Genbank Hardangerfjord. Miljødirektoratet er det sentrale, utøvende og rådgivende organet i forvaltningen av laks, sjøørret og sjørøye (anadrom laksefisk) i Norge. I Lakseregisteret finner en informasjon om elver som har bestand av anadrom fisk. For hver elv er det oppgitt et faktaark med nøkkelinformasjon som viser kart over lakseførende strekning samt diagrammer for fangststatistikk og bestandstilstand. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) i Leder og medlemmer av rådet oppnevnes av Miljødirektoratet. Hovedoppgaver er å: Beskrive bestandsstatus for laks når det gjelder gytebestandsmål og trusselnivå Utarbeide prognoser for innsig av laks Gi råd om beskatningsnivå Gi råd om andre spesifiserte tema Vitenskapelig råd for lakseforvaltning skal foreta analyser og vurderinger innenfor rammene av naturmangfoldloven, lakse- og innlandsfiskeloven, Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO) sine retningslinjer for føre-var tilnærmingen, Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sine tilrådninger, samt vedtatte nasjonale målsettinger for lakseforvaltning jf. føringene i St.prp. nr. 32 Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Basert på eksisterende vitenskapelig kunnskap skal det gis råd i henhold til mandat og årlige spørsmål. I 2013 ble det i statsråd vedtatt en kvalitetsnorm for villaks under Naturmangfoldsloven. For at en laksebestand skal nå målet om tilstrekkelig god kvalitet må den Ikke være genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks eller andre menneskelige påvirkninger Ha nok gytefisk (nådd gytebestandsmålet) Ha et normalt høstbart overskudd I følge lakseregisteret vurderes tilstanden for laks i Opo som kritisk, mens sjøørretbestanden er hensynskrevende. Av påvirkningsfaktorer som er oppgitt, er lakselus og rømt oppdrettsfisk oppført som avgjørende for laksen, mens lakselus er avgjørende faktor for sjøørreten. I tillegg er defekt fisketrapp oppført som påvirkningsfaktor /1 Side 10 av 21

11 I lakseregisteret finnes en oversikt over fangstene av laks og sjøørret i Opo for perioden Den lineære trendlinjen for fangstutviklingen for begge artene viser en sammenfallende negativ trend. Elven har vært stengt for fiske etter laks siden slutten av I 2004 og 2008 ble det gjennomført en gytefisktelling i Opo og en rekke andre vestlandselver. Det ble observert få villaks og konkludert med at bestanden var på et historisk lavmål (Skoglund et al. 2009). Under gytefisktellinger i 2011 ble det observert 68 villaks og 14 oppdrettslaks. Det ble gjennomført lignende tellinger i 2012 og da ble det observert 70 villaks. Det ble ikke gjennomført gytefisktellinger i og det har ikke vært grunnlag for å vurdere om det har vært et høstbart overskudd etter Det er utført genetiske studier for å undersøke om norske villaksbestander har endret seg over tid som følge av immigrasjon av rømt oppdrettslaks. I Opo, Vosso og Eio i Hordaland, ble det funnet signifikante endringer i de genetiske profilene over tid (Skaala mfl., 2006). I fem tilfeller har vitenskapelig råd (Anon 2016) brukt ungfiskprøver til å kategorisere laksebestandene i tilstandsklasser ut i fra påviste genetiske endringer. Opo er en av disse elvene der ungfiskprøver med høyt signifikante estimater av introgresjon på over 30 % (påvirkningsgrad fra oppdrettsfisk), og er plassert i klasse «Store genetiske endringer påvist». I et utvalg på 30 stamfisk tatt ut i Opo i 2016 ble det påvist en andel av rømt oppdrettsfisk på 23,3 % (Anon 2017). Tilstanden for alle norske laksebestander (448 stk.) er nylig klassifisert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (Anon 2018). Bare én av fem laksebestander var i «god» eller «svært god» tilstand (20 %), mens 41 % av bestandene var i «dårlig» tilstand. Både bestandsstatus og genetisk integritet for laksen i Opo blir beskrevet som «svært dårlig». Gytebestandsmål og høstingspotensiale forenklet er beskrevet som «moderat». Vassdraget bør overvåkes årlig ved gytefisktellinger. SKL fastholder at status for Opo laksen er kommunisert i overenstemmelse med tilgjengelig faglig dokumentasjon. 3.3 Vannføring og storlaks Flere hevder at minstevannføringen som er foreslått er altfor lav for å ivareta Opo som storlakselv og de er bekymret for at tiltaket i ytterste konsekvens kan utrydde Opo laksen. Historisk sett er Opo kjent for stor laks og selv om bestanden synes å være liten nå og at det er blandet inn relativt mye fremmede gener i populasjonen, er det likevel en elv som synes å selektere for stor fisk. Dette henger trolig sammen med fallgradient og vannføring. Arkivfoto av Opo viser imidlertid at elven og landskapet rundt den har endret seg vesentlig fra sent 1800-tallet til i dag. I dag er elven plastret og forbygd på større områder der erosjonsprosessene tidligere naturlig utspilte seg. Alt i 1938 ble det bygget klekkeri på Ragde for kultivering av laks og sjøørret. Klekkeriet var i drift til 1971, da aktiviteten ble flyttet til Langesæterøyna og videreført der. Det har vært drevet et aktivt kultiveringsarbeid med utsetting av et stort antall yngel av laks (i størrelsesorden til individer i perioder) og sjøørret fra klekkerivirksomheten, til både Opo, Sandvinvatnet og Storelva. Tall fra utsetting av fiskeyngel i perioden etter 1996 foreligger ikke. I 2016 og 2017, ble det satt ut noe øyerogn og yngel i regi av Genbank Hardangerfjord. Utsettingene i dag er langt mer beskjedne enn hva tilfellet var tidligere /1 Side 11 av 21

12 Opo ligger innerst i Hardangerfjorden og livssyklusen til laksebestanden her er åpenbart eksponert for en rekke nye utfordringer de senere 10-år, eks. lakselus og rømt oppdrettslaks. Opo er en relativt kald elv med svært store variasjoner i vannføring. Øvre deler av elven har en bratt fallgradient. Undersøkelser i Opo viser svært lite begroing, lav bunndyrproduksjon, lav tetthet av laks og sjøørret i dag, og dårlige gyte- og oppvekstforhold. Mye av disse resultatene kan tilskrives tidvis store vannføringer med høy vannhastighet (spyleflommer). En regulering av vannføringene og med antatt minstevannføringsregime vil sannsynligvis gi en forbedret fysisk tilstand for produksjon av ungfisk og bunndyr. Gyteområdene i selve Opo er begrenset slik elven fremstår i dag, og naturlig lave vintervannføringer er en flaskehals for rekrutering av laksefisk. Laksebestanden i Opo har ellers utfordringer langt utover ferskvannsfasen. Fangststatistikken er dyster og størrelsesfordelingen synes å domineres av mellomlaks (3-7 kg). Ut i fra en helhetsvurdering av elven og tilstanden til den anadrome fiskebestanden i Opo i dag, mener SKL at etablering av en funksjonell fisketrapp i Opo kan bidra til å styrke fiskebestanden i vassdraget. Fagutreder med flere (andre fagmiljø og enkelte høringsuttalelser) er positive til bygging av fisketrapp i Opo. Dette vil gjøre Sandvinvatnet og Storelva tilgjengelig for anadrom fisk, og øke det produktive arealet betydelig. I tillegg gir dette den voksne fisken et godt overvintringsområde og sikrer yngelen et stort oppvekstområde i Sandvinvatnet. Når vannføringen i oppvandringsperioden reduseres som følge av flomkraftverket kan det tenkes at flere fisk av mindre størrelse kan komme til på gyteplassene øverst i Opo og således medvirke til at laksens størrelse over tid kan avta. En viktig seleksjonsmekanisme i Opo kan bli borte. Dersom det bygges en fisketrapp vil imidlertid laks og sjøørret kunne ta i bruk Storelva og muligens de største sideelvene som gyte- og oppvekstområder. I denne delen av vassdraget møter gytefisken uregulerte elver, der den naturlige seleksjonen ikke blir påvirket av endret vannføring. Gjennom flere 10-år med kultiveringsarbeid er det satt ut laks oppstrøms Opo. SKL legger også merke til at Genbank Hardangerfjord i dag benytter Storelva som inkuberings- og oppvekstområde for øyerogn og yngel av laks. Det er altså foretatt en faglig vurdering om nettopp å ta i bruk Storelva til nevnte formål. Selvsagt kan en også her stille kritiske spørsmål ved menneskelig inngripen, og eventuelle konsekvenser ved å «løfte» fisken forbi naturlige seleksjonsbarrierer representert ved Opo og Eidesfoss. SKL mener nytteverdien for den anadrome bestanden i dette tilfellet synes større enn ulempene. Kan hende må noe av den faglige usikkerheten knyttet til det å bevare seleksjonspresset for genene som koder for storlaks vike, til fordel for viktigheten av å bevare Opo laksen som bestand. 3.4 Fisketrapp De fleste er positive til forslag om etablering av fisketrapp i Opo. Det foreligger positiv erfaring og omtale av fisketrappen da denne var funksjonell på 1960-tallet (Ohm 1985). Etablering av fisketrapp i Opo, vil gjøre Sandvinvatnet og Storelva tilgjengelig for anadrom fisk. Dette vil øke det produktive arealet for anadrom fisk betydelig. I tillegg gir dette den voksne fisken et godt overvintringsområde og et stort oppvekstområde for yngel i Sandvinvatnet. Eidesfossen er en krevende foss å etablere fisketrapp i. Tidligere forsøk har vist at kraftige flommer fyller trappen med stein og knuser den. Opo flaumkraftverk gir kontroll med vannføringen i elven som gjør det mulig å etablere fisktrapp uten at denne ødelegges av større flommer. Utforming og plassering av trappen må vurderes /1 Side 12 av 21

13 Formalisering og etablering samt praktiske forhold knyttet til drift og vedlikehold, må avklares. Flere har tatt til orde for at fisketrappen ikke må virke selektiv med hensyn til fiskestørrelse. Trappen skal kunne benyttes for både liten og stor fisk. For øvrig viser vi til våre kommentarer som omtalt i avsnittet over. 3.5 Fiskevandring Enkelte er bekymret for utfordringer knyttet til oppvandring og nedvandring av laksefisk i vassdraget gitt tiltaket. Hva med vandringsutfordringer knyttet til etablering av terskel i utløpsosen? SKL er enig i fagutrederenes vurderinger knyttet til oppvandring av laksefisk. Vurderingene er basert på erfaringer fra tilsvarende problemstillinger, og kunnskapsgrunnlaget knyttet til oppvandring av laksefisk betegnes generelt som godt. Anadrom fisk som kommer inn Sørfjorden og skal opp i Opo har i utgangspunktet få valg. Det er likevel rimelig å forvente seg at laksefisk vil søke mot kraftverksutløpet når stasjonen går. Utfordringen synes i første rekke å være knyttet til en eventuell forsinkelse i oppvandring. Vannhastigheten i utløpstunellen er med store vannføringer i kraftstasjonen så høy (75 m 3 /s gir hastighet mellom 2 og 2,5 m/s) at laks og ørret trolig ikke vil oppholde seg der i lengre perioder. Kraftstasjonen vil dessuten ikke gå kontinuerlig, men stå i perioder. En eventuell forsinkelse av oppvandring i elven betyr ikke at fisken ikke kommer frem til gyteplassene til rett -tidspunkt, til det er anadrom strekning i Opo for kort (mindre enn 2 km). Det er lagt inn to kortere vannføringstopper på 20 m 3 /s i august for å trigge oppvandring. I prøveperioden (5 år) med minstevannføring, er det dessuten mulighet for å teste situasjonstilpasset periodevis stopp i kraftverket i samvariasjon med minstevannføringsslipp i forhold til oppvandring av fisk. Aktuelle problemstillinger knyttet til oppvandring av laksefisk, synes derfor å være ivaretatt. Problemstillinger knyttet til nedvandring av laksefisk er mer krevende og kunnskapsnivået her er mer mangelfullt. Det arbeides målrettet med denne type problemstilling i dag og flere løsningsforslag er til utprøving. Strømprofilen og -mønsteret som genereres naturlig ved utløpsosen i vannet, er viktig som trigger for fisken sin utvandringsadferd. Inntaket til flomtunellen i Sandvinvatnet vil være dykket (-17 m) og ligger adskilt fra det naturlige elveutløpet. Tunelltverrslaget er stort for å håndtere store flommer, og vannhastigheten ved inntaket ved normal kraftverksdrift blir vesentlig lavere enn normalt for kraftverksinntak. Laks som smoltifiserer er tilpasset et mer pelagisk levesett og går normalt høyere i vannet. Forsøk tyder på at smolt av sjøørret derimot kan vise noe større variasjon i vertikal adferd. Det forskes på design og drift av ledevegg/-gardin, og dette er foreslått som et avbøtende tiltak for å hindre nedvandrende smolt og vinterstøinger i å svømme inn i inntaket til flomtunellen og kraftverket. Gardinen er ment å lede fisken videre i retning terskeloverløpet og fiskepassasjen der. Hoved smoltutvandring er antatt i første del av mai, og det er da lagt inn 20 m 3 /s i denne perioden for å stimulere utvandring. Ålebestanden i Sandvinvatnet er neppe stor (kaldt vassdrag). Arten er nattaktiv og bentisk, og har vist seg sårbar for å bli fanget i kraftturbiner. Dersom det oppstår utfordringer knyttet til utvandring av ål, kan det etableres fysiske ledemekanismer og adferdspåvirkere for å avvise blankål. SKL mener at problemstillinger knyttet til nedvandring av fisk er løsbar, men utfordrende. En rekke internasjonale studier viser at fisketilpassede varegrinder med fluktåpninger og omløpsarrangement gir gode resultater for nedvandring, særlig for ørret og laks og i de siste årene også for blankål. Formålet med flomtunellen er å evakuere store vannmengder over kort tid. De fysiske dimensjonene er store og det er derfor krevende å etablere funksjonelle grindløsninger som holder tilbake liten fisk /1 Side 13 av 21

14 3.6 Utøvelse av fiske i Opo Flere hevder at minstevannføringen som er foreslått, er satt så lav at den vil ødelegge for fiske i Opo. De krever samtidig at det bedre tilrettelegges for fiske i Opo. Minstevannføringen som er foreslått i Opo, er faglig begrunnet ut i fra formålet å gi gode vilkår for ungfisken i elven og å legge til rette for utvandring av smolt og vinterstøing og oppvandring av gytefisk. Forsøksreglementet er lagt opp med relativt forsiktige vannføringer med sikte på å unngå uheldig utvasking av bunndyr og fiskeyngel som kan oppstå ved store vannføringer. De laveste vannføringene i sommersesongen er lagt på 10 m 3 /s som bidrar til å gi et gunstig vanndekt areal i elven. Hvilke vanndekt areal som er best avhenger av vannhastighetene i elveprofilene. Dette kan være et tema for videre oppfølging i dialog med aktuelle myndigheter, i løpet av den 5-årige prøveperioden. For å styrke bestanden av laksefisk i vassdraget, foreslår SKL å etablere fisketrapp ved Eidesfoss slik at Sandvinvatnet og Storelva kan bli tilgjengelig for anadrom fisk. Vurdering av minstevannføring og etablering av fisketrapp må ses i lag når det gjelder hensyn til konsekvenser for fiske i Opo og vassdraget ellers. I sum kan dette endre konsekvensene av tiltaket med omsyn til utøving av fiske i vassdraget fra negativt («middels til stort negativt») til ubetydelig eller kan hende noe positivt. SKL er enig i at redusert vannføring i Opo, kan gjøre det mindre attraktivt å fiske på enkelte av strekkene her. Opo blir ikke så stri og spektakulær som i dag. Vi har likevel tro på at avbøtende tiltak i elven, til en viss grad, kan bøte på dette. Formålet er å øke produktiviteten i både Opo og Storelva. Fiskeplasser som går tapt i Opo kan kompenseres ved økt attraktivitet langs Storelva, forutsatt at denne blir lakse- og sjøørretførende. Vannføringen i Storelva vil bli uendret i forhold til slik den er i dag. Det er ikke gjort undersøkelser av hvilke konsekvenser de pågående elveforbygningene kan ha for fiskeproduksjonen, men det kan synes som elven blir bygget for å sluse vann fort gjennom og at dette medfører hastighetsøkning og mindre hulrom for fisk. Jf. fagutreder, vil en regulering av vannføringene og med antatt minstevannføringsregime, sannsynligvis gi en forbedret fysisk tilstand for produksjon av ungfisk og bunndyr. Nyere flomforebygging har endret på opprinnelig elvetrase, minstevannføringen som er foreslått, vil påvirke elvetraseen ytterligere. Da er det mest nærliggende at de parsellene eller elvestrekninger som vesentlig endrer karakter, på nytt blir evaluert og tilrettelagt også med hensyn til fremtidig fiske, tilkomst, funksjonalitet og utøvelse av dette. 4 Forurensningsaspekter knyttet til Sørfjorden 4.1 Fare for reaktivering av forurensede masser Flere høringsparter er urolige for faren for reaktivering av miljøgifter fra sedimentene i Sørfjorden. Noen krever at dette temaet må utredes grundigere. SKL registrerer at flere er opptatt av nevnte problemstilling og noen etterspør ytterligere dokumentasjon. Tiltakshaver har besluttet å gjennomføre en tilleggsutredning angående temaet og samtidig legge ved relevant rapportmateriale som belyser temaet grundigere. For utfyllende informasjon viser vi til dette arbeidet: «Tilleggsutredning forurensningssituasjonen Indre Sørfjorden», med vedlegg som omfatter analyseresultater, strømberegninger, nyere og eldre geotekniske undersøkelser m.m /1 Side 14 av 21

15 I mars 2018 gjennomførte Hardanger Miljøsenter en kartlegging av forurensningssituasjonen i sedimentene (16 ulike stasjoner) i aktuelle områder som kan bli berørt av tiltaket. Resultatene viser at sedimentene er sterkt (klasse IV) til meget sterkt forurenset (klasse (V), av spesielt kobber, sink, bly og kvikksølv. I noen av prøvene er det også funnet lavere forurensningsnivåer av kadmium (klasse II-V), arsen (klasse I-IV), DDT (klasse I-III) og PCB (klasse I-III). Det er også funnet noe varierende, og til dels høye (klasse IV og V), konsentrasjoner av PAH-forbindelser i sedimentprøvene. Resultatene og nivåene fra denne undersøkelsen sammenfaller i stor grad med funnene i NIVA (2013 og 2016). Kart som beskriver vannhastighet 1 m over bunnen ved Q=75 m 3 /s og Q=500 m 3 /s, viser generelt lave vannhastigheter på hhv maks 0,25-0,50 m/s og 0,75-1,00 m/s. Med full drift i kraftverket, 75 m 3 /s, viser de beregnede strømhastighetene 1 m over bunnen, at det vil være svært liten fare for reaktivering av miljøgifter som følge av tunellutløpet i Kleivavika. Med flomvannføring gjennom flomtunellen, opp til maksimalt 500 m 3 /s, viser de beregnede hastighetene ved bunnen, at det må kunne påregnes en viss fare for reaktivering i enkelte områder (eks. nært utløpet) ved maksimal vannføring i flomtunellen. Dette er imidlertid en situasjon som vil inntreffe forholdsvis sjelden. Beregninger med vannføringsdata for perioden viser at dette bare ville ha funnet sted under flommen i oktober 2014 (Sweco 2017 og Sweco 2018). Til sammenligning vil det i en slik situasjon uten flomtunnel gå minst 620 m 3 /s i Opo, og det kan ikke utelukkes at også det medfører fare for reaktivering fra forurensede sedimenter. I driftsfasen av flomtunell/flomkraftverk er det beregnet at vannhastigheten ut fra tunnelen og ned mot sjøbunnen i og utenfor Kleivavika avtar raskt utover i havnebassenget. For å motvirke en eventuell erodering i finstoffet som ligger på bunnen kan en allerede ved første oppstart av denne tunellen bidra til å dekke til sjøbunnen med egnede rene masser ved å tippe inn silt og fin sand i utløpskanalen før vannet fra tunellen når sjøen. Hovedutfordringen ved utfylling av sprengstein ved Sørfjordsenteret og Stranda, er at det øverste laget av løsmassene i mindre eller større grad kan bli fortrengt, forskjøvet og suspendert i sjøvannet og deretter spredt utover i havnebassenget. Det ble i 1999, i regi av Multiconsult, gjennomført grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering av flere lokaliteter i indre del av Sørfjorden, blant annet ved Småbåthavnen Egne Hjem, som tilsvarer planlagt deponi Stranda. For utfylling ved Sørfjordsenteret ble det i 2013 gjort ytterligere geotekniske vurderinger i regi av Norconsult (2013). I 2017 gjorde Norconsult nye boringer i sammenheng med en oppdatert vurdering av muligheten for å deponere tunellmasser utenfor Sørfjordsenteret. Rapporten fra undersøkelsene i 2017 finnes i vedlegg. Rapporten sammenligner også resultatene med undersøkelsene i regi av Multiconsult i Som avbøtende tiltak kan deponiområdene avskjermes mot fjorden med siltgardin som fanger opp og hindrer spredning av fine partikler. Mye av forurensningene som eventuelt ligger i sjøbunnen er vanligvis partikkelbundet. Partikler som virvles opp er lette og små, men kan stoppes med gardinveggen. Alternativt, eller i tillegg, kan en foreta overdekning med duk/sand før utlegging av masser. Gitt avbøtende tiltak, mener vi at nevnte problemstillinger kan håndteres forsvarlig /1 Side 15 av 21

16 4.2 Trussel mot pågående miljøforbedrende arbeid Enkelte hevder at miljøtilstanden i Sørfjorden har bedret seg betraktelig de senere år som følge av utførte tiltak. Det foreslåtte tiltaket truer situasjonen og kan sette arbeidet flere ti-år tilbake. Forbedring av miljøtilstanden eller ikke, dette er først og fremst ett spørsmål om hvor en setter tidsaksen. Analyseresultatene fra mars 2018 viser at sedimentene i indre deler av Sørfjorden er sterkt (klasse IV) til meget sterkt forurenset (klasse (V) av enkelte metaller og PAH-forbindelser. Industrien etablerte seg i Odda på begynnelsen av 1900-tallet. Utslippene økte etter hvert og var trolig på sitt verste rundt midten av 1980-tallet. Fra da av tok en i bruk fjellhaller til deponering av miljøfarlig avfall, og fikk bedre kontroll på øvrig avrenning m.m. Gamle synder tildekkes, fortynnes men «forsvinner» bare langsomt. Utslippene til luft og vann fra industrien lokalt er fortsatt betydelige og dette vil fortsette å akkumulere seg i årene som kommer. 4.3 Mangler ved modellering av strømningsberegninger Noen stiller spørsmål ved SKLs strømberegninger. De påpeker at det er flere faktorer det ikke er tatt hensyn til i modelleringen. Som grunnlag for å vurdere konsekvensene av tilførsel av ferskvann fra nytt utløp ved Kleivavika, har Norconsult beregnet hvordan strømningen fra tunellutløpet vil spre seg i fjorden. Strømmens hastighet og retning er beregnet fra tunellutløpet og ca. 300 m utover i fjorden, i tre dimensjoner (x, y og z). I beregningene er det tatt hensyn til tetthetsforskjellen mellom saltvannet i fjorden og ferskvannet fra tunellen. Beregningene er utført for tre vannføringer: Maksimal flomvannføring, 500 m 3 /s Maksimal driftsvannføring i kraftverket, 75 m 3 /s Halv driftsvannføring i kraftverket, 37,5 m 3 /s For å beregne strømningen i aktuelt område, utførte Norconsult 3D CFD (Computational Fluid Dynamics) beregninger med Flow-3D. Flow-3D er et kommersielt CFD program som benytter kontinuitet og Navier-Stokes kraftlikevektsligninger for å beregne strømning dynamisk i tre dimensjoner. Generelt er det viktig at de som skal bruke CFD resultat har en god forståelse av hvordan beregningsverktøyet virker, og hvilke forutsetninger og begrensninger som gjelder. Dette gjelder f.eks. forholdet mellom gitterstørrelse og hvor detaljerte resultat man kan vente, og hvordan CFD modeller beregner nær bunnen. Vannet som strømmer ut fra tunellen er ferskvann med tyngdetetthet ca kg/m 3, og denne vil variere lite med vanntemperaturer mellom 0 C og 10 C (< 0,3 kg/m 3 ). På grunn av saltinnholdet vil tyngdetettheten til vannet i fjorden variere mye mer. Målinger av saltholdigheten ved Eitrheim viste at øverst er det et lag med mye ferskvann som har tyngdetetthet ca kg/m 3. I dypet øker tettheten til 1026 kg/m 3. Saltholdigheten i overflatelaget varierer også med årstiden. I programmet Flow-3D deles området som skal beregnes opp i et gitter som består av celler. For hver celle beregner programmet trykk, hastighet etc. Små celler gir et finmasket gitter. Dette gjør beregningene mer nøyaktige og detaljerte. I dette tilfellet er det benyttet 4 gitter som ligger utenpå hverandre. En har benyttet et fint gitter ved tunellåpningen fordi her er strømningstverrsnittet lite. Lenger utover i fjorden vokser strålen i bredde, slik at strømningstverrsnittet øker. Her bruker en gitter med større celler /1 Side 16 av 21

17 Generelt sett er det ikke en målsetting å inkludere et stort antall variabler i modeller, da enkelte av disse, snarere vil bidra med større usikkerhet, fremfor økt grad av nøyaktighet. Resultatene viser at når ferskvannet fra tunellen renner ut i det salte vannet i fjorden, så får det oppdrift fordi saltvannet er tyngre enn ferskvannet. Oppdriften fører til at strålen løftes mot overflaten, og spres mer i bredden enn i dybden. Oppdriften kan redusere vannhastigheten nær bunnen. SKL har tillitt til de beregningene og faglige vurderingene som er foretatt. 4.4 Vurderinger av saltinnhold i indre havn Det påstås at vannet innerst i Sørfjorden er ferskt, og at det er liten forskjell i saltholdighetsgradient her. Ferskvann er tyngst ved 4 C, saltvann er tyngre enn ferskvann og egenvekten øker med stigende promille. Kaldt sjøvann er tyngre enn varmt sjøvann, gitt samme promille. I dette tilfellet er altså ferskvannet som strømmer ut flomtunellen, lettere enn det dypereliggende saltvannslaget i fjordbassenget. Saltholdigheten i overflatevannet i fjorden varierer med årstiden, er høyest i vintermånedene og lavest sommer og høst. Saltholdigheten målt på 10 m dyp ved Eitrheim er normalt høyere enn ca. 20 promille, og økende ved større dyp. Selv i en flomsituasjon med stor tilførsel av ferskvann vil ferskvannet legge seg som et sjikt over tyngre saltvann. SKL har tillit til strømberegningene og de faglige vurderingene som er foretatt knyttet til dette. 4.5 Flomtunnel bedrer forholdene Det hevdes at flomtunell kan bedre forholdene for spredning av tilført ferskvann i indre Sørfjorden. I dag kommer vannføringen fra vassdraget ut på et konsentrert punkt ved utløpet av Opo. Flomtunellen vil medføre at vannet fra kraftverket slippes ut ved Kleivavika, mens minstevannføringen og overløp renner i Opo. Avhengig av størrelsen på flomtoppene, vil også denne vannmengden fordele seg i varierende grad på Kleivavika og Opo. Med flomkraftverket i drift, vil om lag 30 % av tilsiget føres ut gjennom Opo i et midlere år. SKL kan bekrefte at dette vil bidra til i større grad å spre ferskvannstilførselen ut i havnebassenget. Dette kan være positivt for det marine miljøet i fjorden og redusere faren for reaktivering i fjorden. Netto vanntilførsel til Sørfjorden blir uendret. 4.6 Sedimenttransport i Opo Det hevdes at Opo bidrar i dag sterkt med sedimenttransport som gir naturlig tildekking av deler av havna. Opo renner ut i nordenden av Sandvinvatnet. Vannet er forholdsvis stort (4,37 km 2 ) og har et maksimalt dyp på om lag 127 m. Sandvinvatnet mottar størst tilsig fra Storelva i sør (utgjør om lag 77 % av feltarealet). Jordalselvi er breførende og renner ned gjennom Buerdalen, nordvest i Sandvinvatnet. Sandvinvatnet fungerer som et sedimenteringsbasseng, og en regner ikke med at det er bunntransport ut i Opo. Med det utførte sikringsarbeidet (NVE) i Opo skal elven bli uten erosjonsutsatte strekninger ved store vannføringer. Det vil selvsagt fortsatt bli noe flytting av bunnmateriale ved større vannføringer. Det er derfor usikkert eller tvilsomt kor stor tildekkingseffekt Opo virkelig har. Dybdekartet over området indikerer ikke noen større avsetning eller oppbygging av masser i fortsettelsen av utløpsosen /1 Side 17 av 21

18 5 Vernegrunnlaget Fylkesmannen hevder at forholdet til vassdragsvernet ikke er vurdert på utfyllende måte i søknaden. Fylkesmannen mener og at de negative virkningene, særlig samlet belastning på landskap, forurensning og fisk er undervurdert. Opovassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I (1973). 7. desember 2016 vedtok Stortinget å åpne for konsesjonsbehandling av Opo flaumkraftverk i Opovassdraget. Verneverdiene i Opovassdraget er i begrenset grad beskrevet i St.prp. nr. 4 ( ), Om verneplan for vassdrag. Vassdragets urørthet og verdi som del av et variert elve- og fosselandskap er fremhevet som verneverdier. Verdiene i vassdraget er beskrevet nærmere i VVV-rapport (prosjektet «Verdier i vernede vassdrag»), utgitt av Direktoratet for naturforvaltning, NVE og Fylkesmannen i Hordaland. Noen av de beskrevne verdiene er der tilknyttet Sandvinvatnet eller Odda, men de største verdiene er lenger opp i vassdraget. Av ukjent årsak, så er enkelte av områdene, som er omtalt i VVV-rapporten (eks. Grønsdal elveslette, Sandven terasser og Sandvin våtmark), ikke registrert i Miljødirektoratets database, I konsesjonssøknaden har vi omtalt forholdet til verneplanen i kapittel Vurdering av samlet belastning følger i eget kapittel, Tiltaket innebærer fraføring av vann fra Opo. Opo er sterkt påvirket av tekniske inngrep. Det er omfattende erosjonssikring på begge sider av elveleiet som påvirker habitatet. Det er flere broer som krysser elva, og det er sterk urbanisering langs hele elva. Opo går gjennom et bysentrum. Konsekvensutredningen for utbygging av Opo avdekker ingen vesentlige påvirkninger på biologisk mangfold, på aktuelle naturtyper eller arter. For at vilkåret for å gi konsesjon til utbygging skal være oppfylt må tiltaket ikke gå utover vesentlige verneverdier, jf. vannressursloven 35. Fylkesmannen påpeker at NVE må gjøre en konkret vurdering av dette spørsmålet. Bakgrunnen for tiltaket er flomsikring av Odda sentrum og områdene rundt Sandvinvatnet. Opprinnelig vernegrunnlag er «urørthet» i vassdraget, og er fortrinnsvis knyttet til vassdraget oppstrøms Sandvinvatnet. Fraføring av vatn fra Opo er merkbar i sommerhalvåret, men lite merkbar ellers. Prosjektet er samfunnsnyttig og tiltakshaver kan ikke se at utbyggingen går vesentlig utover aktuelle verneverdier. Vernekriteriene gjelder hele vassdraget fra fjell til fjord. Flomsikring av Opo og områdene rundt Sandvinvatnet er nødvendig, og utløser en politisk og forvaltningsmessig debatt knyttet til prinsippet om vassdragsvern. SKL har tillit til at dette håndteres forvaltningsmessig og politisk godt. Fylkesmannen bemerker at temaet biologisk mangfold ikke er vurdert ut fra andre eksisterende eller fremtidige inngrep i vassdraget. Konsekvensutredningen for tiltaket er vurdert ut i fra eksisterende forhold, altså slik fagutreder vurderer status for forholdene i vassdraget i dag. Vi er av den oppfatning at dette også skulle innbefatte «andre eksisterende inngrep». Under vurdering av samlet belastning, har vi forsøkt å gi en omtale av planlagte fremtidige inngrep som vi er kjent med. Vassdraget er vernet og myndighetene vil håndtere alle fremtidige forslag om inngrep i forhold til dette. Detaljgrunnlaget som er tilgjengelig med hensyn til fremtidige inngrep, er variabelt, og det er derfor vanskelig å vurdere dette godt faglig /1 Side 18 av 21