Rapportnummer Fortrolig. Rapport. POUB: Passivhus Oppgradering Universell utforming Beboermedvirkning. Undertittel. Lars Gullbrekken Solvår Wågø

Transkript

1 Fortrolig Rapport POUB: Passivhus Oppgradering Universell utforming Beboermedvirkning Undertittel Lars Gullbrekken Solvår Wågø

2

3 Historikk DATO SBESKRIVELSE Skriv versjonsnr Velg dato [Tekst] 2 av 11

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Målsetting Universell utforming Oppgradering til passivhus standard Oppsummering Referanser BILAG/VEDLEGG [Skriv inn ønsket bilag/vedlegg] 3 av 11

5 1 Innledning I prosjektet POUB: Passivhus- Oppgradering- Universell utforming- Beboermedvirkning- en verktøykasse for kommuner og videregående skoler" har Oppdal kommune, Oppdal videregående skole, SINTEF og lokal byggenæring samarbeidet om oppgradering av en kommunal bolig fra 1970-tallet til passivhus standard, og om en kursserie for elever fra byggfag. Oppdal videregående skole har hatt prosjektledelse for byggeprosjektet, og Troll Arkitekter AS har vært ansvarlig arkitekt. SINTEF Byggforsk har vært engasjert gjennom et to-årig prosjekt finansiert av Husbanken. Figur 1. Bilde av den eksisterende boligen til venstre. Bilde av oppgradert bolig fra vår 2017 på bildet til høyre. SINTEF Byggforsk har gode erfaringer med å kurse lærere og elever i bygging av passivhus. Prosjekter på Blakstad og i Åfjord har vist at samarbeid mellom videregående skoler og kommuner er en god løsning både for å bygge rimelige boliger, for å utvikle kompetanse og kunnskap og for å skape en virkelighetsnær læringsarena for elever i videregående skole. Kunnskapen om passivhusbygging er økende, men det er fortsatt dårlig rekruttering til byggfag i videregående skoler. Markedet for å bygge små tilpassede eneboliger er begrenset, men det er behov for kommunale boliger som er mer tilpasset behovene til dagens beboere. Flertallet av boligene som samfunnet vil trenge framover er allerede bygget, men mange av boligene har behov for oppgradering. Dette samsvarer med et økende behov for oppgradering av kommunale boliger. Hovedtemaet for kursserien i POUB er dermed oppgradering til passivhusnivå, universell utforming, brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid. Prosjektet er også presentert i en film laget av en elev fra medie og kommunikasjonslinjen på Byåsen videregående skole i Trondheim. Filmen er lagt ut på både Husbanken og SINTEF sine nettsider. 2 Målsetting Målsettingen med prosjektet har vært å støtte Oppdal videregående skole ved å gjennomføre 3 kursdager innenfor tematikken passivhus rehabilitering, byggeteknikk og universell utforming. Det ble gjennomført en kursdag per semester høsten 2015, vår 2016 og høst I tillegg har det blitt brukt omtrent 20 timer til spesialrådgivning. Innenfor denne tiden har det blant annet blitt gjennomført energiberegninger. På forespørsel har vi også gitt praktiske råd hva angår fysisk utforming av boligen blant annet planløsning og valg av materialer. 4 av 11

6 3 Universell utforming Norske boliger må møte de demografiske utfordringene knyttet til et raskt økende antall eldre innbyggere, de må redusere energibruken, og være tilpasset kravene til beboere med ulike funksjonsnedsettelser. Et overordnet mål er at alle, uavhengig av funksjonsnivå, skal kunne leve i sine egne hjem så lenge som mulig, og det er planlagt at Norge skal være universelt utformet innen 2025 (BLD, 2009). For å få til dette må man bruke metoder knyttet til universell utforming som tar hensyn til beboernes egne behov og preferanser. UNIVERSELL UTFORMING HVA ER DET? Inkluderende design kalles også design for alle, universell design eller universell utforming. Inkluderende design er en strategi for å utvikle løsninger som tilrettelegger for at ALLE kan møte samfunnet på likest mulig premisser, uavhengig av funksjonsnivå. Ren & Skjær design Overhalla bolig_solvår Wågø Figur 2. Fra presentasjonen Universell utforming Hva er det? Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en måte som gjør at deres bruk kan skje i så stor utstrekning som mulig, uten spesielle tilpasninger. Bruken av begrepet universell utforming er gitt forskjellig innhold i ulike tekniske og faglige tradisjoner, men en sentral del er en mer brukersentrert tilnærming til designprosessen. Livsløpsstandard, betyr at boligen er tilpasset rullestolbruker når han eller hun kan bruke alle boligens vitale funksjoner; bad, toalett, minst ett soverom, kjøkken og stue. I tillegg skal beboeren ha tilgjengelig atkomst, uteplass og lagringsplass. Besøksstandard betyr at boligen er tilgjengelig for gjester med en funksjonsnedsettelse. Da må atkomst, wc, og stue være tilgjengelig for rullestolbruker. Disse aspektene er også viktig for den generelle brukbarheten av en bolig, og er nyttige for innbyggere som ikke har en funksjonsnedsettelse. En universelt utformet bygning bør ikke stigmatisere brukeren gjennom spesialtilpasninger, den bør bidra til å gjøre boligen til et hjem som er funksjonelt for alle. Den norske standarden angir et basisnivå for en bolig som sikrer tilgjengelighet og en høy grad av mobilitet. Lysstyrke, kontrast, akustikk og innemiljø er også inkludert, i tillegg til grunnleggende informasjon som tar sikte på å bedre forståelsen av temaene i forbindelse med funksjonsnedsettelser knyttet til mobilitet, syn, hørsel, orientering, miljø/ overfølsomhet (NS , 2009). Den opprinnelige planløsningen til prosjektet innebar at boligen ikke var universelt utformet. Inngangspartiet hadde trapp, var trangt og det var for lite plass på det eksisterende badet, se Figur 3. 5 av 11

7 Figur 3. Bilder av eksisterende inngangsparti. Den opprinnelige løsningen var ikke universelt utformet. Opprinnelig løsning hadde trapp, var trangt og hadde for smale dører. For å tilfredsstille kravet i Byggeteknisk forskrift (TEK10) til bod ble det valgt en løsning med et tilbygg. Området mellom tilbygget og huset er overbygd, se Figur 5. Brukskvalitet Universell utforming innebærer ikke bare at en bolig skal være brukbar. Den skal også ha brukskvaliteter. God boligkvalitet inkluderer dagslys, utsikt, og godt inneklima. Romlighet, godt dagslys, utsyn i flere himmelretninger og god takhøyde bidrar til at stuen oppleves større. Takhøyden bidrar også til bedre luftkvalitet. For å bedre romfølelsen i den forholdsvis lille oppholdssonen i bygget ble det derfor valgt å løfte himlingen, se Figur 4, 5 og 6. Dette medførte en omfattende ombygging av bærekonstruksjonen til taket. Opprinnelig var takkonstruksjonen selvbærende på langveggene. Ombyggingen medførte at det ble nødvendig med en bærevegg i midten av bygget noe som også påvirket fundamenteringen av boligen. Dette ga dermed elevene en ekstra utfordring som de vil få god nytte av senere. 6 av 11

8 Figur 4. Bildet øverst til venstre viser stue og kjøkken før oppgradering. Bildet øverst til høyre viser stue og kjøkken etter oppgradering. Bildet nederst til venstre viser ny bærevegg etter ombygging. Bildet nederst til høyre viser stue.underveis i oppgraderingen. Bilder tatt av SINTEF Byggforsk og Oppdal Videregående skole 7 av 11

9 Figur 5. Den nye planløsningen i boligen. Tegning fra Troll Arkitekter. Figur 6. Snitt som viser mønet himling i oppholdssone. Tegning fra Troll arkitekter 8 av 11

10 4 Oppgradering til passivhus standard Et passivhus tilbyr en løsning for å senke energibruken i bygg ved å senke oppvarmingsbehovet. De fleste eksisterende norske passivhus er nye hus, som er bygget i løpet av de siste fem årene. En stor del av bygningene som samfunnet vil ha behov for om 100 år er allerede bygd. Hvis byggene skal oppfylle kravene i etablerte energistandarder, vil de trenge oppgradering. Husbanken og Direktoratet for byggekvalitet (DiBK) har begge signalisert at de ønsker en økt satsing på oppgradering eller rehabilitering av eksisterende boliger med høyt energiforbruk til lavenergi eller passivhus nivå. Et passivhus er et hus som trenger mindre energi til oppvarming enn et vanlig hus. Energibehovet til oppvarming i et passivhus er omtrent 25% av oppvarmingsbehovet i et hus bygget i henhold til gjeldende teknisk forskrift (TEK10). Kravene til passivhus i Norge fremgår av Norsk Standard (Standard Norge, 2013). For å oppnå lavt energiforbruk er bygningsskallet mer isolerende enn et vanlig hus. For å senke energibehovet må også ventilasjonssystemet ha en effektiv varmegjenvinning. Den norske passivhusstandarden NS 3700 inneholder også krav om lufttetthet av bygningen og krever testing av lufttetthet i det ferdige bygget. Boligen på Oppdal som var gjenstand for rehabilitering er en typisk bolig fra 1970-tallet med følgende konstruksjoner opplistet i Tabell 1. Tabell 1: Opprinnelig konstruksjonsoppbygging Konstruksjonsoppbygging U verdi (W/m²K) Gulv Krypekjeller, stubbloft 150 mm isolasjon 0,26 Vegg Isolert bindingsverk, 100 mm isolasjon 0,39 Tak Lufta kaldt loft, 150 mm isolasjon 0,27 Vindu 2 lags isolerrute 3,0 Begrenset størrelse på boligen samt geografisk plassering av boligen viste seg å være utfordrende for å tilfredsstille kravene til beregnet oppvarmingsbehov i henhold til NS Den eksisterende løsningen med luftet kryperom under gulvet viste seg også utfordrende. Løsningen ble ny ringmur utenpå den gamle ringmuren som også fungerte som bæring for den nye veggen som ble montert utenpå den eksisterende veggen, se Figur 7. Videre ble eksisterende bjelkelag kuttet vekk og en løsning med plate på mark ble valgt. For å tilfredsstille kravene til oppvarmingsbehov i NS 3700 ble følgende spesifikasjon av bygningskroppen nødvendig, se Tabell 2. Tabell 3 viser beregnet energibruk før og etter oppgradering. 9 av 11

11 Figur 7 Bilder av boligen underveis i oppgraderingsprosessen. Bildet til venstre viser etterisolering av ringmuren. Tabell 2: Beskrivelse av oppgradert konstruksjon Konstruksjonsoppbygging U verdi (W/m²K) Gulv Gulv på grunn 450 mm EPS 0,08 Vegg 300 mm Iso3 montert utenpå eksisterende 0,10 vegg, Totalt 400 mm isolasjonstykkelse Tak Sperretak med 300 mm Iso mm 0,08 tresperrer. Totalt 450 mm isolasjon Vindu 3 lags passivhusvindu 0,80 Lekkasjetall 0,6 h 1 Tabell 3: Beregnet energibruk før og etter oppgradering Netto oppvarmingsbehov Totalt netto energibehov Før oppgradering Etter oppgradering 201 kwh/m²år kwh 40 kwh/m²år 7475 kwh 5 Oppsummering Det ble gjennomført 3 kursdager innenfor tematikken passivhus rehabilitering, byggeteknikk og universell utforming for Oppdal videregående skole. Det ble gjennomført en kursdag per semester høsten 2015, vår 2016 og høst 2016, der to av kursdagene ble gjennomført på Oppdal Videregående skole og i boligen som da var under oppgradering, og en kursdag hos SINTEF Byggforsk i Trondheim med forelesninger, introduksjon til Byggforskserien, øvinger og besøk i våre laboratorier. I tillegg har det blitt brukt omtrent 20 timer til spesialrådgivning. Innenfor denne tiden har det blant annet blitt gjennomført energiberegninger. På forespørsel har vi også gitt praktiske råd hva angår fysisk utforming av boligen blant annet planløsning og valg av materialer. 10 av 11

12 Prosjektet ble omfattende med fullstendig oppgradering til passivhus nivå av alle ytterkonstruksjoner av bygget samt en forbedret planløsning som innebar universell utforming. Med bakgrunn i erfaringer fra prosjektet "Overhalla bolig: Rimelig oppgradering av kommunal bolig i samarbeid med videregående skole" var det et fokus på å beholde mest mulig av den eksisterende konstruksjonen både for å redusere kostnader og avfallsmengde. Eksisterende taktekking (takshingel) ble beholdt. I tillegg ble eksisterende veggisolasjon og vindsperre beholdt etter inspeksjon og vurdering av tilstand. Prosjektet var et prøveprosjekt. Nye løsninger har vært testet og det har vært en læringsarena for videregående skole. Oppgraderingen har dermed hatt stor nytteverdi. Det må allikevel vurderes fra prosjekt til prosjekt om miljøgevinstene står i forhold til for eksempel utslippskrav fra en omfattende oppgradering når boligene er små i størrelse. En byggeprosess som involverer elever er også mer tidkrevende da elevene også har andre fag, og dermed er det ikke full aktivitet på byggeplassen hele tiden. Allikevel er praktisk læring veldig viktig for disse elevene og kan være en viktig metode for å unngå frafall fra videregående skole. Involvering i en reell oppgradering kan medvirke til at elevene opplever skolehverdagen mer meningsfull. Vi kjenner ikke til frafall fra disse klassene, men vet at alle som har søkt lærlingeplass fra tidligere kurs har fått det, og at et par av elevene også har søkt seg videre til NTNU, bygg og arkitekt. 6 Referanser Barne- og likestillingsdepartementet (2009) Norge universelt utformet Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Standard Norge (2009) (NS Universal design of buildings - Part 2: Housing Standard Norge (2013) NS 3700:2013 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Boligbygninger. Standard Norge TEK 10 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). Kommunal og moderniseringsdepartementet. 11 av 11

13 Teknologi for et bedre samfunn