ny 132 kv kraftledning mellom Storvarden og Varangerbotn

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak ny 132 kv kraftledning mellom Storvarden og Varangerbotn Berlevåg, Tana og Nesseby kommuner i Finnmark fylke

2 Tiltakshaver Varanger KraftNett AS Referanse Dato Notatnummer KN-notat 29/2015 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Inger Helene Waagaard Riddervold Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Etter en helhetlig vurdering gir Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Varanger KraftNett AS konsesjon i medhold av energiloven til en ny 132 kv-kraftledning mellom Storvarden og Varangerbotn transformatorstasjoner i Berlevåg, Tana og Nesseby kommuner, Finnmark fylke. Den nye 132 kv-ledningen er et nødvendig ledd i oppgraderingen av Varangerringen fra 66 kv til 132 kv. NVE gir samtidig konsesjon til 132 kv Kobbkroken-Båtsfjord. Dagens nett må fornyes på grunn av teknisk tilstand og fordi det ikke oppfyller krav om N-1 til Vadsø i tunglastperioder. Disse to tiltakene vil til sammen føre til at hele Varangerringen kan oppgraderes til 132 kv og forsyningssikkerheten i området vil øke. Det er også to vindkraftverk som har fått konsesjon i området, og det er behov for økt overføringskapasitet for å kunne bygge ut disse i full skala. Dette forutsetter imidlertid også at Statnett bygger en ny 420 kv kraftledning fra Skaidi til Varangerbotn, noe som foreløpig ikke er omsøkt. Den nye 132 kv-ledningen blir ca. 87 km lang og bygges på kreosotimpregnerte tremaster med kryssbardunering, hengekjeder og ståltraverser. 132 kv-ledningen Storvarden - Varangerbotn skal stort sett følge eksisterende kraftledningstrasé (alternativ 1.0). Dette gjelder med unntak av traseen gjennom Kongsfjorddalen og videre forbi Buetjernet hvor ledningen skal følge «justert trasé», og ved Riidoveadji hvor ledningen skal følge «alternativ 1.2». Eksisterende 66 kv-ledning kan rives når den nye ledningen er bygget. Kraftledningen vil krysse gjennom Hanadalen naturreservat. NVE vurderer de faktiske inngrepene som begrenset ettersom 132 kv-ledningen skal erstatte eksisterende 66 kv-ledning i samme trasé. NVE legger også til grunn at Fylkesmannen i Finnmark har gitt dispensasjon fra vernebestemmelsen for oppgradering fra 66 kv til 132 kv. Ved Lille Buevann vil kraftledningen gå over kulturmiljøet Vuobman, som Sametinget har vurdert som nasjonalt viktig. Også her vil den nye ledningen erstatte eksisterende ledning. NVE har satt vilkår om at Varanger KraftNett i en miljø-, transport og anleggsplan skal omtale hvordan dette kulturmiljøet kan merkes for å unngå å bli skadet i anleggsarbeidet, og NVE legger til grunn at Sametinget trekker innsigelsen på bakgrunn av vilkåret. Ettersom både eksisterende og nye master vil være tremaster, vurderer NVE at de visuelle virkningene ikke vil være vesentlig endret sammenlignet med dagens situasjon. NVE vurderer også at virkningene for reindrift, kulturminner og naturmangfold ikke vil endres i vesentlig grad i driftsfasen. Sametinget har rettet innsigelse til alternativet som gis konsesjon, men NVE mener vilkår knyttet til anleggsarbeidet imøtekommer Sametingets bekymring for direkte konflikt. NVE har funnet at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved anleggene utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. NVE vil på denne bakgrunn meddele Varanger KraftNett AS ekspropriasjonstillatelse for de omsøkte anleggene.

4 Side 2 Innhold Sammendrag... 1 Innhold Søknaden Omsøkte tiltak Utforming av ny 132 kv-ledning Storvarden - Varangerbotn NVEs behandling av meldingen og søknadene Melding med forslag til utredningsprogram Høring av konsesjonssøknader, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning Innkomne merknader Innkomne merknader til tilleggssøknaden Innsigelse NVEs vurdering av konsekvensutredningen... 8 Sikkerhet og beredskap... 8 Traséalternativer og transformatorstasjoner... 9 Kulturminner og kulturmiljø Reindrift Telenor Annet Oppsummering NVEs vurdering av søknad etter energiloven Vurdering av behov, tekniske og økonomiske forhold Historikk og Varanger KraftNett sin begrunnelse Kraftsystemutredninger NVEs vurdering Vurdering av visuelle virkninger Oppsummering visuelle virkninger Vurdering av naturmangfold Vurdering av virkninger for naturmangfoldet Samlet vurdering av tiltakets virkninger for naturmangfoldet Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø Vurdering av virkninger for reindrift Drikkevann Jord- og skogbruk Vurdering av skredfare Kryssing av vei Telenor Oppgradering av eksisterende transformatorstasjoner Kobbkroken transformatorstasjon Leirpollen transformatorstasjon Varangerbotn transformatorstasjon NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven Oppsummering av NVEs vurderinger NVEs vedtak NVEs vurdering av innsigelse NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé Vurdering av alternative løsninger... 46

5 Side Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade NVEs samtykke til ekspropriasjon Forhåndstiltredelse Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Vedlegg C Sammenfatning av høringsuttalelser tilleggssøknad Vedlegg A: Oversikt over lovverk Vedlegg B: Innkomne merknader til søknad og tilleggssøknad med kommentarer fra Varanger KraftNett AS 1 Søknaden 1.1 Omsøkte tiltak Varanger KraftNett AS (VKN) søkte den om konsesjon for bygging og drift av en ny 132 kv-kraftledning mellom Storvarden og Varangerbotn transformatorstasjoner i Berlevåg, Tana og Nesseby kommuner, Finnmark fylke. Det går i dag en 66 kv-ledning på samme strekning som det nå søkes om å få bygge en 132 kv. Fra Storvarden transformatorstasjon, som ble bygget i forbindelse med etablering av Rakkocearro vindkraftverk i Berlevåg kommune, går ledningen sørøstover til nye Kobbkroken transformatorstasjon. Fra Kobbkroken transformatorstasjon går traseen gjennom Kongsfjorddalen. Videre, på strekningen fra lille Buevann videre over Kongsfjordfjellet og fram til Riidoveadji, er det omsøkt to traséalternativer, 1.0 og 1.1. Traséalternativ 1.0 følger eksisterende ledning i rett linje over fjellet. Alternativ 1.1 følger fv Ved Riidoveadji er det også omsøkt to alternative traseer. Alternativ 1.0 følger eksisterende trasé ca. 1 km nordvest og parallelt med Riidoveadji, mens alternativ 1.2 fører til at ledningen og Riidoveadji (fv 890) samlokaliseres. Fra Juovla følger traseen eksisterende ledning inn til nye Leirpollen transformatorstasjon. Fra Leirpollen følger ledningen eksisterende ledning sørover gjennom Hanadalen og inn til Varangerbotn transformatorstasjon. Det er søkt om å benytte eksisterende trase gjennom Hanadalen naturreservat, for å unngå konklikt med verneformålene. De omsøkte traseene for den konsesjonssøkte 132 kv-ledningen er vist i figur 1 på neste side. Planlagt trasélengde er ca. 87 km. Den nye ledningen er hovedsakelig planlagt å ligge på vestsiden av dagens kraftledning, med nødvendig sikkerhetsavstand mellom ledningene på ca 20 meter for bygging av ny ledning/riving av eksisterende. Eksisterende 66 kv ledning skal fjernes når den nye ledningen er ferdig bygget. Varanger Kraft søker også om å gjøre tiltak i eksisterende Varangerbotn transformatorstasjon, samt å bygge nye Leirpollen og Kobbkroken transformatorstasjoner ved siden av eksisterende stasjoner. Eksisterende Leirpollen og Kobbkroken transformatorstasjoner skal rives når de nye er idriftsatt. Begrunnelsen for søknaden er at dagens 66 kv-ledning nærmer seg sin tekniske levealder, som vil medføre vesentlige høyere drift- og vedlikeholdskostnader i framtiden. Den nye 132 kv ledningen vil inngå som en del av en oppgradert 132 kv-ring på Varangerhalvøya. NVE har derfor behandlet søknad fra Varanger KraftNett om oppgradering av 66 kv ledningen mellom Kobbkroken og Båtsfjord, parallelt med denne søknaden. Dagens kraftledninger Varangerhalvøya oppfyller ikke N-1 kriteriene for leveringssikkerhet til Vadsø i tunglastperioder, og denne ledningen vil sammen med andre tiltak bidra til å øke forsyningssikkerheten til Vadsø. 132 kv ledningen mellom Storvarden og Varangerbotn, vil også gjøre det mulig å realisere Rakkocearro vindkraftverk trinn 2. Dette forutsetter

6 Side 4 imidlertid at Statnett bygger en ny 420 kv-kraftledning mellom Skaidi og Varangerbotn, eller at det blir forbruksøkning i området. Figur 1 viser oversiktskart over trasé for ny 132 kv kraftledning Storvarden - Varangerbotn.

7 Side Utforming av ny 132 kv-ledning Storvarden - Varangerbotn I konsesjonssøknaden har Varanger KraftNett omsøkt to alternative løsninger for oppgradering av eksisterende kraftledning: kv enkeltkurs kv dobbeltkurs Enkeltkurs- eller dobbeltkursledning avhenger av hvorvidt Hamnefjell vindkraftverk i Båtsfjord realiseres eller ikke, og om kraften fra dette vindkraftverket føres vestover mot Kobbkroken/Varangerbotn, eller østover mot Vadsø. Hvis kraften føres i retning Kobbkroken/Varangerbotn, vil det være behov for en dobbeltkursledning. Primært har Varanger KraftNett omsøkt løsningen med enkeltkurs. Dette alternativet vil ha en investeringskostnad som er 100 MNOK lavere enn dobbeltkursledning, men om man inkluderer fremtidige tapskostander i regnestykket, er alternativene forholdvis like. Det søkes også om å bygge nye 132/22 kv transformatorstasjoner i Kobbkroken og Leirpollen, ved siden av de eksisterende transformatorstasjonene. I Varangerbotn transformatorstasjon søkes det om å utvide 132 kv anlegget med ett eller to 132 kv felt mot Leirpollen/Kobbkroken. Hvis kraftledningen bygges som enkeltkurs 132 kv (alternativ 1), har Varanger KraftNett i søknaden beskrevet at ledningen kan bygges på både kreosotimpregnerte tremaster, komposittmaster eller stålmaster (se figur 2). Varanger KraftNett har i brev datert prioritert tremaster (H-master) med kryssbardunering og plantravers i stål, framfor stålmaster. I samme brev ber Varanger KraftNett å få benytte master av kompositt som et alternativ der hvor det er hensiktsmessig, som for eksempel i nærheten av drikkevannskilder eller hvor dimensjoneringskriterier gjør dette hensiktsmessig. NVE har ingen innvendinger mot dette, ettersom komposittmaster er tilnærmet like tremastene og det på avstand ikke vil være noen vesentlig visuell forskjell mellom disse to mastetypene. Ved vurdering av forskjellige virkninger i kapittel 4, legger NVE til grunn at ledningen bygges som enkeltkurs på kreosotimpregnerte tremaster. Dette er for øvrig en mastekonstruksjon som er tilnærmet identisk med eksisterende ledninger som går mellom Storvarden og Varangerbotn i dag, men 132 kv mastene vil være noe større enn dagens 66 kv master (jf. figur 2). Bygges ledningen som dobbeltkurs 132 kv (alternativ 2), vil aktuelle mastetyper være stålmast og komposittmast (se figur 2). Høyden på mastene vil variere mellom 12 og 20 meter. I gjennomsnitt vil det være ca seks master per km. Varanger KraftNett AS søker å benytte strømførende liner med tverrsnitt Feal 240, eller aluminiumlegert line med tilsvarende strømføringsevne. De søker også om å få bygge en eller to toppliner, avhengig av linekonfigurasjon, men kun i ca. én km som innføringsvern til transformatorstasjonene. Isolatorene vil være av herdet glass, blanke eller med grønntone, alternativt skal det benyttes isolatorer av kompositt. Bygge- og forbudsbeltet vil være ca 30 meter.

8 Side 6 Figur 2 viser aktuelle mastetyper for enkeltkurs 132 kv, sammenlignet med dagens 66 kv-mast. Hentet fra konsesjonssøknad datert Det er masten helt til høyre i figuren, Varanger KraftNett primært søker om å få benytte Figur 3 viser aktuelle mastetyper for dobbelkurs 132 kv, hentet fra konsesjonssøknad datert NVEs behandling av meldingen og søknadene NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Melding med forslag til utredningsprogram Varanger KraftNett AS sendte inn melding med forslag til utredningsprogram for ny 132 kv Meldingen var utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven kapittel VII-a. Behandlingen av meldingen er beskrevet i NVEs notat Bakgrunn for utredningsprogram av

9 Side (NVE ref. NVE ). Etter fremlegging for Klima- og miljødepartementet fastsatte NVE utredningsprogram for kraftledningen , ref. NVE Høring av konsesjonssøknader, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning, og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kv av ble sendt på høring , sammen med søknad om å bygge en ny 132 kv-kraftledning mellom Kobbkroken og Båtsfjord. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til Nesseby, Tana og Berlevåg kommuner ble bedt om å legge søknaden med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden med konsekvensutredning ble kunngjort to ganger i Finnmarken, Sagat og Norsk lysingsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B. NVE arrangerte informasjonsmøte med Tana og Nesseby kommuner den og Berlevåg kommune Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark og Sametinget var også invitert til disse møtene, og fylkeskommunen deltok på møtet i Berlevåg. NVE arrangerte også et offentlig møte for 132 kv Storvarden-Varangerbotn den på Ildtoppen i Austertana, i tillegg til et felles offentlig møte for de to søknadene fra Varanger KraftNett den på Kongsfjord gjestehus. I møtet i Austertana deltok 2 personer. 15 personer deltok på møtet i Kongsfjord, og spørsmål fra fremmøtte dreide seg hovedsakelig om 132 kv Storvarden Varangerbotn. I løpet av de samme dagene som NVE avholdt kommune- og folkemøter i forbindelse med høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning, gjennomførte NVE også befaring av utvalgte områder langs traseene Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning På bakgrunn av NVEs krav om tilleggsutredninger den , mottok NVE tilleggssøknad datert og tilleggsutredning datert , som blant annet inneholdt en traséjustering gjennom Kongsfjorddalen i Berlevåg kommune. Tilleggssøknaden med tilleggsutredning ble sendt på høring den , med frist for å komme med høringsuttalelse den Berlevåg kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn, og høring av søknaden ble kunngjort en gang i avisene Finnmarken og Sagat, i tillegg til Lysingsbladet. 2.3 Innkomne merknader NVE mottok totalt 17 høringsuttalelser til søknad om ny 132 kv Storvarden - Varangerbotn. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Varanger KraftNett kommenterte uttalelsene i epost av , og disse er gjengitt i kursiv under den aktuelle høringsuttalelse. NVE bemerker at berørte kommuner ikke har noen vesentlige merknader til tiltaket. Berlevåg kommune har i sin uttalelse kommentert at de støtter innspill om en mindre traséjustering i Kongsfjorddalen, som er fremmet av Kongsfjorddalens hytteforening. Tana kommune har ingen merknader til selve tiltaket og anser konsekvensene som tilstrekkelig utredet, og Nesseby kommune har ikke sendt inn høringsuttalelse. Fylkeskommunen mener at tiltaket er godt nok utredet, men at den gir for lav vurdering av konsekvensgrad. Dette påpekes også av Sametinget. Sametinget er særlig opptatt av at alternativ 1.0 vil berøre et nasjonalt viktig kulturminne mellom Lille og Store Buevann. På bakgrunn av dette rettet Sametinget innsigelse om alternativ 1.0 over Kongsfjordfjellet (jf. kap 2.5). Fylkesmannen i Finnmark har gitt Varanger KraftNett dispensasjon til å bygge en ny ledning gjennom Hanadalen naturreservat. Berørt reinbeitedistrikt 7 vurderer traséalternativ 1.0 over Kongsfjordfjellet

10 Side 8 som en bedre løsning enn alternativ 1.1. Berørt reinbeitedistrikt 6 ønsker traséjustering inn mot Varangerbotn transformatorstasjon om dagens stasjonsplassering ikke benyttes. Finnmarkseiendommen har ingen innvendinger til oppgraderingen av eksisterende ledninger, og mener de omsøkte prosjektene er viktig for utviklingen av området. 2.4 Innkomne merknader til tilleggssøknaden NVE har mottatt 9 høringsuttalelser til tilleggssøknaden. Disse er sammenfattet i vedlegg C. De som har uttalt seg til tilleggssøknad uttrykker stort sett at de er fornøyde med traséjusteringen som Varanger KraftNett har omsøkt i Kongsfjorddalen, og forbi Buetjern. Mattilsynet påpeker imidlertid at drikkevannskilden for Kongsfjord kan påvirkes av tiltaket. Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen ber om at anleggsfasen tilpasses etter reindriftas bruk av området. 2.5 Innsigelse Sametinget rettet innsigelse mot alternativ 1.0 over Kongsfjordfjellet i uttalelse av (jf. Kap 4.4 og kap. 6). NVE hadde møte vedrørende innsigelsen i Kirkenes med Sametinget og Varanger KraftNett. Se NVE ref for referat fra møtet. 3 NVEs vurdering av konsekvensutredningen Konsekvensutredningen er utarbeidet i tråd med forskrift om konsekvensutredninger av etter plan- og bygningsloven og utredningsprogrammet fastsatt av NVE den På bakgrunn av utførte utredninger, innkomne merknader, befaringer og tilleggsutredninger og egne vurderinger, avgjør NVE om utredningen oppfyller kravene i utredningsprogrammet og om det har kommet frem nye forslag eller temaer som må belyses. Konsekvensutredningen skal være beslutningsrelevant, det vil si konsentrert om de spørsmål det er viktig å få belyst for å kunne ta stilling til om tiltaket skal få konsesjon eller ikke, og på hvilke vilkår det eventuelt skal gis konsesjon. I det etterfølgende kommenterer NVE de temaer det har kommet inn vesentlige merknader til, eller der NVE har egne merknader til den fremlagte konsekvensutredningen. Sikkerhet og beredskap Fylkesmannen påpeker at vurderinger av sikkerhet og beredskap ikke er knyttet til fremtidige klimaendringer og viser til at Berlevåg kommune kan forvente en økning av stormflonivået i 2050 til 227 cm og i år 2100 til 284 cm, regnet fra 1954-nivå. På bakgrunn av innspillet, bad NVE i krav om tilleggsutredninger av , om at det skulle gjøres en vurdering av risiko for at flom/skred/stormflo som følge av klimaendringer skal berøre Kobbkroken transformatorstasjon. I tilleggsutredning av utført av Sweco, vurderes det at området hvor Kobbkroken transformatorstasjon er planlagt ikke kan sies å være utpreget flomutsatt. Det er ingen bekker eller elver som drenerer gjennom området og som kan overstige sine bredder. Økt årlig nedbørsmengde og økt intensitet i nedbørs-episodene vil i liten grad ha betydning for Kobbkroken transformatorstasjon. Beregninger for 100-års stormflo varierer i Berlevåg fra 227 cm i år 2050 til 279 cm i Kobbkroken stasjon ligger langt høyere enn dette og vil av den grunn ikke påvirkes av hverken havnivåstigning eller økning av stormflo-nivåer.

11 Side 9 Transformatorstasjonen ligger også utenfor beregnet utløsnings- og utløpsområde for snøskred. Området er heller ikke utsatt for risiko for steinsprang eller jord- og flomskred. NVE mener at temaet er tilstrekkelig utredet. Traséalternativer og transformatorstasjoner Berlevåg og Båtsfjord reiselivsforum har bedt om at ledningen flyttes lenger inn på fjellet idet den passerer Vester-Risfjorddalen, sør/vest for eksisterende trasé, og at ledningen videre følger en trasé noe lenger sør for eksisterende ledning inn til Kobbkroken transformatorstasjon. Innspillet begrunnes med et ønske om at ledningen skal synes minst mulig fra fv890, for å opprettholde det «villmarkspregede inntrykket». NVE viser til at landskapet mellom eksisterende kraftledning og vei består av kupert terreng/fjell i dette området. NVE mener at det kuperte terrenget og avstanden mellom ledningen og veien, som på det nærmeste er 1,5 km, er så stor at det omsøkte tiltaket knapt vil være synlig ved ferdsel langs fv 890. Ved passering vest for Hergevasstoppen vil et fåtall master kunne komme i silhuett sett fra fv 890, men med en avstand på nærmere 2 km vil heller ikke disse mastene være spesielt synlig. NVE mener for øvrig at det karakteristiske landskapet fanger oppmerksomheten til den som ferdes langs fv 890 i dette området, og at en kraftledning i dette området sannsynligvis vil få lite oppmerksomhet. NVE peker også på at en ledning som anlegges lenger inn i et uberørt terreng, slik som forslaget til reiselivsforumet tilsier, vil føre til faktisk reduksjon i villmarkspregede området, og NVE mener at de reelle ulempene ved dette alternativet sannsynligvis vil være større enn omsøkte løsning. Vi har ikke sett grunnlag for å kreve ytterligere utredninger av dette. I Kongsfjorddalen er det kommet flere innspill med ønsker om at den omsøkte traseen justeres, slik at den kommer bak hyttene i området. NVE ba Varanger KraftNett se nærmere på dette i krav om tilleggsutredninger av Tilleggsutredningen fra Varanger KraftNett blir nærmere vurdert i kap 4.2 Visuelle virkninger. Det har også kommet innspill med ønske om å justere den omsøktes traseen ved passering av Buetjernet. For å øke avstanden til bebyggelse, har hytteeiere i området bedt om at ledningen anlegges på østsiden av eksisterende ledning, framfor vestsiden som er omsøkt. Berlevåg og Båtsfjord reiselivsforum har bedt om at den nye 132 kv-ledningen følger eksisterende 22 kv på vestsiden av Buetjern. NVE ba Varanger KraftNett vurdere begge disse forslagene i krav om tilleggsutredninger datert I tilleggsutredning datert vises det til at en trasé på vestsiden av Buetjernet vil komme i konflikt med både kulturminner og reindrift, da det er trekkvei og godt beiteland i dette området. I tillegg vil en trasé her innebære utfordringer med våtmark og dårlig grunn. Når det gjelder innspill om at ledningen anlegges på østsiden av eksisterende ledning, vises det til kap. 4.2 Visuelle virkninger. Ved passering av Store Buevann har Berlevåg og Båtsfjord reiselivsforum foreslått at den nye traseen flyttes nærmere vannet, på det meste ca 1,5 km lenger vest, slik at ledningen kommer på baksiden av de mindre kollene i området. Reiselivsforumet har også bedt om at 22 kv ledningene som er under bygging i dette området, også flyttes til den foreslåtte traseen. Begrunnelsen for forslaget er at ledningene ikke skal være synlig fra fv890. NVE mener den foreslåtte justeringen blant annet vil komme i konflikt med det viktige kulturminnet med ID (jf. innsigelse fra Sametinget), og mener det ikke er grunnlag for å gå videre med dette innspillet. NVE viser for øvrig til Varanger KraftNett sin vurdering av å legge traseen på vestsiden av Buetjernet i avsnitt over. Ledningen skal krysse Riidoveadji fv890 på to plasser over en strekning på ca. én km. Berlevåg og Båtsfjord reiselivsforum har bedt om at traseen på hele strekningen legges vest for Riidoveadji, for å

12 Side 10 unngå disse kryssingene. Varanger KraftNett har kommentert at en slik løsning allerede har blitt vurdert, men at snøforholdene i skaret gjør det det vanskelig å bygge linjen i dette området. Dette betyr at kryssingene er eneste mulige løsning i dette området. NVE vurderer de omsøkte krysningene som uproblematiske, ettersom det kuperte landskapet i området gjør at en ikke vil se de to krysningene samtidig fra fv890. NVE er enig i de vurderingene Varanger KraftNett har gjort og har på bakgrunn av ovenstående ikke bedt Varanger KraftNett se nærmere på innspillet fra Berlevåg og Båtsfjord reiselivsforum. Reinbeitedistrikt 6/5D syntes ikke innføringen til Varangerbotn transformatorstasjon er optimal, og frykter at den nye 132 kv sammen med Statnett sin planlagte 420 kv Skaidi Varangerbotn, vil gi negative konsekvenser for reindrifta. I høringsinnspill har det bedt om et møte hvor de legger frem mulige løsninger som kan være aktuelle for at de kan drive virksomheten på en tilfredsstillende måte. NVE har derfor satt krav om at Varanger KraftNett i samråd med distrikt 6/5D skal vurdere mulige traséjusteringer inn mot Varangerbotn transformatorstasjon, og at Statnett skal kontaktes i dette arbeidet. Resultatet fra dette arbeidet, omtales nærmere i kap 4.11 om Varangerbotn transformatorstasjon. Berlevåg og Båtsfjord Reiselivsforum har bedt om at nye Kobbkroken transformatorstasjon etableres sør/vest for eksisterende transformatorstasjon, for å øke avstanden til et hus på naboeiendommen. Reiselivsforumet mener dette huset store deler av året benyttes som rekreasjonssted. I følge Varanger KraftNett er huset på naboeiendommen en brøytestasjon, ikke en fritidseiendom, og de opplyser at eieren ikke har hatt innvendinger mot de nye planene. På bakgrunn av bilder og husets beliggenhet rett ved bommen som er utgangspunktet for kolonnekjøring over Kongsfjordfjellet, legger NVE til grunn at Varanger KraftNett sine opplysninger om eiendommen er korrekt, altså at det er en brøytestasjon. Vi viser til at Berlevåg og Båtsfjord Reiselivsforum opplyser at eieren ikke har vært sjenert av støyen fra dagens transformatorstasjon, og vi konstaterer at vi heller ikke mottatt noen høringsuttalelse fra vedkommende. I følge Varanger KraftNett vil det også være teknisk vanskelig å flytte Kobbkroken transformatorstasjon i henhold til forslaget. På bakgrunn av ovenstående har NVE ikke valgt å be Varanger KraftNett om å se nærmere på dette forslaget. Kulturminner og kulturmiljø Både fylkeskommunen og Sametinget opplyser at de er fornøyde med konsekvensutredningen for kulturminner og kulturmiljø. De er derimot ikke enige i konsekvensgraden, som de mener er satt for lavt. Dette gjelder spesielt kulturminne med ID 73739, «Vuobman», som er lokalisert mellom Lille og Store Buevann. På bakgrunn av disse innspillene ba NVE i krav om tilleggsutredninger av om at kulturminnet med ID skulle avgrenses, og at det skulle gjøres en ny vurdering av konsekvensgraden. NVE ba også Varanger KraftNett å se på muligheten for å justere traséalternativ 1.0 slik at det ikke kommer i direkte konflikt med kulturminnet. I tilleggsutredning datert har Varanger KraftNett fått avgrenset kulturminneområdet. Kulturmiljøet ved Lille Buevannet har en større utbredelse enn tidligere antatt. Dette virker inn på verdisettingen av kulturmiljøet. I følge utredningen tilføres fangstgjerdet ytterligere opplevelsesverdi for identitet samt kunnskapsverdi og vitenskapelig/historisk verdi. Strukturen er kjent også fra andre områder og således typisk for området, men har også et element av sjeldenhet i seg. Verdien justeres derfor fra middels verdi til middels/stor verdi. I epost datert har Varanger KraftNett gjort en nærmere omtale av kraftledningens mulige påvirkning på kulturminnet. Dette vurderes nærmere i kap 4.4.

13 Side 11 Reindrift Fylkesmannen savner en støymåling i fuktig vær og nedbør, for å vurdere om støy vil ha noen konsekvenser for reindrifta. NVE viser til fagrapport om reindrift (konsekvensutredning s. 96). Her står det beskrevet hvilke påvirkninger kraftledningen vil ha for reindrifta under driftsfasen, blant annet at den nye ledningen ikke vil gi vesentlig mer støy enn dagens ledning, og at påvirkningen vurderes lik som dagens situasjon. Da den nye ledningen skal erstatte dagens ledning, stort sett i samme trasé, og reinbeitedistriktene ikke har kommet med innspill om at de har opplevd støy som et problem ved dagens ledning, vurderer vi støy og forholdet til reindrift som godt nok utredet. Vi finner derfor ikke grunnlag til å be om tilleggsutredning på dette temaet. Telenor Telenors kabelnett inn til transformatorstasjonene kan muligens komme i konflikt med arbeid i transformatorstasjonene. Det kan være behov for omlegginger/vern av dette nettet, for å unngå skader ved anleggsarbeidet, i tillegg til å unngå konduktiv kobling fra fremtidige 132 kv transformatoranlegg. NVE vil ikke be om en nærmere vurdering av nødvendige tiltak for å hindre mulig konflikt, ettersom Telenor i sin uttalelse påpeker at de vil komme tilbake til nødvendige seperasjonsavstander og vernetiltak når detaljer for stasjonsanleggene foreligger. NVE forutsetter at dette teknisk kan løses. Annet Noen høringsinstanser har påpekt at det er vanskelig å lese ut i fra kartene hva den faktiske avstanden til ledning vil være. NVE er enig i dette, og har i tilleggsutredninger bedt Varanger KraftNett utarbeide trasékart i målestokk 1:5000 i områder hvor ledningen planlegges i nærheten av bebyggelse. Oppsummering Det er i forbindelse med konsesjonssøknaden lagt frem informasjon om mulige konsekvenser for ulike tema. Informasjonen er fremskaffet som følge av krav i utredningsprogrammet og krav om tilleggsutredninger. Etter NVEs vurdering gir fremlagt konsekvensutredning, tilleggsutredninger og opplysninger fremkommet i høringsuttalelsene et godt grunnlag for å fatte et konsesjonsvedtak i denne saken. NVE finner ikke grunnlag for å be om ytterligere utredninger. 4 NVEs vurdering av søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. Tiltakshaver søker om konsesjon til totalt 87 kilometer med 132 kv-ledning mellom Storvarden og Varangerbotn, jf. kap 1. I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene. Videre er anleggenes visuelle påvirkning på landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø vurdert. I de neste kapitlene vurderes påvirkning på temaene naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, reindrift, drikkevann, jord- og skogbruk, vurdering av skredfare, kryssing av vei og oppgradering av eksisterende

14 Side 12 transformatorstasjoner. Vurdering av mulige avbøtende tiltak vurderes der det er aktuelt under hver enkelt tema i kapittel 4. I kapittel 5 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 7 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. 4.1 Vurdering av behov, tekniske og økonomiske forhold I dette kapittelet vil NVE vurdere behovet for omsøkte tiltak, kostnader og valg av teknisk løsning. Først vurderes det konkrete behovet som utløser Varanger KraftNett sin søknad om en ny 132 kv kraftledning mellom Storvarden - Varangerbotn, herunder beskrives gjeldende relevante kraftsystemutredninger. NVE belyser først dagens situasjon og diskuterer deretter Varanger KraftNett sin begrunnelse og behovet for ledningen. Den omsøkte oppgraderingen, vil sammen med oppgradering av 66 kv Kobbkroken-Båtsfjord, føre til en fullverdig 132 kv ring på Varangerhalvøya. Søknadene vurderes derfor samtidig og i sammenheng og det tekniske kapitlet i de to saksnotatene, er derfor like. Historikk og Varanger KraftNett sin begrunnelse I konsesjonssøknaden har Varanger KraftNett hovedsakelig begrunnet søknaden med at en oppgradering av eksisterende ledning er nødvendig for å kunne realisere trinn 2 av Rakkochearro vindkraftverk. Ettersom det ikke vil være plass til trinn 2 av Rakkochearro vindkraftverk i overliggende nett før Statnett har bygget en ny 420 kv-ledning mellom Skaidi og Varangerbotn, en søknad som NVE per dags dato ikke har mottatt fra Statnett SF, valgte NVE i 2012 å nedprioritere behandlingen av Varanger KraftNett sin søknad. I brev datert kommer Varanger KraftNett med en nærmere begrunnelse for behovet for ledningen. De viser til at ledningen er viktig for forsyningssikkerheten i området, og at teknisk levetid er oppnådd for dagens ledning mellom Storvarden - Kobbkroken - Varangerbotnen som ble bygget i Det vises videre til at eksisterende nett på Varangerhalvøya ikke oppfyller krav om N-1 i Vadsø i tunglastperioder (figur 4 viser eksisterende regionalnett på Varangerhalvøya). Vadsø er i dag forsynt via en 132 kv-ledning fra Varangerbotn. Hvis det oppstår en feil på 132 kv-ledningen Varangerbotn Vadsø, er det 66 kv-ledningen Varangerbotn Kobbkroken Båtsfjord Vadsø som er reserve. I tillegg til 66 kv Kobbkroken Varangerbotn som ble bygget i 1972, ble 66 kv Kobbkroken Båtsfjord bygget i 1968 og 66 kv Smelror Vadsø bygget i Alle ledningene har oppnådd teknisk levetid, og har ikke kapasitet til å forsyne Vadsø store deler av året. Ledningen mellom Båtsfjord og Smelror ble bygget i 1995 og er klargjort for 132 kv drift. Også store deler at den resterende strekningen mellom Smelror og Vadsø er også klargjort for 132 kv. Ved å oppgradere 66 kv-ledningen Kobbkroken Varangerbotn til 132 kv, i tillegg til oppgradering av 66 kv Kobbkroken Båtsfjord, samt gjøre noen tiltak i Båtsfjord, Smelror og Vadsø transformatorstasjoner, vil hele Varangerringen være oppgradert til 132 kv og forsyningssikkerheten til Vadsø være forbedret. Disse oppgraderingene vil også føre til at Hamnefjell vindkraftverk i Båtsfjord kan realiseres ved at kraften kan føres østover til Vadsø. Alternativt kan kraften fra Hamnefjell føres vestover til Varangerbotn, men dette forutsetter oppgradering av 66 kv ledningen Kobbkroken Båtsfjord til 132 kv, og oppgradering til 132 eller 220 kv mellom Kobbkroken og Varangerbotn. Til Varanger KraftNett sine opplysninger, kommenterte NVE i brev datert at vi har forståelse for at Varanger KraftNett har behov for å fornye ledningene av hensyn til forsyningssikkerhet. Samtidig konstaterte vi at ledningen Storvarden Kobbkroken Varangerbotn

15 Side 13 alene ikke vil bedre forsyningssikkerheten til Vadsø. NVE ville på bakgrunn av dette ikke ta Storvarden Varangerbotn til behandling før kapasitetsforholdene i overliggende nett er endret, at Varangerbotn Kobbkroken blir en del av løsningen for å mate ut trinn 1 av Hamnefjell, eller at søknaden er knyttet til en helhetlig søknad for å bedre forsyningssikkerheten i området. I desember 2012 mottok NVE konsesjonssøknad for oppgradering av 66 kv ledningen Kobbkroken Båtsfjord, samtidig som vi hadde ferdigbehandlet søknad om utvidelser av Båtsfjord, Smelror og Vadsø transformatorstasjoner. Søknad om å oppgradere eksisterende ledning mellom Storvarden Varangerbotn, ble da en del av et større prosjekt om å oppgradere hele Varangerringen til 132 kv og dermed sikre forsyningen til Vadsø. Begge søknadene Storvarden Varangerbotn og Kobbkroken Båtsfjord ble sendt på høring , og sluttbehandles samtidig for å kunne se prosjektene i sammenheng. Figur 4 viser eksisterende regionalnettsledninger på Varangerhalvøya (Varangerringen) Kraftsystemutredninger Prosjektet står nevnt i Regional kraftsystemutredning for Finnmark 2014, som et tiltak som må på plass for å legge til rette for vindkraft og for å sikre N-1-forsyning av Finnmark. I tillegg nevnes Sweco-utredningen som er gjort på forskjellige topologier (132 kv enkeltkurs, 132 kv dobbeltkurs, 220 kv enkeltkurs). Skaidi-Varangerbotn beskrives i Statnetts kraftsystemutredning for sentralnettet Her skriver Statnett at Skaidi-Varangerbotn har en plass i den langsiktige nettutviklingen i Finnmark som et tiltak

16 Side 14 for å øke forsyningssikkerheten i Finnmark, og da spesielt hvis det kommer nytt større forbruk i fylket. NVE tolker denne informasjonen slik at ny vindkraft i den størrelsesorden det her er snakk om (opp mot 320 MW) ikke vil være tilstrekkelig for å gjøre Skaidi-Varangerbotn samfunnsmessig rasjonell. NVEs vurdering Systemløsning Den omsøkte ledningen er en del av Varrangerringen. Varangerringen er viktig for forsyningssikkerheten i området og består i dag av en 66 kv mellom Varangerbotn Kobbkroken Båtsfjord Vadsø og 132 kv-kraftledningen Varangerbotn og Vadsø. Stort sett alle 66 kv-ledningene har imidlertid oppnådd teknisk levetid, da de ble bygget i henholdsvis 1962, 1968 og Ledningen mellom Båtsfjord og Smelror ble bygget i 1995 og er klargjort for 132 kv drift. Hvis det oppstår en feil på 132 kv-ledningen Varangerbotn Vadsø, har ikke 66 kv-ledningen Varangerbotn Kobbkroken Båtsfjord Vadsø kapasitet til å forsyne Vadsø % av året. Eksisterende nett fyller derfor ikke krav om N-1 i Vadsø i tunglastperioder hvor forbruket og konsekvensene av utfall er størst. Varanger KraftNett er tildelt nødvendige konsesjoner for å oppgradere 66 kv ledningen Båtsfjord Vadsø til 132 kv, i tillegg til å gjennomføre nødvendige tiltak i Båtsfjord, Smelror og Vadsø transformatorstasjoner. Dette arbeidet er Varanger KraftNett i gang med og forventes ferdigstilt om ca. 2 år. NVE har også mottatt søknad om å oppgradere kraftledningen mellom Kobbkroken Båtsfjord til 132 kv. Hvis denne etableres og Storvarden Varangerbotn bygges som 132 kv, vil hele Varangerringen være en 132 kv-ring. Som nevnt over er imidlertid hovedårsaken til at Varanger KraftNett omsøker denne ledningen nå, at det er to vindkraftverk som har fått konsesjon i området og at Varanger KraftNett forutsetter at disse blir realisert innen For at begge disse vindkraftverkene skal kunne realiseres i full skala, må som nevnt dagens regionalnett på Varangerhalvøya oppgraderes fra 66 kv til 132 kv. I tillegg må overliggende sentralnett også oppgraderes. Med dagens nett er det kun plass til trinn 1 på Raggovidda, og det må nettforsterkninger til for å kunne tilknytte trinn 1 på Hamnefjell. Når det igangsatte arbeidet om å oppgradere strekningen Båtsfjord Smelror Vadsø til 132 kv er ferdigstilt, vil kraften fra Hamnefjell kunne fraktes østover via Vadsø. Hvis den nå omsøkte ledningen mellom Båtsfjord og Kobbkroken oppgraderes til 132 kv, vil Hamnefjell-kraften kunne føres vestover men det forutsetter imidlertid at ledningen mellom Kobbkroken og Varangerbotn blir oppgradert til 132 kv. Uavhengig av om det kommer mer vindkraftproduksjon på Varangerhalvøya eller ikke, mener NVE at det er nødvendig å forsterke ledningene mellom Båtsfjord og Kobbkroken og mellom Storvarden og Varangerbotnfor å styrke forsyningssikkerheten i området og for å få ut konsesjonsgitt vindkraft. Teknisk- økonomisk vurdering NVE ser ikke at det er hensiktsmessig å gjøre en full kost-nytte-vurdering i denne saken ettersom nytten av ny kraftproduksjon i område allerede ble behandlet i konsesjonsbehandlingen av de to vindkraftverkene, og kraftledningene er en forutsetning for at kraftproduksjonen kan realiseres. I tillegg brukes forsyningssikkerhet som et argument for forsterkning av nettet, noe som er vanskelig å tallfeste. NVE ser det derfor som mer fornuftig å gjøre en analyse av kostnadene for de omsøkte nettanleggene, for å finne den mest rasjonelle løsningen gitt de faktorene som allerede er bestemt. Siden det er flere søknader og delstrekninger som avhenger av hverandre for at Varangerringen skal

17 Side 15 bli oppgradert til 132 kv, vil den teknisk-/økonomiske vurderingen basere seg på en felles vurdering for alle relevante prosjekter. Sweco har på oppdrag fra Varanger KraftNett utarbeidet en egen fagrapport for systemløsning «Fagutredning Systemløsning Varangerledninger», som er vedlagt konsesjonssøknaden for ny 132 kv Storvarden - Varangerbotn. Rapporten er utarbeidet for å vurdere ulike alternativer for oppgradering av eksisterende ledning med tekniske løsninger og nettanalyse. Følgende tabell er de investeringskostnader som er brukt i Sweco-rapporten, og som er videreført i søknaden for Varangerbotn-Storvarden. Tallene for Kobbkroken-Båtsfjord er økt med om lag 7 MNOK i søknaden ettersom klimalastene trolig blir høyere enn først forutsatt. Dette fører til en økt kostnad i begge kolonner i tabellen under og vil ikke gi utslag for differansen mellom alternativene. I Sweco-rapporten er det gjort følgende antagelser: Drift og vedlikeholdskostnader antas å være 1,5 % av investeringskostnadene Brukstiden for tap er satt til 2200 timer/år Kraftpris på 35 øre/kwh Analyseperiode for vindkraft er satt til 20 år Kalkulasjonsrenten som er brukt er 4,5 % Tap per år (i kw/år) er beregnet i en modell med 200 MW vindkraft på Raggovidda og 120 MW vindkraft på Hamnefjell Investeringskostnader som vist i tabellen over, i tillegg til 95 MNOK for oppgradering av allerede konsesjonsgitte Båtsfjord-Smelror-Vadsø. Ut fra disse forutsetningene har Sweco og Varanger KraftNett kommet til at dobbeltkurs kommer best ut, men med meget knapp margin. Varanger KraftNett har allikevel prioritert å bygge en enkeltkurs ledning. NVE vurderer at forutsetningene som er brukt i Sweco-analysen er fornuftige, men vi har allikevel gjennomført sensitivitetsanalyser med følgende utfall: Det er normalt å bruke en diskonteringsrente på 6,5 % i saker som omhandler vindkraft. Renten som benyttes i Swecos beregninger resulterer i mindre forskjeller mellom alternativene, og totalkostnaden går marginalt i favør av enkeltkursalternativet (jf. tabellen under). For disse to vindkraftprosjektene er det en relativt stor risiko for at ikke hele det konsesjonsgitte volumet på 320 MW vindkraftkapasitet blir realisert. Lavere vindkraftproduksjon gir lavere tap. Reduserer man de årlige tapene med 20 % (for å representere en lavere utbygning av vindkraft) får en klart reduserte tapskostnader, og da mest for enkeltkursalternativet som i dette tilfellet blir det rimeligste.

18 Side 16 Det er også en stor risiko for at vindkraftutbygningene blir utsatt. NVE ser på det som mer sannsynlig enn at nettutbyggingen blir utsatt, da Varanger KraftNett melder at de vil oppgradere sitt nett uavhengig av hvor mye vindkraft som realiseres, ettersom de ønsker N-1-forsyning til Vadsø. Utsatt vindkraftutbygging vil føre til lavere tapskostnader i årene fram til vindkraften er på nett. Dette er i sensitivitetsanalysene representert ved en forutsetning om 5 års utsettelse av alle tapskostnader. Denne forutsetningen vil imidlertid ikke være korrekt, men ettersom vindkraften er såpass dominerende for tapskostnadene vil det gi en god indikasjon på hvordan kostnadsbildet vil bli. Resultater fra sensitivitetsanalysene er vist i tabellen under: Analysene over viser at det grunnlaget som oppgis i konsesjonssøknaden gir et maksimum av tapskostnader over analyseperioden. Sensitivitetsanalysen gjort av NVE viser lavere tapskostnader over analyseperioden, og dermed en større reduksjon i kostnader for enkeltkursalternativet. NVE mener begge løsninger kan dekke behovet for nett i regionen på en tilfredsstillende måte, ettersom de omsøkte tiltakene vil gjøre regionalnettet i regionen robust nok til å ta imot forventet ny vindkraftproduksjon og gi en økt forsyningssikkerhet på Varangerhalvøya og Vadsø by. En enkeltkursledning mellom Kobbkroken og Varangerbotn, vil etter NVEs vurdering gjøre det mulig å realisere full utbygging av konsesjonsgitt vindkraft. Analysen gir også indikasjoner på at enkeltkursalternativet er mer robust med tanke på usikkerheter knyttet til vindkraftprosjektene. Med begrunnelse i tilstanden på eksisterende ledninger mellom Storvarden og Varangerbotn, og mellom Kobbkroken og Båtsfjord, samt viktigheten av å opprettholde god forsyningssikkerhet i området, mener NVE det er viktig å få på plass nye 132 kv-kraftledninger på disse strekningene for å få en fullverdig 132 kv ring på Varangerhalvøya. NVE mener det er behov for de omsøkte ledningene og at det ut fra en teknisk- økonomisk vurdering bør gis konsesjon til tiltakene. De alternative løsningene med enkeltkurs eller dobbeltkurs mellom Kobbkroken og Varangerbotn kommer relativt likt ut i kostnadsanalysen, men enkeltkursalternativet virker å være mer robust for usikkerheter i vindkraftprosjektene. NVE mener derfor at det beste tekniske alternativet er at ledningen bygges som en enkeltkurs 132 kv-ledning og vil legge dette til grunn i de videre vurderingene av prosjektet. 4.2 Vurdering av visuelle virkninger Beskrivelse av området Den omsøkte kraftledningen vil gå fra et område med arktisk viddepreg ved Storvarden, ned mot Kongsfjorden som er et karakteristisk område med brattskrenter som faller steilt ned i havet. På denne strekningen er det skrinn eller ingen vegetasjon, og det vil ikke være nødvendig med en ny ryddegate som følge av den nye ledningen. Dette gjelder også for den videre strekningen over Kongsfjordfjellet, som også er arktisk viddepreget med lite/ingen vegetasjon. Mot Leirpollen går ledningen gjennom Juladalen som omfatter dalen fra Kongsfjordfjellet, ned mot Leirpollen. Øverst i dalen samles flere dalganger før dalen vider seg ut i et sletteland. I dette området og videre sørover mot Varangerbotn er

19 Side 17 det noe mer vegetasjon i form av bjørkeskog. Fra Leirpollen går ledningen gjennom Hanadalen som er en sammenhengende og tydelig dalgang mellom Juladalen og ned til Luftjokdalen. I bunnen av dalen finnes noen mindre vann og myr, mens bjørkeskogen fyller resten av dalbunnen. Videre mot Varangerbotn går ledningen over store flate myrpartier, vierkratt og bjørkeskog. Kraftledningen er stort sett planlagt 20 meter parallelt, nord/vest for eksisterende ledning. Avstanden mellom ledningene er nødvendig for at dagens ledning skal kunne driftes mens den nye ledningen bygges. Det er imidlertid noen unntak til parallelføring, hvor Varanger KraftNett har søkt om alternative traseer. Dette gjelder gjennom Kongsfjorddalen hvor omsøkt trasé avviker noe fra dagens trasé, og over Kongsfjordfjellet hvor det er omsøkt to trasealternativer. Disse traseene blir nærmere beskrevet under. Kraftledningen går stort sett over store viddepregede områder, men i nærheten av fv 890. For mange steder er det derfor fv 890 som er representativt for det område hvor folk vil ferdes, og som vil være et naturlig utgangspunkt ved vurdering av visuelle virkninger. I de områdene det er boligbebyggelse og hytter vil disse være utgangspunktet for vurderingen av visuelle virkninger. Vurdering av visuelle virkninger Storvarden - Kobbkroken Fra Storvarden transformatorstasjon på Raggovidda, og ned mot Kobbkroken transformatorstasjon i Kongsfjorden går ledningen i åpent fjellandskap. Det er ikke vegetasjon som kan hindre for innsyn til ledningen, men terrenget er forholdsvis kupert som gjør at ledningen allikevel ikke vil være særlig synlig i landskapet. Ned mot Kobbkroken transformatorstasjon er det mange ledninger som samles, og de visuelle virkningene i nærheten av selve transformatorstasjonen er preget av ledningene i forskjellig spenningsnivå. De nye 132 kv mastene vil være noe høyere og bredere enn dagens 66 kv master. NVE konstaterer imidlertid at mange ledninger i forskjellig spenningsnivå inn til Kobbkroken transformatorstasjon også er tilfellet ved dagens situasjon, og at dette er noe man må forvente i området rundt en transformatorstasjon. Varanger KraftNett har søkt om å få kable ledningene de siste meterne inn til den nye Kobbkroken transformatorstasjon (jf. kap. 4.11). NVE mener dette vil gi et noe ryddigere bilde i området rundt transformatorstasjonen, sammenlignet med dagens situasjon.

20 Side 18 Kongsfjorddalen Figur 5 viser justert trasé (rød strek) i Kongsfjorddalen, hentet fra tilleggsutredning datert

21 Side 19 Fra Kobbkroken transformatorstasjon går ledningen bak en fjellknaus, mens veien går på motsatt side av fjellet. Ledningen vil derfor ikke være synlig fra fv 890 på denne strekningen. Fram til Vesterdalselva vil ledningen ligge i god avstand bak hyttene ved Nikko-Per-høgda, men ved Vesterdalselva vil ledningen komme noe nærmere noen hytter enn eksisterende ledning. Varanger KraftNett har imidlertid justert traseen i tilleggssøknad slik at avstanden øker, det vil si at den nærmeste hytta ligger ca 500 meter fra ledningen. NVE konstaterer at det heller ikke her vil være noe vegetasjon som vil skjerme ledningen, men vi registrerer at ledningen vil ligge bak hyttene, og at de fleste hyttene sannsynligvis har utsikten vestover mot Kongsfjorden. NVE syntes det er positivt at Varanger KraftNett har funnet en traséløsning som øker avstanden til hyttene, og vi vurderer den omsøkte traséjusteringen til å medføre små visuelle ulemper for hyttene. Videre gjennom Kongsfjorddalen har det kommet flere innspill fra hytteeiere som ikke er fornøyd med dagens trasé som krysser rett gjennom hytteområdet. Noen hytter har også et mastepunkt midt i utsikten, få meter fra hytten. Flere hytteeiere skrev i sine høringsuttalelser at de ikke ønsket den nye ledningen i omsøkt trasé, selv om den nye ledningstraseen var justert noe fra eksisterende trasé. NVE var enig i at den omsøkte traseen ville være svært synlig for mange av hyttene i Kongsfjorddalen ettersom ledningen ville krysse gjennom hyttefeltet og mange hytteeiere ville få ledningen midt i utsikten. Vi konstaterte videre at enda flere hytter ville bli visuelt berørt enn de som er berørt av dagens ledning. I krav om tilleggsutredninger ba NVE derfor Varanger KraftNett om å se nærmere på en mulig traséjustering i Kongsfjorddalen. I tilleggssøknad datert har Varanger KraftNett omsøkt en justert trasé fra Davidsen vannet til Vidartjernet, som på det meste går én km lenger inn på fjellet, på toppen og delvis bak fjellknausen Hanshaugen (jf. figur 4). Hyttene som tidligere ville blitt visuelt berørt av tiltaket, vil ikke lenger kunne se ledningen. NVE mener den justerte traseen som Varanger KraftNett har valgt å søke gir en god visuell løsning for hytteområdet. Samtidig konstaterer vi at mens den opprinnelig omsøkte traseen ville innebære en ny ledning i et område hvor det allerede er mange tekniske inngrep som vei og flere kraftledninger i forskjellig spenningsnivå, vil den nye traseen vil føre til et inngrep i et ellers uberørt fjellområde. Kongsfjorddalen/Kongsfjordfjellet er for øvrig et mye brukt turområde for hyttefolket i området. Dette gjelder båre sommer- og vinterstid. Det er også gode fiskemuligheter i Kongsfjordelva som er et nasjonalt laksevassdrag. I tillegg er det gode jaktmuligheter og bærområder/multemyrer. Ved etablering av en kraftledning er det stort sett de visuelle virkningene av tiltaket som er av betydning ved utførelsen av friluftsliv. NVE antar at en traséjustering lenger opp på fjellet i Kongsfjorddalen vil gå i områder som benyttes til turformål. NVE vurderer imidlertid den visuelle fordelen av å fjerne kraftledningen fra utsikten til hyttene, veier opp for den eventuelle visuelle ulempen turgåere i området vil oppleve.

22 Side 20 Vidartjernet Lille Buevann Figur 6 viser justert trasé forbi Buetjernet (rød strek),hentet fra tilleggsutredninger datert

23 Side 21 Etter Vidartjernet, passerer eksisterende ledning øst for et hyttefelt ved Buetjernet. Her er det i underkant av 150 meter til nærmeste hytte, og den nye ledningen ble opprinnelig omsøkt 20 meter vest og parallelt med eksisterende ledning, altså ville den nye ledningen komme nærmere hyttefeltet enn dagens ledning. Også her har NVE mottatt flere innspill fra hytteeiere som ønsker at ledningen trekkes lenger bort fra hyttene av visuelle hensyn. NVE ba Varanger KraftNett se nærmere på dette i krav om tilleggsutredninger datert I tilleggssøknad av søker Varanger KraftNett en justert trasé østfor den opprinnelig omsøkte løsningen (jf. figur 6). Den justerte traseen er en forlengelse av den justerte traseen fra Kongsfjorddalen, krysser over Tranga og går i rett linje til Grasdamman, før den krysser over fv 890 og inn på den opprinnelig omsøkte traseen. På det meste er traseen justert ca 750 meter fra den opprinnelige traseen. Ledningen går over et myrområde på denne strekningen, og NVE registrerer at verken vegetasjon eller terrengformasjoner vil hindre for innsyn til ledningen fra hyttefeltet. At ledningen trekkes lenger unna hyttene vil allikevel være positivt for hyttefeltet. NVE viser for øvrig til at noen hytteeiere i høringsinnspill uttrykker at de er fornøyd med at den justerte traseen er trukket lenger bort fra hyttefeltet. Lille Buevann - Riidoveadji Figur 7 viser omsøkte traseer over Kongsfjordfjellet og videre ned Riidoveadji. Hentet fra Varanger KraftNetts konsesjonssøknad datert

24 Side 22 Videre i retning Lille Buevann er ledningen planlagt parallelt med eksisterende ledning. Også her går ledningen gjennom fjellandskap i områder uten særlig vegetasjon. Det er et fåtall hytter her, men også flere tekniske inngrep. Dette gjelder blant annet kraftledninger i forskjellige spenningsnivåer i tillegg til fv 890. NVE konstaterer at ledningen vil være godt synlig på denne strekningen, men at ledningen ikke vil representere et nytt element i landskapet ettersom det allerede er flere ledninger her og en av disse erstattes med en ny. Fra Lille Buevann til Riidoveadji har Varanger Kraft omsøkt to traséalternativer: Alternativ 1.0 som følger eksisterende ledning, og alternativ 1.1 som følger fv 890 (jf. figur 7). Alternativ 1.0 vil krysse over kulturmiljøet Vuobman (ID 7370) før ledningen forsvinner inn på fjellet. Ledningen vil være godt synlig fra kulturmiljøet, som strekker seg utover et større område. At kulturmiljøet går over et stort område gjør også at det er vanskelig å justere alternativ 1.0 på en slik måte at kulturmiljøet ikke berøres visuelt av kraftledningen. NVE legger imidlertid til grunn at det går en kraftledning etter traséalternativ 1.0 i dag, og at en ny ledning ikke vil utgjøre noen vesentlig visuell forskjell sammenlignet med dagens situasjon. Se kap. 4.4 for nærmere vurdering av virkninger på kulturminnet. NVE konstaterer at alternativ 1.0 ikke vil være synlig fra fv 890 før den krysser over Riidoveadji (fv 890) ved Riidoveaijávrrit. Gjennom det åpne viddepregede landskapet vil imidlertid alternativ 1.0 være godt synlig for turgåere. Særlig gjelder dette vinterstid hvor tremastene kommer i sterk kontrast mot den hvite snøen. På sommeren, og særlig høsten, vil ledningen forsvinne mer i landskapet og bli mindre synlig da fargen på tremastene går mer i ett med omgivelsene. Selv om en 132 kv er noe større dimensjonert enn en 66 kv, konstaterer NVE at en ledningen etter alternativ 1.0 ikke vil representere et nytt element i landskapet, ettersom den vil erstatte eksisterende ledning. Alternativ 1.1 følger fv 890 og vil dermed være godt synlig fra veien som representerer en viktig ferdselsåre fra Varangerbotn til Båtsfjord og Berlevåg. Båtsfjord og Berlevåg reiselivsforum har i uttalelse påpekt at de fleste opplever fjellfølelsen som veifarende over fv 890. Hvis ledningen bygges etter alternativ 1.1 frykter Båtsfjord og Berlevåg reiselivsforum at naturopplevelsen forstyrres av kraftledningen langs veien. NVE har forståelse for opplevelsen Båtsfjord og Berlevåg beskriver, og er enige i at mange opplever dette storslåtte landskapet fra veien. Samtidig kan det av arealgrunner og hensynet til faktisk urørthet være positivt å samle de tekniske inngrepene i området. Riidoveadji Leirpollen Ved Riidoveadji (fv 890) har Varanger KraftNett også omsøkt to traséalternativer, alternativ 1.0 og alternativ 1.2 (jf. figur 7). Alternativ 1.0 følger eksisterende kraftledningstrasé ca en km vest for Riidoveadji. Alternativ 1.2 er lagt nærmere Riidoveadji, med mål om å samlokalisere tekniske inngrep. Begge traseene lar seg kombinere med de to traséalternativene som er omsøkt på Kongsfjordfjellet, og begge traséalternativene vil krysse fv 890 på to steder. Båtsfjord og Berlevåg reiselivsforum har foreslått at ledningen legges på østsiden av fv890 hele veien, for å unngå kryssing. NVE er enig i at det ikke er optimal løsning å krysse veien to steder på under to km, men viser til at terrenget i området gjør at en ikke vil se de to kryssingene samtidig (dette gjelder særlig alternativ 1.2), slik at den visuelle effekten av kryssingen ikke vil være så stor allikevel. Varanger KraftNett har også kommentert at det ikke er teknisk forsvarlig å flytte ledningstraseen i tråd med reiselivsforumets forslag, da snøforholdene i skaret gjør det svært vanskelig å bygge kraftledning i dette området. Når det gjelder de to traséalternativene som er omsøkt langs Riidoveadji, mener NVE at terrengformasjonene tilsier at det ikke vil være noen særlig forskjell mtp. visuelle virkninger, mellom de to alternativene. Alternativ 1.2 vil komme nærmere fv 890 og naturligvis bli mer synlig enn 1.0, men NVE vurderer ikke at alternativ 1.0 skiller seg ut som en vesentlig bedre visuell løsning, da denne

25 Side 23 også vil være godt synlig i landskapet. Alternativ 1.0 vil forøvrig gå i et viddepreget område uten vegetasjon, mens det er noe kortvokst vegetasjon hvor traséalternativ 1.2 er planlagt. Ved Juovla møtes alternativ 1.0 og 1.2 og fortsetter i eksisterende trasé ned mot Leirpollen. Her er det noe mer vegetasjon, og det vil sannsynligvis være behov for å etablere et nytt ryddebelte. Ryddebeltet vil være godt synlig i landskapet, dette gjelder særlig på vinterstid hvor ryddebeltene vises som hvite striper, også på lang avstand. NVE vil i en anleggskonsesjon sette vilkår om skånsom skogrydding. Dette må imidlertid sees i sammenheng med kravene til forsyningssikkerhet i energiloven og personsikkerhet i forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FOR ). Gjennom Leirpollen går traseen i områder med bebyggelse. Det er imidlertid ikke mulig å justere traseen slik at den går utenom bebyggelse i dette området, ettersom ledningen skal innom Leirpollen transformatorstasjon som er en eksisterende transformatorstasjon lokalisert i utkanten av Leirpollen. Men til tross for at ledningen i dette området vil gå i nærheten av bebyggelse, vurderer NVE at vegetasjonen gjør at ledningen ikke blir særlig synlig. Det har kommet få innspill på den omsøkte traseen ned mot Leirpollen transformatorstasjon, men på folkemøtet i Leirpollen var det noen naboer til kraftledningstraseen/transformatorstasjonen som ønsket at ledningen ble lagt på oversiden/nordvest for eksisterende ledning, for å sikre at den nye ledningen ikke kommer nærmere bolighuset enn dagens ledning. NVE konstaterer at Varanger KraftNett har søkt om å legge ledningen i tråd med innspillene som kom frem på møtet. Leirpollen - Varangerbotn Videre fra Leirpollen transformatorstasjon går ledningen gjennom Hanadalen. Det er ingen bebyggelse gjennom Hanadalen, men dette området er mye brukt til tur og friluftsliv. Det er blant annet etablert en snøscooterløype her, som er mye brukt av lokalbefolkningen. De første 5 km av traseen er Hanadalen forholdsvis trang med stedvis stor snøskredfare. Varanger KraftNett har derfor hatt utfordringer knyttet til å finne en driftsikker trasé gjennom dette området. Dette omtales nærmere i kap 4.8. Det har altså vært få muligheter for å gjøre traséjusteringer gjennom Hanadalen, men slik NVE vurderer den omsøkte traseen mener vi en ny 132 kv her vil få akseptabel visuelle virkninger. Vegetasjonen i området vil ha en skjermede effekt, til tross for at vegetasjonen stort sett er forholdsvis lav. Lenger sør utvikler Hanadalen seg til et mer åpent dalføre, og kraftledningen blir liggende på østsiden av dalsiden. Blant annet vil den passere forbi de to vannene Uhcit Hánájávri og Stuorát Hánájávri. NVE vurderer at ledningen her vil gli godt inn i landskapet, og at de visuelle virkningene av tiltaket er beskjedne. Dette gjelder også videre i det åpne landskapet fram til Varangerbotn transformatorstasjon. Gjennom Hanadalen og ned til Varangerbotn transformatorstasjon er det ingen bebyggelse. Oppsummering visuelle virkninger Da det går en 66 kv ledning stort sett i samme trasé som Varanger Kraft nå søker en ny 132 kv, mener NVE de visuelle virkningene for det omsøkte tiltaket ikke vil være særlig endret sammenlignet med dagens situasjon. De nye mastene vil ha tilnærmet likt utseende som dagens master, forskjellen er at en 132 kv mast er noe høyere og større dimensjonert enn 66 kv, i tillegg vil 132 kv mastene få et avkrysningstag mellom stolpene, for å forsterke mastene. NVE konstaterer at kraftledninger ikke er et nytt element i landskapet mellom Storvarden Varangerbotn, da det på flere strekninger går flere ledninger i forskjellige spenningsnivå og i ulik trasé. I dette åpne landskapet, synes alle kraftledninger godt og forskjellige høyder, størrelser og mastekonfigurasjoner kan gjøre opplevelsen av kraftledningene mer fremtredende enn dersom de hadde vært bedre samlokalisert og hatt et mer enhetlig uttrykk. Utformingen av ledningsnettet i et område, er et resultat av lang historie og NVE kan

26 Side 24 ikke gripe inn i eksisterende rettigheter ved å ev. sette vilkår til disse. Vi henstiller allikevel til at Varanger KraftNett tar i betraktning totalbildet av ledninger i et område, ved behov for fornyelse av eksisterende distribusjonsnett eller produksjonsledninger. Når det gjelder de stedene hvor den nye traseen avviker fra eksisterende trasé, vurderer NVE at traseen Varanger KraftNett har omsøkt gjennom Kongsfjorddalen er en forbedring fra dagens situasjon, hvor eksisterende ledning krysser rett gjennom hyttefeltet. Den nye ledningen blir lagt bak hyttene og dette vil være en vesentlig forbedring for de hyttene som i dag har en mast midt i utsikten, få meter fra hytteveggen. Flere hytteeiere har også uttalt at de er fornøyde med denne løsningen. At traseen trekkes lenger bort fra hytteområdet ved Buevann, vurderer NVE også som positivt ettersom økt avstand demper visuelle virkninger. Vi konstaterer imidlertid at det ikke er noe som skjermer for innsyn slik at ledningen fortsatt vil være synlig i dette området, selv om avstanden øker. Over Kongsfjordfjellet mener NVE det er positivt å samle de tekniske inngrepene langs fv890, ved å bygge den nye ledningen etter alternativ 1.1 og samtidig fjerne dagens ledning som følger alternativ 1.0, vil en tilbakeføre et fjellområde til et stort sammenhengende naturområde med urørt preg. Samtidig er vi enige med Båtsfjord og Berlevåg reiselivsforum om at fv 890 representerer en viktig ferdselsåre hvor mange veifarende får en følelse av «uberørt» fjellområde. En ledningen etter alternativ 1.1 vil forringe denne følelsen. NVE mener altså det er fordeler og ulemper ved begge traséalternativene med tanke på visuelle virkninger. NVE mener ingen av alternativene som er omsøkt langs Riidoveadji, skiller seg ut med tanke på visuelle virkninger, verken i positiv eller negativ retning. Totalt sett vurderer NVE at det omsøkte tiltaket vil ha akseptable visuelle virkninger og faktisk forbedre dagens situasjon for deler av hyttebebyggelsen på strekningen, til tross for at det på store deler av traseen er lite vegetasjon som skjermer for innsyn. Generelt ved bygging av kraftledninger er det i mange tilfeller ryddegaten som er det mest synlige inngrepet i tilknytning til en kraftledning. Det gjelder spesielt der folk har direkte innsyn inn i traseen som ved kryssing av veier og stier, og noen steder fra bebyggelse. I denne saken vil det for store deler av traseen ikke være nødvendig å etablere ryddegate, noe som gjør ledningen og traseen mindre synlig. Der det er nødvendig å etablere ryddegate, vil det i en periode være ekstra bred ryddegate ettersom den nye ledningen skal bygges parallelt med eksisterende. På sikt, når dagens ryddegate er grodd igjen, vil den totale ryddegaten være noen meter bredere enn i dag. NVE konstaterer imidlertid at dette sannsynligvis vil ta tid, da det er krevende revegeteringsforhold i Finnmark. NVE ønsker å påpeke at selv om det er lite/lav vegetasjon i områdene som berøres av ledningen, kan gjensetting av vegetasjon allikevel være et viktig kamuflerende tiltak for å redusere visuelle fjern- og nærvirkninger. Vegetasjon bør derfor settes igjen i kryssingspunkter med vei og merkede turstier og der man eventuelt har direkte innsyn fra bebyggelse. 4.3 Vurdering av naturmangfold Vurdering av konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger av denne størrelsen knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller sårbar vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av traseen eller masteplassering. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/lineoppheng.

27 Side 25 I vår saksbehandling skal vi vurdere ev. tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt, jf. prinsippene i naturmangfoldloven 7, jf Det følger av naturmangfoldloven 8 at beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken har NVE hentet fra søknaden med konsekvensutredning, informasjon fra Miljødirektoratet om reirplasser til rødlistede fugler, Fylkesmannen sitt vedtak på dispensasjonssøknad gjennom Hanadalen naturreservat, og Miljødirektoratets naturbase, herunder artsdatabanken. Kort oppsummert viser kunnskapsgrunnlaget at deler av ledningstraseen i Tana kommune vil gå gjennom Hanadalen naturreservat. Kart fra Miljødirektoratet viser at det er reirplasser til rødlistede fugler i nærheten av de omsøkte traseene. Tiltakets eventuelle virkninger på dette blir nærmere vurdert under. NVE anser kunnskapsgrunnlaget i denne saken som tilstrekkelig til å kunne gjøre en vurdering av mulig skade på naturmangfoldet, jf. 8 og 9 i naturmangfoldloven. Vurdering av virkninger for naturmangfoldet Naturtyper, vegetasjon og naturreservat Gjennom Hanadalen i Tana kommune, går dagens 66 kv-kraftledning gjennom Hanadalen naturreservat, og den nye ledningen er planlagt i samme trasé som eksisterende ledning. Hanadalen naturreservat, strekker seg over 2764 dekar og formålet med vernet er å bevare et tilnærmet urørt løvskogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Spesielle kvaliteter i Hanadalen naturreservat er områder med gammel slåttemark og forekomster av rikmyr. Området har også en vitenskapelig verdi som typeområde som vierskog. Dette er et spesielt verdifullt område sammensatt med flere ulike typer rike løvskoger. Mellom Guivvešgorsa og Fádnogorsa vil den nye ledningen bygges parallelt ca 20 meter fra eksisterende ledning, det vil si langs (og utenfor) naturreservatets grense. I naturreservatets sørlige del, dvs. ved Lakta, er det ifølge Varanger KraftNett ikke mulig å finne en trasé som ikke berører naturreservatet og som samtidig ikke er skredutsatt. For redusere inngrepet så mye som mulig, vil Varanger KraftNett på denne strekningen avvike fra parallellføringen og benytte eksakt samme trasé som for dagens ledning. Ryddebeltet vil imidlertid bli utvidet med 10 meter sammenlignet med eksisterende ledning, ettersom en 132 kv-mast er noe større dimensjonert enn en 66 kv-mast. Etter vernebestemmelsene 3 er vegetasjon i naturreservatet, herunder døde busker og trær, fredet mot skade og ødeleggelse. Dyrelivet er også fredet mot skade, ødeleggelse og unødvendig forstyrrelse. Videre står det i pkt. 3 at «Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som for eksempel ( ) framføring av luftledninger, jordkabler ( ). I 4, pkt. 7 står det at bestemmelsene i 3 ikke er til hinder for a) Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. Bruk av motorisert transport krever særskilt tillatelse, jf. 5 nr. 3. b) Nødvendig istandsetting av kraftlinjer ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. c) Oppgradering/fornying av kraftlinjer for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt

28 Side 26 når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til fredningsformålet. Bruk av motorisert transport krever særskilt tillatelse, jf. 5 nr. 3. I brev datert vurderer Fylkesmannen i Finnmark at den omsøkte oppgraderingen av kraftledningen mellom Storvarden og Varangerbotn ikke omfattes av verneforskriftens 4 pkt. 7, ettersom tiltaket medfører fysiske endringer som kan komme i konflikt med fredningsformålet. Tiltaket vurderes derfor etter 5 pkt 9. Varanger KraftNett har søkt Fylkesmannen i Finnmark om dispensasjon for framføring av 132 kv gjennom Hanadalen naturreservat. I Fylkesmannens vedtak ( ) opplyses det om at det er registrert hekkeområde for andefugl, beiteområder/trekkvei for elg og leveområde for oter i Hanadalen. I denne saken er det imidlertid ryddebeltet som er hovedspørsmålet i forhold til verneformålet. Fylkesmannen er fornøyd med at Varanger Kraft har klart å begrense inngrepet gjennom naturreservatet ved å benytte eksisterende trasé. Allikevel vil det utvidete ryddebeltet føre til at om lag 14 dekar skog hogges, langs den 1,4 km lange traseen gjennom naturreservatet. Hele reservatet er ca 2764 daa, av dette utgjør skogdekt areal om lag halve reservatet. Tiltaket vil altså føre til at ca 1% av skogdekt areal går tapt, skog som berører verneverdiene. Men i følge Fylkesmannen vil ikke hogsten påvirke bestandssituasjon for arter, naturtypers utbredelse og områdets økologiske tilstand i særlig grad, jf. naturmangfoldloven 8. Fylkesmannen mener en hogstgate i noen tilfeller kan utgjøre en barriere for enkelte arter. I Hanadalen er imidlertid ikke dette relevant, ettersom det allerede eksisterer en hogstgate og at utvidelsen av denne ikke vurderes til å medføre store endringer sammenlignet med dagens situasjon. Fylkesmannen konkluderer altså at å hugge ned 1% av skogen i verneområdet, vil påvirke den samlede belastningen, men ikke i en slik grad at økosystemet blir utsatt for uopprettelig skade. Hogst av skog i et slikt omfang som i dette tilfelle, vil alltid være i strid med verneformålet i et skogreservat. Det vises imidlertid til at eksisterende 66 kv allerede var bygget på vernetidspunktet og at vernemyndighetene var klar over at det på sikt vil oppstå behov for vedlikehold, fornying og eventuelt oppgradering. Derfor ble også den type tiltak tatt inn i verneforskriften gjennom en spesifisert dispensasjonsbestemmelse. Slike bestemmelser er ofte uttrykk for konkrete avveininger av brukereller eierinteresser. Ettersom denne bestemmelsen er tatt inn, må det også tolkes slik at dette åpner for å tillate et bredere ryddebelte dersom dette er nødvendig og ikke medfører fare for at forvaltningsmålene i naturmangfoldloven 4 og 5 ikke oppnås, eller at verneverdiene blir kraftig redusert. I dette tilfellet vil ikke områdets karakter eller verdi endres i særlig grad da søknaden ikke innebærer flere ledninger enn i dag. I vedtak datert gir derfor Fylkesmannen Varanger KraftNett tillatelse for oppgradering av eksisterende 66 kv til 132 kv gjennom Hanadalen naturreservat i Tana kommune. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Hanadalen naturreservat 5 pkt 9. Tillatelsen gjelder også for hogst av ryddebelte på inntil 29 meter. Fylkesmannen forutsetter at Varanger KraftNett begrenser skader på naturmangfoldet så langt det er mulig ved anleggsarbeidet. Det vises til at det i konsesjonssøknaden foreslås at anleggsarbeidet ikke skal foregå i mai, juni og juli. Fylkesmannen anser dette som positivt. Som et vilkår til tillatelsen skriver Fylkesmannen at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan før arbeidet starter. Denne skal sikre at unødvendige terrengskader og andre miljøulemper ikke oppstår. Miljø-, transportog anleggsplanen vil videre ligge til grunn for Fylkesmannens behandling av søknad om tillatelse for motorferdsel i forbindelse med anleggsarbeidene.

29 Side 27 Ved Leirpollen går 27 km av ledningstraseen gjennom nedbørsfeltet til det varig verna vassdraget Julelva. Ved innføringen til Varangerbotn transformatorstasjon går ledningen i 2,7 km gjennom nedbørsfeltet Nyborgelva (Bruelva) som også er et varig verna vassdrag. Med varig verna vassdrag menes det i hovedsak at vassdraget er vernet mot vannkraftutbygging. At det bygges en ny kraftledning som skal erstatte eksisterende ledning gjennom nedbørsfeltet til vassdragene, vurderes til ikke å ha noen virkning for vassdragene. NVE støtter Fylkesmannen sine vurderinger, og vurderer de omsøkte traseene gjennom Hanadalen naturreservat som akseptabel. NVE vurderer de faktiske inngrepene som begrenset ettersom den nye ledningen skal bygges i eksisterende trasé, men med 10 meter bredere ryddebelte. NVE konstaterer også at noe høyere 132 kv-master kan resultere i færre mastepunkt enn dagens 66 kv-ledning. Vi støtter også Fylkesmannens vurdering om å begrense terrengskadene ved anleggsarbeidet gjennom Hanadalen naturreservat. I en ev. konsesjon vil NVE sette vilkår om at dette følges opp i en miljø-, transport-, og anleggsplan. Fugl Det er et rikt fugleliv på Varangerhalvøya. Naturbasen oppgir ikke lenger observasjoner for rødlistede fuglearter. Miljødirektoratet har valgt å fjerne disse dataene fra sin naturbase, da dette ofte er upresise observasjoner og det er uvisst om hvorvidt disse registreringene er faktiske reir/hekkeplasser eller om det kun er enkeltobservasjoner. NVE har derfor basert vurderingen av kraftledningens mulige virkninger for fugl på kjente reirplasser for rødlistede fugler i området, oppgitt på forespørsel til Miljødirektoratet. Det er registrert til sammen fire hekkeområder for jaktfalk i den nordlige delen av traseen. De fleste lokalitetene er ca 3,5 km fra traseen, men det nærmeste er ca 1,5 km fra traseen. Den norske bestanden av jaktfalk er vurdert som nær truet (NT) i norsk rødliste, og er antatt å bestå av reproduserende individer. Dette er en økning fra tidligere estimat, noe som skyldes at den nordnorske delen av bestanden er større enn antatt. Kraftledningen passerer i nærheten av til sammen fire jaktfalklokaliteter, og det er ikke usannsynlig at flere av reirene benyttes av det samme jaktfalkparet. NVE konstaterer imidlertid at lokalitetene er i god avstand fra tiltaket, hvor den nærmeste lokaliteten er ca 1,5 km fra ledningen. NVE mener at den omsøkte kraftledningen ikke vil medføre konsekvenser for bestanden for jaktfalk som helhet, verken regionalt eller nasjonalt. Det er også flere hekkelokaliteter for fjellvåk i den sørlige delen av traseen. I rødlisten av 2006 var fjellvåk vurdert som nær truet (NT), men etter en reell populasjonsendring og en bestand i vekst, er denne arten i rødlisten for 2010 som livskraftig (LC). NVE vurderer at en eventuell påvirkning for fjellvåk primært vil være av lokal karakter. Oppover i Kongsfjorddalen, Kongfjordfjellet og ned mot Varangerbotn transformatorstasjon er det en rekke små vann og store vann, og store våtmarksområder. Det er en rik fuglefauna i dette området, med flere yngleområder både for brushane (VU), svartand (NT), smålom (LC), vade-, måke- og alkefugl. Når det gjelder brushane, ser arten ut til å ha vært i vekst i Norge på 1950 og 60- tallet, men siden midten av 1970-tallet har det vært en betydelig bestandsnedgang i Norge. Det antas at den norske bestanden i dag er over 2500 reproduserende individ. NVE konstaterer at brushane er en meget god flyver, og vil derfor trolig lett kunne manøvrere unna hindringer i luften. NVE vurderer derfor at brushanen ikke er spesielt utsatt for fuglekollisjoner, men at enkeltindivider kan kollidere med linene. Svartanda hekker i ferskvann og oppholder seg resten av året ved kysten. I april-mai trekker svartanda inn mot hekkeområdene, i mai/juni legger den egg og etter en måned rugetid klekker eggene. Ungene forlater da redet etter kort tid. I Nord-Norge finner man hekkeområder for svartand over alt. NVE

30 Side 28 mener svartanda ikke påvirkes av kraftledninger i noen særlig stor grad, med unntak av ved anleggsarbeid. Svartanda er sky på hekkeplassen og vil kunne påvirkes av forstyrrelser. NVE mener den omsøkte ledningen ikke vil medføre konsekvenser for bestanden for svartand som helhet, verken regionalt eller nasjonalt. Både alternativ 1.0 og 1.1 går i nærheten av områder med smålom, vade-, måke- og alkefugler over Kongsfjordfjellet, men alternativ 1.1 vil i større grad krysse gjennom disse områdene, sammenlignet med alternativ 1.0. Dette er fugler som er raske flygere, men ikke så gode til å fin-navigere i lufta. Om en hindring plutselig kommer foran dem, vil de ha liten mulighet til å raskt endre kurs i lufta. Disse fuglene vil derfor potensielt kunne være utsatt for kollisjon med kraftledninger. NVE antar imidlertid at disse fuglene trekker fra Kongsfjordfjellet, ned mot Straumen og over Straumsneset. Dette tilsier at den nye 132 kv over Kongsfjordfjellet sannsynligvis ikke øker kollisjonsrisikoen vesentlig for disse fuglene. Unntaket er yngleområdet for smålom, som ligger på vestsiden av den omsøkte 132 kvledningen og derfor må krysse 132 kv-traseen på vei til Straumen. NVE viser imidlertid til smålom er vurdert som livskraftig i Norsk rødliste, og på bakgrunn av dette mener vi det ikke er grunnlag for å vurdere mulige trasejusteringer. Vi utelukker imidlertid ikke at enkeltkollisjoner kan forekomme for smålom, vade-, måke- og alkefugler. Som nevnt tidligere, skal den nye ledningen bygges parallelt med eksisterende ledning, som skal rives når den nye ledningen er idriftsatt. Dette betyr at en kraftledning ikke vil være et nytt element i landskapet, selv om en 132 kv har noe høyere master enn en 66 kv-ledning. Stedvis vil ledningen gå gjennom fuglerike områder, men NVE mener at tiltaket ikke vil føre til noen vesentlige endringer sammenlignet med dagens situasjon og at artene sannsynligvis har tilpasset seg kraftledningen. NVE viser for øvrig til at også Fylkesmannen foretrekker tremaster med planoppheng, da denne mastetypen er av lik utseende som eksisterende 66 kv, i tillegg til at planoppheng er å foretrekke av hensyn til fuglelivet i området. Annen fauna Det er noe annen fauna enn fugl i området. På sørsiden av Juladalen og Hanadalen er det et viktig beiteområde for elg. I Hanadalen er det i følge søknaden også registrert leveområde for oter som er registrert som sårbar (VU) i rødlisten, men det er knyttet stor usikkerhet til bestandsindeksen. NVE kjenner ikke til forskning som tilsier at elg eller oter skyr kraftledningsgater. Vi vurderer tiltaket til ikke å ha noen virkning for bestanden av oter. For øvrig finnes det tamrein i hele området, virkningen for disse blir vurdert i eget kapittel. Samlet vurdering av tiltakets virkninger for naturmangfoldet I dette kapitelet gjøres en samlet vurdering av tiltakets virkninger for naturmangfoldet. I tillegg vurderes eventuelle sumvirkninger for naturmangfoldet av det omsøkte tiltaket med andre kraftutbyggingsplaner i området. Vurdering av samlet belastning i henhold til naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven 10 skal påvirkningen av økosystem vurderes ut ifra om den samlede belastningen for økosystemet er eller vil bli påvirket. Det er effekten av naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket sådan. For å kunne gjør dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkning av økosystemet.

31 Side 29 På Kongsfjordfjellet er det to utbygde vannkraftverk i samme området som 132 kv Storvarden Varangerbotn er planlagt, og dette gjelder Kongsfjord I og Tørrvatn kraftverk. NVE har p.d. ingen søknader om å få bygge ut ytterligere vannkraftverk. NVE konstaterer at vannkraftverk i hovedsak påvirker flora og fauna tilknyttet eller i umiddelbar nærhet av vannstrengen som berøres. NVE mener på bakgrunn av dette at ledningen ikke vil forsterke virkningen av disse to vannkraftverkene og at det dermed ikke oppstår sumvirkninger av tiltaket. Det er også bygget ut et vindkraftverk i Berlevåg kommune, i tillegg til at det er gitt konsesjon til et vindkraftverk i Båtsfjord kommune. For øvrig har NVE i dag fattet vedtak om at Varanger KraftNett får konsesjon til å bygge en ny 132 kv kraftledning mellom Kobbkroken og Båtsfjord transformatorstasjoner. I tillegg går det en eksisterende 22 kv ledning mellom Kobbkroken og Kongsfjordfjellet. Når det gjelder kraftledninger og vindkraftverk begrenser virkninger for naturmangfold i hovedsak til å kunne ha en påvirkning på fugl, enten ved potensiell økt risiko for fuglekollisjoner eller en mulig negativ påvirkning gjennom økt forstyrrelse. I vurderingene av samlede virkninger er det derfor fokusert på virkninger og forvaltningsmål, jf. naturmangfoldloven 5, for fugl. Det er bygget et vindkraftverk på Raggovidda i Berlevåg kommune, som er startpunkt for den omsøkte ledningen. Det er ikke gjort noen fugleregistreringer innenfor planområdet på Raggovidda. Når det gjelder de rødlistede fuglene som er vurdert i dette kapitelet, anser NVE det som sannsynlig av de rødlistede fuglene nevnt over, vil trekke mellom Kongsfjorden og opp mot Kongsfjordfjellet, og ikke opp mot fjellene hvor Raggovidda vindkraftverk er lokalisert. NVE vurderer derfor at kraftledningene ikke vil forsterke Raggovidda vindkraftverk eventuelle påvirkning for naturmangfoldet i området. NVE utelukker imidlertid ikke at enkelte kollisjoner kan forekomme. NVE har også meddelt konsesjon til et vindkraftverk i Båtsfjord, Hamnefjell vindkraftverk. Avstanden fra vindkraftverket til den omsøkte ledningen vil på det korteste være 20 km, men 132 kv ledningen Kobbkroken Båtsfjord vil passere forbi dette vindkrafterket. NVE konstaterer imidlertid at det i likhet med området hvor 132 kv-ledningen er planlagt, finnes både vadefugl og vannfuglarter i planområdet for Hamnefjell. På bakgrunn av dette utelukker vi ikke at realisering av både 132 kv ledningen Storvarden-Varangerbotn og Hamnefjell vindkraftverk vil påvirke bestanden av disse fuglene lokalt. Samtidig som NVE fatter vedtak om å få bygge en 132 kv Storvarden Varangerbotn, vil vi også fatte vedtak i Varanger KraftNett sin søknad om 132 kv kraftledningen Kobbkroken Båtsfjord. Ved Kobbkroken vil ledningene 132 kv Storvarden Varangerbotn, 132 kv Kobbkroken Båtsfjord, i tillegg til en 22 kv kraftledning, gå i nærheten av hverandre. Videre oppover Kongsfjorddalen vil 132 kv Storvarden Varangerbotn, i tillegg til 22 kv kraftledningen gå i samme retning, mens 132 kv ledningen Kobbkroken Båtsfjord krysser over Straumsneset. Innerst i Straumen er det rikt fugleliv. Ettersom disse tre ledningene ikke er parallelført oppover Kongsfjorddalen, risikerer en i utgangspunktet at fuglene i området ved Straumen må passere flere hindringer i forskjellige høyder, og at dette kan øke risikoen for fuglekollisjoner. NVE vurderer imidlertid at ledningen 132 kv Storvarden Varangerbotn og eksisterende 22 kv ikke vil medføre økt risiko for fuglekollisjoner for fuglene som holder til Straumen, da fuglene som holder til her sannsynligvis trekker ut og inn mot Kongsfjorden. For fuglene som oppholder seg i Straumen er det spennet over Straumen som medfører størst kollisjonsrisko. For fuglene som holder til på Kongsfjordfjellet, i nærheten av den nye 132 kv ledningen Storvarden Varangerbotn, er det også spennet over Straumsneset som vil utgjøre størst kollisjonsfare. Det er flere av de samme artene som holder til på Kongsfjordfjellet og innerst i

32 Side 30 Straumen, slik at det er forbundet risiko for at disse to ledningene vil kunne redusere bestanden for fuglene lokalt. For å redusere kollisjonsrisikoen, har NVE i vedtak om 132 kv ledningen Kobbkroken Båtsfjord, satt vilkår om at spennet over Straumen skal merkes med fugleavvisere. NVE konstaterer også at de to nye 132 kv ledningene skal erstattes av eksisterende 66 kv ledninger i samme trase, og at fuglene sannsynligvis har tilpasset seg dagens situasjon. Konklusjon naturmangfold Som nevnt tidligere, begrenser kraftledningers virkning for naturmangfoldet seg i all hovedsak til å kunne ha en påvirkning på fugl. I vurderingene av samlede virkninger er det derfor fokusert på virkninger og forvaltningsmål, jf. naturmangfoldloven 5, for fugl. NVE mener generelt at den eksisterende 66 kv-ledningen som skal erstattes av den nye 132 kv-ledningen kun vil ha marginale virkninger for naturmangfoldet, når man sammenligner tiltaket med dagens situasjon. Stedvis vil ledningen gå gjennom fuglerike områder, men NVE mener at tiltaket ikke vil føre til noen vesentlige endringer sammenlignet med dagens situasjon og at artene sannsynligvis har tilpasset seg kraftledningen. På store deler av strekningen er det lav/ingen vegetasjon. Dette gjelder særlig på den nordre delen, og her vil det ikke være behov for ryddebelte ved bygging av den nye ledningen. I de områdene dette er tilfellet, betyr det at selv om den nye ledningen i utgangspunktet bygges ved siden av eksisterende ledning, vil ikke sårene i terrenget fra 66 kv-ledningen være spesielt synlige når denne fjernes. Dette gjelder med unntak av mastepunktene, hvor gjengroing vil ta tid. Sør for Kongsfjordfjellet blir det noe mer vegetasjon, og tiltaket vil føre til at det etableres et nytt ryddebelte ved siden av dagens ryddebelte. Dagens ryddebelte vil i midlertid på sikt gro igjen og tilbakeføres til det opprinnelige, slik at situasjonen ikke blir vesentlig forandret sammenlignet med i dag. Ledningen vil gå gjennom Hanadalen naturreservat, men ettersom Varanger KraftNett planlegger å bygge ledningen i samme trasé som eksisterende ledning, vil ikke konsekvensene være vesentlig forandret fra i dag. NVE konstaterer også at Fylkesmannen i Finnmark har gitt Varanger KraftNett dispensasjon til å krysse gjennom Hanadalen naturreservat, og utvide ryddebeltet med 10 meter. For øvrig mener NVE det er viktig å påpeke at det ved bygging av kraftledninger er rom for tilpasninger og avbøtende tiltak, for å redusere negative virkninger av utbyggingen. Det forutsettes at det generelt i detaljplanleggingen av kraftledninger skal vektlegges å unngå mulig vesentlig skade på vegetasjon, jf. energiloven 3-5 og naturmangfoldloven 12. Over Kongsfjordfjellet, hvor det er søkt om to traséalternativer, mener NVE at alternativ 1.1 vil være en potensiell dårligere løsning for naturmangfoldet enn alternativ 1.0. Hovedbegrunnelsen for dette er at alternativ 1.1 vil passere over vannet Geatnjajávri, som er et yngleområde for lommer. Noe lenger nord vil dette alternativet også krysse gjennom et område som er yngleområde for vade, måke- og alkefugler, mens alternativ 1.0 vil passere helt i utkanten av dette området. NVE mener på bakgrunn av dette at det er knyttet større risiko for fuglekollisjoner ved alternativ 1.1 enn alternativ 1.0. NVE anser kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. Det området som er viktigst for naturmangfold på den omsøkte ledningen, er traseen gjennom Hanadalen naturreservat. NVE legger imidlertid til grunn at det går en ledning der i dag, og at ny ledning skal følge samme trasé. Vi viser også til at Fylkesmannen har gitt dispensasjon med vilkår, og at disse sammen med et eventuelt vilkår i anleggskonsesjon om miljø- transport-, og anleggsplan og merking for fugl, gjør at NVE mener det ikke er behov for å legge ytterligere føre-var-prinsipper til grunn, jf. naturmangfoldloven 9.

33 Side 31 Naturmangfoldloven 11 tilsier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet. Fylkesmannen i Finnmark har pekt på at det må påberegnes en del kjøreskader og sår i terrenget som følge av transport av stolper og liner mv. Fylkesmannen ber derfor om at det utarbeides en transportplan som beskriver transporten mer detaljert. Videre bes det om at eventuelle kjøreskader/sår i terrenget revegiteres slik at tiltaket ikke er til vesentlig skade eller ulempe for områdene som brukes av reindrifta. I følge naturmangfoldloven 12 skal skader på naturmangfoldet unngås ved bruk av driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. NVE legger til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst, jf. energilovforskriften 1.2. Samtidig vil NVE i en eventuell konsesjon legge føringer for hvilke avbøtende tiltak Varanger KraftNett AS må gjennomføre for å minimere skadene på blant annet naturmangfoldet. Det vil i denne saken være aktuelt å sette vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan som spesielt skal omtale anleggsarbeidet i Hanadalen naturreservat, slik at dette kan foregå på en måte som gir minst mulig virkninger for artsmangfoldet. På bakgrunn av dette mener NVE at naturmangfoldloven 12 er hensyntatt. 4.4 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø I konsekvensutredningen fremgår det at det er registrert ti kulturminner i området hvor 132 kv kraftledningen Storvarden Varangerbotn er planlagt. Av disse ti kulturminnene, er det to kulturminner som konsekvensutredningen vurderer at kan få en middels negativ eller stor negativ konsekvens som følge av etablering av det omsøkte tiltaket. De øvrige kulturminnene er blitt vurdert til å ha ubetydelig eller liten konsekvens, og blir derfor ikke nærmere omtalt i dette kapitlet. Det er særlig et kulturmiljø som har blitt trukket fram av Sametinget, som spesielt viktig. Dette gjelder det automatisk fredete samiske kulturminnet Vuobman med ID Kulturminnet består av større steiner som med et visst mellomrom danner et ledegjerde for villrein. Kulturminnet ligger mellom Lille Buevann og Geatnjajávri, og i høringsinnspill rettet Sametinget innsigelse mot alternativ 1.0 over Kongsfjordfjellet, da dette traséalternativet vil være i direkte konflikt med kulturminnet. I innsigelsesmøte mellom Sametinget, NVE og Varanger KraftNett i Kirkenes, ble kulturminnet beskrevet som et større fangstanlegg for villrein, bestående av flere fangstgjerder. Hensikten med anlegget var å lede reinen mot et oppsamlingsområde mellom Lille og Store Buevann. Det er vanskelig å datere fra hvilken tid fangstgjerdet har sin opprinnelse, men Sametinget antar at det er fra middelalderen. Fangstanlegget er ifølge Sametinget et sjeldent kulturminne, med høy nasjonal verdi, da det kun er åtte kjente lignende anlegg på Varangerhalvøya. Det er størrelse, form og beliggenheten som gjør anlegget så spesielt og sjelden. Fangstanlegget har vært kjent siden 1930-tallet, men arbeidet med å gps-merke anlegget ble ikke påbegynt før i Fortsatt er det deler av fangstanlegget som ikke er 9-undersøkt. Spesielt gjelder dette en nordre struktur, som strekker seg ca 400 meter ut fra Store Buevann. Selv om denne delen ikke er undersøkt, tydeliggjorde Sametinget at den omsøkte kraftledningen ikke ville berøre denne nordre strukturen. Sametinget mener traséalternativ 1.1 er en bedre løsning, da man ved dette alternativet samler inngrepene (kraftledning og vei). Men også dette alternativet kan komme i konflikt med fangstgjerdet. Varanger KraftNett har i epost datert opplyst at det er vanskelig justere traséalternativ 1.0, helt utenom kulturminnet. De opplyser imidlertid at kulturminnet kan markeres og sikres, slik at man unngår at det blir skadet i anleggsfasen. Varanger KraftNett har god erfaring med slik praksis fra andre

34 Side 32 prosjekter. Mindre trasejusteringer er også mulig, for eksempel å flytte den nærmere Lille Buevannet, slik at den tangerer vannkanten, eller krysse delvis over vannet. NVE mener en mindre justering av traseen som krysser over Buevannet ikke vil være en god løsning, særlig av visuelle hensyn. NVE konstaterer at det er flere ledninger, én 66 kv-ledning og to 22 kvledninger, som i dag krysser over den sørlige strukturen av fangstanlegget. Varanger KraftNett har også informert om at det tidligere har vært mye anleggsaktivitet i området vest for Geatnjajávri, på grunn av vannkraftutbygging. I følge Sametinget er muligens den sørlige strukturen skadet som følge av dette arbeidet. NVE mener på bakgrunn av dette at kraftledningen etter alternativ 1.0 ikke vil innebære et nytt inngrep i dette området. NVE forstår imidlertid verdien av dette kulturminnet og at det er ønskelig at kulturminnet ikke skal bli skadet. For å skåne det aktuelle kulturminnet, er det viktigste at en unngår direkte konflikt. Dette vil for eksempel innebære at mastepunktene ikke lokaliseres midt i kulturminnet, og at en utøver forsiktighet ved anleggsarbeidet, ved at kulturminnet tydelig merkes. I en eventuell konsesjon vil NVE sette vilkår om at dette følges opp i en miljøtransport- og anleggsplan (MTA). Se også i kap 6. «NVEs vurdering av innsigelser». Det andre kulturmiljøet som konsekvensutredningen vurderer at kan få stor negativ konsekvens hvis kraftledningen bygges slik som omsøkt, er kulturmiljøet Suovkajavri som er lokalisert mellom Suovkajávri og Uhcit Bákšavárri. Kulturmiljøet består av fem lokaliteter med dyregraver/fangstgroper. De to største lokalitetene har henholdsvis 30 og 73 fangstgroper og til sammen danner de fem lokalitetene et større kulturmiljø. I følge konsekvensutredningen har kulturmiljøet stor kunnskapsverdi knyttet til historisk og vitenskapelig kildeverdi. Både konsekvensutredningen og Sametinget mener at kulturmiljøet sannsynligvis vil bli direkte berørt av tiltaket. Nye mastepunkter vil ikke nødvendigvis skade kulturmiljøet, men det kan være vanskelig å unngå skade i en anleggsfase. NVE legger denne vurderingen til grunn, men konstaterer samtidig at Sametinget ikke har bedt om at traseen justeres forbi dette området. Sametinget påpeker imidlertid at Varanger KraftNett må søke om dispensasjon etter lov om kulturminner, om det meddeles konsesjon til en trasé som vil komme i direkte konflikt med kulturminnene. 4.5 Vurdering av virkninger for reindrift Ledningen berører vår-, sommer- og høstbeiteområdene til reinbeitedistrikt 7 Raggonjarga og reinbeitedistrikt 6 Varijat Siida/Varijatnjarga i Øst Finnmark. Det er hovedsakelig reinbeitedistrikt 7 som berøres av den nye kraftledningen, gjennom Berlevåg og Tana kommuner. Idet traseen krysser over i Nesseby kommune ved Guovžagorsa, går ledningen over i reinbeitedistrikt 6 de siste 12 km inn til Varangerbotn transformatorstasjon. Gjennom høring av søknaden har Fylkesmannen gjort oppmerksom på at tiltaket vil berøre flytte- og drivingsleier til reinbeitedistriktene i området, og at flyttleiene har et spesielt vern etter 22 i reindriftsloven. Førøvrig er Fylkesmannen positive til at tiltakshaver har god dialog med berørte reinbeitedistrikter. I nordre del berører ledningen distrikt 7 sitt sommerbeite med lav beiteverdi og viktige luftingsområder, som i konsekvensutredningen er vurdert til å ha middels verdi. Langs nordre del av Kongsfjorddalen berøres vårbeite, kalvingsområde i tillegg til drivingslei over Straumen. Området er satt til stor verdi. Lenger sør i Kongsfjorddalen går ledningen i sommer- og høstbeiteområder av middels verdi for reindrift. På Kongsfjordfjellet er det et viktig merke- og slakteanlegg med tilhørende oppsamlingsområdet av stor verdi. Videre sørover i Juladalen og Hanadalen er det lavereliggende høst- og høstvinterbeite som er vurdert å ha liten/middels verdi.

35 Side 33 På det siste stykket mot Varangerbotn, går ledningen i distrikt 6 sitt område. Her er det viktige drivingsleier fra vinterbeiteområder sør i distriktet til vår og sommerbeiter på Varangerhalvøya. Distriktet har også et skille- og slakteanlegg like sør for E6 øst for Rovvejavri. Det er altså et system med ledegjerder i dette området for å lede reinen gjennom dette anlegget. NVE har i løpet av prosessen hatt flere konstruktive møter med de to berørte distriktene. Noen områder har pekt seg ut som spesielt viktige områder for reindrifta. Gjennom Kongsfjorddalen har Varanger KraftNett opprinnelig omsøkt den nye ledningen parallelt med dagens trasé, men med noen mindre justeringer. Gjennom prosessen har ledningstraseen blitt justert lenger øst, opp på fjellet bak hyttene. Dette var blant annet etter ønske fra hytteeiere i området, og traséløsningen ble omsøkt av Varanger KraftNett etter å ha vært i dialog med reinbeitedistriktet. Ved høring av denne traseen, mottok ikke NVE noen innvendinger fra reinbeitedistriktet. Ved høring av meldingen i 2011 kom det innspill fra distrikt 7 om at de ønsket at ledningen over Kongsfjordfjellet skulle gå langs fv 890. Begrunnelsen for dette var reindriftsaktiviteten som foregår på Kongsfjordfjellet med blant annet merke- og slakteanlegg. Reinbeitedistriktet mente det ville være en fordel om ledningen ble flyttet bort fra dette området. I utredningsprogrammet fastsatte NVE krav om at Varanger KraftNett skulle se nærmere på dette, noe som resulterte i at alternativ 1.1 ble omsøkt. I forbindelse med høring av søknaden hadde NVE et nytt møte med reinbeitedistrikt 7, og i dette møtet viser distriktet til at de har en god del reindriftsaktivitet der alternativ 1.1 er omsøkt. Selv om alternativ 1.0 går i nærheten av deres slakteanlegg på Kongsfjordfjellet, vurderer de allikevel alternativ 1.0 som en bedre løsning enn alternativ 1.1. Dette skyldes blant annet drivemønster ved Stjernevatnet. Ved Riidoveadji er reinbeitedistriktet fornøyd om ledningen legges etter alternativ 1.2 og nærmere fv 890, da det vil gjøre driften enklere for dem. Reinbeitedistrikt 7 krysser også Hanadalen ved Skálnjuovčča, men her vil ikke ledningen i følge distriktet utgjøre noe hinder for driften. De har derfor ingen innvendinger. Når det gjelder reinbeitedistrikt 6/5D, Varjjat Siida, viser distriktet til at den omsøkte ledningen blant annet berører viktige beite- og trekkområder. Varjjat viser også til Statnett som planlegger en ny ledning i området, dvs 420 kv Skaidi Varangerbotn, og distrikt 6/5D ber om at disse to ledningen samlokaliseres. I følge Statnett er det knyttet stor usikkerhet til både plasseringen av transformatorstasjonen og når denne eventuelt blir realisert. Det arbeides for tiden med en konseptvalgutredning (KVU) for sentralnettet i Øst-Finnmark, og det er altså knyttet usikkerhet til om hvorvidt det i det hele tatt blir realisert en ny sentralnettstransformatorstasjon i Varangerbotn, (jf. kap 4.11 Varangerbotn transformatorstasjon). Varanger KraftNett har vært i møte med distrikt 6/5D, som med bakgrunn i oppdatert status fra Statnett er enig i at en kan benytte omsøkt trasé ved innføring til Varangerbotn. Varanger KraftNett vil planlegge anleggsarbeidet i samråd med reinbeitedistriktet og tar sikte på å komme frem til minnelige avtaler for å kompensere for de ulemper den nye ledningen vil ha for reinbeitedistriktet. Etter en helhetlig vurdering anser NVE at tiltaket vil ha akseptable virkninger for de berørte reinbeitedistriktene. Der det er søkt to traséalternativer, vurderer NVE at alternativ 1.0 over Kongsfjordfjellet er bedre for reindrifta enn alternativ 1.1, og at alternativ 1.2 ved Riidoveadji er bedre enn alternativ 1.0.

36 Side Drikkevann Mattilsynet er bekymret for at det er knyttet forurensningsrisiko til omsøkte tiltaket i området ved Hegrevannet, som er drikkevannskilden for Kongsfjord. I følge Varanger KraftNett vil det være aktuelt å benytte komposittmaster i områder hvor det kan være fare for avrenning til drikkevannkilder. NVE peker for øvrig på at det er ved lagring det er knyttet størst risiko for forurensing av kreosotimpregnerte tremaster, og legger til grunn at Varanger KraftNett unngår dette i nærheten av drikkevannskilder. 4.7 Jord- og skogbruk Leirpollen/Julelvdalen er det eneste stedet hvor ledningene går gjennom et område med gårdsdrift. Ved Øvre Leirpollen nord og syd for fv 890 vil kraftledningen gå over mindre områder med fulldyrket jord, slik som også eksisterende 66 kv gjør. Nord i Hánádalen passerer ledningen små områder med fulldyrka jord og innmarksbeite. Videre sørover i Hánádalen er det hovedsakelig uproduktiv skog i kraftlinjetraseen. I følge konsekvensutredningen er det få aktive bønder igjen i Austertanaområdet. I dag er det to sauebønder og tre melkebruk. Ettersom 132 kv-ledningen skal erstatte eksisterende 66 kv ledning, konstaterer NVE at jord- og skogbruk kan foregå på tilnærmet lik måte som i dag. NVE anser det som en fordel at dagens kraftledningsmaster byttes ut med noe større og høyere master, da dette innebærer større avstander mellom mastepunktene og at det arealet som direkte berøres av tiltaket vil bli mindre. Arealet som berøres av kraftledningen vil imidlertid forskyves noe ettersom den nye ledningen bygges ca 20 meter vest for eksisterende. 4.8 Vurdering av skredfare I Hanadalen kan det forekomme snøskred. Med ønske om å unngå ytterligere inngrep i Hanadalen naturreservat, har Varanger KraftNett søkt om å få benytte eksisterende trasé til den nye ledningen (jf. kap 4.3 Vurdering av naturmangfold). NVE vurderer at traseen stort sett er godt tilpasset gjennom dalen, mtp områder som er skredutsatt. Vi legger til grunn at Varanger KraftNett har lang driftserfaring med 66 kv ledningen i denne traseen. Passering av naturreservatet er det mest problematiske området. Figur 8 viser et ortofoto av Hanadalen, hvor de blå markeringene angir områder der snøskred kan nå ned til kraftledningen, mens det rød feltet angir naturreservatets beliggenhet. NVE mener at det mest skredutsatte området er det området som er vist med blå markering lengst i sør. NVE vil i en anleggskonsesjon sette vilkår om at Varanger KraftNett i en miljø, transport og anleggsplan skal vurdere om mastene gjennom dette området må dimensjoneres mtp. snøskred.

37 Side 35 Figur 8 viser ortofoto over Hanadalen. Rødt område viser naturreservatet, blåe markeringer viser områder hvor snøskred kan nå ned til kraftledningstraseen 4.9 Kryssing av vei Statens vegvesen har i høringsuttalelse påpekt at Varangerbotn Storvarden vil krysse E6 vest for Varangerbotn, og fv. 890 ved Leirpollen. I tillegg bemerker NVE at ledningen vil krysse fv. 890 to ganger ved Riidoveadji og to ganger ved Buetjern. Ledningen vil også i større eller mindre grad følge fv 890, avhengig av hvilke traseer som ev. får konsesjon. I følge Statens Vegvesen vil ikke tiltaket ha noen betydning for fv. 890 eller E6, men Statens Vegvesen forutsetter at partene har nødvendig kontakt i anleggsperioden slik at faresituasjon ikke oppstår. NVE legger til grunn at dette gjøres Telenor Telenor har kommentert at 132 kv-ledningen vil medføre enkelte kryssinger med deres aksess- og transportnett. I følge Telenor vil kryssingene være uproblematiske, dersom kryssingene og evt omlegginger utføres i henhold til FEF 2006 og REN-blad 9000 serien. Kryssingssøknader skal sendes Telenors Senter for Nettutbygging i Bergen. Ved en eventuell meddelelse av anleggskonsesjon, forutsetter NVE at Varanger KraftNett følger opp dette. Telenor har også påpekt at det ved anleggsarbeid i transformatorstasjonene, kan oppstå konflikt med Telenors kabelnett, jf. kapittel 0. Telenor viser for øvrig til at krav for minimum seperasjonsavstand er gitt i ITU-T K8-rek. NVE forutsetter at Varanger KraftNett i detaljplanleggingen i samarbeid med Telenor finner en løsning som kan fungere for begge parter ut av om det må gjøres nødvendige tiltak.

38 Side Oppgradering av eksisterende transformatorstasjoner Kobbkroken transformatorstasjon Kobbkroken transformatorstasjon ligger i Berlevåg kommune. Eksisterende stasjon har to utgående 66 kv ledninger og tre 22 kv ledninger. Det er transformering mellom 66 og 22 kv og transformatorkapasiteten er 6 MVA, og på grunn av værhardt klima er stasjonen bygd innendørs. I 1995 ble stasjonen oppgradert med nye brytere og nytt kontrollanlegg. Den omsøkte oppgraderingen av Kobbkroken transformatorstasjon innebærer å bygge en ny innendørs stasjon ca 75 meter nordøst for eksisterende transformatorstasjon (se figur 9). Det søkes også om å etablere nye jordkabler som innførsel til transformatorstasjonen for ledningene til Storvarden, Varangerbotn og Båtsfjord, i tillegg til eksisterende 22 kv (jf. figur 10). Eksisterende Kobbkroken transformatorstasjon skal rives når den nye er idriftsatt. Nærmeste hus er ca 100 meter fra den nye transformatorstasjoner. NVE viser til opplysninger fra Varanger KraftNett om at dette er en brøytestasjon. Figur 9 viser dagens Kobbkroken transformatorstasjon (venstre) og visualisering av nye Kobbkroken transformatorstasjon (høyre)

39 Side 37 Figur 10 viser oppgradering av Kobbkroken transformatorstasjon. Rød strek er 132 kv og blå strek er 22 kv. Stiplete blå/råd streker representerer jordkabler Som tidligere nevnt skal også ledningen mellom Kobbkroken og Båtsfjord oppisoleres til 132 kv (jf. NVEs vedtak av i dag). Dette innebærer at stasjonen får tre komplette 132 kv felt, og ett 132 kv transformatorfelt. Transformatorkapasiteten økes til 10 MVA ved oppgradering til 132 kv. I følge Varanger KraftNett vil investeringskostnaden for en 6 MVA og en 10 MVA transformator være ganske lik. NVE konstaterer at den nye transformatorstasjonen, i likhet med dagens transformatorstasjon, blir godt synlig der den etableres i umiddelbar nærhet til veien, i et område uten vegetasjon. Men ettersom den nye transformatorstasjonen skal bygges som innendørsanlegg, vurderer NVE at de visuelle ulempene knyttet til selve transformatorbygget er begrenset, da anlegget vil fremstå som et industribygg. NVE mener imidlertid at det er alle ledningene som føres inn til transformatorstasjonen som vil gi de største visuelle ulempene i området. Kraftledningene i forskjellige spenningsnivå og i forskjellige traseer vil gi et rotete uttrykk i området. NVE viser imidlertid til at dette også gjelder for dagens situasjon, og vi mener de omsøkte kablene inn til transformatorstasjonen vil gi et mer ryddigere bilde i området rundt transformatorstasjonen enn i dag. Leirpollen transformatorstasjon Leirpollen transformatorstasjon ligger i Tana kommune. Eksisterende stasjon har 1 stk 66/22 kv 5 MVA transformator. Stasjonen er tilknyttet eksisterende 66 kv ledning via skillebrytere. Stasjonen har tre 22 kv avganger. Det skal bygges en ny 132/22 kv stasjon ca 10 meter nordvest for eksisterende stasjon. Eksisterende trafo er plassert rett under eksisterende 66 kv linje (jf. figur 11). Den nye stasjonen vil ha samme utforming som dagens stasjon med lastskillebrytere i hver retning. Varanger KraftNett vurderer effektbryter mot trafo evt. DCB brytere mot hver linjetilkobling, men dette vil avklares nærmere under detaljprosjekteringen. Eksisterende transformatorstasjon fjernes når den nye er satt i drift.

40 Side 38 Figur 11 viser nye Leirpollen transformatorstasjon. Nytt anlegg er merket rødt, gammelt transformatoranlegg er merket sort og eksisterende 66 kv er vist som blå strek I tilknytning til trafoen etableres det et nytt bygg for 22 kv apparatanlegg, hjelpeanlegg og kontrollanlegg. Dagens transformatorkapasitet er 5 MVA og denne økes til 10 MVA ved oppgradering til 132 kv. Varanger KraftNett AS disponerer nødvendig grunnareal til stasjonen. Etter NVEs vurdering vil ikke den nye transformatorstasjonen blir særlig synlig i Leirpollen, da vegetasjonen i området hindrer innsyn. Dette gjelder også selv om anlegget er plassert i umiddelbar nærhet til fv 890. Selv om anlegget blir noe større enn dagens transformatorstasjon, mener NVE at tiltaket ikke vil innebære vesentlige endringer sammenlignet med dagnes situasjon. Varangerbotn transformatorstasjon Varangerbotn transformatorstasjon ligger i Nesseby kommune. Stasjonen er delt mellom Statnett og Varanger KraftNett. Eksisterende 132 kv anlegg har dobbel samleskinne med doble effektbrytere. Den nye 132 kv-ledningen vil gjøre det nødvendig å etablere et ekstra 132 kv bryterfelt i Varangerbotn transformatorstasjon. Det vil også være behov for tilpasning til eksisterende kontrollanlegg. Ett ekstra bryterfelt betyr at transformatorstasjonen får ytterligere synlige komponenter innenfor stasjonsområdet. NVE mener allikevel at disse endringene ikke vil medføre vesentlige endringer sammenlignet med dagens anlegg, og vurderer virkningene som små for nærområdene.

41 Side 39 Statnett har meldt ny 420 kv ledning mellom Skaidi og Varangerbotn, som også inkluderer bygging av en ny Varanger stasjon med 420 kv spenningsnivå. Statnett vurderer to alternative plasseringer for ny stasjon, der det ene alternativet er plassert vest for eksisterende stasjon, og det andre alternativet er plassert i tilknytting til eksisterende stasjon. Plassering av ny Varangerbotn stasjon vil besluttes av Statnett i samråd med Varanger KraftNett. Statnett og Varanger KraftNetts anlegg vil også i framtiden være samlokalisert. Det er satt av tilstrekkelig plass i eksisterende stasjon for utvidelse med ett / to stk. 132 kv felt. Berørt reinbeitedistrikt 6 Varijat Siida/Varijatnjarga ba i høringsuttalelser om at det vurderes mulige traséjusteringer inn mot Varangerbotn transformatorstasjon. Distriktets forslag til traséjusteringer var utløst av Statnetts forslag til alternativ plassering av ny Varangerbotn transformatorstasjon, dvs. lenger vest enn eksisterende transformatorstasjon. Denne transformatorstasjonsplasseringen er ikke ønskelig for distrikt 6, fordi det er en trekkvei for rein i dette området. NVE viser til at det vi p.d. ikke har mottatt konsesjonssøknad fra Statnett vedrørende ny 420 kv kraftledning mellom Skaidi og Varangerbotn. Varanger KraftNett har også vært i kontakt med Statnett, og det er knyttet usikkerhet til realiseringstidspunkt og plasseringen av en ny sentralnettstransformatorstasjon i området. I et møte mellom distrikt 6 og Varanger KraftNett den , ble det på bakgrunn av oppdatert informasjon fra Statnett vedrørende 420 kv Skaidi Varangerbotn, enighet om at traseen for den nye 132 kv-kraftledningen inn til Varangerbotn transformatorstasjon kunne følge trasé som beskrevet i Varanger KraftNett sin konsesjonssøknad. Samtidig ber distriktet om at eventuelle alternativer til denne traseen utredes dersom det blir aktuelt å flytte Varangerbotn transformatorstasjon en gang i framtiden. NVE vil ta disse innspillene med ved en eventuell fremtidig behandling av en søknad fra Statnett om en ny lokalisering av Varangerbotn transformatorstasjon. Totalt sett vurderer virkningene av omsøkte ledning som erstatning for eksisterende ledning inn til Varangerbotn transformatorstasjon til å være beskjedne for reindrifta og være knyttet til anleggsfasen. 5 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVE har vurdert søknaden om å få bygge en 132 kv-kraftledning mellom Storvarden og Varangerbotn. NVE har også vurdert søknaden om å bygge nye transformatorstasjoner i Kobbkroken og Leirpollen, samt oppgradering av eksisterende Varangerbotn transformatorstasjon. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger. Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven 1. Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, naturmangfold, osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.

42 Side Oppsummering av NVEs vurderinger Den omsøkte kraftledningen mellom Storvarden og Varangerbotn er en del av Varangerringen. NVE konstaterer at denne er viktig for forsyningssikkerheten i området, spesielt for å sikre en tosidig forsyning til Vadsø. Deler av Varangerringen er oppgradert (eller holder på å blir oppgradert) til 132 kv. Det er kun strekningene Varangerbotn Kobbkroken og Kobbkroken Båtsfjord som fremdeles består av 66 kv-ledninger. Eksisterende 66 kv-ledninger er gamle og har ikke kapasitet til å forsyne Vadsø deler av året om det skulle oppstå feil på eksisterende 132 kv Varangerbotn Vadsø. Eksisterende nett på Varangerhalvøya oppfyller altså ikke krav om N-1 i Vadsø i tunglastperioder. En oppgradering til 132 kv for hele Varangerringen, vil endre denne situasjonen. Den omsøkte ledningen er derfor viktig for å kunne oppnå dette. I tillegg til at ledningen er viktig for forsyningssikkerheten i området, vil ledningen være nødvendig for å frakte ut produksjon fra de to vindkraftverkene i området, Raggovidda og Hamnefjell vindkraftverk, som Varanger KraftNett i konsesjonssøknaden forutsetter at vil være realisert innen Den nye ledningen vil ha noe høyere master enn dagens ledning. Men ettersom både dagens og de nye mastene vil være tremaster, vurderer NVE at de visuelle virkningene ikke vil være vesentlig endret sammenlignet med dagens situasjon. NVE vurderer også at virkningene for reindrift, kulturminner og naturmangfold ikke vil endres i vesentlig grad. Den nye ledningen skal stort sett bygges parallelt med, og på nordsiden/vestsiden, av eksisterende 66 kv-ledning på samme strekning. Eksisterende ledning skal fjernes når den nye ledningen er satt i drift. NVE vurderer de faktiske inngrepene som begrenset. Begrunnelsen for dette er hovedsakelig at det går en kraftledning der i dag. NVE anser det også som positivt at det for store deler av traseen ikke er behov for ryddebelte, og på disse strekningene er det er kun mastepunktene som vil utgjøre det faktiske inngrepet. Gjennom Hanadalen naturreservat skal ledningen gå i samme trasé som eksisterende 66 kv, for å begrense inngrepet i naturreservatet. NVE legger også til grunn at Fylkesmannen i Finnmark har gitt dispensasjon fra vernebestemmelsen for oppgradering av 66 kv til 132 kv. Varanger KraftNett har omsøkt to traséalternativer på flere steder langs strekningen. Videre følger NVEs oppsummering av virkningene omtalt i kap. 4: Kongsfjorddalen og Buetjernet NVE mener at den justerte traseen gjennom Kongsfjorddalen som Varanger KraftNett omsøkte i tilleggssøknaden, er den beste løsningen samlet sett, selv om denne traseen flyttes inn i områder som benyttes av reindrifta. NVE viser til opplysninger fra Varanger KraftNett om at reinbeitedistriktet aksepterer denne justeringen, og vi registrer videre at reinbeitedistrikt 7 ikke har hatt noen innvendinger mot denne traseen gjennom høring av tilleggssøknad. For hyttebebyggelsen anser NVE det som positivt å få lagt traseen på baksiden og bort fra utsikten av hyttene. NVE syntes det er positivt at Varanger Kraft har funnet en løsning i Kongsfjorddalen som både reindrifta og hytteeierne er fornøyde med. Videre forbi Buetjernet skal ledningen følge justert trasé på østsiden av eksisterende ledning, som er trukket lenger bort fra hytteområdet.

43 Side 41 Kongsfjordfjellet Etter innspill fra berørt reinbeitedistrikt i meldingsfasen, valgte Varanger KraftNett å omsøke alternativ 1.1 langs fv 890, i tillegg til alternativ 1.0 som følger dagens trasé, over Kongsfjordfjellet. Begrunnelsen for dette var at alternativ 1.0 ville komme i konflikt med et merke- og slakteanlegg tilhørende distrikt 7. I møte med reinbeitedistrikt 7 i forbindelse med høring av søknad, opplyste distriktet at de allikevel foretrekker alternativ 1.0. Dette ble begrunnet med at distriktet har tilpasset driften etter dagens ledning, samtidig som de vurderte alternativ 1.1 som en dårligere løsning for merke- og slakteanlegget, selv om dette primært var begrunnelsen for at de ba om en slik løsning i meldingsfase. NVE konstaterer at traséalternativ 1.1 vil være 3,8 km lenger enn alternativ 1.0 og 7,3 MNOK dyrere å bygge. NVE anser også alternativ 1.0 som en god løsning for visuelle virkninger, da denne traseen (i motsetning til alternativ 1.1) ikke vil bli synlig fra fv 890, som er en viktig ferdselsåre fra Varangerbotn til Berlevåg/Båtsfjord og som for mange veifarende representerer et «uberørt» fjellområde. Sametinget har påpekt at alternativ 1.0 vil berøre kulturminnet Vuobman, som er et fangstanlegg ved Lille Buevann. NVE konstaterer at det er flere ledninger, én 66 kv-ledning og to 22 kv-ledninger, som i dag krysser over den sørlige strukturen av fangstanlegget. NVE mener på bakgrunn av dette at kraftledningen etter alternativ 1.0 ikke vil innebære et nytt inngrep i dette området. Vi legger til grunn at Sametinget i innsigelsesmøtet gjorde en vurdering av at direkte inngrep kan unngås. Etter en samlet vurdering anser NVE alternativ 1.1 som den beste løsningen for kryssing av Kongsfjordfjellet. Riidoveadji Ved Riidoveadji (fv 890) er det etter NVEs vurdering ingen vesentlig visuell forskjell mellom de to omsøkte alternativene 1.0 og 1.2. Nær fv 890 er det noe kortvokst vegetasjon, i tillegg til at alternativ 1.2 vil følge parallelt med en anleggsvei i området. Den «uberørte» følelsen her er ikke like sterk i dette området, som for Kongsfjordfjellet. Reinbeitedistrikt 7 har uttrykt ønske om å flytte ledningen nærmere Riidoveadji (fv 890), da dette vil gjøre det lettere å drive reinen mellom beiteområdene. NVE mener det hensynet til reindrift må være avgjørende for valg av trasé i dette området, og anser alternativ 1.2 som den beste løsningen.

44 Side 42 Etter en helhetlig vurdering anser NVE det omsøkte tiltaket, med justert trasé gjennom Kongsfjorddalen og forbi Buetjernet, alternativ 1.0 over Kongsfjordfjellet, og alternativ 1.2 ved Riidoveadji, som den beste løsningen. Da den nye ledningen erstatter en eksisterende 66 kv-ledning i stort sett samme trasé, vurderer NVE at det er knyttet få nye virkninger til det omsøkte tiltaket. Vi konstaterer at Varanger KraftNett har hatt en god dialog med berørte i prosessen og på bakgrunn av innspill fra lokale og krav fra NVE, utredet alternative løsninger. NVE mener at prosessen har brakt frem bedre løsninger enn opprinnelig omsøkt. Oppsummeringen under viser virkninger for allmenne miljø- og arealbruksinteresser, og er basert på traseen som NVE mener totalt sett vil ha minst negative virkninger for miljø- og arealbruksinteresser, jf. vurderingene over. For oversiktens skyld gis oppsummeringen i en tabell, men det er viktig å presisere at vurderingene ikke er presise eller får frem nyanser når de blir så kortfattet. Vi vil også understreke at vi har tatt utgangspunkt i dagens situasjon med en eksisterende 66 kv-ledning, i vurderingen av om tiltaket vil være en fordel eller ulempe for de aktuelle virkningene. Bakgrunnen for denne oppsummeringen er i NVEs vurderinger gjort i kapitel 4. Vurderingskriterier Fordeler/nytte Ulemper/kostnad Investeringskostnader Varangerbotn-Storvarden + Leirpollen stasjon + Varangerbotn stasjon = 136 MNOK Drifts- og vedlikeholdskostnader Ny kraftproduksjon Forsyningssikkerhet Systemdrift Visuelle virkninger Kulturminner Naturmangfold Reindrift Tilnærmet uendret Linjen tilrettelegger for ny vindkraftproduksjon fra Hamnefjell og Raggovidda vindkraftverk. Eksisterende 66 kv-ledning er i dårlig tilstand. Den omsøkte ledningen vil, sammen med ny 132 kv Kobbkroken Båtsfjord, være nødvendig for å opprettholde god forsyningssikkerhet på Varangerhalvøya. Fullverdig N-1-forsyning til Vadsø vil redusere forventede avbruddskostnader noe. NVE mener forbindelsen er viktig for kraftsystemet, og at det derfor ikke er et alternativ å unnlate reinvestering av denne ledningen. At det på store deler av strekningen ikke er nødvendig med ryddebelter, gjør tiltaket mindre synlig i landskapet (gjelder den nordlige delen av traséen). Visuelle virkninger vil ikke være vesentlig endret sammenlignet med dagens situasjon. Dette gjelder med unntak av at mastene må ha kryssbardunering og at de blir noe høyere. Ledningen vil fortsatt være synlig fra fv 890 (med unntak av trasé over Kongsfjordfjellet), hyttebebyggelse ved Buetjernet og noe bebyggelse i Leirpollen. Kraftledningen kan muligens komme i direkte konflikt med kulturminner ved Lille Buevann og på strekningen Suovkajávri - Uhcit Bákšavárri. Kraftledningen kan medføre kollisjonsrisko for enkeltindivider av fugl. For øvrig ingen vesentlig endringer sammenlignet med dagens situasjon. Med unntak av mulige forstyrrelser i anleggsfasen, vil ikke tiltaket få vesentlige virkninger for reindrifta, sammenlignet med dagens situasjon.

45 Side 43 Verneområder Arealbruk Jord-skogbruk Skredfare Totalt ca. 87 km med 66 kv-ledning rives på samme strekning I likhet med dagens kraftledning, vil traseen krysse gjennom Hanadalen naturreservat som berøres direkte med mastepunkter. Ca. 30 meter båndlagt trasé, ca 87 kilometer lang Ledningen vil gå over et mindre område i Øvre Leirpollen med fulldyrket jord. Større og høyere master vil øke avstandene mellom mastepunktene. Arealet som direkte berøres blir mindre enn i dag. Ved Hanadalen naturreservat vil ledningen gå i et skredutsatt område 5.2 NVEs vedtak I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til Varanger KraftNett for å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Berlevåg, Tana og Nesseby kommuner i Finnmark fylke, ref. NVE : En ca 87 km lang kraftledning mellom Storvarden og Varangerbotn transformatorstasjoner i Berlevåg, Tana og Nesseby kommuner, med nominell spenning 132 kv. Kraftledningen skal i hovedsak følge eksisterende 66 kv kraftledning på samme strekning (alternativ 1.0), med unntak av traseen gjennom Kongsfjorddalen og videre forbi Buetjernet hvor ledningen skal følge «justert trasé», og ved Riidoveadji hvor ledningen skal følge «alternativ 1.2». Den nye ledningen skal hovedsakelig ligge på vestsiden av dagens kraftledning, med nødvendig sikkerhetsavstand mellom ledningene på ca 20 meter. Unntaket er forbi hyttefeltet ved Buetjernet hvor ledningen skal ligge på østsiden av eksisterende ledning. Kraftledningen skal bygges på portalmaster av kreosotimpregnert tre med kryssavstivere og ståltravers. Linene skal være av typen Feal nr. 240, og det skal benyttes hengeisolatorer av herdet glass i blank utførelse. Det skal bygges en toppline som innføringsvern til transformatorstasjonene. Ved innføring til Kobbkroken transformatorstasjon skal det anlegges en ca 100 meter lang 132 kv kabel med minimum termisk grensestrøm 1140 A, tilsvarende FeAl 240 Ny innendørs Kobbkroken transformatorstasjon med ytelse 10 MVA og omsetning 132/22 kv Ny Leirpollen transformatorstasjon med ytelse 10 MVA og omsetning 132/22 kv 1 stk 132 kv dobbelt bryterfelt i Varangerbotn transformatorstasjon Konsesjon til anleggene gis med følgende spesielle vilkår (utdrag): Miljø- transport og anleggsplan Kraftledningen skal bygges, drives, vedlikeholdes og nedlegges i henhold til en miljø-, transport- og anleggsplan, som utarbeides av konsesjonæren og godkjennes av NVE før anleggsstart. Planen skal utarbeides i samsvar med NVEs veileder om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan for anlegg med konsesjon etter energiloven. Varanger KraftNett skal utarbeide planen i kontakt med berørt kommune, grunneiere og andre rettighetshavere. Planen skal gjøres kjent for entreprenører. Konsesjonæren har ansvaret for at planen følges. Planen skal spesielt omtale anleggsarbeidet i Hanadalen naturreservat, for å sikre at dette kan foregå på en måte som gir minst mulig virkninger for landskapsvernområdet, jf.

46 Side 44 Riving Fylkesmannen i Finnmark sitt dispensasjonsvedtak. Ryddebeltet skal ikke være bredere enn 29 meter gjennom naturreservatet. Varanger KraftNett skal i miljø-, transport- og anleggsplanen vurdere om mastene gjennom Hanadalen må dimensjoneres med tanke på snøskred. Konsesjonæren skal avklare undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 før miljø-, transport- og anleggsplanen blir godkjent. Planen skal spesielt omtale kulturminnet Vuobman ved Lille Buevann, og hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres og kulturminnet merkes for å unngå direkte berøring i anleggsarbeidet. Anlegget skal til enhver tid holdes i tilfredsstillende driftsmessig stand i henhold til miljø-, transport- og anleggsplan og eventuelt andre vilkår/planer. Konsesjonæren skal foreta en forsvarlig opprydding og istandsetting av anleggsområdene, som skal være ferdig senest to år etter at anlegget eller deler av anlegget er satt i drift. Tilsyn med bygging, drift, vedlikehold og nedleggelse av anlegget er tillagt NVE. Utgifter forbundet med NVEs godkjenning av planen, og utgifter til tilsyn med overholdelse av planen dekkes av konsesjonæren. Ved behov for planer etter andre vilkår, kan disse inkluderes i miljø-, transport- og anleggsplanen. Følgende anlegg skal rives innen to år etter idriftsettelse av den nye 132 kv-ledningen Storvarden - Varangerbotn: Eksisterende 66 kv (ca 87 km lang) kraftledning fra Storvarden transformatorstasjon i Berlevåg kommune til Varangerbotn transformatorstasjon i Nesseby kommune. Det skal lages en plan for riving av ledningene. Planen skal forelegges NVE før arbeidene igangsettes, og den skal inngå i miljø-, transport- og anleggsplanen. 6 NVEs vurdering av innsigelse NVE avholdt innsigelsemøte med Sametinget i Kirkenes den Bakgrunnen for møtet var at Sametinget rettet innsigelse mot alternativ 1.0 over Kongsfjordfjellet, da dette alternativet vil komme i konflikt med kulturminnet Vuobman ved Lille Buevann (jf. kap 2.5). I møtet viste Sametinget til at alternativ 1.1 i meldingsfasen ble foreslått av reindrifta. I utgangspunktet antok derfor Sametinget at de hadde sammenfallende interesser med reindrifta, ved at alternativ 1.1 ble foretrukket både av hensynet til reindrift og kulturminner. Sametinget har imidlertid i senere tid vært i kontakt med reinbeitedistrikt 7, som nå anser alternativ 1.0 som den beste løsningen. Etter en samlet vurdering av samiske interesser, hvor også reindrift inngår som en viktig del, har Sametinget funnet ut at de trekker innsigelsen mot alternativ 1.0, under forutsetning at Varanger KraftNett kan forsikre at anleggsarbeidet blir gjennomført på en måte hvor kulturminnet ikke blir skadet. NVE viser til at vi meddeler konsesjon til alternativ 1.0, og at vi har satt vilkår om at Varanger KraftNett i en miljø-, transport- og anleggsplan, spesielt skal omtale kulturminnet Vuobman ved Lille Buevann, og hvordan dette kan merkes for å unngå å bli skadet i anleggsarbeidet. NVE legger til grunn at Sametinget trekker innsigelsen.

47 Side 45 7 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova Hjemmel Varanger KraftNett har i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for ( ) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.» Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter av de omsøkte anlegg. 7.2 Omfang av ekspropriasjon Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene. Varanger KraftNett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer: Kraftledningsgaten Her vil nødvendig areal for fremføring av ledning bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør normalt en ca. 30 meter bred trasé for en 132 kv luftledning. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen. Lagring, ferdsel og transport Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen. 7.3 Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningsloven 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen. Varanger KraftNett har søkt om ekspropriasjon for alle traséalternativer det er søkt om konsesjon til. Det vil være disse løsningene som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen.

48 Side Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé NVE viser til våre vurderinger i kap. 4 og oppsummering i kap. 5. NVE mener at en ny ca 87 km lang 132 kv kraftledning mellom Storvarden transformatorstasjon og Varangerbotn transformatorstasjon er nødvendig for å styrke forsyningssikkerheten i området. En ny 132 kv-ledning vil også øke kapasiteten til å ta i mot forventet økt kraftproduksjon i området. Disse fordelene mener NVE er større enn de negative virkningene av anlegget Vurdering av alternative løsninger Når det gjelder valg av løsninger for fremføring av de omsøkte anleggene det søkes ekspropriasjonstillatelse for, vises det til vurderinger i kapittel 4 og Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet og tilrettelegging for ny fornybar kraftproduksjon avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 4 og 5. Enkeltpersoner blir i varierende grad direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Vilkåret i oreigningsloven 2, annet ledd er derfor oppfylt. 7.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon NVE har etter en interesseavveining funnet at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved anleggene utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Det foreligger derfor grunnlag etter oreigningsloven 2 annet ledd, jf. 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Varanger KraftNett AS har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova 16. NVE forutsetter at Varanger KraftNett AS forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn. 7.5 Forhåndstiltredelse Varanger KraftNett AS søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.

49 Side 47 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.2 Oreigningslova Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven Etter at endringen av plan- og bygningsloven trådte i kraft , er ikke lenger kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at: konsesjon kan gis uavhengig av planstatus det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven 2-1. De nye behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for

50 Side 48 eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er unntatt fra plan- og bygningsloven som helhet også byggesaksdelen. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke Tiltakshaver søkt om slike byggverk. A.3.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

51 Side 49 Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring , sammen med Varanger KraftNett sin konsesjonssøknad om ny 132 kv Kobbkroken Båtsfjord. Fristen for å komme med merknader ble satt til De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i Finnmarken og Sagat den og , og i Norsk lysingsblad Følgende instanser fikk de to søknadene 132 kv Kobbkroken Båtsfjord og 132 kv Storvarden Varangerbotn på høring: Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Tana kommune Nesseby kommune Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Reindriftsforvaltningen Øst Finnmark fylkeskommune, Fylkeshuset Sametinget Bellona Berlevåg Reiselivsforum Varangerhalvøya Turlag Miljødirektoratet Finnmark Bonde og Småbrukarlag Finnmark Bondelag Finnmarkseiendommen (FeFo) Finnmark Kraft AS Forum for natur og friluftsliv Finnmark Fortidsminneforeningen i Finnmark v/ Jørgen Dahl Friluftslivets fellesorganisasjon Friluftsrådenes Landsforbund Mattilsynet Natur og Ungdom Finnmark v/ Karianne Opgård Andersen Naturvernforbundet i Finnmark NJFF Finnmark Norkring, v/terje Nordtorp Norges Miljøvernforbund Norges Naturvernforbund Norges Skogeierforbund Norsk Ornitologisk Forening Norsk Reindriftsamers landsforbund Reinbeitedistrikt 6 og 5 D Várnjárga/ Varangerhalvøya Reinbeitedistrikt 7 Rággonjárga Statens landbruksforvaltning Statens vegvesen region nord Statnett SF Telenor servicesenter for nettutbygging Øst-Finnmark regionråd

52 Side 50 Følgende instanser fikk søknaden til orientering: Olje- og energidepartementet Miljøverndepartementet Norsk institutt for by- og regionforskning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Varanger KraftNett AS orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser. Innkomne merknader konsesjonssøknad datert NVE mottok 17 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under. Varanger KraftNett kommenterte uttalelsene i epost av , og disse er gjengitt i kursiv under den aktuelle høringsuttalelse. Berlevåg kommune skriver i høringsuttalelse av at de støtter Kongsfjorddalens hytteforenings forslag om traséjusteringer (jf. Figur 20). Kommentar fra Varanger KraftNett: Traseendringene som er foreslått av kommunen er mulig å gjennomføre, uten for store ulemper for linjens funksjon, eller urimelige ekstra kostnader. Tana kommune ( ) har ingen merknader til selve tiltaket, og anser konsekvensene som tilstrekkelig utredet. Det ønsker imidlertid å påpeke at det i høringsdokumentene forekommer feil i samiske stedsnavn, og viser til at alle offentlige organer og selskap som er eid av det offentlige skal bruke vedtatte eller godkjente navn av Sentralt stedsnavnregister (SSR). Siden det kun er enkelte som bruker de samiske navnene, ber kommunen om at de samiske navnene settes sammen med de norske. Eksempler på dette er Nástejávri/Stjernevann og Hakŋalančearru/Hanglefjellet. Tana kommune gjør også oppmerksom på at «Rakkovidda» ikke er et godkjent stedsnavn. Finnmark fylkeskommune ( ) ønsker at lokalt- og regionalt næringsliv deltar i prosjektet, og ber Varanger KraftNett om å få til dette gjennom tilrettelegging og samarbeid med aktuelle aktører. Fylkeskommunen mener det er viktig at utbygger har en kontraktsstrategi som legger til rette for lokalt/regionalt næringslivs mulighet for deltakelse, blant annet gjennom oppdeling av kontrakter til størrelser som er håndterlig for næringslivet i Finnmark. Videre vurderer fylkeskommunen som konsekvensutredning for Storvarden Varangerbotn som godt utført, men at den gir for lav vurdering av konsekvensgrad av tiltaket. Alle omsøkte traseer går gjennom områder hvor det er registrert kulturminner, og det vurderes som svært sannsynlig at det kan finnes automatisk freda kulturminner der den nye ledningen er planlagt. Etablering av ledning parallelt med eksisterende, i tillegg til transport inn til ledningen er derfor vurdert til å utgjøre middels til store negative konsekvenser for kulturminner. Som grunnlag for videre feltundersøkelser vil det bli gjort analyse av LiDAR-data for Leirpollen transformatorstasjon, i tillegg til traséalternativ 1.1 mellom Gednje Julelva/Leirpollen. Finnmark fylkeskommune avslutter med å informere om at det må gjennomføres befaring før endelig uttalelse kan gis. Kommentar fra Varanger KraftNett: Vi har akseptert kostnader og bestilt nødvendige kulturminnebefaringer i forbindelse med prosjektet. Vi regner med at de blir gjennomført kommende barmarksesong. Hensyn til lokalt næringsliv vil bli

53 Side 51 ivaretatt så langt det er mulig. Det kan også være at vi bygger linjen i egen regi. I begge tilfeller er det mest sannsynlig snakk om lokale underentreprenører. Fylkesmannen i Finnmark omtaler temaene reindrift, risiko og sårbarhet, i tillegg til Hanadalen naturreservat i høringsuttalelse av Reindrift Fylkesmannen savner en støymåling i fuktig vær og nedbør, for å vurdere om støy vil ha noen konsekvenser for reindrifta. Det må påberegnes en del kjøreskader og sår i terrenget som følge av transport av stolper og liner mv. Det bes om at det utarbeides en transportplan som beskriver transporten mer detaljert. Fylkesmannen ber også om at eventuelle kjøreskader/sår i terrenget revegiteres slik at tiltaket ikke er til vesentlig skade eller ulempe for områdene som brukes av reindrifta. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at tiltaket vil berøre flytte- og drivingsleier til reinbeitedistriktet i området, og at flyttleiene har et spesielt vern etter 22 i reindriftsloven. Førøvrig er Fylkesmannen positive til at tiltakshaver har god dialog med berørte reinbeitedistrikter. Risiko og sårbarhet havnivåstigning og skred I følge rapporten «klima 2100» kan Berlevåg kommune forvente en økning av stormflonivået i 2050 til 227 cm og i år 2100 til 284 cm regnet fra NN 1954-nivået. Det kan se ut som at enkelte deler av strekningen mellom Storvarden og Varangerbotn er registrert som potensielle utløpsområder og utløsningsområder for skred og steinsprang i aktsomhetskartene (jf. Det påpekes at vurderinger av sikkerhet og beredskap ikke er knyttet til fremtidige klimaendringer i konsevensutredningen. Fylkesmannen anbefaler at fremtidige klimaendringer vurderes, og hvilke påvirkninger endringene kan ha for kraftledningene. Hanadalen naturreservat Formålet med Hanadalen naturreservat er å bevare et tilnærmet urørt løvskogsområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Bestemmelsene i verneforskriften for Hanadalen naturreservat åpner blant annet for oppgradering/fornying av kraftlinjer for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til fredningsmålet. Tiltaket må imidlertid vurderes etter verneforskriften. En eventuell tillatelse kan gis med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet etter verneforskriftene. I brev av gir Fylkesmannen, i medhold av verneforskriften for Hanadalen naturreservat 5 punkt 9, tillatelse for oppgradering av eksisterende ledning gjennom Hanadalen naturreservat. Tillatelsen gjelder også for hogst av ryddebelte på inntil 29 meter. I denne saken vurderer Fylkesmannen at det er det 10 meter utvidete ryddebeltet gjennom naturreservatet (1,4 km) som er hovedspørsmålet og som må avklares mot verneformålet. Fylkesmannen viser til at det er 14 daa av 2764 daa som må hugges som følge av tiltaket, dvs. mindre enn 1 % av skogsdekt areal. Hogsten berører verneverdiene, men hogsten vil trolig ikke påvirke bestandssituasjonen for arter, naturtypers utbredelse og områdets økologiske tilstand i særlig grad, jf. naturmangfoldloven 8. En hogstgate kan utgjøre en barriere for enkelte arter, men i dette tilfellet

54 Side 52 eksisterer det allerede en hogstgate, og utvidelsen av denne vurderes til ikke å medføre store endringer sammenlignet med dagens situasjon. Det vises til at eksisterende ledning gikk gjennom området på vernetidspunktet, og at vernemyndighetene således var klar over at det på sikt ville oppstå behov for vedlikehold, fornying og eventuelt oppgradering. Ettersom verneforskriften åpner for oppgraderinger/fornying av kraftledninger, må dette tolkes slik at det åpner for å tillate et bredere ryddebelte dersom dette er nødvendig. Fylkesmannen ser det også som positivt at det i søknaden foreslås å ha skånsom framferd med anleggsmaskiner som et avbøtende tiltak, og at anleggsarbeid ikke skal foregå i mai, juni og juli. Som vilkår til vedtaket har Fylkesmannen satt at det skal utarbeides en miljø-, transport og anleggsplan før arbeidet starter, for å sikre at unødvendige terrengskader og andre miljøulemper ikke oppstår. En slik plan vil ligge til grunn for Fylkesmannens behandling av søknad om tillatelse til motorferdsel i forbindelse med anleggsarbeidene. Kommentar fra Varanger KraftNett: Miljø, og transportplan (MTA) vil bli utarbeidet i samarbeid med aktuelle aktører, og oversendt NVE for godkjenning. Vi kan ikke se at den beskrevne risikoen for havnivåstigning vil berøre denne traseen. Eventuelt endrede lastparameter som følge av klimaendring, vil bli hensyntatt i prosjekteringsfasen. Her er meteorologianalyser sentrale inngangsparameter. Vi mener å ha levert dispensasjonssøknad i forbindelse med Hanadalen naturreservat, og fått innvilget den. Kopier skal være oversendt NVE. Vi skal naturligvis avklare om dette er tilstrekkelig. Sametinget reiser innsigelse mot alternativ 1.0 over Kongsfjordfjellet i uttalelse av I likhet med Finnmark fylkeskommune, mener Sametinget at konsekvensutredningen er godt utført, men at den gir for lav konsekvensgrad av tiltakets virkninger for kulturminner. Dette gjelder spesielt kulturminnet ID som ligger mellom Lille og Store Buevann. Kulturminnet er et Vuobman, dvs fangstgjerde for villrein. Dette er en svært sjelden kulturminnetype av høy nasjonal verdi. Det er kun 7 kjente lokaliteter som dette i Norge, og alle er lokalisert på Varangerhalvøya. Det bemerkes også at kulturminnet ikke har korrekt utstrekning i kulturminnedatabasen Askeladden, da kulturminnet kun er avmerket med et punkt i det som blir fangstgjerdets vestende. Traséalternativ 1.0 vil med sikkerhet komme i konflikt med fangstgjerdet, og vil dermed være i strid med kulturminneloven 3 og 6. Sametinget vil heller ikke anbefale dispensasjon etter kulturminnelovens bestemmelser da dette er et unikt kulturminne av høy nasjonal verdi. Ytterligere to av de kjente Vuobman fangstgjerdeanleggene er lokalisert i nærområdet mellom Geatnjajávri og Oarddojávri, og det siste øst for Oarddojávri. Området bærer preg av mange sårbare tekniske inngrep med flere veier, kraftledninger og hytteområder, og ID er i dag direkte berørt av kraftledninger og grusvei, Sametinget godtar derfor ikke ytterligere tekniske inngrep som vil skade eller forringe kulturminnets verdi. Sametinget mener traséalternativ 1.1 er en bedre løsning, da man ved dette alternativet samler inngrepene (kraftledning og vei). Men også dette alternativet kan komme i konflikt med fangstgjerdet. Sametinget trekker innsigelsen om alternativ 1.1 meddeles konsesjon, forutsatt at det ved feltundersøkelse fremkommer at traseen er i god avstand fra kulturminnet. Sametinget vurderer at det er stort potensial for funn av kulturminner langs traseen, og mener det med fordel burde gjennomføres 9-undersøkelser etter kulturminneloven i en tidlig fase (gjerne før konsesjon meddeles). Spesielt må Vuobman fangstgjerdet ID og forholdet til kraftledningstrasé 1.1 avklares før konsesjonsvedtak.

55 Side 53 Kommentar fra Varanger KraftNett: Vi har akseptert kostnader og bestilt nødvendige kulturminnebefaringer i forbindelse med prosjektet. Vi regner med at de blir gjennomført kommende barmarksesong. Hvorvidt Sametingets innsigelse blir tatt til følge, er noe vi stiller oss avventende til. Vi har søkt på et alternativ til den aktuelle traseen. Miljødirektoratet ( ) viser til at ledningen passerer gjennom Hanadalen naturreservat. Formålet med Hanadalen naturreservat er å bevare et tilnærmet urørt løvskogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Verneforskriften har standardbestemmelser knyttet til eksisterende kraftledning gjennom området, som blant annet åpner for: «Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til fredningsformålet. Bruk av motorisert transport krever særskilt tillatelse, jf. 5 nr. 3.» Tiltakene i verneområdene må vurderes av forvaltningsmyndigheten, ut fra vernebestemmelsene og eventuelle behov for dispensasjon fra verneforskriften. Det påpekes videre at om tiltaket trenger tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver søke om tillatelse parallelt (naturmangfoldlovens 48). Vedtak skal først fattes etter verneforskriften, dersom ikke annet følger av verneforskriften eller forvaltningsmyndighetens samtykke ( 48 tredje ledd). Statens Vegvesen ( ) påpeker at ledningen Varangerbotn Storvarden vil krysse E6 vest for Varangerbotn, i tillegg ved Leirpollen. Avhengig av valgte traséalternativer vil den i større eller mindre grad følge fv. 890 over store deler av Kongsfjordfjellet. Tiltaket vil ikke ha noen betydning for fv. 890 eller E6, men Statens Vegvesen forutsetter at partene har nødvendig kontakt i anleggsperioden slik at faresituasjoner ikke oppstår. Telenor ( ) opplyser om at 132 kv ledningen vil medføre enkelte kryssinger med Telenors aksess- og transportnett, disse er vist i vedlagte kart til høringsuttalelsen. Kryssingene vil være uproblematiske, dersom kryssingene og evt. omlegginger utføres i henhold til FEF 2006, og REN-blad 9000 serien. Telenors kabelnett inn til transformatorstasjonene kan muligens komme i konflikt med arbeid transformatorstasjonene. Det kan derfor være behov for omlegginger/vern av dette nettet, for å unngå skader ved anleggsarbeid, samt for å unngå konduktiv kopling fra fremtidige 132 kv transformatoralegg. Nødvendige seperasjonsavstander og vernetiltak vil Telenor komme tilbake til når detaljer for stasjonsanleggene foreligger. Krav for minimum seperasjonsavstand er gitt i ITU-T K8- rek. Kryssingssøknader sendes Telenors Senter for Nettutbygging, Bergen. Forutsatt at Varanger KraftNett bekoster nødvendige omlegginger og vernetiltak i Telenors nett, har ikke Telenor noen ytterligere merknader til søknaden. Finnmarkseiendommen ( ) har ingen innvendinger til oppgraderingen av eksisterende ledninger. De mener de omsøkte prosjektene er viktig for utviklingen av området og for å få fraktet ut fremtidig produksjon av vindkraft i Berlevåg og Båtsfjord. Det vises til at tre hytter og to uthus vil bli utsatt for elektromagnetisk felt med en høyere verdi enn det som Statens strålevern har satt som utredningsgrense. Finnmarkseiendommen (FeFo) antar dette dreier

56 Side 54 seg om bygninger på festetomter der FeFO er hjemmelshaver til grunn, og de ber om kraftledningen enten legges om eller at det finnes en annen løsning. Reinbeitedistrikt 7 ( ) mener den beste løsningen er alternativ 1.0 over Kongsfjordfjellet og videre alternativ 1.2 langs Riidoveadji. Alternativ 1.1 vurderes som uaktuell. Videre foreslår de en traséjustering i Kongsfjorddalen (jf. Figur 12). Figur 12 forslag til traséjustering fra reinbeitedistrikt 7 Varjjat Siida i Reinbeitedistrikt 6/5D ( ) opplyser at den omsøkte 132 kv-ledningen berører viktige beite- og trekkområder. Det er også oppsamlings-, slakte- og skillegjerde i det aktuelle området, som er viktig for deres drift. Varjjat Siida viser til at Statnett også planlegger ny kraftledning i området. Det bes om at Statnett sin ledning og Varanger KraftNett sin 132 kv sees i sammenheng, ettersom det er mange ledninger i området som legger hindringer for reindriften. Varjjat Siida ber om et møte med NVE hvor også Statnett sin 420 kv-ledning Skaidi Varangerbotn er et tema. I et møte vil distriktet legge frem mulige traséløsninger som kan være aktuelle for å fortsatt kunne drive reindrift. Berlevåg og Båtsfjord Reiselivsforum (BRF) foreslår alternative traseer i uttalelse av Disse er tegnet inn på kart (se under). Målet med traséalternativene er å bevare naturopplevelsen, gjøre ledningen minst mulig synlig, samtidig som den ikke skal være for stor belastning for naturmangfoldet. Det påpekes at området er dekket med snø 7-8 måneder i året, noe utredningen ikke har tatt særlig hensyn til i vurderingen. Lokalbefolkningen bruker Kongsfjordfjellet/-dalen store deler av tiden mellom begynnelsen av mars og slutten av september. Det finnes andre ledninger i området, blant annet en 22 kv som er under oppgradering. BRF ber om at eksisterende ledninger vektlegges ved planlegging av ny trasé, ved at disse samlokaliseres. BRF går

57 Side 55 også sterkt i mot traséalternativ 1.1 sin går langs rv 890 mellom Gednjeområdet og Riidoveadjien, på grunn av opplevelsen en får ved å kjøre over Kongsfjordfjellet (visuelle hensyn). Kobbkroken transformatorstasjon Den nye transformatorstasjonen er planlagt nærmere naboeiendommen enn dagens transformatorstasjon. Naboeiendommen benyttes store deler av året som rekreasjonssted. Reiselivsforumet foreslår å legge den nye transformatorstasjonen i området bak dagens kraftledningsmaster, se stiplet firkant i Figur 13 Figur 13 foreslått plassering av Kobbkroken transformatorstasjon Trasé Storvarden Kobbkroken BRF foreslår en traséjustering ved Vester-Risfjordfjellet for å redusere visuelle virkninger fra Risfjorden (jf. Figur 14). I høringsuttalelsen har BRF lagt ved flere bilder fra området som viser hvordan dagens ledning vises i terrenget ved Hergevannet, Østre Risfjorden og Vestre Risfjorden.

58 Figur 14 foreslått justering ved Vester - Risfjordfjellet Side 56

59 Side 57 Strekning Kobbkroken Kongsfjorddalen Varanger KraftNett driver p.t. oppgradering av 22 kv-ledning i området. Stolpene er ferdig fram til punkt 3, jf. Figur 15. Videre nord mot Kobbkroken transformatorstasjon bes det om at 22 kvledningen legges mot nord/vest slik at den parallellføres med ny 132 kv-ledning (pkt 1). Det vises til at den nye 22 kv anlegges mellom hytter og veien, i høringsuttalelsen er det flere bilder fra området. Ved Botndalselva er det mange forskjellige stolper, som står hulter i bulter. BRF spør hvorfor disse ikke er lokalisert i samme trasé. Ved pkt. 5 er det også et «hakk» i 22 kv-traseen. I dette området foreslår BRF å flytte traseen oppunder fjellsiden (pkt. 5), for å unngå hytteområdene. Figur 15 forslag til traséjustering Kobbkroken Kongsfjorddalen

60 Side 58 Strekning Kongsfjorddalen Buetjernet Ved Botnelvdalen foreslår BRF å flytte traseen bort fra hyttefeltet, nærmere fjellet og Botnvannet (jf. Figur 16 pkt. 3). Sør for Firkantvatnet foreslår BRF at den nye ledningen samlokaliseres med 22 kvledningen som er under oppgradering (jf. Figur 16 pkt. 4). Fra Kraftstasjonen foreslår BRF at ledningen legge i nærheten av rørgata opp mot Store Buevann. Figur 16 Forslag til traséjustering Kongsfjorddalen Buetjernet

61 Side 59 Strekning Buetjern - Gednjedalen På denne strekningen foreslår BRF at 132 kv-traseen flyttes nærmere Store Buevannet, og at 22 kv flyttes sammen med denne. BRF mener at flytting av disse linene vil gjøre at området virker mer urørt. Figur 17 viser foreslåtte justeringer på strekningen Buevann Gednjedalen

62 Side 60 Strekning Gednjedalen Riidoveadji BRF påpeker at de fleste opplever fjellfølelsen som veifarende over Rv 890. Hvis den nye ledningen bygges etter alternativ 1.1, vil den mektige naturopplevelsen med å ferdes over fjellet forstyrres av kraftledningen langs veien. En 132 kv har større dimensjoner enn dagens 66 kv og vil synes fra et større områder, spesielt fra øst. BRF erfarer at ferdsel foregår mest øst for Rv 890, dvs. mot Tørrvannane/Guorroláttu og mot Jakobselvkroken. Figur 18 viser BRF sitt forslag til å justere traseen mellom Gednje og Riidoveadji

63 Side 61 Trasé langs Riidoveadji Det vises til at det er foreslått å flytte traseen nærmere Riidoveadji, i tillegg til at den vil krysse Rv 890 på to steder. BRF foreslår at en unngår kryssingen ved å legge traseen på østsiden av Rv 890 hele veien (jf. Figur 19). Figur 19 viser forslag til en mindre justering ved Riidoveadji Kommentar fra Varanger KraftNett: Her foreslår man en del traseendringer, med det felles at man ikke ønsker å se linjen fra vegen. Man ønsker heller å legge den i inngrepsfrie områder. Fordi flere av forslagene avviker vesentlig fra eksisterende traseer, kan vi ikke ta stilling til dem, uten å ha befart dem. Det vi kan si umiddelbart er at det er vanskelig å flytte Kobbkroken Trafostasjon ihht forslaget. Naboeiendommen er en brøytestasjon, ikke fritidseiendom, og eieren har ikke hatt innvendinger mot våre planer. Et annet forslag vi ikke kan imøtekomme, er trasejusteringen ved Riidoveadji på kart nr. 6. Denne løsningen har vært vurdert, men snøforholdene i skaret gjør det svært vanskelig å bygge linjen der. Vi har allerede problemer der hvor eksisterende linje krysser dette skaret. Kongsfjorddalen Hytteforening v/willy Andreassen ( ) foreslår to justeringer av den omsøkte traseen gjennom Kongsfjorddalen hytteområde (jf. Figur 20). Den første justeringen (mellom pkt. 2 og 3 i figur) innebærer at ledningen kommer på baksiden av hyttene, oppunder fjellet. Hytteforeningen påpeker at ledningen slik den er omsøkt fra Varanger KraftNett, vil gå midt i hytteområdet langs en snøscootertrasé, og de mener den foreslåtte justeringen vil være en bedre visuell

64 Side 62 løsning. I følge hytteeierforeningen var Frode Utsi, leder for reinbeitedistrikt 7, med på befaring i området. Han skal ikke ha hatt noen innvendinger mot traséforslaget. De foreslår også en mindre justering ved Buetjernet, som innebærer at den nye ledningen legges på østsiden av eksisterende ledning. Kommentar fra Varanger KraftNett: Figur 20 viser traséjustering fremmet av Kongsfjord hytteforening Traseendringene som er foreslått av foreningen er mulig å gjennomføre, uten for store ulemper for linjens funksjon, eller urimelige ekstra kostnader. May-Randi Myhre Nilsen og Bjørn Nelson Nilsen ( ) er eier hytte med gnr/bnr/fnr 5/1/126, og ber om et bedre kart som viser hvordan den planlagte ledningen vil ligge i forhold til deres hytte. Det ønsker å vite helt konkret hvor mange meter det vil være mellom hytta og den planlagte ledningen. Skal traseen gå oppunder fjellet, vil det ikke være mange meterne til deres hytte, i tillegg til at den vil komme enda nærmere nabohytta (5/1/75). De frykter også at økt elektromagnetiske felt.

65 Side 63 Nilsen ber om at ledningen legges oppe på barfjellet, for å unngå å ødelegge rekreasjonsområder i nærheten. Legges den i myra midt i hyttefeltet ødelegges den lille skogen som er i området, det samme gjelder bak hyttene. Nilsen opplyser også at de ikke er tilskrevet med informasjon om prosjektet, i motsetning til mange andre grunneiere med hytter lenger unna ledningen. Kommentar fra Varanger KraftNett: Vi ser at begge hyttene det her er snakk om, kommer langt utenfor eksisterende linjetrase. Dette kan endre seg ved en eventuell justering av traseen ihht kommunens forslag. Kan avklare avstander når vi har bestemt trasealternativene mer nøyaktig. Det er mulig å ta hensyn til dette. Kirsti Richardsen Hansen ( ) er eier av gnr/bnr/fnr 5/1/69 i Kongsfjorddalen. Hansen ber om at den nye ledningen legges på baksiden av hyttene i Kongsfjorddalen, oppe på fjellet (jf. Figur 21). Traséjusteringen er 3 km lang og på slett fjell. Det vises for øvrig til at Varanger KraftNett i 2013 anla en 22 kv-ledning rett gjennom hyttefeltet, som er Berlevågs viktigste rekreasjonsområde. Hytteeierne ber om å bli spart for enda et nytt inngrep gjennom dalen Figur 21 viser traséjustering foreslått av Kirsti Richardsen Hansen Kommentar fra Varanger KraftNett: Mulig å gjennomføre foreslåtte traseendringer, men vil medføre kostnadsøkning. Terje Hansen ( ) er hytteeier ved Buetjernet på Kongsfjordfjellet (gnr/bnr/fnr 5/1/116) og håper at ledningen legges på østsiden av eksisterende ledning i området ved Buetjernet. Kommentar fra Varanger KraftNett: Det er mulig å ta hensyn til dette.