Innkalling: Høgskolestyret. Til: Meldt forfall: Innkalt av: Gunn Heidi Sorknes Holme. Sted: Elverum, Klasserom 1. Tid:

Transkript

1 Innkalling: Høgskolestyret Til: Meldt forfall: Innkalt av: Gunn Heidi Sorknes Holme Sted: Elverum, Klasserom 1 Tid:

2 Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 1/18 Innkalling og agenda til møte i høgskolestyret /18 Nytt råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 4 3/18 Endelig tildeling /18 Oppstart av prosess for å undertegne Magna Charta Universitatum 27 5/18 Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) 29 6/18 Prinsipper for arbeidstid for UFF-medarbeidere - diskusjonsnotat 37 7/18 Strategi for Høgskolen i Innlandet /18 Arbeid med Årsrapport Orienteringssaker 1/18 Justering av styregodtgjørelser for statlige universiteter og høyskoler med virkning fra /18 Spissing av senter for innovasjon i tjenesteyting (SIT) til kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) 3/18 Protokoll Høgskolestyret

3 1/18 Innkalling og agenda til møte i høgskolestyret / Innkalling og agenda til møte i høgskolestyret : Innkalling og agenda til møte i høgskolestyret NOTAT Saksbehandler: Gunn Heidi Sorknes Holme gunn.holme@hil.no Vår ref. 17/ Dato: Side 1 av 1 Høgskolestyret Innkalling til møte i høgskolestyret Til høgskolestyrets medlemmer Tid og sted: Torsdag kl Elverum, klasserom 1 Agenda: Presentasjon av arbeidet med å oppnå universitetsstatus v/jørgen Klein Behandling av saken i henhold til vedlagte saksliste Informasjon om seminar for Høgskolestyret v/elin N. Vestli Elverum/Lillehammer Elin Nesje Vestli Styrets leder

4 2/18 Nytt råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) - 18/ Nytt råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) : Nytt råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Gunn Heidi Sorknes Holme Saksgang Møtedato Høgskolestyret NYTT RÅD FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET ( RSA) Forslag til vedtak/innstilling: Styret vedtar forslaget til formål og mandat for RSA og gir rektor fullmakt til å oppnevne medlemmer hensyntatt eventuelle innspill. Sammendrag: Høgskolen har det siste året hatt et felles RSA som var en sammenslåing av tidligere RSA for henholdsvis Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. Det er nå ønskelig å oppnevne et nytt RSA for denne styreperioden som ikke er like stort som det sammenslåtte og der høgskolens behov for samarbeid på institusjons nivå er utslagsgivende for sammensettingen. Det nye RSA vil være høgskolens samarbeidsorgan med arbeids- og samfunnsliv på institusjonsnivå. For fakultetene og instituttene vil det være hensiktsmessig å etablere samarbeidsarenaene med arbeids- og næringslivet som er mer fag- og bransjenære. Samarbeid og dialog med arbeids- og samfunnslivet er viktig for universiteter og høgskoler. Stortinget har derfor besluttet at alle høgskoler og universiteter skal ha et råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Når vi nå foreslår å opprette et nytt RSA for Høgskolen i Innlandet med et revidert mandat er det med bakgrunn i høgskolens utviklingsavtale med KD og høgskolens nye strategi. Formål og mandat: Det er et mål for Høgskolen i Innlandet å utvikle en arena for samhandling med arbeids- og samfunnslivet på et overordnet nivå. Formålet med RSA er å styrke og strukturere høgskolens samarbeid med arbeidslivet for å sikre at forskningsaktiviteten og studieporteføljen utvikles i forhold til samfunnets behov og at den bygger på et relevant og oppdatert kunnskapsgrunnlag. RSA skal bidra til at høgskolens betydning for samfunns- og arbeidsliv blir videreutviklet og mer synlig.

5 2/18 Nytt råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) - 18/ Nytt råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) : Nytt råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Mandat for RSA RSA er et rådgivende organ som skal gi råd og innspill i overensstemmelse med formålet RSA skal utvikle en handlingsplan for samarbeidet mellom HINN og arbeidslivet, med forankring i høgskolens overordnede strategi og planer RSA skal arbeide for å etablere allianser som støtter høgskolens mål og strategier. Endring av mandat Rådets mandat justeres ved behov. Eventuelle endringer i mandatet skal styrebehandles. Funksjonstid og ansvar Rådet oppnevnes for perioden Det avholdes møter i RSA ved behov, minimum to ganger i året. Ansvaret for RSA ivaretas av prorektor for samfunnskontakt. Sammensetning: Mange av høgskolens studiemiljøer og fakulteter har egne bransjeråd som er tett på de spesifikke utdanningene. RSA settes primært sammen slik at det kan fungere på et overordnet og strategisk nivå for utvikling av høgskolen. Det foreslåes følgende sammensetting: Fra samfunnslivet: Fylkesmannen fra Hedmark og Oppland Fylkesordfører fra Hedmark og Oppland Fra organisasjonene i arbeidslivet: Direktør NHO Innlandet Direktør Innovasjon Norge Innlandet Direktør kommunenes sentralforbund Hedmark/Oppland Leder for LO Innlandet Fra HINN: Rektor/viserektor Prorektor samfunnskontakt 2 studentrepresentanter Sekretær fra rektors stab Side 2 av 2

6 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : Endelig tildeling 2018 Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Åmund Karlsen Lekve Saksgang Høgskolestyret Møtedato ENDELIG TILDELING 2018 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret vedtar endelig internfordeling for Styret tar tildelingsbrev 2018 til orientering. Sammendrag: I styresak 87/17 vedtok styret budsjettildelingen ved Høgskolen i Innlandet for Rektor fikk myndighet til å korrigere intern fordeling av bevilgning, i henhold til gjeldende finansieringsmodell når endelig tildeling foreligger. Endelig tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet (HINN) er datert og gir en tildeling på kr 1 094,691 mill. Det er en økning fra foreløpig tildeling med kr 10,943 mill. og skyldes: Midler til etablering av senter for entreprenørskap i grunnskolen (kr 10 mill.) Økt basisbevilgning (kr 3,059 mill.) Økt krav til effektivisering (kr 2,115 mill.) Rektor foreslår en intern fordeling av endringene i henhold til prinsippene i vedtatt finansieringsmodell, med et unntak 1 ; høgskoleadministrasjonen påvirkes ikke av endringene nevnt over, og økt basisbevilgning og reduksjon knyttet til effektivisering fordeles som en netto sum etter vedtatt fordelingsnøkkel for basiskomponenten. Som ansvarlig for grunnskolelærerutdanningen tildeles fakultet for Lærerutdanning og Pedagogikk midlene knyttet til etableringen av senter for entreprenørskap i grunnskolen med kr 10 mill. Resterende netto bevilgningsøkning på kr 0,944 mill. fordeles til alle fakulteter som nevnt over. I tillegg er det som nevnt i styresak 87/17 gjort noen endringer i kostnadsplasseringen i forhold til det som er lagt til grunn for felleskostnader. Dette er endringer som ikke har annet budsjettmessig utslag enn at det i finansieringsmodellen flyttes mellom fakultet og høgskoleadministrasjonen. Tildelingen følger i dette tilfellet dit hvor kostnadene skal belastes. 1 Om en skulle fulgt finansieringsmodellen skulle HA hatt 47,1 % den økte basisbevilgningen og 24,3 % av effektiviseringen. Fakultetene ville dermed hatt en netto nedgang i bevilgningen.

7 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : Endelig tildeling 2018 Tabell 1 Internfordeling av tildeling 2018 for kap. 260 post 50 Endringer i endelig tildelingsbrev Andre endringer FAKULTET Foreløpig bevilgning desember Senter for entreprenørskap Netto andre endringer Felleskostnader og -inntekter Endelig tildeling ALB LUP HSV AMEK HHS DNF* HA Tilbakeholdt strategiske midler Videreformidling HINN* *Åpen ramme ved DNF er fordelt på to år, og halvert i årets bevilgning med kr 10,378 mill. I andre endringer ligger det en tilnærming til de fordelingsprinsippene som tidligere Høgskolen i Lillehammer har hatt i sin organisasjon, der det ikke har vært «en til en»- forhold mellom studiested og avdeling. Ved tidligere Høgskolen i Hedmark har avdelingene hatt et større ansvar for studiestedsrelaterte kostnader i internfordelingspolitikken, noe som med HINNs organisasjonsstruktur ikke lar seg gjennomføre. Det er dermed gjort en tilpasning til dette i de endringene som her legges frem. I tillegg har Den Norske Filmskole hatt ansvaret for husleiekostnadene knyttet til lokalene i Oslo. Dette bryter med prinsippene for øvrige leiekostnader, og det er dermed også gjort en endring her. Ekstra tildelinger I årets tildelingsbrev er HINN også tildelt midler under felles tiltak for universiteter og høgskoler, kap. 281 post 01, som er tilleggsbevilgninger utover ordinær tildeling. HINN er tildelt totalt kr 2,925 mill. fordelt på følgende tiltak: Utvikling og drift av partnerskap i grunnskolelærerutdanningene (kr 2,514 mill.) En ny rekrutteringsstilling fra (kr 0,411 mill.) Som ansvarlig for grunnskolelærerutdanningen tildeles fakultet for Lærerutdanning og Pedagogikk midlene knyttet til utvikling og drift av partnerskap i grunnskolelærerutdanningene med kr 2,514 mill. Rekrutteringsstipendiatene inngår i høgskoleadministrasjonens budsjett og midlene knyttet til en tredjedels årseffekt av en ny rekrutteringsstipendiat tildeles høgskoleadministrasjonen. Forventet resultat Rektor forventer at endringene som er beskrevet benyttes til den aktiviteten de er øremerket til, og at øvrige midler benyttes til å styrke fakultetenes aktiviteter inn mot universitetsambisjonen. Forventet resultat endres dermed ikke som følge av endret tildeling. Rektor vil komme tilbake til arbeidet med å realisere synergier fra 2019, jf. vedtakspunkt 5 i styresak 87/17, når langtidsbudsjettet skal behandles. Side 2 av 2

8 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Høgskolen i Innlandet Postboks ELVERUM Deres ref Vår ref 17/4221 Dato 21. desember 2017 Statsbudsjettet for 2018, kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 sender Kunnskapsdepartementet med dette tildelingsbrev til institusjonen. Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument og skal distribueres til alle medlemmer av institusjonens styre. Eventuelle endringer eller ytterligere tildelinger blir formidlet gjennom supplerende tildelingsbrev i løpet av Departementet gjør oppmerksom på at tildelingsbrevet skal publiseres på institusjonens nettsider så snart det er mottatt, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten, pkt Tildelingsbrevet for 2018 består av følgende deler: 1. Regjeringens prioriteringer og forventninger Mål Budsjett for Andre forutsetninger og krav Rapportering og resultatoppfølging Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org no Avdeling Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Mai-Lin Hofsøy

9 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet 1. Regjeringens prioriteringer og forventninger 1.1 Kvalitet, omstilling og nyskaping Høyere utdanning og forskning er viktig for omstilling og velferd, økonomisk vekst og sosial utvikling for samfunnet og den enkelte. Universiteter og høyskoler har et stort ansvar. Stadig kvalitetsutvikling, samspill med andre aktører og gjennomføring av prioriteringer er sentralt. Regjeringen har høye ambisjoner for videre utvikling av kvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning. Arbeidet med å heve kvaliteten er nødvendig, ikke fordi tilstanden er dårlig, men fordi Norge skal håndtere store samfunnsutfordringer og endringer. Kunnskap er grunnlaget for den omstillingen Norge skal gjennom, og for å håndtere de store utfordringene verden står overfor, for eksempel miljøutfordringene. Kunnskap er også helt avgjørende for at flere mennesker kan klare seg av egen kraft, og at færre opplever å falle ut av samfunnet. Mer enn noen gang trenger vi innovative løsninger både i privat og offentlig sektor. Digitalisering og automatisering vil sette ekstra trykk på denne utviklingen. Det gir oss store og uante muligheter, men betinger at vi har kunnskapen og kompetansen til å utnytte dem. Regjeringen har lagt frem flere meldinger og proposisjoner for Stortinget som skal bidra til å realisere ambisjonene om høyere kvalitet. Tre områder som vil ha særlig oppmerksomhet fremover er personalpolitikk, livslang læring og dimensjonering av studietilbud. Det første handler om å ivareta talentene våre bedre. Vi har flere utfordringer, og en av dem er at for mange faglig ansatte har midlertidige stillinger over lenger tid. Departementet har satt ned et ekspertutvalg som skal se på stillingsstrukturen i sektoren. Oppfølgingen av rapporten blir viktig. Det neste vi må gripe fatt i, er universiteter og høyskolers rolle i livslang læring. Det foregår betydelige endringer i arbeidslivet, og universiteter og høyskoler er underutnyttet som bidragsytere til etter- og videreutdanning. Den tredje problemstillingen er dimensjonering av studietilbud. Hovedregelen i dag er at universiteter og høyskoler selv har ansvar og myndighet til å tilpasse kapasiteten i studietilbud til etterspørselen innenfor de økonomiske rammene. I praksis ser vi imidlertid at det er svært krevende å foreta omprioriteringer. Vi må sammen finne noen mekanismer som gjør det mulig å sikre at studier med spesielt stor etterspørsel kan prioriteres. Styrene ved universitetene og høyskolene har betydelig myndighet, handlingsrom og ansvar, og spiller en nøkkelrolle for at regjeringens politikk blir gjennomført. Regjeringen har forventninger til at institusjonene setter seg høye mål, gjør prioriteringer og bidrar til å gjennomføre endringer vedtatt av Stortinget. Regjeringen har mange krav og forventninger til sektoren, og det kan være krevende å skape de nødvendige endringene. Prosessen rundt de flerårige utviklingsavtalene som innføres for alle institusjonene fra 2019, er en arena for dialog mellom institusjonene og departementet om de enkelte institusjonenes ambisjoner, utfordringer og muligheter knyttet til kvalitetsutvikling, faglig profil og arbeidsdeling. Struktur og kvalitet Sektoren har de siste årene vært gjennom store endringer. Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren har ført til Side 2

10 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet sammenslåinger og færre og større institusjoner. Strukturendringene er et virkemiddel for å skape høyere kvalitet. Det gjenstår mye arbeid før målene med reformen er realisert. Det er viktig at institusjonene fortsetter arbeidet med å heve kvaliteten gjennom faglig konsolidering og gjennomgang av utdannings- og forskningsområdene. Det er høye forventninger til hva det nye institusjonslandskapet vil gi av faglige gevinster. Departementet vil følge opp gjennom styringsdialogen. Kvalitet i utdanningen skapes i hovedsak lokalt. Tiltak og rammebetingelser fra myndighetene skal legge til rette for det arbeidet som må skje på den enkelte institusjon. I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning er det formulert mange forventninger til institusjonenes arbeid. Sentralt er gjennomgang av studieprogrammene for å sikre helhet og sammenheng, økt bruk av fagfellevurderinger for å styrke kvalitetskulturen og utvikling av meritteringssystemer for utdanning for å bidra til at arbeidet med å utvikle god undervisning verdsettes. Alle universiteter og høyskoler skal utvikle meritteringssystemer for utdanning i løpet av De overordnede nasjonale rammene er at meritteringen skal være frivillig og søknadsbasert, og studentenes læring må ligge til grunn for utforming av systemene. Videre må den kollegiale læringskulturen tillegges vekt når kriteriene for merittering utarbeides, og status som merittert underviser bør tildeles etter en prosess med fagfellevurdering. Kunnskapsdepartementet vil fortsette å styrke de nasjonale tiltakene for å utvikle utdanningskvaliteten. Departementet vil bygge ut en nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning for å stimulere til kunnskap, kompetanse og innovativt arbeid. Videre skal rapporten fra arbeidsgruppen som har utredet forslag til krav til pedagogisk kompetanse følges opp, og langtidsplanen, Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning , skal revideres i Kunnskapsdepartementet har lagt frem en strategi for digitalisering av høyere utdanning og forskning, Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren Digitalisering og IKT er sentrale verktøy for å bidra til samspill, heve kvaliteten og relevansen i forskning og høyere utdanning og som tiltak for en mer effektiv og fremtidsrettet høyere utdannings- og forskningssektor. Ambisjonen er at vi klarer å utnytte de mulighetene teknologien gir. Vi forventer at alle høyskoler og universiteter løfter digitalisering opp på et strategisk nivå og utarbeider mål og forpliktende tiltak for digitalisering av utdanning og forskning, herunder digitalisering av læringsprosesser. Humaniora Meld. St. 25 ( ) Humaniora i Norge tar utgangspunkt i at de humanistiske fagene bidrar til økt forståelse av historie, kultur, identitet, verdier og religion, og derfor står sentralt i møtet med vår tids store utfordringer. Universiteter og høyskoler bør legge til rette for mer utfordringsdrevet humanistisk forskning og utdanning med vekt på områdene integrering, migrasjon og konflikter, de store teknologiskiftene, samt klima, miljø og bærekraft. Institusjonene bør vurdere hvordan studieprogrammene samsvarer med behovene i arbeidslivet og kandidatenes karrieremuligheter. Videre er det viktig at relevante disiplinfaglige humanioramiljøer involveres i lærerutdanningene, og at humanioramiljøene Side 3

11 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet deltar mer aktivt i utviklingen av norsk skole, blant annet gjennom læreplanarbeid og utvikling av læremidler. Rekruttering og karriere Regjeringen legger vekt på at det skal være attraktivt å søke seg til universiteter og høyskoler, og at personalet stimuleres til faglig utvikling gjennom hele karrieren. Karriereveiledningen må styrkes, og det er viktig å legge til rette for utviklingsmuligheter gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid og utveksling. Det forventes at institusjonene reduserer bruken av midlertidige ansettelser og at ansettelsesprosessene er åpne og transparente. Doktorgradsutdanningen må innrettes og dimensjoneres for å ivareta hele samfunnets behov, blant annet gjennom oppfølging av satsingene på realfag og teknologi. Bekjempelse av seksuell trakassering Departementet viser til den siste tidens samfunnsdebatt knyttet til seksuell trakassering og kampanjen #metoo. Lovverket slår fast at studenter og ansatte skal ha et fullt forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø. Arbeidsmiljølovens generelle varslingsregler, herunder kravet om å utarbeide varslingsrutiner som ble lagt inn fra 1. juli 2017, er også viktige i denne sammenhengen. I universitets- og høyskolesektoren gjelder selvfølgelig disse reglene for alle ansatte, og vi forutsetter at det gjelder tilsvarende for studenter. Regelverket er således dekkende og tydelig. Derimot er det mye som tyder på at holdninger og kultur mange steder ikke sikrer lærings- og arbeidsmiljø fritt for seksuell trakassering og press. Dette er særlig viktig å ha oppmerksomhet på ved universiteter og høyskoler som naturlig preges av et skjevt maktforhold mellom for eksempel ansatte og studenter og mellom etablerte ansatte og ansatte som er i en tidlig fase i karrieren. Departementet vil understreke at tilliten til at sektoren forvalter sitt samfunnsansvar, er avhengig av at sektoren håndterer denne skjevheten i maktforhold på en god måte. Regjeringen legger til grunn at det skal være en nulltoleranse for seksuell trakassering. Departementet forventer at universitetene og høyskolene jobber aktivt for å hindre at trakassering skjer, at det er tydelige rapporteringskanaler for hendelser og at henvendelser om trakassering følges skikkelig opp. Departementet har merket seg at sektoren selv gjennom Universitets- og høgskolerådet (UHR) har understreket at det er viktig med samordning og kartlegging, forebygging, varsling, oppfølging og lederopplæring. Departementet ser positivt på at UHR vil lage en egen arbeidsgruppe for å jobbe med dette, og departementet imøteser resultater fra institusjonenes arbeid. Åpen forskning Åpen tilgang til forskningsresultater og tilgjengeliggjøring og deling av data er samfunnsøkonomisk lønnsomt og viktig for økt kvalitet i forskning og utdanning. Regjeringen har derfor vedtatt Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler og Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. Universiteter og høyskoler har en avgjørende rolle i dette arbeidet. Institusjonene må følge opp og bidra til økt åpenhet i forskningen. Departementet oppfordrer derfor også til å vurdere signering av The San Francisco Declaration on Research Assessment (DORA). Side 4

12 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet Lærerutdanning Lærerutdanning 2025, nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene, samler trådene fra pågående prosesser og fastsetter langsiktige mål for det videre arbeidet. Hovedbudskapet er tettere samarbeid mellom praksisfeltet og lærerutdanningene for felles og gjensidig utvikling. Utviklingen av partnerskap med barnehage- og skoleeiere om lærerutdanningsbarnehager og lærerutdanningsskoler er et sentralt tiltak. Det er et krevende og langsiktig arbeid hvor det stilles store forventinger til institusjonene. Helse- og sosialfagutdanningene Regjeringen har iverksatt et nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. Regjeringen vil med det nye styringssystemet gi utdanningene selv, tjenestene og sektormyndighetene økt innflytelse på det faglige innholdet. Som en del av det nye systemet utvikles nasjonale retningslinjer for hver enkelt av grunnutdanningene i helse- og sosialfag. Programgrupper opprettes for hvert av studieløpene, og institusjonene må legge til rette for faglig deltakelse i dette viktige arbeidet. EU-samarbeid Det er av stor betydning at norske utdannings- og forskningsmiljøer deltar aktivt i de virkemidler som er etablert i EU. Norge bidrar med store investeringer som skal fremme forskning og utdanning av høy kvalitet. Regjeringen har mål om økt deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus+, jf. Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU, Horisont 2020 og ERA. Institusjonene må spisse innsatsen og konsentrere seg om områder der de har gode forutsetninger for å lykkes. Å øke deltakelsen i ERC (European Research Council) er en særlig utfordring. Det er viktig å arbeide målrettet med å fremme internasjonal erfaring og selvstendighet tidlig i karrieren. Universitetene og høyskolene må holde seg oppdatert på og delta i dialogen om det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon. Omorganisering Regjeringen omorganiserer de sentraladministrative virksomhetene i kunnskapssektoren for å legge til rette for høyere kvalitet og en mer effektiv oppgaveløsning, samt for å lokalisere flere statlige arbeidsplasser utenfor Oslo. Kunnskapsdepartementet ønsker tydeligere arbeidsdeling og bedre samordning i sektoren. Virksomhetene er avhengige av både hverandre og andre aktører i og utenfor sektoren for å nå de overordnede målene for kunnskapssektoren. Vi forventer at alle virksomheter samarbeider for å nå de overordnede målene for kunnskapssektoren, og bidrar til hverandres måloppnåelse der det er mulig. Kunnskapsdepartementets avdelingsstruktur skal i 2018 omorganiseres for å bedre departementets evne til å håndtere viktige sektorfaglige utfordringer. Som del av omorganiseringen har departementet identifisert strategiske innsatsområder som skal ha særlig oppmerksomhet i departementets arbeid fremover: kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og gjennomføring, digitalisering, styring og samordning. Departementets underliggende virksomheter har mye kompetanse på disse områdene. For å lykkes med våre mål og ambisjoner, er departementet avhengig av å kunne dra veksel på og samarbeide tett med våre underliggende virksomheter. Med ny organisering av departementet og de Side 5

13 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet sentraladministrative virksomhetene ønsker vi å styre kunnskapssektoren mer strategisk og helhetlig. Departementet ønsker at virksomhetene skal få en mer aktiv rolle i arbeidet med å utforme og gjennomføre utdannings- og forskningspolitikken. 1.2 Prioriteringer i statsbudsjettet for 2018 Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett er det for 2018 vedtatt 50 mill. kroner i startbevilgning for ny bygning for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo. For øvrig viser vi til Orientering om statsbudsjettet 2018 for universitet og høgskolar med oversikt over universitets- og høyskolebygg over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Over Kunnskapsdepartementets budsjett er det over programkategori Høyere utdanning følgende hovedprioriteringer for 2018: 100 mill. kroner i økning av basismidler for universitetene og høyskolene 50 mill. kroner til planlegging og første fase av prosjektering av en samlet fremtidig campus for NTNU. 27 mill. kroner i husleiemidler til nybygg ved Universitetet i Bergen, tidligere Kunst- og designhøgskolen i Bergen 46 mill. kroner til 590 nye studieplasser, herav 500 nye studieplasser i IKT fra 2018, og opptrapping av 500 studieplasser i IKT fra statsbudsjettet for mill. kroner til 56 nye rekrutteringsstillinger 20 mill. kroner til virkemidler i den nye nasjonale arenaen for kvalitet i høyere utdanning 20 mill. kroner til oppgradering av forskningsfartøyet Helmer Hansen, som del av opptrappingsplanen i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 12 mill. kroner knyttet til åpen forskning, som del av opptrappingsplanen i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 12 mill. kroner til medisinsk utstyr og inventar ved SEARCH ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10 mill. kroner til desentralisert yrkesfaglærerutdanning, herav 30 studieplasser, fem rekrutteringsstillinger og utviklings- og utstyrsmidler 10 mill. kroner til Senter for entreprenørskap i grunnskolen ved Høgskolen i Innlandet/Østlandsforskning videreføring av satsingene på de femårige grunnskolelærerutdanningene fra 2017 videreføring av nivået fra 2016 med tilsagn om tilskudd til nye studentboliger videreføring av 145 mill. kroner til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing videreføring av ordningen med 75 mill. kroner til oppgradering av bygg ved de statlige selvforvaltende institusjonene 66 mill. kroner til videreføring og opptrapping av studieplasser og videreføring av rekrutteringsstillinger for å følge opp revidert nasjonalbudsjett for 2017 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen medfører reduserte bevilgninger til driftsutgifter tilsvarende 0,7 prosent i Side 6

14 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet For en mer utfyllende omtale av satsingene viser vi til Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. 2. Mål 2.1 Om målstrukturen Departementet har fastsatt overordnede og langsiktige mål for høyere utdanning og forskning. Statlige universiteter og høyskoler skal selv fastsette egne virksomhetsmål og relevante styringsparametere som gjenspeiler institusjonens profil og utviklingsstrategi. Virksomhetsmålene skal bidra til å nå de overordnede målene, jf. Prop. 1 S ( ): 1. Høy kvalitet i utdanning og forskning For å møte utfordringene samfunnet står overfor, må høyere utdanning og forskning ha høy kvalitet. Regjeringen vil at alle utdannings- og forskningsmiljø i Norge skal ha høy kvalitet, og at flere skal hevde seg internasjonalt. 2. Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Regjeringen vil at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa. Grunnlaget for fremtidig verdiskaping og velferd i Norge er å realisere kunnskapssamfunnet. Norge trenger utdanning, forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, kunnskapsdeling og kandidater som bidrar til nødvendig omstilling, innovasjon og verdiskaping i offentlig og privat sektor. 3. God tilgang til utdanning Regjeringen vil at alle skal ha tilgang til høyere utdanning, og at det skal være mulig for alle å ta høyere utdanning, uavhengig av kjønn, etnisk, sosial, geografisk og økonomisk bakgrunn. Livslang læring er viktig for å legge til rette for nødvendig omstilling og fornying for den enkelte og for samfunns- og arbeidsliv. 4. Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Regjeringen vil at universitets- og høyskolesektoren skal være en differensiert sektor med høy kvalitet og som møter behovene på ulike områder i samfunnet og som kan hevde seg internasjonalt. Det vil fortsatt være behov for samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i universitets- og høyskolesektoren etter at strukturreformen er gjennomført. Dette er et tverrgående mål som skal bidra til best mulig måloppnåelse på de tre første målene. Departementet har fastsatt nasjonale styringsparametre på resultatområder som har særlig oppmerksomhet i styringen av sektoren. Departementet forventer at institusjonen vurderer egne resultater og ambisjoner på de nasjonale styringsparametrene. Se nærmere omtale av de overordnede målene og de nasjonale styringsparameterne i Orientering om statsbudsjettet 2018 for universitet og høgskolar. Side 7

15 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet Mål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning andel bachelorkandidater som gjennomfører på normert tid andel mastergradskandidater som gjennomfører på normert tid andel ph.d.-kandidater som gjennomfører innen seks år skår på hvordan studentene oppfatter studiekvaliteten faglig tidsbruk (timer) per uke blant heltidsstudenter antall publikasjonspoeng per faglig årsverk verdien av Horisont 2020-kontrakter per FoUårsverk andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ av totalt antall studenter Mål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling andel mastergradskandidater sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning bidragsinntekter fra Forskningsrådet per faglig årsverk andre bidrags- og oppdragsinntekter per faglig årsverk andel forskningsinnsats i MNT-fag Mål 3: God tilgang til utdanning kandidattall på helse- og lærerutdanningene 1 Mål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem antall studiepoeng per faglig årsverk 2 andel kvinner i dosent- og professorstillinger andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger andel av samlingene og objektene ved universitetsmuseene som er tilstrekkelig sikret og bevart Se Database for statistikk om høgre utdannings (DBH) nettside for dataspesifikasjon. 1 Kandidatmåltall fremgår av Orientering om statsbudsjettet 2018 for universitet og høgskolar. 2 Sammen med de andre styringsparametrene under mål 1 og 2 gir denne styringsparameteren indikasjoner på utviklingen i effektiviteten ved den enkelte institusjonen. Side 8

16 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet 2.2 Om utviklingsavtaler Departementet innfører gradvis en ordning med flerårige utviklingsavtaler mellom departementet og den enkelte av de statlige institusjonene, jf. Prop. 1 S ( ). Utviklingsavtalene skal bidra til å nå målene om høy kvalitet, tydeligere institusjonsprofiler og bedre arbeidsdeling. I 2017 er det etablert en prøveordning med fem institusjoner: Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold. Ordningen blir utvidet med ytterligere fem institusjoner i 2018: Nord universitet, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Innlandet. Foreløpig er det ikke knyttet økonomiske virkemidler til avtalene. Innholdet i avtalen skal i hovedsak utarbeides etter initiativ fra institusjonen, men departementet kan også ta initiativ til at enkelte forhold blir drøftet. En forutsetning for utviklingsavtalen er at departementet og institusjonen er enige om innholdet. Departementet tar sikte på at avtalen skal vare i tre-fire år, og at vurderingen av måloppnåelsen vil skje gjennom kvalitative og kvantitative måleparametre, som institusjonen og departementet er blitt enige om som del av avtalen. Målene i utviklingsavtalen må være operasjonaliserbare og etterprøvbare og skal være en integrert del av eller samordnet med målstrukturen til institusjonen. Avtalen inngår i tildelingsbrevet. Utviklingsavtalen skal bidra til den faglige utviklingen ved institusjonen og være til støtte for styret. Avtalen rokker ikke ved det ansvaret styret har for planer, strategier og forvaltning. Avtalen skal tjene som instrument for å løfte saker eller områder der styret og ledelsen ser behov for særskilt oppmerksomhet og trykk på gjennomføring. Utviklingsavtalen skal også være et virkemiddel for nasjonal koordinering på frivillig basis. Prøveordningen legger grunnlaget for at utviklingsavtaler skal bli en fast del av styringsdialogen for alle de statlige institusjonene. Departementet tar sikte på at alle statlige universiteter og høyskoler skal ha utviklingsavtaler fra 2019, og at alle institusjonene på sikt skal ha samme avtaleperiode. Departementet mener at et system med utviklingsavtaler der avtalene starter og slutter samtidig, vil være viktig for å nå målet om bedre arbeidsdeling. Departementet vil i dialog med sektoren vurdere behovet for forenkling av målstrukturen for universiteter og høyskoler, for å sikre at utviklingsavtalene spiller godt sammen med denne og ikke fører til mer byråkrati, men heller bidrar til å effektivisere og forbedre styringen. I Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet ble det varslet at departementet tar sikte på å legge fram forslag til hvordan økonomiske virkemidler kan kobles til avtalene. Institusjonene har spilt inn synspunkter om ulike modeller for finansiering. Regjeringen holder fast ved at det skal knyttes økonomiske virkemidler til utviklingsavtalene og tar sikte på at finansiering av avtalene kan implementeres i 2019, når alle institusjonene har utviklingsavtaler. På bakgrunn av innspillene fra sektoren vil departementet legge frem Side 9

17 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet forslag til finansieringsmodell for utviklingsavtaler i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. 2.3 Utviklingsavtale med Høgskolen i Innlandet Høgskolen i Innlandet (HINN) ble av Kunnskapsdepartementet spurt om å delta som pilotinstitusjon i arbeidet med utvikling av flerårige utviklingsavtaler mellom departementet og den enkelte institusjonen. Intensjonen med avtalen er å styrke institusjonens strategiske utvikling innenfor de overordnede rammene for sektoren. Avtalen inneholder mål på prioriterte utviklingsområder som skal bidra til å tydeliggjøre institusjonens profil og på sikt gi bedre arbeidsdeling i sektoren. Innholdet i avtalen er utarbeidet gjennom en prosess i 2017 med innspill fra høyskolen og i dialog med departementet blant annet i fellesmøte for pilotinstitusjonene og i etatsstyringsmøtet. Målene i utviklingsavtalen skal realiseres innen våren Endelig rapport om måloppnåelse skal inngå i HINNs Årsrapport I 2018 vil det ikke være midler knyttet til utviklingsavtalen. Målene i avtalen skal kunne realiseres innenfor eksisterende finansielle ressurser. Dersom økonomiske virkemidler knyttes til i avtaleperioden, tar departementet initiativ til dialog om eventuell justering av avtalen slik at den tilpasses nye forutsetninger. Institusjonen skal omtale status for oppfølging av utviklingsavtalen i årsrapporten hvert år. Her skal det fremgå hva som er status på måleparametre/milepæler sammenlignet med utgangspunktet for avtalen. Første dialog om utviklingsavtalen er etatsstyringsmøtet våren Denne dialogen kan også gi muligheter for justeringer i avtalen. Utviklingsavtale med Høgskolen i Innlandet Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer ble slått sammen til Høgskolen i Innlandet fra Fusjonsplattformen, som var grunnsteinen i den nye høyskolen, hadde blant annet følgende mål og ambisjoner for den nye høyskolen: Bygge sterkere og mer solide fag- og forskningsmiljøer som setter spor etter seg regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Utvikle en ny og bedre institusjon med høy faglig og pedagogisk kvalitet og bredde i alle studietilbud, samt tydelige faglige spisser. Oppnå universitetsakkreditering innen Videreutvikle den regionale forankringen og markere høyskolen som en betydelig regional samarbeidspartner og kunnskapsleverandør. Side 10

18 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet Utviklingsavtalen får betydning for prioriteringene innenfor noen av de viktigste områdene for den nye høyskolen. Det er valgt tre områder som det knyttes høye forventninger til, og som samtidig er krevende å utvikle. Områdene bidrar til å utvikle høyskolens faglige profil og tar samtidig hensyn til en ny institusjon under utvikling. De tre områdene er: I Regionalt samarbeid II Studiekvalitet III Universitetsakkreditering I. Regionalt samarbeid I fusjonsplattformen er den nye høyskolens regionale betydning løftet spesielt fram. Høgskolen i Innlandet skal videreutvikle den regionale forankringen og markere seg som en betydelig regional samarbeidspartner og kunnskapsleverandør. En slik utvikling vil bidra til å styrke veksten i Innlandet og gjøre regionen mer attraktiv som bo- og arbeidssted. Samarbeidet med arbeids- og samfunnslivet omfatter høyskolens kjernevirksomhet, forskning og utdanning, og skal basere seg blant annet på partnerskapsmodeller. Det skal være nyskapende og utviklende for alle involverte partnere og bidra til at studenter og ansatte utvikler et aktiv forhold til regionen og dens utviklingspotensial. Høyskolen skal også tilby flere av dagens kandidatstudier som fleksible utdanninger for å møte behovene i et moderne samfunn. Mål: HINN skal være en betydningsfull, innovativ og synlig aktør i Innlandet. Delmål 1: HINN skal utvikle et tett og forpliktende samarbeid med arbeidslivet i Innlandet. Samarbeidet skal sette preg på forsknings- og utdanningsvirksomheten ved høyskolen. Måloppnåelsen vurderes gjennom kvalitativ vurdering og analyse av nøkkeltall: Studentenes vurdering av relevans i utdanningene omfang formelle og uformelle samarbeidsarenaer omfang forpliktende samarbeidsavtaler omfang nærings- og offentlig ph.d.-avtaler omfang tilsatte i delte stillinger mellom høyskolen og arbeidslivet i Innlandet Delmål 2: HINN skal arbeide for å bli en foregangsinstitusjon for livslang læring og fleksibel organisering av utdanningstilbudene. Måloppnåelsen vurderes gjennom kvalitativ vurdering og analyse av nøkkeltall evaluere pedagogisk og faglig kvalitet i fleksible utdanninger søkertall og gjennomføring i fleksible utdanninger oppdragsinntekter knyttet til livslang læring Side 11

19 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet II. Studiekvalitet Den nye høyskolen skal ha høy faglig og pedagogisk kvalitet i alle sine fag- og forskningsmiljøer. Kvalitetsarbeidet ved høyskolen skal involvere ansatte og studenter på alle studiesteder, i alle studiemiljøer og på alle utdanningsnivåer. Det skal stilles utdanningsfaglige krav både ved ansettelser i faglige stillinger og ved opprykk. Høyskolen legger til rette for systematisk pedagogisk kompetanseutvikling på alle nivåer, og etablerer et meritteringssystem basert på utdanningsfaglig praksis og pedagogisk utviklingsarbeid. Forskning og utviklingsarbeid på området UH-pedagogikk styrkes. Mål: Utdanningene skal være relevante og forberede studentene på en framtidig yrkeskarriere. De skal også bidra til danningen av aktive demokratideltagere. Delmål 1: HINN skal arbeide systematisk med tiltak som stimulerer god, variert og relevant undervisning. Måleindikator omfang tilbud for systematisk pedagogisk kompetanseutvikling nivået på utdanningsfaglig kompetanse blant de faglige tilsatte FoU- innsats og kvalitet på UH-pedagogikk Delmål 2: Utdanningene ved HINN kjennetegnes av god sammenheng og innovativ undervisning. I videre utvikling av utdanningstilbudene skal internasjonalisering, digitalisering, studentaktive læringsformer og involvering av studenter i fagmiljøets FoU-arbeid vektlegges. Måleindikator studentenes deltakelse i FoU-prosjekter omfang engelskspråklige emner i bachelor- og masterutdanninger mobilitet blant studenter og ansatte omfang strategiske partnerskapsavtaler med internasjonale partnere evaluering av sammenheng mellom læringsutbytte, undervisningsformer og innhold i eksamen i kandidatstudiene systematisk evaluering av GLU-master III. Universitetsakkreditering Arbeidet med å oppnå universitetsstatus innen 2020 er et sentralt punkt i fusjonsplattformen og i strategiarbeidet. Det bidrar til å forme en slagkraftig, nyskapende og solid institusjon med tanke på størrelse og tyngde i fagmiljøene, kvalitet i ph.d.-utdanningene og underliggende bachelor-/masterprogrammer, bærekraftig og effektiv drift av institusjonens kjerneoppgaver. Side 12

20 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet Søknaden om universitetsakkreditering tar utgangspunkt i ph.d.-utdanningene innen barn- og unges deltakelse og kompetanseutvikling, innovasjon i tjenesteyting, profesjonsrettede lærerutdanningsfag samt anvendt økologi. De underliggende kandidatstudiene (bachelor, master) og respektive fagmiljøer er en del av satsingen på de fire ph.d.-områdene HINN arbeider parallelt med å utvikle en ph.d.-utdanning i helse. Mål: Delmål 1: Høgskolen i Innlandet skal være et nyskapende og solid universitet på internasjonalt nivå. HINN skal utvikle solide fagmiljøer og bachelor-, master- og ph.d.- programmer på internasjonalt nivå innenfor de fire ph.d.-områdene. Måleindikator gjennomstrømning på bachelor- master- og ph.d.-utdanninger sammenheng i høyskolens samlete studieportefølje Delmål 2: HINN skal utvikle en sterk og mer solid forskningskultur innenfor ph.d.- satsingene. Måleindikator publisering på nivå 1 og 2 innenfor ph.d.-satsingene deltakelse på nordiske og europeiske utdannings- og forskningsprogram - særlig Norplus, Erasmus+ og Horisont 2020 kompetanse i fagmiljøene som hører til ph.d.-satsingen 3. Budsjett for 2018 Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2018, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ). Vi ber institusjonen merke seg føringene og forventningene som er gitt av komiteen i innstillingen. 3.1 Budsjettvedtak kap. 260 post 50 Stortinget har bevilget totalt 34,4 mrd. kroner over kap. 260 post 50 i 2018 til universiteter og statlige høyskoler. Kunnskapsdepartementet tildeler med dette kroner til Høgskolen i Innlandet. Tabellen nedenfor viser saldert budsjett for 2017, endringene i budsjettrammen fra 2017 til 2018 og saldert budsjett for Side 13

21 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet Tabell 1 Beløp (i kroner) Saldert budsjett for 2017, jf. Innst. 12 S ( ) Konsekvensjustering Justering for pris- og lønnsøkning Nye studieplasser og opptrapping av 500 IKT-studieplasser Andre budsjettendringer Resultatbasert uttelling åpen budsjettramme Resultatbasert uttelling lukket budsjettramme Saldert budsjett for 2018, jf. Innst. 12 S ( ) For en forklaring av de enkelte endringene vises det til Orientering om statsbudsjettet 2018 for universitet og høgskolar. Kunnskapsdepartementet viser til Innst. 12 S ( ), jf. Prop. 1 S ( ), der flertallet på Stortinget ber om en vurdering av hvordan tilbud om høyere utdanning i Kongsvinger kan utvikles. Departementet ber om at høyskolen vurderer spørsmålet og redegjør for sine vurderinger i forbindelse med årsrapporten. Departementet kommer i supplerende tildelingsbrev tilbake til tildeling av midler for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger. 3.2 Budsjettvedtak kap. 281 post 01 Stortinget har bevilget totalt 351,7 mill. kroner over kap. 281 post 01 i 2018 til felles tiltak for universiteter og høyskoler. Midlene som står oppført i tabellen nedenfor, tildeles med dette til Høgskolen i Innlandet. Tabell 2 Midler over kap. 281 post 01 Tiltak Beløp (i kroner) Utvikling og drift av partnerskap i grunnskolelærerutdanningene Rekrutteringsstilling Sum tildeling over kap. 281 post Utvikling og drift av partnerskap i grunnskolelærerutdanningene I 2017 tildelte departementet midler til utvikling og drift av partnerskap i grunnskolelærerutdanning, med sikte på å styrke praksisopplæring og FoU-samarbeid gjennom lærerutdanningsskoler. Midlene videreføres i 2018 og skal brukes i tråd med det som er fastsatt i supplerende tildelingsbrev av 26. juni Rekrutteringsstilling Midlene skal brukes til én rekrutteringsstilling. Stillingen får en tredjedel budsjettvirkning i 2018 og hel budsjettvirkning fra og med Departementet tar sikte på å legge midlene til Side 14

22 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet denne rekrutteringsstillingen inn i budsjettrammen til høyskolen på kap. 260 post 50 i statsbudsjettet for De tildelte midlene kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt dersom de ikke benyttes i samsvar med forutsetningene. 3.3 Budsjettvedtak kap. 281 post 45 Stortinget har bevilget totalt 11,4 mill. kroner over kap. 281 post 45 i 2018 til investeringer i utstyr og vedlikehold i universitets- og høyskolesektoren. 3.4 Fullmakter Stortinget har gitt de statlige universitetene og høyskolene særskilte fullmakter som fornyes for ett år av gangen i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet. I tillegg har departementet delegert en rekke administrative fullmakter til institusjonene. En fullstendig oversikt over delegerte fullmakter finnes vedlagt. Vi gjør oppmerksom på at fullmakten til å inngå forlik eller innrømme ansvar i saker om erstatning, er økt fra kroner til kroner. 4. Andre forutsetninger og krav 4.1 Arbeidslivskriminalitet Offentlige oppdragsgivere har som innkjøpere av varer og tjenester et særskilt ansvar for å motvirke arbeidslivskriminalitet. Det forventes at offentlige virksomheter går foran i arbeidet med å fremme et seriøst arbeidsliv. Institusjonen skal ved tildeling av oppdrag og i oppfølging av inngåtte kontrakter sikre at deres leverandører følger lover og regler. Institusjonen skal i årsrapporten redegjøre for resultater fra oppfølging av inngåtte kontrakter og hvordan virksomhetens anskaffelser er innrettet for å gjennomføre dette hensynet. Vi ber virksomheten gjøre seg kjent med rundskriv H-8/ Samfunnssikkerhet og beredskap Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren skal ligge til grunn for institusjonens arbeid på dette feltet. Institusjonen skal utføre virksomhetstilpassede risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) minimum annet hvert år, ha oppdaterte krise- og beredskapsplaner og gjennomføre årlige kriseøvelser. Disse kravene til samfunnssikkerhet og beredskap omfatter også informasjonssikkerhetsarbeidet. Institusjonen skal påse at informasjonssikkerhetsarbeidet er i samsvar med eforvaltningsforskriften. Se også UNINETTs Veileder i ledelsessystem for Side 15

23 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet informasjonssikkerhet i UH-sektoren, Nasjonal sikkerhetsmyndighets tiltak mot dataangrep og Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratets Veiledning i beredskapsplanlegging. Med utgangspunkt i tidligere årsrapportering fra universiteter og statlige høyskoler og en generell risikovurdering, har departementet særskilt oppmerksomhet om informasjonssikkerhet 3. Det forventes at styret tillegger dette arbeidet samme viktighet. Departement fastsatte i 2017 Digitaliseringsstrategi for universitets og høyskolesektoren hvor det forventes at kunnskapsvirksomhetene i sektoren har en egen strategisk interesse i å løfte informasjonssikkerheten høyere enn de nasjonale minstekravene. Institusjonen har ansvaret for å tilrettelegge for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap ved virksomheter institusjonen har ansvar for, herunder overfor eventuelle institutter i utlandet. Institusjonen bør vurdere tilrettelegging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap overfor aksjeselskaper hvor institusjonen har over 50 prosent eierskap. Institusjonen skal i Årsrapport ( ) rapportere på følgende: 1. Er det gjennomført/revidert en ROS-analyse i 2017 eller 2018, og er den fulgt opp gjennom dokumenterte tiltak? 2. Er det gjennomført og evaluert en kriseøvelse i 2018, og er den fulgt opp gjennom dokumenterte tiltak? 3. Beskriv kort (0,5-1 side) institusjonens ledelsessystem for informasjonssikkerhet. I tillegg skal følgende spørsmål besvares: a. Er ledelsens gjennomgang gjennomført og dokumentert? Vurderes og iverksettes forbedringstiltak etter ledelsens gjennomgang? b. Har ledelsen vurdert revisjon av ledelsessystemet som intern eller ekstern revisjon? Dersom spørsmål 1 og/eller 2 besvares med "nei", må institusjonen opplyse om hvorfor tiltaket ikke er gjennomført, og presentere en forpliktende plan for når og hvordan tiltaket skal gjennomføres. 4.3 Lærlinger Regjeringen og partene i arbeidslivet har inngått en samfunnskontrakt for flere læreplasser for perioden Målet med kontrakten er å sørge for at alle kvalifiserte elever som ønsker det, skal få tilbud om læreplass. Se mer informasjon på nettsiden Institusjonen skal ha lærlinger tilknyttet seg, og minst like mange i 2018 som i Antallet lærlinger skal stå i et rimelig forhold til virksomhetens størrelse. Institusjonen skal også hvert år vurdere om antall lærlinger kan økes, og om det er mulig å tilby opplæring i nye lærefag. 3 Se blant annet Riksrevisjonens omtale av svakheter ved informasjonssikkerhet i statlige virksomheter i Dokument 1 ( ) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2016, NSMs omtale av overordnet risikobilde i Risiko 2017 risiko og sårbarheter i en ny tid og forskningsrapporten Styring av informasjonssikkerheten i universiteter og høyskoler Side 16

24 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet Alle statlige virksomheter skal knytte seg til opplæringskontoret OK Stat eller et annet opplæringskontor. I Årsrapport ( ) skal institusjonen rapportere antall lærlinger per år i perioden og om det er vurdert å øke antallet lærlinger og innenfor hvilke fag, samt orientere om hvilket opplæringskontor virksomheten er tilknyttet. Virksomheter som ikke har oppfylt kravene, må redegjøre for årsaken til det og hva de har gjort for å oppfylle kravene. 4.4 Bygg og infrastruktur Bygg og infrastruktur er viktige strategiske virkemidler for høyere kvalitet i utdanning og forskning. Styret har ansvar for å sikre arealeffektive, miljøvennlige og fremtidsrettede løsninger som legger til rette for moderne arbeids- og læringsformer. Institusjonene skal ha campusplaner som legger grunnlag for prioritering av byggebehov. Før nye byggeprosjekter foreslås må institusjonene vurdere om behovene kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse. Kunnskapsdepartementet forutsetter at nye private leiekontrakter inneholder klausul om fremleie. Klausul om oppsigelse skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Departementet har satt samfunns- og effektmål for større bygge- og rehabiliteringsprosjekter i sektoren. Institusjonene må ta hensyn til disse målene i styringen av og planene for virksomheten. 4.5 Anskaffelser Riksrevisjonen har gjennom mange år påpekt feil og mangler i etterlevelsen av anskaffelsesregelverket i universitets- og høyskolesektoren. I 2016 gjennomførte Riksrevisjonen en etterlevelsesrevisjon av anskaffelsesvirksomheten ved fire universiteter. Selv om revisjonen viste at universitetene har rammeverk for styring og gjennomføring av anskaffelsesvirksomheten på alle nivåer, avdekket undersøkelsen at det fortsatt er svakheter knyttet til etterlevelsen av eget rammeverk, interne regler og rutiner. Revisjon av enkeltinstitusjoner har også vist at det blant annet fortsatt foregår ulovlige direkte anskaffelser uten kunngjøring og konkurranse, at det foretas kjøp på utløpte avtaler og at konkurransegrunnlag ikke er dokumentert. Departementet forutsetter at institusjonene i egen regi eller gjennom anskaffelser eller samarbeid med andre institusjoner, sørger for kapasitet og kompetanse til å gjennomføre den administrative forvaltningen med tilstrekkelig kvalitet. Departementet ber virksomhetene vurdere hvordan anskaffelsesområdet følges opp internt, om virksomheten har tilstrekkelig kapasitet til å utøve intern kontroll av innkjøp, hvordan internkontrollen fungerer, om det har vært forbedringer i organiseringen og oppfølgingen de senere årene. Side 17

25 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet 5. Rapportering og resultatoppfølging 5.1 Rapportering om resultater og planer Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2018 sende dokumentet Årsrapport ( ) til postmottak@kd.dep.no, med kopi til Riksrevisjonen og Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Årsrapport ( ) skal sendes inn innen 15. mars Departementet gjør oppmerksom på at årsrapporten skal publiseres på virksomhetens nettside innen 1. mai, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten, pkt Årsrapporten skal gi et dekkende bilde av virksomhetens resultater og gi departementet grunnlag for å vurdere måloppnåelse og ressursbruk. Årsrapporten skal også inneholde planer og budsjett og annen informasjon av betydning for departementets styring og oppfølging, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten, pkt Nærmere krav til årsrapportene fremgår av dokumentet Rapporteringskrav for årsrapport ( ) vedlagt fjorårets tildelingsbrev, og vedlagte dokument Rapporteringskrav for årsrapport ( ). Dokumentene er også tilgjengelige i DBH. Universiteter og høyskoler skal rapportere data til DBH. Krav til datarapporteringen og fristene gjennom året finnes på DBHs nettsider: Institusjonen skal avlegge delårsregnskap og årsregnskap for Departementet vil i egne brev angi hvilke frister og krav som vil gjelde for delårsregnskapene og årsregnskapet. Departementet viser til Finansdepartementets rundskriv R-11/2017 når det gjelder rapportering av regnskapsopplysninger til statsregnskapet for En oversikt over hovedtrekkene i styringsdialogen mellom departementet og institusjonene er vedlagt. 5.2 Budsjettforslag for 2020 Institusjonene skal utarbeide budsjettforslag, dvs. satsingsforslag utenfor budsjettrammen. Departementet bruker satsingsforslagene til å identifisere de viktigste behovene i universitets- og høyskolesektoren. Frist for innsendelse av budsjettforslag for 2020 er 1. november Forslagene sendes til postmottak@kd.dep.no. Se vedlegget Veiledning for fremstilling av budsjettforslag for Styringsdialogen i 2018 Etatsstyringsmøtene skal være en strategisk dialog mellom departementet og institusjonens styre om institusjonens utvikling. Sentrale tema i møtene er institusjonens profil, ambisjoner, strategiske prioriteringer og utfordringer, sett i lys av nasjonale mål og prioriteringer, samt institusjonens resultater og rammebetingelser. Utviklingsavtalen er en del av dette. Side 18

26 3/18 Endelig tildeling / Endelig tildeling 2018 : 17_4221 Statsbudsjettet for 2018 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Innlandet Tildelingsbrev 2018 Høgskolen i Innlandet Institusjonene som ikke hadde etatsstyringsmøte i 2017, blir innkalt til etatsstyringsmøte i I tillegg innkalles institusjonene som skal ha dialog om utviklingsavtale. Alle institusjonene får skriftlig tilbakemelding fra departementet. Høgskolen i Innlandet blir ikke innkalt til etatsstyringsmøte i 2018, men får en skriftlig tilbakemelding fra departementet i løpet av 1. halvår 2018 på bakgrunn av Årsrapport ( ), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2018 og resultatrapporteringen til DBH. Institusjonen vil bli innkalt til etatsstyringsmøte i Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Lars Vasbotten avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg oppgitt nedenfor finnes på Kunnskapsdepartementets nettside: /id / - Orientering om statsbudsjettet 2018 for universitet og høgskolar - Fullmakter - Hovedtrekk styringsdialogen - Rapporteringskrav for årsrapport ( ) - Veiledning for fremstilling av budsjettforslag for 2020 Kopi til Riksrevisjonen Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Hedmark Studentsamskipnaden i Innlandet Norsk senter for forskningsdata Side 19

27 4/18 Oppstart av prosess for å undertegne Magna Charta Universitatum - 18/ Oppstart av prosess for å undertegne Magna Charta Universitatum : Oppstart av prosess for å undertegne Magna Charta Universitatum Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Hans Petter Nyberg Saksgang Høgskolestyret Møtedato OPPSTART AV PROSESS FOR Å UNDERTEGNE MAGNA CHARTA UNIVERSITATUM Forslag til vedtak/innstilling: Styret gir sin tilslutning til at Høgskolen i Innlandet kan søke om å få undertegne Magna Charta Universitatum Sammendrag: I forbindelse med oppstarten av Bolognaprosessen underskrev nesten 400 rektorer for europeiske universiteter Magna Charta Universitatum. Dokumentet inneholder: principles of academic freedom and institutional autonomy as a guideline for good governance and self-understanding of universities in the future. Academic freedom is the foundation for the independent search for truth and a barrier against undue intervention for both government and interest groups. Institutional autonomy is a prerequisite for the effective and efficient operations of modern universities. It also underlies the unique constellation of study, teaching and research, as represented by the European university for the last millennium, and must be further developed without abandoning these universal principles. The universities now refer to this text as the standard of their belonging to an international community sharing the same academic values and purposes. Senere har en rekke nye universiteter undertegnet Magna Charta, og man er nå oppe i over 800 internasjonalt (85 land). Fra Norge har eksempelvis UiO, UiB og NTNU undertegnet. Verdiene i Magna Charta kan oppsummeres slik: «the university is an autonomous institution, the research and education must be morally and intellectually independent of all political authority and economic power, teaching and research must be inseparable, there must be openness with freedom for staff and students with concomitant responsibility to society». Les mer på

28 4/18 Oppstart av prosess for å undertegne Magna Charta Universitatum - 18/ Oppstart av prosess for å undertegne Magna Charta Universitatum : Oppstart av prosess for å undertegne Magna Charta Universitatum Rektor anbefaler at Høgskolen i Innlandet starter opp en prosess for å undertegne Magna Charta Universitatum. Det første steg i en slik prosess er at styret eventuelt gir sin støtte til at en søknad om å få delta kan sendes inn. Søknadsprosessen vil i så fall starte opp, og endelig undertegning kan skje til høsten. Det er ingen obligatoriske kostnader forbundet med søknaden eller fremtidig deltakelse, men det kan gis et frivillig bidrag til arbeidet når man evt. undertegner. Side 2 av 2

29 5/18 Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) - 18/ Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) : Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Maria Brænd Asbjørnsen Saksgang Høgskolestyret REETABLERING AV MASTER I OFFENTLIG LEDELSE OG STYRING (MPA) Forslag til vedtak/innstilling: De tidligere studieprogrammene Master i moderne forvaltning (bredde og dybde) og Master i offentlig ledelse og styring (bredde og dybde) reetableres som Master i offentlig ledelse og styring (breddemaster, 90 studiepoeng) og Master i offentlig ledelse og styring (dybdemaster, 120 studiepoeng). Sammendrag: 1. Bakgrunn Høgskolene har tidligere fått godkjent sine MPA-studier av NOKUT: Master i moderne forvaltning (både bredde og dybde) ved Høgskolen i Lillehammer ble godkjent av NOKUT 19. september 2006 Master i offentlig ledelse og styring (både bredde og dybde) ved Høgskolen i Hedmark ble godkjent av NOKUT 7. desember Som en konsekvens av fusjonen har det vært behov for å gjøre revisjoner av studiene. Prosessen startet allerede i august 2016 da de to aktuelle fagmiljøene på Lillehammer og Rena hadde sin første felles samling, for å starte arbeidet med å utvikle en felles studieplan for de to studiene. I utformingen av studieplanene har det vært lagt vekt på å utnytte de faglige styrkene på hvert studiested, opprettholde god studentrekruttering og legge til rette for faglig utvikling på begge studiesteder. Samordningen av studieplanene legger samtidig et grunnlag for å styrke både forskningssamarbeidet og undervisningssamarbeidet på tvers av studiestedene. Hele fagmiljøet har vært involvert i arbeidet og arbeidet har vært koordinert av en kjernegruppe på fire: Bent Sofus Tranøy (studieansvarlig for MPA, Rena), Jon Helge Lesjø (studieleder MPA, Lillehammer), Hans Christian Høyer (Rena) og Ulla Higdem (Lillehammer). Det har vært vurdert om revisjoner av studietilbudene må forelegges NOKUT eller om Høgskolen i Innlandet med doktorgradsprogrammet INTOP kan være selvakkrediterende og godkjenne endringer i studieprogrammene. Vurderingen er at Høgskolen selv kan godkjenne endringene (se punkt 4).

30 5/18 Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) - 18/ Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) : Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) Det foreligger nå studieplaner som er felles for både Lillehammer og Rena, for følgende to studieprogram: Master i offentlig ledelse og styring (breddemaster, 90 studiepoeng) Master i offentlig ledelse og styring (dybdebaster, 120 studiepoeng) Den engelske oversettelsen er Master of Public Administration (forkortelse MPA). De to reviderte studieplanene ble behandlet i fellesmøte for Utdanningsutvalget og Studienemnda 15. desember 2017 og endelig godkjent av det nyetablerte Utdanningsutvalget 18. januar Institusjonen skal forvalte selvakkrediteringsmyndigheten på en måte som viser at standarder og kriterier gitt av departement og NOKUT blir fulgt. Det legges derfor frem en styresak som viser hvordan studieplanens faglige innhold har blitt behandlet og at NOKUTs krav til fagmiljøet er dokumentert. 2. Kort om studiene MPA-programmet gis i samarbeid mellom Høgskolen i Innlandets fagmiljøer på Lillehammer og Rena og tilbys både som breddemaster (90 studiepoeng) og dybdemaster (120 studiepoeng). Breddemasteren tilbys på deltid både på Lillehammer og Rena. Dybdemasteren tilbys også på deltid på begge studiesteder. I tillegg tilbys dybdemasteren på heltid på Lillehammer. Undervisningen for breddemaster og dybdemaster samkjøres på de respektive studiestedene. Studiet er samlingsbasert for begge studentgruppene. Studieplanen er bygd opp med obligatoriske basisemner som alle studenter skal ha, samt valgbare fordypninger hvor det også er valgmuligheter innenfor fordypningene. Det tilbys følgende fordypninger innenfor studieprogrammene: 1. Offentlig innovasjon (Lillehammer) 2. Organisasjon og ledelse/kriseledelse (Rena) 3. Politisk økonomi (Rena) Søkerne velger fordypning med tilhørende studiested, i det de søker opptak til studiet. 3. Krav til studiene Kravene til studietilbudet som skal akkrediteres framgår av 2-2. Krav til studietilbudet i Studietilsynsforskriften (FOR ). Høgskolens mal for og krav til studieplaner gjenspeiler disse kravene. Det er særlig viktig å dokumentere de skjerpede kravene til fagmiljøet, som er nedfelt i forskrift om kvalitet i høyere utdanning. I forskriften står det: «Mastergradsprogrammet har et bredt og stabilt fagmiljø som består av tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor studietilbudet. Fagmiljøet skal dekke fag og emner som studietilbudet består av. De ansatte i fagmiljøet skal ha relevant kompetanse ( 3-2 (2)). Videre at «Fagmiljøet skal kunne Side 2 av 8

31 5/18 Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) - 18/ Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) : Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) vise til dokumenterte resultater på høyt nivå og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Institusjonens vurderinger skal dokumenteres slik at NOKUT kan bruke dem i arbeidet sitt ( 3-2(3))». I Studietilsynsforksriftens 2-3 konkretiserer krav til fagmiljøet, herunder krav til førstekompetanse og professorkompetanse for studier på masternivå. 3.1 Masterprogrammet skal ha et bredt og stabilt fagmiljø Etter fusjonen er fagmiljøene, som knyttes til studieprogrammet, samlet i Handelshøgskolen Innlandet Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Fagmiljøet er primært ansatt ved Institutt for organisasjon, ledelse og styring, men flere er også ansatt ved Institutt for økonomi. I tillegg hentes ressurser fra Institutt for rettsvitenskap og Senter for filosofi. Instituttene og senteret er studiestedsovergripende og fagmiljøene knyttes dermed sammen organisatorisk, så vel som gjennom selve studieprogrammet og gjennom forskning. Det vil også si at kjernegruppen av ansatte som knyttes til studiet også støttes av et større og bredere fagmiljø på begge studiesteder. Fusjonen og samordningen av studiene øker både bredden og stabiliteten i fagmiljøet knyttet til MPA-programmene. Fagmiljøene på de to studiestedene har både overlappende og komplementær kompetanse og utgjør til sammen et svært robust fagmiljø innen offentlig ledelse, styring og politikk. Fagmiljøet på Lillehammer og Rena må betraktes som ett samlet fagmiljø, samtidig som det er en arbeidsdeling mellom de ansatte på de to studiestedene i gjennomføringen av studieprogrammet. Fordypningene som tilbys på henholdsvis Lillehammer og Rena er basert på de faglige styrkene i fagmiljøene på de respektive studiestedene. På Lillehammer gjennomføres studiet av en kjernegruppe som alle har minimum førstekompetanse (førsteamanuensis og professor). 12 fagpersoner er inne med arbeidsoppgaver på programmet, seks professorer og seks førsteamanuenser. I tillegg kommer bidrag fra veiledere på studentenes masteroppgaver. De som har hatt større arbeidsoppgaver på programmet de siste årene på Lillehammer (emneansvar og annet) er: professor Jon Helge Lesjø førsteamanuensis Ulla Higdem førsteamanuensis Tor Helge Pedersen professor Ole Gunnar Austvik professor Noralv Veggeland professor Håvard Teigen professor Roar Høstaker professor Christer Thrane førsteamanuensis Aksel Hagen førsteamanuensis Toril Ringholm førsteamanuensis Svein Bergum førsteamanuensis Inge Hermanrud Veggeland er prof. emeritus, de øvrige er alle i hundre prosent stilling ved høgskolen. Side 3 av 8

32 5/18 Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) - 18/ Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) : Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) På Rena gjennomføres studiet av en kjernegruppe som alle har minimum førstekompetanse (førstelektor, førsteamanuensis og professor). 12 faste ansatte er planlagt inne med større arbeidsoppgaver på programmet, for tiden tre professorer, seks førsteamanuenser og to førstelektorer. Det er utlyst en fast stilling innen internasjonal politikk/komparativ politikk som fremdeles er i tilsettingsprosess. De som har hatt større arbeidsoppgaver på programmet det siste året på Rena (emneansvar, undervisning, veiledning og kullansvar) er: professor Bent Sofus Tranøy (100% fast stilling) førsteamanuensis Hans Christian Høyer (100% fast stilling) førstelektor Erik Fjell (100% fast stilling) førsteamanuensis Mary Ann Stamsø (100% fast stilling) førsteamanuensis Jens Petter Madsbu (100% fast stilling) førsteamanuensis Peter de Souza (100% fast stilling) førstelektor Andreas Galtung (100% fast stilling) førsteamanuensis Einar Øverenget (100% fast stilling) professor Erik Neslein Mønness (80% fast stilling) professor Tore Bakken (fast 50% stilling) førsteamanuensis Per Olof Norell (fast 50% stilling) førsteamanuensis Marianne Riddervold (midlertidig 100% stilling) professor-ii Herman Schwartz (midlertidig ansatt i 20% stilling) professor-ii Tom Karp (midlertidig ansatt i 20% stilling) førstelektor-ii Marie Viken (midlertidig ansatt i 20% stilling) Høgskolelektor Mona Strand, høgskolelektor Alexander Bergh-Eriksen og stipendiat Nils Kvilvang har også bidratt i undervisningen, samt at det er flere andre som veileder på studentenes masteroppgaver etter behov. Førsteamanuensis Bjørn Tallak Bakken (fast 100% stilling) vil knyttes til studiet i forbindelse med at det blir et emnetilbud innenfor kriseledelse i organisasjon- og ledelsesfordypningen. Alle ansatte som har større undervisningsoppgaver i studiet har lang erfaring med å undervise og veilede på masteroppgaver, samt at flere har veiledningserfaring fra ph.d.-nivå. Åtte av de ansatte har også formell utdanning innen pedagogikk/høgskolepedagogikk. Kravet om at 50% av de ansatte som bidrar jevnlig i studiet er faste ansatte og har førstestillingskompetanse er oppfylt. Videre er kravet om at minimum 10% av årsverkene skal utføres av personer med professorkompetanse oppfylt. Dette gjelder både studiets fagmiljø samlet sett og hvert av studiestedene isolert sett. Fagmiljøet har relevant kompetanse for studietilbudet og dekker alle områder i studiet. 3.2 Fagmiljøet skal dekke de fag og emner som studiet omfatter Basisemner, tilbys på begge studiesteder: Fagmiljøet på begge steder har kompetanse og faglige forutsetninger til å bidra til det nye programmets fellesemner: Offentlig økonomi: Austvik, Stamsø Side 4 av 8

33 5/18 Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) - 18/ Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) : Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) Offentlig politikk og organisasjon: Lesjø, Pedersen, Hagen, Higdem, Tranøy, Høyer, Fjell, Riddervold, Strand Innovasjonsteori: Ringholm, Teigen, Higdem, desouza og Høyer Metode og vitenskapsteori: Høstaker, Thrane, Mønness, Madsbu, Bakken, Norell og Tranøy Fordypning i offentlig innovasjon (Lillehammer): Fagmiljøet dekker det planlagte emnetilbudet innen fordypningen slik: Samfunnsplanlegging og bærekraft: Hagen, Higdem, Lesjø, Ringholm Velferdsforvaltning: Higdem og Jan Andersen - som er førsteamanuensis ved HSV Lillehammer Europeisk integrasjon og EØS-forvaltning: Austvik og Veggeland HRM og digital transformasjon: Bergum og Hermanrud Når det gjelder Innovasjonsteori og fordypningsemnet Innovasjon i offentlig sektor kan vi i tillegg trekke frem et større fagmiljø knyttet til INTOP. Dette er et strategisk satsingsområde for høgskolen med flere professorer og stipendiater, som i tillegg til å forske på innovasjon vil gi oss tilgang på fagpersonale som kan ta undervisningsoppgaver og bidra til utvidelsen og fornyelsen av fagmiljøet på dette området. Fordypning i organisasjon og ledelse/kriseledelse (Rena): Innenfor fordypningen i organisasjon og ledelse tilbys det også en mulighet til å spisse fordypningen inn mot kriseledelse. Fagmiljøet dekker det planlagte emnetilbudet innen fordypningen slik: Ledelse og organisering av offentlig forvaltning:tranøy, Høyer, Fjell, Bakken Strategisk personalledelse med arbeidsrett:fjell, T Bakken, Galtung, Øverenget Operativt og personlig lederskap: Karp Kriseledelse, risiko og sikkerhet: BT Bakken Fordypning i politisk økonomi (Rena): Fagmiljøet dekker det planlagte emnetilbudet innen fordypningen slik: Økonomistyring i offentlig sektor: Norell, Kvilvang Internasjonale relasjoner og internasjonal politisk økonomi: Tranøy, Riddervold, Schwartz Velferdsstatens politiske økonomi: Stamsø, Tranøy, Schwartz og Høyer I tillegg til de ansatte som er omtalt ovenfor og som anses som kjernegruppen for studiet, omgis studiet av et større fagmiljø med kompetanse som er relevant for studiets ulike områder og som kan bidra i undervisningen ved behov. Side 5 av 8

34 5/18 Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) - 18/ Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) : Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) 3.3 Størrelsen på fagmiljøet sett i forhold til antall studenter og studiets egenart Studiet er i opptaket for 2018 gitt følgende dimensjonering (jf. styresak 73/17): Antall studenter Variant av studiet Studiested totalt Master i offentlig ledelse og styring (bredde, 90 studiepoeng) - deltid Lillehammer /Rena 65 Master i offentlig ledelse og styring (dybde, 120 studiepoeng) - deltid Lillehammer /Rena 20 Master i offentlig ledelse og styring (dybde, 120 studiepoeng) heltid Lillehammer 10 Fordeling av antall studenter på studiestedene bestemmes av søkernes valg og hvor mange som er kvalifisert og takker ja til den fordypningen og varianten av studiet de har valgt. Siden studiet allerede tilbys på begge steder kan størrelsen på fagmiljøet i forhold til antall studenter vurderes på grunnlag av erfaringstall. Dimensjoneringen i opptaket åpner for en forsiktig økning i antallet studenter samlet sett for de to studiestedene, sammenliknet med tidligere år. Det er særlig veiledning på masteroppgaven som fører til at ressursbehovet øker med antallet studenter. Masteroppgaven skrives normalt i grupper på to studenter. Større samlet fagmiljø gir større fleksibilitet. Veiledningskapasiteten kan fordeles mellom studiestedene etter behov og det vil også være mulig å ta ut synergier på undervisningssiden, selv om studieprogrammet undervises på to steder. Fagmiljøet vurderes å stå i et rimelig forhold til antallet studenter som studieprogrammet er dimensjonert for Forskning og samarbeid Fagmiljøet besitter samlet sett lang erfaring i å drive og gjennomføre forskningsprosjekter som er relevante for et studium i offentlig ledelse og styring. Miljøet består av aktive forskere som jevnlig publiserer i bøker og tidsskrifter (se Cristin for publikasjonslister for hver enkelt forsker). To medarbeidere i miljøet sitter sentralt plassert som deltakere i forskningsrådets programstyrer for viktige forskningsprogrammer for offentlig sektor. Ulla Higdem sitter i programstyret for DEMOS Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning. Toril Ringholm i FORKOMMUNE som har som oppgave å utvikle innovasjonsprosjekter i kommunene, i samarbeid mellom kommunene, UoH- og forskningssektoren. Ringholm og Higdem deltar også som forskere i Forskningsrådsprogrammet EVAPLAN, som har som oppgave å evaluere erfaringene med plandelen av Plan- og bygningsloven fra Programmet er 4-årig og involverer flere internasjonale samarbeidspartnere. Miljøet har samlet sett bred erfaring i å samhandle med og har stor kontaktflate mot offentlige aktører. Dette kommer blant annet til uttrykk ved gjennomføringen av Kommunal innovasjonsskole, som mange norske kommuner over hele landet har vist stor interesse for. Gjennomføringen skjer i samarbeid med vår egen EVU-enhet Side 6 av 8

35 5/18 Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) - 18/ Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) : Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) SELL. MPA-miljøet har i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, KS og Miljø- /Kommunaldepartementet i mange år vært sterkt engasjert i gjennomføringen av SAMPLAN. Dette er et videreutdanningsprogram for samfunnsplanleggere i norske kommuner og i statsforvaltningen. I de siste årene har dessuten sentrale medarbeidere i fagmiljøet tilbudt et undervisningsprogram på masternivå Helse og Omsorg i Plan - for Helsedirektoratet i samarbeid med KS. Dette er et etter- og videreutdanningsprogram for ansatte i kommuner, fylkeskommuner, hos fylkesmennene og i helseforetakene, som har hatt ansvar for å planlegge folkehelsebiten ved samhandlingsreformen og helse- og omsorgstjenestene. I denne sammenhengen har miljøet også vært bidragsytere i å utvikle en nettbasert læringsportal. Bergum, Hermanrud og Madsbu har et pågående samarbeid med NAV i et prosjekt kalt Digital ledelse for synergier mellom brukermøter og digitale kanaler, finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Miljøet deltar også i internasjonale forskningssamarbeid og vi nevner her noen eksempler på forskningsområder og samarbeidsrelasjoner: Tranøys forskning har de siste årene i hovedsak fokusert på finanskrisens politiske økonomi. Han deltar i denne sammenheng i forskningsprogrammet EURODIV ved ARENA Centre for European Studies. Tranøy har også et prosjekt om politisk ledelse i samarbeid med blant annet professor Tom Karp. Schwartz har sin faste stilling ved University of Virginia (USA), hvor han er en etablert internasjonal størrelse på sitt felt, noe miljøet på Rena og da særlig Tranøy som har flere publikasjoner sammen med Schwartz under utgivelse nyter godt av. Høyers forskning har teoretisk vært fokusert på forholdet mellom mistillitsbasert styring og tillitsbasert styring. Han har siden 2013 hatt et forskningssamarbeid med avdelingen for Arbetsvetenskap ved Karlstads Universitet. Han har i samme periode samarbeidet med svenske, danske og finske forskere omkring skoleledelse i de nordiske landene. Høyer, Madsbu og Tranøy har også et pågående prosjekt om styringsdiskurser. Mønness er Visiting Professor ved University of Newcastle UK, ISRU (Industrial Statistics Research Unit), hvor han deltar i forskningssamarbeid om statistiske modeller innen industriell statistikk, samt trivsels- og ytelsesmodell for eldre arbeidstakere. desouza har i mange år vært aktiv i Regional Studies Association og har tidligere vært i organisasjonens internasjonale styre og både deltatt og tatt initiativ til ulike undergrupper og nettverk innenfor organisasjonen. Samarbeidet har vært viktig i hans arbeid med monografien The Rural and Periheral in Regional Development: An Alternative Perspective som nylig ble utgitt på Routledge. Stamsøs forskningsinteresser er innenfor boligpolitikk, boligmarked, velferdspolitikk og velferdsøkonomi og hun deltar i European Network of Housing Research (ENHR). Blant medarbeiderne på Lillehammer er det flere som er aktive innenfor FORUM for Utdanning i samfunnsplanlegging og Association of European Schools of Planning. Side 7 av 8

36 5/18 Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) - 18/ Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) : Reetablering av Master i offentlig ledelse og styring (MPA) Karlstads Universitet har gjennom mange år vært og vil fortsatt være en viktig samarbeidspartner i tilknytning til studiet. HINN arrangerer blant annet en årlig høstkonferanse for MPA-studentene i samarbeid med Karlstads Universitet. Videre samarbeider fagmiljøet med Utrecht University School of Governance. 4 Begrunnelse for selvakkrediteringsmulighet på masterstudiene i Offentlig ledelse og styring. Utgangspunktet er at mastergrader som tilhører fagfeltet som godkjent doktorgradsutdanning tilhører. INTOP ble godkjent like før jul i I søknaden ble HiLs MPA nevnt som en av tre interne masterutdanninger som kunne rekruttere til INTOP. I beskrivelsen av INTOP ble det beskrevet tre sentrale kunnskapsområder i PhD-utdanningen; a) tjenesteinnovasjonsprosesser, b) kunder og brukere, c) politikk, styring, regulering og virkemidler. De to sistnevnte kunnskapsområdene dreier seg om sentrale determinanter for innovasjonsprosesser. Uansett er politikk, styring og regulering et sentralt kunnskapsområde i INTOP. Offentlig administrasjon/public administration må definitivt ses som en del av dette kunnskapsområdet, og MPA ble derfor oppgitt som en viktig rekrutteringsvei til INTOP. HiLs MPA-utdanning som ble omtalt i NOKUT-søknaden, hadde for øvrig ingen emner som eksplisitt dreide seg om innovasjon. Etter at INTOP ble godkjent, utviklet vi et 15 stp. emne i tjenesteinnovasjon som ble et obligatorisk emne i MAINN og valgbart emne for MPA. Basert på redegjørelsen ovenfor er det liten tvil om at MPA kan egenakkrediteres. Den reviderte studieplanen for 120 stp. inkluderer et obligatorisk emne i innovasjon (10 stp.) og signaliserer dermed en innovasjonsorientering. Revidert studieplan for MPA i 90 stp.-varianten har riktignok ikke obligatoriske emne som eksplisitt omhandler innovasjon. Det samme var imidlertid tilfelle for HiLs «bredde-variant» av MPA (90 stp) som var lagt inn i NOKUT-søknaden om akkreditering av INTOP uten at faglig komite eller NOKUT hadde innvendinger. I de reviderte studieplanene er den faglige kjernen som har vært vurdert og godkjent tidligere, lite endret. Videre har fusjonen gitt et større og mer robust fagmiljø. Justeringene i studieprogrammene er vurdert av leder for INTOP, professor Martin Rønningen. Side 8 av 8

37 notat - 17/ Prinsipper for arbeidstid for medarbeidere i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger - diskusjonsnotat : Prinsipper for arbeidstid for medarbeidere i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger - diskusjonsnotat Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Lars Petter Mathisrud Saksgang Møtedato Høgskolestyret PRINSIPPER FOR ARBEIDSTID FOR MEDARBEIDERE I UNDERVISNINGS-, FORSKNINGS- OG FORMIDLINGSSTILLINGER - DISKUSJONSNOTAT Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar informasjon om arbeidet med arbeidstidsordning for UFFmedarbeidere ved HINN til orientering, og ber om at de forhold som fremkom under styrets diskusjon tas med i den videre behandlingen. Sammendrag: Medarbeiderne er høgskolens viktigste ressurs. HINN har pr ca 500 ordinære UFF-årsverk (stipendiat og postdoc kommer i tillegg). Hvordan kompetansen benyttes og utvikles, og arbeidstid forvaltes er av stor betydning for arbeidssituasjon og arbeidsmiljø for den enkelte medarbeider, for det enkelte fagmiljø og for høgskolens totale ressursstyring og måloppnåelse. Høgskolens fakulteter forholder seg i dag til ulike grunnlag for å planlegge ressursdisponering, fordele arbeidstid mellom de ulike hovedoppgavene og oppfølging/rapportering av arbeidstid. Noe av dette kan forklares med ulike faglige behov, mens mye handler om manglende harmonisering i og mellom de tidligere institusjonene. Dette er uheldig av flere grunner. Det gir bl.a. ulike rammer for ledelse- og styring, og det kan oppleves som ulik behandling av medarbeidere. Høgskolens ledergruppe er enig om at det bør etableres felles overordnede prinsipper for arbeidstidsplanlegging og oppfølging for HINNs UFF-medarbeidere, og har startet et arbeid på dette. Det legges opp til en prosess som involverer medarbeidere og ansattes organisasjoner, med sikte på styrebehandling i styremøte i mai eller juni Før saken sendes ut til diskusjon i organisasjonen legges det fram en orientering og noen spørsmål til diskusjon for styret slik at styrets signaler kan tas med i det videre arbeidet. Bakgrunn: Det generelle arbeidsrettslige utgangspunkt for arbeidstid finner vi i arbeidsmiljøloven 10-1 hvor arbeidstid defineres slik: Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver. Normalarbeidstiden i staten er 37,5 timer per uke, vanligvis fordelt på fem dager per uke, altså 7,5 timer per dag i gjennomsnitt. Det kan avtales ulike ordninger hvor

38 notat - 17/ Prinsipper for arbeidstid for medarbeidere i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger - diskusjonsnotat : Prinsipper for arbeidstid for medarbeidere i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger - diskusjonsnotat daglig og ukentlig arbeidstid forlenges, men innenfor rammen av det som i gjennomsnitt skal være daglig arbeidstid. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om den alminnelige arbeidstid og om omfanget av overtidsarbeid gjelder også for høgskolen, jf. aml. kapittel 10. Videre er det gjort avtaler om ulike former for gjennomsnittsberegning av arbeidstid, forskyvning av arbeidstid mm. i hovedtariffavtalene i staten. Arbeidsmiljøloven inneholder også bestemmelser om «særlig uavhengige stillinger» som er unntatt fra arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel. Undersøkelser av arbeidstid i UH-sektoren har vist at det er en rekke utfordringer knyttet til tidsbruk for undervisnings-, forsknings- og formidlingsmedarbeidere. Det rapporteres bl.a. om lange arbeidsuker, høyt tidspress og manglende transparens og oppfølging av arbeidstid. Begge de tidligere høgskolene er allerede svært effektive målt i forholdstall mellom antall studenter og UFF-årsverk. Arbeidsforskningsinstituttet som bl.a. står bak den store tidsbruksundersøkelsen i UH-sektoren som ble gjennomført i 2011, gjennomført i 2014 en evaluering av Høgskolen i Lillehammers arbeidstidsordning for UFF-medarbeidere. Her ble det konkludert med at de funn som ble gjort ved HiL gjelder mer eller mindre for samtlige institusjoner i sektoren. AFI mente at en profesjonalisering av forvaltning av arbeidstidsordningen som ledelses- og styringsverktøy var viktig for at den skulle kunne oppnå hensikten med både å være et strategisk ledelses- og styringsverktøy og sikre transparens og likebehandling av medarbeidere 1. Det ble høsten 2017 gjennomført en enkel kartlegging av praksis for planlegging og oppfølging av arbeidstid for UFF-medarbeidere. Kartleggingen viser til dels store ulikheter både mellom de to tidligere høgskolene, og innad mellom avdelinger i høgskolene. Ulikhetene knytter seg til hvordan undervisningstid planlegges og forvaltes, hvilke normer som gjelder for planlegging av ulike typer oppgaver, hvor stor del av og i hvilken grad er det fastsatt tid til faglig oppdatering, «flat tildeling» av FoUtid kontra tildeling etter søknad, registrering/ikke registrering av faktisk arbeidstid, hvilke verktøy som benyttes for arbeidstidsplanlegging-/registrering. Det generelle utgangspunktet ved tidligere HiL vært basert på et styrevedtak fra Prinsippene og retningslinjene legger til grunn at fordeling av arbeidstid skal foretas på avdelingsnivå innenfor de faglige og økonomiske rammer som er gitt. Det ble i styrevedtaket fastsatt en individuell rett på 15 % til faglig utviklingsarbeid og 5 % til administrasjon. Utover dette ble det fastsatt en retningsgivende prosentandel for fordeling mellom undervisning, FoU-tid og administrasjonstid, men samtidig presisert at ingen har rett på en bestemt arbeidstidsfordeling utover den individuelle retten på 15 og 5 % som nevnt ovenfor. Ved tidligere HH har det ikke på samme måte vært fastsatt generelle prinsipper og retningslinjer, men det er gitt føringer for de tidligere avdelingenes forvaltning av arbeidstid. Det er bl.a. gitt tydelige føringer på at budsjettsituasjonene er en avgjørende faktor for hvor mye tid som totalt sett kan avsettes til FoU. Hvor mye tid til 1 Side 2 av 4

39 notat - 17/ Prinsipper for arbeidstid for medarbeidere i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger - diskusjonsnotat : Prinsipper for arbeidstid for medarbeidere i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger - diskusjonsnotat forskning som skulle ligge til den enkelte stilling, var avhengig både av kompetansenivå og av resultater. Normalordningen i HH for å tildeles særskilt forskningstid har vært slik det uttrykkes i lederhåndboken, at det søkes om tid på grunnlag av konkrete prosjektplaner, og kan vises til at tidligere planer er gjennomført med forventede resultater. De to ovenstående avsnittene gir en kort beskrivelse av hva som i utgangspunktet har vært gjeldende, men det har samtidig vært stor variasjoner innenfor de to høgskolene hvor enkelte avdelinger har praktisert andre ordninger. Felles prinsipper og kriterier for arbeidstid Det overordnede utgangspunktet for en diskusjon om arbeidstidsordning for høgskolens UFF-medarbeidere bør være hvordan denne skal utformes slik at den på en best mulig måte bidrar til at høgskolens mål oppnås innenfor de økonomiske ressurser vi har til disposisjon. I tillegg skal den legge til rette for en god arbeidshverdag for medarbeidere som ivaretar både helse, miljø og sikkerhet og faglig utvikling. I denne diskusjonen må det også vurderes på hvilke nivå vi skal ha felles prinsipper, hva bør være likt og hvor stor handlingsfrihet skal de enkelte fakulteter og fagmiljøer ha? Nedenfor skisseres tema som grunnlag for diskusjon om overordnete prinsipper, FoU-tid og undervisningstid samt verktøy for planlegging og oppfølging. Overordnete prinsipper og føringer for videre arbeid punkter til diskusjon: Nedenfor fremmes noen forslag til formuleringer som kan være utgangspunkt for en diskusjon om overordnede prinsipper: Om hensikt: Høgskolens arbeidstidsordning for UFF-medarbeidere skal gi grunnlag for fleksibel disponering av personalressursene i tråd med høgskolens og det enkelte fagmiljøs faglige behov, innenfor tilgjengelige ressurser. Arbeidstidsordningen skal videre ivareta likebehandling, autonomi og forutsigbarhet i arbeidssituasjonen. Om forvaltning: Arbeidstidsordningen forvaltes på fakultet og institutt innenfor de rammer som fastsettes av høgskolens ledelse. Om arbeidstid: Alle faste UFF-medarbeidere skal som hovedregel ha både undervisnings-, FoU/KUf, og og formidlingsoppgaver (jf. også Retningslinjer for ansettelse i UFF-stillinger vedtatt av høgskolestyret ) Om sammenheng mellom FoU/KU og undervisning Arbeidstid skal i størst mulig grad forvaltes slik at tid til FoU/KU og undervisning sees i sammenheng og knyttes til høgskolens strategier og mål (sikre forskningsbasert undervisning) Om individuelle rettigheter Det fastsettes en gjennomgående minimumstid som skal benyttes til faglig oppdatering og utvikling og en fast administrasjonstid som er dekkende for den enkeltes behov for egenadministrasjon, deltakelse i personalmøter, medvirkning i eget arbeidsmiljø etc. Side 3 av 4

40 notat - 17/ Prinsipper for arbeidstid for medarbeidere i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger - diskusjonsnotat : Prinsipper for arbeidstid for medarbeidere i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger - diskusjonsnotat Om FoU/KU tid på fakultet Det fastsettes en minimumsnorm for hvor stor del av fakultets/institutts arbeidstid som bør benyttes til FoU/KU-virksomhet. Om individuell FoU/KU-tid Fakultet tildeler FoU/KU-tid utover minimumsnorm med grunnlag i prosjekter/planer innenfor den totale tid som er avsatt Om nyansatte Det fastsettes egne regler for FoU-/KU-tid de første årene for nyansatte, f.eks. de 2-3 første årene Om kompetanseutvikling / tilrettelegging for videre kvalifisering: Det utarbeides egne regler for konkrete kompetanseplaner og faglig kvalifisering. Om undervisningsplanlegging Det fastsettes veiledende normer for undervisningsplanlegging som ivaretar ulike undervisningsformer, veiledning mm. Om planleggings- og oppfølgingssystemer Det fastsettes gjennomgående enhetlige systemer både for undervisningsplanlegging og arbeidstidsregistrering/-oppfølging, og det tas stilling til om UFF-medarbeidere som ikke er definert som særlig uavhengig stilling kan legges inn under særavtale om fleksibel arbeidstid i staten. Videre arbeid: Denne styresaken lagges fram for drøftinger med tillitsvalgte 5. februar. Forhold som kommer frem i drøftingene legges fram for styret 8. februar. Det utarbeides et høringsnotat i etterkant av styrets første drøfting som behandles i ledermøte før utsendelse i organisasjonen. Høring i organisasjonen i mars / april. Styresak med forslag til prinsipper for høgskolens arbeidstidsordning fremmes til styremøtet 3. mai eller 12. juni. Arbeidet med å implementere nye prinsipper og retningslinjer starter høsten 2018, men kan pga. planleggingsfrister ikke innføres fullt ut før i Ansvarlig for styresak og prosess er HR-direktør i samarbeid med prorektor forskning og prorektor utdanning. Side 4 av 4

41 7/18 Strategi for Høgskolen i Innlandet / Strategi for Høgskolen i Innlandet : Strategi for Høgskolen i Innlandet Arkivsakdok. Saksbehandler 17/ Hans Petter Nyberg Saksgang Høgskolestyret Møtedato STRATEGI FOR HØGSKOLEN I INNLANDET Forslag til vedtak/innstilling: Styret vedtar den framlagte Strategi for Høgskolen i Innlandet Sammendrag: På styremøtet den drøftet styret et utkast til strategi for høgskolen. Strategiutkastet var produsert etter en workshop med HINNs kommunikasjonspartner Dinamo. Basert på diskusjonen i dette styremøtet fremmes nå en sterkt bearbeidet versjon. Den framlagte versjonen har tatt utgangspunkt i at strategien skal være kort og presis, og bygge på fusjonsplattformen, først og fremst universitetsambisjonen og den regionale profilen. I tråd med diskusjonene på styrets seminar den den skal HINNs første strategi skal dekke perioden fram til universitetsstatus (forhåpentligvis) er innvilget. I denne perioden skal HINN komme på plass som én institusjon, samlet og helhetlig. Både faglige og administrative enheter skal arbeide seg sammen og finne sine særpreg, med styrker og svakheter. Enhetene skal være godt i gang med å realisere positive synergieffekter. Tanken er at man på et slikt grunnlag kan revidere og presisere en strategi for perioden etter 2020, med tydeligere og mer detaljerte mål, som mer presist uttrykker hva Høgskolen i Innlandet skal være. Vedlegg : forslag til strategi for

42 7/18 Strategi for Høgskolen i Innlandet / Strategi for Høgskolen i Innlandet : Strategi for Høgskolen i Innlandet Sterkere sammen STRATEGI FOR HØGSKOLEN I INNLANDET For å bli sterkere sammen har Høgskolen i Innlandet (HINN) har gått fra å være to høyskoler til å bli én. Den foreliggende strategien bygger på fusjonsplattformen. Her ble målet om universitetsstatus fastsatt, sammen med ambisjonen om å utgjøre en drivkraft for god utvikling i vår region. For å lykkes med å bli et universitet må både forskning og utdanning styrkes. Et universitet bestemmer selv over sin faglige utvikling. Verdens universiteter bidrar til vekst og utvikling, og trekker folk til sine byer og regioner. Vi arbeider for at Høgskolen skal oppnå status som universitet innen For å bli akkreditert som universitet må institusjonen innfri nasjonale krav. Vi må kunne dokumentere høy kvalitet i alle deler av virksomheten. Som kunnskapsinstitusjon leverer vi utdanning, forskning og faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi driver innovasjon og vi formidler fag og forskning i offentligheten. Strategien beskriver høgskolens visjon og verdier, og viser veien fram not universitetsstatus. I 2020 skal Høgskolen i Innlandet være etablert som universitet, med fakulteter og institutter i god drift. Vi opererer i tett samspill med omgivelsene, og har god dialog med vertskommuner, næringsliv og samarbeidspartnere. Vi er blitt sterkere sammen, ikke bare i samarbeidet med regionale partnere, men også med nasjonale og internasjonale universiteter og organisasjoner. Kathrine Skretting Rektor Høgskolen i Innlandet står for tradisjonelle universitetsidealer om akademisk frihet. Forskning og utdanning skal gjensidig berike hverandre. Vi skal fremme kritisk tenking i alt vårt faglige arbeid, og utdanne aktive demokratideltakere. Etisk refleksjon inngår i all faglig virksomhet. INVOLVERENDE - Vi søker samarbeid HINN er en åpen kunnskapsinstitusjon. Systematisk kontakt med omgivelsene gir nye ideer til forskningsprosjekter og innspill som øker studieprogrammenes relevans. Vi tilbyr livslang læring og bidrar til nye muligheter for voksne, samtidig som regionens arbeidsliv styrkes. Vi søker samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, med kunnskapsinstitusjoner så vel som nærings- og arbeidsliv, den politiske og den frivillige sektoren. Ambisjonene Side 2 av 4

43 7/18 Strategi for Høgskolen i Innlandet / Strategi for Høgskolen i Innlandet : Strategi for Høgskolen i Innlandet om dialog og samarbeid skal også prege arbeidet internt på høyskolen, mellom studenter og ansatte, mellom ulike fag og studieprogram. Slik kan ny kunnskap utvikles. NYSKAPENDE - Vi vil videre Vi slår oss ikke til ro med tingenes tilstand. Vi er ambisiøse, på jakt etter forbedringer og nye resultater. Vi er kreative og tenker nytt. I de skapende og utøvende fagene søkes nye estetiske uttrykk. HINN vektlegger innovasjon i alle dimensjoner av ordet, og etterstreber en kultur hvor nye, gode ideer og uttrykk verdsettes. Vi søker nye løsninger. SANNHETSSØKENDE - Vi søker sannhet I all høgskolens faglige virksomhet ligger en forpliktelse på sannhet. Forskning og faglig utviklingsarbeid utføres etter vitenskapelige metoder. Alle som kommer til oss, både studenter, samarbeidspartnere og forskerkolleger, kan være sikre på at vi etter vårt beste skjønn formidler det som er sant. Både forskere og studenter inntar en kritisk undersøkende holdning til foreliggende sannheter. Vi arbeider seriøst og dedikert med fagene våre, slik at vi står på en solid plattform når vi utvikler faglig kunnskap videre. VÅR VISJON: Sterkere sammen MÅL FOR PERIODEN Å oppnå status som universitet er et hovedmål for perioden fram til En slik ambisjon vil ha betydning for hele regionen. Skal vi lykkes, må HINNs faglig virksomhet ligge på et høyt nivå, også i internasjonal sammenheng. Vi utdanner, forsker og driver utviklings-arbeid innen et bredt felt av profesjonsutdanninger, disiplinstudier, kunstnerisk skapende virksomhet og utøvende virksomhet, samt produksjonsvirksomhet. Vi er opptatt av utviklingsmulighetene i grenseflatene mellom fagene. Vi vil også bidra med kunnskapsutvikling som er nyskapende og basert på praksis i profesjonsfag og produksjonsvirksomhet, gjerne i samarbeid med eksterne aktører. Her har vi ambisjoner om at vårt arbeid skal gjøre en forskjell. Vi skal produsere ny kunnskap over et bredt felt, ikke minst på andre områder enn de som tradisjonelt har stått i fokus på mer etablerte universiteter. Vi er til stede på flere steder i regionen. Dette gir oss et bredere nedslagsfelt for rekruttering, samt nærhet til mange ulike aktører. EN SAMLET INSTITUSJON Det tar tid å skape en ny institusjon i gavnet, og ikke bare i navnet, med kultur og tilhørighet, ikke kun regler og ordninger. Side 3 av 4

44 7/18 Strategi for Høgskolen i Innlandet / Strategi for Høgskolen i Innlandet : Strategi for Høgskolen i Innlandet Vi skal ha et godt samarbeidsklima med et velfungerende studentdemokrati og gode muligheter for medvirkning for de ansatte. Vi tolererer ikke trakassering, og praktiserer likestilling. Mangfold blant studenter så vel som ansatte er velkomment. Gode arenaer for kommunikasjon og informasjon skal videreutvikles. REGIONAL KRAFT Høgskolen skal utvikle et tettere og mer forpliktende samarbeid med arbeidslivet i Innlandet. Samarbeidet skal være til nytte for begge parter, både regionen og høgskolen. Vi skal bidra til å styrke vekstkraften i Innlandet og gjøre regionen attraktiv som bo- og arbeidssted. Innlandet har en forholdsvis lav befolkningsandel med høyere utdanning. Derfor skal vi opprettholde fokus på livslang læring og fleksible studietilbud. Vi ønsker å legge til rette for at studentene blir i regionen etter endt utdanning. Vi skal utvikle nye måter å samarbeide på. Flere offentlige PhD-avtaler skal på plass i Innlandet. Våre studenter skal få tilbud om praksis og prosjekter, også i studier som vanligvis ikke har slikt innhold. Flere studentbedrifter skal etableres. Noen virksomheter ønsker en høgskolepartner som samarbeider med dem både om utdanning og forskning, på mer permanent basis. HINN vil være en slik kunnskapspartner. UNIVERSITET 2020 For å bli et universitet må vi løfte oss faglig innen hovedoppgavene våre. Vi skal øke forskningsinnsatsen, styrke forskningskulturen og oppnå høy forskningskvalitet ved å få innvilget flere søknader hos Horizon 2020 og Norges Forskningsråd. Vi skal rekruttere flere dyktige stipendiater til doktorgradsprogrammene, og legge til rette for at de når sine mål og disputerer på normert tid. Stipendiatene skal integreres i forsker-grupper, slik at de får støtte fra forskerkolleger, samtidig som de selv bidrar med ny kunnskap. Vi skal arbeide for høy kvalitet i alle utdanninger. Utdanning skal gjøre studentene godt kvalifisert til å møte arbeidsmarkedets behov og krav. Vi skal tilby et moderne læringsmiljø med varierte læringsaktiviteter, på studiestedene og i fleksible studietilbud. Alle våre utdanninger skal holde høy internasjonal standard. Undervisernes pedagogiske kompetanse skal økes, og meritteringsordninger for ambisiøse lærere skal etableres. Vi er opptatt av innovasjon i utdanningene, og vil aktivt undersøke de mulighetene digitaliseringen gir. Vi skal styrke undersøkende former for læring som stimulerer en kritisk holdning til lærestoffet, og følge opp gode studentinitiativ som styrker læring. Side 4 av 4

45 8/18 Arbeid med Årsrapport / Arbeid med Årsrapport : Arbeid med Årsrapport Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Hans Petter Nyberg Saksgang Høgskolestyret Møtedato ARBEID MED ÅRSRAPPORT Forslag til vedtak/innstilling: Styret gir sin tilslutning til den presenterte modell for utforming av Årsrapport ( ), med de eventuelle innspill og forslag som fremkom i møtet. Sammendrag: HINN skal innen 15. mars levere fra seg Årsrapport Kravene til struktur og minimumsinnehold fremgår av KDs dokument Rapporteringskrav for Årsrapport ( ), samt tildelingsbrevene for 2017 og I 2017 rapporterte HINN med utgangspunkt i de gamle institusjonenes resultater for 2016, mens planene for 2017 var felles. Dette arbeidet foregikk rett etter den faktiske fusjonen, og man tok derfor utgangspunkt i fellesløsninger så langt det lot seg gjøre. I årets rapport vil rektor anbefale at man endrer mål-, ambisjons-, og tiltaksstrukturen noe, og at man forenkler denne så langt det lar seg gjøre på institusjonsnivå. Det vil bli gitt en nærmere presentasjon av den foreslåtte modellen i styremøtet. Neste styremøte er 13.3, og det innebærer at det vil være for kort tid til å gjøre omfattende endringer etter dette dersom styret ønsker det før innleveringen Rektor ønsker derfor tilbakemeldinger på den foreslåtte modellen, og innholdet i rapporteringen, i møtet 8.2.

46 høyskoler med virkning fra / Orienteringssak til HS - Justering av styregodtgjørelser for statlige universiteter og høyskoler med virkning fra : Brev til institusjonene vedr. justering av styregodtgjørelser for statlige uni(1) Høgskolen i Innlandet Postboks ELVERUM Deres ref Vår ref 16/ Dato 27. desember 2017 Justering av styregodtgjørelser for statlige universiteter og høyskoler med virkning fra 1. januar 2018 Vi viser til brev av 8. desember 2016 vedr. styrehonorarene ved de statlige universitetene og høyskolene. Departementet har nå foretatt en regulering av honorarsatsene, som vil være gjeldende fra 1. januar De nye satsene er som følgende: Styreverv Grunngodtgjørelse Honorar pr. styremøte der man deltar pr. år Styremøter inntil Heldagsstyremøter 4 timer Eksterne styreledere kr kr kr Ekstern styreleder kr kr kr NTNU Øvrige kr kr kr styremedlemmer Varamedlemmer til styret 0 kr kr Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org no Avdeling Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Gunnar Havnerås

47 høyskoler med virkning fra / Orienteringssak til HS - Justering av styregodtgjørelser for statlige universiteter og høyskoler med virkning fra : Brev til institusjonene vedr. justering av styregodtgjørelser for statlige uni(1) Møtehonorar for det enkelte styremøte utbetales til styremedlemmer som har vært til stede på styremøtet. Det presiseres at det ikke gis egen godtgjørelse for møter avholdt på ekstraordinært vis, for eksempel telefon-/ video- eller skriftlig møte. Deltagelse i og forberedelse til slike møter forutsettes dekket av grunngodtgjørelsen. Det samme gjelder deltagelse på andre arrangementer og møter i egenskap av å være styremedlem. For øvrig viser vi til departementets brev av 8. desember Med hilsen Lars Vasbotten (e.f.) avdelingsdirektør Gunnar Havnerås seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2

48 høyskoler med virkning fra / Orienteringssak til HS - Justering av styregodtgjørelser for statlige universiteter og høyskoler med virkning fra : Brev til institusjonene vedr. justering av styregodtgjørelser for statlige uni(1) Adresseliste Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Høgskolen i Innlandet Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Østfold Høgskulen i Volda Høgskulen på Vestlandet Kunsthøgskolen i Oslo Nord universitet Norges Handelshøyskole Norges idrettshøgskole Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Samisk høgskole Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Side 3

49 ntlig innovasjon (KOI) - 18/ Spissing av senter for innovasjon i tjenesteyting (SIT) til kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) : Spissing av senter for innovasjon i tjenesteyting (SIT) til kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Gunn Heidi Sorknes Holme Saksgang Møtedato Høgskolestyret SPISSING AV SENTER FOR INNOVASJON I TJENESTEYTING (SIT) TIL KOMPETANSESENTER FOR OFFENTLIG INNOVASJON (KOI) Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar informasjon om etablering av Kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) til orientering. Sammendrag: I 2011 ble PhD utdanningen «Innovasjon i tjenesteyting offentlig og privat» (INTOP) etablert, og deretter Senter for innovasjon i tjenesteyting (SIT) som er et tverrfaglig forskningssenter innenfor tjenesteinnovasjon. Senteret har en forskningsgruppe rettet mot «Offentlig innovasjon» og et forskerfellesskap innen næringsliv og privat sektor. Senterets overordnede mål er å tilrettelegge for, og stimulere til forskning om innovasjon i privat og offentlig tjenesteyting. Innen innovasjonsfeltet er konkurransen om å posisjonere seg i faglitteratur og brukermiljøer stor både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er det en økende erkjennelse av at utfordringene som offentlig sektor står overfor er andre enn i privat sektor. Siden kunnskapsbehovet på feltet er stort og interessen er sterkt økende, gir dette mulighet for fagmiljøer til å etablere seg der forskning kombineres med stor regional og nasjonal brukerrelevans. For å synliggjøre HINN som ledende innenfor innovasjonsfeltet for offentlig sektor ønsker høgskolen å spisse SIT til et «Nasjonalt kompetansesenter for innovasjon i offentlig sektor» (KOI). Dette gjøres i samarbeid med regionen og offentlig sektor. HINN har et betydelig omfang av samarbeids- og oppdragsprosjekter innenfor innovasjon, og vi ser at etterspørselen og ønsket om involvering er stort. I tillegg har miljøet fått flere forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt og har nå tatt initiativet til å etablere et nasjonalt nettverk for FoU innen offentlig innovasjon. Dette utgangspunktet gjør HINN godt rustet til å realisere en slik ambisjon. Imidlertid er det et stort behov for å jobbe mer systematisk med å utvikle prosjekter og skaffe faglig kapasitet. Dette mener høgskolen et slikt senter kan bidra til. KOI skal være et senter som er fullfinansiert med eksterne inntekter, enten gjennom oppdrag eller med basisfinansiering fra offentlige myndigheter. Senteret skal forankres på Handelshøyskolen Innlandet - Fakultet for samfunnsvitenskap og

50 ntlig innovasjon (KOI) - 18/ Spissing av senter for innovasjon i tjenesteyting (SIT) til kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) : Spissing av senter for innovasjon i tjenesteyting (SIT) til kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) økonomi (HHS) og samarbeide nært med Senter for livslang læring (SELL). Fakultet for helse- og sosialvitenskap vil være med som et bidragsytende fagmiljø. Oppland Fylkeskommune (OFK) har tidligere vedtatt en bevilling til SIT til dekning av kostnader for 2 professorater og drift. OFK har imidlertid holdt tilbake det meste av disse midlene i påvente av nærmere avklaringer om utviklingen av SIT. Det ble høsten 2017 tatt initiativ fra fagmiljøet, SELL-leder og påtroppende dekan ved HHS for å tydeliggjøre en sentersatsing innen fagområdet innovasjon. Etter en tett prosess med administrasjonen i OFK har HINN fått muntlig bekreftelse på at de nå er fornøyd med spissingen av senteret og den strategiske plattformen som er presentert. OFK forutsetter at saken legges fram for Høgskolestyret. Administrasjonen i OFK vil deretter legge fram en sak for fylkesutvalget om å bevilge 12 millioner til HINN til drift og utvikling av KOI. Vedlegg: Kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI), bakgrunn og strategi Side 2 av 2

51 (SIT) til kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) - 18/ Spissing av senter for innovasjon i tjenesteyting (SIT) til kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) : Kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI), bakgrunn og strategi Kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) Bakgrunn og strategi Det er etablert et utdannings- og forskningsmiljø med nasjonale og internasjonale ambisjoner innenfor innovasjon i tjenesteyting ved Høgskolen i Innlandet (INN). Miljøet har gjort seg kjent gjennom ulike nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter bl.a. gjennom å innhente 40 millioner kroner fra EUs forskningsprogram i samarbeid med et europeisk nettverk. I tillegg har miljøet også vunnet oppdraget med å utvikle en nasjonal innovasjonsskole for kommunal sektor i Norge og jobber med diverse innovasjonsprosjekter både med studenter på høgskolen og med eksterne partnere. Fagmiljøet bidrar til utvikling av ny kunnskap om innovasjon i offentlig og privat tjenestesektor. I 2011 ble PhD utdanningen «Innovasjon i tjenesteyting offentlig og privat» (INTOP) etablert ved nåværende Handelshøgskolen Innlandet fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (HHS). Senter for innovasjon i tjenesteyting (SIT) ble deretter etablert som er et tverrfaglig forskningssenter innenfor tjenesteinnovasjon rettet både mot privat og offentlig sektor. I tilknytning til PhD-utdanningen og SIT består fagmiljøet direkte og indirekte av 13 professorer, 8 førsteamanuenser og 15 PhD stipendiater. Gjennom fusjonen har fagmiljøet knyttet til innovasjon blitt ytterligere styrket med den kompetansen som finnes på tidligere Avdeling for økonomi og ledelsesfag i Hedmark. SIT har jobbet målrettet for å styrke kontakten med regionale og nasjonale aktører, så vel som nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Imidlertid ser vi at det er behov for endringer for å nå frem som et synlig fagmiljø innenfor innovasjon. Tradisjonelt har innovasjonsforskningen vært opptatt av å forstå prosesser som former konkurranseevne og verdiskapning i privat sektor, og dermed vekst og skattegrunnlag i økonomien. Dette er fremdeles et hett tema i den akademiske verdenen, og konkurransen om å posisjonere seg og få gjennomslag i faglitteratur så vel som i brukermiljøer er meget stor både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er det en økende erkjennelse av utfordringene som offentlig sektor står overfor, og av at innovasjon her må forstås på sine egne premisser da både drivkreftene bak, formålet med og rammene for dette er andre enn i privat sektor. Siden kunnskapsbehovet på feltet er stort og interessen er sterkt økende, gir dette mulighet for fagmiljøer til å etablere seg i ledende posisjoner der høy kvalitet og gjennomslagskraft i forskning kan kombineres med stor regional og nasjonal brukerrelevans utløst gjennom tett interaksjon mellom forskere og aktører på det kommunale, fylkeskommunale og statlige nivået. 1

52 (SIT) til kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) - 18/ Spissing av senter for innovasjon i tjenesteyting (SIT) til kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) : Kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI), bakgrunn og strategi For å synliggjøre HINN som ledende innenfor innovasjonsfeltet for offentlig sektor ønsker høgskolen å etablere et «Nasjonalt kompetansesenter for innovasjon i offentlig sektor». Dette skal gjøres i tett samarbeid med regionen og offentlig sektor. HINN har i dag et betydelig omfang av samarbeids- og oppdragsprosjekter både innenfor innovasjon og innenfor ledelsesutvikling, og gjennom praksisfeltet i profesjonsutdanningene. I tillegg har miljøet fått flere forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt og har nå tatt initiativet til å etablere et nasjonalt nettverk for FoU innen offentlig innovasjon. Dette gjør oss godt rustet til å realisere en slik ambisjon. Det er et mål å oppnå nasjonal status på KOI i løpet av Kompetansesenterets overordnede strategi er å bidra til å fremme innovasjon i offentlig sektor. Kompetansesenterets ambisjon er å: være ressurs og brobygger mellom internasjonalt og nasjonalt ledende forskning og nasjonale/regionale/lokale behov for innovasjonskompetanse i «det offentlige» bistå offentlige aktører med kompetansebygging og delta med praksisnær veiledning i endringsprosesser fasilitere innovasjons- og ledelsesprosesser, samt bistå i systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og tjenesteutvikling i offentlig sektor Gjennom disse aktivitetene skal senteret bygge bro mellom forskning, praksis og utdanning. Kompetansesenteret skal bygge på at kunnskap omfatter forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukernes erfaringer, ønsker og behov. Det er i møtepunktet mellom de ulike aktørene innovasjon kan skapes, innovasjon i skjæringspunktet mellom praksisnær FoU og gode læringsprosesser i arbeidslivet. En basis for senteret er at HINNs mangfoldige prosjektsamarbeid med aktører som NAV/AVdirektoratet, kommunal sektor (gjennom enkeltkommuner, regioner og fylkeskommuner), Utdanningsdirektoratet, Mattilsynet, Fylkesmannen i Oppland, Helsedirektoratet og Sykehuset Innlandet. Styret ved HINN vedtok en intensjonsavtale om å foreta en virksomhetsoverdragelse av Østlandsforskning (ØF). Det er naturlig at ØF vil få en rolle inn i kompetansesenteret. 2

53 (SIT) til kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) - 18/ Spissing av senter for innovasjon i tjenesteyting (SIT) til kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) : Kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI), bakgrunn og strategi Strategisk plattform KOIs verdiløfte Bidra til at det kommunale, fylkeskommunale og statlige nivået i samspill med innbyggerne, skal kunne levere bedre tjenester gjennom innovasjons- og ledelsesprosesser. Målsetning Kvalitativt mål: - Nasjonalt kompetansesenter som skal fremme innovasjon i kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor Kvantitativt internt mål: - Å oppnå økonomisk bærekraft gjennom kompetanseutvikling, oppdragsforskning og involvering i praksis - Vekst i porteføljen som fører til at ambisjonene nås, og som sikrer senterets ønskede posisjon. Målgruppe Kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter. Kjerneaktiviteter For å oppfylle ambisjonen skal kompetansesenteret ivareta følgende aktiviteter innenfor innovasjon i kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning Tilby kompetanseutvikling Delta i praksisnær og praksisrelevant forskning og utviklingsarbeid Bistå med å fasilitere innovasjons- og ledelsesprosesser Bistå i systematisk arbeid med tjenesteinnovasjon i offentlig sektor (kvalitetsforbedring og tjenesteutvikling) Kunderelasjoner og nettverk Moderne kommunikasjonsformer skal brukes for å markedsføre senteret og til å kommunisere med omgivelsene. Fagmiljøene har allerede stort nedslagsfelt innen forskning og kompetanseutvikling. Eksempelvis har over 60 kommuner har gjennomført innovasjonsskolen og miljøet leverer lederutviklingsprogrammer ute i kommunene. I tillegg er miljøet involvert i å fasilitere flere innovasjons- og ledelsesprosesser i offentlig sektor. Det er derfor et betydelig eksisterende kunderelasjon og nettverk som det kan bygges videre på. Partnere 3

54 (SIT) til kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) - 18/ Spissing av senter for innovasjon i tjenesteyting (SIT) til kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) : Kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI), bakgrunn og strategi SiT har i dag flere eksisterende partnerskapsavtaler. De fleste vil videreføres i det nye senteret. Vi mener det er nyttig å skille partnere i ulike typer. Følgende inndeling er naturlig for å klargjøre ulike partnernes roller. Samarbeidspartnere i utdanning og forskningsmiljøer Faglig støtteaktører Regionale partnere og oppdragsgivere Rolle Felles prosjekter, kunnskapsutveksling (representert inn i utviklingsgruppe) Nasjonalt og regionalt virkemiddelapparat og støtteaktører (representert inn i utviklingsgruppe) Involvert ulikt i forskning, undervisning, studentoppgaver/ stipendiatprosjekter, (representert inn i utviklingsgruppe) Partnere Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Senter for reiselivsforskning (SRF) Kunnskapsverket ØF NTNU (Gjøvik) RUK (Roskilde Universitet) KAU (Karlstad Universitet) Oppland (Innlandet) fylkeskommune Fylkesmannen i Innlandet KS Innovasjon Norge NHO SKÅPPÅ Eksisterende samarbeid: AV-dir/NAV Kommuner/Regioner/KS Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Mattilsynet (Sykehuset Innlandet) Lederskap AS Potensielle samarbeid Sykehuset Innlandet Forsvaret Statens Vegvesen Politiet Det vil bli gjort en helhetlig vurdering av hva slags kompetansemiljøer innen utdannings- og forskningsfeltet kompetansesenteret skal inngå samarbeid med for å kunne tilby kompetanseprogrammer innunder senterets nedslagsfelt. Økonomi KOI skal være et senter som er fullfinansiert av eksterne inntekter, enten gjennom oppdrag eller med basisfinansiering fra offentlig myndigheter. Det er et mål å få nasjonal status og da også bevilgning fra nasjonale myndigheter. Inntil da er det viktig med en bevilgning fra OFK i den første perioden for å dekke lønn til ledelse og drift. HINN må i de første årene dekke egenandel gjennom forskningstid for å øke oppdragsmengden gjennom søknadsskriving etc (spesielt innen forskning). Forankring Senteret skal forankres på Handelshøyskolen Innlandet - Fakultet for samfunnsvitenskap og økonomi (HHS). Senteret skal samarbeide nært med Senter for livslang læring (SELL). 4

55 (SIT) til kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) - 18/ Spissing av senter for innovasjon i tjenesteyting (SIT) til kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) : Kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI), bakgrunn og strategi Fakultet for helse- og sosialvitenskap vil være med som bidragsytende fagmiljø. Modellen under skisserer at KOI skal være et senter som profilerer prosjekter som er forankret ved HiNN generelt og HHS spesielt, støttet opp av SELL og fakultets egen eksterne virksomhet. Fakulteter KOI SELL Fagmiljø Forskningsmiljø Stipendiater Praksisnær forskning, utviklings arbeid og kompetanse utvikling Tjenestelever andør for å tilrettelegge for læreprosesser KOI skal først og fremst være et utadrettet senter som koordinerer prosjektet i skjæringspunktet kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og praksisnær forskning. INTOP vil være en viktig basis i senteret og PhD-arbeidene bør også være knyttet opp til prosjekter med samarbeidspartnere og prosjekter gjennom KOI. Kompetansesenteret etableres på HHS og det vil tilsettes en leder som skal utvikle senteret som en synlig innovasjonsaktør og lede arbeidet med akkvisisjon, prosjektutvikling og utvikling av faglig profil. Senteret støttes administrativt av HHS. Fakultetet vil innhente ressurser fra SELL innenfor akkvisisjon, prosjektledelse og utviklingsarbeid. Det videreføres en styringsgruppe som består av: - Dekan ved HHS - Dekan ved Fakultet for helse og sosialvitenskap - SELL leder - Leder for Ekstern virksomhet ved HHS - Leder av KOI er sekretær for styringsgruppa. Styringsgruppa for KOI i fase 1 (2018) er internt sammensatt. Grunnen til det er at det er behov for flere avklaringer internt. Etter hvert ønsker HINN å få inn representanter fra partnere og støtteaktører i styringsgruppa. Det opprettes en utviklingsgruppe der sentrale partnerne kalles inn 2 ganger i året for å diskutere senterets strategi, utviklingsområder og nye samhandlingsformer hvor alle på partnerlista inviteres. 5